Møteinnkalling. Kommunestyresalen, Rødberg

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-11 Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 10:30 10:30 12:45 Temamøte: Kommunestyresalen, Rødberg Arbeid med kommuneplanen. Kommunestyrets representanter bes om å lese igjennom referater fra de 6 folkemøtene og fra politisk / administrativ ledergruppe 7. desember Referatene ligger vedlagt. Saksbehandlingen starter kl Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 1/10 Ang. anmodning om bosetting av flyktninger 2010 PS 2/10 Suppleringsvalg til overformynderiet. PS 3/10 Søknad om fritak fra politiske verv. PS 4/10 Reguleringsplan Norefjord. Sluttbehandling. PS 5/10 Fylkesdelplan for Hardangervidda. Innspill fra lokal planprosess i Nore og Uvdal kommune PS 6/10 Salg av kommunale boliger. PS 7/10 Søknad om kommunalt lån til kjøp av alpinanlegg. PS 8/10 Styringsgrunnlag og virksomhetsområder for Nore og Uvdal kommuneskoger KF PS 9/10 Forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor kvalitetsvurdering av sykehjem PS 10/10 Iverksetting av: Forstudie av framtidig skolestruktur i Nore og Uvdal kommune PS 11/10 Bruk av lønnsmidler av kulturskolens ramme til utvidelse av idrettslederstilling jfr. vedtak i økonomiplan for Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : F30 Saksmappe : 2008/940 Avd. : Helse, sosial og barnevern Saksbehandler : Christianne Stroop Ang. anmodning om bosetting av flyktninger 2010 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Nore og Uvdal kommune har i brev av fra Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet, IMDi blitt anmodet om å bosette 15 flyktninger i 2010, på bakgrunn av et økt bosettingsbehov og i henhold til samarbeidsavtalen mellom KS og Arbeids-og integreringsdepartementet. Det har vært gjennomført informasjonsmøter mellom Nore og Uvdal kommune og IMDI, møter internt i kommunen og både administrasjon og politikere har deltatt i et dialogmøte i Ål kommune i oktober i år. Fakta: Flyktninger som venter på bosetting og statlige ytelser til bosettingskommunen Det oppholder seg om lag personer i mottak på forskjellige steder i Norge som søkes bosatt i kommunene av disse er barn og unge under 18 år. De som søkes bosatt er i all hovedsak enslige menn som har fått varig opphold. Noen vil ha bodd i mottak lenge nok til å ha lært grunnleggende norsk, men det vil ikke gjelde alle. De aller færreste vil ha startet en arbeids- eller utdanningskarriere.

4 IMDi legger stor vekt på å ta hensyn til lokale forutsetninger ved ny bosetting, men det synes klart at man neppe kan velge ut hvilke grupper som skal eller ikke skal bosettes i kommunen. For eksempel synes det lite realistisk å vente at man kan motta familier med barn, selv om dette antakelig ville være den gruppen som sannsynligvis ville ha de beste forutsetninger for vellykket bosetting i Nore og Uvdal. Staten yter et integreringstilskudd som skal være med å dekke kommunens kostnader i forbindelse med mottak/etablering av flyktninger. Tilskuddet er på kr over en 5-årsperiode. (år1: , år2: , år 3: ,år 4: , år 5: ). Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby introduksjonsprogrammet. Deltakelse i kommunale introduksjonsprogram er obligatorisk for flyktningene. De kommunale introduksjonsprogrammene tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk samt innsikt i norsk samfunnsliv. Det er også viktig å forberede deltakerne på et aktivt arbeidsliv eller motivere til utdanning. Personer som deltar i programmet har krav på en introduksjonsstønad. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom kommune og NAV i arbeidet med programmet. Det gis i tillegg opplæringstilskudd som skal dekke hovedkostnadene til norskopplæring. ( kr fordelt over en 3-årsperiode). Flyktninger som deltar i det 2- årig introduksjonsprogrammet får en ytelse på 2 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (G) som skal gå av det tilskuddet kommunene blir tildelt. Dette utgjør per i dag kroner pr år og er ment å skulle dekke alle personlige utgifter inkludert boutgifter. Husbanken yter lån og tilskudd til erverv og bygging av boliger for bosetting av flyktninger. I tillegg kan flyktninger med lave inntekter få bostøtte. Også personer som deltar i introduksjonsprogrammet har rett til bostøtte. Lokale utfordringer med bosetting Etter siste større bosetting gjorde rådmannen en vurdering av erfaringene og uttalte blant annet at: Med utgangspunkt i de erfaringene Nore og Uvdal kommune har gjort med mottak av flyktninger fram til nå, manglende jobbmuligheter for flyktningene, behov for kontinuitet i mottaket av flyktninger og redusert kapasitet administrativt som følge av økonomiske omstillinger, tilrår rådmannen at Nore og Uvdal kommune ikke tar imot flyktninger i 2006 og Rådmannen antar at det samme bildet vil gjelde i dag, muligens med den forskjellen at det nå kan ventes en overvekt av unge enslige menn. Det antas derfor at utfordringene knyttet til arbeid og utdanning vil bli minst like store. Det antas at kommunen enten med egne ressurser eller i samarbeid med Numedal videregående skole vil være i stand til å opprette et tilfredsstillende introduksjonsprogram. Det er ingen ledige boliger som per i dag peker seg ut som egnet for bosetting. Bosetting av 15 flyktninger forutsetter kjøp eller langsiktige leieavtaler av boliger.

5 Saksbehandlers vurdering: Det er viktig at kommunen inngår et tett samarbeid med IMDi. Kommunen har mye positivt å by flyktningene; trygge oppvekstvilkår, et godt skoletilbud og gode friluftsmuligheter. Men det er viktig å bruke tid på samarbeid og dialog med IMDi for å finne fram til de flyktningene som kan trives i kommunen og som kan nyttiggjøre de mulighetene og den kompetansen som er i kommunen. Det kan dermed være aktuelt å tenke på forskjellige typer flyktninger, både enslige mindreårige, enslige forsørgere med barn eller enslige med behov for opplæring. Boliger er en viktig utfordring. Kommunen disponerer i liten grad boliger. Bosetting av 15 flyktninger forutsetter derfor ombygging av boliger, og kjøp eller langsiktige leieavtaler av boliger. Det bør også vurderes om det er mulighet for et samarbeid i forhold til utbyggere, Husbanken m.m. Med hensyn til boliger bør en tenke en sentral plassering, da det kan gi bedre integrering og mer effektiv tjenesteoppfølging. Bosettingsanmodningen gjelder 15 personer i Med dagens satser for tilskudd og dekning av utgifter, er det usikkert om alle påregnelige utgifter kan antas å bli dekket. Det kan synes som om statens tilskuddsordninger i stor grad er tilpasset større kommuner som har så vel et etablert grunnlag og organisasjon å jobbe ut fra som mange mottak og varige bosettinger gjennom flere år. Ideelt sett skal det i en slik situasjon være mulig å forsvare høye utgifter de første årene i bosettingsperioden med at utgiftene vil bli redusert mot slutten av femårsperioden når de bosatte skaffer seg jobb eller starter på en utdanning, men denne overgangen kan like fort vise seg å resultere i flytting fra kommunen. Nore og Uvdal har et solid erfaringsgrunnlag, men har pr i dag ikke noe etablert eller ferdig organisert apparat for bosetting Rådmannens vurdering må derfor bygge på at det er usikkert om de statlige ordningene dekker alle utgifter. Videre må den bygge på at Nore og Uvdal har behov for nye innbyggere og at kommunen ganske sikkert kan by på gode tjenester og et godt introduksjonsprogram. Tvilen knytter seg mer til om vi er i stand til å oppfylle de forventningene som unge menn vil ha til varig bosetting. Vi må fastslå at det er 10 mil til nærmeste by og at kommunen har et begrenset arbeids-, bolig- og utdanningsmarked. Dessuten er det er viktig å se et mottak av flyktninger i Nore og Uvdal i en modell over flere år. Skal vi bygge opp kompetanse og ha en viss systematisk tilnærming, bør vi kunne dra nytte av erfaringer vi gjør det første året på en slik måte at kommunen kan etablere en organisasjon som bedre kan ivareta et mottak av nye flyktninger i de påfølgende årene. Rådmannen ser det som hensiktsmessig å bidra til den nasjonale målsettingen om bosetting av flyktninger og vil derfor tilrå at anmodningen imøtekommes. Det synes videre hensiktsmessig at IMDi gjøres ettertrykkelig klar over kommunens forutsetninger og bistår med å avklare flyktningenes personlige forventninger.

6 Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune vil imøtekomme IMDi anmodning og kan bosette inntil 15 flyktninger i Det forutsettes at første bosetting kan skje sommeren Rådmannen ser nødvendigheten med en evaluering av tidligere vedtatt plan for flyktninger i Nore og Uvdal, forslag til boligløsninger og tilsetting av koordinator senere i bosettingsprosessen. Behandling Formannskap : Det ble fremmet følgende omforente tilleggsforslag: Rådmannen ser det som hensiktsmessig å bidra til den nasjonale målsettingen om bosetting av flyktninger og vil derfor tilrå at anmodningen imøtekommes. Det synes videre hensiktsmessig at IMDi gjøres ettertrykkelig klar over kommunens forutsetninger og bistår med å avklare flyktningenes personlige forventninger. Forslaget ble enstemmig vedtatt. VOTERING: Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag til innstilling og rådmannens forslag med tillegget fra formannskapet ble det siste enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Nore og Uvdal kommune vil imøtekomme IMDi anmodning og kan bosette inntil 15 flyktninger i Det forutsettes at første bosetting kan skje sommeren Rådmannen ser nødvendigheten med en evaluering av tidligere vedtatt plan for flyktninger i Nore og Uvdal, forslag til boligløsninger og tilsetting av koordinator senere i bosettingsprosessen. Rådmannen ser det som hensiktsmessig å bidra til den nasjonale målsettingen om bosetting av flyktninger og vil derfor tilrå at anmodningen imøtekommes. Det synes videre hensiktsmessig at IMDi gjøres ettertrykkelig klar over kommunens forutsetninger og bistår med å avklare flyktningenes personlige forventninger. Vedlegg: brev fra IMDi med anmodning om bosetting av flyktninger

7 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2004/223 Avd. : Sentraladmn. Og fellesfunksjonene Saksbehandler : Vidar Torgersen Suppleringsvalg til overformynderiet. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /10 Saken gjelder: Suppleringsvalg til overformynderiet. Fakta: Overformynderne velges for 4 år, men slik at det foretas suppleringsvalg for et av medlemmene etter 2 år med valg for 4 nye år. Varamedlemmene skal velges for 2 år av gangen. For å komme i rute med valgperioden ble det i k.sak 5/06 ble det foretatt følgende valg: Forretningsførende overformynder - Ole Erik Aasen: Kontrollerende overformynder - Ingvar Svendsen: I k.sak 102/07 ble det foretatt suppleringsvalg der Ole Erik Aasen ble gjenvalgt for perioden Valgperioden for Ingvar Svendsen utgår pr Vararepr. for perioden er: 1. Kirsten Frydenberg 2. Sigrid I. Deinboll Kommunestyret skal nå velge kontrollerende overformynder for 4 år og 2 vararepr. for 2 år. Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker.

8 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 080 Saksmappe : 2008/1081 Avd. : Sentraladministrasjon og fellesfunksjoner Saksbehandler : Vidar Torgersen Søknad om fritak fra politiske verv. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /10 Saken gjelder: Søknad om fritak fra politiske verv. Fakta: Det foreligger søknad fra Laila Halvorsen om fritak fra politiske verv. Søknaden er bekreftet med helseattest. De verv det gjelder er følgende: 1. vararepr. for SV i kommunestyret Fast medlem av hovedutvalget for HSO for SV. Kommunelovens 15, 2 har følgende bestemmelse: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Kommunelovens 16 omhandler opprykk og nyvalg, og har følgende bestemmelser: Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget, formannskapet eller fylkesutvalget, trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre

9 valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn så langt det er mulig. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, formannskap og fylkesutvalg trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal det suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal suppleringsvalg skjefra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. Saksbehandlers vurdering: I forhold til fritak som vararepr. i kommunestyret, vil det skje opprykk for neste vararepr. som er Jens Jacob Jensen. Ved fritak som vedlem i hovedutvalget for HSO skal det foretas nyvalg av medlem selv om det er valgt vararepr. Hovedutvalget for HSB består av følgende: Repr.: Vararepr.: Arild Hellekleiv (Ap) nestleder 1. vara Holde T. Røbech (Ap) Laila Levorsen (Ap) 2. vara Arnold Johansen (Ap) Torkel Wetterhus (Sp), leder Irene Nørsterud (Sp) Laila Halvorsen (Sv) Olav Julius Deinboll (Frp) Kristian Hvaale (H) 1. vara Vebjørn Enerstvedt (Sp) 2. vara Guri Sørlie (Sp) 3. vara Marie Prestegården (Sp) 1. vara Brita Sommer (Frp) 2. vara Anne Katrine Hvaale (H) Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker.

10 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L12 Saksmappe : 2007/630 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Sverre Heimdal Reguleringsplan Norefjord. Sluttbehandling. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /09 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Sluttbehandling av reguleringsplan Norefjord. Fakta: Forslag til reguleringsplan Norefjord ble lagt ut til off. ettersyn etter vedtak i hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) 2/5-02. Planen vil erstatte 3 tidligere godkjente planer; Nore Vest 1981, Langodden 1991 og Hvaale-feltet I løpet av høringsrunden kom det inn 19 merknader. Noen av merknadene har medført mindre endringer av planen. Vegvesenet fremmet innsigelse til planforslaget. Denne gjaldt forhold vedr. vegkryss og avkjøringer. Etter flere møter og utarbeiding av revidert kart er innsigelsen trukket. De viktigste endringene fra første forslag er - ny kryssløsning ved Joker-butikken - del av internveg på Langodden avsettes til gangveg og dermed sperres for gjennomkjøring - forbikjøringslomme på Rv40 i krysset Rv40 og Fv 116. Fylkeskommunen varslet innsigelse dersom ikke reguleringsbestemmelsene ble endret vedr. stavkirken og området omkring + forholdet til fornminnene. Disse forholdene er nå ordnet og innsigelse er ikke fremmet. I forhold til tidligere planer vises det nå 3 nye områder for boligbebyggelse. Det er - et lite felt på jordet sør for omsorgboligene med 2-3 boliger

11 - et kombinert areal bolig/forretning nord for gamle Norefjord Kafe med mulighet for 3-4 boliger - et nytt boligfelt øverst i Hvaale-feltet (B6) med 6-8 boliger. Endelig tomtetall må fastsettes gjennom utarbeiding av detaljplaner. Norges Geologiske Institutt (NGI) gjennomførte sommeren -08 en undersøkelse av faren for skred ved Hvaale-feltet. Undersøkelsen konkluderte med at det var nødvendig å bygge en voll for å sikre eksisterende bebyggelse. Det er bevilget midler til gjennomføring av dette i I tillegg ble det fastslått at det var nødvendig å bygge enda en voll dersom det skal skje en utbygging av det øvre ubebygde utbyggingsområdet (B6) i Hvaale-feltet. Det er i reguleringsbestemmelsene tatt med et krav om at nye byggetiltak i Hvaale-feltet ikke kan skje før det er etablert rassikring i hht til NGI sin anbefaling. Omkring Nore-gårdene, Prestegården/Stavkirken og Søre Hvaale er det avsatt områder med formål bevaring. Bakgrunnen for dette er å ivareta kulturlandskapet. Eieren av Søre Hvaale har protestert mot reguleringsformålet. Etter reguleringsbestemmelsene skal det drives skjøtsel av kulturlandskapet for å forhindre gjengroing. Kulturminnemyndighetene har gitt tilslutning til reguleringsformålet og bestemmelsene. Ved Nore Stavkirke er det avsatt et område til stavkirkesenter. Numedalsbanen med bygg og anlegg er vist som fredet område i hht vedtak av 11/9-01 om midlertidig fredning. Komiteen som har vært oppnevnt som plankomite har bestått av Svein Sporan/ Oddbjørn Fønnebø, Signe Hvaale, Eirik Solheim og Målfrid Bergstøl. Revidert plankart og bestemmelser er dat. 16/ Saksbehandlers vurdering: Planforslaget har vært gjennom en omfattende planprosess over flere år og med mange innspill, også etter høringsfristens utløp. Det har vært gjennomført flere møter om planen, både folkemøter og med spesielt involverte. Det vil føre for langt her å gjennomgå de enkelte merknader og innspill. Disse kan leses i vedleggene. Det har vært arbeidet mye med vegløsninger. I og med at dette nå har løst seg omtales derfor bare de pkt. som ellers har krevd mest oppmerksomhet. Det meste arbeidet med planen har vært med spørsmålet om boligtomter og vurderingen av Hvaale-området og nødvendig løsning for skredsikring. Den vollen som skal bygges neste år vil frigjøre 4 5 tomter for bygging. Kostnaden for vollen er beregnet til opp mot 1 mill. kr. Vollen vil være ca. 3m høy i en lengde av ca. 250m. For å kunne frigjøre ytterligere 6 8 tomter i øvre del av Hvaale-feltet må det bygges en like lang voll på ca. 5m høyde. Kostnadene ved denne er ikke beregnet. Det er likevel valgt å vise muligheten for et boligfelt her, så må man heller komme tilbake til vurderingen av utnyttelsen når detaljplanleggingen/kostnadsberegningen igangsettes.

12 Dersom det raskt settes i gang detaljplanlegging for de øvrige foreslåtte boligfeltene, samt bygging av den minste vollen, vil planforslaget gi åpning for at 6 8 tomter kan bli klare for bygging på Norefjord neste år. Det ble 13/11-09 avholdt eget møte med eieren av Søre Hvaale vedr. forslaget om å avsette areal til formål bevaring av kulturlandskapet. Eieren har ikke trukket protesten, men det er likevel valgt å beholde forslaget. Bakgrunnen for dette er bla. behovet for nå å avslutte planbehandlingen uten å få enda en runde med kulturminne-myndighetene. På et jorde nord for Hvaale var det foreslått areal til campingplass. Ved undersøkelser ble det funnet fornminner her og det ville være krav om utgraving før evt. arealet kunne tas i bruk til formålet. Trolig vil det være svært store kostnader knyttet til dette. Det er derfor valgt å la jordet fortsatt være regulert til LNF-formål. Planforslaget ble lagt ut til off. ettersyn i medhold av den gamle Plan- og bygningsloven av Da kan også sluttbehandlingen skje i medhold av denne. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplan Norefjord. Plankart og reguleringsbestemmelser er dat. 16/ Behandling Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek : Lars Egedahl (H) fremmet følgende tilleggsforslag: Reguleringsforslag av bevaringsområde på Søre Hvaale utgår. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt i tillegg til rådmannens forslag til innstilling. Innstilling Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek : Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplan Norefjord. Plankart og reguleringsbestemmelser er dat. 16/ Reguleringsforslag av bevaringsområde på Søre Hvaale utgår.

13 Vedlegg. 1. Reguleringsplan, 16/ Reguleringsbestemmelser, 16/ NMK-sak 45/02 4. Numedalslågens Brukseierforening, 22/ Fortidsminneforeningen, 28/ Ola Grøvdal, 4/ Jernbaneverket, 7/ Ragnhild Solli, 14/ Fylkesmannen i Buskerud, 19/ Nore skole, SU, 20/ Ole Erik Aasen mfl, 24/ Synnøve Haugen, 25/ Svein Helgerud, 26/ Norefjord Vel, 27/ Numedal Videregående skole, 28/ Buskerud Fylkeskommune, 4/ Nore kirkelige fellesråd, 11/ Tunsberg bispedømmeråd, 23/ Buskerud Fylkeskommune, 2/ Buskerud Fylkeskommune, 7/ Ole Erik og Gunhild Aasen, 30/ Kart sikringsvoller, okt NGI v/kjetil Brattlien, e-post 5/ Statens Vegvesen, 4/11-09

14 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 123 Saksmappe : 2009/543 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Fylkesdelplan for Hardangervidda. Innspill fra lokal planprosess i Nore og Uvdal kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Formannskap /10 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Innspill til utarbeidelse av forslag til Fylkesdelplan for Hardangervidda. Fakta: Bakgrunn for oppstart av fylkesdelplan for Hardangervidda Arbeidet med fylkesdelplan for Hardangervidda gjennomføres med utgangspunkt i brev fra Miljøverndepartementet datert Planen skal fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder. Planen vil være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging. Planene skal være et ledd i oppfølgingen av regjeringens samlede politikk for fjellområdene. Samferdselsdepartementets problematikk knyttet til vinterbrøyting av vegnettet over Hardangervidda har også vært med å understreke behovet for en felles og helhetlig plan for området. Fylkesdelplan for Hardangervidda er en revisjon av fylkesdelplan for Hardangervidda Aust vedtatt av Miljøverndepartementet, MD i 1998 og ny fylkesdelplan for vestlig del av Hardangervidda. Organisering av planarbeidet

15 Arbeidet med fylkesdelplan for Hardangervidda er organisert som et 3-årig prosjekt i regi av de tre berørte fylkeskommunene, med sekretariatet i Buskerud fylkeskommune. Leder av styringsgruppa, Lars Bjaadal, er fylkesvaraordfører i Telemark. Viktig prinsipper i organisasjonsmodellen for arbeidet er: En topptung politisk styringsgruppe (på ordfører/fylkesordførernivå), supplert med fylkesmennene og den statlige villreinnemnda for å sikre samordning med statlige ansvarsområder og hensyn til villreinen spesielt At kommunene også deltar i administrativ gruppe, og dessuten jobber med konkret planutforming i egen kommune At regionale myndigheter deltar aktivt i både styringsgruppe og i administrativ gruppe Bred deltakelse av interessegrupper i referansegruppe Bred forankring i alle berørte miljøer som skal sikre god lokal forankring og forpliktende samarbeid og oppfølging Planprogram Planprogrammet er utarbeidet etter reglene i plan- og bygningsloven, og viser rammer, utredningsbehov og opplegg for selve gjennomføringen av planarbeidet. Planprogrammet er utarbeidet gjennom en bred prosess med drøftinger i administrativ gruppe, i arbeidsutvalget (AU) og i styringsgruppa med etterfølgende høring. I forbindelse med høringen, ble det invitert til åpent møte på Skinnarbu. Planprogrammet er sist revidert og vedtatt av Fylkesutvalgene i Buskerud, Telemark og Hordaland i møter i februar Formål Hovedformålet med fylkesdelplanen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder. Særlig sentralt vil det være: å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår. å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling. å legge til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv. Bruk og vern av nasjonalparken og andre verneområder er fastsatt i egne forskrifter og forvaltningsplaner, og inngår ikke i denne planens vurderingsområde. Utredningsområde Styringsgruppa vedtok i mars 2009 fylkesdelplanens utredningsområde. Grensen for utredningsområdet ble fastsatt etter innspill fra vurderinger og forslag fra hver enkelt kommune. Kommunenes vurderinger tok utgangspunkt i følgende prinsipper, fastsatt av AU i møte i januar: 1. Alle villreinens leveområder (jfr. Villreinsenterets kartlegging) skal være innenfor planområdet. 2. Planområdet skal dessuten inkludere alle arealer der villreinen på Hardangervidda vil være en naturlig del av vurderingsgrunnlaget, og skal også gi

16 muligheter for friluftsliv og næringsutvikling. Topografiske forhold vil naturlig påvirke avgrensningen av planområdet. 3. Plangrensen skal møte andre fjellfylkesdelplaner og andre villreinområder for å unngå glipper mellom disse. Tilsvarende bør fylkesdelplanens yttergrense legges inn til grensen for verneområder der det vurderes som naturlig. 4. Avgrensning av gjeldende kommunedelplaner og reguleringsplaner skal ikke være førende for yttergrensen. Under den faglige vurderingen av utredningsområde, anbefalte administrasjonen i Nore og Uvdal at grensa for vurderingsområdet skulle følge Villreinsenterets grense på Dagalifjellet. Dette med bakgrunn i at vi vurderer området på Dagalitangen i dag til å være gått ut av bruk for villrein som følge av menneskelig aktivitet og påvirkning over tid. Styringsgruppa presiserte i sitt vedtak at grensen ble trukket slik under forutsetning av at dette skal være en mulighetenes plan": Styringsgruppa vedtar forslag til ytre grense for utredningsområdet i samsvar med kart datert , men revidert ved Fønnebøfjorden etter nytt innspill fra Nore og Uvdal kommune. Grensen trekkes på nåværende tidspunkt under forutsetning av at dette skal være en mulighetenes plan, jfr. formålene skissert i planprogrammets kap. 1. Endelig plangrense trekkes av styringsgruppa, etter innspill fra kommune, før endelig planforslag legges fram, jfr. planprogrammets kap Villreinens biologiske leveområde Norsk Villreinsenter Sør har på oppdrag av DN kartlagt villreinens arealbruk på Hardangervidda. Prosessen, og kriteriene for fastsetting av villreinens potensielle leveområde har vært gjenstand for stor oppmerksomhet og mye kritikk. Nore og Uvdal kommune har ved flere anledninger gitt tilbakemelding og stilt spørsmål ved kriteriebruken. Norsk Villreinsenter Sør sine konklusjoner og faglige rapport ligger i NVS-Notat 1/2009. Nasjonalt villreinområde Fastsetting av grense for nasjonalt villreinområde er en del av den politiske prosessen fram mot endelig planvedtak i fylkestingene. Som grunnlag for fastsetting av den nasjonale grensa, er det en rekke faktorer som må vurderes. Her skal villreinhensyn veies opp mot andre samfunnshensyn. Mål for stammestørrelse er et viktig moment. Villreinforvaltningen har i dag et mål om å ha en relativt stabil vinterbestand opp mot dyr, hvorav 40% av dyra skal være simler. Dette målet er satt ut fra et ønske om årlig tilvekst og hva en med rimelig sikkerhet kan klare å forvalte gjennom jakt. Ofte blir dette fremstilt som en øvre bestandsgrense ut fra tilgjengelig vinterbeite, men det medfører ikke riktighet. Beiteforhold endres over tid. Norsk institutt for naturforskning (NINA) presenterte i 2006 en gjennomgang av beiteendringene på Hardangervidda for bl.a. perioden I denne perioden har lavbeitene over det meste av villreinområdet bedret seg, både med tanke på omfang og tykkelse. I samme periode har det bl.a. vært en bedring i simlenes vinterkondisjon, og økt fostervekt. Det meste av denne perioden har det vært

17 mer enn vinterdyr, noe som viser at dette ikke er en grense for antall dyr beiteområdene tåler. Villreinens områdebruk om vinteren varierer mye, og snødybde bestemmer mye av dette. I vintre med ising og mye / økende snøtykkelse vestover vil reinen presses østover. Derimot vil vintre uten ising om med lite snø gjøre det mulig for reinen å benytte lenger inne på vidda. Lufsjåtangen og Dagalitangen vil spesielt i vintre med ising/mye snø kunne utgjøre viktige beiteområder dersom reinen får tilgang til områdene. Menneskelig aktivitet synes å påvirke villreinens bruk av disse tangene og i NINA Rapport 412 vurderes Dagalitangen å være tilnærmet utilgjengelig for villreinen i dagens situasjon. Lufsjåtangen blir derimot regelmessig benyttet, selv om det også her synes å være menneskelig aktivitet som begrenser villreinens adkomst og bruk av tangen. Lokale planprosesser I løpet av 2009, er det gjennomført lokale prosesser i alle ni kommunene. I samarbeid med Nore og Uvdal Næringsselskap gjennomførte Nore og Uvdal kommune totalt 9 åpne møter i perioden mai til juli. Frammøte og engasjementet har vært meget bra. På det første møte 12. mai, var det rundt 80 frammøtte. Det er skrevet referat fra alle møtene. Innspill Det er kommet inn 29 registrerte innspill. Flere av innpillene er samarbeid mellom flere grunneiere. I tillegg er innspill samlet og koordinert gjennom innleid konsulent. Det betyr at det er over 60 enkeltpersoner/ grunneiere/ rettighetshavere som har bidradd med innspill i denne prosessen. Konsekvensene av forslag i innspillene er vurdert gjennom bruk av felles skjema for alle kommunene. Et skjema (1) for forslag om arealbruk, et skjema for konsekvenser for miljøkvaliteter (2) og et skjema for konsekvenser for lokalsamfunnsutvikling (3). I skjema 2 og 3 er det vurdert konflikt/ virkning av tiltaket på en skala fra minus 5 til pluss 5, der -5 har stor konflikt, 0 ingen virkning, verken positivt eller negativt og +5 har stor positiv virkning. Saksbehandlers vurdering: Med ståsted Nore og Uvdal, er det likt syn på villreinens verdi og ulikt syn på næringsutvikling. Utfordringen i den lokale prosessen, var hvordan vi skulle klare å håndtere alle disse ulike interessene og synspunktene og samtidig få til gode, langsiktige løsninger og livskraftige bygder. Politisk ble det gitt aksept for at den lokale prosessen er viktig, dvs administrasjonen fikk bruke tid, noe som selvsagt skyver andre oppgaver ut i tid. Nore og Uvdal næringsselskap var positive til et samarbeid med kommunen, så vi leide i samarbeid inn kompetanse til å bistå aktørene. På møtene poengterte vi at Nore og Uvdal kommune sitt mål er at den lokale prosessen skal resultere i et best mulig grunnlag for konkret næringsutøvelse knyttet til planområdet. Vi skal se helheten i området, og sammenhengen i de prosesser som går. Og planen skal være en mulighetsplan

18 Hva kreves av deltakerne? Gjensidig respekt,- alle må respektere hverandres interesser. Partene må være villige til å inngå kompromisser, for å komme fram til gode utviklingsmuligheter for flere. Alle interessegrupper må få slippe til. Sist, men ikke minst er det en forutsetning at deltakerne har tillit til planprosessen. For Nore og Uvdal kommune var det viktig å få fram hva næringsutøverne ønsker å drive med, hva er viktig,- nå og i et langsiktig perspektiv. Innspillene skulle være så konkret som mulig, for å ha et best mulig grunnlag og jobbe videre med. Staten har gitt nye signal når det gjelder forvaltning av norsk natur i og rundt verneområder. Fra vern og konservering av norsk natur uten økonomiske virkemidler på 1960-tallet til økt fokus på tilrettelegging og næringsutvikling i verneområder og viktige naturområder med økonomiske virkemidler. Miljøverndepartementet har fått økte budsjettrammer de siste årene. Innspillene som er kommet inn kan deles inn i 4 hovedkategorier. 1. Utnyttelse av setermiljø i utleiesammenheng Restaurering og gjenoppbygging. Mulighet for oppføring av nye utleiehytter innenfor eksisterende setermiljø. Gjelder også for husvære knyttet til jakt, fiske og skogsdrift. Vurdering Rammebetingelsene for norsk landbruk har endret seg, og vil fortsette å endre seg i tiden som kommer. Utviklingen viser to hovedretninger framover, økt volumproduksjon og sterkere satsing på ulike landbrukstilknyttede tilleggsnæringer. For Nore og Uvdals del er det sistnevnte punkt som i hovedsak vil være det aktuelle for en levende landbruksnæring, da de naturgitte forutsetningene ikke er gode for rasjonell volumproduksjon. Gjennom Fylkesdelplan for Hardangervidda må det legges til rette for utnyttelse av setermiljø i utleiesammenheng/ som tilleggsnæringer knyttet til landbruket. Det må utarbeides kriterier/ retningslinjer til planen som sikrer at slike tiltak lar seg gjennomføre samtidig som villreinen tas hensyn til. 2. Utfordringer - synkende folketall - næringsliv Landbruket sliter. Annen næring byggebransje (planlegging, gjennomføring, tjenesteproduksjon etter byggefase) Kommunalt handlingsrom. Innspill tar høyde for lang tid. Bruk rekkefølgekrav. Vurdering Gjennom Fylkesdelplan for Hardangervidda må kommunene gis reelt handlingsrom. Innspillene er vurdert i et 25-årig perspektiv. Retningslinjer til Fylkesdelplan for Hardangervidda må gi kommunen mulighet til å stille krav om rekkefølge for utbygging. 3. Reiselivsutvikling - Dagalifjellområdet Dagalifjellet er i dag tatt i bruk som tungt reiselivsområde. Dagalifjellet er i dag et svært attraktivt og tungt friluftsområde.

19 Kanalisering av ferdsel bort fra villreinens leveområde. Vurdering Dagalifjellet fremstår i dag som reiselivsområde. Denne utviklingen har forgått over lang tid, og er et resultat av bevisst satsing på Øvre Uvdal som område for tyngre reiselivsutvikling i Nore og Uvdal, og også gjennom reiselivsplan for Buskerud. Dagalifjellet bør vises som område for reiselivsutvikling i Fylkesdelplan for Hardangervidda. 4. Yttergrense for planområde Klart og unisont krav til styringsgruppa: Ta på alvor vedtaket om at nåværende yttergrense gjelder gitt at dette blir en mulighetenes plan! Skogeierlaget ønsker å trekke grensa for utredningsområde lik grensa for Fylkesdelplan for Hardangervidda Aust Vurdering Hele den lokale planprosessen i Nore og Uvdal er bygd opp på vedtaket om mulighetenes plan. Dette må taes på alvor gjennom hele prosessen fram mot sluttbehandling og endelig vedtak i fylkestingene. Det er rådmannens vurdering at det ikke er grunnlag for endring av grensa for planens utredningsområde med bakgrunn i styringsgruppas vedtak Derimot er det viktig å vurdere grensa for nasjonalt villreinområde i fylkesdelplanen. Innspillene som er kommet inn gjennom den lokale prosessen i Nore og Uvdal, viser at aktørene har vist styringsgruppa tillit gjennom å komme med konstruktive innspill. Nasjonalt villreinområde Ved fastsetting av grense for nasjonalt villreinområde skal villreinens interesser veies mot andre samfunnsmessige og næringsmessige interesser. Ut fra de fakta som foreligger bør Nore og Uvdal kommune prioritere næringsutvikling fremfor villrein i de områder dette har minst betydning for villreinen, men samtidig prioritere villreinen i de områdene som har størst potensiell for å bli brukt av villreinen. Vurdering Dagalitangen synes å ha gått helt ut av bruk, og vil trolig fortsette med det som følge av menneskelig infrastuktur og aktivitet i området. I dette området bør reiselivsutvikling og tilleggsnæringer knyttet til landbruket prioriteres. Tilrettelegging av stier og løyper bør skje øst for rv. 40. En bør være sparsom med tilrettelegging for ferdsel eller større aktivitet vestover inn i villreinområdet. Området øst for hyttefeltene langs rv. 40 over Dagalifjell bør tas ut som villreinområde. I Tøddøl og i Jønndalen bør grensa for nasjonalt villreinområde trekkes i overkant av eksisterende hyttebebyggelse. Lufsjåtangen er et område som regelmessig blir brukt av villreinen, selv om menneskelig aktivitet trolig reduserer bruken. I dette et område bør villreinen prioriteres. Spesielt i inngangspartiet til tangen, dvs. området ved Gavlen / veien over Imingfjell, samt de viktige beiteområdene i og rundt Gråvårandan. Her bør det ikke legges til rette for økt ferdsel, utbygging eller annen form for menneskelig aktivitet. I disse områdene kan en snarere tenke seg iverksetting av tiltak for å redusere eventuelle barriereeffekter for villreinen for eventuelt å lette villreinens tilgang og bruk av

20 området. Eksisterende hyttebebyggelse på nordsiden av Sønstevann bør tas ut som villreinområde. Vurdering av innspillene i forhold til områdeinndeling/ grendemøter Alle innspillene er vurdert i forhold til skjema 1 Forslag om arealbruk, skjema 2 Konsekvenser for miljøkvaliteter og skjema 3 Konsekvenser for lokalsamfunnsutvikling. 48 skjema er brukt. For vurdering av enkeltinnspill vises til vedlagte skjema. Tallet i overskriften til skjemaene viser til innspill nr. i saken (09/543), deretter områdenavn. Myrset Rollag grense Innspill nr.: 11 og Vurdering av området Rådmannen anbefaler ikke ytterligere utbygging i Seterdalen. Kommunedelplan for Myrset Ånesgården er vedtatt i juni Innspill på utvidelse av byggeområder i Seterdalen er etter rådmannens vurdering en omkamp på områder som ble avgjort gjennom prosessen mot at Fylkesmannen trakk sine innsigelser til Kommuendelplan Myrset Ånesgården. Området bør vises som område for fritidsbebyggelse. Forslag til å opprette scooterløype med guidede turer til Lufsjå er i strid med Lov om motorferdsel. Uvdal Alpinsenter Haugåsen (med Imingfjell) Innspill Haugåsen nr.: 15, 30, 23, 27, , , , 35, Imingfjell nr.: 16, 24, 28, Vurdering Rådmannen anbefaler at det kan legges til rette for fritidsbebyggelse i Haugåsenområdet i tilknytting til eksisterende bebyggelse, opp til kote ca moh. Rådmannen anbefaler at det ikke legges til rette for utbygging av ny fritidsbebyggelse på Imingfjell. Rådmannen anbefaler at det gis mulighet for restaurering av seterbebyggelse med tilrettelegging for tilleggsnæringer knyttet til landbruket. Det må utarbeides retningslinjer for slik type landbruksutnytting og stilles krav om plan. Dagalifjellet Innspill nr.: 13, 12, 17, (1), 20, 21, 22, 25, 31, (3), (4), (5), (6), 36, 39, 29, Vurdering Dagalitangen synes å ha gått helt ut av bruk, og vil trolig fortsette med det som følge av menneskelig infrastuktur og aktivitet i området. Området øst for hyttefeltene langs rv. 40 over Dagalifjell bør tas ut som villreinområde. Områdene øst for Rv. 40 er for en stor del skogkledde. Rådmannen anbefaler at det blir lagt til rette for en viss fortetting og utvidelse av eksisterende områder for

21 fritidsbebyggelse med klare føringer på størrelse, omfang og plassering av bebyggelse. Vurdering av om det skal være vegframføring. Etter rådmannens vurdering bør det ikke legges til rette for utbygging lenger opp mot Vasstulan en dagens bebyggelse i Nørstebølia. Rådmannen anbefaler at det gis mulighet for restaurering av seterbebyggelse med tilrettelegging for tilleggsnæringer knyttet til landbruket. Det må utarbeides retningslinjer for slik type landbruksutnytting og stilles krav om plan. Jønndalen Tøddøl Innspill nr.: 34, (1), 34-1, , 34-2, 34-3, 34-4, 34-5, (2), 34-6, 34-7, 34-8, 34-9, 34-10, 34-11, Vurdering Rådmannen anbefaler at det gis mulighet for restaurering av seterbebyggelse med tilrettelegging for tilleggsnæringer knyttet til landbruket. Det må utarbeides retningslinjer for slik type landbruksutnytting og stilles krav om plan.. Grunneierne i Jønndalen har gjennom denne planprosessen vist stor vilje til å tenke samarbeid og helhet. De påpeker viktigheten av at eiendommene må sees på som en helhet. Det er variasjonen og mangfoldet av aktiviteter som gjør gårdsbrukene levedyktige. Sterkt ønske om fortsatt bosetting på gårdene i Nore og Uvdal, også for etterkommerne. Det bør legges til rette for utvikling av spredt fritidsbebyggelse i Jønndalen som tar vare på det preget dalen har i dag. Dette gjelder også Tøddøl. Det må utarbeides retningslinjer som sikret at disse forhold blir ivaretatt gjennom rullering av kommuneplan. Vidda + andre innspill Innspill nr.: 18, 19, 32, 33, 37, Beitelagene på Vidda er opptatt av at deres virksomhet kan fortsette på dagens nivå, og at det gis vilkår som gjør dette mulig. Mårbu Seter og Fjellstue ønsker å videreutvikle denne som grunnlag for bruket i Uvdal. Vurdering Det bør utarbeides retningslinjer som muliggjør næringsutvikling der villreinhensyn blir ivaretatt, også inn mot nasjonalparken. Det settes nå i gang et prosjekt knyttet til utmarksnæringer og LNF-begrepet i Nore og Uvdal. Målsettingen med prosjektet er å avklare omfanget av og handlingsrommet for utmarksnæringer knyttet til arealbruksformålet LNF i plan- og bygningsloven. Prosjektet skal være sluttført innen Resultatene fra dette prosjektet bør etter rådmannens vurdering brukes som en del av grunnlaget for arbeidet med retningslinjer knyttet til Fylkesdelplan for Hardangervidda. Rådmannens forslag til vedtak: Den lokale planprosessen i Nore og Uvdal er forankret i hovedformålet i planprogrammet for Fylkesdelplanen for Hardangervidda:.. å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for

22 bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder. Særlig sentralt vil det være å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår. å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling. å legge til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv. Meget sentralt i den lokale planprosessen i Nore og Uvdal er vedtaket i styringsgruppa om fastsetting av grense for planens utredningsområde der grensen trekkes på nåværende tidspunkt under forutsetning av at dette skal være en mulighetenes plan... Nore og Uvdal kommunestyre forutsetter at Fylkesdelplan for Hardangervidda forblir en mulighetenes plan også for bygdefolket som skal drive næringsvirksomhet innenfor planområdet etter endelig vedtak i fylkestingene. Rammebetingelsene for norsk landbruk har endret seg, og vil fortsette å endre seg i tiden som kommer. Utviklingen viser to hovedretninger framover, økt volumproduksjon og sterkere satsing på ulike landbrukstilknyttede tilleggsnæringer. For Nore og Uvdals del er det sistnevnte punkt som i hovedsak vil være det aktuelle for en levende landbruksnæring, da de naturgitte forutsetningene ikke er gode for rasjonell volumproduksjon. Gjennom Fylkesdelplan for Hardangervidda må det legges til rette for utnyttelse av setermiljø i utleiesammenheng/ som tilleggsnæringer knyttet til landbruket. Det må utarbeides kriterier/ retningslinjer til planen som sikrer at slike tiltak lar seg gjennomføre samtidig som villreinen tas hensyn til. Gjennom Fylkesdelplan for Hardangervidda må kommunene gis reelt handlingsrom. Innspillene er vurdert i et 25-årig perspektiv. Retningslinjer til Fylkesdelplan for Hardangervidda må gi kommunen mulighet til å stille krav om rekkefølge for utbygging. Dagalifjellet fremstår i dag som reiselivsområde. Denne utviklingen har forgått over lang tid, og er et resultat av bevisst satsing på Øvre Uvdal som område for tyngre reiselivsutvikling i Nore og Uvdal, og også gjennom reiselivsplan for Buskerud. Dagalifjellet bør vises som område for reiselivsutvikling i Fylkesdelplan for Hardangervidda. Hele den lokale planprosessen i Nore og Uvdal er bygd opp på vedtaket om mulighetenes plan. Dette må taes på alvor gjennom hele prosessen fram mot sluttbehandling og endelig vedtak i fylkestingene. Nore og Uvdal kommunestyre ønsker ikke på dette tidspunkt endring av grensa for planens utredningsområde med bakgrunn i styringsgruppas vedtak Derimot er det viktig å vurdere grensa for nasjonalt villreinområde i fylkesdelplanen. Nasjonalt villreinområde Dagalitangen synes å ha gått helt ut av bruk, og vil trolig fortsette med det som følge av menneskelig infrastuktur og aktivitet i området. I dette området bør reiselivsutvikling og tilleggsnæringer knyttet til landbruket prioriteres. Tilrettelegging av stier og løyper bør skje øst for rv. 40. En bør være sparsom med tilrettelegging for ferdsel eller større aktivitet vestover inn i villreinområdet. Området øst for hyttefeltene langs rv. 40 over Dagalifjell bør tas ut som villreinområde. I Tøddøl og i Jønndalen bør grensa for nasjonalt villreinområde trekkes i overkant av eksisterende hyttebebyggelse.

23 Lufsjåtangen er et område som regelmessig blir brukt av villreinen, selv om menneskelig aktivitet trolig reduserer bruken. I dette et område bør villreinen prioriteres. Spesielt i inngangspartiet til tangen, dvs. området ved Gavlen / veien over Imingfjell, samt de viktige beiteområdene i og rundt Gråvårandan. Her bør det ikke legges til rette for økt ferdsel, utbygging eller annen form for menneskelig aktivitet. I disse områdene kan en snarere tenke seg iverksetting av tiltak for å redusere eventuelle barriereeffekter for villreinen for eventuelt å lette villreinens tilgang og bruk av området. Eksisterende hyttebebyggelse på nordsiden av Sønstevann bør tas ut som villreinområde. Myrset Rollag grense Nore og Uvdal kommunestyre ønsker ikke å legge til rette for ytterligere utbygging i Seterdalen nå. Kommunedelplan for Myrset Ånesgården er vedtatt i juni Området bør vises som område for fritidsbebyggelse. Uvdal Alpinsenter Haugåsen (med Imingfjell) Nore og Uvdal kommunestyre anbefaler at det kan legges til rette for fritidsbebyggelse i Haugåsen-området i tilknytting til eksisterende bebyggelse, opp til kote ca moh. Nore og Uvdal kommunestyre anbefaler at det ikke legges til rette for utbygging av ny fritidsbebyggelse på Imingfjell. Nore og Uvdal kommunestyre anbefaler at det gis mulighet for restaurering av seterbebyggelse med tilrettelegging for tilleggsnæringer knyttet til landbruket. Det må utarbeides retningslinjer for slik type landbruksutnytting og stilles krav om plan. Dagalifjellet Dagalitangen synes å ha gått helt ut av bruk, og vil trolig fortsette med det som følge av menneskelig infrastuktur og aktivitet i området. Området øst for hyttefeltene langs rv. 40 over Dagalifjell bør tas ut som villreinområde. Områdene øst for Rv. 40 er for en stor del skogkledde. Nore og Uvdal kommunestyre anbefaler at det blir lagt til rette for en viss fortetting og utvidelse av eksisterende områder for fritidsbebyggelse med klare føringer på størrelse, omfang og plassering av bebyggelse. Vurdering av om det skal være vegframføring. Etter Nore og Uvdal kommunestyres vurdering bør det ikke legges til rette for utbygging lenger opp mot Vasstulan en dagens bebyggelse i Nørstebølia. Nore og Uvdal kommunestyre anbefaler at det gis mulighet for restaurering av seterbebyggelse med tilrettelegging for tilleggsnæringer knyttet til landbruket. Det må utarbeides retningslinjer for slik type landbruksutnytting og stilles krav om plan. Jønndalen Tøddøl Nore og Uvdal kommunestyre anbefaler at det gis mulighet for restaurering av seterbebyggelse med tilrettelegging for tilleggsnæringer knyttet til landbruket. Det må utarbeides retningslinjer for slik type landbruksutnytting og stilles krav om plan.. Grunneierne i Jønndalen har gjennom denne planprosessen vist stor vilje til å tenke samarbeid og helhet. De påpeker viktigheten av at eiendommene må sees på som en helhet. Det er variasjonen og mangfoldet av aktiviteter som gjør gårdsbrukene levedyktige. Sterkt ønske om fortsatt bosetting på gårdene i Nore og Uvdal, også for etterkommerne. Det bør legges til rette for utvikling av spredt fritidsbebyggelse i Jønndalen som tar vare på det preget dalen har i dag. Dette gjelder også Tøddøl. Det må utarbeides retningslinjer som sikret at disse forhold blir ivaretatt gjennom rullering av kommuneplan. Vidda

24 Det bør utarbeides retningslinjer som muliggjør næringsutvikling der villreinhensyn blir ivaretatt, også inn mot nasjonalparken. Nore og Uvdal kommunestyre vil presisere viktigheten av at resultatene fra prosjektet knyttet til utmarksnæringer og LNF-begrepet i Nore og Uvdal brukes som en del av grunnlaget for arbeidet med retningslinjer knyttet til Fylkesdelplan for Hardangervidda. Behandling Formannskap : Eli Hovd Prestegården ville ha sin habilitet vurdert. Formannskapet drøftet dette. Ved avstemning ble Eli Hovd Prestegården enstemmig vurdert habil. Formannskapet mottok en presentasjon av rådmannen via saksbehandler Grete Blørstad. Innstilling Formannskap : Presentasjon i formannskapet 7. desember Innstilling i formannskapet 11. januar Behandling i kommunestyret 18. januar Vedlegg: 1. Innspill, dok nr i sak 9/543. Papirkopi er sendt formannskapet og gruppelederne. I tillegg ligger dokumentene til gjennomsyn hos politisk sekretær NB!! 2. Vurdering av innspillene, skjematisk. 3. Kart, datert Saksdokument 1. Planprogram, datert Plankart datert , grense for vurderingsområde fastsatt av styringsgruppa Norsk Villreinsenter, NVS-Notat 1/2009 med temakart villreinens biologiske leveområde, sommerbeite, vinterbeite og kalvingsområde, datert NINA Rapport 412 Lufsjåtangen og Dagalitangen på Hardangervidda Per Jordhøy og Olav Strand 5. Kommentarer til NINA Rapport 412 fra Tessungdalen Utmarkslag, datert Øvrige dokument i saken