Formannskapets saksliste

Transkript

1 Page 1 of 16 Formannskapets saksliste Karmøy kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 0113/03 03/01665 DELTAKING I RØDE KORS SITT FLYKTNINGGUIDEPROSJEKT. 0114/03 03/00441 GOLFBANE HAUSKE. KJØP GNR. 139, BNR. 25. GODKJENNING KJØPEKONTRAKT. 0115/03 03/01824 KOMMUNAL STØTTE TIL KJØP AV MELKEKVOTE 0116/03 03/01129 VURDERING AV VASKERIFUNKSJONEN 0117/03 03/00041 REFERATLISTA 0118/03 03/00042 EVENTUELT Karmøy rådhus, sign. sign. Sak 0113/03 Side 4 av 1 Sak 0113/03 DELTAKING I RØDE KORS SITT FLYKTNINGGUIDEPROSJEKT. Side 2 av 1 Saksbehandler: John Gunnar Liknes Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 03/01665 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0028/03 Hovedutvalg helse og sosial /03 Formannskapet

2 Page 2 of 16 Forslag til vedtak: Karmøy kommune vedtar å gå inn i eit 3 årig "Flyktningguideprosjekt" saman med Røde Kors i Rogaland og Haugesund og Tysvær kommune. For 2003 blir utgiftene på kr dekka innanfor eige budsjett av ubrukte midlar til ekstrahjelp og tilskot frå UDI i samband med førebuing av Lov om introduksjonsstønad. For 2004 og 2005 innarbeides utgiftene i budsjettet og blir dekka av integreringstilskotet kommunen mottar for å motta flyktningar. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0028/03 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Samandrag av saken: Det blir etablert eit samarbeid mellom Røde Kors i Rogaland, Haugesund kommune, Tysvær kommune og Karmøy kommune om etablering av eit 3 årig flyktningguideprosjekt etter mønster frå andre delar av landet. Totale kostnader pr. år er kr, Røde Kors dekker kr resterande utgifter blir fordelt mellom Haugesund og Karmøy på kr kvar, og Tysvær kr pr år. For inneverande år blir utgiftene på kr for Karmøy dekka gjennom tilskotsmidlar. Fakta/saksopplysning: Bakgrunn for saka Flyktningguide er eit tiltak som alt er etablert i Sør- Rogaland og i Bærum. Tanken bak prosjektet er å etablera ein fast og forpliktande kontakt mellom nyankomne flyktningar og lokalmiljøet. Kontakten skal på førehand vera tidsavgrensa og nøye definert. Føremålet er å betra integreringsprosessen for flyktningar. Bl.a. knytt dei opp mot friviljuge organisasjonar. "Losa" dei gjennom det norske samfunnet og læra dei å tilpassa seg. Problemanalyse Integrering av flyktningar er vanskeleg og tidkrevjande. Offentlege hjelparar har ofte avgrensa moglegheiter til å få dei aktive i organisasjonar, lag osb. Ein stor, verdskjend organisasjon som Røde Kors, med mange friviljuge arbeidarar, vil ha eit mykje større potensiale til dette. Dette tiltaket må og sjåast i samanheng med overgang til introduksjonstønad. Stortinget har vedteke at dette skal skje frå Føremålet med denne ordninga er å gi flyktningane løn i staden for sosialhjelp. Føremålet er å unngå å klientifisera flyktninggruppa og få dei vekk i frå sosialkontoret. Det vil og i den samanheng vera naturleg å knyta til seg frivillige aktørar i høve til integrering i samfunnet utover det tilsette kan få til i ordinær arbeidstid. Andre opplysningar Røde Kors står som arbeidsgjevar for prosjektkoordinator og rekrutterer alle guidane og organiserer arbeidet. Kommunen får ingen utgifter utover sin eigendel. Saka er politisk godkjent av Tysvær kommune. Økonomi Tiltaket vil årleg kosta kr for Karmøy. For inneverande år kr som blir dekka av ubrukte midlar til ekstrahjelp og tilskot frå UDI i samband med førebuing av overgang til introduksjonsstønad For resterande år bør utgiftene dekkjast av integreringstilskotet kommunen får for å motta flyktningar.

3 Page 3 of 16 Rådmannens kommentarer: Rådmannen vurderer det som positivt at dei tre største mottakskommunane på Haugalandet går saman med friviljuge organisasjonar for å betra arbeidet med integrering av flyktningar. Ein har då større sjanse til å lukkast og gi flyktningane moglegheiter til å bli ein del av det norske lokalsamfunnet. Samarbeid reduserer og kostnadene for den einskilde deltakarkommune. Det er positive erfaringar frå andre deler av landet kor same type prosjekt er iverksett. Det er derfor ein korrekt bruk av kommunen sine midlar i høve til integrering av flyktningar som også kan redusera kommunen sine kostnader ved mottak av flyktningar. T.d. bruk av ekstrahjelp, individuelle tiltak for å få familiar integrert og så bortetter. Rådmannens konklusjon: Rådmannen tilrår at formannskapet sluttar seg til prosjektet Prosjektet må evaluerast innan Utgifter for innevernade år blir dekka av virksomheten. For dei neste åra blir utgifter dekka av integreringstilskotet kommunen mottar for å motta flyktningar og innarbeida i budsjetta. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0114/03 Side 8 av 1 Sak 0114/03 GOLFBANE HAUSKE. KJØP GNR. 139, BNR. 25. GODKJENNING KJØPEKONTRAKT. Side 5 av 1 Saksbehandler: Lars Tore Nordskog Arkiv: 611 D11 &50 Arkivsaksnr.: 03/00441 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0114/03 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap godkjenner kjøpekontrakt om kjøp av gnr. 139, bnr. 25. Kjøpesummen Kr ,- med tillegg av tilpassningsomk m.m. kr ,- og kostnader med dokument-avgift og tinglysing, kr ,-, samlet sum kr ,- dekkes over konto nr P Karmøy formannskap godkjenner å selge gnr. 139, bnr. 25 til Golfklubben/banen Hauske (selskap under stiftelse) eller personer knyttet til dette for kr ,- med tillegg av alle omkostninger og tinglysing, samlet kr ,-, jfr. vedtakets pkt. 1. Salgssummen inntektsføres konto nr P SAKSFRAMSTILLING Innledning. For ca. 5 år siden gav Rogaland fylkeslandbrukstyre golfbanen på Hauske midlertidig dispensasjon til å bruke

4 Page 4 of 16 større landbruksarealer fra flere eiendommer (LNF-arealer i kommuneplanen) til golfbane. Dispensasjonen ble gitt på visse betingelser i 5 år. Som følge av dette ble det startet opp med golfbane i området. Golfanlegget og golfspillerne kom snart i konflikt med eier av boligeiendommen gnr. 139, bnr. 25, som ble liggende innen Golfbanen sitt spilleomåde. Denne konflikten har utviklet seg, og er blitt stadig mer betent etter som årene har gått. Dels på grunn av denne konflikten og krav fra vegvesenet samt planlagt utvidelse av golfbanen, krevde kommunen at det ble utarbeidet reguleringsplan for golfanlegget. Denne reguleringsplanen ble egengodkjent av Karmøy kommunestyre den Reguleringsprosessen viste at konfliktnivået mellom eier av 139/25, golfklubben og Karmøy kommune var betydelige. Ordfører og rådmannen fant det derfor nødvendig å se nærmere på saken. I den forbindelse ble et mulig kjøp av eiendommen 139/25 vurdert som et alternativ, selv om det etter rådmannen sitt syn ikke foreligger noe rettslig krav om innløsing i saken. Fakta/saksopplysninger: Rådmannen startet derfor forhandlinger med eier av 139/25 og hans advokat. Etter en tid ble partene enig om at kommunen skulle kjøpe eiendommen, jfr. vedlagt kopi av kjøpekontrakt, datert og kartutsnitt i M 1:1000, datert Rådmannens kommentarer. Finansiering: Eiendommen 139/25 ligger inne i et tidligere fredelig landbruksområde, som nå er blitt til golfbane. Golfspillingen foregår nært og helt opp til eiendommens grenser på 3 sider av eiendommen. Rådmannen har derfor forståelse forat eier av 139/25 oppfatter golfanlegget og trafikken knyttet til dette som en betydelig endring av sin bo- og livssituasjon. Hans reaksjoner i forhold til omgivelsene og kommunen kan likevel ikke forsvares. Den nye reguleringsplanen med sine sikkerhetssoner, vil etter rådmannen sitt syn kunne forbedre forholdene. Som nevnt innledningsvis, mener rådmannen at det ikke foreligger noe rettslig innløsingskrav ovenfor kommunen i denne saken, enten en ser det utfra etableringen av golfbanen og den nå egengodkjente reguleringsplanen for området. Eiendommen kan etter rådmannen sitt syn bare kreves innløst etter naboloven. Rette adressat for et slikt krav ville i tilfelle være golfklubben og eier av naboeiendommene og ikke Karmøy kommune. I den egengodkjente reguleringsplanen er eiendommen gnr. 139, bnr. 25 regulert til boligformål. Den eneste måten å løse denne betente saken på, var etter rådmannen sitt syn å kjøpe gnr. 139, bnr. 25. Slik eiendommen ligger inne i et golfanlegg, er det etter rådmannen sitt syn naturlig at golfklubben eller eierinteresser knyttet til den overtar eiendommen. Kommunen tok derfor kontakt med golfklubben og eierne av arealene til golfanlegget, og spurte om de var villig til å kjøpe/overta 139/25. Etter en tids diskusjon ble vi enig om at golfklubben med eierne var villig til å dekke utgiftene med kjøpet begrenset oppad til maksimalt kr ,- inklusiv utgifter m.m.. Som tidligere nevnt foreligger det ikke noe rettslig innløsingskrav i denne saken ovenfor kommunen. Det er derfor vanskelig å velge hvilket verdsettingsprinsipp som skal legges til grunn for kjøp av eiendommen. Det som er rimelig klart er at eiendommen p.g.a. golfanlegget vil ha en svært begrenset kjøperkrets og dermed lav salgsverdi. I tilfelle eier hadde vunnet fram med et innløsingkrav ovenfor golfklubben etter nabolovens kriterier, ville grunneier sannsynlig hatt krav på å få erstattet eiendommen utfra gjenervervsverdien. Gjenervervsverdien ville i denne saken være betydelig høyere enn salgsverdien. For å ha et mulig uavhengig diskusjonsgrunnlag ble grunneier og kommunen enig om at vi skulle innhentet 2 uavhengige verdi- og lånetakster av eiendommen. Begge takstene hadde en teknisk verdi på boligen på ca. kr ,-. Ved fastsettelsen av tomtekostnadene var det store forskjeller, kr ,- og kr ,- for ca. 330 m2. Det samme gjaldt salgsverdien som varierte fra kr ,- til kr ,-. Huset og eiendommen er i alminnelig god stand. Begge takstene ligger ved som uttrykte vedlegg. Slik rådmannen såg det hadde det ingen hensikten å tilby grunneier salgsverdien av eiendommen. Rådmannen fant det derfor helt nødvendig å akseptere en eller annen pris som var i nærheten av gjenervervsverdien av eiendommen. Etter en del forhandlinger ble vi enig om å kjøpe eiendommen for kr ,-. Prisen er etter rådmannen sitt syn er en god del høyere enn salgsverdien av eiendommen, men akseptabel utfra de rådene omstendigheter. I tillegg til kjøpskostnadene kommer nødvendige utgifter for grunneier til flytting, kjøp av ny bolig og andre tilpasning m.m., kr ,- og tinglysing kr ,-. Samlet utgift med kjøpet blir dermed kr ,-. Alle disse kostnadene vil kommunen få finansiert ved at golfklubben overtar eiendommen og dekker alle kostnader med kr ,-, jfr. forslag til vedtak pkt. 2. Kommunens utgifter i denne saken utenom arbeid, er derfor små og knyttet til kostnader med takst kr ,- og kr ,- til tinglysing av kjøpekontrakt. Disse kostnader er dekket over kommunen sitt driftsbudsjett. Rådmannens konklusjon: Etter rådmannen sitt syn er hovedhensikten med kommunens innspill i denne saken oppnådd. Grunneier har fått mulighet til å kunne skaffe seg en ny bolig, og golfklubben vil få mulighet til utvidelse og videre drift uten stadige

5 Page 5 of 16 konflikter. Det er etter rådmannen sitt syn positivt at golfklubben er villig til å overta eiendommen for den pris og omkostninger som var nødvendig for å få en løsning i denne saken. Rådmannen vil derfor anbefale at saken vedtas i samsvar med forslag til vedtak. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0115/03 Side 11 av 1 Sak 0115/03 KOMMUNAL STØTTE TIL KJØP AV MELKEKVOTE Side 9 av 1 Saksbehandler: Glenn Finnestad Arkiv: 223 V11 Arkivsaksnr.: 03/01824 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0115/03 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommune er positiv til kommunal støtte til kjøp av melkekvote innenfor de rammer som omtales i pkt. 2. Finansieringen av tiltaket vurderes i budsjettsammenheng og ordningen innføres fra 2004 under forutsetning av budsjettmessig dekning. 2. Støtteordningen gjelder bare den delen av omsetningen som går gjennom staten. Det blir maksimalt gitt kr. 1,50 i tilskudd per innkjøpt liter, med en øvre kostnadsramme for kommunen på kr ,-. Dersom øvre kostnadsramme ikke strekker til blir tilskuddssatsen beregnet ved å dele kostnadsrammen på innkjøpt kvote totalt. SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Over en 10-års periode er antall melkebruk på Karmøy redusert med 42 %, 118 bruk i 1993 mot 68 (herav 3 samdrifter) i Gjennomsnittskvoten ligger rundt liter. Denne reduksjonen er blant de høyeste i Rogaland. Reduksjonen på landsbasis er 33 % for samme perioden. Tilsvarende er antall melkeliter på Karmøy redusert med 27 %. År 2000 var et spesielt år da det ble solgt nærmere en million liter. Dette salget skyldtes at staten, på grunn av ubalanse i markedet, gjennomførte en ekstra kjøpsrunde med gunstige betingelser for de som solgte kvoten. De to siste årene er det solgt ca kvoteliter per år. Landbrukskontoret regner med at denne trenden vil fortsette enda en tid. I jordbruksforhandlingene 2002 ble det innført en ny ordning i forbindelse med salg og kjøp av melkekvote. Nytt for 2003 er at en melkeprodusent kan selge 30 % av kvoten fritt innen fylket, mens 70 % må selges til staten for kr. 3,50 pr. liter. Dette innebærer at staten kun yter kompensasjon for 70 % av kumelkkvoten, og at ytterligere kompensasjon derfor må hentes i det private markedet. Statlig innkjøpt kvote selges ut igjen til melkeprodusentene til en pris omkring kr. 3,50 per liter. Frist for innmelding av kvote til salg er 1. august. Frist for innmelding av kvotekjøp er 1. oktober. Rådmannens vurdering: Melkeproduksjonen er en svært viktig næringsvei for landbruket på Karmøy. Det er innen denne produksjonen man finner flest heltidsbruk. I tillegg til å være viktig for sysselsettingen er melkeproduksjonen også viktig for å opprettholde kulturlandskapet i kommunen. Med bakgrunn i statistikken for de siste 10 år ser rådmannen det som viktig å bidra til og opprettholde et produksjonsmiljø. Melkeproduksjonen står foran store utfordringer i årene som kommer, der

6 Page 6 of 16 modernisering av driftsapparatet og en tiltagende strukturrasjonalisering er viktige stikkord. Kommunal støtte til kvotekjøp vil kunne bidra til at Karmøy også i framtiden vil være en kommune med et aktivt melkeproduksjonsmiljø. For å stimulere melkeproduksjonen på Karmøy ønsker rådmannen å se nærmere på mulighetene for å yte kommunal støtte til kjøp av melkekvote. Fra Bondelaget sin side er det ønskelig med støtte til både den kvoten som omsettes via staten (70 %), og den kvoten som omsettes privat (30 %). Når det gjelder den privat omsettelige kvoten er det utelukkende markedet som bestemmer prisen. Rådmannen ønsker ikke at det offentlige skal bidra til en økning av denne prisen, og vil derfor ikke yte støtte til denne delen av omsetningen. Rådmannen ser videre ingen prinsipielle betenkeligheter med å vurdere støtte til den delen av omsetningen som går via staten. Etter det landbrukskontoret kjenner til har Hjelmeland og Forsand innført lignende ordninger. Hjelmeland har begrenset tilskuddet til å gjelde den omsetningen som går via staten. Forsand har enda ikke tatt stilling til hvorvidt ordningen skal gjelde for all omsetning, også den delen som kan omsettes privat. Økonomiske konsekvenser: Det er vanskelig å angi eksakt hvor mange liter som vil bli kjøpt. I 2001 ble det innvilget kjøp av liter, og i 2002 ble det innvilget kjøp av liter i Karmøy. Ettersom det fra og med dette året er åpnet for privat salg vil en del av omsetningen gå utenom det offentlige. Det vil allikevel være rimelig å anta at den statlige delen av salget vil ligge rundt tallene for de to foregående år. Med en øvre kostnadsramme på kr ,- vil en tilskuddssats på kr. 1,50 per kvoteliter kjøpt gjennom den statlige omsetningen være passende. Dersom melkeprodusentene kjøper mer kvote enn det den øvre kostnadsrammen gir rom for, vil kostnadsrammen bli delt på totalt innkjøpt kvote. I et slikt tilfelle vil den kommunale tilskuddssatsen havne noe under kr. 1,50 per liter. Rådmannens konklusjon: Rådmannen kan med bakgrunn i saksutredningen anbefale at det innføres en ordning med kommunal støtte til kjøp av melkekvote fra og med 2004, og at tiltaket innarbeides i årsbudsjettet og økonomiplanen. En forutsetning for ordningen er at det gis støtte bare til den delen av omsetningen som går gjennom staten, med en total kostnadsramme for kommunen på kr ,-. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0116/03 Side 27 av 1 Sak 0116/03 VURDERING AV VASKERIFUNKSJONEN Side 12 av 1 Saksbehandler: Svein Vikshåland Arkiv: H08 Arkivsaksnr.: 03/01129 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0012/03 Eldrerådet /03 Hovedutvalg helse og sosial /03 Hovedutvalg helse og sosial /03 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap vedtar framtidig drift av vaskeri i hht. alternativ D. Alternativet medfører at tjenesten som inkluderer leie og vask av sengetøy/frotte og arbeidstøy kjøpes av eksternt vaskeri, mens det private beboertøyet

7 Page 7 of 16 vaskes i egen regi. Formannskapet gir rådmannen fullmakt til en ny anbuds-/tilbudsrunde for den delen av tøyet som settes bort til eksternt vaskeri. 2. Formannskapet vil ifm budsjettarbeidet for 2004 vurdere å avsette 1,5 mill. kr. til investeringer for å få tilrettelagt for drift med eksternt vaskeri, og for å starte omleggingen som kan ivareta rasjonell drift, samt krav til hygiene og arbeidsmiljø ved institusjonens vaskeri for beboertøy. Videre vurderes det om ytterligere 3 mill. kr. skal avsettes i økonomiplanen til formålet. Formannskapet forutsetter at omleggingen gjennomføres etter en ordinær anbudsprosess. Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 0012/03 Behandling: Rådmannens opprinnelige innstilling enstemmig vedtatt. 1. Karmøy formannskap vedtar framtidig vaskeridrift i hht. alternativ A som vil gi den største innsparingen. Alternativet medfører at all vask blir utført i egen regi etter at vaskeriene ved tre institusjoner ombygges for å kunne gi rasjonell drift, samt ivareta krav til hygiene og arbeidsmiljø. 2. Formannskapet vil vurdere å avsette 8,3 mill. kr. til investeringer i fbm budsjettarbeidet for Videre forutsetter formannskapet at det videre arbeidet gjennomføres etter en ordinær anbudsprosess. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0017/03 Behandling: Helse- og sosialsjefen trakk saken pga nye opplysninger. Vedtak: Enstemmig utsatt. Rådmannens nye innstilling: 1. Karmøy formannskap vedtar framtidig drift av vaskeri i hht. alternativ D. Alternativet medfører at tjenesten som inkluderer leie og vask av sengetøy/frotte og arbeidstøy kjøpes av eksternt vaskeri, mens det private beboertøyet vaskes i egen regi. Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å vurdere behovet for en ny anbuds-/tilbudsrunde for den delen av tøyet som settes bort til eksternt vaskeri. 2. Formannskapet vil ifm budsjettarbeidet for 2004 vurdere å avsette 1,5 mill. kr. til investeringer for å få tilrettelagt for drift med eksternt vaskeri, og for å starte omleggingen som kan ivareta rasjonell drift, samt krav til hygiene og arbeidsmiljø ved institusjonens vaskeri for beboertøy. Videre vurderes det om ytterligere 3 mill. kr. skal avsettes i økonomiplanen til formålet. Formannskapet forutsetter at omleggingen gjennomføres etter en ordinær anbudsprosess. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0017/03 Behandling: Jostein Schultz fremmet forslag om å stryke følgende ord i pkt. 1, siste setning "å vurdere behovet for" ny anbuds- /tilbudsrunde. Bjørn Nedreaas fremmet forslag om alternativ A korrigert i pkt. 1. Nedreaas forslag fikk en stemme og falt. Rådmannens innstilling pkt. 1 med Schultz endringsforslag vedtatt med 6 stemmer mot 1 (AP). Pkt. 2 enstemmig vedtatt. Vedtak: 3. Karmøy formannskap vedtar framtidig drift av vaskeri i hht. alternativ D. Alternativet medfører at tjenesten som inkluderer leie og vask av sengetøy/frotte og arbeidstøy kjøpes av eksternt vaskeri, mens det private beboertøyet vaskes i egen regi. Formannskapet gir rådmannen fullmakt til en ny anbuds-/tilbudsrunde for den delen av tøyet som settes bort til eksternt vaskeri. Formannskapet vil ifm budsjettarbeidet for 2004 vurdere å avsette 1,5 mill. kr. til investeringer for å få tilrettelagt for drift med eksternt vaskeri, og for å starte omleggingen som kan ivareta rasjonell drift, samt krav til hygiene og arbeidsmiljø ved institusjonens vaskeri for beboertøy. Videre vurderes det om ytterligere 3 mill. kr. skal avsettes i økonomiplanen til formålet. Formannskapet forutsetter at omleggingen gjennomføres etter en ordinær anbudsprosess. Saken trukket.

8 Page 8 of 16 SAKSFRAMSTILLING SAMMENDRAG Saken ble fremmet for hovedutvalget i møte , men pga nye opplysninger ble saken trukket. Saken blir derfor nå fremlagt på ny med endringer og er blitt svært omfattende for å forsøke å få belyst ulike momenter som er fremkommet. Det vises her bl.a. til vedlegget. Da saken var til behandling i formannskapet, sak 0156/02, ble saken utsatt for at det skulle innhentes tilbud fra utenforstående vaskeri. Etter at dette nå er gjort presenteres følgende alternativ: Med grunnlag i konsulentrapporten vil videreføring av dagens system, med den mengde tøy som det er her tas høyde for (inkl. alt arbeidstøy), medføre årlige kostnader på kr. 27,50 /kg x kg = kr ,- Alternativ C, all vask til eksternt vaskeri, gir utgiftsnivå omtrent som ved å videreføre dagens drift. Selv om det ved en eventuell ny anbudsrunde vil kunne oppnås lavere pris på vask av privattøy (kategori 3), anbefales det ikke at kommunen setter bort vask av beboernes private tøy. Aktuelle eksterne vaskeri har ikke erfaring med vask av privat beboertøy og dermed ingen referanser for egen bedrift innen dette feltet.vår egen referansesjekk med en annen kommune som hadde prøvd denne ordningen tidligere, hadde svært dårlig erfaring. De hadde gått bort fra ekstern vask av privattøy og ville fortsette med å vaske dette tøyet i egen regi. Alternativ C anbefales ikke. Ved å velge alternativ D (delt løsning), eksternt vaskeri for vask av sengetøy/frotte (kategori 1) og arbeidstøy (kategori 2), samt fortsatt vask av beboertøy i egen regi, vil utgiften i snitt være ca. kr. 22,30 pr. kg og totalt ca. kr ,- Alternativet forutsetter en omlegging av nåværende vaskeri for kun å ivareta vask av beboertøy og krav til hygiene og arbeidsmiljø, og medfører investering på ca. 4,5 mill. kr. Antall ansatte reduseres med ca. 2,5 årsverk. Dette vil gi en innsparing på ca. kr ,- pr. år. Ved å legge om til vask etter alternativ A i konsulentrapporten vil snittpris være ca. kr. 18,41 pr. kg og totalt ca. kr ,-. Alternativet forutsetter investeringer på 8,3 mill. kr. og gir en reduksjon på ca. 2 årsverk. Dette vil i hht konsulenten gi en innsparing på ca. kr ,- pr. år. Alternativet medfører at all vask utføres i egen regi etter at vaskeriene ved tre institusjoner ombygges for mer rasjonell drift, samt ivareta krav til hygiene og arbeidsmiljø. Ved å ta høyde for usikkerhet og det faktum at kommunen vil få merutgifter i fht. transport og at alternativet anbefales med et ekstra årsverk som husøkonom, vil alternativet gi en kostnad på kr ,- pr. år og ca. kr. 21,19 pr. kg. Korrigeringen av alternativ A vil gi en innsparing på ca ,- pr. år. Ut fra disse opplysningene vil det da være en differanse på ca. kr ,- i årlig innsparing mellom alternativ D (ekstern vask og beboertøy i egen regi), og all vask i egen regi etter omlegging som i korrigert alternativ A. Altså vil sistnevnte gi den største innsparingen over tid, selv om dette vil kreve store investeringer, men marginen er så liten i forhold til ulike usikkerhetsmomenter at alternativene må ansees som likeverdige rent økonomisk. Oversikt over sammenligning av aktuelle alternativ: Alternativ Alt. A (all vask i egen regi) i hht konsulent Alt. A Korrigert Driftskostnader Pr. år 2,495 mill. Alt. C (all vask eksternt) 4,915 mill. *) Pris pr. kg 13,86 Investeringsbehov 8,3 mill. Driftskostnad inkl. invest.og avskriv. 3,314 mill. Pris pr. kg inkl. invest.og avskriv. 18,41 2,995 mill. 16,64 8,3 mill. 3,814 mill. 21,19 27,31 0,225 mill. 4,935 mill. 27,42 Alt. D (delt løsning) 3,609 mill. 20,05 4,5 mill. 4,014 mill. *) usikkerhet ifbm stykkpristillegget for vask av beboertøy. 22, Bakgrunn for saken Sak om "Vurdering av vaskerifunksjonen" ble behandlet i formannskapet, saksnr. 0156/02, som fattet følgende vedtak: " Saken utsettes. Det innhentes tilbud på vask fra utenforstående vaskeri."

9 Page 9 of 16 Etter dette har det vært forespørsel i markedet for å få tilbud på vaskeritjenester og det kom inn tre tilbud. I utgangspunktet ønsket vi å få tilbud på hele tøymengden, både institusjonstøy, arbeidstøy og beboernes private tøy, for å kunne se på de totale kostnadene og sammenligne med konsulentrapporten. Bakgrunn for at saken ble fremmet var at det ifbm med sak om "Konkurranseutsetting i helse- og sosialetaten" ble foretatt en kort statusbeskrivelse av vaskeri- og kjøkkenfunksjonen i omsorgstjenesten. Det ble da vedtatt i kommunestyret at "vaskerifunksjonen skal konsentreres / sentraliseres, evt. at det skal etableres et interkommunalt samarbeid for å oppnå mulig effektiviseringsgevinst". Videre ble rådmannen gitt fullmakt til å engasjere eksternt konsulentfirma. Rapporten fra den eksterne konsulenten var grunnlaget for saken. Her var det foretatt en kartlegging og analyse av dagens vaskerifunksjon, og utarbeidet forslag til framtidige løsninger. Følgende forslag til vedtak ble fremmet, og hovedutvalget for helse og sosial fattet følgende vedtak (vedtatt med 9 mot 2 stemmer) i sak 0039/02: 1. "Karmøy kommunestyre er kjent med at det er foretatt en gjennomgang av vaskerifunksjonen ved institusjonene og anbefaler at vaskeriene ved tre institusjoner ombygges for å kunne gi rasjonell drift, samt ivareta krav til hygiene og arbeidsmiljø. Det forventes en årlig innsparing på ca. 1,6 mill. kr. etter at hele omleggingen er gjennomført. 2. Kommunestyret vil i budsjett- / økonomiplansammenheng vurdere å avsette investeringsmidler med kr ,- i år 2003 og kr ,- i år 2004 for gjennomføring av nytt vaskerikonsept. Det videre arbeidet gjennomføres etter en ordinær anbudsprosess." 2.0 Kartlegging av dagens vaskerifunksjon Som forutsatt ble det ved hjelp av konsulent foretatt en kartlegging av dagens situasjon når det gjelder vaskeri / vask av tekstiler ved bu- og behandlingsheimane (bbh) og aldershjemmene. Det vaskes her beboertøy som sengetøy og lignende, foruten brukerens eget private tøy og i noe ulik grad arbeidstøy for ansatte. Det meste vaskes i kommunens egen regi, bortsett fra ved Åkra og Storesund bbh der det meste av det kommunale tøyet blir vasket av eksternt vaskeri, dvs. kommunen kjøper vaskeritjenester. Dagens situasjon som er kort oppsummert i rapporten: Tekstilflyten bærer preg av noe tilfeldigheter, manglende plan og helhetsvurdering. Mange personer er berørt i de forskjellige arbeidsoperasjonene, noe som er unødvendig og kostnadskrevende. Pleiepersonell bruker mye av sin tid til å hente og bringe tekstiler og fordele disse rundt på avdelingene, noe som ikke er pleiernes primæroppgave. Pleiepersonell, rengjøringspersonell og vaktmester, i tillegg til vaskeripersonalet er involvert i behandlingen av, og fordeling og omlasting av tekstiler. Mange rutiner bør forenkles og effektiviseres uansett hvilken modell kommunen ønsker i fortsettelsen. Maskinparken i de ulike vaskeriene er med få unntak moden for utskifting. I likhet med tekstilflyten er maskinparken preget av tilfeldigheter og har manglet plan ved anskaffelser. Tilpassing av størrelser og kapasitet på maskiner og tørketromler, etter institusjonens behov, er meget blandet. Alle maskinene i vaskeriene er feil plassert når det gjelder høyde for arbeidsstilling, og belaster vaskeripersonalet unødig. Når det gjelder tekstiler, så bruker alle institusjonene tradisjonelle sengetekstiler med få unntak. Pleiepersonalet belastes unødig med denne type tekstiler. Studier som er gjort av blant annet pleiepersonalet ved Eiketun i Øvre Eiker kommune, viser at pleierne kan spare ca. 50 % av sin tid til å re en seng ved overgang til moderne alternative tekstiler, slik som bl.a. strechlaken og tekstilkladd. De fleste ansatte vasker arbeidstøyet sitt privat noe som må betegnes som ulovlig i forhold til hygieneforskriftene. Dagens vaskerilokaler er av noe ulik beskaffenhet, og det kreves til dels betydelige bygningsmessige endringer for å få ivaretatt hygienebestemmelsene for vask og behandling av tekstiler i helseinstitusjoner. Blant annet må en få skille mellom ren og uren side i produksjonen, og oppbevaring av urent tøy i kjølt rom. Om dagens vaskeri i institusjonene skal brukes i en fortsettelse kreves det en oppjustering av ventilasjon, og en renovering av alle lokaler. Det må skje endringer i fht. hygienekravene og for å bedre det fysiske arbeidsmiljøet. Vaskekostnad. Kostnadene er meget høye på grunn av at mange personer er berørt i de forskjellige arbeidsoperasjonene, mange gamle og energikrevende maskiner er i bruk, mye tradisjonelle tekstiler som er meget arbeiskrevende med mye etterbehandling, og at det mangler fornuftige logistikkløsninger og utstyr som traller og stativer. Den totale mengde tekstiler som vaskes for alle institusjonene i dag utgjør ca kg tørt tøy (med svært liten andel arbeidstøy) og koster kommunen totalt kr , som gir et snitt på kr. 27,52 pr. kg. I egne vaskeri produseres det ca kg tørt tøy pr. år ved bruk av 7,47 årsverk. Fra eksternt vaskeri leveres det ca kg tørt tøy pr. år til en kostnad av kr Sistnevnte er kun sengetøy og frotte, som er det rimeligste å produsere. Eksterne vaskeri tar pr. i dag ikke vask av beboernes private tøy.

10 Page 10 of Framtidige vaskeriløsninger ulike alternativ. 3.1 Generelle kommentarer Å fortsette med vaskeridrift i nåværende form og med dagens systemer i de ulike institusjoner er en meget kostnadskrevende løsning og konsulenten anbefaler at kommunen prioriterer en omlegging av vaskeridriften. Konsulenten fremla 3 alternativer: alternativ A - all vask i egen regi ved 3 institusjoner, alternativ B nytt sentralvaskeri for all vask i egen regi, alternativ C all vask av eksternt vaskeri. Etter at det er hentet inn tilbud fra eksternt vaskeri er det nå et nytt alternativ D, som medfører en delt løsning der sengetøy og arbeidstøy tas av eksternt vaskeri og privat beboertøy i egen / kommunal regi. Krav til hygiene og arbeidsmiljø. Konsulenten fremhever at de hygieniske forholdene bør bedres, og at arbeidsforholdene for de vaskeriansatte må bedres da det er et meget tungt og krevende arbeid i et fysisk arbeidsmiljø med bl.a. dårlig ventilasjon. Likeledes er det mange i pleien som bruker så pass mye av sin arbeidstid til å hente og bringe tekstiler at det vil kreve omlegging for å få mer direkte brukerrettet tid. Faktagrunnlaget for å kunne sammenligne alternativene og kostnadene i fbm disse. For å kunne sammenligne pristilbud og de faktiske kostnader må grunnlaget være det samme om en vurderer egen produksjon eller kjøp av tjenester. Grunnlaget for det kostnadsnivået vaskeritjenesten i kommunen har i dag er kartlagt og beregnet i rapporten. Konsulenten bygger sine beregninger på at de har de 10 siste årene foretatt registreringer av vaskemengder fordelt på 3 hovedkategorier tekstiler for til sammen ca sykehjemsenger fra ca. 80 institusjoner. Fordelingen er slik for tørt vasket tøy: Kategori 1: Sengetøy og frotte' Kategori 2: Arbeidstøy Kategori 3: Privat beboertøy, inkl. institusjonens dyner, puter etc. Totalt forbruk: 0,92 kg pr døgn pr seng 0,37 kg pr døgn pr seng 0,46 kg pr døgn pr seng 1,75 kg pr døgn pr seng Vaskemengder fordelt på kategorier: Utfra ovennevnte registreringer/beregninger blir mengden tekstiler i de tre kategoriene slik for Karmøy kommune: Kategori 1: 0,92 x 7 dager x 52 uker x 285 senger = Kategori 2: 0,37 x 7 dager x 52 uker x 285 senger = Kategori 3: 0,46 x 7 dager x 52 uker x 285 senger = *) Her er tatt med økning i antall senger i fbm. Norheim bbh, foruten inntil 5 plasser overbelegg eller hjemmeboende, og vask av alt arbeidstøy som i dag i svært liten grad vaskes av institusjonene. Ovennevnte tall fra konsulenten er lagt til grunn for sammenligning av de ulike kostnadene. Fra eksternt vaskeri har vi mottatt informasjon som de har fått fra Norsk Renseri- og Vaskeriforbund NRV fra 1998 og en utredning vedr. fordeling av tøy innen de ulike kategorier og den totale tøymengde ved sykehjem som avviker fra konsulentens. Det vises til vedlegg. 3.2 Alternative løsninger kg pr år kg pr år kg pr år Totalt forbruk (avrundet): kg pr år *) Alternativ A all vask i egen regi. Her forutsetter konsulenten at en renoverer dagens vaskeri ved tre av kommunens institusjoner og tilrettelegger for moderne vaskeridrift med nye lettstelte tekstiler, nye maskiner og tromler og riktig tilpasset utstyr og nødvendig opplæring, samt innføre riktig logistikkløsninger. Samlet tar dette alternativet høyde for en økning med vel kg tørt tøy pr. år fra dagens nivå (Norheim bbh og alt arbeidstøy) og reduksjon av antall ansatte i vaskeriene med 2 stillinger til 5,5 stillinger. Dette vil kreve investeringer i tekstiler, maskiner og div. utstyr på ca. 6 mill. kr., foruten ombygging på 2,3 mill. kr. totale investeringer på 8,3 mill. kr. Kostnad pr. kg tørt tøy inkl. investeringskostnader er kr. 18,41. Konsulentrapporten viser til en årlig innsparing på ca. 1,6 mill. kr.

11 Page 11 of 16 Alternativ A består av 3 deler: A 1: Vaskeriet ved Skudenes bbh bygges om til barrierevaskeri (dvs. skille mellom rent og urent tøy) og vasker alt for eget hus, samt all vask for Åkra bbh og Fredheim aldershjem (bofellesskap) inkl. arbeidstøy. Investeringsbehov er 3 mill. kr. A 2: Vaskeriet ved Kopervik bbh bygges om til barrierevaskeri og vasker alt for eget hus, samt all vask for Kopervik aldershjem inkl. arbeidstøy. (Tar høyde for fortsatt vask for psykiatrisk avdeling). Investeringsbehov er 2,3 mill. kr. A 3: Vaskeriet ved Storesund bbh bygges om til barrierevaskeri og vasker alt for eget hus, samt all vask for Avaldsnes aldershjem og Norheim bbh inkl. arbeidstøy. Investeringsbehov er 3 mill. kr. Konsulentens oppsett: Kategori 1: kr. 13,86/kg x 95000kg = ca. Kr Kategori 2: kr /kg x 38000kg = ca. Kr Kategori 3: kr. 13,86/kg x 47000kg = ca. Kr Årlig kostnad (inkl. 5,5 årsverk) Kr Pris pr kg Kr. 13,86 Nødvendige investeringer på ca. kr. 8,3 mill. Årlig kostnad inkl. investering og avskrivning *) Kr Pris pr kg inkl. investering og avskrivning *) Kr. 18,41 *) Dersom nivået videreføres skal dette ta høyde for fremtidig normal utskifting av tekstiler. Det er lagt til grunn avskrivning av maskiner og løst utstyr over 10 år. Når det gjelder maskiner og løst vaskeriutstyr, vil det være et investeringsbehov etter år på ca. 4 mill. kr.(dagens prisnivå) for å kunne skifte ut maskiner og utstyr som tilsvarer investeringene i alternativ A. Usikkerhet i fht. når behovet for større vedlikeholds- / utskiftningsutgifter melder seg. Konsulenten har følgende merknader til alternativ A som kommenteres her: Ombygging: "Kostnader er ansalg pr. kvm med de usikkerhetsmomenter som ligger i det." Rådmannen vil understreke at det er usikkerhet tilknyttet kostnadene når eksisterende bygningsmasse skal ombygges. Det er ikke foretatt egne beregninger og kun etter en nøyaktig gjennomgang av aktuelle bygg /lokaler vil en kunne avklare de endelige kostnadene. Transport:" Det er ikke beregnet investeringer til kjøp av bil for transport av tekstiler." Konsulenten antar at transportutstyr som kan anvendes allerede finnes i kommunen. Rådmannen vurderer det slik at etaten / kommunen pr. i dag ikke kan løse dette uten merutgifter. For å ta høyde for transportutgiftene må det budsjetteres med årlige utgifter på kr ,- Konsulentens anbefaling av alternativ A bygger på Team Consult sitt vaskerikonsept for helseinstitusjoner og forutsetter at vaskerirådgivere må være med i prosessen med planløsninger, kravspesifikasjoner av maskiner/tekstiler/utstyr, foruten opplæring av personalet. Rådmannen vil her bemerke at det fra enkelte kan settes spørsmål ved konsulentens objektivitet. Det vil derfor i fortsettelsen vektlegges at alternativet kun kan anbefales etter en åpen anbudsrunde. Husøkonom: "Selv om vårt oppdrag ikke beskriver ordninger med husøkonom, finner vi det naturlig å ta med en del betraktninger om denne funksjonen som vi mener er sentral i forbindelse med vaskeriløsninger i en institusjon og i en kommune." Funksjonen kan sees i sammenheng med bl.a. renhold. Helse- og sosialetaten har pr. i dag ikke husøkonom, men dersom kommunen skal drive rasjonelt og ivareta de fremtidige krav, bør også dette område ivaretas dersom en velger vask i egen regi. Dette vil medføre en ny stilling (omgjøring) og merutgifter (/redusert innsparing) på ca. kr ,- pr. år. Totalt vil da vask i egen regi kun redusere dagens bemanning med 1 årsverk. Korrigert kostnadsoverslag for alternativ A : Dersom en tar høyde for transportkostnader med kr ,- og husøkonom med kr ,- vil de årlige kostnadene øke med ,- og tilsvare ca , som gir en snittpris pr. kg på kr. 16,64. I tillegg kommer årlige investeringer og avskrivning som tidligere beskrevet i alternativet med kr ,- og kr. 4,55 pr. kg. Totalt vil da alt. A koste ca. kr ,- pr. år og ca. kr. 21,19 pr. kg.

12 Page 12 of 16 Alternativ B nytt sentralvaskeri for all vask i egen regi. Alternativet forutsetter å bygge nytt vaskeribygg og samle all vask fra alle kommunens institusjoner i ett sentralvaskeri for hele kommunen. Drift med 7,5 årsverk (som i dag). Investeringsbehov nytt bygg med 7,7 mill. kr., foruten tekstiler, maskiner og div. utstyr til 5,8 mill. kr. og totalt 13,5 mill. kr. Dette vil gi totale kostnader på kr. 24,44 pr. kg tørt tøy inkl. investeringskostnader. Konsulentrapporten viser til en årlig innsparing på ca. kr Store investeringer og totale driftskostnader gjør at dette alternativet ikke blir tatt med i den videre sammenligningen. Alternativ C eksternt vaskeri tar all vask. Sette bort all vask inkl. arbeidstøy og beboernes privattøy til eksternt vaskeri. Alternativ C består av 2 deler: C 1: Konsulentrapporten: Alternativet vil kreve drift med minimum 2 årsverk og noe ombygging til ca. kr ,- og totale kostnader på kr. 27,45 pr. kg tørt tøy. Konsulentrapporten viser til en innsparing på ca. kr ,- pr. år, dvs. omtrent samme utgiftsnivå som ved dagens drift. C 2: Tilbud fra eksternt vaskeri: Forespørsel til eksterne vaskeri om leie og vask av institusjonstøy, arbeidstøy og vask av beboers private tøy. Forutsetninger og generelle kommentarer til tilbudene. Det er foretatt en forespørsel til utenforstående/eksterne vaskeri som forutsatt i formannskapets vedtak. Grunnlaget var inndelt i 3 grupper/kategorier av tekstiler: sengetøy/frotte, arbeidstøy, pasienttøy. Samlede vaskeritjenester inkluderer alle døgnplasser, samt arbeidstøy for ca. 250 årsverk. For å kunne sammenligne de totale utgiftene ved leievask med vask i kommunal regi, må derfor også leievask omfatte tilsvarende mengde og kategorier av tøy. Kommunen fikk innen fristen 3 tilbud fra utenforstående / eksterne vaskeri. Kun ett av disse kunne ta all vask som inkluderer beboernes private tøy og har gitt pris også på dette, samtidig var også dette vaskeriet i utgangspunktet rimeligst på tøykategoriene sengetøy og arbeidstøy. De andre ville ikke kunne ta privat tøy, da vanlig vaskerivirksomhet krever tøy som tåler koking (85 grader). I ettertid har enda et vaskeri kommet med tilleggsinformasjon om at de kan vaske beboers private tøy ned til 40 grader uten å oppgi pris. De hadde heller ikke oppgitt pris på denne kategorien tøy i sitt opprinnelige tilbud, da de da presiserte at "alle tekstiler må tåle vask på 85 gr.c. Av den årsak kan ikke pasienttøy (privattøy) vaskes ved vårt vaskeri". De enkelte tilbudene har stor variasjon i pris, og det er også fra vaskerileverandør og konsulent variasjon i hvordan den totale tøymengden fordeles mellom de tre hovedkategoriene av tøy. Dette tyder på at en bruker noe ulik beregningsmodell for vask av ulike tøykategorier. Dette viser seg også i tilbudenes variasjon i inndeling av tøygruppe og stykkpris istedet for kilopris. Vi har prøvd å få de ulike aktører til å få alt over på kilopris, da vi lettere kan sammenligne i forhold til mengde enn ulike stykkprisvariabler. Det vil selvsagt ha betydning for de totale utgiftene om en innen det samlede tøyvolumet opererer med høy mengde av den rimeligste tøykategorien og lav mengde av den dyreste. Den videre beregningen bygger på det rimeligste alternativet, dvs. pris pr. kg., som også samtidig var det eneste som dekket alle tøykategoriene. Når det gjelder merverdiavgift (mva), så er alle priser oppgitt eksl.mva. For eksterne vaskeri- tjenester belastes helseog sosialetatens budsjett med vanlig sats på 24%, men kommunen får pr. d.d. refundert 75% av mva. (etter ca. 1,5 år) og kommunen belastes derfor netto tilsvarende 6% påslag på prisene fra vaskerileverandør / eksternt vaskeri. Kategori 1: Vask og leie av sengetøy / frotte. Laveste tilbud er fra kr. 11,60 pr. kg for vanlig standard sengetøy. Ved våre institusjoner brukes nå også strekklaken og spesialkladder. Strekklaken gir mindre tidsbruk når en skal re opp senger og dermed reduseres indirekte brukerrettet tid. Kladdene sparer at laken blir våte, samt erstatter / reduserer bruken av engangskladder. Dersom våre virksomheter ønsker dette sortementet må det betales kr.12,50 pr. kg. Dette skyldes dyrere tekstiler i den forstand at strekklaken har større slitasje og må hyppigere skiftes ut med nye. I de videre vurderingene legges sistnevnte til grunn. Kategori 2: Vask og leie av arbeidstøy. Tilbudet er på kr. 14,80 pr. kg, men med klausul om at kommunen faktureres registrert svinn. Dette innebærer at at arbeidstøy som har vært borte i mer enn 6 uker må dekkes av kommunen med 75 % av innkjøpskostnad. Størrelsesorden på svinn er usikker. Ordningen er pr. i dag aktuell for ca. 250 årsverk som i hht. hygienekravene skal skifte rent tøy for hver vakt. Kategori 3: Vask av pasientøy (privattøy) og eventuelt kommunalt pasienttøy, samt dyner, puter, duker og lignende. Basispris gjelder alle tekstiler med pris på kr. 27,50 pr. kg. I tillegg beregnes et stykkpristillegg på tekstiler som er ekstra kostnadskrevende å produsere og varierer med et tillegg på kr. 10,- til 15,- pr. plagg, foruten merking av privatøy med kr. 10,- pr. plagg. Beregningsgrunnlaget for å få frem stykkpristillegget i forhold til det totale volumet innen denne kategorien tøy er svært usikker. Andre driftsmessige forhold som må ivaretas av kommunen ifbm ekstern vask :

13 Page 13 of 16 Dersom kommunen skal foreta en omlegging til eksternt vaskeri for alle institusjonene må nåværende lokaler tilpasses. Eksternt vaskeri vil hente skitten tøy / levere rent tøy 2 ganger i uka. Det kreves derfor at lokalene tilpasses behovet for å kunne lagre skittent tøy. En del av dette er vått tøy som særlig sommerstid vil kunne skape luktproblemer, og vil kreve kjøling av rommet. Bygningsmessig tilpasning / nødvendig investering i ombygging er i konsulentrapporten anslått til kr ,- Videre vil det medgå minimum 2 årsverk for ivareta logistikk / bestille rent tøy og foreta den interne distribusjon av tøyet innen institusjonen / på avdelingene, samt bringe urent tøy fra avdeling til et felles skittentøylager for institusjonen. Dette gjelder også arbeidstøy til / fra garderober og ikke minst omfattende arbeid i fbm. sortering/merking og kontroll av beboers private tøy. Lønnskostnader inkl. alle utgifter for 2 årsverk er ca. kr ,- Oppsummering av alternativ C2 (alt tøy eksternt): Kategori 1: kr. 12,50/kg x 95000kg + 6% = ca. Kr Kategori 2: kr. 14,80/kg x 38000kg + 6% = ca. + anslått svinn som faktureres - ca. Kategori 3: kr. 27,50/kg x 47000kg + 6% = ca. + stykkpristillegg anslag *): ca. Behov for 2 årsverk i institusjonene til mottak, fordeling, bestilling (telling/reg. priv.tøy)m.m Kr Kr Kr *) Kr Kr Årlig kostnad *) Kr Pris pr. kg (ca.): *) Kr. 27,31 Investering i ombygging av lokaler (m/kjølerom) Ca. kr *) Usikkert anslag som er avhengig av beboers private tekstilvalg, beboernes individuelle behov / ønsker og bl.a. hvor ofte en må skifte tøyet. Ingen referanser fra aktuelle eksterne vaskeri vedr. beboertøy. Med stykkpristillegg på til sammen kr. 0,5 mill. blir pris pr kg kr. 24,52 Uten stykkpristillegg blir prisen kr. 21,75 pr kg. Ved å velge vaskerileverandørens fordeling av mengder innen de ulike kategoriene (justert til totalmengde som i konsulentens rapport med totalt kg) blir grunnlaget for kat.1 på kg, kat.2 på kg og kat. 3 på kg. Fordelingen gir ikke grunnlag for å kunne sammenligne med rapportens/konsulentens erfaringstall som grunnlag. Med bruk av leverandørens fordeling ville kostnadene bli kr (eksl. mva) / kr (inkl.mva) - uten stykkpristillegg. Her til kommer også 2 årsverk for tøyhåndtering - fordelt på 8 institusjoner / 11 virksomheter med kr , foruten tillegg for arbeidstøy på ca. kr totalt kr (uten stykkpristillegg) og pris kr. 19,25 pr. kg. Med stykkpristillegg som over på ca. 1 mill. kr. blir pris pr kg kr. 24,81. For øvrig må det også her investeres i ombygging med kr Alternativ D: delt løsning - kategori 1 og 2 til eksternt vaskeri, kat. 3 vaskes i egen regi. Kategori 1 fra eksternt vaskeri: kr. 12,50/kg x 95000kg + 6% = ca. Kategori 2 fra eksternt vaskeri: kr. 14,80/kg x 38000kg + 6% = ca. + anslått svinn som faktureres - ca. Tøyhåndtering på alle institusjonene, bestilling, mottak og intern distribusjon ifbm eksternt vaskeri 1 årsverk Kr Kr Kr Kr Kategori 3 fra egne vaskeri (inkl. 4 årsverk): kr. 29,01/kg x 47000kg = ca. Kr Årlig kostnad Kr Pris pr. kg Kr. 20,05 Betinger investeringer beregnet til ca. kr i maskiner, utstyr og ombygging av vaskerilokalene ved alle institusjonene for å oppfylle kravene til hygiene og arbeidsmiljø. Årlige kostnader inkl. investering og avskrivning Kr Pris pr. kg inkl. investering og avskrivning Kr. 22,30 Kommentarer til alternativ C 2 og alternativ D for kategori 3/ vask av beboertøy: Kostnadene med alternativ D (delt løsning) blir lavere enn med alternativ C 2 (alt tøy eksternt i hht tilbud), selv om en ser bort fra stykkpristilleggene

14 Page 14 of 16 og usikkerheten i fht. dette, når vask i egen regi er rimeligere når det gjelder kategori 3. Vask i egen regi koster ca. kr. 29,01 pr. kg, mens tilbudet fra eksternt vaskeri i kategori 3 er kr pr. kg uten stykkpristillegget. Med andre ord vil det med dagens prisnivå / formelt mottatt tilbud innen fristen, ikke være noe innsparing å hente ved å sette bort tøy i kategori 3, dvs i hovedsak beboers private tøy. Samtidig har vi ikke noe grunnlag for å kunne anbefale at en får eksternt vaskeri til å ta beboers private tøy. Eksternt vaskeri som har gitt pris også på denne kategori tøy har pr. d.d. ikke noe erfaring med dette, og følgelig ingen referanser innen denne kategorien. Den rutinen de så langt har beskrevet for å kvalitetssikre vask av beboers tøy vil kreve merarbeid for våre ansatte og betydelig tilrettelegging på avdelingene. Faktorer som her må vektlegges er at tøyet blir forskriftsmessig vasket i hht. vaskemerking for å hindre at tøyet blir ødelagt, merking og sortering både før og etter vask for å sikre at det private tøyet kommer tilbake til rett beboer og innen rimelig tid. Det har vært kontakt med en stor institusjon i en annen kommune i denne saken. De hadde tidligere prøvd å sende vask av privat tøy til eksternt vaskeri, men dette fungerte svært dårlig. De vasker nå alt beboertøyet selv og ville fortsette med det. Konklusjonen er derfor at vi pr. d.d. ikke kan anbefale at beboers private tøy sendes ut av kommunen til et eksternt vaskeri. 4.0 Økonomi og innsparingspotensiale. Med grunnlag i konsulentrapporten vil videreføring av dagens system, med den mengde tøy som det her tas høyde for, medføre årlige kostnader på kr. 27,50 /kg x kg = kr ,- Alternativ C (og C2) gir utgiftsnivå (nåværende formelle tilbud) omtrent som ved å viderføre dagens drift. Selv om det eventuelt vil oppnås lavere pris på kategori 3 (privat tøy), vil det pr. i dag ikke kunne anbefales at beboer sitt private tøy settes bort pga usikkerhet mtp kvalitet og omfanget av det arbeidet som ansatte likevel må utføre. Aktuelle eksterne vaskeri har ikke erfaring med vask av privat tøy og dermed ingen referanser for egen bedrift innen dette feltet. Vår egen referansesjekk med annen kommune som hadde prøvd dette tidligere, hadde svært dårlig erfaring og hadde gått bort fra ekstern vask av kat. 3 og ville fortsette med å vaske alt privat tøy i egen regi. Jfr. alternativ D. Alternativ C/C2 anbefales derfor ikke. Ved å velge alternativ D, ekternt vaskeri for kategori 1 og 2, forutsatt aktuelt pristilbud, samt fortsatt vask av kategori 3 i egen regi, vil utgiften i snitt være ca. kr. 22,30 pr. kg og totalt (kr. 22,30 /kg x kg) ca. kr ,- Dette vil gi en innsparing på ca. kr ,- pr. år. Ved å legge om til vask etter alternativ A i konsulentrapporten vil snittpris være ca. kr. 18,41 pr. kg og totalt (kr. 18,41 /kg x kg) ca. kr ,-. Dette vil i hht. konsulenten gi en innsparing på ca. kr ,- pr. år. Dersom vi tar høyde for usikkerhet og det faktum at kommunen vil få merutgifter i fht. transport og at alternativet anbefales med et ekstra årsverk som husøkonom, vil alternativet gi en kostnad på kr ,- pr. år og ca. kr. 21,19 pr. kg. Korrigeringen av alternativ A vil gi en innsparing på ca. kr ,- pr. år. Ut fra disse opplysningene vil det da være en differanse på ca. kr ,- i årlig innsparing mellom alternativ D (ekstern vask og beboertøy i egen regi), og all vask i egen regi etter omlegging som i korrigert alternativ A. Altså vil sistnevnte gi den største innsparingen over tid, selv om dette vil kreve større investeringer, men marginen er så liten i forhold til ulike usikkerhetsaspekt at alternativene må ansees som likeverdige rent økonomisk. Oversikt over sammenligning av aktuelle alternativ: Alternativ Alt. A(all vask i egen regi) ihht konsulent Driftskostnader Pr. år 2,495 mill. Pris pr. kg 13,86 Investeringsbehov 8,3 mill. *) usikkerhet ifbm stykkpristillegget for vask av kategori 3 / beboertøyet. Driftskostnad inkl. invest.og avskriv. 3,314 mill. Alt. A korrigert 2,995 mill. 16,64 8,3 mill. 3,814 mill. Alt. C 2 (all vask eksternt) Alt. D (delt løsning) Pris pr. kg inkl. invest.og avskriv. 18,41 21,19 4,915 mill. *) 27,31 0,225 mill. 4,935 mill. 27,42 3,609 mill. 20,05 4,5 mill. 4,014 mill. 22, Rådmannens vurdering:

15 Page 15 of 16 Det er åpenbart at kommunen må gjøre en omlegging av vaskerifunksjonen for å kunne få optimale forhold når det gjelder krav til hygiene og arbeidsmiljø. Når det gjelder fremtidige løsninger, så vil strammere økonomi kreve at driften endres, samtidig som en får gode nok løsninger til å ivareta kravene om forsvarlig og rasjonell drift. Alternativ A og alternativ D gir de største økonomiske fordelene. Ved valg av eksternt vaskeri for kategori 1 og 2 må det likevel tas høyde for investeringer ifbm kjøleromskapasitet m.m, samt forbedre våre interne vaskeri for vask av beboers private tøy. Reduksjon av egen produksjon ved bruk av eksternt vaskeri (alternativ D) eller omlegging til alt. A, vil begge frigjøre deler av nåværende vaskeripersonale. Det brukes i dag til sammen ca. 7,5 årsverk til ulike aktiviteter ifbm håndtering av tøy. Slik det fremkommer av konsulentens rapport vil ekstern vask av alt tøy kunne gi reduksjon med vel 5 årsverk, mens egen vask av beboertøy eller eventuelt alternativ A, vil gi en reduksjon på ca. 2 årsverk uten husøkonom. Det er her viktig å presisere at alle alternativene har reduksjon av ansatte og at dette allerede er lagt inn i kostnadsberegningen for de ulike alternativene. Når det gjelder framtidig valg av løsning for vaskeritjenesten, er det også viktig å foreta en sårbarhetsanalyse. Priser på ekstern vask vil kunne variere ut fra situasjonen med hvor mange aktuelle aktører det til enhver tid er i markedet. Liten konkurranse og / eller liten kapasitet vil drive prisen opp. En kommune vi har vært i kontakt med understreker problemet som de selv har opplevd, da de var nødt til å skaffe ny leverandør på kort tid. De var avhengige av å få vasket tøyet eksternt, da de hadde avviklet all vask i egen regi, unntatt beboertøy. De opplevde sårbarheten og har fått kraftig prisvekst ifht. tidligere avtale. En annen kommune som kun har vask av beboertøy i egen regi, vil ikke sette bort dette av flere årsaker, men de trekker også fram at de vil ha den beredskapen det er å ha noe vask i kommunen. Viser for øvrig til kommentaren under alternativ C 2 / D, der konklusjonen er at en ikke kan anbefale at beboernes private tøy settes bort til eksternt vaskeri. Det er flere usikkerhetsmomenter som kan tas inn i vurderingen, og i den prosessen som har pågått er det av de ulike aktørene i markedet vist stor kreativitet for å komme til forbedrede løsninger innen ulike områder og muligheter for alternative tilbud. Det har vært umulig å kunne forholde seg til dette, da ulike innspill ikke har formell karakter og kunne gi forskjellsbehandling. Ut fra den aktuelle situasjonen vil derfor valg av alternativ som inkluderer løsning med bruk av eksternt vaskeri kunne medføre at det vurderes ny tilbuds-/anbudsrunde. Ved valg av alternativ A (korrigert) eller D vil innsparingen ha så liten forskjell, at det med tanke på den usikkerheten som det må tas høyde for i dag og ikke minst for fremtiden, vil økonomisk sett være likeverdige. Alternativ A vil kreve investeringer på ca. 8,3 mill. kr, mens det i alternativ D er lagt inn investering på til sammen kr. 4,5 mill. kr. Alternativ D krever investering i kjølerom med kr , foruten ombygging / omlegging og maskiner / utstyr som kan ivareta krav til arbeidsmiljø og hygiene. Det vil ikke være rasjonelt å drive videre med en del gammelt utstyr som allerede burde ha vært skiftet ut, som gir store vedlikeholdsutgifter og som krever høyere forbruk enn dagens maskiner. Nødvendig investering i hht. alt. D vurderes til 1,5 mill. kr. for 2004 for å komme i gang med omleggingen. Resterende investering på 3 mill. kr. vurderes innarbeidet i økonomiplanen. 6.0 Rådmannens anbefaling: Rådmannen vil ut fra nye opplysninger og korrigeringer anbefale alternativ D. Dette vil redusere framtidige driftsutgifter med inntil 1 mill. kr. årlig og medføre en reduksjon på ca. 2,5 årsverk. Som tidligere ved omorganisering eller omlegging av drift, der det resulterer i overtallige, vil de ansatte som er fast ansatte få tilbud om annen stilling og beholde sine ansettelsesvilkår, lønn m.m. Aktuelle arbeidstakerorganisasjoner har i fbm forrige sak uttalt at de går inn for valg av alternativ A med en reduksjon på ca. 2 årsverk. Rådmannen anbefaler at all vask av kategori 1 og 2 settes ut til eksternt vaskeri fom. 2004, etter at det eventuelt er innhentet nytt tilbud på dette tøyet, og forutsatt at prisnivået ikke blir høyere enn dagens tilbud. Dette vil kreve investeringer på kr ,- Kategori 3 (beboernes private tøy) vaskes som i dag i egen regi. For å kunne drive rasjonelt og ikke minst for å ivareta krav til arbeidsmiljø og hygiene, må det investeres i lokalene mtp ventilasjon og mindre arbeidsbelastninger, samt maskiner og utstyr. Totalt krever dette inntil kr. 4,5 mill. kr. I fbm budsjettarbeidet for 2004 foreslås det avsatt tilsammen 1,5 mill. kr. til formålet, mens resterende 3 mill. kr. vurderes avsatt ifbm økonomiplanen. Rådmannen i Karmøy, sign. Sak 0117/03 Side 29 av 1 Arnt Mogstad

16 Page 16 of 16 Sak 0117/03 REFERATLISTA Side 28 av 1 Saksbehandler: Jostein Espeset Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/00041 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0117/03 Formannskapet Formue/inntektsskatt fordelt til Karmøy pr. mai Rapport vedrørende Karmøy kommunes finansforvaltning per Kriterier for tildeling av hjemmehjelp/praktisk hjelp i hjemmet oversendelse fra hovedutvalg helse og sosial