august årgang aktuelt om misjon og kirke GF 2011: våg mer! 4 Hjerte og smerte 8 Fotokonkurranse 18

Transkript

1 august årgang aktuelt om misjon og kirke GF 2011: våg mer! 4 Hjerte og smerte 8 Fotokonkurranse 18

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (80 %) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 380,- Studenter kr 190,- Utlandet utenom Skandinavia kr 440,- (med fly kr 540,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og resirkulert papir hos Bryne Stavanger Offset AS. faste spalter Kjære lesar Utgangspunkt Nistepakken Bønnesiden Misjonærkontakten Rundturen Bokomtale Nytt NMS U-sidene forsidefoto: kjell roald naglestad, madagaskar dette bildet var med i fotokonkurransen (side 18). juryens kommentar: en varm og lang arbeidsdag i dyp konsentrasjon. fanget i et flott øyeblikk der du ser den dype kosentrasjon dette arbeidet krever. i dette nummer norge: GF 2011 våg mer! paris: Annerledes gudstjenesteform misjonærbarnsaken: Hjerte & smerte thailand: Gud har jobbet med meg misjonstidende: Leserundersøkelse misjonærmøter: Thailand, Kina og Japan fotokonkurranse: Connectstudenter ved Hald lausanne 11 : Lidelse i tjenesten 4 våg mer! er neste sommers generalforsamlingsmotto. I Kristiansand er de i full gang med forberedelsene.

3 januar 2010 aktuelt om misjon og kirke 165. årgang 1 7 Kristenlivet i Paris er preget av mindre engasjement enn før, som det også er i resten av Europa. NMS er her med på spennende utvikling av nye gudstjenesteformer. 8 Hvorfor protesterte vi ikke sterkere da vi sendte barna våre på skoleinternat? spør Rolf Ekenes. Han har selv vært misjonær for NMS på Madagaskar, og er nå leder av NORME. 11 Før hun dro til Norge hadde hun som mål å endre menneskene rundt seg. Så innså hun at hun måtte endre seg selv først. Les om Prem fra Thailand. 12 Her kan du lese resultatet av leserundersøkelsen vi hadde i Misjonstidende i vår. Hva liker leserne våre, og hva liker de ikke? Lar seg ikke stoppe s4 Ber om unnskyldning s6 Historisk bispeinnvielse s18 kjære lesar helsing frå redaktøren Den svenske psykologen Erik Erikson har sagt at mennesket har tre grunnleggande behov: Å bli sett, omfamna og utfordra. Eit lite døme: Tenk deg eit barn som dett og slår seg. Då treng barnet ein vaksen som ser barnet, tek det på fanget, held om det, trøystar det og etter ei lita stund ei utfordring: Kom igjen, spring vidare, dette går bra. eivind hauglid har lagt di hand på meg. Det er for underfullt til å skjøna, det er så høgt at eg ikkje kan fatta det. Salme 139, 5-6 Det er som ei vitamininnsprøyting når vi blir vist godhet. Når vi blir sett og vist omsorg på ein konkret måte byggjer vi også gode fellesskap. Tenkjer vi tilbake vil vi sikkert hugse fleire gonger som vi sjølve har blitt sett, omfamna og utfordra. Eg trur at slike situasjonar kan få avgjerande betydning for oss. Kanskje til og med gi livet ny meining. Å bli sett er viktig i familien, blant vener, i arbeidslivet, mellom ektefellar og i ein kyrkjelyd. Kven er som Herren vår Gud, han som tronar i det høge, som ser ned i det djupe, i himmelen og på jorda? Salme 113, 5-6 Å bli omfamna handlar om godhet, både fysisk og i overført betydning. Vi treng å kjenne at vi er elska. Vi veit at Gud godtek oss, men det er viktig å oppleve at familie, kollegaer og vener også gjer det. Du kringset meg på alle sider, du Det er godt å bli sett og omfamna, men sanneleg treng vi å bli utfordra også. Kanskje er det til og med nokon som går rundt og ventar på ei utfordring: Har du opplevd at den du spør vart glad for å få eit spørsmål? Då eg byrja i 7. klasse og fekk lov å vere saman med dei store på bedehuset på laurdagskvelden, fekk eg i oppgåve å bere stolar. Kan endå hugse kor stolt eg var. Nokon såg meg, brydde seg om meg og ga meg eit utfordring. Kanskje det er på denne måten at NMS U får 100 ungdomar til å bruke ei veke av ferien sin som leiarar på TMF? Les meir på side 34. misjonstidende

4 Du skal få utvidet din horisont, justert ditt fokus og hentet kraft fra Kristus Jesus under generalforsamlingen i Kristiansand. Dette sier hovedkomitéleder Gunnar Birkeland om neste sommers storsamling for Det Norske Misjonsselskap i Gimlehallen i Kristiansand. tekst: siv ane nerhus foto: nms norge: Sørlandsbyen, som ligger omkranset av nydelig natur, med sjø, fjell og dal, vil også forhåpentligvis vise seg fra sin beste side med sol og sommervarme. Hovedkomitéen ønsker at GF 2011 skal inspirere, begeistre og engasjere oss som er tilstede, slik at vi våger mer for Gud. For han ønsker virkelig å reise hvert menneske opp til et helt liv i Jesus Kristus, sier Birkeland. Det er også et mål for oss at vi får fordelt arbeidet blant alle som bidrar på en måte som ikke etterlater dem usett og utslitt, men oppglødd og styrket. Våg mer Nettopp dette med å våge mer er viktig for neste års generalforsamling. GF-temaet er nemlig Våg mer. Det er et utfordrende motto som forplikter og gir litt friksjon i vår litt sedate stil i menighet og misjon, forklarer Birkeland. Vi er sikre på at dersom samlingene under GF 2011 gir oss som kommer opplevelsen av å være på lag med Gud, så skal hver og en av oss også våge mer, i stort som i smått. Livets rett NMS har vært gjennom en tung periode, og arbeidet med å forme det nye NMS pågår fortsatt. Vi opplever det som en målsetting midt i den dramatiske omstillingen NMS er inni at vi makter å bevare fokus på hva som er NMS sin oppgave i vår tid, slik at engasjementet øker både nasjonalt og lokalt, sier Birkeland alvorlig. Vi skal vise oss fram som en organisasjon som makter å videreutvikle seg og befeste livets rett til tross for at rammebetingelsene innskrenkes. Det er vårt mål at GF 2011 skal styrke NMS sin legitimitet i vår tid. Begeistring Vi synes tidligere generalforsamlinger har vært gode, men ønsker nok at folk skal huske Kristiansand 2011 særlig lenge på grunn av det engasjementet de reiser derfra med, fortsetter hovedkomitélederen ivrig. Vi håper opplevelsen av begeistring over å være en del av det største som finnes, skal stikke dypt i lang tid etter GF Gimlehallen Birkeland forteller videre at Gimlehallen, hvor GF skal arrangeres, gjennom mange år har huset store arrangement med flere tusen deltakere, og er vel egnet til dette formålet. Dessuten har man tilgang til nærliggende lokaliteter, blant annet den nybygde kantinen til Katta/Gimle videregående skole. Folk kommer derfor til å oppleve både møte- og bespisningslokalene som gode. Jeg garanterer at neste års GF-deltakere kommer til å merke hvordan smilet brer seg når de sitter i Sørlandssolen mens de nyter en deilig softis sammen med nye og gamle venner, smiler Gunnar Birkeland til slutt. 4 misjonstidende

5 Gunnar Birkeland, rektor ved Folkehøgskolen Sørlandet, elsker undervisning og skoleutvikling. Han er utdannet adjunkt og har jobbet som lærer siden Han er heller ikke ukjent i NMS-sammenheng. Han har nemlig vært lærer ved Den norske skolen i Japan i over åtte år. Han er gift med Reidun, har fire barn og tre barnebarn. p Hovedkomitéen: Fra venstre: Øyvind Oterholt, Sigrunn Hernes, Øyvind Knutsen, Gunnar Birkeland og Sissel Storaker. Ikke til stede: Marta Dale, Jens Damsgaard, Gjertrud Birting, Jan Egil Norheim, Tor Audun Danielsen, Leif Hadland, Kjell Rune Nakkestad og Gro Gaudestad. q Gimlehallen: Her i Gimlehallen skal det bli bra å være på GF 2011, sier Øyvind Oterholt, Leif Hadland, Øyvind Knutsen, Sissel Storaker og Sigrunn Hernes. misjonstidende

6 illustrasjonsfoto: per ørjan aaslid, kpmg sitt kontorbygg i forretningsområdet la defence i paris. fotomontasje: inger marie k. stangeland

7 Annerledes Som i resten av Europa er kristenlivet i Paris preget av mindre engasjement både blant unge og voksne. Tradisjonelle gudstjenester trekker ikke folk. NMS-misjonær Mary Rakotovao leder nå et prosjekt som utvikler nye gudstjenesteformer. tekst: siv ane nerhus foto: mary rakotovao paris: For nesten to år siden begynte den lutherske kirken i Paris å snakke om Hvordan dyrke Gud annerledes? forteller Mary Rakotovao. Samfunnet har endret seg det siste hundreåret, og vi må tilpasse oss denne utiklingen, selv om det ikke betyr å vrake alle våre tradisjoner. Målet er ikke å erstatte de tradisjonelle søndagsgudstjenestene, men å tilby en annerledes mulighet for gudsdyrkelse på et annet tidspunkt enn søndag morgen. Dette er grunnen til at kirkens synode stemte for dette prosjektet på sitt møte i juni Prosjektet planla først ulike gudstjenester i flere geografiske deler av kirken. I 2009 ble tre slike gudstjenester prøvd ut i en menighet som allerede hadde utstyr som var tilrettelagt for en ny musikalsk presentasjonsform. Prosjektet har nemlig en musikkstil uten det tradisjonelle orgelet. Man setter også av rikelig tid til bønn ved en bønnevandring til flere bønnestasjoner, og lokalene må kunne tilrettelegges for dette. Vi har nå utviklet to forslag til annerledes gudsdyrkelse, forteller Mary Rakotovao, som offisielt begynte som prosjektleder i januar Komplett modell: Finner sted med jevne mellomrom, men på et annet tidspunkt enn søndag formiddag og på et sted som allerede har musikalsk, teknisk og audiovisuelt utstyr. Prosjektgruppen p Som de fleste i Frankrike er Marie oppvokst med en katolsk tro. Likevel kommer hun på gudstjenestene arrangert av den lutherske kirken i Paris. Hun liker godt gudstjenestene og ønsker nå å lære mer om den lutherske tro, forteller Mary Rakotovao. organiserer den nye modellen på forskjellige geografiske steder i Paris. Enkel modell: Prosjektgruppen hjelper menighetene som ønsker å utvikle en ny gudstjenesteform, men det er da menigheten sitt ansvar å følge opp sitt eget gudstjenesteprosjekt. Jeg er veldig optimistisk rundt det som har skjedd her de siste seks månedene, forteller Rakotovao videre. Jeg har brukt mye tid på å legge et grunnlag for disse forskjellige gudstjenestemodellene. Etter å ha møtt menighetsrådene i flere menigheter før ferien, er jeg klar for oppstart igjen i september. I høst har vi planlagt månedlige gudstjenester (komplett modell) i to bydeler i Paris og gudstjenester etter den enkle modellen annenhver måned i andre bydeler. Bønnekjede Dette prosjektet bygger på vårt håp om å nå folk, men det er umulig hvis vi bare stoler på mennesker, forteller Mary Rakotovao videre. Vi trenger den styrke Gud gir gjennom sin Hellige Ånd og ved bønn. Derfor har vi startet en internasjonal bønnekjede via e-post. Jeg er overbevist om at forskjellige medlemmer i den lutherske kirken i Paris har blitt påvirket av bønnene som omfavner prosjektet vårt. De som vil be regelmessig for prosjektet mottar hver mandag en kort oppdatering (på engelsk og fransk) om bønnetema. De som vil delta i bønnekjeden kan kontakte Mary på følgende e-postadresse: mary.rakotovao@wanadoo.fr misjonstidende

8 barna på solbakken. ca foto: misjonsarkivet, mhs Hjerte & smerte Hvorfor protesterte ikke vi som foreldre sterkere på 90-tallet da vi sendte barna våre til skoleinternat? Vi skulle sagt tydeligere fra. Men slik var ordningen, og det var vanskelig å få til en endring. 8 misjonstidende

9 tekst: marit rødland foto: misjonsarkivet norge: Dette sier Rolf Ekenes til Misjonstidende. Rolf Ekenes var sammen med kona Beate misjonær for Det Norske Misjonsselskap på Madagaskar i omtrent 20 år. Gjennom flere av disse årene hadde de barn på skoleinternatet. Nå er Ekenes leder av NOR- ME; Norsk Råd for Misjon og Evangelisering. Det er en sammenslutning av mer enn 40 kirkesamfunn og organisasjoner her i landet som arbeider for misjon. Vi har bedt Rolf Ekenes om å lese boken Med hjertet på flere steder, som er en bok redigert av Tomas Sundnes Drønen og Marianne Skjortnes og omhandler barn, misjon og flerkulturell oppvekst. Vi lurer på hva kommentarene hans til boken er, og hva tanker han har gjort seg om å ta med seg erfaringer fra boken inn i NORME-sammenheng, slik at flest mulig får nytte av det. Hvorfor En tanke som har økt i styrke etter hvert i lesningen, er dette: Når alle problemene knyttet til adskillelsen mellom foreldre og barn i virkeligheten har vært kjent nesten helt fra begynnelsen av, hvorfor protesterte ikke foreldrene mye sterkere mot denne ordningen på et mye tidligere tidspunkt? Helt inntil nyere tid har denne praksisen vært fulgt. Det er en praksis som har skapt mye smerte, sier Rolf Ekenes, og fortsetter: Så har spørsmålet vendt seg mot meg selv: Hvorfor protesterte ikke vi som foreldre sterkere på 90-tallet da vi sendte våre egne barn til internat? I den senere tids debatt har flere gitt uttrykk for akkurat dette: Vi skulle sagt tydeligere fra. Men slik var ordningen, og de foreldre som prøvde å unngå full adskillelse gjennom flere uker av gangen, fikk føle en viss fordømmelse fra mange av kollegene. Med hjertet på flere steder er en viktig bok, mener Rolf Ekenes. Og den kommer på et viktig tidspunkt, når vi nå går inn i en ny fase i denne saken. Boken er en ressursbok fordi den belyser en rekke faglige sider ved flerkulturell oppvekst. I tillegg trekker den inn viktige sider ved historien bak temaet misjonærbarn og debatten vi har hatt de to siste tiårene. Balanse Mye oppmerksomhet rettes mot det vi nå ser er negative sider ved en misjonærbarn-oppvekst med adskillelse fra foreldrene. For mange er det en oppvekst preget av mye lengsel og oppbrudd. Samtidig vet vi at svært mange misjonærbarn er takknemlige for den oppveksten de har hatt og den bagasjen de har fått gjennom dette. De har ofte et utvidet perspektiv på verden, evne til å omgås mennesker fra ulike kulturer, interesse for det som er annerledes. De kan være svært kreative bidragsytere i dagens flerkulturelle samfunn, sier Rolf Ekenes, og spør: Kommer dette fram i boken? Er det lov å snakke om de positive sidene? Ja, uten tvil. Undersøkelsen i 2009 i regi av NMS (Det Norske Misjonsselskap) og NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband), Oppvekst og skolegang i utlandet, som ble utført av forskere ved Universitetet i Stavanger, viser at et stort flertall av misjonærbarna som har deltatt i undersøkelsen i hovedsak har positive følelser knyttet til sin oppvekst. Dette underslås ikke på noen måte i framstillingen. Men gjør vi da misjonærbarna mer spesielle enn de er ved å sette så sterkt fokus på dem og de negative sidene ved deres flerkulturelle barndom? Barn og unge i Norge har gjennom lange tider vært vant med å reise hjemmefra i ganske ung alder for å gå på skole eller finne arbeid. Smertefullt Men selv om det er slik, så snakker vi her om en ordning som vi etter hvert ser har påført mennesker betydelig smerte, sorg og savn. Vi ser også at den har ført til skader for mange som de må bære på resten av livet, sier Rolf Ekenes. Opplevelsen av å ha blitt ofret på misjonens alter fordi foreldrene valgte misjonskallet framfor fellesskapet i familien, har vært svært vanskelig å bære for de som har opplevd det. Mange av disse har siden vendt både misjon og kristentro ryggen. Nå er det gjort vesentlige endringer i misjonens arbeidsmåter, og internatet som institusjon er avviklet. Det var helt nødvendig. En kommentar til utgivelsen av Med hjertet på flere steder var: Blir ikke dette enda et overgrep? Hvem er det som skriver boken, hvem har regien og bestemmer hvem som skal komme til orde? Det er jo misjonsselskapene, de samme som nettopp representerer makten og motstanden for de menneskene dette handler om. Dette synes ikke jeg er berettiget kritikk, sier Rolf Ekenes. De som sterkt og tydelig har vært imot ordningen kommer klart til orde i artikkelsamlingen. Berit Dahl, en av dem som gjennom sin bokutgivelse ga støtet til misjonærbarndebatten på slutten av 80-tallet, skriver et viktig bidrag. Flere forskere fra sammenhenger som ikke har noen tilknytning til de aktuelle misjonsorganisasjonene har levert noen av nøkkelartiklene. Bidragsytere som står i et nærmere forhold til misjonen skriver balansert og viser sterk evne til å se at dette kompliserte saksmaterialet i sannhet har mange sider. Det er vanskelig å hevde at dette er et partsinnlegg. Samtalefora NORME kom inn i misjonærbarnsaken da debatten blusset opp igjen i Vi inviterte til møte hvor de aktuelle kirkesamfunn og organisasjoner deltok for å få samtalen inn i et konstruktivt spor, forteller Rolf Ekenes. I sakens videre utvikling hadde NORME en koordinerende oppgave. Det var ikke første gang et fellesorgan i norsk misjon bidro aktivt på dette temaet. NORMEs forløper, Norsk Misjonsråd, arrangerte allerede i 1989 en konferanse med misjonærbarn som tema. misjonstidende

10 NORME har på sitt program å etablere et forum for videre samtaler omkring temaer knyttet til misjonærbarn og flerkulturell oppvekst. Det er de kirker og organisasjoner som er berørt av dette som har bedt fellesorganet NORME om å ha en tilretteleggerfunksjon her. Det er viktig at så mange som mulig kan dra nytte av den erfaring og kunnskap som er kommet opp i dagen i tilknytning til debatten. Det som samlet ofte kalles for misjonærbarnsaken er nå på mange måter inne i en ny fase, sier Rolf Ekenes. Men den er ikke på noen måte over. Det avtegner seg fortsatt viktige utfordringer for de kirkesamfunn og organisasjoner som har hatt skoler og internat for misjonærenes barn som en del av sitt internasjonale arbeid. Imøtekommenhet Det dreier seg blant annet om å imøtekomme barns og familienes behov for nærhet, kontakt og fellesskap, samtidig som utfordringen til misjonstjeneste og tilrettelegging for å virkeliggjøre at misjonskall ikke blir borte. Hvordan kan vi ha barnefamilier som utsendinger i tiden som kommer? spør Rolf Ekenes. Dernest har det å gjøre med oppfølging av de temaer som trenger fortsatt belysning og utredning i misjonærbarnsaken, sier han. Det handler om fortsatt dokumentasjon av misjonærbarnas oppvekst og situasjon. Det handler også om oppfølging på det individuelle planet, og kompensasjon for den omsorgssvikt som fant sted. Og ikke minst handler det om det spørsmålet som ett av bidragene i artikkelsamlingen fra MHS (Misjonshøgskolen) peker på, nemlig et fortsatt tydelig oppgjør med den ideologi og til dels teologi som lå bak en praksis som skilte barn og foreldre og satte misjonærkallet over foreldrekallet, sier Rolf Ekenes til slutt, og legger til: Det er ingen tvil om at Med hjertet på flere steder vil være en svært viktig bok i det videre arbeidet med temaet barn, misjon og flerkulturell oppvekst. Les fyldig bokomtale s 31. Status for prosjektet Barn og unge med flerkulturell oppvekst Prosjektleder Aslaug Austbø Prosjektet omfatter: Alle som var skolebarn mens foreldrene tjenestegjorde i utlandet for NMS og NLM. Og alle barn fra andre sammenhenger som har gått på en av de norske skolene NMS og NLM har vært ansvarlige for. Hva har skjedd så langt? Våren 2009 ble det sendt ut en spørreundersøkelse for å dokumentere hvordan forholdene har vært ved skoler og internat, kartlegge behov og tilrettelegge for en bearbeidelsesprosess. Undersøkelsen ble gjennomført av International Research Institutt of Stavanger (IRIS) på oppdrag fra Det Norske Misjonsselskap (NMS)og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Den 12. desember 2009 ble rapporten fra undersøkelsen presentert på et møte i Oslo sammen med organisasjonenes uttalelse. Generalsekretærene beklaget de kritikkverdige forhold barn av misjonærer har vokst opp under. I januar 2010 ble generalsekretærenes beklagelse sendt ut til alle de prosjektet omfatter. Tre regionale samlinger ble avholdt i april/mai Individuelle samtaler med ledelsen i NMS: Lederne er disponible for samtaler. Tid, sted og dekning av reise vil bli avtalt etter behov. Samtaler med fagperson: NMS er behjelpelig med å etablere kontakt med kvalifiserte fagpersoner. Utgifter vil bli dekket i henhold til retningslinjene. Bistand til å søke om offentlig støtte: NMS er behjelpelig med å skrive søknad om offentlig støtte. Politisk arbeid pågår for at en utvidet rettferdsvederlagsordning skal omfatte barn med oppvekst i utlandet. Samlinger for foreldre/foresatte. Prosjektet berører i sterk grad foreldrene og relasjonen mellom barn og foreldre. Dette vil bli tematisert på egne samlinger for foreldre/foresatte. (4. september, 2. oktober, og 6. november 2010.) Samlinger for lærere/ansatte ved skoler og internat: Erfaringene lærere/ansatte skoler/internat, vil bli fokusert på. (5. september og 7. november 2010) Kurs på Institutt for Sjelesorg: For deg som har vokst opp i utlandet. Ønsket er å bidra til at veien videre i livet kan bli best mulig via faglig innsikt gjennom undervisning og erfaringsdeling i grupper (27. september til 1. oktober) Mer informasjon er tilgjengelig på NMS sine nettsider: 10 misjonstidende

11 Gud har jobbet med meg Før jeg dro til Norge hadde jeg som mål å endre menneskene rundt meg. Men jeg innså at jeg måtte endre meg selv først. tekst: eirik austeng redigert av: marit rødland thailand: Det er Premjai Phanthuya fra Thailand som sier dette. Hun har brukt to år av livet sitt i Norge, først som student ved Hald Internasjonale Senter, og deretter som ettåring på samme sted. Nå er det alt gått noen måneder siden Prem, som er kallenavnet hennes, dro tilbake til hjemlandet sitt. På den tiden har hun gjennomgått det omvendte kultursjokket ; med uvanlig sterk mat, ekstrem varme i forhold til vår norske temperatur, og mye annet som er svært forskjellig. Dette har vært en tid for refleksjon, og Prem har gjort seg tanker om hva Norge har betydd for henne, og hva oppholdet her har gjort med henne. Endring Gud har virkelig jobbet med meg gjennom disse to årene. Han har endret meg fra innsiden og ut. Jeg har vokst, jeg har blitt mer jordnær. Jeg har lært om faren ved å bedømme mennesker ut fra hvordan de ser ut, før man blir kjent med dem. Men den største endringen er kanskje at jeg er blitt mer positiv, og det har vært en velsignelse for meg i disse to årene, sier Prem. Ved siden av jobben som ungdomsarbeider i Mandal har Prem oversatt boken En helt overkommelig disippel til thailandsk. Boken blir nå forberedt til trykking. Prem håper at boken kan bli til velsignelse. Unge thailendere trenger hjelp til å se at det å være en Jesu disippel er mulig. Jeg håper at historiene i boken vil inspirere dem til å legge det gamle livet bak seg, og bli en Jesu etterfølger, sier Prem. Hun håper at unge Jesus-disipler vil ha en sult etter endringer i samfunnet. En sult til å gjøre noe godt og annerledes, og til å la Guds kjærlighet skinne gjennom seg. Utfordring En utfordring Prem opplevde da hun skulle oversette boken var å oversette bildene og historiene som ble brukt på en måte som unge thaier ville forstå. For eksempel er det vanskelig å se for seg hvordan en skiboks ser ut i et land der de fleste aldri har sett snø. Det kan være vanskelig å oversette historiene realistisk. Det samme problemet har unge når de skal lese i Bibelen på thailandsk. Den er skrevet på et komplisert og høytidelig språk, og det kan være vanskelig å forestille seg det Bibelen forteller om. Dette kan føre til misforståelser. Prem selv leser Bibelen på thailandsk, men når hun kommer til vanskelige avsnitt, sammenlikner hun med den engelske bibelen. Et av prosjektene til kristenrussen 2009/2010 var oversettelse av boken En helt overkommelig disippel av Knut Tveitereid, til thailandsk. Med tidl. Thailand-misjonær Norlys Nilsen Grimsby som språkkonsulent, er boken snart klar for trykking. p Premjai Phanthuya har lærte seg så godt norsk at hun kunne oversette til thailandsk. Da jeg det første året i Norge prøvde å forklare moren min hvordan det var der, forstod hun ikke hva jeg snakket om. Det er så vanskelig å forstå når du ikke har sett. Dette endret seg da moren besøkte henne våren Nå forstod mamma mye mer, for nå fikk hun se. Hun elsket Norge, og snakker fremdeles om hvordan det var. Nytt kall Etter at Prem kom tilbake til Thailand har hun reist omkring i hjemlandet samt Laos, Burma og Kina. Hun har blant annet undervist ved en bibelskole i Burma. Men fra høsten av har hun fått et nytt kall: Hun skal være ungdomsarbeider i Bryne Frikirke, (Jæren), og skal dermed tilbake til Norge for en tid. misjonstidende

12 januar 2010 aktuelt om misjon og kirke 165. årgang 1 Leserundersøkelse Misjonstidende Lar seg ikke stoppe s4 Ber om unnskyldning s6 Historisk bispeinnvielse s18 = tidende om misjon Eg held Misjonstidende fordi eg vil følgje med i misjonsarbeidet ute & heime, sto det på eit skjema vi fekk tilbake før sommaren. Dette stemmer godt med det som Misjonstidende ønskjer: Nemleg å bringe tidende (nyhende) om det som skjer i Guds rike i verda. tekst: eivind hauglid norge: I vår bad Misjonstidende om å få tilbakemeldingar på korleis bladet vert motteke. I redaksjonen er vi klar over at det skal mykje til å sette seg ned og skrive til redaksjonen. Det er nok særleg når det er noko ein ikkje likar at ein finn penn og papir eller tek ein telefon. Ca. 50 personar sende skjemaet tilbake. Det er altså ei svært uhøgtideleg undersøking vi her presenterer. Den yngste som svarte var 22 år den eldste 91 år. Gjennomsnittsalderen var 64 år. 13 var menn resten kvinner. I tillegg til å angi frå 1-5 kor godt ein likar dei ulike faste spaltene (sjå den grafiske framstillinga), var det eit felt for andre kommentarar. Dei er samla i tematiske grupper og presentert eit utdrag av her. Glad i Misjonstidende Glad i bladet. Eit godt blad, les det frå perm til perm, var det fleire som skreiv. Får mykje god informasjon. Misjonstidende er interessant, eg les det meste. Eg er stolt av å vise fram bladet. Håpar at talet på abonnentar vil auke, lukke til. Kommentar: Det er gode ord og kjekt å høyre for ein liten redaksjon. Vi forventar nok ikkje at alle i ein travel kvardag skal lese bladet frå perm til perm, men det er kjekt at det er nokon som også gjer det. Ein person skreiv også: Les lite i bladet, betalar abonnementsprisen som ei gåve. Det er også lov! Bladet går med ca. ein million kroner i overskot i året, i tillegg til det som kjem inn i gåver gjennom giroar i m.a. kalenderen. Ein kvar ny abonnent aukar overskotet. Bøn og misjon Ønskjer meir om misjonærane sin kvardag. Dagligliv i misjonsland. Samarbeidskyrkjene sine utfordringar. Større fokus på dei land vi arbeider i. NMS sine langtidsplanar. Sør-Sør-misjon. Likar at bønesidene er i MT, og flott at dei er på den same sida kvar gong. Kommentar: Dette er ønskjer som stemmer godt med det Misjonstidende ønskjer å formidle og som vi også gjer. Men ein finn ikkje alt i kvart nummer. Fleire har kommentert positivt at bønesidene nå er med i kvart nummer av Misjonstidende og ikkje samla i eit eige hefte. På den måten blir også bøneemna meir oppdatert. Unge & misjon Korleis få unge meir interessert i 12 misjonstidende

13 Leserundersøkelse januar Erfaringsdeling akt e ak tu elt februa om r mars 2010 aktu m m elt o Tø ærle r vi g jøre ik noe Um i ord o ette ny lige g hand tt? i Me lin teke g l s4 s6 s10 ak tu elt n o g kir 4 ang sjo. årg g akt e il mi ke årgan mai 2010 apr om irk og k 2 ke s kj e ling Forvand u msato t for Ha en fes forsamling Gedig neral inær ge Ekstraord isjon om m uelt kir 3 Gud irk og k isjon n o g ang sjo. årg mi s4 s6 s18 ppe ikke sto ing Lar seg ldn unnsky Ber om peinnvielse bis Historisk Ulike ønskjer Til slutt var det ønskje om salmar og dikt til ettertanke og inspirasjon. Gjerne meir historisk stoff, som t.d. glimt frå MT for 25, 50 og 100 år sidan. Tydelig tale om kor NMS står i dag i høve Den norske kyrkja og om NMS si rolle som kyrkja sin misjonsorganisasjon. kirk n og g Meir stoff med gjevarappell. Intervju med super-vervar! Tips til foreiningane om inntektsgjevande aktivitetar. Meir om mannsarbeid. Meir stoff for kyrkjelydane og misjonsprosjekt. Forvalting av tid, pengar og natur. Er det rett å oppfordre til misjonsreiser, med tanke på forureining og pengebruk? Kommentar: Mange gode spørsmål og temaforslag. Følg med, følg med! isjo om m uelt 165. årgan Flott med miljøprofil, sto det på eit skjema. Utstyrsmessig fortener MT ein 5 ar. Kjedelig/stereotyp layout med faste sider/spalter, skreiv ein person. Ønskjer kryssord og bokomtalar i kvar utgåve. Gjerne misjonsbutikk, med sal av aktuelle artiklar. De er flinke med bilete, men ønskjer endå meir. Bruker bileta på plakatar eg lagar. Og ein person ønskjer større bokstavar. Kommentar: Då vi for nokre år sidan gjekk over til eit resirkulert papir med høg miljøprofil, håpa vi nok at det skulle Takk til alle som deltok. Redaksjonen er alltid takksam for ris og ros. Send gjerne kommentarar til Fritt fram -spalta. 165 Layout, papir etc bli betre motteke. Vi er klar over at bladet ville sjå annleis ut med eit kvitare og blankare papir. Kryssord har vi t.d. tre gonger i året. Om det kan bli kjedeleg med faste spalter trur vi samstundes at det er viktig for lesaren at nokre sider er faste. g 165. årgan kristendom og misjon? Gjerne meir NMS U-stoff. Vi gler oss over god oppslutnad på leirar. Eg tok i mot Jesus på ein leir. Kommentar: Vi veit at mange av våre lesarar har eit stort ønskje om at den oppveksande generasjon skal få oppleve gleda ved å vere engasjert i misjonsarbeidet. Det er jo også difor at Misjonstidende i kvart nummer set av plass til stoff med tanke på born og unge. Her har vi god hjelp av medarbeidarar i NMS U. a for H å konmgikk fr me ti a oss l oss ak tu elt jun i/ju om li sjo n o g kir 6/7. årg ang mi Etter GF er krenkels Seksuelle lesertur d på Bli me ke Rek Kvinne Å dele tor me r som troen p dm ajo ilarer r-gra d Dei faste spaltene vart vurdert med poeng frå 1 til 5, der 1 = dårleg og 5 = veldig godt misjonstidende

14 misjonær- og medarbeidermøter i Thailand og Kina i Japan mars var misjonærer fra Thailand og Kina samlet til misjonærmøte i Hua Hin, 2-3 timers kjøretur sør for Bangkok. Når strendene er så flotte som i Thailand, er det deilig å nyte godt felleskap i nydelige omgivelser og frisk sjøluft! Klara og Hans Ingar Myhre var på besøk i Thailand, og vi fikk låne Klara som ressursperson disse dagene. Så, tross budsjettkutt - vi fikk påfyll fra Norge likevel! Tema for dagene i Cha-am var Hverdagstro med bærekraft.vi møtte bl.a. Abraham og Hanna og vi vandret i Salmenes bok. Det var gleder og sorger og mennesker med hverdagstro. Vi fant skjulte skatter disse dagene som vi tar med oss videre i hverdagen. En av kveldene ble Eivind Hauglid utfordret til å dele opplevelser fra sine år som misjonær i Thailand. Morsomt og interessant å høre fra gamle dager Blant misjonærgjengen i Mekong/Kina er småbarnsforeldrene i klart flertall og vi hadde intet mindre enn 19 barn samlet til barneopplegget. Om vi voksne synes det er godt å møte kollegaer, er det ikke mindre stas for ungene å møte venner de sjelden treffer. Og alle snakker jo norsk! Ungdommer (volontører) fra Norge og Danmark tok fri fra hverdagen i Mukdahan og Lovsangshjemmet, og gjorde en kjempejobb med ungene! Kort oppsummert: MM 2010 Gode dager for store og små! tekst: arne hustrulid foto: eivind hauglid mai var NMS og frikirkens misjonærer pluss to gjester fra Norge samlet til årets misjonærmøte. I år som i fjor var stedet VIP Apinerose Village, et kristent hotell i Sasayama. Det ligger landlig til nord i Hyogo fylke, og nå i mai er det vakkert der med grønne lier, masse blomster, og nyplantede rismarker. De som trodde det skulle bli stille og rolig på landet tok derimot grundig feil. Nyplantede rismarker betyr mengder med frosk, og det er utrolig mye lyd i de små dyra om natta! Misjonærmøte betyr tid til fellesskap, samtale, rekreasjon og ikke minst tid til å lytte til Guds ord. Det er viktig for oss når vi som regel er den som selv preker. Og så må vel de fleste innrømme at det er godt å høre forkynnelse på norsk! Anne Karin Kristensen og Leif Hadland fra NMS hadde bl.a bibeltimer, de refererte også til samtalene de hadde hatt med Kinki evangelisk lutherske kirke og Anne Karin presenterte en del av stoffet om lederutvikling og organisasjonsbygging som også ble brukt under møtet med Kinkikirken uka før. Mesteparten av torsdagen var satt av til tur i det grønne, og det var en fornøyd flokk som vandret langs småveier og rismarker, spiste lunsj ved en elv, spilte frisbee og nøt det gode været. Noen av oss avsluttet turdagen i onzen, en varm kilde, andre dro på shopping og kafétur til nærmeste lille by. Vi takker for gode dager og godt fellesskap, og gleder oss over en engasjert og inspirert misjonærflokk i Japan. tekst: astrid harbo foto: knut ola topland 14 misjonstidende

15 utgangspunkt kjetil aano generalsekretær i nms Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 85, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 581 misjonsavtaler med 547 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2010: ca. 85,8 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: utgangspunkt Tru og endring Den 12. august skreiv miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ein kronikk i Aftenposten med tittel Ta Gud alvorleg. Der viser han korleis religion spelar ei vesentleg rolle i svært mange samfunn. Og derfor, seier han, vil han ta Gud alvorleg i utviklingspolitikken. Dette er svært gledelege signal. Særleg positivt er det at Solheim seier dette på bakgrunn av ein god dialog med Bistandsnemnda (BN), der også NMS er aktiv deltakar. Dette svarer til synspunkt som vi har fremja lenge, og som samarbeidskyrkjene våre har understreka endå tydelegare. I vår hadde eg ein samtale med kyrkjepresident Modeste frå Den gassisk-lutherske kyrkja på Madagaskar. Han utfordra meg, som han ofte har gjort før, til med hans ord - å heva meg over den vestlege fordommen som seier at religion og arbeid for utvikling må skiljast frå kvarandre. Det er uråd, hevdar han, å få til utvikling utan endring. Utviklingsarbeid inneber å gi menneske ny kunnskap og nye teknikkar, men også nye verdiar. Kristen forkynning kan derfor vera like viktig for å skapa endring og utvikling som ny kunnskap og nye teknikkar, hevdar han. Kyrkjepresident Modeste har eit svært godt poeng. Utviklingsarbeid har endring som mål, og endring er aldri nøytral. Kyrkjer og andre religiøse fellesskap er effektive endringsagentar. Den andre sida av dette er at også ikkje-religiøse, sekulære bistandsaktørar set spor. Dei påverkar, endrar, riv frå kvarandre nedarva førestillingar, og set saman nye sanningar om verda og samfunnet. Mitt poeng er at dette ofte er nødvendig. Men alt for ofte skjer det også utan medvit om kva ein gjer og kva dette fører til. I bistandsdebattar i andre land har religionens rolle som motivasjonsfaktor blitt tatt på alvor lenge. Det same gjeld Verdsbanken. I lang tid har misjonsmiljø saman med BN arbeidd for det same i vår samanheng. Det er svært gledeleg at norsk bistandspolitikk nå tar religion og Gud på alvor. Solheim har lova å setja ned eit utval som skal sjå på alle sider ved religionen si rolle i utviklingssamarbeid. Vi ser fram til dette, og håpar på eit godt og breitt samansett utval og eit godt mandat. Samtidig vil vi som kristen misjonsrørsle halda fast på at både forkynning og diakonale handlingar har eigenverdi. Sjølv om vi veit at forkynning ofte fører til endring, har det verdi å dela evangeliet også når vi ikkje ser umiddelbare sosiale konsekvensar. Og motsett: Også diakonale handlingar har eigenverdi, og slike gjerningar skal utførast utan baktankar. Vi gjer godt fordi vi har mottatt gode gåver. Samtidig held vi som kristne fast på eit ønske om at alle menneskeskal få høyra den frigjerande bodskapen om Jesus Kristus. Religion er ei kraft som gir meining og motivasjon. Også religion kan, som politikk, filosofi, nasjonalisme og mykje meir, føra på avvegar. Men i kampen for ei meir rettferdig fordeling og ei betre framtid for verdas ennå alt for mange fattige, er religiøs tru langt oftare ein alliansepartnar enn ein farleg fiende! I Det Norske Misjonsselskap har vi visst dette lenge, og vi har søkt å omsetja det i strategiar for å bekjempa fattigdom og nød, utan å underkjenna eller underkommunisera vår trusbasis og vår bodskapsformidling. Og i samarbeid med andre organisasjonar i BN vil vi arbeida for at vi langt meir frimodig kan bera fram dette perspektivet i tida framover. misjonstidende

16 nistepakken lars sigurd tjelle, teamleder nms vest-norge Målet & veien «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» (Joh. 14,5) Det er alltid en trygghet å vite hvor en skal hen. Det er viktig å ha et mål, og det hjelper også at man har en plan for hvordan man kommer seg dit. Når målet er uklart, og veien blir utydelig, da opplever man utrygghet og frustrasjon. Noen vil kanskje fortsette å famle seg frem, andre vil bare stanse helt opp i fortvilelse. Disiplene var vel rimelig frustrerte, vil jeg tro. Han som ledet dem sa at han skulle forlate dem, og både målet og veien begynte å bli utydelige. Til tross for trøstende og veiledende ord fra Jesus, måtte de leve med den usikkerheten en god stund, helt til Den hellige ånd kom over dem og det bokstavelig talt gikk et lys opp for dem. Jeg vet om mange som kjenner både utrygghet og frustrasjon over veien og målet akkurat nå. Mye er uklart. Hvor skal vi hen? Og selv om vi ser at målet ikke har forandret seg; hvordan skal vi komme dit? Hvordan kan vi vite veien? Tomas og de andre disiplene fikk trøst, men og litt kryptiske svar: La ikke hjertet bli grepet av angst og: Jeg er veien, sannheten og livet. Jeg vet ikke om det var så lett å slå seg til ro med det. Samtidig var det de eneste svarene de fikk, og de måtte tåle å leve med usikkerheten og frustrasjonen. Vi må kanskje tåle å leve med usikkerhet og frustrasjon. Samtidig kan vi ta Jesu ord til disiplene med oss, og la våre hjerter være urolige, men ikke angstfylte. Og hva er det beste vi kan gjøre når veien er uklar? Å se på han som er veien, sannheten og livet! Da minnes vi også at selv om vi kan ha mange gode og riktige mål med vår vandring, så er kanskje det viktigste målet selve veien; å vandre med Han som er sannhet; å leve våre liv med Ham.

17 bønnesiden Etiopia Arbeidet i Norge: Takk og be for de nye teamlederne, be om Guds ledelse i de mange utfordringene som vil komme Takk og be for alle ansatte og frivillige Takk og be for de mange foreningene Be om at vi klarer å starte opp noen nye foreninger Be om at vi sammen må klare å våge mer, våge å satse på at Gud vil gå foran oss og lede oss skritt for skritt Takk og be for nye studenter på Hald Internasjonale Senter Be for NMS Us landstyremøte (LS) Be om at de mange ungdommene som har vært på leir eller festival, klarer å holde fast i Guds hånd Be om at vi klarer å forkynne Guds ord også til våre naboer og venner Be om at enda flere må få se at misjon er viktig, og at Gud har sagt at Han vil være med oss alle steder og alle dager Takk for vekst og fremgang i kirken! Takk og be for misjonærene og deres familier Takk og be for ledelsen i Mekane Yesus-kirken Takk og be for de mange prosjektene som sørger for at mange får en lettere hverdag Be om at kvinner i Etiopia skal få det bedre og få leve under verdige forhold Be for de som er blitt foreldreløse på grunn av HIV/Aids Be om en god og rettferdig styring av landet Be for evangelister og prester i Blånildalen som ofte har en ensom og svært utfordrende jobb Be om at vi får rekruttert prest til Metekel Be for oppstart av kirkebygging i Metekel Bønneemnene finner du også på Blader og nettsider Be for de som arbeider med NMS blader og nettsider Be om at arbeidet må virke til fornyelse, informasjon og utfordring og bidra til å skaffe flere støttespillere Misjonshøgskolen: Takk og be for den nye ledelsen ved MHS; rektor Bård Mæland og høgskoledirektør Kristin Fjelde Tjelle Takk for alle de nye studentene ved MHS Be for de som har avsluttet studiene og for deres oppstart i arbeidsliv, kirke og samfunn Be om at skolens økonomi må stabilisere seg og føre til en sikker og god drift fremover Arbeidet utenfor Norge: Takk og be for de som nylig har avsluttet sin tjeneste som utsendinger for NMS Takk og be for de som nå reiser ut til tjeneste som misjonærer og ettåringer Send mange Send mange med lamper som lyser så mørket må miste sin makt. Gi varme til noen som fryser. Hjelp den som er redd og forsagt. Sign de søkende, himmelske Far. La dem slippe å lete alene. Send venner med omsorg og svar. Vi ber deg for hele din kirke, at mange må gå på ditt bud. Send mennesker ut for å virke med kall fra den kjærlige Gud. Lær oss rekke hverandre hånd, og stå sammen mot alt som vil øde. Gi liv ved din Hellige Ånd. liv nordhaug spirer i sporene verbum 1996 misjonstidende

18 Fotokonkurranse Studentene ved Connectlinjen ved Hald Internasjonale Senter leverer hvert år bilder til en fotokonkurranse arrangert av Misjonstidende. Studentene konkurrerer i fire klasser. p Åpen klasse Foto: Kjetil Olsen, Madagaskar Valget på dette bilde var ikke vanskelig. Fantastiske farger, - legg merke til øynene! Guds skaperverk er fantastisk. Fotografen har vært på rette sted til rette tid. t Personbilde Foto: Mari Skaara Sandve, Thailand Tre år gamle Muk liker å leke med vann på Lovsangshjemmet i Klong Toey-området. Fotografen har her fanget en dagligdags sitasjon fra slummen i Bangkok. Blikket og entusiasmen fanger vår oppmerksomhet umiddelbart. 18 misjonstidende

19 u Natur Foto: Maria Aarrestad, Madagaskar Et flott landeveisbilde, som badet i ettermiddagslys gir fantastiske farger. Samtidig har fotografen fanget nye og gamle transportmidler. Juryen har bestått av Misjonstidendes redaksjon i tillegg til fotograf Ole Henrik Kalviknes. t Hederlig omtale: Foto: Pernille Sofiedahl Rekstad, Kamerun Kommende biljardstjerner? Et bilde som inviterer inn og forteller en historie. p Hederlig omtale: Kjetil Olsen, Madagaskar Morgen og kveld er gode tider for fotografering. Fotografen har her fanget barna i ivrig lek, når sola kaster lange skygger. u Action Foto: Kjell Roald Naglestad, Madagaskar I landsbyen Ankelilaly liker guttene å spille fotball, forteller Kjell Roald. Bildet er harmonisk, godt komponert, uttrykker action og glede. misjonstidende

20 Den Globale Samtale: del 11 Om å omfavne lidelse i tjenesten tekst: ajith fernando Jeg følte meg ydmyket da jeg kom tilbake fra presteundervisning langt sør på Sri Lanka. Etter disse prestenes erfaring er det ofte års pionerarbeid i unådde områder før de kan se særlig frukt og mindre fiendskap. Mange gir opp etter få år. Men de som holder ut, høster evig frukt. Når jeg nå vender tilbake fra tjenesten i Vest, har jeg helt andre følelser. Jeg har kunnet bruke mine gaver, og føler frustrasjon når jeg igjen blir leder i vår mindre effektive kultur. Som leder er jeg slavebundet av folket jeg leder (2 Kor 4,5). Min timeplan bestemmes mer av deres behov enn av mine. Yrkesutøvelsen i Guds rike er helt annerledes enn i samfunnet. Jesus sa: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg og fullføre hans gjerning (Joh 4:34). Hvis vi gjør Guds vilje blir vi fullendt. Men for Jesus, og for oss, medfører det et kors. Korset må være et hovedelement i vår definisjon av yrkesfullførelse. Unge kristne arbeidere som kommer tilbake til Sri Lanka etter studier i Vesten, kjemper med dette. De kan ikke bruke sine kvalifikasjoner fullt ut fordi vi ikke har råd til rene spesialister. Noen reiser etter noen år. Andre starter sin egen organisasjon for å fullføre sin visjon. Andre betaler prisen for å identifisere seg med vårt folk og vil til slutt få stor innflytelse på nasjonen. Jeg prøver å fortelle dem at deres frustrasjon kan utvikle gjennomgripende innsikt. Calvin og Luther hadde så mye ansvar at de bare kunne bruke sine evner i tretthet: Likevel velsigner frukten av deres arbeid fortsatt kirken. Frustrasjon Paulus gav god plass til behovet for å tåle frustrasjon tålmodig, og stønne med skaperverket mens vi venter på fullendelsen (Rom 8,18-25). Å ikke inkludere dette i vår forståelse av yrkets fullførelse i dag skaper en grunn kirke som ikke kan utfordre verdens forståelse av suksess og fullførelse. Tidens trykk på effektivitet og målbare resultater gjør frustrasjonen enda vanskeligere å tåle. Utvikling i industri og teknologi i Vesten gjør at det som en gang var luksus nå blir sett på som nødvendige rettigheter, også av kristne. I dette miljøet har den kristne tanke om overgivelse fått harde slag. Vi kaller våre kirker og kristne organisasjoner familier, men familier er svært ineffektive organisasjoner, som stanser alt for å møte et individs behov. Vi er ofte ikke villig til å la denne overgivelse gjelde kristent legemlig liv. Overgivelse Den bibelske modell for samfunnsliv er Jesu ordre, å elske hverandre slik han elsket oss altså for medlemmer å dø for andre medlemmer. (Joh 15,12-13). Modellen for kristen ledelse er den gode hyrde som dør for sauene (Joh 10,11-15). Vi kan ikke avvise folk med problemer som ikke kan gjøre jobben skikkelig. Vi tjener dem og hjelper dem ut av problemene. Vi ber ikke folk finne et annet tjenestested når de gjør opprør mot oss. Vi arbeider sammen med dem til vi blir enige, eller enige om å være uenige. Når folk forlater en kirke fordi de ikke passer inn i programmet, sender vi et dødelig budskap: Vårt engasjement er for arbeidet og ikke mennesket i Kristus. Det bedrøvelige resultat av dette er at kristne ikke har sikkerheten i å tilhøre et samfunn som står med dem uansett. De blir grunne individer som flytter fra gruppe til gruppe. Kirkene kan fullføre sitt program og vokse i antall på denne måten, men de nærer ikke bibelske kristne som forstår hva det vil si å tilhøre Jesu legeme. Å holde fast på folk er frustrerende fordi det er ineffektivt. Hvorfor kaste bort timer på å lytte til en sint eller såret venn når profesjonelle rådgivere kan gjøre det? Ideelt sett hjelper rådgiveren med å stille diagnose og behandle vanskelige saker, og venner gir den nødvendige tid til å lege ved å godta og vise vennskap. Sårede, sinte personer som vi føler ansvar for vil også såre oss når vi prøver å hjelpe. Andre som er rammet av dem kan bli sinte på oss for denne innstilling. Men vi tåler smerten fordi Kristus kalte oss til å dø for våre venner. Mange har sympati med meg det 20 misjonstidende

21 må være hardt og frustrerende å tjene i et land herjet av krig som også er fiendtlige overfor evangelisering. Ja, vi har lidt. For noen måneder siden ble en i vår stab slått ned og drept. Men den største smerte har jeg fått fra Youth for Christ, organisasjonen jeg arbeidet for i 34 år. Men etter Jesus og min egen familie har den også vært den største kilde til glede i mitt liv. Hvor du enn bor vil du lide hvis du satser på mennesker. Lidelsen kan unngås ved å avslutte forholdet eller gå over til noe mer fullførende. Men hva taper vi da? For noen år siden forberedte jeg et budskap om dette mens jeg reiste i Vest. I løpet av noen dager fortalte tre mennesker meg hvordan de eller andre hadde forlatt en gruppe eller en person på grunn av problemene de hadde: Et ulykkelig ekteskap, en menighet, en organisasjon. Alle beskrev det som en barmhjertig lettelse. Men jeg måtte spørre meg selv om det kristne svaret i hvert tilfelle ikke var å forbli og lide. Driv og tjeneste Noen ganger skriver jeg til mine bønnestøttere om min kamp mot tretthet. Mange svarer at de ber Gud om å styrke meg og styre min planlegging. Men det er forskjell på måten folk i Øst og Vest svarer. Jeg får inntrykk av at mange i Vest tror at når man er overarbeidet, viser det ulydighet mot Gud. Jeg mener det er galt hvis man blir syk av hardt kjør og usikkerhet. Men vi kan måtte betale trøtthetens pris når vi tjener folket, som Paulus. Nytestamentet er klar på at de som arbeider for Kristus, vil lide i arbeidet. Tretthet og stress er ikke utelatt. Paulus snakker ofte om de fysiske vansker hans oppdrag medførte, med følelsesmessig stress, sinne, søvnløse netter, sult, motgang, uvisshet og arbeid helt til tålegrensen. I radikal motsetning til dagens legemskultur sa han: Skjønt vårt ytre legeme forgår, blir vårt indre jeg fornyet dag for dag (2 Kor 4,16), og Vi som lever blir stadig overgitt til døden for Jesu sak, slik at Jesu liv også kan synes i vårt dødelige legeme. Slik arbeider døden i oss, men livet i dere. (2 Kor 4,11-12). Jeg frykter mange kristne leser dette uten å spørre seg selv hvordan dette angår deres liv i dag. Vesten, som har kjempet med tidens tyranniske styre, har mye å lære Østen om behovet for hvile. Østen kan lære Vesten om å tåle fysiske problemer som resultat av deres forpliktelse på folket. Lidelse er uunngåelig på vegen til fruktbarhet og fullførelse. Som korset er et grunnaspekt for disipler, må kirken trene sine ledere til å forvente smerte og motgang. Med dette perspektivet vil smerte ikke berøre vår glede og tilfredshet i Kristus. Jeg finner 18 steder i Det nye testamentet hvor lidelse og glede hører sammen. Jeg finner 18 steder i Nytestamentet hvor lidelse og glede hører sammen. Lidelse er faktisk ofte grunn til glede. Evangeliets ære I en verden med idoler som fysisk helse, utseende og behag kan Gud kalle kristne til å vise evangeliets ære ved å være gledelig tilfreds i smerte og motgang. Folk som søker ting kan bli forbauset når de ser kristne glade og tilfredse uten tingene, for evangeliets skyld. Jeg har stor frykt for kirken. Vesten er på veg til å bli unådd område. Bibelen og historien viser at lidelse er en hoveddel i å nå unådde folkegrupper. Siden Vestens kirke har mistet lidelsens teologi, vil dens evangelisering svikte? Guds tjenere i Øst lider fordi kirken vokser. Vesten påvirker Østen med kapital og utdanning. Kan Vesten påvirke Østen til å forlate korset ved å gi inntrykk av at noe er galt i slik lidelse? Kristne verden over trenger en fast lidelsens teologi for å være sunne og bære frukt. Den Globale Samtale: del 10 kan leses på Ajith Fernando har vært nasjonaldirektør for Youth for Christ (Ungdom for Kristus) på Sri Lanka fra Sammen med sin kone Nelun tjener han også i en kirke i Colombo som hovedsakelig består av fattige kristne av første bygenerasjon. Han er forfatter av The Call to Joy and Pain og An Authentic Servant. Artikkelen er oversatt av Carl Bjarne Johnson. misjonstidende