GISKE KOMMUNE RETTLEIAR VED URO. Korleis førebygge og handtere radikalisering og valdeleg ekstremisme
|
|
- Unn Hanssen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GISKE KOMMUNE RETTLEIAR VED URO Korleis førebygge og handtere radikalisering og valdeleg ekstremisme
2 Innhaldsliste KVA GJER EG VED URO? Om rettleiaren... 5 Førebygging og tidleg innsats... 6 Informasjonsplikt - Teieplikt - Samtykke: Plikt til å avverje lovbrot...8 Definisjonar og sentrale omgrep...10 Moglege teikn...12 Korleis gå fram når du er uroleg...16 Trinn i handtering av uro for privatpersonar...18 Trinn i handtering av uro for tilsette i førstelinjetenesta...20 Moglege risiko- og tryggingsfaktorar...22 Moglege tiltak...24 Lokal rettleiar er utvikla i samarbeid med Ålesund kommune og Møre og Romsdal politidistrikt Grafisk design: Hustrykkeriet, Ålesund kommune Utgitt våren
3 Om rettleiaren Regjeringa ønskjer ein brei innsats for å førebygge radikalisering og valdeleg ekstremisme, og alle kommunar er oppmoda av regjeringa om å lage eigne lokale rettleiarar. Det kan vere ulike grunnar til at personar vert radikaliserte og er villige til å ty til vald for synspunkta sine. Det er nødvendig med tidleg innsats frå ei rekkje aktørar for å auke utsiktene til å lykkast i det førebyggand arbeidet. Rådmannen og politiet oppmodar offentleg tilsette og sivilsamfunnet elles til å gjere seg kjende med innhaldet i denne rettleiaren. Rettleiaren teiknar ei handlingsløype frå uro til handling. Han inneheld kunnskap om teikn, om risikofaktorar og beskyttande faktorar, om kva ein gjer når uro oppstår og kva slags tiltak som kan settast i verk. Rettleiaren skal vere eit verktøy for å førebygge all form for valdeleg ekstremisme, anten det er politisk og/eller religiøs motivert ekstremisme og er retta inn mot både barn, unge og vaksne. I første omgang er rettleiaren retta mot tilsette i førstelinjetenesta som NAV, skule, fritidsklubbar, barnevern, helseog sosialapparatet m.m. Men han er også retta mot sivilsamfunnet elles. Det kan vere føresette, andre familiemedlemmer, vener, naboar, kollegaer og/eller nokon i foreiningar, kyrkjelydar/ forsamlingar eller fritidsarenaer som er uroa over aukande grad av radikalisering hos ein ungdom/ vaksen. 4 5
4 Førebygging og tidleg innsats er viktig å bygge arbeidet med D å førebygge radikalisering og valdeleg ekstremisme på dei same grunnprinsippa som generell førebygging av kriminalitet Ein inkluderande kommune der alle har høve til å delta ut frå eigne ressursar og interesser vil verke førebyggande både på sosial utstøyting, marginalisering og kriminalitet. Barn, unge og vaksne som opplever å bli sette, høyrde og møtte kvar dag i eit inkluderande miljø der dei opplever tilhøyrsle og eigenverdi, vil stå godt rusta i møte med ulike utfordringar i livsløpet. Tidleg innsats krev kunnskap om risikofaktorar og kunnskap om teikn på radikalisering. Ved å gripe inn tidleg i ein radikaliseringsprosess vil ein kunne auke utsiktene til å lykkast med å snu ei uheldig utvikling. Det er viktig at det førebyggande arbeidet blir gjort på ein måte som ikkje bidrar til stigmatisering og generalisering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller sosioøkonomisk status. Radikalisering er ein dynamisk og ikkje føreseieleg prosess, der mange faktorar speler saman. 6 7
5 Informasjonsplikt - Teieplikt - Samtykke: Plikt til å avverje lovbrot Dersom du er offentleg tilsett, gjeld same lovverk for samarbeid som i alle andre saker der fleire samarbeidspartnarar er involverte. Det må takast omsyn til lovverket for kvar enkel teneste ved deling og lagring av informasjon. Reglar for sensitive personopplysningar kan vere relevante. Ein person si politiske og/eller religiøse oppfatning er å sjå på som ei sensitiv personopplysning, jamfør personopplysningslova 2. Eit samarbeid bør bygge på anonymisering eller eit samtykke. Hugs at som offentleg tilsett har du plikt til å avverje alvorlege lovbrot (som terror, drap, landssvik, eldspåsetjing, seksuelle overgrep, ran og vald i nære relasjonar) som går framom lovgivinga om teieplikt. Sjå meir om avverjingsplikta og aktuell paragraf i blå boks på neste side. Dersom du er privatperson, er du ikkje bunden av same regelverk i forhold til teieplikt og innhenting av samtykke. AVVERGELSEPLIKT - STRAFFELOVEN 196 Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. 8 9
6 Definisjonar og sentrale omgrep Kva betyr radikalisering, valdeleg ekstremisme og radikaliseringsprosess? RADIKAL. Det er viktig å skilje mellom radikalisering og det å vere radikal! Omgrepet radikal vert brukt om det som er omveltande og ytterleggåande. Radikale haldningar og handlingar kan gjere seg gjeldande både innanfor politikk, religion, etikk, kunst og kultur og så vidare. Det er ikkje ulovleg å vere radikal. Ofte vert omgrepet brukt med eit positivt ladd forteikn. Store endringar i samfunnet er oppnådde på grunn av at radikale personar har drive fram ei sak eller endring. Her kan ein nemne eksempelvis Mahatma Gandhi, Martin Luther King, Nelson Mandela og Gloria Steinem. RADIKALISERING er ein prosess der ein person eller ei gruppe i aukande grad aksepterer bruk av vald som verkemiddel for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål, og der valdeleg ekstremisme kan bli ei følgje. Radikaliseringsprosessar kan variere frå person til person og frå gruppe til gruppe, og kan skje innan alle typar livssyn, kulturell bakgrunn og politiske retningar. Prosessen kan skje gradvis over lengre eller kortare tid, men også oppstå som ei akutt endring hos ein person. VALDELEG EKSTREMISME betyr i denne kontekst aktiviteten til personar og grupperingar som er villige til å bruke vald for å nå dei politiske, ideologiske eller religiøse måla sine. Den valdelege ekstremismen kan vere relatert til høgreekstremisme, venstreekstremisme, ekstrem islamisme m.m. Ekstremisme betyr her at ein berre aksepterer eigne meiningar og/eller meiner det er legitimt å ty til vald for å få gjennomslag for meiningane sine (politiske mål). Nokre forstår ekstremisme som ekstreme meiningar, meiningar som skil seg veldig mykje frå fleirtalet sine. Demokratisk sett er det likevel viktig å skilje skarpt ved legitimering av vald. HATKRIMINALITET er straffbare handlingar som heilt eller delvis er motiverte av negative haldningar til ein person, eller gruppe av personar, på bakgrunn av deira faktiske eller oppfattande etnisitet, religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller nedsette funksjonsevne. Valdeleg ekstremisme er den mest ytterleg- gåande forma for hatkriminalitet. NETTEKSTREMISME er å fremje ekstreme ideologiar og ytringar på internett, som kan rammast av straffelova 185. Personar som fremjar ekstreme synspunkt på internett finn lett støtte for sine oppfatningar. Informasjonen vert spreidd hurtig og det kan vere vanskeleg å skilje mellom potensielle truslar og personar som utfordrar grensene for ytringsfridomen. UTANFORSKAP, eller sosial eksklusjon, kan forståast som individuelle og strukturelle mekanismar eller barrierar for deltaking på ulike arenaer. Ulikskap i helse, utfordringar med rus, psykiske lidingar, låg deltaking i fritidsaktivitetar, prestasjonspress, ulikskap i økonomi, samt ulike moglegheiter for å følgje utdanningsløp og skaffe seg jobb, er eksempel på forhold som kan føre til utanforskap. AVRADIKALISERING er ein prosess som under gitte føresetnader kan føre til at ein person i mindre grad aksepterer bruk av vald for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål.
7 Moglege teikn Intensjonar og motivasjon for radikalis ntensjonar og motivasjon for radikalisering og ekstremisme er ofte samansette. Enkelte ønskjer å provosere, utfordre og få merksemd for eigen del og for ei aktuell sak. Andre søkjer godtaking, vennskap, sosiale nettverk og identitet. For mange ungdomar er søking etter tryggleik, støtte, spenning og samhald viktige drivkrefter. For nokre er dette ungdomsopprør og ein reaksjon på krig, overgrep, undertrykking eller fattigdom. Andre igjen ønskjer å vise engasjement og støtte. I mange tilfelle er det også eit stort press eller motivasjon og påverknad frå transnasjonale familieliv og nettverk. Det finst ingen fasit i førebyggande arbeid. Det er snakk om samansett motivasjon og fleire moglege teikn som gir grunn til uro. Mange av teikna er dei same som ein ser i samband med såkalla utanforskap. ering og ekstremisme 12 13
8 TEIKN SOM GIR GRUNN TIL URO UTTALELSER ELLER YTRINGER Intoleranse for andre sine synspunkt Fiendebilde: Vi og dei Konspirasjonsteoriar Hatretorikk Sympati for absolutte løysingar som eksempelvis avskaffing av demokrati Legitimerer vald Truslar om bruk av vald for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål INTERESSER/UTSJÅNAD/SYMBOLBRUK Appellerer til og søkjer etter ekstremistisk materiale på internett Endrar utsjånad, klesdrakt m.m. Nyttar symbol som er knytte til ekstremistiske ideal og organisasjonar Sluttar på skulen eller med fritidsaktivitetar m.m. AKTIVITETAR Opptatt av ekstremisme på internett og sosiale medium Deltek på demonstrasjonar og valdelege samanstøytar med andre grupper Bruker truslar og vald som følgje av ekstremisme Hatkriminalitet Reiseverksemd som fører til auka radikalisering og kontakt med ekstremistar VENER OG SOSIALE NETTVERK Endrar nettverk og omgangskrins Held lag med personar og grupper som er kjende for ekstremisme Held lag med grupper der det vert brukt truslar, vald og/eller anna kriminell verksemd 14 Medlem i ekstremistiske grupper, nettverk og organisasjonar 15
9 Forslag til trinn i håndtering av en bekymring: Korleis gå fram når du er uroleg for at ein person står i fare for å bli radikalisert? Tidleg innsats er eit mål innanfor det førebyggande arbeidet med barn og unge. Vi ser at dette også er viktig innanfor denne gruppa. Dersom du er uroleg for at ein person er i ein radikaliseringsprosess, er det ei rekkje ressursar og instansar du kan støtte deg til i kommunen, og hos lokalt politi. Trinn i handtering av ei uro for privatpersonar Er du privatperson og er uroleg for aukande grad av radikalisering hos ein ven, ein nabo, ein kollega, eit barn, ein forelder, annan familiemedlem, nokre i di foreining, kyrkjelyd/forsamling eller i fritidsarena kan du gjere følgjande: 1. Ta uroa på alvor Gjer klart for deg sjølv kva du er uroleg for og tenk gjennom kva du treng for å redusere di eiga uro. Ta ansvar for uroa di. 2. Rådfør deg med fagfolk Rådfør deg med politi/alarmtelefonen, eller andre fagfolk ved framleis uro. Du kan velje å vere anonym
10 Trinn i handtering av ei uro for tilsette i førstelinjetenesta Tilsette som er urolege skal vurdere moglege teikn eller grunnlag for uroa. Ta ansvar for di uro! 1.Drøft uroa med din nærmaste leiar og kollegaer, og/eller med eksterne som har relevant kompetanse. Vurder om det er behov for å ta ein nærmare samtale med den uroa gjeld. Avtal eventuelt når og kvar dialogen skal gå føre seg og kven som i tilfelle skal gjere det. Slike drøftingar må skje innanfor gjeldande reglar om teieplikt. 2. Gå i dialog med personen. Ved framleis uro etter samtalen skal du drøfte han med politi og/ eller barnevern, og så ta stilling til om ei uromelding snarast skal sendast til politi og/eller barnevern. Til hjelp i dialogen kan du bruke rettleiaren på Han gir tips om samtaleverktøy. 3. Oppfølging: Klargjer kven eller kva for instans som er ansvarleg for den vidare koordineringa og oppfølginga. Lag ein plan for å jobbe heilskapleg der relevante tverrfaglege ressursar vert inkluderte i vidare oppfølging. Ein tilrår å inkludere føresette i arbeidet. Alvorleg uro skal meldast til politi, Politiets tryggingsteneste (PST) og/eller barnevern. Telefonnummer til aktuelle instansar finst på baksida av rettleiaren
11 Moglege risiko- og tryggleiksfaktorar Personlege faktorer Familiefaktorar RISIKOFAKTORER Marginalisert/diskriminert Manglar tilhøyrsle/søkjer tilhøyrsle Skulerelaterte problem Psykiske problem Manglar kunnskap Traumatiske opplevingar Søkjande etter svar Individuell sårbarheit Ser på seg sjølv som offer Påverknad av transnasjonalt familieliv og nettverk Dårleg samspel i familien Foreldre som slit i foreldrerolla Sosiale problem i familien Psykiske problem i familien Rusmisbruk Fattigdom eller arbeidsløyse Vald eller annan omsorgssvikt Ekstreme sympatiar hos vener, familie eller slekt TRYGGANDE FAKTORER Reflektert ungdom Skuleflink Hobbyar eller aktiv i idrett Meistringskjensle Robust Oppleving av meining Sjølvkjensle Livskvalitet God helse Ressurssterk familie Høg sosioøkonomisk status Støttande foreldre God kommunikasjon Sosiale faktorar Motivasjonsfaktorar Ideologiske og kulturelle faktorar Låg sosial status Manglar tilhøyrsle/søkjer tilhøyrsle Marginalisert ungdom Opplevd diskriminering Negativ påverknad av vener Liten/inga deltaking i sosiale felleskap Arbeidsledig Livsstil som omfattar kriminalitet Utrygt lokalområde Behov for fellesskap Godkjenning Spenning Vern Ekstremistiske forbilde Føler at eigen religion, kultur, land, nasjon m.m. er under angrep Føler seg utanfor samfunnet Politisk debatt - kulturell identitet Misnøye med sosial og økonomisk urettferd Legitimering og rettferdiggjering av vald for å nå mål Sympati for absolutte løysingar som avskaffing av demokrati Konspirasjonsteoriar Polariserande fiendebilde Positiv påverknad av vener Er i arbeid Går på skulen Prososiale vener Deltaking i storsamfunnet Deltaking i organiserte eller/ og uorganiserte aktivitetar Gode nettverk Deltar i storsamfunnet Deltar i aktivitetar Gode vener og forbilde Mål og interesser Forståing for demokrati, valfridom, toleranse og respekt for mangfald Kritisk til kjelder og informasjon 20 21
12 Moglege tiltak Godt tverretatleg og tverrfagleg samarbeid er ein føresetnad for å lykkast i det førebyggande arbeidet. Samarbeid og fordeling av ansvar for oppfølging av ulike oppgåver må på plass i alle lokalsamfunn. Dette gjeld både internt i kommunen og i den enkelte verksemda, og internt i politiet og mellom politi, kommune og privat/ frivillig sektor, lag og foreiningar. Heile samfunnet må mobiliserast og aktiverast der dei har eit ansvar. Det kan nyttast ei rekkje metodar, tiltak og tenester innanfor ulike sektorar. Det er summen av dei førebyggande innsatsane mot kriminalitet, hatkriminalitet og valdeleg ekstremisme som gir resultat. Utvida ressursteam og andre tverretatlege grupper for elevar i skulen er ein god metode der ulike representantar møtest, blant anna frå skule, fritidsklubb, helsesøster, barnevern, PPT og politi. I desse teama kan uro for kriminalitet og uro for radikalisering meldast inn og tiltak kan setjast i verk. Dialog som metode er bra for å førebygge valdeleg ekstremisme: Metoden vert nytta også i anna kriminalitetsførebyggande arbeid blant barn og unge i kommune og politi. Dialog gir gode relasjonar, forståing og respekt, som igjen sikrar god førebygging, endring og tryggleik - utan ekstremisme. Urosamtalen er mykje nytta av politiet i arbeidet med unge lovbrytarar. Urosamtalen blir også, i ei vidareutvikla utgåve (kalla avklaringssamtale), nytta i arbeidet med å førebygge valdeleg ekstremisme. Politiet kan gjennomføre samtalane åleine, i samarbeid med kommunen og/ eller andre instansar. Mekling og forsoning Konfliktar og overgrep bør følgjast opp med mekling og forsoning mellom partane gjennom eksempelvis skulemekling, konfliktråd m.m. Foreldrerettleiing og nettverk kan etter behov etablerast lokalt, regionalt eller sentralt. Exit- og mentorprogram er per dags dato ikke aktive her i Møre og Romsdal politidistrikt. Politidirektoratet arbeider med å utvikle exit-strategiar. Radikaliseringskontakt finst i alle politidistrikt. På Sunnmøre er det lokale kontaktpersonar som kan hjelpe om det er uro rundt ein radikalisert person. Oppfølging av personar som har deltatt i kamphandlingar i utlandet (framandkrigarar): Politiets tryggingsteneste (PST) varslar lokalt politi om tilbakevende framandkrigarar. Politiet har rutinar for oppfølging og kontakt med kommunane
13 Aktuelle nettsider Her får du råd og rettleiing Dette er regjeringa sin nettstad for deg som ønskjer hjelp, råd eller kunnskap om radikalisering og valdeleg ekstremisme. Nettstaden vert oppdatert jamleg og lenkar til aktuelle publikasjonar og nettstader. Kunnskapsportalen «radikalisering og voldelig ekstremisme prosesser inn og veier ut» er ein del av regjeringa sin handlingsplan mot radikalisering og valdeleg ekstremisme. Kripos har ei eiga tipsside som kan nyttast ved uro om radikalisering. Sida er enkel å bruke og har gode forklaringar. Etter at Kripos har behandla tipset blir det sendt til lokalt politi for oppfølging der. POLITIET Møre og Romsdal politidistrikt - Sunnmøre post.sunnmore@politiet.no Politiets tryggingsteneste (PST) post@pst.politiet.no Rådmannen sin stab Barnevernvakta / Flyktningkontoret post@giske.kommune.no «Dialog gir gode relasjonar, forståing og respekt» 24 25
14 kan ved uro kontaktast KRIPOSdirekte på Facebook på sida Politiets nettpatrulje. Dei gir råd og svarer på spørsmål 26 27
15
POLITIRÅD FOR KOMMUNANE VOSS, VAKSDAL, ULVIK OG GRANVIN FØREBYGGING AV RADIKALISERING
POLITIRÅD FOR KOMMUNANE VOSS, VAKSDAL, ULVIK OG GRANVIN FØREBYGGING AV RADIKALISERING Korleis førebygga radikalisering? Denne brosjyren er meint å gje fakta og tips om korleis me kan møta, fylgja opp og
DetaljerVeileder. Hvordan håndtere bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme i Sandefjord kommune
Veileder Hvordan håndtere bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme i Sandefjord kommune Innhold Om veilederen... 5 Sentrale begreper... 7 Informasjons- og taushetsplikt... 9 Generelle risikofaktorer...
DetaljerEtt Iveland. Handlingsplan mot radikalisering. Iveland kommune
Ett Iveland Handlingsplan mot radikalisering Iveland kommune Forord Arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme bygger på de samme prinsippene som annen forebygging av kriminalitet.
DetaljerForebygging og tidlig innsats
Innhold Om veilederen Forebygging og tidlig innsats Informasjonsplikt -Taushetsplikt -Samtykke: Plikt til å avverge lovbrudd Definisjoner og sentrale begrep Mulige bekymringstegn Hvordan gå fram nårdu
DetaljerHvordan handtere bekymring for radikalisering eller voldelig ekstremisme
VEILEDER Hvordan handtere bekymring for radikalisering eller voldelig ekstremisme 1 Design og layout: Ove Wettavik Arbeid og aktivitet, Larvik kommune Trykkeri: Arbeid og aktivitet, Larvik kommune www.aok-larvik.no
DetaljerVeileder Gjesdal kommune Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme
Veileder Gjesdal kommune Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme Innhold Om veilederen side 3 Forebygging og tidlig innsats side 3 Hva gjør du hvis du er bekymret? side 4 For privatpersoner
DetaljerFØREBYGGJING AV RADIKALISME OG VALDELEG EKSTREMISME
FØREBYGGJING AV RADIKALISME OG VALDELEG EKSTREMISME INNHALD 1 OM RETTLEIAREN 2 KVA ER RADIKALISERING OG VALDELEG EKSTREMISME? 3 URO KVA SKAL ME SJÅ ETTER? 4 MOGLEGE RISIKO/VERNANDE FAKTORAR 5 MOGLEGE RISIKO/VERNANDE
DetaljerForebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme
VEILEDER Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme DET HVILER ET ANSVAR PÅ HVER ENKELT AV OSS I FOREBYGGINGEN AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME STATSMINISTER ERNA SOLBERG 1 Innledning
DetaljerFørebygging av radikalisering og valdelig ekstremisme
Førebygging av radikalisering og valdelig ekstremisme Ein handlingsplan utarbeida for Etne og Vindafjord kommune Innhald Korleis skal handlingsplanen brukast? 3 Kva er radikalisering og valdeleg ekstremisme
DetaljerHvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veileder ved bekymring
Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veileder ved bekymring Innhold Innledning...3 1. Om veilederen...4 2. Informasjons- og taushetsplikt, samtykke og
DetaljerSTRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL
STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi
DetaljerRadikalisering voldelig ekstremisme forebyggende arbeid
Radikalisering voldelig ekstremisme forebyggende arbeid NATIONAL POLICE DIRECTORATE Fagsamling NTFK i Namsos 29.09.16 - Workshop TEMAER Status i Nord Trøndelag Saker i Nord-Trøndelag PST Utfordringsbildet
DetaljerHAMAR KOMMUNE: Veileder. bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme
1 HAMAR KOMMUNE: Veileder ved bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme HAMAR KOMMUNE: Veileder 2015 ved bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme SLT veileder 1. Om veilederen 2
DetaljerPlan for førebygging av hatkriminalitet og valdeleg ekstremisme
Plan for førebygging av hatkriminalitet og valdeleg ekstremisme Versjon 1.0 Seljord kommune 2016 Vedtatt i formannskap den 6.10.2016 1 Innhald 1 Om rettleiaren... 3 2 Om valdeleg ekstremisme... 4 "Radikaliseringstunnelen"...
DetaljerHandlingsplan for førebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme
Handlingsplan for førebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme 2019-2020 sfj.no Innleiing Regjeringa la fram sin «Handlingsplan mot radikalisering og valdeleg ekstremisme» i juni 2014. Forebyggingset
DetaljerForebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme FRA BEKYMRING TIL HANDLING
RÅDMANNEN VEILEDER Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme FRA BEKYMRING TIL HANDLING DET HVILER ET ANSVAR PÅ HVER ENKELT AV OSS I FOREBYGGINGEN AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME
DetaljerVeileder ved bekymring. Handlingsveileder ved bekymring for RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME
Handlingsveileder ved bekymring for RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME 1 INNHOLD 4 Om veilederen 5-6 Definisjoner og sentrale begreper 8 Hvordan forebygge? 9-11 Mulige bekymringstegn, risiko- og motivasjonsfaktorer
DetaljerRADIKALISERINGSPROSESSEN
2 Innhold Om veilederen... 4 Definisjoner og sentrale begreper:... 5 RADIKALISERINGSPROSESSEN... 6 Hvordan forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme?... 8 Mulige bekymringstegn... 9 Risikofaktorer...
DetaljerHvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veileder ved bekymring
Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veileder ved bekymring INNHOLD INNHOLD Innledning... 3 Om veilederen... 4 Informasjons- og taushetsplikt, samtykke
DetaljerHandlingsveileder mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme.
SLT Lev i Øyer! Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak Handlingsveileder mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. 2018 2021 2 Innhold Innledning... 3 Om veilederen... 4 Informasjons-
DetaljerFra bekymring til handling
VEILEDER Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme side 1 Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme Fra bekymring til handling Veileder VEILEDER Forebygging av radikalisering og
DetaljerProsesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn?
Prosesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn? Dei som arbeider med barn 0-18 år * *Ved mistanke om seksuelle overgrep eller vald i nære relasjonar skal IKKJE foreldra informerast først. Du skal
DetaljerHvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veileder ved bekymring
Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veileder ved bekymring innhold Innhold Innledning... 3 Om veilederen... 4 Informasjons- og taushetsplikt, samtykke
DetaljerVeileder ved bekymring for radikalisering, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme FRA BEKYMRING TIL HANDLING
Veileder ved bekymring for radikalisering, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme FRA BEKYMRING TIL HANDLING Hvordan forebygge og håndtere radikalisering, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Innhold
DetaljerHvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og mistanke om voldelig ekstremisme
BØ KOMMUNE Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og mistanke om voldelig ekstremisme Veileder for ansatte i Bø kommune Rev. 22.03.19 INNHOLD 1. Om veilederen 2. Informasjons- og taushetsplikt samtykke
DetaljerFOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME - MENTORORDNINGEN HVA ER DET?
FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME - MENTORORDNINGEN HVA ER DET? 08.01.2019 SLT-seminar Cecilie Nilsen Utekontakten i Bergen DEFINISJONER Radikalisering: prosess der en person eller
DetaljerMOSS KOMMUNE. Hvordan forebygge radikalisering og håndtere mistanke om voldelig ekstremisme. Veileder for ansatte i Moss kommune
MOSS KOMMUNE Hvordan forebygge radikalisering og håndtere mistanke om voldelig ekstremisme Veileder for ansatte i Moss kommune INNHOLD 1. Om veilederen 2. Informasjons- og taushetsplikt samtykke 3. Definisjoner
DetaljerVeileder Hvordan forebygge radikalisering og håndtere voldelig ekstremisme i Nord-Trøndelag
Veileder Hvordan forebygge radikalisering og håndtere voldelig ekstremisme i Nord-Trøndelag "Kjernen i forebygging av radikalisering og utvikling av ekstremisme er den samme som for forebygging av blant
DetaljerVeileder. Hvordan håndtere bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme
Veileder Hvordan håndtere bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme Forord Det er viktig for kommune og politi å skape et trygt lokalsamfunn for alle innbyggere. Det å oppleve trygghet er viktig
DetaljerDu må tru det for å sjå det
Du må tru det for å sjå det Opplysnings- og meldeplikta Assistent Barnehageeiga til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Familie Pedagogisk leiar Fylkesmannen Barnekonvensjonen Diskrimineringsforbodet,
DetaljerFørebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme
Førebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme Rettleiar Foto: Morten Wanvik 2 INNLEIING Fylkestinget i Hordaland vedtok 04.10.2017 Handlingsplan for førebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme.
DetaljerVeileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme?
Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme? SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig ekstremisme, April 2015 SaLTo er et samarbeid mellom Oslo politidistrikt
DetaljerFørebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme
Førebygging av radikalisering og valdeleg ekstremisme Rettleiar sfj.no Foto: Morten Wanvik 2 INNLEIING Rettleiaren er utarbeidd av Sogn og Fjordane fylkeskommune, basert på rettleiarane Hordaland fylkeskommune
DetaljerFOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME
LINDESNES REGIONEN Rådmannsutvalget i Lindesnesregionen VEILEDER FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME FRA BEKYMRING TIL HANDLING Fra bekymring til handling Innledning Veilederen beskriver
Detaljerhatkriminalitet og voldelig ekstremisme.
Handlingsveileder for Lillehammer kommune. - Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. -I veilederen finner du først litt fakta, dvs. aktuelle definisjoner, begreper, handlingsplaner,
DetaljerFOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME
FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I ROGALAND POLITIDISTRIKT VEILEDER Innhold 1 Om veilederen... 2 2 Om forebygging og tidlig innsats... 2 3 Kunnskap, definisjoner og sentrale begrep...
DetaljerManifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur
Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret
DetaljerForebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme
Farsund kommune Veileder Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme FRA BEKYMRING TIL HANDLING DET HVILER ET ANSVAR PÅ HVER ENKELT AV OSS I FOREBYGGINGEN AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerRettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn
Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna
DetaljerKommunedelplan for oppvekst
Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står
DetaljerVeileder FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME
Veileder FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME ET M 699 41 Innledning Bystyret i Bergen vedtok 23.09.2015 en ny handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i
DetaljerSaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet
Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig
DetaljerHandlingsveileder. Forebygging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. Fra bekymring til handling
Handlingsveileder Forebygging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Fra bekymring til handling Innhold 1 Om veilederen...side 3 2 Om voldelig ekstremisme og sentrale begreper... SIDE 4 3 Mulige bekymringstegn...
DetaljerVald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging
Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang
DetaljerManifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.
2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME FOR VÅLER KOMMUNE (ILL: Justis- og beredskapsdepartementet)
HANDLINGSPLAN MOT RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME FOR VÅLER KOMMUNE 2016 2020 (ILL: Justis- og beredskapsdepartementet) 0 INNHOLD Forord:...2 1.0 Innledning...3 2.0 Definisjoner og sentrale begreper...4
DetaljerHandlingsplan. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Sandefjord kommune
Handlingsplan Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Sandefjord kommune Innhold Forord...5 Bakgrunn...6 Veien fremover...7 Handlingsplanen...8 1. Samordning, samarbeid og dialog...8 2.
DetaljerInnsats i BTI Barnevern
Side 1 Innsats i BTI Barnevern NAMN PÅ TILTAKET: Kartlegging GJELD NIVÅ: 2 Omfang: Inntil to møte. Kontaktperson i tenesta: Trine Hjertholm, tlf 90 88 09 58 Møte med familien og eventuelt nettverk for
DetaljerBARNEVERNET. Til beste for barnet
BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet
DetaljerINFORMASJON HJELPEINSTANSANE
INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk
DetaljerSLT-HANDLINGSPLAN
SLT-HANDLINGSPLAN 2017-2019 Vindafjord Kommune Etne Vedteke i råd Oktober 2017 Rus, vald og kriminalitetsførebygging 1 Utsetje alkoholdebuten hjå ungdom. Meir medviten bruk av sosiale media og nett, samt
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
Detaljer2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar. 5 Barns rettar og foreldrerolla. 8 Demokrati og verdiar
1 Kvardagslege tema og sosial omgang 2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar og høgtider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særleg vekt på seksuell helse og rusmiddelbruk
DetaljerVigra skule BESKRIVING AV PROSEDYREN. Ansvar
PROSEDYRE FOR TIDLEG SAMHANDLING OM ELEVAR MED BEKYMRINGSFULLT FRÅVÆR Gjeldande lovverk: Opplæringsloven, Forvaltningsloven, Barnevernloven BESKRIVING AV PROSEDYREN Ansvar FORMÅL Målet med prosedyren er
DetaljerNye og sammensatte utfordringer
Nye og sammensatte utfordringer Utfordringer knyttet til kriminalitetsforebygging, voldelig ekstremisme og terror har de senere år blitt langt mer komplekse. Dette skyldes utviklingstendenser og begivenheter
DetaljerRevidert desember 2015 (Lagt frem for Hovedutvalg oppvekst og omsorg januar 2016)
1 Kjernen i forebygging av hatkriminalitet, radikalisering og utvikling av ekstremisme er den samme som for forebygging av blant annet skolefrafall, rusproblematikk og kriminalitet. Prinsippet om å tilstrebe
DetaljerLokal handlingsplan for Hallingdal, mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
Ål Lokal handlingsplan for Hallingdal, mot radikalisering og voldelig ekstremisme. 0 Innhold Forord... 2 Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme?... 3 Informasjons- og taushetsplikt,
DetaljerFamiliemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar. Barns rettar og foreldrerolla. Demokrati og verdiar
1 Kvardagslege tema og sosial omgang 2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar og høgtider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særleg vekt på seksuell helse og rusmiddelbruk
DetaljerVeileder. Forebygging av radikaliseringhatkriminalitet. ekstremisme
Veileder Forebygging av radikaliseringhatkriminalitet og voldelig ekstremisme 1 Innholdsfortegnelse 1. Om veilederen... 3 2. Begreper... 3 3. Radikalisering... 3 4. Målgruppe... 5 5. Risiko og beskyttelsesfaktorer...
DetaljerHandlingsrettleiar BTI
Handlingsrettleiar BTI Korleis gå frå bekymring til handling Gloppen kommune - Barnetenestene Barnehagar, skular, helsestasjon/skulehelseteneste, PPT, barneverntenesta, fysio/ergo BTI består av fire prosesser
DetaljerRETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY KVA ER INDIVIDUELL PLAN? Individuell plan er eit samarbeidsdokument. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tenester skal få utarbeidd ein individuell
DetaljerReflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden
Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden
DetaljerHandlingsplan mot vald i nære relasjonar. Godkjent av kommunstyret
Handlingsplan mot vald i nære relasjonar 2016 2019 Godkjent av kommunstyret 14.11.2016 INNHALD Innhald Føremål s 3 Definisjon s 3 Ulike typar vald s 3 Verknader av vald s 3 Omfang av vald s 3 Førebygga
DetaljerINNSATS I BTI UNGDOMSTEAMET
INNSATS I BTI UNGDOMSTEAMET OMTALE AV TILTAK/ INNSATS: Informasjon, råd og rettleiing Aktuell aldersgruppe: 0 99 Ved behov GJELD NIVÅ: 1 Kontaktperson i tenesta: Bjarte Epland Telefon: 48153218 SLT koordinator
DetaljerVeileder. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Fra bekymring til handling
Veileder Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme Fra bekymring til handling DET HVILER ET ANSVAR PÅ HVER ENKELT AV OSS I FOREBYGGINGEN AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME STATSMINISTER
DetaljerForebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme SLT Indre Østfold
Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme SLT 2018-2020 Ansvars- og rollefordeling mellom kommune, politi og PST etter ulike forebyggingsnivåer Bakgrunn for handlingsplanen 10. juni 2014 la
DetaljerHandlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»
Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE
2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE Wenche Fagerbakk Tysnesbarnehagane 09.11.2015 Hovudmål: Barnehagane har nulltoleranse mot mobbing. Delmål: Alle tilsett skal jobbe aktivt for å oppretthalde
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerINTERNASJONAL STRATEGI
INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerNytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )
Nytt kap 9A opplæringslova Prop 57 L (2016-2017) Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høyring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.
DetaljerHandlingsplan ved urovekkande fråvær
13.09.2017 Handlingsplan ved urovekkande fråvær Definisjonar og prosedyrar GRANVIN BARNE- OG UNGDOMSSKULE Innhald Handlingsplan ved urovekkande fråvær ved Granvin barne- og ungdomsskule... 3 Føremål...
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Barnehage til beste for barn
Barnehage til beste for barn Barnehagen inn i framtida Tidleg innsats Best mogeleg barnehagetilbod for alle barn + Starten på utdanningsløpet (i samanhengande læringsmiljø) + Fullført utdanningsløp = Økonomisk
DetaljerHandlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Fjell, Askøy, Øygarden og Sund kommune
Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Fjell, Askøy, Øygarden og Sund kommune. 2016-2020 Nye og sammensatte utfordringer Utfordringer knyttet til kriminalitetsforebygging,
DetaljerGenerelle retningsliner for konflikthandtering i Flora kommune
Generelle retningsliner for konflikthandtering i Flora kommune FLORA KOMMUNE Vedteke i administrasjonsutvalet, sak 009/15, dato 27.10.2015 Skrevet av: Personalsjef Trond Ramstad Olsen RETNINGSLINER FOR
DetaljerOt/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring
Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande
DetaljerRADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME
RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME kunnskapsportal om prosesser inn og veier ut Jeg kan mye om radikalisering og voldelig ekstremisme 1. Ja 2. Nei Drøft to og to: Hva i ditt yrke gjør deg egnet til
DetaljerFelles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø
Felles nasjonalt tilsyn 2018-2021 Tema: Skulemiljø Om tilsynet Tilsynet har 2 hovudtema: 1. Skulens aktivitetsplikt for å sikre at elevane har eit trygt og godt skulemiljø 2. Skulens plikt til å arbeide
DetaljerBarnerettane i SKULEN
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel
DetaljerRegional Satsting Psykisk Helse
Sogn regionråd Regional Satsting Psykisk Helse Fagdag for barnehagane Sogndal, 09.10.2017 Magnus Lia, psykolog Sogn Regionråd/Høgskulen på Vestlandet Overordna tema Arbeidet med Regional plan for psykisk
DetaljerSamarbeidsprosedyre mellom Tysnesbarnehagane og barneverntenesta i Tysnes kommune
2016 Samarbeidsprosedyre mellom Tysnesbarnehagane og barneverntenesta i Tysnes kommune Lena Epland Sløgedal Tysnes kommune 20.10.2016 Innhald Føremålet med samarbeidsprosedyren... 2 Anonyme drøftingar...
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING. Ski kommune
HANDLINGSPLAN FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING Ski kommune Innhold Innledning... 2 1. Radikalisering... 3 Dagens situasjon PSTs trusselvurdering for 2018... 3 Hvorfor blir noen radikalisert?... 4 Radikaliseringsprosessen...
DetaljerHANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE
HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing. Godkjent i styrarmøte 21.06.16 INNHALD 1. Bakgrunn 2. Kva er mobbing? 3.
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerInfo til barn og unge
Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt
DetaljerHandlingsplan mot hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme Gran kommune og Lunner kommune 2016 2019
Handlingsplan mot hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme Gran kommune og Lunner kommune 2016 2019 Gran kommune Lunner kommune Vestoppland politidistrikt 2 Innhold Om handlingsplanen. s.
DetaljerTENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL
TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i
DetaljerPraktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,
Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn
DetaljerLæreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21.6.2018 etter delegasjon i brev 13. september 2013 frå Kunnskapsdepartementet med heimel i lov 17.
DetaljerNY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.
NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk
DetaljerSjumilssteget. Til det beste for barn og unge
Sjumilssteget Til det beste for barn og unge Embetsprosjekt 2012-2014 Sjumilssteget til beste for barn og unge - handlar om å setje i verk FNs barnekonvensjon i kommunane i Norge. Sjumilssteget hjelper
DetaljerPP-tenesta i Austevoll. Foreldremøte
PP-tenesta i Austevoll Foreldremøte 1 Kven arbeider på PPT Ann-Rita Kolbeinsvik (Leiar for tenesta. Spesialpedagog) Ingunn Eide (Spesialpedagog, arbeidsfelt skule) Anita Vassnes (Spesialpedagog, arbeidsfelt
DetaljerBARN I MIDT-NOREG. Ein del av studien. psykisk helse i barnehagen. Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage
Ein del av studien BARN I MIDT-NOREG psykisk helse i barnehagen Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage 17.10.2014 Volda kommune Studien Barn i Midt-Noreg Forsking
DetaljerTRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON: Det er mobbing/plaging
Detaljer1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.
TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL PSYKISK HELSEARBEID 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje
DetaljerRetningsline for bruk av sosiale media for tilsette i Aukra kommune
Retningsline for bruk av sosiale media for tilsette i Aukra kommune Gjeldande frå 25. april 2018 1 Innhald Innhald... 2 1. Innleiing... 3 2. Kven kan opprette ei side?... 3 3. Bruk av sosiale media i kommunen
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKULEN I SVEIO KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKULEN I SVEIO KOMMUNE Ordensreglementet er heimla i Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) 9A-10 og 9A-11. 1 Føremål Ordensreglementet
Detaljer