Universell utforming Vedtatt av Oppegård kommunestyre

Transkript

1 Universell utforming Vedtatt av Oppegård kommunestyre

2 Universell utforming veileder for publikumsbygg Når omgivelsene planlegges og utformes slik at det stilles lavest mulig krav til den enkeltes funksjonsnivå øker enkeltmenneskets muligheter for deltakelse. Våre fysiske omgivelser er dermed med å påvirke opplevelsen av livskvalitet. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Hele 70 % av alle mennesker opplever å ha nedsatt funksjonsevne i løpet av livet. Ulike brukergrupper har forskjellige behov det må tas hensyn til. Dette er for eksempel personer med ulike former og nivåer for bevegelses- eller forflytningshemming, synshemmede (blinde og svaksynte), orienteringshemmede, hørselshemmede, personer med psykisk utviklingshemming, personer med kognitive skader, astmatikere og allergikere, barn og eldre. I tillegg kommer alle med hjul, som foreldre med barnevogn, brukere av rullator, syklister, handlende med trillebag med flere. Løsninger utført etter prinsippet om universell utforming vil gjøre hverdagen enklere for flere. For å oppnå universelle løsninger, må all planlegging ta utgangspunkt i brukbarhet og trygghet for alle mennesker i ulike aldre og med ulikt funksjonsnivå. Det inkluderer samfunnsplanlegging, arealdisponering, arkitektur, konstruksjon, produktutvikling, utvikling av informasjon mv. Tettere samarbeid mellom ulike yrkesgrupper og aktiv brukermedvirkning er en forutsetning for at universell utforming blir ivaretatt på en god måte. Universell utforming handler om mer enn å tilfredsstille minstekravet om brukbarhet/tilgjengelighet, slik de er gitt blant annet i teknisk forskrift (TEK). I arbeidet med å etterleve disse kravene har fokuset ofte vært rettet på hvordan omgivelsene kan tilrettelegges for mennesker med funksjonshemning. Resultatet av det kan dessverre bli spesialløsninger som er stigmatiserende og lite integrert i helheten. Universell utforming handler om å prøve å få til helhetlige løsninger som alle kan bruke, uten spesielle tilpasninger eller behov for hjelp. Et viktig fokus i universell utforming er å planlegge for færrest mulig hindringer. Ny plan- og bygningslov og ny diskriminerings og tilgjengelighetslov stiller krav som gjør det nødvendig å legge større vekt på universell utforming. Denne veilederen tar for seg ulike tema, med utgangspunkt i teknisk forskrift, og viser deretter Oppegård kommunens anbefalinger til de forskjellige paragrafene basert på prinsippet om universell utforming. Veilederen er laget med utgangspunkt i - Erfaringer fra pilotkommunenes arbeid med universell utforming og deres veiledere. - Tema veileder Bygg for alle utarbeidet av Statens bygningstekniske etat og Husbanken. - Tilgjengelige bygg og uteområder utarbeidet av Norges handikapforbund. Veilederen skal legges til grunn i kommunens plan- og byggesaksbehandling, samt i egne utbyggingsprosjekter. Den skal også benyttes til nybygg og større ombygginger i Oppegård kommune. 1

3 Universell utforming veileder for publikumsbygg Parkering Atkomst Rampe Hovedinngang Kommunikasjonsveier Trapp Heis Ytterdør Innerdør Toalett Fast innredning Manøvrerknapper og skilt Akustikk - forsterket lydoverføring - teleslynge Miljø...40 Referanser:

4 1.1 Parkering Teknisk forskrift: 10-2 Generelle krav. i nærheten av byggverk skal det være tilstrekkelig antall parkeringsplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede. Element REN veiledning til teknisk forskrift Parkeringsplasser for Plassering bevegelseshemmede i nærheten av byggverk Antall Min en plass. Forventes hyppig besøk av funksjonshemmede f.eks. sykehus, trygdekontor mv. bør 5-10 %, men minst 2 plasser, reserveres. Oppegård kommunes anbefaling i tillegg til REN Avstand mindre enn 20 m fra hovedinngang. Parkeringsplasser for bevegelseshemmede skal plasseres i ende av parkeringsrekke. Av samlet antall plasser skal 5-10 % være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Flere plasser må anlegges ved behov. Parkeringsanlegg Størrelse Fallforhold Parkeringsautomater Merking og belysning Dersom reguleringsbestemmelser for området gir lavere parkerings dekning for funksjonshemmede enn forskriften krever, vil forskriftens krav være de som skal gjelde. Følgende er minimumsmål: Bredde:3,8 m. Lengde:5,0 m. Plassene må merkers og skiltes spesielt. God belysning for å gi god utendørs tilgjengelighet. Eventuelle sluser i fellesgarasjer må ha snuplass for rullestol og dører som rullestolbruker kan åpne(el-døråpner). Det bør være porthøyde samt fri høyde i hele parkeringshuset med manøverarealer på minimum 2,5 m på grunn av høye spesialbiler. I parkerings- og garasjeanlegg skal parkeringsplasser for bevegelseshemmede samles gruppevis og fortrinnsvis nær utgang eller heis. Minimumsmål: 4,5 m i bredde og 6,0 m i lengde, slik at bil med heis eller rampe får plass. Minst mulig fall. Fall i lengderetning skal være mindre enn 1:65 begge veier. Plasseres og utformes slik at ilegging av kort/penger kan nås av for rullestolbrukere. Merking på bakken og skilting med P og symbol (piktogram) med kontrastmarkering mot bakgrunnen. Minimum 30 lux. God avskjerming mot blending. 3

5 Illustrasjoner: Parkeringsplass for bevegelseshemmede. Merking av parkeringsplass Kilde: Tilgjengelige bygg og uteområder NHF. 4

6 1.2 Atkomst Teknisk forskrift Atkomst til byggverk: Atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang, inklusive inngangen, skal være lett å finne, lett å bruke, være uten hindre og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede for: - boligbygning med felles inngang til flere enn 4 boliger - arbeidsbygning - bygning der publikum har adgang. Har byggverk flere likeverdige innganger, er det tilstrekkelig at kravene oppfylles for atkomst til én av dem. Atkomst som er brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede skal i så fall være tydelig og spesielt merket. Der det er nødvendig av hensyn til bygningens forutsatte bruk skal kommunen kreve at atkomsten tilrettelegges for orienterings- og bevegelseshemmede. For boligbygning der det ikke er krevet etter første eller tredje ledd at atkomsten skal være tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede, skal det likevel vises på plan hvordan slik tilrettelegging kan utføres etter at bygningen er tatt i bruk. Kommunens kommentar til likeverdig atkomst: For å oppfylle kravet om universell utforming må hovedatkomsten/hovedløsningen være utformet etter prinsippene om universell utforming. Element REN veiledning til teknisk forskrift Oppegård kommunes anbefaling i tillegg til REN Bredde Kort atkomstvei kan ha fri bredde minimum 1,4 m. Dersom veien er lang Bredde minimum 1,8m for alle veilengder. bør bredden økes til 1,8 m, Unngå å plassere hindringer eller det må være møteplasser med (f.eks. skilter, lysstolper, benker, denne bredden i maksimum 12 m avstand. Hele veibredden bør kunne søppelkasser, osv.) slik at bredde reduseres. holdes fri for snø og is. Stigning Atkomstvei må være trinnfri og den bør være mest mulig horisontal. Stigning bør ikke være større enn 1:20, unntaksvis noe brattere, men ikke brattere enn 1:12. Ved høydeforskjeller over 0,6 m må stigningen avbrytes av horisontale hvileplan. Maksimale stigninger på atkomstveier: - 1:50 på strekninger over 50m. - 1:40 på strekninger 0-50m. - 1:20 på strekninger 0-10m. - 1:12 på strekninger 0-3m. - Tverrfall maksimalt 1:65 Hvileplanets minste dimensjon: 1,8 X 1,8 m. 5

7 Overflate Kanter, og kantstein Belysning, merking, hvileplasser, benker m.m. Begynnelsen av veien samt et område rett foran inngangen bør være markert med et avvikende belegg, både tekstur og valør bør være forskjellig. Avvikende belegg må ha en overflate som er sklisikker og som ikke er til ulempe for bevegelseshemmede. Kanter ved fortau ikke høyere enn 20 mm. Det må videre ikke være kant ved start rampe eller i andre deler av atkomstvei. Atkomstveien bør være godt belyst. Atkomsten frem til inngangen må være uten hinder, og utstikkende skilt som kan være fare for blinde og svaksynte må unngås. Det internasjonale fremkomstsymbolet gir informasjon om atkomst som er tilgjengelig for funksjonshemmede. Med tydelig og spesielt merket menes riktig bruk av lys, farger, kontraster, materialvariasjoner, skilting med bokstaver og skiltformat, samt en enkel og logisk plassering av merkingen. Blending må unngås. Glass foran skilt kan vanskeliggjøre lesing. Skilt må alltid plasseres på en slik måte at det ikke er fare for sammenstøt ved alminnelig ferdsel. Under skilt som henger fra tak eller som stikker ut fra vegg, må det derfor være tilstrekkelig høyde på minst 2,1 m. Atkomstvei skal ha fast, jevn, ru (ikke brostein)og sklisikker overflate, som ikke bør ha sprekker eller fuger bredere enn 10 mm. Ledelinje i gategrunn (for orienteringshemmede) må kunne sees av svaksynte og føles av blinde. Rette vinkler og oppmerksomhetsfelt ved retningsendring. Rister og kumlokk skal ikke ligge i gangbanen. Det bør ikke være nivåforskjell. Selv 10 mm er hindring for rullestoler, rullator, etc. Når det gjelder fortauskant før gangfelt så bør det være 2 cm kant som markerer forskjell på fortau og kjørebane (for synshemmede, avklart med Norges handikappforbund). Ved endring/gravarbeider skal ny utforming følge prinsippet om universell utforming. Belysning minimum 50 lux for inngangspartier utendørs. Gangstier og gangveier 20 lux. Ikke blending. Det bør være benker og hvileplasser langs atkomstvei. Varme i gangstier og skilting av gangstier må vurderes. I bygninger planlagt for mange mennesker bør skiltprogram introduseres ved atkomstvei og inngang, og videreføres inn i bygget. Skilt m/tydelige kontraster skilt mot vegg og tekst mot skilt. Tekst er best leselig med stor forbokstav. Trinn og kanter i trapp eller andre nivåforskjeller markeres med 30-50mm bred stripe i farge og /eller tekstur som avviker fra overflaten ellers. (for å oppnå kontrast) 6

8 Beplanting Planløsning Ledelinje Illustrasjon: For tilgjengelighet for orienterings- og bevegelseshemmede utendørs krever tilrettelagt atkomstvei som vil gi forbindelse fra kjørbar vei til bygningens hovedinngangsdør. Kravet gjelder for boligbygninger med felles inngang til flere enn 4 boliger, arbeidsbygninger og publikumsbygninger. Ledelinjer bør være taktile slik at de kan føles. Unngå beplantning av allergene planter i nærheten av atkomst og inngang. Eks: Bjørk, Or, Hassel og planter som gress og Burot. Se litteratur utgitt av Norges Astma og allergiforbund. Tydelig definert gangbane over åpne plasser og tydelig atskilt fra kjørebanen. Tydelig markert atkomstvei helt fram til inngangsdøren. Atkomstveien i rette vinkler med god markering av evt. retningsendringer. Informasjonstavler i nærhet, men tilbaketrukket fra gangveien. Visuell og taktil informasjon i form av naturlige og /eller standardiserte ledende elementer bør inngå i en systematisk og helhetlig plan for vei-informasjon. Naturlige ledelinjer er å foretrekke der det er mulig. Oppmerksomhetsfelt ved informasjonstavler. Kilde: Byggforskserien Bygningsmessig tilrettelegging for orienterings- og bevegelseshemmede. Eksempel på kantstein og vannrenne som ledelinje (ulik struktur av ulik valør). 7

9 1.3 Rampe Teknisk forskrift Rampe (utendørs og innendørs) Rampe skal utformes slik at den er hensiktsmessig i forhold til den ferdsel og transport som vil forekomme der. Rampe som skal nyttes av bevegelseshemmede skal ikke ha større stigning enn at den er lett å bruke for person i rullestol. Slik rampe skal utføres med tilstrekkelige hvileplan tilpasset bevegelseshemmedes behov og ha god håndlist i to høyder på begge sider. Rampe som inngår i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømning, jf. TEK Element Bredde Stigning Hvilerepos Repos foran inngangsdør Overflate REN veiledning til teknisk forskrift Rampe må ha bredde minst 0,9 m. Bredde fra 0,9 1,1 m vil være mest hensiktsmessig. Rampe som brukes av person i en rullestol, bør ikke ha større stigningsforhold enn 1:20, unntaksvis brattere, men maks 1:12. Rampe som skal kunne brukes av person i rullestol, må avbrytes med hvilerepos for minst hver 0,6 m stigning. Tilfredsstillende snuareal for rullestol vil være 1,5 x 1,5m. Tilfredsstillende snuarealer for rullestol vil være 1,5 x 1,5 m. Oppegård kommunes anbefaling i tillegg til REN Stigningsforhold ikke brattere enn 1:20. Stigningsforhold påføres plantegninger. Hvilerepos 1,5 x 1,5 m ved topp og bunn av rampe og for minst hver 0,6 høydeforskjell. Skal det brukes som snuareal se anbefaling for repos foran inngangsdør (under) Minst 1,6 x 1,6m flatt område. Døra må ikke slå inn i dette arealet. Sklisikkert. Enkelte elektriske rullestoler trenger min 1,8x1,8 m. Oppmerksomhetsfelt tilsvarende dørens/ inngangspatiets bredde med taktil og visuelt kontrast. Fast, jevn og sklisikker (også ved regn og snø). Alle overganger mellom skrå og horisontale plan må markeres taktilt med kontrastfarge mot bakgrunn. Gjelder også for mindre nivåforskjeller (skråplan). 8

10 Håndlister Merking Belysning Rampe skal ha solid håndlist på begge sider. Det bør være håndlist i 0,7m og 0,9m høyde på begge sider. For å gi et godt grep for eldre og funksjonshemmede bør håndlisten ha et tilnærmet rundt tverrsnitt diameter ca. 45mm. Kontrastfarge. Avstand til bakenforliggende konstruksjon 50mm. I hver ende skal håndlisten gå 0,3 m forbi øvre og nedre del av rampe. Krav om håndlister gjelder også for mindre nivåforskjeller (skråplan). Håndlister bør være i et materiale som ikke kjennes kaldt. Må ikke inneholde nikkel. Toppen av rampen bør markeres i hele bredden, min 4 cm dybde, luminanskontrast min 0,8 til gulvet/rampen. Hvis rampe og trapp legges inntil hverandre, må de adskilles med et rekkverk. Blendfri og refleksfri belysning min. 300 lux. Illustrasjon: Rampe Kilde: NHF Tilgjengelige bygg og uteområder. 9

11 1.4 Hovedinngang Teknisk forskrift pkt. 3 Atkomst i byggeverk: Av teknisk forskrift følger bl.a.: I byggverk med atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang etter TEK skal atkomst videre fra hovedinngang og helt fram til, og inklusive inngangsdøren være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede til følgende deler av byggverket: - bolig på inngangsplanet - bolig i bygning der det er krevet heis - arbeidsplass, herunder pauserom og sanitærrom mv., egnet for orienterings- og bevegelseshemmede - del av byggverk der publikum har adgang Atkomst som er brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede skal være utformet slik at den er lett å finne og lett å bruke. Dersom bygningen har flere atkomster og disse er forbundet med innvendig kommunikasjonsvei, skal denne være brukbar for orienteringsog bevegelseshemmede (Se også TEK ) Illustrasjon: Hovedinngang Taktilt belegg og belysning for å angi inngangsparti Kilde: Norges Blindeforbund. 10

12 Element Inngang Dør Område foran inngangsdør REN veiledning til teknisk Oppegård kommunes anbefaling i tillegg forskrift til REN Det bør være minst mulig Alle bygg som skal tilrettelegges etter høydeforskjell mellom terreng TEK 10-21, skal ha hovedinngang utenfor og golv innenfor ytterdør. tilrettelagt for orienterings- og Ved inngang som det stilles krav til bevegelseshemmede. etter TEK 10-21, må eventuelt Det skal ikke være høydeforskjell mellom trapp suppleres eller erstattes med terreng ute og golv inne. rampe. Så langt det er mulig må Det skal ikke være terskel. hovedinngangen være tilgjengelig Merking med kontrastfarge. for orienteringshemmede. Alternativ Klimaskjerming. Montering av lydfyr inngang bør være tydelig og merket eller snakkende skilt som gir akustiske spesielt. signaler/tale etter aktivisering med infrarødt lys, anbefales. Skyvedør med automatisk åpning og lukking vil være hensiktsmessig for både orienterings- og bevegelseshemmede. Der slik skyvedør utgjør del av rømningsvei, må døren tilfredsstille kravene i henhold til TEK Hengslet dør bør ikke ha automatisk åpning når døren slår mot gangretning. Manuell åpning bør kunne skje med minst mulig kraft, maksimum 20 N (2,0 kg). For dører med automatisk åpning bør åpningstiden kunne reguleres. Belysning Inngang bør ha kunstig belysning som gir godt lys på trinn, ringeknapper, skilt osv. Karuselldør unngås. Om det likevel velges må det i tillegg være egen dør med elektrisk døråpner, og lett synlig og uten hindringer. Glassdør og glassfelt må merkes eller skjermes og ha sikkerhetsglass. Glassdørmarkører skal være i 2 høyder, min 5cm bredde, plassert slik at midtpunktet er hhv i høyde 90 og 145 cm fra gulv. Der hvor det ikke er en bred fotlist nederst, bør det være en 15 cm bred markering nederst. Markørene må stå i kontrast til bakgrunnen. For å bryte reflekser må markørene plasseres på begge sider av glasset. Glassdører merkes ulikt fra glasspartier i vegg. (Se også Ytterdører) Flatt område 1,6 X 1,6m. Enkelte elektriske rullestoler trenger manøvreringsareal på 1,8x1,8m. Døra må ikke slå inn i dette arealet. Kontrastfarge, taktil merking, sklisikkert. Riståpninger med lengderetning i ganglinje. På innside: nedfelt dørmatte av god kvalitet. Rekkeverk skal føre til inngangsdør. Inngangsparti bør være inntrukket, - skjerming av regn/sne/sollys. Godt belyst, uten blending. Belysning minst 150 lux. (Se manøvreringsknapper, skilt) 11

13 1.5 Kommunikasjonsveier Teknisk forskrift 10-5 Generelle krav til kommunikasjonsveier. Kommunikasjonsveier skal utformes slik at de er hensiktsmessige i forhold til den ferdsel og transport som vil forekomme der. De skal være utformet slik at de kan brukes av orienteringshemmede. Der det er krevet, skal kommunikasjonsvei være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Ved nivåforskjeller skal kommunikasjonsvei ha forsvarlig stigningsforhold og ha solid håndlist på begge sider. Slik håndlist skal gi godt grep. Der nivåforskjell skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede må den være utformet slik at person i rullestol kan benytte begge håndlistene. Av REN veiledning til teknisk forskrift følger bl.a. at Kravene gjelder for kommunikasjonsveier til alle bygninger og deler av bygninger som nevnt under TEK pkt. 3 atkomst i byggverk. Element Golv, vegger og søyler REN veiledning til teknisk forskrift Fremheving av form skjer ved å variere lyset, fargemetning og fargetone. Fargeforskjeller betyr mer enn valørforskjeller. NB: I følge Blindeforbundet er det omvendt. Man kan oppnå en tydeligere kontrast med forskjell i sorthetsgrad på for eksempel blått (lyseblå/mørkeblå) en to ulike farger med samme sorthetsgrad. Korridorer med vindu i enden vil kunne medføre blending og redusere muligheten for synshemmede til å finne frem. Slike løsninger må unngås. Oppegård kommunes anbefaling i tillegg til REN Det skal tilstrebes mest mulig helhetlige flater i fargevalør. Blanke overflater skal unngås. Lyse farger er å anbefale. Golv og vegger skal ha ulike fargevalører. Søyle skal ha fargekontrast mot bakgrunn, helst hele søylen eller nedre del inntil høyde 1,60 m. Luminanskontrast på 0,4 eller særskilt merket min 0,8. Markering i 3 høyder (15cm bred på gulv, 90 og 145 cm). Luminanskontrast mellom vegg og gulv bør være min 0,2 eller bruk av list 5 cm bred, luminanskontrast 0,4. I korridor må golvbelegg være hardt, jevnt og sklisikkert. Unngå mørk farge og blanke overflater som kan gi blending mot golvet. Bruk ensfarget golv, ikke mønstret bortsett fra ledelinjer. Golvbelegg må være enkelt å rengjøre. 12

14 Ledelinje Ledelinjer må være både visuelt synlige og taktile. Kontrast i gulv skal ha funksjon som markeringer eller som ledelinje. En ledelinje skal være hensiktsmessig. Den skal føre hen til et mål. Ledelinjen skal være lagt i rette vinkler. Lagt i gangretning. Bredde minimum 26mm innendørs og 300mm utendørs. Bruk av markering i golv med fargeforskjell. Korridor Innredning, skranke, sperrer og markeringer Viktige steder som for eksempel informasjonstavler og lignende bør markeres med spesiell farge samt kunstig belysning Fri korridorbredde min. 1,5 m på store kommunikasjonsveier. Belysning være min 200 lux. Skranker for betjening av publikum må ha et nedsenket parti for sittende, høyde ca. 800 mm, åpent i forkant for rullestol. For øvrig høyde for stående ca mm. Skrankeområde bør ha 500 lux, med mulighet for 2000 lux regulerbart der man skal lese/skrive. Sperreinnretninger må ha kontrast i forhold til bakgrunn. Informasjonstavler og betjeningstavler, 300 lux. Markeringer: (Se Manøverknapper, skilt) 13

15 Belysning, farger og overflater Brytere for belysning, klimaregulering og lignende Dør Generelt må dagslys, kunstig belysning og fargevalg planlegges samtidig for å fremheve omgivelsenes hovedformer og interessepunkter. Fremheving av form skjer ved å variere lyset, fargemetning og fargetone. Fargeforskjeller betyr mer enn valørforskjeller. Viktige steder som f.eks. informasjonstavler o.l. bør markeres med spesiell farge samt kunstig belysning. NB! I følge Blindeforbundet betyr valørforskjeller mer enn fargeforskjeller. Blendfri belysning, 300 lux. Kombinasjon av direkte og indirekte belysning. Riktig plassering av lyskilder fungerer som retningsgivende ledelinjer for svaksynte. I korridor skal blendende motlys av dagslys i ende av korridoren unngås. Dagslys skal falle inn fra siden. Golv og vegg skal ha kontrast mht. orienteringsevne for svaksynte. Unngå blanke overflater som er uheldig for svaksynte. Allmenn belysning som plasseres slik at den viser retning langs kommunikasjonsveier er til god hjelp særlig for svaksynte. Punktbelysning på inngangsdører, heisdører, utstyr, installasjoner skaper oppmerksomhet på viktige elementer. Tette himlinger med akustisk demping. Jevn demping av alle frekvenser innenfor høreområdet. Brytere skal ha tydelig kontrastfarge mot bakgrunnsfarge. Monteres i høyde 1,0 m fra golv. (se Ytterdører og innerdør) Kilde: Byggforskserien Dimensjonering for rullestol. 14

16 1.6 Trapp Teknisk forskrift 10-51: Trapp - Av teknisk forskrift følger bl.a.: Trapp skal være lett å gå i, ha jevn stigning og ha god håndlist på begge sider. Inntrinn og trinnhøyde skal hver for seg være mest mulig lik i hele trappens lengde. For svingte trapper skal inntrinn i indre ganglinje være tilstrekkelig til at trappen er god å gå i. Bredde i trapp skal tilpasses trappens utforming og den transport som skal skje i trappen. Hovedtrapp til bruksenheter samt trapp i bruksenhet som eneste atkomst til en etasje, skal være tilrettelagt for transport av flyttelass og for transport ved sykdom. Trapp som inngår i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømming, jf. TEK Hovedtrapp skal ha rette løp. Slike trapper skal ha tilstrekkelig hvileplan for å gjøre trappen egnet for bevegelseshemmede og ha god håndlist i to høyder på begge sider. Se også krav i TEK 7-41 pkt. 3 for utforming av trapp og REN veiledning til teknisk forskrift REN 7-41 pkt. 3. Element REN veiledning til teknisk forskrift Oppegård kommunes anbefaling i tillegg til REN Hovedtrapp skal ha rette løp. Trapp som Alle trapper skal ha rette løp. Planløsning ikke har rette løp, må ha effektiv bredde Inngangsdør vinkelrett på minst som i trapp med rette løp. trapp/atkomst. Hovedtrapp i arbeids- og publikumslokaler skal ha rette løp. Glassdører og glassfelt i bunnen av trapper må unngås, med mindre det er sikret på forsvarlig måte, enten ved at det brukes materialer som ikke kan knuses (sikkerhetsrute), brystning eller rekkverk med høyde minst 0,7 m. Bredde For trapp med rette løp gjelder følgende tommelfingerregel for minste bredde: - interntrapp i boenhet minst 0,8 m - hovedtrapp utenom boenhet bredde minst 1,1 m - andre trapper minst 0,9 m Trapp som ikke har rette løp, må ha effektiv bredde minst som i trapp med rette løp. Bredde mellom håndlister for hovedtrapp min 1,1m. Andre trapper bredde min 0,9m. Hovedtrapp skal dimensjoneres for transport av båre og sykeseng, hvis bygningen ikke har heis som er stor nok til slik transport. Sykeseng er som regel bredere en båre. Sykeseng kan være 1,2 x 2,1m 15

17 Inntrinn, opptrinn Åpninger Rekkverk og håndlister Trapp skal ha forsvarlig stigningsforhold. Inntrinn i ganglinje bør være minst 0,25 m. Innvendige trapper for vanlig trafikk bør ha en stigningsvinkel på grader. Utvendige trapper bør være slakere med en stigningsvinkel på grader og med trinnhøyde mm. Trapp skal ha solid håndlist på begge sider. Håndlist skal gi godt grep. Håndlister i trapp bør monteres med overkant ca. 0,9 m over inntrinnets forkant og eventuelt håndlist beregnet på barn ca. 0,2 m lavere. For å gi godt grep for eldre og funksjonshemmede bør håndlisten ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca. 45 mm. Hovedtrapp skal ha god håndlist i to høyder på begge sider. Opptrinn innvendige trapper mm. Opptrinn skal ikke være åpne. Utspring trappenese skal helst unngås. Dybde inntrinn anbefales mm. Dersom trapp har åpne opptrinn, skal åpning være mindre enn 50 mm. Trappeformelen gir i de fleste tilfeller gode stigningsforhold, 2 opptrinn + 1 inntrinn = mm. Åpninger i trappeløp og rekkeverk mindre enn 100mm. Solid håndlist i kontrastfarge på begge sider. Minst 50 mm fri avstand mellom håndlist og vegg. Håndlister skal være runde med diameter ca. 45 mm. Håndlister skal gå 0,3 m forbi enden av trappeløp oppe og nede og må avsluttes slik at man ikke kan hekte seg fast. Håndlister må være i et materiale som ikke er kaldt og ta i. Ikke inneholde nikkel. Håndlister i trapp skal monteres ca. 0,9 m over inntrinnets forkant. Evt håndlist for barn ca. 0,2 m lavere. Ved minst to trappetrinn skal trapp være utstyrt med rekkverk begge sider. Rekkverk i kontrastfarge til bakgrunn. Åpninger i rekkverk maksimum 100 mm, men 50 mm for åpninger som ligger slik til at de minste barna kan få kroppen gjennom. Rekkverkshøyde 0,9 m. Rekkverk med vertikale spiler ved trappeavsatser skal ha høyde 1,1 m fra golv. 16

18 Repos og hvileplan Overflate Belysning For trapp i bolighus gjelder at trapperepos med inngang til boenhet må være slik dimensjonert at det kan nyttes av orienterings- og bevegelseshemmede. Reposet bør være dimensjonert for båretransport fordi transport i sittebåre kan være svært uheldig. Bredde på trapperepos ved inngang til leilighet bør derfor ikke være mindre enn 1,3 m. Trinn bør ikke skjæres inn i eller stikke ut over repos. Repos som skal brukes av rullestolbrukere må ha tilstrekkelig størrelse til betjening av dørene. Tilfredsstillende snuareal for rullestol vil være 1,5 x 1,5 m. Hovedtrapp i arbeidsog publikumslokaler skal ha rette løp. Høydeforskjell mellom hvileplan bør ikke være over 3,5 m. Det må benyttes overflatebelegg som er sklisikkert og gangsikkert. Det er viktig at trappetrinn og ramper er godt opplyst. Dagslys, kunstig belysning og fargevalg som fremhever hovedformer og interessepunkter. Repos ved inngang og mellomrepos i rettløpet trapp skal ikke være mindre enn 1,6 x 1,6 m. For trapp i arbeids- og publikumslokaler skal høydeforskjell mellom hvileplan ikke være over 2,4m. Hvileplan skal ha plass til klappsete. Monteres med sittehøyde minimum 50 cm. Repos som skal brukes av rullestoler må ta høyde for at enkelte elektriske rullestoler krever 1,8x1,8 m snuareal. Fast, jevn og sklisikker overflate, unngå reflekser. For å markere hvor trappen begynner skal det være farefelt i 60 cm dybde i gulv, i hele trappens bredde, før første trinn. Trappens bunn skal markeres med samme farefelt, før nederste trinn og helt inntil trinnet. Farefeltet må ha minimum luminanskontrast på 0,8. Farefeltet skal være taktilt. Repos og hvileplan skal markeres for svaksynte. Samtlige trinn skal ha en 4 cm dyp markering i hele trappens bredde, på opp- og inntrinn. Luminanskontrast min 0,8. Trappetrinn må være ensfarget uten mønster. For eksempel er trapper med fliser/ fuger svært ubehagelig for personer med progressive brilleglass. Blendfri og refleksfri belysning minimum 300 lux. Unngå motlys i trapp. 17

19 Trapp, rekkverk og håndlister Kilde: NHF Tilgjengelige bygg og uteområder.. Belysning av trappetrinn. Kilde: Byggforskserien Innvendige trapper 18

20 1.7 Heis Teknisk forskrift 10-41: Krav om heis Av teknisk forskrift følger bl.a.: I bygning som har heis, skal minst én heis være tilgjengelig og brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede. Dersom ikke alle heisene er det, skal heis som er stor nok for rullestolbruker være tydelig og spesielt merket. Arbeids- og publikumsbygg med mer enn 3 etasjer, samt boligbygg med felles inngang til flere enn 12 boliger og flere enn 4 etasjer, skal ha heis. Bygg kan i tillegg ha inntil en underetasje eller ett garasjeplan uten at det kreves heis. Element Heisstol, størrelse, utforming og innredning REN veiledning til teknisk forskrift I heis beregnet for rullestolbrukere må arealet på heisstolens golv være minimum 1100 x 1400 mm ( b x d). Dersom det er ønskelig at alle typer av rullestoler (klasse A, B og C) skal kunne snu, bør stoldimensjonen (b x d) være 1400 x 2000 mm. Oppegård kommunes anbefaling i tillegg til REN For at heisen skal være lett å finne vil en sentral plassering i forhold til atkomst til bygningen være best. Snuareal foran heisdør diameter minimum 1,6 m. Enkelte elektriske rullestoler trenger 1,8x1,8 m. Heisstol skal være minimum 1350 x 1400 mm (b x d). I sykehjem, omsorgsboliger og institusjoner bør det være sengeheis, heisstol minimum 1400 x 2400 mm.(en sykeseng kan være opp til 1,2x210). Døråpning skal plasseres på kortside. Klappsete anbefales, 0,55 m over golv. Klappsete bør ha kontrastfarge til gulv/vegg. Sklisikkert golv. Tilstreb ulik farge mellom golv og vegg. Luminanskontrast bør være min 0,2 eller bruk av 5 cm bred list med luminanskontrast 0,4 Unngå blanke overflater. Håndlist (unngå nikkel og materiale som er kaldt å ta i) monteres i høyde 0,9 m fra golv, rund med diameter 45 mm og kontrastfarge til vegg. Dersom heisen ikke har gjennomgående dører, skal speil monteres på vegg motstående til døråpning. Høyde 0,8 m fra golv, overkant 1,9 m fra golv. Avstanden mellom heisgolv og repos skal være minst mulig slik at man unngår å sette fast sko, stokk, forhjul på rullestol o.l. Det anbefales båreheis også i flerleilighetsbygg og publikumsbygg. 19

21 Merking, manøverknapper og skilting Dør Automatikk Belysning Skilt, symbol og tekst skal være slik utformet, plassert og belyst at det er lett å lese og lett å oppfatte. Krav om merking omfatter også løfteplattformer og trappeheiser. Manøverknapper skal være utformet og plassert slik at de kan brukes av orienterings- og bevegelseshemmede. Heisdørens lysmål bør ha en bredde på minst 900 mm. Etasjeknappene skal ha punktskrift og skal være horisontalt montert med høyde over golv 0,9 1,1 m. Avstand til hjørne minimum 0,5 m. Selve tallene må også gjenkjennes taktilt. Tilkallingsknapp / alarmknapp plassert på vegg ved siden av heisdør og på samme side som betjeningspanel inne i heisstolen. Knappene bør gi litt motstand når du trykker og du skal få en bekreftelse ved at knappen lyser og gir litt lyd. All merking, skilting og knapper skal ha kontrastfarge til bakgrunn. Luminanskontrast minimum 0,4. Etasjeangivelse må stå på veggen utenfor heis, både med punkt og stor, opphevet, følbar skrift. Etasjeangivelse med lyd skal vurderes. Det må være oppmerksomhetsfelt foran heisdør og tilkallingsknapp. Skiltskrift med versalhøyde minimum 80 mm. (NS 3800), relieffskrift med opphøyde bokstaver. Heistablåene må ha luminanskontrast på min 0,4 til vegen. Tekst, tall og symboler ved betjeningsknappen skal være utformet taktilt og opphøyet. Ideell høyde for bokstaver og tall er 30 mm. med luminanskontrast min 0,8 Teksten bør utformes med punktskrift Luminanskontrast mellom heisdør og vegg må være min 0,4. Lydsignal ved åpning av dør. Digital stemme som angir etasje litt før heisen stopper. Automatisk skyvedør, åpningstid minimum 30 sek. Alminnelig belysning min 300 lux, blendfri. Alternativt 200 lux og punktbelysning på tablå min 400 lux. Lyd- og lyssignal i heisstol og på repos. Lyssignal i høyde 1,8 2,0m fra golv. 20

22 Over: Utforming og innredning av heisstol Under: Heisdør, tilkallingsknapp og skilting. Kilde: NHF Tilgjengelige bygg og uteområder. 21

23 1.8 Ytterdør TEK Bevegelige bygningsdeler (Jf. TEK 10-21) -Ytterdør Av teknisk forskrift følger bl.a.: Dører til og i arbeidsbygning, publikumsbygning og i deler av bolig som er tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede skal ha slik passasjebredde at vanlig rullestol kan passere med god og sikker klaring til karm og dørblad. Slike dører skal være lette å bruke, lette å se og skal være lette å åpne for orienterings- og bevegelseshemmede. Dør som inngår i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømning. Element REN veiledning til teknisk forskrift Oppegård kommunes anbefaling i tillegg til REN Generelt Dører som skal kunne brukes av orienterings- og bevegelseshemmede skal plasseres i forhold til tilstøtende og motstående vegg eller gjenstand slik at en rullestolbruker skal kunne betjene døren. Det må ikke være hindringer foran døren, som stolper o.l. Det er passasjebredden som er avgjørende. Plassering som hindrer tilstrekkelig åpning er derfor ikke egnet. Dør må være lett å se. Dører som skal åpnes med nøkkel: låskasse bør om mulig monteres slik at nøkkel kan stikkes i hullet samme vei i ytterdør, leilighetsdør og postkasse. Dette forenkler opplåsing. Store glassfelt i dør, dører med fast sidefelt samt skillevegger bør, dersom glasset ikke er avskjermet, ha sikkerhetsglass klasse F. Materialer som kan være vanskelig å se og som kan forveksles med dør, må være tydelig merket. Tydelig merking i flere høyder (barn, rullestol, gående, etc) Klemsikring skal vurderes Bredde Forskriftens krav er begrunnet i risiko for personskader og av hensyn til orienteringshemmede og barn. Glassdører og glassfelt i bunnen av trapper må unngås. Ved fall i trapp vil slike felt og dører kunne føre til alvorlige skader. Følgende dører må ha minst 10 M og må kunne brukes av orienterings- og bevegelseshemmede: - dører i inngang til bygg nevnt i TEK dører i kommunikasjonsvei - inngangsdører i boenhet Døren skal deles i to fløyer når dørbredde blir over 12 M. 22

24 Terskel Fri sideplass En dør er normalt anvendelig for bevegelseshemmede dersom terskelhøyden ikke overskrider 25 mm ferdig innsatt. Terskelen bør være avfaset. Når en beveger seg med slagretningen, må døren ha en avstand til tilstøtende vegg som er minimum 0,3 m fra dørens låskant. Avstanden til motstøtende vegg må være over 1,4 m. Når en beveger seg mot slagretningen, må døren ha en avstand til tilstøtende vegg som er minimum 0,5 m. Avstand til motstøtende vegg må være over 1,8 m. Ingen terskel. Vurdere heveterskel eller slepeterskel dersom terskel likevel kreves. Ved selvlukkende og tunge dører: - Når en beveger seg med slagretningen: minimum 0,5 m fra dørens låskant til tilstøtende vegg. - Når en beveger seg mot slagretningen: minimum 0,8 m fra dørens låskant til tilstøtende vegg. Fri sideplass ved skyvedør: minimum 0,3 m på alle fire sider. (Se INNERDØR ) Manuell åpningskraft Automatikk Manuell åpning bør kunne skje med minst mulig kraft, maksimum 20 N (2,0 kg). Manuell kraft 5 10 N (0,5 1 kg). Skyvedør med automatisk åpning og lukking vil være hensiktsmessig for både orienterings- og bevegelseshemmede. Der slik skyvedør utgjør del av rømningsvei, må døren tilfredsstille kravene i henhold til TEK Hengslet dør bør ikke ha automatisk åpning når døren slår mot gangretning. For dører med automatisk åpning bør åpningstiden kunne reguleres. Manuell kraft 5-10N (0,5-1kg) Når manuell kraft overstiger 20 N (2 kg), skal dør ha elektrisk døråpner. Skyvedør foretrekkes. Betjeningsknapp for automatikk skal plasseres slik at kollisjon med dørbladet unngås. Betjeningsknappen skal være lett synlig i kontrast til bakgrunnsfarge og være merket med nøkkelsymbol og plasseres 1,0 m fra golv. Åpningstid minimum 30 sek. Ved karuselldører skal det i tillegg være egen dør med elektrisk døråpner. Karuselldør bør unngås. 23

25 Markering Dørhåndtak For at manøverknapper og liknende utstyr skal kunne brukes av publikum, må de plasseres 0,9 m og 1,1 m over golv ikke for lavt for stående og ikke for høyt for sittende. Luminanskontrast dør og fasade minimum 04, Glassfelt skal merkes i to høyder min 5 cm bredde plassert slik at midtpunkt er hhv 90 og 145 cm fra gulv. Der det ikke er fotlist bør det være15 cm bred markering. Dører i korridor skal i tillegg til allmennbelysning ha punktbelysning. Dørhåndtak i kontrastfarge til dørblad. Bøyleformet. Klaring til dørblad minimum 40 mm. Sirkulært tverrsnitt. Monteres i høyde 1,0 m fra golv. Dørhåndtak skal ikke inneholde nikkel. Lengde minimum 100 mm Illustrasjon Hovedinngang Kilde: NHF Tilgjengelige bygg og uteområder. 24

26 1.9 Innerdør Teknisk forskrift 10-37: Bevegelige bygningsdeler Innerdør: Av teknisk forskrift følger bl.a.: Dører til og i arbeidsbygning, publikumsbygning og i de deler av bolig som er tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede skal ha slik passasjebredde at vanlig rullestol kan passere med god og sikker klaring til karm og dørblad. Slike dører skal være lette å bruke, lette å se og skal være lette å åpne for orienterings- og bevegelseshemmede. Øvrige dører til rom for varig opphold skal være så brede at de ved vanlig transport i forhold til rommets funksjon, kan passeres komfortabelt med tilstrekkelig klaring til karm og dørblad. Dør skal være lett å bruke og lett å se, og skal kunne brukes av orienteringshemmede. Dør som inngår i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømning. Element REN veiledning til teknisk forskrift Oppegård kommunes anbefaling i tillegg til REN Generelt Dører som skal kunne brukes av orienteringsog bevegelseshemmede skal plasseres i forhold til tilstøtende og motstående vegg eller gjenstand slik at en rullestolbruker skal kunne betjene døren. Det må ikke være hindringer foran døren, som stolper o.l. Det er pasasjebredden som er avgjørende. Plassering som hindrer tilstrekkelig åpning er derfor ikke egnet. Dør må være lett å se. Store glassfelt i dør, dører med fast sidefelt samt skillevegger bør, dersom glasset ikke er avskjermet, ha sikkerhetsglass klasse F. Materialer som kan være vanskelig å se og som kan forveksles med dør, må være tydelig merket. Forskriftens krav er begrunnet i risiko for personskader og av hensyn til orienteringshemmede og barn. Glassdører og glassfelt i bunnen av trapper må unngås. Ved fall i trapp vil slike felt og dører kunne føre til alvorlige skader. Klemsikring skal vurderes 25

27 Bredde Terskel Fri sideplass Manuell åpningskraft Dører til alle rom der en rullestolbruker kan få behov for adgang, bør være minst 9 M. Følgende dører må ha minst 10 M og må kunne brukes av orienterings- og bevegelseshemmede: - dører i kommunikasjonsvei - inngangsdører i boenhet Innvendige dører bør helst være uten terskel, såfremt dette ikke strider mot branntekniske krav eller lydkrav i TEK. En dør er normalt anvendelig for bevegelseshemmede dersom terskelhøyden ikke overskrider 25 mm ferdig innsatt. Terskelen bør være avfaset. Når en beveger seg med slagretningen, må døren ha en avstand til tilstøtende vegg som er minimum 0,3 m fra dørens låskant. Avstanden til motstøtende vegg må være over 1,4 m. Når en beveger seg mot slagretningen, må døren ha en avstand til tilstøtende vegg som er minimum 0,5 m. Avstand til motstøtende vegg må være over 1,8 m. Manuell åpning bør kunne skje med minst mulig kraft, maksimum 20 N (2,0 kg). Karmmål minimum 10 M (fri bredde 90 cm). Skyvedør: minimum 10 M på grunn av plass for bøylehåndtak. Unngå terskler. Hvis likevel terskel velges: maksimum høyde 20 mm, avfaset. Heveterskel eller slepeterskel skal vurderes der brann- og lydkrav krever terskel. Ved selvlukkende og tunge dører: - Når en beveger seg med slagretningen: minimum 0,5 m fra dørens låskant til tilstøtende vegg. - Når en beveger seg mot slagretningen: minimum 0,8 m fra dørens låskant til tilstøtende vegg. Alternativ løsning ved mindre avstand fra dørens låskant er elektrisk døråpner. Fri sideplass ved skyvedør: minimum 0,3 m på alle fire sider. Manuell kraft 5-10 N (0,5 1 kg). Når manuell kraft overstiger 20 N (2 kg), skal dør ha elektrisk døråpner. Tips: Bruk fjærvekt. Ved manuell kraft større enn 20 N (2 kg) må dør ha elektrisk døråpner. I kommunikasjonsvei i publikumsbygg og boligbygg med krav om heis skal dør ha automatisk døråpner. 26

28 Automatikk Skyvedør med automatisk åpning og lukking vil være hensiktsmessig for både orienterings- og bevegelseshemmede. Der slik skyvedør utgjør del av rømningsvei, må døren tilfredsstille kravene i henhold til TEK Hengslet dør bør ikke ha automatisk åpning når døren slår mot gangretning. For dører med automatisk åpning bør åpningstiden kunne reguleres. Skyvedør er å foretrekke. Betjeningsknapp for automatikk skal plasseres slik at kollisjon med dørbladet unngås. Betjeningsknappen skal være lett synlig i kontrast til bakgrunnsfarge og være merket med nøkkelsymbol. Plasseres 1,0 m fra golv. Åpningstid minimum 30 sek. Dørhåndtak Dørhåndtak i kontrastfarge til dørblad. Bøyleformet. Klaring til dørblad minimum 40 mm. Sirkulært tverrsnitt. Monteres i høyde 1,0 m fra golv. Dørhåndtak skal ikke inneholde nikkel. Lengde minimum 100 mm. Støttehåndtak nær hengslingsside på dør for lettere å få lukket igjen for rullestolbrukere. Markering Luminanskontrast dør og fasade minimum 0,4. Hvis dørkarmen brukes for å oppnå kontrast må den være min 5 cm bred. Glassfelt skal merkes i to høyder min 5 cm bredde plassert slik at midtpunkt er hhv 90 og 145 cm fra gulv. Der det ikke er fotlist bør det være15 cm bred markering.. Dører i korridor skal i tillegg til allmennbelysning ha punktbelysning. Korridorbelysning > 200 lux 27

29 Illustrasjon: Fri sideplass for manøvrering av rullestol.. Kilde: Veiledning til teknisk forskrift (REN). Dørhåndtak i kontrast til dørblad. Kilde: kommuneforlaget. Veiviser til universell utforming. Definisjoner sidehengslet dør. Kilde: Byggeforskserien Dimensjonering for rullestol. 28

30 1.10 Toalett Teknisk forskrift Toaletter, garderobe m.v. Av teknisk forskrift følger bl.a.: I arbeidsbygninger skal det være adskilte toaletter for damer og herrer. Et tilstrekkelig antall, minst ett, skal være utformet og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. I publikumsbygninger med toalett, garderobe eller sanitærrom for publikum skal et tilstrekkelig antall slike rom, minst ett, være utformet og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. Toalett, garderobe eller sanitær rom som er tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede skal være særskilt og tydelig merket. Bolig skal ha planløsning og være tilrettelagt slik at det er enkelt å innpasse toalett som kan benyttes av orienterings- og bevegelseshemmede. Element Planløsning Størrelse Dør Golv REN veiledning til teknisk forskrift Et tilbakevendende problem er nivåforskjellen til bad i forhold til gulv i tilstøtende rom. Handikaptoalett dimensjoneres slik at rullestolbrukere lett kan nå alt utstyr i rommet, og med standard minstemål på 2200 mm x 2250 med mer hvis det er ett toalett. Minstemålet er 1800 mm x 2250 mm dersom det er to i nærheten av hverandre. I handikaptoalett med disse minstemålene må utstyr plasseres nøyaktig slik de er beskrevet i henvisningene i NBI Toalett bør ha med sklisikre golv. Oppegård kommunes anbefaling i tillegg til REN Plassering av utstyr i forhold til hverandre avgjør hvordan toalett vil fungere (NBI ). Ingen nivåforskjell mellom toalett og tilstøtende rom. Det bør være plass til medhjelper på hver side av toalettet og foran. Snusirkel for rullestol minimum diameter 1,6 m. Enkelte elektriske rullestoler krever 1,8x1,8 m snuareal. To toalett minimum 2050 mm x 2050 mm kan også brukes dersom de har speilvendte løsninger. Merk plassering av utstyr i forhold til hverandre. Slagdør med bredde 10 m skal slå ut. Bøylehåndtak på innside, monteres midt på dør 0,85 m over golv på skrå med laveste punkt mot hengselside. Dør skal være terskelløs. Låsemekanismen må være lett å se og lett å bruke. Skyvedør bør vurderes. 29

31 Utstyr Belysning Markering Merking Bygning med arbeidsplasser Speil og lys må være installert på en slik måte at de virker ledende og ikke forvirrer. Kontrastfarger og markeringer må brukes for å tilrettelegge for orienteringshemmede, f.eks. må vask og WC komme tydelig frem i rommet. Handikaptoalett skal være tydelig merket med symbol. Med sanitærrom menes her f.eks. bad/dusj. Det bør monteres støttehåndtak. I dusj bør håndtaket monteres 0,9 m 0,95 m over golv. Eventuelt bør sluk monteres til side for der man skal stå. Sideplass toalett på den ene side minimum 0,90 m. Med ett handikaptoalett skal det være minimum 0,90 m på begge sider. Plassering av toalett på motstående vegg fra døråpning Avstand fra vegg til forkant toalett 0,85 m. Offentlige toalett: toalettsete i høyde 0,50 m over gulv. Armstøtter på begge sider. Toalettpapirholder plasseres under begge armstøtter. Avstand forkant servant til vegg 0,60 m. Speil med underkant ned til servant og overkant i høyde 1,90 m fra golv. Servantbatteri skal ha enhånds grep, lang hendel og skoldesperre. Fri høyde under servant skal være minimum 0,67 m. Høyde overkant servant 0,80 m fra golv. Såpedispenser og tørkepapir monteres med underkant 1,0 m fra golv, innenfor rekkevidde fra rullestol. Knagg til å henge fra seg veske/yttertøy må kunne nås fra sittehøyde. Generell belysning i rommet minimum 400 lux. Punktbelysning ved vask minmum 500 lux. Lys skal ikke monteres slik at man ser lyskilden i speilet. Golv og vegg i ulik fargevalør (kontrast). Alt montert utstyr skal ha luminanskontrast til veggen på min 0,4. Se Manøvreringsknapper, skilt.. Et støttehåndtak, lengde 0,3m, monteres horisontalt i høyde 0,9 m fra golv. Et håndtak, lengde 0,3 m, ett av håndtakene kan gjerne være lengre, f eks 0,50 m monteres vertikalt nær dusjarmatur i høyde 1,1 m fra golv. Dusjareal bør være minimum 1,1m x 1,1m, helst 1,4m x 1,4m. 30

32 Planløsning toalettrom 2,5m X 2,2 m Planløsning toalettrom 2,5m X 1,8 m Plassering av utstyr i toalettrom Plassering av dusjutstyr Kilde: NHF Tilgjengelige bygg og uteområder. 31

33 1.11 Fast innredning Teknisk forskrift Fast innredning: Av teknisk forskrift følger bl.a.: Enhver bygning skal ha tilstrekkelig fast innredning for tilfredsstillende brukskvalitet. Bolig skal ha tilstrekkelig og samlet arbeids- og oppbevaringsplass og plass for løs innredning i rom der dette er nødvendig. Element Generelt REN veiledning til teknisk Oppegård kommunes anbefaling i forskrift tillegg til REN Bestemmelsen for innredning av Knotter på skap og skuffer må være kjøkken, kjøkkenbenkens lengde og lette å finne og stå i kontrast til resten skapplass. av innredningen. Garderobe Skranke, minibank Belysning Fargevalg I den utstrekning bygning har fast innredning som er tilrettelagt for brukerne, må også brukskvalitet for funksjonshemmede ivaretas. Knagger og hyller i rekkehøyde for sittende 1,3 m. Høyde for betjening 800 mm fra golv og med åpen løsning under. Generell belysning 300 lux. Arbeidssoner 500 lux. Punktbelysning benk 750 lux. (Jf. Lyskultur.) Håndtak og brytere benker m.v. bør tydeliggjøres med fargebruk. Luminanskontrast min 0,4 til omgivelsene 32

34 Kjøkken Kjøkken i institusjoner og skoler skal tilrettelegges slik at deler av kjøkkenet tilfredsstiller bruk fra sittende stilling. Åpen løsning under vask og komfyrtopp samt deler av arbeidsbenk. Fest overskap på skinner slik at det er mulig å justere. Forsterk veggen bak slik at den tåler innfesting av bevegelige skap/benker. L- og U-form er å foretrekke. Da skal oppvask og kokeplater få hver sin side. Elektrisk heve og senkbar del. Avlastningsplass på begge sider av oppvask og kokeplater samt ved komfyr og kjøleskap. Uttrekksplater i benk. Varmefast benkeplate. Isolasjonsplate på underside oppvaskkum. Skuffeseksjon på låsbare hjul og arbeidsplate på toppen samt bøylehåndtak for manøvrering. Kjøleskap plasseres mm over golv. Bøylehåndtak på skuffer og skap, min 35mm fra underlaget og min 140mm lange. Skuffeseksjoner anbefales fremfor skap. Åpning av skapdører orienteres mot midten av kjøkkeninnredningen. Skapdører skal kunne åpnes 170 grader, eller være skyvedører (ingen hindre). Dører i overskap skal ikke være bredere enn 500 mm. Stikkontakter plasseres mellom kjøkkenbenk og overskap Må ikke kolliderer med evt. senking av overskap. Komfyr og platetopp todelt løsning med komfyr montert 150 mm under benkeplate. Brytere for komfyr og platetopp med faste, hørbare trinn og forhøyede grep, minimum 18 mm. Brytere i front anbefales. NB! Noen funksjoner uteblir ved enklere / mindre kjøkken. 33

35 Garderober skal kunne brukes av alle. Betjeningsskranke. Kilde: Kommuneforlaget. Veiviser til universell utforming. 34

36 1.12 Manøvrerknapper og skilt Teknisk forskrift Manøverknapper, skilt, e.l. Av teknisk forskrift følger bl.a.: Manøverknapper, hendler, håndtak, kraner, brytere og kontakter e.l. som er vanlige for bygningens bruk, skal være utformet, plassert og ha en betjeningskraft slik at de lett kan brukes av orienterings- og bevegelseshemmede. Skilt, symbol og tekst som brukes for å legge til rette for orientering i bygning eller for å merke byggverkets rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal være slik utformet, plassert og belyst at de er lette å lese og lette å oppfatte. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann og/eller røykutvikling. Element Generelt REN veiledning til teknisk forskrift Den primære oppgave for manøverknapper, skilt, symbol eller lignende, er å lette bruken og å gi nødvendig informasjon for orienterings- og bevegelseshemmede. Oppegård kommunes anbefaling i tillegg til REN Det er en stor fordel for alle brukergrupper at symboler brukes på en mest mulig enhetlig måte. Det er utarbeidet en oversikt over aktuelle piktogrammer som er hentet fra Veiviser til universell utforming og anbefalt av Det statlige råd for funksjonshemmede. Skilt og tavler skal være enkle å rengjøre og gi mulighet for enkel utskifting / forandring. Om skilting, se: FOR nr. 972 Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplasser. Forskriften har til formål å bedre sikkerheten ved nødvendig varsling og signalgiving av faremomenter som kan oppstå på arbeidsplassen. Informasjon om dette skal være entydig og lett å forstå, uansett personlige forutsetninger, språklig og kulturell bakgrunn. 35

37 Plassering For at manøverknapper og liknende utstyr skal kunne brukes av publikum, må de plasseres mellom 0,9 m og 1,1 m over gulv ikke for lavt for stående og ikke for høyt for sittende. Skilt må alltid plasseres på en slik måte at det ikke er fare for sammenstøt ved alminnelig ferdsel. Under skilt som henger fra tak eller som stikker ut fra vegg, må det derfor være tilstrekkelig høyde på minst 2,1 m. Ideell høyde for skilt med leseavstand mindre enn 2 m er 1,4 1,6 m. Skilt som er beregnet for lengre leseavstand kan plasseres høyere. I er det satt krav om at ringeapparat, manøverknapper i heis, porttelefon, lysbrytere el. skal være utformet og plassert slik at de kan brukes av orienteringsog bevegelseshemmede. Elektriske kontakter bare montert ved gulvlistene kan neppe brukes av bevegelseshemmede, og det må vurderes bedre plassering av minst en kontakt pr. rom. Kontakt montert i håndhøyde vil kunne benyttes av bevegelseshemmede. Skilt, informasjonstavler og dørskilt skal være godt synlige for både stående og sittende. Tilsvarende skal ringeknapper, postkasser og eventuelle magnetkortlesere etc. kunne ses og nås av alle. Høydeplassering for skilt med leseavstand mindre enn 2 m skal være 1,4 m. Orienteringsskilt, som gir en oversikt over funksjoner i en bygning samt kommunikasjonsveier, skal plasseres på lett synlig og tilgjengelig sted ved inngang. Unngå hindringer foran tavlene. Tavler kan stå i en nisje i umiddelbar nærhet til ferdselsveien. Da kan man lese tavlen uten å måtte stå i veien. Henvisnings- og veivisningsskilt som er supplert med retningspil skal plasseres der kommunikasjonsvei deler seg, og om mulig på tvers av gang- eller kjøreretningen. Skiltene bør settes på vegg ca. 1,6 m over golv, eventuelt nedhengt fra tak i høyde 2,1 m eller tverrstilt ved korridorkryss og foran trappeløp etc. Et stedsskilt gir betegnelse på bygning, avdeling eller rom og plasseres ved dørens låskant. Høyde fra golv til underkant skilt skal være 1,4 m. 36

38 Utforming Der hvor det er mulig bør det benyttes taktil merking, enten som punktskrift eller som opphøyde tall / bokstaver i en lesbar størrelse. I rømningsvei skal minst ett markeringsskilt eller henvisningsskilt til utgang eller nødutgang kunne ses fra enhver posisjon. Skilt som markerer (rømnings)utganger skal som regel settes over dør, eller om takhøyden er for lav, så høyt som mulig inntil karmlisten på dørens låsside. For plassering av rømningsskilt, se Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Skiltskrift skal suppleres med punktskrift (bl.a. ved heis). Det anbefales stor bruk av piktogrammer, størrelse 20 x 20 cm. Skrifttype Helvetica anbefales. Bruk formskrift, ikke store bokstaver. God kontrast mellom bokstaver og skilt og skilt og bakgrunn. Luminanskontrast mellom teksten og bunnfargen i skiltet må være min 0,8 Punktskrift benyttes under vanlig tekst. Opphøyd skrift er en fordel i tillegg til punktskrift. Taktile kart (relieffkart) skal vurderes. Taktil: kantene på relieffbokstavene skal være avrundet. Minst 1-1,5 mm opphøyet. Det skal være mulig å komme helt inntil et taktilt skilt. Relieffkart kan skråstilles og man skal komme innunder/inntil med rullestol. Se Blindeforbundets brosjyre Teksten slik vi vil ha den 37

39 Belysning Farge Blending må unngås, og glass foran skilt kan vanskeliggjøre lesing. Skilt, informasjonstavler og lignende skal markeres med kontrastfarge i utforming og belyst med min 300 lux. Skiltbelysning skal plasseres slik at den ikke forårsaker blending, og skal fortrinnsvis belyse ovenfra. Skilt skal ikke ha blank overflate eller dekkes med glass eller plast for å unngå sjenerende reflekser. Skilt som markerer utganger, nødutganger og brannposter skal være belyst eller utført som gjennomlyste skilt. Gjennomlyste skilt må ha lys tekst og mørk bakgrunn for å øke lesbarheten. Skilt med generell informasjon skal utformes med hvitt symbol på blå bunn. Av hensyn til svaksynte skal det etterstrebes at piktogrammer utformes i kontrastfarge. (Piktogram og symbolbruk må ikke gi anledning til å dominere eller ødelegge arkitektoniske kvaliteter.) Nødskilt skal ha grønn bakgrunnsfarge med hvit symbol. For gjennomlyste nødskilt med grønn lyskilde skal symbolene være sorte. Rød bunnfarge med hvit symbol brukes på brannvernskilt. All annen skilting skal ha annen farge (jf. FOR nr. 972, Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplasser 38

40 1.13 Akustikk - forsterket lydoverføring - teleslynge Teknisk forskrift Teleslynge, TEK Etterklang: Av teknisk forskrift følger bl.a.: Rom i publikumsbygning der kommunikasjon med publikum er forutsatt muliggjort ved hjelp av forsterker og høyttalersystem skal være utstyrt med teleslynge. Rom med teleslynge skal ved inngangen være tydelig merket for å gjøre oppmerksom på at slikt anlegg er installert. Rom skal ha slike lydabsorpsjonsegenskaper at etterklang ikke vanskeliggjør oppfattelse av tale. Det må legges særlig vekt på dette i rom som nyttes i undervisning. Element Plassering Merking Akustikk REN veiledning til teknisk forskrift Teleslyngen legges rundt hele lokalet, åpent eller i rør, eller den legges skjult i gulvet i et mønster som betjener alle sitteplasser. For store lokaler er seriekoblete slynger i gulvet den beste løsningen. Sitteplasser bør ligge minst 1,5 m fra teleslyngen for å unngå forstyrrelser i høreapparatene. Teleslynge må ikke legges i samme rør som andre ledninger, under armering eller metallrør. Det finnes også flyttbare teleslynger. Lokaler eller steder med teleslynge skal merkes med symbol for teleslynge. Skilttekst og symboler med nødvendige opplysninger må plasseres lett synlig. God kontrast og belysning gjør det lett å lese informasjon. I rom der det er spesielle behov for støydemping eller akustisk regulering for å gi taleforståelighet, må overflatene ha lydabsorpsjonsegenskaper som sikrer dette(ren 8-42 pkt. 4, etterklang). Symbolet for teleslynge Oppegård kommunes anbefaling i tillegg til REN Publikumslokaler med høyttaleranlegg, skranker med høyttaler og skranke med sikkerhetsglass skal ha teleslynge. Det må være lydoverføringsanlegg på steder hvor mennesker skal føre en samtale, for eksempel teleslynge og skrankeslynge i resepsjon NB! Lokaler med tradisjonell teleslynge skal ikke ligge i umiddelbar nærhet av hverandre (horisontalt / vertikalt). Fase-slynge kan monteres i tilstøtende rom. Punktbelysning av skilt og symboler 300 lux. Kontrast til bakgrunn. All informasjon som gis via høytalleranlegg skal også kunne leses på skjermer Sørg for gode lydforhold(akustikk), spesielt i møterom og kantiner. Bakgrunnsstøy og etterklangstid skal være lav/kort som mulig. I møte- og undervisningsrom der bør ikke etterklangstiden overskride 0,6. Begrens bakgrunnsstøy vedfor eksempel med lydisolerende vinduer ut mot trafikk, og avgrensning til nærliggende lokaler med mye aktivitet. Unngå harde materialer og overflater. 39

41 1.14. Miljø Krav i TEK 8-32 Luftkvalitet TEK 8-33 Forurensninger TEK 8-34 Ventilasjon TEK 8-35 Lys TEK 8-36 Termisk inneklima TEK 8-37 Fukt TEK 8-38 Rengjøring før bygning tas i bruk TEK 8-4 Støy TEK 8-61 Drift TEK 8-63 Rengjørbarhet og rengjøring Av teknisk forskrift følger bl.a.: Inneluften skal ikke inneholde forurensninger i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Bygnings- og overflatematerialer skal ikke avgi forurensninger til inneluften i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. I oppholdsrom skal minst ett vindu eller dør mot det fri kunne åpnes. I rom hvor vinduer er uønsket ut fra bruken, skal det være annen tilsvarende mulighet for forsert ventilasjon. Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging / forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbryting av organiske materialer og økt avgassing. Overflater og overflatematerialer velges slik at smuss ikke skjules eller akkumuleres unødvendig. Installasjoner for tilluft og fraluft skal i sin helhet lett kunne rengjøres. Element Luftkvalitet (TEK 8-32) REN veiledning til teknisk forskrift Friskluften som tilføres må være tilstrekkelig ren. Det må velges materialer og innredning som avgir små mengder forurensning, og bygningen må brukes og vedlikeholdes riktig. Oppegård kommunes anbefaling i tillegg til REN Avstand fra luftinntak til allergenplanter (bjørk, hassel, or, osp, burot m.fl.) skal være større enn 50 m. Sandbasseng skal ikke plasseres i nærheten av inngangen. Jf. rapport: Anbefalte faglige normer for inneklima (folkehelseinstituttet). Angitte grenseverdier skal ikke overskrides. Unngå inneplanter som kan forårsaker allergi, som for eksempel fiken- slekten (hudirritasjoner). Se litteratur utgitt av Norges Astma og Allergiforbund, bl a Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø og Gode råd er grønne. 40

42 Forurensninger (TEK 8-33) Ventilasjon (TEK 8-34) Lys (TEK 8-35) Termisk inneklima (TEK 8-36) Fukt (TEK 8-37) Det bør benyttes materialer som er godt utprøvde og dokumentert lavemitterende. Mineralullfiberprodukter bør utformes eller innbygges slik at avgivelse av fiber til romluften forhindres. Krav til ventilasjon står i REN 8-34 Fukt kan skape allergi og overfølsomhet og er trolig den enkeltfaktor som bidrar mest til dårlig innemiljø. Det bør foretas målinger / kontroll av fuktinnholdet i materialer og konstruksjoner før konstruksjonene forsegles / tettes. Betong- og gipsoverflater skal forsegles med maling for å hindre at støv slites av. Evt. veggpanel skal være stående. For plastprodukter (golvbelegg), tapeter mv.) og for lim, sparkel og fugemasser skal en velge det mest lavemitterende produktet (etterspør dokumentasjon) Innen bygningen tas i bruk, er det nødvendig at materialene gis tilstrekkelig tid til avgassing. (Se REN 8-33.) Kartlegging av Radon i Oppegård tilsier tiltak mot radon i byggegrunn. Tilgang til vinduer som kan åpnes som sikkerhet mot funksjonssvikt i ventilasjonsanlegget og som ekstra sikkerhet mot forseringsmulighet ved ikke forutsatt forurensning.. Lyskulturs luxtabell og anbefalinger, samt NS 3940 legges til grunn. Det skal vurderes solavskjerming. Dokumentasjon av termisk inneklima kan utføres i forhold til: NS-ISO 7730 Termisk miljø moderate omgivelser bestemmelse av PMV og PPD-index og betingelser for termisk komfort (REN 8-36) Det skal foretas målinger / kontroll av fuktinnholdet i materialer og konstruksjoner før de forsegles/tettes. Fuktinnholdet skal være under den kritiske verdi for de materialer som inngår i konstruksjonene. Friskt trevirke skal ha < 20 % fukt. Fuktinnholdet i betong skal være under 85 % relativ fuktighet ved legging av belegg. Fuktinnholdet skal være under den kritiske verdi for de materialer som inngår i konstruksjonene. Eventuelle fuktskader skal utbedres umiddelbart. (Se REN 8-37.) 41

43 Rengjøring før bygning tas i bruk (TEK 8-38) Støy (TEK 8-4) Drift (TEK 8-61) Det bør: etableres rutiner for å hindre at støv tilføres bygning under byggeprosessen gjøres daglig rydding/fjerning av avfall, emballasje o.l. gjøres periodisk støvsuging av utsatte installasjoner, tekniske rom, sjakter, rørgater, o.l. foretas rengjøring av overflater i hulrom, vegger o.l. før disse lukkes eller forsegles foretas grundig hovedrengjøring av alle overflater før innflytting Ved planlegging av byggeverk skal det tas hensyn til brukernes behov for beskyttelse mot støy og vibrasjoner. Byggeverk må plasseres, utformes og utføres slik at lydog vibrasjonsforholdene i den ferdige bygningen oppleves tilfredsstillende. Byggverkets tekniske anlegg skal innrettes og tilrettelegges for bruk slik at det ikke oppstår spredning eller akkumulering av forurensninger innenfor byggverket. Ventilasjonsanlegget skal være slik innrettet at forurensning av tilluftsystemet er forhindret i de perioder byggverket ikke brukes på tilsiktet måte. Det skal: være rutiner for å hindre at støv tilføres bygning under byggeprosessen gjøres daglig rydding og fjerning av avfall, emballasje.. gjøres periodisk støvsuging av utsatte installasjoner, tekniske rom, sjakter, rørgater, o.l. foretas rengjøring av overflater i hulrom, vegger o.l. før disse lukkes eller forsegles. foretas hovedrengjøring av alle overflater før innflytting Det skal støvsuges (ikke feies) regelmessig på byggeplassen. NS 8175 skal legges til grunn. Lydforhold i bygninger, Lydklasser for ulike bygninger. Det skal tilrettelegges for rengjøring av flater som er i kontakt med romluften og ventilasjonssystemets tilluft. Radiatorer og panelovner skal ha en plan overside og glatt overflate. Underkant skal være min. 30cm over golv og 10 cm avstand til vegg for å lette renholdet. Det skal i størst mulig grad benyttes materialoverflater som er rengjøringsvennlige. Ventilasjonskanaler skal ha inspeksjonsluker for vedlikehold og rengjøring. Høye skap og overskap skal gå til tak. Ved inngangsdør skal det være skraperist utvendig og dørmatte innvendig. Denne skal være av et materiale som ikke sklir eller krøller. Unngå teppebelagte gulv. Nedforede himlinger skal utføres så tette at støv ikke trenger inn eller faller ut. 42

44 Rengjørbarhet og rengjøring (TEK 8-63) Bygning skal utformes slik at det er mulig å foreta rengjøring av overflater som er i kontakt med tilluften eller romluften. Overflater og overflatematerialer velges slik at smuss ikke skjules eller akkumuleres unødvendig. Overflater som forventes å bli kraftig tilsmusset skal være lett tilgjengelige og være enkle å rengjøre. Installasjoner for tilluft og fraluft skal i sin helhet lett kunne rengjøres. Alle kanaler skal ha tilstrekkelig tverrsnitt og være utstyrt med inspeksjonsluker, slik utformet og plassert at vedlikehold og renhold av kanaler kan utføres på tilfredsstillende måte. Inspeksjonsluker bør ikke være mindre enn 200 mm x 200 mm ved kvadratiske tverrsnitt og diameter 300 mm ved sirkulære tverrsnitt. Avstand mellom inspeksjonsluker bør ikke overstige 10 m. Ved kanalbend over 30 gr. bør det være inspeksjonsluke montert. Periodisk funksjonskontroll av ventilasjonsanlegg anbefales utført av kvalifisert personell i hele driftsperioden. Denne omfatter også kontroll av driftsog vedlikeholdsinstrukser. Ved prosjektering skal det utarbeides en driftsplan, særlig for bygg med kompliserte tekniske installasjoner, som inneholder beskrivelse av opplæring av og instrukser for drifts- og vedlikeholdspersonal. I planen beskrives også prøvings- og kontrollprosedyre med tidsplan og ansvarsfordeling. - Det skal foreligge rutiner som forebygger utvikling av fukt og muggsopp. - Det skal foreligge rutiner for behandling av inneklimaklager. - Det skal foreligge rutiner for rensing av ventilasjon. - Det skal utarbeides årsplaner for periodiske rengjørings- og vedlikeholdsoppgaver. Eksempel forurensningskilder. Kilde: Byggforskserien Overfølsomhet for allergi. 43