KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE I GEOFAG 1/X

Transkript

1 Geoforskning planlegge og gjennomføre utforsking av geofaglige forhold i en verdensdel, land eller område utenfor Skandinavia, med og uten digitale verktøy, og presentere resultatene 4a KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE I GEOFAG 1/X Arbeidsdokument utarbeidet av Geonettverket på Vestlandet Hvis du bruker dokumentet og/eller har tips til forbedring, ber vi deg fortelle oss om disse på geonettverk.vestlandet@gmail.com Setter opp en selvstendig problemstilling som Setter opp en selvstendig problemstilling, Trenger hjelp for å finne en viser geofaglig bredde og som krever egen men som er noe snever i forhold til problemstilling. utforsking. geofaglige forhold. gjøre rede for sammenhenger mellom berggrunn, landformer og geologiske ressurser i et valgt område 4b gjøre rede for årsaker til klimatiske forhold i et valgt område 4c Presentasjonen inneholder nødvendig og korrekt bakgrunnsstoff for å besvare problemstillingen. Viser særdeles god evne til å oppfatte og bruke informasjon, og finne egnete geofaglige verktøy. Viser gode analytiske evner og gode evner til selvstendig, kreativ og kritisk tankemåte. Eleven kan samle inn, bearbeide og tolke data og resultater fra arbeid i felt uten vesentlige feil og mangler. Gjør rede for alle relevante prosesser (geologiske, hydrologiske og glasiologiske) i området. Viser gode analytiske evner og gode evner til selvstendig, kreativ og kritisk tankemåte. Eleven har solide fagkunnskaper om hvordan geografisk beliggenhet (avstand fra ekvator, høyde over havet, beliggenhet i forhold til land/hav) påvirker nedbør- og temperaturforholdene i et område. Eleven kan finne frem god og tilstrekkelig informasjon om et område og på bakgrunn av dette gjøre rede for de klimatiske forholdene i området. Eleven kan gjøre rede for de meteorologiske og hydrologiske prosessene. (Sammenheng med læreplanmål under Jorda i forandring ) Presentasjonen inneholder stort sett nødvendig bakgrunnsstoff for å besvare problemstillingen. Viser god evne til å oppfatte og bruke informasjon, og finne egnete geofaglige verktøy. Kan i noen grad anvende kunnskapen selvstendig, og anvende den utover det rutinemessige. Eleven kan samle inn data fra arbeid i felt, men det forekommer noen feil og/eller mangler når resultatene bearbeides og/eller tolkes. Gjør rede for de fleste relevante prosessene Kan i noen grad anvende kunnskapen selvstendig, og anvende den utover det rutinemessige. Eleven har gode fagkunnskaper om hvordan geografisk beliggenhet påvirker nedbør- og temperaturforholdene, men kan vise noen feil og/eller mangler. Eleven kan med enkel veiledning finne frem nødvendig informasjon om et område og bruke dette for å beskrive de klimatiske forholdene i området. Eleven kan gjøre rede for noen meteorologiske og hydrologiske prosessene. Presentasjonen inneholder noe relevant bakgrunnsstoff for å kunne besvare problemstillingen. Viser en viss evne til å oppfatte og bruke informasjon, og finne egnete geofaglige verktøy. Har liten evne til å anvende kunnskapen selvstendig. Eleven kan med noe hjelp samle inn enkle data, men trenger mye hjelp og veiledning for å kunne bearbeide og tolke resultatene. Beskriver de fleste relevante prosesser Har liten evne til å anvende kunnskapen selvstendig. Eleven viser fragmenter av fagkunnskap om hvordan geografisk beliggenhet påvirker nedbør- og temperaturforholdene, men med vesentlige mangler og feil. Eleven kan ved mye hjelp finne informasjon om et område, og bruke dette til en enkel beskrivelse av de klimatiske forholdene i området. Eleven kan beskrive en eller flere meteorologiske og/eller hydrologiske prosesser.

2 kartlegge hydrologiske forhold og drøfte tilgang på ferskvann i et valgt område 4d Samler inn, med utgangspunkt i vannets kretsløp, kunnskap om alle viktige hydrologiske forhold i et område (herunder vannmagasin, evapotranspirasjon, nedbør- og nedbørfelt, vannføring og avrenning). Bruker geofaglige begreper på en god måte og gjør rede for alle sider ved tilgangen på ferskvann i et område. Viser stor selvstendighet i innhenting og tolking av data og i presentasjon av sammenhenger. Samler inn kunnskap om de fleste viktige hydrologiske forhold i et område. Viser en viss innsikt i bruk av geofaglige begreper og forklarer viktige sider ved tilgangen på ferskvann i et område. Viser en viss selvstendighet i sin tilnærming til innsamling, tolking og presentasjon. Samler inn noe viktig (eller bare i begrenset grad) kunnskap om de hydrologiske forholdene i et område. Kjenner til hovedtrekkene i vannets kretsløp. Viser liten evne til selvstendighet og refleksjon rundt stoffet. drøfte risiko for miljøog naturkatastrofer og hvilke konsekvenser disse kan medføre i et valgt område 4e Eleven viser svært god evne til å gjøre rede for og reflektere over hvilke faktorer (klimaendringer, menneskelige inngrep, erosjon, ekstremvær etc.) som er avgjørende for økt risiko for miljø- og naturkatastrofer og hvilke konsekvenser dette har for det aktuelle området. Drøfter risiko for valgte miljø- og naturkatastrofe, og diskuterer konsekvensene dette kan medføre i et gitt område. Viser stor evne til selvstendighet ved innsamling, bearbeiding og presentasjon av stoffet. Eleven viser god evne til å beskrive og til en viss grad reflektere hvilke faktorer som er avgjørende for økt risiko for miljø- og naturkatastrofer og hvilke konsekvenser dette har for det aktuelle området. Gjør rede for risiko for den valgte miljønaturkatastrofen, og forklarer konsekvenser i dette området. Viser evne til selvstendighet ved innsamling, bearbeiding og presentasjon av stoffet. Eleven nevner noen faktorer som er avgjørende for økt risiko for miljø- og naturkatastrofer, og kan gjengi noen konsekvenser, men viser liten evne til refleksjon. Beskrive risiko for den valgte miljønaturkatastrofe, og liste opp noen konsekvenser de kan medføre i valgte området. Viser liten evne til selvstendighet ved innsamling, bearbeiding og presentasjon av stoffet. Jorda i forandring gjøre rede for den geologiske tidsskalaen 1a1 Gjør rede for rekkefølgen på de ulike periodene med den tilhørende tidsskalaen. Kunne forklare geologiske prosesser og hendelser som var typisk for ulike perioder. Gjør rede for hovedtrekkene i tidsskalaen. Viser kjennskap til hva som var typisk for noen av periodene. Beskriver de 4 tidene i den geologiske tidsskalaen og plassere de i riktig rekkefølge. Viser kjennskap til hva som var typisk for en av periodene. gjøre rede for metoder som brukes til å fastsette relativ og absolutt alder Gjør rede for styrker og svakheter ved ulike metoder å fastsette relativ og absolutt alder Gjør rede for hovedtrekkene i de 2 hovedmetodene å fastsette alder på ELLER viser solid fagkunnskap om én av metodene å fastsette alder Beskriver hovedforskjellen på relativ og absolutt aldersbestemmelse 1a2

3 forklare dannelsen av magmatiske bergarter ved å bruke teorien om 1b1 forklare dannelsen av metamorfe bergarter ved å bruke teorien om 1b2 gjøre rede for dannelsen av sedimenter 1c1 gjøre rede for dannelsen av sedimentære bergarter 1c2 Drøfter teorien om. Oppdatert på ulike forklaringer på årsakene til platedrift. Kan bruke teorien til å forklare de ulike prosessene som danner magmatiske bergarter, og hvor dette skjer. Forklare årsakene til forskjellig tekstur og mineralsammensetning i magmatiske bergarter, ved bruk av begreper som ekstrusiv, intrusiv, felsisk og mafisk Gir eksempler på typiske magmatiske bergarter dannet i ulike geologiske miljøer, og forklarer og gjenkjenner typiske kjennetegn på magmatiske bergarter. Kan bruke teorien til å forklare de ulike prosessene som danner metamorfe bergarter, og hvor dette skjer. Forklarer forskjellen på ulike metamorfe bergarter (kontakt- og regionalmetaforfose). Gir eksempler på typiske metamorfe bergarter dannet i ulike geologiske miljøer, og forklarer og gjenkjenner typiske kjennetegn på metamorfe bergarter. Gjør rede for dannelsen av ulike typer sedimenter (klastiske, kjemiske, biokjemiske, organiske), og kan gjøre rede for de ulike prosessene (forvitring og avsetning) Gjør rede for diagenesen (kjemisk og fysisk) som får løsmassene til å bli til harde bergarter. Forklarer hvordan ulike sedimenter gir grunnlag for ulike typer sedimentære bergarter, og gir eksempler på sedimentære bergarter. Forklarer egenskapene til de ulike bergartene. Forklarer typiske kjennetegn på sedimentære bergarter og gjenkjenner disse Gjør rede for hovedtrekkene i teorien om Kan bruke teorien til å forklare hvor magmatiske bergarter dannes. Kjenne noen årsaker til forskjellig tekstur og mineralsammensetning i magmatiske bergarter Eleven kan gjenkjenne typiske kjennetegn på ulike magmatiske bergarter, og skille disse fra hverandre ved å forklare hvor de dannet. Kan bruke teorien til å forklare hvor metamorfe bergarter dannes. Forklarer begrepet metamorfose. Eleven kan gjenkjenne typiske kjennetegn på ulike metamorfe bergarter, og skille disse fra hverandre ved å forklare hvordan de er dannet. Gjør rede for dannelsen av klastiske sedimenter, og kan beskrive de ulike typene sedimenter og hvordan de dannes. Beskriver diagenesen som får løsmassene til å bli til harde bergarter. Forklarer dannelsen av de vanligste sedimentære bergartene, og gir eksempler på sedimentære bergarter. Beskriver egenskapene til de ulike bergartene. Gjenkjenner typiske kjennetegn på sedimentære bergarter Kjenner til teorien om (litosfæreplater i bevegelse, kollisjonssoner, spredningssoner, transvers bevegelse) Kjenner til at en kan føre til dannelse av magmatiske bergarter. Har kjennskap til at bergarter er bygget opp av mineraler, og at magmatiske bergarter er størkningsbergarter. Forenklet beskrivelse av kjennetegn på magmatiske bergarter, og gi eksempel på en typiske bergart, f.eks. granitt. Kjenner til at en kan føre til dannelse av metamorfe bergarter. Kjenner til at metamorfose betyr omdanning. Forenklet beskrivelse av kjennetegn på metamorfe bergarter, og gi eksempel på en typisk bergart, f.eks. gneis Beskriver de ulike typene sedimenter kan gjengi hvordan disse dannes Beskriver forenklet hvordan løsmasser kan bli harde bergarter. Kan gi eksempler på sedimentære bergarter Forenklet beskrivelse av egenskapene til sedimentære bergarter. Forenklet beskrivelse av kjennetegn på sedimentære bergarter

4 forklare klimatiske grunntrekk og værforhold ved å bruke teoriene om strålingsbalanse, vannets kretsløp og strømninger i atmosfæren 1d observere, beskrive og navngi landskapsformer dannet av isbreer og vurdere hvilke prosesser som kan føre til disse formene 1e Kan forklare strålingsbalansen, med en solid forståelse for kortbølget/langbølget stråling, emisjon/ absorpsjon/ refleksjon, jordens strålingsfordeling, positive og negative strålingspådriv, årsaker og konsekvenser av drivhuseffekten. (Atmosfærefysikk) Kan forklare vannets kretsløp og gjøre rede for de ulike vannmagasinene (havet, vann i atmosfæren, markvann, grunnvann, vassdrag, snø og isbreer). Gjør rede for energien tilknyttet vannets faseoverganger. (Hydrologi) Forklarer hvordan termiske og dynamiske høytrykk og lavtrykk dannes, og hvordan dette påvirker strømninger (trykkgradienter). Forklarer effekten av jordrotasjonen (Coriolis) på luft- og havstrømmer. Forklarer hvordan skyer og nedbør dannes ved en forståelse av sammenhengen mellom luftfuktighet, temperatur og trykk. (Meteorologi) Forklarer klimatiske grunntrekk og værforhold (temperaturfordeling, nedbørstyper og vind) ved å bruke de meteorologiske, atmosfærefysiske og hydrologiske prosessene. Eleven kan bruke kunnskapen til forklare klima og værforhold hvordan geografisk beliggenhet påvirker temperatur- og nedbørsfordelingen (klimasonene). Kan gjennom observasjon, digitalt eller i felt, gjenkjenne, gi en presis beskrivelse av og navngi alle de viktigste glasiale landskapsformer. I beskrivelsen inngår presise observasjoner av størrelse, form, sammensetning og orientering. Viser detaljert forståelse for prosessene som danner glasiale landformer, ved en faglig forståelse av isbreens egenskaper og bevegelse (og dermed erosjonsegenskaper). Gjør rede for prosessene ved bruk av faglige begreper (f. eks. trykksmelting, frostforvitring, skuring og plukking ved dannelse av rundsva). Gjør rede for hvordan typiske erosjons- og Kan forklare årsakene og konsekvensene av drivhuseffekten ved en forståelse av kortbølget og langbølget stråling. Forstår klimagassenes påvirkning. Delvis forståelse for forskjellene mellom emisjon, absorpsjon og refleksjon Kan forklare vannets kretsløp og beskrive de ulike vannmagasinene eller gjøre rede for noen av dem. Har kjennskap til de ulike faseovergangene for vann. Forklarer hovedtrekkene i dannelse av høytrykk og lavtrykk, og beskriver hvordan vind er knyttet til trykkfelt. Beskriver effekten av jordrotasjonen (Coriolis) på luft- og havstrømmer. Beskriver forskjellen mellom konvektiv, front- og orografisk nedbør. Beskriver hvordan meteorologiske, atmosfærefysiske og hydrologiske prosesser styrer klimatiske grunntrekk og værforhold. Beskriver klimasonene. Kan gjennom observasjon, digitalt eller i felt, til en viss grad gjenkjenne, beskrive og navngi typiske glasiale landskapsformer. I beskrivelsen inngår observasjoner av egenskaper som størrelse, form, sammensetning og orientering. Kan forklare prosessene som danner glasiale landformer, gjerne ved bruk av geofaglige begreper. Gjør rede for hvordan isbreer eroderer og avsetter materiale. Kan forklare hovedforskjellene på glasiale erosjons- og avsetningsformer. Beskriver hovedtrekkene ved drivhuseffekten. Viktig at eleven ikke blander dette med problematikken rundt ozonlaget. Beskriver hovedtrekkene i teorien om vannets kretsløp. Har kjennskap til vannets ulike faser. Beskriver forskjellen mellom høytrykk og lavtrykk. Vet at jordrotasjonen påvirker luft- og havstrømmer, men kan ikke beskrive hvordan. Kan gi en delvis beskrivelse av ulike nedbørstyper. Forenklet beskrivelse av hvordan innog utstråling påvirker temperaturforholdene på jorden. Har kjennskap til at vindforhold og trykkfelt henger sammen, men med vesentlige mangler i forståelsen. Kan gjennom observasjon, digitalt eller i felt, i noen grad gjenkjenne glasiale landformer. Kan gi en enkel beskrivelse av viktige landformer dannet av isbreer (som U-dal, og endemorener). Beskriver til viss grad prosessene som danner de glasiale landformene. Kjenne til at isbreer eroderer og avsetter materiale i forskjellige former.

5 avsetningsformer dannes, og kan skille mellom breelvavsetninger og morene Eleven kan vurdere hvilke prosesser som har dannet de observerte (digitalt eller i felt) landskapsformene eller løsmasser, og bruke prosessene til avgjøre hva som har skjedd. Eleven kan gjøre rede for prosessene som har dannet de observerte landformene Eleven kan, med veiledning fra lærer, finne ut hvilke prosesser som har dannet de observerte landformene. Naturkatastrofer forklare årsaker til jordskjelv, tsunamier og vulkanutbrudd ved å bruke teorien om 2a Forklarer forskjellen mellom jordskjelv som skjer ved spredningssonene, de ulike kollisjonssonene, og transvers bevegelse. Kan skille mellom normalforkastning, reversforkastning og sideforkastning. Forklarer årsakene til grunne, middels dype og dype jordskjelv og hvilke påvirkninger dette har. Kan gjøre rede for forplantningen av de ulike jordskjelvbølgene. Forklarer hvordan jordskjelv, vulkanutbrudd eller skred på havbunnen kan utløse tsunamier. Kan gjøre rede for virkningene av og kjennetegnene på en tsunami. Forklarer hvordan de ulike typene vulkaner dannes ut fra og magmaens viskositet. Gjør rede for prosessene ved et geofaglig språk, med ord som felsisk og mafisk magma, spredningssoner, kollisjonssoner, hot-spots. Viser stor evne til refleksjon rundt årsakssammenhenger. Anvender geofaglige begreper i stor grad. gjøre rede for årsaker til tropiske orkaner og andre typer ekstremvær 2b Eleven kjenner til minimumskravene til å få dannet tropiske orkaner (havtemperatur, luftfuktighet, avstand fra ekvator, lokal værforstyrrelse, rask avkjøling med høyden, vindskjæring) og kan forklare hvorfor disse faktorene er avgjørende. Eleven kan gjøre rede for viktigheten av latent varme. Eleven kan beskrive kjennetegnene på en tropisk syklon. Eleven kjenner til de fleste kravene (havtemperatur, avstand fra ekvator, luftfuktighet) til å få dannet tropiske orkaner, og kan til en viss grad forklare hvorfor disse faktorene er viktige. Eleven kan beskrive kjennetegnene på en tropisk syklon. Eleven kan beskrive noen av kjennetegnene på en tropisk syklon, og kan si noe om hvor man kan oppleve denne typen ekstremvær.

6 Gjør rede for minst tre andre typer ekstremvær (lavtrykk langs polarfronten, polare lavtrykk, frontnedbør, tornadoer) Kan forklare to andre typer ekstremvær (lavtrykk langs polarfronten, polare lavtrykk, frontnedbør, tornadoer) Eleven kan i tillegg beskrive minst to andre typer ekstremvær. beskrive forskjellige skredtyper og drøfte årsaker til skredene 2c forklare årsaker til ekstrem flom og tørke 2d lage sammendrag av ulike mediers presentasjon av en naturkatastrofe og vurdere kritisk de geofaglige beskrivelsene 2e gi en oversikt over tiltak som kan forebygge skader ved naturkatastrofer 2f gjøre rede for hvordan internasjonalt samarbeid kan bidra til å overvåke og varsle naturkatastrofer 2g Eleven kan beskrive minst fire forskjellige skredtyper (steinsprand/steinskred, fjellskred, jordskred, kvikkleireskred, snøskred, undersjøisk skred). Eleven viser solid fagforståelse for årsaker til at de ulike typer skred oppstår, med ubetydelige feil eller mangler. Eleven forklarer alle viktige årsaker til ekstrem flom og tørke på en innsiktsfull måte og ved hjelp av geofaglige begreper. Viser stor evne til refleksjon rundt sammenhenger. Eleven er i stand til å lage et kort og presist sammendrag av media presentasjonen, og kunne drøfte/vurdere kritisk deres geofaglige fremstilling av den aktuelle naturkatastrofen. Gir en grundig og innsiktsfull oversikt over alle viktige tiltak som kan forebygge skader ved naturkatastrofer. Viser stor forståelse for at ulike naturkatastrofer krever ulike (og ofte et mangfold) av ulike tiltak. Viser stor evne til refleksjon rundt viktige sammenhenger Viser god forståing for forskjellen på overvåking og varsling og kan fyllestgjørende (med flere eksempel) gjøre rede for hvordan det blir samarbeidet internasjonalt på dette feltet. Viser god forståelse for at naturkatastrofer kan ha naturlige årsaker eller være påført av mennesker og at muligheten for å overvåke og varsle varierer med typen naturkatastrofe. Viser god evne til å reflektere sammenhenger. Eleven kan beskrive minst fire forskjellige skredtyper. Eleven viser gode fagkunnskaper, men kan vise noen feil og/eller mangler i sin beskrivelse av årsakene til skredene. Forklarer med en viss innsikt og ved noe bruk av geofaglige begreper viktige årsaker til ekstrem flom og tørke. Kan reflektere noe rundt sammenhenger Eleven er i stand til å gi et sammendrag av media presentasjonen, og gjøre rede for de geofaglige beskrivelsene i presentasjonen av den aktuelle naturkatastrofen. Gir en oversikt over de fleste viktige tiltak som kan forebygge skader ved naturkatastrofer. Viser god forståelse for hva som tiltak kreves, og viser en viss evne til refleksjon rundt viktige sammenhenger. Gjør rede for, ved å gi eksempler, på hvordan det blir samarbeidet internasjonalt for å overvåke og varsle naturkatastrofer. Kjenner til at naturkatastrofer kan være påført av mennesker eller ha naturlige årsaker. Reflekterer noe rundt sammenhenger. Eleven kan beskrive minst tre forskjellige skredtyper, men viser bare fragmenter av fagkunnskap og har vesentlige feil og mangler i sin beskrivelse av årsakene til skredene. Gjør rede for noen årsaker til ekstrem flom og tørke. Bruker geofaglige begreper kun i liten grad, og viser liten evne til refleksjon. Eleven er i stand til å liste opp/ gjengi hovedmomentene i media presentasjon, men er i liten grad i stand til å peke på/vurdere deres geofaglige beskrivelse av den aktuelle naturkatastrofen. Beskriver flere tiltak som kan forebygge skader ved naturkatastrofer. Kan bare i liten grad se viktige sammenhenger og reflektere rundt disse. Gir eksempler på internasjonalt samarbeid innen overvåking og varsling av naturkatastrofer. Skal forstå betydningen av at det må samarbeides internasjonalt på dette feltet, men viser liten evne til refleksjon rundt.

7 Geofaglig verktøykasse trekke ut og analysere informasjon fra forskjellige typer geofaglige kart, flybilder, radarplott og satellittbilder 3a Eleven kan på egenhånd trekke ut og analysere informasjon fra forskjellige typer geofaglige kart, flybilder, radarplott og satellittbilder Eleven kan på egenhånd anvende og vurdere aktuelle hjelpemidler i en gitt Eleven kan etter veiledning av lærer trekke ut og analysere informasjon fra noen typer geofaglige kart, flybilder, radarplott og satellittbilder Eleven kan anvende aktuelle hjelpemidler i en gitt oppgave/arbeidssituasjon, og gi en enkel begrunnelse for valg av hjelpemidler. Eleven kan i utlevert kart- /billedmateriale med direkte hjelp og veiledning av lærer finne noe informasjon i et enkelt utvalg geofaglige kart, flybilder, radarplott og satellittbilder. Eleven kan med hjelp og direkte veiledning fra lærer bruke aktuelle hjelpemidler i en gitt oppgave. innhente, bearbeide og presentere geofaglig informasjon ved bruk av digitale verktøy 3b Eleven kan på egnehånd finne, innhente, bearbeide og presentere geofaglig informasjon ved bruk av egnet digitalt verktøy i en gitt Eleven kan selvstendig anvende GPS til å registrere observasjoner for senere analyse av geofaglige sammenhenger. Eleven kan med hjelp fra lærer finne, innhente, bearbeide og presentere geofaglig informasjon ved bruk av egnet digitalt verktøy aktuelle i en gitt Eleven kan bruke GPS til enkelt lokaliserings- og registreringsarbeid. Eleven kan med hjelp og under direkte veiledning fra lærer laste ned, bearbeide og presentere enkel geofaglig informasjon ved bruk av utleverte hjelpemidler i en gitt Eleven kan etter veiledning fra lærer anvende GPS til enkelt registreringsarbeid.