Rekordfriske i Mandal. Lønnsom søppeldrift. Kunstterapi for demente SIDE 16 SIDE 36 TEMA: SIDE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rekordfriske i Mandal. Lønnsom søppeldrift. Kunstterapi for demente SIDE 16 SIDE 36 TEMA: SIDE 8 13. www.fagbladet.no"

Transkript

1 Forsidefoto:Kjell Inge Søreide < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Nr < For medlemmer i Fagforbundet Lønnsom søppeldrift SIDE 16 Kunstterapi for demente SIDE 36 Rekordfriske i Mandal TEMA: SIDE 8 13

2 Helse og sosial Innhold Vanskeligere å rekruttere Fagforbundet frykter at helsearbeiderfaget blir mindre attraktivt fordi sjansen for fast jobb på sykehus er blitt betydelig mindre de siste ti åra. Eget vikarbyrå Helse Bergen har tatt grepet om vikarrotet. Nå sparer de både tid og penger, og både ansatte og Fagforbundet er fornøyd med vikarpoolen ved Haukeland sykehus Foto: Tor Erik H. Mathiesen Foto: Kjell Inge Søreide 8 TEMA: Fra syk til frisk 14 Må svi for egen ubetenksomhet 16 Tjener rått på avfall 20 PORTRETTET: Hashem Jafari 26 Nå må vi følge opp vikarene HELSE OG SOSIAL 43 Oslo kjørte eget veivesen i grøfta 44 FOTOREPORTASJEN: Nær livet 50 Uten rett til utdanning 62 Godt tilbud avvikles FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 40 FOKUS: Når barn er pårørende 42 Seksjonslederen 54 Debatt 56 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum 58 Oss 60 Kryssord 61 Tilbakeblikk 66 ETTER JOBB: Tusen baller i lufta 68 EN AV OSS: Trafikken skal fram Årets læringshelt 29 år gamle Hashem Jafari vokste opp i Afghanistan nesten uten skolegang. Nå vil han vise andre unge at det er mulig å nå sine mål, selv med et dårlig utgangspunkt. Oslo-gutten vil bli lærer. Lavere sykefravær Ti års innsats når ansattes helse halter har gitt rekordlavt sykefravær i Mandal. Rask oppfølging og 365 egenmeldingsdager er en del av medisinen i sør. Foto: Werner Juvik 8 Kreativ omsorg Aktiv omsorg er ikke alltid enkelt å få til for de aller sykeste. Kunst - terapi gir pasienter med demens en mulighet for kreativ utfoldelse Vanskelig oppvekst En rapport fra Folkehelseinsti - tuttet viser at rundt barn i Norge har foreldre med alvorlige rusproblemer eller psykiske lidelser, skriver fokusforfatter Jan Steneby. ISSN Foto: Anita Arntzen Får etterbetalt pensjon 14 Arild Emilsen var 26 år da han sa nei til lønnstrekk for å få tjenestepensjon. Men siden dette var en del av tariffavtalen, skulle han likevel vært med. Nå får han etterbetalt, men måtte stå i jobb lenger enn han ønsket. 2 < Fagbladet 1/2013

3 Hele folket i arbeid? De fleste av oss er i alle fall teoretisk sett tilhenger av et inkluderende arbeidsliv. Det blir fort mer problematisk når gode hensikter skal omsettes til praksis. «Det passer dessverre ikke så godt akkurat nå. Arbeidstempoet er høyt, og vi kan ikke ansette noen som til stadighet er borte fra jobben.» Den første IA-avtalen ble signert i desember Nå skulle sykefraværet forebygges og reduseres, og samtidig skulle folk med nedsatt funksjonsevne i større grad trekkes med i arbeidslivet. Hvordan har det så gått? Har satsingen gitt resul - tater? Regjeringen melder at sykefraværet er redusert med 11,5 prosent siden Folketrygdens utgifter under Arbeidsdepartementet er redusert med 4,7 milliarder, og halvparten av dette skyldes nettopp nedgangen i sykefraværet. Så langt ser det altså ut til at mye går i «Vi må utvikle et arbeidsliv som ikke preges av underbeman - ning og sparetiltak.» riktig retning. Men ikke alt. For eksempel er kvinners sykefravær 67 prosent høyere enn menns, og forskjellen har økt med årene. Det fins gode forklaringer på hvorfor det er slik, ifølge lege og forsker Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet. Kvinners yrkesdeltakelse har økt kraftig de siste tretti årene, og mange av dem har begynt i fysisk krevende jobber innenfor renhold eller i pleie- og omsorgssektoren. I motsetning til i de tunge mannsyrkene, har ikke tekniske innretninger gjort arbeidet vesentlig lettere, og lav lønn og færre pensjonspoeng hindrer mange kvinner i å gå av med førtidspensjon. Manglende tilrettelegging for gravide fører til at sykefraværet øker også for kvinner under 40 år. Skal vi kunne ønske så mange som mulig velkommen til arbeidslivet, kreves det tilrettelegging og også en holdningsendring hos hver og en av oss. Vi må utvikle et arbeidsliv som ikke preges av underbemanning og sparetiltak. Hvis det viktigste målet er å få virksomhetsregnskapet til å vise overskudd, blir det ikke plass til folk som har en funksjonshemning, til gravide, eller til slitne rygger etter et langt arbeidsliv. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate Oslo Send tips til ADRESSEENDRING Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: Fagbladet 1/2013 < 3

4 Siden sist Over til Syrias flyktninger I løpet av den første uka i januar var det kommet inn over kroner i innsamlingsstafetten for syriske flyktninger. Fram til 7. januar hadde 60 fagforeninger deltatt i stafetten. Jeg er stolt over aktivi teten lokalt og hva vi har klart å få til, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse. Han forventer at dette blir satt på dagsorden på de lokale årsmøtene slik at det blir enda mer fart på stafetten. Fortsatt er det mulig for foreningene å henge seg på. NBM Ungdommens fellesskap Vi har mye til felles, mener Fagforbundet Ungdom og Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. Derfor skal de samarbeide om viktige saker som fritt Palestina, mindre rasisme og menneskelig behandling av papirløse flyktninger. Like før jul markerede de to organisasjonene starten på samarbeidet utenfor Fagforbundets lokaler i Oslo. Vi ble etablert for bare ett år siden, og er glad for å kunne lære av Fagforbundets Ungdom som er en veldrevet ungdomsorganisasjon. Vi håper også at samarbeidet skal gi oss større mulighet for å påvirke politiske saker som er viktige for oss, sier Hilde Jørgensen, som er leder i SOLIDARITETSARBEID: Hilde Jørgensen (t.v.) og Christina Beck Jørgensen ser fram til et tettere samarbeid. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. Vi har mange felles verdier, og er svært glad for dette samarbeidet. Begge organisasjonene har mange flinke og engasjerte ungdommer. Sammen skal vi utfylle hverandre i kampen for en bedre og mer rettferdig verden, sier nestleder i Fagforbundet Ungdom, Christina Beck Jørgensen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Du avgjør retningen Nytt år og nye muligheter, sies det gjerne på disse tider. For de fleste i Norge gjelder dette. Vi har en trygg velferdsstat, vi har lav arbeidsløshet og et godt helsevesen. Arbeidslivet er regulert med tariffavtaler, en sterk arbeidsmiljølov og et fungerende trepartssamarbeid. Alt dette er viktige elementer i det vi kaller den norske modellen som har lagt grunnlaget for det samfunnet vi har i dag. Mens mange land er på kanten av stupet, ser det fortsatt lyst ut for oss. Det er ikke bare flere og flere mennesker fra de kriserammede landene i Sør-Europa som kommer hit for å søke jobb, også arbeidssøkere fra nabolandene øker. I Sverige har de en ungdomsledighet på nærmere 30 prosent, noe som er den nest høyeste i Europa etter Spania. Året 2013 kan bli det året hvor vi benytter muligheten til å ta de grepene som skaper et enda bedre og Din stemme bestemmer hvilke valg som legges til grunn for fremtidens samfunn. mer inkluderende samfunn, et bedre og mer likestilt arbeidsliv. Eller det kan bli det stikk motsatte: Det året da Norge forkaster de politiske og ideologiske verdiene om likhet, fellesskap og rettferdig fordeling. Du avgjør retningen. Din stemme bestemmer hvilke valg som legges til grunn for fremtidens samfunn. Det samfunnet som dagens barn og unge skal etablere seg og leve i. Valget står mellom borgerlig politikk, lik den som har skapt arbeidsløsheten i Sverige, eller en rødgrønn regjering som kan videreføre den norske modellen. Det er ikke bare ved stortingsvalget at stemmen din er avgjørende. Landets største politiske verksted, LOkongressen, er i mai. I november har vi Fagforbundets landsmøte hvor handlingsprogrammet skal diskuteres og vedtas. Både LO og Fagforbundet er store organisasjoner med styrke og gjennomslagskraft. Men uten engasjement fra mange medlemmer og tillitsvalgte, svekkes innflytelsen. Delta i debatten la stemmen din bli hørt. Den 17. juni er det ti år siden Fagforbundet ble etablert. Vi har vokst med nærmere medlemmer, fra til snart medlemmer. Det er mange. Dette er verdt å feire. Men la oss samtidig være enige om at målet er minst fagforbundere innen landsmøtet. Bare ved å være mange, kan vi vinne de store kampene i tiden fremover. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 1/2013

5 Illustrasjonsfoto: colourbox.com TILTAK: Korrupsjon kan forebygges med mest mulig drift i kommunenes egenregi, kombinert med gode kontrollrutiner og mer selvstendig kommunerevisjon, mener Fagforbundet. Korrupsjon kan og må forebygges Årets kontingent Pensjonistmedlemmene i Fagforbundet har fått en liten økning i sin årskontingent. Den er nå på 426 kroner. Faktura kommer i posten i løpet av januar. Studentkontingenten blir uendret, og er på 250 kroner i halvåret. For yrkesaktive er måneds - kontingenten 237 kroner for dem som tjener under kroner i måneden, 313 kroner for dem som har månedslønn opp til kroner, 423 for dem med månedslønn opp til og 538 kroner for dem som tjener mer. PF Samfunn og økonomi NY UTGAVE Flere kommunale aksjeselskaper, økt konkurranse om offentlige tjenester og en svekket kommunerevisjon har økt korrupsjonsmulighetene, sier Fanny Voldnes, revisor og leder av samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet. Vi kjenner ikke omfanget av korrupsjon i norske kommuner. Men i løpet av de siste ti årene er 24 personer dømt for kommunal korrupsjon i Norge. Ifølge Økokrim og Ole Kristian Rogndokken som leder Norges kommune - revisorforbund, er omfanget av korrupsjonen trolig større. Endringer øker faren Kommune-Norge har gjennom - gått store endringer i løpet av de siste ti årene, som etter Fanny Voldnes mening bidrar til å øke mulighetene for korrupsjon. Fagforbundet har vært svært kritisk til mange av disse endringene. Kommunene etablerer stadig flere aksjeselskaper. I tillegg konkurrerer private selskaper i større Fanny Voldnes, revisor og leder av samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet. grad enn tidligere om offentlige oppdrag, og det finnes flere korrupsjonsdommer der medarbeidere har delt ut offentlig oppdrag mot gjenytelser, sier Voldnes. Svekket kontroll Hun peker også på at rollen til kommunerevisjonen endret. Tidligere kunne revisjonen på selvstendig grunnlag bestemme hvilke deler av kommunen som Foto: Per Flakstad skulle kontrolleres. Nå bestiller kommunenes kontrollutvalg de kontrollene som skal gjøres, og her kan utvalget også velge private revisjonsselskaper i stedet for kommunerevisjonen, sier Voldnes Til sammen svekker dette både den politiske styringen og kontrollen med hvordan kommunene bruker skattemidlene sine, mener hun. Forebygging Fagforbundets leder av samfunns - økonomisk enhet har flere forslag til tiltak for å fore bygge korrupsjon i kommunene. De tre viktigste er sterkere politisk ansvar og styring med kommunen, mest mulig drift i egenregi og minst mulig utskilte selskaper. Samtidig må kommunene ha gode internkontrollrutiner, kombinert med at kommunerevi - sjonen får tilbake fullmakten til å avgjøre hva slags kontroller som skal gjøres, sier Fanny Voldnes. Tekst: PER FLAKSTAD Like før jul kom en ny utgave av Fagbladet samfunn og økonomi ut. Bladet er et dyptpløyende tidsskrift med blant annet artikler av revisor og leder av Fagforbundets samfunnspolitiske enhet, Fanny Voldnes, som skriver om folkevalgt styring eller markedsstyring. Professor Stein Østre skriver om skattebetalernes penger der han drøfter paradokset der folk ønsker flere og bedre offentlige tjenester, men har ingen vilje til å betale med økt skatt. Siviløkonom, tidligere stortingsrepresentant og statsråd Hallvard Bakke skriver om mytene om den dynamiske skattepolitikken. Bladet kan leses eller lastes ned på fagbladet.no/pdf PF Fagbladet 1/2013 < 5

6 Siden sist Håper på kvikksølverstatning i retten Nå skal Gulating lagmannsrett ta stilling til om tidligere tannlegeassistent Bertha Regine Serigstad får yrkesskadeerstatning på grunn av kvikksølvforgiftning. Sammen med mange andre tannhelsesekretærer har Serigstad kjempet for å få yrkeserstatning etter at hun pustet inn kvikksølvdamp mens hun varmet opp kobber og knadde kobberamalgam uten beskyttelsesutstyr. I desember la hun fram saken sin i Gulating lagmannsrett. Dommen var ikke falt da Fagbladet gikk i trykken, men den er ventet i januar. Medisinske miljøer enig Nav Rogaland innstilte på at Serigstad skulle få godkjent plagene sine som yrkesskade, men Nav sentralt, Yrkessykdomskontoret, avslo likevel kravet hennes. Trygderetten ga Nav medhold, men saken ble anket til lagmannsretten, og er den første kvikksølv - saken som nå er til behandling for en ordinær domstol. Dette er en viktig sak, og vi har derfor sørget for vitner fra de arbeidsmedisinske fagmiljøene i Trondheim, Bergen, Telemark og Oslo for å forsøke å belyse saken best mulig, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby som KJEMPER FOR ERSTATNING: I januar avgjør Gulating lagmannsrett om Bertha Regine Serigstad får yrkesskadeerstatning etter kvikksølvforgiftning. førte Serigstads sak i lagmannsretten. De medisinske miljøene er entydige på at kvikksølv gir skadevirkninger, og at arbeidsmiljøet til tannhelsesekretærene var farlig med tanke på skader Foto: Helle Aasand etter kvikksølveksponering. Dette mener vi er viktig kunnskap både med tanke på Serigstads sak og senere saker der Nav har avslått yrkesskadeerstatning for tann - helsesekretærer, sier Rønning- Aaby i Fagforbundet. Dokumentasjon Vårt mål er å dokumentere at tannhelsesekretærer har blitt utsatt for kvikksølv som kan gi mange ulike sykdomsbilder, og at mange av dem har fått varige helseskader som følge av jobben. Trygderettens dom i Serigstads sak må derfor oppheves, sier Rønning- Aaby. Ifølge Navs rådgivende konsulent, overlege Tormod Hagen, fins det ikke belegg for at det er kvikksølv som har gitt Bertha Regine Serigstad helseproblemer. Tekst: PER FLAKSTAD Stopper EØSangrep på norsk lønn Bedrifter som tar oppdrag for offentlig sektor, må fortsatt betale norsk lønn. I fire og et halvt år har Norge kranglet med ESA, som overvåker EØS-avtalen. Krangelen har dreid seg om Norge fortsatt kan stille krav til bedrifter som utfører oppdrag for offentlig sektor. Regjeringen laget i 2008 en forskrift som skal sikre norske lønnsog arbeidsvilkår når bedriftene tar oppdrag for stat, kommune, fylker og enkelte andre offentlige virksomheter. ESA har lenge ment at denne var i strid med EU-regelverket, men nå har ESA gitt opp kampen. Det betyr at regjeringen kan innkassere en seier overfor ESA og EU, gjennom aktiv bruk av det SEIER: Norske myndigheter får fortsatt bestemme at ansatte i bedrifter som leverer til offentlig sektor skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår. enkelte kaller «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Regjeringen har imidlertid innsnevret forskriften noe for å etterkomme ESAs krav. For to år siden ble forskriften innskrenket slik at færre bransjer er omfattet av den. I tillegg skal norske myndig - Illustrasjonsfoto: colourbox.com heter sørge for en bedre oversikt over norske lønns- og arbeidsvilkår for virksomheter i hele EØSområdet som ønsker å legge inn anbud på offentlige kontrakter her i landet. Tekst: FRODE RØNNING, Magasinet for fagorganiserte Bli med i LOs medlemsdebatt LO oppfordrer alle medlem - mer til å delta i debatten om framtidas arbeidsliv og samfunn. På kan du sende inn egne forslag og delta i debatten foran LOkongressen. Du kan også sende inn forslag på e-post til eller <din mening> på SMS til tlf.nr Tekst: GEIRMUND JOR Fagforbundet har i januar medlemmer. Det er 143 flere enn forrige måned, og 7389 flere enn på samme tid i fjor. Du kan se utviklingen i ditt fylke på PF 6 < Fagbladet 1/2013

7 < VIL STRAFFE DÅRLIG ARBEIDSMILJØ HARDERE Arbeidsgivere som utsetter ansatte for risiko, slipper unna med bagatellmessig straff. Strafferammen bør skjerpes. I tillegg må Arbeidstilsynet få anmeldelsesplikt i de alvorligste sakene, sier lagdommer Rune Bård Hansen som har gitt ut bok om arbeidsmiljøkriminalitet. < NY OG BEDRE «INKLUDERENDE.NO» Partene i arbeidslivet lanserte før jul en ny utgave av nettstedet «inkluderende.no». Nettsida inne holder korte artikler om arbeidsmiljø og inkluderende arbeidsliv. BA OM STØTTE: Statsminister Jens Stoltenberg besøkte Fagforbundets landsstyre i desember og oppfordret til mobilisering foran valget til høsten. Fagbevegelsen kan avgjøre valget Dere kommer til å savne oss hver dag hvis det skulle gå så galt at Erna og Siv havner i regjeringsstolene, sa statsminister Jens Stoltenberg til Fagforbundets landsstyre i desember. Stoltenberg var tydelig på at den rødgrønne regjeringen ikke ville ha vunnet valget i 2005 og blitt gjenvalgt i 2009 uten betydelig mobilisering i fagbevegelsen. Vår hovedfiende er ikke Høyre eller Fremskrittspartiet, men sofaen. Jeg forstår at dere kan være irriterte på Arbeiderpartiet eller regjeringen i enkeltsaker, og utålmodige når dere syns vi ikke oppnår resultater raskt nok. Men den som er på jakt etter en kjæreste eller et politisk parti der alt stemmer hundre prosent alltid; den ender singel i sofaen, sa Stoltenberg. Fagbevegelsen avgjørende Vi er ikke perfekte, men vi har noen hovedretninger som vi styrer våre veivalg etter, og det er dette vi håper Fagforbundets med - lemmer og andre velgere legger vekt på når de skal avgi sin stemme på valgdagen, fortsatte statsministeren. Han mente høyresiden forsøker å framstille seg som mer arbeidstakervennlig, men at det ikke er politikken, bare retorikken som er forandret. Vi har en situasjon som er ulik tidligere valg. Nå skal Høyre kompromisse med Frp, det betyr at de må forsterke høyrepolitikken. Det vil gi en helt annen hverdag for arbeidstakere generelt og offentlig ansatte spesielt. Hvis Erna og Siv havner i regjeringsstolene fra neste høst, er jeg sikker på at dere kommer til å savne oss hver eneste dag etterpå. Derfor må fagbevegelsen mobilisere medlemmene. De kan avgjøre valget, sa Stoltenberg. Tre visjoner Han trakk opp tre hovedsatsinger for hva de sittende regjeringspartiene skal gå til valg på: Vi skal forsvare de skansene som er vunnet. Det kan høres visjonsløst ut, men det er ingen liten visjon å holde arbeidsløsheten nede og orden på økonomien. Vi skal ruste opp skolene og satse på forskning. I tillegg vil vi fortsette den store utbyggingen på samferdsel og kollektivtrafikk som vi allerede er i gang med. Vi skal ruste opp velferdssektoren ikke minst i kommunene. En av våre grunnholdninger er fellesskapsløsninger og en sterk offentlig sektor, sa Jens Stoltenberg. Tekst og foto: PER FLAKSTAD < FRYKTER TOG - KONKURRANSE Pendlerforeningen frykter at konkurranse i jernbane - sektoren vil gi færre avganger utenom rushtidene, og et mer uoversiktlig togtilbud. Vi er et altfor lite land til å opprettholde et godt tilbud hvis aktørene i tillegg skal være opptatt av profitt, mener leder Willy Frantzen. < NY SPEKTER-DIREKTØR Anne-Kari Bratten ble før jul ansatt som ny administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Hun overtar etter Lars Haukås 19. mars. Bratten har de siste fem årene vært viseadministrerende direktør i Spekter. < FRAMGANG FOR NORSKE ELEVER Norske skoleelever gjør det nå bedre i lesing, matematikk og naturfag sammenliknet med tidligere resultater i de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS. Fagbladet 1/2013 < 7

8 Sykefraværet går ned Det egen- og legemeldte sykefraværet fortsetter å synke i Norge. Nå er fraværet under år 2000-nivået. For andre kvartal 2012: Privat sektor 5,5 %, staten 5,8 %, kommunal 7,9 %. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i år satt i gang et forskningsprosjekt på ordningen med 365 dagers egenmelding for å undersøke om det styrker arbeidsmiljøet, og om det har effekt på sykefraværet. Mest på

9 Tema: Fra syk til frisk jobb i landet Mandal kommune nådde rekordlave 5,5 prosents sykefravær i Oppskriften er tillit og rask oppfølging. Kommunens ansatte er de eneste i landet som har 365 egenmeldinger i året. Tekst: TITTI BRUN Foto: KJELL INGE SØREIDE Tre dager tok det fra Lena Skogseide ba om hjelp til å holde seg frisk nok til å jobbe, til hun fikk det. Skogseide jobber i hjemmetjenesten i Mandal. I årevis har hun slitt med betennelser i armene. Til slutt verket de konstant. En langtidssykmelding så ut til å være eneste alternativ, inntil hun så et av tiltakene Mandal kommune har satt i gang for å redusere sykefravær: trening og personlig oppfølging av fysioterapeut. Dagen etter møttes Skogseide, lederen hennes og fysioterapeuten og satte sammen et åtte ukers opplegg for trening i arbeidstida. Den tredje dagen var hun på treningsstudio for første gang i sitt liv. Nå trener hun tre ganger i uka, og har ikke vært borte fra jobb én dag. Vi var så syke Mandal har hatt IA- avtale siden 2002, da sykefraværet i kommunen lå godt over landsgjennomsnittet. IA står for inkluderende arbeidsliv, der hovedmålene er å redusere sykefraværet, øke antall ansatte med nedsatt funksjonsevne og øke pensjonsalderen. Vi hadde så mange syke og uføre at vi måtte gjøre noe, forteller personalsjef Kirsti Bauer- Nilsen. Og siden har de fortsatt. I 2012, etter ti års kontinuerlig innsats, har Mandal et av landets laveste sykefravær under seks prosent. Tillit og holdningsendring har vært viktige nøkkelord. Det tar lang tid å snu holdninger. Vi vektlegger det friske framfor det syke. I tillegg følger vi oppmerksomt alt fravær, og følger raskt opp, påpeker Bauer-Nilsen. FRAMGANG: Han putter på stadig tyngre vekter, likevel har jeg mindre vondter, sier Lene Skogseide begeistret, mens fysioterapeut Tom Hindrumsen insisterer på at musklene mellom «englevingene» skal brukes. < Fagbladet 1/2013 < 9

10 Tema: Fra syk til frisk FRISK OG SPREK: Lene Skogseide har ikke vært syk en eneste gang etter at fysioterapeut Tom Hindrumsen fikk henne i gang med å trene viktige muskler tre ganger i uka. Bort med mis-ene Hva betyr tillit for meg som ansatt? Og som leder? Må jeg bidra? Hvordan få bort mis-ene? Mistillit, misunnelse, misbruk og misforståelser ble det første som ble diskutert på arbeidsplassene. Målet er å få hver enkelt ansatt og leder til å ta ansvar for sin helse, sin arbeidsplass og sitt liv. Gjennom åpne diskusjoner med tydelige problemstillinger, ble vi etter hvert modige og trygge, sier Bauer- Nilsen. Tre likeverdige parter Fagforbundets hovedtillitsvalgte har vært aktive medspillere i Nærværs- og tillitsprosjektene i alle disse årene. Politikerne, rådmann, administrasjonen og tillitsvalgte må være likeverdige for at arbeidet skal lykkes. Det er både Bauer-Nilsen og hovedtillitsvalgt Kristin Vinsjevik enige om. Vi tror genuint at arbeidskraften er kommunens beste ressurs. Den må tas vare på, sier Bauer-Nilsen. Vi tror at folk som trives ønsker å komme på jobb så sant de kan. Og tillit er en forutsetning for trivsel, sier Vinsjevik. I begynnelsen møtte hun argumentet om at alle tiltakene for å få folk på jobb ble satt i gang bare for å spare penger på de ansatte. Ved å ta vare på de ansatte, sparer vi penger, men de brukes til å yte mer til beste for oss alle, er Vinsjeviks svar. Hva gjør vi med uke sju? Et dypdykk i fraværsstatistikken ga overraskende entydige tall. År etter år var fraværet størst i vinteruke sju. Umiddelbart ble den pekt ut som friskusuka, der alle ansatte gjør noe ekstra hyggelig. En skole har fargeuke. På den røde dagen skal alle ha på seg noe rødt, og det blir servert rød gele. Den brune dagen spiser de sjokoladepudding. Personalkontoret lager en quiz, og deler ut gullstjerner à la søndagsskole for godt oppmøte på de lokale friskustilstelningene. Er dette for de ansatte eller barna? Dette er enkel moro for oss voksne, ler Bauer-Nilsen. Og legger til: Det funker, vi har det gøy, og ingen vil gå glipp av den uka. Sykefraværet har gått ned, kanskje også fordi vi legger vekt på sunne tiltak i alle de første sju ukene av året. Stort fravær blant lærlingene Fraværsalarmen gikk da kommunen oppdaget at lærlingene hadde 20 prosent fravær. Introduksjonsplanene ble raskt endret. Lærlingene dro på elvepadling med diskusjoner om plikter og rettigheter og konsekvenser 10 < Fagbladet 1/2013

11 LØNNER SEG: Tillitsprosjektet har etter hvert frigjort tid som brukes positivt til å følge opp kommunens ansatte, sier personalsjef Kirsti Bauer-Nilsen (t.v.) og hovedtillitsvalgt Kristin Vinsjevik i Fagforbundet. Fravær Fravær snitt Besparelser Besparelser Mandal norske komm. Mandal komm. for staten % % i mill. kr i mill. kr ,8 9,7 3,66 9, ,3 9,8 2,44 6, ,9 9,2 2,49 5, ,8 9,4 2,47 5,5 Kilde: KS og Mandal kommune Forebygging sparer penger Mandal kommunes tiltak har spart samfunnet for 37 millioner kroner. Tallene for 2012 er ikke helt klare. Fram til desember var fraværsprosenten nede i 5,4 prosent. Desember er en syk måned, likevel håper de ansatte at de slår alle tidligere friske rekorder. Hver prosent som sykefraværet reduseres, gir stor uttelling. for kolleger når de var borte fra jobb. Fraværet sank umiddelbart. Da sykefraværet plutselig økte på grunn av stadige episoder med vold og uønsket adferd på en institusjon, ble 20 ansatte sendt på kurs i terapeutisk mestring av vold. Senere har de lært opp de resterende 70. Frikjøp av jordmor for å tilrettelegge bedre for gravide, og treningstilbud i mange varianter, er andre tiltak for å holde ansatte arbeidsføre. Full stopp På en benk i treningshallen ligger Eva Ihme og presser kroppen. Hun fikk brått så sterke muskelplager at hun ble langtidssykmeldt. Også hun er fulgt opp med trening og personlig veiledning. Nå er hun frisk igjen og trener som før. Du skulle sett meg for et år siden. Jeg fikk «frozen shoulder» og gikk fra den ene terapeuten til den andre. Helt til jeg kom til fysioterapeuten. Han krevde full stopp. Jeg fikk verken trene eller < Fagbladet 1/2013 < 11

12 Tema: Fra syk til frisk 365 egenmeldinger Ansatte egenmelder sykdom fra pc-en hjemme, på jobb eller leder gjør det for dem. Maks åtte dager første gang, så åtte til, deretter maks 16 av gangen. Mandal har utviklet et eget elektronisk oppfølgingssystem med 22 punkter for oppfølging i løpet av et år. Systemet sørger for at leder automatisk får epost om å følge opp den syke. Etter tre dager skal leder ringe opp den syke osv. Lederne må registrere oppfølgingen. Dersom leder ikke skriver i systemet, går den videre til neste ledernivå, og så videre til personalkontoret. All oppfølging registreres og er åpen for den ansatte. drive med håndarbeid. Helt unaturlig for meg, men jeg gjorde selvfølgelig alt han sa, forteller Ihme. Etter hvert begynte de å trene opp musklene igjen. Jeg var sliten av søvnmangel og lei meg over situasjonen. Da var det godt med inspirasjon og trygghet. Når du prøver alene, blir du så redd for å gjøre feil, særlig når konsekvensen er så smertefull. Sparte 14 millioner I 2008 var Mandal nede i et rekordlavt sykefravær på 5,8 prosent. Landsgjennomsnittet lå på 9,7 prosent. Det ga Mandal en besparelse på 3,66 millioner kroner. Men staten sparte enda mer: 9,6 millioner kroner. I 2009 steg fraværet, før det igjen har sunket jevnt og trutt. Vi hadde pengemangel og fulgte ikke like intenst opp, det straffet seg. Problemet er at kommunens innsats for å holde folk i arbeid, må vi betale selv, mens staten får den aller største gevinsten. Det koster å holde trykket oppe. Å være raske med tiltak når varsellampene begynner å blinke. Dessverre er systemet for rigid. Hvorfor får man tilskudd til trening på sykehjemmet, men ikke på treningssenteret, der alt er tilrettelagt? Målet er det samme; å holde folk på jobb. Vi vet at det er mye mer økonomisk å være føre var, poengterer Bauer-Nilsen. Fokus på jobb På treningssenteret er Lene Skogseide ferdig med sin treningsøkt med fysioterapeuten. Skogseide er ansvarlig for tekniske hjelpemidler i hjemmetjenesten. Nå er hun i full Hvorfor er sykefraværet høyest i uke sju? gang med å vise fysio terapeuten den siste varianten av et bærbart hjelpemiddel til å løfte pasienter som hun skal presentere for kollegene. Han følger nøye med, for begge er opptatt av å holde seg oppdatert på alle løsninger som kan spare kroppen for belastningslidelser og vondter. Gode tiltak skaper en klassisk vinn-vinn situasjon for både arbeidstaker og arbeidsgiver, sier Skogseide før hun svinser tilbake på jobb. Ti år med IAarbeid Mandal er Norges sørligste kommune med innbyggere. 870 årsverk fordelt på 1222 ansatte. Kommunen inngikk IA-avtale (inkluderende arbeidsliv) i 2002, og har jobbet kontinuerlig i ti år. Nærværsprosjektet Prosjektet jobbet med nærværstiltak og oppfølgingsrutiner, og reduserte fraværet på 9,5 prosent med prosent. Det tilsvarer over arbeidstimer. Tre mål for Tillitsprosjektet Økt jobbnærvær og sykefravær på under 6 prosent. Øke den reelle pensjonsalderen til 59 år. 365 egenmeldingsdager: 95 prosent av ansatte skal benytte egenmelding framfor legemelding. Prosjekter og tiltak Diskusjonsmøter og dialogseminar på alle nivåer. Kurs i terapeutisk mestring av vold. Synliggjøre de ansattes innsats: Foto av ansatte i jobb på kommunens nettside. Leder og tillitsvalgte på kurs i psykisk helse og god kommunikasjon. Tiltak for ansatte med hyppig kortidsfravær (vondter/sliterne), for gravide og blant lærlinger. Syk uke 7 ble friskusuke. Sunnere, slankere, sterkere. Tilbud til ansatte i fysisk hardt arbeid som sliter med overvekt. Raskere tilbake. Rask tilgang til trening med fysioterapeut. Fokus på rus. DrÅpen. Lavterskel samtale med terapeut for dem som står i fare for å bli syke. Les mer om Tillitsprosjektet i Mandal på 12 < Fagbladet 1/2013

13 TRYGT PRESS: Trening med personlig veiledning gir trygghet når du har smerter, mener Eva Ihme.

14 Må svi for egen ubetenksomhet Arild Emilsen skulle gjerne gått av som pensjonist for to år siden, men et ubetenksomt valg gjør at 64-åringen fortsatt er brannsjef i Vestvågøy. Tekst:SIDSEL HJELME og PER FLAKSTAD Foto: ANITA ARNTZEN Får likevel etterbetalt pensjon Kommunalt ansatte som reserverte seg mot tjenestepensjon på 70- og 80-tallet, kan ha krav på høyere pensjon. Arild Emilsen er en av mange som får etterbetalt etter at Arbeidsretten i desember fastslo at den såkalte reservasjonsdommen fra 2011 blir stående. «Toget er gått» Jeg var 26 år da jeg ble spurt om jeg ville være med i den nye tjenestepensjonsordningen. Pensjon, jeg som er så ung? tenkte jeg den gang og takket nei. Nå, 37 år senere, ser det annerledes ut, sier brannsjef i Vestvågøy kommune, Arild Emilsen. Alle som reserverte seg mot tjenestepensjon da den ble innført i 1977, fraskrev seg i utgangspunktet også muligheten for å komme med framtidige krav. På 1980-tallet spurte jeg hva som skulle til for å komme med i pensjonssystemet. Da tillitsvalgte tok dette opp med KLP, fikk jeg beskjed om at «toget var gått». Emilsen tegnet senere en privat pensjonsforsikring, 14 < Fagbladet 1/2013

15 DETTE ER SAKEN: I den såkalte Nissedal-dommen fra 2003 slår Arbeidsretten fast at tjenestepensjonsordningen var en del av tariffavtalene i kommunene på 70- og 80-tallet. Dette ble fulgt opp da Fagforbundet og LO stevnet Vestvågøy kommune og KS på vegne av tre medlemmer som mente det var tariffstridig at de fikk mulighet til å reservere seg, og skulle vært innmeldt i tjenestepensjonsordningen i Fagforbundet og LO vant saken i 2011, men KS begjærte ny behandling i Arbeidsretten fordi det ble funnet nye dokumenter. I desember 2012 avgjorde Arbeidsretten at saken ikke skulle behandles på nytt. Dermed blir dommen fra 2011 stående. Det betyr at kommuneansatte som hadde en tariffavtale om tjenestepensjon på 70- og 80-tallet, men som reserverte seg, likevel skulle vært innmeldt i ordningen og skal ha lengre pensjonsopptjening enn det de har i dag. Dette kan gi dem flere tusen kroner mer i pensjon hver måned. Fagforbundet arbeider nå med å finne ut hvor mange dette gjelder, og hvem av dem som kan reise økonomiske krav mot sine nåværende eller tidligere arbeidsgivere. AVGJORT: Arild Emilsen skulle vært innmeldt i tjenestepensjonsordningen fra 1977, selv om han reserverte seg. Det har Arbeidsretten nå endelig avgjort. Dommen kan få konsekvenser for mange ansatte og tidligere ansatte i kommunene. men registrerte at arbeidskameratene kom bedre ut av det med den kollektive ordningen han selv hadde takket nei til. Etterbetalt For Arild Emilsen betyr Arbeidsrettens avgjørelse at han nå har full pensjonsopptjening. Hadde avgjørelsen kommet tidligere, kunne han ha gått av som 62-åring. I stedet har han det siste året hatt en 37 prosent stilling og hatt permisjon fra resten av stillingen som brannsjef i Vestvågøy kommune. At pensjonssaken nå er endelig avgjort, betyr at jeg kommer til å få etterbetalt for den tida jeg har vært i permisjon. I tillegg har jeg nå full opptjening i tjenestepensjonsordningen, og det er jeg selvsagt svært godt fornøyd med, sier han. Nye muligheter For seks år siden tok Arild Emilsen fram igjen pensjonspapirene. Siden forrige runde hadde kommunen flyttet sine pensjonsavtaler fra KLP til Vital, og det var da Emilsen tok kontakt der, at pensjonsballen igjen ble satt i spill. Ifølge Vital hadde kommunen forsømt seg allerede i 1989 da muligheten til å reservere seg opphørte. Fra 1. januar 1989 skulle kommunen ha meldt alle sine ansatte, også Emilsen og de andre som hadde reservert seg, inn i tjenestepensjonsordningen. Og det var mer: Det er arbeidsgivers plikt å trekke pensjonsinnskuddet fra de ansattes lønn. Ble det ikke gjort, kan kommunen heller ikke komme i ettertid og kreve deg. Etter denne beskjeden fra Vital ble Fagforbundets jurister koblet inn, og de tok saken til Arbeidsretten. I mars 2011 slo Arbeidsretten fast at reservasjonene mot tjeneste pensjonsordningen i 1977 var ugyldige. Store konsekvenser I 1996 ble tjenestepensjon tatt inn i hovedtariffavtalen, og da ble alle kommunalt ansatte innmeldt i ordningen. Men reservasjonsdommen fra 2011 sier at alle som arbeidet i kommuner med pensjonsordning i den lokale tariffavtalen, skulle vært innmeldt når disse ordningene ble innført på 70- og 80-tallet. Det betyr at mange av dem som reserverte seg, har lengre pensjonsopptjening og kan få høyere pensjon. For noen kan det dreie seg om flere tusen kroner i måneden. Etter dommen i 2011 begynte vi å undersøke hvor mange som reserverte seg mot tjenestepensjonsordninger på 70-tallet i kommuner der dette var en del av tariffavtalen. Vi har sendt brev til alle landets kommuner og bedt om slike opplysninger, og KS har oppfordret kommunene til å bidra med å finne ut av dette, sier spesialrådgiver Steinar Fuglevåg i Fagforbundet. Hvis det er noen som lurer på om dette gjelder dem, må de ta kontakt med sin lokale fagforening for å få hjelp til å finne ut om de har krav som kan gi dem høyere pensjon, sier Fuglevåg. Endelig løsning Som brannsjef med full opptjening kunne Arild Emilsen pensjonert seg i oktober På grunn av tullskap og uvitenhet, og at noen ikke har gjort jobben sin, måtte jeg stå lenger i jobb, sier Emilsen med henvisning til både kommunen og Fagforbundet. Fagforbundet burde vært på min side hele tiden. Men da jeg tok dette opp med tillitsvalgte på 1980-tallet, fikk jeg beskjed om at det ikke var noe å gå videre med. Og hadde kommunen meldt meg inn som de skulle, kunne jeg ha vært heltidspensjonist i to år allerede, sier Arild Emilsen. Fagbladet 1/2013 < 15

16 Iris er et interkommunalt renovasjonsselskap. I år vil det gi sine eierkommuner 22 millioner kroner i utbytte. Sånt skaper debatt. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANDERS VANDERLOOCK Tjener rått på avfall Like utenfor Bodø ligger mottaksstasjonen og administrasjonsbygget til Iris Salten. Selskapet eies av ni kommuner; Bodø, Fauske, Hamarøy, Salten, Beiarn, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold. Her er det ikke snakk om å øke renovasjonsgebyrene, selv om innbyggerne betaler minst i Nordland fylke. Det skal de gjøre neste år også. Her er det utbytte fra ekstraordinært overskudd som er til debatt. Luksusproblem Det er 9. november. Representanter fra de ni eierkommunene møtes på Saltvern skole i Bodø. De skal ta stilling til utbyttepolitikken i sitt felleseide selskap. Tallenes tale er tindrende klar: Selskapet har gjort en kjempejobb. Datterselskapene Iris produksjon og Retura Iris har til sammen et ekstraordinært overskudd på 17 millioner kroner fra 2011 og fem millioner kroner fra i fjor. Det kommer i tillegg til at 40 prosent av overskuddet allerede er avsatt til Iris-fondet, et fond for interkommunale prosjekter. Iris vil gjerne gi de ekstra millionene til eierne. Debatten har pågått en stund i Nordlands-kommunene, ikke minst i kommentarfeltene i lokalavisa. Poli tikere og folk er uenige om et kommunalt selskap bør tjene penger, om ikke heller pengene burde brukes på å gjøre de allerede lave renovasjonsgebyrene enda lavere og om overskuddet bør gå til konkrete fond framfor å slukes av slunkne kommunekasser. I åpen konkurranse Omtrent halvparten av volumet i Iris er husholdningsavfall. Det går til kostpris uten fortjeneste. Fortjenesten kommer fra kommersiell virksomhet i åpen konkurranse med andre private tilbydere. Vi er veldig tydelig på å skille nærings- og husholdningsavfall, understreker styreleder i Iris Salten, Ragnar Pettersen. Han mener det interkommunale selskapet er optimalt organisert. Derav lave gebyrer for folk og overskudd for kommunen. Hva som skal skje med overskuddet, er opp til eierne å avgjøre, sier han. Ingen applaus Ledelse og ansatte fortjener antakelig stående applaus fra eierne, men forventer det ikke, og får det heller ikke. Innsatsen bak overskuddet er ikke tema på representantskapsmøtet i Bodø. Bodøs andel av overskuddet er på over ti millioner kroner. Frps representant takker ved å foreslå å konkurranseutsette jobben de gjør. Det irriterer de øvrige. Benkeforslag på strukturelle endringer i selskapet vil de ha seg frabedt. Av frykt for at overskuddet slukes i budsjettbehandlingene i de enkelte kommunene, blir det vedtatt å sette av ti prosent til et disposisjonsfond for Salten næringsråd. Rimelig renovasjon Det er tidligere hevdet at konkurransen er skjev på grunn av det interkommunale selskapets inntekter fra renovasjonsgebyrene. At de kan underby andre aktører da de nesten er alene om husholdningsavfallet. Men Salten-kommunene er lavest på renovasjonsgebyrer i Nordland, og ligger godt under landsgjennomsnittet. Eksempelvis betaler beboere i Asker utenfor Oslo hele femti prosent mer for å få hentet avfallet enn bodøværinger. Og det til tross for at Asker har satt tjenesten ut til rimeligste tilbyder. I Salten-kommunenes renovasjonsselskap får de ansatte lønn og pensjon etter KS-tariff. VIKTIG VERDI: Fredrik Korpe er direktør for Iris produksjon, datterselskapet som sto for hoveddelen av overskuddet. Kompetansen ansatte har samlet gjennom mange år, er en av våre viktigste styrker, sier han. 16 < Fagbladet 1/2013

17 Iris Salten Interkommunalt selskap, eid av de ni kommunene i Salten fra Saltfjellet i sør til Hamar - øy i nord. Henter inn husholdningsavfall i alle kommunene, med unntak av halve Fauske, Hamarøy og Steigen. Har i tillegg to datterselskaper som opererer i det kommersielle markedet med forskjellige typer avfall fra næringslivet. Setter av 40 prosent av overskuddet fra kommersiell virksomhet til Iris-fondet, som blant annet brukes til inter - kommunale utviklings- og kulturprosjekter. Hadde i fjor og forfjor 22 millioner kroner i ekstraordinære overskudd. Renovasjonsgebyrene i Salten er de laveste i Nordland. Sju av kommunene ligger dessuten godt under landsgjennomsnittet. Høye lønnsutgifter Fredrik Korpe er direktør i datterselskapet Iris produksjon, som er ansvarlig for 12 av overskuddsmillionene. Vi har betraktelig høyere lønns- og pensjonsutgifter enn konkurrentene, men vi har folk som kan sitt fag. Vi beholder våre ansatte og deres kompetanse. Enkelte har vært her i år, og det er mye verdt, sier Korpe. Å hente avfall i grisgrendte kommuner er komplisert, og krever kompetanse i hvert ledd. Det kan logistikksjef Morten Børli bekrefte. Jeg tror ikke det er mulig å opparbeide en slik kompetanse som vi har i løpet av en kort anbudsperiode. Den enkelte renovasjonsoperatør sitter med utrolig mye detaljkunnskap om sine ruter, som gjør det mulig med rimelig og effektiv renovasjon, forklarer han. Investerer i teknologi Der andre kommuner setter jobben ut til selskaper som opererer med billigst mulig muskelkraft, har Iris satset på teknologi. På de fleste ruter renovasjonsoperatøren fjernstyrer dunkene på plass via en joystick. LØNNSOMT: Ledelse og ansatte ved Iris Salten sørger for millionoverskudd til eierkommunene. > Fagbladet 1/2013 < 17

18 MILLIONGLIS: Styreleder Ragnar Pettersen og administrerende direktør for Iris Salten, Leif Magne Hjelseng, kunne overrekke eierkommunene millionbeløpet. Sidelastere er effektivt. Der vi før hadde to menn i uka, har vi nå ofte én mann annenhver uke, forklarer Børli. Korpe mener det er en symbioseeffekt mellom datter - selskaper som opererer i det kommersielle markedet, og innsamling av husholdningsavfall Husholdningsrenovasjonen ville sannsynlig vært dyrere med ditto høyre gebyrer, uten de kommersielle datterselskapene, påpeker Korpe. Vegrende politikere I representantskapsmøtet sitter politikere fra alle de ni kommunene. Representantskapets leder, Lars Kristian Evjenth som er ordfører i Sørfold kommune, strever med å få kollegene fram til en votering. Alle andre kommersielle selskaper tar ut utbytte. Da er det rett at kommunene som eiere av et selskap må få ta utbytte også, sier Evjenth. Ny utbyttepolitikk blir til slutt enstemmig vedtatt. En tankevekker for anbudsfantastene Det Iris utretter i Nordland, bør være en tankevekker for anbudsfantastene, mener AU-medlem Stein Guldbrandsen i Fagforbundet. Guldbrandsen fulgte Asker kommune tett ved forrige anbudsrunde. Da anmeldte Fagforbundet både Asker kommune, Ragn-Sells og Adecco for brudd på arbeidsmiljøloven. Den kommunale renovasjonen ble utført av østeuropeere på korttidskontrakter, innleid fra Adecco. Arbeidstilsynet kom senere med en rekke pålegg. Dårlig økonomi Forskjellen mellom Bodø og Asker er slående. I Bodø har renovatørene lønn etter KStariff. Flere har jobbet der i 20 til 30 år. De opererer med moderne sidelastere. I Asker er tjenesten satt ut til Ragn-Sells, som var rimeligst ved forrige anbudsrunde. De ansatte er fra Øst-Europa, stort sett på min - stelønn. Likevel betaler Askers innbyggere femti prosent mer enn bodøværinger. Fantastene nekter å se skandalene i kjølvannet av konkurranseutsetting. Forhåpentlig vil folk litt etter litt se at det også kan være dårlig økonomi, sier Guldbrandsen. Det er positivt å se et selskap som først og fremst ønsker en god renovasjons - tjeneste for innbyggerne, og som ser verdien av gode lønnsog arbeidsforhold. Slikt er vanske ligere å få til når profitt er rettesnoren og oppdraget varer i anbudsperiodens fire år, kommenterer Stein Guldbrandsen. 18 < Fagbladet 1/2013

19 Bilforsikring med fordeler utenom det vanlige Raskere opptjent bonus Lavere egenandel etter skade Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på , eller besøk lofavor.no a kr , - 9 rf - pr.pers. inkl. fly, hotell, frokost, rundreise m.m w ww.hittravel.no Turen inneholder sol, kultur, his torie, spa, therm al- og matopplevelser l Bli med oss på jubileumsrei eise i Tyrkia 1.699,- Bestill nå! Begrenset antall plasser Kun direkteavganger fra din by F or mer infor ormasjon og bestilling: Telefon: Avganger våren 2013:. og 22. o51:olso febr., 1., 15. og 29. mars, 12. og 26. april. TORP: 22. m. ar, msta s AVANGER: 8. mars, BERGEN: 5. april, ORT NDHEIM: 19. april, KRISTIANSAND: 3. mai Med e av Re ml eisegarantifonde et Dag 1: Norge Antalya. fle y fra Norge rtrahc til Antalya. kts lege aleneiseleder/nor r n k s representant. Transport til 5* hotell for overnatting med frokost. Dag 2: Kemer, s a, p. lshe e 2 timers orienteringstur lighu. het M for spabehandling på hotellet. Dag 3: Myra Fethiye. I dag reiser vi langs den vakre kysten til Myr ra, dagens Demre agen s emr D. e Her besøker vi S t. icholas-kir en. N k Dag 4: Fethiye Dalyan kkump k.ela a Dalyan, en liten fiskelandsby ved Middelhavet. Herfra ra tar vi en båtreise i den fantastiske deltaen utenfor byen hvor elven Dalyan renner ut i Middelhavet. Mulighet for gjørmebad. Dag 5: Pamukka.el Varme kilder i Pamukkale. Her er tradisjon, kunst & håndverk knyttet sammen i den lokale teppe- pe p produksjonen. Dag 6: Antalya by og basarer. Antalya. En storby med en følelse av landsby. Mulighet for å kj e pø skinn- og gullvarer samt rens og reparasjon av eget gull. Dag 7: Tyrkiske Riviera SPA & Resor t ho tel. l Dagen i dag er til egen disposisj n. o Dag 8: Antalya hjemreise. Fagbladet 1/2013 < 19

20 Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK Da han kom til Norge som 20-åring, kunne han verken lese eller skrive. Nå vil han vise andre skoleelever at alle kan lære uansett hvor de kommer fra. Mulighetenes prins Hashem Jafari Alder: 29 Sivilstatus: Kjæreste. Kommer fra Urozghan i Afghanistan, bor i Oslo. Yrke: Skoleelev. Jobber deltid for Sagene hjemmetjeneste. Aktuell: Mottok prisen Årets læringshelt i Oslo. Som liten gutt hjemme i landsbyen i fjellene i Afghanistan, hørte han en historie om et land langt borte. Et land der det var mørkt det ene halve året og lyst det andre halve året. Fantes det i virkeligheten, og gikk det an å leve der? Mange år senere, da han satt på asylmottaket i Narvik midt på vinteren, tenkte han: Nå har jeg kommet dit. Nå har jeg kommet til landet der det er mørkt halve året. Historien om Hashem Jafari er historien om en lang reise og en kamp for retten til å velge sitt liv. Da 29-åringen fra Afghanistan mottok prisen Årets læringshelt i Oslo i oktober, fikk han bekreftelsen på at han har klart det. Prisen deles ut av Voksenopplæringsforbun - det i Oslo, og juryen mener årets vinner er et «godt eksempel på at man gjennom læring, steg for steg, kan oppnå store positive endrin - ger i sin livssituasjon, og at det gjelder å stå på og ikke gi opp». For meg er prisen et bevis på at alt er mulig, sier Hashem Jafari. Vi treffer ham på Sinsen voksenopplæringssenter der han går siste året på videregående skole. Han har gjennomført ungdomsskole og videregående på fire år. Han har slitt seg gjennom engelsk, matematikk og naturfag, fag han ikke hadde vært borti før han satte seg på skolebenken som voksen. I landsbyen mellom fjellene i Afghanistan gikk barna på skolen tre måneder i året. Alle barna ble samlet i moskeen der de lærte å ramse opp profetene og å lese fra Koranen. Resten av året hjalp Hashem til med å passe kyrne hjemme på gården, eller han og kameratene lekte med kuler og tomhylser de fant. Krigen var der hele tida, som en naturlig del av hverdagen. Konfliktene mellom de ulike mujahedin-stammene på landsbygda blusset opp med jevne mellomrom. Da kom hær - førerne til landsbyen for å rekruttere nye soldater, og Hashem husker at det ble stadig færre menn igjen. Noen flyktet, noen dro i krigen. Mange ble drept. Da Taliban tok kontrollen midt på nittitallet, økte trusselen. Nå var hele folkegruppa landsbyen tilhørte, Hazara-folket, utsatt. Hashem, som var tretten år og dermed i stridsdyktig alder, bestemte seg for å flykte. Jeg ville ikke bli en person som bare drev med krig. Mitt ønske var å flykte fra krigen mens den pågikk, og så komme tilbake og leve sammen med familien min når det var over, sier Hashem. På eselryggen, til fots eller av og til i en bil, gjennom ørken og over fjell, flyktet han sammen med onkelen. Da han kom fram til Teheran, var Hashim så utslitt at han måtte hvile i en måned før han kunne begynne å jobbe som bygningsarbeider. Han var fjorten år. Jeg var ikke et barn. Jeg var voksen nok til å jobbe og til å ta vare på meg selv. 11. september 2001 så 18 år gamle Hashem Twin Towers rase sammen på iransk tv. Invasjonen av Afghanistan som fulgte tente et nytt håp i eksil-afghanerne. Kanskje var en bedre 20 < Fagbladet 1/2013

21

22 Portrettet Hashem Jafari framtid i hjemlandet innenfor rekkevidde? Men da det første valget i Afghanistan ga makt til mange av krigsherrene han kjente igjen fra barndommen, ga Hashem opp håpet om å vende tilbake. I stedet dro han til Europa. Jeg hadde hørt om land som Italia, Frankrike og Hellas. Men Norge hadde jeg aldri hørt om, forteller Hashem. Det hadde en av vennene hans. Etter mislykkede forsøk på å skaffe jobb i Tyrkia, Hellas, Italia og Frankrike, sa kameraten til Hashem: Bli med meg til Norge. Der er det kaldt og veldig få mennesker, men det går an å leve der. Slik endte Hashem Jafari i Norge. Med buss fra Sverige en ettermiddag i november Uten bagasje, uten papirer og uten en anelse om hva som ventet ham. Noen år senere, etter flere avslag på asylsøknaden og opphold på flere ulike mottak, hadde afghanere som Hashem blitt en het politisk potet i Norge. De fikk ikke godkjent asyl, og myndighetene ville sende dem ut med tvang. Hashem, som hadde arbeidstillatelse selv om han ennå ikke hadde fått lovlig opphold, bodde nå i Oslo og hadde jobbet som bygningsarbeider i Gamlebyen, helt til ryggen en dag sviktet. «Nå har jeg muligheten til å lære meg norsk,» tenkte Hashem. Han hadde begynt å lese billedbøker for barn allerede mens hans bodde på asylmottak i Mosjøen, og kunne snakke nok norsk til å klare seg i jobben, men nå satte han seg på skolebenken på ordentlig for første gang i sitt liv. 228 timer norskkurs betalte han for av sine egne sparepenger. Samtidig begynte han å engasjere seg politisk. Han ble en av talspersonene for de afghanske asylsøkerne som etablerte teltleir først bak Domkirken og siden utenfor Stortinget. Han snakket med journalister og leste norske aviser, hadde kontakt med Sosialistisk Ungdom og fikk norske venner. Det norske språket, som han syntes låt som steiner som ble ristet rundt i en bøtte da han hørte det på asylmottaket, krøp langsomt inn under huden på ham. Den 20. juni 2007, ironisk nok på verdens flyktningdag, gjorde norsk politi slutt på afghanernes aksjon foran Stortinget. Alle i leiren ble arrestert. Om lag halvparten ble «Hvis jeg kan gi noen elever troen på seg selv og på at det er viktig å jobbe for å nå et mål, er det viktigere enn at jeg snakker feilfritt norsk.» sendt ut av landet. Hashem tilhørte den halvparten som fikk bli. Det kunne like gjerne vært meg som ble sendt ut. Alle vi som aksjonerte visste at vi kunne bli sendt ut, men vi kunne ikke la dem gjøre det uten at vi sa ifra. Vi ville vise det norske folk at vi var normale mennesker som fortjente en sjanse. 26. februar 2009 kom beskjeden. Etter å ha levd som papirløs flyktning siden han var fjorten år, i konstant frykt for å bli sendt tilbake til Afghanistan, fikk han sin billett til en ny start. Han fikk oppholdstillatelse i Norge. Han var «ureturnerbar». Det første Hashem gjorde, var å feire med kjæresten. Det andre var å søke seg inn på norsk skole. Han begynte i 8. klasse på Voksenopplæringen på Sinsen. Ganske raskt rykket han opp til tiende trinn i norsk og samfunnsfag. Engelsk og matte var vanskeligere. Det har vært utrolig vanskelig å komme gjennom alt. Jeg har lest til langt på kveld og jobbet systematisk. Likevel har det vært vanskelig, sier Hashem. At han fikk gode karakterer gjorde at han holdt motet oppe. Til våren skal han fullføre videregående skole. Målet er å bli lærer. Frafall er et veldig stort problem både i ungdomsskolen og i videregående skole. Jeg tror jeg kan bidra til at flere vil fortsette, fordi jeg med min bakgrunn kan vise dem at det nytter å stå på. Det er altfor få lærere med minoritetsbakgrunn i Oslo-skolen, og det er synd. Alle trenger forbilder. Og hvis jeg kan gi noen elever troen på seg selv og på at det er viktig å jobbe for å nå et mål, er det viktigere enn at jeg snakker feilfritt norsk. For sterk aksent har han fortsatt, selv om ordforrådet og grammatikken er på plass. Og engasjementet er det ingenting å si på, selv om fremtoningen er lavmælt og forsiktig. Han brenner fortsatt for politikk, og har meldt seg inn i partiet Rødt og Fagforbundet. Jeg lærte om fagbevegelsen i historie - timene og ble fascinert av hvor viktig den har vært for arbeidernes sikkerhet og for uviklingen av velferdsstaten. Da jeg jobbet i Iran, hadde jeg ingen rettigheter. Jeg kunne gå månedsvis uten lønn. Selv da jeg jobbet som bygningsarbeider her i Norge, hadde jeg aldri hørt om minstelønn eller feriepenger. Det er viktig at folk kjenner rettighetene sine, og jeg håper at flere flyktninger og innvandrere blir aktive i fagbevegelsen. Kanskje burde vi kvotere inn tillitsvalgte og ledere med minoritetsbakgrunn, slik vi har gjort med kvinner? spør 29-åringen retorisk. Selv vil han gjerne være et forbilde. For andre flyktninger, asylsøkere og analfabeter. For andre som syns de har en lang vei å gå for å få det livet de ønsker seg. Jeg vil gjerne vise andre at det er mulig å oppnå posisjoner og være synlig i samfunnet uansett hvor du kommer fra og hvilket utgangspunkt du har, sier Hashem. Alt er mulig. 22 < Fagbladet 1/2013

23 GODE DOG FERIETILBUD EIREFED DUBLITE VIA AIV FAGBLADET ED TE r getniv dnup de Hardan ge adivr leto i HlagaD 2 overnattinger - 2 frokostbuffeer s middager retter-er2 m /buffeer t Kaffe etter mid n egad Ett barn gratis max 5 år i gnes.g senerdlerof FRA 1 399,- 9, 1per pers. i dbl.rom Spar inntil 341,- Inkl.. 2 tre-retters et tt ter rs middager/buffeer ee r Dagali er et lite skisp portssted som ligger nær Hard gna gervidd 4, 2 a m 3 k g o a ogei m fl r km a Daga fri skisente l. r Hvent e r e massev v s a i e alpi utfordring n r e e g e grønn i å alpinb d, od bl e r of. ene ka e voks g e da bar on n m 9 lan n k1v t, r slags e dn ae e e e kabekag n d mspesialkjelk e. E e å pro r t m plangre r n st ds åe o ne gramm r t ee m e r løyp st ofi ne de start r t re utenf et r hotelldøro. Da Daga i Hot l e g hjemm n n olur eha mmekosel g atmosfæ i d e e mlan e rgtradisjone, r bl.a. i den originale og unike peisestuen fra Fre-søn i periodene 8/2-21/4 og 16/6-29/9. iv n og k r ultu omeii etno P Hotel Relais V s a li V M dlita a FRA 2 999,- 9, 2per pers. i dbl.rom 7 overnattingere 7 amerikansk e frokostbuffeer s retter-er7 m regaddis t m 1 flaske vin på rommet ved ankomst Ett barn gratis i foreldrenes seng. Spar inntil 4 488,- Inkl.. 7 tre-retters et tt ter rs middager r To sts t knupsgnagtud n em vakk i r i 1700-tal dee a s vill l e n b y e n lil e, esevanaco namor n r beh l e t ret efr ola it ag le hagelg. uk i e n e Sel by Romao ev n n gamm l sk italie r ecanave e ne s. d y sk mc aeb E. eregybni0 n halvti e a r Eherf ligg områdem 03 s hoved ety b. e rin Førs g ga o nt opplev s o Tori kansk e t nfr besj a Po-flod n e n sights å ombo ed p r s å sk bye seeingbå n ogh n, su me t-pyge rots e museu ti, skbyen m s rådhuspla n s a Piaz Castell g s z, o o g e ik min t k s ue ktnagavartkn u n s a nilm gpniacotecaagn ed.ile a: V310t 2smoknA.rebotkl oitni oitni irfgla Bestill l nå på nl itseb 98 eller o n.levart-ftd. Opplys annonsekoden s a n Fagbladet e Fagblad Se hele e vårt utvalg på Avbestill helt uten grunn med vår angreforsikring, fra kr. 79,-. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsavgift maks. kr 89,-. Se betingelser på Mange fordeler for den reiseglade NORDENS STØRSTE REISEKLUBB B BUL dtf-travel.no/klub/logginn lub/logginn

24 Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Stol for helse eller posisjon SPØRSMÅL: Hva har vi krav på når det gjelder kontorstoler? Jeg lurer fordi jeg opplever at stoler blir innkjøpt litt tilfeldig, etter metoden «hvem skriker høyest». B.L. Eksperter i dette nummeret: Eirin Halvorsen Lillehof Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljø loven og ferieloven. Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Hilde Løkholm Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. SVAR: Kontorstoler skal, som alt annet utstyr på jobben, være forsvarlige og tilfredsstille arbeidstakeren i det arbeidet vedkommende skal utføre. Utviklingen av kontorstoler har vært rivende, men ingen statistikk kan vise til at forbedringene av arbeidsstoler har hatt noen som helst påvirkning på de kontoransattes helse. De er like friske som alltid. Blir man sjuk av kontorjobben, skyldes det sannsynligvis langt andre forhold enn en dårlig stol. Men en riktig dårlig stol bidrar selvsagt til at folk får det verre enn man kan påregne. Noe kan likevel sies om hva som er bra med stoler: Den beste sittestillingen er den neste. Ha flere stoler å bytte mellom. Ikke sitt hele dagen. Ha oppgaver som krever at du må bevege deg. Arbeidsbordet og stolen må utfylle hverandre og være fleksible. Stolen må kunne stilles til ditt behov når det gjelder lengde på ryggen og beina, Inkluderende arbeidsliv SPØRSMÅL: Jeg er i dag kommunalt ansatt i en 45 prosents stilling. Dette fungerer greit, men arbeidsgiver mener det blir en merbelastning på de andre ansatte når jeg ikke er i stand til å yte hundre prosent. Arbeidsgiver mener derfor at jeg kanskje bør omplasseres. Virksomheten er en IA-virksomhet med 1000 ansatte. Når jeg trives veldig godt med dagens situasjon, mener jeg at jeg bør»fredes» der jeg er, og at arbeidsgiver heller må ansette flere hvis belastningen på de andre ansatte er for stor. Hvilket ansvar har arbeidsgiver i en IA-bedrift? I.E. SVAR: Partene i arbeidslivet har sammen med regjeringen inngått avtale om å jobbe for et mer inkluderende arbeidsliv (IA). Ett av de overordnede målene er å forhindre utstøting fra arbeidslivet. IA-avtalen består av en sentral og en lokal del, der den sentrale delen fastsetter partenes hovedmål, mens den lokale delen inngås mellom de enkelte virksom - hetene og Navs arbeidslivssentre. En arbeidsgiver i en IAbedrift skal i dialog med tillitsvalgte, verneombud og de ansatte blant annet prøve å tilrettelegge arbeidsplassen når tyngde og støtte til korsryggen. Søk hjelp hos bedriftshelsetjenesten for å stille inn stolen optimalt. En stol koster ikke all verden, og hvis den fører til økt motivasjon og effektivitet en periode, så kan innkjøpet kanskje forsvares økonomisk. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv en arbeidstaker får problemer med å mestre sine ordinære arbeidsoppgaver. Arbeidsgiverne må i tillegg følge bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven for å forhindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet. Dette innebærer en forpliktelse for arbeidsgiver til «så langt det er mulig» å iverksette tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Videre skal arbeidstaker fortrinnsvis gis «anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særlig tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr». Uttrykket «så langt det er mulig» innebærer en vidtrekk- 24 < Fagbladet 1/2013

25 Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: Godtgjøring for særskilt arbeidstid SPØRSMÅL: Jeg begynte nylig å jobbe i omsorgstjenesten. Siden jeg aldri har jobbet kveld og natt før, lurer jeg litt på hvordan det er med tilleggssatsene for kveld, natt, lørdag og søndag. I Fagbladet har jeg lest at tilleggene for lørdags- og søndagsjobbing er økt til 50 kroner timen, og 21 kroner for ordinært arbeid mellom kl og kl I tillegg til hva? Jeg har tolv års erfaring, og tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider tidligere i år. For tida er årslønna kroner. Selv om fagbrevet jeg har nå ikke er relevant til stillingen, beholder jeg vel lønna som er fastsatt, og min ansien - nitet Hvordan skal jeg finne ut timelønn på kveldene, lørdag, søndag og for nattarbeid? NJA SVAR: Siden du har begynt å jobbe i omsorgstjenesten og spør om hvilke tillegg som gjelder ved arbeid på kveld/ natt og lørdag/søndag, antar jeg at du jobber turnus, og har 35,5 timers arbeidsuke. I vårens lønnsforhandlinger ble tillegget for arbeid mellom kl lørdag og kl søndag hevet til minst 50 kr pr. time. Tilleggene betales for alle lørdags- og søndagstimer du jobber turnus som følge av din arbeidsplan. Kvelds- og nattillegg betales for ordinært arbeid mellom kl og kl til arbeids - takere som har skiftende arbeid fra dag til dag og/eller uke til uke, og som jobber skift eller turnus. Kvelds- og nattilleggene utgjør tre forskjellige satser, og er avhengig av årslønn. Lønn opp til kroner gir et tillegg på minst 45 kroner pr. time, lønn mellom og kroner gir et tillegg 54 kroner, og lønn fra kr og oppover gir minst 56 kroner pr. time. Lørdags/søndagstillegg og kvelds/nattillegg kommer i tillegg til vanlig timelønn. Tilleggene beregnes på årsbasis, regnes om til månedslønn og utbetales på samme måte som vanlig lønn. Forhandlingsenheten i Fagforbundet har laget en formel for hvordan timelønn kan beregnes. Denne finner du på nettstedet - bundet.no under «Tariffområder KS». Hvis du bytter stilling innenfor samme kommune, skal du beholde samme ansiennitet som ble beregnet ved tilsetting. Du skal heller ikke gå ned i lønn. Du skriver at fagbrev som barne- og ungdomsarbeider ikke er relevant for stillingen i omsorgstjenesten. Når rele - vansen skal vurderes, er det viktig å se på innholdet i begge jobbene, og hvilken kompetanse som brukes. Jeg antar at jobben i omsorgstjenesten innebærer arbeid med mennesker noe du i høy grad har hatt i barnehagen også, selv om alderen er forskjellig. Din årslønn på kr viser at du har lønn som fagarbeider med ti års ansiennitet. Selv om du ikke skal gå ned i lønn, er det viktig å avtale med arbeidsgiver om du skal følge samme minste lønnsnivå. Etter mitt syn er det en selvfølge at du fortsatt skal gjøre det. Hvis du trenger hjelp til å følge opp noe av dette, kan du ta kontakt med Fagforbundets tillitsvalgte på arbeidsplassen din. Hilde Løkholm, rådgiver i forhandlingsenheten ende forpliktelse for arbeidsgiver. Kun der eksempelvis bygningsmessige forhold hindrer praktisk gjennomføring, eller virksomheten ikke har økonomi til å gjennomføre tiltakene, fritas arbeidsgiver fra å gjennomføre dem. Relevante tiltak kan blant annet være endring av arbeidstid, tilpasning av arbeidsoppgaver, forkortelse av arbeidstid og aktiv medvirkning fra andre arbeidstakere. Hva skjer når arbeidsgiver mener arbeidsbelastningen for de øvrige blir for stor når A ikke kan yte fullt ut? Når A kan utføre sitt vanlige arbeid, om enn i mindre omfang, er utgangspunktet i loven at A skal få fortsette med dette. At dette vil føre til en merbelastning for andre, må aksepteres så lenge det ikke går ut over det som med hjem - mel i styringsretten kan pålegges de øvrige ansatte. Vil en flytting av arbeidsoppgaver/ arbeidsbelastning fra A til kollegaene ikke være til - trekkelig, vil det kunne bli nødvendig for arbeidsgiver å øke bemanningen for å løse oppgavene. Tilrettelegging for ansatte med redusert arbeidsevne inne bærer i mange tilfeller å måtte ta en økonomisk belastning, og økt bemanning kan være en løsning arbeidsgiver må akseptere. Størrelsen på arbeidsgivers virksomhet vil kunne ha betydning, fordi merbelastningen økonomisk sett, og mulig - hetene for å gjøre interne endringer i for eksempel arbeids - tid, ofte tåles bedre i større virksomheter. Vil det ikke være mulig å la A være i sitt vanlige arbeid, følger det av aml. 4-6 at A skal forsøkes gis annet passende arbeid. I den grad endringen av arbeidsoppgaver/omplassering ligger innenfor det arbeidsgiver har rett til etter arbeidsavtalen eller arbeidsgivers styringsrett, vil A måtte akseptere endringen med mindre endringen fremstår som usaklig/vilkårlig. Er den endring arbeidsgiver vil foreta for omfattende, må det gis en endringsoppsigelse som må fylle de ordinære krav til saklighet og form. I en vurdering av om endringsoppsigelsen er saklig/gyldig, vil kravene til arbeidsgiver formulert i 4-6, herunder om arbeidsgiver har fulgt den beskrevne saksbehandlingen i dialog med den ansatte og eventuelt tillitsvalgte, kunne ha avgjørende vekt. At man er en IA-bedrift vil skjerpe kravene til arbeidsgiver. Eirin Halvorsen Lillehof, forbundsadvokat Fagbladet 1/2013 < 25

26 Vikarbyrådirek - tivet ble innført fra nyttår. De tillitsvalgte er eksperter på lønns- og arbeidsforhold, derfor er det viktig at de følger med på hva slags betingelser vikarene får, sier Stein Guldbrandsen. Foto: Kar-Sofie Jenssen Tekst: PER FLAKSTAD Nå må vi følge opp vikarene Fagforbundet og store deler av fagbevegelsen var og er imot vikarbyrådirektivet som ble innført fra 1. januar. Men vi er samtidig fornøyd med måten det er innført på. Vi fikk den tredje pakka mot sosial dumping, og nå innfrir også regjeringen et mange år gammelt krav om kollektiv søksmålsrett. Disse tiltakene er etter vår mening prisverdig og godt politisk håndverk som reduserer noen av de mest åpenbare farene ved å innføre direktivet. Konsekvensen av regjeringens politikk vil forhåpentligvis bli redusert vikarbruk, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse. Frykter for arbeidsmiljøloven Vikarbruk er i dag regulert i arbeidsmiljøloven. Ved å innføre EUs vikarbyrådirektiv, åpnes det for at de norske vikarbestemmelsene kan bli stevnet inn for i Efta-domstolen og satt opp mot vikardirektivet. I direktivet heter det at forbud og restriksjoner mot vikarbruk bare kan begrenses i allmenne hensyn til særlig beskyttelse av vikaransatte. Arbeidsmiljølovens bestemmelse om at faste stillinger skal være hovedregelen er en klar restriksjon, og fagbevegelsen frykter at Eftadomstolen kan komme til å kreve at Norge må oppheve denne delen av loven. Stein Guldbrandsen. Foto: Trond Isaksen Retten til faste stillinger Han avviser at fagbevegelsen møter seg selv i døra ved å være imot et direktiv som likestiller arbeidsvilkårene til vikarer og fast ansatte. Vi har alltid vært tilhengere av at vikarer skal ha samme lønn og vilkår som fast ansatte. Vi hadde ikke trengt å gå veien om direktivet for å få til det. Vikarbyrådirektivet har som mål å øke vikarbruken. Det målet er uforenlig med vårt arbeid for et anstendig arbeidsliv. Dessuten vil direktivet ikke gi en fullstendig likebehandling av vikarer fordi det ikke omfatter pensjonsrettigheter, sier Guldbrandsen. Kontakt med vikarer Med dagens strenge lovgivning skjer det sannsynligvis ti tusenvis av brudd på vikarbestemmelsene. Tidligere var det vikarene selv som måtte ta affære hvis de mente at de var ulovlig ansatt. Nå har fagforeningene fått søksmålsrett, og derfor må tillitsvalgte ta kontakt med vikarer, enten de er medlemmer eller ikke, for å få oversikt, sier Stein Guldbrandsen. Til tross for regjeringens tiltak, mener han flere arbeidsgivere vil prøve å finne nye smutthull, og at det derfor er viktig for tillitsvalgte å være på vakt og bry seg om vikarene slik at de ikke blir herjet med. 26 < Fagbladet 1/2013

27 «Det er uholdbart at ansatte blir sett på som ukvalifiserte i 25 år.» Side 42 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad Helse og sosial Liten plass for helsefagarbeidere I løpet av ti år er 4000 stillinger som helsefagarbeidere borte fra norske sykehus. Anne-Kari Bratten i Spekter mener likevel at helsefagarbeiderne har en selvfølgelig rolle i framtidas sykehus. Side 30 Foto: Erik M. Sundt Rydder opp i vikarbruken Arbeidsplasser over hele landet kommer for å lære av bemanningssenteret ved Helse Bergen. Her får vikarene fast jobb og ordnete forhold. Samt mindre rot og lavere utgifter til eksterne vikarbyråer. Side 34 Barn i dysfunksjo nelle familier FOKUS: Barn som vokser opp med foreldre som misbruker alkohol eller har psykiske lidelser, kan bli bærere av foreldrenes problemer. Det er fire faktorer som i særlig grad er viktige for at det skal gå bra med barna, skriver Jan Steneby. Side 40 Kunst som terapi Når språkevnen svekkes, og helsen ikke holder til å komme seg ut, kan pasienter med demens lett bli passive. Kunstterapi gjør hverdagen lysere for både pasienter og ansatte ved Parkgården sykehjem i Hamar. Side 36 Fagbladet 1/2013 < 27

28 Helse og sosial Best i små kommuner Barnevernet i små kommuner fanger opp flere barn og gir hjelp til flere, viser en ny undersøkelse utført av Deloitte på oppdrag fra KS. Antall barn som får hjelp fra barnevernet, økte kraftig fra 2001 til I kommuner med mindre enn 5000 innbyggere økte antallet med 56 prosent, mens økningen i de store kommunene var på 53 prosent. Undersøkelsen viser også at barnevernet er styrket mest i de små kommunene, som har fått 61 prosent flere årsverk. De store kommunene har hatt en økning i antall årsverk på 47 prosent. Over halvparten av de 232 små kommunene som var med i undersøkelsen, har opprettet interkommunale barnevernssamarbeid, og flere kommuner planlegger dette. KES Best på det meste Landets fastleger har for tredje gang vurdert kvaliteten på distriktspsykiatriske sentra. Og for tredje gang kommer Nordfjord Psykia tri - senter best ut. Fastlegene har vurdert kvaliteten på samhandlingen med DPS-et som har ansvaret for generell voksenpsykiatri i deres opptaksområde. Spørsmålene er knyttet til bemanning, kompe - tanse, veiledning, henvisninger, epikriser, ventetid og akutte situa - sjoner. På fire områder skårer Nordfjord psykiatrisenter høyest, på de tre andre områdene er de nest best. Dette er fruktene av mer enn 20 års arbeid. Vi har lagt vekt på å ha et tillitsfullt og nært samarbeid med kommunene og ser at det bærer frukter, sier avdelingssjef på Nordfjord psykiatrisenter Trond Aarre til Sykepleien. KES PRIS TIL HALDEN: Helseminister Jonas Gahr Støre og styreleder Gunn Marit Helgesen i KS delte ut årets etikkpris til Inger Lund Olsen (i midten), enhetsleder for sykehjem i Halden. Sareptas krukke i Halden En krukke med etiske utfordringer går aldri tom. Ansatte på sykehjemmene i Halden møtes derfor ukentlig til etisk refleksjon. Halden kommune er tildelt Etikkprisen for 2012 for syste - matiske etikkarbeid over flere år. Østfoldkommunen har utviklet et bredt og praktisk rettet etikkarbeid. Prisen på kroner skal gå til å videreutvikle etikkarbeidet vårt, sier Inger Lund Olsen, enhetsleder for sykehjem i Halden. Ett av tiltakene har navnet Sareptas krukke, krukka som aldri går tom. Når de ansatte opplever etiske utfordringer, legger de en lapp i ei krukke. Vi setter av minst en time til obligatorisk refleksjon hver uke på hver avdeling. Der tar vi opp utfordringer vi har hatt i løpet av uka, og velger tema fra Sareptas krukke, forteller Inger Lund Olsen. Egne refleksjonsveiledere Etikksatsingen er solid forankret blant både ansatte og ledere. Juryen har særlig merket seg den store satsingen på opplæring og undervisning gjennom skolering av til sammen 23 refleksjonsveiledere og obligatorisk undervisning for alle ansatte. Tverrfaglig etisk komité og faglig nettverk for veiledere og ledere er andre tiltak som nev - nes i fagjuryens begrunnelse. Etisk kompetanseheving Årets etikkpris er den andre i rekken i regi av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving, et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdeparte - mentet, yrkesorganisasjonene innenfor helse, Helsedirek - toratet og KS. Fagforbundets representant i fagjuryen er Siri Bøgh. Det er mye godt etikkarbeid som gjøres i kommunene, og det er gledelig at prisen går til en kommune der de ansatte har tatt initiativet. Etikkarbeid i det ytterste leddet av helse - tjenesten har stor betydning, sier hun til Fagbladet. Skien og Sør-Aurdal kommuner får begge hederlig omtale av juryen. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE 28 < Fagbladet 1/2013

29 Unnis dag i Hole Hele Norges helsefagarbei - der, Unni Selte fra Buskerud, fikk i oktober sin egen dag i hjemkommunen Hole. Jeg føler meg virkelig beæret, og det kjennes godt at kommunen ser en, sier hun. Kommunens gave til henne var at hun fritt kunne velge seg en foredragsholder. Valget falt på Svein Mollekleiv i Røde Kors. Jeg hadde lyst til å dele opplevelsen med alle i kommunen som kunne og ville høre på ham, forteller Selte. Hele 65 av de ansatte tok seg fri en ettermiddag for å delta på Unni-dagen. Gaven fra Fagforbundet var det ettårige kurset ved Bergen Røde Kors sykehjem, Lære for å Bruk av bleier gir høy risiko for urinveisinfeksjon, som igjen gir høyere dødelighet. Likevel bruker to av tre beboere bleier ved norske sykehjem. 14 prosent bruker bleier for sikkerhets skyld. Potensialet for å få ned antall urinveisinfeksjoner blant eldre er stort, sier forsker Ragnhild Omli til forskning.no. Ved bleiebruk overføres bakterier lettere fra helsepersonell. Samtidig bidrar bleier til at huden bløtes opp, som igjen gjør at bakterier lettere fester seg. I tillegg knytter det seg en resistensproblematikk lære videre. Unni Selte har i løpet av året vært på fire samlinger for å lære mer om lindrende behandling. Det har munnet ut i et prosjekt her ved Sundjordet bofellesskap hvor vi har laget en palliativ plan, forteller hun. Bleie for sikkerhets skyld FLOTT GAVE: Det er godt når arbeidsgiver ser sine ansatte, sier Unni Selte (t.v.). Her sammen med Lisbet Grøthe som nominerte henne som kandidat til Hele Norges helsefagarbeider. rundt dette med bakterier og bleiebruk, sier Omli, og slår fast at urinveisinfeksjoner rett og slett gir høyere dødelighet. Omli er spesialsykepleier i geriatri og høgskolelektor i sykepleie ved Høgskolen i Nord- Trøndelag. De siste åra har hun forsket på vannlatingsproblemer blant beboere på sykehjem, og hentet inn data fra seks institusjoner i Midt-Norge. Det som uroer meg mest, er sykehjemsrutinene hvor beboere, også de som aldri har brukt bleier tidligere, tilbys å bruke truseinnlegg eller bleier for sikkerhets skyld. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Når de har gjort seg noen erfaringer ved bofellesskapet, vil de ansatte ved Sundjordet spre kunnskap om palliativ pleie til andre virksomheter i Buskerudkommunen. Tekst: KARIN E. SVENDSEN ANDRE RUTINER: Vi må vekk fra standardløsninger med tre fire bleieskift i døgnet, mener høgskolelektor Ragnhild Omli. Foto: Marte Saugestad colopurbox.com Syke av isolasjon De som arbeider med men - nesker, blir satt personlig på prøve i mye sterkere grad enn andre. De er derfor mer sårbare, sier Nina Amble, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Pleiere steller og jobber mye alene. Uten arenaer hvor de kan møtes og diskutere arbeidet, oppstår en form for ensomhet mellom dem, og de opplever ikke at arbeidet gir faglig utvikling, sier arbeidsforsker Nina Amble til HiOAs nettside. Ambles studie viser at reflek - sjon rundt egne arbeidsoppgaver øker mestringsgraden og dermed trivselen. KES Dyrt med import av sykepleiere Om lag 5000 sykepleiere fra andre land har fått godkjent autorisasjon eller fått innvilget lisens for å arbeide i Norge i løpet av de siste to årene. Lise Widding Isaksen, professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen, har forsket på import av sykepleiere fra Latvia og konkluderer med at dette ikke er en vinn-vinn-situasjon. Mens et kriserammet land utdanner sykepleiere, mister de kompetansen som skulle ha sikret egne innbyggere gode tjenester. I tillegg rammes barna deres. De får ikke vokse opp i en normal familiesituasjon som i Latvia vil si at mor og far er gift og bor sammen. Det er flere av barna i familiene jeg har intervjuet som lider under det, sier forskeren til ABC Nyheter. Men også eldre familiemedlem - mer av den importerte arbeidskraften kan lide som følge av at de reiser hit for å ta seg av våre eldre. KES Fagbladet 1/2013 < 29

30 Fagforbundet frykter at helsearbeiderfaget blir mindre attraktivt når sjansen for fast jobb på sykehus blir mindre. Sykehusledere mener interessante oppgaver flyttes ut av sykehusene og inn i kommunene. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Skyves ut av sykehu Helsefagarbeiderne ved Vestre Viken er fratatt arbeidsoppgaver som for eksempel å gi insulin, måle blodsukker og sette klyster, forteller Sissel M. Skoghaug i Fagforbundet. Hun og resten av styret i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) registrerer at en del mellomledere på sykehusene sørger for at hjelpepleierstillinger ofte blir omgjort til sykepleierstillinger. Atle Frey, hovedtillitsvalgt i Vestre Viken HF, bekrefter at mange stillinger i helseforetaket er omgjort til sykepleierstillinger de siste årene. Avtalen mellom Fagforbundet og Spekter om flere helsearbeiderlæringer på sykehusene virker bortkastet så lenge utviklingen går i motsatt retning, mener han. Færre helsefagarbeidere Vestre Viken HF i Buskerud er ifølge Sissel M. Skoghaug bare ett av mange eksempler på sykehus hvor helsefagarbeiderne blir fratatt oppgaver for dermed å bli overflødiggjort. Skoghaug, som selv er sykepleier og leder av Fagforbundets sykepleiernettverk, mener dette er en bevisst strategi for å redusere antall helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten noe som strider sterkt mot politikken til Spekter og sykehusdirektørene. Mens de ulike profesjonene samarbeider godt ved en del sykehus, føler ansatte og medlemmer av Fagforbundet at Loen-vedtaket (se ramme) fremdeles har gyldighet for en del sykepleiere. Tall fra Spekter viser at om lag 4000 stillinger for helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten har forsvunnet i løpet av de siste ti årene. Samtidig er det blitt 1300 flere sykepleier- og 4000 flere spesialistsykepleiere. Vanskelig å rekruttere Sammen med Helsedirektoratet og Spekter arbeider Fagforbundet aktivt for at flere unge skal velge å utdanne seg til helsefagarbeidere. Når stadig flere ansatte føler seg trakassert på arbeidsplassen, undergraver det innsatsen for økt rekruttering, sier Sissel M. Skoghaug. Ifølge Statistisk sentralbyrå kan norsk helsevesen mangle helsefagarbeiderårsverk og sykepleierårsverk i Helsedirektoratet har som mål å utdanne 4500 nye helsefagarbeidere årlig. De siste årene har resultatet ligget på om lag < Fagbladet 1/2013

31 Loen-vedtaket Norsk sykepleierforbund (NSF) vedtok på sitt landsmøte i 1989 et mål om at sykepleiere skulle være den eneste yrkesgruppa som tok seg av pasientpleie på sykehus. NSF sentralt har siden tilbakevist at dette er et aktuelt mål. sene Nedgangen i antall helsefagarbeidere i sykehusene har ifølge Spekter stagnert. Det er en villet politikk, sier Anne-Kari Bratten, viseadministrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter. Bratten minner om at Spekter og Fagforbundet har inngått en avtale om å arbeide for å få flere lærlinger i helsearbeiderfaget inn i sykehusene. Det målet er trygt forankret hos direktørene i alle helseforetakene. Vi er enige om at helsefagarbeiderne har en selvfølgelig og viktig rolle på sykehusene, sier hun. Behovet avgjør Martin Olsen, sykepleier og spesialrådgiver ved avdeling for medisin og helsefag i Vestre Viken HF, har registrert nedgang i antall stillinger for helsefagarbeidere de siste årene, men nedgangen har avtatt. Han legger til at fra 2011 til 2012 forsvant flere stillinger for sykepleiere enn for helsefagarbeidere. Vi vurderer behovet for ulik kompetanse hele tida. I samme periode har vi derfor også opprettet nye stillinger for helsefagarbeidere på enkelte poster, sier han. SISSEL SKOGHAUG: Pasienter trenger god pleie og omsorg også ved kortere liggetid, og dette er hjelpepleiere særlig dyktige på. God ivaretakelse kan også redusere antall reinnleggelser. ANNE-KARI BRATTEN: Tendensen til stadig reduksjon av stillinger som helsefagarbeidere på sykehus er i ferd med å avta. MARTIN OLSEN: Hvis helsefagar - beidere føler seg dårlig behandlet, har ledelsen et problem. Da har vi ikke kommunisert godt nok med de ansatte. Skjerpet praksis På spørsmål om hvor hensiktsmessig det er å frata helsefagarbeidere oppgaver de har hatt i lang tid, svarer Martin Olsen at sykehusene må følge legemiddelloven og de retningslinjer som naturlig følger av den. Helsetilsynsmyndighetene har de siste årene skjerpet kravet til å etterleve loven. Behovet for å stramme inn praksisen rundt medisinhåndtering bunner blant annet i at rusbehandlingen ble lagt til spesialisthelsetjenestene. Denne sektoren hadde mange ansatte uten anledning til å håndtere legemidler, sier han. For at ikke det beste skulle bli det godes fiende, har vi ikke fått et generelt forbud mot at andre yrkesgrupper kan dele ut medisin til sykehuspasientene, men det er innført noen vilkår som må oppfylles. Helsefagarbeidere kan ved behov få sin individuelle kompetanse vurdert og gitt dispensasjon for å administrere legemidler avgrenset til en seksjon og til ett år, sier Martin Olsen. Ingen profesjonskamp Martin Olsen avviser bestemt at omgjøringen av stillinger har å gjøre med en profesjonskamp. En lege kan delegere administrasjon av legemidler til sykepleier, vernepleier eller andre som har fått dispensasjon til å utføre slike oppgaver. Men ingen kan videredelegere oppgaver de selv har fått tildelt. Det er dermed ikke avdelingssykepleier eller seksjonsleder, men avdelingssjef, altså en lege, som har myndighet til å delegere medisinhåndteringen, sier han. Men hvis ansatte føler at de er ofre for en profesjonskamp, har vi som ledere en jobb å gjøre. Vi må gjøre det klart at vi ikke har som mål å omgjøre helsefagarbeidernes stillinger. En endret virkelighet Ledelsen i Vestre Viken HF mener behovet for endret kompetanse med færre helsefagarbeidere og vanlige sykepleiere og flere spesialsykepleiere bunner i endrede oppgaver. Mange oppgaver har allerede forsvunnet fra sykehusene til kommunene, sier Martin Olsen som ser for seg stadig større utfordringer i kommunehelsetjenesten. Men også i sykehusene vil vi ha behov for helsefagarbeidere framover, sier han. Les flere artikler på fagbladet.no Fagbladet 1/2013 < 31

32 Trygghet med telemedisin Kolskofferten gjør det mulig for 140 kolspasienter i Helse Stavanger å bo hjemme. Kolsprosjektet er det største i Norden utenom pionerbyen Odense i Danmark. Tekst: TITTI BRUN Foto: HEIDI LUNDSGÅRD Fredag hindret vi tre reinnleggelser gjennom tele - medisinsk behandling. Utstyret gir økt trygghet for pasientene, redusert liggetid på sykehusene og færre reinnleggelser, forteller overlege og prosjektleder Johan - nes Bergsåker-Aspøy ved Dalene lokalmedisinske senter (DLS)i Eigersund. Fra 5 til 23 kofferter I 2010 startet senteret med fem såkalte kolskofferter. Nå er antallet kofferter steget til 23, og alle de 18 kommunene i Helse Stavanger er med i prosjektet. 140 pasienter har hatt kofferten hjemme hos seg, noen av dem flere ganger. Kofferten gjør det mulig å følge opp pasientene hjemmefra. Den er en elektronisk diagnoseenhet, og pasienten kan selv foreta målinger som pusteprøver og hjertefrekvens. I tillegg inneholder den telemedisinsk utstyr, slik at pasienten gjennom lyd og bilde kan snakke med behandlende sykepleier og lege. Den krever ikke tilgang til nett; også av sikkerhetsårsaker kobles den opp via satellitt. KOLS nordmenn har trolig kronisk obstruktiv lunge - sykdom (kols), og har diagnosen alvorlig kols. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Dødsårsaksregisteret i 2009 viser at kols er en nesten like hyppig dødsårsak som lungekreft døde av lungekreft, mot 2020 av kols. Kols er én av de seks diagnosene som kommune - helsetjenesten har fått større ansvar for gjennom samhandlingsreformen. Kl.11.00: Koffertsamtale Kolskofferten er utviklet og prøvd ut i Odense gjennom flere år. Kolspasient Bende Krogh er en av mange fornøyde brukere. Klokka er elleve, og Krogh slår opp lokket på kofferten for å ha sin daglige samtale med sykepleieren på Odense universitetssykehus. Hun kom nylig hjem etter to døgn på sykehuset. Etter få timer var også kolskofferten på plass. Kolspasienter har gjennomsnittlig fire fem innleggelser i året. Tidligere lå pasientene på sykehuset i ei uke etter at krisa var stabilisert. Nå sendes de fleste hjem etter et døgn eller to. Jo raskere hjem, dess bedre, mener Krogh, og setter seg ned foran skjermen. Tre knapper Krogh lyser opp når sykepleieren dukker opp på skjermen. Krogh tar selv alle målinger, og sammen leser de av resultatene. Dette er sinnsykt smart, mener den danske pasienten. Samtalen her blir mye roligere enn på sykehuset. Det er mye mer personlig og intimt når vi ser hverandre direkte i øynene uten forstyrrelser, sier hun. Krogh har aldri tatt i en datamaskin i sitt liv, men denne håndterer hun med tre knapper. Samhandlingsreformen Også ved DLS i Eigersund har pasientene gitt bare positive tilbakemeldinger. Vi har nærmest nullet ut utryggheten, og vi sparer pasienten for slitsomme reiser og sykehusene for mange liggedøgn. Det lokale helseapparatet og fastlegene er viktige brikker, sier overlege Bergsåker-Aspøy. PIONERBY ODENSE: Kols-pasient Bende Krogh får digitalt hjemmebesøk, og veiledes av lunge - sykepleieren via en skjerm. 32 < Fagbladet 1/2013

33 Overlege og prosjekt leder Johannes Bergs åker- Aspøy. Kols er en av diag nosene som kommunehelsetjenesten har fått større ansvar for gjennom samhandlingsreformen. Målet er å tilby pasienten behandling nærmest mulig hjemmet. Sykehuset i Tromsø er i gang med å innføre kofferten i behandlingen. Men det er skjær i sjøen. Kofferten gir bedre behandling, og vil på lengre sikt spare det offentlige helsevesenet for kostnader. Prosjektperioden er snart over, og politikerne må finne ut hvor behandlingen skal belastes. Det ville være tragisk om ikke denne behandlingen fortsetter og utvides til hele Norge, mener Bergs - åker-aspøy. Telemedisinsk koffert Bærbar pc hvor pasient og helsepersonell kommuniserer via bilde og lyd. Ingen krav om tilgang til nett kommunikasjonen går via satellitt. Pasienten kan selv blåse en spirometri (lungefunksjonsprøve), samt måle oksygeninnhold i blodet og hjertefrekvens. Brukervennlig: Gjennomsnittsalderen i pilotprosjektet i Danmark var 74 år. Reduserer antall innleggelser/reinnleggelser og antall liggedøgn. Brukerundersøkelser viser at kofferten reduserer utrygghet og øker mestringsevnen. Pasientene foretrekker skjerm- framfor telefonkonsultasjoner. Undersøkelser viser at også psykiatriske pasienter som bor hjemme, er godt fornøyd med skjermsamtaler. Selve teknologien gjør at pasientene opplever at de får en bedre oppmerksomhet fra behandlerne. Sykehuset i Odense ønsker å la kofferten stå lenger hos pasienten for raskt å tilby fysisk opptrening via skjerm. Ved Dalane DMS i Eigersund har pasient og helsepersonell avtalte visittider via kofferten én gang per dag i ukedagene. I helgene kontaktes pasienten daglig via telefon. Kofferten lånes i to uker om gangen. Fagbladet 1/2013 < 33

34 Har eget vikarbyrå På Haukeland sykehus i Bergen får stadig flere av ringevikarene fast jobb som vikarer i et eget bemanningssenter. Tekst: VEGARD VELLE Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN Vi har besøk nesten hver måned fra arbeidsplasser som vil se hvordan vi organiserer oss, forteller Britt Velsvik, som styrer bemanningssenteret i Helse Bergen, Haukelands eget vikarbyrå. Mange forbinder vikarer med uforutsigbare arbeidstider, lave lønninger og dårlige arbeidsbetingelser. Men de som jobber for vikarpoolen i Bergen, har ordnete forhold: lønn etter ansiennitet, planlagte arbeidstider og pensjonsoppsparing. Idealet er faste ansatte Målet er flest mulig fast ansatte, og at vi leier inn færrest mulig utenfra. Skikkelige arbeidsforhold er i seg selv en viktig grunn for å ha et eget bemanningssenter, mener Bente Pilskog, foretakstillitsvalgt for Fagforbundet ved Haukeland sykehus. Hun mener vikarpoolen er en god ting, selv om sykehuset burde ha nok fast ansatte personer til å dekke opp fravær som oppstår. Hun mener det også var smart av Fagforbundet å være med fra starten for å kunne påvirke rammebetingelsene for vikartjenesten. For eksempel er målet at vikarene skal få en hel stilling. Mange jobber deler av tida på en avdeling, og resten av tida på bemanningssenteret, for eksempel 50 prosent hvert sted. Ryddet opp i ringevikarene Også Britt Velsvik er opptatt av at målet er å få folk over i faste jobber i Helse Bergen. Men først og fremst er hun opptatt av å rydde opp i vikarbruken. Bemanningssenteret sørger for at vi ikke står i beit for vikarer når vi har behov for det, forteller hun. Fremdeles blir vikarer kalt inn fra vikarbyråene, men den vurderingen er det nå bemanningssenteret, og ikke den enkelte avdelingen som skal ta. Bemanningssenteret sitter ikke bare på oversikten over egne vikarer, men har også kontroll på ringelistene. Tidligere kunne avdelingslederne eller annet kvalifisert Målet er flest mulig fast ansatte, og at vi leier inn færrest mulig utenfra. personale sitte i timevis og ringe rundt etter vikarer. Nå er det en gruppe med dedikerte personer på bemanningssenteret som gjør denne jobben. I 2007 sto det 2700 navn på den uoversiktlige vikar - listen, som avdelingslederne satt med hver sin versjon av. Etter at bemanningssenteret begynte å samkjøre og vaske listene, er antall ringevikarer redusert til Men fremdeles er tallet for høyt, og målet er å komme under 500 vikarer. Kontrollerer autorisasjoner Tidligere kunne vikarer gjøre avtaler med de ulike avdelingene om når og hvor mye de skulle jobbe. Nå sørger bemanningssenteret for at sykehuset har kontroll med at vikarene ikke jobber for mange turnuser. I tillegg kontrollerer bemanningssenteret autorisa - sjoner og kvalitetssikrer alle vikarer. Alle blir sjekket opp mot nettsiden til Statens autorisasjonskontor. Det hender vi får vikarer som ikke har autorisasjon, og det melder vi videre, forteller Velsvik. BENTE PILSKOG FORDELER VED VIKARPOOLEN Mindre ufrivillig deltid på vikarene, som får garantert full jobb på en eller flere avdelinger. Sykehuset bruker mindre penger på vikarbyråer. Sykehuset får bedre oversikt over hvem som er reelle vikarer og deres kvalifikasjoner. Avdelingspersonalet slipper å ringe rundt etter vikarer. 34 < Fagbladet 1/2013

35 Vikarjobben er førstevalget Britt Jacobsen har jobbet som vikar i bemanningspoolen i en årrekke. Hun deler uka mellom to avdelinger, 50 prosent på hver. Det trives hun med, og har derfor takket nei til tilbud om fast post på en av avdelingene. Varierte oppgaver Arbeidsoppgavene går ut på å besvare telefoner, ha pasientkontakt, tildele timeavtaler, behandle henvisninger, utføre økonomisk oppgjør og skrive journaler. Jacobsen jobbet ei stund som ringevikar, men arbeidstidene var uforutsigbare, og de var ikke så lette å kombinere med eneansvaret for en guttunge. Som fast ansatt blir du mer bundet opp. Som ringevikar kan du gi beskjed om at du ikke tar oppdrag i en periode. Brenner seg ikke ut Likevel er hun glad for den friheten hun får i vikarpoolen. Jeg slipper å brenne meg ut på én avdeling, og kan gi beskjed til bemanningssenteret om jeg ønsker å skifte og jobbe et annet sted på sykehuset. Skiftende varighet Et oppdrag kan vare fra en dag til flere uker og måneder. Noen har til og med jobbet flere år på bemanningssenteret, og trives med det. Sykepleiere og merkantilt ansatte er de to største gruppene av vikarer på vikarpoolen, som teller mellom 120 og 150 personer. KVALIFISERT PERSO - NALE: Her er dere alltid blide og løsningsorienterte, på telefonen også, sier pasienten til resepsjonistvikar Britt Jacobsen. Fagbladet 1/2013 < 35

36 Kunst som omsorg for demenssyke Ved Parkgården sykehjem kombineres kreativitet og omsorg. Helsefagarbeiderne har fått opplæring i kunstterapi, og sammen med pasientene har de en times malestund hver uke. Tekst: MARIANNE MACDONALD Foto: ERIK M. SUNDT Aspargesglassene er fylt med vann, klare til å rense flittig brukte pensler. Ved siden av staffeliene ligger papptallerkener med fargerike malingsklatter. For noen av beboerne på Parkgården sykehjem i Hamar er dette ukas definitive høydepunkt. Vi søkte og fikk midler fra Den kulturelle spaserstokken, forklarer Berit Kalland, rådgiver i pleie- og omsorgsavdelingen i Hamar. Vi er så fornøyd med resultatene at vi kommer til å fortsette å søke hvert år framover. Finansieringen på kroner er nok til materialer, samt lønn til kunstterapeut Merethe Klæboe. I tillegg til å lede kurset, lærer hun opp helsefagarbeiderne ved de tre institusjonene i kommunen som i skrivende stund tilbyr kunstgrupper for beboerne. På slutten av de åtte ukene prosjektet varer, skal de arrangere kunstutstilling i Hamar rådhus. Der blir bildene også lagt ut for salg. Følelsen av mestring På lengre sikt er målet at medarbeidere skal kunne drive jevnlige kunstgrupper på egen hånd ved alle omsorgsinstitusjoner i kommunen, forklarer Klæboe. Vi ser at dette gir pasientene stor glede, i tillegg til en økt følelse av mestring i hverdagen. Sykdom dreier seg om tap, og for mange demenssyke er det vanskelig å snakke. Dermed blir det ekstra viktig å tilby aktiviteter som gir pasientene flere måter å uttrykke seg på, mener kunstterapeuten. Aktiv og konsentrert Kan du ikke hjelpe meg litt da? ber Oliv Johanne Wangen, og helsefagarbeider Carina Madeleine Olstad tar over penselen for å male de vanskelige kantene rundt bildet. Stemningen i stua er travel og konsentrert. For de ansatte så vel som for pasientene, er all fokus rettet mot arbeidet. De ansatte må være villig til å tenke utradisjonelt, sier Klæboe. De ser verdien av aktiviteter som krever at pasienten deltar selv, heller enn å sitte passivt i en stol og se på at noe skjer. Prestasjonsangsten må bort Man må våge litt, sier helsefagarbeider Carina Madeleine Olstad. Da jeg først hørte om prosjektet, var jeg usikker på om jeg kunne klare å hjelpe andre til å male, siden jeg ikke er flink til å male selv. Men da jeg først prøvde, var det morsomt. Den opplevelsen er det mange av pasientene som deler. Motivasjonen for å delta kan være lav, og mange unnskylder seg med at de ikke er flinke, eller ikke har talent. Så snart vi sier at de ikke behøver å male noe spesielt, at de bare kan leke seg med form og farge uten å måtte prestere eller være flinke, løsner det, sier Klæboe. Målet blir å ha det gøy, heller enn å leve opp til krav eller forventninger. EKTE VARE: Bebo - erne skal ikke lage pene postkort. Motivene kommer innenfra, påpeker Merethe Klæboe. > 36 < Fagbladet 1/2013

37 RAUSE: Vi presser ikke pasienter som har prestasjonsangst, presiserer helsefagarbeider Carina Madeleine Olstad. Nyttig kunstterapi Kunstterapi er en metode som gir mennesker mulighet for å uttrykke seg gjennom blant annet maling, tegning eller forming av leire. Utdanningen er på tre og et halvt år, og terapeutene har ofte en annen utdanning også, vanligvis innenfor kunst, helse, eller pedagogikk. Kunstterapeuter jobber med mennesker i de forskjelligste situasjoner, forteller Merethe Klæboe. De som har aller mest nytte av det, er de som har størst behov for å la følelsene komme til uttrykk i trygge omgivelser; for eksempel rusmisbrukere, flyktninger eller innsatte i fengsler. Malearbeidet blir en ventil for følelsene, og deltakerne ender ofte med å åpne seg for hverandre. Selv fikk Klæboe sin utdanning for femten år siden ved Institutt for kunstterapi i Danmark. Den gang fantes det bare to andre kunstterapeuter i Norge. Siden har interessen eksplodert, og nå er det mulig å ta utdanningen i Tønsberg. For noen pasientgrupper er terapiformen spesielt vellykket. Jeg har en kunstgruppe med psykiatriske pasienter, forteller Klæboe. Mange var skeptiske i starten, og oppmøtet var variabelt. Men nå kommer alle lenge før timen begynner. Fagbladet 1/2013 < 37

38 Læreren min oppmuntret meg; han sa alltid at hvis man tegnet noe, var det fordi man ville si noe. Jeg vet ikke om jeg hadde noe talent, akkurat, men jeg kjenner igjen gleden ved å male. Lettere å prate Gleden ved å arbeide er noe Berit Kalland også har bitt seg merke i. Timene med kunstterapi gir så mye til både pasienter og ansatte, sier hun. Det å få være sammen andre steder enn ved sykehussenga, det å få gjøre noe sammen som vi kan snakke om etterpå, det virker berikende og givende på begge grupper. Lærling Emilie Elsrud Jevne er enig: Som ansatt gjør du mange rutinepregete oppgaver hver dag. Men når du setter deg ned og hjelper pasien - tene med å male, kan du plutselig oppdage helt nye sider ved dem. Jeg opplever ofte at kunstterapien får en pasient til å fortelle mye mer. GIVENDE: Det er fint å se at noe som er så enkelt å gjennomføre, gir pasientene så mye, sier lærling Emilie Elsrud Jevne. Aktiviserer og gleder Emil Christian Johansen, beboer på Parkgården sykehjem, har satt seg ved det store vinduet i stua for å få best mulig lys. Den ukentlige timen vekker gode minner hos ham. Jeg var veldig glad i å tegne da jeg var liten, forteller han. Intens innsats Emil Christian Johansen er ferdig for dagen. Han legger fra seg penselen og lener seg tilbake i stolen. Foran ham er det et fargesprakende maleri i oransje og rødt. Alt er blitt til i løpet av den siste timen. Opplevelsen er såpass intens at en time er nok, sier Merethe Klæboe. Pasientene er så konsentrerte at de blir slitne. Men de styrer selv når de er ferdig for dagen. Vi er også nøye med at det ikke skal være andre enn medarbeiderne som har fått opplæring i kunstterapi, til stede. Kunstnerne skal få arbeide i fred. Nei, jeg er jo ingen kunstner, jeg er bare en gammel sugg, sier Johansen. Men han kaster et blikk på bildet han har malt i dag, og smiler. Du verden, det er jo artig. Den kulturelle spaserstokken Siden 2007 har kommunene hatt anledning til å søke om midler til formidling av kunst og kultur for eldre. Blant målene er å øke samarbeidet mellom kultursektoren og omsorgssektoren, samt å bidra til at eldre får et tilpasset kul - turtilbud. Det er ikke alltid at vanlige kulturtilbud fungerer for eldre, spesielt ikke for eldre som ikke er så friske, forklarer Berit Kalland, rådgiver i pleie- og omsorgsavdelingen i Hamar. Bruker du rullestol, kommer du kanskje ikke inn i konsertlokalene. For andre kan selve reisen være en påkjenning. Arrangementer og akti - viteter som foregår her på sykehjemmene, er derfor ekstra viktige. I 2012 ble 321 kommuner tildelt midler under Den kul - turelle spaserstokken. I statsbudsjettet for 2012 var det avsatt i alt 29,7 millioner kroner. Kilde: regjeringen.no 38 < Fagbladet 1/2013

39 Kurs 20 ÅR ETTER HVPU-REFORMEN Hvordan ønsket vi det skulle bli? Hvordan ble det? Fagforbundet Hordaland, Seksjon helse og sosial, i samarbeid med Fagakademiet, inviterer til nasjonal konferanse. 4. og 5. mars 2013 På Scandic Bergen City Konferansen vil ha fokus på: Skole, bolig, arbeid og fritid i lys av intensjonen i reformen Tema som vil bli berørt: Fagforbundets fokus i reformarbeidet Livskvalitet Målgruppe: Alle ansatte som arbeider med mennesker med utviklingshemming, pårørende, interesseorganisasjoner, myndigheter Ønsker du mer informasjon? Send melding til e-postadresse: eller ta kontakt Fagakademiet Region Vest, tlf.: fax: Internett: Endelig program og innbydelse med bindende påmelding 1. februar blir sendt ut tidlig i januar 2013 Hverdagen etter reformen Bolig og fritid Skole og arbeid Politikk for mennesker med utviklingshemming Fagskoleutdanning kombinert med jobb Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus Fortløpende opptak. Gratis utdanning! folkeuniversitetet.no tlf: ÅRIG YRKESFAGLÆRER- R- UTDANNING BACHELOR OPPTAKSKRAV: NTNU OG HIST I TRONDHEIM TILBYR HØSTEN 2013 YRKESFAGLÆRERUTDANNING HELSE- OG OPPVEKSTFAG ANNING I Mer info: M inf eller yrwww.hist.no.no Du søker på ry kesfaglærer er i videregående skole Lærer i relevante e fag på trinn i grunnskolen Opplæringsjobber i institusjoner/ virksomheter Medarbeider på opplæringskontor Bli yrkesfaglærer Studér hjemmefra Velg utdanning innen opplæring og undervisning. Gi deg selv visning en tryggere framtid på arbeidsmarkedet. Jobbmuligheter Flere ben å stå på Et studium fo or hele landet Det trengs mange nye yrkesfaglærere i vide- Tar du denne utdanningen, får du Studiet er samlingsbasert med tre ukesamlinger i regående skole i åra som kommer. Opplæring blir dobbel yrkeskompetanse et. DrT ondheim h e t semester. rv Praksisen kan tas på ditt også stadig viktigere e i bedrifter og virksomhet. er gir deg flere valgmulighet e, hjemsted er fler ed hvis det kan skaffes praksis- Er du stolt av faget ditt og vil dele kunnskapen din kombinasjonsmuligheter og st e ørr plasser. Internett brukes aktivt i studiet. med andre, bør du satse på yrkesfaglærerutdan- yt gghet r med tanke på framtida. ning nå. MERK!! SØKNADSFRIST S SFR S 1. MARS S for søkere e uten generell ell studiekompetanse etanse Øvrige e søkere e 15. april Fagbladet 1/2013 < 39

40 Fokus I en rapport fra Folkehelseinstituttet i fjor ble det anslått at barn i Norge har foreldre, en eller begge, som enten misbruker alkohol eller har psykiske lidelser. Når barn er pårørende Jan Steneby Fagkoordinator i Voksne for Barn. Organisasjonen Voksne for Barn er en landsomfattende, ideell medlemsorganisasjon som arbeider for barn og unges behov, interesser og rettigheter relatert til deres oppvekstmiljø og psykiske helse. Tar vi i betraktning at vi har en barnepopulasjon (0 17 år) på omtrent 1,1 millioner, er dette et skremmende høyt tall. Videre i rapporten anslås det at barn har foreldre med alvorlige problemer. Alvorlighetsgraden vil i mange tilfeller ha konsekvenser for barnas situasjon. Det er mye som tyder på at barn som vokser opp med foreldre som har det vanskelig som følge av psykiske lidelser eller rusproblemer, kan få emosjonelle vansker, atferdsforstyrrelser og kognitive utviklingsforstyrrelser. I en annen undersøkelse gjennomført av Folkehelseinstituttet Topp-studien fra 2007 slås det blant annet fast at sannsynligheten for at barn kan bli bærere av foreldrenes problemer, i den forstand at de selv kan få det vanskelig, også henger sammen med hva barnet selv er utrustet med fra starten av. I hvilken grad barnet er preget av sosial skyhet eller sosial åpenhet, kan altså få konsekvenser for barnet. Dette dreier seg om hvordan barnet orienterer seg i forhold til andre mennesker, og det gir en liten pekepinn på hvordan barn på ulikt vis er i stand til å fungere normalt under unormale forhold. Barn har også mer eller mindre utholdenhet og mer eller mindre impulskontroll. Noen barn kan sitte konsentrert om en aktivitet i lengre tid, mens andre barn går fra akti - vitet til aktivitet. Disse ser ikke ut til å finne ro noe sted, og kan oppleves som forstyrrende og urolige. Sett i en barnehage- eller skole sammen - heng, er det lett å tenke seg hvilke av disse barna som får flest positive bemerkninger i løpet av en dag og hvem som får flest negative. «Personer med problemer kan ha vanskeligheter med å se andre.» I forhold til barn som har foreldre med stemningslidelser, er det blitt gjennomført flere studier knyttet til nettopp hva det er som kjenne - tegner de barna det går bra med. Det er særlig fire faktorer som trekkes fram som viktige: Den første faktoren dreier seg om forståelse. Forståelse i denne sammenheng betyr ikke nødvendigvis at barnet trenger å vite alt knyttet til diagnose eller problema - tikk, men at det får vite noe som gjør at det slipper å gå i uvisse eller tro at det har forårsaket foreldrenes vanskeligheter. Den andre faktoren går på barnets relasjon til den som har det van - skelig. I dette ligger det at du vet at foreldrene dine er glad i deg selv om de ikke er med når du sparker fotball eller har avslutning på skolen. Den tredje faktoren omhandler husholdet og hvordan det er orga - nisert. Er det funksjonelt og med en rettferdig/rimelig fordeling? Den fjerde faktoren handler om nettverk, både i form av hele familiens sosiale nettverk, men også barnets eget. Det som kjennetegner alle disse faktorene, er at de ikke kan ses på som noe statisk som bokstavelig talt kan puttes i barnet. Faktorene er dynamiske, interaktive og prosessuelle. De forutsetter dialog og kommunikasjon over lengre tid. Paradoksalt nok vet vi ganske mye om at kommunikasjonen i familier med psykiske problemer og rus ofte kjennetegnes ved sitt fravær snarere enn ved sin tilstede - værelse. Familiemedlemmene kan nok snakke sammen, men bare unntaksvis om hvordan de har det som familie og hvordan det er å være medlem av denne familien. Det er noe i utsagnet om at alle ser elefanten som står midt i stua, men ingen snakker om den. 40 < Fagbladet 1/2013

41 colourbox.com At det foregår en dialog mellom barnet og foreldrene, er viktig. Forskning gjennomført av amerikaneren William Beardsle, viser at jo mer involvert foreldrene er i arbeidet med å forklare barnet hva som skjer i deres familie, jo større utbytte får barnet. Samtidig opplever foreldrene at de gjør noe bra som foreldre. For å komme i en posisjon til å hjelpe et barn, blir det nærmest umulig å unngå foreldrene. Å innlemme foreldrene i barnets perspektiv, vil i denne sammenhengen være en viktig oppgave, både i seg selv, men også som en forutsetning for å kunne komme videre. Personer med problemer kan ha vanskeligheter med å se andre. Det er en kjensgjerning at vi blir selvopptatte og lite oppmerksomme i forhold til dem rundt oss når vi selv har det vanskelig, for eksempel under sykdom. I Norge har Voksne for Barn etter en modell laget av Karin van Doesum i Nederland, utviklet en metode som kalles «Barneperspek - tivsamtale». Gjennom tre samtaler skal barnets perspektiv settes i fokus. Selv om vi alltid vil bestrebe oss på å få til en dialog med foreldrene om barna, vil det i mange sammen - henger være vanskelig å få det til i praksis. Det kan være at våre intensjoner blir møtt med motstand fra foreldrene, eller at våre bestrebelser blir sett på som uønsket innblan - ding. Vi vil alltid stå overfor et dilemma knyttet til barnet i en slik situasjon. Dilemmaet kan for eksempel være hvor mange ganger man som ansatt skal forsøke å komme i posisjon, eller hvor lenge en bør vente på at noe skal bli bedre. Vi må alltid stille oss spørsmålet om hva som er barnets beste. Og i de tilfellene vi er usikre eller bekymret, er det slik at vi har en plikt til å melde videre til barnevernet. Fagbladet 1/2013 < 41

42 Seksjonsleder Spør de ansatte om hva de er gode på! Skåland barnevernssenter i Moi varsler mulige oppsigelser på grunn av nedgang i behandlingsplasser og det er de uten høyskoleutdanning som må gå først. Det må ikke bli en naturlov at kun de med de rette eksamenspapirene skal få fortsette i jobben. Bufetat har gitt klar beskjed: Det er kun de med formell kompetanse som får bli. Miljøarbeidere uten formell utdanning må ut. I praksis betyr det at 12 eller 13 ansatte med opp til 25 års ansiennitet står i fare for å miste jobben ved ungdomssenteret i Moi i Rogaland. Det er urettferdig og uverdig. Vi må gå ut fra at disse personene har opparbeidet seg en unik kompetanse, en kompe - tanse og erfaring som en nyutdannet ikke har. Det er uholdbart at ansatte blir sett på som ukvalifiserte i 25 år. Eksempelet fra Rogaland er dessverre ikke det eneste på holdninger til kvalitet som Fagforbundet er dypt uenig i. Kvalitet handler om kontinuitet, forutsigbarhet og trygge rammer for ansatte og de som bor på institusjonen. Anbud, nedskjæringer og omstruktureringer bidrar bare til å forverre forholdene. Vi trenger nok ansatte til å se hvert enkelt barn, hver enkelt ungdom og hver arbeidsplass må kunne tilby KJELLFRID T. BLAKSTAD målrettet kompetanseutvikling til alle. For alle skal være godt rustet til å utføre arbeidsoppgavene sine. Det er uholdbart at ansatte blir sett på som ukvalifiserte i 25 år. Barn og unge trenger dessuten voksenpersoner som repre - senterer mangfoldet i samfunnet. Det innebærer voksne med og uten formell utdanning. Mangfold handler om langt mer enn antall år på skolen. Vi trenger for eksempel langt flere menn i barnevernet. Og personer med ulik etnisk bakgrunn. Det kan være avgjørende for god kommunikasjon mellom voksne og unge at begge har bakgrunn fra samme land eller region. Unikt kurstilbud Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS) har skreddersydd et tilbud til fagforeninger med medlemmer som arbeider i rusomsorgen og psykisk helsevern. Fagforeninger som vil arrangere kurs innenfor rus og psykiatri, kan gå inn på våre nettsider og finne aktuelle og habile kurstilbydere og fore - dragsholdere på en rekke områder, opplyser rådgiver Kristin Skogli i SHS. Hun tror det er spesielt utfordrende for tillitsvalgte å samle medlemmer innenfor disse fagfeltene til lokale kurs. Det er krevende å samle ansatte på små arbeidsplasser med flere yrkesgrupper til fagdager som passer alle. Jeg håper derfor at fagforeningene bruker den nye nettsida vår for Barnepleiere og jordmødre til Gol Varmeprisen 2013 SHS vil dele ut Varmeprisen på landskonferansen i september. På landskonferansen kommer delegater fra seksjonen i alle fylker blant annet for å velge nytt sentralt seksjonsstyre. Vi syns det er en flott anledning til å gjøre stas på mennesker som har gjort en spesiell innsats for å styrke de verdier som skaper et varmt og inkluderende samfunn, sier nestleder Raymond Turøy i SHS. Sist Varmeprisen ble delt ut, var på seksjonens landskonferanse i Da gikk den til Ragnhild Aanderaa og Kari Lowsow for arbeidet på Prema - LØNNSOMT: De tre første som bestiller kurs gjennom denne nettsida, får kroner ekstra i fagforeningskassa, lover Kristin Skogli. å arrangere praksisnære kurs og seminarer. Vi må huske at dette er medlemmer som opplever mange krevende situasjoner, og som mer enn de fleste trenger og fortjener jevnlig faglig påfyll, sier råd - giveren i SHS. Fagforbundet.no\shs\kurspakker Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN I begynnelsen av mars møtes barnepleiere og jordmødre fra hele landet på Storefjell. Denne årlige konferansen er for mange årets faglige høydepunkt. Her møtes om lag 70 entusiastiske yrkesutøvere for faglig påfyll og trivelig samvær. Mange deltakere kommer til konferansen år etter år. Blant temaene i år er nyfødtscreening, tidlig samspill og omsorgssvikt. KES turavdelingen ved Aker sykehus for foreldre og pårørende som har mistet et barn. KES Husk helsesekretæren Første februar er den nasjonale dagen for helsesekretæren. Det var Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) som etablerte denne dagen i fjor. Vi oppfordrer alle fagforeningene til å gjøre noe hyggelig, og markere denne dagen for helsesekretærene. De gjør en viktig jobb både ved legekontor og på sykehus, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder i SHS. KES 42 < Fagbladet 1/2013

43 Oslo kjørte eget veivesen i grøfta I løpet av elleve år har Oslo kom mune kjørt sitt 150 år gamle veivesen rett i grøfta. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Konkursen i Oslo kommunes entreprenørbedrift, Oslo Vei AS, satte punktum for et av landets eldste veivesen. Nær 300 ansatte ble berørt da selskapet gikk over ende like før jul. For elleve år siden omgjorde Oslo kommune den kommunale etaten til aksjeselskap. Like før jul fikk 165 ansatte oppsigelsesbrev. Andre jobber videre på vegne av bostyret. Oslo Vei hadde tatt på seg en rekke nye oppdrag. Næringsbyråd Hallstein Bjercke opplyser at disse blir lagt ut på anbud i løpet av året. Det tok 11 år å kjøre det hele i grøfta. Det er til å grine av. MARI SANDEN, LEDER AV FAGFORBUNDET OSLO Foto: Monica Schanche Til å grine av Dette er et kroneksempel på hvordan det kan gå når kommunale virksomheter privatiseres. Veivesenet i Oslo var berømt som det beste i landet. Det tok 11 år å kjøre det hele i grøfta. Det er til å grine av, kommenterer leder av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. I ukene før jul var Fagforbundet Oslo og forbundsadvokatene travelt opptatt med å bistå de ansatte i Oslo Vei, i første omgang for å sørge for penger til jul, siden desemberlønna forsvant med konkursen, og med å avklare arbeidsrettslige spørsmål. Alle byrådene de siste elleve årene har et politisk ansvar for denne utviklinga. De har ikke maktet å holde politisk kontroll med selskapet sitt, mener Sanden. Innledet gransking Uka etter konkursen opplyste næringsbyråd Hallstein Bjercke at han vil innlede gransking mot ledelsen i Oslo Vei, blant annet på grunn av lederes personlige eierinteresser i Uelandsgate 85 der selskapet holder til. Både Oslo Vei-direktør Arnt O. Rønning og nåværende styreleder Jan Erik Holmberg framholder på sin side at Oslo-politikernes vedtak om å stenge Huken pukkverk var selve dødsstøtet for selskapet. VEIVESENET I OSLO 1993: Veivesenet i Oslo med historie tilbake til 1845, blir omgjort til kommunalt foretak. Fagforbundet går til streik i protest mot omgjøringen. 2001: Bystyret gjør fore - taket om til aksje selskap. Oslo Vei AS opprettes. 2012: Oslo Vei AS er konkurs i desember, noen uker etter at politikerne vedtok at pukkverket til Oslo Vei, Huken pukkverk, skulle stenges. Ansatte blir sagt opp rett før jul. Det framsettes beskyldinger mot leder i Oslo Vei om dårlig økonomistyring og mulig sammenblanding med personlige interesser. Politikerne i Oslo beskyldes for å ha framkalt konkursen med vedtaket om å stenge pukkverket. 2013: Oppdragene Oslo Vei AS hadde i Oslo kommune, vil bli lagt ut på nye anbud. Fagbladet 1/2013 < 43

44 Fotoreportasjen HAUKELAND SYKEHUS 100 ÅR Forfatter og musiker Eduardo «Doddo» Andersen beskriver personlige møter med pasienter og ansatte i boka Mitt Haukeland, som kom ut i forbindelse med sykehusets 100-års jubileum i fjor. Han ble selv kurert for kreft der for noen år siden. Sykehuset virker overveldende. Likevel det er noe med dette stedet. En egen kraft. Foto: ODDLEIV APNESETH Tekst: EDUARDO «DODDO» ANDERSEN Marianne Fauske, Åse Eide Borge og Sunniva Lund Steinsvik i resepsjonen på barneklinikken møter mange fortvilte, men tapre foreldre. 44 < Fagbladet 1/2013

45 De har tilbrakt de ni siste døgnene her inne. Ikke en eneste gang har de forlatt området. Foreldrene vet knapt at sommeren er varm utenfor. > Fagbladet 1/2013 < 45

46 Fotoreportasjen Vevsprøvearkivet på Haukeland er et enormt genregister. Her finner vi flere millioner med vevsblokker og vevssnitt. Absolutt alle vevsprøver som er tatt på Vestlandet siden 1928, er lagret på dette stedet. På medisinsk post er det ikke uvanlig med korridorpasienter. Det er slikt man bare må akseptere fra tid til annen, det går ikke an å dimensjonere et sykehus for alle eventualiteter, sier pasienten Terje Angelshaug. 46 < Fagbladet 1/2013

47 Senger fra hele Haukelands-området havner på sengesentralen etter bruk. Her kjøres de gjennom en svær vaskemaskin før de tørkes, får ny madrass og rent sengetøy. > Fagbladet 1/2013 < 47

48 Fotoreportasjen Bløtvev, blodårer, sener, vev, muskler, alt er most. I verste fall mister Jan Gunnar Fatland foten, men han nekter å definere seg som uheldig etter at han ble påkjørt. Jeg er privilegert som er her i dag. Det kunne gått så mye verre, poengterer han. Astrid Børretzen, Lena Haugseth og Sissel Hjellestad gjør seg klar til obduksjon. Det er konsentrert arbeid utført av jordnære mennesker. Ingen sterke følelser, ingen åndelig fabulering. Døden er konkret, den er naturlig. De som velger patologi som fagområde, har kanskje ikke anlegg for tunge religiøse grublerier. 48 < Fagbladet 1/2013

49 Langt der inne et sted ligger det en pasient og blir operert med da Vinci-roboten. Fagbladet 1/2013 < 49

50 Uten rett til utdanning Kateryna Udovenko er utdannet sykepleier fra Ukraina. Utdanningen gir henne verken jobb eller studiekompetanse i Norge, samtidig som den fratar henne retten til å ta videregående skole. Tekst: RAGNHILD HEYERDAHL Foto: SISSEL RASMUSSEN Da Kateryna Udovenko kom til Norge fra Ukraina for halvannet år siden, var det med en drøm om å få jobbe som sykepleier. Mannen er ingeniør og har fått en god jobb i Oslo. Kateryna er utdannet sykepleier fra hjemlandet og ønsket å bruke kompetansen sin i Norge. Slik har det ikke blitt. Fordi Ukraina er et land utenfor EØS-området, får Udovenko ikke autorisasjon som sykepleier i Norge. For å få jobbe som sykepleier, må hun ta norsk sykepleierutdanning. Det forutsetter at hun har godkjent studiekompetanse. Kateryna Udovenko har gått videregående skole i Ukraina, men norske universiteter og høgskoler vil ikke godkjenne den videregående utdanningen hun har fra hjemlandet. Samtidig sier opplæringsloven at hun ikke har rett til videregående opplæring i Norge fordi hun allerede har fullført videregående skole. Jeg var overbevist om at det måtte være en misforståelse, forteller Udovenko om opplevelsen da hun satt med avslagsbrevet i hånden. Men det var ingen misforståelse. Kateryna Udovenko er en av mange hundre innvandrere som hvert år blir nektet plass på videregående skole i Norge fordi de har fullført videregående utdanning i hjemlandet. Det skjer samtidig som videregående skole fra land utenfor EU-/EØS-området ikke kvalifiserer til studiekompetanse. Hvordan skal jeg nå få den studiekompetansen jeg trenger? spør 29-åringen. Ny tolkning I år 2000 fikk voksne en lovfestet rett til videregående opplæring, Retten gjelder søkere som har fullført grunnskole og som har fylt 25 år. Tidligere ble opplæringsloven tolket slik at utenlandske søkere som hadde fullført videregående skole, men ikke hadde studiekompetanse i Norge, ble gitt rett til videregående opplæring på lik linje med søkere uten videregående. Men etter at Utdanningsetaten i Oslo kommune i fjor ba om en presisering av lovverket, er praksisen her blitt endret: Voksne med videregående skole fra hjemlandet gis ikke lenger rett til voksenopplæring. Selv ikke når skole - gangen ikke gir godkjent studiekompetanse. Vi trodde det måtte være feil. Det forteller Torill Brandser, leder for Oslo Voksenopplæring Servicesenter, om den nye praksisen. Til servicesenteret søker alle som ønsker å studere gjennom voksenopplæringen i hovedstaden. Brandser og hennes medarbeidere møter daglig utenlandske søkere som på denne måten faller mellom to stoler. Ressurssterke søkere Rundt 1500 personer søkte om videregående opplæring ved voksenopplæringen i Oslo i fjor. Av disse har nesten en tredel videregående skole fra tidligere, og har dermed ikke rett på studieplass. Det store flertallet er innvandrere med utenlandsk utdanning. Dette er sløsing med menneskelige ressurser og kompetanse, sier Brandser. VIL JOBBE PÅ SYKE- HUS: 29 år gamle Kateryna Udovenko får ikke plass på voksenopplæringen slik at hun kan ta opp fagene hun trenger for å få studiekompetanse i Norge. Sykepleieren livnærer seg nå av en deltidsjobb som massasjeterapeut. 50 < Fagbladet 1/2013

51 Hun påpeker at mange av dem som ikke har rett til å ta videregående etter opplæringsloven, er ressurssterke innvandrere som lett kunne gjennomført en utdanning og fått seg jobb om de bare hadde fått sjansen. I stedet ser vi at mange gir opp å ta videre utdan ning. Går glipp av fagarbeidere Ekstra vanskelig er det for dem som ønsker å ta yrkesfagutdanning, fordi tilbud om slik utdanning knapt fins på det private markedet. Innvandrere som ønsker å bli elektrikere eller rørleggere, har dermed få muligheter til å få realisert jobbdrømmene sine. For de mange som søker seg til helse- og sosialfag og får avslag, er private nettkurs et av de få alternativene. Det er en høy terskel å forsere for innvandrere som er i ferd med å lære seg norsk, påpeker Brandser. Det settes i gang prosjekt på prosjekt for å rekruttere flere helsefagarbeidere, men det har vært lite fokus på å utdanne voksne. Det er et stort potensial blant voksne som ønsker å ta fagbrev, men som ikke har rett til en slik utdanning, sier hun. Dyr privatistutdanning Heller ikke Kateryna Udovenko kan forstå hvorfor opplæringsloven hindrer henne i å ta den utdannelsen hun ønsker. Hun kjenner flere østeuropeiske sykepleiere som er i samme situasjon. Det er et stort paradoks. Vi hører ofte at Norge mangler sykepleiere. Samtidig vil de ikke ha oss, sier hun. Drømmen er å jobbe som sykepleier på kirurgisk avdeling. I påvente av en avklaring jobber Udovenko nå som massasjeterapeut på deltid. Hvor mye jobb hun får, avhenger av kundepå gangen. Inntekten er ustabil, og det er vanske lig å planlegge økono mien. Hun er derfor økonomisk avhengig av ektemannen. > Fagbladet 1/2013 < 51

52 LO: Dårlig samfunnsøkonomi Den unge sykepleieren har klaget saken sin inn for fylkesmannen. Får hun ikke medhold, må hun se seg om etter andre løsninger. En mulighet er å ta de fagene hun trenger som privatist. Men privatisteksamen er dyrt, og Udovenko er usikker på om inntekten strekker til. Jeg vil ikke ha penger fra Nav. Jeg er ung og sterk, og jeg vil jobbe. Men reglene stopper meg. Nekter å gi opp Udovenko har fortsatt et lite håp om å få plass på voksenopplæringen. For selv om hun og andre som har fullført videregående skole, ikke har rett til studieplass, kan hun være heldig. «Jeg vil ikke ha penger fra Nav. Jeg er ung og sterk, og jeg vil jobbe. Men reglene stopper meg.» Fylkeskommunen har plikt til å ha et tilbud også til denne gruppa, skjønt lovverket sier ingenting om omfanget. I praksis er disse ekstra studieplassene utsatt når budsjettkabalen skal legges, og Udovenko stiller bakerst i køen når opptaket starter. En konsekvens av dagens praksis er at mange innvandrere har begynt å underslå KATERYNA UDOVENKO hvor mye utdanning de faktisk har. Det fortalte Hilde Havgar, tidligere avdelingsleder ved voksenopplæringen i Oslo, til studentavisen Universitas i fjor høst. Etter å ha stanget hodet mot veggen opptil flere ganger, har Kateryna Udovenko kommet til samme slutning. Det ville faktisk vært bedre om jeg ikke hadde utdanning i det hele tatt, konkluderer sykepleieren. Benedikte Sterner i LOs samfunnspolitiske avdeling er godt kjent med de hindringene regelverket setter for Kateryna Udovenko og andre i hennes situasjon. Å gi denne gruppa rett til videregående opplæring har dobbel positiv effekt. Det sørger for at innvandrere kan leve verdige liv, og det er god samfunnsøkonomi, sier hun. Steiner viser til statsbudsjettet for 2013 der det påpekes at behovet for ufaglært arbeidskraft har falt kraftig de siste tiårene. Om lag halvparten av de arbeidsløse i 2011 hadde ikke fullført videregående skole. Ettersom fattigdom og tilknytning til arbeidslivet henger så tett sammen, må spørsmålet om rett til videregående opplæring ses i sammenheng med regjeringens Statssekretær i Kunnskapsdepar - tementet, Ragnhild Setsaas, bekrefter at Kateryna Udovenko og andre i samme situasjon ikke har krav på videregående opplæring etter dagens lovverk. Hun viser til Stortingsmelding nr. 44 ( ) der det ble varslet at departementet ville vurdere en lovendring slik at også utenlandske søkere som trenger ett eller flere fag for å oppnå generell studiekompetanse i Norge, gis rett til videregående opplæring i de fagene de mangler. Vi har bruk for de hendene og de talentene vi kan få. Derfor arbeid for å bekjempe fattigdom, understreker Sterner. LO ønsker generelt bedre rammer for at voksne skal kunne ta videregående opplæring, ikke bare for denne gruppa, men for alle voksne. Det er en god inve - stering for framtida med tanke på at vi i dag har underskudd på arbeidskraft i flere bransjer og sektorer, sier hun. Sterner hevder det er store forskjeller i hva slags tilbud de ulike fylkeskommunene gir til voksne som søker videregående opplæring. Derfor mener hun, dette er vel så mye et spørsmål om penger og budsjettkabaler som utfordringer i lovverket. De dette gjelder, utgjør ingen pressgruppe. Derfor blir voksenopplæringen ofte en salderingspost i budsjettet, sier Steiner. Jobber for lovendring er det viktig at det ikke er hull i regelverket som hindrer folk i å ta utdanning. Vi jobber med sikte på å få til en slik lovendring, sier Setsaas. Men hvorfor tar dette så lang tid? Det er flere år siden regjeringen varslet at den ville vurdere en lovendring? Det kan jeg ikke si, men vi er i hvert fall underveis. Statssekretæren viser til at mange i denne gruppa kun mangler noen få fag for å få godkjent studiekompetanse, og de har mulighet til å ta disse fagene som privatist. 52 < Fagbladet 1/2013

53 Delta i LOs medlemsdebatt Hvilke krav mener du er de viktigste LO skal stille til partiene foran stortingsvalget i 2013? Gå inn på debatt.lo.no og si din mening! SI DIN MENING SMS debatt til 2030 INTERNETT debatt.lo.no E-POST lo.no Vi former framtiden - LO på din side Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: Utdanninger ved universiteter og høgskoler Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer Praksiskandidatopp - læring Yrkesfaglige kurs Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr ,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr ,- pr. kalenderår. Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr ,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: Kursutgifter Eksamensutgifter Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: Tapt arbeidsfortjeneste Reiseutgifter Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit - teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings - stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på eller ved henvendelse til Fagforbundet. Fagbladet 1/2013 < 53

Rekordfriske i Mandal. Lønnsom søppeldrift. Fast ansatt vikar SIDE 16 SIDE 30 TEMA: SIDE 8 13. www.fagbladet.no

Rekordfriske i Mandal. Lønnsom søppeldrift. Fast ansatt vikar SIDE 16 SIDE 30 TEMA: SIDE 8 13. www.fagbladet.no Forsidefoto: Kjell Inge Søreide < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON www.fagbladet.no Nr. 1-2013 < For medlemmer i Fagforbundet Lønnsom søppeldrift SIDE 16 Fast ansatt vikar SIDE 30 Rekordfriske i Mandal

Detaljer

MANDAL KOMMUNE NÆRVÆRS- og TILLITSARBEID

MANDAL KOMMUNE NÆRVÆRS- og TILLITSARBEID Mandal kommune MANDAL KOMMUNE NÆRVÆRS- og TILLITSARBEID Drift- og Renholdslederkonferansen 2012 Bergen 19.09.2012 Kirsti Bauer-Nilsen Nærvær og tillit Mandal kommune Systematisk oppfølgingsarbeid med fokus

Detaljer

Vokste opp uten bøker

Vokste opp uten bøker http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article237690-9991.html Vokste opp uten bøker Hashem Jafari hadde knapt nok sett en bok da han flyktet fra Afghanistan som 14-åring for å unnslippe Taliban.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

v/kommunalsjef Irene Lunde

v/kommunalsjef Irene Lunde Mandal kommune MANDAL KOMMUNE NÆRVÆRS- og TILLITSARBEID FRA 2003-2012 v/kommunalsjef Irene Lunde Mandal kommune FAKTA Ca. 15.000 innbyggere 863 årsverk 1227 ansatte Flat struktur, rådmann, 4 kommunalsjefer

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

MANDAL KOMMUNE TILLITSPROSJEKTET

MANDAL KOMMUNE TILLITSPROSJEKTET Mandal kommune MANDAL KOMMUNE TILLITSPROSJEKTET v/prosjektleder Siren Vetnes Johannessen Mandal kommune Mandal er Norges sydligste by Ca 14.500 innbyggere Kystby med en del sjørettet næring Sykkel by 1059

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Videregående opplæring FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv (IA) er et program for elever i videregående skole

Detaljer

v/personal- og organisasjonssjef Tore Neset

v/personal- og organisasjonssjef Tore Neset Mandal kommune Gevinster av langsiktig arbeid med nærvær og tillit Mandal kommune 2003-2014 v/personal- og organisasjonssjef Tore Neset Mandal kommune FAKTA 15.350 innbyggere 901 årsverk 1313 ansatte Såkalt

Detaljer

Arbeidsløs etter anbudskarusell

Arbeidsløs etter anbudskarusell Arbeidsløs etter anbudskarusell Første gang kommunen satte jobbene deres ut på anbud, ble alle ansatte ivaretatt. I andre anbudsrunde fikk de klare seg som best de kunne. Nå står flere av dem uten arbeid.

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital

Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital Sykefraværet er høyt Sykefravær og arbeidsløshet Utviklingen i sykefraværet siden år 2000, målt

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG KJÆRE MEDARBEIDER! Knallhardt arbeid i treindustrien har over noen år forandret seg mot arbeid med færre fysiske utfordringer. I dag tilbringer over 50 % av de ansatte

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.11.2014 Møtested:

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Styrker det jobbnærværet? Mona Bråten, Fafo Bodø 3.mai 2012 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Disposisjon Arbeidsplassen ledelse og kolleger Høyt sykefravær er ikke skjebnebestemt

Detaljer

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 11/3018-1 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Saksbehandler: Anne-Karin Nordmo SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE Forslag til vedtak:

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Nærvær og sykefravær Hva virker? Kristen Dalby, ressursgruppa Løten 23.04.13 Kort status på hva vi vet noe om Den foreliggende kunnskapsstatusen k t viser at man vet; Mye om risikofaktorer, altså hvilke

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

01.01.2012 14:02 QuestBack eksport - Inntektsundersøkelse ergonomigruppens medlemmer 2011

01.01.2012 14:02 QuestBack eksport - Inntektsundersøkelse ergonomigruppens medlemmer 2011 Inntektsundersøkelse ergonomigruppens medlemmer 2011 Publisert fra 12.12.2011 til 31.12.2011 170 respondenter (170 unike) 1. Kjønn 1 Kvinne 68,2 % 116 2 Mann 31,8 % 54 Total 170 1 2. Hvilken tittel har

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit.

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit. Til politiske partier Våler 07.04.2015 Spørsmål til politiske partier i Våler Kommunevalget 2015 Vedlagt følger 57 spørsmål til de politiske partiene fra LO i Moss og omegn sine medlemmer. Spørsmålene

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

IA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON

IA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON IA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON IA-dagen, 6. april 2016 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Industrisamfunnet - samfunnsindustrien 01.04.2016 2 IA-dagen 2016, Porsgrunn IA - en suksess

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer