SOSIALFAGPROSJEKTET UH-sektoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SOSIALFAGPROSJEKTET UH-sektoren"

Transkript

1 SOSIALFAGPROSJEKTET UH-sektoren Rapport fra Arbeidsgruppe Nordvest: 1

2 INNHALD Innledning og bakgrunn... 3 Organisering... 3 Medlemmer... 3 Kort sammendrag... 4 Temaområde 1: Profesjonenes selvforståelse... 4 Barnevernspedagoger... 4 Sosionomer... 5 Vernepleiere... 6 Temaområde 2: Etterspørsel etter sosialfaglig kompetanse og tverrfaglig samarbeid... 7 Sosialfaglig kompetanse... 7 Avgrensninger av begrepene sosialt arbeid, barnevernfaglig, vernepleiefaglig og sosialpedagogikk 8 Tverrprofesjonelt samarbeid... 9 Temaområde 3: Læringsutbyttebeskrivelser som grunnlagsmateriale for dialog og samarbeid Oversikt Nærmere læringsutbytteformuleringene i hver av de tre utdanningene Vernepleierstudiet i Molde og Sogndal: Sosionom i Volda og Sogndal Barnevern i Volda og Sogndal Temaområde 4: Robuste fag- og forskningsmiljø Temaområde 5: Det profesjonelle selvbildet om 10 år Barnevernspedagoger Sosionomer Vernepleiere Den gode sosialarbeider Noen avsluttende refleksjoner veien videre VEDLEGG Mandat til de lokale, UH-ledete arbeidsgruppene Forslag til læringsutbytteformulering sosialfaglig kompetanse

3 Innledning og bakgrunn Hvilken kompetanse trenger feltet, var et av de inneldende spørsmålene som ble stilt i møte med noen av våre representanter fra praksisfeltet da Sosialfagprosjektet startet. Svarene vi fikk, har ligget som en overbygning når dette prosjektet har vokst fram: Kunne være god i møte med bruker, jobbe helhetlig tenke system og individ, skille fakta og følelser, kunne rydde i komplekse og sammensatte saker, la arbeidet ha en tidsdimensjon, innordne seg systemrammer. Kunne se hva fortida betyr for nåtid og kunne løfte blikk inn i framtid. Evne å gi støtte og stille krav. I stand til å utøve skjønn i henhold til lovverk. Være kommunikativ kompetent, ha god selvpresentasjon, personlige forutsetninger. Kunne trekke veksler på teoretisk kunnskap i yrkesutøvinga. Kunne vurdere kritisk mål og virkemidler av helse- og sosialpolitikken, og være premissleverandør overfor lokale og nasjonale myndigheter og andre samfunnsaktører. Evne til å se sin egen yrkesrolle i et kritisk lys. Lista kunne nok vært ytterligere utfylt og mer detaljert, men samlet sett ligger det her forventninger til hva barnevernspedagog,- sosionom,- og vernepleieutdanningene må legge inn av basis for felles sosialfaglig og særskilt profesjonskompetanse i sine utdanninger. Organisering Sosialfagprosjektet springer ut av Meld. St. nr. 13 ( ) Utdanning til velferd. UH-sektoren er utfordret gjennom eget prosjekt under Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning til å ha et særskilt fokus på innhold og organisering av sosialarbeiderutdanningene; herunder vernepleieutdanning som også er en helsefagutdanning. Utdanningene er bedt om å etablere bredt sammensatte arbeidsgrupper og gjerne gå sammen med øvrige sosialfagutdanninger. Gruppene er gitt et mandat i form av 5 temaområder (vedl). På Nordvestlandet er det vernepleieutdanning ved Høgskolen i Molde (HiM), barnevernspedagog- og sosionomutdanning Høgskulen i Volda (HVO), mens det ved Høgskulen i Sogn og Fjordane er alle tre profesjonsutdanningene. Disse tre utdanningsmiljøene er etter initiativ fra dekanene bedt om å gå sammen i en felles regional arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa har hatt ulike treffpunkt: møte, arbeidsseminar, videokonferanser og elektronisk kontakt (Fronter) i perioden august november I tillegg til den regionale arbeidsgruppa har hver høgskole har hatt egne arbeidsgrupper som har kommet med innspill og utkast til tekster, etter forutgående dialog mellom representanter for samme profesjonsgruppe og før ut til felles gruppe. De lokale gruppene har hver samhandlet med sine fagmiljø, og tatt innspill også fra kolleger og andre. Rapporten som her foreligger, er preget av at gruppa har hatt kort tid på seg til å utarbeide rapport innen tidsfrist; i dette ligger også at det ikke har vært frikjøp og at løpende oppgaver ved studiestart, praksisreiser, undervisning og annen aktivitet med store studentgrupper har gått sin gang parallelt. Kompleksitet i gruppestruktur og samskriving har vært utfordrende, men kontaktskapende og lærerik. Medlemmer Utdanningenes arbeidsgrupper har samlet også vært den regionale arbeidsgruppa som legger fram denne rapporten. Den har hatt slik sammensetning: 3

4 Fra utdanningene Høgskolen i Molde: Heidi Holm Hjelle og Hans Petter Iversen Høgskulen i Volda: Anne Marie Verpe, Margrete Homlong, Jan Einar Flø og Hallgerd Conradi Høgskulen i Sogn og Fjordane: Unni Margrethe U. Aasen, Svanhildur Gudmundsdottir, Ståle Idar Sårheim og Ole Martin Hitland I tillegg har professor Kåre Heggen fra mastergradsgruppa Meistring og Myndiggjering vært trukket inn under kapitel 4 Fra praksisfeltet Emmy Langøy, fagkonsulent ved Voksenhabiliteringstjenesten i Helse Møre og Romsdal HF Berit Lyngstad, leder NAV Herøy Geir Sandal, avdelingsleder ved Borgund videregående skole Studentrepresentanter Siv Anita Bergseth (vp) Camilla Haugland (bvp) Kort sammendrag Arbeidsgruppa konkluderer med at utdanningene har et felles feste i en forståelse av hva som er sosialfaglig kompetanse. Utdanningene har ulike profiler som kommer fram gjennom utdanningenes egne presentasjoner i kapitel 2 og 6; i presentasjonsmåte er de til dels ulike i form og innhold. Dette må ses bl.a. i lys av tidsaspekt og utfordringer i skriveprosessen. Dialogene som har vært i prosessen gir grunnlag for videre samarbeid på ulike fronter. Arbeidsgruppa ser grunnlag for et tettere samarbeid mot felles kompetanse og sosialarbeideridentitet, men samtidig også fortsatt ivaretaking av de studiespesifikke profilene. Temaområde 1: Profesjonenes selvforståelse Arbeidsgruppa har valgt å la de ulike profesjonsgruppene presentere seg selv og hva de ser som deres bidrag i en sosialfaglig forståelse. Det har vært et poeng for gruppa ikke å trekke inn referanser 1 for gjennom dette få fram variasjonsbredde og likheter slik de oppfattes av utdanningsgruppene selv. Barnevernspedagoger Barnevernspedagoger sin spesielle kunnskap og erfaring med sårbare barn og ungdom, deres familier og nettverk er kompetanse som ligger til grunn for forebyggende, oppsøkende og behandlende virksomhet. Et barne- ungdom og et familie- og nettverks perspektiv er vektlagt i utdanningen. Det legger grunnlag for analyse av ulike situasjoner der ressursorientering, men også risikofaktorer ligger til grunn for valg av tiltak. Kompetanseprofilen handler om å kunne observere og kommunisere med barn/ unge og deres familier slik at brukermedvirkning og samhandling medvirker til gode samarbeidsprosesser. Målet er god omsorg og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom enten tilretteleggingen skjer i eller utenfor familien. Kunnskapsgrunnlaget til barnevernspedagoger skal spesielt tilpasses utfordringer i det kommunale og statlige barnevernet (dag og døgntiltak), arbeid i kollektiv og psykisk helsevern for barn og unge. Kunnskapsgrunnlaget dekker også forebyggende og oppsøkende arbeid på viktige arenaer som familie og nettverk, barnehage, skole, SFO, videregående opplæring og på ulike fritidsarenaer. I en tverrfaglig sammenheng vil barnevernspedagoger sin spesifikke 1 Arbeidsgruppas egen tolkning av mandatet 4

5 kunnskap være viktig kompetanse innen velferdssamfunnets tjenester for målgruppen og i forhold til frivillige organisasjoner. Kompetanse i miljøarbeid/miljøterapi gjelder både i og utenfor institusjon og kan grovt deles inn i tre danning, læring og omsorg, behandling, samt aktiviteter og aktivisering. Danning, læring og omsorg handler om å legge forholdene til rette for gode oppvekstforhold generelt ved at barn og unge får anledning til å bruke sitt potensiale for å utvikle seg i positiv retning ved hjelp av barnevernfaglig kompetanse. Behandling derimot er å medvirke til at positiv endring skjer i forhold til et eller flere problemområder som målgruppen måtte ha. Barnevernspedagoger har i sin kompetanse kunnskap om barn og unge sin rolle i et samfunn i endring. Forståelse av barne- og ungdomskultur er sentralt i en faglig analyse av brukernes situasjon og iverksetting av tiltak i samarbeid med de barna og ungdommene det gjelder. Aktiviteter og aktivisering er virkemidler for å nå målet om mestring, inkludering og integrering. Kjernekompetansen i barnevernspedagogutdanningen omfatter tre sentrale element - kunnskap, ferdigheter og holdninger, som kort kan sammenfattes slik: Grunnkompetanse til å skape kontakt med- og bygge gode relasjoner til barn, unge og deres familier. Ved å observere og beskrive og analysere barns og ungdoms stilling i samfunnet overfor myndighetene kan profesjonen bidra til å fremme barn og unge sitt perspektiv og rettsstilling i samfunnet. Totalt sett skal barnevernspedagoger ha kompetanse i å tilrettelegge for læring i sosial situasjoner, være i stand til å se sammenhenger i den enkeltes livssituasjon og forebygge marginaliserende prosesser. Videre ha en spesiell kompetanse i å samtale med sårbare barn i utfordrende livssituasjoner. Barnevernspedagoger skal også være i stand til å utøve et sosialfaglig skjønn, foreslå formålstjenlige tiltak til rett tid og gi faglige begrunnelser for sine valg. Sosionomer Sosionomer arbeider med mennesker i utsatte livssituasjoner. Kompetansen anvendes i arbeidet med mennesker i ulike aldre og i ulike kontekster. Den retter seg mot enkeltindivid, organisasjoner, nettverk, vil kunne dreie seg mot forebygging, kurativt arbeid eller planlegging. I sosionomers arbeid er fokusområdet samhandling med brukere og andre i brukerens nettverk, direkte eller indirekte. Målet for arbeidet er å forbedre og realisere muligheter for utsatte individ og grupper. Sosionomers relasjons- og handlingskompetanse karakteriseres ved at en tar utgangspunkt i den sosiale sammenhengen individ eller grupper står i, og kontekstforståelse legges til grunn for å arbeide med helhetlige tilnærminger. Målet for arbeidet er ressursorientering og mestring. Kunnskapsgrunnlaget til sosionomer bygger på humanistiske verdier og er faglig forankret i en samfunnsvitenskapelig fagtradisjon. Sosialt arbeid er en internasjonal fagdisiplin, men yrkesutøvelsen vil være ulik ut fra ulike kulturelle og organisatoriske rammebetingelser. Sosionomer har gjennom sine kunnskaper og ferdigheter analytiske verktøy til å se ulike problemfelt i et bredt og helhetlig perspektiv, både ut fra individets forutsetninger og samfunnets muligheter (og begrensninger). Det dreier seg også om å kunne analysere hvordan individ påvirkes av samfunnsforhold som kan hindre muligheter og vedlikeholde fastlåste situasjoner. Sosionomer har særlig kunnskap om individ og familie, motiverings- og inkluderingsarbeid samt brukernes rettigheter. Sentrale brukergrupper er mennesker med forsørgelsesproblem, barn og familie i utsatte omsorgssituasjoner, rusutsatte, individ med psykiske lidelser og i andre deler av rehabiliteringsfeltet, funksjonshindrede, eldre og fremmedkulturelle grupper. Sosionomer arbeider innenfor et vidt spekter av velferdsstatens institusjoner og i ulike organisasjoner. Arbeidsfeltet utvikles i takt med endringer og utfordringer i det samfunnet faget 5

6 utøves i. Nye institusjoner innen velferdsstaten fører til utfordringer i faget. Et eksempel på dette er NAV, der sosionomer trenger kunnskap om sjukdom og lidelse, som både en subjektiv og objektiv erfaring, for å forstå og arbeide med brukere, og mot arbeidsliv og omgivelser. Kjernekompetansen i sosialt arbeid er kunnskap om og ferdigheter i å bruke ulike tilnærmingsmåter i møtet med brukere. Tilnærmingsmåtene er både individuelt sosialt arbeid, arbeid med grupper, planlegging og samfunnsarbeid. Å ha ulike tilnærmingsmåter gir muligheter til å arbeide med problemer på forskjellige måter når yrkessituasjonen åpner for det. Et annet trekk ved sosialt arbeid, er at sosionomer kvalifiseres til å arbeide med komplekse saker, ofte i konflikt og under press og der samhandlingskompetanse er vesentlig. Sosionomer skal kunne identifisere viktige andre i samhandlingen med enkelt brukere, grupper og familier. Sosionomer sin kunnskap om ulike deler av hjelpeapparatet og hvordan de kan anvende denne kunnskapen i arbeidet med brukere er vesentlig. Saksbehandling, skriftliggjøring og dokumentasjon i arbeidet med brukere er og et av kompetanseelementene i sosialt arbeid. Sosionomers arbeid med enkelt brukere og samarbeid med profesjonelle i andre deler av hjelpeapparatet, samt eksterne aktører som nettverk og frivillige organisasjoner er sentralt i yrkesutøvelsen. Som en av velferdsstatens profesjonsgrupper og del av et hjelpeapparat, er sosionomers mandat å medvirke til å realisere sosial- og velferdspolitiske mål, og tilbakeføre kunnskap om brukergrupper til forvaltning og til politiske beslutningstakere. I sosialt arbeid er kompetansen tett forankret til de etiske forpliktelser som er knyttet til å hjelpe mennesker og grupper i sårbare situasjoner. Vernepleiere Vernepleierutdanningen fører frem til en tittel som offentlig autorisert helsepersonell. Det er kombinasjonen av det helsefaglige, sosialfaglige og det pedagogiske som gjør utdanningen til en attraktiv utdanning som kombinerer kunnskap og kompetanse fra ulike felt på en unik måte. Helsefagkompetansen står sterkt i utdanninga og man kan slå fast at vernepleierutdanningen har en solid forankring som helse- og sosialfagutdanning. Vernepleierutdanningen vektlegger et sterkt brukerperspektiv/ brukerlojalitet (advokatrollen). Vernepleier es grunnleggende verdier bygger på respekt for det enkelte menneske, dets egenverdi og integritet, omsorg for, vern av og sikring av rettigheter, og solidaritet med svakstilte og utsatte grupper. Studentene lærer å se brukerrollen som aktiv, deltakende og påvirkende og praksis er en sentral del av utdanningen. Vernepleierutdanningen er teoretisk forankret både i den naturvitenskapelige og den samfunnsvitenskapelige tradisjonen. Relasjonskompetansen, fokus på sammenheng og helhet der vernepleiere har spesialkunnskap om planlegging og tilrettelegging av brukeres hverdagsliv, er kjernekompetanser i vernepleierutdanningen. I vernepleiefaglig arbeid er det sentralt at mennesker må forstås i lys av sin kontekst og sine forutsetninger. Dette gjør at fokus for vernepleieres arbeid ikke bare vil være enkeltpersoner, men like mye relasjoner, situasjoner, systemer og i siste instans, samfunnet individet lever i. I dette perspektivet blir vernepleieres spesielle kompetanse i profesjonelt miljøarbeid viktig. Vernepleiere er og vil være viktig bidragsyter i tjenestene til personer med utviklingshemming, personer med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse, så vel som personer med fysiske og kognitive funksjonshemminger. Direkte arbeid med personer med utviklingshemming har vært og vil fremdeles være kjerneområdet for vernepleiere, men kombinasjonen av kunnskap og ferdigheter vil kunne brukes på mange ulike felt. Kombinasjonen av helsefag, sosialfag, pedagogikk og psykologi gir vernepleieren et godt utgangspunkt til å se utfordringer på tvers og bidra til utviklinga av tverrprofesjonell samhandlingskompetanse i velferdstjenestene. Kjennskap til og kompetanse på ulike fagområder gir vernepleiere ei solid plattform i tverrprofesjonelt samarbeid med andre profesjoner, som for eksempel lege, sykepleiere, psykologer, sosionomer og barnevernspedagoger. 6

7 Sentrale faktorer i vernepleieres tiltaksarbeid er bistand og omsorg, veiledning, relasjons- og inkluderingsarbeid, systematisk tilrettelegging og endring av rammebetingelser (bl.a. fysisk miljø og organisering av tjenester), opplæring, koordinering, og forebygging av funksjonssvikt. Vernepleieren har et bevisst og aktivt forhold til bruk av tvang og makt overfor personene de arbeider med. Dette gjelder særlig gjennom de siste årenes utarbeiding av nye lovverk rundt bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming og personer med manglende samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp. Selv om vernepleiere erkjenner at tvang må brukes i enkelte situasjoner, vil vernepleieres yrkesutøving, basert på kunnskap og ferdigheter, fokusere på forebygging og alternativ til tvang. Temaområde 2: Etterspørsel etter sosialfaglig kompetanse og tverrfaglig samarbeid Arbeidsgruppa forstår sosialfaglig kompetanse som kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kjennetegner yrkesutøvelsen til de tre profesjonsgruppene i feltet. Det er en type kompetanse som integrerer teori, ferdigheter og personlig kompetanse og som ikke er statisk, men stadig forandrer seg i takt med forskning, utviklingsarbeid og endringer i samfunnet. Når arbeidsgruppa skal definere hva denne kompetansen består i, blir det en presentasjon som tar for seg noen hovedelement, og der hovedvekten er lagt inn mot det sosiale som undersøkelsesobjekt. Sosialfaglig kompetanse Sosialfaglig kompetanse er forankret i menneskerettighetstenkning, humanistiske og sosialpolitiske verdier hvor solidaritet for utsatte grupper og sosial rettferdighet står sentralt, men også respekt for menneskets egenverd (jfr. yrkesetisk grunnlagsdokument). Dette er grunnleggende verdier som står sentralt i alle de tre profesjonsutdanningene, og som kan spores tilbake til disse faggruppenes etableringsfase. Sosialfaglig arbeid opererer på flere nivåer, både når det gjelder analytisk tilnærming og i praktisk arbeid. Ferdighetstrening og praktisk anvendelse av teori har en sentral plass i de tre profesjonsgruppene. Sosialfaglig arbeid har til dels vært regulert gjennom lov (selv om dette har endret seg), og har et klart samfunnsmessig mandat til å iverksette gjeldende sosialpolitiske mål. Selv om BSVutdanningenes arbeidsfelt retter seg mot ulike målgrupper, legger alle de tre profesjonsutdanningene opp til å få fram kunnskaper, ferdigheter og holdninger som skaper helse- og sosialpolitisk aktører med forpliktelser og ansvar overfor den eller de han/hun skal hjelpe. Målgruppene har tidligere vært relativt ulike for de tre utdanningene, men er i dag både forskjellige og overlappende. Denne forskjelligheten ser vi som konstruktiv, og det vil gjerne være slik at felles sosialfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger (i forhold til kommunikasjon, brukerorientering, menneskerettigheter m.m.) vil konkretiseres på ulike måter overfor ulike målgrupper og sektorer/tjenesteområder. Her viser vi til den selvforståelse som presenteres i temaområde 1. Profesjonsgruppene må ha evne til hele tiden å forholde seg til reformer, faglige, politiske og organisatoriske endringer og medvirke til utvikling og endring. Samtidig har vi et ansvar for å påvirke samfunnsmessige og kulturelle forhold, samt evne til å identifisere og handle i forhold til (uheldige) konsekvenser av relasjonelle forhold, samfunnsutvikling og helse- og sosialpolitikk. Inkludering av sårbare, utstøtte og marginaliserte grupper, samt økt toleranse for et større mangfold, vil være sentrale mål i yrkesutøvelsen for alle de tre profesjonsutdanningene. Å bidra til å fremme inkludering og hindre ekskludering og utstøting vil derfor være felles sosialfaglig utfordring for de tre yrkesgruppene. Men dette krever også ulike kunnskaper og ferdigheter i forhold til ulike målgrupper og tjenesteområder. Kommunikasjonskompetanse vil være et felles 7

8 sosialfaglig kompetanseområde. Men kompetanse i kommunikasjon med eksempelvis multifunksjonshemmede kan være vesentlig forskjellig fra kommunikasjon med barn og familier uten slike utfordringer. Slik kan felles sosialfaglig kompetanse også skille seg fra vernepleiefaglig, barnevernfaglig eller sosialt arbeids kompetanse. Sosialfaglig arbeid tar utgangspunkt i brukerens og borgerens behov og rettigheter, og krever evne til å innta den andres perspektiv. BSV-utdanningene bygger alle på respekt for brukernes egne kunnskaper og personlige valg. Brukerperspektivet og brukerlojaliteten (advokatrollen) er sentrale emner i BSV-utdanningene. Sosialfaglig arbeid dreier seg om normativt, emosjonelt og relasjonelt arbeid, der omsorg og hjelp er en vesentlig ingrediens. I sosialfaglig arbeid er det sentralt at mennesker må forstås i lys av sine relasjoner, sin kontekst og sine forutsetninger, selv om disse relasjonene, forutsetningene og kontekstene er ulike. Fokus for sosialfaglig arbeid vil ikke bare være enkeltpersoner, men like mye relasjoner, situasjoner, systemer og i siste instans det samfunnet individet lever i. Relasjonskompetansen og gode kommunikasjonsferdigheter er viktig for å oppnå tillit og kontakt med de menneskene en skal hjelpe eller bistå. For å kunne jobbe ut fra et relasjonelt og kontekstuelt perspektiv kreves det at en kan samhandle med andre fagansatte, profesjoner og instanser. Kunnskaper om og ferdigheter i samhandling og forutsetninger for samhandling (f.eks. kunnskaper om og holdninger til andre profesjoner) er derfor et felles sosialfaglig område, samtidig som denne samhandlingen også kan være ulik. Mange brukerne har sammensatte vansker, og får gjerne tjenester fra ulike instanser. Det krever at de tre profesjonene viser evne til å koordinere tjenestene og samarbeide på tvers av profesjoner og etater. Et fellestrekk i de tre utdanningene er vektlegging av kunnskap og ferdigheter i strukturert og målrettet arbeid, der observasjon, kartlegging, målformulering, iverksetting av tiltak og evaluering er viktige innholdselementer. Systematisk og målrettet arbeid krever også evne til kritisk og etisk refleksjon. Kunnskap om hvordan forebygge sosiale problem og tilrettelegge for utvikling og mestring er felles sosialfaglig kompetanse. Det å arbeide selvstendig, tolerere og mestre usikkerhet, samt stå i konflikter og kritiske situasjoner er en kompetanse alle de tre profesjonene må inneha. Samtidig vil evne til å tenke nytt og innovativt også gjelde alle de tre profesjonene. Den felles sosialfaglige kompetansen kommer til anvendelse på ulike måter for de tre profesjonsutdanningene, fordi kompetansen må tilpasses ulike målgrupper og ulike kontekster. Avgrensninger av begrepene sosialt arbeid, barnevernfaglig, vernepleiefaglig og sosialpedagogikk Når arbeidsgruppa har valgt å konsentrere seg om begrepet sosialfaglig arbeid, er det et begrep som framstår som samlende og uten de samme historiske tradisjoner som sosialt arbeid og sosialpedagogikk har. Vi skal likevel gjøre noen avklaringer ut fra vår forståelse og som svar på mandatet. Sosialt arbeid er et begrep som springer ut av den anglosaxiske fagtradisjonen Social Work, som er et internasjonalt kjent begrep med historisk tradisjon og forskning knyttet til seg. I Norge har sosialt arbeid vært et begrep som har vært nyttet siden 1909; i starten som et vidt begrep for ulike former for samfunnsrettet innsats, etterhvert spisset inn som fag fra tidlig 1960tall. Som begrep har det i hovedsak vært knyttet til sosionomutdanningene, men fikk etter hvert tilslutning fra barnevernspedagoger og vernepleiere da den internasjonale felles definisjonen kom i Faglitteratur i sosialt arbeid brukes i en viss grad på tvers av utdanningene. Barnevernsfaglig arbeid er et begrep knyttet mot feltet; dvs den kompetansen som er nødvendig for å yte hjelp til utsatte barn og ungdom og deres pårørende. 8

9 Vernepleiefaglig arbeid er et begrep som er knyttet til selve profesjonen, og favner om de aktiviteter vernepleiere utfører ut fra sin kompetanse. Sosialpedagogisk arbeid er ikke nevnt som begrep i mandatet, men er like fullt et sentralt begrep især for barnevernspedagoger, som har den samme orienteringen mot dette begrepet som sosionomer har mot sosialt arbeid. Til sosialpedagogisk arbeid ligger også miljøarbeid, der arbeidsform og kunnskapskilder også er sentrale for vernepleiere. Den sosialpedagogiske tradisjonen knyttes til Europa på 1800tallet og var primært et begrep rettet inn mot institusjonsomsorg, oppdragelse og sosialisering. Etter hvert har begrepet åpnet seg opp mot ulike former for målrettet innsats der individet ses i samhandling med sitt miljø, og der sosialisering og inkludering ses som sentralt. Tverrprofesjonelt samarbeid Arbeidsgruppa tar utgangspunkt i at samarbeidskompetanse handler både om å utvikle et godt og tydelig kunnskapsgrunnlag, om det faglige i arbeidet, men også om arbeidsprosesser og organisering i samfunnet. I tillegg kreves det at en har utviklet ferdigheter som er nødvendige for effektive samarbeid, som organisering og styring av felles prosesser, til å kommunisere egen fagkompetanse og grensene for denne etc. Og ikke minst, samarbeid og tverrprofesjonelt samarbeid (TPS) krever gode holdninger til samarbeid generelt, kunnskaper om og respekt for andre samarbeidsparter og klar respekt for egne kompetansegrenser. Dette vil kreve ulike tilnærminger i utdanningene. Om vi skiller mellom TPS, dvs. læring i et tverrprofesjonelt samarbeidsmiljø, i og utenfor utdanningsinstitusjonen, så kan tiltak utenfor institusjonen i stor grad synes praktisk vanskelig ettersom en der vil være avhengig av samarbeid med eksterne aktører, som praksisplasser etc. Det er få praksisplasser som har høve til å ta imot studenter fra flere ulike profesjonsutdanninger samtidig. Mange er små og har liten kapasitet, og en slik organisering ville kreve klare pålegg fra departementet for å ta imot studenter på denne måten. Så langt har departementet vist liten vilje til pålegg om å ta imot praksisstudenter i det hele tatt. Noe annet er at praksisstudiene i stor grad er TPS, men slik at ikke alle er studenter. Studentene inngår ofte i fagmiljøer med ulike profesjonsgrupper, og får anledning til å observere og delta i aktiviteter hvor flerfaglige perspektiv kommer til syne. Slike arenaer kan trolig utnyttes bedre til planmessig samarbeidslæring framover. Når det gjelder TPS i ekstern praksis mellom studenter i forskjellige sosialfaglige utdanninger, så skjer dette i dag bl. a. ved at barnevernspedagogstudenter og sosionomstudenter kan være sammen der dette naturlig lar seg gjøre. I andre sammenhenger vil vi se at det kan være både barnevernspedagog- og vernepleierstudenter på samme praksisarena i f.eks. miljøarbeid i omsorgsboliger. Når det gjelder TPS ved utdanningsinstitusjonen er det i dag allerede flere eksempel på dette. Vi kan nevne følgende muligheter og eksempler: Felleskomponenter i tillegg til rammeplanbestemt fellesinnhold. Møte mellom utdanningene i felles undervisning Felles institutt og fagpersonell for utdanningene Separat undervisning i kjernekompetansefag for å utvikle egen profesjonsforståelse Blanding av studenter fra bvp og sos i basisgrupper og seminar gjennom heile studiet, vernepleiestudenter i samarbeid med sjukepleierstudenter Basisgruppebaserte ekskursjoner til ulike arenaer for sosialt arbeid i feltet Arbeid med felles case for de to utdanningsgruppene Blanding av studenter fra bvp og sos i arbeidsgrupper i prosjektpraksis over 10 veker, med erfaringsseminar organisert på tvers av utdanningene Blanding av studenter fra de tre utdanningene under praksisstudia der dette er naturlig og praktisk mulig 9

10 Felles førebuing og erfaringsdeling knytt til praksisstudia etc Slik samrøre mellom studentene i grunnutdanningene varierer mye. Det er både praktiske og utdanningsideologiske grunner til dette. Noe begrensning ligger i at ikke alle utdanningsinstitusjoner har alle tre profesjonsgrupper, ved Høgskolen i Molde er det som kjent bare vernepleierutdanning (men der er til gjengjeld også sjukepleierutdanning). Men øket vektlegging av TPS i utdanningene må i alle fall bygge på tilstrekkelig grad av samrøre og dette skal ha effekt i kompetansen. Hovedutfordringa innenfor totalramma for utdanningene på tre år, er å sikre balansen mellom å utvikle en robust og tydelig profesjonsidentitet og gi rom for TPS som også sikrer god innsikt i grensene mellom kompetansene og en god samarbeidskompetanse, både generelt og tverrprofesjonelt. Disse målene blir ytterligere utfordret med det studentmaterialet som rekrutteres til disse utdanningene i dag, og det generelle kunnskapsnivået det har om arbeidsliv og organisering av samfunnet forøvrig. I tillegg er en klar profesjonsforståelse vanskeliggjort ved at de yrkesmessige plasseringene av ulike profesjoner er langt fra entydige, og at representanter fra de tre sosialfaglige utdanningene blander seg i yrkeslivet på måter som virker tilfeldige og ikke grunnet i ulike kompetanser. For å styrke tverrprofesjonelle perspektiv i utdanningene ser arbeidsgruppa bl.a. for seg: styrke utdanningenes egen kompetanse gjennom felles konferanse/seminar der tverrprofesjonell samarbeidslæring utforskes samarbeid om undervisningsopplegg, bl.a. utvikle case som utfordrer felles sosialfaglig kompetanse og særskilt profesjonsfaglig kompetanse felles praksisprosjekt - gjerne i prosjektpraksis, men også om mulig i klientpraksis - der yrkesgruppene blir utfordret på egen og felles kompetanse Arbeidsgruppa vil ellers påpeke at om tverrprofesjonelt samarbeid er blitt et honnørord i mange offentlige dokument, så kan det være en fare for at en blir mer opptatt av eget profesjonsuttrykk enn hva som ligger i å finne en løsning til beste for bruker et perspektiv begrepet tverrfaglig samarbeid har hatt som gjennomgående fokus i mange år. Vi er også opptatt av at tverrprofesjonelt samarbeid må utvikles over tid av aktører som forstår hvorfor dette er viktig. Temaområde 3: Læringsutbyttebeskrivelser som grunnlagsmateriale for dialog og samarbeid Å lage et læringsutbytte, - er ikke lett Det er som et puslespill, - rett og slett Du svetter, kaver og ordene flyttes Læring skal beskrives og til rammeverk knyttes Men plutselig er det der, - du blir glad og vil danse Endelig har du kunnskap, ferdighet og generell kompetanse May Østby/Heidi Holm Hjelle Gjennomgangen av læringsutbytteformuleringer har vært en interessant prosess for arbeidsgruppa. Den konkluderte tidlig med at programformuleringene er preget av at dette er første-generasjonsformuleringer inn i ukjent farvann. Noen er på nokså overordnet nivå, andre er mer spesifikke. En kan nok også avspeile i fagmiljøene en tvetydig holdning til hvor spesifikk kan utdanning og danning være, uten at denne debatten har fått komme klart til uttrykk i det styringsregime utdanningsinstitusjonene har vært underlagt. 10

11 Oversikt På våre tre utdanningsinstitusjoner har vi til sammen tett innpå hundre læringsutbytteformuleringer. Like formuleringer er også plassert under ulike type læringsutbytte. Ved å plukke ut det som er felles for alle tre og det som er spesifikt for hver utdanning, kom vi frem til at læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til kunnskap skiller seg fra hverandre. Dette særlig med hensyn til avgrensede målgrupper for barnevernspedagogutdanningen og vernepleierutdanningen. Begge har et særlig fokus på kunnskap om miljøarbeid/miljøterapi i og utenfor institusjon. For sosionomutdanningen derimot er kunnskapsperspektivet av et videre omfang, sosialt arbeid er knytt til alle livsfaser og sosial forhold som vedkommer individ, grupper og samfunn. Når det gjelder ferdigheter formuleres også mye av læringsutbytte vedkommende barnevern og vernepleierutdanningen opp mot nevnte målgrupper og hva en skal kunne gjøre i forhold til arbeidsområde og arbeidsformer knytt til disse. Sosionom har også her videre formuleringer både når det gjelder arbeidsområde, arbeidsformer og målgrupper. Felles for alle tre er ferdigheter i kommunikasjon og relasjonsbygging, brukermedvirkning i ulike hjelpetiltak, ulike former for samarbeid og kunne planlegge, dokumentere, kvalitetssikre og evaluere tiltak. Om læringsutbytte knytt til generell kompetanse er fellesnevneren at en skal kunne reflektere over etiske og faglige perspektiv på egen yrkesutøving, drive forebyggende arbeid, vise solidaritet med mennesker utsatte situasjoner, samt synliggjøre deres rettigheter og interesser. Etter endt studiet skal en også holde seg faglig oppdatert og delta i faglig utviklingsarbeid. Nærmere læringsutbytteformuleringene i hver av de tre utdanningene Vi har i dette punktet valgt å se på hvilke av læringsutbyttene som er særlig relevant for utviklings av studentenes sosialfaglig kompetanse. Studiene for de tre profesjonsutdanningene skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte som skal deles inn i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Vi har valgt å ta utgangspunkt i de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for studiene som helhet. Studie- /fagplanarbeidet er forøvrig forankret i rammeplanene for utdanningene. Formuleringene er ment å fange de mest sentrale og viktigste kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmessige målene for utdanningene. Disse formuleringene gir også en retning for videre operasjonalisering på emnenivå. Vernepleierstudiet i Molde og Sogndal: Kunnskap: Felles for studiene er at de tar utgangspunkt i kunnskap rettet mot vernepleierens fagområde som er personer med ulike funksjonsnedsettelser Ferdigheter: Her vektlegges ferdigheter i utøvelsen av metodisk og profesjonelt miljøarbeid, samt tilrettelegging for mestring og selvbestemmelse i samarbeid med brukere og samarbeidene instanser Generell kompetanse: Her legges vekt på kompetanse i planlegging og tilrettelegging av tiltak, samt evne til å resonnere på en selvstendig måte rundt faglige og yrkesetiske problemstillinger. Sosionom i Volda og Sogndal Kunnskap: Begge studiene vektlegger kunnskap om hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser skaper og vedlikeholder sosiale problem, samt kunnskap om forvaltningsmessige prinsipper og juridiske spørsmål. Ferdigheter: Fokus på ferdigheter i hvordan redusere sosiale problem i samarbeid med bruker, samt hvordan løse konflikter. I tillegg vektlegges ferdigheter i hvordan mobilisere brukernes og nettverkets egne ressurser. 11

12 Generell kompetanse: Felles her er kompetanse i sosialt arbeids praksis. Evne til kritisk innsikt i egne verdier og holdninger. Fokus på brukeren sine behov og ressurser, samt det å kunne delta i faglig utviklingsarbeid og ta i bruk nye arbeidsmåter. Barnevern i Volda og Sogndal Kunnskap: Tar utgangspunkt i kunnskap rettet mot barnevernfaglige arbeid og forståelse av samfunnsmessige strukturer og prosesser. Ferdigheter: Begge utdanningene vektlegger ferdigheter i hvordan jobbe med barn og unges sosiale problem, -hvordan løse konflikter, samt ferdigheter i å samarbeide med brukerne. Generell kompetanse: Fokus på kompetanse i tverrprofesjonelt samarbeide, og kompetanse i å samarbeide med brukerne, samt det å vise respekt for andres verdier. Når det gjelder hvordan studiene er bygd opp på program/fagplannivå, så har BV og SOS utdannelse i Volda delt inn i 7 ulike emner med 3 til 8 læringsutbyttebeskrivelser for hvert emne. Studieprogrammene for utdanningene i Volda har begge "sosialt arbeid" i navnet på programmene (Sosialt arbeid - barnevernspedagog og Sosialt arbeid - sosionom), men ingen av de felles emnetitlene har sosialt arbeid i seg (som fag kommer dette inn i emnene i sosionomutdanningen, der sosialpedagogiske arbeidsmåter kommer som fag inn i barnevernspedagogutdanningen). Høgskolen i Sogn og Fjordane har i sine studieplaner for barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierstudiet 9 ulike emner med 4 til 20 læringsutbytter for hvert emne. Navnet på sosionomutdanningen er Bachelorstudium i sosialt arbeid. Navnet sosialt arbeid inngår i 6 av de 9 emnene på sosionomutdanningen. Sosialpedagogikk inngår som tittel 1 av 9 emner i barnevernspedagogutdanning (som fag inngår sosialpedagogiske arbeidsmåter i f lere av emnene). Høgskolen i Molde har i sin fagplan for vernepleierutdanningen 21 emner, der hver av disse har mellom 8 til 14 læringsutbytter. Det er vanskelig å få en god oversikt når det er så stor variasjon i antall emner, og hvert av emnene består av opptil 20 læringsutbytter. Kanskje burde en korte ned og plukke ut det viktigste. Med bakgrunn i dette kan en kanskje konkludere med følgende; læringsutbyttebeskrivelser og målformuleringer dekker i all hovedsak kompetanser som er felles og av tverrfaglig relevans med noen få unntak. For å få frem forskjellene, hva som er særegent med hver enkelt utdanning, krever det også at en er spesifikk når en beskriver læringsutbyttene. Det er blitt klart for oss hvor vanskelig det er å uttrykke seg konkret og veldefinert. Kanskje kan denne prosessen påvirke oss til å bli tydeligere. 12

13 Temaområde 4: Robuste fag- og forskningsmiljø Arbeidsgruppa ser det slik at robuste fag- og forskningsmiljø innebærer at hver utdanning har tilstrekkelig faglig kompetanse på høyt nivå til å drive fagutvikling innen profesjonsutdanningen og delta i forskningsaktiviteter som er relevante for feltet. Det dreier seg om rekruttering, om karriereveier og om en infrastruktur som støtter opp veiledning og muligheter til å inngå i faglige nettverk nasjonalt og internasjonalt. Det dreier seg om tilstrekkelige ressurser til oppgaver utover undervisning, slik at faglig ansatte kan trekke ut i feltet for å drive mer praksisorienterte FoU-aktiviteter som gir innsikt og forståelse for endringstrekk i feltet av betydning for utdanningen. Det er ikke størrelsen på et fag- og forskningsmiljø som gjør det robust. Vi ser f.eks. at de mindre høgskolene har større kontinuitet i stillingene og muligheter for å bygge opp egen kompetanse. De har ofte kortere avstand til praksisfeltet som gjør at en kan trekke veksler på eksterne fagressurser. Det som først og fremst er avgjørende for å bedre kobling mellom forskning og fagutvikling i utdanningene, er profesjonsutdanningenes finansiering. Med laveste tildelingsfaktor på barnevernspedagog- og sosionomdanning, en faktor som ligger under helsefagprofesjoner og vernepleierne, er utdanningene ikke tilstrekkelig finansiert for de oppgaver som en profesjonsutdanning innebærer. Kompetanse er kunnskap, ferdighet og holdninger. Dette innebærer også undervisningsekstensive opplegg der studentene føres inn i ulike former for faglig egenutvikling med bl.a. tilbakemeldinger på egne prestasjoner og atferd ut fra profesjonelle normer. Det er ressurskrevende. Det spesielle med selve danningsprosjektet, er at en vanskelig kan rydde perioder til forskning og utviklingsarbeid med mindre det kan leies inn vikarer, noe som fagmiljøenes økonomi ofte ikke tillater, samtidig som det ofte mangler kompetente vikarer. En annen utfordring har vært det man kan kalle en holdningsfaktor i helse- og sosialfagtradisjonen, en holdning om at det i hovedsak var en praktisk innrettet utdanning. Den akademiske tradisjonen i profesjonsutdanningen i helse- og sosialfag er ikke lang. Lenge skjedde utdanninga i yrkesrettede skoler med lite forskningsvirksomhet. Etter hvert er det blitt mer godtatt ved at høyskolene kom under samme lovverk som universitetene. Offentlige dokument har blitt klarere på at profesjonsutdanningene skal være kunnskaps- og forskningsbaserte; bl.a. slo «Stjernøutvalet» i 2008 fast at undervisninga i profesjonsfaga bør bli mer forskningsbasert. Den samme intensjonen finner vi etterhvert i implementeringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og i «Befringutvalet» går en enda lenger ved å slå fast at utdanning til barnevernsarbeid bør omfatte vitenskapelig kompetanseutvikling. Men det har tatt tid å bygge opp forskningsmiljø i utdanningene. Det blir særlig synlig at det er et område som enda ikke er gitt tilstrekkelig oppmerksomhet; forskning på profesjonsutdanning i helse- og sosialfag i seg selv. Vår vurdering er derfor at det bør forskes på og om våre profesjoner, på samme måten som klassiske profesjoner. Forskningsmiljøa må spisses mot kompetanse for profesjonsfeltet, der det til nå er relativt få stillinger som professorer og førsteamanuenser med bakgrunn i sosialfaglig kompetanse. Arbeidsgruppa ser flere suksessfaktorer og tiltak for å skape robuste fag- og forskingsmiljø. For det første må det drives miljøbygging, for eksempel skapes fora for framlegging, kritikk og diskusjon, der dette kan være utgangspunkt for felles skrive/prosjektprosesser. Det er også viktig med aktiv bruk av 2-erstillinger, samt danning av forskergrupper internt, grupper og nettverk eksternt. Masterstudenter og PhD-studentar i miljøet kan også være viktig for utvikling av felles prosjekt. For det andre krever profesjons- og praksisorientering forskere som har tilstrekkelig innsikt og kontakt med yrkesfeltet. Det kan være problematisk når studier tyder på at det i gjennomsnitt er nærmere 20 år siden en var yrkesaktiv i yrkesfeltet for gjennomsnittsansatte i sosialfaglig arbeid. Vi mener at stillingsandelen alle fagansatte har til utviklingsarbeid kan utnyttes bedre til mer kontakt med praksis-studenter og praksisfelt. Videre er det viktig at 13

14 høgskolene har indre så vel som ytre ressurser å spille på for å utvikle interessante prosjekt. Såkornmidler internt praksisretta forskingsprogram eksternt, kan være virkemiddel her. Temaområde 5: Det profesjonelle selvbildet om 10 år Sosialarbeiderutdanningene er fra 90 til snart 50 år gamle, og er tuftet på velferdsstatens idealer og virkelighetsoppfatning. Dette innebærer en spenning mellom det normative og det mulige innenfor ulike styringsregimer. Det ligger til sosialarbeideres identitet å være til hjelp for mennesker og grupper i utsatte og sårbare situasjoner. Rammebetingelser som svekker de sårbare og herigjennom yrkesgruppenes stilling, utfordrer det sosialfaglige trykket i ulike hjelpetjenester. Arbeidsgruppa lar profesjonsgruppene selv presentere sine visjoner for hvordan den gode profesjonsspesifikke hjelper ser sin rolle om 10 år. Barnevernspedagoger Samfunnsutvikling som kommunesammenslåing, internasjonalisering, demografi og i sterkere grad et multikulturelt samfunn vil være bestemmende for hvilken kunnskap og kompetanse det er behov for i framtida. Men barnevernspedagoger vil da som nå fortsatt ha fokus på barn/ungdom og deres familie og nettverk. Barn og ungdoms fritidsmiljø og deres demokratiske innflytelse i samfunnet vil trolig påvirke feltet i sterkere grad. Barnevernspedagoger vil både være arbeid i forvaltningen da særlig barnevernet, men vi ser også for oss at den barnevernfaglige kompetansen blir mer tydelig i NAV. Det forebyggende arbeidet på ulike nivå vil fortsatt være sentralt innen både organisatorisk, sosialpolitisk, humanitært - og oppsøkende arbeid. Fosterhjemsarbeid vil fortsatt være bærebjelken på tiltakssiden i barnevernet. Rekruttering, opplæring og oppfølging barn i fosterhjem, av fosterforeldre og av foreldre vil være viktige element i dette arbeidet. Miljøarbeid/miljøterapi både i og utenfor institusjon vil fortsatt være et av hovedfeltene som barnevernspedagoger er spesialisert til å jobbe med. Herunder enslig mindreårige flyktninger, barn og familier som har tiltak fra barnevernet, rusbehandling i kollektiv, alternativ til fengsling for unge lovbrytere og ulike behandlingstiltak for barn og unge med psykiske lidelser. Vi ser også for oss at barn og ungdoms inntreden i den digitale verden vil få større fokus i det barnevernfaglige arbeidet og at målrettet bruk av sosiale medier vil være nyttige virkemiddel i arbeid med barn/ungdom og deres foreldre eller omsorgspersoner. Utvikling av digital kompetanse i undervisning og veiledning vil trolig prege utdanningsinstitusjonene. Det bør være et mål at flere barnevernspedagoger kvalifiserer seg både på master -, doktorgrad og PHD nivå og at praksisfelt får tilgang til denne kompetansen ved å opprette spesielle stillinger ved siden utdannings- og forskerstillinger. Sosionomer Sosionomers kompetanse vil som tidligere ligge til ulike former for forvaltningsarbeid (barnevern og NAV), som behandlings- og rehabiliteringsarbeid i psykisk helsevern, rus og somatikk og miljø og inkluderingsarbeid f.eks. mot asylanter og flyktninger, eldre og marginaliserte. Men vekten på hvordan sosionomers kjernekompetanse benyttes og utvikles, påvirkes dels av offentlig politikk, organisering, prioritering og finansiering, og dels av det handlingsrom som ligger til 3. sektor, humanitært arbeid og frivillige organisasjoner. Vi ser for oss at det har vært kommunesammenslåinger mot større kommuner, og der det blir en 14

15 kombinasjon av område- og tjenesteorganisering. Med dette som grunnlag er det mulig også å se tre scenarier etter De er ikke gjensidig utelukkende, ei heller mot andre former for sosialt arbeid. Sosionomer kan få rolle som velferdsagenter der målet er å sikre høyt faglig nivå på tjenester. De utviklingstrekkene vi ser i dag, er et tettere samarbeid med NGO-ere 2 som tilbydere av sosiale tjenester, eller direkte markedsstyrte firma som leverer velferdstjenester. Som fagutøver i store virksomheter som NAV og barnevernstjenesten, vil sosionomers kompetanse også måtte innebære å kunne spesifisere faglige og etiske krav som må stilles til tilbydere av individuelle kvalifiserings,- omsorgs-, eller miljøtiltak for særskilte brukere. Videre er kompetansen knyttet til analyse av tilbud, samarbeid med tilbydere, oppfølging og evaluering av tiltak. Økonomi blir et mer sentralt fag i utdanningen, videre håndtering av juridiske rettigheter, etiske forpliktelser og evalueringskompetanse. Med et multikulturelt samfunn og de kimer til motsetninger som kan ligge mellom sosiale lag og grupper, vil sosionomers kompetanse klarere kunne rettes mot sosial inkludering og sosial integrasjon av ulike grupper i mindre lokalsamfunn og boområder. Samfunnsarbeid (community work) som arbeidsmåte har lang tradisjon i sosialt arbeid uten at dette har vært en arbeidsmåte som har vært benyttet i vesentlig grad i Norge. Når den har vært anvendt i sårbare og pressa boligområder som vi bl.a. så i nærmiljø-prosjektene på 1980-tallet, var det gode erfaringer. I et lokalsamfunnsperspektiv vil sosionomers rolle knyttes til prosjektorganisering, samarbeid med enkeltpersoner, brukerorganisasjoner, levekårs-, kultur- og oppvekstetatene m.fl. Hovedfokus blir aktivisering og mestring av beboeres egne ressurser, og miljø- og kulturtiltak. I utdanningen fordrer dette styrket fokus på kultur og aktiviteter. Med fragmenterte tjenestetilbud og dels overlappende ansvarsroller mellom de store tjenesteområdene innenfor helse- og omsorg, velferd og barn- og oppvekstsektor, er tverrprofesjonelt samarbeid en forutsetning for at hjelp til mennesker og grupper i sårbare situasjoner oppleves som helhetlige og koordinerte. Evne til tverrprofesjonelt samarbeid må styrkes i alle profesjonsutdanninger. I tverrprofesjonelt samarbeid har sosionomer et særlig ansvar for å få fram brukeres og pårørendes egne livserfaringer og perspektiv, og fremme kunnskap knyttet til konsekvenser for brukere ved omlegginger, endringer og inngripen i individ og familiers sfære. Sosionomer trekkes inn på nye arenaer som til nå har hatt stort innslag av kun helse- og pleiepersonell, og kan her bidra med annen type kunnskap. Sosionomers kunnskap om livsfaser styrkes ved at livsløpsteori, opplevelse av helse og aldring får sterkere innslag i utdanningen. Vernepleiere Selv om framtida på mange måter er umulig å spå om, kan vi kanskje tro at en god vernepleiere om 10 år har god kompetanse om miljøarbeid, habilitering, funksjonshemming og helsefag. Dette er sentrale kompetanseområde som det fremdeles vil være store behov for. Den gode vernepleieren har et relasjonelt perspektiv på funksjonshemming og habilitering, som innebærer at også ulike barrierer påverker deltaking i samfunnet. Den gode vernepleieren sitt virkemiddel er miljøarbeid i tett samarbeid med bruker, nettverk og andre profesjonelle. Den gode vernepleieren har sterkt individfokus, og bygger på den enkeltes ressurser. Vernepleiere blir ofte oppfattet som både handlekraftige og reflekterte, og sannsynligvis vil det bare bli økende behov for handlekraft i lys av alle de nye utfordringene med samhandlingsreformen. Samtidig har vernepleiere styrke i sitt brukerperspektiv, som innebærer en fleksibel hjelperrolle som bare blir viktigere i framtiden. Det fordrer blant annet: 2 NGO; non-govermental organisations: frivillige og humanitære organisasjoner og stiftelser 15

16 Evne til "turtaking" Evne til å lytte Evne til å tilpasse seg og vente når det trengs Evne til å ta beslutninger Evne til å legge til rette Evne til å gripe inn, når det trengs Pleie- og omsorgstjenestene i kommunene mangler i dag kompetanse på spesielt tre områder, kompetanseområder som framtidige vernepleiere bør bli spesielt gode på: Utfordrende atferd Kommunikasjon med multifunksjonshemmede Psykiske vansker hos mennesker med utviklingshemming Vernepleiere har i dag mye å bidra med her, men områdene bør styrkes i utdanningene, slik at vernepleierne kan bli enda tydeligere pådrivere i kunnskapsutviklingen i kommunene. Med en økende sammenslåing av kommuner og interkommunalt samarbeid vil det ellers bli økt behov for vernepleieres samhandlingskompetanse og ferdigheter i tverrprofesjonelt samarbeid. Vernepleiere kan bli mer attraktive i årene som kommer. De er spesialister på miljøarbeid og personer med store og sammensatte hjelpebehov. Av utviklingstrekk ser en flere barn med utviklingshemming i barnevernet og ei eldre befolkning, der aldersrelaterte lidelser/demens vil øke både mellom folk flest og hos mennesker med nedsatt funksjonsevne. I tillegg vil det bli behov for at vernepleieren kommer inn på arenaer som psykisk helsearbeid i kommunene. Vernepleierutdanningen legger vekt på at studentene både skal kunne ta et individ- og et systemperspektiv. I tillegg vektlegger studiet utvikling av studentenes planleggingskompetanse og gjennomføringskraft. Dette gir handlekraftige vernepleiere som det vil bli et økt behov for i årene som kommer. Den gode sosialarbeider Arbeidsgruppa forutsetter at den gode sosialarbeider om 10 år er trygg på sin egen kunnskap og åpen for ny innsikt og ny kunnskapsbygging. Som sosialarbeidere vil fokus være på det sosiale i et menneskes livssituasjon, og de må være i stand til å identifisere sosiale problem og arbeide for endring. Arbeidet er både individ og systemrettet. Sosialarbeidere arbeider for at mennesker og grupper i sårbare situasjoner får utviklingspotensiale og at også omgivelsene er i stand til å møte den enkelte med den respekt og verdighet alle grupper skal ha. Om 10 år vil sosialarbeidere gi av sin kunnskap og erfaring om enkeltmennesker og gruppers livsvilkår i ulike tverrprofesjonelle sammenhenger og i det offentlige rom, og de vil være premissgivere i planprosesser for rådende beslutningsorgan. Sosialarbeidere vil med frimodighet protestere på omlegginger som rammer den svakeste parten. Den sosialfaglige kompetansen har fått et større handlingsrom når en ser betydningen av at tverrprofesjonelle fellesprosjekt er åpen for ulike kunnskapskilder når beslutninger skal fattes. Kultur og folkehelse har fått en større plass i forståelse av trivsel og livskvalitet, og sosialarbeidere stimulerer nettverk og organisasjoner til å ta medansvar for et inkluderende fellesskap. Noen avsluttende refleksjoner veien videre Arbeidsgruppa er blitt utfordret på å gå inn i egen presentasjon av studietilbudene og faglig tenkning om hva som er særskilt og hva som er felles i den sosialfaglige kompetansen. Dette har vist seg være en ikke spesielt enkel oppgave. På grunn av mange aktører og kompleksiteten i organisasjonsstruktur regionalt for dette prosjektet, har det i seg selv vært en krevende prosess. 16

17 De tre utdanningsinstitusjonene har ulike BSV tilbud, bare en av høyskolene har alle tre utdanninger. Det har især vært utfordringer knyttet til samskriving, internt som eksternt. Det har likevel vært en nyttig prosess - også fordi dette er en sjanger vi har lagt inn i utdanningene for våre studenter. Men for oss som har stått i prosessen, har det skapt en bevissthet om hva som ligger av felles feste, utover hva som er av likheter og hva som forskjellig mellom utdanningene, både innholdsmessig og organisatorisk. Rapporten bærer preg av at det skulle ha vært tid til å gå dypere inn i forståelsen av det profesjonsspesifikke, slik at eventuelt ytterligere forskjeller kommer til uttrykk. Trolig vil veien for å få dette til, gå om grundigere analyser av læringsutbytteformuleringer. Men for å få dette til, ser vi at utdanningene selv har et grunnlagsarbeid igjen, som gjør at læringsutbytteformuleringer blir noe mer konsistente og sammenlignbare, ikke minst på skillet mellom kunnskaper og ferdigheter. Arbeidsgruppa ser det som rapportens styrke at vi har tydeliggjort det felles sosialfaglige. Hver av utdanningsgruppene har vært bekymret for at det sosiale - med all den kunnskap og forståelse som ligger som fellesnevner for å se mennesket i forhold til sine sosiale omgivelser og sosiale problemer - er stadig mer usynliggjort i offentlige dokument og tjenestetilbud. Vi så f.eks. med bekymring på at lov om sosiale tjenester ble endret til lov om helse- og omsorgstjenester, der omsorgsbegrepet ikke har samme dynamikk som sosial-begrepet. Vi har videre sett med bekymring at et så stort og ekspansivt velferdssystem som NAV knapt nok tar sosialfag med i sine formuleringer, og slik blir utydelig på hvilken kompetanse som også må inkorporeres når en skal yte hjelp til vanskeligstilte enten det er kvalifisering eller andre former for aktivisering og inkludering. I den kommunale pleie- og omsorgssektoren har helsebegrepet og ren helsefaglig kompetanse vært enerådende, selv om flere kommuner etter hvert ser styrken i å sette sammen ulike profesjons- og kompetanseområder når tjenestetilbud skal utformes. Vi ser at miljøarbeid også beriker f.eks. tilbudene i sjukeheimer for kronisk sjuke og demente. Ved vektlegging av det felles sosialfaglige, kan utdanningene også sees på som mer enhetlige i det offentlige rom, selv om det er variasjoner på det særskilt profesjonsspesifikke og identitetsskapende. Arbeidsgruppa ser det slik at for våre utdanninger i Nordvest, har denne prosessen vært lærerik og inspirerende for videre samarbeid. Vi ser for oss flere mulige veier framover: o o o o o o Samarbeid om tverrprofesjonelt fokus i utdanningene, felles konferanser, erfaringsutveksling Samarbeid om studieplanarbeid og læringsbytteformuleringer, bruk av fagfeller Samarbeid om FoU rettet mot profesjonsforståelse, forskningssirkler der feltet også trekkes inn Muligheter for assosiert medlemskap for vernepleieutdanninga i Molde inn i UHnett-Vest for å ha felles kontaktorgan i sosialfaggruppa Utveksling av undervisningskrefter, sensurering, kommisjoner mv Etc «Sosialfagprosjektet» er med dette til endes, men sosialfagsamarbeid vil gjennom arbeidet her kunne leve videre. 17

18 VEDLEGG Vedlegg 1 Mandat til de lokale, UH-ledete arbeidsgruppene 1. Arbeidsgruppene skal arbeide med problemstillingene uavhengig av føringene i gjeldende rammeplaner 2. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal legges til grunn for arbeidet. Det innebærer at arbeidsgruppene bruker læringsutbyttebegreper så langt det er mulig i sin beskrivelse og drøfting av «sosialfag» og «sosialfaglig kompetanse» 3. Arbeidsgruppene anbefales å legge opp til en åpen arbeidsprosess for å sikre at man får fram lokale variasjoner i synspunkter på de spørsmål som stilles 4. Hver av de UH-baserte arbeidsgruppene skal utarbeide en rapport på maksimum 15 sider pluss evt. vedlegg. Rapporten skal oppsummere essensen av gruppens diskusjoner og synspunkter på de temaene som alle gruppene bes om å arbeide med. En presentasjon av deltakerne i arbeidsgruppen må følge rapporten. Fem hovedtema alle lokale arbeidsgrupper bes om å arbeide med 1. Profesjonsutdanningenes selvforståelse som sosialfaglig utdanning Gi en kort beskrivelse av hva hver av utdanningene i gruppen oppfatter som den profesjonsfaglige essensen i sitt bidrag til utvikling av studentenes sosialfaglige kompetanse. 2. Etterspørselen etter «sosialfaglig kompetanse» og tverrfaglig samarbeid Hva mener arbeidsgruppen ligger i begrepet «sosialfaglig kompetanse»? Hvordan mener gruppen begrepet «sosialfaglig kompetanse» står i forhold til greper som er i bruk, som sosialt arbeid, barnevernfaglig arbeid og vernepleiefaglig arbeid? Hva er felles, og hva skiller mellom disse begrepene, med hensyn til å bidra til å svare på etterspørselen etter mer sosialfaglig kompetanse? Mer og bedre tverrprofesjonelt samarbeid etterspørres i alle deler av helse- og velferdstjenestene, også fra profesjonsorganisasjonene. Hvilke muligheter ser utdanningene til å svare bedre på dette gjennom samarbeid om innhold og organisering av de tre utdanningene? 3. Læringsutbyttebeskrivelser som grunnlagsmateriale for dialog og samarbeid Hvilke av læringsutbyttebeskrivelsene som nå er i bruk ved hver av utdanningene, mener arbeidsgruppen er særlig relevant for utvikling av studentenes sosialfaglige kompetanse ved hver av utdanningene? Arbeidsgruppen bes om å hente inn og dele utvalgte læringsutbyttebeskrivelser fra hver av utdanningene for man legger opp til drøfting av følgende underspørsmål: Hvordan står disse utvalgte læringsutbyttebeskrivelsene per utdanningstype i forhold til hverandre i form og innhold? Hva i disse læringsutbyttebeskrivelsene synes å være felles/ av tverrfaglig relevans, og hva er særegent profesjonsfaglig? Har arbeidsgruppen forslag til nye eller omformulerte læringsutbyttebeskrivelser som kan dekke felles kompetansekrav for de tre utdanningsprogrammene? 18

19 4. Kravet om «mer robuste fag- og forskningsmiljo» på det sosialfaglige utdanningsområdet Hvordan forstår deltakerne «robust», og hva mener arbeidsgruppen er suksesskriteriene for et mer robust fag- og forskningsmiljø på det sosialfaglige utdanningsområdet? Kan representantene for utdanningene og praksisfeltet i arbeidsgruppen enes om en prioritert liste over tiltak som vil ha avgjørende betydning for arbeidet med å styrke utdanningenes sosialfaglige kvalitet og relevans? 5. Det profesjonsfaglige selvbildet 10 år fra nå 10 år fra nå: Hva mener arbeidsgruppen bør kjennetegne en god sosionom? en god barnevernspedagog? en god vernepleier? en god sosialarbeider? Gruppen bes om å få fram både det man er enige om og det man ser forskjellig på når det gjelder disse utdanningenes sosialfaglige profil, enten det er innad i samme utdanning,sett fra praksisfeltet eller studentenes ståsted 19

20 Vedlegg Forslag til læringsutbytteformulering sosialfaglig kompetanse Ved endt sosialarbeiderstudium skal kandidaten Kunnskap: Ha bred kunnskap om menneskers utvikling og samfunnstrukturer Ha kunnskap om hjelpeapparatets organisering og muligheter Ha kunnskap om andre profesjoner og deres kompetanse Ha kunnskap om sosiale fenomen sin betydning i fagfeltet Ha kunnskap om relasjonsbygging og samhandling Ferdigheter: Kunne kommunisere og samhandle i ulike situasjoner Kunne anvende forskjellige arbeidsmåter i samhandling med brukere, og samhandle med andre instanser og organisasjoner til beste for bruker Kunne anvende godt sosialfaglig skjønn i yrkesutøvelsen Kunne argumentere for det sosiale sin betydning i et tverrprofesjonelt samarbeid med samarbeidspartnere Ha ferdigheter til å fremme sosial inklusjon overfor ulike brukergrupper og i ulike arbeidsfelt Generell kompetanse: Være bevisst sine holdninger og verdier og evne handle i tråd med yrkesetiske og anerkjente yrkesfaglige prinsipp Være særlig aktsom når en skal formidle seg til mennesker i sårbare situasjoner, kunne lytte og ta inn over seg ny kunnskap og innsikt 20

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 10. juli 2018 12:19 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole,

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Hvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen?

Hvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen? Hvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen? Fagseksjonsleder Unni Aasen Programkoordinatorer Ingvild Hollekve

Detaljer

Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning

Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.03.2019 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/364-17/00009-32 05.04.2017 Høringssvar - Forskrift

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse

Detaljer

FOs profesjonsstrategi

FOs profesjonsstrategi FO.NO FOs profesjonsstrategi Vedtatt i sin helhet av landsstyret i mars 2016 1 Innhold FOs profesjonsstrategi...3 Målet med FOs profesjonsstrategi...3 Strategi for profesjonsfaglig arbeid i FO...3 Profesjonsfaglig

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 10. juli 2018 11:16 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Universitet/høyskole Navn på avsender av høringen (hvilket

Detaljer

Veiledning som fag og metode

Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Vernepleieren Utdanningen og profesjonen

Vernepleieren Utdanningen og profesjonen Vernepleieren Utdanningen og profesjonen Vernepleieren Innledning Vernepleieren er autorisert helsepersonell etter lov om helsepersonell. Vernepleieutdanningen skal kvalifisere for å «utføre miljøarbeid,

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Hovedperspektiver Tar utgangpunkt i nye og endrede kompetansebehov i helse- og velferdstjenestene

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 6. juli 2018 14:54 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 26. juni 2018 13:35 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kompetansesenter for sjeldne diagnoser Navn på avsender

Detaljer

Innspill til programgruppa for barnevernspedagogutdanningen - RETHOS

Innspill til programgruppa for barnevernspedagogutdanningen - RETHOS FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/00341-2 06.12.2017 Innspill til programgruppa for barnevernspedagogutdanningen - RETHOS Innspillet er

Detaljer

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget 2017 1 Samspillsmeldingen Mer velferd krever nye helse- og sosialfaglige utdanninger som er bedre tilpasset

Detaljer

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene.

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Høgskolen i Harstad Arbeidsgruppen har bestått av: Instituttleder Vivi-Ann Pettersen, (leder gruppas arbeid) Seksjonsleder vernepleierutdanninga

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie)

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) DJ - 14.04.2014 Meld. St. nr 13/KD UHR Sosialfagprosjektet (SAK) -Helse- og sosialutdanningene skal utvikle seg i samspill

Detaljer

FOs profesjonsstrategi

FOs profesjonsstrategi FO.NO FOs profesjonsstrategi Vedtatt i sin helhet av landsstyret i mars 2016, revidert på landsstyret i desember 2016 1 FOs profesjonsstrategi Målet med FOs profesjonsstrategi FO skal gjennom strategien

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Fra: QuestBack Sendt: 19. juni Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1

Fra: QuestBack Sendt: 19. juni Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Fra: QuestBack Sendt: 19. juni 2018 15.27 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Universitet/høyskole Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole,

Detaljer

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis Kunnskapsdepartementet RETHOS Retningslinjer for helse og sosialfagutdanningene Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Meld St 16 (2016 2017) Kultur for

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 13. juli 2018 09:27 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Brukerorganisasjon Navn på avsender av høringen (hvilket

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse 2)

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse 5.11.2013 Målene og hovedbudskapet Politisk mål: Bedre helse og velferd for hele befolkningen Kunnskap og kompetanse er avgjørende

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen

Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen Barnevernspedagogen Innledning Barnevernspedagogutdanningen er en sosialarbeiderutdanning rettet mot barn og unge som er unik i verdenssammenheng. Barnevernspedagogens

Detaljer

Høringssvar på forslag til nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene - Sosionomutdanningen

Høringssvar på forslag til nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene - Sosionomutdanningen FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 18/00099-50 31.08.2018 Høringssvar på forslag til nye

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 1. april 2019 kl. 15.15 PDF-versjon 11. april 2019 15.03.2019 nr. 409 Forskrift om nasjonal

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudier Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) 19

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 21. juni 2018 13:50 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kommune Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole,

Detaljer

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv,

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 1. august 2018 09:01 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kommune Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole,

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene - basert på hvilke krav som bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse.

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 1. april 2019 kl. 15.15 PDF-versjon 11. april 2019 15.03.2019 nr. 413 Forskrift om nasjonal

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt St.melding nr 13(2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen)

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon Engasjement Fellesorganisasjonen sine medlemmer jobber med mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Målsettingen er et inkluderende samfunn hvor mennesker mestrer egne liv og får bistand og hjelp til

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver

Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver Utdanning for velferd Workshop om utdanning 11.11.2011 Lena Engfeldt Seniorrådgiver Motivasjon for meldinga Hvorfor denne meldingen? Demografiutvikling, endret sykdomsbilde, mer kunnskapsintensive yrker

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen

Detaljer

Utdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt

Utdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt Utdanning for velferd Samspill i praksis Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt 24.3.2013 Oppfølging av meldingen Felles mål, samarbeid, åpenhet og inkludering vil være avgjørende

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Generelle spørsmål om retningslinjen. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO

Generelle spørsmål om retningslinjen. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 18/00004-59 20.06.2018 Høringssvar på forslag til nasjonale

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Bachelor i vernepleie Studieplan 2010/2011 Beskrivelse Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning. Studiet bygger på Rammeplan og forskrift for vernepleierutdanningen, fastsatt

Detaljer

På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv?

På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv? På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv? Førstelektor Institutt for sosialfag og vernepleie Høgskolen i Bergen Prosjektet: «Inkludering gjennom samhandling, aktivitet og deltakelse»

Detaljer

Høringssvar på forslag til nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene - Barnevernspedagogutdanningen

Høringssvar på forslag til nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene - Barnevernspedagogutdanningen FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 18/00099-50 31.08.2018 Høringssvar på forslag til nye

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Strategiplan 2016-2019 Innhold Utdanning og undervisning... 4 Mål... 4 Forskning og utviklingsarbeid... 5 Mål... 5 Samfunnsrettet virksomhet og formidling...

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet

Detaljer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer 2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 30. juli 2018 13:42 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kommune Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole,

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

Innspill til APs stortingsgruppe om FOs utdanningspolitikk

Innspill til APs stortingsgruppe om FOs utdanningspolitikk FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE APs stortingsgruppe Deres referanse Vår referanse Vår dato 14/00216-1 08.05.2014 Innspill til APs stortingsgruppe om FOs utdanningspolitikk FO

Detaljer

Kompetansestrategi for NAV

Kompetansestrategi for NAV Kompetansestrategi for NAV Ingar Heum Strategiseksjonen Arbeids- og velferdsdirektoratet Kompetansestrategien understøtter virksomhetsstrategien og skal bidra til at virksomhetsstrategiens målbilde realiseres.

Detaljer

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene 23. MARS 2017 Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene Målgruppe for presentasjonen: Profesjonsrådet i farmasi 21. mars 2017 Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011-2012)

Detaljer

Hva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012

Hva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012 Hva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012 Bakteppe hvor er NAV? Vi leverer bedre tjenester til brukerne våre men fortsatt rom for forbedring Øke overgang

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 1. april 2019 kl. 15.15 PDF-versjon 11. april 2019 15.03.2019 nr. 411 Forskrift om nasjonal

Detaljer