KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE I GEOFAG 1/X

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE I GEOFAG 1/X"

Transkript

1 Geoforskning planlegge og gjennomføre utforsking av geofaglige forhold i en verdensdel, land eller område utenfor Skandinavia, med og uten digitale verktøy, og presentere resultatene 4a KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE I GEOFAG 1/X Arbeidsdokument utarbeidet av Geonettverket på Vestlandet Hvis du bruker dokumentet og/eller har tips til forbedring, ber vi deg fortelle oss om disse på Setter opp en selvstendig problemstilling som Setter opp en selvstendig problemstilling, Trenger hjelp for å finne en viser geofaglig bredde og som krever egen men som er noe snever i forhold til problemstilling. utforsking. geofaglige forhold. gjøre rede for sammenhenger mellom berggrunn, landformer og geologiske ressurser i et valgt område 4b gjøre rede for årsaker til klimatiske forhold i et valgt område 4c Presentasjonen inneholder nødvendig og korrekt bakgrunnsstoff for å besvare problemstillingen. Viser særdeles god evne til å oppfatte og bruke informasjon, og finne egnete geofaglige verktøy. Viser gode analytiske evner og gode evner til selvstendig, kreativ og kritisk tankemåte. Eleven kan samle inn, bearbeide og tolke data og resultater fra arbeid i felt uten vesentlige feil og mangler. Gjør rede for alle relevante prosesser (geologiske, hydrologiske og glasiologiske) i området. Viser gode analytiske evner og gode evner til selvstendig, kreativ og kritisk tankemåte. Eleven har solide fagkunnskaper om hvordan geografisk beliggenhet (avstand fra ekvator, høyde over havet, beliggenhet i forhold til land/hav) påvirker nedbør- og temperaturforholdene i et område. Eleven kan finne frem god og tilstrekkelig informasjon om et område og på bakgrunn av dette gjøre rede for de klimatiske forholdene i området. Eleven kan gjøre rede for de meteorologiske og hydrologiske prosessene. (Sammenheng med læreplanmål under Jorda i forandring ) Presentasjonen inneholder stort sett nødvendig bakgrunnsstoff for å besvare problemstillingen. Viser god evne til å oppfatte og bruke informasjon, og finne egnete geofaglige verktøy. Kan i noen grad anvende kunnskapen selvstendig, og anvende den utover det rutinemessige. Eleven kan samle inn data fra arbeid i felt, men det forekommer noen feil og/eller mangler når resultatene bearbeides og/eller tolkes. Gjør rede for de fleste relevante prosessene Kan i noen grad anvende kunnskapen selvstendig, og anvende den utover det rutinemessige. Eleven har gode fagkunnskaper om hvordan geografisk beliggenhet påvirker nedbør- og temperaturforholdene, men kan vise noen feil og/eller mangler. Eleven kan med enkel veiledning finne frem nødvendig informasjon om et område og bruke dette for å beskrive de klimatiske forholdene i området. Eleven kan gjøre rede for noen meteorologiske og hydrologiske prosessene. Presentasjonen inneholder noe relevant bakgrunnsstoff for å kunne besvare problemstillingen. Viser en viss evne til å oppfatte og bruke informasjon, og finne egnete geofaglige verktøy. Har liten evne til å anvende kunnskapen selvstendig. Eleven kan med noe hjelp samle inn enkle data, men trenger mye hjelp og veiledning for å kunne bearbeide og tolke resultatene. Beskriver de fleste relevante prosesser Har liten evne til å anvende kunnskapen selvstendig. Eleven viser fragmenter av fagkunnskap om hvordan geografisk beliggenhet påvirker nedbør- og temperaturforholdene, men med vesentlige mangler og feil. Eleven kan ved mye hjelp finne informasjon om et område, og bruke dette til en enkel beskrivelse av de klimatiske forholdene i området. Eleven kan beskrive en eller flere meteorologiske og/eller hydrologiske prosesser.

2 kartlegge hydrologiske forhold og drøfte tilgang på ferskvann i et valgt område 4d Samler inn, med utgangspunkt i vannets kretsløp, kunnskap om alle viktige hydrologiske forhold i et område (herunder vannmagasin, evapotranspirasjon, nedbør- og nedbørfelt, vannføring og avrenning). Bruker geofaglige begreper på en god måte og gjør rede for alle sider ved tilgangen på ferskvann i et område. Viser stor selvstendighet i innhenting og tolking av data og i presentasjon av sammenhenger. Samler inn kunnskap om de fleste viktige hydrologiske forhold i et område. Viser en viss innsikt i bruk av geofaglige begreper og forklarer viktige sider ved tilgangen på ferskvann i et område. Viser en viss selvstendighet i sin tilnærming til innsamling, tolking og presentasjon. Samler inn noe viktig (eller bare i begrenset grad) kunnskap om de hydrologiske forholdene i et område. Kjenner til hovedtrekkene i vannets kretsløp. Viser liten evne til selvstendighet og refleksjon rundt stoffet. drøfte risiko for miljøog naturkatastrofer og hvilke konsekvenser disse kan medføre i et valgt område 4e Eleven viser svært god evne til å gjøre rede for og reflektere over hvilke faktorer (klimaendringer, menneskelige inngrep, erosjon, ekstremvær etc.) som er avgjørende for økt risiko for miljø- og naturkatastrofer og hvilke konsekvenser dette har for det aktuelle området. Drøfter risiko for valgte miljø- og naturkatastrofe, og diskuterer konsekvensene dette kan medføre i et gitt område. Viser stor evne til selvstendighet ved innsamling, bearbeiding og presentasjon av stoffet. Eleven viser god evne til å beskrive og til en viss grad reflektere hvilke faktorer som er avgjørende for økt risiko for miljø- og naturkatastrofer og hvilke konsekvenser dette har for det aktuelle området. Gjør rede for risiko for den valgte miljønaturkatastrofen, og forklarer konsekvenser i dette området. Viser evne til selvstendighet ved innsamling, bearbeiding og presentasjon av stoffet. Eleven nevner noen faktorer som er avgjørende for økt risiko for miljø- og naturkatastrofer, og kan gjengi noen konsekvenser, men viser liten evne til refleksjon. Beskrive risiko for den valgte miljønaturkatastrofe, og liste opp noen konsekvenser de kan medføre i valgte området. Viser liten evne til selvstendighet ved innsamling, bearbeiding og presentasjon av stoffet. Jorda i forandring gjøre rede for den geologiske tidsskalaen 1a1 Gjør rede for rekkefølgen på de ulike periodene med den tilhørende tidsskalaen. Kunne forklare geologiske prosesser og hendelser som var typisk for ulike perioder. Gjør rede for hovedtrekkene i tidsskalaen. Viser kjennskap til hva som var typisk for noen av periodene. Beskriver de 4 tidene i den geologiske tidsskalaen og plassere de i riktig rekkefølge. Viser kjennskap til hva som var typisk for en av periodene. gjøre rede for metoder som brukes til å fastsette relativ og absolutt alder Gjør rede for styrker og svakheter ved ulike metoder å fastsette relativ og absolutt alder Gjør rede for hovedtrekkene i de 2 hovedmetodene å fastsette alder på ELLER viser solid fagkunnskap om én av metodene å fastsette alder Beskriver hovedforskjellen på relativ og absolutt aldersbestemmelse 1a2

3 forklare dannelsen av magmatiske bergarter ved å bruke teorien om 1b1 forklare dannelsen av metamorfe bergarter ved å bruke teorien om 1b2 gjøre rede for dannelsen av sedimenter 1c1 gjøre rede for dannelsen av sedimentære bergarter 1c2 Drøfter teorien om. Oppdatert på ulike forklaringer på årsakene til platedrift. Kan bruke teorien til å forklare de ulike prosessene som danner magmatiske bergarter, og hvor dette skjer. Forklare årsakene til forskjellig tekstur og mineralsammensetning i magmatiske bergarter, ved bruk av begreper som ekstrusiv, intrusiv, felsisk og mafisk Gir eksempler på typiske magmatiske bergarter dannet i ulike geologiske miljøer, og forklarer og gjenkjenner typiske kjennetegn på magmatiske bergarter. Kan bruke teorien til å forklare de ulike prosessene som danner metamorfe bergarter, og hvor dette skjer. Forklarer forskjellen på ulike metamorfe bergarter (kontakt- og regionalmetaforfose). Gir eksempler på typiske metamorfe bergarter dannet i ulike geologiske miljøer, og forklarer og gjenkjenner typiske kjennetegn på metamorfe bergarter. Gjør rede for dannelsen av ulike typer sedimenter (klastiske, kjemiske, biokjemiske, organiske), og kan gjøre rede for de ulike prosessene (forvitring og avsetning) Gjør rede for diagenesen (kjemisk og fysisk) som får løsmassene til å bli til harde bergarter. Forklarer hvordan ulike sedimenter gir grunnlag for ulike typer sedimentære bergarter, og gir eksempler på sedimentære bergarter. Forklarer egenskapene til de ulike bergartene. Forklarer typiske kjennetegn på sedimentære bergarter og gjenkjenner disse Gjør rede for hovedtrekkene i teorien om Kan bruke teorien til å forklare hvor magmatiske bergarter dannes. Kjenne noen årsaker til forskjellig tekstur og mineralsammensetning i magmatiske bergarter Eleven kan gjenkjenne typiske kjennetegn på ulike magmatiske bergarter, og skille disse fra hverandre ved å forklare hvor de dannet. Kan bruke teorien til å forklare hvor metamorfe bergarter dannes. Forklarer begrepet metamorfose. Eleven kan gjenkjenne typiske kjennetegn på ulike metamorfe bergarter, og skille disse fra hverandre ved å forklare hvordan de er dannet. Gjør rede for dannelsen av klastiske sedimenter, og kan beskrive de ulike typene sedimenter og hvordan de dannes. Beskriver diagenesen som får løsmassene til å bli til harde bergarter. Forklarer dannelsen av de vanligste sedimentære bergartene, og gir eksempler på sedimentære bergarter. Beskriver egenskapene til de ulike bergartene. Gjenkjenner typiske kjennetegn på sedimentære bergarter Kjenner til teorien om (litosfæreplater i bevegelse, kollisjonssoner, spredningssoner, transvers bevegelse) Kjenner til at en kan føre til dannelse av magmatiske bergarter. Har kjennskap til at bergarter er bygget opp av mineraler, og at magmatiske bergarter er størkningsbergarter. Forenklet beskrivelse av kjennetegn på magmatiske bergarter, og gi eksempel på en typiske bergart, f.eks. granitt. Kjenner til at en kan føre til dannelse av metamorfe bergarter. Kjenner til at metamorfose betyr omdanning. Forenklet beskrivelse av kjennetegn på metamorfe bergarter, og gi eksempel på en typisk bergart, f.eks. gneis Beskriver de ulike typene sedimenter kan gjengi hvordan disse dannes Beskriver forenklet hvordan løsmasser kan bli harde bergarter. Kan gi eksempler på sedimentære bergarter Forenklet beskrivelse av egenskapene til sedimentære bergarter. Forenklet beskrivelse av kjennetegn på sedimentære bergarter

4 forklare klimatiske grunntrekk og værforhold ved å bruke teoriene om strålingsbalanse, vannets kretsløp og strømninger i atmosfæren 1d observere, beskrive og navngi landskapsformer dannet av isbreer og vurdere hvilke prosesser som kan føre til disse formene 1e Kan forklare strålingsbalansen, med en solid forståelse for kortbølget/langbølget stråling, emisjon/ absorpsjon/ refleksjon, jordens strålingsfordeling, positive og negative strålingspådriv, årsaker og konsekvenser av drivhuseffekten. (Atmosfærefysikk) Kan forklare vannets kretsløp og gjøre rede for de ulike vannmagasinene (havet, vann i atmosfæren, markvann, grunnvann, vassdrag, snø og isbreer). Gjør rede for energien tilknyttet vannets faseoverganger. (Hydrologi) Forklarer hvordan termiske og dynamiske høytrykk og lavtrykk dannes, og hvordan dette påvirker strømninger (trykkgradienter). Forklarer effekten av jordrotasjonen (Coriolis) på luft- og havstrømmer. Forklarer hvordan skyer og nedbør dannes ved en forståelse av sammenhengen mellom luftfuktighet, temperatur og trykk. (Meteorologi) Forklarer klimatiske grunntrekk og værforhold (temperaturfordeling, nedbørstyper og vind) ved å bruke de meteorologiske, atmosfærefysiske og hydrologiske prosessene. Eleven kan bruke kunnskapen til forklare klima og værforhold hvordan geografisk beliggenhet påvirker temperatur- og nedbørsfordelingen (klimasonene). Kan gjennom observasjon, digitalt eller i felt, gjenkjenne, gi en presis beskrivelse av og navngi alle de viktigste glasiale landskapsformer. I beskrivelsen inngår presise observasjoner av størrelse, form, sammensetning og orientering. Viser detaljert forståelse for prosessene som danner glasiale landformer, ved en faglig forståelse av isbreens egenskaper og bevegelse (og dermed erosjonsegenskaper). Gjør rede for prosessene ved bruk av faglige begreper (f. eks. trykksmelting, frostforvitring, skuring og plukking ved dannelse av rundsva). Gjør rede for hvordan typiske erosjons- og Kan forklare årsakene og konsekvensene av drivhuseffekten ved en forståelse av kortbølget og langbølget stråling. Forstår klimagassenes påvirkning. Delvis forståelse for forskjellene mellom emisjon, absorpsjon og refleksjon Kan forklare vannets kretsløp og beskrive de ulike vannmagasinene eller gjøre rede for noen av dem. Har kjennskap til de ulike faseovergangene for vann. Forklarer hovedtrekkene i dannelse av høytrykk og lavtrykk, og beskriver hvordan vind er knyttet til trykkfelt. Beskriver effekten av jordrotasjonen (Coriolis) på luft- og havstrømmer. Beskriver forskjellen mellom konvektiv, front- og orografisk nedbør. Beskriver hvordan meteorologiske, atmosfærefysiske og hydrologiske prosesser styrer klimatiske grunntrekk og værforhold. Beskriver klimasonene. Kan gjennom observasjon, digitalt eller i felt, til en viss grad gjenkjenne, beskrive og navngi typiske glasiale landskapsformer. I beskrivelsen inngår observasjoner av egenskaper som størrelse, form, sammensetning og orientering. Kan forklare prosessene som danner glasiale landformer, gjerne ved bruk av geofaglige begreper. Gjør rede for hvordan isbreer eroderer og avsetter materiale. Kan forklare hovedforskjellene på glasiale erosjons- og avsetningsformer. Beskriver hovedtrekkene ved drivhuseffekten. Viktig at eleven ikke blander dette med problematikken rundt ozonlaget. Beskriver hovedtrekkene i teorien om vannets kretsløp. Har kjennskap til vannets ulike faser. Beskriver forskjellen mellom høytrykk og lavtrykk. Vet at jordrotasjonen påvirker luft- og havstrømmer, men kan ikke beskrive hvordan. Kan gi en delvis beskrivelse av ulike nedbørstyper. Forenklet beskrivelse av hvordan innog utstråling påvirker temperaturforholdene på jorden. Har kjennskap til at vindforhold og trykkfelt henger sammen, men med vesentlige mangler i forståelsen. Kan gjennom observasjon, digitalt eller i felt, i noen grad gjenkjenne glasiale landformer. Kan gi en enkel beskrivelse av viktige landformer dannet av isbreer (som U-dal, og endemorener). Beskriver til viss grad prosessene som danner de glasiale landformene. Kjenne til at isbreer eroderer og avsetter materiale i forskjellige former.

5 avsetningsformer dannes, og kan skille mellom breelvavsetninger og morene Eleven kan vurdere hvilke prosesser som har dannet de observerte (digitalt eller i felt) landskapsformene eller løsmasser, og bruke prosessene til avgjøre hva som har skjedd. Eleven kan gjøre rede for prosessene som har dannet de observerte landformene Eleven kan, med veiledning fra lærer, finne ut hvilke prosesser som har dannet de observerte landformene. Naturkatastrofer forklare årsaker til jordskjelv, tsunamier og vulkanutbrudd ved å bruke teorien om 2a Forklarer forskjellen mellom jordskjelv som skjer ved spredningssonene, de ulike kollisjonssonene, og transvers bevegelse. Kan skille mellom normalforkastning, reversforkastning og sideforkastning. Forklarer årsakene til grunne, middels dype og dype jordskjelv og hvilke påvirkninger dette har. Kan gjøre rede for forplantningen av de ulike jordskjelvbølgene. Forklarer hvordan jordskjelv, vulkanutbrudd eller skred på havbunnen kan utløse tsunamier. Kan gjøre rede for virkningene av og kjennetegnene på en tsunami. Forklarer hvordan de ulike typene vulkaner dannes ut fra og magmaens viskositet. Gjør rede for prosessene ved et geofaglig språk, med ord som felsisk og mafisk magma, spredningssoner, kollisjonssoner, hot-spots. Viser stor evne til refleksjon rundt årsakssammenhenger. Anvender geofaglige begreper i stor grad. gjøre rede for årsaker til tropiske orkaner og andre typer ekstremvær 2b Eleven kjenner til minimumskravene til å få dannet tropiske orkaner (havtemperatur, luftfuktighet, avstand fra ekvator, lokal værforstyrrelse, rask avkjøling med høyden, vindskjæring) og kan forklare hvorfor disse faktorene er avgjørende. Eleven kan gjøre rede for viktigheten av latent varme. Eleven kan beskrive kjennetegnene på en tropisk syklon. Eleven kjenner til de fleste kravene (havtemperatur, avstand fra ekvator, luftfuktighet) til å få dannet tropiske orkaner, og kan til en viss grad forklare hvorfor disse faktorene er viktige. Eleven kan beskrive kjennetegnene på en tropisk syklon. Eleven kan beskrive noen av kjennetegnene på en tropisk syklon, og kan si noe om hvor man kan oppleve denne typen ekstremvær.

6 Gjør rede for minst tre andre typer ekstremvær (lavtrykk langs polarfronten, polare lavtrykk, frontnedbør, tornadoer) Kan forklare to andre typer ekstremvær (lavtrykk langs polarfronten, polare lavtrykk, frontnedbør, tornadoer) Eleven kan i tillegg beskrive minst to andre typer ekstremvær. beskrive forskjellige skredtyper og drøfte årsaker til skredene 2c forklare årsaker til ekstrem flom og tørke 2d lage sammendrag av ulike mediers presentasjon av en naturkatastrofe og vurdere kritisk de geofaglige beskrivelsene 2e gi en oversikt over tiltak som kan forebygge skader ved naturkatastrofer 2f gjøre rede for hvordan internasjonalt samarbeid kan bidra til å overvåke og varsle naturkatastrofer 2g Eleven kan beskrive minst fire forskjellige skredtyper (steinsprand/steinskred, fjellskred, jordskred, kvikkleireskred, snøskred, undersjøisk skred). Eleven viser solid fagforståelse for årsaker til at de ulike typer skred oppstår, med ubetydelige feil eller mangler. Eleven forklarer alle viktige årsaker til ekstrem flom og tørke på en innsiktsfull måte og ved hjelp av geofaglige begreper. Viser stor evne til refleksjon rundt sammenhenger. Eleven er i stand til å lage et kort og presist sammendrag av media presentasjonen, og kunne drøfte/vurdere kritisk deres geofaglige fremstilling av den aktuelle naturkatastrofen. Gir en grundig og innsiktsfull oversikt over alle viktige tiltak som kan forebygge skader ved naturkatastrofer. Viser stor forståelse for at ulike naturkatastrofer krever ulike (og ofte et mangfold) av ulike tiltak. Viser stor evne til refleksjon rundt viktige sammenhenger Viser god forståing for forskjellen på overvåking og varsling og kan fyllestgjørende (med flere eksempel) gjøre rede for hvordan det blir samarbeidet internasjonalt på dette feltet. Viser god forståelse for at naturkatastrofer kan ha naturlige årsaker eller være påført av mennesker og at muligheten for å overvåke og varsle varierer med typen naturkatastrofe. Viser god evne til å reflektere sammenhenger. Eleven kan beskrive minst fire forskjellige skredtyper. Eleven viser gode fagkunnskaper, men kan vise noen feil og/eller mangler i sin beskrivelse av årsakene til skredene. Forklarer med en viss innsikt og ved noe bruk av geofaglige begreper viktige årsaker til ekstrem flom og tørke. Kan reflektere noe rundt sammenhenger Eleven er i stand til å gi et sammendrag av media presentasjonen, og gjøre rede for de geofaglige beskrivelsene i presentasjonen av den aktuelle naturkatastrofen. Gir en oversikt over de fleste viktige tiltak som kan forebygge skader ved naturkatastrofer. Viser god forståelse for hva som tiltak kreves, og viser en viss evne til refleksjon rundt viktige sammenhenger. Gjør rede for, ved å gi eksempler, på hvordan det blir samarbeidet internasjonalt for å overvåke og varsle naturkatastrofer. Kjenner til at naturkatastrofer kan være påført av mennesker eller ha naturlige årsaker. Reflekterer noe rundt sammenhenger. Eleven kan beskrive minst tre forskjellige skredtyper, men viser bare fragmenter av fagkunnskap og har vesentlige feil og mangler i sin beskrivelse av årsakene til skredene. Gjør rede for noen årsaker til ekstrem flom og tørke. Bruker geofaglige begreper kun i liten grad, og viser liten evne til refleksjon. Eleven er i stand til å liste opp/ gjengi hovedmomentene i media presentasjon, men er i liten grad i stand til å peke på/vurdere deres geofaglige beskrivelse av den aktuelle naturkatastrofen. Beskriver flere tiltak som kan forebygge skader ved naturkatastrofer. Kan bare i liten grad se viktige sammenhenger og reflektere rundt disse. Gir eksempler på internasjonalt samarbeid innen overvåking og varsling av naturkatastrofer. Skal forstå betydningen av at det må samarbeides internasjonalt på dette feltet, men viser liten evne til refleksjon rundt.

7 Geofaglig verktøykasse trekke ut og analysere informasjon fra forskjellige typer geofaglige kart, flybilder, radarplott og satellittbilder 3a Eleven kan på egenhånd trekke ut og analysere informasjon fra forskjellige typer geofaglige kart, flybilder, radarplott og satellittbilder Eleven kan på egenhånd anvende og vurdere aktuelle hjelpemidler i en gitt Eleven kan etter veiledning av lærer trekke ut og analysere informasjon fra noen typer geofaglige kart, flybilder, radarplott og satellittbilder Eleven kan anvende aktuelle hjelpemidler i en gitt oppgave/arbeidssituasjon, og gi en enkel begrunnelse for valg av hjelpemidler. Eleven kan i utlevert kart- /billedmateriale med direkte hjelp og veiledning av lærer finne noe informasjon i et enkelt utvalg geofaglige kart, flybilder, radarplott og satellittbilder. Eleven kan med hjelp og direkte veiledning fra lærer bruke aktuelle hjelpemidler i en gitt oppgave. innhente, bearbeide og presentere geofaglig informasjon ved bruk av digitale verktøy 3b Eleven kan på egnehånd finne, innhente, bearbeide og presentere geofaglig informasjon ved bruk av egnet digitalt verktøy i en gitt Eleven kan selvstendig anvende GPS til å registrere observasjoner for senere analyse av geofaglige sammenhenger. Eleven kan med hjelp fra lærer finne, innhente, bearbeide og presentere geofaglig informasjon ved bruk av egnet digitalt verktøy aktuelle i en gitt Eleven kan bruke GPS til enkelt lokaliserings- og registreringsarbeid. Eleven kan med hjelp og under direkte veiledning fra lærer laste ned, bearbeide og presentere enkel geofaglig informasjon ved bruk av utleverte hjelpemidler i en gitt Eleven kan etter veiledning fra lærer anvende GPS til enkelt registreringsarbeid.

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer) Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Kart Kartanalyse hvordan lese kart

Kart Kartanalyse hvordan lese kart Terra nova Årsplan Her er et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra nova gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette er et forslag, men vil samtidig presisere at alle hovedkapitlene

Detaljer

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 1 EKSAMENSOPPGAVE I GEO-1001 EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 Eksamen i : GEO-1001 Innføring i geologi Eksamensdato : 15. desember 2011 Tid : 09.00 13.00 Sted : Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler : Ingen Oppgavesettet

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Geografiske informasjonssystemer Fjernmåling

Geografiske informasjonssystemer Fjernmåling Forslag til årsplan Her er et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra nova gjennom ett skoleår. Vi understreker at det er et forslag, men vil samtidig presisere at alle hovedkapitlene etter vår mening,

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Terra nova 2015 Forslag til en årsplan

Terra nova 2015 Forslag til en årsplan Terra nova 2015 Forslag til en årsplan Her er et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra nova gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at det er et forslag, men vil samtidig presisere at alle

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og

Detaljer

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010 OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010 SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

OPPGAVETEKSTEN* Bjerketvedt, D., & Pedersen, A. (1996). Grunnleggende biologi og miljølære. [Oslo]: Landbruksforl. kapt 6 og 7 (lagt ut som pdf-fil)

OPPGAVETEKSTEN* Bjerketvedt, D., & Pedersen, A. (1996). Grunnleggende biologi og miljølære. [Oslo]: Landbruksforl. kapt 6 og 7 (lagt ut som pdf-fil) EMNEKODE OG NAVN* Naturfag 1 for 1.-7., 1A og 1R SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Høst 2010 Semesteroppgave Skriftlig 3timer Hjelpemidler: et A4-ark med egne notater OPPGAVE 1. Biologi (60

Detaljer

Årsplan i 7. klasse 2015-2016

Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i naturfag er integrert

Detaljer

LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN

LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN LOKALT GITT EKSAMEN MUNTLIG EKSAMEN Fagnavn: Matematikk MAT1105 Eksamensdato: Onsdag 15. juni 2017 Faglærer: Geir Granberg Informasjon om muntlig eksamen i matematikk (MAT1105) Forberedelsestid Tillatte

Detaljer

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-37 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Metoder og ressurser Vurdering/ tilbakemelding gjere greie for korleis ulike politiske parti

Detaljer

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013 ENGELSK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Språklæring: 1. bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk 2. kommentere eget arbeid med å lære

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-38 Gjøre greie for hvordan ulike politiske parti fremmer ulike verdier

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

for 1.-7., 1A og 1R Fornyet/Utsatt prøve (kull med start H-2010)

for 1.-7., 1A og 1R Fornyet/Utsatt prøve (kull med start H-2010) EMNEKODE OG NAVN* Naturfag 1 SENSURVEILEDNING for 1.-7., 1A og 1R Fornyet/Utsatt prøve (kull med start H-2010) SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Høst 2011 Skriftlig 3timer Hjelpemidler: ett A4-ark med egne notater

Detaljer

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Kjemi Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet

Detaljer

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012 Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?

Detaljer

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen

Detaljer

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene A-plan Uker Tema Kompetansemål Kriterier 8 Nysgjerrig per-prosjekt 5 (vår) Undersøkelse av naturområde blomster Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage

Detaljer

Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway

Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway Ivar Berthling Geografisk institutt IPY Det internasjonale polaråret åpner 1.mars

Detaljer

8. trinn GAUTESETE skole 2016/2017 ARBEIDSPLANEN UKE Tema: Mot sommer Respekttema: Ansvar UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 22

8. trinn GAUTESETE skole 2016/2017 ARBEIDSPLANEN UKE Tema: Mot sommer Respekttema: Ansvar UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 22 8. trinn GAUTESETE skole 2016/2017 ARBEIDSPLANEN UKE 22 25 : Mot sommer Respekttema: Ansvar Navnet mitt UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 22 23 2. pinsedag Verdt å huske 24 25 www.minskole.no/gautesete

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18

LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18 1 LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Undervisningen vil skje i seminarform og studenter & foreleser blir enig om fordeling av tema og tidspunkt

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018 ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2017/2018 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk og bøker: Cumulus, mylder og skrivebok Uke Mål elevene skal kunne Tema Arbeidsform Vurdering 34,35,36 Cumulus side 6-9 Utforskeren i naturfag:

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I REISELIV OG SPRÅK 1 OG 2 PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I REISELIV OG SPRÅK 1 OG 2 PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I REISELIV OG SPRÅK 1 OG 2 PRIVATISTER 2015 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3019, SPR3021 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Valgfrie programfag

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017 ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2016/2017 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse

Detaljer

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? I. Hanssen-Bauer, MET og KSS NFR workshop 17.06.15: Klimatjenester muligheter for norske forskere og brukere i EU Bakgrunn

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk

EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Eksamen i: GEO-1001 Innføring i geologi Dato: Torsdag 8. desember 2016 Klokkeslett: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

Årsplan skoleåret 2016/ 2017 Årsplan skoleåret 2016/ 2017 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Naturfag 10 16-17 Karsten Grytnes Læreverk: Eureka 10 Opplysninger om organisering av eksamen Vi kan komme opp til muntlig eksamen våren 2017.

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor

Detaljer

Obj107. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra

Obj107. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra Obj107 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013-14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 8

Lokal læreplan i naturfag 8 Lokal læreplan i naturfag 8 Tema: Økologi undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene og forklare hovedtrekkene i fotosyntese

Detaljer

Modul nr Gull og gråstein

Modul nr Gull og gråstein Modul nr. 1943 Gull og gråstein Tilknyttet rom: Newton Alta 1943 Newton håndbok - Gull og gråstein Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Modulplan Forarbeid i skolen I Newton-rommet 9.00-9.15:

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin Behov for ny nasjonal høydemodell risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging NVEs forebyggende arbeid - skred og flom NVE er en etat under Olje- og energidepartementet

Detaljer

Hvordan du kan observere og beskrive været. Eleven skal kunne fortelle om og beskrive ulike værtegn. Eleven skal kunne navnet på ulike typer vær.

Hvordan du kan observere og beskrive været. Eleven skal kunne fortelle om og beskrive ulike værtegn. Eleven skal kunne navnet på ulike typer vær. TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI VÆ G VIND Lære om: Høy Middels Lav Hva en meteorolog gjør. måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse Mylder grunnbok side 6-27 Hvorfor vi har like typer vær. Høy måloppnåelse:

Detaljer

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Utforskeren: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. formulere spørsmål om forhold i samfunnet,

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi

Detaljer

Årsplan Naturfag 3.trinn 2017/2018

Årsplan Naturfag 3.trinn 2017/2018 A U G U S T S P T M B Årsplan Naturfag 3.trinn 2017/2018 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI VÆ OG VIND Lære om: Høy Middels Lav Hva en meteorolog gjør. måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse Mylder

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Gjeld frå 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/geo1-01 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Arbeidsgruppe: Yngvild Bjørsvik Stine Torgersen Silje Skandsen Jarle Torkelsen Revheim skole Revheim skole Smiodden skole Smiodden skole Side av FORSKERSPIREN Kompetansemål

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Regler for muntlig eksamen

Regler for muntlig eksamen Regler for muntlig eksamen Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen, der fylkeskommunene kan utarbeide egne retningslinjer. Disse bygger på felles nasjonale rammer gitt fra Utdanningsdirektoratet: 48

Detaljer

Årsplan i 7. klasse

Årsplan i 7. klasse Årsplan i 7. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Ståle Tangset Læreverk: Gaia 7 (Smartbok i undervisning) Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Fysikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en

Detaljer

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære Kapittel 1 Mangfold i naturen Hva biotiske og abiotiske Økologi undersøke

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Fastsett: 08.03.2006 Gyldig fra 01.08.2006 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

DEL 2: ELEVENS LÆREPLAN FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Elevens navn:

DEL 2: ELEVENS LÆREPLAN FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Elevens navn: DEL 2: ELEVENS LÆREPLAN FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Elevens navn: Skole: Mosjøen videregående skole Skoleår: 2015/16 Utdanningsprogram: Kokk og fag vg2 Ansvarlig lærer/leder: Inger Teigen 1. Kompetansemålene

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) 34-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Delmål/læringsmål

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å

Detaljer