Energibesparende. takket være nye planleggingsspesifikasjoner som følge av EN for ventilasjons- og klimaanlegg

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Energibesparende. takket være nye planleggingsspesifikasjoner som følge av EN 13779 for ventilasjons- og klimaanlegg"

Oddvar Øverland
8 år siden
Visninger:

1 takket være nye planleggingsspesifikasjoner som følge av EN Hannes Lütz Product Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH 03 I 2008 Den nye EN (2) er et av de første EUdirektivene basert på Energy Performance of Buildings Directive (EPBD) som definerer nye direktiver for utførelse. Disse direktivene gir planleggerne en aktiv hjelp for hvordan kravene i EPBD kan utføres. Totalt sett kan dermed energieffektiviteten til ventilasjons- og klimaanlegg økes betydelig. Den generelt formulerte artikkelen (1) i EPBD fører til mange tekniske konsekvenser for konstruksjonen av bygningen, utrustning av bygningen og energiforsyningen til bygningen. De virker inn på alle installasjoner som krever energi som f.eks. oppvarming, ventilasjon, varmtvann og elektriske forbrukere som lys og vifter. Spesielt ventilasjonsanlegg med det store energiforbruket de har må tilpasse seg nye regler. Med EN ble det satt en ny standard for dette, som gir svar på artikkel 4 og 5 i EPBD, og som lover rask virkning på energiforbruket. EN 13779, en ny standard for oppbygging av ventilasjonsanlegg: Med ventilasjons- og klimaanlegg kan romklimaet, romluftkvaliteten, romluftfuktigheten og akustikken i rommet bli påvirket samtidig som det tas hensyn til andre påvirkninger (som romstørrelse, belysning eller innredning).

Totalt sett kan dermed energieffektiviteten til ventilasjons- og klimaanlegg økes betydelig.

2 EN inneholder detaljerte bestemmelser for driftstemperaturen, trekkluftrisikoen, den relative romluftfuktigheten og det A-veide lydtrykknivået. Faktorer som luftmengde, trykktap, temperaturskalverdier, romluftkvalitet og fleksibel regulering av alle parametere påvirker denne nye normen. EN beskriver teknikkens status og er dermed sammen med HMS-lovgivningen av sentral betydning under planleggingen av ventilasjons- og klimaanlegget i bygninger som ikke brukes til boligformål. Et interessant krav i normen er det faktum at det er beskrevet et samarbeid mellom planlegger og byggherre. Dette skal garantere optimal energibesparelse til de planlagte klima- og ventilasjonsanleggene, da alle vesentlige paramtere allerede på et tidlig stadium må fastsettes mellom de som er delaktige. Planlegger og byggherre skal sammen fastlegge driftsparametrene for ventilasjons-/klimaanlegget. På denne måten blir det lagt vekt på ansvaret planleggeren har for å overholde driftsbetingelsene. Fastsettelse av disse driftsbetingelsene, som skalverdi for dagtemperatur, luftkvalitet, luftmengde, elektriske tilkoblingsledninger og kanaldimensjoner, er en garanti for maksimal tilpasset drift, som også fører til energibesparende bruk. Kvalitet på romluften og termisk behagelighet forblir hovedfunksjonene for anleggene. EN definerer forskjellige kalsser for romluftkvalitet. Avhengig av de utslagsgivende forurensingskildene i romluften og samtidig som man oppfyller romutnyttelsen og brukerkravene, kan de generelle klassene kvantifiseres fortrinnsvis ved hjelp av karbondioksid-konsentrasjonen (i ppm), følt luftkvalitet (i decipol), personrelaterte luftvolumstrømmer, gulvflaterelatert luftvolumstrøm eller konsentrasjon til bestemte forurensinger. I vedlegget til normen finner du hjelp for hvordan du går fram ved planleggingen og avstemmingen.

EN 13779 beskriver teknikkens status og er dermed sammen med HMS-lovgivningen av sentral betydning under planleggingen av ventilasjons- og klimaanlegget i bygninger som ikke brukes til boligformål.

3 Den spesifikke vifteeffekten SFP For forbruket av elektrisk energi gjennom lufttransporten definerer EN den såkalte spesifikke vifteeffekten. Den betegner den kombinerte mengden til den forbrukte elektriske effekten til alle vifter i ventilasjonsanlegget, dividert med den totale luftvolumstrømmen gjennom bygningen ved prosjektert effekt i W/m³/s. Den er avhengig av samtidigheten og det reelle forbruket. Det vil si at koblingsbetingelsene og den trinnløse reguleringen inngår direkte i det spesifikke forbruket og supplerer på en måte som ikke må forsømmes, konstruksjonen av anlegget med den lave lufthastigheten og lavere trykktap. Også her gjelder: Bruker og planlegger bestemmer på forhånd den spesifikke vifteeffekten, for å oppnå en definerbar størrelse for energiforbruket. Klassifisering av den spesifikke vifteeffekten: Kategori P FSP in W/m³/s SFP 1 < 500 SFP SFP SFP SFP SFP SFP 7 > 4500 Kilde: Tab. 9 i EN De første myndighetene, som f.eks. byen Frankfurt am Main, arbeider allerede iht. spesifikasjonene i den nye normen. De foreskriver i sine planleggingsspesifikasjoner for offentlige bygninger blant annet romluftkvalitet og variabelt drevne vifter iht. EN

W/m³/s. Den er avhengig av samtidigheten og det reelle forbruket.

4 Luftkvaliteten Selvsagt gjelder også her at unødvendig transport av luft og unødvendig varmeog kjøleenergi må unngås. Derfor er det absolutt nødvendig å organisere og minimere luftstrømmene etter behov. Også her angir EN at bruker og planlegger blir enige om et luftkvalitetstrinn (avhengig av krav til rommene), som ventilasjonsanlegget må kunne levere med passe regulering. Her må klassene som er angitt i tabell 10, vedlegg A i normen, og type regulering fastsettes felles iht. tabell 6. Generell klassifisering av romluftkvaliteten (IDA): Kategori IDA 1 IDA 2 IDA 3 IDA 4 beskrivelse Høy romluftkvalitet Middels romluftkvalitet Moderat romluftkvalitet Dårlig romluftkvalitet Kilde: Tab. 5 i EN CO 2 -innhold i rom: Kategori CO 2 -innhold over innholdet i uteluften i ppm Vanlig område Standardverdi IDA 1 < IDA IDA IDA 4 > Kilde: Tab. A.10 i EN Bilde1: CO 2 -følere, som Command-serien til CentraLine, registrerer det eksakte CO 2 -innholdet i et rom og tilbyr i tillegg formskjønn funksjonalitet.

Også her angir EN 13779 at bruker og planlegger blir enige om et luftkvalitetstrinn (avhengig av krav til rommene), som ventilasjonsanlegget må kunne levere med passe regulering.

5 Lufttemperaturene Varme- og kjøleanlegg brukes deretter høyst effektivt når temperaturforskjellen mellom ute og inne er så lav som mulig. Det betyr at skalverdiene ikke skal angis fast, men glidende tilsvarende utetemperaturen. Også her gjelder det først å betjene komforten og deretter finne den mest sparsomme løsningen. DIN foreslår følgende temperaturer for dette: Utleggingsverdier for driftstemperaturen i kontorbygg: Betingelser Vanlig område Standardverdi utlegging Vinterdrift med oppvarming 19 til 24 C 21 C (1) Sommerdrift med kjøling 23 til 26 C 26 C (2) (1) ved utleggingsbetingelser om vinteren, minimumstemperatur om dagen (2) ved utleggingsbetingelser om sommeren, maksimumstemperatur om dagen Kilde: Tab. 3 i EN (3) (1) Energy performance of buildings directive av (2) DIN EN 13779: Ventilasjon i bygninger som ikke brukes til boligformål generelle grunnlag og krav til ventilasjons- og klimaanlegg, 2005, DIN Deutsches Institut für Normung e. V. (3) DIN EN vurderingskriterier for innendørs bruk, inklusive temperatur, romluftkvalitet, lys og støy, DIN Deutsches Institut für Normung e. V. Reguleringen Noe man ikke må undervurdere er innvirkningen som smarte reguleringsfunksjoner har på energiforbruket spesielt behovsstyrt ventilasjon med det potensialet dette har til å regulere luftkvaliteten og behovsstyrt luftmengderegulering ved hjelp av variabel luftmengde. Her er det innsparingspotensiale som kan brukes langt ut over nyetablerte ventilasjonsanlegg, og også brukes på eksisterende bygg.

DIN 15251 foreslår følgende temperaturer for dette: Utleggingsverdier for driftstemperaturen i kontorbygg: Betingelser Vanlig område Standardverdi utlegging Vinterdrift med oppvarming 19 til 24 C 21

6 Mulige måter å regulere romluftkvaliteten (IDA-C) på: Kategori IDA C1 IDA C2 IDA C3 IDA C4 IDA C5 IDA C6 beskrivelse Anlegget går hele tiden. Manuell regulering (styring). Anlegget er underlagt manuell kobling. Tidsavhengig regulering (styring). Anlegget drives etter en tidsplan som er angitt på forhånd. Bruksavhengig regulering (styring). Anlegget drives avhengig av tilstedeværelse til personer (lysbryter, infrarødfølere, osv.). Behovsavhengig regulering (antall personer). Anlegget drives avhengig av antall personer som befinner seg i rommet. Behovsavhengig regulering (gassfølere). Anlegget reguleres av følere som måler romluftparametrene eller tilpassede kriterier (f.eks. CO2, blandingsgass- eller VOC-følere). Parametrene som brukes må være tilpasset typen aktivitet som foregår i rommet. Kilde: Tab. 6 i EN Bilde 2: Applikasjonsgrafikk i planleggingsprogramvaren Coach Moderne planleggingsprogramvare, som Coach fra CentraLine, gjør reguleringsstrategiene for oppvarmings-, ventilasjons- og klimaanlegg som er forklart ovenfor, tilgjengelige. Her støttes også fornybar energi som trepellets eller solar. Med Coach kan disse funksjonene overføres til planleggingen og utførelsen med noen få museklikk. Anleggsdokumentasjonen som er tilgjengelig med et tastetrykk beskriver detaljert hva som skjer i bakgrunnen.

Anlegget drives avhengig av tilstedeværelse til personer (lysbryter, infrarødfølere, osv.). Behovsavhengig regulering (antall personer).

7 by Honeywe l by Honeywe l by Honeywe l by Honeywell Energibesparende Fasit Konsekvent bruk og inntjeningskalkyler for nye og eksisterende ventilasjons- og klimaanlegg bidrar til at man oppnår ærgjerrige mål for å skåne ikke fornybare ressurser, og at man sikrer komforten med så lite energiforbruk som mulig. Planleggeren har dermed ansvaret for funksjonsevnen og sparsom drift. I tillegg har vedkommende med EN fått et instrument i hånden som gjør det mulig å fastsette de kritiske parametrene sammen med brukeren på forhånd, og la denne delta aktivt i avgjørelsen og funksjonen. Fagplanleggeren finner støtte hos Centra- Line-partnerne. De er spesialister på regulering, de har fått opplæring i de nye forordningene og har omfattende detaljkunnskap. Forfatter: Hannes Lütz Product Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH CentraLine Honeywell GmbH Böblinger Straße 17 D Schönaich

I tillegg har vedkommende med EN 13779 fått et instrument i hånden som gjør det mulig å fastsette de kritiske parametrene sammen med brukeren på forhånd, og la denne delta aktivt i avgjørelsen og

Like dokumenter

Energieffektivitet i detaljhandelen Intelligent styringsteknologi i et supermarked sør i Bayern 2011-4. Edgar Mayer

Energieffektivitet i detaljhandelen Intelligent styringsteknologi i et supermarked sør i Bayern 2011-4. Edgar Mayer 2011-4 Edgar Mayer Product Manager c/o Honeywell GmbH Energieffektivitet i i et supermarked For eiere av dagligvarekjeder er driftskostnadene av bygg og kjølesystemer blant hovedutgiftene. En klar kostnadsreduksjon