NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND, HVA NÅ?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND, HVA NÅ?"

Transkript

1 NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND, HVA NÅ? En multiklientstudie

2 Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. Prosjektnr. 5Z ISBN ISSN Interne koder RRE/THU/SAA/BBR Dato for ferdigstilling Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Econ Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: Stavanger Econ Pöyry Pöyry Management Consulting (Norway) AS Kirkegaten Stavanger Telefon: Telefaks: e-post: stavanger.econ@poyry.com Web: Org.nr: Copyright 2011 Pöyry Management Consulting (Norway) AS

3 INNHOLD FORORD... I SAMMENDRAG... 1 Dagens tekno-økonomiske system er i krise... 1 Økende ressursknapphet driver frem teknologisk innovasjon... 1 Energi: Nye systemer er raskt på vei mot full konkurransedyktighet... 2 Det blir økende konkurranse om ressurser på tvers av sektorer... 2 Viktige geopolitiske dimensjoner for Norge fremover: Asia og det Nye Nord... 3 Noen muligheter og risikoer for Norge ET NYTT PARADIGME Økende press på dagens løsninger tvinger frem nye Metodiske valg MOT 2050: TEKNOLOGISK OG GEOSTRATEGISK OMVELTNING Verdens naturressurser overutnyttes Beholdningen av ikke-fornybare ressurser reduseres til tross for nye funn Fornybare biologiske ressurser overutnyttes og naturens evne til å generere dem reduseres Teknologisk utvikling akselererer i møtet med ressurskrisen Et tekno-økonomisk skift i retning ressurseffektivitet Geopolitiske dimensjoner preger og forsterker skiftet Asias århundre Det Nye Nord UTVALGTE SEKTORER: HVA KAN ENDRINGENE BETY? Energi og industri: fra petroleum til kraft og bergverk? Petroleum Kraftindustri Bergverk Havbruk: fra naturbruk til designmat? Knapphet skaper kamp om verdens proteiner Bioteknologi endrer fremtidens fisk Transport: fra fossil til elektrisk og bundet sammen med IT Et paradigmeskift er underveis i transportsektoren Norge: Flere skinner, mindre fly og innovasjon til sjøs?... 36

4 3.4 Økonomi: Kommer fremtidens avkastning fra ressurskontroll og innovasjon? LILLE OLJELAND, HVA NÅ? En risikoreduserende strategi Noen Muligheter og farer i en endringstid KILDER VEDLEGG: STRATEGISKE VERKTØY I EN ENDRINGSTID Spørsmål man bør stille seg selv Strategiske typologier i en overgangstid Strategiske overveielser... 48

5 FORORD Ideen til denne studien oppsto i dialog mellom Econ Pöyry og Klimastiftelsen. Hva innebærer det egentlig om vi får en overgang til et mer ressurseffektivt lavutslippssamfunn basert på fornybar energi i løpet av de neste tiårene? Hva er det som driver en slik utvikling og hva vil det innebære for Norge? Hvordan skal man forholde seg til en tid hvor det ligger an til store endringer? Vår forståelse av fremtiden vil hele tiden forandre seg i tråd med den kunnskap vi har tilgjengelig i nåtiden (og den grad vi benytter oss av den tilgjengelige kunnskapen). Jo lenger tiden går, desto bedre analyser av 2050 vil kunne utføres. Formålet med denne rapporten er å demonstrere hvordan et langsiktig fremsyn kan gjennomføres og å vise frem et metodisk begrepsapparat (Brunstad 2008, Econ Pöyry 2009, 2010a) for hvordan aktører kan tenke strategisk i en omveltende endringstid. Det er mye vi ikke vet. Samtidig vet vi at verden står overfor en ressurs- og forurensingskrise på mange områder og at dette er en utfordring som vil møtes i betydelig grad gjennom innovasjon i sektorer og på alle nivåer i det tekno-økonomiske systemet særlig knyttet til erstatning av fossile ressurser og reduksjon i utslippet av klimagasser. Vi vet mye om hva slags muligheter som foreligger knyttet til dette, men vi vet ikke presis hvordan og når disse mulighetene vil realiseres på overordnet nivå og innen hver sektor. Radikalt ny teknologi er nødvendigvis også en betydelig joker. Vi vet ganske mye om overordnede endringsprosesser og -drivere men vi vet mindre om presis hvordan detaljer vil ta form. Denne studien forsøker å trekke opp plausible implikasjoner av den overordnede utviklingen vi kan forvente. Aktører som er eksponert for den type endringer vi beskriver her og som etter alt å dømme vil være karakteriske for vår tid, vil ha nytte av å gjennomføre og oppdatere denne type analyser med jevne mellomrom og å overvåke sin omverden kontinuerlig for å fange opp relevante endringstegn tidlig. Slik kan strategier som skal sikre økonomisk bærekraft på kort sikt gjøres mer robuste med hensyn til langsiktig strategisk posisjonering og begrensning av langsiktig risiko. Norge 2050 er et prosjekt som ledes av Klimastiftelsen og Econ Pöyry, og hvor en deltagergruppe har finansiert og deltatt med innspill i prosessen med å utarbeide rapporten. Vi takker Bergens Næringsråd, Bjerknessenteret, BKK, Entering India, Mandag Morgen, Norges Geologiske Undersøkelser, Sparebanken Vest, Statkraft og Statsbygg for støtte og meget gode innspill underveis. Som utreder og forfatter er det naturligvis Econ Pöyry som har det endelige ansvaret for sluttproduktet. i

6 SAMMENDRAG Denne rapporten gir et overblikk over noen av de viktigste drivkreftene for et kommende tekno-økonomisk paradigmeskift i retning av et ressurseffektivt lavutslippssamfunn og peker på hva et slikt paradigme kan innebære for Norge. Analysen beskriver et skift drevet frem av ressursknapphet, teknologisk nyvinning og geopolitiske endringer. Analysen er også en introduksjon til paradigmefremsyn som metode. Paradigmefremsyn er egnet som metode i en tid med store og grunnleggende endringer, fordi perspektivet legger vekt på å avdekke og beskrive mulige implikasjoner av dype endringsprosesser og omveltninger som vi vet kommer i en eller annen form. Økende press på dagens teknoøkonomisk paradigme muliggjør fremvekst av nye løsninger. På et tidspunkt vil de oppnå tilstrekkelig utbredelse og modenhet til at de når et vippepunkt og blir dominerende. Dagens tekno-økonomiske system er i krise I dag legger den økonomiske utviklingen stadig sterkere press på naturressurser som energi, materialer, matkilder og på økosystemtjenester som mennesker er avhengige av Dette fører til økende knapphet på nøkkelressurser som petroleum, enkelte metaller og biologiske ressurser som for eksempel villfisk. I tillegg minker adgangen til grunnvann og naturens evne til å absorbere forurensing, blant annet klimagasser. Jordens befolkning vokser og millioner av mennesker er i ferd med å bli løftet ut av fattigdom verden over, med stadig høyere krav til forbruksdrevet livskvalitet. I dagens tekno-økonomiske paradigme innebærer dette stadig minkende beholdninger av nøkkelressurser og stadig forringelse av vitale økosystemtjenester. Tiltagende klimaendringer er et av de beste eksemplene på dette. Dagens utvikling knyttet til ressursbruk og utslipp er uholdbar selv på relativt kort sikt og behovet for endring i retning av radikalt høyere ressurseffektivitet, bedre forvaltning av biologiske ressurser og lavutslippssamfunn øker stadig. Økende ressursknapphet driver frem teknologisk innovasjon Tiltagende utfordringer knyttet til ressursknapphet vil forsterke teknologisk utvikling og innovasjon som åpner for mer effektiv ressursutnyttelse og utnyttelse av nye ressurser. Generelt vil økende ressursknapphet føre til et økt fokus på ressursproduktivitet i forhold til produktivitet per arbeidstime. Dette vil være en drivkraft for en omlegging av skatte- og avgiftsystemer i retning av å fremme ressursproduktivitet. Det vil i årene som kommer bli investert stadig mer i teknologier som kan sikre mer effektiv utnyttelse av ikke-fornybare ressurser med henblikk på radikalt å nedbringe materialintensitet og å kunne strekke ressursen lenger. Dette inkluderer systemtankegang og samspill mellom verdiskapingsprosesser for å sikre optimalt effektiv ressursbruk. Allerede i dag er veksten i næringer knyttet til miljøteknologi og -innovasjon høyere enn gjennomsnittsveksten i verdensøkonomien. 1 Som et resultat av særlig informasjonsteknologiens raske kapasitetsvekst er teknologisk utvikling i dag nærmest blitt eksponentiell. IKT er en muliggjørende teknologi som allerede er godt over i en samfunnstransformerende fase. I den tidlige fasen var funksjonen av IKT først og fremst å gjøre tilvante løsninger mer effektive (for eksempel den personlige datamaskinen som erstatning for skrivemaskin), mens IKT nå i økende grad forløser nye måter å gjøre ting på som tidligere var umulige eller upraktiske, som elektrifisering av transport, sanntidsstyring og optimaliserende systemer for utveksling av data eller energi. 1 Ernst & Young

7 Dette åpner i stor hastighet nye muligheter, særlig i skjæringsfeltene mellom ulike vitenskaper og teknologier. Omveltende endringer vil særlig bli skapt i møtet mellom nanovitenskap, biovitenskap, informasjonsteknologi og kognitiv/neuro-vitenskap. Å kartlegge, lære av og manipulere naturens prosesser og bestanddeler på atom, molekyl og eller gen-nivå muliggjør for eksempel både nye, lette og ekstremt sterke materialer, nye muligheter for lagring av energi samt nyvinninger i matproduksjon og kunstig intelligens. Økende ressursknapphet for en rekke ressurser samt geografiske begrensinger i ressurstilgang og politiske usikkerheter skaper sensitive markeder med betydelige svingninger, slik vi allerede har sett det siste tiåret med høy volatilitet i markedene for standardiserte råvarer. Det vil fremover bli satset store ressurser på å forfølge muligheter for å kunne erstatte knappe ressurser med andre, gjerne kunstig produserte, alternativer. Alle materialer som er viktige i dag og hvor ressursen er knapp eller forholdsvis dyr å utvinne, vil bli utfordret av nye materialer basert på nano- og biovitenskap. Særlig nanovitenskap har potensial til å oppheve ressursbegrensninger knyttet til tradisjonelle materialer. Energi: Nye systemer er raskt på vei mot full konkurransedyktighet Energisystemer vil i økende grad bevege seg fra å være basert på ikke-fornybare ressurser (petroleum, kull) til å bli basert på fornybare eller evt. ikke-fornybare ressurser med et tilfang som ennå er langt fra utvinningstoppen og hvor miljøproblemene er små. Med økende knapphet på billig energi vil nettoenergi (energimengde som man får ut av en energikilde delt på energimengden som må puttes inn i utvinningsprosessen) bli et stadig mer sentralt parameter for hvilke ressurser som vil utvinnes for energiformål versus annen anvendelse. Nye fornybare energikilder er raskt på vei til å bli fullt ut konkurransedyktige, med markante teknologiske forbedringer og kostnadskutt ved storskala produksjon. De mest effektive vindparkene produserer allerede i dag strøm like billig som produksjon fra kull, gass og kjernekraft og en gjennomsnittsvindfarm kan allerede i 2016 være fullt ut konkurransedyktig med konvensjonelle energikilder. 2 Utviklingen går mot at solenergi blir fullt konkurransedyktig innen stadig flere segmenter av kraftmarkedet og de langsiktige utsiktene for næringen er gode. I 2010 stod fornybar energi for omtrent halvparten av den totale energiproduksjonskapasiteten som ble installert globalt. 3 En ny rapport fra det internasjonale klimapanelet IPCC påpeker at det er teknisk mulig å øke fornybar energis dekningsandel av verdens energibehov fra 13 % i dag til 77 % i Det vil på kort sikt være høy lønnsomhet knyttet til å ta ut viktige ikke-fornybare ressurser der hvor de stadig finnes, noe som gir økte teknologiske utfordringer, øker risiko og ansporer til teknologiutvikling som fokuserer på å få det maksimale ut av gamle løsninger snarere enn å utvikle nye og mer miljøvennlige og ressurseffektive løsninger. Det vil samtidig i takt med generell miljødegradering komme økende press fra berørte parter i retning av at utvinning av ikke-fornybare ressurser må foregå på måter som ikke skader knappe fornybare ressurser. Det blir økende konkurranse om ressurser på tvers av sektorer Ressurseffektivitet må forstås helhetlig. Den enkelte ressurs har mange bruksområder innenfor produksjon av både energi, materialer og mat eller fôr. Hva som har vært bestemmende for bruken til den enkelte ressurs har til nå vært styrt av markedet, mens selve ressurstilgangen i praksis nærmest har vært behandlet som uendelig. I takt med ressursnedgangen vil kravet til ressurs- og energieffektivitet samt nettoenergi øke i fremtiden. Dette vil resultere i endrete prioriteringer av ressurser til de formålene der ressursene kan utnyttes 2 3 Bloomberg New Energy Finance 2011a. REN

8 best gitt den totale tilgangen på hver ressurs. Ressurseffektivitet for et system som helhet maksimeres når hver ressurs benyttes til det formål der den gjør størst relativ nytte. I prinsippet bør den prosessen som klarer å skape størst verdiskaping per ressursenhet vinne retten til å disponere ressursen (hvis den er begrenset). I fremtiden vil det bli økt konkurranse mellom forskjellige anvendelser av samme ressurs Viktige geopolitiske dimensjoner for Norge fremover: Asia og det Nye Nord Vi peker i rapporten også på to geopolitiske dimensjoner som i betydelig grad forsterker og former de to drivkreftene ressursknapphet og teknologi, og som vil prege omveltningenes utslag for Norge. Den første dimensjonen er Asias fremvekst økonomisk og politisk i det 21. århundre. Asia (primært Kina og India) vil med stor sannsynlighet utgjøre de største vekstmotorene i verdensøkonomien de neste tiårene. Kina og India er i særlig grad utfordret av spørsmål knyttet til ressursknapphet, energisikkerhet og miljødegradering, samtidig som millioner av mennesker skal løftes ut av fattigdom. Det er en økende erkjennelse i Kina og India av at fortsatt vekst bare kan skje innenfor rammene av et nytt tekno-økonomisk paradigme, og særlig Kina satser allerede sterkt på utvikling og kommersialisering av miljøteknologi. Kina er i dag verdensledende på områder som fornybar energi og elektriske transportsystemer. Man anslår i dag at Kinas klimagassutslipp kan toppe omkring De utviklings- og innovasjonsøkonomiske valg som tas i Kina og India fremover vil forandre verdensøkonomien frem mot Den andre dimensjonen vi ser på er den økende betydningen av Arktis og tilstøtende landområder; det Nye Nord. Klimaendringer vil særlig gjøre seg gjeldende i nordlige områder frem mot Voksende behov for råstoff og nye transportmuligheter vil gjøre tilfanget av naturressurser i nord mer tilgjengelig, og gi regionen en ny geostrategisk betydning og som ressursbase. Det har store implikasjoner for Norge. Noen muligheter og risikoer for Norge Disse omveltningene vil ha betydning på tvers av norsk økonomi. Rapporten belyser noen muligheter og utfordringer innen industri og energi, transport, havbruk, og for den økonomiske politikken. I en overgangsfase vil Norge utvilsomt ha høy lønnsomhet fra petroleumsutvikling. Et paradigmeskift vil imidlertid på lengre sikt begrense markedspotensialet for særlig dyre, ukonvensjonelle petroleumsressurser. Både fremtidige klimareguleringer og teknologisk utvikling av fornybar energi vil skape nye og stadig mer konkurransedyktige alternative løsninger. Det gjør særlig investeringer i utvinning av ukonvensjonelle og dyre petroleumsressurser risikable, hvis de skal dekkes av inntekter som ligger flere tiår frem i tid. 3

9 Teknologisk utvikling og økende integrasjon i regionale enheter vil antagelig føre til at norsk kraftproduksjon i stadig sterkere grad blir integrert med EUs kraftmarked. Den økende utbyggingen av fornybar kraftproduksjon i EU øker behovet for balansekraft på kort-mellomlang sikt, i alle fall så lenge det fortsatt er dyrt og komplisert å lagre kraft fra fluktuerende fornybare energikilder. Både norsk vannkraft og norsk gass er kandidater til å spille en økende rolle som balansekraft i EUs energisystem, underbygget blant annet av fremveksten av smarte nett. Utstrakt bruk av gass i EU uten et gjennombrudd for karbonfangst og lagring er imidlertid vanskelig å forene med EUs mål om å redusere klimagassutslipp med 80 prosent i Nødvendige omstillinger i prosessindustrien mot mer ressurseffektiv produksjon og økt anvendelse av fornybare energikilder har en kostnad og fremtidig gevinst er usikker så lenge fremtidig klimaregulering er uklar. Samtidig er norsk prosessindustri allerede relativt renere enn i land der klimaregulering er mindre ambisiøs enn i Norge. Om det på mellomlang sikt kommer en felles internasjonal avgift på karbon, vil fornybar energinasjonen Norge til den tid være et attraktivt sted for kraftkrevende industri så fremt kompetansebasen blir opprettholdt og investeringer i effektiviserende teknologiutvikling muliggjør lavere utslipp enn i dag. Norge har betydelige metallressurser som i dag i forholdsvis liten grad utvinnes, men som i takt med den økende etterspørselen globalt og de økende prisene dette medfører blir stadig mer kommersielt interessante. Bergverksindustrien vil etter alt å dømme vokse sterkt i Norge de neste tiårene. Samtidig er miljøutfordringene knyttet til økt bergverksvirksomhet store. Ved en satsing på innovative og mest mulige miljøvennlige former for bergverkutvinning, vil Norge ha mulighet til å øke kunnskapsdimensjonen og verdiskapingen knyttet til mineralutvinning. En norsk bergverksindustri som er ledende innenfor miljø- og bærekraftdimensjonene av utvinning og transport, vil også være posisjonert til å ta markedsandeler internasjonalt i en verden med økende fokus på miljøvennlige utvinningsformer. Frem mot 2050 vil havbruksnæringen ha mulighet til å spisse sine produkter på nye måter. Økt globalt behov for mat og kombinasjonen av teknologiske nyvinninger i sjømatnæringen med press på andre proteinkilder skaper muligheter for sjømatnæringen, såfremt man evner å håndtere utfordringer knyttet til bærekraftig og kostnadseffektiv forinnsats. Et viktig spørsmål for norsk havbruksnæring blir om man skal satse på å levere oppdrettsfisk til billig basisføde for et globalt marked eller om man skal satse på havbruksprodukter som et forholdsvis dyrt matprodukt med en mindre omfattende produksjon. I dag er 97 prosent av transport globalt basert på teknologi knyttet til bruk av fossile energikilder. Transport drevet av elektrisitet er den mest energieffektive måten av alle transportformer og i fremtiden vil transport i stadig økende grad basere seg på elektrisitet som energikilde. Store deler av dagens veitransport vil i fremtiden flyttes over på skinner, i form av metro og trikk i byområder og jernbane til gods og langtransport. Videre utvikling innenfor IKT-teknologi vil også påvirke transportsektoren på flere måter, særlig innenfor trafikkstyring og energiutveksling. Teknologiutvikling presset frem av miljøkrav sammen med temperaturendringer og økende økonomisk virksomhet i nord, vil legge grunnlaget for nye transportbehov, storskala utbygging av transport infrastruktur og en innovativ sjøfartsnæring. En fremsynt og risikoreduserende strategi for et land som Norge vil, mot bakteppet av vårt paradigmefremsyn, være en strategi som søker å bygge bro mellom det gamle og det nye. Trygg og miljøeffektiv forvaltning av en sterk posisjon i det gamle paradigmet vil sikre inntekter på kort sikt og dekke et behov for petroleum, og samtidig kan investeringer i og sikring av kapasitet for nye næringer inn mot et lavutslippsparadigme sikre konkurransekraft og verdiskaping den dagen markedet for petroleum svinner bort eller utvinningspotensialet svinner. At det siste vil skje på et tidspunkt er helt sikkert. 4

10 1 ET NYTT PARADIGME 1.1 ØKENDE PRESS PÅ DAGENS LØSNINGER TVINGER FREM NYE Vår tese i denne studien er at økende ressursknapphet og klimaendringer i samspill med nye teknologiske muligheter kan resultere i et nytt tekno-økonomisk paradigme, slik lignende endringsdynamikk har ledet til slike paradigmeskifter mange ganger før i historien. Vi legger til grunn at et slikt paradigmeskifte vil være mer eller mindre fullendt innen Moderne historie har mange eksempler på at utviklingen skifter mellom relativt stabile teknoøkonomiske perioder der spillereglene er forutsigbare, og (som regel) kortere faser av ganske dramatiske omveltninger før en ny stabil periode inntreffer. Teknologiske nyvinninger er sentrale drivkrefter i samfunnsutviklingen. Paradigmefremsyn slik det er anvendt i denne studien bygger i stor grad på såkalt ny-schumpeteriansk økonomi 4. Figur 1.1 Eksempler på tekno-økonomiske paradigmeskift i moderne tid Kilde: Weiszäcker (2009) Et hovedpoeng i økonomiforståelsen til Joseph Schumpeter ( ) og økonomer som har fulgt i hans fotspor, er hvordan teknologisk innovasjon legger grunnlag for distinkte økonomiske sykluser hvor hele samfunnet preges av nye teknologier og de samhandlingsformer og muligheter de åpner for (se Figur 1.1). Moderne historie har mange eksempler på at utviklingen skifter mellom relativt stabile tekno-økonomiske perioder der spillereglene er forutsigbare, og (som regel) kortere faser av ganske dramatiske omveltninger før en ny stabil periode inntreffer. Et tekno-økonomisk paradigme er en betegnelse som viser til en slik relativt stabil tekno-økonomisk periode preget av visse grunnleggende teknologier som former en karakteristisk og helhetlig type samfunnsutvikling. 4 Betegnelse på den skoleretningen i økonomifaget som bygger på mellomkrigstradisjonen etter den kjente østerrikske og senere amerikanske økonomen Joseph Schumpeter ( ). 5

11 Når et tekno-økonomisk paradigme ikke lenger klarer å møte samtidens behov og utfordringer godt nok, og uheldige bivirkninger av dominerende løsninger hoper seg opp, vil det oppstå en krise. Nye løsninger som støttes av nye teknologiske muligheter vil kappes om investeringer og politisk støtte. På et tidspunkt vil en ny tekno-økonomisk helhet oppnå tilstrekkelig utbredelse og modenhet til at de når et vippepunkt og blir dominerende. De gamle løsningene konkurreres ut, og et nytt tekno-økonomisk paradigme er et faktum. Dette kan være en vanskelig overgang hvor interesser knyttet til det gamle paradigmet forsvarer sine posisjoner både gjennom inkrementelle innovasjoner og politisk påvirkningsarbeid. Når et nytt tekno-økonomisk paradigme først er modent, viser historien imidlertid at endringene akselerer voldsomt og nye løsninger raskt erstatter det gamle (Perez 2002). ITog kommunikasjonsteknologi har for eksempel etter sitt gjennombrudd på få år omformet det moderne samfunnet, i en transformasjonsprosess som fortsatt pågår med full kraft og bidrar til stadig dypere tekno-økonomiske endringer (Perez 2002, 2004, Econ Pöyry 2009, 2010a). Figur 1.2 Dynamikken i paradigmeskift Perioden før et paradigmeskift Sterke interesser beskytter eksisterende paradigme og motarbeider utfordrer-konsepter En del av tiltakene for å forlenge det eksisterende begynner å bli absurde Risikovillige entreprenører og teknologer driver frem nye løsninger Aktører som lider under det eksisterende paradigmet støtter opp i økende grad Overordnet tenkemåte rundt det nye er ikke forstått i brede lag, og det nye vurderes ofte på det gamles premisser Paradigmeskiftet inntrer Løsningene for å støtte opp om det gamle skaper eller forlenger alvorlige problemer og protestene vokser Ressursbasen for det gamle svekkes Viktige aktører forlater det gamle paradigmet Nye teknologier når et vippepunkt av lærings-, skala- og nettverkseffekter Tunge aktører bestemmer seg for å fremme nye løsninger Løsningene tar form på sine egne premisser, som nye helheter, ikke innenfor den gamle rammen Kilde: Brunstad

12 1.2 METODISKE VALG Denne studien er et paradigmefremsyn og handler om dybdeforståelse av det vi kan kalle omveltende transformasjon. Paradigmefremsyn er en ny metodikk (Brunstad 2008, Econ Pöyry 2009, 2010a) for å bygge forståelse for store, helhetlige skift i samfunnsutviklingen, som vil være av avgjørende betydning for fremsynt planlegging og strategiutvikling. Metoden kombinerer økonomer og historikeres forståelse av fortidens tekno-økonomiske paradigmeskifter med fremsynsfagets forståelse av drivkrefter for endring inn i fremtiden. Studien ser langt inn i fremtiden, men er ikke en scenarioanalyse. Scenarioutvikling legger vekt på viktige usikkerhetsfaktorer og skisserer et sett av klart forskjellige, like mulige fremtider basert på forskjellige kombinasjoner av utvikling innen de sentrale usikkerhetsfaktorene. Istedenfor å fokusere på usikkerhet i beskrivelsen av mulige fremtider mot en spesifikk tidshorisont, så baserer paradigmefremsyn seg på analyse av fundamentale faktorer som over en mer ubestemmelig tidshorisont vil medføre omveltende endring, og forsøker å beskrive de viktigste implikasjonene av den. Som i scenarioplanlegging og andre former for helhetlig fremsyn, trekker vi implikasjoner for dagens strategi basert på en tilbakeskriving fra det vi kan forstå av fremtiden, og ikke på fremskrivning av nåtidens trender. Denne tilnærmingen er spesielt avgjørende i møte med paradigmatiske skift som innebærer grunnleggende ikke-lineære utviklingstrekk som gjør at fremskrivninger i de fleste tilfeller får svært lite verdi (Brunstad 2008). Valget av en slik tilnærming fører også til konklusjoner som avviker til dels ganske sterkt fra de konklusjoner som nås ved en analyse basert på fremskriving. Figur 1.3 Asia og Nye Nord to viktige dimensjoner for Norge i fremveksten av et mulig nytt tekno-økonomisk paradigme (oppløsning) Kilde: Econ Pöyry (2011): Norge 2050: Et paradigmefremsyn. Vi har i analysen valgt å fokusere særlig på to geopolitiske dimensjoner knyttet til endringene som vil finne sted frem mot 2050, som forsterker de to drivkreftene ressursknapphet og teknologi, og som er særlig viktige for Norge. Den første dimensjonen er Asias fremvekst økonomisk og politisk i det 21. århundre. Asia (primært Kina og India) vil med stor sannsynlighet utgjøre de største vekstmotorene i verdensøkonomien de neste tiårene. Samtidig er Kina og India sterkt utfordret av 7

13 ressursknapphet. De politiske og utviklings- og innovasjonsøkonomiske valg som tas i Kina og India fremover vil forandre verdensøkonomien. Den andre dimensjonen vi ser på er den økende betydningen av Arktis og tilstøtende landområder; det Nye Nord. Ressursknapphet i form av atmosfærens stadig mindre evne til å absorbere klimagasser innenfor et stabilt klimasystem fører til klimaendringer, som særlig vil gjøre seg gjeldende i nordlige områder frem mot Voksende behov for råstoff og nye transportmuligheter vil gjøre også tilfanget av naturressurser i nord mer tilgjengelig, og gi regionen en ny geostrategisk betydning og som ressursbase. Denne studien er en overordnet øvelse. For å fange opp nødvendige helheter er perspektivet bredt, og vil på de enkelte tema nødvendigvis være en forenkling med fokus på det vi har kunnet bedømme er de mest fundamentale forhold. Vår erfaring fra øvrige fremsynsfaglige breddeanalyser er at det er bare på denne måten vi ganske dekkende kan fange opp hovedtrender og se dem i sammenheng for å danne relevante helhetsbilder. Vi bruker i studien 2050 på to måter. På den ene siden er 2050 et konkret år som vi kan knytte en rekke mer eller mindre kjente faktorer til, for eksempel relativt forutsigbar demografisk utvikling og dagens tidfestede globale politiske målsetting om å begrense global oppvarming til +2 grader celsius sammenlignet med før-industrielt nivå. På den andre siden representerer 2050 i vår analyse også mer symbolsk et tidspunkt hvor vi i denne analysen legger til grunn at et nytt og mer ressurseffektivt tekno-økonomisk paradigme vil ha erstattet dagens petroleumsbaserte paradigme og dominere verdensøkonomien. Året 2050 er altså delvis vilkårlig valgt. Klimaforhandlingene viser at 2050 i dag er et globalt peilepunkt med hensyn til ambisjoner om å realisere en økologisk og sosialt bærekraftig verdensøkonomi. Den globale miljø- og ressurskrisen (se kapittel 2) er i dag så alvorlig at det er vanskelig å komme utenom at kollapstendenser vil være en del av bildet i mange deler av verden og aspekter av samfunnsutviklingen. Samtidig vil utfordringene presse frem en respons. Denne rapporten fokuserer således på teknologiske muligheter som drives kraftig fremover i møte med globale økonomiske trender, endrede ressursforhold og klimaendringer. 8

14 2 MOT 2050: TEKNOLOGISK OG GEOSTRATEGISK OMVELTNING Økonomisk vekst har i flere hundre år medført stadig økende uttak av verdens ressurser for å forsyne økonomien med energi og råmaterialer. Energi driver industriell produksjon og bebyggelse, transport av mennesker og varer, etc. Grunnmaterialer som metaller, mineraler og organiske fibre som cellulose og hydrokarboner er grunnleggende innsatsfaktorer i produksjonen av mer avanserte materialer og produkter for å opprettholde vårt levesett i et moderne samfunn. I tillegg kommer de biologiske ressursene som kreves for å holde liv i en stadig økende befolkning. Millioner av mennesker er i ferd med å bli løftet ut av fattigdom verden over, med stadig høyere krav til forbruksdrevet livskvalitet. Verdensøkonomien vil i takt med dette forbruke enda mer energi og materialer samtidig som denne utviklingen vil modereres av at økonomiens virkemåte i møte med utfordringene også vil endre seg i retning av radikalt høyere ressurseffektivitet. 2.1 VERDENS NATURRESSURSER OVERUTNYTTES Den økonomiske utviklingen legger stadig sterkere press på de naturressursene som energi og materialer utvinnes fra. Klimautfordringene blir stadig mer tydelige, og det jobbes globalt og regionalt med kollektive og individuelle reduksjonsregimer. Samtidig begynner knappheten på noen nøkkelressurser å gjøre seg sterkt gjeldende. Utviklingen av ressursbruk og utslipp er uholdbar selv på relativt kort sikt, noe vi beskriver nærmere under. Vi er dermed antagelig i ferd med å gå inn i et skift fra etterspørselsdrevet vekst i forbruk av grunnleggende naturressurser, til tilbudsdrevet nedgang. Dette vil på den ene eller andre måten tvinge frem redusert uttak og mer effektiv anvendelse av knappe ressurser Beholdningen av ikke-fornybare ressurser reduseres til tross for nye funn For alle ikke-fornybare ressurser vil produksjonen før eller siden nødvendigvis nå en topp, hvoretter den faller. Noen av dagens nøkkelressurser passerer sin globale produksjonstopp i forholdsvis nær fremtid eller har allerede passert den. Petroleum er den dominerende energikilde og strategiske ressurs i dagens tekno-økonomiske paradigme. Men reservene er begrensede og den globale produksjonstoppen vil med ulike anslag inntreffe en gang mellom nå og 2050 (se Figur 2.1 under). Toppen for nye oppdagelser av olje ble nådd tidlig på tallet og siden 1980 har verdens produksjon av olje hvert år vært større enn nye funn. Figur 2.1 Peak oil vil etter ulike anslag inntreffe en gang mellom 2006 og 2050 Kilde: World Business Council for Sustainable Development: Vision

15 Nye oljefunn har dessuten stadig lavere nettoenergi 5 i utvinningen etter hvert som de lett tilgjengelige reservoarene uttømmes. Spesielt ved ukonvensjonelle ressurser som skiferolje og tjæresand, hvor miljøomkostningen ved utvinning også er store, er nettoenergien svært lav i forhold de nivåer vi er vant til fra petroleumshistorien. Tabell 2.1 Nettoenergi for forskjellige energikilder Energikilde Tidspunkt Nettoenergi Tendens 1930 > 100 : 1 Olje og fossil gass : : 1 Tungolje fra tjæresand : 1 Gasskraft med CCS : 1 Kull : : ,5 : 1 Kullkraft med CCS ,5 : 1 Kjernekraft : 1 Vannkraft 1984 >100 : 1 Vindkraft : 1 Solceller : 1 Flytende biodrivstoff ,8-3 : 1 Kilde: Bull (2010); Hall et al. (2008); Kubiszewski and Cleveland (2007); Cleveland (2005); Cleveland et al. (1984); Hall et al. (1986). Adapted by Econ Pöyry Mengden utvinnbar gass som regnes inn i globale reserver har vokst sterkt i de siste årene som følge av at nye utvinningsmetoder nå gjør det lønnsomt å utvinne gass fra skiferlag og muligens også fra kullfelt. Utvinning av ikke-konvensjonell gass reiser en del miljømessige problemstillinger, men disse er foreløpig ansett ikke å være så alvorlige som tilfellet er med tungolje, men etter hvert som verden gjør seg erfaringer med konsekvensene av metoder som fracking kan dette endre seg (Scientific American 2010). Gasshydrat eksisterer dessuten i store mengder i lommer på havbunnen og i permafrost områder, som muligens kan vise seg å være utvinnbare (Ruppel 2011). Produksjonstoppen for gass vil ligge langt etter produksjonstoppen for olje og gass vil dermed på mellomlang sikt utgjøre en stabil energikilde. Kullreservene i verden er mer rikholdige. På samme måte som olje og gass har imidlertid nye funn stadig lavere nettoenergi i utvinningen. Nyere anslag for global produksjonstopp svinger fra de nærmeste årene til ca (Energy Watch Group 2007). I hvilken grad kull vil fortsette å utgjøre en sentral energikilde de nærmeste tiårene vil antagelig først og fremst avhenge av kostnaden på klimagassutslipp, særlig CO 2, og eventuelt det som måtte vokse frem av teknologisk, økonomisk og geologisk appliserbare teknologier for å fange og lagre eller bruke karbon. Også for metaller og grunnstoffer begynner ressursbegrensninger å gjøre seg gjeldende. Forskere fra Yale og Universitetet i Augsburg (se Tabell 2.2 under) anslår at en rekke viktige metaller og grunnstoffer kun vil være tilgjengelige i noen tiår fremover (basert på dagens 5 Nettoenergi betegner utvinningseffektiviteten i en gitt energikilde i form av et forholdstall - energimengden som man får ut av en energikilde deles på energimengden som må puttes inn i utvinningsprosessen. Jo høyere nettoenergi, jo mer effektivt er utvinningen. Nettoenergi er et forholdstall uten enhet. 10

16 kjennskap til ressurser og konstant årlig forbruk på dagens nivå) og i begrenset grad resirkuleres. Tabell 2.2 År igjen av viktige metaller med år 2007 som baseline ÅR IGJEN (baseline = 2007) Hvis per capita forbruk tilsvarer dagens rate (2007) Hvis per capita forbruk tilsvarer ½ av USAs per capita rate (2006) Andel av forbruk dekket av resirkulert materiale Aluminium 1027 år 510 år 49 % Platina 360 år 42 år - Fosfor 345 år 142 år 0 % Krom 143 år 40 år 25 % Tantal 116 år 20 år 20 % Nikkel 90 år 57 år 35 % Kobber 61 år 38 år 31 % Uran 59 år 19 år 0 % Sink 46 år 34 år 26 % NB: Tallene inkluderer ikke endringer i etterspørsel som følge av teknologisk utvikling Kilde: Armin Reller, University of Augsburg og Tom Graedel, Yale University 2007 Det viktige her er ikke nødvendigvis at vi snart vil gå tom for disse ressursene (i mange tilfeller vil ny ressurser oppdages, ofte i områder med større omkostninger knyttet til utvinning), men at dagens situasjon ikke er bærekraftig og at det vil utløse stor aktivitet for å håndtere disse utfordringene. Som følge av en økende bevissthet om ressursbegrensninger knyttet til mineraler og deres økende strategiske betydning, har EU etablert et Raw Materials Initiative hvor sårbarhet i forhold til særlig 14 mineraler har blitt fremhevet; antimon, beryllium, kobolt, fluorspar, gallium, germanium, grafitt, indium, magnesium, niob, platina metaller, sjeldne jordmetaller, tantal og wolfram (European Commission 2011). Å sikre tilgang til disse stoffene vurderes som kritisk fordi det er en reell risiko for manglende tilgang og fordi dette er stoffer som har vesentlig betydning for økonomien. Forsyningsrisikoen er knyttet til at stoffene kommer fra et lite antall land (Brasil, Kina, Russland, Kongo), at stoffene i meget liten grad er substituerbare og at gjenvinningsraten er meget lav. Generelt kan det ventes en prisøkning på begrensede metaller og grunnstoffer og strategisk konkurranse om særlig viktige metaller og grunnstoffer med begrenset tilfang Fornybare biologiske ressurser overutnyttes og naturens evne til å generere dem reduseres Overutnyttelse fører til at planetens evne til å produsere fornybare biologiske ressurser (såkalt biokapasitet) blir mindre etter hvert som skogområder reduseres, matjord bygges ned, fiskebestander reduseres, biologisk mangfold utarmes etc. Erfaringer viser at selv når overutnyttelse av fornybare ressurser stanses så har utarmingen ofte ført til en svekket evne i økosystemet til å generere ressurser, slik at det nye bærekraftnivået som oppstår ligger lavere enn det opprinnelige (se Figur 2.2 under). Historisk sett har torskefisket utenfor Newfoundland på Canadas østkyst vært eksepsjonelt rikt og utgjort hovednæringsgrunnlaget for lokalsamfunnet (Kurlansky 1998). I 1968 toppet uttaket seg, med ton torsk landet på Newfoundland. Deretter falt volumet støtt som følge av overfiske og nedgang i bestanden. I 1992 innførte Canadiske myndigheter et 11

17 moratorium på all torskefiske på østkysten for å redde bestanden, med følgen at fiskere på Newfoundland ble arbeidsløse. Bestanden tar seg imidlertid ikke opp igjen, antagelig fordi økosystemet bestanden er avhengig av har blitt ødelagt. I 2007, etter femten år med moratorium, anslo man at torskebestanden var på 1 prosent av det den var i 1977 (CBS 2007). Figur 2.2 Selv om overforbruk av fornybare ressurser stanses vil utarmingen ofte føre til at den nye bærekraftgrensen er lavere enn den opprinnelige Carrying capacity Kilde: John Sterman (2000). Biologiske ressurser som biomasse, dyrkbar mark og ferskvann er altså kun fornybare dersom vi holder oss innenfor visse utvinningsgrenser bestemt av naturens fornyingstakt og bæreevne. Når disse grensene blir overskredet avtar disse betinget fornybare ressursene sin yteevne. En lang rekke tunge vitenskapelige studier viser at fornybare økologiske ressurser i dag overutnyttes (se for eksempel Millenium Ecosystem Assessment 2005). Menneskehetens samlede belastning på naturen kan måles med begrepet økologisk fotavtrykk, og siden 1980-tallet har det økologiske fotavtrykket overskredet planetens evne til å fornye biologske ressurser (Global Footprint Network 2011). I dag er situasjonen at ikke bare overbelaster verden som helhet sin fornybare ressursbase, men også store utviklingsland som Kina og India har overskredet et bærekraftig nivå (se Tabell 2.3 under). Tabell 2.3 Økologisk fotavtrykk i forhold til biokapasitet for verden og regioner. Kilde: Econ Pöyry (2011): China; India, Brazil, South Africa: Crucial for the Global Environment. Basert på datamateriale fra Global Footprint Network (2010). FNs miljøprogram UNEP beskriver i sin siste rapport om den globale miljøsituasjonen (2007) at tilgang til ferskvann synker globalt og at nesten 2 milliarder mennesker vil leve i regioner med vannmangel i 2025, fiskebestander globalt er kraftig redusert (først og fremst som følge 12

18 av overfiske) og uttaket faller. Mellom 1990 og 2005 er også tropisk regnskog redusert med km 2, størstedelen av de artene man har studert er i sterk tilbakegang og mer enn arter er truet av utryddelse. Samtidig som det globale miljøet forringes kraftig øker behovet for mat som følge av befolkningsvekst og økende levestandarder: FN anslår at matproduksjon må dobles i perioden Disse faktorene vil være en drivkraft for at priser vil stige på knappe biologiske ressurser og at priser vil øke på ikke-fornybare ressurser hvor uttak og bruk har store miljøkonsekvenser både som direkte resultat av knapphet og indirekte resultat via politisk inngripen på ulike nivå med for eksempel øket skattlegging av bruk. Fisk utgjør en viktig næringskilde for mennesker, ikke minst er det en essensiell kilde til proteiner og livsviktige fettsyrer. Fiskefangst har vært en økonomisk gunstig næring sammenlignet med annen type matproduksjon, og overfiske har vært et problem i en årrekke. Globalt ble produksjonstoppen for fiskefangst nådd rundt 2000 (se Figur 2.3 under). Figur 2.3 Utvikling globalt i fiskefangst (toppet år 2000) og -oppdrett Kilde: Brunner E J et al. (2009) Jordens evne til å levere økosystemtjenester blir stadig mindre Økosystemtjenester er tjenester som naturen utfører for menneskeheten og som man inntil moderne tid praktisk talt kunne ta for gitt. For eksempel filtrerer våtmarker og vassdrag vann og resirkulerer næringsstoffer, noe som gir rent drikkevann i mange områder og gjødsler nærliggende landområder nedstrøms. Skog og myr i kuperte områder bidrar til å holde på vann og utgjør naturlige vanntårn. Våtmarker bidrar til å absorbere store vannmengder som kan forekomme i perioder og minsker dermed flomeffekter nedstrøms. Atmosfæren absorberer forurensing fra menneskelige prosesser, blant annet klimagasser. Den massive forringelsen av naturlige systemer som menneskeheten har vært årsak til særlig de siste tiårene har ført til at naturens evne til å levere økosystemtjenester ofte er overskredet og at evnen til å levere slike tjenester blir stadig mindre (Millennium Ecosystem Assessment 2005). Dette fører til økte kostnader knyttet til at tjenester som før var gratis nå må leveres manuelt av mennesker (for eksempel transport og distribusjon av ferskvann) eller ikke lenger forekommer (for eksempel absorbering av klimagasser i atmosfæren innenfor et stabilt klimasystem). Dette vil være en drivkraft for økt fokus på store og koordinerte innsatser globalt for å sikre at økosystemtjenester knyttet til vesentlige globale goder opprettholdes; blant annet vassdragssystemer som kan sikre adgang til ferskvann, skog bl.a. til absorbering av karbon og sikring av muligheter for bio-prospektering (størstedelen av jordas biologiske mangfold er knyttet til skog), marine økosystemer som kan sikre adgang til sjømat, og stabile atmosfæriske systemer (ved å begrense utslipp av forstyrrende gasser som klimagasser og ozon). 13

19 2.2 TEKNOLOGISK UTVIKLING AKSELERERER I MØTET MED RESSURSKRISEN De tiltagende utfordringene knyttet til ressursknapphet vil forsterke teknologisk utvikling og innovasjon som åpner for mer effektiv ressursutnyttelse og utnyttelse av nye ressurser. Ikke minst som et resultat av informasjonsteknologiens raske kapasitetsvekst er teknologisk utvikling nærmest blitt eksponentiell. IKT er en muliggjørende teknologi som allerede er godt over i en i sin samfunnstransformerende fase. I den tidlige fasen var funksjonen av IKT først og fremst å gjøre tilvante løsninger mer effektive (for eksempel den personlige datamaskinen som erstatning for skrivemaskin), mens IKT nå i økende grad forløser nye måter å gjøre ting på som tidligere var umulige eller upraktiske, som elektrifisering av transport, kontinuerlig overvåking eller intelligente og optimaliserende systemer for utveksling av data eller energi. Dette åpner i svimlende hastighet nye muligheter, særlig i skjæringsfeltene mellom ulike vitenskaper og teknologier. Omveltende endringer skapes i møtet mellom nanovitenskap, biovitenskap, informasjonsteknologi og kognitiv/neuro-vitenskap (de såkalte NBICteknologiene): Å kartlegge, lære av og manipulere naturens prosesser og bestanddeler på atom, molekyl og eller gen-nivå muliggjør for eksempel både nye, lette og ekstremt sterke materialer, nye muligheter for lagring av energi samt nyvinninger i matproduksjon og kunstig intelligens. Tradisjonelle teknologier vil hele tiden gå gjennom inkrementelle forbedringer, men mange trues av de nye mulighetene NBIC-teknologiene gir og som vil medføre store endringer i måten produkter og tjenester skapes og organiseres i det 21. århundre. Mange av dagens dominerende teknologier vil bli faset ut i løpet av de neste tiårene. NBIC-teknologiene åpner også for nye problemstilinger og ny usikkerhet. Hvordan definerer og måler vi egentlig forurensing i en nano/biotek-verden? Hvordan kan vi forutsi miljø og helseeffekter av nanopartikler som slipper ut eller genmanipulerte livsformer som spres i miljøet? Hvilke problemer kan oppstå ved at grensene mellom det naturlige, det manipulerte og det kunstige viskes ut? Utbredelse av teknologi vil ikke være jevn i sosial forstand. Også i 2050 vil verden være inndelt i lag som lever i forskjellige teknologiske tidsaldre, fra fattige i utviklingsland med en primærhusholdning og uten adgang til elektrisitet til en global overklasse med adgang til avansert teknologi. Ny teknologi representerer også politisk og økonomisk makt, og det vil være dragkamper mellom land og mellom offentlige og private aktører over kontroll over fremtidens teknologi. Et hvert tekno-økonomisk paradigmeskifte skaper nye vinnere og nye tapere. Samtidig vil skillelinjer ikke nødvendigvis være like skarpe eller følge samme mønstre som i tidligere tider. Vi ser for eksempel i dag at mobiltelefoner sprer seg i områder uten tilgang til moderne sanitær eller energisystemer. Informasjonsteknologisk drevet globalisering, økt kompleksitet og avhengighet av samhandlende teknologiske systemer gir økt sårbarhet og økende eksponering i forhold til begivenheter som skjer langt unna. Dette ser vi for eksempel i den globale økonomien i dag, hvor krise i ett land virker inn på mange andre, og med hensyn til sykdomsutbrudd lokalt som (som følge av effektive globale transportsystemer) raskt kan føre til pandemier. 6 6 Et eksempel på denne sårbarheten så vi i , hvor et utbrudd av sykdommen SARS i Hong Kong i løpet av få uker spredde seg til individer i 37 land. Etter 8 måneder var man i stand til å isolere og behandle alle tilfeller, slik at sykdommen ikke spredde seg videre. Over 10 % av de som ble smittet døde av sykdommen, i følge WHO. 14

20 2.2.1 Et tekno-økonomisk skift i retning ressurseffektivitet Ressurseffektivitet må forstås helhetlig. I likhet med fossile ressurser har biologiske ressurser mange bruksområder innenfor produksjon av både energi og materialer. Hva som har vært bestemmende for bruken til den enkelte ressurs har til nå vært styrt av markedet, mens selve ressurstilgangen i praksis nærmest har vært behandlet som uendelig. I takt med ressursnedgangen vil kravet til energieffektivitet og nettoenergi øke i fremtiden. Dette vil resultere i endrete prioriteringer av ressurser til de formålene der ressursene kan utnyttes best gitt den totale tilgangen på hver ressurs. Figur 2.4 Konkurranse mellom forskjellige anvendelser av ressurser Kilde: Econ Pöyry (2011): Norge 2050: Et paradigmefremsyn. Ressurseffektivitet for et system som helhet maksimeres når hver ressurs benyttes til det formål der den gjør størst relativ nytte. Eksempelvis vil elektrisitet gi større utbytte enn bioenergi per samme energienhet når formålet er å skape bevegelse, mens for oppvarming er forholdet motsatt (Econ Pöyry 2010a). I prinsippet bør den prosessen som klarer å skape størst verdiskaping per ressursenhet vinne retten til å disponere ressursen (hvis den altså er begrenset). Ressurseffektivisering i verdiskapingsprosesser kan oppsummeres som en bevegelse i retning av verdisirkelen som er vist i Figur

21 Figur 2.5 Ressurseffektivitet i verdiskapingsprosesser kan illustreres med en sirkel Kilde: Econ Pöyry (2011). Implikasjoner for ikke-fornybare ressurser Generelt vil økende ressursknapphet føre til et økt fokus på ressursproduktivitet i forhold til produktivitet per arbeidstime. Dette vil være en drivkraft for en omlegging av skatte- og avgiftsystemer i retning av å fremme ressursproduktivitet. Etter mønster av tidligere teknoøkonomiske paradigmeskifter er det rimelig å anta at land som lider spesielt sterkt under utfordringene og som har et næringsliv som ikke er for sterkt knyttet til det gamle paradigmet og dets teknologier, vil være mest offensive i å omlegge sin politikk. Dagens Kina er et eksempel på dette, som vi skal se under. Det vil med nødvendighet i årene som kommer bli investert stadig mer i teknologier som kan sikre mer effektiv utnyttelse av ikke-fornybare ressurser med henblikk på radikalt å nedbringe materialintensitet og å kunne strekke ressursen lenger. Muligheter for å få til en 80 % forbedring i ressursproduktivitet innen sektorer som bygg, industri (stål og sement), jordbruk, helse og transport er allerede beskrevet (Weizsäcker (2009)). Dette inkluderer systemtankegang og samspill mellom verdiskapingsprosesser for å sikre optimalt effektiv ressursbruk (minimering og eliminering av svinn closed loops). Figur 2.6 Metaller (her aluminium) vil i økende grad hentes fra resirkulering Kilde: World Business Council for Sustainable Development (2010): Vision

22 Alle materialer som er viktige i dag og hvor ressursen er knapp eller forholdsvis dyr å utvinne, vil bli utfordret av nye materialer basert på nano- og biovitenskap. Særlig nanovitenskap har potensial til å oppheve ressursbegrensninger knyttet til tradisjonelle materialer. Det vil satses store ressurser på å forfølge alle muligheter for å kunne erstatte knappe ikkefornybare ressurser med andre, gjerne kunstig produserte, alternativer. Økende ressursknapphet for en rekke ressurser samt geografiske begrensinger i ressurstilgang og politisk usikkerheter skaper sensitive markeder med betydelige svingninger, slik vi allerede har sett det siste tiåret med høy volatilitet i markedene for alt fra olje til gull. Utfordringer fra nye materialer gjør at det er vanskelig å forutsi presis hvilke ikke-fornybare ressurser som vil være viktige og til hva i fremtiden. Dette bidrar til usikkerhet og økt risiko for de som er avhengige av eller investerer i slike ressurser. Energisystemer vil bevege seg mer og mer fra å være basert på ikke-fornybare ressurser (petroleum) til etter hvert å bli basert på fornybare eller evt. andre ikke-fornybare ressurser med et tilfang som ennå er langt fra utvinningstoppen. Med økende energiknapphet vil nettoenergi bli et stadig mer sentralt parameter for hvilke ressurser som vil utvinnes for energiformål versus annen anvendelse. Ny fornybare energikilder er i dag inne i en rask utviklingsprosess med markante teknologiske forbedringer og kostnadskutt ved storskala produksjon. De mest effektive vindparkene produserer allerede i dag strøm like billig som produksjon fra kull, gass og kjernekraft (Bloomberg New Energy Finance 2011a) og at en gjennomsnittsvindfarm kan allerede i 2016 være fullt ut konkurransedyktig med konvensjonelle energikilder. Strøm fra solenergi er i dag allerede i stand til å konkurrere med alternativer innenfor visse segmenter av markedet i visse regioner, f. eks. når det gjelder strøm til boliger i Italia, Tyskland og California (REC 2011). Utviklingen går mot at solenergi blir fullt konkurransedyktig innen stadig flere segmenter av kraftmarkedet og de langsiktige utsiktene for næringen er gode. I 2010 stod fornybar energi for omtrent halvparten av den totale energiproduksjonskapasiteten som ble installert globalt (REN21: 2011). En ny rapport fra det internasjonale klimapanelet IPCC (2011) påpeker at det er teknisk mulig å øke fornybar energis dekningsandel av verdens energibehov fra 13 % i dag til 77 % i Det vil på kort sikt være høy lønnsomhet knyttet til å ta ut viktige ikke-fornybare ressurser der hvor de stadig finnes, noe som gir økte teknologiske utfordringer, øker risiko og ansporer til teknologiutvikling som fokuserer på å få det maksimale ut av gamle løsninger snarere enn å utvikle nye og mer miljøvennlige og ressurseffektive løsninger. Det vil samtidig i takt med generell miljødegradering komme økende press fra berørte parter i retning av at utvinning av ikke-fornybare ressurser må foregå på måter som ikke skader knappe fornybare ressurser. Implikasjoner for fornybare ressurser Økende kostnader fra bortfall av økosystemtjenester og økt knapphet og pris på visse fornybare ressurser vil være en drivkraft i retning av mer bærekraftig forvaltning av fornybare ressurser for å sikre ressursbasen så godt som mulig. Det vil også bli investert mye i teknologier og systemer som kan sikre radikalt mer effektiv utnyttelse av fornybare ressurser for å nedbringe råstoffintensitet og kunne strekke ressursen lenger. Biovitenskapenes videre fremvekst vil blant annet føre med seg økt bioprospektering som vil øke den økonomisk anerkjente verdien av ressursbasen biologisk mangfold. Biologisk råstoff vil i økende grad inngå i kunstige produkter hvor biovitenskap, nanoteknologi og neurovitenskap spiller sammen (for eksempel i helsesektoren). Biovitenskap vil føre til at manipulerte og modifiserte biologiske produkter med forbedrede egenskaper vil bli stadig vanligere på alle områder. Det vil bli økende konkurranse om biologisk råstoff, som ofte har flere forskjellige anvendelsesområder; energi, mat, fôr, byggemateriale, tekstiler etc. Sammen med økende 17

NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN - LILLE LAND, HVA NÅ? En multiklientstudie

NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN - LILLE LAND, HVA NÅ? En multiklientstudie NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN - LILLE LAND, HVA NÅ? En multiklientstudie NORGE 2050: ET PARADIGMEFREMSYN LILLE LAND HVA NÅ? Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110026.10 ISBN 978-82-8232-189-1

Detaljer

2050: På den andre siden av et grønt paradigmeskift?

2050: På den andre siden av et grønt paradigmeskift? 2050: På den andre siden av et grønt paradigmeskift? Drivere og implikasjoner for Norge og norsk prosessindustri Av Rasmus Reinvang PROSIN-konferansen 2012 16. august, Strand Hotell Fevik www.vista-analyse.no

Detaljer

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Hvordan kunnskap og teknologi kan bidra til å løse klimautfordringene. Paul Chaffey, Abelia

Hvordan kunnskap og teknologi kan bidra til å løse klimautfordringene. Paul Chaffey, Abelia Hvordan kunnskap og teknologi kan bidra til å løse klimautfordringene Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: En flatere og mer energisulten verden der alt skjer mye fortere enn før Litt realisme om hydrokarbonenes

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping 1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Leverte 28 oktober 2016 Sekretariat med 5 department og Miljødirektoraret, leder Per Sandberg,

Detaljer

Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft

Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft CREE, Oslo. 24. mai 2017 Jan Bråten Last ned rapporten her Vi lever i en spennende tid Shanghai To megatrender Raskere og raskere utvikling i vitenskap og teknologi

Detaljer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2

Detaljer

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Naturressurser og økonomisk vekst

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Naturressurser og økonomisk vekst 7. oktober 2004 Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST 2004 8. Naturressurser og økonomisk vekst I Solow-modellen (uten teknisk fremgang i første omgang) var produksjonen antatt å avhenge

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Verdiskaping knyttet til nye teknologier Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt nivå 3 Punkt nivå 4 Innhold Strategiprosess

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

Myter og fakta om biodrivstoff

Myter og fakta om biodrivstoff Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING Oppdal, 29. November 2007 Harald Gether, dr.techn. Program for Grønn Innovasjon Satsingsområdet Energi & Petroleum Ressurser & Miljø, NTNU VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING INNHOLD Energi

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland Innhold Hva er en grønn stat? Konkret eksempel 1: Videokonferanser Konkret eksempel 2: Grønne innkjøp

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Forskning på fossil og fornybar energi

Forskning på fossil og fornybar energi Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Vi viser til høringsbrev datert 2. mars 2018, hvor det inviteres til å gi merknader til ekspertrapport NOU 2018 : 5 Kapital i omstillingens tid.

Vi viser til høringsbrev datert 2. mars 2018, hvor det inviteres til å gi merknader til ekspertrapport NOU 2018 : 5 Kapital i omstillingens tid. Oslo, 30. mai 2018 Høringsuttalelse Kapital i omstillingens tid Vi viser til høringsbrev datert 2. mars 2018, hvor det inviteres til å gi merknader til ekspertrapport NOU 2018 : 5 Kapital i omstillingens

Detaljer

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan Dr. Arne Grislingås Statoil 15.02.2011 1 - Classification: Internal 2011-02-14 CO2 Håndtering Teamet bak den foreliggende rapporten har gjort en grundig og god analyse

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 UMB 27.September 2011 Dagens tema Hva er Energi21 Rolle, funksjon,

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Kjente ressurser uante muligheter

Kjente ressurser uante muligheter Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene

Detaljer

Ivar A. Baste, byråmedlem

Ivar A. Baste, byråmedlem Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

INDUSTRIMELDING OG VEIKART. ICG, 31. mai 2017

INDUSTRIMELDING OG VEIKART. ICG, 31. mai 2017 INDUSTRIMELDING OG VEIKART ICG, 31. mai 2017 Industrimelding ikke Næringsmelding «Regjeringens visjon for en aktiv industripolitikk er: Norge skal være en ledende industri- og teknologinasjon» «I praksis

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi Rjukan 1907 Rjukan 1916 Temmet Rjukanfossen for å skape 113 år med industrieventyr GWh Kan vi gjøre det igen? Totale volum kontraktert per respektive

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer