Møteinnkalling Kommunestyret

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl Kommunestyret inviteres til en orientering om Transparency International Norge v/tor Dølvik kl Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: KST-90/14 SAMMENSLÅTT BRANN- OG REDNINGSVESEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN - STYRINGSGRUPPENS UTREDNING OG ANBEFALING KST-91/14 KOMMUNEREFORMEN - SAMARBEID MED FOLLOKOMMUNENE KST-92/14 FORSLAG TIL VIDERE FINANSIERING FOR FELLES OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDET MORSA KST-93/14 ORGANISERING AV KOMMUNALE TILTAK VED NAV SKI KST-94/14 OPPRETTELSE AV PROSJEKT ETTER STYRK-MODELLEN VED NAV SKI KST-95/14 SENIORPOLITISKE TILTAK KST-96/14 FYSIOTERAPITJENESTEN I SKI KOMMUNE

2 KST-97/14 REHABILITERING AV 56-BYGGET PÅ SOLBORG KST-98/14 DETALJREGULERING KJEPPESTADVEIEN 44 OG DEL AV DRØMTORP GÅRD - SLUTTBEHANDLING KST-99/14 VURDERING AV FREMTIDIGE AREALER TIL BEBYGGELSE PÅ KOMMUNAL GRUNN Ski, Anne Kristine Linnestad ordfører

3 Møteprotokoll Kommunestyret Sakliste KST-81/14 KANDIDATER TIL ÅRSMØTE I OSLO OG OMEGN FRILUFTSRÅD KST-82/14 RE-GODKJENNING AV SKI KOMMUNE SOM TRYGT LOKALSAMFUNN KST-83/14 MEDVIRKNING FRA KS I LOKALE OG REGIONALE PROSESSER I EN KOMMUNEREFORM KST-84/14 KRETSLØP FOLLO AS - JURIDISK VURDERING AV KONSEKVENSER FOR SKI KOMMUNE KST-85/14 2. TERTIALMELDING 2014 KST-86/14 SELVKOSTFOND KST-87/14 PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK KST-88/14 EVALUERING AV EIERMELDING OG EIERMØTE - ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALINGER KST-89/14 FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR VARDÅSVEIEN 3 OG 36 (SKI SYKEHUS), DEL AV VARDÅSVEIEN OG LANGHUSVEIEN, LOKALMEDISINSK SENTER, SLUTTBEHANDLING Side 1

4 2 Protokoll Forfall: Georg Stub (H) Helge Bunæs (H) inhabil sak 89 Gudmund Nyrud (H) inhabil sak 84 Rannveig Andresen (SV) Knut Tønnes Steenersen (FRP) Vara: Lise Feren Rirsch Kirsten Torp Tonje Bringsvor Trond Møretrø Alexander Dalen 41 av 41 representanter til stede i møtet. Protokollen fra møte ble godkjent. Dokumenter som ble delt ut i møtet: - Notat datert vedr. Møteplassen - Uttalelse fra Ski Idrettsråd datert vedr. Møteplassen KST-81/14 KANDIDATER TIL ÅRSMØTE I OSLO OG OMEGN FRILUFTSRÅD Forslag til vedtak: Følgende velges som nye delegater til årsmøte i Oslo og Omland Friluftsråds årsmøte: Formannskapets behandling : Mette Feie Haram (H) fremmet følgende forslag: «Foreslår Dag Mork Ulnes som kandidat i Oslo og Omegn Friluftsråd.» Flere forslag fremmes i kommunestyret. Innstilling: Harams forslag innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Følgende velges som nye delegater til årsmøte i Oslo og Omland Friluftsråds årsmøte: Dag Mork Ulnes. Kommunestyrets behandling: Svein Kamfjord (V) fremmet følgende forslag: «Christian Pedersen, fast Camilla Hille, vara.» Vedtak: Formannskapet innstilling med tillegg av venstres forslag ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Følgende velges som nye delegater til årsmøte i Oslo og Omland Friluftsråds årsmøte: Dag Mork Ulnes, fast. Christian Pedersen, fast. Camilla Hille, vara.

5 KST-82/14 RE-GODKJENNING AV SKI KOMMUNE SOM TRYGT LOKALSAMFUNN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering. Kommunestyrets behandling: Vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Saken tas til orientering. 3 KST-83/14 MEDVIRKNING FRA KS I LOKALE OG REGIONALE PROSESSER I EN KOMMUNEREFORM Forslag til vedtak: Ski kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i kommunereformarbeidet, som regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ski kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i kommunereformarbeidet, som regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Kommunestyrets behandling: Vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Ski kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i kommunereformarbeidet, som regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til.

6 KST-84/14 KRETSLØP FOLLO AS - JURIDISK VURDERING AV KONSEKVENSER FOR SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Juridisk vurdering fra advokatfirmaet Kluge vedrørende konsekvenser for Ski kommune ved opprettelsen av Kretsløp Follo AS tas til etterretning. 2. Juridisk vurdering fra advokatfirmaet Kluge vedrørende saksframlegget fra Follo Ren IKS «budsjett og økonomisk handlingsplan » tas til orientering. Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Juridisk vurdering fra advokatfirmaet Kluge vedrørende konsekvenser for Ski kommune ved opprettelsen av Kretsløp Follo AS tas til etterretning. 2. Juridisk vurdering fra advokatfirmaet Kluge vedrørende saksframlegget fra Follo Ren IKS «budsjett og økonomisk handlingsplan » tas til orientering. Kommunestyrets behandling: Vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Juridisk vurdering fra advokatfirmaet Kluge vedrørende konsekvenser for Ski kommune ved opprettelsen av Kretsløp Follo AS tas til etterretning. 2. Juridisk vurdering fra advokatfirmaet Kluge vedrørende saksframlegget fra Follo Ren IKS «budsjett og økonomisk handlingsplan » tas til orientering. 4 KST-85/14 2. TERTIALMELDING 2014 Forslag til vedtak: 1. Tertialmelding per tas til orientering. 2. Budsjett 2014 justeres i tråd med saksframstillingen. Låneopptak justeres tilsvarende. Formannskapets behandling : Innstilling: 1. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak pkt. 2 innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Tertialmelding per tas til orientering. 2. Budsjett 2014 justeres i tråd med saksframstillingen. Låneopptak justeres tilsvarende.

7 5 Kommunestyrets behandling: Vedtak: 1. Formannskapets innstilling pkt. 1 ble enstemmig vedtatt. 2. Formannskapets innstilling pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Tertialmelding per tas til orientering. 2. Budsjett 2014 justeres i tråd med saksframstillingen. Låneopptak justeres tilsvarende. KST-86/14 SELVKOSTFOND Forslag til vedtak: Ski kommune tilbakefører overskudd på selvkostfondet for avløp innen Overskuddet tilbakeføres gjennom de økte kapitalkostnadene som påløper ved gjennomføringen av tiltaksplanen for VA. Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ski kommune tilbakefører overskudd på selvkostfondet for avløp innen Overskuddet tilbakeføres gjennom de økte kapitalkostnadene som påløper ved gjennomføringen av tiltaksplanen for VA. Kommunestyrets behandling: Vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Ski kommune tilbakefører overskudd på selvkostfondet for avløp innen Overskuddet tilbakeføres gjennom de økte kapitalkostnadene som påløper ved gjennomføringen av tiltaksplanen for VA. KST-87/14 PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK Forslag til vedtak: 1. Viser til sak 29/14 og tidligere vedtak Ny samlet totalkostnad blir kr ,-, herav kr i spillemidler. Formannskapets behandling : Følgende dokumenter ble delt ut i møtet og vil følge saken videre til kommunestyret: - Møtereferat fra møte med Ski IL Alliansen vedr. «Møteplassen» datert Brev fra Ski Alliansehall AS datert vedr. prosjekt Møteplassen i Ski idrettspark. - Brev fra Ski IL Alliansen v/styreleder Svein Thompson datert vedr. Møteplassen.

8 Andre Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til vedtak: «1. Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 29/14. Det bevilges ytterligere kr til ekstra utgifter i forbindelse med etablering av prosjektet slik at de samlede utgiftene blir kr Kommunens investeringsutgifter finansieres ved låneopptak og innarbeides i økonomiplan. 2. Rådmannen kommer tilbake med egen sak om drift- og vedlikeholdsansvaret for drift av anlegget og som utarbeides i samarbeid med idretten. 6 Innstilling: Kvakkestads forslag til vedtak ble satt opp mot forslag til vedtak og Kvakkestads forslag innstilles enstemmig. Høyre og KRF tar partimessig forbehold. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 29/14. Det bevilges ytterligere kr til ekstra utgifter i forbindelse med etablering av prosjektet slik at de samlede utgiftene blir kr Kommunens investeringsutgifter finansieres ved låneopptak og innarbeides i økonomiplan. 2. Rådmannen kommer tilbake med egen sak om drift- og vedlikeholdsansvaret for drift av anlegget og som utarbeides i samarbeid med idretten. Kommunestyrets behandling: Bård Hogstad (SV) fremmet på vegne av SV, AP, FRP, V og PP følgende forslag til vedtak: 1. Ski kommune skal etablere en kunstisflate på minimum 800 m 2 i umiddelbar nærhet til Ski Ishall, på deler av og i tilknytning til Møteplassen. 2. Kommunestyret merker seg at Ski Idrettsråd har stilt seg positive til både kunstisflate og Møteplassen. 3. I tråd med anmodningen fra Ski Idrettsråd ses det videre arbeidet med kunstisflate og Møteplassen i det videre arbeidet med «Masterplan» for Ski idrettspark. 4. Kommunestyret åpner for at kunstisflaten og Møteplassen kan realiseres med en gang. 5. Ski kommune skal samarbeide med Idrettsrådet, Ski IL Alliansen og Ski IL Hockey for å avklare driftsansvar, økonomi, retningslinjer for bruk m.v. av kunstisflaten og Møteplassen. 6. Rådmannen orienterer jevnlig utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for teknikk og miljø om status for arbeidet. 7. Ski kommune gir et totalt bidrag på 5,85 mill. til kunstisflaten og et totalt bidrag til prosjekt Møteplassen med 2,045 mill. i tråd med tidligere vedtak. Dette innarbeides i økonomiplan Vedtak: Fellesforslaget fra SV, AP, FRP, V og PP ble vedtatt med 23 mot 18 stemmer. Kommunestyrets vedtak er: 1. Ski kommune skal etablere en kunstisflate på minimum 800 m 2 i umiddelbar nærhet til Ski Ishall, på deler av og i tilknytning til Møteplassen. 2. Kommunestyret merker seg at Ski Idrettsråd har stilt seg positive til både kunstisflate og Møteplassen. 3. I tråd med anmodningen fra Ski Idrettsråd ses det videre arbeidet med kunstisflate og Møteplassen i det videre arbeidet med «Masterplan» for Ski idrettspark. 4. Kommunestyret åpner for at kunstisflaten og Møteplassen kan realiseres med en gang. 5. Ski kommune skal samarbeide med Idrettsrådet, Ski IL Alliansen og Ski IL Hockey for å avklare driftsansvar, økonomi, retningslinjer for bruk m.v. av kunstisflaten og Møteplassen. 6. Rådmannen orienterer jevnlig utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for teknikk og miljø om status for arbeidet. 7. Ski kommune gir et totalt bidrag på 5,85 mill. til kunstisflaten og et totalt bidrag til prosjekt Møteplassen med 2,045 mill. i tråd med tidligere vedtak. Dette innarbeides i økonomiplan

9 KST-88/14 EVALUERING AV EIERMELDING OG EIERMØTE - ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALINGER Forslag til vedtak: 1. Kommunens eiermelding oversendes for behandling i de respektive representantskap/generalforsamling/styrer for å sikre at kommunens vurderinger og anbefalinger når det gjelder eierskap, blir kjent Eiermeldingen skal i større grad fokusere på Ski kommunes eierstrategi og denne skal fremgå av eget kapittel i eiermeldingen. 3. Kommunestyret delegerer til formannskapet å kunne gi instrukser til representantskapsmedlem/generalforsamling i forkant av møter i eierorganene. Om nødvendig, avholdes det eget møte til dette. Eventuelle instrukser som avgis, protokollføres og tas inn i påfølgende eiermelding. 4. For å styrke kommunestyrets kunnskap om eierskap og øke bevissthet rundt eierskap, presenteres alle IKS, AS og administrative samarbeid i begynnelsen av hver valgperiode. 5. Eiermøtet blir et obligatorisk møte for kommunestyret som avholdes en gang årlig. I dette møtet tas eiermelding til behandling med sikte på å gi signaler til styrer og eierorganer, samt avklare Ski kommunes eierstrategi for det enkelte selskap/administrative samarbeid. 6. Kommunestyret avholder en årlig obligatorisk eierdag med sikte på faglig påfyll og en gjennomgang av to til tre utvalgte selskaper. Forberedte spørsmål sendes selskapets styreleder som presenterer selskapets svar på eierdagen. Selskapet forutsettes å møte med styreleder, samtidig som øvrige styremedlemmer og daglig leder inviteres. 7. For å sikre at styrene får best mulig samlet kompetanse, skal det i nominasjonsprosessen legges vekt på kandidatenes kvalifikasjoner i forhold til selskapets behov og kommunens forventninger til selskapets utvikling. 8. Det utarbeides CV for de som nomineres til styreverv som oversendes sammen med kommunestyrets forslag til nye styremedlemmer. 9. Kommunestyret forutsetter at selskapene overholder de frister som settes for budsjettprosessen. 10. Kommunestyret tar ikke stilling til anbefaling fra kontrollutvalget pkt. 7 og 8 som omtaler Follorådet. Follorådet ikke har noen formell rolle når det gjelder styring og kontroll av selskapene Ski kommune eier/er medeier i. Formannskapets behandling : Svein Kamfjord (V) fremmet følgende forslag til endring i pkt. 6, 1. setning: «Stryke «to til tre». Innstilling: Forslag til vedtak med Kamfjords endringsforslag i pkt. 6, 1. setning innstilles enstemmig.

10 Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunens eiermelding oversendes for behandling i de respektive representantskap/generalforsamling/styrer for å sikre at kommunens vurderinger og anbefalinger når det gjelder eierskap, blir kjent Eiermeldingen skal i større grad fokusere på Ski kommunes eierstrategi og denne skal fremgå av eget kapittel i eiermeldingen. 3. Kommunestyret delegerer til formannskapet å kunne gi instrukser til representantskapsmedlem/generalforsamling i forkant av møter i eierorganene. Om nødvendig, avholdes det eget møte til dette. Eventuelle instrukser som avgis, protokollføres og tas inn i påfølgende eiermelding. 4. For å styrke kommunestyrets kunnskap om eierskap og øke bevissthet rundt eierskap, presenteres alle IKS, AS og administrative samarbeid i begynnelsen av hver valgperiode. 5. Eiermøtet blir et obligatorisk møte for kommunestyret som avholdes en gang årlig. I dette møtet tas eiermelding til behandling med sikte på å gi signaler til styrer og eierorganer, samt avklare Ski kommunes eierstrategi for det enkelte selskap/administrative samarbeid. 6. Kommunestyret avholder en årlig obligatorisk eierdag med sikte på faglig påfyll og en gjennomgang av utvalgte selskaper. Forberedte spørsmål sendes selskapets styreleder som presenterer selskapets svar på eierdagen. Selskapet forutsettes å møte med styreleder, samtidig som øvrige styremedlemmer og daglig leder inviteres. 7. For å sikre at styrene får best mulig samlet kompetanse, skal det i nominasjonsprosessen legges vekt på kandidatenes kvalifikasjoner i forhold til selskapets behov og kommunens forventninger til selskapets utvikling. 8. Det utarbeides CV for de som nomineres til styreverv som oversendes sammen med kommunestyrets forslag til nye styremedlemmer. 9. Kommunestyret forutsetter at selskapene overholder de frister som settes for budsjettprosessen. 10. Kommunestyret tar ikke stilling til anbefaling fra kontrollutvalget pkt. 7 og 8 som omtaler Follorådet. Follorådet ikke har noen formell rolle når det gjelder styring og kontroll av selskapene Ski kommune eier/er medeier i. Kommunestyrets behandling: Vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Kommunens eiermelding oversendes for behandling i de respektive representantskap/generalforsamling/styrer for å sikre at kommunens vurderinger og anbefalinger når det gjelder eierskap, blir kjent. 2. Eiermeldingen skal i større grad fokusere på Ski kommunes eierstrategi og denne skal fremgå av eget kapittel i eiermeldingen. 3. Kommunestyret delegerer til formannskapet å kunne gi instrukser til representantskapsmedlem/generalforsamling i forkant av møter i eierorganene. Om nødvendig, avholdes det eget møte til dette. Eventuelle instrukser som avgis, protokollføres og tas inn i påfølgende eiermelding.

11 4. For å styrke kommunestyrets kunnskap om eierskap og øke bevissthet rundt eierskap, presenteres alle IKS, AS og administrative samarbeid i begynnelsen av hver valgperiode. 5. Eiermøtet blir et obligatorisk møte for kommunestyret som avholdes en gang årlig. I dette møtet tas eiermelding til behandling med sikte på å gi signaler til styrer og eierorganer, samt avklare Ski kommunes eierstrategi for det enkelte selskap/administrative samarbeid. 6. Kommunestyret avholder en årlig obligatorisk eierdag med sikte på faglig påfyll og en gjennomgang av utvalgte selskaper. Forberedte spørsmål sendes selskapets styreleder som presenterer selskapets svar på eierdagen. Selskapet forutsettes å møte med styreleder, samtidig som øvrige styremedlemmer og daglig leder inviteres. 7. For å sikre at styrene får best mulig samlet kompetanse, skal det i nominasjonsprosessen legges vekt på kandidatenes kvalifikasjoner i forhold til selskapets behov og kommunens forventninger til selskapets utvikling. 8. Det utarbeides CV for de som nomineres til styreverv som oversendes sammen med kommunestyrets forslag til nye styremedlemmer. 9. Kommunestyret forutsetter at selskapene overholder de frister som settes for budsjettprosessen. 10. Kommunestyret tar ikke stilling til anbefaling fra kontrollutvalget pkt. 7 og 8 som omtaler Follorådet. Follorådet ikke har noen formell rolle når det gjelder styring og kontroll av selskapene Ski kommune eier/er medeier i. KST-89/14 FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR VARDÅSVEIEN 3 OG 36 (SKI SYKEHUS), DEL AV VARDÅSVEIEN OG LANGHUSVEIEN, LOKALMEDISINSK SENTER, SLUTTBEHANDLING Forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas detaljregulering for «Vardåsveien 3 og 36 (Ski sykehus), del av Vardåsen og Langhusveien». 2. Vedtak av reguleringsforslag endrer deler av gjeldende reguleringsplaner nr. 51, 69, 105, 143, og Plan og byggesaksutvalgets behandling : Melding om vedtak fra Eldrerådets møte ble delt ut i møte Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmedes møte ble delt ut Helge Bunæs, H er inhabil i saken og fratrådte møte. Inn kom vara Tobbis Kristiansen, PP Innstilling: Enstemmig innstilling Side 9

12 Utvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas detaljregulering for «Vardåsveien 3 og 36 (Ski sykehus), del av Vardåsen og Langhusveien». 2. Vedtak av reguleringsforslag endrer deler av gjeldende reguleringsplaner nr. 51, 69, 105, 143, og Kommunestyrets behandling: Ola Øygard (PP) fremmet følgende tilleggsforslag: «I en videre utredning av behovet for og plassering av parkeringsplasser ved Ski sykehus/lokalmedisinsk senter skal det også vurderes på nytt om det er mulig å anlegge en snuplass/rundkjøring for busser på nordsiden av sykehuset.» Vedtak: 1. Øygard stilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. 2. Plan og byggesaksutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas detaljregulering for «Vardåsveien 3 og 36 (Ski sykehus), del av Vardåsen og Langhusveien». 2. Vedtak av reguleringsforslag endrer deler av gjeldende reguleringsplaner nr. 51, 69, 105, 143, og I en videre utredning av behovet for og plassering av parkeringsplasser ved Ski sykehus/lokalmedisinsk senter skal det også vurderes på nytt om det er mulig å anlegge en snuplass/rundkjøring for busser på nordsiden av sykehuset. Side 10

13 Fra: Tuva Moflag Til: Anne Kristine Linnestad Postmottak Kopi: Sendt: :38:50 Emne: Interpellasjon fra Ski AP Vedlegg: Interpellasjon fra Tuva Moflag, Ski Arbeiderparti Ordfører, De siste ukene har flere riksdekkende medier satt fokus på vold mot barn. Ifølge Statens barnehus har åtte prosent av barn vært utsatt for grov vold av minst en forelder. Det tilsvarer 2-3 barn i en klasse med 28 elever eller 8-9 barn i en fem-avdelings barnehage med 109 barn. Vold mot barn er et samfunnsproblem, og det skjer i et omfang som krever vår fulle oppmerksomhet. FNs barnekonvensjon fastslår at alle barn har rett til at ingen skader eller misbruker dem. Likevel tilsier statistikken at dette forekommer her i Ski, kommunen som vi er ansvarlige for. Forrige uke offentliggjorde NRK tall som viser at antall anmeldelser av vold mot barn har gått fra 81 tilfeller i 2006 til i Hvorvidt økningen skyldes mer oppmerksomhet rundt feltet eller en økning av vold mot barn er uvisst. Mørketallene kan være store. I den samme artikkelen uttaler Janne Raanes i Redd Barna at politiet har kommet langt når det gjelder å ha fokus på vold mot barn. Hun etterlyser imidlertid at andre etater og institusjoner kommer etter, og peker her særlig på helsestasjoner, barnevern, skole og barnehager. Ski kommunestyre vedtok en handlingsplan mot vold i nære relasjoner 17. oktober I vedtaket står det at planen skal evalueres etter et år. I planens situasjonsbeskrivelse (per september 2011) skrives blant annet følgende: I Ski kommune som helhet, er det stort behov for å få tilført kompetanse på tema vold i nære relasjoner. Det er lite spisskompetanse på fagområdet i Ski kommune. Flere ansatte har deltatt på konferanser og kortvarige kurs på temaet og i 2011 var det fagpersoner som tok videreutdanning tilknyttet temaet vold i nære relasjoner. Ut i fra den erfaringen som prosjektgruppen har fått, er det ingen som sitter med oversikt over omfang på problemområdet vold i nære relasjoner i Ski kommune. Virksomheter registrerer ikke antall saker som de kommer i kontakt med. Det er viktig å trygge ansatte på meldeplikt og hvordan bekymringsmeldinger skal håndteres. Spørsmål til ordfører Hva slags kartlegging er gjennomført for å få mer kunnskap om barn og unge som utsettes for vold i Ski kommune? Har man kartlagt kompetansenivået knyttet til vold mot barn innenfor barnevern, helsevesen, skole, SFO og barnehager - og er det i så fall blitt avdekket behov for kompetansehevende tiltak? Hvilke tiltak er iverksatt for å gjøre ansatte tryggere på meldeplikten? I hvilken grad har familievoldskoordinatoren nok kapasitet til å følge opp den vedtatte handlingsplanen?

14 Interpellasjon om fattigdom Ordfører, Sammenlignet med andre land i verden har vi et lite fattigdomsproblem i Norge. Men det finnes langt flere fattige i Norge enn det mange tror. Om vi legger den mest vanlige definisjonen til grunn, hvor gjennomsnittlig inntekt er under 60 prosent av medianinntekten over flere år, så lever det rundt fattige i Norge, og av disse er fattige barn. Flere av disse barna bor også i vår kommune. Fattige barn er utsatt for sosial ekskludering og utenforskap. Fattigdommen er skam- og tabubelagt, og barn går ofte langt for å skjule den, gjerne på bekostning av egen livsutfoldelse og inkludering. Å vokse opp i fattigdom handler om alt fra mangel grunnleggende ting som sunn mat, klær og skikkelige boforhold, til manglende mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter eller kulturopplevelser, feire egen og andres bursdag, og gå på kino og kafé. Men like alvorlig er den følelsen barn får når de ikke får ta del av et fellesskap og opplever at de ikke er likeverdige. Hovedutfordringen i Norge er at fattigdommen går i arv. Vi klarer ikke å løfte flere ut av fattigdom. Andelen fattige i Norge har holdt seg stabilt de siste årene. Det betyr at vi har mislyktes i å hindre at fattigdommen reproduseres. Av de barna i Norge som vokser opp i en lavinntektsfamilie, har nærmere halvparten av dem innvandrerbakgrunn. Hele 11,7 % av unge mellom 18 og 34 år regnes som fattige og da er aleneboende studenter er utelatt (SSB). Årsakene til fattigdom er sammensatte. Lav inntekt har gjerne sammenheng med manglende tilknytning til arbeidslivet, men kan også skyldes en krevende omsorgsituasjon med mange barn, eller at flere lever på en inntekt. Samtidig vet vi at den som utsettes for vold eller seksuelle overgrep, eller rammes av psykiske lidelser eller rusproblemer, også har stor risiko for å bli fattig. Arbeid er en viktig vei ut av langvarig fattigdom. Utdanning og god helse er imidlertid en forutsetning for arbeid, på linje med en stabil boligsituasjon og opplevelsen av å være inkludert i samfunnet. De negative konsekvensene av et liv i fattigdom er store. Det resulterer i utenforskap for mange, og særlig går dette utover barna. Det er ikke vår kommune verdig at det hver dag går barn til skolen med alt for mange bekymringer. Eller at det er mennesker i vår kommune som blir isolert fra fellesskapet på grunn av dårlig økonomi. Omfanget av norsk fattigdom er ikke så stort at vi ikke kan gjøre noe med dette, men først må vi vite hvem de fattige er. Det er mange tiltak vi vet virker, likevel er vi for dårlige til å ta dem i bruk. Ordfører, Da riksrevisjonen kom med sin rapport om barnefattigdom i 2013 var det klar tale; Svært mange norske kommuner gjør for lite for at fattige barn skal kunne delta sosialt, og behovene til barna blir ikke godt nok kartlagt når foreldrene søker om sosialhjelp. Da Helsetilsynet hadde et landsomfattende tilsyn med NAV i 2012 viste det seg at det var store avvik når det gjelder kartlegging og vurdering av barns behov. Helsetilsynet fant brudd i 59 av 67 kommune. Det vil si at NAV ikke sikret at søkerens situasjon som forsørger ble forsvarlig kartlagt i nesten 90 prosent av sakene. Ordfører,

15 Jeg håper ikke det står så dårlig til med oversikten over marginaliserte grupper i vår kommune. Helsetilsynets konklusjon er alvorlig og utgjør en del av bakgrunnen for å ta opp dette problemet i dag og sette fattigdomsbekjempelse på den politiske agendaen. Vi har en stor jobb å gjøre, og vi har ingen tid å miste. Aller først må vi vite hvem de fattige er i vår kommune. Dernest må vi ta i bruk alle de virkemidler vi har for å løfte flest mulig ut av de negative spiralene fattige så altfor lett havner i. Vi er nødt til å innse at fattigdommen går i arv, og det er vårt ansvar som politikere å jevne ut de sosiale ulikhetene og sørge for like muligheter for alle. På denne bakgrunn er mine spørsmål til ordføreren: 1. På hvilke måter arbeider kommunen med å kartlegge fattigdom? 2. Hvilke fattigdomstiltak har kommunen i dag? 3. Vil kommunen utarbeide en lokal handlingsplan med mål om å løfte barn ut av fattigdom?

16 Saksbehandler: Kjell Sæther Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 65/ Kommunestyret 90/ SAMMENSLÅTT BRANN- OG REDNINGSVESEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN - STYRINGSGRUPPENS UTREDNING OG ANBEFALING Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar styringsgruppens utredning og anbefaling om et sammenslått brann- og redningsvesen i Follo- og Mosseregionen til orientering. 2. Rådmannen gis i mandat å jobbe videre med å vurdere en sammenslåing av Søndre og Nordre Follobrannvesen snarest mulig. Saksopplysninger: Tidligere behandling: Kommunestyret i Ski behandlet sakunder under sak 72/13 den Oppfølgingen av dette vedtaket følger i den videre saksutredningen. Sammendrag: Det er utredet muligheten til et sammenslått brann- og redningsvesen for Follo og Mosseregionen. Arbeidet er ledet av ei styringsgruppe. Styringsgruppa har avgitt sin innstilling og frarår kommunene å gå videre med arbeidet. Videre tilrår styringsgruppa at videre arbeid med framtidig organisering av brann og redningstjenesten avventer til etter at Stortinget har behandlet brannstudien for hele landet. Bakgrunn for saken: Etter initiativ fra Follorådet vedtok kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Moss, Nesodden, Oppegård, Rygge, Ski, Vestby, Våler og Ås kommuner at det skulle arbeides for å etablere et nytt og sammenslått brann- og redningsvesen for Follo og Mosseregionen. Det ble vedtatt opprettet ei styringsgruppe til å lede arbeidet. Denne ble ledet av ordfører Thore Vestby, Frogn kommune Styringsgruppa la fram sine anbefalinger 2. juli I dokumentet er skrevet følgende: «Saksopplysninger: Follorådet besluttet høsten 2011 å utrede mulig sammenslåing av de to brannvesenene i Follo, alternativt etablere et nærmere samarbeid. MIB-kommunene ble senere invitert inn i utredningsarbeidet, og var deltakere i prosessen fra og med fase 1. Utredningens fase 1 ble lagt frem for kommunestyrene til behandling høsten Samtlige kommuner med unntak av Råde, var positive til å videreføre arbeidet. Det ble satt som forutsetning for gjennomføring, at driften av nytt selskap skulle etableres innenfor de eksisterende økonomiske rammer. Noen av kommunene hadde riktignok avvikende vedtak vedrørende kostnadsfordelingen, hvor det var lagt inn vilkår for deltakelse. Råde oppga at de ønsket å undersøke mulighetene for samarbeid med branntjenestene i bykommunene i syd. Styringsgruppen har i ettertid forespurt Råde om de fortsatt ønsker å være med videre i utredningsarbeidet, og tilbakemeldingen var positiv. Side 3

17 4 I fase 1 ble det lagt frem 2 alternative organisasjonsmodeller, den ene gjaldt full sammenslåing, og det andre gjaldt utvidet samarbeid. Kommunene konkluderte med å vedta alternativ 1, og som følge av dette skulle fase 2 inneholde følgende: 1) en overordnet risiko- og sårbarhetsvurdering for brann- og redningstjenesten, herunder om endringer i fremtidig organisering vil påvirke kvaliteten på tjenesten, og 2) en vurdering av de økonomiske konsekvenser av en sammenslåing, der driften etableres innenfor de eksisterende rammer og der driften sikrer de vedtatte bemanningsnormer og responstider 3) en analyse av utfordringene på kort og lengre sikt innen feltet, og 4) utkast til vedtekter, dvs selskapsavtale Fase 2 Til utredning av punktene 1 og 2, ble valgt firmaet Analyse & Strategi, som er en del av Multiconsult. Den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen konkluderer med at en sammenslåing av brannvesenene i Follo og Mosseregionen vil være økonomisk lønnsom og vil kunne medføre en forbedret håndtering av hendelser i forhold til dagens organisering. Sammenslåingen vil være økonomisk lønnsom grunnet de stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster som kan oppnås ved å unngå trippelarbeid og ved å oppnå mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Videre vil omorganiseringen føre til et mer robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner.» Styringsgruppens vurdering og anbefaling på bakgrunn av utredningene Den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen har hatt som hovedmål å belyse hvorvidt endringer i organiseringen av brannvesenene i Follo og Mosseregionen vil påvirke kvaliteten på brann- og redningstjenestens håndtering av hendelser og den vil derfor danne beslutningsgrunnlag for å kunne ta stilling til endringer i organiseringen. I analysen er det identifisert potensielle hendelser som kan oppstå i regionen. Disse er basert på brannvesenets egne ROS-analyser og kommune- og region-ros. Deretter er endringer av håndteringen av hendelser som følge av et sammenslått brannvesen diskutert, og det er lagt stor vekt på at endringene hovedsakelig vil framkomme i forbindelse med ledelsesfunksjoner og økt spisskompetanse. De to hovedfunnene er for det første at en sammenslåing vil frigjøre ressurser i stabs- og støttefunksjoner og kan føre til at ledelsen kan fokusere mer på rene ledelsesoppgaver enn det som er mulig i dag. Frigjort ressurs er estimert til 1,1 årsverk. Dernest kan et større samlet korps muliggjøre en økt spesialisering innenfor konkrete fagområder, - særlig kan det frigis ressurser til å drive mer forebyggende arbeid. I konklusjonen i rapporten går det fram at hovedårsaken til at en sammenslåing vil være økonomisk lønnsom er knyttet til stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster som kan oppnås ved å unngå trippelarbeid og ved å få mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Stordrifts- og effektivitetsgevinsten kan anses som den ekstra tiden ledelsen vil kunne få til å fokusere på ledelsesaktiviteter. Økt tid og kvalitet på ledelsesfunksjonene kan blant annet innebære bedre grunnlag for risikobasert prioritering gjennom økte muligheter for å gjennomføre overordnede risikoanalyser og tenke strategisk og langsiktig. I tillegg vil en sammenslåing føre til et mer robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner. Med en samlet enhet vil brannvesenet få et større kontrollspenn og vil dermed være i stand til å koordinere operasjoner på tvers av større geografiske områder enn i dag, noe som vil gi økt robusthet og større mobiliseringsevne. Se rapportens punkt 5, konklusjoner.

18 5 Styringsgruppen presiserer at det i noen tilfeller i dag foreligger manglende tilfredsstillelse av forskrifter og krav. Dette er et ansvar som påligger det enkelte selskap, og som ev. må forutsettes håndtert av et nytt selskap. Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte har styringsgruppen godkjent rapporten i fase 2. Medvirkning i prosessen Fase 2 er gjennomført i nært samarbeid med de tillitsvalgte. Det er gjennomført 1 oppstartsmøte, videre 5 møter knyttet til rapporten og 3 møter i forbindelse med utarbeidelse av trygghetsavtalen. Brannsjefene har også møtt på disse møtene. I fase 2 har det også vært åpnet for at 1 tillitsvalgt fikk observatørstatus i styringsgruppen. Analyse av utfordringene fremover Follorådet har bedt om en analyse av de utfordringer brann- og redningsvesenene står overfor på kort og lengre sikt. Det er utarbeidet et notat som beskriver disse, jf. vedlegg nr 1. Analysen bygger bl.a. på Brannstudien fra DSB i desember De forholdene som anses å påvirke fremtidig dimensjonering og organisering av brann- og redningstjenestene er 1) endringer i samfunnet, 2) følger av hendelser, 3) endringer i brann- og redningsvesenet og 4) utfordringer med demokratisk styring og kontroll. Det vises til vedlagte analyse. Trygghetsavtale Det er fremforhandlet utkast til trygghetsavtale med organisasjonene, som er ment å danne grunnlag for de ansattes rettigheter ved overdragelsen til nytt selskap. Avtaleutkastet bygger på arbeidsmiljølovens regler, og presiserer hvilke rettigheter de ansatte har i forbindelse med overføring til nytt selskap. Det punktet i avtalen som har vært drøftet spesielt, dreier seg om lønnsharmonisering. De som i dag er ansatt i MIB har et høyere lønnsnivå enn de ansatte i de øvrige selskapene. Det er beregnet at en harmonisering som bringer de øvrige ansatte opp på samme nivå som MIB, vil innebære en økt kostnad på kr 5,2 mill. I avtalen er foreslått at harmoniseringen foretas over 2 år, dvs. at det samlede budsjettet til FMBR øker med kr 2,6 mill. første året, og ytterligere kr 2,6 mill. andre året. Dette er en budsjettpost som ikke tenkes belastet lokalt lønnsoppgjør. Det økte nivået videreføres i fremtidige budsjetter. Etableringskostnader Dette vil bestå av å tilrettelegge brannstasjonen på Korsegården til å være egnet for å samlokalisere brannvesenets administrasjon. Dette bør kunne gjøres uten særskilte kostnader, da lokalene anses godt tilrettelagt. Videre er det behov for å omregistrere alle kjøretøy på nytt organisasjonsnummer, dette er kostnadsestimert til ca. kr 0,1 0,15 mill. Dekor og skilting med ny logo, til kjøretøy, stasjoner m.m. er estimert til kr 0,8 mill. I tillegg kommer nye brevmaler, logoer på trykksaker og arbeidstøy. Totalt er etableringskostnadene antatt å beløpe seg til minimum kr 1 mill. Som nevnt over, inneholder fremforhandlede trygghetsavtale bestemmelse om at lønnsnivået i det nye selskapet blir harmonisert over de første 2 driftsårene. Kostnadene skal dekkes fra en pott utenfor lokale lønnsforhandlinger. Dette er kostnadsberegnet til totalt kr 5,2 mill., som fra år 2 må legges til de nåværende rammer for selskapene. Styringsgruppens vurderinger Med de forslag som er nevnt over, er det styringsgruppens oppfatning at ett samlet brannvesen vil gi Follo og Mosseregionen et fremtidsrettet og bærekraftig brannvesen til gagn for regionene.

19 Brannvesenet vil være kostnadseffektivt og ha de ressursene som skal til for å være nytenkende og møte morgendagens utfordringer innenfor dette feltet. 6 Ett sammenslått brannvesen for de 11 aktuelle kommunene, ville gi følgende eierfordeling, basert på innbyggertall. Enebakk kommune, 6 % Frogn kommune, 8 % Moss kommune, 16 % Nesodden kommune, 9 % Oppegård kommune, 14 % Rygge kommune, 8 % Råde kommune, 4 % Ski kommune, 15 % Vestby kommune, 8 % Våler kommune, 3 %. Ås kommune, 9 % Styringsgruppen har lagt til grunn at alt utstyr og alle eiendeler i de 3 selskapene inngår som innskudd i det nye selskapet, basert på foretatt registrering. I etableringsåret vil budsjettrammen for selskapet måtte øke med minimum kr 3,6 mill. På permanent basis må budsjettrammen økes med 5,2 mill. kroner fra år 2. Dette relaterer seg til etableringskostnader og lønnsharmonisering, se over. Økte budsjettrammer er ikke i tråd med kommunestyrenes intensjon i vedtakene etter fase 1. Med grunnlag i ovennevnte har styringsgruppen likevel foretatt en grundig analyse av mulig kostnadsfordeling i et nytt selskap. Uansett hvilke prinsipper gruppen legger til grunn for fordeling, vil mange av kommunene få et vesentlig større budsjettansvar enn i dag. På bakgrunn av ovennevnte synes det lite sannsynlig å oppnå positive vedtak i samtlige kommunestyrer, noe som er en forutsetning for å gjennomføre den aktuelle sammenslåing. Justis- og beredskapsdepartementet ga 5. oktober 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i oppdrag å opprette og lede en arbeidsgruppe som skulle utrede hvordan de samlede ressursene i brann- og redningsvesenet kan utnyttes best mulig, og i samhandling med andre beredskapsaktører. Arbeidsgruppens rapport ble levert til departementet 2. desember Hovedanbefalingen til arbeidsgruppen er å organisere brann- og redningsvesenene fylkesvis, slik at det blir 18 eller 19 enheter, avhengig av om Oslo og Akershus blir en felles enhet eller ikke. Høringsfristen var Saken er til behandling i Justis- og Beredskapsdepartementet, og statsråden har uttalt at dette også må ses i sammenheng med Politianalysen. Behandling i Stortinget er ikke fastsatt. Konklusjon Styringsgruppen finner at det ikke er mulig å etablere et nytt brannvesen innenfor gjeldende økonomiske rammer. Kommunestyrenes intensjoner er dermed ikke oppfylt. Tatt i betraktning brannstudien, som forventes behandlet av Stortinget i løpet av kort tid, er det styringsgruppens anbefaling å avslutte prosessen med å slå sammen de 3 brannvesenene i Follo og Mosseregionen, og avvente styringssignaler fra sentralt hold.»

20 7 Etter at styringsgruppa hadde gitt sine anbefalinger mottok kommunene et felles brev fra brannsjefene i Follo der det blir foreslått å samle brannvesenene i Follo i ett selskap. I brevet står det blant muligheter eller gevinster med et Follo brannvesen ikke er vurdert i arbeidet, slik det opprinnelige kommunestyrevedtaket gikk ut på. Tillitsvalgte og brannsjefer i Søndre- og Nordre Follo brannvesen mener at det er fullt mulig å opprette et Follo brannvesen innenfor eksisterende økonomiske rammer. I brevet står det også at både styringsgruppene og rapportene peker på gode faglige argumenter for å danne et felles brannvesen. Brannsjefene og de tillitsvalgtes oppfatning er at et felles brannvesen i Follo vil være fremtidsrettet, kostnadseffektivt og bærekraftig. På bakgrunn av dette anbefaler kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski, Oppegård og Ås kommuner om å sammenslå Søndre- og Nordre Follo brannvesener til et felles Follo brannvesen. Styret i Søndre Follo brannvesen behandlet saken i sitt møte den 19. august. Vedtaket lyder slik: «Under forutsetning av at kommunestyrene gir sin tilslutning til styringsgruppens anbefaling (følger vedlagt) om å ikke videreføre forslaget om et felles brannvesen i Follo- og Mosseregionen, anbefaler styret i Søndre Follo brannvesen IKS representantskapet om å ta nødvendig initiativ for å fusjonere selskapet sammen med Nordre Follo brannvesen IKS til et felles Follo brannvesen så raskt som mulig». Styret i Nordre Follo brannvesen behandlet saken i sitt møte den 26. august. Vedtaket lyder slik: «1. Styret støtter styringsgruppens anbefaling om å ikke videreføre prosessen for et felles brannvesen med Mosseregionen. 2. Styret i Nordre Follo brannvesen IKS anbefaler representantskapet om å ta nødvendig initiativ for å fusjonere selskapet sammen med Søndre Follo brannvesen IKS til et felles interkommunalt selskap fra Kommunenes kostnader skal holdes uendret inn i det nye selskapet. Representantskapenes vedtatte budsjettrammer for 2015 anbefales lagt til grunn i det første driftsåret. 4. Brannsjefen i samarbeid med rådmennene får i oppdrag om å utarbeide forslag til selskapsavtale og delegasjonsfullmakt til nytt brannselskap. Styrets vedtak fremmes som innstilling ovenfor representantskapet.» Vurderinger: Rådmannen er i hovedsak enig i de vurderinger og konklusjoner styringsgruppa har gjort. Med de kostnadsmessige rammene som ligger til grunn for konklusjonen vil det ikke kunne forsvares å etablere ett selskap. Rådmannen vurderer forslaget fra brannsjefene og vedtakene i de to styrene som konstruktive og interessante. Det framgår av styringsgruppas anbefaling at det forventes at Stortinget skal behandle brannstudien i nær framtid. Rådmannen er av den oppfatning at forslaget fra brannsjefene bør vurderes nærmere. Rådmannen vil fremme egen sak om det videre arbeidet med organisering av brann og redningsarbeidet. Konklusjon: Rådmannen tilrår at styringsgruppens utredning og konklusjon tas til orientering, og at det jobbes videre med en sammenslåing av Søndre og Nordre brannvesen så snart som praktisk mulig. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef

21 8 Vedlegg som følger saken: 1. Møteprotokoll fra styremøte i Nordre Follo brannvesen Notat SFB og NFB datert Styringsgruppens anbefaling m/vedlegg datert Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret tar styringsgruppens utredning og anbefaling om et sammenslått brann- og redningsvesen i Follo- og Mosseregionen til orientering. 2. Rådmannen gis i mandat å jobbe videre med å vurdere en sammenslåing av Søndre og Nordre Follobrannvesen snarest mulig.

22 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen Arkiv: 140 &10 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 66/ Kommunestyret 91/ KOMMUNEREFORMEN - SAMARBEID MED FOLLOKOMMUNENE Forslag til vedtak: Ski kommune vedtar å gå inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune er invitert til å delta i kommunereformen. Rådmannen anbefaler at Ski kommune inngår samarbeid med Follo-kommunene for å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag. Saksopplysninger: Kommunen har mottatt invitasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å delta i kommunereformen, der det framgår at alle landets kommuner forventes å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner (vedlegg 1). Sentrale mål i kommunereformen er: sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor, medvirke til en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, sørge for at kommuner bærekraftige og økonomisk robuste, styrke lokaldemokratiet. Det er 50 år siden Norge sist gjennomførte en større kommunereform. Endringer i befolkningsmønstre, kommunikasjonsmuligheter, næringsstruktur, velferdsbehov og nye kommunale oppgaver tilsier at det er behov for endringer i kommunestrukturen. Stortingets behandling av kommuneproposisjonen 2015 viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen understreket «at det er eit utredningsansvar for alle kommuner». Kommunal- og moderniseringsdepartementet utvikler verktøy for lokale utredninger. Det legges opp til to løp i reformprosessen, for å sikre at de som er tidlig ute, ikke skal ha unødige opphold i prosessen. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon i løpet av våren Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft 1. januar Det andre løpet krever vedtak senest innen sommeren Våren 2015 legger regjeringen fram forslag for Stortinget om nye oppgaver til kommunene. Regjeringen planlegger å legge fram en samlet proposisjon til Stortinget om en ny kommunestruktur våren Sammenslåingene som blir vedtatt av Stortinget, vil som hovedregel tre i kraft Side 9

23 10 Fylkesmannen har tatt initiativ til oppstart av den regionale prosessen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen vil i samarbeid med KS tilrettelegge for at det blir gode og lokalt forankrede prosesser. I hvert fylkesmannsembete vil det være prosessveiledere som kan bistå kommunene. KS har bedt kommuner og fylkeskommuner om å gi sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser. Fylkesmannen i Oslo og Akershus inviterte alle rådmenn og ordførere i Akershus, samt byråd og kommunaldirektør i Oslo til samling i Son den september 2014 for blant annet å igangsette kommunereformprosessen. Fylkesmannen skisserte følgende framdrift: Fase 1 Høsten 2014 igangsette og forankre reformen hos de enkelte kommuner og regionråd Fase 2 Årsskiftet 2015 tilretteleggingsfase, koordinering, kunnskapsgrunnlag, folkemøter Fase 3 Årsskiftet 2016 avslutning vedtak april/mai 2016 Statsråden deltok på Fylkesmannens samling og presenterte reformen. Han viste til kommunalog forvaltningskomiteens vektlegging av de spesielle utfordringene i hovedstadsregionen der dagens administrative inndeling vanskeliggjør en helhetlig areal- og transportplanlegging. Det forventes betydelig befolkningsvekst i hovedstadsregionen, noe som øker behovet for samordnede løsninger knyttet til utbyggingsmønster og infrastruktur. Regjeringens ekspertutvalg peker på utfordringer knyttet til oppsplittede tettsteder som inngår i flere kommuner, og bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor grad av pendling mellom kommuner. Den enkelte kommune har myndighet over egne arealer, mens transportløsningene i hovedsak er fylkeskommunenes og statens ansvar. Vurdering: Rådmannen viser til kommunestyresak om kommunereformen 18. juni 2014 (sak 632/14) der det orienteres om tidsplan for kommunereformen og at det høsten 2014 vil starte opp regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommuner. Rådmannen viser også til kommunestyresak om medvirkning fra KS i lokale og regionale prosesser i en kommunereform 8. oktober 2014 (83/14). Follorådet drøftet mulig samarbeid i sitt møte 2. september 2014, og det ble enighet om å fremme en sak i de respektive kommunestyrene for å få en tilslutning til at Follorådet kan koordinere en felles prosess for fase 1 og 2. På møtet i Follorådet 10. oktober 2014 ble det fattet vedtak om at det på bakgrunn av vedtak i kommunestyrene utarbeides en mer detaljert framdriftsplan og rammer for utredningsarbeidet. Sak om dette legges fram for Follorådet 18. november På bakgrunn av behandlingen i Follorådet vil rådmannen komme tilbake med en ny sak med forslag til detaljert framdrift og rammer for prosessen i Follo og for Ski kommune. Rådmannen ser det som hensiktsmessig at det videre arbeidet med reformen skjer i samarbeid mellom Follokommunene gjennom Follorådet. Målet er et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer til framtidig organisering. Follo-regionen er del av et nært sammenhengende bo- og arbeidsmarked og kan være et hensiktsmessig nivå for utredning og drøfting av funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsområder. Samtidig er det vesentlig at Ski kommune løpende vurderer behovet for faktagrunnlag, fordeler og ulemper og ønskede og uønskede alternativer. Formannskapet og kommunestyret må bli sterkt involvert i prosessen.

24 11 Rådmannen anbefaler at Ski kommune går inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til en framtidig kommuneinndeling. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Ski kommune går inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å framskaffe et felles kunnskapsog beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til en framtidig kommuneinndeling. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Invitasjon til å delta i reformprosessen. Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert august 2014 Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende tilleggsforslag: «Det opprettes en referansegruppe, ledet av ordfører, med en representant fra hvert parti som er representert i kommunestyret. Referansegruppen melder tilbake til formannskap.» Svein Kamfjord (V) fremmet følgende tilleggsforslag til første avsnitt: «Ski kommune er likevel åpne for at sammenslåinger også kan skje med andre kommuner i Østfold.» Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) fremmet følgende forslag til vedtak: «Rådmannen bes fremlegge et notat vedr. referansegruppen til neste kommunestyremøte.» Votering: 1. Wiiks tilleggsforslag innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 stemmer (3AP, 1V, 1SV). 2. Kamfjords tilleggs forslag innstilles med 10 (3AP, 1V, 3H, 2FRP, 1PP) mot 1 stemme (1SV). 3. Forslag til vedtak innstilles med 10 (3AP, 1V, 3H, 2FRP, 1PP) mot 1 stemme (1SV). 4. Ordførers forslag ble enstemmig vedtatt.

25 12 Formannskapets vedtak: Rådmannen bes fremlegge et notat til neste kommunestyremøte. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ski kommune vedtar å gå inn i et samarbeid med Follo-kommunene for å framskaffe et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som kan belyse ulike alternativer knyttet til framtidig kommuneinndeling. Ski kommune er likevel åpne for at sammenslåinger også kan skje med andre kommuner. En felles framdriftsplan og rammer for arbeidet må ta høyde for at formannskap og kommunestyre skal være tett involvert i prosessen. Det oppsettes en referansegruppe ledet av ordfører, med en representant fra hvert parti som er representert i kommunestyret. Referansegruppen melder tilbake til formannskap.

26 Saksbehandler: Knut Bjørnskau Arkiv: J80 Arkivsaksnr.: 14/486-3 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 22/ Kommunestyret 92/ FORSLAG TIL VIDERE FINANSIERING FOR FELLES OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDET MORSA Forslag til vedtak: 1. Ski kommune gir sin tilslutning til forslag til videre finansiering for felles overvåkning av vannforekomster i vannområde Morsa. Ski kommunes andel på 8,36%; kr for 2015 og kr for 2016 dekkes av kommunalteknisk virksomhets budsjett; selvfinansierende avløp. 2. Finansieringen fra kommunene skjer ut fra samme fordelingsnøkkel som bidrag til administrasjon av vannområdet, dvs at bidraget er basert på en kombinasjon av et tilskudd pr innbygger og per jordbruksareal innenfor vannområdet. 3. Finansieringsordningen formaliseres med en foreløpig varighet på 7 år fra Varsel om uttreden fra finansieringsordningen må skje minimum ett kalenderår før iverksettelse. Overvåkningen er knyttet til vannområdets og kommunenes forpliktelser jf. Vanndirektivet. Ingress/hovedbudskap: Vannrammedirektivet og avløpsdirektivet fastslår at det skal gjennomføres helhetlig overvåking av vannforekomstene våre, på tvers av administrative grenser. En av oppgavene til vannområdet Morsa er å samordne denne helhetlige overvåkingen på vegne av kommunene og i samarbeid med fylkesmennene. Dette sikrer en faglig god gjennomføring av den helhetlige overvåkingen på en administrativ effektiv måte. Vannområdet Morsa har som «pilotvannområde» i mange år fått fullfinansiert en omfattende overvåking gjennom ekstraordinære statlige midler. Norsk vannforvaltning vil i tiden fremover gå inn i en ny fase, og det er om lag 105 vannområder i Norge som skal være i full drift fra I den forbindelse har pilotvannområdene blitt orientert om at de ekstraordinære statlige tildelingene til disse vil bli faset ut. Det er derfor nødvendig å få på plass en ordinær finansiering av den videre overvåkingen i Morsa. Saksopplysninger: 1 Innledning bakgrunn for saken Vannområdeutvalget Morsa er en videreføring av Morsa-prosjektet som startet opp i 1999 som et samarbeid mellom kommuner, regionale myndigheter og brukerinteresser for å bedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. Arbeidet ble fra 2007 organisert som et vannområdeutvalg innenfor Vannregion Glomma. I 2011 ble også Hølenvassdraget og kystområdene nord for Hølen til Drøbak innlemmet i vannområde Morsa. Kommunene som er partnere i vannområdet er Ski, Enebakk, Hobøl, Spydeberg, Våler, Moss, Rygge, Råde, Vestby, Ås og Frogn. Side 13

27 14 Vannområdeutvalget Morsa skal være et aktivt samarbeidsorgan for lokale og regionale myndigheter og andre interesser i vassdraget for å forbedre vannkvaliteten. Vannrammedirektivet og avløpsdirektivet fastslår at det skal gjennomføres helhetlig overvåkning av vannforekomstene. En av oppgavene til vannområdet, er å samordne den helhetlige overvåkningen av Morsa på vegne av kommunene og i samarbeid med fylkesmennene. Dette sikrer en faglig god gjennomføring av den helhetlige overvåkningen, på en administrativt effektiv måte. Det vises for øvrig til vedlegg a), oversendelsesbrev dat fra Morsa v/styreleder til eierkommunene vedr videre finanisering av overvåking. Vannområde Morsa har vært utpekt av miljøverndepartementet som et pilotområde for praktisk gjennomføring av EUs Rammedirektiv for vann. Med denne statusen har det også fulgt betydelig ekstraordinære statlige tildelinger over statsbudsjettet. Fra 2016 går norsk vannforvaltning inn i gjennomføringsfasen for planperiode 2. Dette innebærer at alle landets om lag 105 vannområder skal være i drift, og iverksette planer for tiltaksgjennomføring. Pilotvannområdene - deriblant Morsa, har blitt varslet om at de ekstraordinære statlige tildelingene vil opphøre fra De siste årene har det vært en gradvis nedtrapping i bevilgninger til de tre pilotvannområdene. Det vises til vedlegg b) for en oversikt over de ekstraordinære statlige tildelingene vannområde Morsa har mottatt til overvåkning de siste årene. På grunn av reduserte statlige tildelinger er det behov for å utarbeide en ny finansieringsordning for overvåkningen. Aktuelle bidragsytere til overvåkningen per i dag er kommunene, fylkeskommunene og staten (via fylkesmennene). Vannområde Morsa har tilstrekkelige midler til å gjennomføre overvåkning i 2014 gjennom tildelinger fra Miljødirektoratet og fylkesmennene. Fra 2015 må en ny finansieringsmodell med flere bidragsytere være på plass. Vannområdeutvalget Morsa vedtok i møte 2/2014 at det skulle utarbeide et felles saksfremlegg om kommunenes bidrag til finansiering av videre overvåkning. Vannområdeutvalget oppfordret videre kommunene til å fatte likelydene vedtak i saken. Partene i vannområdeutvalget har vedtatt sak om drift og organisering av vannområdeutvalget Morsa ut Sak om videre drift av vannområdeutvalget Morsa fra 2016 vil bli fremmet til kommunene i løpet av Nivå for overvåkningen Hvorfor overvåkning? I henhold til vannforskriften skal det gjennomføres tiltak slik at alle vannforekomster kan oppnå god økologisk tilstand innen en fastsatt frist. I vannområde Morsa har det vært gjennomført omfattende tiltak for å bedre vannkvaliteten, og det vil fortsatt være behov for omfattende tiltak i årene som kommer. Overvåkning av vannforekomstene gir grunnlaget for å gjennomføre en kunnskapsbasert forvaltning av vannforekomstene. Overvåkningen vil bidra til å gi oss svar på hvilke tiltak som trengs for å nå miljømålene, om gjennomførte tiltak har den ønskede effekten og om vi faktisk har nådd miljømålene for en vannforekomst. For videre beskrivelser av vannforskriftens presiseringer om overvåkning, se vedlegg c). Prosess for videre overvåkning i Morsa: Overvåkningen som har blitt gjennomført i Morsa med statlige midler, har vært svært omfattende. Overvåkningsdataene har gitt oss verdifull informasjon, som i tilegg til å øke kunnskapsgrunnlaget i Morsa, har blitt brukt til å utarbeide nasjonale systemer og veiledere til vannforvaltningen og til mange omfattende nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter på vann og vassdrag. Da det fremover vil være kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene som må finansiere overvåkningen, er det naturlig å se hvordan omfanget kan reduseres. Vannområde Morsa er godt i gang med en slik prosess.

28 15 Dette skjer i nært samarbeid med fylkesmennene og kommunene gjennom temagruppe overvåkning og en arbeidsgruppe som består av nøkkelpersoner fra fylkesmennene og noen av kommunene. Gjennom denne prosessen er det lagt opp til en omfattende reduksjon i videre overvåkning i forhold til tidligere nivå. Kostnadsnivå for videre overvåkning, og som er lagt til grunn for kostnadene i tabell 2, er basert på beregninger ut fra et slikt redusert overvåkningsnivå. Eksempler på innsparinger som det legges opp til eller som er under utredning, fremkommer av vedlegg d). Det er viktig at faktisk overvåkningsbehov evalueres fra år til år. Det er også viktig at vi opprettholder tilstrekkelig omfang og kvalitet på overvåkningen i forhold til behov og krav. Det skal i 2014 gjennomføres anbudsprosess for videre overvåkning av Morsa. I anbudsprosessen vil overvåkning inndeles i flere ulike tjenester for å sikre reell konkurranse i markedet. Da anbuds-prosessen ikke er fullført, foreligger det ikke noe endelig kostnad for overvåkningen som er tenkt gjennomført, men det er utarbeidet et anslag basert på erfaringer fra tidligere overvåkning. Gjennomsnittlige årlige kostnader for overvåkningen som er tenkt gjennomført er anslått til kr ,- eks mva, basert på dagens prisnivå. 3 Finansiering For finansiering av overvåkning gjelder prinsippet om at forurenser betaler. Hovedutfordringen i vannområde Morsa er for store tilførsler av næringsstoffer. Det er også dette overvåkningen fokuserer på. De største tilførslene av næringsstoffer til vassdragene kommer fra kommunalt avløp, avløp fra spredt bebyggelse og fra landbruk. Det altså disse sektorene som i hovedsak skal finansiere overvåkningen. Kommunalt avløp: Kommunene har gjennom utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann krav om å delta i samordnet overvåkningsprogram for vannområdene. Kommunene har anledning til å finansiere denne delen av overvåkningen gjennom VA-gebyrer. Eventuell industri med påslipp til kommunalt nett kan bidra til kommunens finansiering av overvåkningen gjennom påslippsavtaler med kommunene. Fylkesmannen i Østfold har tidligere krevd inn midler fra kommunene for å gjennomføre felles overvåkning. Denne ordningen opphørte da vannområde Morsa overtok overvåkningen, siden overvåkningen da ble fullfinansiert av statlige ekstraordinære tildelinger. Separate avløpsanlegg: De separate avløpsanleggene i kommunene bidrar også med næringsstofftilførsler til vassdragene. Kommunene har mulighet til å innhente gebyrer fra eiere av separate avløpsanlegg, og kommunene kan vurdere om de vil kunne finansiere deler av overvåkningen via tilsynsgebyr. Landbruk: Store deler av næringsstofftilførslene kommer fra landbruksarealer. For landbrukstilførslene har forurenser-betaler prinsippet fungert dårlig, og det er behov for avklaringer på dette fra statlig hold. Fylkesmennene får årlige tildelinger over statsbudsjettet til å bidra med overvåkningen i vannområdene. Dette kan vi i henhold til Miljødirektoratet se på som statlige tildelinger for overvåkning av landbrukspåvirkning. Fordeling av overvåkningskostnader: Vannområde Morsa har tilstrekkelige midler til å gjennomføre overvåkning i overvåkningsåret 2014 gjennom tildelinger fra Miljødirektoratet og fylkesmennene. Fra 2015 vil derimot de ekstraordinære tildelingene fra Miljødirektoratet reduseres kraftig, og i 2016 vil vi ikke lengre motta slik tildeling. Det er derfor nødvendig å få på plass finansiering for videre overvåkning av Morsa fra 2015 og videre fremover. Behovet for finansieringsbidrag fra kommunene vil være lavere i 2015 enn senere år, da vi kan påregne å motta om lag kr i ekstraordinære statlige tildelinger til overvåkningen i 2015.

29 16 Overvåkningskostnadene vil variere mye fra år til år. Dette skyldes at ikke alle vannforekomstene og parametrene skal overvåkes årlig. For eksempel legges det opp til at mange av innsjøene skal overvåkes hvert 3. eller 6. år. Det samme gjelder biologiske parametre i bekker og elver, som også skal overvåkes hvert 3. år. For at utgiften til overvåkningen skal bli mer forutsigbar for partene foreslås det årlige innbetalinger for et gjennomsnittlig overvåkningsår til vannområde Morsa. I år med mindre utgifter til overvåkning kan overskytende midler stå på et overvåkningsfond til påfølgende år med høyere kostnader. Fylkesmennene får statlige midler til å bidra til overvåkning i vannområdene. Fylkesmennene har fått signaler om økte tildelinger over statsbudsjettet til overvåkning i vannområdene, da både vannområde Morsa og Haldenvassdraget vil miste sine ekstraordinære tildelinger som pilotvannområder. Hvor store tildelinger fylkesmennene har til fordeling vil være uforutsigbart og vil kunne variere fra år til år. I beregningene nedenfor er det anslått årlige bidrag fra Fylkesmannen i Østfold og Fylkesmannen i Oslo og Akershus på til sammen kr Vannområde Morsa mottar årlige tildelinger fra Østfold og Akershus fylkeskommuner. Østfold fylkeskommune har oppgitt at den årlige tildelingen til vannområdene kan benyttes til administrasjon og drift av vannområdet, kunnskapsinnhenting, overvåkning og andre aktiviteter. Akershus fylkeskommune har ikke hatt noen praksis med å tildele midler til overvåkning i vannområdene. De ønsker å ta dette opp til diskusjon, og oppfordrer vannområde Morsa til å søke om tilskudd til overvåkningen. Dette er per i dag uavklart. De resterende kostnadene til overvåkning er foreslått fordelt mellom alle Morsa-kommunene etter den samme finansieringsnøkkelen som benyttes til å fastsette kontingent for administrasjon av Morsa, altså innbyggertall og jordbruksareal i kommunen som ligger innenfor vannområdet. I tabellen nedenfor er fordelingsnøkkelen omregnet til % -fordeling mellom kommunene. Med denne fordelingsnøkkelen vil de årlige kostnadene for kommunene bli som i tabellen nedenfor. Det er forutsatt en årlig gjennomsnittlig overvåkningskostnad på kr , indeksregulert med en økning på 3,5 % til Bidrag fra fylkeskommunene er ikke tatt med i beregningene. Det gjøres oppmerksom på at både overvåkningskostnaden og tildelinger fra fylkesmennene er anslag, slik at kommunenes kostnader vil kunne bli noe justert. Dersom tildelinger fra fylkeskommunen eller andre parter vil overskride anslått beløp, vil kommunenes samlede kostnader kunne reduseres tilsvarende. Tabell 2: Forslag til finansiering av videre overvåkning vannområde Morsa %-fordeling kommunenes Vannområdeutvalget Morsa andel Inntekter Enebakk kommune Hobøl kommune Våler kommune Rygge kommune Råde kommune Moss kommune Ski kommune Spydeberg kommune Vestby kommune Frogn kommune Ås kommune Overvåkning kommunene 3,60 8,02 7,82 13,39 6,25 21,34 8,36 2,72 14,38 7,23 6, Årlig indeksregulering

30 17 Ekstraordinære statlige tildelinger Fylkesmannen i O & A Fylkesmannen i Østfold Årlige overvåkningsmidler Totalt utgjør Akershus-kommunenes andel 40 %, mens Østfold-kommunenes andel utgjør 60 %, ut fra finansieringsnøkkelen basert på jordbruksareal og antall innbyggere innenfor Morsa Vannområde Morsa har med sin status som pilotvannområde vært privilegert som har fått fullfinansiert overvåkningen fra statlige midler. Overvåkningen i andre vannområder finansieres gjennom et spleiselag mellom aktuelle aktører som kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og eventuell industri. Det er viktig å merke seg at kommunenes bidrag til overvåkning kan finansieres gjennom gebyrinntekter. VA-gebyrer kan benyttes til overvåkning. Kommunene har også anledning til å innhente midler til overvåkning fra industribedrifter med påslipp til kommunalt avløpsnett, dersom dette fastsettes i kommunens påslippsavtale med bedriften. Det bør også vurderes om kommunene har anledning til å ta inn gebyrer til overvåkning gjennom tilsynsgebyret for separate avløpsanlegg. Hvor stor andel av overvåkningsutgiftene som kan/skal dekkes fra gebyrinntektene, bør vurderes i hver enkelt kommune. Vurdering: Modellen for finanisering som det legges opp til er den samme som er praktisert for vannområdet PURA. Ski kommunes tilskudd til PURA for overvåking dekkes på virksomhet kommunalteknisk sitt budsjett; selvfinasierende avløp. Tilskuddet til PURA er for tiden kr Ski kommune har i vannområdet Morsa kommunalt ledningsnett og 2 renseanlegg; Kråkstad og Skotbu. Det er derfor naturlig at tilskudd som i Pura tas fra virksomhet kommunalteknisk sitt budsjett. Statlige tilskudd til overvåking bør økes for å dekke landbrukssektoren. Det skal bemerkes at Ski kommune, virksomhet kommunalteknikk brukes både av PURA og nå Morsa til og utføre overvåkingen i samarbeid med konsulent (nå NIVA). Vi har således også inntekter i forbindelse med overvåking for vannområdene. Ski kommune i innehar både kompetanse og utstyr til overvåking både i forhold til vannområdene og kommunens eget supplerende overvåkingsprogram for blant annet og følge effekt av tiltak lokalt. Økonomiske konsekvenser: Ski kommunes andel dekkes på virksomhet kommunalteknikk sitt budsjett; selvfinansierende avløp. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Helhetlig overvåking er viktig for å kunne dokumentere tilstand i forhold til mål om god kjemisk og økologisk vannkvalitet, jf. EUs vanndirektiv. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef

31 Vedlegg som følger saken: a) Oversendelsesbrev dat fra Morsa ved styreleder vedr videre finansiering av overvåking i vannområdet. b) Oversikt over ekstraordinære statlige tildelinger til vannovervåking i vannområde Morsa de siste årene. c) Vannforskriften om overvåking. d) Eksempler på innsparinger som er iverksatt eller som er under utredning i overvåkingen for vannområde Morsa. 18 Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs innstilling til kommunestyret: 1. Ski kommune gir sin tilslutning til forslag til videre finansiering for felles overvåkning av vannforekomster i vannområde Morsa. Ski kommunes andel på 8,36%; kr for 2015 og kr for 2016 dekkes av kommunalteknisk virksomhets budsjett; selvfinansierende avløp. 2. Finansieringen fra kommunene skjer ut fra samme fordelingsnøkkel som bidrag til administrasjon av vannområdet, dvs at bidraget er basert på en kombinasjon av et tilskudd pr innbygger og per jordbruksareal innenfor vannområdet. 3. Finansieringsordningen formaliseres med en foreløpig varighet på 7 år fra Varsel om uttreden fra finansieringsordningen må skje minimum ett kalenderår før iverksettelse. Overvåkningen er knyttet til vannområdets og kommunenes forpliktelser jf. Vanndirektivet.

32 Saksbehandler: Roar Sivertsen Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 41/ Formannskapet 67/ Kommunestyret 93/ ORGANISERING AV KOMMUNALE TILTAK VED NAV SKI Forslag til vedtak: 1. Det etableres en organisering av kommunale arbeidsmarkedstiltak ved NAV Ski med sikte på å gi stønadsmottakere på økonomisk sosialhjelp arbeidsrettet oppfølging og kvalifiseringstilbud. 2. Kvalifiseringstilbudet omfatter tilbud om arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv og kurstilbud. Innebærer to stillinger med en årlig kostnad på 1,5 mill. 3. Ved daglig oppfølging av stønadsmottakere med vilkår om aktivitet opprettes det et aktivitetshus. Innebærer en stilling og leie av lokaler med en årlig kostnad på ca. 1,5 mill. 4. Deltakerne i kvalifiseringstiltakene får kommunal tiltaksstønad som alternativ til sosialhjelp og som finansieres ved omdisponering av sosialhjelpsbudsjettet. 5. Kommunale arbeidsmarkedstiltak organiseres som prosjekt for en periode på inntil 2 år med mulighet for utvidelse, og driftsutgifter finansieres ved bruk av fond i denne perioden. 6. Utgifter til oppstart av prosjekt kommunale arbeidsmarkedstiltak finansieres ved bruk av fond. Ingress/hovedbudskap: Det er gjennomført en kraftig reduksjon i statlige arbeidsmarkedstiltak i 2014 samtidig som det er foreslått en plikt til å stille vilkår om aktivitet for mottakere av økonomisk stønad. For å møte dette foreslås det å opprette kommunale arbeidsmarkedstiltak for å gi flere arbeidspraksis, opplæring og et sted for tett oppfølging av disse brukerne. Forslaget vil bidra til at Ski kommune oppfyller plikten til å tilby arbeidsrettet aktivitet som kan bidra til å redusere utgiftene til sosialhjelp. Det foreslås å opprette tre stillinger og et aktivitetshus ved NAV Ski over en forsøksperiode på inntil 2 år. Saksopplysninger: NAV Ski har sterkt fokus på bruk av arbeidsrettede tiltak for de som mottar økonomisk sosialhjelp. Det har vært et høyt antall som har vært på arbeidspraksis, AMO-kurs, tiltak i arbeidsmarkedsbedrifter og i Kvalifiseringsprogrammet. Dette har bidratt til at gjennomsnittlig stønadsperiode for de som mottar økonomisk sosialhjelp har blitt redusert fra 6,7 mnd i 2009 til 4,9 mnd i 2013 ifølge tall fra Kostra. Et høyt tiltaksnivå har vært mulig fordi det har vært god tilgang på statlige arbeidsmarkedstiltak fram til våren Utover våren og sommeren er antallet deltakere på disse tiltakene kraftig redusert på grunn av tiltaksbudsjettet til NAV Akershus. For høsten kan vi ikke bruke statlige arbeidsmarkedstiltak for sosialhjelpsmottakere fra NAV Ski. Fra januar 2015 vil vi få tilbake noen tiltaksplasser, men det anslås at antallet plasser vil være ca 50 lavere enn det som var antallet 1. kvartal Helårseffekten av dette vil utgjøre en merutgift på økonomisk sosialhjelp på 3 millioner. Side 19

33 20 Arbeids- og sosialdepartementet har i sommer bedt kommunene om høringsuttalelser på endring i sosialtjenestelovens 20. Det foreslås i forslaget at dagens lov om at kommunene kan sette vilkår for tildeling av økonomisk stønad endres til at kommunen får plikt til å sette vilkår om aktivitet for alle som mottar økonomisk stønad. Dersom denne lovendringen blir vedtatt i Stortinget, vil det innebære at kommunene får en plikt til å etablere arbeidsrettede tiltak for de som lovendringen omfatter. NAV Ski har erfaringer fra bruk av arbeidsrettede tiltak der tett oppfølging og god kvalitet i tiltaket øker muligheten for å komme i arbeid. Samtidig er erfaringen fra tiltak som treffer deltakeren dårlig at dette i mindre grad bidrar til ordinært arbeid. NAV-kontorene benytter seg av attføringsbedrifter, som Follo Futura, til arbeidsrettede tiltak. Dette gjelder forhåndsbetalte plasser gjennom NAV Akershus og rettes spesielt mot brukere med nedsatt arbeidsevne. Ett av tiltakene er «Arbeid med bistand» med oppfølging ut i ordinært arbeidsliv. Gjennom forsøket «Kjerneoppgaver i NAV-kontor» driver NAV Ski oppfølging av disse brukerne i egen regi. Resultatene fra 2014 viser at kostnadene pr tiltaksplass og andelen overgang til arbeid ligger på omtrent samme nivå som Follo Futura. Perioden brukeren er i oppfølging før formidling til ordinært arbeid er imidlertid vesentlig kortere ved NAV Ski enn tallene som rapporteres fra Follo Futura. Forslaget om å drifte kommunale tiltak i egen regi ved NAV Ski vil ikke påvirke driftsrammen Follo Futura har med NAV Akershus. Vurdering: For å møte behovet for flere tiltaksplasser enn det som tilbys fra statlig side og for å ivareta kravet om aktivitetsplikt foreslås det å opprette en kommunal organisering av arbeidsrettede tiltak. Disse tiltakene kan i stor grad bygge på erfaringer fra arbeidspraksis og AMO-kurs. Arbeidspraksis er en ordning der det inngås en avtale med en arbeidsgiver i privat eller offentlig sektor. Deltaker mottar tiltakspenger på ca kr 7.000,- pr mnd og får vanligvis en praksisperiode på tre mnd. Arbeidsgiver tar imot deltaker for utprøving og plikter å gi opplæring i praksisperioden. Målet er å bidra til en ordinær ansettelse etter praksisperioden, evt. med en periode med lønnstilskudd. AMO-kurs kan omfatte mange tema, men kan være rettet mot å søke jobb. Innhold kan være hjelp til å skrive søknad, sette opp CV, hvordan opptre på jobbintervju eller opplæring i norsk. Organisering av kommunale tiltak foreslås organisert som et prosjekt. Stilling som prosjektleder kan opprettes ved omgjøring av ledig stilling ved NAV Ski fra nyttår. For å forsterke oppfølgingen av 40 praksisplasser i kommunal regi foreslås det å opprette en stilling for dette i prosjektet. Videre vil det være behov for 10 til 20 kursplasser for arbeidssøkere og det foreslås å opprette en stilling til dette. Lokale for gjennomføring av kurs og for å ha mulighet til å stille vilkår om daglig oppmøte for tettere oppfølging av brukere med vilkår enn det som er kapasitet innenfor dagens drift. Det foreslås en stilling til grunnbemanning i et aktivitetshus og leieutgifter til dette lokalet. Et slikt aktivitetshus kan drives som et jobbsenter med arbeidsrettet innhold. Målgruppen vil bl.a. være brukere som mottar en stønad med vilkår om arbeidsrettet aktivitet. En lokalisering i nær tilknytning til NAV-kontoret vil bidra til tettere oppfølging og ivareta en rask igangsetting av arbeidsrettet aktivitet. Alternativt kan det kjøpes tiltaksplasser ved Follo Futura. Innenfor samme beløp som rammen for prosjektet vil det være mulig å kjøpe det samme antallet plasser. Basert på erfaringer fra Kjerneoppgaver, er det en risiko for at oppfølgingsperioden vil bli lengre ved at dette driftes fra en tiltaksbedrift. Den økonomiske rammen vil ikke omfatte drift av et aktivitetshus som bør ligge lokalt. Kommunale tiltak legges opp som et supplement til tiltakene som Follo Futura leverer i dag.

34 21 Økonomiske konsekvenser: Driftsutgifter til tre nye stillinger og leieutgifter til lokaler for oppfølging vil innebære budsjettøkning på ca. 3 mill.kroner for ett helt år. Innenfor denne rammen vil det være mulig å kompensere for bortfallet av statlige arbeidsmarkedstiltak og oppfylle kravet om plikt til å sette vilkår om aktivitet for mottakere av økonomisk stønad. Sosialhjelpsbudsjettet vil gå mot et merforbruk på 6 mill i Konsekvensen av bortfall av statlige arbeidsmarkedstiltak vil medføre en risiko på ytterligere en økning på 3 mill i Målet med å etablere kommunale tiltaksplasser er å komme ned på budsjettrammen for økonomisk sosialhjelp i løpet av 2016 gjennom aktiv satsing på arbeidsrettede tiltak. Innen sosialområdet finnes det fond som har stått ubrukt over noen år. Disse fondene utgjør samlet ca. 5,2 mill kroner og foreslås benyttet til dette prosjektet slik at fremtidige sosialhjelpsutgifter kan reduseres. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ved å etablere kommunale tiltaksplasser vil det sikre arbeidsrettet aktivitet for stønadsmottakere uavhengig av omfanget av statlige arbeidsmarkedstiltak. Konklusjon: Det foreslås å opprette prosjekt med kommunale tiltak ved NAV Ski for å oppfylle kravet om aktivitetsplikt og kompensere for reduserte statlige tiltak. Forslaget innebærer opprettelse av aktivitetshus og tre stillinger knyttet til kvalifiseringsarbeid over en periode på inntil to år. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak fikk 10 (1FRP, 4H, 1PP, 4AP) mot 1 stemme (1SV). Arbeiderpartiet tar forbehold om partimessig behandling. Utvlag for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Det etableres en organisering av kommunale arbeidsmarkedstiltak ved NAV Ski med sikte på å gi stønadsmottakere på økonomisk sosialhjelp arbeidsrettet oppfølging og kvalifiseringstilbud. 2. Kvalifiseringstilbudet omfatter tilbud om arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv og kurstilbud. Innebærer to stillinger med en årlig kostnad på 1,5 mill. 3. Ved daglig oppfølging av stønadsmottakere med vilkår om aktivitet opprettes det et aktivitetshus. Innebærer en stilling og leie av lokaler med en årlig kostnad på ca. 1,5 mill. 4. Deltakerne i kvalifiseringstiltakene får kommunal tiltaksstønad som alternativ til sosialhjelp og som finansieres ved omdisponering av sosialhjelpsbudsjettet. 5. Kommunale arbeidsmarkedstiltak organiseres som prosjekt for en periode på inntil 2 år med mulighet for utvidelse, og driftsutgifter finansieres ved bruk av fond i denne perioden. 6. Utgifter til oppstart av prosjekt kommunale arbeidsmarkedstiltak finansieres ved bruk av fond.

35 22 Formannskapets behandling : Svein Kamfjord (V) fremmet følgende tillegg til pkt. 5: «Prosjektet evalueres innen prosjektperiodens utløp.» Innstilling: 1. Forslag til vedtak innstilles med 10 mot 1 stemme (1SV). 2. Kamfjords tilleggsforslag til pkt. 5 innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det etableres en organisering av kommunale arbeidsmarkedstiltak ved NAV Ski med sikte på å gi stønadsmottakere på økonomisk sosialhjelp arbeidsrettet oppfølging og kvalifiseringstilbud. 2. Kvalifiseringstilbudet omfatter tilbud om arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv og kurstilbud. Innebærer to stillinger med en årlig kostnad på 1,5 mill. 3. Ved daglig oppfølging av stønadsmottakere med vilkår om aktivitet opprettes det et aktivitetshus. Innebærer en stilling og leie av lokaler med en årlig kostnad på ca. 1,5 mill. 4. Deltakerne i kvalifiseringstiltakene får kommunal tiltaksstønad som alternativ til sosialhjelp og som finansieres ved omdisponering av sosialhjelpsbudsjettet. 5. Kommunale arbeidsmarkedstiltak organiseres som prosjekt for en periode på inntil 2 år med mulighet for utvidelse, og driftsutgifter finansieres ved bruk av fond i denne perioden. Prosjektet evalueres innen prosjektperiodens utløp. 6. Utgifter til oppstart av prosjekt kommunale arbeidsmarkedstiltak finansieres ved bruk av fond.

36 Saksbehandler: Roar Sivertsen Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 40/ Formannskapet 68/ Kommunestyret 94/ OPPRETTELSE AV PROSJEKT ETTER STYRK-MODELLEN VED NAV SKI Forslag til vedtak: 1. Det opprettes et prosjekt ved NAV Ski for utredning av mottakere med langvarige sosialhjelpsytelser og uavklarte helseproblemer etter «STYRK-modellen» fra NAV Sagene. 2. Prosjektet finansieres av fondsmidler fra etablering av NAV-kontoret, samarbeidsprosjekt med Frambu og to fond fra Follo økonomiske rådgivingstjeneste til sammen kr , Prosjektet har en tidsramme på 3 år. Ingress/hovedbudskap: En del av NAV Skis stønadsmottakere har så store helsemessige utfordringer at de ikke har hatt nytte av de ulike kvalifiseringstiltakene de har prøvd. For å sette i gang en grundigere helsemessig kartlegging av disse brukerne, foreslås det å opprette en stilling som psykolog som skal gjennomføre en kartlegging etter «STYRK-modellen». Målet med dette er å få til en helsemessig avklaring av langtids stønadsmottakere og etablere metode for raskere helsemessig avklaring av stønadsmottakere med omfattende og sammensatte helseproblemer. Dette for en endelig avklaring om rett stønad eller arbeid. Saksopplysninger: NAV Ski har sterkt fokus på bruk av arbeidsrettede tiltak for de som mottar økonomisk sosialhjelp. Det har vært et høyt antall som har vært på arbeidspraksis, AMO-kurs, tiltak i arbeidsmarkedsbedrifter og i Kvalifiseringsprogrammet. Dette har bidratt til at gjennomsnittlig stønadsperiode for de som mottar økonomisk sosialhjelp har blitt redusert fra 6,7 mnd i 2009 til 4,9 mnd i 2013 ifølge tall fra Kostra. Samtidig viser det seg at det er en stor gruppe stønadsmottakere som har vært med på en rekke tiltak uten at det har ført til ønsket resultat om ordinært arbeid. Mange av disse har mottatt økonomisk sosialhjelp over mange år. Et kjennetegn på disse er at de har vesentlige og sammensatte helseutfordringer som det har vært vanskelig å diagnostisere. Mange har en tiltakshistorikk som går over flere år uten at det har ført til arbeid. Det har også vært gjennomført forsøk på utredning og behandling uten å lykkes med å dokumentere grunnlag for helserelaterte folketrygdytelser. Oppfølgingen at disse har vært tidkrevende og NAV-kontoret har også manglet tilstrekkelig helsefaglig kompetanse til å finne alternativer som kan avslutte behovet for økonomisk sosialhjelp. En gjennomgang av lister over langtids stønadsmottakere for 2014 viser at det er ca 100 personer i denne gruppen. Ut fra gjennomsnittlig stønadsbeløp hittil i år, anslås det at de mottar mellom 10 og 13 millioner i økonomisk stønad i Dette utgjør ca halvparten av sosialbudsjettet. Side 23

37 24 I 2009 satte NAV Sagene i gang et prosjekt med utredning av sosialhjelpsmottakere som ikke har fått nødvendig bistand til avklaring av helsesituasjon og mulige trygderettigheter. NAV-kontoret satte i gang avklaring og oppfølging av langtidsmottakere av sosialhjelp med psykiske og rusrelaterte problemer etter «STYRK-modellen». Det ble ansatt psykolog for å utrede kognitivt, psykiatrisk og psykosomatisk syke sosialhjelpsmottakere, kartlegge omsorgsbehov og henvise for videre behandling- og tjenestetilbud. Videre ble det utarbeidet funksjonsvurderinger for å avklare rett til arbeidsavklaringspenger og uføretrygd for brukere med sammensatte sykdomsbilder. Prosjektet har gitt svært positive resultater og er nå utvidet til 5 stillinger. Målgruppen for denne kartleggingen var 500 personer i bydelen og så langt er 250 av disse utredet. Bydelen Sagene har oppnådd gode resultater sammenlignet med Gamle Oslo og Grünerløkka. Antallet sosialhjelpsmottakere i Sagene er redusert med 2% fra 2008 til 2013 ifølge tall fra Kostra. De to øvrige bydelene øker med 8%. Utbetalt sosialhjelp pr innbygger i Sagene ble redusert med 20% i samme periode. De to andre bydelene reduserte med 10 og 12%. Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere over 24 år ble redusert med 10% i Sagene, mens Gamle Oslo hadde samme stønadslengde i 2013 og Grünerløkka reduserte med 7%. Vurdering: Forslaget om å opprette et prosjekt etter «STYRK-modellen» i Ski går ut på å opprette en stilling som psykolog ved NAV Ski. Stillingen gir mulighet til å foreta kartlegging og oppfølging av stønadsmottakere med somatiske, psykiske eller rusrelaterte utfordringer. Målgruppen er langtidsmottakere av sosialhjelp og som har vært prøvd ulike tiltak uten at det har ført til en avklaring av deres situasjon. Stillingen knyttes til et av kontorets oppfølgingsteam. Veilederne i teamet knyttes til prosjektet gjennom samarbeid rundt sine brukere. Prosjektet vil gi mulighet til å utvikle metoder for systematisk helseavklaring ved NAV Ski. Prosjektet vil innebære et utstrakt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere som fastleger, spesialisthelsetjenesten og kommunale instanser. Det vil bli utarbeidet en egen prosjektplan med mål og rapporteringssystem. Målet vil være å foreta en helsemessig avklaring mot arbeid eller rett stønad. For en del av de som har hatt økonomisk sosialhjelp over lang tid, vil ha grunnlag for å søke uføretrygd etter en slik utredning. De har vært uføre i lang tid, men har ikke hatt mulighet til å dokumentere dette gjennom diagnose eller vurdering av funksjonsevne. En uførepensjon vil bli en fast inntekt og innebære at de slipper å søke om stønad hver 3. måned og levere dokumentasjon på inntekter og utgifter som kreves ved sosialhjelpsytelser. Økonomiske konsekvenser: Antallet stønadsmottakere med uavklarte helseproblemer er høyt ved NAV Ski. Etablering av et «STYRK-prosjekt» vil gi grunnlag for en avklaring av rettigheter til trygdeytelser, behandlingsmuligheter og muligheter for kvalifisering og arbeid. Erfaringer fra tilsvarende prosjekt i Bydel Sagene har vist at det er mulig med en vesentlig reduksjon i antallet langtids stønadsmottakere og en tidligere avklaring for brukere med sammensatte utfordringer. I løpet av prosjektperioden vil dette føre til lavere utbetalinger av økonomisk sosialhjelp. Fondet samarbeidsprosjekt med Frambu ble opprettet av Utlendingssekretariatet med formål å finansiere utredninger av barn i flyktningfamilier. Fondet ble opprettet for over 8 år siden og har ikke vært brukt. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: For stønadsmottakere som har langvarig hjelp fra NAV, vil dette prosjektet gi mulighet til å få raskere avklaring av deres situasjon.

38 Konklusjon: Det etableres et prosjekt etter «Styrk»-modellen ved NAV Ski og opprettes prosjektstilling som psykolog for å foreta en helsemessig avklaring av langtids stønadsmottakere. 25 Ski, Audun Fiskvik Rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Utvalg for omsorg og helses behandling : Gudmund Nyrud (H) fremmet følgende tilleggsforslag, nytt pkt. 4: «Prosjektet evalueres etter prosjektperiodens utløp.» Votering: 1. Forslag til vedtak tiltres enstemmig. 2. Nyruds forslag til nytt pkt. 4 tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Det opprettes et prosjekt ved NAV Ski for utredning av mottakere med langvarige sosialhjelpsytelser og uavklarte helseproblemer etter «STYRK-modellen» fra NAV Sagene. 2. Prosjektet finansieres av fondsmidler fra etablering av NAV-kontoret, samarbeidsprosjekt med Frambu og to fond fra Follo økonomiske rådgivingstjeneste til sammen kr , Prosjektet har en tidsramme på 3 år. 4. Prosjektet evalueres etter prosjektperiodens utløp. Formannskapets behandling : Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 4: «Prosjektet evalueres innen prosjektperiodens utløp.» Innstilling: 1. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. 2. Ordførers forslag til nytt pkt. 4 innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det opprettes et prosjekt ved NAV Ski for utredning av mottakere med langvarige sosialhjelpsytelser og uavklarte helseproblemer etter «STYRK-modellen» fra NAV Sagene. 2. Prosjektet finansieres av fondsmidler fra etablering av NAV-kontoret, samarbeidsprosjekt med Frambu og to fond fra Follo økonomiske rådgivingstjeneste til sammen kr , Prosjektet har en tidsramme på 3 år. 4. Prosjektet evalueres innen prosjektperiodens utløp.

39 Saksbehandler: Øyvind Kramer Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 70/ Kommunestyret 95/ SENIORPOLITISKE TILTAK Forslag til vedtak: Gjeldende seniorpolitikk revideres. Tiltak knyttet til ekstra ferie, ekstra lønn og sentral dekning av kostnader til individuelle tiltak avvikles. De øvrige personalpolitiske virkemidlene videreføres. Endringen skjer fra og med budsjettåret Ingress/hovedbudskap: De seniorpolitiske retningslinjene skal bidra til: - Å begrense kommunens kostnader knyttet til uføre- og AFP pensjonering. - Tilgang til arbeidskraft og kompetanse - En verdig avslutning av jobbkarrieren for seniorene. En stor andel seniorer har benyttet seg av muligheten til å få 5 dager ekstra fri, eller å få utbetalt kr , samt få individuelle tilrettelegginger som gjør at de kan stå lenger i arbeid. Antall seniorer er sterkt stigende, hvilket medfører vesentlig økte kostnader i forhold til da ordningen ble innført i 2011 og senere revidert med virkning fra Saksopplysninger: De seniorpolitiske tiltakene kommer i tillegg til bestemmelsen i ferielovens 5 (2), hvor arbeidstakere over 60 år gis en ukes ekstra ferie. Gjeldende seniorpolitiske virkemidlene har vært gjeldende siden Intensjonen med seniorpolitikken er å : - Å begrense kommunens kostnader knyttet til uføre- og AFP pensjonering. - Gi økt tilgang til arbeidskraft og kompetanse - Gi en verdig avslutning av jobbkarrieren for seniorene. Innhold og status for gjeldende seniorpolitiske virkemidler: Vedtatte tiltak Status for disse tiltakene i 2014 Obligatorisk lederopplæring Lederopplæring er gitt i HMS-samtaler, på ledermøter og prosedyrer. Systematisk medarbeidersamtale med Medarbeidersamtalen er under revidering seniorperspektiv Seniorpolitikk på personalmøter en gang per år Oppfølging av vedtatt politikk fra rådmannen/komm. Sjef Seniorseminar for +55 Seniorpolitikk en gang per år på personalmøter Ikke iverksatt Side 26

40 27 Individuell tilrettelegging Gjennomføres fortløpende ved behov Tiltak vedtatt iverksatt 2013: 1 uke ferie eller kr utbetalt i lønn per kalenderår Individuell tilrettelegging kr Enhetlig verktøy for oppfølging av seniorer (livsfasebasert). Iverksatt Iverksatt Ikke iverksatt De mest brukte virkemidlene har knyttet seg til ferie, lønn og individuelle tilrettelegginger. Ansatte har kunnet velge mellom enten å ta fem dager ferie, eller få utbetalt kr pr år, samt få individuelle tilrettelegginger som gjør at vedkommende kan stå i sin stilling lenger. Individuelle tilretteleggingene for inntil kr refunderes fra sentrale midler mot dokumentasjon. Virksomheten kan følgelig bistå med tilpasninger som koster mer enn kr , men det overskytende må dekkes av virksomhetens budsjett. Det er knyttet usikkerhet til hvorvidt ansatte velger å ha en lengre yrkeskarriere eller i mindre grad ta ut AFP om de får ekstra fridager eller ekstra lønn. FAFO påpeker derimot at individuelle tilpasninger har en sterkere positiv effekt. Den totale kostnad for de økonomiske tiltakene gjennomført i 2013, fremkommer i tabellen nedenfor. Tiltak Antall personer som Kostnad 2013 har benyttet tilbudet Utbetalt per år 66 Kr En ukes ekstra ferie 50 Kr Individrettet tiltak 53 Kr Sum totale kostnad seniortiltak 2013 Kr Da de seniorpolitiske virkemidlene ble revidert med virkning fra Her ble det vedtatt at ordningen skulle evalueres i løpet av Våren 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av hovedverneombud Marit Ravnan, hovedtillitsvalgt Eirik Sjøvoll, rådgiver Elisabeth Goverud og HR-sjef Øyvind Kramer. Arbeidsgruppen har levert sin anbefaling (se vedlagt rapport/spørreskjema). Faktiske kostnader forbundet med tiltakene er i 2013 kr Dette er en betraktelig økning siden ordningen ble tatt i bruk, Prognosen for de neste årene viser en tredobling av utgiftene de kommende tre årene i forhold til Faktisk utbetalte lønnskostnader til vikar

41 28 Ski kommune skal være en god og attraktiv arbeidsgiver for alle aldersgrupper. For å være det må vi gjøre tilpasninger som sikrer at de ansatte har arbeidsoppgaver og arbeidsforhold som de mestrer og trives med. Dette vil bli videreført selv om de økonomiske insitamentene blir fjernet. Individuelle tilpasninger skal fortsatt gjøres for alle ansatte, men utgiftene blir fra 2015 ikke refundert med sentrale midler. En god arbeidsgiver legger til rette slik at utvikling, forventninger, innsats og sosialt liv er balansert etter de ansattes ønsker og muligheter. Spørreundersøkelsen som ble sendt til alle seniorer i Ski kommune våren 2014 indikerer at Ski kommune er en god arbeidsgiver. Undersøkelsen kan ikke brukes statistisk da kun 31 av 90 seniorer svarte, men tendensen oppfattes som klar på at Ski kommune er en god arbeidsgiver for gruppen over 62 år. Ved å fjerne de økonomiske fordelene seniorene har hatt, kan dette medføre økt uttak av AFP. Dette vil være en utfordring som arbeidsgiver må ta hensyn til ved å være i dialog med de det gjelder og praktisere en god personalpolitikk. Økonomiske konsekvenser: I de økonomiske utfordringene kommunen står ovenfor må det prioriteres sterkere mellom tiltak som skal gjennomføres i kommunen. En videreføring av dagens ordning vil medføre nær tredobling av kostnadene de neste 4 årene grunnet større andel seniorer (fremskriving av dagens ansatte). Kostnadene forbundet til mulig tap i form av at flere seniorer vil velge AFP som følge av at seniorordningen begrenses anses som mindre omfattende enn kostnadene forbundet med å videreføre ordningen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ukjent Konklusjon: Kostnadene knyttet til å ta ut 5 dager fri eller å få utbetalt kr er sterkt stigende grunnet økning i antall seniorer. Ordningen foreslås fjernet. Den sentrale refusjonsordningen der virksomhetene får refundert inntil kr for utlegg til individuelle tiltak foreslås fjernet. Tiltakene må heretter eventuelt dekkes av den enkelte virksomhet. Ski kommune skal ha en personalpolitikk som ivaretar alle grupper ansatte. I dialog med tillitsvalgte og verneombud skal arbeidsgiver vurdere nødvendige tiltak for at vi skal beholde og utvikle våre medarbeidere. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Oppsummering av tiltak gjennomført høsten 2012 og 2013 Vedlegg som ligger i saksmappen:

42 29 Formannskapets behandling : Møteprotokoll fra møte i partssammensatt utvalg ble delt ut i møtet. Formannskapet fremmet følgende omforente forslag: «Gjeldende seniorpolitikk revideres. Tiltak knyttet til ekstra ferie og ekstra lønn avvikles. Kommunestyret er opptatt av å sikre individrettede seniortiltak som kan iverksettes uavhengig av den lokale virksomhetens økonomiske situasjon. Endringen skjer fra og med budsjettåret 2015.» Innstilling: Formannskapets omforente forslag innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Gjeldende seniorpolitikk revideres. Tiltak knyttet til ekstra ferie og ekstra lønn avvikles. Kommunestyret er opptatt av å sikre individrettede seniortiltak som kan iverksettes uavhengig av den lokale virksomhetens økonomiske situasjon. Endringen skjer fra og med budsjettåret 2015.

43 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: G27 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 39/ Formannskapet 69/ Kommunestyret 96/ FYSIOTERAPITJENESTEN I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Prosjektrapporten tas til orientering. 2. Prosjektrapporten anbefaling om økte driftstilskudd med kr 1,16 mill. kroner imøtekommes ikke på det nåværende tidspunkt. Saken vurderes igjen ved neste års budsjettbehandling. 3. Prosjektrapporten øvrige anbefalinger søkes gjennomført som foreslått. Ingress/hovedbudskap: Fra februar til juni 2014 arbeidet en prosjektgruppe, med representanter fra både private og kommunale fysioterapeuter, fram en rapport som beskriver tjenesten fysioterapi i kommunen. Rapporten beskriver flere sider ved tjenesten, og har sett på mulighetene for et forbedret samarbeid og forståelse mellom administrasjon/kommunale- og private fysioterapeuter med driftsavtaler. Rapporten ser også på mulighetene for et forbedret informasjonsgrunnlag om den samlede fysioterapitjenesten som tilbys kommunens innbyggere. Saksopplysninger: Ski kommune har i dag 18,1 hjemler for private og 11,5 hjemler for kommunale fysioterapeuter. Dette er en høyt utdannet yrkesgruppe som har spesialisert seg innenfor ulike områder, som f.eks. geriatri, idrettsfysioterapi, barnefysioterapi, hverdagsrehabilitering, psykomotorisk behandling, manuell terapi, lymfologi, onkologi, innsatsteam, døgnrehabilitering med mer. Fysioterapi er en viktig og godt brukt tjeneste for mange innbyggere. Prosjektgruppen fremmer 11 anbefalinger i rapporten. Dette er tiltak som kan bedre informasjonsgrunnlaget om tjenesten fysioterapi for pasienter (innbyggere), samarbeidspartnere, utøvere, administrativ ledelse og andre interesserte. Rapporten foreslår også effektiviseringstiltak for å kutte ned på ventetid for pasienter og utøkning av driftstilskudd. I 2013 ble 2700 pasienter behandlet hos private fysioterapeutene og 1720 pasienter ble behandlet hos de kommunale. I rapporten på s. 18 opplyses det om antall pasienter som er registrert på venteliste til behandling. Ikke alle fysioterapeuter har venteliste, men noen har lange lister. Det meldes om økende ventetid bl.a. som følge av samhandlingsreformen ved at flere pasienter blir behandlet på sykehus, økning i dagkirurgi og hyppigere utskrivninger. Kommunens dekningsgrad av fysioterapiårsverk (per innbyggere) skiller seg ikke nevneverdig fra kostragruppe 13, Akershus og landet for øvrig (rapporten s. 12). Ski kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Rammesaken som var til behandling i juni 2014 viser at driftsutgiftene må reduseres betydelig i budsjett- og handlingsplan for Side 30

44 31 Vurdering: Fysioterapi er en viktig tjeneste for mange mennesker. Den omhandler hjelp til brukere som oppholder seg på institusjon, som mottar andre kommunale helse- og omsorgstjenester og den er en tjeneste for mennesker med kroniske lidelser og for innbyggere som er i arbeid og som klarer seg selv. Rapporten viser at fysioterapitjenesten i Ski kommune gir et kompetent og bredt tilbud til innbyggere og brukere. Tjenesten fysioterapi er i endring pga. Samhandlingsreformen. Det er også det øvrige tjenestetilbudet i kommunen. Det er derfor nødvendig å se an konsekvensene av Samhandlingsreformen inn mot hele tjenesteapparatet før en økning av driftstilskudd anbefales. En slik økning må vurderes på lik linje med andre tjenester som også har en reell økning i antall pasienter som følge av Samhandlingsreformen. Det er ikke lenger hensiktsmessig å se på en og en tjeneste og deres behov, men det er nødvendig å vurdere tjenestetilbudet samlet. Det er ønskelig at fysioterapitjenesten iverksetter de andre anbefalingene som framkommer i rapporten før en økning av driftstilskudd vurderes. Disse anbefalingene er fremmet i rapporten (s. 40 og 41) og skal dekkes innenfor dagens ramme: Prioriteringsnøkkel skal tas i bruk. Felles for alle behandlende fysioterapeuter. Det skal utarbeides retningslinjer for samarbeid og pasientoverføring mellom kommunale og private fysioterapeuter. Ny struktur på SU-møter. Arbeidet er så vidt påbegynt. Nettside for fysioterapi Samle og strukturere informasjon på dagens nettside til Ski kommune. Offentliggjøre behandlerkapasitet ta i bruk nettsiden til Ski kommune. Rapporteringsområdene fra private fysioterapeuter til kommunen endringer. Samarbeidstiltak iht innspill som prosjektgruppen har mottatt. Innføre akutt-timer. Gjennomgå individuelle avtaler. Utarbeide en fysioterapiplan for kommunen. Majoriteten av de private fysioterapeutene har fullt driftstilskudd, men enkelte har reduserte tilskudd. De som har reduserte tilskudd arbeider ofte i full stilling, slik at en økning i driftstilskudd i liten grad vil påvirke behandlingskapasiteten og redusere ventetiden for pasienter som står på venteliste (rapporten s. 28). De som jobber mer enn det kommunale driftstilskuddet utgjør, mottar egenbetaling fra pasientene og refusjon fra Helfo også for de behandlingene de gir utover arbeidstiden for det kommunale driftstilskuddet. I utgangspunktet skulle fysioterapeutene ha driftstilskudd tilsvarende arbeidstiden, men denne innsatsen er ikke pålagt av kommunen og er heller ikke inkludert i beregningen av dekningsgraden for fysioterapi som fremkommer i Kostra. I dagens situasjon finner ikke rådmannen rom for å øke ut driftstilskuddene som foreslått i rapporten. For at pasienter skal få redusert ventetid, så må primært informasjon om ledig behandlingskapasitet gjøres kjent. Dernest kan forkortede behandlingsforløp og andre tiltak gi noe effekt på ventetid. Det er også fritt behandlingsvalg innenfor tjenesten, slik at pasienter kan etterspørre behandling på tvers av institutt og kommunegrenser. Økonomiske konsekvenser: De fleste tiltakene som foreslås i rapporten kan gjøres innenfor dagens driftsramme. En eventuell økning av driftstilskuddene vil utgjøre 1,16 mill. kroner. Rådmannen anbefaler ikke at dette økes i forbindelse med førstkommende budsjettbehandling, hvor øvrige tjenesteområder i kommunen må redusere sine driftsrammer.

45 32 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at rapporten tas til orientering. Anbefalingene i rapporten tas til etterretning av tjenesten. Det er ikke økonomisk rom for en økning av driftstilskudd i forbindelse med budsjett og handlingsplan for Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Prosjektrapport Fysioterapitjenesten i Ski kommune Vedlegg som ligger i saksmappen: Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Prosjektrapporten tas til orientering. 2. Prosjektrapporten anbefaling om økte driftstilskudd med kr 1,16 mill. kroner imøtekommes ikke på det nåværende tidspunkt. Saken vurderes igjen ved neste års budsjettbehandling. 3. Prosjektrapporten øvrige anbefalinger søkes gjennomført som foreslått. Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Prosjektrapporten tas til orientering. 2. Prosjektrapporten anbefaling om økte driftstilskudd med kr 1,16 mill. kroner imøtekommes ikke på det nåværende tidspunkt. Saken vurderes igjen ved neste års budsjettbehandling. 3. Prosjektrapporten øvrige anbefalinger søkes gjennomført som foreslått.

46 Saksbehandler: Eli Thomassen Arkiv: 610 &47 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 24/ Utvalg for omsorg og helse 43/ Kommunestyret 97/ REHABILITERING AV 56-BYGGET PÅ SOLBORG Forslag til vedtak: 1. Det foretas en to-trinns rehabilitering av 56 - bygget på Solborg. 2. Følgende gjøres i byggetrinn 1: a. Nødvendige oppgraderingstiltak i form av blant annet utskifting av vinduer og oppgradering av eksisterende flater og ventilasjonsanlegg. b. Kjøkkenet i underetasjen driftes videre som i dag. Det iverksettes tiltak for etablering av lovpålagt endring av kjølevæske. c. 1.etasje ombygges til ressurssenter for mennesker med demenssykdom. d. 2. etasje pusses opp og det foretas mindre ombygginger. 13 av 16 rom beholdes og driftes videre, primært som korttidsrom for mennesker med demenssykdom. 3. Planene for byggetrinn 2 gjøres i løpet av kommende 4 års- periode og omfatter blant annet ombygging til sykehjemsrom med tilhørende egne bad, samt framtidsrettete løsninger og drift for storkjøkken. Ingress/hovedbudskap: En totalrehabilitering av 56-bygget på Solborg vil påvirke kommunens storkjøkkendrift, sykehjemskapasitet og mulighet for etablering av ressurssenter for mennesker med demenssykdom. Etter en samlet vurdering finner rådmannen at det beste vil være å rehabilitere bygget i to faser. På denne måten kan ressurssenteret med dagsenter etableres innen kort tid, sykehjemskapasiteten kan opprettholdes på et forsvarlig nivå, og kjøkkenet kan driftes uten vesentlige merkostnader for en 4-5 årsperiode, parallelt med at fremtidig kjøkkendrift vurderes. Saksopplysninger: 56- bygget på Solborg er den siste delen av institusjonen som står for tur til å rehabiliteres. Bygget inneholder blant annet storkjøkken i underetasjen. Her produseres middagsmat til kommunens helseinstitusjoner og aktuelle hjemmeboende, samt cateringvirksomhet. 1. og 2.etasje består av til sammen 32 sykehjemsrom. Alle rommene er enerom, men de fleste mangler egne baderom. I 3.etasje er det kontorer og møterom. Etasjen er en påbygd loftsetasje og ikke egnet til annet institusjonsformål. I tillegg til at bygget trenger oppgraderinger til dagens nivå, er selve bygget i behov av generell rehabilitering, blant annet i form av utskifting av vinduer. Kommunestyret har vedtatt at 1. og 2 etasje skal rehabiliteres og oppgraderes. Det er tidligere anslått at det etter en ombygging vil kunne bli til sammen 26 sykehjemsrom fordelt over to etasjer, hvert rom som enerom med eget bad. Detaljplanleggingen viser at dette ikke vil kunne la seg gjøre og at det maksimalt kan beregnes 8 rom per etasje. Planleggingen viser videre at bygging av baderom i 1. og 2.etasje vil gi konsekvenser for kjøkkenet da mye av arbeidet vil være gjennomgående i alle etasjene i bygget. Side 33

47 34 Storkjøkkenet på Solborg er i behov av utbedring, en utbedring som vil koste rundt 20 mill.kroner. Imidlertid er ikke dette behovet prekært og dagens drift kan uten vesentlige utbedringer videreføres i en 4 5 årsperiode. Det eneste som må gjøres er utskifting av kjølegassen, da gassen som i dag brukes vil bli ulovlig fra Ved å utsette en mer omfattende ombygging av 1. og 2.etasje, kan kjøkkenet drives videre i noen år, samtidig med at videre drift vurderes. Vurdering: Parallelt med planleggingen av sykehjemsrom, har det blitt jobbet med hvordan kommunen i større grad kan jobbe forebyggende, og bistå familier som har hjemmeboende ektefeller/ foreldre med demenssykdom. Innen velferdsområdet har det lenge vært et ønske å få etablert Solborg som et kompetanse- og ressurssenter for demensomsorgen. I dette ligger at stedet bør forbeholdes mennesker med demenssykdom. Tilbudene på stedet bør omfatte både sykehjemsplasser, korttidsplasser, (mulige nattplasser), dagplasser og demensteam. På bakgrunn av dette har en arbeidsgruppe jobbet frem et forslag om at 1.etasje i 56- bygget omgjøres til ressurssenter for mennesker med demenssykdom. Uten vesentlige ombygginger kan det etableres 4 dagsentra med til sammen 28 plasser i disse lokalene. Dagens dagsenter på Langhus driftes i lokaler som ikke er ideelle til formålet. 9 plasser driftes i én enhet ved kafeteriaen og 6 plasser driftes, etter dispensasjon fra Husbanken, i ett av fellesarealene til omsorgsboligene. Ved etablering av ressurssenter på Solborg kan disse 17 plassene flyttes dit, parallelt med at det etableres 11 nye plasser. I tillegg til dagsenter vil demenskoordinator og et fremtidig demensteam kunne ha tilhold i det nye senteret på Solborg. Fellesrommene kan på ettermiddag/ kveld blant annet benyttes til demenskafé og til pårørendeskoler. Lokalene vurderes svært godt egnet til ressurssenter da en både får stordriftsfordeler ved å samle flere dagsentra i samme lokale, men også da etasjen deles inn i små, oversiktlige enheter noe som er viktig for mennesker med kognitiv svikt. Fagmiljøet innen demensomsorgen vil også styrkes ved at de samles på samme sted. Under planleggingen har det vært bred enighet i fagmiljøene om at første prioritet ved ombyggingen av 56-bygget bør være at én etasje forbeholdes ressurssenter med dagplasser for mennesker med demenssykdom. Helsedirektoratet yter tilskudd til etablering og drift av dagsenter for demente. Fra direktoratets beskrivelse av tilskuddsordningen kan følgende siteres: «Dagaktivitetstilbud kan bidra til å skape meningsfulle opplevelser og en aktiv hverdag for den enkelte bruker i tråd med innholdet i Rundskriv 1-5/2007 Aktiv omsorg. Dagaktivitetstilbud vil kunne stimulere til og bygge opp under egenmestring tilpasset den enkeltes funksjonsevne. Et dagtilbud til hjemmeboende personer med demens kan også bidra til at de som ønsker det kan bo hjemme så lenge som mulig, og gi nødvendig avlastning for pårørende som står i en krevende omsorgssituasjon. Målgruppen for ordningen er kommuner som vil etablere nye dagaktivitesplasser til hjemmeboende personer med demens, som en viktig del av en helhetlig tiltakskjede. Brukerne av dagtilbudet skal ha en demensdiagnose eller det skal planlegges for utredning av demens.» Å etablere sykehjemsrom for mennesker med demenslidelse er et viktig ledd i en helhetlig demensomsorg. Imidlertid er det noen utfordringer dersom dette skal gjøres i en av etasjene i 56- bygget. En ombygging av 2.etasje til sykehjemsrom med egne bad, vil påvirke kjøkkendriften og samtidig bare gi 8 rom. Ombyggingen blir kostbar sett i forhold til det antallet rom som da etableres. Ved å gjøre mindre omfattende endringer, kan 13 plasser opprettholdes i denne etasjen. Ved å slå sammen 3 av dagens rom til små stuer blir avdelingen bedre for pasientene.

48 35 Siden det i denne omgang ikke bygges bad til det enkelte rom bør rommene fortrinnsvis benyttes som korttidsrom. For pasientene kan det være en fordel at korttidsrommene befinner seg her, i samme bygg som dagplassene. Samarbeidet mellom ressurssenteret, dagsenteret og sykehjemmets korttidsavdeling vil føre til at pasientene får et helhetlig og godt tilbud. Opprinnelig var det planlagt for 26 sykehjemsplasser i 56- bygget på Solborg. Kravene fra Husbanken gjør at dette ikke vil være mulig å få til med mindre alle 3 etasjene bygges om til sykehjemsrom. En slik løsning vil bety at kjøkkenet må avvikles og at ressurssenteret ikke kan etableres. Rådmannen vurderer at det er viktig å satse på det forebyggende arbeidet samtidig som kapasiteten på sykehjemsplasser holdes på et forsvarlig nivå. Den samlede kapasiteten på sykehjemsplasser må hensyntas under planleggingen av nytt sykehjem, en planlegging som kommunestyret har vedtatt skal igangsettes. På nåværende tidspunkt vurderer rådmannen at den beste løsningen er å opprettholde 13 plasser som beskrevet, parallelt med at ressurssenteret etableres for å øke kapasiteten på de forebyggende tiltakene. En to-trinns ombygging på Solborg vil også gi administrasjonen tid til å planlegge den beste løsningen for den fremtidige kjøkkendriften. Økonomiske konsekvenser: Det er avsatt 25 mill. kroner til rehabiliteringen av 56-bygget på Solborg i det vedtatte investeringsbudsjettet. Ombyggingen som beskrevet i byggetrinn 1 er beregnet til å utgjøre ca. 25,4 mill.kroner. Innen dette beløpet er det lagt inn en usikkerhetsmargin og reserve som gjør at rådmannen inntil videre ikke ser noen grunn til å foreslå endringer i den opprinnelig vedtatte rammen. Å gjøre ombygginger i flere faser medfører gjerne økte kostnader. Det meste av arbeidet og dermed kostnadene som påløper i byggetrinn 1 vil være varige oppgraderinger/endringer (eks. utskifting av vinduene). Reelle merutgifter som følge av at rehabiliteringen gjøres i to faser er beregnet til å utgjøre ca. 2,6 mill.kroner. Husbanken vil ikke yte tilskudd til sykehjemsrommene da det ikke bygges om til enerom med egne bad. Imidlertid yter Helsedirektoratet tilskudd til dagplassene. En egen tilskuddsordning til etablering og drift av dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet , åpner for at det kan gis tilskudd for gjennomsnittlig inntil 30 % av etablerings- og driftsutgiftene (sats pr. plass pr. år er kr ,-). Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Å satse på forutsigbare, forebyggende tjenester gjør at behovet for sykehjemsplass kan forebygges eller utsettes. De fleste ønsker å få bo i sine hjem så lenge som mulig og ved å tilby dagplasser og hyppige korttidsopphold kan hverdagens utfordringer lettes for den enkelte. Pårørende som ønsker å ha sine hjemme kan få mer hjelp slik at de selv kan stå i jobb og ellers få avlastning. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at 56-bygget på Solborg rehabiliteres i to trinn. I første trinn opprettholdes 13 sykehjemsrom i 2. etasje, det etableres et ressurssenter med 28 dagplasser i 1.etasje og det videreføres en kjøkkendrift som i dag. Hva som skal gjøres i andre byggetrinn gjøres til gjenstand for en nærmere vurdering. Sentralt i planleggingen av andre byggetrinn er at sykehjemsrommene skal ha egne bad og at kjøkkendriften skal avklares. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef

49 36 Eldrerådets behandling : Eldrerådet fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Det bør legges til rette for at alle avdelingene kan se hovedinngangsdøren via kamera, og betjene den fra avdelingene utenfor vanlig åpningstid, i forbindelse med rehabiliteringen av 56- bygget på Solborg. Eldrerådet tar saken i øvrig til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Det bør legges til rette for at alle avdelingene kan se hovedinngangsdøren via kamera, og betjene den fra avdelingene utenfor vanlig åpningstid, i forbindelse med rehabiliteringen av 56-bygget på Solborg. Eldrerådet tar saken i øvrig til orientering.. Utvalg for omsorg og helses behandling : Bård Hogstad (SV) fremmet følgende tilleggsforslag, nytt pkt. 4: «Utvalg for omsorg og helse får sak om kommunens sykehjemskapasitet høsten 2014.» Votering: 1. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. 2. Hogstads tilleggsforslag, nytt pkt. 4 innstilles enstemmig. Utvalg for omsorg og helses innstilling til kommunestyret: 1. Det foretas en to-trinns rehabilitering av 56 - bygget på Solborg. 2. Følgende gjøres i byggetrinn 1: a. Nødvendige oppgraderingstiltak i form av blant annet utskifting av vinduer og oppgradering av eksisterende flater og ventilasjonsanlegg. b. Kjøkkenet i underetasjen driftes videre som i dag. Det iverksettes tiltak for etablering av lovpålagt endring av kjølevæske. c. 1.etasje ombygges til ressurssenter for mennesker med demenssykdom. d. etasje pusses opp og det foretas mindre ombygginger. 13 av 16 rom beholdes og driftes videre, primært som korttidsrom for mennesker med demenssykdom. 3. Planene for byggetrinn 2 gjøres i løpet av kommende 4 års- periode og omfatter blant annet ombygging til sykehjemsrom med tilhørende egne bad, samt framtidsrettete løsninger og drift for storkjøkken. 4. Utvalg for omsorg og helse får sak om kommunens sykehjemskapasitet høsten 2014.

50 Saksbehandler: Sven Venske Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 42/ Kommunestyret 98/ DETALJREGULERING KJEPPESTADVEIEN 44 OG DEL AV DRØMTORP GÅRD SLUTTBEHANDLING Forslag til vedtak: 1) Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas detaljregulering for «Kjeppestadveien 44 og del av Drømtorp gård». 2) Vedtak av reguleringsforslag endrer mindre del av eksisterende reguleringsplan «Ski idrettspark og tilliggende områder mellom Idrettsveien og Drømtorp industriområde» vedtatt Ingress/hovedbudskap: Shark AS fremmer på vegne av Ski Bygg Gruppen AS forslag til detaljregulering for Kjeppestadveien 44 og del av Drømtorp gård. Hensikten med planarbeidet er å utvide Ski byggs eksisterende næringsområde (byggevarehandel med tilhørende lager) nordover, for å legge til rette for produksjon og lager. Planforslaget er i strid med kommuneplanens arealdel der arealet er avsatt til boligformål. Det pågår planarbeid for kommunedelplan Ski Øst, som planområdet er en del av. Planspørsmålet ble lagt frem for Plan- og byggesaksutvalget som en prinsippsak i møte den Utvalget var positive til å vurdere en begrenset utbygging og at planforslag kan fremmes til politisk behandling. Viktige momenter i saken har vært planforslagets virkninger for fremtidig boligområde på Drømtorp gård og for pågående kommundelplanarbeid for Ski øst. Etter Rådmannens skjønn er disse akseptable. Det er spesielt verdt å merke seg inngrepet i buffersonen mot fremtidig boligområde er vesentlig redusert i forhold til forslaget som lå til grunn i prinsippsaken. Planforslag lå ute på høring i perioden Bakgrunn Eksisterende næringsområde til Ski Bygg brukes i dag til byggevarehandel med tilhørende lager. Ski Bygg as ønsker nå å iverksette noe produksjon og å øke lagerhold på området, og det er da nødvendig med en mindre utvidelse av arealet slik at denne nye delen kan tilknyttes eksisterende infrastruktur, trafikkarealer og lagerhold. Planspørsmålet ble lagt frem for Plan- og byggesaksutvalget som en prinsippsak i møte den Rådmannen frarådet at planarbeidet ble satt i gang fordi utvidelsen forutsatte inngrep i en buffersone (skogkledd skrent) mellom eksisterende næringsområde og fremtidig boligområdet i nord, noe som kunne begrense utviklingsmuligheter av boligområdet. Utvalget var positive til å vurdere en begrenset utbygging og at et planforslag kan fremmes til politisk behandling. Side 37

51 Tidligere relevante politiske vedtak Planutvalget vedtok midlertidig forbud mot tiltak i Ski øst i møte den (saksnr. 39/14). Forbudet er avgrenset til områder fastsatt i kart datert Planområdet for Kjeppestadveien 44 og del av Drømtorp er ikke omfattet av forbudet. 38 Beskrivelse av planområdet Planområdet er en del av Drømtorp gård som er i aktiv bruk som gårdsanlegg. Planområdet grenser til eksisterende næringsområde for Ski Bygg Gruppen i syd, mot grønn buffersone på reguleringsplan for Drømtorp næringsområde i øst, og mot regulert landbruksareal i form av skog i nord og vest. Planområdet ligger i en skogbevokst relativt bratt skråning og er ubebygget. Vegetasjonen består av furutrær med noe innslag av løvtrær. Området brukes til beite for hest og sau. Eksisterende bebyggelse sør og øst for planområdet består av store, relativt lave næringsbygg. Det går en høyspentledning langs den søndre grensen av planområdet. Planstatus Kommuneplanens arealdel Planområdet er i kommuneplanens arealdel, vedtatt 2011, avsatt til fremtidig boligområde. I arealinnspill fra grunneier til kommuneplanarbeidet var området foreslått som en ca. 65 m grønn buffersone mellom eksisterende næringsområde og et større fremtidig boligområde på Drømtorp gård. Området var tidligere avsatt til næring, men ble etter ønske fra grunneier omgjort til bolig i revidert kommuneplan Reguleringsplaner Planområdet er regulert til landbruksareal i reguleringsplan for «Ski idrettspark og tilliggende områder mellom Idrettsveien og Drømtorp industriområde» vedtatt Kommuneplanens arealdel gjelder foran reguleringsplanen. Pågående planarbeid Foreslått regulering er del av et større område der det er satt i gang arbeid med kommunedelplanen for Ski øst. Kommunedelplanarbeidet vil følge opp føringer i kommuneplanens arealdel. I arealdelen er Ski øst blant annet beskrevet som en stor reserve for bymessig transformasjon med betydelig innslag av boliger med tilhørende funksjoner, og det anbefales en trinnvis utvikling av området med økt boligbygging og fornyelse/transformasjon av næringsområder. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget legger til rette for en utvidelse av eksisterende næringsområde tilhørende Ski Bygg Gruppen as. Eksisterende område brukes i all hovedsak til handel med byggevarer og tilhørende lager. Ifølge Ski bygg drives virksomheten som en kombinert engros- og detaljhandel med byggevarer. Bebygd areal i eksisterende næringsområde er ca m2. Derav er ca m2 butikkareal, og m2 lager hvor publikum ikke har adgang. Hensikten med planforslaget er å utvide eksisterende lager- og logistikkvirksomhet. I tillegg skal det åpnes for mulighet for produksjon av enkle tre-elementer og byggesett i tre. Planforslaget skal ikke legge til rette for økt detaljhandel / butikkareal. Planområdet er totalt på 15,9 daa og omfatter del av eiendommen gnr. 141, bnr. 1. Arealet innenfor planområdet foreslås regulert til byggeområde for industri / lager (8,3 daa) og vegetasjonsskjerm (7,6 daa). Arealet langs høyspentlinjen er avsatt til hensynssone.

52 39 Figur 1 Illustrasjon av ny bebyggelse (rød sirkel) og vegetasjonsskjerm Byggeområde industri / lager Planforslaget åpner for oppføring av et 10 m høyt bygg med en grunnflate på ca m2. Bygget legges inn i en skogkledd skråning som stiger jevnt ca. 15 m fra eksisterende næringsområde til høyden hvor fremtidig boligområde skal ligge. Bygget skal ha et flatt sedumtak (grønt tak). Maksimal gesimshøyde er 10 meter over ferdig planert terreng. Maksimal høyde på bygget skal ikke overstige kote 128. Tekniske anlegg og lignende kan overskride tillatt byggehøyde med 1 meter når disse utformes som en integrert del av bygningskroppen / taklandskapet. Arealet mellom byggegrense og formålsgrensen mellom industri / lager og vegetasjonskjerm skal opparbeides som grøntareal. Vegetasjonsskjerm Det reguleres inn en ca. 50 m bred vegetasjonsskjerm mellom det utvidete næringsområdet og fremtidig boligområde i nord. Mot skrenten i vest er bredden på ca. 28 m. Vegetasjonsskjermen består stort sett av eksisterende trær. Atkomst Planområdet grenser ikke til vei, det vil ha sin adkomst via Ski Byggs eksisterende innkjørsel fra Kjeppstadveien. Transport til den nye delen vil foregå på eksisterende interne veier og plasser. Parkering Parkering vil bli avsatt iht. krav i kommuneplanens arealdel. Samtidig fastsettes det en øvre grense på 20 parkeringsplasser. Dette tilsvarer minstekravet i gjeldende kommuneplan, og er langt over det reelle behov (4-5) som forslagstilleren oppgir. Maksgrensen sikter til at planforslaget ikke legger til rette for en vesentlig trafikkøkning i området. Dette anses som viktig med tanke på det overordnete målet om å dempe vekst i personbiltrafikk, men også av hensyn til pågående kommunedelplanarbeid og eventuelt behov for trafikksikkerhetstiltak. Det vises for øvrig til Rådmannens vurdering om «forhold til overordnete planer» og «trafikkforhold» under. Parkering skal skje på sydsiden av den nye bygningen med tanke på støyskjerming av det nye boligområdet. Illustrasjonsplanen viser 20 parkeringsplasser. Innkomne innspill til planarbeidet Planforslag lå ute på høring i perioden Offentlig ettersyn ble annonsert i Østlandets blad og på kommunens hjemmeside. Berørte naboer og myndigheter har blitt varslet med brev datert Det kom inn 4 uttalelser. Et sammendrag av disse med rådmannens kommentar gjengis nedenfor. Merknadene i fulltekst er vedlagt saksfremlegget.

53 40 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev av Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å sette strenge maksimumskrav til parkeringsdekning for å unngå økt personbiltrafikk. Rådmannens kommentar Det er ikke ennå fastsatt noen maksimumsgrense for parkering i kommuneplanens arealdel. Ifølge 13 i kommuneplanbestemmelsene tilsier planforslaget at det skal opparbeides minst 20 parkeringsplasser. Dette er langt over det reelle behovet som forslagsstilleren oppgir i planbeskrivelsen (ca. 4-5 plasser). I tillegg må planområdet sees i sammenheng med eksisterende areal for Ski bygg, dvs. hvilke omrokkeringer som er mulig der i samspill foreliggende planforslag og hvilken effekt dette kan ha for antall parkeringsplasser og trafikkgenerering. Rådmannen er derfor enig i at det bør settes en maksimumsgrense, men den bør inntil nye normer er på plass ikke være strengere enn det som er tillatt i gjeldende kommuneplan. Det tas inn en pkt. i 8B reguleringsbestemmelser om at antall parkeringsplasser fastsettes til maksimal 20. Dette er drøftet med og godkjent av tiltakshaver (Ski bygg). Akershus fylkeskommune, brev av Fylkeskommunen har ingen merknader som er relevante for planutformingen. Statens vegvesen, brev av Statens vegvesen har ingen innvendinger til planforslaget. NVE, epost av NVE viser til geoteknisk notat og ytterlige opplysninger og mener at reel skredfare er avklart. Vurdering Forhold til overordnete planer Planforslaget er i strid med kommuneplanens arealdel. Foreslått planområde er del av et vegetasjonsbelte som i grunneierens innspill til kommuneplanarbeid 2011 var forutsatt som en buffersone mellom Ski byggs eksisterende næringsområde og Drømtorp gård-jordene som han ønsket å omdisponere til bolig. Utbyggingen vil medføre at denne vegetasjonsskjermen reduseres, dvs. at avstanden mellom næringsområdet og boligområdet blir mindre. Dette vurderes i utgangspunktet som negativt. Samtidig tar både plankart og reguleringsbestemmelser høyde for å unngå / dempe uheldige visuelle og miljømessige virkninger for fremtidig boligområde (for nærmere omtale se i avsnittene nedenfor). Det er også verdt å merke seg at byggets utstrekning mot nord og dermed inngrep i buffersonen ble vesentlig redusert i forhold til forslag som lå til grunn for prinsippavgjørelsen i desember Avstanden mellom det nye bygget og boligområdet i nord er nå 62 m (50 m vegetasjonsskjerm pluss 12 m mellom byggegrense og formålsgrensen).

54 41 Vegetasjonsskjerm Byggeområdet Figur 2 Planforslag i forhold til eksisterende vegetasjon Når det gjelder igangsatt kommunedelplanarbeid for bydel Ski øst er det i utgangspunktet uheldig at foreliggende forslag til detaljregulering behandles før planarbeidet med kommunedelplan er kommet langt nok til å vurdere fremtidig arealbruk samlet sett for hele bydelen i et lengre tidsperspektiv. Den foreslåtte utvidelsen av næringsområdet vil sementere dagens bruk og gjøre området mindre aktuelt for eventuell ønskelig alternativ bruk / utnyttelse på kort og mellomlang sikt. Samtidig er foreslått arealbruk ingen nyetablering, men en begrenset utvidelse av et ca. 56 daa stort eksisterende næringsareal. Området ligger også litt for seg (skråning i nord, hovedvei i sør, i utkanten av Ski by), og foreslått arealbruk er lite trafikkgenerende. Når det gjelder kommuneplanens føringer om trinnvis transformasjon av næringsarealer i Ski øst, tilsier prinsippet om at Ski by skal utvikle seg innenfra og ut, at presset på næringsarealene som ligger nærmest sentrum vil være større enn for Ski byggs eksisterende (og foreslått utvidet) areal. Samlet sett mener Rådmannen at planforslaget i kun mindre og dermed akseptabel grad vil legge begrensninger og føringer for pågående kommunedelplanarbeid og utviklingsmuligheter i Ski Øst i et litt lengre perspektiv. Estetikk Den skogbevokste skråningen det nye bygget skal legges inn i, framstår som en naturlig avgrensning av eksisterende næringsareal. Oppføring av bygget vil medføre fjerning av vegetasjon og være et inngrep i skråningen som vil være synlig fra Kjeppestadveien. Sett fra det fremtidige boligområdet som ligger ca m nord for og ca. 2 m høyere enn det nye næringsbygget, vil de visuelle virkningene av utbyggingen bli dempet ved den ca m brede vegetasjonsskjermen og at bygget oppføres med et grønt sedumtak. Det nye bygget skjuler også en del bygninger i eksisterende næringsområde som det er illustrert i forslagstillers planbeskrivelse, men dette kompenserer kun delvis for tap av vegetasjonen som også hadde en skjulende virkning. Det må nærmere vurderes om vegetasjonsskjermen, som i dag brukes som beiteområde og stort sett består av høye furutrær, gir nok skjerming, eller om det er nødvendig med beplantning eller andre tiltak. Dette er delvis sikret i planforslaget (utomhusplan, skjøtselsplan), men må eventuelt følges opp ytterligere når boligområdet etableres. Vegetasjonsskje rm

55 42 Et ytterligere viktig moment er at overgangen mellom det nye bygget og tilgrensende terreng, spesielt i nord, utformes på en tiltalende måte. På nordsiden vil det nye bygget stikke ca. 6-8 m over tilgrensende terreng. I illustrasjonen under er det vist prinsippet om overgangen forslagstilleren ser for seg. Det er tenkt kontursprengning av fjellet med gjerde på toppen, slik at man får en liten avstand mellom bygg og terreng. Det er tatt inn i 4 i reguleringsbestemmelsene at dette og visuelle virkninger for øvrig vil bli nærmere vurdert i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Figur 3 Prinsippskisse om overgangen mellom nytt bygg og tilgrensende terreng i nord Trafikkforhold Ifølge forslagstillers redegjørelse vil utbyggingen kun føre til en beskjeden trafikkøkning med 30 ÅDT. Statens Vegvesens håndbok 146 angir en turproduksjon på 2-6 bilturer / 100 m2 for fabrikk, lager, verksted m.m. Dersom man legger disse tallene til grunn vil ÅDT ligge mellom 80 og 240. I gjeldende reguleringsplan framgår det av 6 og 9 at en vesentlig trafikkøkning vil kunne utløse behov for kryssutbedring og gang- og sykkelvei i Kjeppestadveien på strekningen Teglveien- Jernbaneveien. Etter Rådmannens skjønn er trafikkøkningen relativt lav og utløser ikke behov for trafikksikkerhetstiltak. Miljøforhold Her er det først og fremst av betydning hvilke virkninger utbyggingen vil ha for fremtidig boligområde (støy, forurensning). Det er sikret i planbestemmelsen 2B at det kun tillates virksomheter som ikke vil medføre vesentlige ulemper for omgivelsene. Når det gjelder støy skal det legges til grunn retningslinjer for behandling av støy i arealplaner. Retningslinjene sikrer at fremtidig boligområde ikke vil bli utsatt for et støynivå som ligger over anbefalte grenseverdier. I realiteten vil støyende aktivitet overveiende foregå innendørs, slik at støyen effektivt kan skjermes av selve bygget. Støy knyttet til utelager, parkering, intern trafikk unngås / minimeres ved at det i planbestemmelsene er forutsatt at bygget vil gi skjerming mot nord. Eventuelle tekniske anlegg på taket (for eksempel ventilasjonsanlegg) kan være en forurensningskilde (støy, lukt) som må vurderes nærmere i byggesaken. Det vil også i forbindelse med detaljplanlegging av fremtidig boligområde være anledning til å vurdere eventuelle nødvendige ytterligere avbøtende tiltak, basert på de faktiske støyforholdene på stedet.

56 Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor planområdet. 43 Naturmangfold Naturmangfoldloven 7 stiller krav til at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn ved all utøving av offentlig myndighet. Det er i følge kommunens naturmangfoldregistreringer ikke funnet truede eller spesielt verdifulle arter eller naturtyper innenfor planområdet. Det er heller ingen registeringer i naturbasen eller artskart. Kommunen vurderer at kommunens naturmangfoldregistrering er oppdatert og av god kvalitet, og at kunnskapsgrunnlaget for planområdet derfor er godt (jfr. naturmangfoldloven 8). Ettersom det ikke er funnet verdifull natur i området, og virkningene av tiltaket er svært begrenset, ser kommunen ingen grunn til å vurdere prinsippene i 9-12 ytterligere. Universell utforming Universell utforming og tilgjengelighet for alle forutsettes løst på en god måte i byggesaken ihht. TEK 10. Barn og unges interesser Området brukes ikke til lek og opphold per i dag. Vegetasjonsbeltet kan i en viss grad fungere som «100 meterskog» når fremtidig boligområde etableres. Imidlertid anses området på grunn av topografien og nærheten til næringsområdet som mindre attraktiv til dette formålet. Friluftsliv Området brukes per i dag ikke i frilufts øyemed. Samfunnssikkerhet Det vises til forslagsstillers risiko- og sårbarhetsanalyse som følger saken som vedlegg. I analysen blir det identifisert en del forhold og redegjort for hvordan sannsynlighet for og konsekvenser av uønskete hendelser kan reduseres til et akseptabelt nivå. Ifølge NGUs løsmassekart består planområdet av delvis grunne og delvis dype havavsetninger, noe som kan indikere vanskelige grunnforhold som burde undersøkes nærmere i reguleringsplansammenheng. Forslagsstilleren bemerker at det er synlig fjell flere steder i skråningen og i omgivelsene, og går derfor ut fra at grunnforholdene er trygge i hele planområdet. Det ble tatt inn et rekkefølgekrav i 11 reguleringsbestemmelser som sikrer at dette vil bli nærmere belyst i forbindelse med byggesaksbehandlingen. NVE har i sin høringsuttalelse konstatert at reel skredfare er avklart. Krav om konsekvensutredning Planforslaget utløser ikke plikt til konsekvensutredning etter 4 i forskrift om konsekvensutredning. Økonomiske konsekvenser Utbygging vil ikke ha økonomiske konsekvenser for kommunen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling Ingen. Forslag til endringer etter offentlig ettersyn 8B i reguleringsbestemmelsene suppleres om følger: «Maks antall parkeringsplasser er 20»

57 44 Begrunnelsen fremgår av «Beskrivelse av planforslag / parkering» og Rådmannens kommentar til uttalelsen fra Fylkesmannen. Endringen er drøftet med og akseptert av tiltakshaveren (Ski bygg). Konklusjon Rådmannen mener at det er uheldig å gripe inn i den skogkledde skråningen som er tenkt som en buffersone mot fremtidig boligområde, og at detaljreguleringen foregriper en helthetlig vurdering av arealbruken på et overordnet nivå i forbindelse med pågående kommunedelplanarbeid for Ski øst. Samtidig vurderer Rådmannen at de negative konsekvensene for fremtidig boligområde på Drømtorp gård i tilstrekkelig grad er dempet i planforslaget. Det vurderes også at planforslagets virkninger for pågående kommunedelplanarbeid og langsiktig arealdisponering i Ski Øst er akseptable. Samlet sett anbefaler Rådmannen å vedta forslag til detaljregulering med endring av 8 planbestemmelser. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) Forslag til reguleringskart, datert b) Forslag til reguleringsbestemmelser, sist revidert c) Forslagstillers planbeskrivelse, sist revidert av Ski kommune d) Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert e) Illustrasjoner, datert f) Innkomne merknader under offentlig ettersyn i fulltekst 1) Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev av ) Akershus Fylkeskommune, brev av ) NVE region øst, epost av ) Statens Vegvesen region øst, brev av Uttrykte vedlegg i saken g) Notat om grunnforhold og geoteknikk, datert Kjell Sæther Kommunalsjef Plan og byggesaksutvalgets behandling : Innstilling: Enstemmig innstilling Plan og byggesaksutvalgets innstilling til kommunestyret: 1) Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas detaljregulering for «Kjeppestadveien 44 og del av Drømtorp gård». 2) Vedtak av reguleringsforslag endrer mindre del av eksisterende reguleringsplan «Ski idrettspark og tilliggende områder mellom Idrettsveien og Drømtorp industriområde» vedtatt

58 Saksbehandler: Kristian Larsen Arkiv: L09 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Kommuneplanutvalget 5/ Kommunestyret 99/ VURDERING AV FREMTIDIGE AREALER TIL BEBYGGELSE PÅ KOMMUNAL GRUNN Forslag til vedtak: 1. Ski kommunestyre ber rådmannen opprettholde tempoet i arbeidet med kommunale eiendommer som klargjøres for salg. 2. Ski kommunestyre ber rådmannen gå videre med eiendommer som kan utvikles og klargjøres i samsvar med det som er nevnt i saksutredningen. 3. Ski kommunestyre ber rådmannen igangsette et prosjekt som skal utarbeide forslag til andre arealer som er foreslått vurdert. På grunn av utredningsbehovet vil prosjektet kunne omfatte andre arealer enn de som er omtalt i denne saken. Rådmannen fremmer prosjektet til behandling høsten 2015, som en del av forarbeidet til rullering av kommuneplanen. 4. Kommunestyrets vedtak i sak 111/13 av om eventuelt etablering av eiendomsselskap følges opp i sammenheng med en fremtidig sak om kommunereform og kommunesamarbeid med egen sak våren Ingress/hovedbudskap: Kommunestyret har tidligere vedtatt at kommunen skal klargjøre og selge kommunale eiendommer for å redusere kommunens behov for å ta opp lånemidler i forbindelse med utbygging av sitt tjenestetilbud. Rådmannen har initiert et arbeid med registrering av ny arealer på kommunal eiendom som kan være eget for å omdisponere til byggeformål, fortrinnsvis bolig. Det foreslås at administrasjonen jobber videre med å utrede slike arealer frem til høsten 2015 som del av forarbeidene til kommuneplanarbeidet. Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret har tidligere gjort vedtak i tilknytning til rullering av budsjett- og handlingsplan om salg av kommunale eiendommer for å redusere kommunens behov for å ta opp lånemidler. Den (i sak 111/13) vedtok Ski kommunestyre føringer for arbeidet med salg av kommunal eiendom, som blant annet innebar salg av enkeltståene arealer i og utenom Ski sentrum, SI-1-området på Siggerud og en vurdering av fremtidig salg av Q2-området på Langhus. I samme vedtak besluttet kommunestyret at rådmannen skulle «utrede den mest effektive organisasjonsformen, herunder et eget selskap for maksimal fokus og profesjonell gjennomføring av salg og videre administrasjon av kommunens eiendommer.» Dette vil være et naturlig moment å jobbe med når det eventuelt initieres en prosess med kommunereform. Administrasjonen har i tidligere omganger utarbeidet oversikter over eiendommer som kan legges ut for salg. Dette arbeidet videreføres. Side 45

59 46 På initiativ fra rådmannen satte administrasjonen i gang et forarbeid på våren 2014 med å kartlegge eventuelle nye arealer innenfor kommunal eiendom, som kan være egnet til fremtidig boligutvikling/eventuelt næring. Det er gjennomført befaringer for å komme i gang med en førstegangs kartlegging av slike arealer, og det er holdt arbeidsmøter for å drøfte mulighetene for å realisere en omdisponering av arealene til bygge-/boligformål. De arealene som er kartlagt i denne omgangen er beskrevet nedenfor her, noen av disse er sammenfallende med tidligere kartlegginger. Forhold til kommuneplanen Oppgaven fra rådmannen har i hovedsak vært å gjennomføre en registrering av arealer som ikke er lagt ut til bebyggelse. Disse arealene må dermed utredes/konsekvensutredes og avklares i en planprosess, før de kan bli aktuelle å realisere. Enkelte andre arealer som allerede er regulert eller lagt ut til byggeformål i kommuneplanen er også tatt med i registreringen for å gi en oversikt. Områdene er ført opp i prioritert rekkefølge (jfr. kartene i vedlegg) innenfor henholdsvis Siggerud, Langhus, Ski og Kråkstad. Siggerud Eiendommer på Siggerud som klargjøres for salg: Nye boligområder på Siggerud, benevnt «SI-1» i kommuneplanen. Arealene er lagt ut til boligformål i kommuneplanen, og det er vedtatt reguleringsplan (flateregulering) fra Det påhviler krav om bebyggelsesplan for områdene (nå detaljregulering). Det har vist seg å være store kostnader med å påstarte opparbeidelsen, på grunn av store terrengvariasjoner der infrastrukturen (vei, vann og kloakk) må legges. Ved detaljplanlegging vil området kunne utredes på nytt. En mulig løsning er da å starte utbyggingen i vest. Rådmannen vil utrede mulighetene for deponering av masser for å fylle opp terrenget og eventuelt gjøre området mer egnet og attraktivt som et fremtidig boligområde. Dette gjelder både for felt A1 som eventuelt kan benyttes til kommunens eget behov for deponering, og for et større område innenfor SI-1 som pr i dag ikke er omfattet av reguleringsplanen fra Det er innhentet takster for SI-1, men verdien av området vil endres betydelig dersom det blir aktuelt med masseoppfylling. Spørsmålet om deponering er en egen sak som er under vurdering i administrasjonen. Fire enkelttomter sør for Hyttengveien: Regulert til Boligformål (gnr. 104, bnr. 1), kan klargjøres for salg når adkomstvei er opparbeidet. Det er innhentet takster på boligeiendommene. Eiendommer på Siggerud som kan utvikles og klargjøres: 1. Område for offentlig formål (ca. 3 daa) vest for Siggerudveien, Sør for Siggerud skole. Arealet er lagt ut til fremtidig bebyggelse i kommuneplanen men ikke regulert. Omfattes også av markaloven. Arealet kan vurderes omregulert til boligformål. 2. Hyttenga Siggerud. Tidligere husmannsplass (1,3 daa). I dag står det en byggning i lett skrånet terreng. Arealet vurderes med tanke på utvikling av annen bebyggelse. Nye arealer på Siggerud som foreslås vurdert: 3. Friområde sør for Hyttengveien (13,7 daa). Arealet er ikke opparbeidet og er dermed heller ikke tatt i bruk til formålet. Kan eventuelt vurderes omregulert til bolig, men må utredes. 4. Friområde på 104/296 (1.759 daa). Arealet er i dag regulert som friområde, men brukes ikke til annet enn som en snarvei. Dette kan være en attraktiv boligeiendom for rekkehus eller tomannsboliger.

60 47 Langhus Sentrumsplanen for Langhus er under utarbeidelse. Denne vil legge føringer og være et viktig utgangspunkt for utviklingen av de omliggende byggeområdene på Langhus. En av de viktigste sentrale føringene for stedsutviklingen er utbygging nær kollektivknutepunkter. Jonsrudåsen har vært og er det største utbyggingspotensialet på Langhus, et areal lagt ut i kommuneplanen på totalt 678 daa, medregnet arealene på sørsiden av Sloraveien. Omtrent en tredjedel av området ligger mer enn 2 kilometer fra togstasjonen, og omtrent hele området mer enn 1 kilometer fra. Størstedelen av områdene ble lagt inn i kommuneplanen i 1988 med de da gjeldende premisser, med tanke på videreføring av eneboligområdene i Bøleråsen. En av utfordringene ved kommende utredning av Jonsrudåsen blir å finne en god hovedadkomst. Når dette utredes, bør det også utredes muligheter for å erstatte fremtidige byggearealer som ligger lengst fra Vevelstad stasjon, med nye arealer som ligger nærmere. Dette vil være et helt nytt plangrep, som vil medføre at enkelte grøntarealer i dag kan vurderes omdisponert til byggearealer. Samtidig er det sannsynlig at de arealene som ligger mer enn 2 kilometer bort fra Vevelstad stasjon blir vanskeligere å realisere med dagens nasjonale planføringer, og kan vurderes tilbakeført til LNFR-formål. Dette vil være i tråd med nasjonale og regionale føringer, og de fremtidige byggeområdene rundt Langhus sentrum vil uansett måtte vurderes i lys av dette. Det er viktig å presisere at tilbudet- og muligheten for friluftsliv vil opprettholdes, selv om arealer eventuelt blir omdisponert. Eiendommer på Langhus som klargjøres for salg: Berghagan nord (Ellostomta): Det er solgt ut 7 av 9 tomter. I snitt er tomtene solgt til høyeste takst, noe som vil gi kommunen ca 50 mill. kr i inntekter. Til tomtene skal det opparbeides vann og avløp i løpet av våren 2015 i regi av kommunalteknisk virksomhet. Langhusveien 280 er klargjort for salg. Dette er en enkeltboligtomt som er taksert. Påkobling til vann og avløp er på motsatt side av Langhusveien, noe som vil påvirke salgssummen. Eiendommer på Langhus som kan utvikles og klargjøres: 1. Nordvest for «Ellos-tomta», Nordre del av Berghagan, Langhus: Ca. 20 daa uregulert, lagt ut til industriformål i kommuneplanen. Eiendommen er taksert, men ikke regulert eller opparbeidet. Kommunen er i en prosess hvor den vurderes solgt som råtomt. 2. Sørvest for «Ellos-tomta», Nordre del av Berghagan: Ca. 50 daa uregulert, lagt ut til industriformål i kommuneplanen. Kan klargjøres for salg etter regulering og eventuell opparbeidelse. 3. Enkelttomt på Busterud (gnr. 125, bnr. 86), 1,2 daa, ferdig regulert til boligformål. Kan legges ut for salg. 4. Vevelstadsaga er tidligere lagt ut for salg i 2013, men uten resultat. Tilbakemeldingene fra markedet tydet på at man ville avvente sentrumsplanen for Langhus før man ville investere i en større utbygging her.

61 48 Nye arealer på Langhus som foreslås vurdert: 5. Boligområdene Bøleråsen og Vevelstadåsen er omgitt av grøntområder. Det er også store grøntområder mellom Fugleåsen og Bøleråsen. Det kan utredes muligheten for å legge opp til fremtidige byggearealer i de sentrumsnære deler av disse grøntområdene. Det er gjort noen foreløpige vurderinger, blant annet i områdene nord for vanntårnet i Bøleråsen (øst for Bregnefaret), og områdene mellom Sloratoppen og Vevelstadåsen skole. Det samme gjelder et areal sør for Stenfelt/vest for Furuset, lenger nordvest på Langhus. Før det legges opp til konkrete forslag på arealer i disse områdene, vil egnetheten for eventuelle byggeområder kartlegges. Eiendommer i Ski som klargjøres for salg: Langhusveien 8 B: På grunn sentrumsplanen er det usikkerhet om omlegging/utvidelse av Langhusveien vil påvirke eiendommen på en slik måte at den må avgi noe grunn til fremtidig vei. Eiendommer i Ski som kan utvikles og klargjøres: 1. Kirkeveien 26: Eiendommen omfattes av en eldre reguleringsplan som deler boligtomten i to. Den ene delen er regulert til boligformål, mens den andre delen er uregulert. Dette må avklares før tomta kan klargjøres for salg. Nye arealer i Ski som foreslås vurdert: 2. På nordsiden av Hebekk/Dagbo er det et areal som nylig er ryddet, og som kan utredes. Nye arealer på Kråkstad som foreslås vurdert: 1. Kommunens eiendom 6/89 på Kråkstad. Her vil det bli foretatt grunnundersøkelser. Deretter vil det kunne vurderes om arealet kan utnyttes til bolig eller offentlig formål. Organisasjonsform for salg og administrasjon av eiendommer. For få år siden vedtok kommunestyret å vurdere om tjenester i virksomhet Kommunalteknikk og virksomhet Eiendom skulle organiseres som et KF. Kommunestyret valgte å ikke gå videre med denne vurdering etter framleggelse av rapporter. Utredelse og eventuelt opprettelse av et slikt selskap vil kreve stor kapasitet av administrasjonen. Dette har sammenheng med blant annet at arbeidet med områdeplanlegging på Ski og Langhus krever stor arbeidsinnsats fra administrasjonen. Samtidig har kommunestyret igangsatt arbeidet med utredningskravet i tilknytning kommunereformen. I tillegg vil det også eventuelt undersøkes og utredes mer omfattende samarbeid på tvers av kommunene. Det foreslås at denne utredningen som ble fastsatt av kommunestyret i sak 111/13 sees i sammenheng med saker i tilknytning til kommunereform og kommunesamarbeid. Vurdering: Dersom kommunestyret går inn for saken, vil administrasjonen gå videre med arbeidene og kartlegge/utrede arealer som kan være egnet for omdisponering til byggeformål. Det må samtidig vurderes hvilke arealer i østre del av Langhus som bør tilbakeføres til LNF-områder. Det presiseres igjen at slike omdisponeirnger ikke skal gå på bekostning av friluftstilbudet. Dersom det skal påstartes en prosess med de «andre arealer som kan vurderes», vil rådmannen foreslå at områdene i Bøleråsen/Bølerkollen utredes først (det er god elevkapasitet på Bøleråsen skole), deretter nordsiden av Hebekk i Ski og til slutt Vevelstadåsen på Langhus.

62 49 Økonomiske konsekvenser: Dersom det legges opp til at kommunen selv skal opparbeide infrastruktur for å legge til rette for utbygging, vil dette tas høyde for i budsjett- og handlingsplanen. Da vil også en selvkostberegning kunne ta høyde for et godt sluttresultat. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: For de nye, foreslåtte arealene må det utredes hvilke konsekvenser totalt en utbygging vil ha. Dette vil samtidig være avgjørende for prioriteringen av de ulike områdene og graden av realiserbarhet. Konklusjon: Rådmannen går inn for at det jobbes videre med kartlegging av slike potensielle arealer omtalt i saken, både på Siggerud, Langhus og i Ski. Arbeidet kan organiseres som prosjekt. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Kartutsnitt (4 sider) med de omtalte arealene avmerket og nummerert i samme prioriterte rekkefølge som i saksfremstillingen. Vedlegg som ligger i saksmappen: Kommuneplanutvalgets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Kommuneplanutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Ski kommunestyre ber rådmannen opprettholde tempoet i arbeidet med kommunale eiendommer som klargjøres for salg. 2. Ski kommunestyre ber rådmannen gå videre med eiendommer som kan utvikles og klargjøres i samsvar med det som er nevnt i saksutredningen. 3. Ski kommunestyre ber rådmannen igangsette et prosjekt som skal utarbeide forslag til andre arealer som er foreslått vurdert. På grunn av utredningsbehovet vil prosjektet kunne omfatte andre arealer enn de som er omtalt i denne saken. Rådmannen fremmer prosjektet til behandling høsten 2015, som en del av forarbeidet til rullering av kommuneplanen. 4. Kommunestyrets vedtak i sak 111/13 av om eventuelt etablering av eiendomsselskap følges opp i sammenheng med en fremtidig sak om kommunereform og kommunesamarbeid med egen sak våren 2015.

63

64

65

66 NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS SAKSPAPIRER Dato: Utvalg Møtedato Saknr Styret /13 Styret /14 Styret /14 Representantskapet Sbh: Dag Christian Holte Ark: M80 &10 14/172-7 Sak 17/14 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN (FMBR) Med bakgrunn i nedenstående saksopplysninger fremmer brannsjefen følgende INNSTILLING: 1. Styret støtter styringsgruppens anbefaling om å ikke videreføre prosessen for et felles brannvesen med Mosseregionen. 2. Styret i Nordre Follo brannvesen IKS anbefaler representantskapet om å ta nødvendig initiativ for å fusjonere selskapet sammen med Søndre Follo brannvesen IKS til et felles interkommunalt selskap fra Kommunenes kostnader skal holdes uendret inn i det nye selskapet. Representantskapenes vedtatte budsjettrammer for 2015 anbefales lagt til grunn i det første driftsåret. 4. Brannsjefen i samarbeid med rådmennene får i oppdrag om å utarbeide forslag til selskapsavtale og delegasjonsfullmakt til nytt brannselskap. Styrets vedtak fremmes som innstilling ovenfor representantskapet. SAKSOPPLYSNINGER: Utrykte vedlegg: - Prosjektrapport fase1; Mulig fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen. - Prosjektrapport fase 2; Sammenslått brannvesen i Follo- og Mosseregionen. - Styringsgruppens anbefalinger, 2. juli Notat vedrørende organisering av brann- og redningstjenesten i Follo- og Mosseregionen. SAMMENDRAG Sammenslåing av brannvesen i Follo har vært oppe til vurdering i flere omganger de siste 23 årene. Alle utredningene anbefaler et felles brannvesen da dette styrker både brannberedskapen og det brannforebyggende arbeidet. De siste to årene har det vært arbeidet med muligheten av en felles brann- og redningstjeneste i Follo- og Mosseregionen (FMBR). Styringsgruppa i FMBR peker på at et samlet brannvesen vil gi Follo- og Mosseregionen et fremtidsrettet og bærekraftig brannvesen til gagn for regionene. Brannvesenet vil være kostnadseffektivt og ha de ressursene som skal til for å være nytenkende og møte Side 1 av 8

67 Nordre Follo brannvesen IKS morgendagens utfordringer innenfor dette feltet. Styringsgruppen anbefaler at dette alternativet ikke videreføres som følge av kostnadsøkninger. I etterkant av dette, har brannsjefene i Nordre- (NFB) og Søndre Follo (SFB) i samarbeid med de tillitsvalgte sendt over et notat til Rådmennene i Follo, samt til styremedlemmer i de 2 brannvesenene. Det er fortsatt betydelige faglige gevinster å hente i Follo regionen selv om Mosseregionen ikke blir en del av fellesbrannvesenet. I tillegg er det mulig å etablere et felles brannvesen innenfor dagens økonomiske rammer. Brannsjefer og tillitsvalgte i SFB/NFB anbefaler en fusjon av begge selskaper. VURDERINGER OG BEGRUNNELSER Tidligere utredninger Samarbeid mellom kommunene om felles brannvesen har tidligere vært utredet i Follo regionen: I 1991 ble Norsk brannvernforening engasjert av Oppegård, Ski, Ås, Vestby og Frogn kommuner for å utrede et felles brannvesen i Folloregionen. Norsk brannvernforeningen anbefalte samtlige fem kommuner å danne et felles brannvesen for alle fem kommuner. De konkluderte med at dette gir den beste løsningen både på det beredskapsmessige og på det forebyggende plan samtidig som forslaget ble anset som det beste økonomiske løsningen totalt sett. Resultat ble en delt løsning hvor Nordre- og Søndre Follo brannvesener ble opprettet. I 2003/2004 ble det nedsatt en arbeidsgruppe hvor formålet var å slå sammen Nordre Follo og Søndre Follo brannvesen. Kommunene som deltok i utredningen var de samme fem som i Flertallet av arbeidsgruppen tilrådde et felles brannvesen mellom de 5 kommunene med døgnkasernerte brannstasjoner plassert på Sofiemyr, Ski og Korsegården. Det ble anbefalt deltidsbrannmannskaper på Son brannstasjon. Arbeidsgruppen anmodet om å kvalitetssikre tallene av en ekstern konsulent. Rapporten ble ikke behandlet politisk. Statlige signaler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fikk i oppdrag av Justis og beredskapsdepartementet (JD) å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere brann- og redningstjenesten i Norge. DSB arbeidsgruppen har i sin nylige fremlagte brannstudie pekt på behovet for færre og mer slagkraftig brannvesen. Større brannvesen vil være bedre rustet til å håndtere komplekse hendelser. Det er i tillegg en rekke områder som vil kreve mer av beredskapsstyrken i årene fremover. Brannvesenets brannforebyggende arbeid styrkes gjennom større fagmiljøer og det vil være større mulighet for å rekruttere spisskompetanse. Foreslått endring handler om å få et mer kunnskapsdrevet brannvesen i alle ledd og som sikrer at kommunene for et brannvesen som er i stand til å takle utfordringene som kommer i fremtiden. JD har sendt brannstudien ut på høring og det er ventet videre utspill fra JD i løpet av høsten Følgende 3 modeller er vurdert av DSB arbeidsgruppen: Modell 1 følger fylkesgrensene og innebærer at det blir brann- og redningsvesen, Side 2 av 8

68 Nordre Follo brannvesen IKS avhengig av om Oslo og Akershus skal være selvstendige, eller slås sammen. Arbeidsgruppens begrunnelse for denne modellen er at det må vurderes en organisasjon som er betraktelig større enn de fleste av dagens brann- og redningsvesen, og at de allerede etablerte administrative fylkesgrensene er et naturlig utgangspunkt for denne modellen. Modell 2 innebærer en organisering som skal dekke minst innbyggere, eller følge fylkesgrensene. Grensen for organisasjonen skal ikke komme i strid med allerede etablerte administrative grenser. Denne modellen vil kunne bli lik modell 1, men gir en fleksibilitet innenfor de største fylkene. Den samfunnsøkonomiske analysen har anbefalt denne modellen. Modell 3 innebærer en organisering som sikrer at brann- og redningsvesenet dekker minst innbyggere. Grensen for organiseringen bør ikke være i strid med allerede etablerte administrative grenser. Arbeidsgruppen analyserer her en modell som i større grad er lik dagens situasjon. Denne modellen gir det klart største antall brann- og redningsvesen. Modellen er ikke anbefalt av arbeidsgruppen. Fylkesgrensen er å anse som en etablert administrativ grense. En krysning av fylkesgrensen innebærer en rekke nye etater/beredskapsorganisasjoner (politi, helse, sivilforsvar, akutt forurensing, fylkesmenn m.v.) som et brannvesen skal samarbeide/samhandle med. Nordre Follo brannvesen har i dag en størrelse som dekker intensjonene i modell 3. En sammenslått brannvesen med Søndre Follo brannvesen vil dekke intensjonene i modell 2 og vil være et skritt i riktig retning på modell 1. UTREDNING FOLLO- OG MOSSEREGIONENS BRANN- OG REDNINGSVESEN (FMBR) Det er foretatt en utredning i to faser. Fase 1. Det skal fremlegges to alternative organisasjonsmodeller hvorav den ene er sammenslåing og den andre er et utvidet samarbeid. Organisasjonsmodellen for sammenslåing skal utredes i to alternativer, hvorav ett forholder seg strengt til gjeldende dimensjoneringsforskrift (FOR Nr. 729). Det andre alternativet tar utgangspunkt i en grov risiko- og sårbarhetsvurdering. Det Norske Veritas var engasjert og utarbeidet rapport. Fase 2. Eierkommunene ønsker bistand til å få utarbeide følgende: 1. En overordnet risiko- og sårbarhetsvurdering for brann- og redningstjenesten, herunder om endringer i fremtidig organisering vil påvirke kvaliteten på tjenesten 2. Vurdere økonomiske konsekvenser av en sammenslåing, der driften etableres innenfor de eksisterende rammer og der driften sikrer de vedtatte bemanningsnormer og responstider Tiltaket som ble beskrevet som alternativ 1 i fase 1, som er en sammenslåing av de tre brannvesenene, er det som behandles innenfor dette oppdraget. Multiconsult AS har utarbeidet den overordnede risiko- og sårbarhetsvurderingen, mens det er Analyse & Strategi som har hatt ansvaret for den økonomiske konsekvensanalysen. Side 3 av 8

69 Nordre Follo brannvesen IKS Fase 1 Oppsummering (forkortet) Befolkningsøkning og utvidelse av tettsteder med flere eldre hjemmeboende stiller krav til økt beredskap. Folketallet antas å stige fra til En vekst på 36 % de neste 25 årene (middels anslag). Sammen med sårbar infrastruktur som veier, jernbane, tuneller og flyplass, samt en utvidelse av næringsområdene vil dette stille økte krav til brannvesenets (BRV) kjerneoppgaver. DSB mener at det må skapes større fagmiljøer og at det må bli større og mer ressurssterke BRV i regionen. Det krever at BRV har solid kompetanse, arbeider med langsiktig planlegging og hele tiden evner å endre organisasjonen og tjenestene i samsvar med behovet. Dette stiller særlig krav til ledelseskapasitet og -kompetanse. BRV må være mer samordnet i regionen for å få et effektivt samarbeid med andre nødtjenester i regionen, inklusiv nabobrannvesener. Prosjektet har grovt kartlagt hovedprosessene. Ledelsesprosessene er i liten grad beskrevet og ledelsen bruker mye tid på å løse oppgaver knyttet til daglig drift og detaljerte støtteaktiviteter, og jobber i mindre grad langsiktig og systematisk med mål, planer, risiko og kvalitet. Det er stor grad av sammenfallende praksis på tvers av BRV hva gjelder kjerneprosessene. Forebyggende når ikke alle sine målsettinger hva gjelder tilsyn og feiing. Kompetansen innen flere fagområder er varierende og det er behov for en helhetlig kompetanseplan som sikrer at enheter ikke konkurrerer om de samme ressursene. BRV har i dag mye bra utstyr, materiell og kjøretøy, men det er behov for noen nyinvesteringer og årlige investeringsbehov må påregnes. Prosjektgruppen fremlegger i denne rapporten to alternative organisasjonsmodeller hvorav den ene er sammenslåing og den andre er et utvidet samarbeid. Organisasjonsmodellen for sammenslåing er utredet i to alternativer, et som er knyttet opp til minimumskravene i dagens dimensjoneringsforskrift og et som er mer basert på en grov risikovurdering. Valgt organisasjonsmodell må utredes og konkretiseres nærmere for å beskrive den beste løsningen på kort og lang sikt. Ut fra de mål og rapporter som foreligger fra de tre BRVene, får en god oversikt over hva som gjøres, men det er vanskeligere å gjøre en vurdering av effektiveten og kvaliteten på tjenestene. Det er likevel identifisert klare forbedringsområder i dagens måte å jobbe på, og de utfordringene som er skissert vil kreve en helhetlig og koordinert plan for hele regionen. Brannsjefene og tillitsvalgte har enstemmig kommet fram til at en sammenslåing er den organisasjonsmodellen som er best ut fra dagens utfordringer og regionale utviklingstrekk. Det er den organisasjonsmodellen som best oppfyller mål, krav og forskrifter, effektiv Side 4 av 8

70 Nordre Follo brannvesen IKS utnyttelse av ressurser og skalafordeler (stordriftsfordeler) og gir en riktig fordeling av tjenestene, rett kvalitet og enhetlig opptreden. Sammenslåing er best hva gjelder faglige og økonomiske synergier og for hovedprosessene/- aktivitetene nevnes spesielt: Ledelsesaktivitetene vil i et utvidet samarbeid i noen grad bedre dagens utfordringer. Det er lite tenkelig at det er mulig å få til en mer samlet ledelsesfunksjon uten at mye tid skal brukes på koordinering og skape konsensus om viktige prioriteringsoppgaver. Forebyggende aktiviteter vil ved en samling gi større mulighet til å drive mer målrettet arbeid og på den måten sikre bedre måloppnåelse. Beredskapsaktiviteter. Dagens beredskapsmessige utfordringer og begrensninger, vil kreve en felles beredskapsplan for hele regionen som sikres best gjennom en sammenslåing. Støtteaktiviteter som vedlikehold, informasjon, kvalitet, HMS, regnskap, lønn, personal og IKT vil i en sammenslått organisasjonsmodell også gi størst effekt. I et samarbeid er det nødvendig å etablere et samarbeidsorgan og definere avtaler og internpriser som vil kreve mer administrasjon og fare for redusert effekt av samarbeidet. Alternativ 1 tar utgangspunkt i en sammenslåing basert på dagens organisering og plassering og legger til grunn de minimumskrav om dimensjonering som er gjeldende. Dagens ledelsesog støtteressurser kan i en sammenslått løsning, sees i en større sammenheng. Det er behov for å beholde de totale personellressursene og frigjøre lederes tidsbruk fra å jobbe detaljert med støtteprosesser til å fokusere mer på ledelsesaktiviteter. Dette gir en robust ledelse som er i stand til å jobbe mer strategisk og langsiktig, følge opp daglig drift og ha kommunikasjon og samarbeid med sentrale aktører og kontinuerlig forbedrer seg. Forebyggende avdeling samles. Ved behov brukes de andre stasjonene som «satelitter» for utførelse av sine oppgaver og for samarbeid med andre deler av BRV. Fase 2 - konklusjoner Konsulentene konkluderer gjennom en risiko- og sårbarhetsanalyse at en sammenslåing av brannvesenene i Follo- og Mosseregionen vil være økonomisk lønnsom og vil kunne medføre en forbedret håndtering av hendelser i forhold til dagens organisering. Endret organisering (alternativ 1) vil i utgangspunktet medføre begrensende endringer i risikobildet siden det ikke planlegges med endringer i beredskapsavdeling eller lokalisering. Alle potensielle forbedringer knyttet til håndtering av hendelser og risikobildet for kommunene er derfor knyttet til indirekte virkninger via endringer i ledelsesfunksjoner og forebyggende arbeid. Hovedårsaken til at en sammenslåing vil være økonomisk lønnsom er knyttet til stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster som kan oppnås ved å unngå trippelarbeid og ved å få mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Stordrifts- og effektivtetsgevinsten kan anses som den ekstratiden ledelsen vil kunne få til å fokusere på ledelsesaktiviteter. Økt tid og kvalitet på ledelsesfunksjoner kan blant annet innebære bedre grunnlag for risikobasert prioritering gjennom økte muligheter for å gjennomføre overordene risikoanalyser og tenke strategisk og langsiktig. I tillegg vil en sammenslåing føre til en mer robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner. Med en samlet enhet vil brannvesenet få et større kontrollspenn og vil dermed være i stand til å koordinere operasjoner på tvers av større geografiske områder enn i dag, som vil gi økt robusthet og større mobiliseringsevne. Side 5 av 8

71 Nordre Follo brannvesen IKS I forhold til håndteringen av hendelser er følgende endringer identifisert Før hendelsen: Forbedret risiko og beredskapsplanlegging, økt kompetanseutvikling og mer spisskompetanse (redning, forebyggende, fagansvar). Mer enhetlig informasjon og kampanjer. Investeringer i felles spesialutstyr. Under hendelsen: Indirekte forbedringer som følge av før hendelsen : Forebyggende, org. endringer med hensyn til støtteprosessen, økt spisskompetanse; Enklere lån av ressurser/lettere økonomisk oppgjør i etterkant, enklere tilgang til friske mannskaper ved langvarig hendelse (økt fokus på HMS); Bedre kommunikasjon, egen pressekontakt, bedre forståelse av felles planverk og bedre oppgaveforståelse. Etter hendelsen: Bedre evaluering av læring, bedre og mer ensartet HMS-oppfølging, erfaringsdeling gjennom felles systemer, dedikert personell til evalueringsarbeid. De avdekkede forbedringene avhenger av økonomisk rammenivå og endret organisering som frigjør ressurser. Styringsgruppens konklusjon Styringsgruppen finner at det ikke er mulig å etablere et nytt brannvesen innenfor gjeldende økonomiske rammer. Kommunestyrenes intensjoner er dermed ikke oppfylt. Tatt i betraktning brannstudien, som forventes behandlet av Stortinget i løpet av kort tid, er det styringsgruppens anbefaling å avslutte prosessen med å slå sammen de 3 brannvesenene i Follo- og Mosseregionen, og avvente styringssignaler fra sentralt hold. Brannsjefens vurderinger Brannsjefene i SFB/NFB mener det er fullt mulig å opprette et felles Follo brannvesen innenfor eksisterende økonomiske rammer. I tillegg peker både styringsgruppen og utarbeidede rapporter på gode faglig argumenter for å danne et felles brannvesen. Utviklingstrekk understreker at risikomomenter og faren for store hendelser blir større i tiden fremover. Eksempelvis utfordrer ny infrastruktur i form av lange tuneller både på vei og jernbane vår beredskap og kompetanse. Prognoser og erfaring tilsier flere naturskapte hendelser og økende transport av farlige stoffer gjennom Folloregionen som vil gi nye utfordringer og oppgaver for et brannvesen. Dette er, slik brannsjefen har forstått saken, også noe av grunnen til at Fylkesmannen i Akershus bevilget penger til en utredning, da det er ønskelig med et mer robust brannvesen i Follo. I et vekstområde vil det komme flere utfordringer som stiller økende krav til kapasitet og kompetanse innenfor det brannforebyggende arbeidet. Å samle kompetansen til et større miljø vil gi større fleksibilitet og mulighet for å spesialisere kompetansen. Det blir i tiden fremover større fokus på risikobasert brannforebyggende arbeid (analyser, forvaltning og brannforløpsvurderinger). Et felles Follo brannvesen med et samlet forebyggende miljø vil styrke det brannforebyggende arbeidet i regionen. Det er i dag en uenighet mellom Ski og Ås kommuner (SFB/NFB slokkeområde) om godtgjøring for brannberedskap i området Ski grense til Nygårdskrysset samt Togrenda. Uenigheten er påklagd til Fylkesmannen som vil avgjøre saken. Et felles Follo brannvesen vil løse denne uenigheten til beste for alle parter. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (Dimensjoneringsforskriften), Kommunens sentralforbund og Fylkesmannen anbefaler et felles brannvesen spesielt der det er diskusjoner knyttet til fordelinger av Side 6 av 8

72 Nordre Follo brannvesen IKS kostnader i felles tettsteder. Både SFB og NFB har begrensede ressurser knyttet til ledelse og administrasjon til å ivareta alle oppgavene i en selvstendig enhet. En sammenslåing vil gi mulighet til å styrke støttefunksjonene. I dag mangler SFB en person i ledelsen i henhold til krav i Dimensjoneringsforskriften. De ansatte er positive og ser fordelene ved en sammenslåing av Søndre og Nordre Follo brannvesen. Brannsjefene mener tiden er moden for å danne et felles brannvesen og situasjonen samlet gjør at en sammenslåing nå er meget gunstig. Med bakgrunn i FMBR rapporter, nasjonale føringer og lokale utfordringer anbefaler brannsjefene at det foretas en fusjon mellom Søndre- og Nordre Follo brannvesen. Et felles Follo brannvesen vil være et fremtidsrettet, kostnadseffektivt og et bærekraftig brannvesen. ALTERNATIVE LØSNINGER 1. Sammenslått brannvesen mellom Follo- og Mosseregionen, jfr utarbeide dokumenter fase 1 og Sammenslått brannvesen i Follo regionen med unntak av Vestby (Fusjon av SFB/NFB). 3. Opprettholde dagens organisering av brannvesen. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Alternativ løsning: 1. Det vises til styringsgruppens saksopplysninger hvor et sammenslått FMBR brannvesen er estimert til å bli kr 5,2 millioner dyrere enn dagens organisering. Styringsgruppen har lagt til grunn at alt utstyr og alle eiendeler i de 3 selskapene inngår som innskudd i det nye selskapet, basert på foretatt registrering. I etableringsåret vil budsjettrammen for selskapet måtte øke med minimum kr 3,6 mill. På permanent basis må budsjettrammen økes med 5,2 mill. kroner fra år 2. Økte budsjettrammer er ikke i tråd med kommunestyrenes intensjon i vedtakene etter fase Basert på utarbeidet trygghetsavtale i forbindelse med FMBR prosjektet vil kostnader til lønnsharmonisering utgjøre kr ,- for SFB/NFB. Det er mulig harmoniseringskostnaden kan bli noe mindre, men ikke høyere. I tillegg kommer det kr ,- i lønnsharmonisering knyttet til feiing av skorsteiner, som er et eget selvkostområde med finansiering gjennom feiegebyr. Brannsjefene foreslår at kostnaden på kr ,- dekkes inn gjennom en stillingsreduksjon, da det er en vakant stilling pr. dags dato eller over drift. Andre omstillingskostnader vil bli vesentlig mindre, jfr. saksfremlegg til styringsgruppen. Noe merking og utskifting av arbeidstøy vil kunne løses over tid, for eksempel ved å omdisponere egne midler det første driftsåret. Det er i notatet fra brannsjefene og tillitsvalgte i SFB/NFB redegjort for alternative modeller for kostnadsmodeller. Det anbefales å benytte dagens fordelingsnøkkel ved etableringstidspunktet og at det føres en videre dialog/vurdering om forslag til endringer basert på erfaringer med ny drift. I tråd med styringsgruppen anbefaler brannsjefen at alt utstyr og alle eiendeler i de 2 selskapene inngår som innskudd i det nye selskapet, basert på foretatt registrering. Side 7 av 8

73 Nordre Follo brannvesen IKS Det er pr. i dag ikke utarbeidet et forslag til selskapsavtale. Kommunestyrene må uansett behandle en sak om delegering av myndighet etter lov og forskrift til det nye selskapet før etablering. Vi vil anbefale en behandling av selskapsavtalen i den forbindelse. Grunnen til dette er nødvendigheten av å foreta en analyse for å se på plassering av feier og tilsynsseksjonene og muligheten for å samle seksjonene til et sted. Poenget er å foreta en analyse av muligheter for å unngå større ombygningskostnader og at man finner den optimale organisatoriske løsningen. 3. Ingen økonomiske eller administrative endringer. Dag Christian Holte Brannsjef Side 8 av 8

74 Til: Rådmenn i Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski, Oppegård, og Ås, samt styremedlemmer i Søndre- og Nordre Follo brannvesen IKS Kopi: Ordførere i Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski, Oppegård, og Ås Fra: Tillitsvalgt og brannsjefer i Søndre- og Nordre Follo brannvesen IKS 5. juli 2014 NOTAT VEDRØRENDE ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO- OG MOSSEREGIONEN (FMBR) Innledning Det vises til styringsgruppens saksopplysninger (nedsatt av kommunestyrene), anbefalinger og konklusjon. Tillitsvalgt og brannsjefer i Søndre- (SFB) og Nordre Follo brannvesen (NFB) er enige i styringsgruppens konklusjon om at det ikke er mulig å etablere et felles brannvesen i Follo- og Mosseregionen etter kommunestyrenes økonomiske intensjoner. Vi er derimot ikke enige i at den beste løsningen er å avvente videre sammenslåing av selskapene etter nærmere styringssignaler fra sentralt hold. Kommunestyrene vedtok i fase 1 å utrede et felles brannvesen i Follo. I dette arbeidet skulle det vurderes synergieffekt ved et samarbeid/sammenslåing med Mosseregionens brannvesen. Fase 2 viser at det ikke er økonomiske synergieffekter med en sammenslåing med Mosseregionen. Det er ikke vurdert muligheter eller gevinster med et Follo brannvesen, slik det opprinnelige vedtaket lyder på. Tillitsvalgte og brannsjefer i SFB/NFB mener at det er fullt mulig å opprette et Follo brannvesen innenfor eksisterende økonomiske rammer. I tillegg peker både styringsgruppen og utarbeidede rapporter på gode faglig argumenter for å danne et felles brannvesen. Vår oppfatning er at et felles brannvesen i Follo vil være et fremtidsrettet, kostnadseffektivt og et bærekraftig brannvesen. Vi vil i dette notatet begrunne synspunktene om muligheten for et Follo brannvesen nærmere. Det er tidligere foretatt flere utredninger om felles brannvesen i Follo med anbefaling om å danne et felles brannvesen. Brannstudien Styringsgruppen anbefaler å avvente videre statlig styringssignaler. Styringsgruppen viser blant annet til brannstudien hvor Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fikk i oppgave å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede hvordan de samlede ressursene i brann- 1

75 og redningsvesenet kan utnyttes best mulig. DSB arbeidsgruppen har vurdert følgende 3 modeller for organisering: Modell 1 følger fylkesgrensene og innebærer at det blir brann- og redningsvesen, avhengig av om Oslo og Akershus skal være selvstendige, eller slås sammen. Arbeidsgruppens begrunnelse for denne modellen er at det må vurderes en organisasjon som er betraktelig større enn de fleste av dagens brann- og redningsvesen, og at de allerede etablerte administrative fylkesgrensene er et naturlig utgangspunkt for denne modellen. Modell 2 innebærer en organisering som skal dekke minst innbyggere, eller følge fylkesgrensene. Grensen for organisasjonen skal ikke komme i strid med allerede etablerte administrative grenser. Denne modellen vil kunne bli lik modell 1, men gir en fleksibilitet innenfor de største fylkene. Den samfunnsøkonomiske analysen har anbefalt denne modellen. Modell 3 innebærer en organisering som sikrer at brann- og redningsvesenet dekker minst innbyggere. Grensen for organiseringen bør ikke være i strid med allerede etablerte administrative grenser. Arbeidsgruppen analyserer her en modell som i større grad er lik dagens situasjon. Denne modellen gir det klart største antall brann- og redningsvesen. Modellen er ikke anbefalt av arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens vurderinger knyttet til modell 1 og 2 er relativt like for mange av kriteriene. Fordelen med modell 2 er at den gir en viss lokal fleksibilitet ved utformingen av grenser for brann- og redningsvesenene. Dersom det er gode argumenter for det, kan man for eksempel lokalt differensiere ut fra geografiske, eller andre forhold. Den samfunnsøkonomiske analysen anbefaler modell 2, først og fremst ut fra at den gir fleksibilitet for kommunene når det gjelder utforming av sine brann- og redningsvesen, samt at modell 1 gir betydelige ulemper knyttet til geografiske avstander. SFB/NFB peker på at fylkesgrensen mellom Østfold og Akershus kan sees som en administrativ grense som medfører dobbelt arbeid knyttet til beredskap og samvirke partnere. Et felles Follo brannvesen er mer i tråd med modellene i brannstudien, og fullstendig i tråd med modell 2. Det nye selskapet vil ha et innbyggergrunnlag på ca innbyggere og innbyggertallet er ventet å stige kraftig i tiden fremover. I flg. medieoppslag er de fleste kommunene i mot en organisering etter modell 1 Fylker. Flertallet av kommunene, inkludert Ski og Oppegård foretrekker en organisering etter regioner, dvs. modell 2 (jfr. medieoppslag og høringssvar). Lokale utfordringer i regionen Det har vært noen store og krevende hendelser i Follo regionen som viser at det er behov for en større og mer slagkraftig brannvesen, jfr. brannene i Oslofjordtunell. Det er viktig å fremheve at hendelsen på ingen måte ble håndtert dårlig, men et felles brannvesen sikrer en større slagkraft på alle nivå og et bedre samkjørt brannvesen gjennom felles ledelse, planverk og øvelser. Spesialutstyr kan dekkes i et samarbeid over et større område. 2

76 Utviklingstrekk understreker at risikomomenter og faren for store hendelser blir større i tiden fremover. Eksempelvis utfordrer ny infrastruktur i form av lange tuneller både på vei og jernbane vår beredskap og kompetanse. Prognoser og erfaring tilsier flere naturskapte hendelser og økende transport av farlige stoffer gjennom Folloregionen som vil gi nye utfordringer og oppgaver for et brannvesen. Dette er, slik vi har forstått saken, også noe av grunnen til at Fylkesmannen i Akershus bevilget penger til en utredning, da det er ønskelig med et mer robust brannvesen i Follo. I et vekstområde vil det komme flere utfordringer som stiller økende krav til kapasitet og kompetanse innenfor det brannforebyggende arbeidet. Å samle kompetansen til et større miljø vil gi større fleksibilitet og mulighet for å spesialisere kompetansen. Det blir i tiden fremover større fokus på risikobasert brannforebyggende arbeid (analyser, forvaltning og brannforløpsvurderinger). Vi mener et felles Follo brannvesen med et samlet forebyggende miljø vil styrke det brannforebyggende arbeidet i regionen. Det er i dag en uenighet mellom Ski og Ås kommuner (SFB/NFB slokkeområde) om godtgjøring for brannberedskap i området Ski grense til Nygårdskrysset samt Togrenda. Uenigheten er påklagd til Fylkesmannen som vil avgjøre saken. Et felles Follo brannvesen vil løse denne uenigheten til beste for alle parter. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (Dimensjoneringsforskriften), Kommunens sentralforbund og Fylkesmannen anbefaler et felles brannvesen spesielt der det er diskusjoner knyttet til fordelinger av kostnader i felles tettsteder. Både SFB og NFB har begrensede ressurser knyttet til ledelse og administrasjon til å ivareta alle oppgavene i en selvstendig enhet. En sammenslåing vil gi mulighet til å styrke støttefunksjonene. I dag mangler SFB en person i ledelsen i henhold til krav i Dimensjoneringsforskriften. De ansatte er positive og ser fordelene ved en sammenslåing av Søndre og Nordre Follo brannvesen. Vi mener tiden er moden for å danne et felles brannvesen og situasjonen samlet gjør at en sammenslåing nå er meget gunstig. Økonomi og eierandeler Basert på utarbeidet trygghetsavtale i forbindelse med FMBR prosjektet vil kostnader til lønnsharmonisering utgjøre kr ,- for SFB/NFB. I tillegg kommer det kr ,- i lønnsharmonisering knyttet til feiing av skorsteiner, som er et eget selvkostområde med finansiering gjennom feiegebyr. Dette er en vesentlig forskjell fra FMBR med 5,2 millioner, jfr. saksfremlegget til styringsgruppen. Vi foreslår at kostnaden på kr ,- dekkes inn gjennom en stillingsreduksjon, da det er en vakant stilling pr. dags dato eller over drift. Brannsjefene garanterer at dette er mulig. Andre omstillingskostnader vil bli vesentlig mindre, jfr. saksfremlegg til styringsgruppen. Noe merking og utskifting av arbeidstøy vil kunne løses over tid, for eksempel ved å omdisponere egne midler det første driftsåret. 3

77 Ett sammenslått brannvesen for de 6 kommunene tilhørende SFB og NFB, ville gi følgende eierfordeling, basert på innbyggertall. Enebakk kommune 9 % Frogn kommune 13 % Nesodden kommune 16 % Oppegård kommune 22 % Ski kommune 25 % Ås kommune 15 % Det legges til grunn at alt utstyr og alle eiendeler i de to selskapene inngår som innskudd i det nye selskapet, basert på foretatt registrering. I etableringsåret 2015 legges budsjettrammen for begge selskaper til grunn. Fordelingsnøkler mellom kommunene i Follo Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen benytter følgende innbyggertall for å dimensjonere brannvesenet: Antall innbyggere i det største tettsted. Felles tettsted mellom kommunen er også dimensjonerende. vaktstyrke antall vaktlag beredskap for tankbil og høydeberedskap overordnet vakt (vakthavende brannsjef) Antall innbyggere i kommunen brannsjef avdelingsledelse tilsynspersonell Tabellen med krav stilt i Dimensjoneringsforskriften viser at minimumsbrannberedskapen i kommunen er dimensjonert etter antall innbyggere i tettsted. Ledelse og tilsynspersonell i forebyggende avdeling dimensjoneres etter antall innbyggere i kommunen. 4

78 Det finnes en rekke ulike modeller for finansiering av felles brannvesen. Følgende utdrag kan gjengis: Brannvesen Midt Hedmark brannvesen IKS Verdal Mib IKS Øvre Romerike brann IKS Fordelingsnøkkel Fordeles prosentvis ut ifra hva det enkelte brannvesen ville kostet som frittstående. Alle kostnader unntatt beredskap er fordelt på folketall. Pga. ulike krav til beredskap fordeles disse kostnadene etter faktiske kostnader. Mosseregionen sitt brannvesen har en spesiell fordelingsnøkkel som nå er under reforhandling. ROS avvik legges til før kostnader fordeles med en lik medlemsavgift 1 % av totalt budsjett. Øvrig kostnad fordeles pr. innbygger. Brannvesenet Sør IKS Har en spesiell fordelingsnøkkel som baserer seg på: Grunnpakke i forhold til beredskap i den enkelte kommune. Døgnbemannet, deltid med vakt og deltid uten vakt. 50 % av det forebyggende budsjettet fordeles i forhold til 13 bygg i den enkelte kommune. 5 % av totalbudsjettet fordeles i forhold til skogsareal. Resten fordeles pr. innbygger. Følgende modeller er vurdert: 1. Prosentvis etter dagens netto driftskostnader. 2. Prosentvis etter antall innbyggere. 3. Prosentvis etter Dimensjoneringsforskriften (kombinasjon av innbyggertall i kommunen og tettsted). Modell 1. Prosentvis etter dagens netto driftskostnader Dette er modellen Søndre- og Nordre Follo brannvesen benytter til å fordele sine kostnader mellom kommune etter dagens selskapsavtaler. Denne modellen har vært benyttet mellom Follo kommunene i flere år. Nordre Follo brannvesen fordeler kostnadene etter innbyggertall. I tillegg er det en skjevdeling som følge av at heltidsmannskaper koster mer enn deltidsmannskaper. Oppegård og Ski betaler henholdsvis 0,5 % mer av kostnadene, mens Enebakk betaler 1 % mindre. 5

79 Søndre Follo brannvesen fordeler driftsutgifter på den enkelte kommune som følger: Drift og investeringer for stasjonen på Nesodden dekkes av Nesodden kommune. For Frogn og Ås med felles stasjon og utstyr blir drift og investeringer fordelt mellom de to kommunene etter innbyggertall. Felleskostnadene fordeles ut ifra eierandel mellom de tre eierkommunene: Lønnskostnader brannsjef, avdelingsledere, overbefalsvakt og sekretær. Regnskapsføring, revisjon, IKT og telefon. Kontorlokaler. Ved å legge til grunn 2013 tallene vil den prosentvise andelen fordele seg slik: Kommuner (FBV) kostnad % fordeling Enebakk ,3 Frogn ,6 Nesodden ,9 Oppegård ,3 Ski ,4 Ås , ,1 6

80 Modell 2. Prosentvis etter antall innbyggere i kommunen. Kommuner (FBV) Innb Innb. % Kr etter Innb. Kr etter Innb. nåværende Differanse kr Oppegård , Ski , Enebakk , Nesodden , Frogn , Ås , , Innbyggertall er en vanlig fordelingsnøkkel. Denne fordelingen tar ikke i særlig grad hensyn til Dimensjoneringsforskriftens forutsetning for brannberedskap i kommunen som er basert på innbyggertall i tettsteder. Heltids kasernerte mannskaper plassert i helkontinuerlig skift på brannstasjonen koster mer enn deltidsmannskaper med hjemmevakt. Nesodden og Enebakk som har deltidsmannskaper får i dette tilfellet en høyere andel av netto driftskostnader i motsetning til de andre kommunene som har kasernerte mannskaper på brannstasjon. Denne modellen ivaretar en fornuftig fordeling av administrative og brannforebyggende kostnader. Modell 3. Prosentvis etter Dimensjoneringsforskriften (blanding av innbyggertall i kommunen og tettsted). Denne modellen skal ivareta en fordeling av administrative og brannforebyggende kostnader etter innbyggertall. Beredskapsnivået i den enkelte kommune danner grunnlaget for kommunens kostnader. Dette er en mer komplisert metode for å fordele kostnadene mellom kommunene. Det vil være utfordrende å budsjettere kostnadene på den enkelte brannstasjon og regnskapstallene kan avvike fra planlagt drift. Det vises til at Nordre Follo brannvesen IKS regnskapsfører kostnaden på den enkelte avdeling og brannstasjon. Dette gir et tilnærmet riktig regnskapsmessig bilde av hva brannberedskapen koster i den enkelte kommune. Det er ingen erfaringstall fra begge selskaper å vise til, men det kan gis et eksempel fra årsrapporten til Nordre Follo brannvesen på administrasjon og Oppegård brannstasjon: 7

81 Administrasjon og felleskostnader Oppegård brannstasjon Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Lønn og sosiale utg Drift Sum driftsutgifter Inntekter Sum driftsinntekter Netto differanse Admin. Tillegg Beredskapskostn Tilskudd Differansen Tabellen viser at Oppegård kommune innbetaler et lavere tilskudd en den reelle driftsmessige kostnaden. Følgende ligger til grunn for modellen: Felleskostnader til administrasjon og brannforebyggende arbeid fordeles etter innbyggertall i kommunen. Beredskapsnivå som den enkelte kommune er ansvarlig for, er beregnet ut ifra samlet netto driftskostnad forutgående år. Dersom en kommune velger å ha en beredskap/standard som er bedre enn vedtatte norm, vil fordelingsnøkkelen justeres deretter. Felles tettsteder mellom kommunene kan medføre en deling av kostnader mellom kommunene. Slike tettsteder finnes mellom Oppegård, Ski og Ås kommuner. Alle tre kommuner har imidlertid samme beredskapsnivå, så for en sammenslåing kan man se bort fra dette. Evt. inntekter for det lokale brannvesenet tilfaller lokal kommune. Eksempel: Oppegård kommune godtgjør mannskaper på Oppegård brannstasjon arbeid med å sjekke brannkummer i kommunen. Inntekten går til fradrag på beredskapsandelen for Oppegård kommune. 8

82 Brannstasjonsleie som den enkelte kommune fastsetter faller direkte på egen kommune. Driftskostnader på brannstasjon tilfaller egen kommune. Eventuelle energieffektivisering tilfaller investeringskommunen. Det anbefales å benytte modell 1 ved etableringstidspunktet og at det foretas videre evaluering av modell 3 i løpet av de 5 første driftsårene. Modell 3 ivaretar lokale forutsetninger og vil være tilnærmet det den enkelte kommune kostnadsmessig ville hatt om de drev et eget brannvesen. Dette gir muligheter for den enkelte kommune til å påvirke beredskapsnivået i egen kommune. Den enkelte kommune bærer selv kostnadene knyttet til nivå og utnyttelse av lokal beredskap. Veien videre Det er pr. i dag ikke utarbeidet et forslag til selskapsavtale. Kommunestyrene må uansett behandle en sak om delegering av myndighet etter lov og forskrift til det nye selskapet før etablering. Vi vil anbefale en behandling av selskapsavtalen i den forbindelse. Grunnen til dette er nødvendigheten av å foreta en analyse for å se på plassering av feier og tilsynsseksjonene og muligheten for å samle seksjonene til et sted. Poenget er å foreta en analyse av muligheter for å unngå større ombygningskostnader og at man finner den optimale organisatoriske løsningen. Vestby kommune som ligger i Follo er en naturlig tilslutningspartner når man legger til grunn modellene i brannstudien. Det er imidlertid en 2 års oppsigelsestid med Movar/MIB, dvs. 1,5 år grunnet Moss kommunes oppsigelse av avtalen. Vår anbefaling Tillitsvalgte og brannsjefer i Søndre- og Nordre Follo brannvesen anbefaler: Styret i Søndre- og Nordre Follo brannvesen IKS om å innstille en fusjon mellom begge selskaper ovenfor eierne av selskapene. Kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski, Oppegård, og Ås kommuner om å sammenslå Søndre- og Nordre Follo brannvesener til et felles Follo brannvesen. Vi håper derfor på at rådmenn/ordførere kan anbefale et felles brannvesen i innstillingen til kommunestyrene. Forslag til innstilling: 1 x vedtar å inngå i et felles brannvesen med Follo kommunene/fusjonere Søndre- og Nordre Follo brannvesen IKS. 2 Budsjettramme 2014 for Søndre- og Nordre Follo brannvesen IKS legges til grunn for det nye selskapet. Kommunens kostnader skal beholdes uendret. 9

83 3 Selskapsavtale og delegasjonsfullmakt legges frem for kommunestyret i god tid før etablering av nytt selskap. Vennlig hilsen Johan Stokkeland Kst brannsjef SFB Joakim Tveter SFB tillitsvalgt fagforbundet Dag Christian Holte Jan Erik Fredriksen Janne Hovdenakk Brannsjef NFB NFB tillitsvalgt fagforbundet NFB tillitsvalgt NITO 10

84 1 Organisering av brann- og redningstjenesten i Folloog Mosseregionen (FMBR) Styringsgruppens anbefalinger, 2. juli Saksopplysninger: Follorådet besluttet høsten 2011 å utrede mulig sammenslåing av de to brannvesenene i Follo, alternativt etablere et nærmere samarbeid. MIB-kommunene ble senere invitert inn i utredningsarbeidet, og var deltakere i prosessen fra og med fase 1. Utredningens fase 1 ble lagt frem for kommunestyrene til behandling høsten Samtlige kommuner med unntak av Råde, var positive til å videreføre arbeidet. Det ble satt som forutsetning for gjennomføring, at driften av nytt selskap skulle etableres innenfor de eksisterende økonomiske rammer. Noen av kommunene hadde riktignok avvikende vedtak vedrørende kostnadsfordelingen, hvor det var lagt inn vilkår for deltakelse. Råde oppga at de ønsket å undersøke mulighetene for samarbeid med branntjenestene i bykommunene i syd. Styringsgruppen har i ettertid forespurt Råde om de fortsatt ønsker å være med videre i utredningsarbeidet, og tilbakemeldingen var positiv. I fase 1 ble det lagt frem 2 alternative organisasjonsmodeller, den ene gjaldt full sammenslåing, og det andre gjaldt utvidet samarbeid. Kommunene konkluderte med å vedta alternativ 1, og som følge av dette skulle fase 2 inneholde følgende: 1) en overordnet risiko- og sårbarhetsvurdering for brann- og redningstjenesten, herunder om endringer i fremtidig organisering vil påvirke kvaliteten på tjenesten, og 2) en vurdering av de økonomiske konsekvenser av en sammenslåing, der driften etableres innenfor de eksisterende rammer og der driften sikrer de vedtatte bemanningsnormer og responstider 3) en analyse av utfordringene på kort og lengre sikt innen feltet, og 4) utkast til vedtekter, dvs. selskapsavtale Fase 2 Til utredning av punktene 1 og 2, ble valgt firmaet Analyse & Strategi, som er en del av Multiconsult. Den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen konkluderer med at en sammenslåing av brannvesenene i Follo- og Mosseregionen vil være økonomisk lønnsom og vil kunne medføre en forbedret håndtering av hendelser i forhold til dagens organisering. Sammenslåingen vil være økonomisk lønnsom grunnet de stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster som kan oppnås ved å unngå trippelarbeid og ved å oppnå mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Videre vil omorganiseringen føre til et mer robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner.

85 2 Styringsgruppens vurdering og anbefaling på bakgrunn av utredningene Den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen har hatt som hovedmål å belyse hvorvidt endringer i organiseringen av brannvesenene i Follo og Mosseregionen vil påvirke kvaliteten på brann- og redningstjenestens håndtering av hendelser og den vil derfor danne beslutningsgrunnlag for å kunne ta stilling til endringer i organiseringen. I analysen er det identifisert potensielle hendelser som kan oppstå i regionen. Disse er basert på brannvesenets egne ROS-analyser og kommune- og region-ros. Deretter er endringer av håndteringen av hendelser som følge av et sammenslått brannvesen diskutert, og det er lagt stor vekt på at endringene hovedsakelig vil framkomme i forbindelse med ledelsesfunksjoner og økt spisskompetanse. De to hovedfunnene er for det første at en sammenslåing vil frigjøre ressurser i stabs- og støttefunksjoner og kan føre til at ledelsen kan fokusere mer på rene ledelsesoppgaver enn det som er mulig i dag. Frigjort ressurs er estimert til 1,1 årsverk. Dernest kan et større samlet korps muliggjøre en økt spesialisering innenfor konkrete fagområder, - særlig kan det frigis ressurser til å drive mer forebyggende arbeid. I konklusjonen i rapporten går det fram at hovedårsaken til at en sammenslåing vil være økonomisk lønnsom er knyttet til stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster som kan oppnås ved å unngå trippelarbeid og ved å få mer spesialiserte arbeidsoppgaver. Stordrifts- og effektivitetsgevinsten kan anses som den ekstra tiden ledelsen vil kunne få til å fokusere på ledelsesaktiviteter. Økt tid og kvalitet på ledelsesfunksjonene kan blant annet innebære bedre grunnlag for risikobasert prioritering gjennom økte muligheter for å gjennomføre overordnede risikoanalyser og tenke strategisk og langsiktig. I tillegg vil en sammenslåing føre til et mer robust brannvesen, spesielt i sårbare situasjoner. Med en samlet enhet vil brannvesenet få et større kontrollspenn og vil dermed være i stand til å koordinere operasjoner på tvers av større geografiske områder enn i dag, noe som vil gi økt robusthet og større mobiliseringsevne. Se rapportens punkt 5, konklusjoner. Styringsgruppen presiserer at det i noen tilfeller i dag foreligger manglende tilfredsstillelse av forskrifter og krav. Dette er et ansvar som påligger det enkelte selskap, og som ev. må forutsettes håndtert av et nytt selskap. Konklusjon På bakgrunn av ovennevnte har styringsgruppen godkjent rapporten i fase 2. Medvirkning i prosessen Fase 2 er gjennomført i nært samarbeid med de tillitsvalgte. Det er gjennomført 1 oppstartsmøte, videre 5 møter knyttet til rapporten og 3 møter i forbindelse med utarbeidelse av trygghetsavtalen. Brannsjefene har også møtt på disse møtene. I fase 2 har det også vært åpnet for at 1 tillitsvalgt fikk observatørstatus i styringsgruppen.

86 3 Analyse av utfordringene fremover Follorådet har bedt om en analyse av de utfordringer brann- og redningsvesenene står overfor på kort og lengre sikt. Det er utarbeidet et notat som beskriver disse, jf. vedlegg nr. 1. Analysen bygger bl.a. på Brannstudien fra DSB i desember De forholdene som anses å påvirke fremtidig dimensjonering og organisering av brannog redningstjenestene er 1) endringer i samfunnet, 2) følger av hendelser, 3) endringer i brann- og redningsvesenet og 4) utfordringer med demokratisk styring og kontroll. Det vises til vedlagte analyse. Trygghetsavtale Det er fremforhandlet utkast til trygghetsavtale med organisasjonene, som er ment å danne grunnlag for de ansattes rettigheter ved overdragelsen til nytt selskap. Avtaleutkastet bygger på arbeidsmiljølovens regler, og presiserer hvilke rettigheter de ansatte har i forbindelse med overføring til nytt selskap. Det punktet i avtalen som har vært drøftet spesielt, dreier seg om lønnsharmonisering. De som i dag er ansatt i MIB har et høyere lønnsnivå enn de ansatte i de øvrige selskapene. Det er beregnet at en harmonisering som bringer de øvrige ansatte opp på samme nivå som MIB, vil innebære en økt kostnad på kr 5,2 mill. I avtalen er foreslått at harmoniseringen foretas over 2 år, dvs. at det samlede budsjettet til FMBR øker med kr 2,6 mill. første året, og ytterligere kr 2,6 mill. andre året. Dette er en budsjettpost som ikke tenkes belastet lokalt lønnsoppgjør. Det økte nivået videreføres i fremtidige budsjetter. Etableringskostnader Dette vil bestå av å tilrettelegge brannstasjonen på Korsegården til å være egnet for å samlokalisere brannvesenets administrasjon. Dette bør kunne gjøres uten særskilte kostnader, da lokalene anses godt tilrettelagt. Videre er det behov for å omregistrere alle kjøretøy på nytt organisasjonsnummer, dette er kostnadsestimert til ca. kr 0,1 0,15 mill. Dekor og skilting med ny logo, til kjøretøy, stasjoner m.m. er estimert til kr 0,8 mill. I tillegg kommer nye brevmaler, logoer på trykksaker og arbeidstøy. Totalt er etableringskostnadene antatt å beløpe seg til minimum kr 1 mill. Som nevnt over, inneholder fremforhandlede trygghetsavtale bestemmelse om at lønnsnivået i det nye selskapet blir harmonisert over de første 2 driftsårene. Kostnadene skal dekkes fra en pott utenfor lokale lønnsforhandlinger. Dette er kostnadsberegnet til totalt kr 5,2 mill., som fra år 2 må legges til de nåværende rammer for selskapene. Styringsgruppens vurderinger Med de forslag som er nevnt over, er det styringsgruppens oppfatning at ett samlet brannvesen vil gi Follo- og Mosseregionen et fremtidsrettet og bærekraftig brannvesen til gagn for regionene. Brannvesenet vil være kostnadseffektivt og ha de ressursene som skal til for å være nytenkende og møte morgendagens utfordringer innenfor dette feltet.

87 4 Ett sammenslått brannvesen for de 11 aktuelle kommunene, ville gi følgende eierfordeling, basert på innbyggertall. Enebakk kommune 6 % Frogn kommune 8 % Moss kommune 16 % Nesodden kommune 9 % Oppegård kommune 14 % Rygge kommune 8 % Råde kommune 4 % Ski kommune 15 % Vestby kommune 8 % Våler kommune 3 %. Ås kommune 9 % Styringsgruppen har lagt til grunn at alt utstyr og alle eiendeler i de 3 selskapene inngår som innskudd i det nye selskapet, basert på foretatt registrering. I etableringsåret vil budsjettrammen for selskapet måtte øke med minimum kr 3,6 mill. På permanent basis må budsjettrammen økes med 5,2 mill. kroner fra år 2. Dette relaterer seg til etableringskostnader og lønnsharmonisering, se over. Økte budsjettrammer er ikke i tråd med kommunestyrenes intensjon i vedtakene etter fase 1. Med grunnlag i ovennevnte har styringsgruppen likevel foretatt en grundig analyse av mulig kostnadsfordeling i et nytt selskap. Uansett hvilke prinsipper gruppen legger til grunn for fordeling, vil mange av kommunene få et vesentlig større budsjettansvar enn i dag. På bakgrunn av ovennevnte synes det lite sannsynlig å oppnå positive vedtak i samtlige kommunestyrer, noe som er en forutsetning for å gjennomføre den aktuelle sammenslåing. Justis- og beredskapsdepartementet ga 5. oktober 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i oppdrag å opprette og lede en arbeidsgruppe som skulle utrede hvordan de samlede ressursene i brann- og redningsvesenet kan utnyttes best mulig, og i samhandling med andre beredskapsaktører. Arbeidsgruppens rapport ble levert til departementet 2. desember Hovedanbefalingen til arbeidsgruppen er å organisere brann- og redningsvesenene fylkesvis, slik at det blir 18 eller 19 enheter, avhengig av om Oslo og Akershus blir en felles enhet eller ikke. Høringsfristen var Saken er til behandling i Justis- og Beredskapsdepartementet, og statsråden har uttalt at dette også må ses i sammenheng med Politianalysen. Behandling i Stortinget er ikke fastsatt.

88 5 Konklusjon Styringsgruppen finner at det ikke er mulig å etablere et nytt brannvesen innenfor gjeldende økonomiske rammer. Kommunestyrenes intensjoner er dermed ikke oppfylt. Tatt i betraktning brannstudien, som forventes behandlet av Stortinget i løpet av kort tid, er det styringsgruppens anbefaling å avslutte prosessen med å slå sammen de 3 brannvesenene i Follo- og Mosseregionen, og avvente styringssignaler fra sentralt hold. Thore Vestby, ordfører i Frogn og styringsgruppens leder.

89

90

91

92

93

94

95 Vedlegg b Oversikt over ekstraordinære statlige tildelinger til overvåkning i vannområde Morsa de siste årene. Tabellen nedenfor viser en oversikt over de ekstraordinære statlige tildelingene vannområde Morsa har mottatt til overvåkning de siste årene. Det er varslet at de ekstraordinære tildelingene til Morsa vil bli halvert i 2015 i forhold til tildeling i 2014, og vil falle bort fra Morsa har mottatt ekstraordinære midler til administrasjon og andre prosjekter i tillegg til overvåkningsmidlene. År Tildelte ekstraordinære statlige midler til overvåkning Morsa Forventede fremtidige ekstraordinære statlige tildelinger til overvåkning Morsa 2006 Kr , Kr , Kr , Kr , Kr , Kr , Kr , Kr , Kr , Kr , Kr. 0,-

96 Vedlegg c Vannforskriften om overvåkning: I henhold til vannforskriften 18, skal det foreligge tilstrekkelige regionale programmer som gir en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannforekomstene. Vannforskriften deler overvåkingen inn i tre hovedtyper: - Basisovervåking: Basisovervåkningen skal bidra til å innhente kunnskap av nasjonal interesse, samt avdekke langsiktige naturlige og omfattende menneskeskapte endringer i vannforekomstene. - Tiltaksovervåkning: Tiltaksovervåkning skal gjennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene og skal vise endringer i tilstanden som følge av miljøforbedrende tiltak. - Problemkartlegging: Problemkartlegging kan benyttes dersom man ikke kjenner årsaken til at miljømålene ikke er nådd. Basisovervåkningen planlegges og finansieres fra nasjonalt hold. Det er ikke foreslått slike stasjoner i Morsa. Vannområdeutvalget Morsa har henvendt seg til Miljødirektoratet og anmodet om at Vansjø tas inn som basisovervåkningsstasjon. Dersom Miljødirektoratet skulle finne det hensiktsmessig å inkludere Vansjø i basisovervåkningen, vil dette kunne bidra til å redusere vannområdets kostnader til overvåkning. Tiltaksovervåkning og problemkartlegging skal finansieres ut fra prinsippet om at forurenser betaler. Kommunene har et betydelig ansvar for denne delen av overvåkningen. Overvåkningen skal være helhetlig og må derfor samordnes på tvers av kommune- og fylkesgrensene. I Morsa gjennomføres det i all hovedsak tiltaksovervåkning, men også problemkartlegging gjennomføres ved behov.

97 Vedlegg d Eksempler på innsparinger som er iverksatt eller som er under utredning i overvåkningen for vannområde Morsa: - Nord i vannområde Morsa gjennomføres det overvåkning av fem innsjøer (Sætertjern, Bindingsvann, Langen, Våg, Mjær). Sætertjern har vært overvåket hvert 3. år, mens de fire andre har vært overvåket årlig. Det foreslås at overvåkningen reduseres til hvert 6. år for Sætertjern, og til hvert 3. år for Bindingsvannet, Langen og Vågsvann. Foreløpig opprettholdes årlig overvåkning av Mjær. - Grepperødfjorden i Vansjø kan overvåkes sjeldnere enn årlig, for eksempel hvert 3. eller hvert 6. år. - Prøvetakningsfrekvensen i andre innsjøer enn Vansjø er redusert fra 9 til 6 prøver i løpet av sommerhalvåret. - Prøvetakningsfrekvensen i Storefjorden og vestre Vansjø er redusert fra 26 til 13 prøver i sommerhalvåret. - Flere av bekke- og elvelokalitetene kan utgå fra overvåkningen for kjemiske parametre, eller trenger ikke årlig overvåkning. Det er lagt opp til en betydelig reduksjon i overvåkning av kjemi i bekker og elver. - Parametrene som undersøkes i de ulike vannforekomstene er redusert ut fra behov. - Morsa er inne i en prosess for å utrede mulighetene for å redusere utgiftene ved selve prøvetakningen, for eksempel ved innleie av lokale prøvetakere. Utgiftene til prøvetakning i innsjøene er allerede betydelig redusert fra Vannområde Morsa har i flere år betalt for drift av en vannføringsstasjon i Guthusbekken, men denne er lagt ned fra Som en del av overvåkningen har det vært etablert en turbiditetssensor i Hobølelva, men denne er også fjernet fra Rapporteringskostnadene kan reduseres blant annet som følge av reduksjoner i gjennomført overvåkning.

98 SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER. Oppsummering av tiltak gjennomført høsten 2012 og 2013.

99 INNLEDNING: Seniorpolitiske retningslinjer ble revidert Når retningslinjene ble vedtatt september 2012 ble det fremmet ønsker fra SSU om en evaluering/oppsummering i løpet av høsten Til denne jobben ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av følgende: - Hovedtillitsvalgte Eirik Sjøvoll - Hovedverneombudet Marit Ravnan - HR sjef Øyvind Kramer - Rådgiver Elisabeth Goverud De seniorpolitiske retningslinjene skal bidra til. - å begrense kommunens kostander knyttet til uføre- og AFP pensjonering. - Tilgang til arbeidskraft og kompetanse - En verdig avslutning av jobbkarrieren for seniorene. - STATUS SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER: Tiltak vedtatt og skal iverksettes 2012: Status for disse tiltakene i Obligatorisk lederopplæring - Lederopplæring er gitt i HMSsamtaler, på ledermøter og prosedyrer. - Systematisk medarbeidersamtale med seniorperspektiv - Medarbeidersamtalen er under revidering - Seniorpolitikk på personalmøter en gang per år - Seniorpolitikk en gang per år på personalmøter - Oppfølging av vedtatt politikk fra rådmannen/komm. Sjef - Seniorseminar for Ikke iverksatt - Individuell tilrettelegging - Gjennomføres fortløpende ved behov Tiltak vedtatt iverksatt 2013: - 1 uke ferie eller ,- utbetalt i lønn per kalenderår - iverksatt - Individuell tilrettelegging ,- - iverksatt - Enhetlig verktøy for oppfølging av seniorer (livsfasebasert). - Ikke iverksatt 2

100 Den totale kostand for de økonomiske tiltakene gjennomført i 2013, fremkommer i tabellen nedenfor. Tiltak Antall personer som har Kostnad 2013 benyttet tilbudet Utbetalt ,- per år ,- En ukes ekstra ferie ,- Individrettet tiltak ,- Sum totale kostnad seniortiltak ,- KUNNSKAPSSTATUS Det er viktig å understreke at seniorpolitikk ikke er det samme som tilrettelegging for slitne personer med helseproblemer, flertallet av seniorene er friske og i god arbeidsførhet. Levealderen er høyere i dag enn tidligere. Slik seniortiltak fremstår i dag ved at de retter seg mot alle over 62 år, kan de dermed lett sees på som et seniorgode. Hovedargumentet for å innføre AFP var å gi sliterne eller industriarbeiderne, en mulighet til en verdig avgang ( Hippe m fl,2012). Gjennomgang av forskning bekrefter at følgende faktorer er sentrale i forhold til å stå lengre i arbeid: - God helse - Opplevelse av å bli sett - Interessante/meningsfulle oppgaver - Tilrettelegging av oppgaver og/eller arbeidstid - God ledelse. Årsakene til tidlig avgang er ofte sammensatt. Forskning viser at 45 % mener at stort arbeidspress er årsaken til pensjonering. 20 % oppfattet arbeidet som fysisk krevende, men derimot 70 % opplevde arbeidet som psykisk krevende. Lav grad av autonomi ansees som en av de mest veldokumenterte årsakene til høyt sykefravær (Fafo 2011). Videre viser forskning at kun fire av ti seniorer mente at helseproblemer/følelse av slitenhet var grunn til tidligpensjonering. Dette kan bety at helseårsaken til tidligpensjonering er mindre dominerende. En av tre med helseutfordringer mente de hadde fått tilrettelagt arbeidsplassen sin. Dette viser igjen at individuell tilrettelegging bidrar til at seniorene kunne stå lengre i jobb. 3

101 Tidligpensjonering er mangfoldig og i stor grad varierer av hvilken yrkesgruppe, bransjer og hvilken sektor vi ser på. Det vil si at «one size fits all» - løsningen ikke er særlig egnet, ei heller å kopiere nabokommunen. Den virksomme seniorpolitikken må utformes lokalt gjennom dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og må bygge på kunnskap om aldring i arbeidslivet og hva som skaper arbeidsfastholdelse eller tidligavgang (Fafo 2012) Da forskning viser at yrkesdeltagelse i eldre år også i stor grad er påvirket av det som skjer i yrkeslivet, har forskere, politikere og arbeidsgivere funnet det hensiktsmessig å definere seniorpolitikk som en del av et livsfasepersonal politikk, som omfatter alt forebyggende og helsefremmende arbeid gjennom hele yrkeslivet. Tanken bak en slik definisjon er at livsfasepolitikk på sikt forebygger behovet for egne tiltak i yrkeslivets senfase, og dermed overflødiggjør behovet for seniorpolitikk (Hipp m fl 2012). En stor del av seniorene setter pris på at de har tilgang til mer ferie/ekstra fridag. Riktignok er det slik at alle arbeidstakere som mottar bonus og høyere lønn, fortsetter i arbeidet, da det er en forutsetning for å få de ekstra kronene. Men dette er i stor grad arbeidstakere som ville ha fortsatt i arbeid uansett. Noe av de samme argumentene kan knyttes til redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon. Redusert arbeidstid med lønnskompensasjon kan også sees på som et individuelt tilretteleggings tiltak. Flere studier antyder likevel at effekten av slike ordninger er høyst uklare og i mange tilfeller heller bidrar til redusert enn økt samlet arbeidstilbud (Hilsen, 2014) STATUS SKI KOMMUNE: Det ble sendt ut en spørreundersøkelse via questback til alle seniorer i Ski kommune. Med en svarprosent på 30 %, som gjør at det knytter seg stor usikkerhet til materialet. Tiltak og virkemidler for å forhindre tidligpensjonering variere mellom yrkesgrupper, bransjer og næringer (Fafo-rapport 2011). De fleste som har svart representerer yrkesgruppen med høyere utdanning og administrative stillinger. Questbackundersøkelsen i sin helhet er lagt ved som vedlegg. Det er et mindretall i praksis som nyter godt av seniortiltakene noe som tabellen nedenfor viser. Tallene i Ski stemmer overens med nasjonale tall. Mange pensjoneres lenge før de fyller 67 år, nærmere en tredjedel uførepensjoneres før fylte 62 år. (Hermansen, 2011;Hyggen 2007;Midtsundstad 2006). Det vil si at utfordringen ligger i den yngre aldersgruppen. Som en følge av dette kan mye tyde på at det er for sent å begynne med tilrettelegging ved fylte 62 år. 4

102 0 Merknad: basert på tall kun fra KLP per Diagrammet nedenfor viser antall seniorer i Ski kommune fra Merknad: tall basert på antall pensjonister i dag som forutsetter at de ansatte fortsetter å jobbe i Ski kommune etter fylte 62 år. I dag utgjør seniorene mellom år 20 % av den norske befolkningen. Fram til 2030 vil denne andelen vokse til 22 %. Seniorene vil i fremtiden spille en større rolle i det norske arbeidslivet både i antall og de funksjonene de utfører (Hippe m fl, 2012). Tallene fra Ski kommune viser at antall seniorer vil nesten tredobles på tre år. 5

103 ARBEIDSGRUPPAS ANBEFALINGER: Som en oppsummering kan man at det er det høyst usikker hvilke tiltak som har effekt. Grunner til tidligpensjonering har mange årsaker og er i stor grad avhengig av yrkesgrupper, bransjer og sektorer. Samfunnstrender og kulturelle ulikheter vil også påvirke på et makroperspektiv. Mye tyder på at tiltak med fokus på å tilrettelegge for den enkelte, bidrar til at seniorene står lengre i jobb. Derimot antyder flere studier at effekten av ferie/bonusordninger er høyst uklare og i mange tilfeller heller bidrar til redusert enn økt samlet arbeidstilbud (Hilsen, 2014) Det var ikke mulig å bli enige om en felles anbefaling fra arbeidsgruppen. ANBEFALINGEN FRA HR: Med utgangspunkt i Ski kommunes økonomiske situasjon blir det på bakgrunn av elementer som fremkommer i denne oppsummeringen, vanskelig å forsvare at de eksisterende seniortiltakene videreføres i den form de har blitt gjennomført i 2012/2013. Ferie/bonus foreslås avviklet av den grunn at mye forskning tilsier at det retter seg størst usikkerhet i forhold til effekten av dette tiltaket. Men det er samtidig viktig å understreke at det er hensiktsmessig å vurdere seniorpolitikk som en del av en livsfasepolitikk i nær fremtid. ANBEFALING FRA HV OG TV: Som forskningen tilsier er det høyst usikkert hvilke tiltak som har effekt. Grunner til tidligpensjonering har mange årsaker og er i stor grad avhengig av yrkesgrupper, bransjer og sektorer. Samfunnstrender og kulturelle ulikheter vil også påvirker på et makroperspektiv. I tråd med anbefalinger fra sentrale føringer vil det være hensiktsmessig å dreie seniorpolitikken til å bli en del av en livsfasepolitikk i nær fremtid. HVO og HTV tilrår at tiltakene videreføres inntil en livsfasepolitikk er utarbeidet. Referanser: Hippe, J. & Midtsundstad., T & Seip, Å.,& Borgen, H. &Hernes,G.(2012). When I`m Sixty-Four seniorpolitisk framtidsbilder. Fafo-rapport. 6

104 Midtsundstad.T. & Bogen, H. ( 2011). Ulikt arbeid ulike behov. Seniorpolitisk praksis i norsk arbeidsliv. Fafo-rapport. HiLsen.A.I.& Midtsundstad. Seniorpolitikk behov for nytt kart og kompass. ( 2014). Søkelys på arbeidsliv Hilsen.A.I., Midtsundstad. Seniortiltakene vet vi hva som virker? (senter for seniorpolitikk, 2014). 7

105 Vedlegg: Spørreundersøkelsen

106 9

107 10

108 11