Tolking og bruk av data. begrensninger

Transkript

1 Tolking og bruk av data. Sammenligning med andre (benchmarking), muligheter og begrensninger Hvilke data for kvalitet foreligger og hvilke må kommunen evt. supplere med? v/ Geir Halstensen, Effektiviseringsnettverkene, KS

2 Om KOSTRA og sammenligninger; Hensikten med tolkningen og sammenligningen avgjørende Se eget handlingsrom, kuttelisten? Bruke riktige indikatorer på riktig måte, velge Drivere, hva påvirker mest og på hva? Kostnadseffektiv tjeneste? Resultateffektivitet tjeneste? Forskjell mellom kommuner og analyser dypt ned i en kommune, stooore regnestykker, ikke her Tjenester; Skole, PLO, Barnehage og Barnevern

3 I Eff.nettverk KOSTRA, 1 dag pr. tjeneste; Gjennomgang av likhet, forskjell, se egen styrke og utfordring selv Lære seg å velge riktige indikatorer og forstå drivere Kommunene må lage/sende inn egen ressursanalyse pr. tjeneste Veileder gir faglig tilbakemelding Våre erfaringer; Svært ulik kompetanse i KOSTRA på tjenester, kommunestørrelse ikke avgjørende, men ildsjeler + tjenesteledere plan/økonomifolk sammen

4 Skole, valg av indikatorer og drivere

5 Mange å velge mellom, hvilke er riktig? Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring i prosent av samlede n Netto driftsutgifter til grunnskole og SFO i prosent av samlede n Netto driftsutgifter til grunnskole, i prosent av samlede netto dri Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, i prosent av sam Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, i prosent av samled Netto driftsutgifter til spesialskoler, i prosent av samlede netto d Netto driftsutgifter til skolefritidsordningen, i prosent av samled Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, i prosen Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger MVA-kompensasjon drift, grunnskole pr. innbygger (kroner) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, per innbygger Herav avskrivninger Netto driftsutgifter til spesialskoler, per innbygger Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, per innb Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per in Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskole, per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per innbygger 6-1 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger 6- Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, per innbygger 6-15

6 ,6 33, ,4 25, ,5 32,8 38,4 35,3 42,3 34, ,2 Hvilken indikator er best på prioritering? 32, ,9 24,3 33, , ,6 3, , ,8 33, , Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Netto driftsutgifter til grunnskole pr 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole, i prosent av samlede netto driftsutgifter

7 Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på funksjoner Hva er de viktigste årsakene til forskjellene? Hva er driverne? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Netto driftsutgifter til undervisning (22) Netto driftsutgifter til lokaler (222) Netto driftsutgifter til skyss 6-15 år

8 r=, Størrelse! Hå SanHau Kle Sta Kar Sol Gje TimRanRen Ege Sok Lu Bje Vi Tys Sau Fin Kvi Bok Sul Hje For Ut Netto driftsutgifter til grunnskole pr 6-15 år Elever per kommunal skole

9 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, r=,89 15,2 16,1 14,7 13,2 14, 13,413,4 14, 14, 13,7 13,8 13,4 12,9 12,6 13,1 12, 1,6 11,1 11,2 1, 1,2 1,1 8,6 9,1 8,5 6,6 Påvirker gruppestørrelse og dermed lærertetthet EgeSan Sta HauSok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol RanFor Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi BokTys Kar Ut Vi Gruppestørrelse, vektet Antall undervisningsårsverk pr. elev,2,18,16,14,12,1,8,6,4,2,

10 r=,97,2 Styrer utgiftsnivået ,189, ,83,76,73,81,84,81,88,85,86,89,88, ,11, ,97,91, ,115,112, ,132,118,135,16,14,12,1,8,6,4,2 Hå San Hau Kle Sta Kar Sol Gje Tim Ran Ren Ege Sok Lu Bje Vi Tys Sau Fin Kvi Bok Sul Hje For Ut Netto driftsutgifter til grunnskole pr 6-15 år Antall undervisningsårsverk pr. elev,

11 14 12 Hva er årsaken til kommuner med høyere utgift enn forholdet land mellom indikatorene?,24,25,2 1, ,13,93,93,87,118,119,19,93,93,95,11,96,96,88,1,149,133,123,133,97,143,15,92,15,96,95,15,1 4 2 Gjennomsnittlig Lønnsansiennitet?,5, Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev Årsverk pr. elev totalt (voksentetthet)

12 3, 27, 24, 21, 18, 15, 12, 9, 6, 3,, Praksis eller behov, hva er driveren? , , ,3 7,8 7,6 7,7 6,6 7,1 6,2 5,1 5,2 5,8 6,4 5,8 6,7 7,3 8, 5,7 4,1 2,7 3, , ,9 81 5, ,3 7, 5,9 5,9 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Andel elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i vanlig grunnskole, prosent Årstimer pr elev med spesialundervisning

13 3, 25, 2, 15, 1, 5,, 34,3 32,8 25,8 27, ,7 2,8 2,3 16,816,8 1,8 8,3 7,8 6,6 6,2 5,1 14,5 7,6 2,7 19,7 15,1 17,2 17,4 18,2 19,2 17,7 16,3 14,6 14,2 13,1 13,5 7,7 7,1 5,2 5,8 6,4 5,8 6,7 7,3 8, 7,4 5,7 5,3 4,1 3, 5,1 21,8 19,7 16,9 15,5 16 8,9 9,3 7, 5,9 5,9 EgeSanStaHauSok Lu Bje Hå Kle Tim Gje SolRanFor Str Hje Sul SauFin Ren KviBokTys Kar Ut Vi RoaLan Andel elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i vanlig grunnskole, prosent Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt

14 Egersund , ,8 18, ,9 Ca 3 mill 13,9 14,3 186 Hva bør vi spørre skoletjenesten om? 5,3 5,3 6,1 6,6 4,1 4, , Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt Timer pr. elev med spes.ped

15 Driverne er; Antall elever pr. skole som påvirker: Gruppestørrelse som påvirker Årsverk pr. elev +-Korrigeringer for lønnsansiennitet + Utgifter til undervisning pr. elev Flere?

16 Muligheter og begrensninger grunnskole; Muligheter; Høy datakvalitet fra GSI Relevante indikatorer Noen begrensninger; Produktivitet følger kommunestørrelse/ antall skoler, gruppestørrelse, ikke alltid påvirkningsbart Mangler spesialundervisning pr. årstrinn

17 Pleie- og omsorg; Dekkes behovet? Tilstrekkelig dekningsgrad? Riktig omsorgsprofil? Kostnadseffektiv tjeneste/ressurser pr. bruker/plass Kan IPLOS brukes? Kvalitet Overholdes kvalitetsforskriften? Fravær av avvik? Starter med drivere og riktige indikatorer

18 ,1 4,5 39,3 38, ,8 34,6 28, ,6 29, ,5 28,628,3 29,2 33,5 31,2 26,626,2 27,228 34,1 26,9 32,632,4 Hvilken indikatorer best på prioritering? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter ,

19 Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO Hva er driverne til samlet utgiftsnivå? 146 mill, 32% Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Hjemmeboende (254/262) Institusjoner (253/261) Aktivisering

20 1 9 8 KOSTRA 27. r=,44. N=43 Middels samvariasjon Hva skyldes toppene? Inntekter Netto Eidfjord Øygarden Åseral Saltdal Vang Bykle Klæbu Røyrvik Sirdal Utsira Forsand Modalen Vestnes Balestrand Kvæfjord Frie inntekter i kroner per innbygger Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over

21 Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO Hva er driverne til samlet utgiftsnivå? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Hjemmeboende (254/262) Institusjoner (253/261) Aktivisering

22 6,8 5,62,65,65,7 4 3,47,48,46,45,42,47,51,46,59,52,57,49,51,37,44,56,42,54,44,53,49,43,49,46,6,5,4 2,3 1 Hvem av dere har riktige årsverk rapportert?,2,1 EgeSanStaHauSok Lu Bje Hå KleTimGje SolRanFor Str Hje SulSauFinRen KviBokTysKar Ut Vi RoaLan Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker

23 Lan Roa Vi Ut Kar Tys Bok Ren Kvi Fin Sau Sul Hje Str For Ran Sol Gje Tim Kle Hå Bje Lu Sok Hau Sta San Ege 12, 2,2 18,4 23,3 3,4 28,6 26, 23,4 26,9 31,7 28, 35,8 34,7 29,3 33,3 38,6 38,9 37,4 48,6 16,3 Fordeling av eldre 8 år+ i % 14,2 17, 14,4 13, 6,6 13,9 13,9 13,3 17,4 18,5 4,9 14,4 11,4 21,5 21,9 11,5 1,8 3,5 12,8 5,9 Hvilken 52,2 kommune 5,9 har best tjeneste? 6,4 55, 57,1 57, 57, 6,1 55,8 47,9 48,9 48,2 47,5 49,7 39,9 43,2 41,9 41,2 29,4 3,5 3, 29,2 27,4 36,8 16,5 17,1 9,2 17,5 17,2 6,3 53, 51,8 56,2 42,5 45,7 47,5 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg Bor i institusjon Har ikke tjeneste

24 ,2 Tilgjengelighet vs produktivitet ressurs pr. bruker 45,3 47, , ,3 36,8 34,6 31,1 3,5 38,1 38,9 31,2 33, ,3 33,3 28,8 34,7 35,8 35,2 33,9 3,6 23, Hvorfor kan vi ikke bruke produktivitetsbegrepet/tallet? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan 5 Andel innbyggere 8 år + som mottar hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner)

25 25, 2, 15, 1, 5,, Hvorfor er det samvariasjon? Hvorfor? 17,1 16,5 17,2 17,5 42,6 17, 18,5 21,5 21,9 17,4 16,3 5 14,4 11,4 13, 14,2 12,8 1,8 11,5 34,4 14,4 13,3 13,913,9 9,2 6,3 22,6 2,5 2,5 21,1 16, ,6 1,7 11,8 13,2 9,3 25,9 25,3 23,8 18,5 4,9 8,9 3,5 6,4 25, , ,6 13,5 18,6 18,5 Hvem har størst forskjell i forhold til landet? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Andel innbyggere 8 år + i institusjon Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over

26 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass fordelt på funksjoner Driverne på samlet utgiftsnivå? -bemanningsnorm/behov (tilgjengelighet) -størrelse -lønnsansiennitet -flere? EgeSan Sta HauSok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol RanFor Str Hje Sul SauFin Ren Kvi BokTys Kar Ut Vi RoaLan Korrigerte brutto driftsutg til drift av institusjon pr. kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon

27 IPLOS

28 Nye indikatorer IPLOS Hva kan disse brukes/ikke brukes til?, Rogaland Ege San Sta Hau Sok Andel av hjemmeboende brukere som mottar kjernetjenester, i aldersgruppen -66 år som har omfattende bistandsbehov 23,1 17, ,8.. Andel av hjemmeboende brukere som mottar kjernetjenester, i aldersgruppen år som har omfattende bistandsbehov 16,1 13,5 1,2 7,7.. Andel av hjemmeboende brukere som mottar kjernetjenester, i aldersgruppen 8 år og over som har omfattende bistandsbehov 21,7 13,7 7 7,5.. Andel av alle brukere (ekskl. brukere med langtidsopphold på institusjon) som har individuell plan 86,1 5,8 86,4 6,6 94,5 Andel av brukere som har lite bistandsbehov 48 46,9 38,1 36,8 42,3 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 23,8 22,8 22,1 25,9 19,6 Andel av alle brukere som har middels bistandsbehov 28,2 3,3 39,8 37,3 38,1 Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får 9 5,3 5,8 3 4,1 Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får 6,6 3,9 4,7 8,8 7 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold ,9 37,5 35,8 41,7 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold 88,1 76,6 72, ,7 Andel aleneboende tjenestemottakere utenfor institusjon som mottar både kjernetjenester og støttetjenester 34,6 44,3 41,1 31,3 62,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 15,7 5,6 46,7 1,8 1,1

29 Endimensjonal, må kobles til behov og utgifter 17,5 9 6,6 5,3 5,8 3,9 4,7 8,8 7 4,1 4, ,8 6 8,1 7 7,7 6,8 6,5 3,5 7,5 3,7 8,5 7,9 5,9 5 5,5 4 2,9 2,2 1,6 1,5 8,7 7, ,2 4,9 4,9 3,4 3,5 4,2 2,6 2,3 1,8,8 6 5,8 5,8 4,9 3,8 EgeSan Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi BokTys Kar Ut Vi RoaLan Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får

30 Hvorfor lavt samsvar? 15,7 13,9 Hvilke kommuner har størst avvik? 11,7 1,8 1,1 1,2 1,4 9,5 9,5 9,2 8,6 7,8 7,3 6,8 5,6 5,7 5,1 4,9 12,2 1,3 9,9 5,8 3 2,7 3 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner) Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 8,

31 14 Hvem av dere har registrert alle timevedtak? Nettoutg. Pr. time,kjernetjenester Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa

32 Vi vasker KOSTRA (ikke dere, annet datasett) Tar bort timer/utgifter til brukere under 67 år, hjemmetjeneste Hensikt; Har kommune tilstrekkelig med ressurser til ordinær eldreomsorg? (67 år +)

33 7 6 Betydelig nedgang Hva kan dette brukes til? FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRO TRØ Hjemmetjenester. Netto driftsutg pr innb 67 år +.( KOSTRA 15.6, niv 3) Hjemmetjenester. Netto driftsutg. pr innb 67+ (KOSTRA) korr for timeandel brukere -66 år IPLOS

34 12 Nettoutgift pr. innbygger 67 år+ Hvem synes å ha svakt grunnlag for eldreomsorg? FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRO TRØ Sum PLO, netto driftsutg. pr innb 67 år +. (KOSTRA 15.6) Sum PLO, netto driftstug. pr innb 67 år + KOSTRA-andel timer -66 år IPLOS

35 Nettoutgift pr. innbygger 67 år + fordelt på tjeneste. (institusjon + hjemmetjeneste ekskl timer under 67 år) Lettere å se? FRE BÆ R O SL DRA KRI SAN ST A BER T RO T RØ Hjemmetjenester ekskl. brukere under 67 år Institusjon

36 Samsvar mellom utgift pr. bruker og kartlagt behov

37 Hjemmetjeneste. Netto pr. bruker 67 år+ korrigert og snitt bistandsbehov (1-3) Kan vi vekte bistandsbehov slik? ,7 1, ,8 1,7 1,5 1,5 1,6 1,6 1,4 1,3 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRO TRØ Netto pr. bruker 67 år +, korrigert Snitt bistandsbehov brukere 67 år + 3, 2,8 2,6 2,4 2,2 2, 1,8 1,6 1,4 1,2 1,

38 Hjemmetjeneste. Netto pr. bruker under 67 år og snitt bistandsbehov (1-3) Unge brukere, gir dette mening? , 2,8 2,6 2, ,9 1,8 1,8 1,9 1,8 1, ,7 1,7 1,6 1,6 2,2 2, 1,8 1,6 1,4 1,2 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRO TRØ Netto pr. brukere under 67 år (korrigert) Snitt bistandsbehov brukere under 67 år 1,

39 Bruk av IPLOS; Betydelige muligheter Vaske KOSTRA; har vi tilstrekkelig ressurser til ordinær eldreomsorg (67 år+) Samsvar mellom tildelte timer og snitt bistandsbehov ulike aldersgrupper? Samsvar mellom kartlagt behov og tildelt tjeneste generelt? Planlagt nettotid (ATA) kan beregnes Samsvar mellom vedtatte timer og utførte timer Til prognose tjenestebehov fra befolkningsprognose M.v m.v m.v. Fordrer at alle timevedtak blir registrert

40 Muligheter og begrensninger PLO; Muligheter; Får overblikket, flyfotoet Dekningsgrader ok. rapportert Mange relevante indikatorer Begrensninger; Årsverk; datakvalitet og ikke skilt mellom tjenester Produktivitetsbegrepet snevert Ikke skilt mellom brukergrupper, vet ikke behovet for tjenester til utviklingshemmede i hjemmetjeneste Ikke internproduktivitet, ATA-tid Vet ikke timer/årverksinnsats omsorgsboliger vs. behov Må supplere med egne IPLOS-data Flere?

41 Barnehager

42 Mye artig i Nettoutgiftene Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,,

43 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i komm. Barnehage fordelt på funksjoner Hva er driveren til forskjellene? 15,1 mill, noen vits? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Funksjon 21 - Opphold og stimulering Funksjon Tilrettelagte tiltak Funksjon Lokaler

44 Produktivitet /ressurs pr. barn,3 5, Hva skyldes større forskjeller mellom indikatorene enn landssnitt?,2,15,1 Hva er driveren på nivå?,5 EgeSanStaHauSok Lu Bje Hå KleTimGje SolRanFor Str Hje SulSauFinRen KviBokTysKar Ut Vi RoaLan, Korrigerte brutto driftsutgifter til kom. barnehager funksjon 21 pr. korrigert oppholdstime Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager

45 ,25,2,15,1,5,,244,24,192,161,167,167,159,154,156,147,137,169,159,152,161,164,159,154,147,149,152,154,152,143,141,143,133,135,137,123,116,172,156,143,169,172,159,156,143,143,132,135,125,161,156,149,149,139 Årsverk basis nå; 162 Som private; 991 Hva skyldes forskjellene mellom kommunal og privat? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i private barnehager

46 2, 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Forskjellig behov eller forskjellig praksis? 18,2 15,7 13,2 7, 6,6 4,2 4,5 4, 4,4 5,1 6,3 4,4 4,2 4,8 2,8 2,9 2,4 4,1 4,1 1,8 1,7 1,9 2,7 2,,3 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager Utg. per barn som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage

47 Muligheter og begrensninger barnehager Muligheter; Mange relevante indikatorer Ryddig, teknisk produktivitetsbegep Begrensninger? Mangler behovsindikator, venteliste Vanskelig å utrede utnyttelsesgrad, dvs. hvorvidt barnehagen er full hele dagen Flere?

48 Barnevern Den tjenesten med størst praksisforskjell mellom kommuner?

49 Nettoutgifter pr. innbygger -17 år fordelt på funksjoner Hva er drivere på utgiftsnivået? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Barneverntjenesten, 244 Barn som bor utenfor sin oppr. familie (funksjon 252) Barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251)

50 Lan Roa Vi Ut Kar Tys Bok Ren Kvi Fin Sau Sul Hje Str For Ran Tim Gje Sol Kle Hå Bje Lu Sok Hau Sta San Ege,,,, 2,8 3 2,1 3,8 2,5 3,2 3,4 3,5 2,6 2,3 2,2 3,3 2,1 3,3,, 2 5,7 4,4 5,46,2 3,1 4,7,4, 1,8,3 3,8,9 9,1 1,7 2,1 6,5 2,3,,7 2,3 1,9 1,2 2,8 3,3 3,6 1, 4,,3 1,5,7 1,,6,5 1,,4 Behov, praksis? 2,2 2,7 2,5 2,9,6,5 3,6 3,3 3,4 2,8 2,8 2,8,2 1,1 1,1 1,1 2,1 3,23,7 3 4,1,8 3,4,8, 2, 4, 6, 8, 1, 12, 14, 16, 18, Andel barn med barneverntiltak, eks omsorgstiltak ift. innb. -17 år Barn med undersøkelse ift antall innb. -17 år, prosent Andel barn i omsorgstiltak ift antall innb. -17 år, prosent

51 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Hvorfor svak samvariasjon?,114,12 En av driverne,1,8,37,61,6,51,54,36,46,3,48,45,31,62,57,36,56,32,62,6,5,6,55,49,5,52,43,38,4,33,2, Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan, Andel utgifter til saksbehandling Årsverk pr. registrert barn tiltak/undersøkelse

52 En av driverne r=, Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Nettoutgifter til barnevern pr. innbygger -17 år: Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f. 252)

53 Muligheter og begrensninger barnevern; Muligheter; Får overblikket, flyfoto Innsikt i tiltak i/utenfor familien Ser omsorgsplassering som driver Begrensninger; Har ikke noe behovsbegrep- vanskelig å skille behov og egen praksis/terskel Mindre egnet produktivitetsbegrep generelt Stor andel av utgiftene bundet opp i langvarig omsorgsplassering, lite handlingsrom? Flere?

54 Hvilke data for kvalitet foreligger og hvilke må kommunen eventuelt supplere med?

55 Hvilke data for kvalitet foreligger og hvilke må kommunen evt. supplere med Fra styring på penger til styring på kvalitet

56 Innsats, prosess og resultat Ressurser Produksjon Resultater Strukturkvalitet Standard på innsatsfaktorene KOSTRA Prosesskvalitet Hvordan de arbeider Egne data Mål og målinger her: Resultatkvalitet Behovsdekningen som er oppnådd i tjenesten KS/ut.dir, noe KOSTRA+ egne indikatorer Opplevd og målt kvalitet

57 Innsats, prosess og resultat Ressurser Produksjon Resultater Strukturkvalitet Standard på innsatsfaktorene Tiden på å reparere brudd på vannledning? Prosesskvalitet Hvordan vi arbeider Antall PC pr. elev skolen Mål og målinger her: Årsverk med fagutdanning i barnehagen? Antall samarbeidsmøter Barnevern, PPT, Helse Ventetid hjemmetjeneste? Resultatkvalitet Behovsdekningen som er oppnådd i tjenesten Lage handlingsplan for psykiatri Andel elever som leser godt?

58 Skole

59 Kvalitetsindikatorer skole i KOSTRA; Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Overgang til videregående skole Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8-1.årstrinn Antall elever per datamaskin Andel ansatte i SFO med lærerutd, førskoleutd eller fagutd i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Hva mangler?

60 STYRINGSSYSTEM 8, Luster. Bedre?

61 Status tjeneste. Snitt land KOSTRA og NP = 1. Snitt elevtilfredshet nettverk = Har Gjemnes en resultateffektiv skole? Ressursinnsats Resultater 2 PC pr. elev Utgift pr. elev Materiell pr. Lærerårsverk elev pr. elev Overg videreg. Poeng Lesing 5. Regning 5Engelsk 5 Lesing 8 Regning 8Engelsk 8 Elevtilfredshet 7. trinn Gjemnes Snitt land/nettverk Høyest nettverk Elevtilfredshet 1. trinn

62 ,25,2,15,1,5, 311 kommuner over 1375 innbyggere. r=-,97 Hvordan skal vi tolke dette? Årsverk pr. elev Lesing 5. trinn. Andel sum nivå 2 og 3 i % Lineær (Lesing 5. trinn. Andel sum nivå 2 og 3 i %)

63 ,2,18,16,14,12,1,8,6,4,2, Ungdomstrinn 26. Antall kommuner=291 R=,156 Hvordan skal vi fortolke? Undervisningsårsverk pr. elev Er du fornøyd med skolen din? Lineær (Er du fornøyd med skolen din?) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1

64 Indikator Nasjonale prøver 5. og 8 trinn, 6 deltester Grunnskolepoeng Karakterer, 1. trinn Elever pr. PC Overgang til videregående skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1-7 og 8-1 Lesetest 2. trinn+ div tester Eksempler lokale indikatorer Elevsamtaler pr. elev Oppmøteprosent foreldremøter Andel elever 4. trinn som er svømmedyktige Andel elever med spesialundervisning som når avklarte læringsmål Måler Læringsresultat Læringsresultat Læringsresultat Dekning, volum Elevstrømmer, andel elever i VGS som avsluttet grunnskole samme år Størrelse Læringsresultat Aktivitet, prosess Deltakelse Læringsresultat Læringsresultat Datakilde Skoleporten KOSTRA, skole, nivå 2 Skoleporten KOSTRA, grunnskole, nivå 2 KOSTRA, grunnskole, nivå 2 KOSTRA, grunnskole, nivå 2 Egne rapporter Egne rapporter Egne rapporter Egne rapporter Egne rapporter, ingen kommuner? Bruksverdi Stor, Ikke samme vanskelighetsgrad hvert år, sammenligne seg selv over tid Noe begrenset, standpunkt varierer Betydelig, få elever oppe Input, begrenset bruksverdi Begrenset Input, følger skolestørrelse og kommunestørrelse Stor, følge elever over tid Knyttets til opplevd kvalitet Knyttes til opplevd kvalitet Stor, nasjonalt mål Stor

65 Hva om vi fikk frem slike tall? 27,5 Hva hadde da utfordringen vært? 55 34,3 32, ,7 2,8 2,3 16,8 16,8 14, ,7 19,7 19,2 17,2 17,4 18,2 17,7 16,3 15,5 14,6 14,2 13,1 13,5 21,8 24, , ,4 3 6,6 6,2 9,4 1,2 11,7 5,5 11,2 9,7 8,3 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt Andel elever med spes. Ped som når avklarte læringsmål (Tulletall) 5,1 11,7 7, ,8 1

66 Pleie- og omsorg

67 Kvalitetsindikatorer pleie- og omsorg KOSTRA Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Andel beboere på tidsbegrenset opphold Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc System for brukerundersøkelser i institusjon System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Hva mangler?

68 Pleie- og omsorg, kjennetegn på kvalitet? Dekkes behovet -Tilstrekkelig dekningsgrad/ timer pr. bruker? Overholdes kvalitetsforskriften? Fravær av avvik og omgjøringer vedtak? Får brukerne avklart, vedtatt tjeneste? Fornøyde brukere/pårørende? Når tjenesten avklart mål for hver bruker? Flere?

69 Kvalitetsforskrift pleie- og omsorg Oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet Selvstendighet og styring av eget liv Fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat Sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet Følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold Mulighet for ro og skjermet privatliv Få ivaretatt personleg hygiene og naturlige funksjonar (toalett) Mulighet til sjølv å ivareta egenomsorg En verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser Nødvendig medisinsk undersøking og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkelte sin tilstand Nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene Tilbud tilrettelagt for personar med demens og andre som selv har vanskelig for å formulera sine behov Tilpasset hjelp ved måltidene og nok tid og ro til å spise Tilpasset hjelp ved av- og påkledning Tilbud om eget rom ved langtidsopphald Tilbud om varierte og tilpassede aktivitetar. Gjøres målbar, målemetode

70

71

72 Egen innsamling Egen kvalitet eller pasientgrunnlag?? Mål påforbedringer? Integreres inn i eget styringssystem?

73 Arendal; Resultatene, målt kvalitet??

74 Sykehjem i kommune x 2 indikatorer fra KOSTRA?, mangler noe? Fornøyde brukere/tjenestekvalitet: Andel søkere om plass som er medisinsk forsvarlig i lys av behov Pårørendes fornøydhet med informasjon (1-4) Saksbehandlingstid, dager Andel pårørende med planlagt dialog om beboeren Omgjøringer fra fylkesmannen Avvik medisinbehandling Antall utflukter pr. år Fornøyde medarbeidere: Fornøydhet med nærmeste leder (1-6) Sykefravær, legemeldt i % God ressursstyring: Utnyttelseskapasitet plasser Status 7/8 3,1 14 4% ,2 9, 97% Mål 9 9% 3,2 1 8% < 5 2 4,3 8, 1%

75 Barnevern

76 Kvalitetsindikatorer barnevern KOSTRA Innført internkontroll i barnevernstjenesten Benyttet brukerundersøkelse siste år System for brukerundersøkelser i barnevernstjenesten Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder Stillinger med fagutdanning per 1 barn -17 år Hva mangler? Hva er vanskelig med kvalitetsbegrepet i barnevernet??

77 Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, prosent 42,1 4 32,9 34,3 33,3 Struktur eller resultat 25 25,3 22,5 2,2 18,3 19,8 2 16,9 17,4 15,4 13,8 15,3 1,5 9,5 7,1 8,1 6,9 3,6 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent Hva med denne; Andel familier/barn som når avklarte mål i plan Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan

78 Ingen indikatorer fra KOSTRA

79 Barnehage

80 Kvalitetsindikatorer barnehage KOSTRA Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 1-2 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass Andel barnehager med åpningstid fra inntil 6 timer per dag Andel barnehager med åpningstid fra 6 inntil 9 timer per dag Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 1 timer per dag Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utdanning Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Hva mangler?

81 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 69,3 74,2 76,9 9,7 1 62,5 93,3 76,7 72,5 84,8 85,3 79,6 74,6 8 58,1 57,1 7,8 95,8 65, ,9 86,1 1 81, ,3 5 29,529,6 Er dette kvalitet - eller forutsetningen for kvalitet? 36,6 3,9 28,2 2, 29,8 2,7 3,1 25,8 28,632,7 3,2 25, 23,8 19,4 28,9 32,4 15,2 27,3 3, 21,4 32,1 33,3 29,1 3,7 33,6 26,9 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Andel ansatte med førskolelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning

82 Dette da kvalitet eller forutsetning kvalitet? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Antall ansatte med disp. fra kravet om førskolelærerutd. kommunale barnehager Antall ansatte med disp. fra kravet om førskolelærerutd. private barnehager

83 Status tjeneste. Snitt land KOSTRA=1. Snitt nettverk øvrige indikatorer= Dekningsgrad 1-5 år Netto-utg. Årsverk pr. barn Bruttoutg. pr. time Kvalitets. barna Antall samtaler Intervju barn Kvalitetsindik. Fleksibilitet Fagutdanning Svelvik Snitt nettverk/land Høyest nettverk Andel barnehager med lokale kvalitetsindikatorer Andel barnehager med lokale kvalitetsindikatorer ved samtaler med barn Antall samtaler med foreldre/foresatte pr. barn Antall gjennomførte intervju med barn i % av alle barn Fleksibel åpningstid Andel årsverk fagutdanning i % Antall samarbeidsutvalgsmøter i rapporteringsåret Andel barnehager med systematisk kartlegging av språk og Andel barnehager med systematisk kartlegging av sosiale ferdigheter Andel barnehager med plan for kompetanseheving av personalet Møter Språkutvikling Sosiale ferdigheter Plan kompetanseh. Helh. tilfredshet Mangler det noe viktig? Andel barn som når avklarte språkmål

84 SFO Hva finnes av standardiserte indikatorer på kvalitet/produktivitet? Tjeneste Grunnskole, normalunderv. Grunnskole, spes.underv. PLO, hjemmetj. PLO, institusjon Psykisk helse Barnehage Sosial Barnevern Helse Opplevd kvalitet Elever, foreldre, lærere (Ut.dir) Foreldre (KS) Nei Brukere (KS) Beboere/pår.(KS) Brukere (KS) Foreldre (KS) Brukere (KS) Barn, pårørende (KS) Helsest. (29, KS) Resultatkvalitet Nasjonale Prøver, karakt. gr. poeng Lite Lite Lite Lite Lite Lite Lite, (kontroll) Produktivitet KOSTRA KOSTRA Ikke mulig KOSTRA, kan ikke brukes KOSTRA KOSTRA KOSTRA KOSTRA (årsverk)

85 Kvalitet og kvalitetsindikatorer i KOSTRA; I KOSTRA; lent seg for mye til eksisterende datastrøm til SSB For mange indikatorer på ressurs/struktur, lite på resultat Må inn i tjenestenes sakssystem? I kommunene/tjenestene, Måle og rapportere på; om en når avklarte mål for den enkelte bruker Fravær av avvik Flere?

86 Kommunene synes å trenge; Veiledning i tolkning av KOSTRAindikatorer; Bruke de riktige indikatorene på en riktig måte Bistand til å komme i gang/videreutvikle kvalitetsarbeidet Hjelp til å utvikle egne kvalitetsindikatorer på hovedhensikten med tjenestene Flere indikatorer på individnivå Flere relevante indikatorer i KOSTRA på målt/objektiv kvalitet

87 Forkortelser som er brukt; Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim HåKlepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy BoknTysvær Karmøy Utsira Ege San Sta Hau Sok Lu Bje HåKle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut