Situasjonen innen petroleumsnæringen side 12. Bygg og anlegg side 14. Industri side 16. Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning side 18

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av Aetat, SpareBank 1 SR-Bank, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, SND Rogaland og LO Rogaland Rogaland, juni 2003

2 Innhold Felles innsats og felles mål side 3 For å se hvor du skal må du vite hvor du er side 4 Samlet vurdering side 6 Hovedtrekk og utfordringer for norsk økonomi side 8 Arbeidsmarkedet ved utgangen av mai 2003 side 10 Situasjonen innen petroleumsnæringen side 12 Bygg og anlegg side 14 Industri side 16 Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning side 18 Offentlig og privat tjenesteyting, offentlig forvaltning side 20 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet side 22 Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting side 24 Transport og kommunikasjon side 26 Primærnæringene side 28 Kildehenvisninger side 30

3 Felles innsats og felles mål i Rogaland Aetats bedriftsundersøkelse Denne utgaven av Konjunkturbarometeret er i stor grad basert på Aetats bedriftsundersøkelse i Rogaland. Undersøkelsen ble gjennomført i april og mai Den omfatter alle næringer i fylket inkludert offentlig sektor. I årets undersøkelse svarte 860 bedrifter med til sammen ansatte. Aetat har gleden av å presentere sin del av et nytt og samordnet konjunkturbarometer for Rogaland. Aetat har siden 1995 årlig gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant offentlige og private virksomheter. NHO Rogaland og SpareBank 1 SR-Bank har i en årrekke også gitt ut tilsvarende informasjon om næringsutviklingen i Rogaland. Nytt i år er at vi på fylkesnivå har gått inn i et forpliktende samarbeid for å oppgradere de nevnte undersøkelsene som vi frem til nå har gjennomført hver for oss. Også andre sentrale aktører deltar i dette samarbeidet SND Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet og LO Rogaland. Formålet med bedriftsundersøkelsen er som før å avdekke behov for arbeidskraft, eventuelle rekrutteringsproblemer og andre utviklingstrekk i arbeidsmarkedet. I tillegg har vi gjennom det nye samarbeidet tatt inn noen spørsmål om virksomhetenes markedssituasjon og generelle økonomiske utvikling. Vi har videre fått anledning til å supplere vår egen analyse, som tradisjonelt har hatt et forholdsvis kvantitativt preg, med mer kvalitative vurderinger fra utvalgte ressurspersoner innen enkelte bransjer. Dessuten har vi, sammen med de andre partene, klart å gi en mer dypgående analyse av tallene og ikke minst å samle resultatene i en presentabel trykksak. Analysearbeidet er utført av Asplan Viak. Det hører med til den gledelige nyheten at vi sammen fremover vil oppdatere det nye konjunkturbarometeret tre ganger hvert år januar, juni og oktober. Vi har i Rogaland de senere månedene dessverre sett en negativ utvikling i arbeidsmarkedet, med permitteringer og nedbemanning, foruten utflagging og nedleggelse av viktige arbeidsplasser. Derfor er det av stor betydning at sentrale aktører i arbeidslivet i fylket nå har funnet hverandre i et nærmere samarbeid, som i første omgang legger opp til å følge, og så langt som mulig forutsi, hvordan utviklingen i arbeidsmarkedet og næringslivet blir fremover. Dette samarbeidet kan bygges videre på en slik måte at vi også i større grad kan stå sammen om å møte de store utfordringene som vi står foran på kort og ikke minst lenger sikt. Vi håper vårt nye, felles konjunkturbarometer faller i smak og viser seg å være nyttig for de som ønsker og trenger en oppdatering i forhold til hvordan utviklingen i arbeidsmarked og næringsliv forventes å bli det nærmeste året fremover. Truls Nordahl Fylkesarbeidssjef Aetat Stavanger Hovedkontor for Rogaland 3

4 For å se hvor du skal, må du vite hvor du er Et barometer er et ukomplisert måleinstrument. Det forteller oss noe viktig. Hvordan er situasjonen akkurat nå? Hvordan er trykket? Stiger eller synker det? I disse dager er det mørke skyer over Rogaland. Mange av dem er forårsaket av faktorer vi selv ikke er herre over, som kronekurs, rentenivå og internasjonale rammebetingelser. Nettopp i tider med usikkerhet er betydningen av god informasjon utslagsgivende. Når endringene er store, når været skifter, er det kritisk å kunne fange opp signalene så tidlig som mulig. Derfor er Konjunkturbarometeret viktig. Konjunkturbarometeret skal gi en analyse av næringsliv og offentlig virksomhet i Rogaland med fokus på utviklingstrekk innen økonomiske resultater, aktivitetsnivå, arbeidsmarked og sysselsetting. På et generelt plan skal rapportene øke kunnskapen om næringsliv og arbeidsmarked blant beslutningstakere i næringslivet. Det skal informere om avgjørende parametere som både det offentlige og næringslivet må kjenne for å kunne ta de rette beslutningene. Flere aktører har tidligere, og hver på sin kant, utviklet måleverktøy for næringslivet i Rogaland. Denne trykksaken markerer at disse aktørene nå går sammen og forener det beste i sine respektive undersøkelser i én felles utgivelse. Det er SpareBank 1 SR-Bank, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, SND Rogaland, LO Rogaland, Aetat og NHO Rogaland som sammen gir ut Konjunkturbarometeret. Det vil komme ut tre ganger i året i januar, juni og oktober. Rogaland er det eneste fylket i Norge hvor et slikt bredt samarbeid er opprettet mellom sentrale aktører i arbeidslivet. Denne viljen til lagspill har vi grunn til å være stolte av. Her i fylket er vi alle i samme båt, både når det regner og når solen skinner. Vi har mye å tjene på en samordning av kreftene, både med tanke på kostnader og ikke minst kvaliteten på utgivelsene. En annen fordel med samordningen er at leserne over tid får flere utgivelser som har samme, felles struktur. Det gjør det mulig å følge utviklingen fra en rapport til den neste. Først da er det mulig å forstå sammenhenger og forklare situasjoner og utviklingstrekk. Det er et mål at Konjunkturbarometeret også skal gi analyser på et omforent strategisk nivå. 4

5 Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder ARNE-prosjektet Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder SND Rogaland Bjørn M. Stangeland Regionsdirektør NHO Rogaland Karl Bøe Skogen Direktør SND Rogaland Svein Fjellheim Distriktssekretær LO Rogaland Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank Rapportene skal selvsagt ikke bare brukes til å skremme med tunge lavtrykk. Aktørene i næringslivet skal også få impulser som de kan bruke til nye ideer, muligheter og markeder. Rapportene skal også forsøke å gi innsikt i betydning av endrede rammebetingelser, som oljeinvesteringer, statsbudsjett, makroøkonomiske størrelser og internasjonale konjunkturer, og sette dette inn i en rogalandsk ramme. Hva betyr alt dette for oss? En viktig målgruppe for utgivelsene er politikere og andre beslutningstakere, som vi håper kan bruke dem som et mest mulig nøyaktig grunnlag for næringspolitiske beslutninger. Det er også en målsetting at konjunkturrapportene skal kunne benyttes som innspill og situasjonsbeskrivelse overfor myndighetene i Oslo. Rapportene omfatter hele Rogaland. 5

6 Samlet vurdering Situasjonen i næringslivet i Rogaland preges av stabil eller nedadgående aktivitet innen de fleste næringene. Situasjonen ser imidlertid ut til å være noe lysere i nordfylket. Størst nedgang finner vi innenfor oljerelatert aktivitet og industrien. Bedringen av valuta- og rentesituasjonen skaper imidlertid et visst håp om at den tyngste tiden er tilbakelagt for eksportrettet industri. På den positive siden kan store investeringer knyttet til Kårstø-anlegget og bygging av Lyses gassrørledning fra Kårstø til Risavika trekkes fram. Aetat forventer at arbeidsledigheten vil stige utover høsten Rogaland hadde ca sysselsatte fjerde kvartal Dette er omtrent like mange som på samme tidspunkt i Offentlig og privat tjenesteyting er den desidert største næringsgruppen og står for nesten en tredjedel av sysselsettingen i fylket. Deretter følger varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet med 17 prosent av sysselsettingen og industri med 16 prosent av sysselsettingen. Offentlig og privat tjenesteyting 32 % Bank, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 11 % Primærnæringene 5 % 7 % Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning 16 % Industri 6 % Bygg og anlegg 6 % 17 % Transport Varehandel, hotell- og og restaurantvirksomhet kommunikasjon Sysselsatte i Rogaland 4. kvartal Kilde: Statistisk Sentralbyrå Rogaland er landets største industrifylke. Industrien i fylket er mer lønnsintensiv enn gjennomsnittet i landet. 40 prosent av industrien i Rogaland er eksportrettet og berøres dermed ekstra hardt av lønns-, rente- og valutautviklingen. Fjorårets vanskelige rente- og valutasituasjon rammet industrien i Rogaland spesielt hardt. Enkelte bedrifter i fylket er besluttet nedlagt eller flyttet til lavkostland. Den siste tiden har nyhetsbildet vært preget av store nedbemanninger ved Kværner Rosenberg samt avvikling av aktiviteten ved Tou bryggeri og Kverneland sin bedrift på Nærbø. Vi opplever nå lavere rente og en svekkelse av den norske kronen. Dette gjør at industrien nå ser noe mer positivt på fremtiden. Situasjonen er imidlertid fortsatt vanskelig. I årets bedriftsundersøkelse oppgir 30 prosent at de vurderer markedsutsiktene for 2004 som dårligere enn i Det er også foruroligende at det er flere av de store bedriftene som oppgir at de forventer nedgang. Oljeprisnivå og investeringsnivå på sokkelen har stor betydning for oljefylket Rogaland. På kort sikt vil investeringsnivået holde seg på et relativt høyt nivå. Det er imidlertid bekymringsfullt at investeringene ser ut til å bli kraftig redusert fra Få funn og lav leteaktivitet gjør det lite sannsynlig at disse prognosene vil bli vesentlig oppjustert. Store omstruktureringer i næringen har medført nedbemanninger og varslede reduksjoner både hos operatørselskapene og leverandørene. Dette kommer også til uttrykk gjennom årets bedriftsundersøkelse. Lavere aktivitet i oljeindustrien fører til negative ringvirkninger i øvrige deler av næringslivet. Blant 227 petroleumsrelaterte bedrifter som deltok i undersøkelsen forventer 25 prosent redusert omsetning, resultat og investeringer i inneværende år sammenlignet med i fjor. Driftsmarkedet er imidlertid stort og stabilt og vil også være økende de nærmeste årene. Dette markedet er på om lag 35 milliarder kroner og har stor betydning for mange virksomheter i Stavanger-regionen. For næringslivet samlet sett er det en større andel i årets bedriftsundersøkelse som forventer redusert bemanning og en lavere andel som forventer økt bemanning enn i fjorårets undersøkelse. Den siste tiden har vi også sett at arbeidsledigheten øker mest i Stavanger 6

7 området sammenlignet med resten av fylket. Ledigheten er fortsatt høyere i nordfylket enn i sørfylket. Situasjonen i næringslivet i Nord- Rogaland ser noe lysere ut enn i sørfylket. Det lokale næringslivet nordfylket nyter blant annet godt av store investeringer ved Kårstø-anlegget. To større prosjekter er under arbeid i tillegg til den vanlige driften. Det ene omfatter bygging av nytt ekstraksjonstog som skal gjøre anlegget i stand til å ta imot gass fra Mikkel. Anlegget skal stå klar 1. oktober i år, og den samlede investeringen ser ut til å komme opp i 815 millioner kroner. Hovedaktivitetene i forbindelse med dette prosjektet har foregått i fjor og i år. I tillegg er det startet opp større utvidelser av Kårstø-anlegget som skal sluttføres innen 1. oktober Det skal til sammen investeres 5,74 milliarder kroner i løpet av de neste to og et halvt årene. Prosjektet er under oppstart og det foregår omfattende prosjektering, innkjøp og tildeling av kontrakter. Kontraktene vil gå til større hovedkontraktører som igjen engasjerer lokale underleverandører. Det er nylig tildelt en kontrakt på 200 millioner kroner til Veidekke AS, som har avdeling i Haugesund. I tillegg til investeringene ved Kårstøanlegget investeres det 700 millioner kroner i forbindelse med legging av ny gassrørledning fra Kårstø til Risavika og lavtrykksnett på Nord-Jæren. Til sammen skaper dette grunnlag for en viss optimisme innen bygg- og anleggsvirksomhet i fylket, selv om det for tiden meldes om permitteringer innenfor deler av denne næringen. Aktiviteten i næringslivet på Haugalandet er medvirkende til at hotellene i Haugesund opplever en økning i antall overnattinger fra i fjor til i år. Stavangerhotellene opplever derimot en nedgang. Varehandelen forventer en relativt stabil situasjon i følge Aetats bedriftsundersøkelse. Offentlig forvaltning er for tiden inne i store omstillinger. Rasjonalisering og konkurranseutsetting kan medføre færre ansatte i kommunesektoren, samtidig som flytting av statlige etater medfører nye arbeidsplasser. Når det gjelder vurdering av utsiktene for 2004 viser Aetats bedriftsundersøkelse at næringslivet i Nord-Rogaland er mer optimistisk enn næringslivet i sørfylket. Nord-Rogaland har den minste andelen som forventer nedgang i markedet. Både Jæren (inkl. Stavanger) og Ryfylke preges av at store deler av næringslivet forventer endring i markedet til neste år enten opp eller ned. Dalane har den største andelen som forventer nedgang i markedet, men få som forventer økning. Hvordan vurderes markedet for bransjen som deres bedrift tilhører i 2004 sammenlignet med inneværende år? Nord-Rogaland Ryfylke Jæren Dalane % Ned mer enn 20 % Ned inntil 20 % Stabilt Opp inntil 20 % Opp mer enn 20 % Næringslivet i ulike regioner vurdering av markedet i KIlde: Aetat Samlet sett tyder årets bedriftsundersøkelse på at bunnen enda ikke er nådd innen en rekke næringer. Næringslivet står overfor store utfordringer den kommende tiden med krav til rasjonalisering og omstilling. Aetat forventer at arbeidsledigheten vil stige utover høsten. 7

8 Hovedtrekk og utfordringer for norsk økonomi Foreløpig ingen internasjonal drahjelp Den globale nedgangskonjunkturen som startet allerede i 2001 med synkende vekst i hele Vest-Europa og USA preger fortsatt utsiktene fremover. Krig og usikkerhet førte til svekket investeringsvilje i næringslivet og tilbakeholdenhet hos konsumentene i 1. halvår i år. De siste indikatorer tyder på at den ventede oppgangen for USA fortsatt må skyves noe frem i tid. Historisk lav rente, ekspansive budsjetter og skattepakke for næringslivet bør etter hvert gi stimulanse til økte investeringer i amerikansk økonomi. Økt investeringsvilje i amerikansk økonomi er en forutsetning for en stabil oppgang i internasjonal økonomi. Laveste vekst siden blir et meget svakt år for norsk økonomi. Veksten i fastlands-bnp stopper helt opp og sysselsettingen synker for første gang siden Bedriftsinvesteringene forsetter å falle fjerde året på rad. Høye strømpriser har redusert kjøpekraften til andre formål. Prisnedgang i byggemarkedet og frykten for en langvarig internasjonal stagnasjon har økt usikkerheten hos husholdningene og fører til økt sparing og mindre forbruk. Igangsetting av både boliger og yrkesbygg viser en relativt svak utvikling. Økte oljeinvesteringer, redusert rentenivå og økt innenlandsk reise- og fritidsaktivitet er de eneste vekstimpulser til deler av norsk økonomi i år BNP Fastlands-Norge og sysselsetting. Årlig prosentvekst Sysselsetting BNP Fastlands-Norge Det høye norske rentenivået har hittil hindret en normalisering av kronekursen. Følgelig er eksportindustrien og dens tilknyttede næringer fortsatt rammet av sterkt sviktende etterspørsel og høyt kostnadsnivå. I tillegg har den sterke nedgangen i dollarkursen den siste tiden svekket lønnsomheten ytterligere hos viktige eksportbedrifter. Forventninger om en redusert rentedifferanse vis av vis eurosonen har den siste tiden gitt betydelig svakere kronekurs. Kronen har svekket seg med ca 10 prosent siden årsskiftet. Veksten i Fastlandsøkonomien var i 2002 på 1,3 prosent. I 5 års perioden forut lå veksten på over 3 prosent. Langtidstrenden for veksten i norsk fastlandsøkonomi de siste 30 år var i overkant av 2,5 prosent. For å unngå økt arbeidsløshet bør veksten være om lag 1,75-2,0 prosent. NHOs anslag for 2003 er nullvekst. Bare to ganger tidligere har veksten i fastlandsøkonomien vært så lav, i 1988 og Årets lønnsoppgjør som er fremforhandlet for industrien gir en lønnsvekst som er mer på linje med handelspartnerne. Om denne rammen holder seg også for andre grupper blir lønnsveksten betydelig lavere enn det Norges Bank har som forutsetning i sin prognose. Lønnsoppgjøret, forventet nedgang i internasjonale renter og utviklingen i fastlandsøkonomien hittil i år gir derfor rom for ytterligere reduksjon i renten. Dermed kan også kronekursen falle ytterligere. Rentedrevet oppgang i 2. halvår 2004? Noe av den svake utviklingen hittil i 2003 for detaljhandelen og byggemarkedet vil kunne bli gjeninnhentet i 2004 dersom rentenedgangen fortsetter. Samtidig kan en forventet internasjonal konjunkturoppgang gi økte priser for deler av konkurranseutsatt eksportindustri. Sammen med svakere kronekurs gir høyere eksportpriser økt fortjenestenivå i konkurranseutsatt industri. Dette kan gi et reelt grunnlag for optimisme i aksjemarkedet og økt investeringsvilje. En begynnende investeringsdrevet konjunkturoppgang i 2004 vil kunne bli forsterket av økt konsumvekst dersom strømprisene blir 8

9 liggende på normalnivået de kommende høst- og vintermåneder. Forutsetningen for en rentedrevet oppgang til neste år, er et fortsatt stramt finanspolitisk opplegg for statsbudsjettet Økende arbeidsledighet Denne svake veksten i fastlandsøkonomien de siste kvartaler reflekteres i utviklingen i arbeidsmarked. I følge SSBs arbeidsmarkedsstatistikk sank sysselsettingen med i 1. kvartal i år i forhold til samme kvartal året før. I Aetats statistikk har sesongjustert ledighet økt med de 5 første måneder. Fortsatt er det i industrien og i de administrative og merkantile yrker hvor ledigheten øker sterkest. 9

10 Arbeidsmarkedet ved utgangen av mai 2003 Arbeidsledigheten i Rogaland er stigende. Ledighetstallene for mai i fylket var riktignok litt lavere enn i april, men lå likevel 21 prosent over nivået for mai i fjor. Det finnes signaler om mange arbeidsplasser i fylket som blir borte ikke minst innen industri. De fleste av disse signalene har ikke inntruffet enda, men det gir oss dessverre all grunn til å forvente at arbeidsledigheten vil stige utover høsten. Aetat sin prognose for utviklingen i arbeidsledigheten signaliserer at vi får et høyt ledighetsnivå også utover i Regionalt er det fortsatt høyere arbeidsledighet i nordfylket enn det er i sør. Imidlertid øker ledigheten mer i sør, slik at denne ulikheten gradvis har jevnet seg ut. Det er særlig i byregionene at arbeidsledigheten er høy i fylket. Haugesund har høyest ledighet med 5,0 prosent helt ledige og Stavanger har 4,6 prosent. Til sammen står disse to byene for nesten halvparten av ledigheten i fylket (47 %). Ved utgangen av mai i år var det registrert 7500 arbeidsledige i Rogaland. Dette er 1300 flere enn samme tid i fjor, og tilsvarer 3,6 prosent av arbeidsstyrken. Korrigert for vanlige sesongmessige svingninger var det 100 færre arbeidsledige ved utgangen av mai enn ved forrige månedsskifte. Den generelle trenden er likevel at arbeidsledigheten er stigende. Korrigert for sesongsvingninger er det 1400 flere ledige i mai 2003 enn det var i samme måned i fjor. Når vi tar hensyn til at det også har vært en økning i antall arbeidsledige som er sysselsatt i ordinære arbeidsmarkedstiltak i samme periode, samt at antall permitterte også er høyere enn for ett år siden, kan vi konkludere med at svekkelsen på arbeidsmarkedet forsetter. I mai var det i Rogaland registrert en tilgang på 1822 ledige stillinger. Dette er en reduksjon på 734 stillinger sammenlignet med samme måned i Dette forteller oss at etterspørselen etter arbeidskraft fremdeles er redusert. Det bekrefter også at vi kan vente høyere arbeidsledighet i tiden fremover. Arbeidsledige fordelt på yrkesbakgrunn Det er nå 56 prosent flere arbeidsledige med bakgrunn fra bygg og anlegg sammenlignet med samme tid i fjor. Ledigheten har økt mest blant rørleggere, stillasbyggere, overflatebehandlere og tømrere. Også blant personer med bakgrunn fra industriarbeid og merkantile yrker har arbeidsledigheten økt kraftig sammenlignet med mai i fjor. Det er henholdsvis 21 og 19 prosent flere arbeidsledige med bakgrunn fra disse to yrkesgruppene. Innen industriyrkene øker arbeidsledigheten sterkest blant elektrikere og elektroteknikere og i yrkesgruppene sveisere og platearbeidere. 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken etter yrke mai 2003 (landstall). Kilde: Aetat Industriarbeid Bygg- og anleggsarbeid Servicearbeid Handelsarbeid Transportarbeid Merkantile yrker Administrativt og humanistisk arbeid Naturvitenskapelige yrker Jordbruk, skogbruk og fiske Helse, pleie og omsorg Undervisningsarbeid Arbeidsledighet fordelt på fylke Arbeidsledigheten øker i alle landets fylker. Veksten i arbeidsledigheten har først og fremst kommet i industrifylkene på sørøstlandet og nordvestlandet samt i Akershus. Veksten er kraftigst i Møre og Romsdal (53 prosent), Akershus (47 prosent) og Sogn og Fjordane (43 prosent). Troms har hatt den laveste veksten i arbeidsledigheten med en økning på 7 prosent. I Rogaland var veksten i ledigheten 21 prosent fra mai i fjor til mai I prosent av arbeidsstyrken er det flest helt arbeidsledige i Finnmark, Oslo og Aust Agder. Rogaland har et ledighetsnivå på 3,6 prosent, og ligger med det marginalt under landsgjennomsnittet på 3,7 prosent. I alt 10

11 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% Prosentvis endring i tallet på arbeidsledige fordelt på fylke, mai 2002 mai Kilde: Aetat Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Landet Langtidsledighet Ved utgangen av mai 2003 var 2500 personer i Rogaland registrert som helt ledige i mer enn et halvt år. Dette er en økning på 445 personer (22 prosent) sammenlignet med mai Selv om prosentdelen langtidsledige er høyere for eldre enn for yngre arbeidssøkere, så øker nå langtidsledigheten mest for de yngste arbeidssøkerne. Langtidsledighet representerer en av de største utfordringene for Aetat i tiden fremover. Arbeidsledighet etter kjønn, alder og utdanning Arbeidsledigheten øker mer for menn enn for kvinner. Dette skyldes at ledigheten øker mest innen typisk mannsdominerte yrker som industri og bygg og anlegg. Sammenlignet med mai i fjor er det nå 26 prosent flere menn og 15 prosent flere kvinner som er arbeidsledige i Rogaland. Blant menn øker ledigheten mest for aldersgruppen mellom 30 og 39 år (35 prosent), men også i aldersgruppen år og år (31 prosent for begge gruppene) har det vært en betydelig økning. Blant kvinner har ledigheten økt mest for de i aldersgruppen år (26 prosent) og år (24 prosent). På landsbasis øker arbeidsledigheten mest for de som ikke har utdanning ut over grunnskolenivå og for personer med inntil 4 års høyere utdanning. Deltakere i ordinære arbeidsmarkedstiltak Ved utgangen av mai var 1200 personer i Rogaland deltakere i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Dette er en økning på 19 prosent i forhold til samme tid i fjor. Det er en prioritert oppgave for Aetat å rette tiltaksmidlene mot de målgruppene som har størst behov for bistand til å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette vil særlig si ungdom, langtidsledige- og yrkeshemmede arbeidssøkere. Permitterte Tallet på permitterte har økt kraftig. Ved utgangen av mai er det registrert 860 helt permitterte, som tilsvarer en økning på 195 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det er innen bygg og anlegg og deler av industrien at økningen er sterkest. Veksten i antall permitterte har vært størst i Telemark, Rogaland, Vest-Agder og Vestfold. I prosent av arbeidsstyrken er det klart flest permitterte i Finnmark, der 1,3 prosent av arbeidsstyrken nå er helt permitterte. 250 % 200 % 150 % 100 % 50 % 0 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4% 0,2 % 0 % Prosentvis endring i tallet på permitterte fordelt på fylke, mai 2002 mai Kilde: Aetat Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Permitterte i prosent av arbeidsstyrken etter fylke, mai Kilde: Aetat Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Yrkeshemmede Det var ved utgangen av mai 2003 registrert i underkant av 5000 yrkeshemmede ved Aetat i Rogaland. Dette er tilnærmet samme antall som i mai i fjor. Veksten i antall yrkeshemmede flater ut. Landet Landet 11

12 Situasjonen innen petroleumsnæringen Det har den siste tiden vært en rekke nedbemanninger innen petroleumsnæringen, både i operatørselskapene og hos leverandørene. I deler av bransjen kan det registreres en stor grad av pessimisme. For første gang i historien er det lav leteaktivitet og omfattende nedbemanninger til tross for vedvarende høy oljepris. Investeringer og drift De siste oppdaterte oversiktene fra Oljedirektoratet viser at en de neste to årene vil ha et høyt investeringsnivå på norsk sokkel. Fra 2006 ventes et raskt og betydelig fall i investeringene. Investeringene de neste to årene er i all hovedsak knyttet til prosjekter under utbygging og kontraktene er for en stor del tildelt. De største utbyggingskontraktene som ennå ikke er plassert, omfatter i første rekke utbyggingen av Ormen Lange. Det har de senere årene skjedd en betydelig aktivitetsdreining fra et stort volum innen tradisjonelle innretninger til en høyere andel modifikasjoner, rør og landanlegg. I tillegg vil en stor del av investeringene skje i form av undervannsanlegg. Dette gir nye muligheter for noen virksomheter i Rogaland, særlig innen modifikasjoner. Aktører i det tradisjonelle utbyggingsmarkedet vil få redusert marked, eksempelvis Kværner Rosenberg. Når det gjelder de store investeringene innen rør og landanlegg, så har den norske andelen for denne typen kontrakter tradisjonelt vært lav. Investeringer på norsk sokkel Kilde: Oljedirektoratet Mrd 2002 kroner Rør og landanlegg Modifikasjoner Nye brønner Innretninger Tidligere erfaringer viser at det er en klar sammenheng mellom en offensiv letestrategi fra selskapenes side og antall funn. Det tar historisk sett rundt syv år fra et funn blir gjort til en utbygging er foretatt. Fornyet interesse for leting vil således være av avgjørende viktighet for norsk sokkels fremtid. Det er særlig bekymringsfullt at store internasjonale oljeselskap ikke har nok fokus på leting på norsk sokkel. Det kan synes som om de store selskapene er mer opptatt av det som nå skjer internasjonalt. I denne situasjonen vil det være sentralt å se på rammevilkårene for nye aktører som er på vei inn på sokkelen. Ettersom det er få funn som venter på utbygging, må en på kort sikt anta at de største investeringene kommer innen modifikasjoner. Det er mange eldre installasjoner på sokkelen. Det vil derfor kreves økt vedlikehold og betydelige investeringer i modifikasjoner, dersom en skal hente ut mer olje og gass fra felt som har produsert over lengre tid. Statoils satsing på Tampenområdet er et eksempel i denne sammenheng. Investeringer i innretninger og modifikasjoner Kilde: Oljedirektoratet Mrd 2002 kroner Modifikasjoner Bunnfaste innretninger Undervannsanlegg Flyttbare innretninger Driftsmarkedet er stort og stabilt og vil også være økende i de nærmeste årene. Dette markedet er årlig på om lag 35 milliarder kroner og vil ha stor betydning for mange virksomheter i Stavangerregionen. Det er samtidig sterk fokus på 12

13 å redusere driftskostnadene, og flere selskaper ser på nye muligheter og konsepter for økt fjerndrift av installasjonene. Sentre for fjerndrift av installasjoner i Nordsjøbassenget utvikles både i Stavanger og Aberdeen. Dette er et område hvor det trolig vil skje mye i fremtiden. Konsekvenser for olje og gass industrien På kort sikt synes det å være vanskelig å unngå nedbemanninger i en del selskaper. Dette til tross for høy oljepris og god inntjening. Til en viss grad kan dette skyldes lav leteaktivitet ettersom få prospektive letearealer er tildelt de senere årene. Samtidig har det skjedd store restruktureringer i bransjen og en ser at de internasjonale selskapene gjennomfører nedbemanninger også utenfor Norge. Da det er stor aktivitet i andre oljeregioner (eks. Kaspiske hav, Vest-Afrika, Russland), er det viktig for norsk leverandørindustri å satse internasjonalt. Det er viktig for norske virksomheter å beholde den ledende posisjonen i driftsmarkedet. Fjernstyring/e-drift kommer for fullt og det er viktig å legge forholdene til rette for at denne typen satsinger for hele Nordsjøbassenget kan skje fra Rogaland. Bedriftsundersøkelsen i Rogaland I bedriftsundersøkelsen som Aetat gjennomførte våren 2003 inngikk 227 petroleumsrelaterte bedrifter i Rogaland. På spørsmål om hvordan bedriftene vurderer situasjonen i 2003 sammenlignet med 2002 svarer rundt 25 prosent av bedriftene at de venter en nedgang i omsetning, resultat og investeringer. Rundt 15 prosent venter reduksjon i antall ansatte. De bedriftene som har høyest andel av omsetningen knyttet til olje- og gassmarkedet venter større nedgang enn de med liten andel. Hvordan vurderes utsiktene for 2003 i forhold til 2002 når det gjelder: Eksport Investeringer Antall ansatte Omsetning Resultat % Ned mer enn 20 % Ned inntil 20 % Stabilt Opp inntil 20 % Opp mer enn 20 % Petroleumsrelaterte bedrifter i Rogaland (som har mer enn 50 prosent av omsetning innen petroleumsmarkedet) utsikter for 2003 (N=94). Kilde: Aetat 97 av de petroleumsrelaterte bedriftene som var med i undersøkelsen hadde mer enn halvparten av sin omsetning knyttet til olje- og gassmarkedet. 33 prosent av disse venter en redusert omsetning i inneværende år i forhold til fjoråret, og 20 prosent venter at reduksjonen blir på mer enn 20 prosent. Rundt 25 prosent av bedriftene venter nedgang i antall ansatte i år sammenlignet med i fjor. Rundt 60 prosent av alle de petroleumsrelaterte bedriftene venter en stabil markedssituasjon neste år. 20 prosent venter en negativ markedsutvikling, mens like mange venter en oppgang i Det er en noe større pessimisme blant de som har mer enn halvparten av omsetningen knyttet til olje- og gassmarkedet. Men det er likevel rundt 75 prosent av bedriftene som venter et stabilt eller økende marked neste år. 13

14 Bygg og anlegg Igangsetting av boliger i Rogaland nådde et rekordnivå i 2002 med hele 3000 boliger. En må helt tilbake til 1987 for å finne et tilsvarende nivå. Det ventes en nedgang i boligbyggingen på rundt 15 prosent fra 2002 til Videre fremover ventes et stabilt nivå. Det var en nedgang i igangsetting av yrkesbygg fra 2001 til Planlagte prosjekter tyder på at det kan bli en svak oppgang i Anleggsmarkedet ventes å vokse litt både i 2003 og Boligbygging i Rogaland I Rogaland økte antall igangsatte boliger med nesten 15 prosent fra 2001 til I følge Byggenæringens Landsforenings (BNL) prognoser (mars 2003) ventes en nedgang i boligbyggingen i Rogaland de neste årene. Det ventes en nedgang på rundt 15 prosent fra 2002 til Nedgangen i Rogaland vil trolig bli større enn i landet ellers. Boligmarkedet er svært følsomt for konjunktursvingninger. Økt arbeidsledighet vil imidlertid kunne bli nøytralisert av rentenedgangen. Det blir altså neppe noe sterkt fall i etterspørselen etter nye boliger i Rogaland i de neste 2-3 årene. Den høye igangsettingen i fjor gjør at Rogaland gikk inn i 2003 med et stort tilbud av nye boliger, noe som vil være med å presse prisene. Dette, i tillegg til at det ser ut til å være planlagt færre store boligprosjekter i år enn i fjor, vil trolig føre til et markert fall i igangsettingen fra i fjor til i år. Sentrale aktører innen byggenæringen bekrefter at det er en tydelig nedgang i boligbyggingen i fylket. Antall boliger Igangsatte boliger i Rogaland Prognose fram til Kilde: BNL Yrkesbygg i Rogaland Det var en nedgang i igangsetting av yrkesbygg i Rogaland på 22 prosent fra 2001 til Selv om arbeidsledigheten i Rogaland er stigende, og deler av industrien sliter, tyder planlagte prosjekter på at det blir noe høyere igangsetting av yrkesbygg i 2003 enn i Byggearbeidene i forbindelse med Stavanger Stadion er startet opp i Hinnavågen. Videre skal det bygges et nytt kjøpesenter på Bryne, og kvm nye forretninger på Forus. Forsvaret bidrar også til høyere byggeaktivitet i Gjennom sitt forvaltningsselskap Forsvarsbygg har Forsvaret planer om å bygge for til sammen 800 millioner kroner på Sola, på Madla, i Vatneleiren og på Jåttå. Det planlegges også utbygging av Madlatorget, med til sammen kvm. Det er imidlertid tvilsomt om denne utbyggingen kommer i gang i år. BNL regner med vekst i igangsatt byggeareal i Rogaland fra 2002 til Det ventes noe lavere aktivitet i 2004 og Sentrale aktører fra næringen i Rogaland tror i beste fall at det blir en utflating innen næringsbygg. En økning er lite trolig kvm Igangsetting av yrkesbygg i Rogaland Prognoser fram til Kilde: BNL

15 Anleggsvirksomheten i Rogaland Anleggsmarkedet i Rogaland ser ut til å vokse litt både i 2003 og i Utvidelser av Kårstø-anlegget og gassrørledning fra Kårstø til Jæren vil gi store anleggsoppdrag i 2003 og Forsvaret skal bygge helikopterbase på Sola. Høy boligbygging sørger også for høye investeringer i kommunal infrastruktur. I landet for øvrig ventes en moderat vekst i anleggsinvesteringene det neste året. Sentrale aktører i anleggsnæringen i fylket bekrefter prognosene og venter en økning i anleggsnæringen i Rogaland. Aetats bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelsen omfatter 60 bygg- og anleggsbedrifter i Rogaland. Disse bedriftene står for en sysselsetting på rundt 1000 personer. Det er en overvekt av mindre bedrifter som er med i undersøkelsen. Rundt 23 prosent av bedriftene som er med i undersøkelsen venter en nedgang i omsetningen i inneværende år i forhold til fjoråret. En like stor andel venter en økning i omsetningen. Over 90 prosent av bedriftene venter et stabilt eller økende nivå på antall ansatte. Svært få venter altså reduksjoner i arbeidstokken. På spørsmål om markedsutsiktene i 2004 svarer 78 prosent av bygg- og anleggsbedriftene at de venter et stabilt eller økende nivå. Da de store entreprenørene i fylket ikke har svart på undersøkelsen har Asplan Viak supplert resultatene med intervjuer. Flere av de store entreprenørene har en god ordresituasjon og ser på høsten og neste år med nøktern optimisme. Enkelte har gått til permitteringer, mens andre fortsatt har en høy aktivitet utover høsten. Alle bekrefter at boligmarkedet er synkende, og at rentenedgangen foreløpig ikke har gitt seg utslag i økt etterspørsel. Boligmarkedet er svært følsomt for konjunktursvingninger. Ingen av de store entreprenørene opplever rekrutteringsproblemer. Det er for tiden høy aktivitet i nordfylket med flere anbud ute. Det er særlig arbeidene ved Kårstø som slår positivt ut for bygg- og anleggsnæringen nord for Boknafjorden. I sørfylket oppleves ordresituasjonen stabil. Optimisme i anleggsmarkedet Bjarne Vatne, Regionsdirektør Kruse Smith AS Vi har opplevd et høyt aktivitetsnivå hele vinteren og våren, men ser nå en utflating i byggemarkedet. Kruse Smith har derfor vært nødt til å gå til permitteringer fra 15. mai. Selv om ordresituasjonen er noe bedret siden årsskiftet, ser det ut til at det blir en lavere byggeaktivitet til høsten. Rentenedgangen ser i beste fall ut til å gi en utflating i aktiviteten. En økning er lite trolig. Innen anleggsnæringen er det mer optimisme. Flere prosjekter i regionen vil kunne gi denne delen av næringen økt aktivitet. Vi har også forventninger til rehabilitering, særlig av offentlige bygg. 15

16 Industri Rundt 80 prosent av industribedriftene i Rogaland venter et stabilt eller økende nivå på omsetning og resultat inneværende år, sammenlignet med fjoråret. Dette viser Aetats bedriftsundersøkelse. Halvparten av de største industribedriftene venter imidlertid dårligere markedsutsikter neste år. 13 prosent av industribedriftene venter nedgang i sysselsettingen. De oljerelaterte industribedriftene er gjennomgående mer pessimistiske enn resten av næringen. Industrien i Rogaland Bedriftsundersøkelsen som omfatter 240 industribedrifter i Rogaland viser at størst omsetningssvikt ventes innen mekanisk industri (produksjon av metallvarer og produksjon av maskiner og utstyr). Opp i mot 30 prosent av bedriftene innen mekanisk industri venter nedgang i omsetningen i inneværende år sammenlignet med Rundt 13 prosent av industribedriftene i Rogaland venter også reduksjon i antall ansatte. Sviktende ordretilgang og pressede marginer er situasjonen for flere. Bedriftene som er med i undersøkelsen står for en samlet sysselsetting på ansatte. Dette tilsvarer over halvparten av den samlede industrisysselsettingen i fylket. Samlet sett venter disse en reduksjon i antall ansatte på 1,2 prosent. Rundt 25 prosent av industribedriftene venter økt eksport i 2003, mens under 10 prosent venter en nedgang i eksporten. Størst nedgang i eksporten ventes innen mekanisk industri. Når det gjelder markedsutsiktene for 2004, sammenlignet med inneværende år, svarer rundt 20 prosent av industribedriftene at de venter en nedgang. Det er flest bedrifter innen mekanisk industri og trevareproduksjon som venter fortsatt nedgang i markedet. Hele 30 prosent av disse vurderer markedsutsiktene dårligere i 2004 sammenlignet med Det er særlig urovekkende at det er flere av de store bedriftene som venter en nedgang. Halvparten av de store bedriftene (med mer enn 100 ansatte) tror det blir dårligere markedsutsikter i Hvordan vurderes utsiktene for 2003 i forhold til 2002 når det gjelder: Eksport Investeringer Ansatte Omsetning Resultat % Ned mer enn 20 % Ned inntil 20 % Stabilt Opp inntil 20 % Opp mer enn 20 % Industrien i Rogaland utsikter for 2003 (N=240). Kilde: Aetat 14 prosent av industribedriftene venter bedrede markedsutsikter i Det er imidlertid mindre enn 10 prosent av de store bedriftene som venter bedre utsikter. Det er særlig bedrifter innen grafisk produksjon, produksjon av elektriske og optiske produkter og produksjon av petroleum og kjemiske produkter som venter bedre tider. Oljerelatert industri Den delen av Rogalandsindustrien som opererer i det oljerelaterte markedet er generelt litt mer pessimistiske enn resten av industrien. Det er likevel en tredjedel av de som har svart som venter en økning i omsetning og resultat det neste året. Nesten 20 prosent venter en økning i antall ansatte. På den annen side tror 25 prosent av de som er med i undersøkelsen at det blir en nedgang i omsetning og resultat det neste året. Rundt 10 prosent tror at nedgangen blir på mer enn 20 prosent. En av de som tror på en oppgang er Ingebrigt Aarbakke i Aarbakke AS. Han er svært optimistisk og opplever gode tider for sine produkter både hjemme og ute. Langsiktige vedlikeholdskontrakter fører til stabilitet og forutsigbarhet. Bedriften har rundt 90 ansatte. De ansetter for tiden nye folk og venter en økning i omsetningen på 15 prosent neste år. Det er stor aktivitet i forbindelse med boring av nye 16

17 produksjonsbrønner i Nordsjøen. Vi merker imidlertid økt konkurranse om oppdragene. I tillegg har vi satset sterkt på det internasjonale markedet. God markedsføring har gitt resultater, sier Aarbakke. Hvordan vurderes utsiktene for 2003 i forhold til 2002 når det gjelder: Eksport Investeringer Antall ansatte Omsetning Resultat % Ned mer enn 20 % Ned inntil 20 % Stabilt Opp inntil 20 % Opp mer enn 20 % Oljerelatert industri i Rogaland utsikter for 2003 (N=97). Kilde: Aetat Eksportindustrien Eksportindustrien i Rogaland vurderer fremtidsutsiktene gjennomgående litt mer positivt enn resten av industrien. Hele 35 prosent av de som har svart på bedriftsundersøkelsen venter en økning i omsetning og resultat i inneværende år. 10 prosent venter at økningen blir på mer enn 20 prosent. Det kan se ut som om eksportbedriftene vurderer situasjonen slik at bunnen er nådd og at svakere kronekurs og redusert rente kan gi positiv effekt. På den annen side er rundt 18 prosent mer pessimistiske og venter en nedgang i omsetning og resultat. 85 prosent av de som har svart venter et stabilt eller økende nivå på antall ansatte. De resterende 15 prosentene venter en nedgang i sysselsettingen. Nesten ingen tror at nedgangen blir på mer enn 20 prosent. Hvordan vurderes utsiktene for 2003 i forhold til 2002 når det gjelder resultat: Eksport Investeringer Antall ansatte Omsetning Resultat % Ned mer enn 20 % Ned inntil 20 % Stabilt Opp inntil 20 % Opp mer enn 20 % Eksportrettet industri i Rogaland utsikter for 2003 (N=94). Kilde: Aetat Usikre fremtidsutsikter Sveinung By, Sjef for fellestjenester i Hydro Aluminium på Karmøy Den reduserte tilgangen på kraft som vi opplevde i vinter medførte lavere aktivitet ved Hydro Aluminium. Vi har langsiktige kontrakter på strøm med avtalte priser, men når tilgangen på kraft blir så lav som i vinter, måtte vi redusere uttaket. Krafttilgangen neste vinter er også usikker, og dette vil komme til å påvirke vår produksjon. Lavere priser på aluminium fører til pressede marginer på flere av våre områder. Vi opplever derfor nå en forholdsvis lav inntjening. Bemanningen er allerede redusert for å bedre kostnadsbildet og vi har for tiden rundt 1650 ansatte. I tiden fremover vil vi ha høyt fokus på kostnader og effektivitet. Det er usikkert om dette vil føre til ytterligere redusert bemanning. 17

18 Oljeutvinning, bergverksdrift, kraftog vannforsyning Det ventes fortsatt nedbemanninger i oljevirksomheten. I Aetats bedriftsundersøkelse venter 30 prosent av bedriftene innen bergverksdrift og utvinning en reduksjon i antall ansatte. Innen kraftproduksjon og vannforsyning ventes en stabil eller økende omsetning og sysselsetting. Oljeutvinning og bergverksdrift Bedriftsundersøkelsen som Aetat har gjennomført våren 2003 omfattet 33 bedrifter innen bergverksdrift og utvinning. Disse står for en sysselsetting på rundt personer. Rundt 30 prosent av bedriftene som var med i undersøkelsen venter en reduksjon i antall ansatte i inneværende år, i forhold til fjoråret. Halvparten av de største bedriftene (med mer enn 100 ansatte) venter redusert bemanning. Flere av selskapene venter en betydelige reduksjon det kommende året. Samlet sett venter bedriftene i undersøkelsen en sysselsettingsreduksjon på 6 prosent. Store strukturendringer i næringen både hos operatørselskapene og hos leverandørene har resultert i færre og større enheter. Flere av selskapene har gjennomført bemanningsreduksjoner i flere omganger. Dette er ikke bare en utvikling som skjer i Norge. Også internasjonalt skjer det en rasjonalisering for å øke lønnsomheten i næringen. Rundt 25 prosent av de som har svart venter en reduksjon i omsetningen i inneværende år, sammenlignet med fjoråret. Andelen er noe høyere blant de største selskapene. Rundt 25 prosent venter økt omsetning. Over 30 prosent av selskapene venter redusert lønnsomhet i inneværende år. Det er også en stor andel av bedriftene som venter reduserte investeringer, hele 34 prosent. Hvordan vurderes utsiktene for 2003 i forhold til 2002 når det gjelder: Eksport Investeringer Ansatte Omsetning Resultat % Ned mer enn 20 % Ned inntil 20 % Stabilt Opp inntil 20 % Opp mer enn 20 % Oljeutvinning og bergverksdrift utsikter for 2003 (N=33). Kilde: Aetat Totale investeringer i petroleumssektoren har ligget over 40 milliarder kroner hvert år siden 1992, og nådde en topp i 1998 med rundt 80 milliarder kroner. I 2002 ble investeringene redusert til 59 milliarder kroner. Ved årsskiftet 2002/03 var følgende felt og prosjekt på norsk sokkel i utbyggingsfasen: Fram, Grane, Kristin (Haltenbanken Vest), Kvitebjørn, Mikkel, Valhall Flanke, Valhall Vanninjeksjon, Byggve, Skirne og Snøhvit. Olje- og Energidepartementet forventer at investeringene i 2003 vil øke moderat fra året før. Det ventes en betydelig reduksjon i investeringene etter I følge anslag fra Oljedirektoratet skal det de neste årene investeres mellom 20 og 25 milliarder kroner i nye brønner på norsk sokkel. Dette tilsvarer mellom 140 og 160 brønner i året. Fra og med 2006 ventes et betydelig fall i investeringene, ned på et nivå under 15 milliarder kroner, tilsvarende mellom 80 og 100 brønner. 18

19 Mrd 2002 kroner Investeringer i brønner Brønner boret fra flyttbare boreinnretninger Brønner boret fra produksjonsinnretning Kilde: Oljedirektoratet Salget av gass i 2002 har økt med 23 prosent i forhold til I tiden fremover forventes det at gassens andel av samlet petroleumsproduksjon vil stige betydelig, fra rundt 25 prosent i 2002 til rundt 42 prosent i Oljeproduksjonen forventes derimot å være på rundt dagens nivå de nærmeste årene, for deretter å avta gradvis. (OED 2003). På Aetats spørsmål om hvordan bedriftene innen bergverk og utvinning vurderer markedsutsiktene for 2004, sammenlignet med inneværende år, svarer nesten 30 prosent at de venter nedgang i markedet. Blant de største bedriftene (med mer enn 100 ansatte) venter halvparten dårligere markedsutsikter. Kraft- og vannforsyning I Aetats bedriftsundersøkelse er det ingen av de 14 bedriftene innen kraftproduksjon og vannforsyning som venter nedgang i omsetning eller ansatte. 60 prosent av de som har svart venter økning i omsetningen i inneværende år, sammenlignet med fjoråret. 30 prosent venter økning i antall ansatte. Lyse Energi venter en omsetning og sysselsetting i 2003 på nivå med de foregående årene. Lyse er inne i et år med høy investeringsaktivitet i forbindelse med sin satsing på gass. I følge informasjonsdirektør Ove Jølbo skal selskapet i år investere rundt 700 millioner kroner, der det 50 km lange sjørøret Kårstø - Risavika og gassnett på Jæren er betydelige komponenter. Ringvirkningene i regionen vil kunne bli betydelige. I forhold til kraftsituasjonen ser Lyse med en viss bekymring på kommende vinter. Den tidlige høsten og kalde vinteren førte til rekordlave vannmagasiner i vår, og det betyr at det trengs ekstraordinære nedbørsmengder for å bringe magasinene tilbake til nivåer som er normale for årstiden. Denne ressurssituasjonen vil kunne få konsekvenser for prisene i markedet. Det er flere av de som har svart som venter økte investeringer i inneværende år (40 prosent). Med hensyn til markedsutsiktene for 2004 er det ingen som venter en nedgang. Rundt 1/3 av bedriftene venter økt etterspørsel, mens de resterende venter et stabilt marked. Det var en kraftig økning i antall skifte av kraftleverandør i første kvartal Uvanlig høye priser, stor prisspredning Hvordan vurderes utsiktene for 2003 i forhold til 2002 når det gjelder: Investeringer Ansatte Omsetning Resultat % Ned mer enn 20 % Ned inntil 20 % Stabilt Opp inntil 20 % Opp mer enn 20 % Kraft og vannforsyning utsikter for 2003 (N=14). Kilde: Aetat blant aktørene og et høyt mediepress kan være noen av årsakene. I alt var rundt leverandørskifter registrert av NVE. Dette er en økning på over siden fjerde kvartal prosent av kundene har nå en annen leverandør enn den dominerende i nettområdet. Gjennomsnittsprisen har økt med hele 35,34 øre/kwh fra 45,72 øre/kwh i fjerde kvartal 2002 til 81,06 øre/kwh i første kvartal Tallet på næringskunder som har en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettområdet er rundt Det vil si at det er 28 prosent av næringskundene som kjøper kraft frå en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettområdet. Rundt næringskunder skiftet leverandør i første kvartal 2003, en økning på 90 prosent fra fjerde kvartal

20 Offentlig og privat tjenesteyting, offentlig forvaltning Offentlig forvaltning og offentlig tjenesteyting har hatt en nærmest ubrutt vekst i sysselsettingen. I de seneste årene har veksten vært lav og flere sektorer har hatt nedgang i sysselsettingen. For tiden er vi midt oppe i store omstillinger i offentlig tjenesteyting og forvaltning. Næringen omfatter offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosialtjenester og andre sosiale og personlige tjenester. I undersøkelsen inngår 235 virksomheter med ansatte. Samlet i disse næringer er det om lag sysselsatte i Rogaland. Innenfor offentlig forvaltning skjer det for tiden organisatoriske endringer som har betydning for antall arbeidsplasser i fylket. Generelt kan nevnes: Overføring av direktorater og tilsyn ut av Oslo, som for eksempel Sjøfartsdirektoratet til Haugesund Regionalisering av statlig virksomhet fra fylkesenheter til landsdelsenheter (for eksempel Statens vegvesen) Endringer innen sykehussektoren (Helseregioner) Offentlig virksomhet skilles ut som egne offentlige foretak Omlegging av Forsvaret med en styrking i Rogaland I tillegg vil den nye europeiske Natokommandoen på Jåttå tilføre nye arbeidsplasser. Offentlig forvaltning Offentlig forvaltning har om lag ansatte i Rogaland i I 2002 har det vært en vekst i antall ansatte i offentlig forvaltning i Rogaland. Aetats bedriftsundersøkelse viser at det i liten grad forventes vesentlige endringer i antall ansatte i Rogaland det kommende året. 3 av 4 virksomheter forventer samme bemanning neste år som i år. Dette er en noe høyere andel enn i fjor. Bare et fåtall av virksomhetene 5 prosent forventer økt bemanning. I fjor var denne andelen noe høyere. De spurte forventer altså ubetydelig endring i antall arbeidsplasser. Ut fra dette ser det ut til at veksten en tidligere har sett i offentlig forvaltning har flatet ut. Offentlig forvaltning har i undersøkelsen ikke rapportert om alvorlige rekrutteringsproblemer. Undervisning I Rogaland var det i 2002 om lag ansatte innen undervisning. Dette tallet har vært stabilt de siste årene. Ifølge undersøkelsen forventes det en liten nedgang i antall ansatte, særlig i grunnskolen. Viktig for skolesektoren er forventet utvikling i antall elever i Rogaland de nærmeste årene. Figuren nedenfor viser prognose fra SSB for utviklingen i elevgrunnlaget for hvert enkelt skoletrinn Elevgrunnlag i de enkelte skoletrinn i Rogaland i de nærmeste årene Barnehage Barneskolen Ungdomsskolen Vid. skole Utvikling elevtall Rogaland. Kilde: Statistisk Sentralbyrå Framskrivingen viser nedgang i antall barnehagebarn, omtrent samme antall barneskolebarn og økende antall elever i ungdomsskolen og i videregående skole. 17 prosent av virksomhetene oppgir å ha noe problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft, men ingen av dem mener at det betyr færre ansatte. I fjor oppga 17 prosent av dem som hadde problemer med rekruttering, at 20