Møtested: Fredrikstad rådhus, Nygaardsgt. 16, møterom Gutzeit Tidspunkt: onsdag kl. 18:00

Transkript

1 Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Fredrikstad rådhus, Nygaardsgt. 16, møterom Gutzeit Tidspunkt: onsdag kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon , e-post Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Fredrikstad, Peter Kuran, sign. leder

2 Sakliste PS 48/10 PS 49/10 Referatsaker Månedsrapport per oktober for Seksjon for utdanning og oppvekst PS 50/10 Høring forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov Kompetanseregler m.m. PS 51/10 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn PS 52/10 Orientering til oppvekstutvalget om tilsyn i barnehagene i Fredrikstad. PS 53/10 Rapport fra Barneverntjenesten november 2010 PS 54/10 Kulturutveksling med Zimbabwe - orientering

3 PS 48/10 Referatsaker RS 26/10 Redegjørelse for ansvarforhold knyttet til skyss av elever til annen skole enn nærskolen, brev fra Fylkesmannen datert RS 27/10 Ansvar for skyss av elever til annen skole enn nærskolen - underretning om vedtak, brev fra Fylkesmannen, datert RS 28/10 Bosetting av enslige mindreårige asylsøkere, muntlig orientering v/ avd.leder Per Braarud RS 29/10 Nasjonale prøver, muntlig orientering v/ spesialkonsulent Bjørnar Rødje RS 30/10 Orienteringer fra administrasjonen

4 Saksnr.: 2010/4664 Dokumentnr.: 11 Løpenr.: /2010 Klassering: 210 Saksbehandler: Marianne Bekker Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /10 Månedsrapport per oktober for Seksjon for utdanning og oppvekst Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Månedsrapport per oktober for Seksjon for utdanning og oppvekst tas til orientering. Fredrikstad, Sammendrag Seksjonen har et negativt avvik på 18,1 millioner kroner for perioden. En del av avviket kan forklares med at det ligger mye budsjettmidler i desember (periodiseringsavvik) og at det er etterslep på inntekter av refusjoner. Reelt er det økonomiske bildet omtrent som forrige periode. Samlet årsprognose for seksjonen er et merforbruk på 7,45 millioner kroner som er noe bedret i forhold til forrige måned. Dette fordeler seg slik: + 4,0 millioner kroner i mindreforbruk på skoleetaten -11,45 millioner kroner merforbruk på barnevernet. Øvrige områder forventer budsjettbalanse. Det forventes effekt av innsparingstiltak som er iverksatt. Sykefraværet for seksjonen er på 7,4 % hittil i år, tilsvarende tall for samme periode i fjor var på 8,7 %. Sykefraværstallet for oktober er 6,9 %. Vedlegg 1. Statusrapport per oktober for Seksjon for utdanning og oppvekst Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2. Statusrapport per oktober for Barnehageetaten. 3. Statusrapport per oktober for Skoleetaten Saksopplysninger

5 Økonomisk oversikt Regnskap 1-10 Budsjett 1-10 Avvik i kr Prognose Barnehageetaten Skoleetaten Hjelpetjenester og stab Sum Utdanning og oppvekst Seksjon for utdanning og oppvekst har et merforbruk på 18,1 millioner kroner. Mye av avviket er relatert til at flere poster er budsjettert i desember og at det er etterslep på inntektene. Reelt avvik er rundt 8 millioner kroner. Tjenesteområdene har samlet en noe bedre prognose enn forrige måned. Årsaken er at vi har mer oversikt over inntekter og utgifter som er forventet å komme de siste to månedene. Barnevernet opprettholder sin negative prognose med -11,5 millioner kroner. Skole bedrer sitt forventede resultat noe. Det samme gjør PP-tjenesten, som etter avklaring på refusjon fra Hvaler kommune forventer balanse. De øvrige tjenestene forventer også balanse for Samlet forventer Seksjon for utdanning og oppvekst et merforbruk på 7,45 millioner kroner. Sykefravær Periode 1-10 Fravær hittil i år Fravær hittil i fjor Barnehageetaten 9.6% 11,4% Skoleetaten 6.8% 7,6% Hjelpetjenester og stab 7.1% 10,6% Sum Utdanning og oppvekst 7.4% 8,7% Samtlige tjenesteområder har nedgang i sykefraværet per oktober sammenlignet med Dette er meget gledelig. Det arbeides systematisk og i henhold til vedtatte rutiner for oppfølging av sykefravær i virksomhetene. Ansattes medbestemmelse Oversikt over sykefravær og økonomisk status legges frem i samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget. Vurdering Samlet årsprognose for seksjonen er på 7,45 millioner kroner i merforbruk. Det er i Barnevernet og virksomhet Jonas som melder om negative årsprognoser. Det er vedtatt innsparingstiltak på tvers av tjenesteområdene for å dekke opp i størst mulig grad for forventet merforbruk i 2010, jamfør budsjettrevideringen i juni Dette er hensyntatt i prognosen. Alle virksomheter i seksjonene må holde en stram budsjettdisiplin også de siste to månedene i 2010 om prognosen skal holdes.

6 Saksnr.: 2010/5055 Dokumentnr.: 8 Løpenr.: /2010 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /10 Formannskapet Høring forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov Kompetanseregler m.m. Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Vedlagte forslag til høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune oversendes Kunnskapsdepartementet 2. Vedtaket fattes i henhold til kommunelovens 13 utvidet myndighet i hastesaker, jfr.delegeringsreglementet punkt Fredrikstad, Sammendrag Kunnskapsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i opplæringslova som gjelder fem saksområder. Ett av disse berører grunnskolen spesielt. Dette gjelder forslag om innføring av kompetansekrav for undervisning i grunnskolen. Dagens lovgiving har krav om kompetanse for tilsetting. Årsaken til at det nå foreslås kompetansekrav ved undervisning er at det er dokumentert klare sammenhenger mellom lærernes kompetanse og de resultatene elevene viser på nasjonale prøver og eksamen. Dette vurderes som en omfattende endring som kan gi store konsekvenser. Dersom dette skulle innføres uten unntaksbestemmelser må mange lærere ta videreutdanning, spesielt i norsk og matematikk slik at nye kompetansekrav kan oppfylles. Videreutdanningstilbud innebærer kostnader til selve studiet, frigjøring/permisjon, reiseutgifter og materiell. I nåværende tilbud om videreutdanning for lærere gis det permisjon for å gjennomføre studiet. Kostnadene deles mellom stat og kommune. Mange kommuner, også Fredrikstad kommune, har begrensede muligheter for å dekke disse egenandelene. Dette innebærer at et færre antall lærere får anledning til å ta videreutdanning enn behovet synes å være. Kunnskapsdepartementet forslår å innføre omfattende unntaksbestemmelser slik at ikke omleggingen vil få for store økonomiske og praktiske konsekvenser for kommunene. Rådmannen anbefaler å støtte departementets forslag om å knytte krav om kompetanse til undervisning. Med dette rådet må det stilles klare krav til fremtidig finansiering av videreutdanning for lærere. Dagens ordning med en lik fordeling av utgifter mellom stat og kommune til videreutdanning må endres. Staten må dekke en vesentlig større andel av vikarkostnadene. Høringsfrist er satt til 10. januar 2011.

7 Vedlegg 1 Forslag til høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2. Høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet, datert Saksopplysninger Kunnskapsdepartementet har i brev av foreslått følgende endringer i opplæringslova: - Innføre krav om kompetanse for undervisning i opplæringslova og privatskolelova - Innføre bestemmelser i opplæringslova om fylkeskommunal norsk videregående opplæringstilbud i utlandet - Innføre rett til utvidet opplæringstid i private videregående skoler i privatskolelova - Endre bestemmelsene i opplæringslova og privatskolelova om politiattest, bl.a. ved bestemmelser om politiattest for skolelignende aktivitetstilbud. - Endre bestemmelsene i opplæringslova om tilsyn som en oppfølging av generelle endringer i tilsynsordning i kommunelov. Denne saken omhandler det første punktet, Innføre krav om kompetanse for undervisning i opplæringslova og privatskolelova. Departementets forslag og vurderinger Stortingsmelding nr 31 ( ), Kvalitet i skolen peker på at læreren er den faktoren som påvirker læring, mestring og gjennomføring sterkest. Dette innebærer at læreren må ha god faglig og metodisk kompetanse. En studie av norske lærere finner at det er en sammenheng mellom lærernes formelle kompetanse og elevresultater. Undersøkelser viser at mange lærere i norsk skole underviser i fag de ikke har faglig fordypning i. I 2006 var det ca 40 % av lærerne i grunnskolen som ikke hadde dette. Bare ca en femdel av lærerne har 60 studiepoeng i de fagene de underviser i. Dette er mulig fordi det nå bare stilles kompetansekrav til lærere ved tilsetting, ikke til undervisning i fagene. Det er rektorene som avgjør hvem som faktisk skal undervise i ulike fag og på de ulike trinnene. Stortinget har ved behandlingen av en egen stortingsmelding om lærerrollen og utdanningen sluttet seg til et forslag om å stille krav til kompetanse ved undervisning i fag. Den nye lærerutdanningen som er etablert fra 2010 innebærer at fremtidige lærere på ungdomstrinnet som hovedregel vil ha 60 studiepoeng i tre undervisningsfag. Lærere som utdanner seg for barnetrinnet vil ha 30 studiepoeng i tre undervisningsfag og 60 studiepoeng i ett undervisningsfag. De første lærerstudentene som uteksamineres etter denne ordningen avslutter studiet i I denne høringen foreslås det å lovfeste krav om relevant kompetanse for å undervise, i tillegg til dagens krav om kompetanse ved tilsetting. Dette skal eventuelt iverksettes fra Målet er at lærerne skal ha relevant kompetanse i de fagene de underviser i. Departementet sier også at det seinere vil sende ut på høring forslag til nye forskriftsbestemmelser om dette temaet. I forskriftsbestemmelsen vil det komme krav om: - 30 relevante studiepoeng for å undervise i norsk/samisk og matematikk på barnetrinnet - 60 relevante studiepoeng for å undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk, og 30 relevante studiepoeng for å undervise i øvrige fag relevante studiepoeng for å undervise i alle fag på videregående skole

8 Departementet ber høringsinstansene om særlig å uttale seg om hvorvidt de mener at nye kompetansekrav knyttet til undervisningen i de enkelte fag, bør innføres på alle trinn og i alle fag. Departementet selv uttrykker at det vil oppstå akutt lærermangel dersom dette blir innført uten unntaksbestemmelser. Det foreslås derfor at kompetansekravene for undervisning ikke skal gjelde for den som før ikrafttredelse av de nye reglene hadde tilstrekkelig kompetanse for tilsetting etter de reglene som da gjaldt. Dersom forslagene om nye kompetansekrav for tilsetting skulle gjelde også for dagens lærere, ville de som ikke fyller de nye kravene kunne være utelukket fra å skifte lærerjobb uten å gjennomføre videreutdanning. Departementet sier at dette er en vanskelig og urimelig konsekvens for den enkelte lærer som blir berørt. Departementet foreslår derfor at nye lov- og forskriftsbestemmelser om krav til kompetanse for opplæring ikke gjøres gjeldende for lærere som har kompetanse som tilfredsstilte kravene fra før de nye bestemmelsene trer i kraft. De nye bestemmelsene vil derfor gjelde for de som utdannes med virkning fra skoleårerts start i Det foreslås i tillegg noen unntaksbestemmelser som gjelder andre forhold bl.a. vedr.: 1. Midlertidig tilsetting 2. Skoler med ungdomstrinn som har færre enn 60 elever og færre enn 5 lærerårsverk 3. Unntak ved mangel på lærere med undervisningskompetanse 4. Tilsetting på vilkår 1.Midlertidig tilsetting. I noen tilfeller er det ikke mulig å få tak i lærere som oppfyller kompetansekravene. Konsekvensen vil, uten unntaksbestemmelser, bli at elever ikke får undervisning i enkelte fag. Departementet foreslår derfor nye bestemmelser om midlertidig tilsetting. Disse vil komme i tillegg til arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig tilsetting. Departementet ber om høringsinstansens syn på hvorvidt kompetansekravene skal gjelde for midlertidig tilsatte. 2. Skoler med ungdomstrinn som har færre enn 60 elever og færre enn 5 lærerårsverk Denne bestemmelsen er irrelevant for Fredrikstad kommune og belyses derfor ikke her. 3. Unntak ved mangel på lærere med undervisningskompetanse. Mange skoler med har i dag en fag- /kompetansesammensetning i personalet som ikke vil fylle kompetansekravene i nye bestemmelser. For å få gjennomført den undervisning elevene har krav på, mener departementet at det er nødvendig med mulighet for å fravike kravet om fagkompetanse ved at det åpnes for å bruke lærere i undervisningen uten tilstrekkelige kvalifikasjoner. Det er en forutsetning at skolen ikke har nok kvalifiserte lærere i faget. Det ligger da et krav om at skoleeier søker å dekke kompetansekravet ved for eksempel å omdisponere allerede tilsatte lærere i kommunen, skaffe vikar eller ved ny utlysning av stillinger. Skoleeier vil måtte foreta en årlig vurdering om situasjonen og evt. fatte beslutning om det i det enkelte tilfelle må gjøres unntak fra hovedregelen. 4.Tilsetting på vilkår. Dette er en bestemmelse som gjelder de som har påbegynt en utdanning som på sikt vil kunne fylle kompetansekravet. Det foreslås her å innføre en slik bestemmelse som kan benyttes i de tilfellene der det ikke kan skaffes andre lærere som oppfyller kompetansevilkåret. Det foreslås også at kravet ikke skal gjelde for den som tilsettes på vilkår. Økonomiske konsekvenser Krav til formell kompetanse for å undervise i fag vil ha betydning for sammensetningen av personalet på skolen. Dersom kravet hadde blitt iverksatt fullt ut med en gang ville de

9 økonomiske konsekvensene for skoleeierne blitt store. Årsaken er det ved mange skoler i dag er tilsatt et personale med en sammensetning som fyller de gamle kompetansekravene for tilsetting. Dette vil oftest ikke samsvare med de nye kravene. Det foreslås derfor omfattende unntaksbestemmelser som er beskrevet foran. Departementet uttrykker at den nye ordningen, selv med unntaksbestemmelsene, vil kreve noe merarbeid, men at dette ikke er stort, og at det derfor ikke vil føre til større administrative konsekvenser. Departementet ber imidlertid høringsinstansenes om å belyse de praktiske konsekvensene. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Fagorganisasjonene er selv høringsinstans. Vurdering I internasjonale undersøkelser fremkommer det at elever i norsk skole presterer lavere enn elever i sammenlignbare land. PISA Programme for International Student Assessment - har belyst nasjonale resultater på elevprestasjoner i lesing, matematikk og naturfag. I en rapport om PISA fra Utdanningsdirektoratet ble det i 2006 konkludert slik: Det kan altså påvises en tydelig nedgående trend i alle tre fagene når det gjelder gjennomsnittlige prestasjoner for norske elever. En sammenlikning med de to tidligere PISAundersøkelsene viser at spredningen blant norske elever er omtrent like stor som før. Det er gjennomført en ny PISA-undersøkelse i Resultatene av denne presenteres i desember Eksamensresultater og resultater på Nasjonale prøver i Fredrikstad kommune viser stor variasjon mellom skolene, og kommunen scorer svakere enn nasjonalt. Det synes derfor nødvendig at det må satses på flere områder for å løfte elevenes prestasjoner i sentrale fag. Et av disse områdene er å stille klare kompetansekrav til undervisningen i fag. Denne kompetansen må bestå både av formalkrav i fag og av pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse rettet mot årstrinn. Departementet ønsker tilbakemelding om det skal stilles kompetansekrav på alle trinn. Etter rådmannens vurdering må det stilles slike krav til kompetanse i sentrale fag, norsk og matematikk på barnetrinnet og til alle fag på ungdomstrinnet. Fagkompetanse og didaktisk kompetanse er nødvendig på alle trinn. Nye lov- og forskriftsbestemmelser må ha omfattende unntaksbestemmelser, og de som er beskrevet i høringsnotatet er relevante. Dette innebærer at det må kunne gjøres unntak for midlertidig tilsatte og lærere tilsatt på vilkår. En ordning som er foreslått av Kunnskapsdepartementet vil ha en svært lang innføringstid, til lærere tilsatt etter dagens ordning kan fylle de nye kompetansekravene sammen med lærere utdannet fra En konsekvens vil bli at effekten av omleggingen vil bli forskjellig for elever innad i skoler og mellom skoler. Rådmannen peker på at etter- og videreutdanningstilbudene må forseres radikalt for å realisere en raskere innføring av de nye kompetansereglene. Dette vil ikke kunne skje med dagens statlige finansieringsformer. En forutsetning for en omlegging må være en mye raskere oppdatering av fagkompetansen hos lærerne en det som er mulig i dag. Dette må skje i form av både etter- og videreutdanning. I høringsuttalelsen er det derfor særlig poengtert at staten må yte tilskudd til minst 80 % av de totale kostnadene ved videreutdanningstilbudene. Dette er kostnader til studiet selv, vikarkostnader og til lærebøker/materiell. Omfattende grad av videreutdanning for lærerne vil ha rent praktiske konsekvenser i form av vikarbruk. Det må ofte rekrutteres vikarer uten utdanning eller med lite relevant utdanning. Dette vil ha som effekt at skolene får lærere med svakere kompetanse enn ønskelig.

10 En radikal omlegging av kompetanseheving av lærere vil i stedet kunne være på sin plass: Lærere kunne gis rett til fulltids og heltids videreutdanning eksempelvis hvert 6. år. Ordningen vil være kostnadskrevende og ha andre praktiske konsekvenser enn bruk av vikarer i deltidsstillinger. Blant annet vil dette kreve en høyere fast bemanning enn den vi har i dag. Fordelen er at lærere med kompetanse erstatter lærere i utdanning. Det anbefales at departementet vurderer en slik ordning, og den må i tilfelle fullfinansieres. En innføring fra 2014 vil føre til mer kompliserte rekrutteringsprosesser både på kommune- og skolenivå. Nye bestemmelser vil også medføre vurderinger om flytting av lærere mellom skoler med bakgrunn i nye kompetansekrav. Dette har ikke vært gjennomført i større omfang tidligere, men kan nå bli nødvendig for å oppfylle kravet om kompetanse for å undervise i sentrale fag. Slike overføringer krever godt samarbeid med tillitsvalgte. Dette vil kunne medføre betydelig større ressursbruk i tilsettingsprosessene enn i dagens ordning. Rådmannen anbefaler at vedlagte høringsuttalelse sendes Kunnskapsdepartementet.

11 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr /2010, saksnr. 2010/5055 Klassering: B00 Gradering: Dato: Høringsuttalelse forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov Kompetanseregler m.m. Fredrikstad kommune ser positivt på, og støtter Kunnskapsdepartementets forslag om å lovfeste at det knyttes krav til kompetanse for undervisning, men ser at det er en lang og kostnadskrevende vei for å nå målet. Kompetansekravene må særlig knyttes til sentrale fag. I lovforslaget er dette lagt til norsk og matematikk, og på ungdomstrinnet til alle fag. Departementet har gitt et signal om at kompetansekravet i norsk og matematikk på barnetrinnet vil være 30 stp, og at kravet i norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet vil være 60 stp og i øvrige fag 30 stp på dette trinnet. Fredrikstad kommune mener at det er rimelig å stille slike krav til kompetanse på de nevnte trinn. Når det innføres kompetansekrav, slik det foreslås, må det også innføres omfattende unntaksbestemmelser, slik det er foreslått av departementet. Uten dette vil kommunene oppleve stor mangel på lærere i enkelte fag og lærere med dagens utdanning vil bli svært stedbundne uten å gjennomføre relevant videreutdanning. Ordningen som er foreslått, inkludert unntaksbestemmelsene, vil ha en svært lang innføringstid før effekten vil bli slik departementet ønsker, med kompetanse knyttet til undervisning for alle elever. Fredrikstad kommune peker derfor på at videreutdanningstilbud til dagens lærere må forseres radikalt. Dette er en forutsetning for innføring av de nye kompetansekravene. Staten må finansiere en langt større del av kostnadene til videreutdanningen enn det som gjøres i dagens ordninger. Kommunene har, med dagens fordeling av utgifter til videreutdanning av lærere, ikke mulighet til å finansiere et tilbud slik at en vil få ønsket effekt i overskuelig fremtid. Lærere i videreutdanning vil måtte erstattes av vikarer. Skolene gis da store utfordringer når flere er i utdanning på samme tid. En måte å løse dette vil kunne være å gi lærere rett til fulltids og helårs studium eksempelvis hvert 6. år. En stor satsning på videreutdanning av lærere vil imidlertid gi opplæringen for alle elever et stort løft. Fredrikstad kommune vil også peke på at departementet må ta stilling til hva som er relevante studiepoeng for å kunne undervise. Etter vårt skjønn må dette knyttes nært til innhold i fag i læreplanen. Departementet har knyttet særskilte unntaksbestemmelser til skoler ned årstrinn 8-10 der disse årstrinnene har færre enn 60 elever og færre enn 5 lærerårsverk. Det må vurderes om unntaksbestemmelsen også må gjelde skoler med et større antall elever. Hvor denne grensen settes har vi ikke tatt stilling til.

12 Saksnr.: 2010/14829 Dokumentnr.: 22 Løpenr.: /2010 Klassering: 233 Saksbehandler: Anne-Kari Sønsterød Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /10 Fredrikstad ungdomsråd /10 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn - prioritering Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Søknadene om midler fra Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn ( kap 857, post 60 på statsbudsjettet) herunder tilskudd til tiltak mot fattigdom, prioriteres i tråd med rådmannens forslag. 2. Søknadene oversendes Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til endelig behandling. 3. Det søkes om til sammen kr , hvorav kr til området Ungdomstiltak i 19 bykommuner og kr til området Tiltak mot fattigdom blant barn, unge og familier. Fredrikstad, Sammendrag Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (senere i saken kalt BLD) inviterer gjennom rundskriv Q- 10/2010 de største bykommunene og bydelene i Oslo til å søke om midler til barne- og ungdomstiltak i Rundskrivet omhandler 4 områder under kap 857 post 60 på statsbudsjettet som det kan søkes om midler fra. Fredrikstad kommune er blant de kommunene som kan søke midler fra følgende områder: Tilskudd til ungdomstiltak i 19 bykommuner Tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn, unge og familier i 23 bykommuner. Tilskudd til strakstiltak, som også omfatter 23 bykommuner. Offentlige og private etater eller instanser, bydeler, frivillige organisasjoner eller ungdomsgrupper kan søke om midler her. Den enkelte kommune eller bydel har ansvar for å samle inn og vurdere søknadene, og foreslå en prioritering av søknadene. Det kreves politisk behandling og vedtak knyttet til prioriteringen av søknadene. Den enkelte kommune skal oversende alle søknadene til endelig behandling i BLD, innen 10. januar Invitasjon til å søke om midler er annonsert gjennom lokalavisene og på kommunens hjemmeside og eget intranett. Fristen hit var satt til 15.november Det er til sammen innkommet 15 søknader, hvorav 4 gjelder tilskudd til ungdomstiltak i 19 bykommuner, og 11 gjelder tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn, unge og familier.

13 Rådmannen mener at de fleste søknadene tilfredsstiller departementets kriterier og krav til presisering av målgrupper og formål med tiltakene. Saksfremlegget under gir en vurdering av den enkelte søknad og en begrunnet anbefaling til prioritering. Vedlegg Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt), til sammen 15 dokumenter: Søknader til ordningen Tilskudd til ungdomstiltak i 19 bykommuner : 1. Du kan søknad fra privat stiftelse La Skøyta leve i Sarpsborg. 2. Feil spor søknad fra privat aksjeselskap Alfa og Omega AS i Rolvsøy. 3. Naturlig natur søknad fra Fredrikstad frikirkes speidergruppe 4. Gruppetilbud til jenter og gutter fra Fredrikstad kommune ved Utekontakten Søknader til ordningen Tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn, unge og familier 1. Ferie og fritidstilbud til familier med barn søknad fra Fredrikstad kommune ved helsevern for barn og unge 2. Mestringsgruppe for barn av rusavhengige foreldre søknad fra Fredrikstad kommune ved helsevern for barn og unge 3. CU2 tilbud om oppfølging for barn og ungdom som har vært med i tidligere gruppetilbud søknad fra Fredrikstad kommune ved helsevern for barn og unge 4. Muligheter for ferie og fritidstilbud uten særlig egenandel søknad fra Fredrikstad kommune ved SLT koordinator 5. Ung i arbeid søknad fra NAV Fredrikstad, Oppfølgingstjenesten, og Fredrikstad kommune ved utdanning og oppvekst, samfunn og miljø, kultur og SLT 6. Piratleir sommeren 2011 for 1.-5.klassinger søknad fra Fredrikstad speiderråd 7. Ferieklubb sommeren 2011 for 5.-7-klassinger søknad fra Fredrikstad speiderråd 8. Middagsgruppe og ferie-, fritids og høytidstilbud til familier søknad fra Barnas stasjon, Blå Kors 9. Ferie for alle søknad fra Østfold Røde Kors 10. Ungdomsgruppe søknad fra Mental Helse Fredrikstad 11. Alternative praksisplasser for elever ved videregående skole søknad fra Glemmen videregående skole og NAV Saksopplysninger Fredrikstad kommune har i flere år mottatt øremerkede statlige midler fra ordningen Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn fra BLD, herunder også støtte til tiltak mot fattigdom. Formålet med tilskuddsordningen er å bedre oppvekst- og levekår for barn og unge i de byene og bydelene som er nevnt i rundskriv Q- 10 /2010. Dette gjøres gjennom at bykommunene inviteres til å søke om tilskudd til tiltak som: bidrar til sosial inkludering og forebygger uønsket sosial atferd, som bl.a. vold, mobbing, kriminalitet og rus, og motvirker fordommer, diskriminering og fremmer gjensidig aksept bidrar til deltakelse og medvirkning for barn, ungdom og ungdomsgrupper som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud bidra t kvalifisering og inkludering av ungdom blant annet gjennom etablering av alternative mestringsarenaer motvirker og/ eller demper fattigdomsproblemer blant barn, unge og deres familier fremmer likeverd og like muligheter for jenter og gutter

14 fremmer deltakelse og likeverdige muligheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Under overskriften retningslinjer for å søke om midler, stiller departementet blant annet krav om at kommunen administrativt og politisk gjør vurdering og anbefaler søknader i et helhetlig oppvekstpolitisk perspektiv og med hensyn til omfang og utvikling av lokale risikogrupper blant barn og ungdom. Den enkelte kommune har ansvar for å sikre rapportering og regnskapsføring for alle tiltakene som får midler, også de tiltakene som gjennomføres i regi av frivillige organisasjoner og private stiftelser eller bedrifter. Økonomiske konsekvenser Departementet krever at søkere til denne ordningen bidrar med en egenandel inn i prosjektet de søker om midler til. Alle søknadene som er innkommet ivaretar kravet om egenandel i prosjektet eller tiltaket. Ansattes medbestemmelse Har ikke relevans. Vurdering Ungdomstiltak i 19 bykommuner. Til denne tilskuddsordningen er det innkommet til sammen fire søknader: 1. Søknad fra stiftelsen La skøyta leve i Sarpsborg, som søker om kr ,- til tiltaket Du kan. Målgruppe er barn og unge i alderen år som er uten mulighet til gode ferieopplevelser. 2. Søknad fra AS Alfa og Omega, som søker om kr ,- til tiltaket Feil spor. Målgruppe her er ungdom som er i risikosonen ifht rus og kriminalitet. Dette er et konsept som inneholder veiledning og kunnskapsformidling om rusmidler og rusavhengighet, gjennom foredrag, rollespill og oppgaver. 3. Søknad fra Fredrikstad frikirkes speidergruppe, som søker om kr ,- til utvidelse av friluftsplass med hytter, lavvoer osv til bruk for alle, i utkanten av kommunen, med formål om å skape nye muligheter i naturen for familier og gruppe av barn ( skoleklasser, speidergrupper og lignende). 4. Søknad fra Fredrikstad kommune ved Utekontakten, i samarbeid med helsevern, fritidsklubbene, SLT koordinator, skole og andre. Søker om kr ,- til videreføring av gruppetilbud til jenter og gutter, med sikte på bedre sosial kompetanse, atferdsendring og muligheter til å denne positive nettverk og få gode, sunne fritidsopplevelser. Tiltaket som er beskrevet i søknad nr 4 har hatt tilskudd i to år tidligere under samme ordning. Tiltaket er i tråd med formålet for tilskuddsordningen; den bidrar først og fremst til sosial inkludering og forebygger uønsket atferd, og til deltakelse og medvirkning. Denne foreslås prioritert som nr 1 blant søknadene her. Søknad nr 1 Du kan er en nøktern søknad, med målgruppe ungdom som har få eller ingen mulighet til gode ferieopplevelser. I søknaden skisseres et opplegg med båtliv og opplevelser i Hvaler skjærgården, et opplegg som kan gi tilbud til grupper eller enkeltungdom i samarbeid med kommunale oppvekstinstanser. Sarpsborg kommune har mottatt tilsvarende søknad.

15 Dersom departementet innvilger søknaden, vil det ligge en mulighet for samarbeid mellom søknadseier og kommunene Sarpsborg og Fredrikstad ved SLT koordinatorene og hjelpetjenestene. Denne foreslås prioritert som nr 2. De to siste søknadene synes litt mer diffuse og generelle, særlig søknad nr 3 som kan gi grunnlag for gode naturopplevelser for nær sagt alle. I Fredrikstad kommune finnes mange gode muligheter for naturopplevelser, hvor det er tilrettelagt for både dagsturer og overnatting. Rådmannen foreslår følgende prioritering av søknadene til Ungdomstiltak i 19 bykommuner : 1. Søknad nr 4 fra Fredrikstad kommune ved utekontakten, Søknadssum kr Søknad nr 1 fra stiftelsen La skøyta leve, Søknadssum kr Søknad nr 2 fra AS Alfa og Omega, Søknadssum kr Søknad nr 3 fra Fredrikstad frikirkes speidergruppe, Søknadssum kr Tiltak mot fattigdom blant barn, unge og familier i 23 bykommuner. Til denne tilskuddsordningen er det innkommet til sammen 11 søknader: 1. Søknad fra Fredrikstad kommune ved helsevern for barn og unge / familieveileder, som søker om kr til videreføring av tilbud til familier som er berørt av fattigdom, og ofte annen problematikk. Tiltaket har hatt tilskudd fra BLD i flere år, og det bidrar til at barn og foreldre får gode ferie og fritidsopplevelser sammen. Dette handler om virkelig tidlig overfor særlig sårbare barn, unge og foreldre. 2. Søknad fra Fredrikstad kommune ved helsevern for barn og unge/ familieveileder, som søker om kr til nytt tilbud til barn av rusavhengige foreldre. Helsedirektoratet har gitt et oppstartstilskudd for 2010 til dette tiltaket. Vi har et tverrfaglig ønske om å prøve et strukturert opplegg for barn som pårørende i familier med rusproblematikk. Metoden som benyttes er den samme som brukes i gruppetilbud til barn av psykisk syke foreldre, med noen justeringer. Målgruppen er berørt av fattigdomsproblematikk, utestengingsmekanismer, ensomhet og utrygghet. 3. Søknad fra Fredrikstad kommune ved helsevern for barn og unge, som søker om kr til videreføring av et tilbud om oppfølging over tid for de barna / ungdommene som allerede har deltatt i gruppetiltak og som drar god nytte av en lengre kontakttid med fagpersonene. Dette tiltaket viser seg å bidra til å dempe fattigdomsproblemer og ensomhet, og bidrar til opplevelse av mestring, økende trygghet og bedre selvbilde. 4. Søknad fra Fredrikstad kommune ved SLT koordinator, som søker om kr til videreføring av en ordning som gir mulighet for deltagelse på for eksempel cup er, turneringer, men hvor foreldrene ikke har råd til å la dem delta. Ordningen i sin nåværende form har fått tilskudd i to år tidligere. Tall og annen dokumentasjon bekrefter at dette virkelig bidrar til sosial inkludering, deltagelse og gode ferieminner. En ekstra bonus ser vi i at lag og foreninger (idrettslag, korps og speiderlag).stadig blir mer kreative og inkludere i sin policy for å motvirke utestenging og stigmatisering. 5. Søknad fra NAV Fredrikstad og Fredrikstad kommune / oppvekst og SLT, som søker om kr til videreføring av et tiltak Ung i arbeid som bidrar til å motivere drop out elever til å oppta skolegang og til å fullføre videregående skole med mål om fagbrev. Ordningen er bifalt og blitt presentert i møter med både BLD og justisdepartementet. Tiltaket ser hittil ut til å faktisk virke forebyggende mot lediggang og bortvalg av videregående utdanning.

16 6. Søknad fra Fredrikstad speiderråd, som søker om kr til sommertilbud til klassinger. Tilbud Piratleir i skolens sommerferie er et tilbud med lav egenandel og muligheter for deltagelse for grupper av barn uten krav om egenandel, hvor kommunens oppveksttjenester samarbeider med speideren om rekruttering. Ordningen har fått tilskudd fra departementet tre ganger tidligere. 7. Søknad fra Fredrikstad speiderråd, som søker om kr til tilbud til klassinger i skolens sommerferie. Konseptet er sydd over samme lest som Piratleir for klassinger, men det daglige programmet er mer utfordrende og tilpasset eldre barn / ungdom. Denne ordningen har også fått tilskudd tidligere. 8. Søknad fra Blå Kors / Barnas stasjon, som søker om kr til opprettelse av middagsgrupper for barn og foresatte og ferie, fritids- og høytidstilbud til familier berørt av fattigdomsproblematikk og annen problematikk. Tilbudet er tenkt som en videreutvikling av det samlede tilbudet ved Barnas stasjon. Til ferie og fritidstilbud i regi av Blå Kors har kommunens hjelpetjenester bistått familier med å søke om deltagelse. Der hvor familier har fått plass på ferietilbudet, har kommunen dekket egenandelen. 9. Søknad fra Østfold Røde Kors, som søker om kr til gjennomføring av gratis ferietilbud til familier med barn, som er berørt av fattigdomsproblematikk og som har liten eller ingen mulighet til gode ferie og fritidsopplevelser. Tilsvarende søknad ble behandlet for 2010, og departementet tildelte Østfold Røde Kors midler gjennom søknad til flere østfoldbyer. I søknadspapirene bekrefter Røde Kors at til sammen 39 personer (foreldre og barn) fra Fredrikstad fikk delta på deres ferietilbud i De har et mål om å kunne tilby til flere i Barneverntjenesten og helsevern for barn og unge bistår familier til å søke om å få komme med her. Ingen egenandel for familien eller kommunen. 10. Søknad fra Mental Helse Fredrikstad, som søker om kr til å videreføre og videreutvikle et ungdomsgruppetilbud, i samarbeid med kommunens avdeling for støttekontaktordning og avdeling for psykisk helse. Målgruppa er ungdom berørt av psykiske vansker og lidelser og av mangel på nettverk og positive fritidsopplevelser. 11. Søknad fra videregående skole, NAV og Fredrikstad kommune, som søker om kr til å prøve ut alternative praksisplasser for 10 elever pr gruppe; en kombinasjon av praksis og teori for de elevene som deltar. Tiltaket er tenkt å være særlig motiverende i fht til å bli i utdanningsløpet for de som har begynt på videregående utdanning, men sliter med motivasjon til å fortsette. Rådmannen vil knytte sine anbefalinger til departementets beskrivelse av ordningens formål, nedfelt i rundskriv Q-10/2010, punktene a- f, og til retningslinjer som stiller krav om at tiltakene skal inngå i en helhetlig plan eller tenkning for barns oppvekst, og krav til barn og unges medvirkning. Departementet skriver at anbefalingene bør gis på grunnlag av konkrete målsettinger for arbeidet med målgruppene ut fra omfang og utvikling av lokale risikogrupper. I arbeidet med å dempe fattigdomsproblematikken hos barn, ungdom og familier har både BLD og flere andre departement satt spesielt fokus på betydningen av å bidra til at flest mulig unge gjennomfører videregående utdanning og får seg arbeid. Tiltaket Ung i arbeid har fått mye oppmerksomhet og skryt fra så vel sentralt som lokalt nivå, og blir omtalt som et konkret tiltak som viser seg å bidra til nettopp motivasjon til å gjennomføre videregående utdanning. Søknaden som gjelder dette tiltaket bør prioriteres høyest.

17 Departementet understreker også i rundskriv Q-10/2010 viktigheten av at tiltakene etableres og gjennomføres i tråd med kommunens planer og helhetlig perspektiv for oppvekstvilkår. Seksjon for utdanning og oppvekst vil i 2011 og framover ha særlig fokus på tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og ansvar, språk, leseferdigheter i skolen, og tett samarbeid mellom foreldrene og barnehage, skole og øvrig hjelpeapparat. Alle søknadene har både elementer av de forventningene departementet har, og av de områdene Fredrikstad kommune ønsker å ha fokus på. Målgruppene i søknadene nr 2 og 8, fra henholdsvis Helsevern for barn og unge og Barnas stasjon er noenlunde de samme, og overfor målgruppa barn av rusavhengige foreldre vil kommunalsjefens overordnede tverrfaglige gruppe ta initiativ til et samarbeid med Barnas stasjon tidlig på nyåret, særlig med tanke på samordning av tiltak for denne målgruppa. Begrunnelse og argumenter for å foreslå den prioriteringen som følger under, ligger i henvisning til forskjellene hos søkerne når det gjelder spesifisering av målgrupper, dokumentasjon og tall, nøkternhet, realisme og konkret henvisning til samarbeidsparter. Eksempelvis har vi erfaringer fra satsingen som er beskrevet i søknad nr 4, som viser at vi uten stor kostnader når mange barn og unge berørt av fattigdom: 1. Søknad nr 5 fra NAV, SLT og oppfølgingstjenesten, søknadssum kr Søknad nr 1 fra Helsevern for barn og unge, søknadssum kr Søknad nr 4 fra Fredrikstad kommune / SLT søknadssum kr Søknad nr 3 fra Helsevern for barn og unge søknadssum kr Søknad nr 10 fra Mental Helse søknadssum kr Søknad nr 2 fra Helsevern for barn og unge, søknadssum kr Søknad nr 9 fra Røde Kors søknadssum kr Søknad nr 8 fra Barnas stasjon/blå Kors søknadssum kr Søknad nr 6 fra Fredrikstad speiderråd søknadssum kr Søknad nr 7 fra Fredrikstad speiderråd søknadssum kr Søknad nr 11 fra Glemmen VG skole og NAV søknadssum kr

18 Saksnr.: 2010/13282 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: /2010 Klassering: A10 Saksbehandler: Helga Synøve Kasene Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /10 Orientering til oppvekstutvalget om tilsyn i barnehagene i Fredrikstad. Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Saken tas til orientering Fredrikstad, Sammendrag Lovgrunnlaget er hjemlet i Lov om barnehager fra I St.meld. nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen, har Regjeringen tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagene. Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Kommunen er tilsynsmyndighet og rådmannen har delegert tilsynsrollen til fagsjef barnehage. Tilsynsarbeid er årlige arbeidsoppgaver for barnehageetaten. Tilsynsbesøk i de kommunale og private barnehagene er en jevnlig aktivitet gjennom året. Vedlegg 1 Oversikt over tilsyn i barnehagene i Fredrikstad Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2 Varsel om tilsyn, kopi av brev til barnehagene Saksopplysninger Lovgrunnlaget er hjemlet i Lov om barnehager fra 2006: Kapitel IV: Barnehagemyndighetens generelle oppgaver. 16 Tilsyn: Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter.

19 Kommunen er tilsynsmyndighet og rådmannen har delegert tilsynsrollen til fagsjef barnehage. Tilsynsarbeid er årlige arbeidsoppgaver for barnehageetaten. Tilsynsbesøk i de kommunale og private barnehagene er en jevnlig aktivitet gjennom året. Tilsynsbesøk: kommunale barnehager 13 private barnehager 9 kommunale barnehager 14 private barnehager 16 private familiebarnehager Alle de private barnehagene Organisering: Det lages årlig en plan for tilsynsbesøk. Planleggingen er langsiktig, i løpet av tre år skal alle barnehagene ha hatt et tilsynsbesøk. Tilsynsbesøket utføres av barnehageetaten innenfor gitte tidspunkt, noen ganger i samarbeid med Miljørettet helsevern. Gjennomføring: Tilsynsbesøk varsles skriftlig en måned før besøket i barnehagen, og samtidig sendes tilsynsskjemaet ut. Det er forventet at styrer og personalet forbereder seg på tilsynsbesøket. Fredrikstad kommune ønsker at en representant fra samarbeidsutvalget er tilstede på tilsynsbesøkene. Fra 2009 har vi i tillegg til skjemaet hatt tre utdypende temaer, som ga mulighet for refleksjon og vurdering. Temaene var barns medvirkning, foreldrenes medvirkning og organisering av barnegruppa. Uanmeldte tilsyn skjer på grunnlag av bekymring eller klage fra foresatte, hjelpetjenestene eller egen etat. Praksis er enten at tilsyn varsles telefonisk med kort frist eller at tilsynsbesøk gjøres helt uanmeldt. Måten det gjøres på avgjøres ved skjønn i forhold til enkelte saks grad av alvorlighet. Slike tilsynsbesøk kan beløpe seg til ca. 5-6 pr.år. Oppfølging: På bakgrunn av signalene fra departementet som er å ha fokus på kvalitetsarbeidet i barnehagen; arbeider barnehageetaten med å kvalitetssikre tilsynsbesøkene. Det utvikles nye skjemaer for tilsyn hvor temaer for refleksjon og vurdering skal inkluderes. Dette for å få til en ønsket læringsutvikling i barnehagene. De nye tilsynsskjemaene vil ha tema fra Rammeplanen og føringer fra Kunnskapsdepartementet. I St.meld. nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen, har Regjeringen tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagene. Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. I punkt 7.4.1, mener departementet at det er av stor betydning at kommunen har god kompetanse som barnehagemyndighet for å kunne sikre et barnehagetilbud med høy kvalitet. Dessuten beskrives det at kommunen har et helhetlig ansvar for å sikre alle barn et kvalitativt likeverdig barnehagetilbud i sin kommune. I punkt omhandles kommunalt tilsyn. Tilsynshjemmelen i loven er gitt kommunen som et verktøy for og et pålegg om å kontrollere og sikre at barna har det trygt, og at det pedagogiske tilbudet er i samsvar med lov og rammeplan.

20 I tillegg til direkte, fysiske tilsynsbesøk i barnehagene utføres tilsynsarbeid på en indirekte måte: 1. Virksomhetsledermøter med de kommunale barnehagene hver 14.dag. 2. Virksomhetsledermøter med private og kommunale barnehager 4-5 ganger i året. 3. Nettverk mellom barnehagen ble etablert i Det er 7 nettverk bestående av 7-8 styrere. De har samme erfaringskompetanse, som danner forutsetningen for støtte, utvikling og hjelp for den enkelte. Formål er gjensidighet, likeverdighet og respektert taushetsplikt. 4. Styrere, pedagoger, fagarbeidere og assistenter fra både kommunale og private barnehager inviteres alltid til å delta på utdanning i fagkompetanse. 5. Fredrikstad kommunes satset på lederutvikling for alle barnehagestyrerne med bakgrunn i kvalitetsutvikling i barnehagene. Økonomiske konsekvenser Vurdering av økonomiske konsekvenser er vanlige driftsutgifter for lovpålagte oppgaver. Ved god kvalitet og godt innhold ved tilsynsbesøket i barnehagene, kan antall bekymringer og klager bli redusert til et minimum. Da spares driftsutgifter til uanmeldte tilsyn. Ansattes medbestemmelse Ikke aktuelt. Vurdering Barnehageetaten har fram til 2010 hatt tilsynsbesøk med mest fokus på Barnehageloven. Når føringene for kvaliteten nå styrkes, endres arbeidets fokus mot å ha tilsyn på kvaliteten i barnehagene. Et barnehagetilbud av høy kvalitet forutsetter at godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og hjem. Barnehagens innhold skal være variert og tilpasset det enkelte barns og barnegruppens interesser og forutsetninger. NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst; Poengterer at det er personalet som er den viktigste faktoren for å sikre kvalitet i barnehagen. Det vil si at etaten vil utvide tilsynsbesøket til å omfatte observasjon av det fysiske og psykososiale miljøet i barnehagen. Å sette krav til om barnehagen har kompetanseutviklingsplaner for personalet i forhold til ny forskning om barnehager. Å etterprøve om forholdstallet mellom antall barn og ansatte og barn og areal stemmer som beskrevet i årsplanen. Få kjennskap om barnehagene kjenner til føringene fra departementet og annen ny forskning om barnehager. Vurdere om årsplanen viser til barnehagens innhold og arbeidsmåter, samt bygger på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek og læring ses i sammenheng. Læring i barnehagen skjer både i spontane her og nå - situasjoner, i lek og gjennom mer strukturerte situasjoner som er preget av kulturformidling og læring av fagstoff. Dette krever ansatte som er observante og vare for barns mangesidige utrykk, og som har god kunnskap om barn og barns utvikling. Barnehageetatens vurderinger er at for å sikre kvaliteten på tilsynsbesøkene fra 2011, vil to fra etaten utføre tilsynsbesøk sammen. Da vil fokuset være i tillegg til å se etter kvaliteten, være å undersøke og etterspørre om barnehagen har satsningsområder på språk- og sosialisering, foreldresamarbeid og tidlig intervensjon, som er føringer i kommunale planer og fra departementet.

21 Til NN barnehage Deres referanse Vår referanse Klassering Dato Varsel om tilsyn Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter lov om barnehager. Denne tilsynsplikten omfatter både kommunens egne barnehager og barnehager med andre eiere. Bestemmelsene om tilsyn fremkommer i LOV nr 64: Barnehagelovens 16 Tilsyn og 8 Kommunens ansvar. I Fredrikstad kommune er tilsynsoppgaven lagt til fagsjef for barnehage. Tilsynet utøves gjennom rutiner for samarbeid, skriftlig informasjon, felles styrersamlinger, nettverksmøter for ledere, eierforum og tilrettelagte kompetanse utviklingstiltak. Formelle tilsynsbesøk i barnehagene med dialog, veiledning og kontroll utøves. Pålegg om retting eller stengning kan forekomme i form av vedtak. I Fredrikstad kommune gjennomfører vi varslet tilsynsbesøk - herunder samtaler med barnehagens ledelse på grunnlag av vedlagte rapporteringsskjema. Vi har rutine for uanmeldt tilsynsbesøk, men slike besøk praktiseres i mindre omfang enn varslede tilsynsbesøk. Vi ønsker å gjennomføre tilsynsbesøk i NN barnehage, Dato, årstall, klokkeslett Fra Fredrikstad kommune møter.. Vi forutsetter at styrer og en representant for personalet deltar ved tilsynet. Det ønskelig at en fra samarbeidsutvalget er tilstede. Styrer i barnehagen gjennomgår rapporteringsskjema på forhånd og fyller ut så langt som mulig før møtet. Skjemaet gjennomgås i løpet av tilsynsbesøket. Tilsynsmyndighetene fyller ut det øvrige i løpet av tilsynsbesøket og skriver en tilsynsrapport etter besøket som styrer i barnehagen deretter godkjenner. Skjemaet skal oppfattes som veiledende i den forstand at andre tema også kan være gjenstand for behandling. Temaer som vil bli utførligere drøftet ved dette besøket er barns medvirkning, foreldrenes medvirkning og organisering. Med hilsen Vedlegg: Rapporteringsskjema

22 Vedlegg til: Saksnr.: Løpenr.: Klassering: Gradering: RAPPORTERINGSSKJEMA FOR TILSYN AV BARNEHAGER Formål med tilsyn er å gi veiledning og påse at virksomheter godkjent etter lov om barnehager drives i samsvar med gjeldende regelverk. Tilsyn skal bidra til å sikre et godt og forsvarlig pedagogisk barnehagetilbud for det enkelte barn. Tilsynsmyndigheten har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagens lokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver. Tilsynsbesøk i barnehage, dato: Besøket var varslet i brev datert Tilstede fra barnehagen: Eier og eller styrer: Tillitsvalgt eller verneombud: 1 representant fra samarbeidsutvalg: Tilstede fra Fredrikstad kommune: Barnehageetaten: Følgende dokumenter ble fremlagt: Ja Nei Vedtekter Internkontrollperm Årsplan med pedagogisk plan Dokumentasjon av barnehagens arbeid Resultater av barnehagens vurderingsarbeid Virksomhetsplan Liste over ansatte, navn, stilling, stillingsstørrelse, utdanning Forsikring av barna Forsikring av ansatte

23 1. VEDTEKTER 7 Barnehageeiers ansvar Barnehageeier skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk Ja Har barnehagen oppdaterte vedtekter. Nei Inneholder vedtektene bestemmelser i samsvar med barnehageloven 7.4 ledd? Merknader til lovbestemmelsen gir klare føringer for at det skal gis opplysninger som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen. Opplistningen a-e skal ikke anses for uttømmende. Innholder vedtektene barnehagens opptakskrets og opptakskriterier jfr ledd, med forskrift. Er det rutine ved opptak som sikrer foreldrene kjennskap til vedtektene? Har barnehagen reservert seg fra 1.2 ledd jfr. 3.ledd? Har barnehagen fastsatt særlige bestemmelser om livssyn jfr. 1.4 ledd? I tilfelle ja: Er kommunens vilkår stilt av kommunen etter forskrift for likeverdig behandling av barnehager ift. offentlig tilskudd med i vedtektene? Er opplysninger om foreldrebetaling med i vedtektene? Er vedtektene gjort kjent for foreldrene? Internkontroll Hvordan er dette gjort? Inneholder vedtektene henvisning eller gjengiving av denne dokumentasjonen? Er det etablert rutiner for vedlikehold av bygninger og lekeutstyr? Er det etablert rutiner for brannberedskap? Er pålegg gitt i siste tilsynsbesøk etterfulgt? Har barnehagen et godkjent system for internkontroll?

24 2. BARNEHAGENS INNHOLD 2 Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Departementet skal fastsette en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Er årsplanen med pedagogisk plan fastsatt av barnehagens samarbeidsutvalg? Ja Nei Er innholdet i årsplanen i samsvar med lovens bestemmelser og rammeplanen? Hvilke satsningsområder har hovedfokus i årsplanen? Hva er den pedagogiske begrunnelsen for valgene? Innholder årsplanen beskrivelse av hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse og læring og sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter? Hvordan gjør barnehagen dette i praksis? Hvordan tilrettelegges, gjennomføres og vurderes det pedagogiske arbeidet? Inneholder årsplanen en plan for evaluering? Hvilke erfaringer og utfordringer har barnehagen med årsplan arbeidet? Hva gjøres for å tilpasse barnas individuelle behov? Hvordan organisere og tilrettelegge for barn med særskilte behov? Har barnehagen igangsatt utviklingsarbeid/prosjekter? Hvilke?