Forord Innledning Historie
|
|
- Rune Bjørnstad
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Innledning... 3 Historie... 3 Metode... 5 Telling 1985 og Telling Telling 2008 og Mollisbakken... 5 Personer i båt... 6 Resultat og Sammenligning mellom 1985, 1989 og 1992, 2008 og Diskusjon og og Konklusjon Referanser Muntlig referanse Bardu,
3 Forord Bakgrunn for denne rapporten er ønsket om, dersom det er mulig, å se en utvikling av elvebåttrafikken i øvre deler av Reisaelva i Reisa nasjonalpark over tid. Dette gjennomføres ved hjelp av tilgjengelige data fra tidligere tellinger hhv.: 1985, 1989, 1992, 2008 og Framstillingen er så langt det er mulig et forsøk på å sammenligne eksisterende tellinger, og tolke data fra tellinger av 2008 og Sammenligningen er tenkt brukt som grunnlag i arbeidet med forvaltningsplanen for Reisa nasjonalpark og Raisduottarhaldi landskapsvernområde. Innledning Reisa nasjonalpark ble opprettet i Under arbeidet med opprettelsen ble det mye diskusjon i tilknytning til elvebåttrafikken slik det bla annet framgår av Enoksen (1990) og andre avisinnlegg. Lokalbefolkningen stilte som ultimatum at det fortsatt skulle være lov å kjøre tradisjonell elvebåt på elva ved etableringen av parken (Enoksen 1990 nr. 2). Myndighetene åpnet for at det skulle være tillatt å kjøre med tradisjonell elvebåt også i nasjonalparken slik det framgår av forskriften. Fra nasjonalparken ble opprettet var det stort sett bare Elvebåtsenteret som transporterte folk med elvebåt i parken mot betaling. Elvebåtsenteret var og er den aktøren med mest og lengst fartstid. Forskriften for parken åpnet for bruk av tradisjonell elvebåt, men på den andre siden var det forbud mot kommersiell turisme. Dette forbudet ble opphevet i kgl. Res. i 2003, da Børge Brende var miljøvernminister (dette for tre nasjonalparker i Norge). Praktiseringen og forståelsen av forbudet mot kommersiell turisme må ha vært tolket lempelig fram til dette ble opphevet, all den tid man aksepterte kjøring med turister opp / ned i parken. I alle andre sammenhenger er transport koplet til definisjonen av kommersiell turisme og turistproduktet. Mollisfossen er med sine 269 meter den største attraksjonen i Reisa nasjonalpark. Det er hit majoriteten av de besøkende i Reisadalen og Reisa nasjonalpark drar (Benonisen 2008). Mange av de som besøker Mollisfossen kommer med en av båtene fra Elvebåtsenteret AS. For sesongen 2008 var det ca 800 personer og for sesongen Lokalbefolkningen besøker ofte andre steder langs elva, men stikker også innom Mollis. Primært er det de gode fiskeplassene som besøkes av de lokale. Hyttene ved Nausti og Nedrefoss samt Sieimma og Vuomatakka er også for mange mål for elvebåtturen litt avhengig av vannstand. Historie Områdene innenfor Reisa nasjonalpark og tilstøtende fjell og daler har vært aktivt brukt i flere hundre år. Den aktive bruken i form av skogbruk nede i selve dalen tok trolig til på 1700-tallet sammen med den kvenske innvandring (Rønbeck 1985). Etter hvert som områder ble hugd ut gikk turen lenger og lenger opp dalen etter virke. Veien fram til Vinnelys kom først i 1905 og videre til Bilto rundt1930 (Hjæmseteren 1993). Man skjønner godt hvor viktig elva var som ferdselsåre. Den lange veien fra øvre deler av farbar elv ved Nedrefoss, og til de nedre deler av elva og til havet ble forsert med
4 stakebåt og flåte (Hjæmseteren 1993). Under de mest aktive periodene kunne flåtene av furu og lauvvirke virke som kollektiv transport på Reisaelva. Under og etter 2. verdenskrig kom de første påhengsmotorene til Reisaelva. Skogsdriften og tjærebrenningen avtok og kravet til effektivitet økte. Det ble etter hvert slutt på skogsdriften i de øvre deler av Reisadalen og Reisa nasjonalpark. I kjølvannet av dette tok en annen næringsvei form. Allerede i 1850 åra foregikk det staking av sportsfiskere på Reisaelva. Ikke bare under utøvelse av sportsfiske men også til og fra fiskeplasser (Hjæmseteren 1992). Dette pågikk også når påhengsmotorene gjorde sitt inntog. Det var krevende å kjøre med de første motorene. Brytepinnen var svak og en liten kakk i stein var nok til å sette motoren og framdriften ut av spill. En kombinasjon av staking og bruk av motor på stiller var derfor nødvendig. Dette var påvirket av vannstanden i elva (pers. med. Hansen). Til tross for at skogsdriften avtok var det fortsatt lokale folk som dro opp dalen. Fangsting av laks i elva, jakt og bærsanking var utbredt. Bruken av Sieimma som stoppested på tur opp dalen var fortsatt vanlig selv om motoren gjorde behovet for hvile noe mindre. Etter hvert på 1970-tallet begynte man lokalt å prøve ut bruken av plastbåter som ble støpt i form, og på gamle trebåter. Dette medførte at tilgangen til båt ble bedre. Krav til vedlikehold var mindre (pers. med. Hansen). Holdbarheten til en tykk plastbåt var bedre enn selv en godt trutnet trebåt. Påhengsmotor ble allemannseie og med slurepropellens inntog var det mulig for flere å komme opp elva. Også de med middels kunnskap om elva. Uten behov for matauk i dalen og med lite fisk i elva gikk ferdselen for mange over i rekreasjonskjøring. Den dag i dag er det utfordrende å komme seg opp på lite vann. År om annet er det båter som havarer på vanskelige forhold. Med mye elvebåtferdsel på og mot slutten av 1980-tallet kom også misnøyen blant noen. Det kom klager og bla Hartvig (ukjent årstall) mente at Reisaelva på strekningen Huovinkivi Nedrefoss til sine tider fungerte som verdas lengste bar. Denne tittelen passer heldigvis ikke med dagens virkelighet. Folk er blitt mye flinkere til å vise hensyn til folk og miljø langs elva. Det har også blitt mindre søppel og støy (pers. med. Hansen). De første tellingene av elvebåter ble gjennomført i Det var Statskog (den gang Statens skoger) som utførte dette. Tellinga ble fulgt opp av en ny telling i Dette for å følge opp tellingen fra 1985 og se om det fantes noen utviklingstrekk. Tellingene var allikevel forskjellige og Rudberg (1989) poengterer nettopp at det er enkeltstående tellinger som ikke sammenlignes statistisk. Tellingen fra 1989 ble utført av Nordreisa kommune i samarbeid med Nordreisa scooter- og båtforening, Nordreisa Jeger- og fiskeforening og Reisa elvelag (Rudberg 1989). Oppfølgingen i 1989 kom på bakgrunn av påstander og diskusjon om det var en oppgang eller nedgang i elvebåttrafikken. Tellingen fra 1985 til 1989 viste en tredobling i elvebåttrafikken. Selve tellingen av 1989 fikk mye kritikk bla avisa Nordlys (Enoksen 1990) der Scooter- og båtforeningen krever rapporten trukket tilbake bla på grunn av at man i 1985 telte en fredag og i 1989 telte fem noe som kunne gi stort utslag i antall. Det kom i ettertid et forbud mot nattkjøring i
5 helgene og forbud mot bruk av vannjet som kommunal forskrift. Trafikken avtok de påfølgende år. Etter folkemunnet har det kanskje ikke vært så lite trafikk, som de siste årene, på flere tiår. Metode Telling 1985 og 1989 Tellingene disse årene ble gjennomført med folk i felt. Tellingene fra 1985 ble utført primært på Sieimma. Tellingene i 1989 ble gjennomført mellom Ansamukka og Sieimma. Tellingene er utført ved at folk i felt har telt båter og notert ned. Det er ikke en totaltelling men en begrenset telling som til sammen dekte ca 96 timer i 1985 og 111 timer Tallene ligger som vedlegg i tabellform. Telling 1992 Telling i 1992 var primært observasjon fra elvebredden ved Sieimma. Tellingen er mer lagt opp for statistisk analyse og således mer detaljert enn tidligere tellinger. Kvaliteten på de tellinger som er gjort for sesongen 1992 er gode og tilsynelatende uhildet med tanke på tidspunkt for telling. Det er klare mangler med tallene fra hhv 1985 og 1989 i forhold til Det er likevel i 1992 gjennomført en sammenligning for å undersøke trend i antallet båter på elva. Telling 2008 og 2010 Telling i 2008 ble utført i forbindelse med prosjektet Tilrettelegging for arktiske nasjonalparkopplevelser som var i regi av Nordreisa kommune, Tellingene i 2008 og 2010 ble utført på samme måte og metoden er godt beskrevet av Benonisen (2008). Tellingene ble utført lik for de to årene primært for å få 2 år med sammenlignbare tall. For årene 2008 og 2010 har tellingen blitt utført av en pyro electric sensor. Mollisbakken For å få en bedre vurdering av resultatene av tellingene i elva har vi tatt med tellinger på Mollisbakken mellom rasteplassen ved Reisaelva og Mollisfossen. Dette for å ha tilgang på referansetall. Benonisen (2008) skriver bla om dette: Tallmaterialet fra telleren ved Mollis er sikre innenfor oppgitte feilmarginer. Mattene som ble brukt ble plassert ut den og tatt inn igjen den hadde en virketid på 120 dager. Produsenten oppgir en feilmargin på +/- 5 % ved riktig installering. Vi er rimelig sikre på at oppsetting var i henhold til kravene, og det heftes færre feilkilder til denne teknologien enn for pyroelektriske tellere. Tellermatten har registrert besøkende til/fra Mollisfossen (på stien). Grunntallene kan derfor brukes når de deles på 2. Dette er for å kunne sammenligne tallene og evt korrigere for feil i båttallene. Ved elva kan noen båter gå utenfor leia, noe som gir gale tall.
6 Personer i båt Det er viktig å presisere at det er telt personer i båt og ikke antall båter. Tallmaterialet for denne telleren heftes med en del usikkerhet. Vi er sikre på at faktisk telling er å anse som et minimumstall, men det heftes mer usikkerhet for hvor mye undertelling det faktisk er. Tellerne ble første gang plassert ut i midten av juni 2008, men pga justeringer og feil er tellinger gyldige i perioden Vi sitter igjen med et tallmateriale som må behandles med forsiktighet og som angir en ramme for det faktiske bruken av elva med båt. Metoden for båttelling må utvikles videre. Tall for 2008 og 2010 vil fortsatt være et greit referansemateriale. Følgende vurderinger gjorde Benonisen for sesongen 2008; 1. Lavt estimat: Registrering på teller i perioden vurderer vi som lavt estimat for faktisk antall personer i båt forbi tellepunktet. Vi antar en relativt stor undertelling på punktet pga for lang avstand mellom teller og objekt (personer). 2. Middelestimat: Telling ved Mollisfossen brukes som referanse til persontelling i båt. Utgangspunktet/forutsetningen i vår vurdering, er at alle besøk ved Mollis er folk som kommer med båt og dermed har passert Hovinkivi. Dette tyder på en undertelling på båtteller i forhold til faktisk situasjon på disse dagene. Vi justerer for undertelling i denne modellen og får et middelestimat. 3. Høyt estimat: Den 1. august ble det gjennomført felt registrering i området med telling av båter og antall passasjerer. Det viste et stort avvik på faktisk antall personer og det som ble registrert i telleren. Det faktiske antallet var 69 personer og telleren registrerte 20. Vi kan tilnærme oss et høyt estimat for bruk av elva ved passeringspunktet ved å beregne en justeringsfaktor på faktisk telling i perioden tilsvarende denne undertellingen (60%). Vi har ikke særlig sterke holdepunkter for at denne feilen er gyldig for hele perioden og om det er spesielle faktorer denne dagen som påvirker spesielt (eks andre feilkilder). Det faktiske besøket kan også være høyere enn dette estimatet. For sesongen 2010 har vi benyttet samme lokalitet for båttelleren men enkle modifikasjoner har forbedret tellingen. Tellingen 2008 var mye påvirket av tekniske problemer i form av sollys inn i sensoren. For sesongen 2010 er det samlet data for hele sesongen men på grunn av tekniske problemer er det bare data i tidsrommet og som er tilgjengelig nå. For sesongen 2008 var det mange feil i datasettet for båttelleren på grunn av sollys på linsen. Sollys direkte på linsa gir høye tall som er misvisende. Dette ble det for sesongen 2010 korrigert enkelt for. Videre har dette ført til at man trolig har et noe bedre datasett enn for sesongen Det er derfor ikke de samme kriterier som er lagt til grunn for tall estimatene.
7 Antall Resultat 2008 og 2010 Antall besøkende ved Mollis , ,5 129, ,5 91, , ,5 33, ,5 5,5 8,5 8,5 8, Uke Figuren viser antall besøkende på Mollis for sesongen Totalt var det 708 personer fra til I den samme perioden for 2008 var det til sammen 827 besøkende. Søylene vises med +- 5% avvik slik det oppgis fra produsenten av telleren. Tallene i tabellen illustrerer det samme som søylediagrammet. Uke ,5 110, , , ,5 91, ,5 33, ,5 5,5 39 8,5 8, , Sum 827,5 708 Minimum (-5%) Maximum (+5%)
8 Antall Antall personer i båt og besøkende ved Mollisfossen for perioden Pers. båt Pers. Mollis Uke Figuren viser antall personer i båt ved Hovinkivi sammen med antall besøkende på Mollis for sesongen 2010 i perioden I den aktuelle perioden ble det registrert 1214 personer i båt på vei ned elva. Dersom vi legger til grunn de samme forutsetningene som Benonisen (2008) får vi følgende tall: Registreringer ved teller i perioden (ikke justert, ned)* 1214 Registreringer ved teller justert med samme prosent som Benonisen (2008) jfr. undertelling* 1942 Registreringer ved teller i perioden (justert for uregelmessigheter på grunn av direkte sollys på linsen, opp)* 2600 *Tabellen viser antall personer i båt mellom og ved lokalitet Hovinkivi. Dersom man skal se for seg hele sesongen må man trolig legge til ca 15% for å få riktige estimat
9 Benonisen (2008) skriver følgende: Figuren viser en klar normalfordeling på de besøkende med en topp rundt uke 31 og 32 (28. juli til 10.august). Det er sannsynlig at sesongen for besøk til Mollis startet ett par uker før tellingen ble satt i gang og at faktisk besøk i sommersesongen derfor er noe høyere enn her vist. Merk at antall ikke er justert for feilmargin. Tallmaterialet viser også at det alt vesentligste av besøket er mellom kl 10 og kl 17 med hovedvekt i perioden mellom kl 10 og 14. Tabellen viser antall personer i båt mellom ved lokalitet Hovinkivi. Registreringer teller i perioden, ikke justert 1163 Registrering teller justert mot tall fra Mollis 1456 Registrering teller justert med tall fra felttelling 1860 Sammenligning mellom 1985, 1989 og 1992, 2008 og 2010 Etter som de gamle tellingene og de nye er så vidt forskjellige er det vanskelig å sammenligne tall uten videre. I hovedoppgaven til Hjæmseteren (1993) har undersøkelser allikevel blitt gjennomført ved omregning til verdier i form av personer pr time. Hjæmseteren (1993) beskriver det slik: Registreringsenhetene har blitt delt opp i dag og periode jfr. tabellen under. E/t viser elvebåter per time. Her er også turistkjøring tatt med (ET). Cov viser variasjonen i tallmaterialet. P/t er antall personer i elvebåtene per time. Alle tall for passerende trafikk er gjennomsnittsverdier for 8 timers registreringer (RE) og for ferdsel begge veier. Registreringstidspunktet er delt inn i klasser for registreringstidspunkt og enheter.
10 Hjæmseteren (1993) skriver videre: Sammenstilling av ny registrering i 1992 og tidligere registreringer, 1985 og Tidigere registreringer er regnet om til trafikkintensitet, elvebåter opp/time (Eo/t) og personer opp/time (pers. o/t), og hver registreringsøkt er plassert i den registreringa (RE) de lå innenfor eller overlappet mest. Tallene for 1992 er her båter og personer registrert oppover, som for 1985 og Variasjonskoeffisienten CV (standardavvik/gjennomsnitt)*100 i parentes for noen verdier. Her følger en sammenligning av verdiene fra 1985, 1989 og 1992 registreringene med 2008 og 2010 registreringene. Sammenligningen gjelder antall personer i båt pr time ned Reisaelva. Vi ser en merkbar nedgang på antall enheter per time for de to siste registreringsårene. Tallene for 2008 og 2010 dekker store deler av sesongen og hele døgnet.
11 Antall RE Pers. Mollis/t Ant. økter 1,1 0,00 n=68 1,2 0,00 n=68 1,3 0,02 n=68 2,1 1,26 n=68 2,2 1,82 n=68 2,3 2,59 n=68 3,1 0,69 n=68 3,2 0,62 n=68 3,3 0,70 n=68 RE Pers i båt Ant. økter 1,1 0,12 n=78 1,2 0,22 n=78 1,3 0,27 n=78 2,1 0,44 n=78 2,2 0,5 n=78 2,3 0,67 n=78 3,1 0,37 n=78 3,2 0,6 n=78 3,3 0,56 n= til til Resultatet fra tellingen av 1989 var svært omdiskutert på grunn av tidspunktet for telling. Dette til tross for at Rudberg (1989) var tydelig på at de 2 registreringene var individuelle tellinger som ikke skulle sammenlignes statistisk. Særlig var det fokus på at man i 1989 hadde telt 5 fredager og bare 1 fredag i Det er derfor morsomt å sammenligne tall fra 4 fredager i 1989 og 4 fredager i Fredagene havner naturlig nok ikke på samme dato. Det er derfor valgt ut den nærmeste datoen i Sammenligning av 4 fredager i 1989 med nærmeste fredager i Personer 1989 Personer 2010 Båter 1989 Båter 2010 Mollis Datoer året 1989 Figuren viser en sammenligning av 4 fredager i 1989 og 4 fredager fra Datoer 1989 Personer 1989 Personer 2010 Båter 1989 Båter 2010 Mollis Tabellen viser tall som ligger til grunn for figuren over.
12 Personer pr time for den aktuelle perioden Figuren under viser antall personer pr time for de aktuelle periodene det har blitt gjennomført tellinger. Vi ser en markert nedgang fra 80-tallet selv med det høyeste estimatet som grunnlag. Personer opp pr time for årene 1985, 1989 og 1992 sammenlignet med personer ned pr time årene 2008 og ,5 3 2,5 2 1,5 Personer opp/ned per time (ikke justert) Personer opp/ned per time (justert høyeste estimat) 1 0, År Diskusjon 1985 og 1989 Resultatet av tellingene fra 85 og 89 viser høy elvebåttrafikk. Det er i tråd med rykter og påstander. Fra hyttebøker kan man også lese om en helt annen situasjon enn den man har i Blant annet kan man se kommentarer likt hvor er alle sammen? fra folk som var her på slutten av 80-tallet. Når det gjelder resultatene i seg selv av tellingene er det usikkert hvor vidt de gir et representativt bilde og om de lar seg sammenligne. Dette diskuteres bla i Nordlys artikkelen til Enoksen (1990) Tredobling i elvebåttrafikken av. Tellingene viser at man i 1985 bare tok med en fredag og i 1989 tok med fem fredager. Dette gjør det vanskelig å sammenligne data direkte ettersom fredag da som nå er den største utfartsdagen i Reisaelva. Dersom man hadde telling gjennom hele sesongen ville ikke dette gitt stort utslag. Ettersom de brukte så lite tid på telling ga det ekstra stort utslag. Av sammenligningsresultatet ser vi at det er veldig små tall som dukker opp for hhv 2008 og En av grunnene til dette er at sesongen var mye lenger. De siste ukene var det nesten ikke noen passeringer. Ideelt sett skulle man valgt ut de samme datoene som er tatt tidligere for å sammenligne tallene. Samtidig har ukedagen mye å si og det blir derfor omfattende å sammenligne tallene på rett dag. Faktorer i form av vannføring, starten på laksefiske, fellesferien med mer kan være svært avgjørende for antallet.
13 1992 Fra resultatene ser vi et sammenfall når det gjelder hyppighet. Spesielt er det fredagskvelden som har mest trafikk. Det er gjennomgående for alle år også de siste registreringene fra 2008 og og 2010 Tallene viser at vi i 2010 har en svak nedgang fra sesongen Dette er også i tråd med observasjoner i felt og aktiviteten hos Elvebåtsenteret ( sesongen 2010 i forhold til ca 800 sesongen 2008 (pers. med. Hansen)). Uke 30 og 31 utgjør henholdsvis siste uke i juli og starten av august. I disse ukene er det stor forskjell på tall fra Mollis og båtteller ved Hovinkivi. Det kan være flere grunner til dette, men trolig er det laksefisket som er den største årsaken. Fisket startet i år 1. juli og det var lenge høy vannstand, noe som gjorde øvre del av elva mer attraktiv for de som kjører elvebåt. En annen grunn til at de besøkende til Mollis lar vente noe på seg er muligens mygg. Myggplagene avtar utover i august. Vannstanden er også en viktig faktor. Antallet besøkende ved Mollis og antallet personer i båt er svært likt i uke 33. Dette kan tyde på at færre lokale brukere er oppe i elva i midten av august ( august). Fellesferien er i denne perioden over for mange og de ivrigste laksefiskere har trappet ned. Uke 34 og 35 viser en fortsatt ferdsel men man ser en tydelig nedgang etter uke 35. Dette er trolig som følge av stengingen av fisket. I øvre deler av elva stoppet fisket for 2010 siste dag i august (tirsdag i uke 35). Utover høsten er det stabilt lite folk på elva. Det er allikevel en del som er på farten. Noen drar opp dalen i denne perioden på grunn av lite folk og aktivitet. Noen er trolig på tur for å sanke bær. Rypejakt var det lite av i år ettersom takstene var til dels svært dårlige. I oktober er det etter hvert kaldt og isete. Konklusjon Tallmaterialet viser at det har vært svingninger i bruken av elvebåt på Reisavassdraget over tid, men det må sies å være et relativt usikkert tallmateriale som ligger til grunn. Man kan allikevel se en trend i tallene. Bakgrunn for at brukerfrekvensen fikk et oppsving på 80-tallet var trolig plastbåten. Lettere tilgang til båt sammen med slurepropellen førte til at flere kunne skaffe seg båt og ikke minst kunne flere mestre kjøringen. Enklere vedlikehold og økt holdbarhet på båten var trolig også viktige faktorer (pers. med. Hansen). Trenden tidlig på 1990-tallet var en økning i antallet turister som fant veien til Nord- Troms og Nordreisa. Enoksen (1991) skriver bla annet om økte besøkstall. De takket den gang god markedsføring lokalt og nasjonalt for den økte turiststrømmen. Interessen dalte imidlertid blant lokalbefolkningen utover på 90-tallet og slik det er nå oppfattes ikke
14 elvebåtkjøringen som noe problem blant folk. Årsaken til nedgangen blant lokale brukere er trolig flere. Hansen trekker fram rekrutteringen som en viktig årsak. De yngre tas ikke med på tur opp elva på grunn av at de foresatte har funnet andre hobbyer som for eksempel båt på sjøen. Trolig er det mange som nytter sjansen til å reise bort framfor å ta turen opp i dalen når det er ferie. Hansen mener videre at den lokale båtbruken på elva kommer til å gå ytterligere ned med de kommende årene. Til nå har det vært den lette 2-taktsmotoren som har vært framkomstmidlet. Disse er nå ute av produksjon og erstatningen er 4-taktsmotorene som er merkbart tyngre og dyrere. Giringen og stigningen på propellen er også slik at den egner seg dårligere for kjøring på elva. De siste årene har det også tidvis vært veldig lite vann. Dersom man er sjelden på tur i elva og blir usikker blir turen desto dyrere når det er lite vann. Slurvete kjøring røyner på utstyret som igjen gir seg utslag i reparasjoner.
15 Referanser Benonisen, R Delrapport i prosjektet: Tilrettelegging for arktiske nasjonalparkopplevelser. Besøkskartlegging for Reisa nasjonalpark Nordreisa kommune Enoksen, R Avisartikkel. Tredobling i elvebåttrafikk. Nordlys Morgen. På trykk Enoksen, R nr. 2. Avisartikkel. Krever fri ferdsel på elva. Nordlys Morgen. På trykk Enoksen, R Avisartikkel. Turiststrøm til Nord. Nordlys Morgen. På trykk Enoksen, R Avisartikkel. Flere leier elvebåt. Nordlys. På trykk Hjæmseteren, T Brukerundersøking i Reisadalen. Hovedoppgave ved institutt for biologi og naturforvaltning. Norges landbrukshøgskole Rudberg, O Elvebåtregisteringa Rapport. Miljøvernavdelinga. Nordreisa kommune. 15 s. Rønbeck, NF Elvebåten. Sammendrag av hovedoppgave ved Norges Idrettshøgskole. I: Ottar nr Tromsø Museum/Universitetet i Tromsø. 48 sider. Sætra, H. Ukjent årstall. Internettadressen: Lest Muntlig referanse Hansen, R. fra Elvebåtsenteret AS. Telefonsamtale
16 Vedlegg 1. Tabell fra telling i 1985
17 Vedlegg 2. Tabell med telling fra 1989 (Rudberg )
18 Vedlegg 3. Tabell med telling fra 1992 (Hjæmseteren)
19
Ferdsel i Reisa NP og Ráisdouttarháldi LVO
REISA NASJONALPARKSTYRE STYRE Ferdsel i Reisa NP og Ráisdouttarháldi LVO 2016 Rune Benonisen 24.04.2017 Innholdsfortegnelse 1 Registrering av ferdsel og besøk... 2 2 Metode for registrering av ferdsel
DetaljerFerdsel i Reisa nasjonalpark og Ra isdouttarha lti landskapsvernomra de 2013
Ferdsel i Reisa nasjonalpark og Ra isdouttarha lti landskapsvernomra de 2013 Innledning Å ha god oversikt på hvordan nasjonalparken brukes og hvor mange som ferdes i området- er av stor betydning for forvaltningen.
DetaljerBesøksrapport 2017 Oversikt over ferdsel og bruk i Reisa NP
Rapport 02/03/2018 1 Oversikt over ferdsel og bruk i Reisa NP Innhold 1 Oppsummering for ferdsel i Reisa NP 2017... 2 2 Innledning... 2 2.1 Generelt om bruk og ferdsel i Reisa NP Ráisdouttarháldi LVO...
DetaljerFERDSELSTELLING VED TRE INNFALLSPORTER TIL SJUNKHATTEN NASJONALPARK I PERIODEN 15. JULI TIL 12. OKTOBER 2011. Rapport 17/11/11 Carl Norberg, SNO
FERDSELSTELLING VED TRE INNFALLSPORTER TIL SJUNKHATTEN NASJONALPARK I PERIODEN 15. JULI TIL 12. OKTOBER 2011 Rapport 17/11/11 Carl Norberg, SNO Bakgrunn Forvaltningsmyndigheten for verneområder kan ha
DetaljerBesøkskartlegging for Reisa Nasjonalpark 2008
Besøkskartlegging for Reisa Nasjonalpark 2008 Besøkstelling og besøksundersøkelse sommer 2008 1 INNHOLD 1 OPPSUMMERING AV RESULTATER: BESØKSTELLINGER OG BESØKSUNDERSØKELSER I OG VED REISA NASJONALPARK
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010
Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Metode... 2 Resultat... 3 Diskusjon... 6 Referanser... 8 Sammendrag Fra 2. Juni til 16. Oktober 2010
DetaljerTiltaksplan 2014. Utkast november 2013
Tiltaksplan 2014 Utkast november 2013 Vedlikehold driftsveier Området rundt Raisjavri - Saitejavri Oversiktskart driftsveier sett fra flybilder Tiltaksområde 2014 Prioritering av lokalitet vil bli gjort
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010
KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3
DetaljerMøteprotokoll. Reisa nasjonalparkstyre. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer
Møteprotokoll Utvalg: Møtested:, E-post Dato: 26.01.2016 Tidspunkt: Reisa nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Nyvoll Leder Sametinget Anne Merete Siri Fyhn
DetaljerSynliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift
Reisagruppa og Fylkesmannen i Troms Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift Del av forvaltningsplanutkast 1 Innledning Fylkesmannen i Troms har utarbeidet utkast til forvaltningsplan
DetaljerMøteprotokoll. Reisa nasjonalparkstyre. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer
Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 13.02.2013 Tidspunkt: 14:00-15:00 Reisa nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Anita Nyvoll Leder Sametinget
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011
KLV-notat nr 1 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag. 2 Metode..3 Resultat.4 Diskusjon..8 Referanser 9 1 Sammendrag
DetaljerLitt statistikk fra verneområdene i Dovrefjell (2015)
Litt statistikk fra verneområdene i Dovrefjell (2015) Nasjonalparkstyret forsøker selv å samle inn statistikk fra de som har tillatelse til å drive med organisert ferdsel, særlig moskusguiding. SNO og
DetaljerTelling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013
Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet
DetaljerReferat. Møte faglig rådgivende utvalg for Reisa nasjonalparkstyre. torsdag 07.03.2013 på Halti
Referat Møte faglig rådgivende utvalg for Reisa nasjonalparkstyre torsdag 07.03.2013 på Halti POSTADRESSE: POSTBOKS 6105, 9291 TROMSØ FAKTURAADRESSE: FYLKESMANNEN I TROMS, FAKTURAMOTTAK DSØ, POSTBOKS 4104,
DetaljerMidtsesongevaluering Reisaelva 2019
Adresse: Hovedveien 2, 9151 Storslett E-post: post@reisaelva.no Dato: 24.07.2019 Midtsesongevaluering Reisaelva 2019 Evalueringen er skissert etter notat fra NINA av 30.juni 2015 og inneholder 3 deler;
DetaljerÅrstallsteinen på Skiri
Årstallsteinen på Skiri Terreng og vegetasjon Romsdalen er her på et av sine smaleste partier. Rasmasser og elvas løp har formet et kupert terreng. Store og grove steinblokker ligger tett sammen i blokkmarker.
DetaljerMøteprotokoll. Reisa nasjonalparkstyre. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer
Møteprotokoll Utvalg: Møtested:, Telefonmøte Dato: 21.01.2015 Tidspunkt: Reisa nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Anita Nyvoll Leder Sametinget Sigrund
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011
KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i
DetaljerProsjektrapport Innfallsport Sieimma /12/2016 Rapport
Innfallsport Sieimma 2016 15/12/2016 Rapport Rapport 15/12/2016 2 Utførende institusjon Nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark og Ráisdouttarhálti landskapsvernområde Kontaktperson Rune Benonisen Publikasjonsnummer
DetaljerRegistrering av ferdsel i friluftsområder i Nordland Resultater 2004-2007
Registrering av ferdsel i friluftsområder i Nordland Resultater 2004-2007 Nordland fylkeskommune Enhet fysisk aktivitet og naturopplevelse 1 Kort om prosjektet Våren 2004 startet Statskog og Nordland fylkeskommune
DetaljerUtvalgssak Møtedato. Tiltaksplan, disponeringer og prioriteringer 2016
NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/223-2 Saksbehandler: Rune Benonisen Dato: 11.04.2016 Utvalg Reisa nasjonalparkstyre Utvalgssak
DetaljerFAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs.
15/95 Sjodalen 10-07-95 10:29 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...
DetaljerHøringsuttalelse på kommunal forskrift for nye snøscooterløyper i Bardu kommune
Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien 7 Postadresse Postboks 137 Kontakt Sentralbord +47 77 64 20 00 Direkte +47 91 32 86 14 fmtrakb@fylkesmannen.no Bardu kommune Postboks 401 Saksbehandler
DetaljerLokal bruk av Reisa nasjonalpark / Raisa albmotlas meahcci og Raisduottarhaldi landskapsvernområde / Raisduottarhaldi suodjemeahcci
Lokal bruk av Reisa nasjonalpark / Raisa albmotlas meahcci og Raisduottarhaldi landskapsvernområde / Raisduottarhaldi suodjemeahcci Halti nasjonalparksenter AS 2008 1 Innhold Innledning 2 Sammendrag. 3
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012
KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen
DetaljerMøteinnkalling. Reisa nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Frist for tilbakemelding er satt til
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 24.05.2018 Tidspunkt: Reisa nasjonalparkstyre Frist for tilbakemelding er satt til 24.05.2018. Saksliste Utvalgssaksnr ST 6/18 Innhold Lukket Arkivsaksnr Behandling
DetaljerKostnad Gjennomføres av / Tiltak Egen 2016 Styre 2016 Annet disp. Samarbeid Tilskudd Arbeid Budsjett samarbeid mellom
REISA 2016 - ver 12042015 Finansiering Kostnad Gjennomføres av / Tiltak Egen 2016 Styre 2016 Annet disp. Samarbeid Tilskudd Arbeid Budsjett samarbeid mellom Egne midler kr 344000 kr 195000 kr 271000 Vedlikehold
DetaljerFORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015
FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i
DetaljerE6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv
E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Region nord Vegavdeling Finnmark Plan og forvaltning Dato:17. september 2012 E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Alle
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Resultater fra nasjonale prøver på ungdomstrinnet høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag:
DetaljerBedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+
Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere
DetaljerTurtellere 2018 Hele Frogn i barmarksperioden april desember (240 dager)
Turtellere 2018 Hele Frogn i barmarksperioden april desember (240 dager) Telleperiode # 1 Sted Sted Sted Periode Vår Vår Vår Ukestall antall passeringer 8 935 868 124 Ukestall antall personer 4 467 434
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012
KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et
DetaljerFølgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015:
Sak 9-6 Innsendt fra NJFF-Møre og Romsdal og Stjørdal JFF «Fang og slipp» Forslag fra NJFF-Møre og Romsdal Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015: «Det skal ikke benyttes
DetaljerINTERVENSJONER FERDIG PROGRAMMERT 10. MAI FERDIG!
Prosesshefte KONSEPT DESIGN PRESENTASJON REFERANSER JANUAR BILDER IDEMYLDRING MAPPING ANALYSER KONSEPT REFERANSER OVERORDNET DESIGN ANALYSER INDESIGN DOK FOR REFERANSER/KART/BILDER SKISSER DIAGRAMMER BILDER
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. juni 1 Sammendrag 19 9 ungdommer er i oppfølgingstjenestens målgruppe 1/1 19 9 1 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret 1/1
DetaljerKartlegging av gytegroper i Stjørdalselva årsrapport
Vitenskapsmuseet Institutt for naturhistorie 06.02.2017 Deres dato 2014/6424 Deres referanse 1 av 17 Anton Rikstad, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Bjørn Høgaas, NTE Energi AS Kartlegging av gytegroper
DetaljerRegulering av fiske etter anadrom fisk fra Høringsinnspill fra Sør-Varanger JFF
Regulering av fiske etter anadrom fisk fra 2016- Høringsinnspill fra Sør-Varanger JFF 13.09.2015 Grense Jakobselv Ingen endringer i fisketider for Grense Jakobselv fra 2016. (viderefører dagens gjeldende
DetaljerDet ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).
Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006
Oppdragsrapport for Laks og Vannmiljø 1 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Namsos, januar 2007 Tomas Sandnes og Anders Lamberg Foto: Anton Rikstad. Registrering av laks
DetaljerTiltaksplan foreløpig prioritering
2016 Tiltaksplan foreløpig prioritering Rune Benonisen Verneområdeforvalter 01.01.2016 Innholdsfortegnelse 1 Jubileumsåret 2016... 1 2 Driftstiltak 2016... 2 3 Jubileumsprosjektet 2016 - Ny hytte ved Sieimma...
DetaljerNy dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13
Ny dag, nye tider Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 9.06.3 Ny pris- og sonestruktur (NYPS) Ruteendringen i desember 202 Begge tiltakene
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011
KLV-notat nr 2 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag.2 Metode...3 Resultat.4 Diskusjon.8 Referanser.10 1 Sammendrag
DetaljerREISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006
REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan
DetaljerSkogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011
Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.
DetaljerNye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen.
Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. (Av Kjetil Flakke) Etter beste evne kommer det her nye betraktinger angående problemstillinger knyttet til et eventuelt kraftverk i Herefossen. Samt problemstillinger
DetaljerRapport 01/03/ Tiltaksrapport Tiltaksrapport 2016 Gjennomførte prosjekter og tiltak
Rapport 01/03/2017 1 Gjennomførte prosjekter og tiltak Rapport 01/03/2017 2 Innhold 1 Om tiltaksrapporten... 3 2 Tiltak og prosjekter 2016... 3 2.1 Driftstiltak... 3 2.2 Sieimmahyttene... 6 2.3 Andre tiltak
DetaljerHØGSKOLEN I STAVANGER
EKSAMEN I: MOT0 STATISTISKE METODER VARIGHET: TIMER DATO:. NOVEMBER 00 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV OPPGAVER PÅ 7 SIDER HØGSKOLEN
DetaljerELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA STEINAR WIKAN
ELG REGISTRERING AV TREKKELG PÅ PASVIKELVA 2001-2002 STEINAR WIKAN 1 Registrering av trekkelg over Pasvikelva vinteren 2001/2002 er utført på oppdrag fra Sør-Varanger kommune. Dette rapporten viser resultatene
DetaljerValg av vinterdekk. Markedsundersøkelse i Kristiansand og omegn november Oppdragsgiver: Vest-Agder Vegkontor
Valg av vinterdekk Markedsundersøkelse i Kristiansand og omegn 25. 29. november 2013 Oppdragsgiver: Vest-Agder Vegkontor Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 25. 29. november 2013 Datainnsamlingsmetode:
DetaljerMøteinnkalling. Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: Tidspunkt: 11:30
Møteinnkalling Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: 29.05.2017 Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 48117248. Vararepresentanter møter etter nærmere
DetaljerSpørreundersøkelse begrunnelse og klage og statistikk
NAVN, tittel Tor Erga, UiS Spørreundersøkelse begrunnelse og klage og statistikk 8. april 2019 Spørreundersøkelse begrunnelse studenter Spørreundersøkelse klage på sensur studenter Spørreundersøkelse digitalisering
Detaljer(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
DetaljerHøring Revisjon Folla Vindølareguleringen
Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i
DetaljerFORELØPIG TILTAKSPLAN 2015 REISA NP STYRE. Frist for innspill er 5. januar 2015
FORELØPIG TILTAKSPLAN 2015 REISA NP STYRE Frist for innspill er 5. januar 2015 1 FORELØPIG TILTAKSPLAN FOR REISA NASJONALPARK 2015 Sist endret: 15.12.2014 Tiltaknr Tiltakskategori Kort beskrivelse av tiltak
DetaljerKontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll
Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy
DetaljerDokka-Etna (Nordre Land)
Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt
DetaljerUtkast tiltaksplan 2019 Tiltak i Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi LVO, utredninger, planer og prosjekter. 04/01/2019 Rapport
Tiltak i Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi LVO, utredninger, planer og prosjekter 04/01/2019 Rapport Rapport 04/01/2019 2 Kolofon Utførende institusjon Nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark og
DetaljerBanestørrelse, antall spillere og antall involveringer
Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Kristian Holm Carlsen (2008). Oslo: FfK Innledning: Høsten 2008 gjennomførte jeg to enkle observasjonsundersøkelser vedrørende banestørrelse, antall
DetaljerROHKUNBORRI NASJONALPARKSTYRE
ROHKUNBORRI NASJONALPARKSTYRE Jan Nordhus Nordhusveien 9360 BARDU Saksbehandler: Asgeir Kvalvåg Blixgård Arkivkode: 2014/583-432.3 Dato: 14.03.2014 Innvilget søknad om dispensasjon fra verneforskriften
DetaljerOslo Havn KF. Kundeundersøkelse. Oslo Havn KF Side 1 18.01.2012 Utarbeidet av Lise M. Bye
Oslo Havn KF Kundeundersøkelse 2011 Oslo Havn KF Side 1 18.01.2012 Utarbeidet av Lise M. Bye 1. INNLEDNING 3 1.1 Formål... 3 1.2 Gjennomføring... 3 1.3 Målgruppen... 3 1. Presentasjon av undersøkelsen...
DetaljerBeskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010
Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks
DetaljerProsentvis fordeling
Barentswatch sitt datasett Med utgangspunkt i Barentswatch sine data, har jeg analysert og oppsummert lusetellingene for 5- årsperioden 212 tom 216. Ukentlige lusetellinger ble startet opp fra og med 212.
DetaljerHvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv?
Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? - Refleksjoner basert på en undersøkelse blant elveeiere i Norge og sammenligning av norsk og nordamerikansk lakseforvaltning Laks og verdiskaping,
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS124 TINGSRETT. Onsdag 9. desember 2015 kl
BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS124 TINGSRETT Onsdag 9. desember 2015 kl. 09.00 15.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er på 5 sider. Sensur
DetaljerMøteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Sigrund Hestdal MEDL NORDREISA Ola Dyrstad VARA NORDREISA
Møteprotokoll Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested:, Alta Dato: 06.03.2017 Tidspunkt: 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Anita Nyvoll MEDL SAMETINGET Anne Merethe
DetaljerÅrsaker til kø - Nytte for næringslivet. Idar Bækken, Jon Flydal, Siri Rolland, Anne Marstein
Årsaker til kø - Nytte for næringslivet Idar Bækken, Jon Flydal, Siri Rolland, Anne Marstein KØENES PÅVIRKNING FOR NÆRINGSTRANSPORTEN Næringstransporten er en sammensatt gruppe transportører fra langtransport
DetaljerArbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007
Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Frekvenser fra undersøkelsene Trender i norsk landbruk 2004, 2006 og 2008 April 2008 Jostein Vik Notat nr. 6/08. ISSN 11503-2027 jostein.vik@bygdeforskning.no
DetaljerRapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016
Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Ulykkesoppsummering Nesten- ulykken skjedde like ved Litleskarvatnet; se Fig.1 og Fig. 2 under. Stedet er merket
DetaljerMidtevalueringsrapport for Telemarksvassdraget
Midtevalueringsrapport for Telemarksvassdraget - 2018 Skrevet av Eigil Movik, styreleder i Skienselva Elveeierlag Bilde viser Nils Naper med laks på 16,3 kg, tatt i Klosterfoss 2012 (Foto:Dag Natedal)
DetaljerUtenbordspropellere fra Michigan Wheel
Utenbordspropellere fra Michigan Wheel For UTENBORDSMOTORER OG DREV. Det er ingen andre produsenter i verden som produserer så mange forskjellige propellere for så mange typer båter og motorer som Michigan
DetaljerYes! Folk som reiser langt koser seg i fjellet. Vegard Gundersen, Olav Strand & Ingrid Nerhoel
Yes! Folk som reiser langt koser seg i fjellet Vegard Gundersen, Olav Strand & Ingrid Nerhoel Amazing, but Foto: NRK Moderniseringen Foto: Vegard Merkevaren Foto: Vegard Hva med tradisjonene Foto: NINA
DetaljerFangst-statistikk 2008. Øvre Målselv Elveeierlag
Fangst-statistikk 2008 Øvre Målselv Elveeierlag Fangst i Øvre Målselv Elveeierlag sitt område Statistikken med diagrammer er utarbeidet av Øvre Målselv Elveeierlag v/ Odd-Helge Utby Målselv, 5. januar
DetaljerTidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo
TØI notat 1155/2000 Forfattere: Odd I Larsen, Tom Normann Hamre Oslo 2000, 18 sider + vedlegg Sammendrag: Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo Bystyret vedtok ved behandlingen av budsjettet
DetaljerNorsk Redaktørforening. Lønnsstatistikk 2012
Norsk Redaktørforening Lønnsstatistikk 2012 1 Lønnsstatistikk 2012 Norsk Redaktørforening 1. Innledning Høsten 2012 gjennomførte NR-sekretariatet en undersøkelse av lønn og enkelte andre arbeidsvilkår
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerLOKAL VARIASJON I FELLEFANGST
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 03/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- LOKAL VARIASJON I FELLEFANGST Analyse av barkbilledata
Detaljer30års markering av Reisa nasjonalpark med H.M. Dronningen
Presseprogram 30års markering av Reisa nasjonalpark med H.M. Dronningen 13. juli 2016 er det markeringsarrangement i anledning 30-årsjubileet for Reisa nasjonalpark. H.M. Dronningen er invitert og vil
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...
DetaljerBeregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013
Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering
DetaljerForventet pensjoneringsalder :
Forventet pensjoneringsalder : Unge uførepensjonister trekker pensjonsalderen ned AV ODDBJØRN HAGA SAMMENDRAG Vi har i denne artikkelen sett på forventet pensjoneringsalder i perioden. Etter en moderat
DetaljerElgbeitetakst 2011 Gol
Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa
Detaljerreisa Mektig vassdragsnatur med vidder og høgfjell
reisa Mektig vassdragsnatur med vidder og høgfjell 2 3 Molliselva (HNP) Som et øksehogg i vidda I løpet av årtusener har Reisaelva skåret seg ned i fjellvidda og dannet den langstrakte Reisadalen som er
DetaljerÅrsrapport 2017 Aktivitet i Reisa nasjonalpark /02/2018 Rapport
Aktivitet i Reisa nasjonalpark 2017 06/02/2018 Rapport Rapport 06/02/2018 2 Kolofon Utførende institusjon Nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi landskapsvernområde Kontaktperson
DetaljerUtviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv
Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Innlegg på Nordisk Park og friluftskonferanse i Oslo 2-4 juni 2010 Alf Odden, Institutt for idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark Fram til nå har
DetaljerR A P P O R T Plan og prosjektering
Sykkeltellinger i Larvik kommune R A P P O R T Plan og prosjektering Region sør Tønsberg kontorsted Plan og prosjektering Dato: 09.12.2010 Innhold 1 BAKGRUNN 2 2 AUTOMATISKE TELLEPUNKT I LARVIK 2 2.1 Undersbo
DetaljerBesøksregistreringer i nasjonalparker - erfaringer fra kystområder
Besøksregistreringer i nasjonalparker - erfaringer fra kystområder Workshop Gardermoen 17.10.2013 Ronny Meyer Eksempel: Færder nasjonalpark Etablert august 2013 Nøtterøy og Tjøme kommuner i Vestfold 340
DetaljerVestfold fylkesbibliotek
Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek
DetaljerBesøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien Bardu. Saksbehandler Asgeir Kvalvåg Blixgård Vår ref. 2018/ Dato
Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien 7 9365 Bardu Postadresse Postboks 137 9365 Bardu Kontakt Sentralbord +47 77 64 20 00 Direkte +47 91 32 86 14 fmtrakb@fylkesmannen.no Børre Johannessen
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerEvaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven
TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks
DetaljerRohkunborri nasjonalparkstyre Utkast
Å rsmelding 2014 Rohkunborri nasjonalparkstyre Utkast Foto: Statskog Fjelltjenesten Ny hengebru over Rovdegorsejohka Mars 2015 POSTADRESSE: POSTBOKS 6105 9291 TROMSØ BESØKSADRESSE: BARDU VEKSTHUS, ALTEVANNSVEIEN
DetaljerHvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?
Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi
DetaljerUngdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge
Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor
Detaljer