Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 08.09.2014"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Grønvoll Møtedato Tid 13:00 NB! Fellesmøte med Oslo først. Program for samlingen: 09:00 til 09:20 Formidling status v/ Øivind Andresen og Jarl Alnæs 09:20 til 10:00 Samfunnskontrakten status v/ Kristin Monsen og Kristin Bergundhaugen 10:00 til 10:40 Lærlingklausulen v/ John Arve Eide og Jan Tvedt 10:40 til 11:00 Pause 11:00 til 11:30 Årsrapporten lærlingsundersøkelsen og sammenligningspunkter v/ Stig Mellum og Jan Tvedt 11:30 til 11:45 Referat fra og Aktivitetsplan 2014 Yrkesopplæringsnemnda i Oslo og Akershus 12:00 Lunsj i kantina 1

2 Saksliste Saksnr 15/14 Tittel Saker til behandling Oppnevning og kvalitetssikring av prøvenemnder 16/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall læreplasser. 17/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - tiltaksplan for flere lærlinger i kommunene. 18/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - tiltaksplan for å øke antallet læreplasser i egne virksomheter. Orienteringsnotater 5/14 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 21. mai til 21. august

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 15/14 Yrkesopplæringsnemnda Oppnevning og kvalitetssikring av prøvenemnder i AFK Innstilling Yrkesopplæringsnemnda orienteres om prosessen rundt oppnevning av nye prøvenemnder for perioden til , samt utfordringene knyttet til kvalitetssikring av prøvenemndsarbeidet og prøvegjennomføringen. Rekruttering av prøvenemndsmedlemmer og kvalitetssikring av fag/-svenneprøvene er svært viktig for å sikre god kvalitet innfor fag- og yrkesopplæringen og vi ber yrkesopplæringsnemnda bidra i dette arbeidet. Sammendrag I følge forskrift til Opplæringsloven 3-56 skal fylkeskommunen hente inn forslag til medlemmer i prøvenemnder fra partene i arbeidslivet. Fylkeskommunen kan om nødvendig også hente inn forslag fra andre. Prøvenemnder blir oppnevnt for en periode på fire år, som sammenfaller med en fylkestingsperiode. Fylkeskommunen har ansvar for oppnevning, godkjenning og kvalitetssikring av prøvenemndene. Per dags dato det oppnevnt 480 prøvenemndsmedlemmer i Akershus fylkeskommune fordelt på 75 ulike lærefag. Hvert fylke har ansvar for å ha prøvenemnder i de fagene hvor de har lærekontrakter eller eventuelt praksiskandidater som ønsker å avlegge fag/-svenneprøve. I enkelte fag er det oppnevnt felles prøvenemnder i samarbeid med andre fylker. Prøvenemndene har ansvar for planlegging og gjennomføring av fag-/og svenneprøver. Dette arbeidet omfatter godkjenning av prøvesteder etter gjeldende forskrifter og vurdering av kandidater som avlegger sine fag-/svenneprøver eller kompetanseprøver. Akershus fylkeskommune opplever at det er en utfordring å rekruttere riktig antall kvalifiserte prøvenemnder i enkelte fag. Prøvenemnda må tilfredsstille de faglige kravene 3

4 som er nedfelt i opplæringsloven med tilhørende forskrift, samtidig som de skal forholde seg til formelle bestemmelser knyttet til prøveavvikling og krav til dokumentasjon. Personlig egenhet er også viktig. Akershus fylkeskommune ønsker å arbeide målrettet med rekrutteringen av nye prøvenemnder frem mot den nye oppnevningsperioden. Vi har startet en kartlegging av fremtidige behov for prøvenemnder innenfor de ulike fagene. Ut i fra dette ser det ut til at det vil være nødvendig å oppnevne på nytt ca. 50 prosent av prøvenemndene som er aktive i nåværende periode, samt rekruttere ca. 240 nye prøvenemnder fordelt på ulike fag. Bakgrunn og saksopplysninger Opplæringsloven 4-2 og 12-4 angir oppgavene til yrkesopplæringsnemnda og fylkeskommunen. Noen av oppgavene som er særlig relevante i framlagte sak, er følgende: etter forslag fra yrkesopplæringsnemnda oppnevner fylkeskommunen en eller flere prøvenemnder yrkesopplæringsnemnda fremmer behov og synspunkter fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen fylkeskommunen skal legge vekt på det yrkesopplæringsnemnda har vedtatt eller uttalt når den avgjør saker som gjelder fag- og yrkesopplæringen yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for å heve kvaliteten på hele fag- og yrkesopplæringen yrkesopplæringsnemnda skal vurdere å uttale seg om rutiner i fylkeskommunen for å sikre kvaliteten av fag- og yrkesopplæringen yrkesopplæringsnemnda skal vurdere hvordan partene i arbeidslivet skal bidra til kvalitetsutvikling og sikring i fag- og yrkesopplæringen yrkesopplæringsnemnda skal vurdere hvordan kompetanseutvikling kan sikres Prøvenemndsarbeidet er et viktig ledd i fag- og yrkesopplæringen. Det er de som skal sikre at fagarbeidere har de nødvendige kvalifikasjonene innenfor sitt fag. De som foreslås og oppnevnes som medlemmer av prøvenemnda bør som et minimumskrav ha formell fagutdanning, eller eventuelt lang allsidig praksis eller annen relevant utdanning som gjør dem egnet til å planlegge, legge til rette for og vurdere en fag-/ svenneprøve eller kompetanseprøve. De bør også være aktive i faget. I følge forskrift til opplæringsloven 3-65 skal fylkeskommunen sikre at medlemmene i nemnda har vurderingsfaglig kompetanse og formell faglig kompetanse. Med vurderingsfaglig kompetanse stilles det ikke krav til pedagogisk kompetanse, men at de som et minimumskrav har gjennomgått fylkeskommunens skolering for 4

5 prøvenemndsmedlemmer. Hvert år er det ca kandidater som skal avlegge fag- /svenneprøve i Akershus fylkeskommune. I enkelte fag og bransjer har det vist seg at det er vanskelig å rekruttere nok kvalifiserte prøvenemnder. Det fører til at både lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater har måttet vente utover rimelig tid for å få avvikle sin fagog svenneprøve eller kompetanseprøve. Problemstillinger og alternativer Akershus fylkeskommune har i likhet med samarbeidene fylker erfart at det er flere utfordringer knyttet til prøvegjennomføringen og prøvenemndas arbeid. Manglende prøvenemndsmedlemmer i enkelte fag oppfattes å være hovedutfordringen. Vi ser også at det er utfordringer knyttet til kvaliteten på fagprøve gjennomføringen og de økonomiske betingelsene knyttet til prøvenemdsvervet. Flere prøvenemndsmedlemmer har gitt tilbakemeldinger om at det er problematisk å få fri fra arbeidsgiver for å utføre sitt verv. Enkelte av medlemmene har da brukt sin fritid på prøvenemndsarbeidet. Dette har ført til en for stor total belastning for disse medlemmene og de har sett seg nødt til å trekke seg fra vervet. Fylkeskommunen har ved flere anledninger opplevd det som problematisk å skulle sikre at prøvenemndene har den nødvendige vurderingsfaglige kompetansen som opplæringsloven stiller krav om. Vi har også erfart at prøvenemnda ikke alltid forholder seg til de formelle kravene som gjelder for prøvenemndas arbeid og prøvegjennomføringen. Fylkeskommunen innkaller prøvenemndsmedlemmene til kurs og samlinger for å sikre at prøvenemndene har den nødvendige vurderingsfaglige kompetansen og at rutiner blir ivaretatt. En del prøvenemndsmedlemmer har vist motvilje mot å delta på disse kursene og samlingene og har valgt å trekke seg fra vervet. I enkelte tilfeller har fylkeskommunen vært nødt til å sette prøvenemnder til side og oppnevne nye. Fylkesrevisjonen stilte høsten 2013 en del spørsmål til Akershus fylkeskommune angående prøvenemndshonoreringen og rutinene knyttet til dette. Det ble derfor foretatt en gjennomgang av de ulike betingelsene for honorering. En del prøvenemndsmedlemmer hadde inntil da krevd refusjon for tapt arbeidsfortjeneste gjennom sitt enkeltmannsforetak uten at de generelle vilkårene for enkeltmannsforetak var oppfylt. Fylkeskommunen har i hele 2014 fortsatt arbeidet med kvalitetssikring og kontroll av prøvenemndshonoreringen. Vi har erfart at enkelte prøvenemndsmedlemmer har fått honoreringer på galt grunnlag, og at enkelte fag- /svenneprøver har blitt uforholdsmessige kostbare å gjennomføre. Nye rutiner har ført til at noen prøvenemndsmedlemmer har valgt å trekke seg fra vervet. 5

6 Prøvenemndene, og arbeidet de utfører er svært viktig for å opprettholde en høy standard på fag- og yrkesopplæringen. Prøvenemdene skal sikre den faglige standarden innenfor de ulike fagene og fylkeskommunen skal se til at dette skjer etter gjeldene retningslinjer. Dersom vi ikke klarer å rekruttere riktig antall prøvenemnder innen de ulike fagene vil dette føre til at mange kandidater vil måtte vente uforholdsmessig lenge på å få sluttført sin fagutdanning. Dette vil igjen kunne gi mangel på faglært arbeidskraft innen enkelte fag og bransjer. Akershus fylkeskommune jobber systematisk med å utvikle et kvalitetsvurderingssystem som skal sikre kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Kvalitetsvurderingssystemet innebærer også det å utvikle og kvalitetssikre prøvenemndsarbeidet gjennom kurstilbud, faglig fora, stikkprøver og tilsyn underveis. Prøvenemnda skal prøve kandidatens kompetanse slik den er beskrevet i læreplanen for vg3/opplæring i bedrift. Prøvenemndsmedlemmer bør ha en genuin interesse for faget og de skal representere den faglige kontrollen av opplæringen i bransjen. Akershus fylkeskommune ber yrkesopplæringsnemnda å formidle dette behovet videre til sine organisasjoner. Oslo, Alf Skaset fylkesdirektør Saksbehandler: Gaber Rashed Moharem Vedlegg: oversikt over behovet for prøvenemnder fordelt på fag samt framdriftsplan for oppnevningsperioden. 6

7 Vedlegg 1 Tabellen viser behovet for nye medlemmer, men vi vil også ta imot forslag i alle fagene. Vi gjør dere oppmerksomme på at det største behovet ligger i regionene Asker, Bærum og Follo. Programområdet Fag Behovet Bygg- og anleggsteknikk Anleggsmaskinførerfaget 6 nye medlemmer Betongfaget 4 nye medlemmer Murerfaget 4 nye medlemmer Malerfaget 4 nye medlemmer Rørleggerfaget 16 nye medlemmer Taktekkerfaget 4 nye medlemmer Vei- og anleggsfaget 4 nye medlemmer Tømrerfaget 16 nye medlemmer Designe og håndverk Taksidermistfaget, særløp 2 nye medlemmer Frisørfaget 14 nye medlemmer Kjole- og draktsyerfaget 2 nye medlemmer Storurmakerfaget 2 nye medlemmer Elektrofag Automatiseringsfaget 6 nye medlemmer Dataelektronikerfaget 6 nye medlemmer Elektrofaget 16 nye medlemmer Elektroreparatørfaget 4 nye medlemmer Energimontørfaget 4 nye medlemmer Avionikerfaget 6 nye medlemmer Flymotormekanikerfaget 4 nye medlemmer Flystrukturmekanikerfaget 4 nye medlemmer Flysystemmekanikerfaget 4 nye medlemmer Naturbruk Anleggsgartnerfaget 6 nye medlemmer 7

8 Hovslagerfaget 3 nye medlemmer Skogfaget 3 nye medlemmer Media- og kommunikasjon Fotograffaget 3 nye medlemmer Restaurant- og matfag Institusjonskokkfaget 3 nye medlemmer Bakerfaget 4 nye medlemmer Butikkslakterfaget 4 nye medlemmer Konditorfaget 4 nye medlemmer Service og samferdsel IKT-servicefaget 10 nye medlemmer Reiselivsfaget 6 nye medlemmer Salgsfaget 4 nye medlemmer Logistikkfaget 8 nye medlemmer Yrkessjåførfaget 10 nye medlemmer Teknikk og industriell produksjon Anleggsmaskinmekanikerfaget Landbruksmaskinmekanikerfaget 4 nye medlemmer 4 nye medlemmer Hjulutrusningsfaget 2 nye medlemmer Motormekanikerfaget 2 nye medlemmer Motorsykkelfaget 2 nye medlemmer Reservedelsfaget 4 nye medlemmer Finmekanikkerfaget 2 nye medlemmer Industrimekanikerfaget 4 nye medlemmer Industrimontørfaget 4 nye medlemmer Sveiserfaget 2 nye medlemmer 8

9 Vedlegg 2 Framdriftsplan for ny oppnevningsperiode Tidspunkt Aktiviteter Notater Våren Forarbeid. Utarbeidelse av brev, informasjonshefte. Ok. Våren høsten August Liste over medlemmer som skal takke for seg. Liste over behovet framover. Orienteringssak til YON. Oppnevning og kvalitetssikring av prøvenemnder. Pågår. Ok. Høsten Spredning av informasjon om rekrutteringsprosessene. Registrering av nye medlemmer. Mars Utsendelse av takkebrev og attester til eksiterende medlemmer. Datoen kan endres. Mai juni Registering av nye og gamle medlemmer. Datoen kan endres. August des Utsendelse av innkallingsbrev til gjennomføring av skolering av alle medlemmer. 9

10 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Yrkesopplæringsnemnda Samfunnskontrakten for flere læreplasser - styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall læreplasser. Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag I saksframlegget behandles ett av tre vedtatte verbal- og oversendelsesforslag i FT-sak 106/13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan , verbalforslag 3, der fylkestinget ber om en sak om hvordan fylkeskommunen kan styrke samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall læreplasser. Verbalforslaget ses i sammenheng med de to andre vedtatte verbal-/oversendelsesforslagene, da alle vedtakene omhandler ønsket om å øke antall læreplasser/lærlinger. De to sistnevnte vedtakene behandles i egne saker. Alle vedtakene ses i sammenheng med samfunnskontrakten for flere læreplasser og fylkeskommunens forpliktelser i denne. Behandlingen av det vedtatte verbalforslag 3 i FT-sak 106/13 innlemmer deler av vedtak 11 i FTsak 48/14 Inntektsrammer og strategier for ØP , der fylkestinget ber om en sak vedrørende økning av antall lærlinger i privat og offentlig sektor samt opplæringskontorenes rolle og nye former for samarbeid mellom skole, næringsliv og offentlig sektor. Som bakgrunn omtales tidligere politiske saker med relevans for den foreliggende saken. Videre vises det til forarbeidet med de tre ovennevnte vedtakene. Dagens situasjon med hensyn til samarbeid med lokalt nærings-/arbeidsliv og opplæringskontor beskrives samt læreplass- /lærlingsituasjonen innenfor ulike programområder og lærefag. Det pekes også på utviklingsområder. I saken omhandles betydningen av fleksibilitet i opplæringstilbudene og utfordringer knyttet til dimensjonering. Dette ses i sammenheng med samfunnskontrakter inngått mellom staten og partene i arbeidslivet. Til sist beskrives Akershus fylkeskommunes tiltaksplaner for styrking av regionalt samarbeid skole nærings-/arbeidsliv og opplæringskontor samt tidligere og planlagt bruk av intensjonsavtaler. 10

11 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Vedtatte verbal- og oversendelsesforslag i FT-sak 106/13 og samfunnskontrakten for flere læreplasser I forbindelse med behandling av FT-sak 106/13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan ble følgende verbalforslag/oversendelsesforslag vedtatt: Verbalforslag 3, s. 19 i protokollen: 3. Det legges frem en sak om hvordan fylkeskommunen kan styrke samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall lærlingplasser. Dette vedtaket ses i sammenheng med to vedtatte oversendelsesforslag i samme møte, som i likhet med verbalforslag 3, kan knyttes til samfunnskontrakten for flere læreplasser og fylkeskommunens forpliktelser i denne. De to vedtatte oversendelsesforslagene behandles i egne, separate saker. I FT-sak 32/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser oppfølging av verbalforslag og oversendelsesforslag i FT-sak 106/13, ble hovedinnholdet i samfunnskontrakten gjengitt, og det ble redegjort for Akershus fylkeskommunes arbeid med å følge den opp. I saken ble det videre informert om hvordan de tre fylkestingsvedtakene skulle følges opp og hvordan de ses i sammenheng med samfunnskontrakten for flere læreplasser. Det ble også vist til FT-sak 4/14 ØP : oppfølging av verbalvedtak, der fylkesrådmannen la fram forslag til hvordan verbalforslag vedtatt av fylkestinget ved budsjettforhandlingen i desember 2013 skal følges opp. I sak 32/14 varslet fylkesrådmannen at det ikke ville være mulig å legge fram politiske saker knyttet til de tre nevnte vedtakene allerede i april-/maimøtene, men at de i stedet ville bli lagt fram i høstterminen. Når de tre vedtatte verbal- og oversendelsesforslagene i FT-sak 106/13 ses i sammenheng med samfunnskontrakten, er det særlig med henvisning til én av de tre overordnede målsettingene (resultatmålene): å øke andelen lærekontrakter med 20 prosent innen utgangen av 2015 med utgangen av 2011 som «nullpunkt». Alle disse vedtakene har til felles at fylkestinget ønsker flere (lærling-)læreplasser i privat sektor (næringslivet), i offentlig sektor (kommunene) og i egne virksomheter (videregående skoler, veiledningssentrene, folkehøgskolene, sentraladministrasjonen m.fl.). I tillegg til de vedtatte verbal- og oversendelsesforslagene i FT-sak 106/13, ble blant annet følgende vedtatt i FT-sak 48/14 Inntektsrammer og strategier for ØP i junimøtet 2014, under overskriften Tillegg, Utdanning og kompetanse: 11. Det legges frem en sak om hvordan antall lærlinger i Akershus kan økes både i private bedrifter og hos offentlige aktører. I den forbindelse vurderes også opplæringskontorenes rolle og nye former for samarbeid mellom skole, næringsliv og offentlig sektor. Saken skal belyse muligheten for å redusere antallet elevplasser på tredje påbygningsår og muligheten til å utvide retten til å ta tredje påbygningsår etter at læretiden er fullført. Fylkesrådmannen mener de to første setningene i vedtak 11 omhandler de samme forhold som de tre vedtatte verbal- og oversendelsesforslagene i FT-sak 106/13, og velger derfor å behandle det ovennevnte vedtaket i FT-sak 48/14 i foreliggende sak. Den siste setningen, muligheten for å redusere antallet elevplasser på tredje påbygningsår og muligheten til å utvide retten til å ta tredje påbygningsår etter fag-/svennebrev, vil behandles i en egen politisk sak. 11

12 I løpet av de seineste årene har det vært fattet flere politiske vedtak som omhandler ønsket om å øke antallet læreplasser, både i privat og offentlig sektor. Opprettelsen av forsøk med regionale lærlingansvarlige er ett eksempel, vedtak om å styrke rekrutteringen av helsefagarbeidere (lærlinger) er et annet. I tillegg har det tidligere vært fattet vedtak om å fremme saker for fylkestinget om hvordan fylkeskommunen kan ha et tettere og mer forpliktende samarbeid med næringsliv og kommuner. Følgende politiske saker og vedtak har relevans for foreliggende sak (vedtak 3) og sakene knyttet til vedtak 4 og 5: Vedtak i FT til saken 44/11 Inntektsrammer og strategier for ØP om et tettere og mer forpliktende samarbeid med næringslivet for å skape flere læreplasser. Vurdering av om fagopplæringen i Akershus er organisert på en hensiktsmessig måte. HU-UTD-sak 13/12: Sluttevaluering av pedagogisk prosjekt med lærlingansvarlig og økt lærlingtilskudd. Opprettelse av fire rådgiverstillinger i veiledningssentrene etter forsøk med lærlingansvarlige. HU-UTD-sak 34/12 Organisering av fylkeskommunens oppgaver knyttet til fagopplæring og fagopplæringsoppgaver i veiledningssentrene, juni Oppfølging av FT-vedtak PS 44/11, samt oppgavebeskrivelse rådgiverstillinger (alt. A vedtatt). Orienteringsnotat YON sak 2/13 Oversikt over hvem som gjør hva i administrasjonen og veiledningssentrene. Oppgavebeskrivelse AVO-rådgivere. FT-sak juni 2009 Inntektsrammer og strategier for ØP Verbalvedtak om å ta kontakt med og opprette avtaler med helseforetakene og kommunene for å skaffe rom til flere lærlinger. FT-sak 58/10 Helsearbeiderfaget rekruttering. Vedtak om læreplass til alle søkere med bestått Vg1 og Vg2 og andre vedtak for å styrke helsearbeiderfaget (7 pkt.) HU-UTD-sak 2/11 Helsearbeiderfaget oppfølging av FT-sak 58/10. Vedtak om nedsettelse av arbeidsgruppe for å utarbeide program til en konferanse om helsearbeiderfaget. HU-UTD-sak 43/13 Utprøving av vekslingsmodellen i Akershus. HU-UTD-sak 24/14 Oppfølging av opplæringskontorene, status. Fylkesdirektøren har regionalisert fagopplæringsoppgaver ved å la veiledningssentrene få ansvaret for oppfølgingen av lærlinger, lærekandidater og lærebedrifter, mens de driftsmessige oppgavene rundt læreforhold fortsatt ivaretas sentralt i avdeling for videregående opplæring (AVO). Sentralisert er også oppfølgingen av opplæringskontorene. Denne organiseringen med en oppgavedeling mellom sentralt og regionalt nivå, forutsetter godt samarbeid og koordinering både strategisk og operativt, også med hensyn til oppgaver som handler om oppfølging av samfunnskontrakten. Foreliggende sak beskriver hvordan samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen kan styrkes med formål å øke antallet læreplasser, sett i sammenheng med de vedtatte oversendelsesforslagene 4 og 5 i FT-sak 106/13. Fylkesrådmannen har valgt å flytte følgende setning fra det vedtatte oversendelsesforslag 4 til verbalvedtak 3, da det ser ut til å høre bedre hjemme her: De største opplæringskontorene forplikter seg til å melde inn hvor mange lærlinger de ønsker å ta inn og forplikte sine medlemsbedrifter. Nedsettelse av arbeidsgruppe for å foreslå tiltak og tiltaksplaner knyttet til vedtakene 12

13 Fylkesdirektøren nedsatte i februar 2014 en arbeidsgruppe som skulle arbeide med problemstillinger knyttet til vedtakene og gi innspill til de politiske sakene. Arbeidsgruppens oppgave (mandat) var å: gjøre rede for nå-situasjonen m.h.t. samarbeid med opplæringskontor og lokalt næringsliv (næringslivet i regionen/e). Foreslå tiltak for å styrke dette samarbeidet. gjøre rede for nå-situasjonen m.h.t. lærlinger i kommunene (kommunale virksomheter). Foreslå en tiltaksplan for å øke antallet lærlinger i kommunene. gjøre rede for nå-situasjonen m.h.t. læreplasser i egne virksomheter. Foreslå tiltak for å øke antallet lærlinger i egne virksomheter. 1 Arbeidsgruppen har bestått av medlemmer, med representanter fra AVO i sentraladministrasjonen og fra regionene ved veiledningssentrene og én videregående skole. Den har vært ledet av regiondirektøren med ansvar for fagopplæring. Gruppen hadde fire møter i perioden mars til juni 2014 og leverte et notat med innspill og anbefalinger til ledergruppen i AVO medio juni Dagens situasjon og utviklingsområder Samarbeid med lokalt næringsliv/arbeidsliv og opplæringskontor og inntak av lærlinger Per i dag er det både forskjeller mellom regionene og mellom skolene med hensyn til kontakt med lokalt næringsliv og ulike bransjer og opplæringskontor. Eksempelvis brukes næringsrådene i Follo-regionen, og det er mye kontakt med opplæringskontorene (blant annet innen logistikk og service og samferdsel), mens det i Asker og Bærum er kontakt med ulike næringsforeninger i samarbeid med kommunene. I tillegg til samlinger/møter for skoler og opplæringskontor, bransjer og lokalt næringsliv, er det en rekke andre arenaer for samarbeid: Årlige samlinger for opplæringskontor og for kommuner (nytt) Fagnettverk skole-arbeidsliv (lærere og representanter for bransjer) Samarbeid knyttet til prosjekt til fordypning (PTF) Regionale yrkes- og utdanningsmesser Regionale kvalitetsfora Når det gjelder inntaket av lærlinger, oppgir opplæringskontorene at konjunktursvingninger påvirker tilgangen på arbeid/arbeidsoppdrag og dermed også inntaket av lærlinger. I tillegg til konjunktursvingninger vektlegger opplæringskontorene de velkjente faktorene fravær og karakterer, «riktig kompetanse» fra skolen samt motivasjon som forklaring på hvorfor bedrifter ikke tar inn lærlinger. Flere opplæringskontor gir også uttrykk for at de med en «returordning» (tilbake til skolen) og/eller ekstra tilskudd ville jobbet hardere for å få lærlinger inn i medlemsbedriftene. Noen understreker behov for ekstra tilskudd til å følge opp lærlinger som har særlige utfordringer. Med god og riktig støtte er mange opplæringskontor positive til å ta inn lærekandidater. Spesielle lærefag og programområder Enkelte lærefag og programområder har særlige utfordringer. Dette gjelder blant annet salgsfaget og logistikkfaget, yrkessjåførfaget og TIP/bilfagene. Utfordringene handler både om dimensjonering, utforming av skoletilbudene og om læreplassituasjonen (se seinere i saken). 1 Med lærlinger menes her også lærekandidater, selv om dette ikke er nevnt i FT-vedtakene. Å øke antall læreplasser omfatter både lærlinger og lærekandidater, da formålet må være å få flest mulig elever til å fullføre det yrkesfaglige opplæringsløpet med høyest mulig kompetanse. 13

14 Salgsfaget og logistikkfaget har få søkere i forhold til det man antar er potensialet i vår region. Til tross for det lave antallet, var det svært få av disse som ble formidlet til læreplass i fjor. Årsakene er trolig sammensatte. Det kan handle om at mange av søkerne har svak skolebakgrunn, men den lave formidlingsgraden kan også skyldes at disse fagene er relativt nye fag med dårlig forankring i fagopplæringen (arbeidslivet) fag som rekrutterer fra det som har vært kalt «hybridprogrammer» 2 - og der flesteparten innenfor utdanningsprogrammet søker påbygning til studiekompetanse eller annet skoleløp. Selv med den svake forankringen av salgs- og logistikkfagene i arbeidslivet, er det ønskelig å ta noen initiativ for å øke formidlingsgraden i disse fagene. I første omgang kan fylkeskommunen ha et tettere samarbeid med opplæringskontorene, og skolene bør kunne samarbeide i større grad med aktuelle bedrifter med tanke på framtidig inntak av lærlinger fortrinnsvis gjennom PTF. Enkelte andre fag med lav andel formidlede til læreplass er små fag, så som mediegrafiker-, konditor- og butikkslakterfaget. I noen av dem er det i tillegg få lærebedrifter, så det er viktig at elevene, med støtte fra skolene, er aktive når det gjelder å skaffe seg læreplass, særlig gjennom PTF. Noen fag har mange som tar fagbrev som praksiskandidater. Det gjelder særlig fag som logistikkfaget, yrkessjåførfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget. Helse- og oppvekstfagene behandles mer inngående i saken om flere lærlinger i kommunene. Bilfagene er fag som har god forankring i arbeidslivet, og der mange av elevene søker læreplass. De siste årene har det imidlertid vært vanskelig å få læreplass i flere av disse fagene. Særlig gjelder dette i skadefaget og billakkererfaget, men også i bilfaget lette kjøretøy har en del av søkerne ikke lykkes i å få læreplass. Problemene i skade- og lakkfaget ser ut til å være et særfenomen i Oslo/Akershus, slik at det vil være muligheter til å få læreplasser i andre fylker. Flere av søkerne i disse fagene takket ja til forsterket (alternativt) Vg3 i skole for søkere uten læreplass høsten 2013, da dette tilbudet ble igangsatt. Det er mye som tyder på at Vg2-tilbudet på lakk og skade kan være overdimensjonert, men det kan være regionale forskjeller. Den 27. mai 2014 arrangerte Norges bilbransjeforbund, Akershus fylkeskommune og Utdanningsetaten i Oslo kommune «speed-dating» for søkere i bilfagene og 15 lærebedrifter i bilbransjen. Akershus fylkeskommune har hvert år samlinger for søkere uten læreplass i alle fag, og innen bilfagene har det pleid å være en separat samling på ett av opplæringskontorene. Ved denne gangen å invitere lærebedriftene til en slik «speed-dating», håper man å øke andelen formidlede i disse fagene. Etter innspill fra bransjen innen tunge kjøretøy, har Akershus fylkeskommune ved AVO inngått et samarbeid for å rekruttere flere lærlinger til bilfaget tunge kjøretøy. Bakgrunnen var at det gjennom mange år har vært for få søkere i faget og at potensialet for læreplasser er godt. På Vg2 kjøretøy har de andre bilfagene, og i særdeleshet bilfaget lette, fått stor oppmerksomhet på bekostning av bilfaget tunge og andre, mindre lærefag. Et samarbeidprosjekt mellom bransjen innen tunge kjøretøy og en av våre videregående skoler for å øke interessen for faget, planlegges nå videreført og videreutviklet. Bransjen har gitt uttrykk for at de (lærebedriftene) kan ta inn 40 lærlinger i faget, noe som representerer omtrent en tredobling av dagens årlige inntak. Bransjene har gitt uttrykk for at de ønsker et transport- og logistikkfagsenter lokalisert på Gardermoen/Kløfta, der landslinjetilbud for føreropplæring og Opplæringskontoret for transportog logistikkfag bør inngå. Et slikt senter vil kunne knytte til seg skoler i regionen og øke oppmerksomheten rundt og interessen for disse lærefagene, samt synliggjøre karrieremuligheter. 2 NIFU-rapport 50/2013 Videregående opplæring tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier? 14

15 Per i dag er det mange voksne praksiskandidater innen yrkessjåfør-, transport- og logistikkfagene, men styrking av fagmiljøene i et slikt senter vil kunne resultere også i flere læreplassøkere til fagene. Fagskoletilbud i transport og logistikk opprettes ved Jessheim vgs. høsten 2014 i samarbeid med Fagskolen innlandet, og dette vil også kunne bidra til å styrke interessen for og rekrutteringen til fagene. Bygg- og anleggsfagene har tradisjonelt sterk forankring i arbeidslivet, med tømrerfaget som ett av de største lærefagene. Fagene hører ikke til blant de det har vært vanskeligst å skaffe læreplass i, da prosentandelen søkere som får læreplass har pleid å være høy. Derfor er det bekymringsfullt at bygg- og anleggsteknikk er det utdanningsprogrammet som har størst nedgang i søkertall til Vg1, både nasjonalt (med en nedgang på16 prosent) og i Akershus fylkeskommune, til tross for stor etterspørsel etter fagarbeidere i denne bransjen. Også søkningen til læreplass har over tid gått ned i dette utdanningsprogrammet i Akershus, med en nedgang på 18 prosent fra 2009 til 2012 (fra 255 søkere i 2009 til 209 i 2012). 3 Tall for 2013 viser en ytterligere nedgang i antall søkere innenfor bygg- og anleggsfagene og stabilisering/svak oppgang i Reduksjonen i andel søkere til utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk fra 3,6 til 2,5 prosent førte til at tilbudet på Vg1 ble beskåret med sju klasser for skoleåret 2014/ Bransjene innenfor disse fagene er svært konjunkturutsatt og preget av mye arbeidsinnvandring, noe som kan bidra til å fortrenge inntaket av lærlinger i mange bedrifter og dermed svekke ungdommers lyst til å velge videregående opplæring innen bygg- og anleggsfagene. Selv om formidlingsprosenten har holdt seg relativt høy i perioden, er det fortsatt en del som ikke greier å få læreplass. Enkelte av disse takket høsten 2013 ja til alternativt/forsterket Vg3 i skole. Samtidig er det flere svært små fag, der det er få søkere, og der bransjene etterlyser flere lærlinger (eksempelvis maler-, murer- og ventilasjons- og blikkenslagerfaget). Med utgangspunkt i situasjonen innen byggfag, har fylkestinget har bedt om en innskjerping av lærlingklausulen i Akershus, slik Oslo nylig har gjort. Ved å stille strengere krav til leverandører som tar oppdrag for fylkeskommunen om å ha lærlinger, håper man å øke antallet læreplasser, særlig innenfor denne sektoren. Mulighetene for en slik innskjerping er under utredning, og det skal fremmes en politisk sak til fylkestinget om dette høsten Kryssløpsordninger fra studiespesialisering (SSP) til yrkesfag (YF) Det er ikke gode nok ordninger for å rekruttere bredere til Vg2 yrkesfag, og det fins få kryssløpsordninger fra SSP til yrkesfag (IKT-servicefaget). Denne problemstillingen ble reist av Karlsen-utvalget i NOU 2008: 18 Fagopplæring for framtida, som mente at økte muligheter til å rekruttere til et lærefag fra forskjellige Vg2, såkalte kryssløp, kan bidra til å skaffe flere læreplass og til at flere bedrifter får lærlinger. Også Meld. St. 20, På rett vei omhandler kryssløp som en mulighet til å øke antallet lærlinger og læreplasser. En av våre videregående skoler, Rud vgs., foreslår å prøve ut ett alternativ vedrørende struktur gjennom å søke Utdanningsdirektoratet om mulig kryssløp fra Vg1 SSP til Vg2 KEM (klima, energi og miljøteknikk - rekrutterer til lærefagene rørlegger, taktekker og ventilasjons- og blikkenslager). Forslaget forutsetter støtte fra aktuell bransje (Byggenæringens Landsforening, BNL) og Faglig råd for bygg og anlegg. Skolen har sendt et notat med skisse og problemstillinger til BNL, og det har vært kontakt mellom Rud vgs. og representant fra Utdanningsdirektoratet, samt møter med NRL (Norske Rørleggerbedrifters Landsforening), der alternativt kryssløp har vært diskutert. Et løp med direkte rekruttering fra SSP er også diskutert (forutsetter trolig søknad om forsøk). Rud vgs. ønsker å ta initiativ til at det søkes om kryssløp fra Vg1 SSP til ett/flere definert(e) Vg2 yrkesfag. 3 Tall fra Utdanningsdirektoratet. 4 Egne tall. 15

16 Søkere uten læreplass En viss andel søkere hvert år får ikke læreplass. Dette gjelder både kvalifiserte og ukvalifiserte søkere (søkere med stryk/iv), inkludert OT-ungdom. En rekke tiltak er iverksatt og flere er i ferd med å gjennomføres for å øke andelen som formidles. Skolene har fått et større ansvar ved overgangen fra Vg2 til lære, og veiledningssentrene har fått i oppgave å følge opp søkere til læreplass i formidlingsprosessen. Nylig har fylkeskommunen blitt tildelt statlige midler for å tilby kvalifiseringstiltak - «Modeller for kvalifisering» - mellom det andre og tredje året i videregående opplæring for elever som ikke får læreplass eller som ikke har forutsetninger for å gjennomføre Vg3 påbygg. I tillegg iverksatte Akershus høsten 2013 tilbud om forsterket (utvidet) Vg3 i skole til søkere uten læreplass. Samarbeid skole-bedrift Det er nødvendig med et godt og jevnlig samarbeid mellom skole og bedrift for å opprettholde og øke antallet læreplasser. Akershus fylkeskommune deltar i de viktige nasjonale satsingene som er ledd i oppfølgingen av både samfunnskontrakten for flere læreplasser og Meld. St. 20, og som forutsetter et nært samarbeid mellom skole og bedrift: Hospiteringsordninger for lærere og instruktører er videreført, og det er igangsatt utprøving av vekslingsmodeller innen helse- og oppvekstfag samt forsterket/alternativt Vg3 i skole. Både hospitering og bruk av vekslingsmodeller er tiltak som forventes å kunne øke andelen som søker læreplass og inntaket av lærlinger, blant annet som følge av et tettere samarbeid mellom skoler og arbeidsliv/kommuner. Når det gjelder Akershus fylkeskommunes utprøving av vekslingsmodell i helse- og oppvekstfagene, viser erfaringene så langt en økning i inntaket av lærlinger i to av de tre deltakende kommunene (en økning på totalt seks lærlinger). Fagnettverk skole-arbeidsliv, regionale yrkes- og utdanningsmesser, samarbeid med regionale næringsråd og samarbeidsrelasjoner som utvikles i faget PTF er alle eksempler på hvordan samarbeid mellom skoler og lokalt arbeids-/næringsliv stadig utvikles og forsterkes. Problemstillinger og alternativer Fleksibilitet i opplæringstilbudene, dimensjonering og samfunnskontrakter mellom staten og partene i arbeidslivet I Meld. St. 20 På rett vei, understrekes betydningen av å ha en fleksibel struktur i opplæringstilbudene, og meldingen går langt i å definere fleksibilitet i opplæringstilbudene som et grunnprinsipp for videreutvikling av videregående opplæring. Et slikt prinsipp innebærer både at skoleeier skal få økt mulighet til å utnytte det potensialet som fleksibiliteten i systemet gir, og at opplæringstilbud som i utgangspunktet avviker fra de to hovedveiene studieforberedende og yrkesfaglige løp, skal anerkjennes og tilpasses slik at de utgjør bedre opplæringstilbud for elevene: «Selv om videregående opplæring er innrettet med utgangspunkt i en studieforberedende og en yrkesfaglig hovedvei, skal strukturen være så fleksibel at den kan imøtekomme både elevenes og arbeidslivets behov for fleksibilitet. Kryssløp mellom utdanningsprogrammene, påbygging til generell studiekompetanse fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer og mulighet til å bruke andre opplæringsmodeller enn hovedmodellen 2+2, er eksempler på ulike former for strukturell fleksibilitet som allerede eksisterer. Med unntak av at mange elever velger påbygging til generell studiekompetanse, oppfatter departementet at fleksibliteten (sic!) i systemet i liten grad utnyttes. Det kan være mange gode grunner til dette, for eksempel at fylkeskommunene har lagt vekt på at strukturen skal være enhetlig eller at alternative modeller oppfattes som kompliserte og kostnadskrevende.» Dimensjonering av opplæringstilbudet er en viktig side ved arbeidet med flere læreplasser. Tilbudet på læreplasser kan variere fra år til år, både med hensyn til antall plasser og mellom ulike 16

17 fag, noe som i stor grad henger sammen med økonomiske konjunkturer. 2+2-modellen baserer seg på at halvdelen av opplæringen skjer i bedrift, og en slik utdanningsordning er avhengig både av den lokale næringsstrukturen og en aktiv innsats fra fylkeskommunen. Dette skaper igjen utfordringer når det gjelder å dimensjonere skoletilbudet og å utforme tilbudsstrukturen. Tilbudsstrukturen behandles årlig i politiske utvalg og fylkestinget i desembermøtene, og en politisk sak om justering av opplæringstilbudet legges årvisst fram i april-/maimøtene etter at søkningen er kjent. Å oppfylle forpliktelsene i samfunnskontrakten handler da om utfordringene med å balansere elevenes ønsker om utdanning opp mot arbeidslivets behov for arbeidskraft og kompetanse, da det ikke er gitt at det er samsvar mellom ønsker og behov. Endringer i søkemønsteret, eksempelvis den nedgangen vi har sett både nasjonalt og i Akershus i søkningen til bygg- og anleggsfag, økningen i søkningen til SSP og andelen yrkesfagelever som tar Vg3 påbygg, har konsekvenser for rekrutteringen av fagarbeidere og for dimensjoneringen. Yrkesopplæringsnemnda har en viktig rolle som rådgivende organ her, da den ifølge opplæringsloven 12-4 skal «arbeide for best mogleg dimensjonering av den vidaregåande opplæringa, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i samband med den årlege fastsetjinga av tilbod.» Utformingen av tilbudsstrukturen vil derfor alltid berøre spørsmålet om i hvilken grad fylkeskommunens dimensjonering av opplæringstilbudet er i samsvar med forpliktelsene i loven og i samfunnskontrakten. Her vil opplæringsloven 12-4 og 3-1, (som omhandler elevenes rett til videregående opplæring og rett til inntak til ett av tre utdanningsprogram) måtte ses i sammenheng. Det er ikke bare en fylkeskommunal oppgave, men også et samfunnsansvar å utdanne ungdom til fag og yrker som arbeidslivet trenger, både nå og i et lengre perspektiv. Som Karlsenutvalget påpekte i NOU 2008: 18 Fagopplæring for framtida, er et av fagopplæringens kritiske punkter tilgangen på læreplasser. Det hevdes at dersom man skal kunne gi alle yrkesfagelevene en fullverdig utdanning, må alle som ønsker å utdanne seg til fagarbeidere etter Vg2 tilbys læreplass. Karlsenutvalget sier videre (ibid: s. 87): «Det er en kontinuerlig utfordring å få til en balanse mellom tilbud og etterspørsel etter læreplasser. Tilgangen på læreplasser varierer sterkt mellom fagene (...) Disse eksemplene viser at det er nødvendig med ulike virkemidler for å oppnå større balanse mellom tilbud og etterspørsel etter læreplasser. Sett fra elevenes og utdanningsmyndighetenes side vil det viktigste tiltaket være å påvirke flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Fylkeskommunenes dimensjonering av tilbudene har stor betydning. Den første såkalte samfunnskontrakten mellom staten og partene i arbeidslivet ble inngått før innføringen av Reform 94. Fag- og yrkesopplæringen ble gjennom reformen et samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter, der partene i fellesskap tok ansvar for utvikling og gjennomføring av utdanningen. 5 Det ble satt som mål at hver tredje ungdom skulle gå gjennom lærlingordningen (en dobling av nivået før reformen). I denne samfunnskontrakten forpliktet partene seg til å opprette tilstrekkelig med læreplasser, og sammen med andre tiltak førte dette til at målet om nye lærekontrakter hvert år i hovedsak ble nådd. Ett av tiltakene for å oppnå dette var å søke å endre normen og praksisen om lærlingordningen som en rekrutteringsordning, og i stedet få bedriftene til å se den som en opplæringsordning hvor lærebedriften ikke hadde noe ansvar for lærlingene utover den perioden de lærte dem opp. I de seinere år har behovet for læreplasser, særlig i fag som først og fremst kan tilbys i offentlig sektor, økt. Denne utviklingen skapte behov for å revitalisere samfunnskontrakten, og i april Kunnskapsdepartementets hjemmesider, om lærlingordningen: NIFU-/Fafo-notat 10/2012 Om potensialet for å få bedriftene til å ta inn flere lærlinger. En kartlegging av norske bedrifters vurdering av lærlingordningen.: 17

18 ble en ny (fornyet) samfunnskontrakt for flere læreplasser inngått. Når fylkeskommunen iht. samfunnskontrakten - i samarbeid med partene på fylkesnivå - blant annet skal «vurdere hvordan samarbeidet om dimensjonering av utdanningstilbud kan innrettes slik at det bidrar til et samsvar mellom opplæringen i skole og arbeidslivets behov», er det en krevende oppgave der flere hensyn må avveies. I tillegg er det utfordrende ikke bare å forutse kommende kompetansebehov i samfunnet, men også å utvikle en skole- og opplæringsstruktur som er robust og fleksibel nok til å møte et skiftende arbeidsmarked og elever med ulike behov. Et styrket samarbeid med opplæringskontorene og det regionale næringslivet med formål å få flere læreplasser må derfor ta høyde for følgende: Det er variasjoner i lærefagene med hensyn til behov for lærlinger. I noen fag er det for få søkere, mens det i andre er for mange i forhold til behovet. Fylkeskommunens forpliktelser og ansvar i samfunnskontrakten innebærer som nevnt både å oppfylle unge og voksnes rett til videregående opplæring og å dimensjonere opplæringstilbudet innen videregående opplæring slik at samfunnets behov for kompetanse balanseres mot elevers rettigheter. Det må derfor være et mål å skaffe flere læreplasser der det er behov for det, og å skaffe flere lærlinger (søkere) i fag og bransjer der det er for få. Som nevnt er det vanskelig å forutsi behovet for arbeidskraft og kompetanse i et lengre tidsperspektiv, og det er ikke gitt at elevenes ønsker om utdanning til enhver tid samsvarer med samfunnets behov for arbeidskraft og kompetanse. Det springende spørsmål blir da i hvor stor grad staten og utdanningsmyndighetene skal vektlegge individets ønsker på den ene siden og samfunnets behov på den andre. Det har liten hensikt i å utdanne ungdom til fag og yrker der det ikke fins arbeidsplasser, men samtidig kan det være vanskelig å forutsi hvordan arbeidsmarkedet vil være etter endt utdanning. Dessuten vil det, blant annet på grunn av svingninger i konjunkturene og endringer i arbeidslivet, aldri være mulig å få til en helt riktig dimensjonering. «Prosjekt skolestruktur i et 20-årsperspektiv» omfatter opplæring, skolestruktur og skolens framtidige opplæringstilbud på et overordnet nivå og sett i sammenheng med regional utvikling over et lengre tidsrom. Forslag til ny skolestruktur relateres til arbeidslivets framtidige kompetansebehov og elevenes søkemønster. Problemstillinger knyttet til dimensjonering og fleksibilitet vil derfor omhandles i større bredde i de politiske sakene som fremmes i prosjektet. Tiltak og tiltaksplaner for styrking av regionalt samarbeid skole-nærings-/arbeidsliv Alle de tidligere nevnte pågående tiltakene i Akershus har til felles at de skal øke andelen som formidles til læreplass av de elevene som faktisk søker, samt gjøre de med stryk/iv kvalifiserte til opplæringen i bedrift. Sett i lys av at det innenfor enkelte utdanningsprogram er et mindretall av elevene som søker læreplass, er en annen utfordring å få flere elever på yrkesfag til å gå ut i lære og avslutte opplæringsløpet i bedrift. Fylkeskommunen vil se på mulige tiltak for å få flere yrkesfagelever til å velge lære framfor for eksempel Vg3 påbygg. Her er rådgivningen viktig, både i grunnskolen og i videregående skole. Ett tiltak vil være å sette elevene i stand til å ta informerte valg ved å gi grundig og oppdatert informasjon om arbeidsmarkedssituasjonen innenfor ulike lærefag. I rådgivningen bør det rettes enda større oppmerksomhet mot hvilke muligheter som fins til å få læreplass og fullføre med fag-/svennebrev, framfor å sikre at flesteparten av de unge kommer inn på sitt førsteønske. Her vil lokalt næringsliv og bransjer, samt opplæringskontor og andre lærebedrifter være viktige informatører og støttespillere for skolen. I slutten av juni i år mottok fylkeskommunene, LO, NHO, Unio, Virke, Spekter og MEF (partene som har signert samfunnskontrakten) en invitasjon fra Utdanningsdirektoratet om å søke midler til samarbeidsprosjekter mellom skole, skoleeier og arbeidsliv. Direktoratet ønsker tiltak som styrker samarbeidet mellom skole, skoleeier og lokalt arbeidsliv. Invitasjonen er Utdanningsdirektoratets oppfølging av et tilleggsoppdrag knyttet til oppfølgingen av samfunnskontrakten for flere læreplasser: «å initiere prosjekt/forsøk som styrker samarbeidet mellom skoleeier, skole og lokalt arbeidsliv». 6 En forutsetning for tildeling av midler er at lokale tiltak aktivt involverer både 6 Oppdragsbrev nr. 9-14, datert den 8. april

19 skoleeier og arbeidslivet, og samarbeidsavtaler skal være inngått før det kan søkes om prosjektmidler. Målet med tiltakene skal være å skape varige samarbeidsarenaer, mer velfungerende dimensjoneringsprosesser, flere læreplasser og at bedriftene i større grad blir brukt som læringsarenaer. Akershus fylkeskommune vil se på mulighetene til å inngå samarbeidsavtaler med aktuelle parter i utvalgte utdanningsprogram/lærefag og å søke Utdanningsdirektoratet om midler til å gjennomføre samarbeidsprosjekt(er). Dette gir en anledning til å prøve ut nye former for samarbeid mellom skole og arbeids-/næringsliv, inkludert offentlig sektor, i tråd med tidligere nevnte tilleggsvedtak i FT-sak 48/14. Det bør være et overordnet mål for alle skolene med yrkesfaglige utdanningsprogram å ha regelmessige samlinger/møter med ulike bransjer og lokalt næringsliv. I tiltaksplanen vil det inngå at veiledningssentrene skal kunne bistå skolene med å planlegge samlinger/møter med ulike bransjer. Det vil være et mål å invitere til jevnlige møter for hvert bransjeområde, men samtidig ta høyde for at enkelte bransjer har behov for tettere samarbeid enn andre. Samtidig må dette koordineres og samordnes regionalt, slik at de skolene som har det samme tilbudet går sammen om å gjennomføre slike samlinger/møter. Regionalt må det utarbeides oversikt over fag/bransjer der det er særlig behov for å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv, både med tanke på rekruttering av lærlinger/fagarbeidere og lærebedrifter/læreplasser. Ansvaret legges regionalt til veiledningssentrene, men der disse må samarbeide tett både med lokale skoler og med AVO. Mulighetene for å initiere samarbeidsprosjekter mellom skole og arbeidsliv og å søke om midler til dette, jf. den ovennevnte beskrivelsen av Utdanningsdirektoratets invitasjon, vil inngå i fylkeskommunens tiltaksplaner. Også opplæringskontor vil være aktuelle samarbeidspartnere. Tiltak og tiltaksplaner for styrking av samarbeid med opplæringskontorer Akershus fylkeskommune har de seinere årene styrket samarbeidet med opplæringskontorene ved å ha en medarbeider i AVO med særlig ansvar for å følge opp disse. I PS 13/14 Oppfølging av opplæringskontorene, status, som ble fremmet for YON og HU-UTD i junimøtene 2014, redegjøres det for samarbeidet med og oppfølgingen av opplæringskontorene. I saken vises det til at det i samtaler legges stor vekt på å drøfte formidling og inntak av lærlinger og lærekandidater. Det refereres også til at enkelte opplæringskontor uttrykker bekymring over manglende søkere i aktuelle fag og at kontorene er opptatt av «søkernes nivå». Saken omhandler videre hvor mange opplæringskontor som er besøkt og som planlegges besøkt årlig. Hovedutvalget tok saken til orientering, men ønsket endringer i innstillingens punkt 2. Følgende endringsforslag ble vedtatt: 2. Ordningen med veiledningssamtaler videreføres med mål om å møte alle opplæringskontorene hvert annet år. I tiltaksplanen for styrking av samarbeidet med opplæringskontorene vil derfor en hyppigere møtefrekvens i samsvar med ovenstående vedtak inngå. Dette vil gjøres i tillegg til den årlige samlingen for alle opplæringskontorene. Det er viktig her å minne om at flere av opplæringskontorene er registrert også i andre fylker enn Akershus (i første rekke Oslo, men også enkelte andre fylker). Oppfølgingen av disse kontorene må derfor skje i et nært samarbeid med andre fylkeskommuner, slik at oppfølgingen fra de ulike fylkeskommunene koordineres, eventuelt gjøres i fellesskap. Som en del av tiltaksplanen vil AVO innarbeide spørsmål om inntak av lærlinger og lærekandidater i den årlige rapporteringen fra opplæringskontor og selvstendige lærebedrifter (Quest Back-undersøkelse). En del av styrkingen av samarbeidet med opplæringskontorene vil innebære å gi god informasjon om de ekstra tilskuddsordningene som fins ut over de ordinære basis I- og basis II-tilskuddene; 19

20 Ekstra tilskudd til lærebedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte behov og Stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter. Akershus fylkeskommune har i tillegg et eget akershustilskudd til lærebedrifter for å lette formidlingen av lærekandidater. Lærekandidater har rett til spesialundervisning, og bedrifter kan ved behov søke om tilskudd til å gi ekstra oppfølging og spesialundervisning. Like viktig som gode økonomiske ordninger er imidlertid god støtte og informasjon til og oppfølging/veiledning av lærebedriftene. Det gjelder både opplæringskontorene og de selvstendige lærebedriftene. For å lykkes i arbeidet med å styrke samarbeidet med opplæringskontorene, er det nødvendig med en klar arbeids- og oppgavedeling mellom det sentrale og det regionale nivået. Veiledningssentrene i regionene har ansvaret for den delen av fylkeskommunens fagopplæringsoppgaver som omfatter oppfølging av læreforhold lærlinger, lærekandidater og lærebedrifter. En styrking av samhandlingen med opplæringskontor og regionalt arbeids- /næringsliv krever en klar og omforent felles strategi på begge nivåer, samt felles tiltaksplaner tilpasset regionale utfordringer. Tiltaksplanene vil derfor utarbeides med utgangspunkt i dette og med hensyn til regionale forskjeller og utfordringer. Intensjonsavtaler Fylkestinget ber opplæringskontorene «forplikte(r) seg til å melde inn hvor mange lærlinger de ønsker å ta inn og forplikte sine medlemsbedrifter». Opplæringskontorenes/lærebedriftenes forpliktelser er nedfelt i opplæringsloven ( 4-3, kap. 11 og kap. 6A i forskriften se særlig 6A- 6), men den hjemler ikke at fylkeskommunen kan kreve av dem (lærebedriftene) forplikte dem til å «melde inn» hvor mange lærlinger de ønsker å ta inn, eller at opplæringskontorene kan forplikte sine medlemsbedrifter til å ta inn lærlinger. 4-3 tredje ledd i opplæringsloven sier blant annet følgende: Ei lærebedrift må kunne gi ei opplæring som tilfredsstiller krava i forskrifter etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. ( ) Opplæringskontoret må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom kontoret og medlemsbedriftene. Opplæringsringen må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom dei samarbeidande bedriftene. Føresegnene skal fastsetje kva den enkelte bedrifta skal gi av opplæring, og delinga av tilskotet mellom bedriftene. ( ) Kap. 11 i forskriften omhandler særskilte regler om fagopplæringen, blant annet krav om rapportering fra lærebedrifter og at lærebedriften plikter å gi informasjon som fylkeskommunen krever for å vurdere om godkjenning kan gis eller videreføres, og for å kunne fastsette tilskudd. I tillegg skal lærebedriften medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som behøves for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. I 6A-6 andre ledd i kapittelet som omhandler formidling til læreplass er det kun fylkeskommunens forpliktelser som omtales: Fylkeskommunen pliktar å formidle søkjarane med ungdomstrett til lærebedrifter det er inngått avtaler om læreplass med. Lærebedrifta avgjer kven ho inngår lærekontrakt med. ( ) Akershus har, i likhet med andre fylkeskommuner, forlatt ordningen med såkalte intensjonsavtaler i formidlingsprosessen, jf. NIFU-rapport om formidling i tre fylkeskommuner 7, da disse ikke ble opplevd å være særlig hensiktsmessige. Slike «intensjonsavtaler» omfattet en forespørsel som skulle besvares skriftlig, der opplæringskontorene kun ble bedt om å oppgi hvor mange lærlinger de (medlemsbedriftene) planla å ta inn, men ofte svarte ikke det faktiske inntaket til det kontorene hadde meldt var behovet. Dagens praksis innebærer at alle opplæringskontorene og selvstendige 7 NIFU-rapport 7/2014 Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? En studie av lærlingformidling i 3 fylker. 20

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 09.09.2014

Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 09.09.2014 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 09.09.2014 Møtested Hvam vgs., Hvamsalléen 30, 2165 Hvam Møtedato 09.09.2014 Tid 15:00 Program på Hvam vgs 11:30-12:00 lunsj og

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre kompetanse - samarbeid Formidling til læreplass 2014/2015 20.11.2014 Innhold Fagopplæringen i Vest-Agder Samfunnskontrakten Formidlingen 2014

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Søkere til læreplass

Søkere til læreplass Søkere til læreplass Erfaringer fra 2012 og nye søkere 2013 Kjetil Storeheier Norheim Formidlingsansvarlig Samfunnskontrakten Resultatmål: Antall godkjente lærekontrakter skal øke med 20% innen 2015 i

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Status samfunnskontrakten

Status samfunnskontrakten Avdeling for fagopplæring Nettverkssamling vekslingsmodeller 13. oktober 2014 Status samfunnskontrakten Jan Tvedt, nestleder Målsettinger Antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i 2015 i

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 28.04.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 28.04.2014 Tid: 13:00 14:00 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AGN-15/6511-2 38367/15 09.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 21.04.2015 ÅRSBERETNING

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Vilje gir vekst. Årsoversikt 2013. Fagopplæring i Rogaland

Vilje gir vekst. Årsoversikt 2013. Fagopplæring i Rogaland Vilje gir vekst Årsoversikt 201 Fagopplæring i Rogaland 95% 95% av alle norske lærebedrifter synes lærlingordningen er en god rekrutteringsmåte. Pengene er på bordet, og frivillige mottagere søkes. Skal

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 09.03.2015 Møtested: Utdanningsetaten, Strømsveien 102 Bruvin Møtedato: 09.03.2015 Tid: 12:00 14:00 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé Læretid en positiv og utviklende opplevelse for alle! Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 03.11.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 03.11.2014 Tid: 13:00 14:20

Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 03.11.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 03.11.2014 Tid: 13:00 14:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Yrkesopplæringsnemnda 03.11.2014 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: 03.11.2014 Tid: 13:00 14:20 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Kunnskapsløftet og fagopplæringen

Kunnskapsløftet og fagopplæringen Kunnskapsløftet og fagopplæringen Avdelingsdirektør Lars Juterud, Oslo kommune, avdeling for fagopplæring Nasjonalt og regionalt ansvar - Partssamarbeidet Nasjonalt ansvar for rammene gjennom lov og forskrift,

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE

TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE TIL DEG SOM SKAL AVLEGGE FAG-/SVENNEPRØVE Lærlinger og praksiskandidater Fag- eller svenneprøven markerer avslutningen av et godkjent utdanningsløp som i hovedmodellen

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,

Detaljer

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE Hvorfor ny modell for fagopplæring, og hva innebærer ? Avtale som ble inngått juni 2011 mellom

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Erfaringer fra årets inntak og formidling 2011-2012. Fagenhet Videregående opplæring

Erfaringer fra årets inntak og formidling 2011-2012. Fagenhet Videregående opplæring Erfaringer fra årets inntak og formidling 2011-2012 Fagenhet Videregående opplæring Søkere fra ungdomsskolen 2 1. inntak 6936 søkere m/ungdomsrett fikk tilbud om skoleplass 91 % av søkere fikk sitt 1.ønske

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016

Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016 Møte om utlysning og dimensjonering for skoleåret 2015-2016 31. oktober 2014 Noen utfordringer til oss alle Vi har aldri gjort dette før og håper vi sammen kan få møtet til å fungere Tidsskjemaet er stramt!

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget veien videre omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget Veien videre Byggdrifterfaget ble 15. januar 2013 vedtatt av kunnskapsdepartementet som eget lærefag innen fag- og yrkesopplæringen,

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Startpakke for Restaurant- og matfag

Startpakke for Restaurant- og matfag Startpakke for Restaurant- og matfag 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til det faglige rådet Faglig råd for restaurant og matfag leverte en god problembeskrivelse

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Sigrid Isdal Spesialrådgiver Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Sigrid Isdal Spesialrådgiver Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Sigrid Isdal Spesialrådgiver Opplæringsavdelingen : Godkjenner lærebedrifter og opplæringskontor. Bedriftsbesøk/veiledning til lærlinger/lærebedrifter Utbetaler tilskudd til bedriftene

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Organisering av lærlinger i Helse Nord

Organisering av lærlinger i Helse Nord Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove C. Kristensen, 75 51 29 00 Bodø, 7.12.2012 Styresak 153-2012 Organisering av lærlinger i Helse Nord Formål/sammendrag I prosjektplanen

Detaljer

Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA)

Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) Vår saksbehandler: Kari Fyhn Direkte tlf: 23 30 12 83 E-post: kari.fyhn@utdanningsdirektoratet.no Dato: 15.2.2013 Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) 13. februar 2013 kl. 11:30-15:30

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Fagopplæringskontoret

ÅRSRAPPORT 2013. Fagopplæringskontoret ÅRSRAPPORT 2013 Fagopplæringskontoret Fagopplæring Hordaland fylkeskommune ved Fagopplæringskontoret administrerer fagopplæringa i Hordaland. Om lag 50 % av elevane i vidaregåande opplæring i Hordaland

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Juni 2010 1 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal delta som ett av fem fylkeskommuner

Detaljer

Opplæringskontorenes rolle i fagopplæringa :

Opplæringskontorenes rolle i fagopplæringa : Opplæringskontorenes rolle i fagopplæringa : Gunnar Visnes Norsk Teknologi Fagsjef kompetanse Faglig råd elektro, leder/nestleder 100826 - GVi 1 Norsk Teknologi HLF - Heisleverandørenes landsforening Integra

Detaljer

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune Til regionrådet i Midt-Buskerud INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Bakgrunn Fylkestinget vedtok i desember

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.04.2009 2008/1907-4379/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Karen Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Detaljer

Referat fra SRY-møte 4 2014

Referat fra SRY-møte 4 2014 Vår saksbehandler: Karl Gunnar Kristiansen Direkte tlf: 23 30 12 10 E-post: kgk@udir.no Vår dato:20.6.14 Vår referanse: 2014/114 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte 4 2014 Dato: 18.6.2014

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03.2014 Tid 09:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer