Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet 2013

Transkript

1 Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet 2013 Innhold i dette notatet Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet Prioriteringer basert på forskningsstyrke... 2 Basismodulen... 2 Operasjonalisering... 2 Aggregerte fagområder... 2 Vekting av kriteriene... 3 Internasjonaliseringsfilter... 3 Tilleggsmodul I forsterkede masterprogrammer... 3 Tilleggsmodul II tematiske satsninger... 4 Andel av virksomheten... 4 Resultater av analysen av forskningskvalitet... 5 Foreløpige resultater... 5 Internasjonaliseringsfilter... 5 Høring... 6 Analyse av studiekvalitet... 6 Kriterier for studiekvalitet... 6 Panelets vurdering... 7 Dekanatets vurdering... 7 Konklusjon Faglige prioriteringer etter vedtak Skreddersydde virkemiddelpakker Virkemidler for ikke prioriterte Tematiske forskningssatsninger Forsterkede mastersatsninger Omstillingsmidler Oppfølgingsplaner for prioriterte og ikke-prioriterte miljøer

2 Prioriteringer basert på forskningsstyrke Fakultetstyret bestemte at prosessen med faglige prioriteringer i 2013 skal ta utgangspunkt i identifikasjon av de sterkeste forskningsområdene. I motsetning til prioriteringsprosessen inngår det ikke egne studieprioriteringer denne gangen. Derimot skal tilstrekkelig studiekvalitet være en betingelse for å kunne bli prioritert. Prioriteringsprosessen baseres på en kvantitativ analyse av forskningsstyrke med en etterfølgende kvantitativ og kvalitativ studiekvalitetsanalyse av de sterkeste forskningsmiljøene. Basismodulen Faglige prioriteringer bygger på dokumenterte resultater på et sett av indikatorer for forskningskvalitet. Dette utgjør basismodulen i faglige prioriteringer ved HF i 2013: Publisering Ekstern prosjektfinansiering (herunder tildeling av elitebevilgninger) Forskerutdanning Dokumentert og langvarig forskersamarbeid Felles for dette kriteriesettet er at beregningsgrunnlaget er tidsperioden Målingene gjøres primært for ansatte i faste vitenskapelige stillinger finansiert over HFs basisbudsjett med både forsknings- og undervisningsplikt (dvs. fast ansatte og vikarer i stillingskodene professor, professor II og førsteamanuensis med forsknings- og undervisningsplikt). Operasjonalisering Publiseringsindikatoren er primært operasjonalisert som publikasjonspoeng per årsverk: antall publikasjonspoeng produsert av fast ansatte og vikarer i førstestillingene delt på antall årsverk for samme ansatte. Kriteriet for prosjektfinansiering i basismodulen er operasjonalisert som samlet forskningsprosjektfinansiering per fag knyttet til fast ansatte og vikarer i førstestillinger. Forskerutdanning operasjonaliseres som andelen av disputerte stipendiater som har kvalifisert seg til gjennomføringsstipend, av det samlede antall stipendiater som kunne kvalifisert seg for dette i perioden hvis de hadde levert innenfor hhv. tre og tre og et halvt år. Dokumentert og langvarig forskersamarbeid vurderes mer skjønnsmessig etter instituttenes innmelding av: -formell deltakelse i EU-finansierte forskningsnettverk og prosjekter som ikke fanges opp av UiOs regnskap, - formell deltakelse i andre internasjonale nettverk og prosjekter (eks. nordiske nettverk finansiert av Nordforsk) og - deltakelse i tidsskriftredaksjoner nasjonalt og internasjonalt. Aggregerte fagområder For å kunne gjennomføre prosessen må de enhetene som Fakultetsstyret skal prioritere ha en viss størrelse. Instituttene har identifisert faglige enheter som skal være prioriteringsenheter. Krav til en slik faglig enhet er minimum fire fast vitenskapelig ansatte. Det er kun disse enhetene som er målt og analysert. 2

3 Vekting av kriteriene Vitenskapelig publisering er en etablert indikator for å måle resultater av forskningsaktiviteten. Den har nær tilknytning til forskningsvirksomheten og tillegges stor vekt som kriterium. Også eksterne prosjekter er en etablert indikator for å måle resultater av forskningsaktiviteten. Den har nær tilknytning til forskningsvirksomheten. Forskerutdanningskriteriet gir en indikasjon på hvilke fagmiljøer som gir stipendiatene en forskerutdanning de klarer å gjennomføre på normert tid, men flere fag har få stipendiater og tallmaterialets størrelse tilsier at kriteriet tillegges mindre vekt. Forskersamarbeid er et supplement som er trukket inn for en mer skjønnsmessig vurdering. Kriteriet er ikke tillagt stor vekt. I analysen av forskningskvalitet er kriteriene vektet slik: Publisering 50 % Prosjektfinansiering 35 % Forskerutdanning og samarbeid samlet 15 % Internasjonaliseringsfilter Fakultetsstyret vedtok at internasjonalisering skal være med som et tilleggskriterium. Internasjonalisering er operasjonalisert som andel tellende publikasjoner på engelsk eller et annet ikke-nordisk språk. Dersom et fagmiljø har lav andel internasjonal publisering, må det ha svært gode resultater i basismodulen for å kunne bli prioritert. Lav andel vil si når mindre enn halvparten av fagets tellende publikasjoner er på engelsk eller et annet ikke-nordisk språk)., Tilleggsmodul I forsterkede masterprogrammer I fakultetsstyremøte 7. desember 2012 ble det besluttet at forsterkede masterprogram skulle inngå i den faglige prioriteringsprosessen. Hensikten med en slik satsning er å få fram noen masterprogram som både er økonomisk bærekraftige og av svært høy kvalitet. Styret har vedtatt at 2-3 program skal tilføres ekstra midler til å bygge en kvalitetskultur både når det gjelder oppfølging og veiledning, samt sikre at studentene til enhver tid møter engasjerte og aktive forskere, og at det satses målrettet på å skape et inkluderende og godt læringsmiljø. Kriteriene for forsterkede masterprogram er en kombinasjon av kvantifiserbare indikatorer som bl.a. sikrer at mastertilbudet er av en viss størrelse, gjennom å kunne vise til gode søkertall, gjennomføringstall og mobilitetstall, kombinert med kvalitative vurderinger av forskningsnærhet, fornyelse, internasjonalisering samt relevans og samfunnsoppdrag. Kriteriene er de samme som er brukt i studiekvalitetsanalysen. Studiekvalitetsanalysen identifiserer miljøer med godt potensial for å kople masterstudenter til forskningsprosjekter. På den måten styrkes forskningsnærhet og studiekvaliteten økes. Miljøer som er sterke både på forskning og undervisning, kan nomineres som kandidater til forsterkede masterprogram. Forsterkede masterprogrammer behandles som egen vedtakssak i Fakultetstyret 29. november. 3

4 Tilleggsmodul II tematiske satsninger For å ivareta et dynamisk element i fakultetets prioriteringer ble det vedtatt å igangsette noen tidsbegrensede tematiske satsninger. Erfaringene fra de tidsbegrensede tverrfakultære områdene (KULTRANS, PluRel, Kunnskap i skolen og Demokratiprogrammet) tilsier at det er mye å hente på å utvikle slike satsinger. Kriteriene for å velge ut tematiske satsninger ble knyttet til forskningskvalitet, potensial for å etablere samarbeid internt og eksternt og potensial for ekstern finansiering. Etter søknader fra instituttene vedtok FS 18. oktober å støtte følgende tre tematiske satsingsområder: Scandinavian Narratives of Guilt and Privilege in an Age of Globalization. Syntaks og semantikk. Traveling Texts:Translation and Transnational Reception. Disse tre prosjektene har klar samfunnsmessig relevans og kommer fra forskere og miljøer med høy kvalitet. De involverer forskere fra flere institutter ved HF med klar mulighet for samarbeid også på tvers av fakultetsgrensene. Alle tre har potensial for og tar sikte på å arbeide frem større søknader om ekstern finansiering. Ingen av de tre er rene fortsettelser av prosjekter som allerede er i gang. I tillegg til å være de sterkeste søknadene, utfyller disse tre områdene hverandre slik at store deler av fakultetets fagområder dekkes. Fakultetets bidrag til de utvalgte tematiske forskningsområdene vil bli tilpasset hvert område i dialog med prosjektlederne. Bidragene kan bestå av enkeltelementer som driftsmidler, frikjøp av seniorforskere, rekrutteringsstillinger og professor 2-stillinger. Oppstart vil være i 2014 med varighet på 5 år. Andel av virksomheten I gjeldende faglige prioriteringer fra 2009 er ca. 40 % av virksomheten på fakultetet prioritert (forskning og studier). Andelen som er forskningsprioritert ligger på rundt 25 %. Andel av virksomheten er definert som: Årsverk FVA knyttet til prioriterte områder ift. totalt antall årsverk FVA ved HF. 12. april behandlet Fakultetsstyret ulike forslag til hvor stor andel av virksomheten de nye prioriteringen skal omfatte. Styret vedtok at maksimalt 30 % av fakultetets virksomhet skal prioriteres basert på forskningskriteriene i basismodulen inkludert den påfølgende studiekvalitetsvurderingen. Omfanget av prioriterte fag i basismodulen vil da ligge noe høyere enn de eksisterende forskningsfaglige prioriteringene (ca 25%). Sammen med forsterkede masterprogram og tematiske forskningsområder vil antall FVA som blir faglig prioritert bli høyere enn i dag. Omfanget av de faglige prioriteringene vurderes som hensiktsmessig ved at de sterkeste miljøene tydelig nok identifiseres og vil kunne gis støtte til en reell styrking. Et viktig premiss er at det også de fagene som ikke blir prioritert, skal følges opp for å kunne videreutvikles. Instituttene skal lage oppfølgingsplaner som omfatter alle instituttets fagmiljøer. Dette omtales i siste del av dette dokumentet. 4

5 Resultater av analysen av forskningskvalitet Våren 2013 ble det jobbet med å samle og kvalitetssikre datagrunnlaget for analysen av forskningskvalitet. I Fakultetsstyrets møte 21. juni ble de foreløpige resultatene av denne analysen lagt fram. Generelt viser materialet at HF er et publiseringssterkt fakultet med god uttelling på Norges forskningsråds konkurransearena. Instituttene og fagmiljøenes løpende arbeid med å bedre forskerutdanningen gir seg utslag i en god andel gjennomføringsstipendiater, mens kartleggingen av nettverk og verv i tidsskriftredaksjoner vitner om en god bredde og aktivitet i mange miljøer. Publisering Grunnlagsmaterialet viser en i hovedsak jevn publisering med normal spredning i fagmiljøene. Blant fagområdene som har den høyeste gjennomsnittlige publiseringsproduksjonen, er det flere med svært høy publisering og få med svært lav, eller relativ jevn spredning mellom de ansatte. Det er imidlertid også fag der det er en betydelig skjevfordeling i publiseringen og publiseringsaktiviteten kan tilskrives noen få ansatte. Prosjektfinansiering Det er et premiss at de eksterne prosjektinntektene skal vise i hvilken grad fagmiljøene når opp i konkurranse om forskningsmidler. I tilknytning til kriteriet for eksternt finansierte forskningsprosjekter har tildeling av elitebevilgninger vært tillagt vekt. Forskerutdanning Vurderingen av forskerutdanning er gitt på bakgrunn av andel gjennomføringsstipendiater av antall stipendiater, samt antall avlagte grader sett opp mot fagets størrelse (gjennomsnitt årsverk). Samarbeid Vekten i vurderingen av samarbeid har vært lagt på 1) hvor stor spredning deltakelse representerer i fagmiljøet, 2) prosjektet/nettverket/tidsskriftets betydning (eksempelvis er ledelse av et ERCnettverk tillagt større vekt enn konferansedeltakelse i et nettverk, og redaktørverv i et nivå 2- tidsskrift større vekt enn redaksjonsrådsdeltakelse i et nivå 1-tidsskrift) og 3) omfang/volum inkludert varighet av prosjekt/nettverk/redaksjonsdeltakelse. Foreløpige resultater De foreløpige resultatene avtegnet et komplekst bilde der de ulike fagmiljøene plasserte seg i noen hovedgrupper. Innenfor hovedgruppene kom noen miljøer relativt likt ut. Målt ved de fire kriteriene publisering, ekstern prosjektfinansiering, forskerutdanning og forskersamarbeid, vektet iht. vedtak, kommer følgende aggregerte fagområder best ut: Kulturhistorie og museologi, Klassiske språk, Midtøsten og Afrika, Lingvistikk, Populærmusikkstudier, Arkeologi og Slavisk/Øst-Europa. I en mellomgruppe lå Filosofiske fag, Medievitenskap og Ibsenstudier. Samlet andel av fakultetets årsverk med begge disse gruppene er 30 prosent av virksomheten. Internasjonaliseringsfilter Internasjonaliseringsfilteret endret ikke konklusjonen etter at analysen av forskningskvalitet var gjennomført. Ingen av fagmiljøene med lav andel internasjonal publisering plasserte seg innenfor de 5

6 30 % av virksomheten som lå høyest målt etter forskningsstyrke. Filteret har dermed ingen betydning for de faglige prioriteringene. Høring Resultatene og grunnlagsmaterialet ble sendt ut på høring i september. Fakultetet ønsket å sikre at det ikke var vesentlige feil i materialet og at de skjønnsmessige vurderingene som ble brukt i analysen var riktige og dekkende. Styrets hovedkonklusjon ved behandling av høringsuttalelsene var at de ikke ga grunnlag til å endre analysen av forskningsresultatene. Analyse av studiekvalitet Da Fakultetsstyret behandlet sak om faglige prioriteringer i desember 2012, ønsket styret et sterkere innslag av studieprioriteringer i prosessen og vedtok derfor at et fagmiljø ikke kan bli faglig prioritert på grunnlag av forskningskvalitet alene, men også må kunne dokumentere tilfredsstillende studiekvalitet. Etter at forskningsanalysen var gjennomført, var 10 sterke forskningsmiljø identifisert, og det er for disse fagmiljøene studiekvalitet er vurdert. Arkeologi Filosofiske fag Ibsenstudier Klassiske språk Kulturhistorie og museologi Lingvistikk Medievitenskap Midtøsten og Afrika Populærmusikkstudier Slavisk/Øst-Europa Kriterier for studiekvalitet Fakultetsstyret ba om en analyse av studiekvalitet som ikke var utelukkende kvantitativ, men som også inkluderte kvalitative elementer. Vurderingen av studiekvalitet er gjennomført som en kvantitativ analyse basert på indikatorer for søkertall, gjennomføringstall og studentmobilitet. Med denne analysen som bakgrunn har instituttene skrevet kortrapporter om studiekvaliteten hvor de i tillegg til å kommentere de kvantitative indikatorene, beskriver relevans og samfunnsoppdrag, forskningsnærhet og fornyelse. Fakultetet nedsatte et eksternt panel som skulle gå gjennom de forskningssterke miljøenes studiekvalitet. Panelets oppdrag i denne forbindelse var å vurdere og gi dekanatet råd om fagmiljøet tilbyr en utdanning med tilfredsstillende studiekvalitet. Panelet ble bredt sammensatt av vitenskapelige og administrativt ansatte med spesiell interesse for og erfaring fra utdanningsledelse eller utdannelsesforskning. Studentene (NSO) ble representert med en erfaren studentpolitiker. Panelet besto av førsteamanuensis Jan Oldervoll fra Universitetet i Bergen, studiedirektør Monica Bakken ved Universitetet i Oslo, professor Bjørn Stensaker fra Universitetet i Oslo og student Tina Melfjord fra NTNU. 6

7 Instituttenes kortrapporter, supplert med fakultetets kvantitative analyse av de forskningssterke områdene ble sendt ut til medlemmene i panelet 1. oktober. Panelet møttes i Oslo til et heldagsmøte 28. oktober. De fikk en kort orientering om den faglige prioriteringsprosessen ved studiedekanen og seksjonssjefen for studier. Rådgiver Christine Klem ble stilt til panelets rådighet hele dagen og kunne besvare spørsmål og innhente ytterligere informasjon dersom panelet skulle trenge det. I tillegg til kortrapportene konsulterte panelet beskrivelsen av HFs omstillingsprosjekter, instituttenes årlige studiekvalitetsrapporter (for 2012) samt den kvantitative analysen som tidligere har vært lagt fram for styret (21. juni). Fakultetet mottok panelets rapport og anbefalinger 1. november. Panelets vurdering Panelet har tatt utgangspunkt i instituttenes kortrapporter, samt konsultert instituttenes egne årlige rapporter om studiekvalitet og beskrivelse av omstillingsprosjektene. De bemerker at det er vanskelig for panelet å danne seg et utfyllende bilde basert på dette materialet alene, men mener likevel at dokumentasjonen er omfattende nok til at de kan gi en generell tilbakemelding om studiekvaliteten er tilfredsstillende. Panelet poengterer at de studietilbudene som skal vurderes, er svært forskjellige og vanskelige å sammenligne. Panelet bemerker også at en del av de studietilbudene de har sett på, kan være sårbare for tilfeldig kvalitetssvikt i det lav faglig bemanning eller lavt antall studenter gjør studietilbudet sårbart i forhold til frafall og svak gjennomføring. Fakultetsledelsen deler panelets vurdering av studietilbudets sårbarhet, og prosesser for å følge opp dette er i gang langs flere spor. NOKUTs tilsyn med flere av HFs masterprogram reiser problemstillinger knyttet til fakultets fragmenterte studieportefølje. Omstillingsprosjektene har også som mål å avverge sårbarhet, og satsningen på forsterkede masterprogram er ment som tiltak for å svare på disse problemene i et litt lengre tidsperspektiv. Panelets påpeker enkelte farer og svakheter, men konkluderer med at kvaliteten på de aktuelle studietilbudene er tilfredsstillende målt opp mot de vedtatte indikatorer. Dekanatets vurdering I tillegg til å basere seg på panelets råd har dekanatet også analysert det kvantitative materialet og instituttenes kortrapporter. HF tilbyr mange forskjellige masterutdanninger i en rekke fag og disipliner. Det er ingen enkel oppgave å beskrive kvaliteten for så forskjellige tilbud. Oppgaven vanskeliggjøres ytterligere av at det i HFs masterportefølje finnes studietilbud med svært mange studenter, men også en rekke tilbud med langt svakere rekruttering. Noen fag i HFs portefølje har også en tydeligere kopling til arbeidslivet enn andre. Det er også slik at noen fag har en klarere internasjonal orientering enn andre fag HF tilbyr, som noen steder er mer nasjonalt eller nordisk innrettet. Arkeologi Både bachelor- og masterområdet kommer godt ut i det kvantitative materialet, med gjennomføring og rekruttering i hovedsak over gjennomsnittet på fakultetet. Mobilitetstallene er gode. 7

8 I instituttets kortrapport kommer det frem at kandidater får jobb etter endt utdanning, og at studiet har et klart samfunnsansvar, blant annet ved at det gir opplæring i lovpålagt forvaltning. Bachelorprogrammet tilbyr engelskspråklige emner, og fagmiljøet opplever sammenfall mellom studietilbud og forskningsstyrke. Studietilbudene fremstår som gode, og de er solide over tid. Resultatene fra den kvantitative analysen er klart blant de beste av de forskningssterke miljøene. Filosofi Gjennomføringsgraden til filosofistudentene på bachelor og master svinger, fra å være blant de laveste av alle studieprogrammer med startende studenter, til over gjennomsnittet. Programmene ligger samlet sett aldri blant de beste. Rekruttering ligger stort sett på gjennomsnittet på bachelor, men kan vise til et veldig godt resultat det året det var opptak til filosofi alene. På master er rekrutteringen under gjennomsnittet. Mobilitetstallene er gode. I kortrapporten fremheves det tiltak for å heve gjennomføringsgraden på master, og det påpekes at antall frikjøp til Centre for the Study of Mind in Nature har vært utfordrende for studietilbudet. Miljøets forskningsstyrke utnyttes i stor grad i studiet, særlig muliggjort av temamessige åpne emner. Det er flere engelske emner, både på master og bachelor. Studietilbudet er jevnt over gjennomsnittlig, men enkelte indikatorer tyder på svært god studiekvalitet. Det er tilsvarende noen få steder som indikerer lav studiekvalitet. Ibsen-studier Ibsen-studier svinger fra svært lav gjennomføring til rett under gjennomsnittet. Rekrutteringen er i hovedsak synkende i perioden, og ligger med ett unntak under gjennomsnittet. Instituttet skriver i kortrapporten at gjennomføringen for de to kullene som er med i tallmaterialet ikke er representativt for studiet, og at det ene kullet fikk en svært vanskelig studiesituasjon på grunn av flytting. På rekrutteringssiden har de sett en kvalitetsheving av søkerne, selv om antallet har gått ned. Studiet er i høy grad internasjonalt, med all undervisning på engelsk og klart flest utenlandske studenter. Studiet er jobbrelevant for forsker- og undervisningsstillinger. Undervisningen er tett knyttet til fagmiljøets forskning. Masterprogrammet ligger aldri blant de beste i det kvantitative materialet, men må likevel sies å være svært internasjonalt. Både rekrutteringen og gjennomføringen kunne vært høyere, og gjør studiet utsatt for å ende opp med få studenter per kull. Klassiske språk Gjennomføringen på bachelor er rett under gjennomsnittet, mens den for master er svært lav. Det er små kull på master, lav rekruttering og lav mobilitet. I kortrapporten fremheves det at det er satt i gang tiltak for å bedre gjennomføringen på bachelor. På master har studiet en sterk forskningsprofil, og god veiledningskapasitet på eksternt finansierte prosjekter, som har bidratt til å drive frem sterke mastergradskandidater. 5 av 10 kandidater siden 2005 har gått videre til doktorgradsstudier. 8

9 Masterprogrammet er så lite at en enkelt student kan gjøre store utslag på statistikken. Kullene er muligens for små til å gi et godt bilde av kvalitet. Det er likevel slik at programmene kommer ut blant de laveste på alle målepunkter, bortsett fra ett. Kulturhistorie og museologi Mens gjennomføringen på bachelor er under gjennomsnittet, er den mer ujevn på master. Rekrutteringen er lav på bachelor, mens den på master er høy sammenlignet med resten av fakultetet. Mobiliteten er lav, og ingen på masterprogrammet har reist ut i perioden. I kortrapporten skriver instituttet at rekrutteringstallene på bachelor har økt i 2013 etter at studieretningen Kulturhistorie ble eget søknadsalternativ. Det jobbes med å øke internasjonaliseringen, gjennom større fokus på engelskspråklige emner og tiltak for å fremme mobilitet. Tilbudet har høy samfunnsrelevans, og undervisningen er forskningsbasert og til dels forskningsnær. Totalt sett har masterprogrammet flere indikasjoner på god studiekvalitet, men resultatene er ujevne. Gjennomføringen på studieretningen Museologi er blant de beste for 2010-kullet, mens Kulturhistorie er blant de svakeste. Rekrutteringen på master er 3. best av masterprogrammene, men det er ingen mobilitet på programmet. Både bachelor og master har økende gjennomføring, og det siste kullet på master, som alene fullt ut representerer programmet etter omlegginger, har en gjennomføring godt over gjennomsnittet. Også rekruttering til bachelor har fått en markant økning etter en omlegging av søknadsalternativene i Fagmiljøet er med i et omstillingsprosjekt ved fakultetet, for å sikre et mer robust mastertilbud. Lingvistikk Med ett unntak er gjennomføringsgraden høy, og til dels veldig høy både på master og bachelor. Den er også stigende i perioden. Rekrutteringen til bachelor er god, mens rekrutteringen til master er blant de aller laveste. Mobiliteten er også lav, og ingen på master har dratt på utveksling i perioden. Kullene på master er veldig små, og muligens for små til at tallene kan gi et godt bilde. I kortrapporten skriver fakultetet at opptaksrammen til master nok er større en det reelle opptaksgrunnlaget, men at de har opplevd en økning i antall mastersøkere i 2013, tre år etter at den nye lingvistikkbacheloren ble opprettet. Det finnes ingen obligatoriske engelske emner nå, men det er planer om å utvikle nye emner gjennom MultiLing. Lingvistikk har blant de høyeste rekrutteringstallene på bachelor, mens det på master nok er et misforhold mellom det reelle søkergrunnlaget og opptaksrammen. Bachelorstudiet har også i snitt ett av de høyeste gjennomføringstallene. Master svinger fra svært høyt til under gjennomsnittet, men her er nok kullene for små til at det kan trekkes konklusjoner om studiekvaliteten. Mobiliteten er lav, men det jobbes mot å få fram en mer internasjonal emneportefølje. Medievitenskap Gjennomføringen på bachelor er høy, mens den på master er under gjennomsnittet for Medievitenskap og over gjennomsnittet på Journalistikk. Rekrutteringen er høy, og de to masterprogrammene har det høyeste og nest høyeste rekrutteringstallet på HF. Også bachelorstudiet 9

10 ligger blant de høyeste. Mobilitetstallene er lave for Journalistikk, men blant de høyeste på både bachelor og master i Medievitenskap. I den kvalitative kortrapporten fremhever instituttet at de uteksaminerer nesten like mange kandidater på master som de tar inn. En av studieretningene på master er engelskspråklig, og det tilbys mange emner på engelsk. På bachelor er det et obligatorisk engelsk emne og et obligatorisk emne der studentene må arbeide i team. Det tilbys forskningssnær undervisning, og særlig på master der de aller fleste emnene knyttes til forskning. Medievitenskap har gode tall, og ligger blant de høyeste på fakultetet på mange punkter. Tallene er stabilt gode over tid, og det er ingen synkende tendens. Midtøsten og Afrika Fagområdet fordeler seg på flere studieretninger både på master og bachelor, som er ganske forskjellige både i størrelse og i resultat. De aktuelle studieretningene på bachelor tilhører studieprogrammet Asiatiske og afrikanske studier, som har en gjennomføring like under gjennomsnittet. Studentene her ble tidligere ikke registrert på egne studieretninger, så det er ikke mulig å få ut mer spesifiserte tall. På master spenner gjennomføringsgraden fra %, selv om hovedvekten ligger et stykke under gjennomsnittet. Både høyest og lavest gjennomføring har svært små kull, ned mot en student, og det er derfor usikkert hva disse tallene egentlig kan si om gjennomføringen. Grunnlaget for rekrutteringstallene er ikke like omfattende her som for andre studier, i det en del av studieretningene kun har opptak annethvert år. På master har vi bare tall for hele programmet, og ikke hver studieretning. I all hovedsak ligger tallene over, og i noen tilfeller godt over gjennomsnittet på bachelor. Mobilitetstallene for programmene er svært gode, og høyest på fakultetet. I kortrapporten fremhever instituttet de internasjonale aspektene ved studiene, som at bachelorstudiene har et obligatorisk utenlandsopphold, og at mange masterstudenter drar på feltarbeid i utlandet. Studienes samfunnsrelevans er høy, og gir en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet. All undervisning på master er direkte forskningsbasert, men også på bachelor er det emner som i betydelig grad vektlegger undervisernes egne forskningsfelt. Fagmiljøet er med i et omstillingsprosjekt ved fakultetet, for å sikre et mer robust mastertilbud. Hverken rekruttering eller mobilitetstall gir grunn til bekymring, og sistnevnte er svært gode. Gjennomføringen på master er svært varierende. Det er her flere tilfeller med kull ned på en student, og det kan bli litt vilkårlig om man ender på 0 % eller 100 % gjennomføring. Av de litt større kullene (6 studenter eller mer) havner Arabisk samt Midtøsten- og Nord-Afrika-studier et stykke under gjennomsnittet. Av tilsammen 10 kull er det bare 2 som har gjennomføringsstall på over gjennomsnittet. Om det er sviktende studiekvalitet eller sårbarheten med små kull eller en kombinasjon som er årsaken er vanskelig å se, men det arbeides for å løse noen av disse problemene gjennom deltakelse i omstillingsprosjektet ved fakultetet. Populærmusikkstudier Populærmusikkstudier er ikke et eget program eller studieretning, og er kvantitativt målt ut fra studieprogrammet Musikkvitenskap. Gjennomføringen her er godt over gjennomsnittet på bachelor, 10

11 og i snitt den høyeste på fakultetet. På master er den mer variabel, over gjennomsnittet for ett kull, og under for ett annet. Rekrutteringstallene er relativt stabile, og rett over gjennomsnittet i perioden. Mobilitetstallene er gode. I den kvalitative kortrapporten skriver instituttet at interessen for populærmusikk er stor, og at en overvekt av studentene har hatt instrumentundervisning knyttet til fagfeltet. For gjennomføringen på master er det en utfordring at mange studenter er deltids yrkesaktive i musikkengasjementer. Studiet har den siste tiden hatt økt innslag av internasjonalisering, og flere emner undervises på engelsk. Kandidatene er ettertraktet på arbeidsmarkedet. Både master- og bachelorstudiet er revidert, henholdsvis i 2010 og Populærmusikk har en stor nok plass i studieprogrammet Musikkvitenskap til at tallene for sistnevnte kan gi et bilde av studiekvaliteten. For alle de kvantitative indikatorene kommer fagmiljøet godt eller gjennomsnittlig ut, med unntak av gjennomføringen til ett kull på master. Faget har hatt en dreining i retning mer internasjonalisering, og er i profil og innhold relevant i forhold til arbeidsmarkedet. Slavisk/ Øst-Europa Faget er spredt på en rekke studieretninger på bachelor og master, og særlig kullene på master er små. 8 av 10 kull hadde færre en 6 startende studenter. Av disse 10 kullene var det 3 kull hvor ingen studenter startet. Det er ett av kullene som har en gjennomføringsprosent over gjennomsnittet, de andre ligger ett stykke under. Enkelte kull har ingen gjennomførte på normert tid. På bachelor er rekrutteringstallene under gjennomsnittet. På master er det kun tall på studieprogramsnivå, og disse er også under gjennomsnittet. Mobilitetstallene for Russlandstudier og Balkanstudier er gode. I den kvalitative kortrapporten skriver instituttet at det jobbes med en større endring av studietilbudet på Sentral-Europa og Balkan-studier. Det er konkrete planer om engelskspråklige emner og i tillegg er alle studieretningene språkbaserte og har sentrale språkemner i studieløpet. Det benyttes nyere språkteknologi i flere av emnene, og det brukes i usedvanlig stor grad egenprodusert og publisert materialet i undervisningen. Etterspørselen etter kandidater innen faget er god. Faget kjennetegnes ved å være spredt på mange og små kull. Tallmaterialet er derfor sammensatt, men hovedvekten av resultatene ligger under gjennomsnittet for rekruttering og gjennomføring. For to studieretninger er mobiliteten god. Det kan ikke sikkert konkluderes med om lave kvantitative resultater skyldes den sårbarheten som ligger i et fragmentert studietilbud med små kull eller om det indikerer studiekvalitet under gjennomsnittet. Konklusjon Panelet har gitt råd om studiekvalitet og funnet at den er tilstrekkelig til at de forskningssterke fagene kan prioriteres. Dekanatet har også vurdert hvert enkelt fagmiljøs studiekvalitet basert på det kvantitative tallmaterialet og de kvalitative kortrapportene og kommet til samme konklusjon. Flere av de tilbudene som analyseres er svært små, og kan være sårbare for kvalitetssvikt slik panelet skriver i sin rapport. De kvantitative analysene bygger flere steder på et begrenset tallmateriale. De kvalitative analysene gjennomføres også for tilbud som gjelder så få studenter at det kan være vanskelig å få fram et helhetlig bilde av studiekvaliteten alle steder. 11

12 Parallelt med faglige prioriteringer pågår det imidlertid flere prosesser som har til hensikt å svare på disse utfordringene. Gjennom oppfølging av NOKUTs tilsyn og gjennom omstillingsprosjekter er HF i gang med å legge grunnlag for en mer robust masterportefølje. Flere av problemene knyttet til små studietilbud, vil bli forsøkt løst gjennom disse prosessene. Materialet fra kortrapportene, samt panelets råd og sammenholdt med det omstillings- og fornyelsesarbeid som er igangsatt, gir grunnlag for å anbefale at alle de forskningssterke miljøene kan prioriteres. Faglige prioriteringer etter vedtak Det er et mål for prosessen med de faglige prioriteringene at sterke miljøer skal støttes og utvikles videre, og at miljøer som ikke er blant de prioriterte også skal vurderes mht. videreutvikling. De faglige prioriteringene, virkemidlene og oppfølgingen skal føre til økt kvalitet, både på forskning og studier. Skreddersydde virkemiddelpakker Ved revisjonen av fakultetets finansieringsmodell ble det vedtatt at fakultetet øremerker midler til prioriterte områder. De øremerkede midlene kan brukes dels til en midlertidig finansiering av ulike stillinger (ph.d., postdok, professor II og forskuttering av 1. am.stillinger) og dels til drift. Fakultetsledelsen vil sammen med representanter for de faglig prioriterte områdene og instituttledelsen på hvert enkelt institutt sette sammen tilpassede virkemiddelpakker for de prioriterte områdene som vedtas i FS 29. november. Virkemidler skal også bidra til å videreutvikle studietilbud for prioriterte områder. Virkemiddelpakkene vil bli utarbeidet tidlig i 2014 som en del av arbeidet med instituttenes oppfølgingsplaner, og får budsjettmessig virkning fra Øremerkingene til de faglige prioriterte områdene gis en budsjettmessig virketid på 4 år, dvs. tom Virkemidler for ikke prioriterte Instituttenes oppfølgingsplaner skal omfatte hele instituttet. Instituttene avgjør hvilke tiltak og virkemidler som skal knyttes til de ulike miljøene. Kostnader knyttet til virkemidler for oppfølging av miljøer som ikke er blant de faglig prioriterte dekkes av instituttet selv, men oppfølgingsplanene kan i noen tilfeller utløse omstillingsmidler. Tematiske forskningssatsninger De tre tematiske forskningssatsningene FS den vedtok å støtte, skal starte opp i Ressurser og tiltak tilpasses til det enkelte prosjekt i samarbeid mellom fakultetsledelsen, institutt og prosjektleder i løpet av høsten I motsetning til de øremerkede midlene knyttet til øvrige faglige prioriteringer, får støtten til de tematiske satsningene budsjettmessig virkning fra 2014, med en varighet på 5 år, tom

13 Forsterkede mastersatsninger De forsterkede masterprogrammene vil tilføres øremerkede midler over en fireårsperiode. Hvert forsterket masterprogram vil få midler som trappes gradvis opp og ned fra oppstart til avslutning da det er forventet at behovet for midler vil være størst i andre og tredje år av perioden. Midlene vil øremerkes tiltak for å bygge veiledningskultur, utvikle forskningsnære arbeidsformer samt sikre god faglig og administrativ oppfølging av en kvalitet som ligner den man finner ved de beste universiteter. Instituttene som får forsterkede masterprogram vil bes om å utforme en plan for hvordan midlene skal brukes, i dialog med fakultetet. Omstillingsmidler Omstillingsmidler vil også knyttes til faglige prioriterte områder (f.eks. professor of practice, piloter for å øke gjennomstrømning på studieprogrammer, nettverksbygning, prosjektetableringsstøtte og professor II-stillinger knyttet til EU prosjekter). Koblingen av omstillingsmidler til faglige prioriteringer vil få virkning allerede fra Oppfølgingsplaner for prioriterte og ikke-prioriterte miljøer Institututtene skal lage oppfølgingsplaner og oppfølgingsplanene skal omfatte alle instituttets fag, både prioriterte og ikke prioriterte (inkl. fag med færre enn 4 FVA og som ikke har vært med i prioriteringsprosessen). Basismodulen for faglige prioriteringer (publisering, prosjektakkvisisjon, forskerutdanning, deltakelse og samarbeid) samt studiekvalitet (søkning, gjennomføring, mobilitet, forskningsnærhet, internasjonalisering og relevans) vil være parameterne både for å identifisere miljøenes styrker og svakheter og for å sette utviklingsmål. Instituttenes oppfølgingsplaner skal bygge på tre hovedprinsipper, som omfatter både studier og forskning: Kvalitet. De sterkeste miljøene skal identifiseres og støttes, slik at kvalitet bygges på kvalitet. Konsentrasjon og spissing. Forskningsaktivitetene og studietilbudet skal konsentreres for å skape gode, robuste og økonomisk bærekraftige miljøer og studietilbud. Samarbeid og utviklingspotensial. Samarbeid skal utvikles, for nyskapning og økt konkurranseevne i kampen om eksterne prosjektmidler. Oppfølgingsplanene må identifisere miljøenes potensial, vise hvilke mål som settes og hvilke virkemidler som skal bidra til å nå målene. Instituttet må også vise hvordan de vil skjerme/prioritere de fagene som vedtas prioritert av fakultetet. At et fagområde er vedtatt som prioritert av fakultetsstyret, og tilføres øremerkede midler, skal ikke bety en nedprioritering av samme fag i instituttets basisbevilgning. Oppfølgingsplanene skal vedtas av instituttets styre og behandles av Fakultetsstyret i løpet av høsten