SULA KOMMUNE Formannskapet

Transkript

1 SULA KOMMUNE Formannskapet INNKALLING MØTE NR. 1/18 Møtedato: Møtestad: Rådhuset, møterom 4.etg Møtetid: Kl. 16:00 Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen. Møtet er ope for publikum. Sula kommune Jim Arve Røssevoll ordførar

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel Gradering 001/18 Godkjenning av møtebok nr. 15/17 002/18 Gnr 109 bnr 77, 88 - Coopp as - Søknad om endring av vilkår, regulering av eigedomane 003/18 Krav om erstatning etter oppføring av omsorgsbustadar i Stadsnesvegen /18 Svar på Debatthefte - KS spør 005/18 Val av nytt fast medlem og supplering av varalister - fagutvalet for helse og sosial 006/18 Referatsaker 001/18 Mandel & Melis AS - Avvikling Produksjon 002/18 Nye Ålesund kommune og interkommunale samarbeid - tilråding til fellesnemnda /18 Protokoll fylkesstyremøte i KS M&R 30. nov /18 Skatteinngang desember /18 Skatteinngang for november /18 SV: Fornying av avtale om klinisk veterinærvakt - Ålesund og Stranda veterinærvaktdistrikt 007/18 Høring - Forslag til endringer i ekteskapsloven 008/18 Endringar i forvaltningslova, tvistelova m.m. (overprøvingskompetanse m.m.)

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-033 Arkivsaksnr: 17/ /23820 Godkjenning av møtebok nr. 15/17 Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /18 Rådmannen si innstilling: Møteprotokollen vert godkjent. Tittel Dok.ID Protokoll - Formannskapet

4 SULA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL NR. 15/17 FORMANNSKAPET Møtedato: Møtetid: Kl. 18:00-19:00 Møtestad: Følgjande medlem møtte Jim Arve Røssevoll Marthe Strandman Urvik Øystein Båtnes Turid Kristin Sand Humlen Vibeke Bjørkavåg Svein Værnes Jan Magnar Sandvik Parti AP FRP FRP H H KRF SUL Møteleiar: Jim Arve Røssevoll Frå administrasjonen: Fung.rådmann Kjetil Fylling, kommunalsjef Jørn Agersborg, formannskapssekretær Åge Erstad Remvik Innkalling: Ingen merknad Sakliste: Ingen merknad Utlevert i møtet: Ingen dokumenter til sakene. Behandla saker: /17 Orientering: Kommunalsjef Jørn Agersborg orienterte om situasjon og utfordringsbilete for brann og redning. Kjartan Molvær har vore konst. Brannsjef sidan sommar 2016, og det er behov for ei avklaring innan rimeleg kort tid, jf. også ønske frå Molvær sjølv. Det manglar varabrannsjef. Talet på utrykningsleiarar er tilstrekkeleg men det er knytt nokre utfordringar forholdet mellom bu- og arbeidsstad. Arbeidet med evaluering av brannordninga har avventa kapasitet hos konsulent og delvis administrasjonen. Vidare organisering og dimensjonering av brann og redning må også tilpassast ny forskrift denne er venta i Sula kommune tek del i fleire samarbeidsavtalar som må vurderast og eventuelt reforhandlast. Det vert tatt sikte på å legge fram sak om evaluering og plan for vidare organisering ultimo mars Sp.mål/interpell.: Diverse: Ingen. Ingen.

5 Underskrifter: Jan Magnar Sandvik Jim Arve Røssevoll Marthe S. Urvik Åge Erstad Remvik referent Side 2

6 Saksliste Saksnr. Sakstittel Gradering 114/17 Godkjenning av møtebok nr. 14/17 115/17 Endring i ekteskapslova - kommunale vigslar i Sula 116/17 Gnr 89 bnr 62 - Jens N. Veddeng - avtale om innløysing av areal 117/17 Tilbod om innløysing av grunn - Gnr 89 Bnr 104 i Bratthaugmyra 118/17 Referatsaker Side 3

7 114/17: Godkjenning av møtebok nr. 14/17 Rådmannen si innstilling: Møteprotokollen vert godkjent. Behandling i Formannskapet Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt. F- 114/17 Vedtak: Møteprotokollen vert godkjent. 115/17: Endring i ekteskapslova - kommunale vigslar i Sula Rådmannen si innstilling: 1) Sula kommunestyre vedtar: a. Rådmann Leon Aurdal vert tildelt vigselsmynde, jf. ekteskapslova 12b, i tillegg til ordførar og varaordførar. b. Sula kommune sitt vigselstilbod skal gjelde brudepar der ein eller begge ektefolka er folkeregistrert busett i Sula kommune, og personar som ikkje er busett i Noreg men fyller vilkåra for å inngå ekteskap i Noreg (jf. 12a i ekteskapslova). c. Tilbodet er gratis ved vigsel gjennomført i ordinær opningstid for rådhuset og i kommunen sine eigne lokale. d. Vigsel utanfor ordinær opningstid på rådhuset, eller andre stadar enn i kommunen sine lokaler utløyser krav om eigenbetaling for brudeparet. Den einskilde vigslar gjer sjølv avtale om gjennomføring av vigsel utanom ordinær opningstid/lokale. Likebehandling av førespurnadar skal vektleggast. 2) Sula kommunestyre vedtar betalingsregulativ for kommunal vigsel i Sula 2018 jf. vedlegg i denne saka. 3) Sula kommunestyre delegerer til rådmannen å utforme retningsliner for gjennomføring av vigsel. 4) Tilbodet skal evaluerast etter eitt år. Behandling i Formannskapet Vibeke Bjørkavåg (H) sette fram forslag om også å opne for å vie par som ikkje er busette i Sula, og formannskapet kom fram til følgjande endring til rådmannen si innstilling: "Nytt punkt c) Innbyggarar som er busett i andre kommunar kan nytte seg av vigselstilbodet i Sula kommune mot særskilt gebyr kr. 1500" Side 4

8 Opphavleg punkt c. vert slått saman med punkt b. Gebyrregulativet vert oppdatert i samsvar med eventuelt vedtak i kommunestyret. Forslaget vart samrøystes tilrådd. F- 115/17 Vedtak: 1) Sula kommunestyre vedtar: a. Rådmann Leon Aurdal vert tildelt vigselsmynde, jf. ekteskapslova 12b, i tillegg til ordførar og varaordførar. b. Sula kommune sitt vigselstilbod skal gjelde brudepar der ein eller begge ektefolka er folkeregistrert busett i Sula kommune, og personar som ikkje er busett i Noreg men fyller vilkåra for å inngå ekteskap i Noreg (jf. 12a i ekteskapslova). Tilbodet er gratis ved vigsel gjennomført i ordinær opningstid for rådhuset og i kommunen sine eigne lokale. c. Innbyggjarar som er busett i andre kommunar kan nytte seg av vigselstilbodet i Sula kommune mot særskilt gebyr kr d. Vigsel utanfor ordinær opningstid på rådhuset, eller andre stadar enn i kommunen sine lokaler utløyser krav om eigenbetaling for brudeparet. Den einskilde vigslar gjer sjølv avtale om gjennomføring av vigsel utanom ordinær opningstid/lokale. Likebehandling av førespurnadar skal vektleggast. 2) Sula kommunestyre vedtar betalingsregulativ for kommunal vigsel i Sula 2018 jf. vedlegg i denne saka. 3) Sula kommunestyre delegerer til rådmannen å utforme retningsliner for gjennomføring av vigsel. 4) Tilbodet skal evaluerast etter eitt år. 116/17: Gnr 89 bnr 62 - Jens N. Veddeng - avtale om innløysing av areal Rådmannen si innstilling: Sula formannskap godkjenner framlagt forslag til avtale om kjøp av areal frå gnr 89 bnr 62, og at Sula kommune innløyser eit areal på 2960,7 m2 frå gnr 89 bnr 62 til ein pris på kr ,-. Mynde til å gjennomføre kjøpet vert delegert til ordførar og rådmann. Kjøp av eigedomen medfører følgjande budsjettendring : Kjøp av areal 2960,7 m2 frå gnr 89 bnr 62 : +kr ,- Finansiering: 0.8 Auke i samlelån: -kr ,- Sula formannskap godkjenner opptak av lån på kr ,- med maks avdragstid etter rekneskapsføreskriftene. Side 5

9 Behandling i Formannskapet Fung. rådmann Kjetil Fylling bad om at innstillinga vart korrigert til "Kommunestyret vedtar". Med denne endringa vart rådmannen si innstilling samrøystes tilrådd. F- 116/17 Vedtak: Sula kommunestyre godkjenner framlagt forslag til avtale om kjøp av areal frå gnr 89 bnr 62, og at Sula kommune innløyser eit areal på 2960,7 m2 frå gnr 89 bnr 62 til ein pris på kr ,-. Mynde til å gjennomføre kjøpet vert delegert til ordførar og rådmann. Kjøp av eigedomen medfører følgjande budsjettendring : Kjøp av areal 2960,7 m2 frå gnr 89 bnr 62 : +kr ,- Finansiering: 0.8 Auke i samlelån: -kr ,- Sula kommunestyre godkjenner opptak av lån på kr ,- med maks avdragstid etter rekneskapsføreskriftene. 117/17: Tilbod om innløysing av grunn - Gnr 89 Bnr 104 i Bratthaugmyra Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre kjøper eigedomen Gnr. 89 Bnr. 104 med eit samla areal på 2635,9 kvadratmeter til ein pris på kr ,-. Mynde til å gjennomføre kjøpet vert delegert til ordførar og rådmann. Kjøp av eigedomen medfører følgjande budsjettendring: Kjøp av eigedomen Gnr. 89 Bnr kr ,- Finansiering: 0.8 Auke i samlelån - kr ,- Sula kommunestyre godkjenner opptak av lån på kr ,- med maksimal avdragstid etter rekneskapsføreskriftene. Behandling i Formannskapet Rådmannen si innstilling vart samrøystes tilrådd. F- 117/17 Vedtak: Side 6

10 Sula kommunestyre kjøper eigedomen Gnr. 89 Bnr. 104 med eit samla areal på 2635,9 kvadratmeter til ein pris på kr ,-. Mynde til å gjennomføre kjøpet vert delegert til ordførar og rådmann. Kjøp av eigedomen medfører følgjande budsjettendring: Kjøp av eigedomen Gnr. 89 Bnr kr ,- Finansiering: 0.8 Auke i samlelån - kr ,- Sula kommunestyre godkjenner opptak av lån på kr ,- med maksimal avdragstid etter rekneskapsføreskriftene. 118/17: Referatsaker Rådmannen si innstilling: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Behandling i Formannskapet Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt. F- 118/17 Vedtak: Meldingane vert tekne til etteretning slik dei ligg føre. Side 7

11 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: John Vågnes Arkiv: K1-611, K3 - &50 Arkivsaksnr: 16/ /1145 Gnr 109 bnr 77, 88 - Coopp as - Søknad om endring av vilkår, regulering av eigedomane Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /18 Rådmannen si innstilling: Sula formannskap viser til vedtak gjort i kommunestyret i K-sak 012/17 - der eigedomane gbnr 109/77 og 88 vart vedtatt lagt ut for sal med vilkår om at «dersom det ikkje er oppstarta regulering som omfattar heile eller delar av tomtene 109/77 og 88 innan 3 år, kan kommunen kjøpe desse tilbake til salspris» - og vedtar at vilkåret om regulering/tilbakekjøp vert fjerna frå kjøpekontrakt datert Grunngjeving: Eigedomane ligg i eit område som i kommuneplan er avsatt til «sentrumsformål». Sula kommune skal i sitt arbeid med sentrumsplan for Langevåg sjølv utarbeide ein detaljert reguleringsplan av heile dette området. Det er derfor ikkje aktuelt for ein privat aktør å sette i gang med sin eigen reguleringsprosess i dette området. Dette er Sula kommune sitt ansvar. Tittel Dok.ID Gnr 109/77 og 88 - oppstart regulering av tomter Kartvedlegg Kjøpekontrakt - underteikna - Coopp AS - Sula kommune Gnr 109 bnr 77 og 88 - Søknad om kjøp av grunn - ny takst Reguleringsplan og kommuneplan , Bakgrunn for saka: Det visast til brev frå Coopp as v Per Olav Moldvær datert Henvendinga går på at dei to tomtene gbnr 109/77 og 88 - som vart kjøpt frå Sula kommune (jf kjøpekontrakt av ) vert friteken for vilkåret i kjøpekontrakta om at «dersom det ikkje er oppstarta regulering som omfattar heile eller delar av tomtene 109/77 og 88 innan 3 år, kan kommunen kjøpe desse tilbake til salspris». Han ønskjer at tomtene skal ta del i reguleringsarbeidet på lik linje med dei andre eigedomane i Langevåg sentrum. Saksopplysningar: Eigedomane gbnr 109/77 og 88 ligg innafor stadfesta «Reguleringsplan for eit område kring Olafsminde, Langevåg sentrum». Reguleringsformålet i plan for dette området er «offentleg bebyggelse». Rullering av kommuneplan (vedtatt i 2015), endra reguleringsformålet til «sentrumsformål», med eit krav om regulering før deling/bygging. Det er reguleringsstatus for eigedomen pr dd. 1

12 Vurdering: Sula kommune er godt i gang med arbeidet med sentrumsplan for Langevåg Sentrum. Sentrumsplan skal danne grunnlaget for arbeidet med å utarbeide område-/reguleringsplan for sentrumsområdet - inkludert dei to aktuelle eigedomane til Coop as. Dette arbeidet skal Sula kommune sjølv stå ansvarleg for, både når det gjeld framdrift og når det gjeld regulerinsplan(ane) sitt innhald. Det betyr at vilkåret i kjøpekontrakt av ikkje er gjennomførbart. På denne bakgrunn tilrår vi at siste avsnitt i punktet «spesielle kontraktsvilkår»: «Dersom det ikkje er oppstarta regulering som omfattar heile eller delar av tomtene 109/77 og 88 innan 3 år, kan kommunen kjøpe desse tilbake til salspris» vert fjerna i si heilhet som vilkår for eigedomskjøpet. 2

13

14

15

16 SULA KOMMUNE c n1 5, (t/ sin Kjøpekontrakt Kjøpar : Coopp AS V. Per Olav Moldvær Postboks Langevåg Seljar/eigar: Sula Kommune Postboks Langevåg Kontrakten "eld : Sal av kommunal eigedom. gnr.109 bnr.77 og 88. Kiønesum Kr ,- S esielle kontraktsvilkår Det visast til kommunestyrcvedtak K-OlZ/l7 : Sula kommunestyre vedtekå selge gnr. 109 bnr. 77 og 88. Eigedomane vert å legge utfor sal til høgstbydande over takstfrå den kommunale takstnemnda. Inntektene disponerast til opparbeiding av regulert parkeringsplass sørfor Sula rådhus på gnr. 109 bnr. 162 og 89. Dersom det ikkje er oppstart: regulering som omfattar heile eller delar av tomtene 109/77 og 88 innan 3 år, kan kommunen kjøpe desse tilbake til salspris. Generelle kontraktsvilkår Kjøper får rett til å m eigedomen i bruk når kontrakten er underskriven av begge partane og skøyte er tinglyst. Kontrakten ven registrert i matrikkelen (jiinatrikkelluva 22). Kjøpar tek på seg alle kostnadori samband med overtaking av eigedomen, slik som kostnader i samband med omregulering og kostnader i samband med tinglysing av skøyte. Kjøpar er ansvarleg for ut skøyte ev. saman med eigenfråscgn om konsesjonstiidom vert tinglyst Skøyte ven tilsendt når oppgjer for eigedomen er motteke.

17 Underskrifter Kjøpar aksepterer ovnnfnr nemnde vilkår med underskrift på denne kontrakten underskriven i 2 eksemplar, eitt til kvztr av partane. Kontrakten er fvl/,, fl 7 < fl : *1 fl Langevåg. den M 07, [ f Langevåg, den 1, r,, For Sul? Kommune Kjøpars underskrift: // Jim Arve Rosscvoll for Coopp AS Per Olav Moldvær Ordførar

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: John Vågnes Arkiv: K1-611, K3 - &50 Arkivsaksnr: 16/ /1846 Gnr 109 bnr 77 og 88 - Søknad om kjøp av grunn - ny takst Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /17 Kommunestyret /17 Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre vedtek å selge gnr. 109 bnr. 77 og 88. Eigedomane vert å legge ut for sal etter takst frå den kommunale takstnemnda. Inntektene disponerast til opparbeiding av regulert parkeringsplass sør for Sula rådhus på gnr. 109 bnr. 162 og 89. Tittel Dok.ID Gnr 109 bnr 77, 88 og 16 - Søknad om kjøp av kommunal grunn Gnr 109 bnr 77, 88 og 16 - Søknad om kjøp av kommunal grunn A4 - Teikningar og bilete Kart planar gnr 109 bnr 77, Søknad om kjøp av kommunal eigedom - gnr 109 bnr Gnr 109 Bnr 61,77,88,573 Søknad om kjøp av kommunal grunn endeleg svar Oversendings e-post Djupdalen 14 m-beregning.pdf Takstvurdering.PDF Reguleringskart gnr 109 bnr Gnr 109 bnr 77,88 - Sula kommunale takstnemnd - takstprotokoll 3/ erstatter takstprotokoll 2/17 Kart gnr 109 bnr Formannskapet Jim Arve Røssevoll (A) sette fram forslag om å tilføye "høgstbydande over takst" i rådmannen si innstilling. Rådmannen si innstilling, med tillegget frå Jim Arve Røssevoll vart samrøystes tilrådd. F-012/17 Vedtak: Sula kommunestyre vedtek å selge gnr. 109 bnr. 77 og 88. Eigedomane vert å legge ut for sal til høgstbydande over takst frå den kommunale takstnemnda. Inntektene disponerast til opparbeiding av regulert parkeringsplass sør for Sula rådhus på gnr. 109 bnr. 162 og Kommunestyret 1

19 Alexander R. Sunde (A) sette fram slikt forslag til tillegg i formannskapet si tilråding: "Dersom det ikkje er oppstarta regulering som omfattar heile eller delar av tomtene 109/77 og 88 innan 3 år, kan kommunen kjøpe desse tilbake til salspris". Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedtatt. Forslaget frå Alexander R. Sunde (A) vart vedtatt mot 5 stemmer. K-012/17 Vedtak: Sula kommunestyre vedtek å selge gnr. 109 bnr. 77 og 88. Eigedomane vert å legge ut for sal til høgstbydande over takst frå den kommunale takstnemnda. Inntektene disponerast til opparbeiding av regulert parkeringsplass sør for Sula rådhus på gnr. 109 bnr. 162 og 89. Dersom det ikkje er oppstarta regulering som omfattar heile eller delar av tomtene 109/77 og 88 innan 3 år, kan kommunen kjøpe desse tilbake til salspris. Bakgrunn for saka: Søknad frå Per Olav Moldvær dagsett med ønske om kjøp av om kjøp av kommunal grunn, gnr 109 bnr 77 og 88 (tomta vest for den gamle Jarnesfabrikken). Saksopplysningar: Denne saka har vore oppe til handsaming tidlegare ref.vedlagt saksframlegg frå 2014 der det vart gjort følgjande vedtak : F-098/14: Sula formannskap finn etter ei totalvurdering å ikkje selje omsøkte eigedom no. K-070/14:Sula kommunestyre finn etter ei totalvurdering å ikkje selje omsøkte eigedom no. Sula kommune har framleis eit uløyst parkeringsbehov. Arealet som Moldvær ønskjer å kjøpe ligg inneklemt mellom eigedomane han eig frå før, og det må antas at ein vil støte på nokre utfordinger i samband med å opparbeide ein parkeringsplass her slik som kostnader tilknyttet materialer for å stabilisere tomta, oppsetting av støttemur og liknande. Man vil også være avhengig av å få vegrettar over kringliggjande eigedomar. No eig kommunen eit areal sør for rådhuset (grn 109 bnr 162 og 89), som er betre eigna til å opparbeide parkeringsplass på ref. vedlegg «Reguleringskart gnr 109 bnr ». Dette arealet er regulert til offentleg parkeringsplass, og vil kunne utgjere omkring 520 m2. TILLEGG : Saka vart handsama i formannskapsmøte den der det vart gjort følgjande vedtak : F-004/17 Vedtak: Sula kommunestyre vedtek å selge gnr. 109 bnr. 77 og 88. Eigedomane vert å legge ut for sal etter takst frå den kommunale takstnemnda. Inntektene disponerast til opparbeiding av regulert parkeringsplass sør for Sula rådhus på gnr. 109 bnr. 162 og 89. Takstnemnda har handsama saka på ny grunna ar dei ikkje var kjent med at naboeigedomane hadde vegrett over tomta. Takstnemnda har difor fatta nytt vedtak gjeldande tomteverdi, og sett denne til kr. 400,- pr. m2. Saka meldast difor opp til handsaming igjen, med same innstilling. 2

20 Vurdering: Administrasjonen meiner at arealet sør for rådhuset (gnr 109 bnr 162 og 89) er bedre eigna til parkeringsplass enn arealet vest for gamle Jarnesfabrikken (gnr 109 bnr 77 og 88). Det vil også utgjere ein lavere kostnad å opparbeide ein parkeringsplass der, og tomta er allereie regulert til offentlig parkeringsplass. Administrasjonen tilrår difor at det innhentast ein takst frå den kommunale takstnemnda, og at arealet vest for gamle Jarnesfabrikken (gnr 109 bnr 77 og 88) deretter leggast ut for sal. Inntektene frå salet av gnr 109 bnr 77 og 88 vert sett av til å opparbeide parkeringsplass på arealet sør for Rådhuset (gnr 109 bnr 162 og 89) 3

21 f 1 f***., --, ; {or ('» 7 1,,,., m:,, -,. ; 5:3,E' i» W" Va!: 109/77 7 m, / 1 k.: % ; : " ' 3 X: ' XL ;», 109/51 Xi,; \ 1 /-.\ fl EPJ»~/., =-/[ 71% 1,, '.,i «\l r //\ /X.. - J JJ c 7 f V/«XJ 7 109/403 Gjeldande regularingsplan I GK,/Zz gå!/2» v få]; ( \/\. «( "L / Mäesmkk 1: 1000 /,,/ SuLa kommune

22 \,,. A "., LX V. 109/ V. X \ 1 l «x x, 'r ; '., " \ 'I [ I.. 109/34,; \,J- w < '; ' / \ CX /\ IMT mm x 109/59 x ' 1, 1 \/// \ e? Djupdalen «as/sa; 'ä LN: r, i. ta/ E. N Gjeldande me:-fm Mäesmkk Hwa Sula ka «Qing/z ' "

23 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Jørn Agersborg Arkivsaksnr: 18/65 18/676 Arkiv: K1-270, K2 - L40 Krav om erstatning etter oppføring av omsorgsbustadar i Stadsnesvegen 22 Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /18 Rådmannen si innstilling: Sula kommunstyre viser til krav om erstataning frå Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen etter oppføring av omsorgsbustader i Stadsnesvegen 22 og innvilger erstatning på kr ,- som endelig oppgjer i saka. Rådmannen får mynde til å utforme og inngå endelig avtale. Grunngjeving for å yte erstatning er at oppføring av bygg eigd av Sula kommune er til ulempe etter grannelova og at Sula kommunestyre ser det som lite tenelig for partane å avklare saka i retten. Utbetaling av erstatning medfører følgjande budsjettendring: 1.5 Erstatning som følgje av minnelig avtale Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen +kr ,- Finansiering: 1.8 Disposisjonsfond -kr ,- Tittel Dok.ID Brev fra advokat Erling Flisnes til Sula kommune med krav om erstatning Brev fra advokat Bjørn Kristian Hove til advokat Erling Flisnes _08_2017 Brev fra advokat Erling Flisnes til advokat Bjørn Kristian Hove _08_2017 Brev fra advokat Erling Flisnes til advokat Bjørn Kristian Hove _09_2017 Brev fra advokat Erling Flisnes til advokat Bjørn Kristian Hove _10_2017 epost fra advokat Bjørn Kristian Hove til Sula kommune 06_09_ epost fra advokat Bjørn Kristian Hove til Sula kommune 09_11_ epost fra advokat Bjørn Kristian Hove til Sula kommune 11_10_ epost fra advokat Bjørn Kristian Hove til Sula kommune 18_09_ epost fra advokat Bjørn Kristian Hove til Sula kommune 20_09_ epost fra advokat Bjørn Kristian Hove til Sula kommune 31_10_ Kartutskrift Langevåg sentrum - omsorgsbustader og naboeigedom

24 Bakgrunn for saka: Sula kommune har motteke krav om erstatning frå advokat Erling Flisnes som representerer Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen. Kravet er knytt til oppføring av kommunale omsorgsbustader i blokk med adresse Stadsnesvegen 22 ofte omtala som «torget vest». Saksopplysningar: Krav om erstatning er sett fram i brev frå advokat Erling Flisnes av Brevet med krav om erstatning ligg ved saka. Vedtak om å bygge omsorgsbustadar i Langevåg sentrum er gjort av Sula kommunestyre i følgjande saker: K- sak 036/14 K-sak 093/14 Løyve til å bygge omsorgsbustadar i Stadsnesvegen 22 er gjeve i Sula planutval i P-sak 035/16. Vedtaket vart handsama som klagesak i Sula planutval i sak P-062/16. Klagen vart ikkje tatt til følgje. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har handsama klagen og stadfesta vedtak i Sula planutval i sak 035/16. Brev frå fylkesmannen ligg ved saka. Vurdering: Sula Kommune har med grunnlag i behov for nye omsorgsbustader i Langevåg sentrum gjennomført anbudskonkurranse og inngått kontrakt om bygging med Boligprosjekt AS. Tilbodet frå Boligprosjekt AS omfatta to bustadblokker, «torget aust» og «torget vest», med til saman 18 leiligheter. Av økonomiske omsyn vart det bestemt at tomtene for blokkene skulle overførast frå Boligprosjekt AS til Sula kommune i forkant av byggeprosessen. Ansvarleg søkjar var Nordplan AS etter oppdrag frå Sula kommune. Handsaminga av byggesjøknadane var særleg for blokka «torget vest» omstendelig ut frå behov for fleire dispensasjoner frå lov/forskrift og reguleringsplan i området. Vedtaka i byggesaka vart påklaga av naboane Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen. Klagene førte ikkje fram og vedtaka er endelig stadfesta av fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rådmannen si vurdering av prosessen med etablering av bustadane er at den har hatt enkelte negative sider. Kommunen har hatt to ulike roller, som utbyggjar og som plan- og byggesaksmynde. I denne saka var det særleg uheldig ut frå at vald løysing fordra mange dispensasjonar. Det er likevel vurdert slik at det ikkje er grunnlag for erstatningskrav frå naboar med ut frå byggesakshandsaminga (etter plan- og bygningsloven). Motpart i saka har konkludert med å grunngje krav om erstatning etter grannelova. Advokat Bjørn Kristian Hove som har bistått Sula kommune i saka har i si vurdering konkludert med at dette er naturleg for motpart å vise til, men uttaler også at «tolegrensa ligg svært høgt etter norsk rett» og at «utsikts-, lys og anna tap må ein i regelen tole utan erstatatning». Vidare uttaler advokat Hove at «det mest utfordrande i denne saka er den tekniske løysinga som gjer at naboeigedomen vert eksponert for gangtrafikk svært nær nabogrensa og i fleire etasjer. Det er nok mi vurdering at det kan utløyse erstatningsansvar etter grannelova, om ikkje anna så etter 4.ledd i 2.». Konklusjon I tillegg til vurderinga i høve grannelova er det grunn til å ta med vurdering av prosesskostnadar og omdømmetap for Sula kommune i ei heilskapelig vurdering. Rådmannen finn ut frå ei slik heilskapelig vurdering å kunne tilrå at Sula kommune inngår minnelig avtale med motpart. 2

25 På bakgrunn av motiv om å løyse saka i minneligheit og at det er gjort ei konkret vurdering av teknisk løysing med påverknad på naboeigedom er det ikkje grunn til at ein eventuell avtale om erstatning skal skape presedens i høve andre saker i Sula kommune. Når det gjeld størrelse på ei eventuell erstatning vert det vist til vurdering frå advokat Bjørn Kristian Hove og til dialog med motpart. Rådmannen finn ut frå dette grunn til å tilrå eit erstatningsbeløp på kr ,- som endelig oppgjer i saka. Avtale med nærmare formuleringar og vilkår vert å sette opp av vår advokat i etterkant ved eit eventuelt positivt vedtak. 3

26 ADVO KATE N E FLISNES & CO KONTORFELLESSKAP, M,N.A S 1 k. T H Advokat Erling Flisnes p: amgmmune mg N MVA - «'» Advokavws Grytten 6039 I AVGEV ÅG org m 95590c 434 MVA * ' * iii/f8 [ gl Advokat Mon Vlk Slettvoll IAT'/1LfL{-Q{ org m 9% MVA. Ad k lc ull s lbckk AIL. 0rd/orerJ/m Arve Russet-all 'radmann Leon Aurdal m um en Advokat CamnnMyre Skram Sendes i vanlig postgang og pr. e-post: jigg rmsemll u >u]a.1\mnmunc& og leon runda]flysulukommune no Advllm Oddvar Aarsæther Ålesund Vår ref.. EF te AD ERSTATNINGSSAK: ELI BJØRG OG ASBJØRN PEDERSEN SULA KOMMUNE. OPPFØRING AV BOLIGBLOKK PÅ EIENDOMMEN GNR. 111 BNR. 10 I LANGEVÅG I SULA KOMMUNE. ANMODNING OM NfERMERE FORHANDLINGER MED SULA KOMMUNE VEDRØRENDE EVENTUELL MINNELIG LØSNING Undenegnede representerer Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen. Jeg viser til avholdt møte den med Sula kommune. hvor blant andre ordfører Jim Arve Røssevoll og rådmann Leon Aurdal deltok. Etter min vurdering av dette saksforhold er det svært mye som taler for at Sula kommune har kommet i erslalningsansvar overfor mine klienter i denne byggesaken. I tilknytning til dette ber vi som nevnt om nærmere forhandlinger med Sula kommune med tanke på å forsøke å tinne en eventuell akseptabel minnelig løsning for begge parter ogjeg viser her til de forhold jeg har omtalt under nevnte møte med Sula kommune. Jeg her etter dette om tilbakemelding på om Sula kommune vil innlede forhandlinger med mine klienter ved undertegnede med tanke på å finne en minnelig løsning i saken. Når det gjelder saksforholdet viserjeg de omfattende saksdokumenter som foreligger og som jeg har gjennomgått. Som kjent stadfestet fylkesmannen Sula kommunes vedtak i sak 35/l6 den Fra vår side gjøres det gjeldende at mine klienters klage i denne byggesaken burde ha blitt tatt til følge av fylkesmannen og det gjøres gjeldende at fylkesmannens vedtak er ugyldig. Grunnen til det er følgende: Postboks 508, 6001 Ålesund Telefon. 70 Il kentørqhisnesmct Bank. Kasai Wilhelmsgl. 24/26,Ålesund Ieleluks. 70 l l44 Ol

27 ADVOKATENE FLlSNES & CO Fylkesmannen i Møre og Romsdal har i denne sak ikke gjort noen tilfredsstillende vurdering av om summen av de svært mange dispensasjoner samlet sett gjør vedtaket ugyldig. Fylkesmannen har på side 3 i sitt vedtak av b1.a. uttalt følgende: «Fylkesmannen har av praktiske grunner handsama kvar dispensasjon for seg. Tiltaket er likevel sett under eitt der det samla avviket dispensasjonen representerer, og kva verknad dette totalt sett får for klager sin eigedom, er vurdert.» Noen nærmere vurdering av summen av ulempene av de mange dispensasjoner som er gitt i denne sak fremgår imidlertid ikke noe sted i fylkesmannens vedtak. Det foreligger derfor heller ikke noe tilfredsstillende begrunnelse for vedtaket. Også av denne grunn er fylkesmannens vedtak ugyldig. Fylkesmannens vedtak svikter således på et vesentlig punkt. Det er jo nettopp summen av de mange dispensasjoner som kjennetegner denne sak. Derfor burde den samlede vurdering av alle de omtalte dispensasjoner og belastninger ved dette for min klient vært utførlig drøftet og redegjort for i fylkesmannens vedtak. Vedtaket bærer etter dette sterkt preg av at det ikke er gitt en eneste nærmere begrunnelse for hvorfor fylkesmannen mener at summen av de mange dispensasjonene likevel skal være innenfor lovens bestemmelser. Det fremtrer som meget uheldig at denne sentrale og vesentlige del av saken ikke er nærmere drøftet i fylkesmannens vedtak. Ovennevnte må videre sammenholdes med det faktum at verken bygningsmyndighetene i Sula kommune eller Fylkesmannen i Møre og Romsdal har gjennomført befaringer på stedet i tilknytning til denne byggesak. Dette er oppsiktsvekkende i seg selv ikke minst når det foreligger skriftlige anmodninger fra klager om at både bygningsmyndighetene i Sula kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal gjennomfører befaringer. Det gir en helt egen opplevelse og inntrykk av de mange urettmessige dispensasjoner som er gitt når en står på stedet og kan erfare hvordan dette byggeprosjekt er blitt tillatt oppført av bygningsmyndighetene. Fylkesmannens vedtak og også bygningsmyndighetenes vedtak lider også her av en mangel idet saken ikke er tilfredsstillende forberedt og opplyst når det ikke er avholdt befaring. Jeg viser til forvaltningslovens 17 som fastslår det grunnleggende prinsipp at forvaltningsorganet «skal påse at saken er så godt opplyst som mulig for vedtak treffes». Uten befaring var denne sak ikke tilfredsstillende opplyst før bygningsmyndighetene og fylkesmannen traff vedtak. For bygningsmyndighetene i Sula kommunes vedkommende er det vel ca meters avstand fra rådhuset til byggetomten. At en da kan unnlate å gjennomføre befaring i denne sak i motsetning til svært mange andre saker fremtrer for meg som ubegripelig. At Fylkesmannen i Møre og Romsdal i tilknytning til klagesaken unnlater å gjennomføre befaring tross skriftlig anmodning er mildt sagt uheldig og oppsiktsvekkende. En får ikke det rette inntrykk av denne byggesak sett fra Fylkeshuset i Molde uten befaring. Jeg kan heller ikke se at saksdokumentene er vedlagt noe tilfredsstillende illustrerende bilder over konsekvensene av de dispensasjoner m.v. som er gitt. Ved befaring på stedet har jeg selv tatt noen fotografier og jeg tillater meg å vedlegge disse, bilag 1. Side 2

28 ADVOKATENE FLISNES & CO Jeg tilføyer følgende: 1 Eckhoff / Smith, Forvaltningsrett, 7. utg., side 428 og 429, er det bl.a. gitt uttrykk for at den viktigste grunnen til å ha saksbehandlingsregler er «å sikre riktige avgjørelser». Det gis videre uttrykk for følgende: «At saken ikke er tilstrekkelig opplyst 0f forvaltningslovens ] 7 første ledd) kan også lett få betydning. Det vil ofte være såpass nærliggende at mangelfull opplysning kan ha ført til feilbedømmelse, at det er grunn til å starte ugyldighet.» (Uthevelsen er foretatt av meg) At et vedtak ikke har hatt tilfredsstillende saksbehandling og hvor det ikke er gitt tilfredsstillende begrunnelse kan resultere i ugyldighet er alminnelig kjent og akseptert. Jeg viser her til Eckhoff / Smith side 430 flg. På vegne av mine klienter gjøres det gjeldende at vedtaket også er ugyldig fordi «hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt», jf. plan- og bygningslovens 19 2, 2. ledd. Også her er det vesentlig at både bygningsmyndighetene og fylkesmannen har oversett at det må foretas en samlet vurdering i byggesaken opp mot de svært mange dispensasjoner som er gitt. Selv om Sula kommune skal arbeide med nye planer er det vitterlig slik at det foreligger gjeldende reguleringsplan m.v. og alle hensyn som ligger bak det forhold at det eksisterer planer er fullstendig tilsidesatt av kommunen og fylkesmannen. Som fylkesmannens selv gir uttrykk for er det «likevel ikkje slik at ein gamal plan automatisk mister sin relevans.». Etter plan- og bygningslovens 3-1 vedrørende de hensyn planleggingen etter plan- og bygningsloven skal ivareta er det også understreket følgende i 3 1 bokstav e) at det skal legges til rette for god forming med bygde omgivelser, gode bomiljøer, og gode oppvekst og levevilkår i alle deler av landet. Og videre fremgår det samme sted i bokstav f) at en skal «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller.». Det gjøres gjeldende at fylkesmannens vedtak i denne sak strider mot plan og bygningslovens formålsparagraf i 3-1. ***** Mine klienter opplever seg som fullstendig «overkjørt» i denne sak av bygningsmyndighetene i Sula kommune og videre stiller de seg uforstående til fylkesmannens vedtak av nevnte grunner. Jeg viser i denne forbindelse til den redegjørelse Asbjørn Pedersen gav i nevnte møte med Sula kommune, herunder også hvilke hensyn han fikk oppgitt fra administrasjonen hos bygningsmyndighetene i Sula kommune på hva som var bakgrunnen for at det hadde slik hast med å få oppført den omtalte boligblokk. ***** Dersom mine klienter ikke oppnår en minnelig løsning etter nærmere forhandlinger med Sula kommune vil det alternativ som da står tilbake være å måtte reise sak for domstolen. Mine parter må i så fall saksøke Staten med påstand om at fylkesmannens vedtak er ugyldig og Side 3

29 ADVOKATENE FUSNES & CO videre må Sula kommune saksøkes med tanke på erstatningskraver. Det sier seg selv at å reise sak mot stat og kommune for alminnelige borgere vil være en meget stor belastning og det vil kunne ta svært lang tid for det foreligger endelig avgjørelse. Mine klienter håper selvsagt å unngå dette. L'nder henvisning til der avholdte møte 28.6.l7 samt ovennevnte forholder anmoderjeg ener dette om forhandlinger med Sula kommune og anmoder om tilbakemelding innen Med hilsen Lt W.-./x / Erling Flisnes Advokat E-post: flisnes@filsnes.nel Kopi: Klienter Fylkesmannen i Møre og Romsdal Side 4

30

31 «*! x k '».,, 1 :!» L ;", w ;... 3".I'. *,". ;* :. 1'.v l.

32 WW l &

33 1 " \,. 1.

34 uran..., ä). & H Tiril, villig x 911.i til....at NH, A....: W, an!.. «a»., mm.»? f,, f fm// ' wp øz/

35

36 l I / I r

37 HDVE S. CU Advokater MNA Advokat Erling Flisnes Postboks Ålesund Kongensgt Ålesund Telefon Ålesund, 22. august 2017 bkh/nw Gjeld Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen Sula kommune. Sula kommune har bede om mi hjelp i høve Dykkar brev stila kommunen 27. juli 2017 på vegne av Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen. Brevet gjeld oppført bygning på gnr. 111 bnr. 10 i Sula kommune. Ved brevet heitar mellom anna at det er «svært mye som taler for at Sula kommune har kommet i erstatningsansvar overfor mine klienter i denne byggesaken». Kommunen er vel kjent med dei lokale tilhøva. Som følgje av at eg manglar slik lokalkunnskap vurderar eg som ynskeleg å kunne gjere ei synfaring som lekk i grunnlaget for mi rådgjeving overfor kommunen. På slik bakgrunn torer eg be avklåra og det kan gjerast ei felles synfaring og i tilfellet kva tid det kunne høve. Eg torer såleis høyre nærare frå Dykk ved første høve. Med venl elsing Bjø Kristian Hove advokat ADVOKATER MNA l KONTORFELLESKAP ADVOKAT ADVOKAT ADVOKAT ADVOKAT SVERRE AARS/ETHER BJØRN KRISTIAN HOVE ODD ARNE NILSEN DAGFINN TYNES Org.nr Org.nr Org. nr Org. nr Mob.tlf.: Mob,tlf.: Mob.tlf.: Mob.tlf.: E-post: aarsether@hoveco.no E-post: hove@hoveco.nq E post: nilsen@hoveco.no E-post: tynes@hoveco.no

38 ADVO KATEN E /f//\ J\\ FLISNES & co KONTORFELLESSKAP M.N.A Advokat Bj ørn Kristian Hove Adv k ' Erling Flisnes Kongensgt ÅLESUND org.nr.: MVA Advokat Nils Grytten org.nr.: MVA Advokat Mari Vik-Slettvoll org.nr.: MVA Sendes e-post hoveähovecono og i vanlig postgang Adv k l C mm S Ib kken Advokat Cathrin Myre Skram Adv.flm. Oddvar Aarsæther Ålesund, Vår ref.: EF/te AD ELI BJØRG OG ASBJØRN PEDERSEN SULA KOMMUNE Jeg viser til ditt brev av samt dagens telefonsamtale. Etter dette bekrefter jeg at det er berammet befaring på eiendommen til mine klienter i Langevåg mandag den 18. september d.å. kl Jeg vil delta i nevnte befaring sammen med mine klienter Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen. Jeg anmoder om å få opplyst hvem som vil delta under befaringen fra kommunens side. Med fimlig hilsen * Erling Flisnes Advokat E-post: flisnes@flisnes.net Postboks 808, 6001 Ålesund Telefon: OO konfor@flisnes.nef Besøk: Keiser Wilhelmsgt. 24/26, Ålesund Telefaks:

39 ADVOKATEN E./ FLISNES & co M.N.A Advokat Bjørn Kristian Hove Advokat Ernng Flisnes Kongensgt. 23 Advokat Camilla Solbakken Advokat Cathrin Myre Skram 6002 ÅLESUND Advokat Oddvar Aarsæther Sendes pr. post hovtovecono og i vanlig postgang Ålesund, Vår ref: EF/ AD ELI BJØRG OG ASBJØRN PEDERSEN SULA KOMMUNE Jeg viser til tidligere kontakt angående ovennevnte sak. I tilknytning til mitt brev av til Sula kommune ser jeg grunn til å tilføye følgende: 1. Ad opplysninger meddelt Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen i møte med bygningsmyndighetene i Sula kommune På side 3 i sistnevnte brev nevner jeg bl.a. følgende: «Mine klienter opplever seg som fullstendig «overkjørt» i denne sak av bygningsmyndighetene i Sula kommune og videre stiller de seg uforstående til ]jzlkesmannens vedtak av nevnte grunner. Jeg viser i denne forbindelse til den redegjørelse Asbjørn Pedersen gav i nevnte møte med Sula kommune, herunder også hvilke hensyn han fikk oppgitt fra administrasjonen hos bygningsmyndighetene i Sula kommune på hva som var bakgrunnen for at det hadde slik hast med å få oppført den omtalte boligblokk.» (Uthevelsen er foretatt av meg). Til stede i det møtet jeg omtaler i nevnte brev var driftseiningsleiar Terje Havnegjerde, Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen. Det som da konkret ble meddelt mine klienter og som var bakgrunnen for at «det hadde slik hast med åfå oppført den omtalte boligblokk», var følgende: Det ble meddelt at de folkevalgte som hadde befatning med denne sak i de aktuelle organ etter plan og bygningsloven snarest ønsket å bruke opp tilgjengelige midler før Sula kommune kunne bli slått sammen med Ålesund kommune. Postboks 808, 6001 Ålesund Telefon: 70 ll konior@fiisnes.net Besøk: Keiser Wilhelmsgt. 24/26, Ålesund Telefaks: 70 l 1 44 Ol Org.nr.: MVA

40 ADVOKATENE FLISN ES & CO I tilknytning til dette viser jeg til Asbjørn Pedersens bekreftelse av de her nevnte opplysninger i møte med Sula kommune hvor bl.a. ordfører, rådmann og driftseiningsleiar Terje Havnegjerde deltok. Utsagnet nevnt ovenfor ble i sistnevnte møte ikke bestridt av Havnegjerde, eller for den saks skyld av noen andre av representantene fra Sula kommune. Det gjøres herifra gjeldende at de her nevnte synspunkt etter all sannsynlighet har preget både saksbehandlingen og vedtakene i denne byggesak i Sula kommune. Dette er et utenforliggende og usaklig hensyn og dette sammenholdt med de øvrige moment jeg har påpekt i korrespondansen med Sula kommune gjør at vedtaket må anse som ugyldig. Fylkesmannen må antas å heller ikke å være kjent med denne «innfallsvinkel» som ser ut til å ha preget byggesaken og det er etter min oppfatning slik at svært mye taler for at Sula kommune i denne sak har latt seg influere av klart utenforliggende hensyn i tillegg til de forhold jeg omtaler i mitt brev av 27.7.l7 til Sula kommune. Vedtaket om byggetillatelse er tuftet på et feilaktig faktagrunnlag og det er også tatt utenforliggende hensyn som nevnt. Ved gjennomgang av de omfattende saksdokument i denne sak kan jeg ikke noe sted se spor av det som fra bygningssj efen side ble meddelt å være et ledende argument og synspunkt for hele byggeprosjektet, nemlig at pengene skulle brukes opp før eventuell sammenslåing med Ålesund kommune og at dette etter det som ble opplyst var motiverende for hele byggesaken. 2. Objektivt erstatningsansvar. Skadeerstatningsloven 2-1 Gis mine klienter medhold i at vedtaket må anses som ugyldig gjøres det herifra gjeldende at kommunen da har et objektivt erstatningsansvar for mine klienters tap. Jeg viser til Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, 6. utg. side 223 hvor han gir uttrykk for at «et ugyldig forvaltningsvedtak er rettstridig iforhold til skadelidte, og bør derfor også gi rett til erstatning». Subsidiært gjøres det gjeldende at kommunens erstatningsansvar følger av skadeerstatningslovens 2-1. Jeg viser her til Gyldendal rettsdata med merknad til nevnte bestemmelse, og fellende dom er nærmere omtalt i pkt. 4 til note 76 til nevnte bestemmelse. Når det gjelder det offentligcs erstatningsansvar ved en sak som denne viser jeg videre til Nils Nygaard, Skade og ansvar, 6. utgave side Naboloven Som nevnt gjør jeg gjeldende at byggetillatelse i denne sak er ugyldig og erstatningsansvaret følger av dette. Subsidiært viser jeg til følgende: Selv om byggetillatelsen skulle være gyldig gjøres det gjeldende at kommunen i så fall uansett har et erstatningsansvar etter nabolovens 2. Selv om iverksettelsen av nevnte byggesak skulle være i samsvar med plan og bygningslovens bestemmelser og krav og innenfor de gitte tillatelser, gjøres det som nevnt gjeldende at den omtalte bygning m.v. likevel strider mot nabolovens 2. En byggetillatelse i denne sak setter selvsagt ikke nabolovens 2 til side, jf. avgjørelsen i Rt side 122. Side 2

41 ADVOKATENE FLISNES & CO Det samme følger av Høyesteretts avgjørelse i Rt side 1048 vedrørende Helgeland kraftlags trafokiosk: Kiosken var godkj ent av bygningsmyndighetene; en av naboene forlangte den revet. Høyesterett vurderte kravet etter nabolovgivningen. Jeg viser også til avgjørelsen i Rettens Gang 1978 side 1021 (Strømmen) hvor det ble gitt dom på rivning av garasje til tross for at den var satt opp i henhold til tillatelse gitt av bygningsrådet. Jeg viser videre til Rettens Gang 1983 side 394 (Eidsivating) om erstatning etter nabolovens 2 hvor hus var satt opp i samsvar med byggetillatelse samt nærmere omtale av de sistnevnte dommer og øvrige dommer vedrørende dette tema inntatt i Falkanger, Tingsrett, 6. utg. side I vurderingen etter nabolovens 2 hører det selvsagt også med å vise til at kommunen var eier av en tilstøtende tomt nord for mine klienters eiendom som på en mer tjenlig måte hadde kunnet vært benyttet til oppføring av nevnte leilighetskompleks, og da til vesentlig mindre ulempe for omgivelsene. ***** J eg antar du kommer nærmere tilbake til denne sak etter den avtalte befaring mandag den 18. september d.å. kl Med ennlig hilsen q f Erling Flisnes Advokat E-post: flisnes@flisnes.net Side 3

42 _/%:7\\ ADVOKATENE FLISNES& co M.N.A Advokat Bjørn Kristian Hove AdvokatErling Flisnes Kongensgt. 23 Advokat Camilla Solbakken Advokat Cathrin Myre Skram 6002 ÅLESIJND Advokat Oddvar Aarsæther Sendes pr. post hoveøjhovecono Advokat Elisabeth Elliott Ålesund, Vår ref: EF/ AD TVISTESAK: ELI BJØRG OG ASBJØRN PEDERSEN SULA KOMMUNE Jeg viser til tidligere kontakt angående ovennevnte sak, herunder din e post av Som nevnt har jeg i dag avholdt nytt møte med mine klienter vedrørende denne sak. Til din e-post av bemerkes: Mine klienters utgangspunkt var som kjent at de bør tilkj ennes en erstatning for overskridelse av tålegrensen etter grannelovens 2 på ca. kr. 1 million. Bakgrunnen for dette er velkjent, men jeg ser grunn til å minne om følgende: Uten noen form for omtanke for mine klienters situasjon og deres eiendom er det gitt en rekke dispensasjoner fra plan- og bygningslovens bestemmelser, uten at det er foretatt noen tilfredsstillende helhetlig vurdering av summen av de belastninger som her blir lagt ned over mine klienters eiendom. Heller ikke Fylkesmannen i Møre og Romsdal har som tidligere påpekt noen tilfredsstillende drøftelse av helheten i dette inngrep i sitt vedtak av Jeg viser her til mitt brev av til Sula kommune. Antallet etasjer og bygningskroppens øvrige omfang og plassering medfører at det samlet sett foreligger brudd på bygningslovgivningen men det foreligger også brudd på nabolovens 2 idet den samlede belastning i vesentlig grad overstiger tålegrensen. Jeg viser her til boligblokkens nærhet til min klients eiendom, boligblokkens høyde og øvrig omfang. Når dette da videre er kombinert med en adkomstløsning til den enkelte boenhet som minner mest om en publikumstribune vendt mot mine klienters eiendom illustrerer dette godt den totale mangel på omsorg og omtanke for mine klienters eiendom og interesser. Alle som skal inn i de aktuelle boenheter har direkte utsyn rett ned i utearealet og inni stuevindu m.v. og andre vindu min klients eiendom har og som vender mot boligblokken. Til alle døgnets tider vil det altså være innsyn direkte ned på min klients eiendom fra de nevnte boenheter, og videre vil opphold inn i selve bolighuset til mine klienter medføre at en for å hindre direkte innsyn må «leve bak nedtrukne persienner / gardiner». Det nevnte innsyn fra adkomstområdet til boligblokken vil i vesentlig grad redusere livskvaliteten for mine Postboks 808, 6001 Ålesund Telefon: OO konfor@flisnes.ne r Besøk: Keiser Wilhelmsgt. 24/26, Ålesund Telefaks: Org.nr.: MVA

43 ADVOKATENE FLISNES & CO klienter for så vidt gjelder både uteareal og opphold innendørs. Dette vil gjelde til alle døgnets tider året rundt. At mine klienters eiendoms markedsverdi er redusert med minst kr. 1 million og tålegrensen er overskredet for et tilsvarende beløp kan heller ikke utelukkes etter min vurdering. VIDERE SAKSGANG Det vil være sterkt beklagelig om mine klienter blir «tvunget til å måtte gå til domstolen» med stevning i denne sak fordi partene ikke har kommet til enighet. Etter min vurdering har Sula kommune behandlet denne sak konstruktivt etter at undertegnede kom inn i saken. Jeg har intet å utsette på selve håndteringen av den kontakt vi har hatt med Sula kommune. Vi er imidlertid ikke enige i at saken bør kunne avsluttes med en utbetaling på kun kr ,. Jeg viser her da til ovennevnte omstendigheter og det tap mine klienter er påført. At det bare er det som overstiger tålegrensen som skal erstattes etter nabolovens 2 er alminnelig kjent og legges selvfølgelig til grunn også herifra. Utfordringen i denne sak er å fastsette størrelsen på det beløp som overskrider tålegrensen. Dette må nødvendigvis blir sterkt skjønnsmessig preget. Når det gjelder dette tema tillater jeg meg å vise til Falkanger, Tingsrett, 8. utgave, side og de rettsavgjørelser som der er nærmere omtalt. Jeg nevner videre at mine klienter har hatt kostnader med advokat i byggesaken med i alt ca. kr ,- samt at de nå betaler egenandeler i tilknytning til den sak hvor jeg bistår. Egenandelen antar jeg pr. dags dato utgjør et beløp i størrelsesorden ca. kr ,-. Saken er som nevnt til stor belastning for mine klienter. En rettssak vedrørende dette saksforhold vil kunne bli forholdsvis omfattende, og begge parter må ved rettslig behandling bruke betydelige ressurser på dette idet jeg antar at saken for tingretten vil kunne ta 2-3 dager inklusiv befaring, og saken er videre etter min vurdering av en slik karakter at den kan måtte bli å behandle i tre instanser. Det vil selvsagt også være belastende for partene med nærmere offentlig omtale av saken i massemedia m.v. over pr. Dette bør unngås av hensyn til begge parter. ***** For å forsøke igjen å bidra til en endelig avklaring av saken foreslår vi etter dette at saken avsluttes slik: 1. Sula kommune betaler kr ,- til Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen. Beløpet innbefatter også de kostnader Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen har hatt i anledning saken. Beløpet forfaller til betaling 14 dager etter at nærværende avtale er godkjent av riktig kommunalt organ. 2. Etter at betaling av beløpet på kr ,- er gjennomført er ethvert forhold mellom partene i anledning dette saksforhold oppgjort med endelig virkning og Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen kan ikke da kreve noe ytterligere Sula kommune i anledning nevnte byggeprosjekt. 3. Hver av partene bærer egne saksomkostninger. Side 2

44 ADVOKATENE FLISNES & CO ***** Mine parter har etter dette redusert sitt krav i vesentlig grad og jeg be om din tilbakemelding på vegne av kommunen innen en uke fra dags dato. Jeg er som nevnt innforstått med at riktig kommunalt organ må godkj enne den endelige avtale. Me?/VWmlig hilsen < Erling Flisnes Advokat E-post: flisnes@flisnes.net Side 3

45 Jørn Agersborg Fra: Advokat Bjørn Kristian Hove Sendt: onsdag 6. september :28 Til: Jim Arve Røssevoll; Leon Aurdal; Jørn Agersborg; Terje Havnegjerde Kopi: Sentralbord Advokatfirma Hove AS Emne: VS: Pedersen - Sula kommune Vedlegg: 2146_001.pdf Jeg viser til tidligere kommunikasjon og videresender mottatt ytterligere brev fra advokat Erling Flisnes. Dette idet jeg gjerne hører eventuelle merknader til brevets faktumfremstilling. Så vidt gjelder det rettslige supplerer advokaten nå med nabolovens 2 den såkalte tålegrensa. Det er korrekt jus at et gyldig vedtak etter pbl. (som regulerer det offentligrettslige) ikke utelukker erstatningsplikt etter naboloven dersom bygget medfører skade eller ulempe for naboeiendom overstigende tålegrensa (som regulerer det privatrettslige). Så vidt gjelder krav etter naboloven vil kommunen være rett saksøkt som tiltakshaver. Om kravet tuftes på ugyldighet er det vel Staten (Fylkesmannen) som er rett saksøkt. Vi holder kontakten. Med vennlig hilsen Bjørn Kristian Hove Advokat Kongensgt. 23, 6002 Ålesund Telefon: faks: Mobiltlf: E-post: hove@hoveco.no Fra: Advokatene Flisnes & Co [mailto:kontor@flisnes.net] Sendt: 5. september :42 Til: Advokat Bjørn Kristian Hove Emne: Pedersen - Sula kommune Vennligst se vedlagte brev. Med vennlig hilsen ADVOKATENE FLISNES & CO 1

46 E-post: Telefon: Telefaks:

47 Jørn Agersborg Fra: Advokat Bjørn Kristian Hove Sendt: torsdag 9. november :27 Til: Jim Arve Røssevoll; Leon Aurdal; Jørn Agersborg Kopi: Sentralbord Advokatfirma Hove AS Emne: VS: Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen - Sula kommune. Eg syner til tidlegare kommunikasjon m.a. epost herifrå 2.november d.å. med vedlegg (advokat Erling Flisnes brev hit same dag). Dessutan syner eg til dagens telefonsamtale med ordføraren der eg refererte at Pedersens ved nemnde brev har meldt å akseptere som mulig minneleg løysing ei erstatning stor kr ,-, som fullt og endeleg oppgjer, for dei ulempene Pedersens meinar eigedomen deira er tilførte ved kommunens bygg. Ei slik mogleg løysing inneber og at kvar part ber eigne kostnader til advokat mv. Eg noterer og har medlt frå til advokat Erling Flisnes at kommunen på slik bakgrunn no vil legge opp til naudsynt kommunal saksbehandling til avklåring av om rett organ i kommunen vil slutte opp om ei slik mogeleg minneleg løysing, samt at ei slik avklåring mest truleg vil ligge føre før jul. Denne eposten er såleis og eit svar på advokat Flisnes sin førespurnad hit i dag, sjå hans epost nedanfor. Med vennlig hilsen Bjørn Kristian Hove Advokat Kongensgt. 23, 6002 Ålesund Telefon: faks: Mobiltlf: E-post: hove@hoveco.no Fra: Erling Flisnes [mailto:flisnes@flisnes.net] Sendt: 9. november :08 Til: Advokat Bjørn Kristian Hove Emne: Ad: Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen - Sula kommune. Hei Viser til tidligere kontakt angående nevnte sak. Jeg har forsøkt å nå deg i dag pr. telefon. Vennligst gi meg en tilbakemelding vedørende kommunens standpunkt i denne sak idet jeg viser til det omtalte formannskapsmøte tirsdag den d.å og våre samtaler m.v. i denne anledning. Hva skjer? Håper vi nå kan få en snarlig avslutning i denne sak. 1

48 Hører fra deg. Med vennlig hilsen Erling Flisnes Advokat ADVOKATENE FLISNES & CO E-post: Telefon: Telefaks:

49 Jørn Agersborg Fra: Advokat Bjørn Kristian Hove Sendt: onsdag 11. oktober :29 Til: Jim Arve Røssevoll; Jørn Agersborg; Leon Aurdal Kopi: Sentralbord Advokatfirma Hove AS Emne: VS: Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen - Sula kommune Vedlegg: 2336_001.pdf Jeg viser til tidligere kommunikasjon og videresender mottatt tilbakemelding fra advokat Erling Flisnes. Advokatens henvisning til Falkangers Tingsrett er ikke treffende. Advokaten har rett i at vederlagets størrelse må baseres på skjønn. Viktig at det bare er den delen av ulempene som overskrider tålegrensen som gir grunnlag for erstatning. Etter min vurdering vil det særlig være «gangarealene» i samtlige etasjer så nær inntil naboeiendommen som burde/kunne vært unngått og som samsvarende lett eksponerer for erstatningsansvar etter granneloven. Kr ,- er imidlertid et ikke lite beløp og jeg tør driste meg til å mene at et eventuelt utenrettslig forlik bør ligge noe lavere. Jeg foreslår at dere samsnakker og at vi etter behov tar en prat over telefon/eller i et møte. Hører vedrørende videre saksbehandling ved første anledning. Med vennlig hilsen Bjørn Kristian Hove Advokat Kongensgt. 23, 6002 Ålesund Telefon: faks: Mobiltlf: E-post: hove@hoveco.no Fra: Advokatene Flisnes & Co [mailto:kontor@flisnes.net] Sendt: 10. oktober :52 Til: Advokat Bjørn Kristian Hove Emne: Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen - Sula kommune Vennligst se vedlagte brev. Med vennlig hilsen 1

50 ADVOKATENE FLISNES & CO E-post: Telefon: Telefaks:

51 Jørn Agersborg Fra: Advokat Bjørn Kristian Hove Sendt: måndag 18. september :03 Til: Jim Arve Røssevoll; Jørn Agersborg Kopi: Sentralbord Advokatfirma Hove AS Emne: Gjeld Pedersen - Sula kommune - erstatningskrav UNNTATT OFFENTLEGHEIT, jf offentleglova 15 Eg syner til saksdokumenta, dagens synfaring saman med Pedersens og advokat Erling Flisnes og vår etterfølgjande interne rådslaging i Rådhuset. Slik avtala tok eg i etterkant underhandskontakt med advokat Flisnes over telefon. Eg gjorde gjeldande at vedtaket er gyldig og at bygninga som utgangspunkt heller ikkje i bryt tolegrensene etter grannelova 2. Samtidig som eg var open for at alle saker også denne har iboande prosessrisiko og dessutan innebar sakskostnadssider. Eg spurte og om ei attbygging av gangareala på nordveggen av bygget kunne vere eit avbøtande tiltak av interesse eller om ein rundsum som mulig minneleg løysing måtte vere meir ynskjeleg for Pedersens. Sjølvsagt utan å stille i utsikt nokon av alternativa men som eg sa for underhand å sjå om avstanden mellom partane ikkje er større enn at ei minneleg løysing seriøst bør vurderast nærare. Advokat Flisnes etterspurte forslag til rundsum. Til det svara eg at det ville eg ikkje formulere, men gjorde merksam på at om det skulle ligge føre eit eventuelt erstatningsansvar så er det berre for den delen av ulempene som måtte overstige tolegrensa og at tolegrensa ligg svært høgt etter norsk rett. Både utsikts-, lysog anna tap må ein i regelen tole utan erstatning. Til Dykk vil eg seie at det mest utfordrande i denne saka er den tekniske løysinga som gjer at naboeigedomen vert eksponert for gangtrafikk svært nær nabogrensa og i fleire etasjer. Det er nok mi vurdering at det kan utløyse erstatningsansvar etter grannelova, om ikkje anna så etter 4.ledd i 2. Advokat Flisnes opplyste å ville konferer nærare med partane sine og så melde attende hit mest sannsynleg eit kontantbeløp som han sa. Dykk høyrer herifrå straks eg høyrer frå advokaten. Med vennlig hilsen Bjørn Kristian Hove Advokat Kongensgt. 23, 6002 Ålesund Telefon: faks: Mobiltlf: E-post: hove@hoveco.no

52 Jørn Agersborg Fra: Advokat Bjørn Kristian Hove Sendt: onsdag 20. september :39 Til: Jim Arve Røssevoll; Jørn Agersborg Kopi: Sentralbord Advokatfirma Hove AS Emne: VS: Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen - Sula kommune. UNNTATT OFFENTLIGHET Jeg viser til tidligere kommunikasjon og videresender mottatt epost fra advokat Erling Flisnes idet opplyses at vi i etterkant av eposten har gjennomført telefonsamtale knyttet til spørsmålet om mulig minnelig løsning. Under telefonsamtalen fremholdt advokaten kr ,- som mulig minnelig vederlag. Til det uttalte jeg under klart forbehold om ikke å ha noen som helst fullmakt at jeg så for noe mellom kr og kr ,-. Idet jeg på nytt understreket at tålegrensen ligger høgt etter norsk grannerett og at det bare er de ulempene som måtte overskride tålegrensen som måtte kvalifisere for erstatning. Jeg forstod advokaten slik at det er økonomisk kompensasjon som er mest av interesse, samtidig som advokaten også pekte på at eventuell innbygging av gangområdene på vegglivet ville koste kommunen. Jeg oppfattet ikke advokaten slik at der ikke var forhandlingsrom i forhold til forslaget om kr ,- Slik saken står vil en ikke kunne utelukke at en rett vil kunne konkludere med en erstatningsutmåling etter naboloven. Det er på den annen side etter min vurdering lite sannsynlig/usannsynlig at beløpet vil bli så høgt som kr ,- (En del av advokatens argumentasjon var at det må foretas bygningsmessige grep på annen uteplass innen eiendommen og at det vil koste penger mv.) Som tidligere nevnt vil det etter min vurdering under enhver omstendighet være rimelig sannsynlig at kommunen vil måtte bære egne advokatkostnader om søksmål blir reist. Kanskje er det da like greit å spare den kostnaden og heller la den»besparelsen» komme Pedersens til gode ved et greit forlik? Dette til orientering idet jeg tøre høre kommunens forslag til videre saksbehandling. Ta gjerne telefonisk kontakt hit for eventuell rådslagning. Med vennlig hilsen Bjørn Kristian Hove Advokat Kongensgt. 23, 6002 Ålesund Telefon: faks: Mobiltlf: E-post: hove@hoveco.no Fra: Erling Flisnes [mailto:flisnes@flisnes.net] Sendt: 20. september :55 Til: Advokat Bjørn Kristian Hove Emne: AD: Eli Bjørg og Asbjørn Pedersen - Sula kommune. 1

53 Hei Forsøkte å nå deg pr. telefon fikk opplyst at du er opptatt i møte et par timer. Jeg avholdt i går et lengre møte med mine klienter vedrørende det spørsmål vi har diskutert pr. telefon. Dersom du har anledning ser jeg det etter dette som hensiktsmessig om advokatene kan ta en kort uformell samtale enten på mitt eller ditt kontor. Jeg vil da fremkomme med mine klienters tanker vedrørende eventuell løsning av denne sak i minnelighet og da også hvilket nivå vi mener erstatningsbeløpet bør ligge på. Jeg ser det slik at et møte som nevnt vil kunne avklare om det foreligger grunnlag for forhandlinger med tanke på å løse saken i minnelighet. Det er mitt klare inntrykk at partene i denne sak gjerne ser saken avsluttet og løst en gang for alle i minnelighet slik at en kan legge dette bak seg og komme videre. En sak nå for tingretten etter naboloven og event. vedrørende byggetillatelsen m.v. vil være svært resurskrevende for alle parter og det er min oppfatning at ingen av partene kan være helt sikker på utfallet i saken heller ikke Sula kommune. Retten vil etter min vurdering ved dom i saken neppe under noen omstendighet tilkjenne Sula kommune dekning av egne saksomkostninger. Behandling av denne omfattende sak i to eller tre rettsinstanser vil som kjent kreve svært store ressurser dersom partene ikke kommer til enighet sannsynligvis et millionbeløp samlet sett. Jeg mener forøvrig som tidligere nevnt at mine klienter har en sak som er klart prosedabel etter naboloven uten at jeg ser det hensiktsmessig å gå nærmere inn i dette nå., ut over å nevne at jeg får assosiasjoner til en form for stadiontribune vendt mot mine klienters eiendom og uteareal når en ser mot nevnte boligblokks «adkomstkonstruksjon» tett ved eiendomsgrensen. Jeg ser for øvrig grunn til å berømme Sula kommune for den respektfulle behandling mine klienter har møtt etter at jeg kom inn i saken og tok kontakt med kommunen. Hører fra deg skal vi ta en samtale som nevnt? Alternativt kan vi selvsagt ta dette pr. telefon, men henvisninger til div. dokument m.v. blir jo da litt vanskeligere. Imøteser din tilbakemelding. Med vennlig hilsen paerter Erling Flisnes Advokat ADVOKATENE FLISNES & CO E-post: flisnes@flisnes.net Telefon: Telefaks:

54 Jørn Agersborg Fra: Advokat Bjørn Kristian Hove Sendt: tysdag 31. oktober :33 Til: Leon Aurdal Kopi: Jim Arve Røssevoll; Jørn Agersborg; Sentralbord Advokatfirma Hove AS Emne: SV: Gjelder Sula kommune - Pedersens. PÅMINNING OK Då legg eg det fram for advokat Flisnes med spørsmål om det har noko for seg. For slik eventuelt å presse ei slik løysing på plass. Eg rår ikkje i frå ei slik løysing. Med vennlig hilsen Bjørn Kristian Hove Advokat Kongensgt. 23, 6002 Ålesund Telefon: faks: Mobiltlf: E-post: hove@hoveco.no Fra: Leon Aurdal [mailto: Leon.Aurdal@sula.kommune.no] Sendt: 31. oktober :19 Til: Advokat Bjørn Kristian Hove Kopi: Jim Arve Røssevoll; Jørn Agersborg Emne: SV: Gjelder Sula kommune - Pedersens. PÅMINNING Hei. Har snakka med ordførar i dag. Vi er villig til å strekke oss til kr om ikkje du rår oss frå det. Så er tanken å muntleg orientere formannskapet neste tirsdag (07.11.). mvh Leon Aurdal Rådmann Tlf / leon.aurdal@sula.kommune.no Fra: Advokat Bjørn Kristian Hove [ mailto:hove@hoveco.no ] Sendt: 30. oktober :56 1

55 Til: Jim Arve Røssevoll Leon Aurdal Jørn Agersborg Kopi: Sentralbord Advokatfirma Hove AS Emne: Gjelder Sula kommune - Pedersens. PÅMINNING Advokat Erling Flisnes har tatt kontakt over telefon og minnet om saken. Han ber om statusrapport. Jeg sender herved påminnelsen videre under henvisning til tidligere kommunikasjon. Med vennlig hilsen Bjørn Kristian Hove Advokat Kongensgt. 23, 6002 Ålesund Telefon: faks: Mobiltlf: E-post: hove@hoveco.no

56 Målestokk 1:500

57 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Karoline Bøe Arkiv: K1-515 Arkivsaksnr: 17/ /1240 Svar på Debatthefte - KS spør Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /18 Rådmannen si innstilling: Sula Formannskap er samd i rådmannen sitt forslag til svar på Debatthefte KS spør. Tittel Dok.ID Innspill til KS ifbm Hovedtariffoppgjør Debatthefte KS spør - innspel frå Sula kommune Debatthefte Bakgrunn for saka: KS har sendt ut Debatthefte KS spør og ber om at kommunane handsamar spørsmåla som blir stilt i hefte. Svar skal sendast til KS Møre og Romsdal som samanfattar svara som blir presentert på Strategikonferansen 7. og 8. februar. Saksopplysningar: Spørsmåla er vurdert internt i organisasjonen. Spørsmål nr. 3 er også drøfta i kommunen sitt IA-utval. Vurdering: Rådmannen har vurdert spørsmåla. Det vises til vedlagte svar. 1

58 Sula kommune Saksbehandler: Else Bruland Tlf Deres referanse: Vår referanse: Arkivkode: Dato: Personalsjefen 16/ / Innspill til KS ifbm Hovedtariffoppgjør 2018 Styret i Møre og Romsdal 110-sentral ber om støtte fra alle kommuner i fylket til å løfte en sak i forbindelse med Hovedtariffoppgjøret Styret hadde styremøte onsdag 6.12 og gjorde vedtak med utdrag slik: Styret og administrasjonen skal fortsatt jobbe aktivt for å påvirke partene i arbeidslivet om at ansatte ved 110 sentralen må falle inn under lavere aldersgrense i aldersgrenseloven 2. Styret gir administrasjonen fullmakt til å snarlig sende brev til kommunene i Møre og Romsdal med ei anbefaling om å ta med 110-sentralens problemstilling i uttalelse til spørsmål 2, («Er det andre temaer eller måsettinger KS bør ta med seg i det videre arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon?») i debatthefte til KS i forkant av tariffoppgjør Ålesund kommune har følgende innspill som vi har fått lov å dele med dere og ber om at dere kan vurdere ett lignende innspill fra deres kommune. Innspill til spørsmål 2 til KS for vårens tariffoppgjør. Er det andre temaer eller målsettinger KS bør ta med seg i det videre arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon? Vurdering: Ålesund kommune støtter KS mål for tilpasninger av offentlig tjenestepensjon, og at det er viktig med et samarbeid med staten i pensjonsspørsmål. Ett av KS sine mål er at tilpasningene fortsatt sikrer gode pensjonsordninger i offentlig sektor. I denne sammenheng vurderer Ålesund kommune at en god pensjonsordning har vært viktig for å rekruttere ansatte til kommunesektoren. Ålesund kommune er bekymret for at dette er et fortrinn som kan bli dårligere i framtiden, Hvis offentlig tjenestepensjon ensidig forringes, vil dette skape press på økt rekrutteringslønn for stillinger i kommunal sektor. I arbeidet med pensjonsreform er det viktig å legge vekt på at pensjonsordningene oppleves som gode og trygge, og på den måten bidra til å styrke fremtidig rekruttering. Ålesund kommune er også enig i at det må vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for særaldersgrense. Ålesund kommune er arbeidsgiver for arbeidstakere i Møre og Romsdal 110-sentral KF, og har i likhet med arbeidsgivere for øvrige 110-sentraler i Norge fått informasjon om å korrigere aldersgrenser for 110-operatører til 70 år. Ålesund kommune har stilt flere Postadresse: Telefon: Besøksadresse: Organisasjonsnummer: Sjømannsvegen 1B Sjømannsvegen 1B ÅLESUND 6008 ÅLESUND 110-sentralen@alesund.kommune.no

59 spørsmål ved dette, herunder hvilke vurderinger som er lagt til grunn for at slike stillinger ikke skal ha særaldersgrenser, og hvorvidt det er foretatt noen vurderinger av om operatører på 110-sentralenhar en tilsvarende stilling som alarmsentraoperatører på politiets 112- sentralen (som har 60 års aldersgrense). Møre og Romsdal 110-sentral vil bli samlokalisert med politiets 112-sentral på slutten av KS har så langt vist til at stillinger ved 110- sentralen ikke er opplistet i gjeldende B-rundskrivet over stillinger med særaldersgrense, og sagt at KS vil gjennomgå hvilke stillinger som bør ha særaldersgrense i forbindelse med pensjonsreformen i samspill med staten. Ålesund kommune antar imidlertid at en prosess i samarbeid med staten vil ta tid. En slik prosess bør av den grunn ikke hindre kommunesektoren i å gjøre nødvendige justeringer ut fra konkrete behov i kommunesektoren. Med hilsen - For styret i Møre og Romsdal 110-sentral KF Else Bruland teamleder administrasjon Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi til: Anne Berit Støyva Emblem Postboks ÅLESUND Side 2 av 2

60 SULA KOMMUNE Internt notat Eining for service - og støttetenester - Vår ref.: 18/1242 Saksbeh.: KBE Ark.: 515 Dykkar ref.: Dato: DEBATTHEFTE KS SPØR - INNSPEL FRÅ SULA K OMMUNE 1. Hovedtariffoppgjøret Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks generelle tillegg, lokal pott eller andre godtgjøringer) skal prioriteres innenfor den disponible rammen? SVAR: Det vises til informasjon i debatthefte vedrørande årets lønsoppgjer, der det opplyses at 1,8 % av årslønsveksten allereie er bundne opp før forhandlingane starter. Legg ein til grunn forventningar om eit moderat lønsoppgjer så ser vi det er rimeleg at årets lønnsoppgjer i si heilheit blir dedikert til generelle tillegg. 2. Pensjon Er det andre temaer eller målsettinger KS bør ta med seg i det videre arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon? SVAR: a) Sula kommune støtter KS sitt mål for tilpasning av det offentleg tenestepensjon og at det er viktig med eit samarbeid med staten i pensjonsspørsmål. Eit av KS sine mål er at tilpassingane fortsat t sik r a r gode pensjonsordningar i offentleg sektor. I denne samanheng vurderer Sula kommune at ei god pensjonsordning har vore viktig for å rekruttere ansatte til kommunesektoren. Sula kommune er uroa over at dette fortrinn et kan bli dårlegare i framtida. Derso m offentleg tenestepensjon e i nsidig forr inges, vil dette skape press ved at rekrutteringslønna vert auka for stillingar i kommunal sektor. I arbeidet med pensjonsreform er det viktig å legge vekt på at pensjonsordningane vert opplevd som gode og trygge. På den måten vil ein kunne bidra til å styrke framtidig rekruttering. Sula kommune er også samd i at det må vurder ast kva slags yrker som fortsatt har behov for særaldersgrense. b) Sula kommune støtter innspel frå Ålesund kommune om å vurdere å sette ei særaldersgrense for operatørar ved sentralen. For alarmsenteroperatørar ved sentralen er det ei særaldersgrense på 60 år. Ved samlokalisering av og Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E - post: Bankgiro: postmottak@sula.kommune.no Web: Skattekonto: Foretaksnr.:

61 Side 2 av 3 sentralane i slutten av 2017 så vil dette bli tydeleg. Det vises elles til innspel frå Ålesund kommune høve denne saka. 3. IA-avtalen Hva skal være KS sin posisjon i drøftinger om videre samarbeid om et inkluderende arbeidsliv? a) Hvordan kan et videre samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet bidra til å stimulere til nytenkning og ny giv i arbeidet med å redusere sykefraværet og inkludere flere i arbeid? b) Hvordan bør et videre samarbeid på nasjonalt nivå innrettes for å bidra til økt måloppnåelse i kommunal sektor? c) Hvilke andre modeller enn et videre nasjonalt samarbeid kan være nødvendig for å oppnå målet om redusert sykefravær og et mer inkluderende arbeidsliv i kommunal sektor? SVAR: a) Etter vår oppfatning treng kommunane fortsatt dra-hjelp til eige arbeide med å redusere sjukefråveret og auke nærværet på arbeidsplassane. Som IA-verksemd har kommunen tilgang til støtte frå NAV i form av rådgivning, kompetanseheving og økonomiske virkemiddel til ulike prosjekt og tiltak, noko som har gitt både kortsiktige og langsiktige resultat. Det er naturlig at både bedriftshelseteneste og NAV fortsatt blir ein nær samarbeidspart og støttespelar i arbeidet. Det er også ein føresetnad at arbeidstakarorganisasjonane og vernetenesta er delaktig i arbeidet. Bedriftshelsetenestene har den faglige kompetansen innafor arbeidshelse og førebyggande helse-miljø og tryggleik, og kan med fordel brukes i større grad. Bruk av bedriftshelseteneste utløyser ein direkte kostnad for kommunen. Refusjonsordningane som ligg i IA-avtalen er ein viktig del for bruk av tenesta og for ein kommuneøkonomi under press. Vi nemner nokre element som vi ser er viktige i arbeidet med å redusere sjukefråveret; *Førebygging via helse- miljø og tryggleiksarbeide. *Rutinar som legg opp til tidleg intervensjon og god dialog mellom leiar og medarbeidar. *Yrkesmobilitet *Tilrettelegging og andre individuelle tiltak *Leiarutvikling har vore og vil fortsatt være ein viktig del av dette arbeide. *Relevant kunnskap og forsking om generelle helseutfordringar gir grunnlag for å kunne arbeide førebyggande. *Den daglege oppfølginga av personale kan være ressurskrevjande for leiarane. For å kunne arbeide effektivt så er det alltid ein fordel å redusere den administrative delen til eit minimum. Digitalisering av ulike verktøy slik som digitale sjukmeldingar, oppfølgingsplan er eit steg i rett retning. * Auke nærværet. Det er av og til dei enklaste grep som fungerer best; i Sula har vi blitt meir bevisst på å fokusere på nærværet framfor sjukefråvere. Skifte av fokus kan virke som eit spinkelt bidrag men har likevel ein viss effekt i det førebyggande arbeide. b) Eit vidare samarbeid på nasjonalt nivå bør fortsatt bygge på samarbeid og tillit. Ein modell med kontroll og oppfølging er ikkje ønskeleg eller hensiktsmessig. Ordninga med statlege tilsynsorgan bør kanskje vurderast i forhold til hensikt og måten ein

62 utøver tilsyn. Når det er sagt så ser vi positivt på at arbeidstilsynet involverer Nav Arbeidslivssenter og bedriftshelseteneste der det er aktuelt. Side 3 av 3 c) Erfaring viser at det finnes ingen quik-fix for å redusere sjukefråver og eit meir inkluderande arbeidsliv. Det som har gitt resultat er systematisk arbeide lokalt på den enkelte arbeidsplass både på individ- og systemnivå der ein arbeider utifrå eit helse-, miljø og tryggleiksperspektiv. Ein er usikker på om andre modellar kan fungere på ein betre måte for kva slags modell skulle det være? Dagens sjukelønnsordning har vore diskutert flittig av partane i arbeidslivet og politikarar. Det er ikkje gjennomført endringar av ordninga med unntak at arbeidsgjevarar har fått auka sjukelønnskostnadar via auke av arbeidsgjevarperioda frå 14 til 16 dagar. Vi vil ikkje bevege oss inn i ein diskusjon her og drøfte dei ulike synspunkta, men som arbeidsgjevar så er det viktig uansett å formidle krav om at ein ikkje legg større økonomiske belastningar på kommunane enn dagens ordning. 4. Kompetansekrav Hvordan bør KS forholde seg til nye forslag til bemanningsnormer og kompetansekrav? SVAR: a) Bemanningsnorm er omstridt som virkemiddel. På den eine sida bind det opp lokalpolitikarane sin fridom til å nytte midlane der ein meiner dei trengs mest, på den andre sida kan det sikre ein viss kvalitet på allment kjente sårbare områder. Ser ein til dømes på bemanningsnormer i oppvekstsektoren så er det å sikre nok vaksne i arbeidet med dei minste borna, noko som kan vere ein god måte å førebyggje vanskar seinare slik sett er det god samfunnsøkonomi i eit langsiktig perspektiv. Sett i lys av at borna oppheld seg meir i barnehagen og har vorte yngre og yngre, kan det vere av nasjonal interesse å sikre nok og kvalifiserte vaksne der. b) Kompetansekrav Problematisk å gi med tilbakeverkande kraft fordi gjennomføringa bind opp svært mange dyktige lærarar over tid, kan på kort sikt svekke kvaliteten på opplæringa. Med helsing Karoline Bøe Seniorrådgjevar personal Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur

63 D ebatth efte KS spør Hovedtariffoppgjøret 201 8, I A, pensjon og bemanningsnormer KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

64 Innhold Kjære medlemmer! 03 LØNNSOPPGJØRENE I NORGE DET INNTEKTSPOLITISKE SAMARBEIDET 04 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2018 HVA BØR PRIORITERES? 06 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON 08 REFORHANDLING AV IA-AVTALEN 2018? 12 HVORDAN MØTE FORSLAG OM BEMANNINGSNORMER OG KOMPETANSEKRAV? 16 FORHANDLINGER I KS-OMRÅDET OPPGJØRETS GANG 18 ORD OG UTTRYKK Våren 2018 er det hovedtariffoppgjør. Det betyr at Hovedtariffavtalen skal reforhandles og at det gjennomføres sentrale lønnsforhandlinger. Kommuner og fylkeskommuner skal levere tjenester av god kvalitet til innbyggerne, og arbeider hele tiden med tjenesteutvikling og nyskaping. Organisering og dimensjonering er viktig, og lønnsoppgjøret og Hovedtariffavtalen er sentrale virkemidler for å beholde og rekruttere arbeidstakere. Hovedstyret i KS vedtar mandatet for forhandlingene. Debattheftet danner grunnlag for bred forankring av mandatet hos dere som medlemmer. Vi oppfordrer alle kommuner og fylkeskommuner til å behandle debattheftet politisk. Temaene tas også opp på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer på nyåret i Fylkesmøtene vedtar deretter sine uttalelser. Samlet sett gir alle tilbakemeldingene til KS et solid grunnlag Oslo, oktober 2017 Lasse Hansen Administrerende direktør for å lage mandatet vårt og til å finne fram til våre forhandlingsposisjoner. Arbeidet med fornyet offentlig tjenestepensjon blir viktig i Partene og staten har gjenopptatt dette arbeidet høsten I over 16 år har partene i norsk arbeidsliv vært enige om IA-avtalen. Dagens avtaleperiode løper ut 2018, og det forventes at Regjeringen vil invitere partene i arbeidslivet til drøftinger om det videre arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. I debattheftet ber vi om innspill. Det har de siste årene blitt stilt krav til bemanningsnormer og kompetanse innen flere ulike kommunale og fylkeskommunale tjenester. Hvordan bør KS møte slike statlige krav og forslag? Vi utfordrer medlemmene til å diskutere også dette temaet. Jeg ønsker lykke til med behandlingen av debattheftet!

65 Lønnsoppgjørene i N orge det inntektspolitiske samarbeidet Partene i arbeidslivet i Norge har lang tradisjon for selv å nne forhandlingsløsninger. Det inntektspolitiske samarbeidet mellom arbeidslivets parter og myndighetene, samt tilslutningen til frontfagsmodellen, bidrar til at lønnsoppgjørene i de store forhandlings - områdene i Norge blir avtalt innenfor om lag samme økonomiske ramme. VISSTE DU AT... De sentrale forhandlingene i KSområdet omfatter om lag an satte som utfører årsverk. Arbeidslivet i Norge kjennetegnes av sterke og ansvarlige organisasjoner, koordinerte lønnsoppgjør, lojalitet til frontfags - modellen, en relativt høy organisasjonsgrad og høy yrkesdel - takelse. I 2016 kom partene i KS-området for første gang i et hoved - oppgjør til enighet ved forhandlingsbordet uten bistand fra mekler. Den økonomiske rammen var på 2,4 prosent og på linje med resultatet i frontfaget. Resultatet innebar en utvidel - se av forhandlingsbestemmelsene for ledere. I tillegg ble det gjennomført en modernisering og samordning av lønnskapit - lene slik at undervisningspersonalet og andre stillingsgrupper i kapittel 4 nå tilhører ett og samme kapittel, med samme lønnstabell. Innfasingen ble gjort over to år. Det er KS vurdering at endringene var gode bidrag til å gjøre kommunene bedre i stand til å rekruttere og beholde kompe - tente medarbeidere. I en sektor der over 60 prosent av de løpende utgiftene er lønnsutgifter, og hvor arbeidskraften er en avgjørende inn - satsfaktor for å oppnå ønsket kvalitet og tjenesteomfang, er gjennomføring av tariffoppgjør en nøkkelfaktor for at kommu - nesektoren skal lykkes med sitt oppdrag. 3

66 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2018 Hovedtariffoppgjøret hva bør prioriteres? Konjunkturbunnen i fastlandsøkonomien er passert. Etter nesten tre år med nedgangskonjunktur har veksten i norsk økonomi tatt seg noe opp. Lave renter, bedret konkurranseevne og ekspansiv nanspolitikk har bidratt til oppgangen. Det ventes en moderat reallønnsvekst i 201 8, men noe høyere enn i Før partene møtes til forhandlinger er om lag 1,8 prosent av årslønnsveksten allerede disponert. VISSTE DU AT... I var samlet lønnsmasse i kommuner og fylkeskommuner, inklusiv sosiale kostnader, 243 milliarder kroner? 1 5 prosent av lønns - massen fordeles ved lokale forhandlinger. Begrenset økonomisk handlingsrom i 2018 Norsk økonomi har snudd fra nedgang til en moderat vekst som forventes å fortsette. Dette vil trolig gi en gradvis høyere lønnsvekst de nærmeste årene. Selv med noe bedrede økonomiske utsikter, forventes likevel ansvarlige og moderate lønnsoppgjør. Lav prisvekst og moderate lønnsoppgjør, vil likevel kunne gi en reallønnsvekst. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet bidra til at det blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør der resultatet i frontfaget legges til grunn for den økonomiske rammen. Virkningstidspunktene for sentrale tillegg og lokale forhandlin - ger i 2017 bidrar til et overheng (se «Ord og uttrykk») på om lag 1,6 prosent. Sammen med en anslått lønnsglidning på 0,2 prosent, betyr det at om lag 1,8 prosent av årslønnsveksten er bundet opp før forhandlingene starter. Dette utgjør en for - holdsvis stor andel av den forventede årslønnsveksten i Partene i KS-området har derfor et beskjedent økonomisk handlingsrom (disponibel ramme) i I et sentralt lønnsoppgjør kan den disponible rammen brukes til ett eller ere økonomiske elementer. Dette er vanligvis ge - nerelt lønnstillegg, midler til lokale forhandlinger og regulering av andre godtgjøringer (eksempelvis helgetillegg). Størrelsen på den forventede disponible rammen er derfor et viktig utgangspunkt for partenes prioriteringer i forhandlingene. Gitt de økonomiske rammevilkårene, taler mye for at den disponi - ble rammen ikke vil være stor nok til å avtale reguleringer av mange elementer. 4

67 KS SPØR H OVEDTARI FFOPPGJØRET 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks generelle tillegg, lokal pott eller andre godtgjøringer) skal prioriteres innenfor den disponible rammen? Fortsatt moderat reallønnssvekst 3,0 2,8 3,0 1,9 1,3 1,6 KPI-prognose 2018 Prognose nominell årslønnsvekst SSB Nor ges Bank Finansdepartementet 5

68 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON Offentlig tjenestepensjon Behovet for endringer i offentlig pensjon og AFP (avtalefestet pensjon) er blitt omtalt i debattheftet og på strategikonferansene de siste tre årene. Arbeids- og sosialministeren har høsten varslet at arbeidet med pensjonsreformen skal gjenopptas. Det forventes derfor at pen - sjon blir et sentralt tema i VISSTE DU AT... Tjenestepensjonsordningene i Statens pen - sjonskasse er lovhjemlet, og kan dermed endres av Stortinget. Tjenestepensjonen i KS tariffområde ligger i Hovedtariffavtalen og må derfor endres gjennom forhandlinger. Kom - munesektorens ansatte fordeler seg på begge ordningene, fordi undervisningspersonalet og sykepleierne er medlemmer i lovfestede ordninger. VISSTE DU AT... I KS tariffområde er alminnelig aldersgrense 70 år. Om lag 28 prosent av arbeidstakerne er omfattet av særaldersgrenser. Pensjonsreglene i stat og kommune har lenge vært tilnærmet like. En overføringsavtale sikrer at arbeidstakere som har vært medlem av ere offentlige tjenestepensjonsordninger, får pen - sjon som om de hele tiden har vært medlem av en og samme pensjonsordning. Overføringsavtalen fremmer mobilitet av arbeidskraft mellom arbeidsgivere med offentlige tjenestepen - sjonsordninger. KS mener dette bør videreføres. Samarbeidet med staten i pensjonsspørsmålet er derfor svært viktig. Etter behandling av spørsmål knyttet til offentlig tjenestepen - sjon de siste tre årene har tilbakemeldingene vært at pen - sjonsordningene må oppleves som gode og trygge, og slik bidra til å styrke rekrutteringen. KS mål for tilpasningene er at de: gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne bidrar til å begrense kostnadsveksten gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeids - linjen bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor Kommuner og fylkeskommuner har også gitt tilbakemelding om at særaldersgrensene må heves, og at det må vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for slike aldersgrenser. Regjeringens utredningsarbeid om mulige endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningene omfatter ikke særal - dersgrenser eller endringer i aldersgrenseloven. 6

69 KS SPØR PENSJON 2. Er det andre temaer eller målsettinger KS bør ta med seg i det videre arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon? 7

70 REFORHANDLING AV IA-AVTALEN 2018? Reforhandling av I A-avtalen 201 8? Siden 2001 har partene i arbeidslivet og myndighetene gått sammen om avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Avtalen har blitt refor - handlet hvert fjerde år. Dagens avtaleperiode løper ut Det forventes at Regjeringen vil invitere partene i arbeidslivet til drøftinger om hvordan arbeidet med et inkluderende arbeidsliv kan tas videre etter at IA-avtalen har løpt ut. KS må ta stilling til hva kommunal sektor er best tjent med for å nå målene om å redusere sykefraværet og å inkludere ere i arbeid. VISSTE DU AT... En av ti arbeidstakere i kommunal sektor er borte fra jobben hver dag. Sykefraværet kos - ter kommunesektoren samlet 1 1 milliarder kroner per år Vi er ikke i mål Siden 2001 har det samlede sykefraværet i Norge gått ned. Det er utviklet ere virkemidler og regelendringer på nasjo - nalt nivå for å bidra til redusert sykefravær. I deler av kom - munesektoren har imidlertid fraværet økt i samme periode. Rådmenn oppgir det høye sykefraværet som en av de største arbeidsgiverutfordringene. Sykefraværet er spesielt høyt i enkelte kommunale tjenesteområder, som helse og omsorg og barnehager. Det er fortsatt for mange som faller ut av eller ikke kommer inn i arbeidslivet av helsemessige årsaker. Inkludering var tema i debattheftet i Dette er fulgt opp i sak om inklu - dering i arbeidslivet, behandlet i KS hovedstyre 15. august KS mener kommunesektoren kan spille en nøkkelrolle i inkluderingsarbeidet, gitt de riktige virkemidlene og ramme - betingelsene. 8

71 IA-AVTALEN Den overordnede målsettingen med IA-avtalen er «å bedre arbeids - miljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefraværet og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.» Avtalen har vært avgrenset til å handle om tilknytning til arbeidslivet knyttet til helseutfordringer. Det overordnede målet er operasjonalisert i tre delmål: 1. Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent fra nivået i andre kvartal Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funk - sjonsevne. 3. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder (sammen - lignet med 2009-tall). 9

72 REFORHANDLING AV IA-AVTALEN 2018? VISSTE DU AT ,5 prosent av de ansatte i kom - munal sektor oppgir å ha redusert funksjonsevne Avgangsalderen i kommunal sektor øker, og gjennomsnittlig avgangsalder fra sektoren er nå 63,9 år Partssamarbeidet som fundament den norske modellen IA-avtalen bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Utvikling av virkemidler og regelverk som skal understøtte virksomhetenes arbeid med sykefravær og inkludering, har skjedd gjennom det nasjonale trepartssamarbeidet i IA-avtalen. Samarbeidet er blitt en plattform hvor arbeidslivets parter jobber sammen om felles utfordringer og mål. På lokalt nivå kan kommuner og fylkeskommuner, ved å inngå avtale om å være IA-virksom - het, få tilgang til ulike virkemidler, bl.a. NAV Arbeidslivssenter. Partssamarbeid både på sentralt og lokalt nivå ligger som premiss i IA-arbeidet. Hvordan kan vi nå målet om et mer inkluderende arbeidsliv? Det å lykkes med lavere sykefravær og økt inkludering er krevende problemstillinger både for samfunnet og arbeidslivet. Etter 16 år med IA-avtalen, kan det være behov for å tenke nytt. Det er nødvendig å diskutere nye innfallsvinkler for å oppnå bedre resultater i kommunene, særlig i sykefraværsar - beidet. Vi må drøfte hvorvidt et nasjonalt trepartssamarbeid om IA fortsatt er en vei å gå, eller om andre retninger er mer hensiktsmessig for kommunesektoren. 10

73 KS SPØR I A-AVTALEN 3. Hva skal være KS sin posisjon i drøftinger om videre samarbeid om et inkluderende arbeidsliv? a. Hvordan kan et videre samarbeid mellom myndighe - tene og partene i arbeidslivet bidra til å stimulere til ny - tenkning og ny giv i arbeidet med å redusere sykefraværet og inkludere ere i arbeid? b. Hvordan bør et videre samarbeid på nasjonalt nivå inn - rettes for å bidra til økt måloppnåelse i kommunal sektor? c. Hvilke andre modeller enn et videre nasjonalt samar - beid kan være nødvendig for å oppnå målet om redusert sykefravær og et mer inkluderende arbeidsliv i kommunal sektor? 11

74 HVORDAN MØTE FORSLAG OM BEMANNINGSNORMER OG KOMPETANSEKRAV? H vordan møte forslag om bemanningsn ormer og kompetansekrav? I den politiske debatten er det økt oppmerksomhet om bemanningsnormer som virkemiddel i statens styring av kommuner og fylkeskommuner. Og, vi har de seneste årene sett ere lovkrav knyttet til kompetanse. Begrunnelsen er blant annet rettssikkerhet, kvalitet i tjenestene, likhet og likeverd. BEMANNINGSNORM En bindende bemanningsnorm innebærer at kommunen eller fylkeskommunen må bruke ressurser på bestemte fag- eller sektorområder på kommunenivå eller virksomhetsnivå, f.eks. maks antall barn per ansatt i barnehagene. KS har framholdt at bemanningsnormer og faglige kompe - tansekrav med videre i kommunesektoren i all hovedsak må være veiledende. Eventuelle bindende normer må være utformet på et så overordnet nivå som mulig, og ikke knyttes til virksomhetsnivå. Slike krav bør ikke begrense lokaldemo - kratiets og arbeidsgivers handlingsrom, og kommunene/ fylkeskommunene må få full kompensasjon for økte utgifter. Dette har vært begrunnet i blant annet følgende 1 : Bindende bemanningsnormer og kompetansekrav begren - ser lokalt handlingsrom til å utforme tjenester i tråd med lokale utfordringer og behov Normer og krav begrenser strategisk styring av kompetan - se og svekker insentivene og mulighetene til å nne nye innovative løsninger I sektorer med arbeidskraftmangel vil bemanningsnormer kunne virke kostnadsdrivende, og bemanningsnormer på ett område får konsekvenser for kommunens tjenester og ressursbruk på andre områder Det er store variasjoner i lokale tilbuds- og etterspørsels - forhold en gjennomsnittsnorm vil være dårlig tilpasset situasjonen i den enkelte kommune Det er usikkerhet om hvordan en beregner kostnader ved nasjonale bemanningsnormer og hvordan kompensasjo - nen (bør) fordeles i kommunesektoren Bindende bemanningsnormer kan føre til mindre opp - merksomhet på effektiv ressursbruk, og vil i seg selv binde ressurser til kontroll og dokumentasjon og føre til ere statlige tilsyn Det er usikkert hvorvidt og hvor sterkt en nasjonal beman - ningsnorm øker kvaliteten på tjenesten og har effekt på for eksempel elevens læringsutbytte Kommunene og fylkeskommunene har ikke vært entydige i høringsuttalelsene til nye forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav KS syn og argumenter samsvarer i stor grad med statens egen retningslinje og veileder for bemanningsnorm, kompetansekrav m.v. i statlig styring av kommuner og fylkeskom - muner ( og Produktivitetskommisjonens vurderinger av ressursmål og bemanningsnormer (

75 KOMPETANSEKRAV Kompetansekrav innebærer at kom - munen eller fylkeskommunen må ha ansatte som fyller disse formelle ut - danningskravene. Det kan kreve nyan - settelser/rekruttering, videreutdanning og/eller omrokkering. 13

76 HVORDAN MØTE FORSLAG OM BEMANNINGSNORMER OG KOMPETANSEKRAV? VISSTE DU AT... Perspektivmeldingen understreker behovet for prioritering og effektivisering i offentlig sektor: «Det vil over tid oppstå betydelige utfordringer for nansieringen av det offentlige tjenestetilbudet ( ) Behovet for prioritering innebærer at det er uheldig å låse fast fremtidige løsninger i form av øremerking, lovfesting og indivi - duelle rettigheter som fritas fra helhetlige prioriteringer og lokale tilpasninger. Vedtatte, foreslåtte og andre mulige krav til kompetanse og bemanning Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm i barnehage Regjeringen har foreslått en bemanningsnorm på en ansatt per tre barn under tre år og en ansatt per seks barn over tre år. Pedagognormen er foreslått skjerpet; mens det i dag skal være maksimalt 1 8 barn over tre år per pedagogisk leder, foreslås maksimalt 1 4 barn. For barn under tre år skal det være maksimalt sju barn per pedagogisk leder, mot dagens ni barn. Forslaget innebærer ingen nye kvali kasjonskrav til pedagogisk leder. Både pedagog- og bemanningsnorm er foreslått å gjelde for hver enkelt barnehage. I statsbudsjettet for 2018 er det over kommunenes ramme - tilskudd bevilget 424 mill. kroner (helårseffekt) til innføring av pedagog- og bemanningsnorm i barnehage. Beregninger fra KS viser at dette ikke dekker kostnadene med tilsetting av barnehagelærere og assistenter i mange kommuner. Konse - kvensen er at midler må omprioriteres fra andre tjenesteområder. Kompetansekrav i helse og omsorg Fra er det krav om spesialisering i allmennmedisin for nytilsatte fastleger og fra nye kompetansekrav for legevakt. Fra er det krav om at alle kommuner skal ha sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 vil det bli stilt krav om at kommunene i tillegg må ha tilgang til ergoterapeut og psykolog. Kompetansekrav i skolen Fra er det innført nye kompetansekrav for å undervise i enkelte fag i grunnopplæringen. Kravet er rettet mot kommu - nene og fylkeskommunene som er ansvarlige for å ha riktig og nødvendig kompetanse i skolene. Kravene slår først og fremst inn for lærere i grunnskolen. Fram til skoleåret har allmennlærere dispensasjon fra kravet. Dette innebærer at kommunene har tilsvarende frist for å dekke kravet om riktig kompetanse. Strategien Kompetanse for kvalitet skal først og fremst bidra til at est mulig lærere har kompetanse i tråd med de nye kravene. Innenfor strategien nansierer staten studieplasser i UH-sektoren og vikarmidler eller stipend for lærere. Skoleeierne skal dekke kostnader til reise, opphold, læremidler og liknende for lærerne. Norskkompetanse i barnehage Regjeringen har foreslått at alle nyansatte skal ha bestått en standardisert norsktest. Andre mulige krav Stortinget har anmodet regjeringen om «å utrede mulige løsninger for, og virkninger av, en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten, også sett i sammenheng med helses - tasjonstjenesten». Stortinget har i kommunerammen lagt inn midler med føring om styrking av tjenesten. Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir) utreder kom - petansekrav til barnevernledere, og har varslet at dette også skal gjøres for øvrige ansatte i barneverntjenesten. Opplæringsloven har allerede en hjemmel for departementet til å fastsette nærmere forskrifter om forholdstallet mellom antall lærere og elever per skole eller per kommune (oppll 8-3). Det er ikke laget forskrift om dette. Norm for lærertetthet ble diskutert i valgkampen. 14

77 KS SPØR KOMPETANSEKRAV 4. Hvordan bør KS forholde seg til nye forslag til bemanningsnormer og kompetansekrav? a. Bør KS kunne akseptere nye forslag til bindende bemanningsnormer og/eller kompetansekrav under visse forutsetninger? I så fall, hvilke? b. Bør KS i stedet peke på andre virkemidler for å ivareta de nasjonale hensynene som ligger bak forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav? I så fall, hvilke? 15

78 FORHANDLINGER I KS-OMRÅDET OPPGJØRETS GANG Forhan dlinger i KS-området oppgjørets gang KS er landets største offentlige arbeidsgiver - organisasjon. KS forhandler som overordnet tariffpart på vegne av medlemmene med re forhandlingssammenslutninger. Oslo er eget tariffområde, og omfattes ikke av arbeidsgiver - virksomheten i KS. Gjennomføring av tariffoppgjør i korte trekk Forber edelser Debatthefte og strategikonferanser Vu r deringer og prioriteringer Hovedstyret gir administrasjonen forhandlingsmandat for forhandlinger med LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikerne Kommune. Disse re hovedsammenslutninge - ne representerer 39 arbeidstakerorganisasjoner. Alle kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo) har gitt KS fullmakt til å inngå og si opp sentrale tariffavtaler på vegne av medlemmene. I henhold til vedtektene skal Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen vedtas gjennom uravstemning. For KS som arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene faktisk tar stilling til forhandlings- eller meklingsløsningen som sendes til uravstemning. Hvem som avgir stemme på vegne av kommunen eller fylkeskommunen vil normalt fremgå av delegeringsreglementet. Alle medlemmer blir bundet av et uravstemningsresultat når det foreligger. Det samme gjelder hovedstyrevedtak der Hovedstyret fatter vedtak om godkjen - ning av et forhandlingsforslag i mellomoppgjør og for sentrale særavtaler. Forhandlingene før er til enighet om ny avtale Mandat fra hovedstyr et Forhandlinger Partene utvekser krav/ tilbud i fler e runder KS kostnadsber egner, analyser er og vur der er kravene Brudd i forhandlingene Tvungen mekling Enighet Str eik Når avtalen for eligger som forhandlingsløsning, meklingsløsning eller etter str eik, sendes den til uravstemning JA i uravstemningen betyr at avtalen er vedtatt og er bindende for medlemmene 16

79 SÆRAVTALER KS forhandler også sentrale særavtaler på vegne av medlemmene. De aller este skal reforhandles innen 1. januar Dette gjelder tolv særavtaler, blant dem reiseregulativet, brannavtalen og tannhelseavta - lene. Fire andre sentrale avtaler (ASA er) er også oppe til revisjon, f.eks. avtalene for privatpraktiserende fysioterapeuter. Pr skal disse særavtalene være forhandlet og/eller prolongert: OU-avtalen (SGS 1020), Barnehage, SFO og assistenter i skolen (SFS 2201), Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale (SFS 2213), Kom - munelegeavtalen (SFS 2305) samt Rammeavtalen i fastlegeordningen (ASA 4310) Det skal også være opprettet ny særavtale for avlastning/besøkshjem. 17

80 ORD OG U TTRYKK Hovedavtalen HTA Grunnleggende spilleregler, blant annet om forhandlingsordning, partsforhold, medbestemmelse og samarbeid. Også omtalt som arbeidslivets grunnlov. HTA er forkortelsen for Hovedtariffavtalen i KS-området. Hovedtariffavtalen er toårig, og er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april Avtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. Hovedtariffoppgjør Lønnsglidning HTA inngås for to år. I hovedtariffoppgjør kan det forhandles om hele HTA og det gjennomføres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke følger av tarifftillegg. For eksempel ansiennitetsopprykk, endringer i lønn ved skifte av stilling eller at en ny medarbeider får høyere eller lavere lønn enn personen han/hun erstatter. Overheng Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller forekommer strukturendringer i det andre året. Årslønnsvekstramme Disponibel ramme Frontfagmodellen/ forhandlingsmodellen Viser hvor mye gjennomsnittlig lønn øker fra ett år til et annet. Dette er et fel - les språk for alle tariffområdene som gjør det mulig å sammenligne resultatet av oppgjøret. Er det faktiske handlingsrommet etter at overheng og lønnsglidning er fratruk - ket den økonomiske rammen for året. Frontfagmodellen/forhandlingsmodellen innebærer at lønnsveksten koordine - res i hele arbeidslivet. Konkurranseutsatt industri (frontfaget) forhandler først, og lønnsveksten her legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/ sektorer. Pro len på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. Særavtaler Dette er tariffavtaler som inngås i fredsplikt. Det er tre typer særavtaler. Sentrale generelle særavtaler (SGS), sentrale forbundsvise særavtaler (SFS) og lokale særavtaler. Særavtalene regulerer spesi kke lønns- og arbeidsvil - kår som gjelder alle (f.eks. reiseregulativet) eller særskilte vilkår for spesi kke yrkesgrupper, som for eksempel leger og undervisningspersonalet. Forhand - lingene om SGS skjer mellom KS og forhandlingssammenslutningene, mens SFS forhandles mellom KS og de forbund som har interesser i saken. 18

81 REFERANSER «VISSTE DU AT» 1. Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor TBSK-rapport Hovedtariffavtalen i kommunal sektor, lov om statens pensjonskasse og lov om pensjonsordning for sykepleiere 4. ks.no 5. Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor Perspektivmeldingen

82 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: KS Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo Design: Bly.as ISBN

83 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-033 Arkivsaksnr: 15/ /183 Val av nytt fast medlem og supplering av varalister - fagutvalet for helse og sosial Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /18 Kommunestyret Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre vel: til nytt fast medlem for Frp i fagutvalet for helse og sosial til nytt 4.varamedlem for Frp til nytt 3.varamedlem for gruppa A/H/Krf/V og MDG Tittel Dok.ID Val av fagutval for helse og sosial for perioden Rundskriv H-1215 Val av formannskapfylkesutval, ordførarfy (L)(225885).pdf Bakgrunn for saka: Det er behov for å halde nyval, samt å supplere varalistene til fagutvalet for helse og sosial. Utvalet vart opphavleg slik samansett i konstituerande kommunestyremøte : Faste medlemmer: Elin Kilvik Skeide (Krf) Frøydis Vasset (H) Therese Nesseth (A) Leif Otto Nesseth (H) Ranveig Bremnes (SUL) Reidar Gundersen (Frp) Kamilla Stadsnes (Frp) Varamedlemmer for A/H/Krf/V og MDG: 1. Frøydis Volle Aakre (A) 2. Sean Kirkpatrick (Krf) 3. Torill S. Valen (Krf) 1

84 4. Runar Tranvåg (H) 5. Synnøve Molvær (V) 6. Ronny Juul (A) Varamedlemmer for SUL: 1. Jan Magnar Sandvik 2. Ingrid Tafjord 3. Karsten Ivar Sunde Varamedlemmer for Frp: 1. Geir Arne Aamås 2. Kåre Gunnar Molvær 3. Alice- Mari Blomvik 4. Lars Arvid Sunde 5. Hallstein Skår Saksopplysningar: 1) Reidar Gundersen, tidl. fast medlem for Frp i fagutvalet for helse og sosial har fått fritak frå sine politiske verv i Sula kommune. Det går fram av kommunelova 16-3 at det skal veljast nytt fast medlem, og at dette medlemmet skal kome frå same gruppe som den uttredande. Med utgangspunkt i kjønnsrepresentasjonen i utvalet må nytt fast medlem vere ein mann. Dersom val av nytt fast medlem for Frp inneber at varalista blir avkorta til berre 3 personar vil det vere rimeleg å supplere lista. Opphavleg vald varaliste inneheldt 5 namn, eitt namn meir enn det kommunelova tilseier (varalista skal innehalde like mange namn som gruppa har faste medlemmer, med eit tillegg av 2), og rådmannen rår derfor til at varalista vert supplert slik at ho endar på 4 varamedlemmer. 2) Torill S. Valen (Krf), tidl. 3.varamedlem for gruppa A/H/Krf/V og MDG har grunna flytting fått fritak frå sine politiske verv i Sula kommune. Iht. kommunelova 16-5 kan kommunestyret supplere varalista dersom dette vert vurdert naudsynt. Det nye varamedlemmet skal kome frå same gruppe som har mista eit varamedlem, og gruppe i denne samanhengen er dei partia som samarbeida om lista. Partia avgjer sjølve om dei vurderer det som naudsynt å supplere varalista etter Torill S. Valen. 2

85 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-033 Arkivsaksnr: 15/ /15362 Val av fagutval for helse og sosial for perioden Utval: Møtedato: Saksnr.: Kommunestyret /15 Rådmannen si innstilling: Saka vert lagt fram utan innstilling Kommunestyret Ordføraren sette fram forslag om at det vart halde avtaleval. Ingen motsette seg forslaget. Det vart frå Jan Magnar Sandvik (SUL), Vibeke Bjørkavåg (H) og Hallstein Skår (Frp) sett fram forslag om slike medlemmer/varamedlemmer i fagutvalet for helse og sosial for perioden : Faste medlemmer: Elin Kilvik Skeide (Krf) Frøydis Vasset (H) Therese Nesseth (A) Leif Otto Nesseth (H) Ranveig Bremnes (SUL) Reidar Gundersen (Frp) Kamilla Stadsnes (Frp) Varamedlemmer for A/H/Krf/V og MDG: 1. Frøydis Volle Aakre (A) 2. Sean Kirkpatrick (Krf) 3. Torill S. Valen (Krf) 4. Runar Tranvåg (H) 5. Synnøve Molvær (V) 6. Ronny Juul (A) Varamedlemmer for SUL: 1. Jan Magnar Sandvik 2. Ingrid Tafjord 3. Karsten Ivar Sunde Varamedlemmer for Frp: 1. Geir Arne Aamås 2. Kåre Gunnar Molvær 3. Alice- Mari Blomvik 1

86 4. Lars Arvid Sunde 5. Hallstein Skår Ordføraren synte til at kjønnsbalansen blant medlemmene og varamedlemmene i utvalet er ujamn. Det vart ikkje sett fram forslag om å gjere endringar i den avtalte samansettinga. Forslaget vart samrøystes vedtatt. Vibeke Bjørkavåg (H) sette fram forslag om Elin Kilvik Skeide (Krf) som leiar, og Frøydis Vasset (H) som nestleiar. Forslaget vart samrøystes vedtatt. K-090/15 Vedtak: Sula kommunestyre vel slikt fagutval for helse og sosial for perioden : Faste medlemmer: Elin Kilvik Skeide (Krf) Frøydis Vasset (H) Therese Nesseth (A) Leif Otto Nesseth (H) Ranveig Bremnes (SUL) Reidar Gundersen (Frp) Kamilla Stadsnes (Frp) Varamedlemmer for A/H/Krf/V og MDG: 1. Frøydis Volle Aakre (A) 2. Sean Kirkpatrick (Krf) 3. Torill S. Valen (Krf) 4. Runar Tranvåg (H) 5. Synnøve Molvær (V) 6. Ronny Juul (A) Varamedlemmer for SUL: 1. Jan Magnar Sandvik 2. Ingrid Tafjord 3. Karsten Ivar Sunde Varamedlemmer for Frp: 1. Geir Arne Aamås 2. Kåre Gunnar Molvær 3. Alice- Mari Blomvik 4. Lars Arvid Sunde 5. Hallstein Skår Leiar: Elin Kilvik Skeide (Krf) Nestleiar: Frøydis Vasset (H) 2

87 Bakgrunn for saka: Forslag til val vert evt. lagt fram i møtet, eller saka vert utsett til neste møte. Jf. kommunelova 17 bør det haldast val til kommunale utval/nemnder i det konstituerande møtet, men dette er ikkje eit absolutt krav. Dersom saka vert utsett vil dei sittande medlemmene si funksjonstid forlengjast inntil nyval er gjennomført. 3

88 Rundskriv Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-12/15 15/ Val av formannskap/fylkesutval, ordførar/fylkesordførar, varaordførar m.m. INNLEIING Kommunar og fylkeskommunar skal i haust velje ei rekkje organ. Kommunelova 17 omhandlar det første møtet det konstituerande møtet - i dei nyvalde kommunestyre og fylkesting. Nokre val skal haldast i dette møtet. Andre kan haldast i dette møtet. Departementet vil i dette rundskrivet orientere om dei lovreglane som gjeld for val av folkevalde organ. I kapittel 1 er innhaldet i kommuneloven 17 nærare omtala. Val av formannskap og fylkesutval og reglane om framgangsmåten ved valet blir omtala i kapittel 2. I kapittel 3 blir reglane for val av (eventuelt) kommuneråd og fylkesråd omtala, saman med reglane om utpeiking av leiar og medlemmer av rådet. Kapittel 4 tar for seg val av ordførar eller fylkesordførar og va-raordførar. I kapittel 5 blir omtala val av kontrollutval. Kapittel 6 omtalar reglane for val av andre folkevalde organ. Kapittel 7 gjeld val av komitear på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. I kapittel 8 vert reglane i kommunelova 80 a om val av styre for kommunale og fylkeskommunale aksjeselskap omtala. I dette kapittelet vert óg reglane om inhabilitet for styremed-lemmer omtala. Kapittel 9 omhandler spørsmålet om kva for verknader det får når eit vedtak er gjort av eit organ som ikkje er samansett i samsvar med reglane om kjønnskvotering i kom-munelova. Kapittel 10 innheld ei orientering om reglane i kommunelova som gjeld møteoffentlegheit. I kapittel 11 vert omtala føresegnene og Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon: E-post: postmottak@kmd.dep.no

89 delegeringsreglement og innstillingsrett. Kapittel 12 gir ei orientering om prosedyrene rundt val og konstituering av nytt kommunestyre ved samanslåing av kommunar. Val skal haldast som forholdstalsval dersom ein medlem av kommunestyret/fylkestinget krev det, og elles som avtaleval, jf. kommunelova 8 nr. 2 og 35 nr. 4. Dei nærare reglane om gjennomføringa av vala finn ein i kommunelova og 38a. Som vedlegg 1 i rundskrivet er det tatt inn kopi av dei føresegnene i kommunelova som gjeld val av folkevalde organ, saman med føresegnene om møteoffentlegheit og andre viktige føresegner i kommunelova. I vedlegg 2 er det tatt inn døme på valoppgjer ved forholdstalsval. Med helsing Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Steinar Dalbakk rådgjevar Side 2

90 INNHALD Kapitel Tittel Side 1 Nærare om det konstituerande møtet 5 2 Val av formannskap/fylkesutval Aktuelle lovreglar Valtidspunkt Kven er valbare? Kven kan krevje seg fritatt? Forholdstalsval Avtaleval Opprykk og nyval Retting av feil ved valet Kva skjer dersom ein medlem/varamedlem melder seg ut av det partiet han/ho er vald for? 14 3 Parlamentarisme. Val av kommuneråd og fylkesråd. 15 Utpeiking av kommunerådsleiar/fylkerådsleiar og medlemmer av rådet 3.1 Aktuelle lovreglar Val av kommuneråd/fylkesråd Valtidspunkt Kven er valbare? Kven kan krevje seg fritatt? Kven er utelukka? Fleirtalsval Skifte av råd i valperioden Uttreden frå andre verv medan ein er medlem av rådet Retting av feil ved valet Utpeiking av kommunerådsleiar/fylkesrådsleiar og medlemmer av rådet 17 4 Val av ordførar/fylkesordførar og varaordførar Aktuelle lovreglar Valperiode Kven er valbare? Kven kan krevje seg fritatt? Framgangsmåten ved valet Retting av feil ved valet 20 5 Val av kontrollutval Aktuelle lovreglar Valtidspunkt Kven er utelukka? Kan eit fleirtal i kommunestyret/fylkestinget fastsetje kven 22 som skal vere mindretalet sin representant i utvalet? 5.5 Opne møte i kontrollutvalet 23 Side 3

91 6 Val av faste utval m.m Aktuelle lovreglar Valtidspunkt Valperiode Kven er valbare? Kven er utelukka? Kven kan krevje seg fritatt? Framgangsmåten ved valet Suppleringsval Retting av feil ved valet 30 7 Komitear på kommunalt og fylkeskommunalt nivå Kommunestyrekomitear og fylkestingskomitear Ad-hoc komitear 32 8 Val av styre for kommunalt/fylkeskommunalt åtte 33 aksjeselskap 8.1 Valreglane Om inhabilitet for styremedlemmer 33 9 Verknader av at eit organ som ikkje er samansett i samsvar med reglane om kjønnskvotering treffer vedtak Møteoffentlegheit i folkevalde organ Innleiing Hovudinnhaldet i lovreglane Møteprinsippet ( 30 nr. 1) Prinsippet om møteoffentlegheit ( 31 nr. 1) Teieplikt som lukkingsgrunnlag ( 31 nr. 2) Personalsaker som lukkingsgrunnlag ( 31 nr. 3) Personvern som lukkingsgrunnlag ( 31 nr. 4) Tungtvegande offentleg interesser som lukkingsgrunnlag 37 ( 31 nr. 5) 10.9 Prosedyrereglar mv Vedtak om delegeringsreglement og innstillingsrett Val og konstituering av nytt kommunestyre ved samanslåing av kommunar 40 Vedlegg 1. Oversyn over aktuelle føresegner i kommunelova og 42 forvaltningslova Kommunelova 42 Forvaltningslova ( 6. Habilitetskrav) 50 2 Døme på valoppgjer ved forholdstalsval 51 Side 4

92 1 NÆRARE OM DET KOSTITUERANDE MØTET Dei nyvalde kommunestyra og fylkestinga skal kome saman til konstituerande møte innan utgangen av oktober. Som første sak skal kommunestyret avgjere om kommunestyrevalet er gyldig. Har kommunen halde direkte val til kommunedelsutval, avgjer kommunestyret om dette er gyldig før ein gjer andre val. Fylkestinget si første sak er å ta stilling til om fylkestingsvalet er gyldig. Kommunestyret skal velje formannskap, ordførar og varaordførar kontrollutval i det konstituerande møtet Val av eventuelt kommuneråd skal óg finne stad i det konstituerande møtet ved vidareføring av parlamentarisk styringsform. Vedtak om innføring av parlamentarisme kan tidlegast bli fatta på det nyvalde kommunestyret eller fylkestinget sitt konstituerande møte, jf. kommunelova 18 nr. 2. Val av andre folkevalde organ bør i fylgje lova 17 óg haldast i det konstituerande møtet. Det er imidlertid ikkje noko absolutt krav at så skjer. Fylkestinget skal velje fylkesutval fylkesordførar og varaordførar kontrollutval Val av eventuelt fylkesråd skal óg finne stad i det konstituerande møtet ved vidareføring av parlamentarisk styringsform. Vedtak om innføring av parlamentarisme kan tidlegast bli fatta på det nyvalde fylkestinget sitt konstituerande møte, jf. kommunelova 18 nr. 2. Val av andre folkevalde organ bør i fylgje lova 17 óg haldast i det konstituerande møtet. Det er imidlertid ikkje noko absolutt krav at så skjer. Side 5

93 2 VAL AV FORMANNSKAP/FYLKESUTVAL 2.1. Aktuelle lovreglar Kommunelova 8 nr. 1 inneheld regler om medlemstal i formannskapet/fylkesutvalet. Kven som er utelukka frå val, og kven som kan krevje seg fritatt, går fram av 14. Lova 8 nr. 2 fastset at valet skal haldast som forholdstalsval når minst eitt medlem krev det, og elles som avtaleval. Føresegnene om gjennomføringa av valet er tatt inn i kommunelova (forholdstalsval) og 38a (avtaleval). 2.2 Valtidspunkt Val av formannskap/fylkesutval skal skje i kommunestyret/fylkestinget sitt konstituerande møte, som skal haldast innan utgangen av oktober månad, jf. kommunelova 17 nr. 1 og 2. Vallova 13-4 (1) fastset at det nyvalde kommunestyret/fylkestinget avgjer om valet er gyldig. Kommunelova 17 nr. 2 slår fast at kommunestyret/fylkestinget som første sak i det konstituerande møtet skal ta stilling til om valet er gyldig. Dersom kommunen har halde direkte val til kommunedelsutval, avgjer kommunestyret òg om dette valet er gyldig før det blir gjort andre val. 2.3 Kven er valbare? Det er berre dei faste medlemmene i kommunestyret/fylkestinget som kan veljast til formannskapet/fylkesutvalet, jf. kommunelova 8 nr. 1. Varamedlemmene er ikkje valbare. 2.4 Kven kan krevje seg fritatt? Følgjande personar kan krevje seg fritatt frå val til formannskapet/fylkesutvalet, jf. kommunelova 14 nr. 1 bokstav c: Personar som har gjort teneste som medlem av vedkomande organ dei siste fire åra. Føresegna må bli forstått slik at varamedlem som har rykt opp som fast medlem av formannskap/fylkesutval i løpet av valperioden, ikkje kan krevje seg fritatt. Personar som er medlem av eit parti som er registrert etter partilova kapittel 5, dersom listeframlegget ikkje er satt fram av dette partiet. Kommunelova 36 nr. 3 pålegg det partiet eller den grupperinga som set fram listeframlegget å innhente samtykke frå kandidatar som kan krevje seg fritatt frå val. Departementet antar at ein kandidat kan krevje fritak etter valet, dersom vedkomande ikkje har gitt eit slikt samtykke som fastsett i 36 nr Forholdstalsval Valet skal haldast som forholdstalval når det blir kravd av minst ein medlem, jf. kommunelova 8 nr. 2. Føresegner om forholdstalsval finn ein i kommunelova 36 (listeframlegg) og 37 (valoppgjer). Innlevering av listeframlegg Side 6

94 Valet skjer på grunnlag av lister med framlegg til kandidatar, jf. kommunelova 36 nr. 1. Lova set ingen frist for innlevering av listeframlegg. Dette inneber at listeframlegg kan leggjast fram heilt til det tidspunkt møteleiaren seier ifrå at ein skal gå til røysting. Det er berre dei partia eller grupperingane som er representerte i det veljande organet (kommunestyret/fylkestinget) som har rett til å stille liste. Eit parti eller ei gruppering kan berre levere inn eitt listeframlegg. Dersom det blir sett fram to ulike listeframlegg som begge inneheld kandidatar frå same parti/gruppering, kan berre eitt av dei bli godkjent. Det er det einskilde parti/den einskilde grupperinga som sjølv må ta stilling til kva for eit framlegg som skal gjelde. Ved intern usemje vil det vere det alternativet som får størst oppslutning i partiet/gruppa som blir partiet/gruppa sitt offisielle listeframlegg. I utgangspunktet har alle representantar som er valde inn på lista, rett til å ta del i avgjerda om korleis partiet/grupperinga sitt listeframlegg skal se ut. Personar som har meldt seg ut av partiet eller som er blitt ekskludert, vil likevel ikkje ha rett til å ta del i denne prosessen. Medlemmer av organet som ikkje lenger representerer eit parti eller ei gruppering, vil i høve til desse føresegnene må bli sett på som ei ny gruppering (eventuelt fleire grupperingar), og kan difor stille eigne listeframlegg. Kandidatar frå eit parti eller ei gruppering kan berre bli ført opp på listeframlegg som blir levert inn av dette partiet eller denne grupperinga, eventuelt på ei fellesliste som blir levert inn av fleire parti eller grupperingar. Overskrift Kommunelova inneheld ikkje noko krav om overskrift på listeframlegget. Etter departementet si oppfatning bør likevel lista ha ei overskrift som viser kva for gruppering(ar) som står bak framlegget. Talet på kandidatnamn Kvar liste kan innehalde inntil dobbelt så mange forskjellige namn som det skal veljast medlemmer til organet. Dette inneber at det ikkje er høve til å kumulere kandidatar. Kjønnsmessig representasjon Kommunelova 36 nr. 2 fastset følgjande krav til listeframlegga når det gjeld fordeling av kvinner og menn: Skal det veljast to eller tre medlemmer, skal kvart kjønn vere representert på den einskilde liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det veljast seks til åtte medlemmer, skal kvart kjønn vere representert med minst tre. Skal det veljast ni medlemmer, skal kvart kjønn vere representert med minst fire. Skal det veljast fleire enn ni medlemmer, skal kvart kjønn vere representert med minst 40 prosent. Ved val til folkevalde organ som etter lov berre består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved val av arbeidsutval for folkevalde organ, skal desse reglane følgjast så langt det er mogeleg. Formannskapet/fylkesutvalet skal bestå av minimum fem medlemmer. Det vil vere talet på medlemmene i det einskilde organ som avgjer kor mange representantar frå kvart kjønn som skal førast opp på listeframlegga. Ved val av formannskap og fylkesutval, som etter lov berre Side 7

95 skal bestå av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, skal reglane om kjønnsmessig representasjon følgjast så langt det er mogeleg. Kravet til kjønnsmessig representasjon på listeframlegga gjeld soleis ikkje absolutt ved val til formannskap og fylkesutval. Dei som set fram listeframlegga plikter likevel å oppfylle kravet om kjønnsrepresentasjon så langt det er mogeleg også ved desse vala. Krava i lova om at begge kjønn skal vere representert gjeld i dei tilfella der det finst både mannlege og kvinnelege kandidatar. Dersom det skal veljast 7 medlemmer, må listeforslaget innehalde minst 3 menn og 3 kvinner blant kandidatane. Dette vil ikkje vere mogeleg dersom partiet/gruppa består av 8 menn og 2 kvinner. I og med at føresegna skal følgjast så langt det er mogeleg, vil listeframlegget måtte innehalde 5 menn og 2 kvinner. Det er ikke fastsett krav til plassering av kandidatane på lista. Eventuell kvotering finn stad ved valoppgjeret etter føresegnene i kommunelova 37 nr. 3. Sjå vidare om kjønnsmessig representasjon under pkt. 1.7 om val av varamedlemmer og utskifting av medlemmer i formannskap/fylkesutval i løpet av valperioden. Underskrift på listeframlegg Listeframlegget skal vere underskrive av minst ein medlem av det partiet eller den grupperinga som står bak listeframlegget. Ved ei fellesliste må listefamlegget vere underskrive av minst éin representant for kvart parti/kvar gruppering som står bak listeframlegget. Den eller dei som skriv under må vere medlem av det veljande organet. Det er berre høve til å skrive under på eitt listeframlegg, og ingen kan vere kandidat på meir enn éi liste. Møteleiaren sin funksjon - godkjenning av listene Departementet meiner at møteleiaren uoppfordra bør informere om dei føresegnene som gjeld for valet. Dersom eit medlem av forsamlinga ber om at det blir gitt slik informasjon, har møteleiaren plikt til å etterkome oppmodinga. Departementet meiner dette må følgje av dei vanlege prinsippa for møteleiing. Møteleiaren har ansvaret for at listene er i samsvar med lova og skal gjere dei som står bak framlegga oppmerksame på eventuelle manglar ved framlegga. Blir desse ikkje retta, må ein avvise framlegget. Dersom nokon reiser protest mot avgjerdene til møteleiaren, skal forsamlinga avgjere spørsmålet med alminneleg fleirtal. Røystinga Røystinga skal skje skriftleg og med bruk av røystesetlar. Det er høve til å røyste blankt, jf.kommunelova 40 nr. 2. Ein kan gjere følgjande endringar på røystesetlane: stryke kandidatnamn endre rekkefølgja på kandidatane Side 8

96 Det er ikkje høve til å føre opp kandidatar frå andre lister. Det er heller ikkje høve til å føre opp kandidatar som ikkje står på noko listeframlegg, jf. kommunelova 37 nr. 2 siste ledd. Det fører likevel ikkje til at det er ugyldig. Ein ser berre bort frå desse namna ved oppteljinga. Valoppgjer Valgoppgjeret blir gjort av av den veljande forsamlinga. Det vil seie av kommunestyret ved val av formannskapet og av fylkestinget ved val av fylkesutvalet, etter føresegnene i kommunelova 37. Oppteljing Oppteljinga går føre seg ved at ein registrerer kor mange røyster (røystesetlar, ikkje listerøyster) den einskilde lista har fått. Mandatberekning Mandatberekninga går føre seg på denne måten: Ein skal dividere røystetala for kvar liste med delingstala 1, 2, 3, 4, 5 osv. (den såkalla d Hondts metode). Representantplassane blir deretter fordelt til dei listene som har dei største kvotientane. Har fleire lister same kvotient, går plassen til den lista som har det største røystetalet. Har fleire lister det same røystetalet, blir valet avgjort ved loddtrekking. Ein må gjere så mange divisjonar at ein er sikker på at ein har funne fram til dei største kvotientane. Nokre døme på valoppgjer er tatt inn som vedlegg II til rundskrivet. Kandidatkåring Føresegnene om kandidatkåringa er tatt inn i kommunelova 37 nr. 2 og går føre seg slik: Når det er avgjort kor mange representantplassar ei liste vil få, skal ein foreta ei ny røysteoppteljing for kandidatane på lista. Først tel ein dei namna som står som nr. 1 på røystesetlane. Den kandidaten som får flest røyster ved denne oppteljinga er vald. Skal lista ha meir enn ein plass, tel ein deretter opp dei namna som står som nr. 2 på røystesetlane. Den kandidaten er vald som får flest røyster ved dei to oppteljingane, når ein ser bort frå den allereie valde. På same måten held ein fram til alle plassar lista skal ha, er fordelt, med dei modifikasjonane som følgjer av føresegnene om kjønnsmessig representasjon og kvotering i 37 nr. 3, sjå nedanfor. Dersom fleire kandidatar har fått like mange røyster, er den vald som står først i rekkjefølgja på lista. Så langt det er mogeleg, skal kvar liste bli tildelt så mange varamedlemmer som ho får medlemmer, med tillegg av to, jf. 37 nr. 4. Varamedlemsplassane blir fordelte ved at ein held fram oppteljinga på same måten som for medlemmene. Kjønnsmessig representasjon Det følgjer av føresegnene om kjønnskvotering i 37 nr. 3, jf. 36 nr. 2, at ein må foreta kjønnskvotering dersom krava i lova ikkje er oppfylde. Ein må her sjå på den gruppa den einskilde lista har fått vald inn, og ikkje på organet samla. Dette inneber følgjande: Har lista fått to eller tre medlemmer, skal kvart kjønn vere representert. Har lista fått fire eller fem medlemmer, skal kvart kjønn vere representert med minst to. Har lista fått seks til åtte Side 9

97 medlemmer, skal kvart kjønn vere representert med minst tre. Har lista fått ni medlemmer, skal kvart kjønn vere representert med minst fire, og har lista fått fleire enn ni medlemmer, skal kvart kjønn vere representert med minst 40 prosent. Sidan formannskapet/fylkesutvalet berre skal bestå av medlemmer frå kommunestyre eller fylkesting, skal desse føresegnene følgjast så langt det er mogeleg. Dersom det står kandidatar frå det underrepresenterte kjønnet lenger ned på lista, skal desse rykke opp i det omfang det er naudsynt for å tilfredsstille krava til kjønnsmessig balanse. 2.6 Avtaleval Dersom formannskap/fylkesutval ikkje veljast ved forholdstalsval, blir valet halde som avtaleval etter føresegnene i kommunelova 38a, jf. pkt. 2.1 foran. Reglane inneber ei lovfesting av den ordninga som tidligare blei kalla fleirtalsval som forholdstalsval. Ved avtaleval gjeld følgjande reglar: Samrøystes vedtak Framgangsmåten er avhengig av oppslutnad frå ei samrøystes forsamling. Dersom ein medlem krev forholdstalsval, må valet haldast etter dei reglane som er omtalt foran i punkt 2.5. Fleirtalet kan ikkje avvise eit krav om forholdstalsval. Innstilling Det blir lagt fram ei innstilling med forslag på kandidatar. Dette kan til dømes gjennomførast på den måten at ei valnemnd som er sett ned av kommunestyret eller fylkestinget legg fram eit forslag til personsamansetjing i formannskapet eller fylkesutvalet. Forslaget er laga på bakgrunn av ein avtale mellom gruppene i kommunestyret eller fylkestinget, der ein legg til grunn at ei gruppe får ein representasjon som svarar til forholdstalsprinsippet eventuelt sett i samanheng med fordelinga av medlemsplassar i øvrige folkevalde organ. Innstillinga frå valnemnda skal splittast opp, slik at ein nemner medlemmer og varamedlemmer frå kvar gruppe, med parti- eller gruppenemning. Varamedlemmene blir dermed ikkje varamedlemmer for andre enn dei faste medlemmene frå vedkomande gruppe. Røysting og valoppgjer. Kjønnsbalanse Innstillinga må vedtakast samrøystes. Ved forholdstalval stiller kommunelova krav om kjønnsmessig balanse mellom kandidatane på listeforslaga, jf. 36 nr. 2, og mellom dei som blir valde inn som representantar for kvar liste, jf. 37 nr. 3. Ved avtaleval stiller kommunelova 38a nr. 3 krav om at det skal vere kjønnsmessig balanse mellomt dei medlemmene som blir valde, når ein ser på organet under eitt. Dette inneber følgjande: Der formannskapet/fylkesutvalget har fem medlemmer, skal kvart kjønn i utgangspunktet vere representert med minst to. Der formannskapet/fylkesutvalget har sju medlemmer, skal kvart kjønn i utgangspunktet vere representert med minst tre. Der formannskapet/fylkesutvalget har ni medlemmer, skal kvart kjønn i utgangspunktet vere representert med minst fire. Der Side 10

98 formannskapet/fylkesutvalget har fleire enn ni medlemmer, skal kvart kjønn i utgangspunktet vere representert med minst 40 %. Formannskapet/fylkesutvalet skal ifølgje lova berre ha medlemmer frå kommunestyret/ fylkestinget. Difor fastset kommunelova 38a nr. 3, siste punktum, at reglane om kjønnsmessig samansetjing skal føljast så langt det er mogeleg. Dette inneber at krava om representasjon frå begge kjønn ikkje gjeld absolutt ved val til formannskap og fylkesutval. At kravet likevel gjeld så langt det er mogeleg medfører at ein må kvotere inn personar frå det underrepresenterte kjønn, såframt det er nokon som kan veljast, uavhengig av kva for parti eller gruppering dei representerer. Vi viser til pkt om utskifting av medlemmer til formannskap/fylkesutvalg etter kommuneloven 16 nr. 2. Reglane om kjønnsmessig balanse mellom dei som blir valde som medlemmer av formannskapet/ fylkesutvalet gjeld tilsvarande for varamedlemmene. Innstillinga kan til dømes se ut slik når det skal veljast eit formannskap med sju medlemmer: Medlemmer Hans Olsen, Arbeiderpartiet Liv Pedersen, Arbeiderpartiet Karl Nilsen, Arbeiderpartiet Fredrik Lange, Høyre Kristine Lund, Høyre Knut Fredriksen, Fremskrittspartiet Berit Holm, Sosialistisk Venstreparti Varamedlemmer: Trine Vik, Arbeiderpartiet Ole Andresen, Arbeiderpartiet Hjalmar Lunde, Arbeiderpartiet Kari Olsen, Arbeiderpartiet Eva Nilsen, Arbeiderpartiet Iver Ramm, Høyre Hanne Svendsen, Høyre Richard Os, Høyre Anne Bergli, Høyre Per Strøm, Fremskrittspartiet Frank Aakre, Fremskrittspartiet Stein Lind, Fremskrittspartiet Tone Green, Sosialistisk Venstreparti Liv Pedersen, Sosialistisk Venstreparti Hanne Aall, Sosialistisk Venstreparti Her er det fire menn og tre kvinner blant medlemmene. Kravet i lova om minst tre av kvart kjønn er oppfylt. Av dei 15 varamedlemmene er det sju menn og åtte kvinner. Det følgjer av lova at det av vararepresentantane skal vere minst 40 % av kvart kjønn, av di det er 15 vararepresentantar i alt. Dette kravet er oppfylt (det er ikkje i strid med lova at eit parti har berre menn, og eit anna har berre kvinner, i gruppa av varamedlemmer). Kan ein velje felles vararepresentantar for heile organet, når valet blir gjort som avtaleval? Det følgjer av lova 38a nr. 2 at innstillinga til val av folkevalde organ skal innehalde så mange namn som svarar til talet på medlemmer i organet, med nemning av den gruppa Side 11

99 medlemmene høyrer til. I tillegg kan innstillinga innehalde så mange vararepresentantar for kvar gruppe, som svarar til det talet medlemmer gruppa skal ha, med tillegg av to. Departementet har fått spørsmål om det er høve til å ha ei felles vararepresentantliste for heile utvalet. Vararepresentantane vil då ikkje bli knytta til ei gruppe, men vere vararepresentantar for heile organet. Ved forfall vil då den vararepresentanten som står først på lista bli kalla inn, utan omsyn til kva for gruppe som har forfall. Bakgrunnen for ei slik ordning kan vere at vil sikre større stabilitet ved at ein vararepresentant i realiteten blir fast møtande ved forfall. Den ordninga som er omtala i avsnittet over svarar i realiteten til ordninga med fleirtalsval som blei oppheva i 2006, samstundes med vedtakinga av reglane om avtaleval. I forarbeida til lovendringane Ot.prp. nr. 96 ( ) side 60 uttalar departementet: I høringsnotatet uttalte departementet: «Dersom det blir lovfestet regler om avtalevalg, vil det etter departementets syn være lite behov for regler om tradisjonelt flertallsvalg av nemnder. Departementet foreslår ikke noen endring av bestemmelsene i kommuneloven 35 nr. 4 og 38 i dette høringsnotatet. Med mindre det kommer innvendinger i høringsrunden, vil imidlertid departementet vurdere å foreslå at adgangen til å velge nemnder ved «rent» flertallsvalg oppheves når odelstingsproposisjonen om endringer i kommuneloven blir lagt frem.» Det er ikke kommet noen høringsuttalelser som går inn for å opprettholde prinsippet om flertallsvalg til folkevalgte organ. Departementet vil derfor fremme forslag om at denne valgformen oppheves som et alternativ ved valg til folkevalgte organ. Flertallsvalg som valgform skal opprettholdes når det gjelder valg av leder/nestleder til folkevalgte organer og ansettelser, jf. loven 35 nr. 3. Denne valgformen vil være aktuell også i andre situasjoner der det er snakk om å velge enkeltrepresentanter, for eksempel som kommunens representant i et organ utenfor kommunen eller ved suppleringsvalg til folkevalgte. Gjeldende 38 endres i samsvar med dette. Departementet foreslår at loven 35 nr. 4 endres, slik at valg av folkevalgte organ holdes som avtalevalg dersom ikke noe medlem av den velgende forsamlingen krever forholdsvalg. Reglene om avtalevalg foreslås tatt inn i en ny 38 a i loven. I denne paragrafen foreslås tatt inn bestemmelsene i gjeldende 38 nr. 2 og 3, om kjønnskvotering. Departementet viser til dette. Vi finn at ei ordning der ein gjennomførar avtaleval med ei felles vararepresentantliste for heile organet ikkje vil vere i samsvar med reglane i lova 38a. 2.7 Opprykk og nyval Etter kommunelova 16 nr. 1 skal varamedlem innkallast når eit medlem av formannskap eller fylkesutval har forfall til eit møte. Dersom organer er vald ved forholdstalsval, kallar ein inn varamedlem frå den gruppa der det er forfall. Dersom eit medlem av formannskapet/fylkesutvalget går ut eller får varig forfall, skal det veljast nytt medlem, sjølv om det er velt varamedlem. Suppleringsval skal skje frå den same gruppa som den som trer ut, jf. lova 16 nr. 3. Med gruppe meiner ein den gruppa som stiller til val av formannskap, ikke gruppe ved kommunestyrevalet. Dette gjer det mogeleg dersom den som trer ut høyrer til ei gruppe som er basert på samarbeid mellom fleire parti ved forholdstalsval å velje eitt nytt medlem frå det same partiet som den som går ut. Side 12

100 Prinsippet om kjønnsmessig representasjon gjeld óg ved utskifting av medlemmer av formannskapet/fylkesutvalet i valperioden. Føresegner om dette er tatt inn i kommunelova 16 nr. 3. Den nye medlemmet skal kome frå det kjønn som er underrepresentert, dersom ikkje begge kjønn vil vere representert med minst 40 % etter utskiftinga. (Lovteksten sine krav til den kjønnsmessige samansetjnga er her utforma noko annleis enn det som gjeld ved det opphavlege valet, jf. 37 nr. 3 og punkt 1.5 ovanfor.) Krava om representasjon av begge kjønn gjeld her i høve til heile organet, ikkje i høve til den einskilde gruppa. Dette dømet kan illustrere føresegna: Det er ni medlemmer i formannskapet: tre kvinner og seks menn. Ein mannleg representant får varig forfall, og det må haldast eit suppleringsval. Det følgjer av 16 nr. 3 siste punktum at ein, dersom det er mogeleg, skal velje ei kvinne (frå den same gruppa som den som går ut), som blir den som går inn i formannskapet. Etter utskiftinga vil dermed formannskapet bestå av fire kvinner og fem menn. Det følgjer av føresegna at ein representant for det underrepresenterte kjønn skal tre inn så langt det er mulig. Reservasjonen er naudsynt fordi val av medlemmer til formannskap og fylkesutval skjer på grunnlag av lovfastsett gjennomgåande representasjon. Det vil difor kunne oppstå tilfelle der det ikke finst nokre representantar for det underrepresenterte kjønn frå den aktuelle gruppa som kan erstatte medlemmet som går ut. Føresegnene om representasjon frå begge kjønn gjeld óg ved suppleringsval av varamedlemmer, jf. kommunelova 16 nr Retting av feil ved valet Val av formannskap kan førast inn for fylkesmannen og val av fylkesutval kan førast inn for departementet etter reglane i kommunelova 59. Ved ei slik lovlegheitsklage skal fylkesmannen/departementet oppheve vedtaket hvis det er gjort slike feil at det er ugyldig. Det vil seie at det er gjort feil som kan ha hatt innverknad på resultatet av valet. Dersom det er på det reine at valet er ugyldig, må kommunestyret/fylkestinget på eiga hand kunne erklære valet ugyldig og halde nytt val eller valoppgjer. Det er då ikkje naudsynt å vente på avgjerda frå fylkesmannen/departementet. Det er likevel eit vilkår at valet må reknast for heilt eller delvis ugyldig. Forsamlinga kan ikkje fritt gjere om eit gyldig val, til dømes fordi nokon er misnøgd med resultatet. Eit feilaktig val skal berre kjennast ugyldig så langt det er naudsynt for å rette den feilen som er gjort, i tråd med prinsippet i vallova 13-2 (4). Dette inneber ved forholdstalsval at ikkje heile valet er ugyldig, dersom listeframlegga oppfyller krava i lova til representasjon av båe kjønn, men plasseringa av kandidatane på listene har ført til at samansetjinga ikke fyller krava i kommunelova 37 nr. 3 og 4. Valoppgjeret skal gjennomførast på nytt berre så langt det er naudsynt for å rette opp ei ulovleg kjønnssamansetjing. Dette skjer ved at ein bytter ut overtallige representantar for det kjønnet som er overrepresentert med representantar for det andre kjønnet. Dei øvrige representantane må vere lovleg valde. Dersom eitt eller fleire Side 13

101 listeframlegg ikkje oppfyller kravet i kommunelova 36 nr. 2 første og andre punktum, er heile valet ugyldig og det må haldast nytt val med lovlege lister. Ved valoppgjeret må ein sjå til at gruppene får ei samansetjing som oppfyller krava i lova. Dersom eit val blir gjennomført som avtaleval, vil det vere ugyldig dersom kjønnssamansetjinga ikke er i samsvar med krava i lova 38a. 2.9 Kva skjer dersom eit medlem/varamedlem melder seg ut av det partiet han/ho er vald for? Det hender at eit medlem eller varamedlem til formannskapet (eller eit anna folkevald) organ melder seg ut av partiet, og inn i eit anna parti, eller vel å vere uavhengig. Departementet får spørsmål om kva konsekvensar dette får når det gjeld rett og plikt for vedkomande til å delta i møte, innkalling av varamedlem m.m. Den som er vald inn i formannskapet har både rett og plikt til å delta i møte, uavhengig av partitilknyting, så lenge vedkomande ikkje misser valbarheita eller får fritak etter søknad. Dette følgjer av kommunelova 40 nr. 1. Dersom vedkomande har forfall, skal vararepresentant kallast inn frå det partiet han/ho blei vald inn for, ikkje det partiet vedkomande har meldt seg inn i. Dette følgjer av kommunelova 16 nr. 1. Dersom ein vararepresentant har skifta parti, skal vedkomande kallast inn når det er forfall frå det partiet han/ho blei vald inn for, ikkje det partiet vedkomande no representerer. Døme: 1. A er medlem i formannskapet i Lillevik kommune, vald inn for parti X. Han melder seg ut av X og inn i parti Y. Dersom A har forfall til eit møte, skal vararepresentant frå X kallast inn. 2. B er første varamedlem til formannskapet i Lillevik kommune, for parti X. Ho melder seg ut av X og inn i parti Y. Dersom ein av X sine representantar har forfall til eit møte, skal B kallast inn. Reglane om møterett og plikt, og innkalinng av vararepresentantar er det same som for andre folkevalde organ. Lova har ikkje føresegner om korleis ein skal nemne ein medlem/varamedlem som har skifta parti, når det gjeld innkalling til møte, protollering m.m. Dette er det opp til kvar kommune å fastsetje. Side 14

102 3 PARLAMENTARISME. VAL AV KOMMUNERÅD OG FYLKESRÅD. UTPEIKING AV KOMMUNERÅDSLEIAR/FYLKESRÅDSLEIAR OG MEDLEMMER AV RÅDET 3.1 Aktuelle lovreglar Kommunelova har i kapittel 3 reglar om kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme. Det er i tillegg tatt inn føresegner om parlamentarisme i flere einskildparagrafar i lova. For dei kommunar og fylkeskommunar som har innført parlamentarisk styreform skal eit kommuneråd/ fylkesråd erstatte formannskapet/ fylkesutvalet. Rådet er óg den øvste administrative leiinga i kommunen/fylkeskommunen. Kommunelova 18 nr. 4 fastset at danning av kommuneråd/fylkesråd kan skje på ein av to måtar. Det haldast val av råd i medhald av 19 i lova Ordføraren/fylkesordføraren utpeiker ein kandidat til å leie kommunerådet eller fylkesrådet. Denne får i oppdrag å danne råd. Dette går fram av 19a i lova, som trådte i kraft 1. juli Kommunestyret/fylkestinget avgjer sjølv om danning av rådet skal skje ved val, eller ved utpeiking frå leiaren av rådet. 3.2 Val av kommuneråd/fylkesråd Valtidspunkt Ved vidareføring av parlamentarisk styreform skal det veljast eit kommuneråd/ fylkesråd i det konstituerande møtet etter kommunestyre- og fylkestingsvalet, jf. kommunelova 19 nr. 3. Innføring av parlamentarisk styreform kan tidlegast bli vedteke på det nyvalde kommunestyret/fylkestinget sitt konstituerande møte, jf. kommunelova 18 nr. 2. Vedtaket om parlamentarisk styre må vere gjort og sett i verk innan det andre året i valperioden. Departementet har lagt til grunn at tidspunktet for vedtak og iverksetjing er 31. desember året etter valet. Det vil seie at den einskilde kommune/ fylkeskommune må ha innført styreformen pr. 1. januar Ved ønske om utskifting av heile rådet eller leiaren av rådet, må det veljast eit nytt råd. Val av nytt råd skal seinast skje i det neste møtet. Dersom eit medlem av rådet fratrer etter vedtak eller eige ønskje, skal det veljast eit nytt medlem etter framlegg frå rådet, jf. kommunelova 19 nr. 5 og Kven er valbare? Det er ikkje særskilde valbarheitsreglar for val av rådet. Dette inneber at dei vanlege reglane i kommunelova 14 gjeld. I tillegg gjeld det ein regel om at tilsette i rådet ikkje er valbare dersom dei har fått mynde delegert frå rådet, jf. lova 14 nr. 1 b siste punktum, og punkt 3.5 nedanfor. Side 15

103 3.2.3 Kven kan krevje seg fritatt? Kommunelova 14 nr. 1 bokstav c omtalar kven som har rett til å krevje fritak, jf. pkt I 15 er det reglar om uttreden i valperioden Kven er utelukka? I 14 nr. 1 bokstav b er det ei oversikt over dei som er utelukka frå val. Denne paragrafen gjeld òg ved val av råd. I den siste setninga er det ein særregel om valbarheit i kommunar og fylkeskommunar med parlamentarisk styreform. Etter denne føresegna er tilsette i sekretariatet til rådet som dei har fått myndighet delegert frå, ikkje valbare. Tolking av omgrepet rådets sekretariat vil ligge til kommunestyret eller fylkestinget som skal foreta val til dei organa som er nemnde i 14 nr. 1 første ledd. Kva for personar i rådet sitt sekretariat som kan utøve delegert myndigheit, vil framgå av interne instrukser og reglement. Slik myndigheitstildeling bør skje skriftleg for å sikre notoritet ved bruk av valbarheitsreglane. Det følgjer av kommunelova 14 nr. 5 at ein kandidat som elles ville vore utelukka frå val pga. si stilling, likevel kan veljast dersom vedkomande har fratrådt stillinga når organet trer i funksjon Fleirtalsval Val av råd skjer som fleirtalsval. Rådet utgår frå den delen av kommunestyret/ fylkestinget som klarer å mønstre størst støtte for alternativet sitt. Kommunelova 19 har føresegner om val av kommuneråd/fylkesråd. Etter 19 nr. 4 vil forslagsstillarane ha rådvelde over størrelsen på og samansetjinga av rådet, slik som kven som skal vere leiar og nestleiar for rådet. Eit forslag til råd skal innehalde namna på dei personane som ein ønskjer i rådet. Retten til å foreslå medlemmer vil ligge til det partiet/dei partia som ønskjer å danne råd. Lova fastet at reglane i 38 nr.3 gjeld for den kjønnsmessige samansetjinga av rådet. Dette inneber: Skal rådet ha to eller tre medlemmer, skal kvart kjønn vere representert. Skal rådet ha fire eller fem medlemmer, skal kvart kjønn vere representert med minst to. Skal rådet ha seks til åtte medlemmer, skal kvart kjønn vere representert med minst tre. Skal rådet ha ni medlemmer, skal kvart kjønn være representert med minst fire. Skal rådet ha fleire enn no medlemmer, skal kvart kjønn vere representert med minst 40 prosent. Reglane i nr. 4 fastset framgangsmåten ved røystinga. Desse reglene er meint å vere uttømmande ved val til kommuneråd og fylkesråd. Det er høve til å røyste blankt, jf. også kommunelova 40 nr. 2 andre punktum. For øvrig røyster ein under eitt på heile rådet, ikkje over forslaga på kvart medlem for seg. Det framlegget som får flest røyster er vald. Ligg det føre meir enn to framlegg, må eit framlegg likevel ha tilslutnad frå fleitalet av røystene. Får ingen av framlegga slik tilslutnad, må det haldast ei ny røysting over dei to framlegga som fekk flest røyster. Ved denne røystinga er det framlegget vald som har fått flest røyster. Side 16

104 3.2.6 Skifte av råd i valperioden Kommunelova 19 nr. 3 inneheld ei føresegn om skifte av råd i valperioden. Denne regelen må sjåast i samanhang med nr. 5, der det blir slått fast at val til nytt råd som hovudregel ikkje skal haldast i det same møtet som der det blir reist mistillitsframlegg, med mindre saka er førebudd og står på dagsorden til vedkomande møte i kommunestyret eller fylkestinget. Siste punktum i nr. 3 om rådet si tiltreding vil gjelde både ved skifte av råd og ved val til råd fyrste gang. Indirekte fastset denne føresegna óg at eit sitjande råd som skal fråtre etter mistillitsvedtak/forslag eller av eige ønskje, plikter å halde fram som forretningsministerium til det blir vald eit nytt råd. Valreglane i 19 nr. 4, jf. pkt. 2.6, gjeld óg ved skifte av råd i perioden. Regelen i 19 nr. 5 må bli sett i samanhang med føresegna i nr. 3 og 34 nr. 1 og inneber at mistillitsforslag mot eit råd, som blir sett fram i møtet utan at dette står på møtekartet, ikkje kan realitetshandsamast, med mindre to tredjedelar av dei som er til stades røyster for realitetshandsaming. Hovudregelen vil dermed vere at votering over eit mistillitsforslag skjer i det neste møtet i kommunestyret eller fylkestinget Uttreden frå andre verv medan ein er medlem av rådet Etter kommunelova 19 nr. 7 fråtrer eit rådsmedlem sine øvrige kommunale og fylkeskommunale verv i funksjonsperioden. Det er opp til den einskilde kommune eller fylkeskommune om ein vil bruke settemedlemmer for dei valde eller velje nye faste medlemmer til dei verva kommunerådane eller fylkesrådane fråtrer. For vervet som kommunestyremedlem eller fylkestingsmedlem skal ein følgje dei vanlege reglane i kommunelova 16 om opprykk av varamedlem for den tida ein fast representant er medlem av et kommuneråd eller fylkesråd. Føresegna om uttreden må bli forstått slik at kravet berre gjeld det forvaltningsnivået der rådet har mynde. Eit medlem av kommunerådet treng soleis ikkje fråtre dei fylkeskommunale verva vedkomande har, og eit medlem av fylkesrådet treng ikkje fråtre sine kommunale verv Retting av feil ved valet Når det gjeld spørsmål om ugyldig val og klage, viser vi til det som er sagt tidligere under pkt. 2.8 om val av formannskap/fylkesutval, som også gjeld for val av kommuneråd og fylkesråd. 3.3 Utpeiking av kommunerådsleiar/fylkesrådsleiar og medlemmer av rådet Lova 19a opnar for ein alternativ måte for danning av kommuneråd/fylkesråd. Vilkåret er at kommunestyret/fylkestinget gjer vedtak om å nytte denne framgangsmåten. Når det ligg føre eit slikt vedtak, har ordføraren plikt til å gi ein rådsleiarkandidat i oppdrag å danne nytt råd. Denne plikta trer inn når den parlamentariske situasjonen tilseier det. Det er såleis ordføraren/ fylkesordføraren som må vurdere om det har oppstått ein parlamentarisk situasjon. Døme på kva som kan reknast som ein parlamentarisk situasjon kan vere at rådsleiaren varslar at rådet går av, eller at rådet blir felt ved mistillit eller går på eit avrøystingsnederlag i kommunestyret/fylkestinget etter at rådsleiaren har stilt kabinettspørsmål. Det er på vegne av kommunestyret/fylkestinget ordføraren/fylkesordføraren skal peike ut ein kandidat. Side 17

105 Ordføraren/fylkesordførareen skal peike ut den kandidaten han eller ho etter politiske sonderingar trur kan samle størst oppslutning for rådet sitt. Viss eit skifte av råd er ei følgje av eit kommunestyre-/fylkestingsval, skal den personen som til kvar tid formellt har ordførar-/fylkesordførarvervet peike ut ein kandidat til vervet som rådsleiar. Den leiarkandidaten som er peika ut set sjølv saman rådet sitt, og det nye rådet konstituerer seg sjølv. Rådet skal ikkje veljast av kommunestyret/ fylkestinget. Leiarkandidaten bestemmer kor mange medlemmer det skal vere i rådet og kven dette skal vere. Når leiaren set saman rådet sitt, er han/ho likevel bunden av reglane i kommunelova om kjønnsbalanse, jf. tilvisinga til 38 a nr. 3. Leiaren kan når som helst skifte ut medlemmer av rådet, og bestemme samansetninga av rådet. Det inneber at rådsleiaren kan auke eller redusere talet på rådsmedlemmer også etter at rådet er konstituert. Rådet skal sende melding til kommunestyret/fylkestinget om samansetninga av rådet straks det har konstituert seg og straks det har skjedd endringar i samansetninga av rådet. Funksjonstida til kommunerådet er uavhengig av valperioden for kommunestyret/ fylkestinget. At det har vore eit val vil derfor i seg sjølv ikkje kunne reknast som ein parlamentarisk situasjon etter kommunelova 19a nr. 1. Ved skifte av råd blir rådet som fråtrer sitjande inntil eit nytt råd har konstituert seg. Eit forslag om at rådet skal fråtre (mistillitsforslag) må setjast fram i møte i kommunestyret/ fylkestinget. Forslaget skal behandlast i neste møte, med mindre to tredelar av dei som er på møtet, krev avrøysting straks. Dersom rådet sjølv ønskjer å fråtre, skal rådet gi beskjed om det i møte i kommunestyret/fylkestinget. Dersom rådsleiaren fråtrer, skal heile rådet fråtre. Eit medlem av rådet fråtrer etter vedtak av kommunestyret/fylkestinget. I tillegg til mistillitsforslag mot sjølve rådet kan kommunestyret/fylkestinget òg reise mistillitsforslag mot enkeltpersonar i rådet. Lova heimlar ein rett for medlemmer av rådet til å fråtre etter eige ønske. Side 18

106 4 VAL AV ORDFØRAR/FYLKESORDFØRAR OG VARAORDFØRAR 4.1 Aktuelle lovreglar Val av ordførar/fylkesordførar og varaordførar blir regulert av kommunelova 9 og 38, jf. 35 nr. 3. Kommunestyret/fylkestinget vel sjølv ordførar/fylkesordførar og varaordførar i det konstituerande møtet, jf. 17 nr. 2 i kommunelova. 4.2 Valperiode Ordførar/fylkesordførar og varaordførar skal veljast for heile valperioden, jf. kommunelova 9 nr. 1. Det er altså ikkje lov at to kandidatar deler på vervet med ein toårsperiode på kvar. 4.3 Kven er valbare? Valbare til verva som ordførar/fylkesordførar og varaordførar er dei faste medlemmene av formannskapet/fylkesutvalet. Varamedlemmer til formannskapet/fylkesutvalet er ikkje valbare. I kommunar og fylkeskommunar med parlamentarisk styreform, er kravet at ein er fast medlem av kommunestyret/fylkestinget. 4.4 Kven kan krevje seg fritatt? Den som har vore ordførar/fylkesordførar eller varaordførar dei siste fire åra kan nekte val til det same vervet, jf. kommunelova 9 nr. 1. Retten til fritak er avhengig av at ein har hatt vervet i heile den førre valperioden. Den som har vore ordførar eller varaordførar i ein kommune kan ikkje nekte å ta i mot verv som ordførar eller varaordførar i fylkeskommunen, og omvendt. Krav om fritak må setjast fram før valet. 4.5 Framgangsmåten ved valet Valreglane framgår av kommunelova 38 nr. 1 og 40 nr. 2, jf. 35 nr. 3. Den som skal veljast etter berre éi røysting, må ha fått fleirtal, dvs. meir enn 50 prosent av røystene i første runde. Blanke røyster skal òg reknast med når ein skal avgjere om fleirtalskravet er oppfylt. Dersom ingen får tilstrekkjeleg røystetal, må det haldast ei ny røysting i same møte (det konstituerande møtet). Alle kandidatar, også dei som ikkje fekk røyster ved den første røystinga, er med i den nye røystinga. Kommunestyret/fylkestinget kan ikkje vedta at den andre røystinga skal haldast berre mellom to eller fleire av dei som fekk flest røyster ved den første røystinga. Ved andre gongs røysting er den som får enkelt fleirtal, vald. Det vil seie flest røyster. Det er altså ikkje eit krav om 50 prosent eller meir av røystene i denne omgongen. Dersom det blir gitt i same følgd 12, 11 og 10 røyster for ordførarkandidatane A, B og C, vil A vere vald. Har Side 19

107 to eller fleire kandidatar fått like mange røyster ved denne avstemminga må valet bli avgjort ved loddtrekking mellom desse. Departementet har tolka reglane om val av ordførar/fylkesordførar og varaordførar slik at det er høve til å halde uforpliktande prøverøystingar, og at det er høve til å trekkje kandidatar før ein går til formelt val. Prøverøysting kan likevel ikkje reknast som ei gyldig første røysting etter reglane i lova. 4.6 Retting av feil ved valet Når det gjeld spørsmål om ugyldig val og klage, viser vi til det som er sagt tidligare under pkt. 1.8 om val av formannskap/fylkesutval. Prinsippa der gjeld det same for val av ordførar/fylkesordførar og varaordførar. Side 20

108 5. VAL AV KONTROLLUTVAL 5.1 Aktuelle lovreglar Etter kommunelova 77 nr. 1 vel kommunestyret/fylkestinget sjølv eit kontrollutval som på vegne av kommunestyret/fylkestinget har det løpande tilsynet med forvaltninga i kommunen/ fylkeskommunen. Utvalet sine oppgåver er nærare omhandla i forskrift om kontrollutval, fastsett av departementet 15. juni Etter 2 i forskrifta skal kontrollutvalet ha minst tre medlemmer. Minst eit av medlemmene i utvalet skal veljast mellom medlemmene av kommunestyret/fylkestinget. Kommunestyret/ fylkestinget vel medlemmer og varamedlemmer til utvalet, og leiar og nestleiar mellom medlemmene. Kommunestyret/fylkestinget kan når som helst halde nyval av medlemmene i kontrollutvalet, jf. kommunelova 77 nr. 3. I motsetnad til det som gjeld for faste utval - jf. lova 10 nr. 6 kan kommunestyret/fylkestinget ikkje vedta å leggje ned kontrollutvalet i valperioden. Møta i kontrollutvalet skal som hovudregel haldast for opne dører til liks med andre folkevalde organ, jf. pkt. 5.5 nedanfor. 5.2 Valtidspunkt Kommunelova 17 nr 2 tredje punktum vart endra ved lov av 8. februar 2013, og fastset no at kontrollutvalet skal veljast i det konstituerande møtet, etter val av formannskap/ordførar, men før ein vel andre folkevalde organ. Regelen vart endra for å sikre at kravet om minst eit medlem av kommunestyret i kontrollutvalet vert oppfylt. Bakgrunnen for lovendringa Erfaring frå konstitueringa etter valet i 2007 viste at nokre kommunar hadde problem med å oppfylle kravet i kommunelova 77 om at minst eit medlem av kommunestyret skal vere med i kontrollutvalet. Årsaka til dette var m.a. at kommunestyret valde kontrollutvalet etter at dei hadde valgt nemnder og utval, og at alle kommunestyrerepresentane var brukt opp som medlem av desse organa. Kommunestyra ynskte ikkje å gjere om på dei vala som var gjort. Dette førte til at fylkesmannen i nokre tilfelle måtte erklære vala av kontrollutval ulovleg. Arbeidsgruppa som departementet sette ned for å føreslå tiltak som kan styrkje eigenkontrollen i kommunar og fylkeskommunar tok i sin rapport 85 tilrådingar for styrka eigenkontroll i kommunane opp spørsmålet om når kontrollutvalet bør veljast. Arbeidsgruppa sa: For at ein skal sikre rett samansetjing av kontrollutvalet og andre folkevalde organ, bør kontrollutvalet veljast før andre utval og nemnder. og tilrår: Kontrollutvalet bør veljast på det konstituerande møtet, saman med formannskap og ordførar. På dette punktet bør kommunelova 17 nr. 2 og 3 endrast. I Prop. 119 L ( ) Endringar i kommunelova m.m (eigenkontroll m.v.) følgde departementet opp framlegga frå arbeidsgruppa, noko som fekk støtte i Stortinget. Side 21

109 Endringa i 17 nr. 3 inneber at kontrollutvalet skal tre i funksjon frå det konstituerande møtet. 5.3 Kven er utelukka? Kven som er utelukka frå val til kontrollutvalet, går fram av 14 og 77 nr. 2 i kommunelova. Dei vanlege reglane om kven som er utelukka frå val, gjeld óg for val til kontrollutvalet. Dette omfattar følgjande grupper: Fylkesmannen og assisterande fylkesmann Administrasjonssjefen i kommunen/fylkeskommunen og assisterande administrasjonssjef Sekretæren for kommunestyret/fylkestinget Leiar av forvaltningsgrein i kommunen/fylkeskommunen Den som er ansvarleg for rekneskapsfunksjonen i kommunen/fylkeskommunen Den som foretar revisjon for kommunen/fylkeskommunen Vi viser elles til det som er sagt under punkt om val til faste utval nedanfor. Etter 77 nr. 2 er dessutan følgjande personar i tillegg utelukka frå val til kontrollutvalet: Ordførar/fylkesordførar og varaordførar Medlem og varamedlem av formannskapet/fylkesutvalet Medlem og varamedlem av kommunal/fylkeskommunal nemnd med avgjerdsmynde Medlem av kommuneråd/fylkesråd i kommunar og fylkeskommunar med parlamentarisk styreform. Dei tilsette i sekretariatet til rådet er heller ikkje valbare, dersom dei har fått mynde delegert frå rådet Medlem og varamedlem av kommunestyrekomite og fylkestingskomite etter 10a (Ikraft frå 1. november 2015) Tilsette i kommunen/fylkeskommunen Når det gjeld den sistnemnde gruppa har departementet fått spørsmål om det gjeld ei nedre grense for dei som er tilsette i ein stillingsbrøk i kommunen, slik at dei likevel kan veljast inn i kontrollutvalet. Departementet si haldning er at det ikkje finst ei slik grense. Dei som har eit tilsettingsforhold til kommunen/fylkeskommunen er utelukka frå val til kontrollutvalet, same kor liten stillingsbrøk det er tale om. Bakgrunnen for dette standpunktet er omsynet til å sikre at kontrollutvalet og medlemmene skal vere 100 % uavhengig og utan bindingar til kommunen. Dessutan vil ein hindre at medlemmer av kontrolutvalet får saker til handsaming som gjeld dei sjølve eller etaten/verksemda der dei er tilsette. 5.4 Kan eit fleirtal i kommunestyret/fylkestinget fastsetje kven som skal vere mindretalet sin representant i utvalet? Fire stortingsrepresentantar fremja i Dok. 8:4 ( ) framlegg om å styrke mindretalsrettar i kommunale og fylkeskommunale kontrollutval. Mellom anna vart det fremja følgjande: Stortinget ber Regjeringen om å endre kommuneloven slik flertall i et kommunestyre ikke kan plassere et partis eneste representant i kontrollutvalget mot denne representantens vilje. Side 22

110 Stortinget handsama framlegga våren Framlegget om å endre kommunelova fekk ikkje støtte frå fleirtalet i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 192 ( )frå Stortingets kommunal- og forvaltningskomite. Departementet har følgjande kommentarar til denne problemstillinga: Dersom eit parti, A, berre har ein representant, X, i kommunestyret, og fleirtalet vil velje X inn i kontrollutvalet mot hans/hennar vilje, kan X krevje forholdstalsval, jf. kommunelova 35 nr. 4. Valet må då gå føre seg på den måten kommunelova 36 føreskriv. Dersom parti A lét vere å levere inn listeframlegg, kan X ikkje veljast inn kontrollutvalet, jf. kommunelova 36 nr. 1 siste punktum. 5.5 Opne møte i kontrollutvalet Kommunelova 77 nr. 8 fastsette tidlegare at møte i kontrollutvalet skulle haldast for lukka dører dersom ikkje utvalet sjølv hadde bestemt noko anna. Føresegna vart oppheva ved lov av 8. februar Lovendringa trådte i kraft 1. juli Dette inneber at reglane om opne møte i folkevalde organ i mellom anna kommunelova 31 31a vil gjelde for kontrollutvalet. Vi viser til det som er sagt om desse føresegnene i kapittel 10 nedanfor. Kontrollomsyn som grunnlag for å lukke møte i kontrollutvalet? I samband med framlegget om å oppheve 77 nr. 8 (Prop.119 L ( )) drøfta depatementet om det var behov for å innføre kontrollomsyn som særskilt grunnlag for å kunne lukke møta i kontrollutvalet. Bakgrunnen var at nokre høyringsinstansar i samband med høyringa om lovframlegget meinte at høvet til å drive kontrollarbeid ville bli svekka dersom møta skulle gå for opne dører. Departementet uttalte Kontrollutvalet vil alltid ha plikt til å lukke møte når det ligg føre lovbestemt teieplikt, eller når det skal handsame ei sak som gjeld tenestlege tilhøve for ein arbeidstakar. I tillegg kjem dei sakene der kommunelova 31 gjev høve til å lukke møte på grunnlag av personvern og tungtvegande offentlege interesser. Heimelen til å lukke møte i desse sakene gjev kontrollutvalet framleis høve til å diskutere ulike typar saker bak lukka dører. At fleire kontrollutval allereie i dag praktiserer ei ordning med opne møte, illustrerer at det neppe er behov for ei lovføresegn som gjev kontrollutvala høve til å halde alle møte lukka. Departementet meiner at ei føresegn som gjev heimel til å lukke møte av kontrollomsyn eller liknande, ikkje vil vere føremålstenleg. Dei aller fleste saker kontrollutvalet handsamar, vil ha kontrollmessige sider. Ei føresegn om til dømes kontrollomsyn vil kunne bli svært vidtgåande og dermed undergrave ein hovudregel om opne møte. Handsaminga av rapportar i samband med rekneskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll vil nok for dei fleste kontrollutval utgjere hovuddelen av saksporteføljen. Departementet har vurdert om det er sider ved desse sakene som gjer at det på generelt grunnlag bør vere høve til å lukke møtet under handsaminga i kontrollutvalet. Vurderinga til departementet er at desse sakene på generelt grunnlag neppe inneheld opplysningar som tilseier at handsaminga bør skje bak lukka dører. Departementet kan heller ikkje sjå at det Side 23

111 ligg føre andre omsyn som tilseier at utvalet bør ha fleire unntaksheimlar enn dei som ligg i kommunelova 31. (Proposisjonen side 9) Side 24

112 6 VAL AV FASTE UTVAL M.M. 6.1 Aktuelle lovreglar Uttrykket "nemnd" i kommunelova er ei fellesnemning som omfattar: Faste utval Styre og råd for kommunale/fylkeskommunale institusjonar Inter(fylkes)kommunale samarbeidsorgan Kontrollutval Kommunedelsutval Styre for kommunale og fylkeskommunale foretak Reglane om oppretting og val av kommunale/fylkeskommunale nemnder finn ein i kommunelova 10 12, 14, 27 og 35 38a. Når det gjeld oppretting av folkevalde organ, gir lovgjevinga stor fridom til den einskilde kommune/fylkeskommune til å organisere strukturen slik ein finn det passande ut frå lokale tilhøve. Lovpålagte nemnder Nokre nemnder er pålagt i særlov. Desse nemndene kan vere kommunale, fylkeskommunale eller statlege. Lovpålagte kommunale nemnder: råd (eller anna representasjonsordning) for menneske med nedsett funksjonsevne. (Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m.) eldreråd (Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd) valstyre og røystestyre (vallova) Lovpålagte fylkeskommunale nemnder: råd (eller annen representasjonsordning) for menneske med nedsett funksjonsevne (Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m.) eldreråd (Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd) fylkesvalstyre (vallova) yrkesopplæringsnemnda (opplæringslova) Lovpålagte statlege nemnder på kommunenivå: heimevernsnemnd (heimevernlova) fjellstyre i kommuner der det er statsalmenning (fjellova) Kommunale/fylkeskommunale nemnder Med unntak av dei lovpålagte nemndene er det kommunestyret/fylkestinget som fastset kva for nemnder det skal vere i kommunen/fylkeskommunen. Når det gjeld komitear etter kommunelova 10 nr. 5 kan ein delegere til andre folkevalde organ å opprette desse. Det er lagt til kommunestyret/fylkestinget å fastsetje kva for oppgåver den enkelte nemnd skal ha Side 25

113 fastsetje talet på medlemmer (det er likevel ofte lovfesta ei nedre grense, jf. t.d. kommunelova 10 11, 65 nr. 1 og 77 nr. 1) foreta val av medlemmer/varamedlemmer, leiar og nestleiar. Denne kompetansen kan i visse høve bli delegert. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tidlegare vore i kontakt med Lovavdelinga i Justisdepartementet med spørsmål om kommunelova gjeld når kommunestyret/fylkestinget oppretter statlege nemnder på kommunenivå/fylkesnivå. Lovavdelinga konkluderte under ein viss tvil med at reglane i kommunelova eller likestillingslova ikkje gjeld direkte når kommunane vel medlemmer til statlege nemnder på kommunalt nivå, med mindre det følgjer av regelverket for vedkomande organ at reglane skal gjelde slik. Derimot taler reelle omsyn for at både reglane om kjønnsfordeling og dei andre reglane om personval i kommunelova blir brukte likt på desse organa, i den grad dette ikkje er i strid med reglane i særlovgivinga. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilrår at reglane i kommunelova blir lagde til grunn også ved val av medlemmer til statlege nemnder. 6.2 Valtidspunkt Kommunelova 17 nr 1 fastset at val av nemnder bør haldast i kommunestyret/fylkestinget sitt konstituerande møte. Det er altså ikkje noko absolutt krav om at nemndene blir valde samstundes med at kommunestyret/fylkestinget vel formannskap/fylkesutval, men det er ein fordel at flest mogeleg folkevalde trer i funksjon nokonlunde samstundes. 6.3 Valperiode Valperioden for nemndene følgjer valperioden for kommunestyret/fylkestinget, med unnatak av komitéar, jf. 10 nr. 5, som kan opprettast for eit kortere tidsrom. Dersom nyval ikkje blir halde i det konstituerande møtet, blir funksjonstida for dei sitjande nemndsmedlemmene automatisk forlenga fram til nyval er halde. Reglane om valperiode er ikkje til hinder for at ein legg ned eller omorganiserar nemndene i perioden, (med mindre desse er lovpålagde). 6.4 Kven er valbare? Valbare, og pliktige til å ta imot val, er alle som oppfyller følgjande vilkår, kommunelova 14 nr. 1: har røysterett ved val til kommunestyre/fylkesting står innført i folkeregisteret som busett i vedkomande kommune/ein av kommunane i fylket på det tidspunkt valet finn stad ikkje er utelukka eller fritatt Det følgjer av det andre kulepunktet at det er folkeregisterføring på tidspunktet for val av nemnda som er avgjerende for valbarheita. Det er ikkje eit krav at vedkomande har hatt røysterett i kommunen/fylkeskommunen ved kommunestyrevalet/fylkestingsvalet. Dette Side 26

114 inneber at ein person som har flytta frå ein kommune til ein annan etter valdagen 14. september i år, kan veljast som medlem av ei nemnd i innflyttingskommunen, dersom vedkomande er blitt registrert som innflytta før kommunestyret foretar valet. Personar som ikkje har nådd røysterettsalderen kan veljast, såframt dei fyller dei øvrige vilkåra for valbarheit, jf. kommunelova 14 nr. 1 bokstav a andre leddet. Det er inga nedre aldersgrense her. Den som ikkje har nådd røysterettsalderen, er imidlertid ikkje pliktig til å ta imot val. Dei treng ikkje vise til anna fritaksgrunn enn den unge alderen. Ut fra samanhangen må denne føresegna bli forstått slik at ho ikkje omfattar dei som fyller 18 år i løpet av valåret. Dei er røysteføre ved valet og dermed óg pliktige til å motta val til nemndene. Det er berre val til faste utval, kommunedelsutval, kontrollutval, kommune- og fylkesråd og kommunale eller fylkeskommunale nemnder oppretta i medhald av andre lover, at ein er pliktig til å motta vervet, jf. 14 nr. 1. Ved val til komitéar, styre for kommunale og fylkeskommunale foretak eller styre for inter(fylkes)kommunale samanslutningar, ligg det soleis ikkje føre plikt til å la seg velje/oppnemne. Ved val til kommunestyrekomitear/ fylkestingskomitear etter kommunelova 10a er det berre medlemmene av kommunestyret/fylkestinget (med unnatak av den som er medlem av kontrollutvalet) som er valbare. Dei er og pliktige til å ta imot valet. 6.5 Kven er utelukka? Ved val av faste utval, kommunedelsutval, kontrollutval, kommune- og fylkesråd, kommunale eller fylkeskommunale nemnder oppretta i medhald av andre lover er følgjande utelukka frå val etter kommunelova 14 nr. 1 bokstav b: Fylkesmannen og assisterande fylkesmann Administrasjonssjefen i kommunen/fylkeskommunen og assisterande administrasjonssjef Sekretæren for kommunestyret/fylkestinget Leiar av forvaltningsgrein i kommunen/fylkeskommunen Den som er ansvarleg for rekneskapsfunksjonen i kommunen/fylkeskommunen Den som foretar revisjon for kommunen/fylkeskommunen Når det gjeld val til kontrollutval er fleire grupper utelukka frå val. Vi viser til kapittel 5 foran. Det kan oppstå tvil om korleis uttrykket leiar av forvaltningsgrein skal tolkast. I utgangspunktet må kommunen/fylkeskommunen sjølv ta stilling til dette ut frå korleis administrasjonen er organisert i den aktuelle kommunen/fylkeskommunen. Eit viktig utgangspunkt i vurderinga er at færrest mogeleg skal utelukkast frå val til kommunale/fylkeskommunale organ. Ein bør difor i tilfelle av grunngitt tvil leggje til grunn at ein stillingsinnehaver er valbar. Med uttrykket forvaltningsgrein blir det sikta til eit større, avgrensa og utadretta funksjonsområde i den kommunale/fylkeskommunale forvaltninga. For å kunne bli rekna som "leiar av forvaltningsgrein", må ein vere i ein kvalifisert leiarfunksjon der ein er tillagt eit sjølvstendig ansvar. Stillinger som har leiarfunksjonar i ein sentral del av Side 27

115 kommunen/fylkeskommunen sin administrasjon, må etter departementet si oppfatning bli omfatta av uttrykket. Andre moment kan vere om etaten har eige kontorbudsjett, og tittelen og avlønninga til vedkomande. Omorganiseringar i kommunesektoren, med mellom anna utstrekt bruk av resultateiningar som inneber at ein mange stader ikkje lenger har tradisjonell leiar førte til at fleire personar enn tidligare blei rekna å vere leiar av forvaltningsgrein, og difor ikkje var valbare. Stortinget ønskte ikkje ei slik utvikling. Stortinget vedtok difor ein regel i den nye vallova i 2002, og i kommunelova, om at leiar av forvaltningsgrein framleis ikkje skal vere valbar, men at dette ikkje gjeld leiar av einskildståande verksemder. I ein kommune med ein tradisjonell organisasjon i etatar vil etatsjefane (skulesjef, teknisk sjef osv.) vere utelukka frå val. Tilsette på eit lågare ledd i organisasjonen, som leiar av dei einskilde verksemdene innan etatane, er som før valbare. I ein kommune som er organisert etter to-nivåmodellen, vil likevel leiarane av dei einskildståande verksemdene vere valbare i og med at det er presisert i lova at leiarar av slike verksemder er valbare. Dette fører til at rektorar, barnehagestyrarar og liknande vil vere valbare. Uttrykket leiar av einskildståande verksemd må etter departementet si meining innebere at det óg omfattar personar som er leiar, ikkje berre av éin, men óg to av fleire verksemder i ein særskilt type i kommunen/fylkeskommunen. I ein kommune som er organisert slik at administrasjonen er delt opp i ei rekkje likestilte resultateiningar/verksemder, vil utgangspunktet vere at leiarane er valbare, sjølv om dei og må reknast som leiar av forvaltningsgrein. Døme her kan vare rektorar, barnehagestyrarar og styrar ved institusjonar som t.d sjukeheim. Valbarheit må avgjerast konkret ut frå skjønn og ei konkret vudering i kvart einskild høve, og etter korleis administrasjonen er organisert i kommunen. Det avgjerande vil vere det reelle innhaldet i stillinga, ikkje stillingsnemninga. Det at kommunen nemner stillinga som virksomhetsleder er ikkje avgjerande. Spørsmålet må vurderast ut frå den funksjonen vedkomande har i den aktuelle stillinga. Dersom kommunen er organisert slik at ein person leiar alle verksemdene innan ein sektor t.d. at alle skulane i kommunen har same rektor er det mest nærliggjande å sjå på vedkomande som leiar av ei forvaltningsgrein, og dermed ikkje valbar. Dersom ein person i tillegg til å vere leiar av ei verksemd har andre leiaroppgåver som det ikkje er naturleg å knytte til verksemda, kan dette føre til at vedkomande vil vere utelukka frå val. Det er viktig å presisere at grensa for når ein går frå å vere leiar av einskildståande verksemd til leiar av forvaltningsgrein vil måtte avgjerast konkret ut frå ei skjønnsmessig heilhetsvurdering i kvart einskilt høve. Kommunen må sjølv ta denne avgjerda. Det er tilsettingshøvet når organet trer i funksjon, det vil seie den dagen det har det første møtet sitt, som er avgjerande for valbarheita, jf. kommunelova 14 nr. 5. Ein person som på grunn av stillinga ikkje er valbar, kan veljast som medlem av organet dersom vedkomande fråtrer stillinga før organet trer i funksjon. Der ikkje tilstrekkjeleg med permisjon. Dersom Side 28

116 vedkomande ikkje har tiltrådt stillinga, og har fått innvilga permisjon for heile valperioden, meiner departementet at han/ho likevel er valbar. Kommunelova 14 nr. 2 fastset at den som foretar revisjon for ein kommune/fylkeskommune er utelukka frå val også til andre folkevalde organ enn dei som er nemnde i kommunelova 14 nr. 1. Kommunelova 14 nr. 3 inneheld følgjande regler når det gjeld valbarheit: Den som er ansvarleg for rekneskapet for eit (fylkes)kommunalt foretak eller ei verksemde etter kommunelova 27, er utelukka fra val til styret for foretaket eller verksemda. Den som foretar revisjon for ei interkommunal/interfylkeskommunal verksemd etter kommunelova 27, kan ikkje veljast til styret for verksemda. Personer som på grunn av si stilling i kommunen er utelukka frå val til kommunale nemnder, er likevel valbare til fylkeskommunale nemnder. Det same gjeld for personar som på grunn av si stilling i fylkeskommunen er utelukka frå val til fylkeskommunale nemnder. Disse er altså valbare til kommunale nemnder. Departementet presiserer at statleg tilsette (med unnatak av fylkesmann og assisterande fylkesmann) ikkje vil vere utelukka for val til kommunale/fylkeskommunale nemnder. 6.6 Kven kan krevje seg fritatt? Ved val til faste utval, kommunedelsutval, kontrollutval, kommuneråd og fylkesråd, kommunale eller fylkeskommunale nemnder oppretta i medhald av andre lover gjeld dei same fritaksgrunnene som for val til formannskap/fylkesutval, sjå pkt. 2.4 foran. Ved val til komitear, styre for (fylkes)kommunale bedrifter, (fylkes)kommunale foretak og styre for inter(fylkes)kommunale samanslutningar finst det inga plikt til å la seg velje som medlem av denne type organ. Ein treng difor ingen spesiell fritaksgrunn for å sleppe å bli vald inn i eit slikt organ. Det er nok at ein ikkje vil. Ved val til kommunestyrekomitear og fylkestingskomitear kan ordføreren/fylkesordføreren bli gitt fritak av kommunestyret/fylkestinget, jf. kommunelova 10a nr Framgangsnåten ved valet Kommunestyret/fylkestinget fastset medlemstalet i nemndene og vel medlemmer, varamedlemmer, leiar og nestleiar, men nemndene skal minst tre medlemmer, jf. kommunelova 10 nr. 1 Kommunelova 35 nr. 4 fastset at val av medlemmer til folkevalde organ går føre seg som forholdstalsval etter føresegnene i kommunelova 36, dersom minst ein medlem av den veljande forsamlinga krev det. Viss ikkje, haldast valet som avtaleval etter føresegnene i kommunelova 38a. Vi viser til det som er sagt om forholdstalsval og avtaleval, samt kjønnsrepresentasjon og kjønnsmessig balanse tidligere. Side 29

117 Når det gjeld val av kommunestyrekomitear og fylkestingsvkomitear, viser vi til punkt 7.1 nedanfor. 6.8 Suppleringsval Etter kommunelova 16 nr. 3 skal det, dersom eit medlem trer endeleg ut elle får varig forfall, veljast eit nytt medlem. Føresegna gjeld óg for formannskapet/fylkesutvalet. Er organet vald ved forholdstalsval, skal nytt medlem kome frå den same gruppa som medlemmet som trer ut. Fører suppleringsvalet til at eit kjønn blir representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det veljast eit nytt medlem frå det kjønnet som er underrepresentert. Det følgjer av kommunelova 16 nr. 5 at desse reglane gjeld nyval av varamedlemmer. Kommunelova 16 nr 6 inneheld føresegner om korleis eit suppleringsval skal gjennomførsat: Den gruppa som har ein ledig plass, peikar sjølv ut kandidaten til plassen. Kommunestyret/fylkestinget eller formannskapet/fylkesutvalet etter delegert mynde, jf. 16 nr. 5 vel deretter vedkomande dersom dei formelle vilkåra for val er oppfylde. Departementet meiner at uttrykket den ledige plassen må ha ei slik forståing: at dersom ein plass i ei rekkjefølgje av vararepresentanter t.d. nr. 3 - er blitt ledig, skal den nyvalde ikkje gå inn på denne plassen. Vedkomande vil då måtte bli plassert sist i rekkjefølgja. 6.9 Retting av feil ved valet Når det gjeld spørsmål om ugyldig val og klage, viser vi til det som er sagt ovanfor under pkt. 2.8 om val av formannskap/fylkesutval. Prinsippa der gjeld som for val av faste utval m.m. Side 30

118 7 KOMITEAR PÅ KOMMUNALT OG FYLKESKOMMUNALT NIVÅ 7.1 Kommunestyrekomitear og fylkestingskomitear Det har etter kvart blitt ganske vanleg å dele kommunestyret eller fylkestinget inn i komitear som førebur saker og innstiller til det øvste organet. Slike reine komitear utan avgjerdsmynde og utan kompetanse til å sende ei sak tilbake til administrasjonen er regulert i kommunelova 10a om kommunestyrekomitear og fylkestingskomitear. Kommunestyret/fylkestinget avgjer sjølv om slike komitear skal opprettast, og fastset kor mange medlemmer den einskilde komiteen skal ha. Komiteane kan ikkje ha avgjerdsmynde, men berre ha mynde til å gi innstilling i saker som skal avgjerast av kommunestyret eller fylkestinget. I utgangspunktet er alle medlemmene av kommunestyret/fylkestinget valbare til komiteane. Kommunestyremedlem/fylkestingsmedlem som óg er medlem av kontrollutvalet er likevel utelukka frå val, jf. kommunelova 10a nr. 2. Kommunestyret/fylkestinget kan sjølv vedta at ordføraren/fylkesordføraren skal vere fritatt frå val. Val til komiteane skjer på grunnlag av ei innstilling frå ei valnemnd, jf. 10 nr. 3. I motsetnad til det som gjeld elles ved avtaleval, er det nok med vanleg fleirtal for å rekne valet som gjennomført, jf. 10a nr. 3 siste setning. Det er soleis ikkje noko krav om samrøystes oppslutning frå den veljande forsamlinga. Vi viser her til grunngivinga som er gitt i forarbeida til kommunelova 10a, sjå Ot.prp. nr. 96 ( ) kapittel 3.9. Innstillinga frå valnemnda skal innehalde så mange namn som svarar til talet på medlemmer i den einskilde komiteen, med opplysning om kva for gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan innstillinga innehalde så mange vararepresentantar som tilsvarar talet på representantar kvar gruppe skal ha, med tillegg av to. Det er berre varamedlemmer til kommunestyret/fylkestinget som er valbare som varamedlemmer til komiteane. Når det gjeld krav til kjønnsbalanse, fastset kommunelova i 10a nr. 4 at komiteane kvar for seg skal ha den same kjønnsmessige samansetjinga som det veljande organet har. Val til alle komitear må difor skje samla. Regelen inneber at dersom det til dømes er 40 prosent kvinner og 60 prosent menn blant dei som skal veljast til komiteane, skal dette fordelingstalet leggjast til grunn ved valet til den einskilde komiteen. Den same fordelinga skal leggjast til grunn når det gjeld val av varamedlemmer. Dersom eit medlem av kommunestyret/fylkestinget trer endeleg ut, skal vedkomande varamedlem tre inn, ikkje berre i den ledige plassen i kommunestyret/fylkestinget, men óg i den komiteen der han/ho som trer ut var medlem. Regelen om at det skal haldast nyval når eit medlem trer ut av eit fast utval, gjeld dermed ikkje for kommunestyrekomiteane/ fylkestingskomiteane. Side 31

119 7.2 Ad-hoc komitear Reglane i kommunelova omhandlar óg ein annan type komitear, jf. 10 nr. 5. Slike komitear er ofte meint å vere meir ad-hoc-prega og av mellombels karakter. Dette blir gjort tydeleg mellom anna av at retten til å opprette slike komitear kan delegerast frå kommunestyret/ fylkestinget. Komiteane er ikkje omfatta av reglane om valbarheit i kommunelova 14, med unnatak av forbodet mot å velje revisor, jf. 14 nr. 2. Dette inneber til dømes at personar som er busett utanfor kommunen/fylkekommunen kan veljast som medlem av ein komite. Det er inga plikt til å ta imot val til ein komite. Reglane om framgangsmåten ved val kommunelova 36-38a vi likevel alltid gjelde, jf. 29 nr. 3 siste setning. Side 32

120 8 VAL AV STYRE FOR KOMMUNALT/FYLKESKOMMUNALT ÅTTE AKSJESELSKAP 8.1 Valreglane Kommunelova 80a fastset: 1. Reglene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende for aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner til sammen eier minst to tredeler av aksjene i selskapet. Departementet kan gi forskrifter om at reglene i første punktum også skal gjelde for aksjeselskaper som eies av kommuner eller fylkeskommuner med under to tredeler, når resten av selskapet er eid av staten eller selskaper som direkte eller indirekte, er heleid av staten. 2. For å legge til rette for at valget oppfyller kravene i nr. 1 kan departementet gi forskrift om den nærmere gjennomføringen av valget av styremedlemmer som velges av og blant de ansatte, jf. aksjeloven 6-4, herunder også eventuelt i selskaper som nevnt i nr. 1 annet punktum. Reglane gjeld alle aksjeselskap der minst to tredelar av aksjene blir åtte av kommunar/fylkeskommunar. Dei er ikkje avgrensa til å gjelde selskap som driv tradisjonell forvaltningsverksemd. Det følgjer av tilvisinga til aksjelova sine reglar at krava til kjønnsrepresentasjon óg gjeld for selskap som er heileigde datterselskap, i eitt eller fleire ledd, til selskap som blir omfatta av 80a. Reglane i aksjelova 20-6 om representasjon av begge kjønn som det blir vist til i lovteksten tilsvarar reglane i kommunelova 36 nr. 2, 37 nr. 3 og 38a nr. 3 om kjønnsrepresentasjon i folkevalde organ. Dette inneber: Har styret to eller tre medlemmer, skal kvart kjønn vere representert. Har styret fire eller fem medlemmer, skal kvart kjønn vere representert med minst to. Har styret seks til åtte medlemmer, skal kvart kjønn vere representert med minst tre. Har styret ni medlemmer, skal kvart kjønn vere representert med minst fire, Har styret fleire medlemmer, skal kvart kjønn vere representert med minst 40 prosent. Reglane i kommunelova gjeld berre dei styremedlemmene som blir valgt frå kommunane eller fylkeskommunane. Val av dei tilsette sine representantar blir regulert av representasjonsforskrifta (forskrift av 20. juni 2014 nr. 850, gitt av Arbeids- og sosialdepartementet). Vi viser elles til Ot.prp. nr. 57 ( ) og rundskriv H-11/09 når det gjeld nærare omtale av reglane i kommunelova 80a. 8.2 Om inhabilitet for styremedlemmer Stortinget vedtok våren 2009 nye og skjerpa føresegner om inhabilitet for offentlege tenestemenn og folkevalde som óg er leiar eller medlem av styre eller bedriftsforsamling i offentleg heilåtte selskap. Endringane trådte i kraft 1. november Side 33

121 Forvaltningslova 6 første ledd bokstav e fastset no at inhabilitet inntrer automatisk for ein tenestemann eller folkevald, som óg er leiar eller medlem av styre eller bedriftsforsamling i offentleg heileigd selskap, når saker der selskapet er part skal handsamast i folkevalde organ eller administrasjonen i kommunen. Hovudgrunngivinga for lovregelen er å medverke til større klarheit om kva for roller ein tenestemann og folkevald har i ein gitt situasjon, når vedkomande óg er leiar, styremedlem eller medlem av bedriftsforsamlinga i eit offentleg heileigd selskap. Klarheit med omsyn til kva for interesser ein person representerer i ein gitt situasjon vil medverke til å redusere risikoen for uheldige rollekombinasjonar. Regelen skal ikkje berre hindre interessekonfliktar, men óg medverke til å vise omverda at det er ryddige og klare ansvarstilhøve internt. Lovendringa kan på den måten medverke til å oppretthalde den tilliten ålmenta har til forvaltninga. Side 34

122 9 VERKNADER AV AT EIT ORGAN SOM IKKJE ER SAMANSETT I SAMSVAR MED REGLANE OM KJØNNSKVOTERING TREFFER VEDTAK Spørsmålet om eit folkevalt organ er samansett i samsvar med reglane om kjønnskvotering, og kva følgjer eventuelle feil i samansetjinga kan få for dei vedtaka organet har gjort, kan det dukke opp i to samanhanger. For det fyrste kan det vere sett fram krav om lovlegheitskontroll etter kommunelova 59. For det andre kan det vere klaga på eit vedtak etter føresegnene i forvaltningslova 28 andre ledd Departementet meiner at feil med omsyn til kjønnsmessig samansetjing ikkje automatisk fører til at alle dei vedtaka organet har gjort blir ugyldige. Ein må gjere ei konkret vurdering av kvart enkelt vedtak. Dersom det er grunn til å rekne med at ei feilaktig samansetjing av utvalet ikke har hatt noko å seie for innhaldet i vedtaket, vil det vere gyldig, jf. prinsippet i forvaltningslova 41. Side 35

123 10 MØTEOFFENTLEGHEIT I FOLKEVALDE ORGAN 10.1 Innleiing Føremålet med dette kapitlet er å orientere om møteoffentlegheit i kommunelova. Sjølv om desse reglane ikkje er nye i år finn departementet at det kan vere grunn til å informere nærare om dei. Departementet arbeider med ferdigstilling av ein rettleiar i møteoffentlegheit for kommunane. Ein tar sikte på at den vil kome ut like etter sommaren. Lovreglane byggjer på Prop. 152 L ( ) Endringar i kommuneloven (møteoffentlegheit). Departementet fremja proposisjonen for Stortinget i juni Lovendringane blei vedteke av Stortinget i desember 2010, på bakgrunn av innstillinga frå Kommunal- og forvaltningskomiteen, jf. Innst. 118 L ( ). Lovvedtaket blei sanksjonert av Kongen i statsråd 14. januar 2011, og lovendringane blei sette i kraft frå 1. juli Hovudinnhaldet i lovreglane Eit sentralt føremål med lovendringane i 2011 var å gjere reglane om møteoffentlegheit meir presise og enklare å praktisere for kommunane. Det vart gjort fleire endringar i kommunelova 31, som inneheld reglar om opne/lukka møter i kommunane. Nokre av endringane var av teknisk og redaksjonell karakter, medan andre innebar realitetsendringar. I samband med lovrevideringa vart det vedteke ein ny paragraf ( 31 a). Lova 31 fastset hovudregelen om opne møte og på kva grunnlag det kan gjerast unntak frå dette, medan 31 a inneheld prosedyrereglar mv. På eitt område innebar lovendringane ei mulig innstramming når det gjaldt høve til å lukke møte. Retten kommunestyret hadde til å lukke møte i andre organ når organet ikkje skulle gjere vedtak i saka, vart oppheva. Denne endringa medverker til større openheit om den førebuande handsaminga av viktige saker i kommunen. Departementet vil i det følgjande gjere kort greie for innhaldet i 30 nr. 1, 31 og 31 a etter lovendringa Møteprinsippet ( 30 nr. 1) Det er presisert at folkevalde organ, i tillegg til å gjere vedtak, skal handsame sakene sine i møte. Denne presiseringa er ei lovfesting av gjeldande rett, men departementet vil understreke viktigheita av at også handsaminga av sakene skjer i møte. Eit samkome i eit folkevalt organ vil vere eit møte når det er fastsett på førehand at medlemmene skal tre saman som folkevalt organ for å forhandle, drøfte, gjere vedtak eller på annan måte handsame saker og spørsmål som det etter lov, forskrift eller delegert avgjerdsmakt har som oppgåve å handsame. Side 36

124 10.4 Prinsippet om møteoffentlegheit ( 31 nr. 1) I 31 nr. 1 er prinsippet om møteoffentlegheit slått fast. Føresegna framhevar at prinsippet om møteoffentlegheit er ei føresegn som gjev allmenta rettigheitar. Det inneber at alle som ynskjer det, har rett til å vere til stades på møte i folkevalde organ, så lenge ikkje organet med heimel i lov har vedteke noko anna. Lukking av møte skal eller kan skje med heimel i 31 nr. 2-5 og 31 a nr Teieplikt som lukkingsgrunnlag ( 31 nr. 2) Når organet skal handsame opplysningar som er underlagde teieplikt i lov, pliktar organet å lukke møtet. Føresegna presiserar at det må gjerast eit vedtak om at møtet skal lukkast Personalsaker som lukkingsgrunnlag ( 31 nr. 3) Når eit folkevald organ skal handsame personalsaker skal dette skje i eit lukka møte. Dette er ei vidareføring av gjeldande rett, men det vart gjort nokre justeringar i ordlyden. Føresegna omhandlar sak som angår ein arbeidstaker sitt tjenstlige forhold. Som i nr. 2 er det presisert at lukking av møte skal skje på grunnlag av eit vedtak. Uttrykket tjenstlige forhold omfattar saker om tilsetjing, oppseiing, lønnsvilkår, permisjonar osv. Saker av meir overordna, generell og arbeidsgivarpolitisk karakter vil derimot falle utanfor denne føresegna. Slike saker kan til dømes vere generelle saker om lønnspolitikken i kommunen, organisasjonsmessige tilhøve eller sakshandsamingsrutiner Personvern som lukkingsgrunnlag ( 31 nr. 4) Også personvern blei vidareført som eit lukkingsgrunnlag, men ordlyden blei innskjerpa. For å vedta lukking etter føresegna, er det teke inn eit vilkår om at omsynet til personvern krev det. Dette signaliserar at terskelen for å lukke møte av omsyn til personvern skal vere høg. I motsetnad til lukkingsgrunnlaga i nr. 2 og nr. 3, er dette ei kan-føresegn. Det inneber at organet ikkje pliktar å lukke møte sjølv om omsynet til personvern krev det, men det har rettsleg høve til å gjere det. Døme på opplysningar som kan danne grunnlag for å lukke møtet etter denne føresegna, er opplysningar som det ikkje er knytt teieplikt til, men som likevel er av personleg og sensitiv karakter, slik at personen som opplysningane gjeld, bør skjermast mot at dei blir offentleg kjende Tungtvegande offentlege interesser som lukkingsgrunnlag ( 31 nr. 5) Også tungtvegande offentlege interesser kan gi grunnlag for å lukke eit møte. Det er to vilkår som må vere oppfylte. For det første må tungtvegande offentlege omsyn tilseie lukking. For det andre må det i offentleglova vere ein heimel om unntak frå innsyn dersom opplysningane hadde stått i eit dokument. Det folkevalde organet må altså finne at begge vilkåra er oppfylte, før det kan vedta å lukke møtet. I vilkåret som omhandlar offentleglova ligg det at organet, dersom det kjem til at tungtvegande offentlege interesser tilseier lukking, må identifisere kva for ein unntaksheimel i offentleglova som gjer at vilkåret er oppfylt. Her vil dei mest aktuelle heimlane vere dei som Side 37

125 er gitt av omsyn til offentlege interesser. Som særleg praktiske unntaksgrunnlag i offentleglova kan det peikast på 23 (omsynet til dei økonomiske interessene det offentlege har i forhandlingar), 18 (omsynet til partsinteressa det offentlege har i sivile søksmål) og 24 (omsynet til gjennomføringa av lovpålagde kontroll- eller reguleringstiltak). Denne føresegna er ei kan-føresegn på same måte som lukkingsgrunnlaget i kommunelova 31 nr. 4. Organet pliktar altså ikkje å lukke møtet sjølv om vilkåra for lukking er til stades Prosedyrereglar mv. Debatt om lukking av møte ( 31 a nr. 1) Regelen om at debatt om lukking av eit møte skal haldast i eit lukka møte dersom møteleiaren eller organet krev det, er vidareført. Samstundes er det teke inn ei ny føresegn som slår fast at sjølve avrøystinga skal skje i ope møte. Eit organ som har debattert om eit møte skal lukkast, pliktar såleis å opne møtet før avrøystinga skjer. Føring av møtebok ( 30 nr. 4) Når eit folkevald organ har vedteke å lukke møte skal ein føre avgjerda inn i møteboka og heimelen skal nemnast. Dersom møtet lukkast etter 31 nr. 5 skal også den aktuelle føresegna i offentleglova nemnast. Opptak og overføring av møte Møteleiaren skal, på oppmoding, gi samtykke til opptak av eller overføring av lyd eller bilde frå eit ope møte, med mindre dette vil virke forstyrrande på gjennomføringa av møtet. Møte i kommuneråd Regelen om at møte i kommunerådet i utgangspunktet er lukka, er vidareført. Rådet kan sjølv bestemme om møta deira skal vere opne. Til liks med andre folkevalde organ er rådet pålagt å lukke møtet når det ligg føre teieplikt fastsett ved lov, eller når det skal handsame ei sak som gjeld tenestlege tilhøve hos ein arbeidstakar. Teieplikt for folkevalde ved lukking av møte. Det er ikkje eigne reglar om teieplikt om drøftingar i lukka møte. Om ei sak blir handsama for stengde dører etter kommunelova 31 har dei folkevalde berre teieplikt om dei opplysningane som er under teieplikt etter love. Kommunanane har ikkje høve til å påleggje dei folkevalde ei generell teieplikt om opplysningar som er unnateke offentlegheit eller drøfta i eit lukka møte. Side 38

126 11 VEDTAK OM DELEGERINGSREGLEMENT OG INNSTILLINGSRETT Ved lov av 25. mai 2012 vart det vedteke eit nytt nr. 2 i kommunelova 39. Føresegna fastset: Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. Føresegna trådte i kraft 1. juli 2012 Kommunestyret/fylkestinget plikter å vedta reglement som skal innehalde ei oversikt over kva slags avgjerdsmyndigheit som blir delegert til administrasjonen og til folkevalde organ. Vedtaket skal gjerast innan 31. desember året etter konstitueringa, dvs innan 31. desember 2016 for komande valperiode. Føresegna er ei minimumsføresegn i den forstand at ho stiller krav om at delegeringsreglement blir behandla og vedteke minst éin gong i kvar valperiode. Føresegna stiller ikkje som krav at alle delegeringar blir samla i eitt reglement. Kommunestyret/ fylkestinget står fritt til både å endre sjølve reglementet (eller reglementa) og til å gjere vedtak om delegering i enkeltsaker også etter at ein har behandla reglementet i tråd med føresegna. Føresegna pålegg òg kommunestyret/fylkestinget plikt til å ta stilling til korleis innstillingsinstituttet skal praktiserast. I det ligg det at ein må ta stilling til om det skal vere innstilling i saker som blir behandla av kommunestyret/fylkestinget og andre folkevalde organ, og i så fall kven det er som skal stå for innstillinga. Ei innstilling er eit forslag til vedtak som organet skal votere over. Føresegna stiller likevel ikkje krav om at kommunestyret/fylkestinget handsamar delegeringsreglementet og innstillingsinstituttet samtidig, så lenge fristen blir holdt. Inntil eit nytt delegeringsreglement er vedtatt i tråd med føresegna, gjeld det sist vedtatte reglementet og eventuelle andre enkeltståande delegeringsvedtak. Det inneber at avgjerder som blir tatt på grunnlag av eit gammalt delegeringsreglement eller andre delegeringsvedtak, ikkje fører til at avgjerdene blir ugyldige av den grunn. Det same vil gjelde for eventuelle avgjerder som blir tekne på grunnlag av eit gammalt reglement eller andre vedtak om innstilling. Side 39

127 12 VAL OG KONSTITUERING AV NYTT KOMMUNESTYRE VED SAMANSLÅING AV KOMMUNAR Ordinært kommunestyreval blir halde i 2015, 2019, 2023 osb. I samband med samanslåing av kommunar har Kongen heimel i inndelingslova 17 til å forkorte, men ikkje forlengje, kommunestyrevalperioden. Ei samanslåing vil gjelde frå eit årsskifte. Dersom ei samanslåing gjeld frå 1. januar året etter eit ordinært kommuneval, kan Kongen gjere dei naudsynte unntaka frå vallovgjevinga slik at innbyggjarnane vel kommunestyret for den nye kommunen ved ordinært val (sjølv om kommunane ikkje er samanslått på valdagen). Ved samanslåing frå andre årsskifte i kommunestyreperioden, kan det anten gjennomførast ekstraordinært val hausten før eller det nye kommunestyret kan veljast av og mellom medlemmene i kommunestyra som blei valde ved førre ordinære kommunestyreval. Kongen har fullmakt til å forkorte kommunestyreperioden i samband med samanslåing av kommunar. Det kan skje for heile kommunestyret ved gjennomføring av ekstraordinært kommunestyreval, eller for delar av kommunestyret dersom det nye kommunestyret skal veljast av og mellom medlemmene i kommunestyra som blei valde ved førre ordinære kommunestyreval. Det er ikkje noko formelt i vegen for at ein ny kommune kan fungere med alle dei valde representantane i eit nytt kommunestyre. Kommunelova 7 nr. 2 inneheld berre eit minstetal på medlemmer i kommunestyret. Det enaste kravet er at medlemstalet skal vere eit oddetal. Samanslåingane av Bodø og Skjerstad (vedteken i 2003, gjeldande frå 2005) og av Bjarkøy og Harstad (vedteken i 2011, gjeldande frå 2013) skjedde utan føregåande kommunestyreval. I tråd med ønska lokalt blei heimelen i inndelingslova 17 annet ledd nytta til å forkorte valperioden for enkelte kommunestyremedlemmer slik at det nye kommunestyret blei samansett av medlemmene frå den eine (større) kommunen, supplert med nokre medlemmer valde av og mellom kommunestyret i den andre (mindre) kommunen. (Til dømes blei det ved valet i 2011 valt 13 medlemmer til Bjarkøy kommunestyre og 35 medlemmer til Harstad kommunestyre. Kommunane var samde om at kommunestyret i nye Harstad skulle vere samansett av kommunestyret i tidligare Harstad supplert med to medlemmer frå kommunestyret i Bjarkøy.) For å gjennomføre ei samanslåing etter ein slik modell må ein gjere unntak frå vallova 9-1 (2) om lengda på kommunestyreperioden. Unntak kan gjerast med heimel i inndelingslova 17. Ein føresetnad for å korte ned kommunestyreperioden og velje nytt kommunestyre av og mellom dei valde kommunestyra, er at kommunane ønskjer det. (For meir utfyllande informasjon, sjå brev frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Fylkesmannen i Vestfold ) I kommunereformperioden kan grunnlaget for det nye kommunestyret ordnast etter følgjande alternativ: Samanslåing frå 1. januar 2017: forkorta kommunestyreperiode og val av nytt kommunestyre av og mellom dei valde kommunestyra. Kommunar som ønskjer det, kan også halde ekstraordinært kommunestyreval hausten Side 40

128 Samanslåing frå 1. januar 2018: ekstraordinært kommunestyreval saman med stortingsvalget i Kommunane kan også velje ei forkorta kommunestyreperiode og val av nytt kommunestyre av og mellom dei valde kommunestyra. Samanslåing frå 1. januar 2019: forkorta kommunestyreperiode og val av nytt kommunestyre av og mellom dei valde kommunestyra. Kommunar som ønskjer det, kan også halde ekstraordinært kommunestyreval hausten Samanslåing frå 1. januar 2020: ordinært kommunestyreval i Kommunestyret i ein samanslått kommune blir konstituert før samanslåinga på same måte som nyvalde kommunestyrer, jf. kommunelova 17. Inndelingslova 27 seier at det nyvalte kommunestyret eller fylkestinget kallast saman til konstituerande møte innan utgangen av oktober månad. Leiaren av fellesnemnda kallar saman og leier møtet inntil ny ordførar er valt. Elles gjeld reglane i kommunelova 17 nr. 1 til 3 om konstituerande møte o.a. i kommunestyre og fylkesting. Inndelingslova 27 fastset at funksjonsperioden og rolla for dei opphavlege kommunestyra varer inntil tidspunktet for iverksetjing av samanslåinga eller delinga som nemnt i 3 andre ledd bokstav b. Deira ansvar og fullmakter er likevel avgrensa til det som er nødvendig for å avslutte verksemda i dei eksisterande einingane. Departementet vil gjere desse føringane gjeldande også ved samanslåingar der kommunestyreperioden blir forkorta og det nye kommunestyret blir vald av og mellom dei valde kommunestyra hausten før ein samanslåing. Side 41

129 VEDLEGG 1 Oversyn over aktuelle føresegner i kommunelova og forvaltningslova Kommunelova 8. Formannskap. Fylkesutvalg. 1. Kommunestyret og fylkestinget velger selv henholdsvis formannskap og fylkesutvalg på minimum 5 medlemmer. Dette gjelder likevel ikke kommuner og fylkeskommuner som har innført parlamentarisk styringsform. 2. Medlemmer og varamedlemmer til formannskap eller fylkesutvalg velges for fire år av og blant medlemmene av kommunestyret eller fylkestinget. Valget holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg. 3. Formannskapet og fylkesutvalget behandler forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. For øvrig fastsetter kommunestyret og fylkestinget selv området for formannskapets og fylkesutvalgets virksomhet. Formannskapet og fylkesutvalget kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. 9. Ordfører. Fylkesordfører. Varaordfører. 1. Kommunestyret velger selv blant formannskapets medlemmer ordfører og varaordfører. Fylkestinget velger selv blant fylkesutvalgets medlemmer fylkesordfører og varaordfører. Valget foretas for hele valgperioden. Den som har vært ordfører eller varaordfører de siste fire år, kan nekte valg til begge verv. Tilsvarende gjelder for den som har vært fylkesordfører eller fylkesvaraordfører de siste fire år. Krav om fritak må fremsettes før valget foretas. I kommuner som har innført parlamentarisk styringsform velges ordfører og varaordfører blant kommunestyrets medlemmer. I fylkeskommuner som har innført parlamentarisk styringsform velges fylkesordfører og varaordfører blant fylkestingets medlemmer. 2. Trer ordføreren eller fylkesordføreren midlertidig ut av sitt verv, rykker varaordføreren opp som ordfører eller fylkesordfører, og det velges midlertidig ny varaordfører. Trer ordfører eller fylkesordfører endelig ut av sitt verv, foretas nyvalg. 3. Ordfører og fylkesordfører leder møtene i kommunestyret og fylkestinget, formannskapet og fylkesutvalget. Han eller hun er rettslig representant for kommunen og fylkeskommunen og underskriver på dennes vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er tildelt andre. 4. Ordfører og fylkesordfører har møte- og talerett i alle andre kommunale eller fylkeskommunale organer unntatt kommune- og fylkesråd og organer under disse, men har bare stemmerett og forslagsrett hvis han eller hun er valgt medlem. Ordfører og fylkesordfører kan la seg representere ved annet medlem av kommunestyret eller fylkestinget i organer hvor han eller hun ikke er medlem. 5. Kommunestyret og fylkestinget kan gi ordfører og fylkesordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 10. Faste utvalg. Komiteer. 1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette faste utvalg for kommunale og fylkeskommunale formål eller for deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomhet. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer. 2. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv området for de faste utvalgs virksomhet. Slike utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. 3. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. Side 42

130 4. Utvalget kan gi lederen eller et arbeidsutvalg myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. 5. Kommunestyret og fylkestinget kan opprette komiteer til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv. Slik komité kan også tildeles myndighet til å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag. 6. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge faste utvalg og komiteer. En komité kan også omorganiseres eller nedlegges av det organ som har fått myndighet til å opprette vedkommende komité. 10 a. Kommunestyrekomiteer. Fylkestingskomiteer. 1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer som saksforberedende organ for kommunestyret og fylkestinget. Komiteene kan ikke gis avgjørelsesmyndighet. Slike komiteer skal ha minst tre medlemmer. 2. Kommunestyret og fylkestinget deler selv alle kommunestyrets og fylkestingets medlemmer inn i kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer, og velger leder og nestleder til komiteene. Medlemmer av kontrollutvalget som også sitter i kommunestyret eller fylkestinget, er utelukket fra valg til komiteene. Ordfører og fylkesordfører kan fritas fra valget dersom kommunestyret eller fylkestinget bestemmer det. 3. Valget gjennomføres på grunnlag av innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer til komiteene. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall medlemmer i hver komité med angivelse av den gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha, med tillegg av to. Innstillingen vedtas med simpelt flertall. 4. Komiteene skal sammensettes forholdsmessig etter den kjønnsmessige fordeling blant de som skal velges. Varamedlemmer til komiteene velges på samme måte blant kommunestyrets og fylkestingets varamedlemmer. 5. Ved varig uttreden eller forfall til kommunestyret og fylkestinget etter 16 nr. 2 skal vedkommende varamedlem tre inn i den kommunestyrekomité eller fylkestingskomité som den uttredende tilhørte. 6. Komiteene kan opprette arbeidsutvalg hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. 7. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer. 14. Valgbarhet. Plikt til å ta imot valg. 1. Ved valg til - formannskap og fylkesutvalg - faste utvalg - kommunedelsutvalg - kontrollutvalg - kommuneråd og fylkesråd - kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover gjelder følgende regler: a) Valgbar og pliktig til å ta imot valg er den som har stemmerett ved valg til kommunestyre og fylkesting, og som når valget finner sted står innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommune eller i en av kommunene i fylket. Ved valg til kommunedelsutvalg kan kommunestyret vedta at bare de som er innført i Side 43

131 folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommunedel, er valgbare. Den som ikke har nådd stemmerettsalder, er valgbar, men ikke pliktig til å ta imot valg. b) Utelukket fra valg er fylkesmannen, assisterende fylkesmann, og den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, er sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, er leder av forvaltningsgren, har ansvaret for regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen, eller foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommunen. Leder av enkeltstående virksomheter er likevel ikke utelukket fra valg. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform er ansatte i sekretariatet til rådet som har fått myndighet delegert fra rådet, ikke valgbare. c) Rett til å kreve seg fritatt fra valg har den som har gjort tjeneste som medlem av vedkommende organ de siste fire år. Den som er medlem av et parti som er registrert etter partiloven kapittel 2, kan nekte valg på grunnlag av listeforslag som ikke er framsatt av dette partiet. 2. Den som har tapt sin stemmerett eller foretar revisjon for vedkommende kommune eller fylkeskommune, er utelukket fra valg til også andre folkevalgte organer enn nevnt i nr Den som er ansvarlig for regnskapet i kommunalt eller fylkeskommunalt foretak eller for interkommunal eller interfylkeskommunal virksomhet som omhandlet i 27, er utelukket fra valg til styret for foretaket eller den interkommunale virksomheten. Den som foretar revisjon for interkommunal eller interfylkeskommunal virksomhet som omhandlet i 27, kan ikke velges til styret for virksomheten. 4. Kandidat som er oppført på valgliste ved kommunestyrevalget, kan ikke velges til stemmestyremedlem i vedkommende kommune. Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke velges til stemmestyremedlem i kommunene i vedkommende fylke. 5. En kandidat som ellers ville vært utelukket fra valg på grunn av sin stilling, er likevel valgbar, hvis han eller hun har fratrådt stillingen når organet trer i funksjon. 17 Konstituerende møte mv. i kommunestyre og fylkesting 1. Så snart valgoppgjøret er avsluttet, innkalles til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyre og fylkesting. Møtet kalles sammen av tjenestegjørende ordfører eller fylkesordfører med minst 14 dagers varsel, og holdes innen utgangen av oktober måned. Det er vedtaksført når minst 2/3 av medlemmene er til stede. 2. Som første sak i det konstituerende møtet tar kommunestyret og fylkestinget stilling til om kommunestyrevalget eller fylkestingsvalget er gyldig, jf. valgloven 13-4 første ledd. Dersom kommunen har avholdt direkte valg til kommunedelsutvalg, tar kommunestyret stilling til gyldigheten av dette valget før øvrige valg foretas. Når det er avgjort at valg som nevnt i første og annet punktum er gyldige, foretas valg av formannskap eller fylkesutvalg, ordfører eller fylkesordfører og varaordførere og kontrollutvalg for den nye valgperioden. I møtet bør det også velges medlemmer av kommunale eller fylkeskommunale nemnder, og ledere for disse, hvis det ikke er overlatt til vedkommende nemnd selv å foreta dette valget. 3. Kommunestyre og fylkesting, formannskap og fylkesutvalg, trer i funksjon fra det konstituerende møte. Ordfører, fylkesordfører, varaordfører og andre folkevalgte organer trer i funksjon fra det tidspunkt de er valgt. 4. For nemnder som ikke blir valgt i det konstituerende møtet, forlenges de sittende medlemmers funksjonstid inntil nyvalg foretas. Det nyvalgte kommunestyre eller fylkesting treffer selv vedtak om neste års budsjett. Side 44

132 18. Innføring og oppheving av kommunal eller fylkeskommunal parlamentarisme. 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv vedta å innføre parlamentarisk styringsform etter reglene i dette kapittel. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvdelen av kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. 2. Forslag om innføring av parlamentarisk styringsform må være fremmet og votert over i kommunestyret eller fylkestinget senest 31. desember i nest siste år av valgperioden. Det kreves ikke at forslaget oppnår flertall. Innføring av parlamentarisk styringsform kan tidligst vedtas på det nyvalgte kommunestyrets eller fylkestingets konstituerende møte. Styringsformen må være vedtatt og satt i verk når det andre året av den nye valgperioden tar til. 3. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv vedta å gå tilbake til ordinær styringsform etter reglene i denne paragraf. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvdelen av kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. 4.Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om dannelse av kommuneråd eller fylkesråd skal skje etter 19 eller 19 a. 19. Kommuneråd. Fylkesråd. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal selv opprette et kommuneråd eller fylkesråd som øverste ledelse av kommunens eller fylkeskommunens administrasjon. 2. Når det innføres kommuneråd eller fylkesråd, bortfaller ordningen med administrasjonssjef. 3. Ved videreføring av parlamentarisk styreform velger kommunestyret eller fylkestinget selv et råd i det konstituerende møtet etter et kommunestyre- eller fylkestingsvalg. Når kommunestyret eller fylkestinget selv har vedtatt at det sittende rådet skal fratre eller er blitt meddelt at rådet vil fratre, skal valg av nytt råd foretas senest i det neste møtet. Rådet tiltrer straks det er valgt. 4. Et forslag til råd skal inneholde det antall navn som ønskes i rådet og skal angi hvem som skal være rådets leder og nestleder. Bestemmelsene om kjønnsmessig balanse i 38 a nr. 3 første og andre punktum gjelder tilsvarende. Det må enten stemmes for et av forslagene eller stemmes blankt. Det forslaget som får flest stemmer er valgt. Foreligger det flere enn to forslag, må et forslag likevel ha tilslutning fra flertallet av de avgitte stemmene for å være valgt. Får ingen av forslagene slik tilslutning, skal det stemmes på nytt over de to forslagene som fikk flest stemmer. Det forslaget som ved denne avstemningen får flest stemmer er valgt. 5. Et forslag om at rådet skal fratre må fremsettes i møte. Forslaget skal behandles i neste møte med mindre to tredjedeler av de møtende krever umiddelbar avstemning. Meddelelse fra rådet om fratreden skal gis i møte. 6. Fratrer et medlem av rådet etter vedtak eller eget ønske, skal det velges et nytt medlem etter forslag fra rådet. Dersom lederen fratrer skal det velges nytt råd. 7. Den som velges som medlem av kommuneråd eller fylkesråd, fratrer sine øvrige kommunale eller fylkeskommunale verv i funksjonsperioden. Kommunestyret eller fylkestinget kan velge settemedlemmer for andre verv enn kommunestyre- eller fylkestingsmedlem for den tid vedkommende er medlem av kommunerådet eller fylkesrådet. 19 a Utpeking av kommunerådslederkandidat eller fylkesrådslederkandidat 1.Når den parlamentariske situasjonen i kommunestyret eller fylkestinget tilsier det, har ordføreren eller fylkesordføreren på kommunestyrets eller fylkestingets vegne plikt til å gi en kommunerådslederkandidat eller fylkesrådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd Side 45

133 eller fylkesråd. Den kandidaten som ordføreren eller fylkesordføreren etter politiske sonderinger antar kan samle størst oppslutning i kommunestyret eller fylkestinget for sitt kommuneråd eller fylkesråd, skal utpekes. 2. Er skifte av kommuneråd eller fylkesråd følge av et kommunestyrevalg eller fylkestingsvalg, skal den person som til enhver tid formelt innehar ordførervervet eller fylkesordførervervet, ha oppdraget som følger av nr Den utpekte kandidaten setter selv sammen sitt kollegium, og det nye kommunerådet eller fylkesrådet konstituerer seg selv. Bestemmelsene om kjønnsbalanse i 38 a nr. 3 første og annet punktum gjelder tilsvarende. Lederen av kommunerådet eller fylkesrådet kan selv når som helst skifte ut medlemmer av rådet og bestemme rådets sammensetning. 4. Kommunerådet og fylkesrådet sender, straks det har konstituert seg, melding til kommunestyret eller fylkestinget om rådets sammensetning. Tilsvarende gjelder ved endringer i rådets sammensetning. 5. Funksjonstiden til kommunerådet eller fylkesrådet er uavhengig av kommunestyrets og fylkestingets valgperiode. 6. Ved skifte av kommuneråd og fylkesråd blir fratredende råd sittende inntil nytt råd har konstituert seg. 7. Et forslag om at rådet skal fratre, må fremsettes i kommunestyremøte eller fylkestingsmøte. Forslaget skal behandles i neste kommunestyremøte eller fylkestingsmøte med mindre to tredjedeler av de møtende krever umiddelbar avstemning. Meddelelse fra rådet om fratreden skal skje i kommunestyremøte eller fylkestingsmøte. 8. Et medlem av rådet fratrer, foruten i tilfeller nevnt i nr. 3 i denne paragrafen, etter vedtak eller etter eget ønske. Dersom rådslederen fratrer, skal hele rådet fratre. 30.Møteprinsippet. Møtebok 1. Folkevalgte organer behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter. 2. Når en sak skal avgjøres av annet organ enn kommunestyret eller fylkestinget, kan lederen for organet beslutte saken tatt opp til behandling ved fjernmøte eller ved skriftlig saksbehandling. Dette kan likevel bare gjøres når det er påkrevd å få avgjort saken før neste møte, og det enten ikke er tid til å kalle sammen til ekstraordinært møte, eller saken ikke er så viktig at dette må anses nødvendig. Departementet kan gi nærmere regler om adgang til å treffe vedtak på grunnlag av fjernmøte eller skriftlig saksbehandling. 3. Det skal føres møtebok over forhandlingene i alle folkevalgte organer. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv nærmere regler om føring av møtebok. 4. Dersom det treffes avgjørelse om at et møte skal holdes for lukkede dører, skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for avgjørelsen skal framgå. Det samme gjelder for avgjørelse om at et medlem av organet er inhabilt 31. Møteoffentlighet 1.Enhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organer. 2.Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det foreligger lovbestemt taushetsplikt. 3. Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det skal behandle en sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold. 4. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til personvern krever det. 5. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det, og det vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt Side 46

134 offentlig innsyn etter lov 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) dersom de hadde stått i et dokument. 31a. Prosedyreregler mv. 1. Hvis møtelederen eller vedkommende organ krever det, skal debatten om lukking av et møte holdes i lukket møte. Avstemningen skal skje i åpent møte. 2. Møtelederen skal etter anmodning gi tillatelse til å gjøre opptak av eller overføre lyd eller bilde fra åpne møter, såfremt dette ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet. 3. Kommunerådet eller fylkesrådet bestemmer selv om deres møter skal være åpne, såfremt 31 ikke er til hinder for åpenhet. 35 nr. 4. Valgmåte Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg. 36. Forholdsvalg listeforslag. Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten: 1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grupperinger. 2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og fylkeskommuner i fellesskap, vises til kapittel 12 A. 3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne. 37. Forholdsvalg valgoppgjøret. 1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik: Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en Side 47

135 inntil alle plasser listen skal ha er besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølgen på listen. Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte valgliste. 3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i 36 nr. 2, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. 4. Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor. 38a. Avtalevalg. 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen. 2. Valget gjennomføres på grunnlag av innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer til organet. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall medlemmer i organet med angivelse av den gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha, med tillegg av to. Innstillingen vedtas enstemmig av kommunestyret eller fylkestinget. 3. Kravene til kjønnsbalanse i 36 nr. 2 gjelder tilsvarende. Viser det seg at et kjønn vil få færre medlemmer enn det som følger av første punktum, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn settes inn i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg til arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse regler følges så langt det er mulig. 4. Ved valg av varamedlemmer gjelder nr. 3 tilsvarende. 39 nr. 2 Reglement for delegasjon. Innstillingsrett Kommunestyret og fylkestinget skal vedta reglement fordelegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. 40. Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organer. Inhabilitet. Rett til dokumentinnsyn. 1. Den som er valgt som medlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer. Arbeidstaker har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for resten av valgperioden for å utføre heltids- eller deltids kommunalt eller fylkeskommunalt verv. 2. Medlem som er til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ når en sak tas opp til avstemning, plikter å avgi stemme. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt 3. Om inhabilitet gjelder reglene i forvaltningsloven kap. II, med følgende særregler: Side 48

136 a.inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv. b.kommunalt og fylkeskommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som inhabile når saken behandles i folkevalgt organ. Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regional plan gjelder ikke første punktum. c.ved behandling av klager etter forvaltningsloven 28 andre ledd er ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling av saken og ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen.er en overordnet ansatt inhabil i en sak, kan direkte underordnet ansatt ikke delta ved klageinstansens behandling av saken, eller ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen. 4. Vedkommende organ kan frita et medlem fra å delta ved behandlingen av en sak når han eller hun ber om det før saken tas opp til behandling, og vektige personlige grunner tilsier dette. 5. Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter og til informasjon om saker som er under behandling. 77 nr. 2. Utelukket fra valg til kontrollutvalget Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd, medlem og varamedlem av kommunestyrekomite og fylkestingskomite etter 10a og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. 80a. Representasjon av begge kjønn i styret for aksjeselskap der kommuner/ fylkeskommuner eier minst to tredeler av aksjene 1. Reglene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende for aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner til sammen eier minst to tredeler av aksjene i selskapet. Departementet kan gi forskrifter om at reglene i første punktum også skal gjelde for aksjeselskaper som eies av kommuner eller fylkeskommuner med under to tredeler, når resten av selskapet er eid av staten eller selskaper som direkte eller indirekte, er heleid av staten. 2. For å legge til rette for at valget oppfyller kravene i nr. 1 kan departementet gi forskrift om den nærmere gjennomføringen av valget av styremedlemmer som velges av og blant de ansatte, jf. aksjeloven 6-4, herunder også eventuelt i selskaper som nevnt i nr. 1 annet punktum. Side 49

137 Forvaltningslova 6. Habilitetskrav En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a)når han selv er part i saken; b)når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende eller i sidelinje så når som søsken; c)når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; d)når han er verge eller fullmektig for en part eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1.et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2.et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken. Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen. Side 50

138 VEDLEGG 2 Døme på valoppgjer ved forholdstalsval til formannskap/fylkesutval og nemnder Døme 1 Kommunestyret har 45 representantar. Det skal veljas ei nemnd med 13 medlemmer. 6 lister (A, B, C, D, E og F) stiller ved valet. Dei får i same følgd 18, 14, 7, 3, 2 og 1 røyst(er). Valgoppgjeret vil da bli slik: Divisjon med: A ,0 6,00 4,50 3,6 3,00 2,57 B ,0 4,66 3,50 2,8 2,33 2,00 C ,5 2,33 1,75 1,4 1,16 1,00 D ,5 1,00 0,75 0,6 0,50 E ,0 0,66 F ,5 0,33 Fordelinga i nemnda blir slik: A: 6 representantar B: 4 representantar C: 2 representantar D: 1 representant B er nærast til å ta eit mandat. D har sistemandatet på grunn av lågare røystetal enn A. Døme 2 Kommunestyret har 25 representantar. Det skal veljast ei nemnd med 7 medlemmer. 4 lister (A, B, C og D) stiller ved valet. Dei får i same følgd 13, 5, 4 og 3 røyster. Valgoppgjeret vil da bli slik: Divisjon med: A ,5 4,33 3,25 2,6 2,16 B ,5 1,66 1,25 1,0 0,83 C ,0 1,33 1,00 0,8 0,66 D ,5 1,00 0,75 0,6 0,50 Fordelingen i nemnda blir slik: A: 4 representantar B: 1 representant C: 1 representant D: 1 representant D har sistemandatet. A er nærast til å ta mandat. Side 51

139 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-033 Arkivsaksnr: 17/ /1332 Referatsaker Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /18 Rådmannen si innstilling: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Saksnummer Tittel 001/18 Mandel & Melis AS - Avvikling Produksjon 002/18 Nye Ålesund kommune og interkommunale samarbeid - tilråding til fellesnemnda /18 Protokoll fylkesstyremøte i KS M&R 30. nov /18 Skatteinngang desember /18 Skatteinngang for november /18 SV: Fornying av avtale om klinisk veterinærvakt - Ålesund og Stranda veterinærvaktdistrikt 007/18 Høring - Forslag til endringer i ekteskapsloven 008/18 Endringar i forvaltningslova, tvistelova m.m. (overprøvingskompetanse m.m.) 1

140 Mandel & Melis AS legger ned produksjonen Det er med tungt hjerte at vi på Mandel & Melis AS har bestemmt oss for å avvikle produksjonen f.o.m januar De 4 siste årene har det vært mye jobbing som dessverre har gått ut over familie og fritid, samt at resultatet ikke er blitt som vi ønsket. Vi er utrolig takknemlig for den tiden vi har holdt på, vi har vært så heldige å få treffe utrolig mye spennende og herlige folk og for ikke å nevne alt vi har fått vært med på. Dette er en tid vi ikke har ville vært foruten. Vi vil takke til alle våre kunder, leverandører, sammarbeidspartnere og alle andre som har vært med å gjort Mandel & Melis til det det var, og håper det ikke blir for vanskelig å finne ny leverandør av bakevarer til dere som hadde levering fra oss. Takk igjen for et godt sammarbeid og vi håper at vi fortsatt kan holde kontakten videre framover selv om det vil skje på en annen måte. Nå er det tid for oss å gå videre i livet, forhåpentligvis er det noen som vil trenge vår kunnskap og arbeidsvilje der ute. Takk for oss Mvh Janne P Bjørkavåg Larsen og Nan-hi Esdaile Langevåg. Des.2017

141 Fra: Nan-hi Esdaile Sendt: 9. januar :50 Til: Bondens marked Sunnmøre; Lisa Mari; Kristine Støversten; Terje Devold; Jakob Dybvik; Morten Folke-Jonassen; Harald Sætre; Tor Nytun; Postmottak Sula; Trine Klemetsen Emne: Avvikling Produksjon Vedlegg: Brev- info om avvikling av M-M.docx Hei alle sammen. Mandel & Melis har valgt å avvikle produksjonen, dette kommer kanskje litt brått på noen og andre ikke. Vi har lagt ved et vedlegg som forklarer litt mer. -- Mvh Janne og Nan-hi Mandel & Melis AS Org nr mva

142 Nye Ålesund kommune og Interkommunale samarbeid Tilråding til fellesnemnda Lagt fram av komité P

143 Innhald: A Tilråding til vedtak... 3 B Oppdraget... 6 C Omfanget av samarbeid i dag... 7 D Avgrensing... 7 E Endring i lover... 8 F Kriterier for vurdering... 8 G Vertskommunesamarbeid... 9 Barnevern Brannvern IT Kemner Krisesenter. Overgrepsmottak Landbrukskontor Legevakt NAV PPT H Interkommunale selskap Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS (IKA) Kommunerevisjonsdistrikt nr. 3 i Møre og Romsdal IKS SAHARA (Sandøy/Haram) interkommunale vassverk IKS Sunnmøre kontrollutvalsekretariat IKS Sunnmøre regionråd IKS Åknes/Tafjord beredskap IKS Ålesundregionen interkommunale miljøselskap IKS I Felles råd Forliksråd: Politiråd: Kyrkjeleg fellesråd: J Felles styre E-kommune Sunnmøre Interkommunalt utval mot akutt forureining(iua) Ålesundregionens havnevesen K Om komiteen sitt arbeid

144 A Tilråding til vedtak Fellesnemnda for nye Ålesund kommune har etter oppdrag gitt i sitt mandat pkt vurdert interkommunale samarbeid som noverande kommunar Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog og Ålesund deltek i. Som eit ledd i arbeidet med å gjere nye Ålesund operativ frå startstidspunktet , jf. pkt. 3.8 i mandatet, og etter delegert fullmakt gitt i mandatet pkt og 3.9.8, gjer fellesnemnda slikt vedtak: 1. Fellesnemnda vil at nye Ålesund kommune kan delta i følgjande samarbeid utan endring i anna enn nye juridiske partar: a. Administrativt vertskommunesamarbeid: i. Overgrepsmottak b. Interkommunale selskap: i. IKA (Interkommunalt arkiv) ii. Sunnmøre regionråd c. Felles styre: i. IUA (Interkommunalt utval for akutt forureining) 2. Fellesnemnda vil at nye Ålesund kan delta i følgjande samarbeid, men med nye avtalar: a. Administrativt vertskommunesamarbeid: i. Barnevern ii. Brannvern iii. Kemner iv. Krisesenter v. IT, drift vi. Landbrukskontor vii. Legevakt viii. PPT b. Interkommunale selskap: i. Kommunerevisjonsdistrikt nr. 3 i Møre og Romsdal ii. Sunnmøre kontrollutvalsekretariat iii. ÅRIM c. Felles styre: i. Ålesundregionens havnevesen 3. Fellesnemnda vil at nye Ålesund ikkje fører vidare følgjande samarbeid slik det er i dag: a. Interkommunale selskap: i. SAHARA ii. Åknes/Tafjord beredskap b. Felles styre: i. IT, strategi og bestilling 3

145 4. Samarbeid som krev nærare kartlegging: a. Fellesnemnda tek til vitande det er nødvendig å gjere ei nærare kartlegging av samarbeid om følgjande oppgåver (jf. delprosjektgruppe P3 si utgreiing om felles råd (pkt. I) og om NAV (pkt. G)): i. Forliksråd ii. NAV iii. Politiråd b. Prosjektleiaren blir bedt om å starte denne kartlegginga så snart som råd og kome tilbake til fellesnemnda med si tilråding. 5. Administrativt vertskommunesamarbeid: a. Denne samarbeidsforma blir avgrensa til tilfelle der ein kommune (samarbeidskommunen) let ein annan kommune (vertskommunen) utføre lovpålagte oppgåver på sine vegne og delegerer mynde til å gjere vedtak som omtala i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a. b. Der det er aktuelt at nye Ålesund deltek i vertskommunesamarbeid om ei lovpålagt oppgåve, som vertskommune for fleire enn éin samarbeidskommune, legg fellesnemnda til grunn at alle samarbeidskommunane skal delta i same omfang. c. Fellesnemnda ber prosjektleiaren følgje opp samarbeida nemnt i pkt. 2 a ovanfor, ved å be eigne faggrupper legge fram sine vurderingar av vilkåret sett i pkt. 5 b ovanfor og kva administrative og økonomiske rammer som bør leggast til grunn for samarbeidet. Faggruppene sine vurderingar med prosjektleiaren si tilråding blir å legge fram for fellesnemnda. 6. Interkommunale selskap og samarbeid med felles styre: a. Fellesnemnda legg til grunn at vilkåret for deltaking i samarbeid nemnt i pkt. 2 b og 2 c ovanfor, er utarbeiding av nye avtalar med hovudvekt på i. formålet med samarbeidet ii. oppgåver og mynde som skal ligge hos samarbeidsorganet iii. sikring av god deltakarstyring iv. grunnlag for det økonomiske oppgjeret mellom samarbeidskommunane kost /nytte, grunnkostnad/meirkostnad, mv. v. samsvar mellom økonomisk ansvar/plikter og representasjon i styrande organ b. Fellesnemnda ber arbeidsutvalet om snarast å opprette komité(ar) med administrativ støtte for å vurdere dei nemnte samarbeida med utgangspunkt i pkt. 6 i. v. ovanfor, og legge fram si tilråding for fellesnemnda. 4

146 7. Anna samarbeid: a. Fellesnemnda er positiv til å føre vidare andre samarbeid dei fem kommunane i nye Ålesund i dag deltek i. Dette kan vere samarbeid om ulike oppgåver av meir eller mindre permanent karakter, kjøp og sal av tenester, medlemsskap i foreiningar og lag, og inngåtte partnarskap. Dette vil fellesnemnda ta nærare stilling til på eit seinare tidspunkt. b. Fellesnemnda er kjent med at staten kan kome til å gi pålegg til små kommunar om å samarbeide med andre kommunar for å utføre oppgåver og gi tenester som kvar kommune er pålagt eit direkte ansvar for. Dersom dette skjer, er fellesnemnda positiv til at nye Ålesund kan vere vertskommune. 8. Grunngjeving for fellesnemnda sitt vedtak i pkt. 1-7 ovanfor går fram av delprosjektgruppe P3 si utgreiing og tilråding datert Leiaren i fellesnemnda saman med prosjektleiaren blir bedt om å orienter noverande samarbeidskommunar om fellesnemnda sitt vedtak ovanfor. 5

147 B Oppdraget Eitt av måla med kommunereforma er å redusere behovet for interkommunale samarbeid slik at kommunen kan få sterkare styring og kontroll politisk og administrativt over dei tenestene og det forvaltningsansvaret kommunen har plikt til å gi sine innbyggarar. Intensjonsavtalen som er inngått mellom dei fem kommunane Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog og Ålesund om skaping av nye Ålesund kommune, understrekar det same, altså at den nye kommunestrukturen skal gi grunnlag for å redusere omfanget av interkommunalt samarbeid. Kommunen har direkte ansvar for mange ulike oppgåver og tenester. Direkte ansvar betyr ikkje at kommunen sjølv treng å utføre den enkelte oppgåva eller tenesta, men kommunen er ansvarleg for at oppgåva blir gjort og tenesta ytt. For oppgåver og tenester der det er behov for eller sterkt ønskje om å ha styring og kontroll, er det tre modellar å velje mellom: a) i eigen kommune, b) vertskommunesamarbeid (administrativt eller med felles folkevald nemnd), og c) interkommunalt selskap. Av desse kan kommunen ha direkte styring og kontroll i modell a) og b). I modell c) er det indirekte styring og kontroll avgrensa til deltakarrepresentasjon i representantskapet. Intensjonsavtalen gir fellesnemnda i oppgåve å vurdere kva samarbeid det er ønskjeleg eller nødvendig for den nye kommunen å inngå i. Som eit ledd i dette arbeidet har fellesnemnda oppretta ei delprosjektgruppe (P3) for å utarbeide ein rapport som grunnlagsdokument (tilråding)for fellesnemnda si avgjerd. Tilrådinga skal bygge vidare på kartleggingsrapporten Hopehav levert av administrativ prosjektgruppe i mai Det er definert følgjande effektmål for delprosjekt P3: 1. Alle skriftlege avtalar om interkommunalt samarbeid som i dag er inngått, tar slutt frå og med det tidspunktet den nye kommunen er operativ ( ). 2. Pkt. 1 betyr at avtalane må anten bli inngått på nytt, med eller utan endring, eller seiast opp. Nye avtalar må vere signert av partane før Oppseiing av avtalar inneber overføring av oppgåvene til den nye kommunen. 3. Effektmålet med delprosjekt P3 er å få fram grunnlaget for å kunne realisere pkt. 2, dvs. a. kva avtalar som bør førast vidare utan endring anna enn nye juridiske partar, b. kva avtalar som bør førast vidare med endringar, og c. kva avtalar som bør bli sagt opp. 6

148 C Omfanget av samarbeid i dag Hopehav har registrert følgjande samarbeid som dei fem kommunane deltek i, med kvarandre og/eller med andre kommunar: Kategori Tal Samarbeid om permanente oppgåver 32 Kjøp og sal av tenester 20 Administrativt vertskommunesamarbeid 15 Interkommunale selskap (IKS) 7 Felles råd 6 Felles styre 4 Foreining/lag 3 Partnarskap 2 Kommunale føretak (KF) (4 nemnt i rapporten) 1 Sum 90 Kvart samarbeid innan kvar kategori er nærare omtala i rapporten Hopehav. D Avgrensing Dei interkommunale samarbeida Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog og Ålesund i dag deltek i, vil som nemnt, ta slutt frå og med Samarbeid med skriftlege avtalar inngått med heimel i lov omfattar interkommunale selskap (IKS), interkommunalt samarbeid (med felles folkevald nemnd eller administrativt vertskommunesamarbeid), felles styre, og felles råd. Desse blir særleg råka av ny kommunestruktur ved at det er knytt både oppgåver og mynde til desse samarbeida. Når det juridiske grunnlaget for samarbeidet fell bort, vil ikkje grunnlaget for mynde lenger vere til stades. Dette betyr at det både for nye Ålesund og for samarbeidskommunane er viktig å få avklart så raskt som mogleg kva samarbeid som bør gå vidare og kva som bør avsluttast og førast over til den enkelte kommune. Samarbeid om ulike oppgåver av meir eller mindre permanent karakter, kjøp og sal av tenester, foreiningar og lag, og partnarskap, mm., må også opp til vurdering, men det hastar ikkje i like stor grad som for dei samarbeida der formalia er avgjerande for at oppgåvene og myndet blir gjennomført på korrekt måte. Delprosjektgruppa har derfor i denne omgang vald å avgrense sitt arbeid til å sjå nærare på dei samarbeida som er nemnt i avsnittet ovanfor. 7

149 E Endring i lover Regjeringa har varsla endring i lov om interkommunale selskap og ny kommunelov (Kommunelovutvalet (NOU 2016: 4)). Forslaga har vore ute på høyring og er o til behandling i departementet. Planen er at proposisjon om ny kommunelov blir lagt fram i Endringa i IKS-loven går ut på å gjere den meir denne selskapsforma meir lik aksjeloven. Arbeidet med endringa er lagt på vent og vil ikkje bli tatt opp att før tidleg i Kommuneloven vil få ei ny redigering og delvis heilt nytt innhald, ein del vesentlege endringar og ein del mindre justeringar. I følgje forslaget, som har vore på høyring, vil loven få ein eigen del om interkommunalt samarbeid (kapittel 6). Her er det snakk om tre samarbeidsformer: a) regionråd, b) kommunalt oppgåvefellesskap, og c) vertskommune. For vertskommune er det to variantar: administrativt eller med felles folkevald nemnd. Samarbeidsorgan etter a) og b) kan ikkje utøve mynde. Vertskommunen kan utøve mynde. Det nye er at noverande 27 om felles styre går ut. Regionråd og kommunalt oppgåvefellesskap er nytt, medan vertskommunesamarbeid blir ført vidare. Lovforslaget set vilkår om samarbeidsavtale og kva den i det minste skal innehalde, for alle samarbeidsordningane. Både endringa i IKS-loven og den nye kommuneloven vil sette rammer for korleis eit interkommunalt samarbeid kan organiserast. F Kriterier for vurdering Fellesnemnda har gitt delprosjektgruppa i oppdrag å svare på tre hovudspørsmål, jf. punkt B ovanfor. Mandatet er ikkje konkret i kva kriterier som gruppa skal legge til grunn for si vurdering ut over at tilrådinga skal byggje vidare på kartleggingsrapporten Hopehav. Hopehav nemner litt om kriterier for vurdering og trekkjer i den samanheng fram tre relevante spørsmål: a) Kva er formålet med samarbeidet? b) Er kommunen og/eller regionen tent med å delta i samarbeidet? c) Kven bør bli med i samarbeidet? Andre aktuelle spørsmål å svare på er mellom anna: I kor stor grad skal nye Ålesund vere regional motor? Dersom nye Ålesund for eigen del ikkje har behov for samarbeid, kor open skal kommunen likevel vere for å inngå samarbeid? Korleis er forholdet mellom kostnad og nytte? Kostnadsfordeling i samarbeidet: Skal ein eller fleire partar subsidiere andre partar, eller skal kvar part bidra økonomisk ut frå kva det ville ha kosta å drive tenesta åleine? Delprosjektgrupa har vald å ha desse spørsmåla i tankane under sine vurderingar i punkta G H + J nedanfor. 8

150 G Vertskommunesamarbeid Vertskommunesamarbeid kan vere reint administrativt eller med felles folkevald nemnd. Ingen av dei fem kommunane har i dag vertskommunesamarbeid med felles folkevald nemnd. Dei 15 samarbeida er såleis administrativt vertskommunesamarbeid. Vertskommunesamarbeidet er regulert i kommunelova og kan omfatte to eller fleire kommunar der den eine er vertskommunen og den eller dei andre er samarbeidskommune. Vertskommunen skal utføre oppgåvene for eigen kommune med tillegg av oppgåver for ein eller fleire samarbeidskommunar. Samarbeidskommunen slepp å utføre oppgåve på eiga hand, men har ansvaret for at oppgåva (tenesta) blir utført av vertskommunen med heimel i delegert mynde frå samarbeidskommunen. Den samarbeidande kommunen kan instruere vertskommunen i saker som åleine gjeld eigen kommune eller innbyggarane i eigen kommune, gjere om vedtak, mm. Statleg tilsyn med tenester og oppgåver som blir utført gjennom vertskommunesamarbeid, rettar seg mot vertskommunen og ikkje samarbeidskommunen. Vertskommunen blir ansvarleg for å etterleve dei merknader og pålegg tilsynet krev. Vertskommunen har elles arbeidsgjevaransvaret for arbeid som blir utført for samarbeidskommunen. Vertskommunen har også ansvaret for dei framtidige pensjonspliktene etter at samarbeidet er avslutta. Som vi ser, ber vertskommunen ei tyngre bør enn samarbeidskommunen. Nye Ålesund har i liten grad behov for å bli samarbeidskommune for å kunne utføre oppgåver og yte tenester kommunen har ansvar for. Kommunen kan derimot vere i stand til å vere vertskommune for ein eller fleire samarbeidskommunar om fleire ulike oppgåver og tenester. Nedanfor gir delprosjektgruppa si vurdering av dei noverande vertskommunesamarbeida: 9

151 Barnevern Dagens samarbeid Skodje er i dag vertskommune for Storfjorden barnevern der Norddal, Stordal og Ørskog er samarbeidskommunar Kvifor samarbeid Ålesund sel advokatteneste til Giske, Herøy, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven og Ørskog Barnevernet treng høg kompetanse og god kapasitet for å sette inn rett og kompetent tiltak til rett tid. Eit breitt fagmiljø med tilstrekkeleg distanse til partane er viktig for å sikre objektivitet og handling. Interkommunalt samarbeid kan vere nødvendig for å få dette til. Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale Kvar kommune har plikt til å tilby barnevernsvakt. Dette krev ein vaktplan som i sin tur føreset nok personell til å dekkje turnusen. Eit interkommunalt samarbeid kan gjere det lettare å få dette til. Barnevernstenesta er først og fremst retta mot individ- og familienivå. Nye Ålesund har for eigen del ikkje behov for samarbeid for å kunne utføre sine barneverstenester. Spørsmålet blir om Fjord kommune (Norddal + Stordal) vil drive sitt eige barnevern eller om den nye kommunen ønskjer å samarbeide med andre. Nye Ålesund bør vere positiv til interkommunalt samarbeid om barnevernsvakt for dei som måtte ønskje slikt samarbeid. Storfjorden barnevern (Skodje og Ørskog + Norddal og Stordal) må bli oppløyst i si noverande form. Dersom nye Ålesund skal inngå samarbeidsavtale bør dette bli som administrativt vertskommunesamarbeid der nye Ålesund blir vertskommune. Samarbeidsavtalen må vere tydeleg på det økonomiske oppgjeret mellom vertskommunen og samarbeidskommunen, også for kostnader som vertskommunen får etter at samarbeidskommunen går ut av samarbeidet eller samarbeidet blir oppløyst. Om nye Ålesund skal selje advokatteneste slik Ålesund gjer i dag, er eit spørsmål om bør bli vurdert saman med vurderinga av dei andre samarbeidsformene der kommunale sel og kjøper tenester av kvarandre. 10

152 Brannvern Dagens samarbeid Ålesund er vertskommune om brannvern (opplæring og øving, tilsyn av særskilt brannobjekt, enklare vedlikehald, hjelp til innkjøp) med Haram, Giske, Norddal, Skodje, Stordal, Sula og Ørskog som samarbeidskommunar Kvifor samarbeid Ålesund har sløkke-avtale med Sula der Spjelkavik brannstasjon rykkjer ut ved akutte tiltak i indre deler av kommunen Ålesund sel brannførebyggande teneste til Hornindal, Sandøy, Skodje, Sykkylven og Ørskog Ålesund sel tenesta som brannsjef til Giske og Haram Ålesund sel lokale, regionale og nasjonale kurs og opplæring retta mot alle kommunar Ålesund sel feie- og tilsynstenester til Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal og Sula Ørskog samarbeider med Vestnes om feiing og tilsyn Ei ny forskrift om korleis brannvernet i den enkelte kommunen skal dimensjonerast, er no på trappene. Denne vil gi langt strengare krav enn i dag og vil påføre kommunane plikt til å ha stillingar på heiltid. Dei nye krava som er foreslått, vil ikkje føre til konsekvensar for nye Ålesund da Ålesund allereie i dag oppfyller dei nye krava og dermed kan klare å utføre oppgåvene på eiga hand. Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale Den nye forskrifta tilseier at fleire kommunar vil kunne få vanskar med, på eiga hand, å oppfylle krava. Alternativet er å inngå interkommunalt samarbeid. Brannvernet er ei viktig naudteneste som må trå til uavhengig av kommunegrenser. Derfor deltek brannverna i kommunane i mellom anna interkommunalt utval for akutt forureining og i drifta av naudmeldingssentralen 110. Så sjølv om kvar kommune har eit direkte ansvar for å ha eige brannvern, kan interkommunalt samarbeid vere både nødvendig og ønskjeleg for å følgje opp dette ansvaret. Nye Ålesund bør vere open for å inngå administrativt vertskommunesamarbeid med nabokommunane. Framtidig samarbeid må bli nærare vurdert av faggruppa som fellesnemnda opprettar for brann og redning. Både organiseringa av brannvernet internt i nye Ålesund og konsekvensane av den nye forskrifta, må stå sentralt i denne vurderinga. Nye Ålesund bør vere open for å inngå samarbeidsavtale om administrativt vertskommunesamarbeid der nye Ålesund blir 11

153 vertskommune. Samarbeidsavtalen må vere tydeleg på det økonomiske oppgjeret mellom vertskommunen og samarbeidskommunen, også for kostnader som vertskommunen får etter at samarbeidskommunen går ut av samarbeidet eller samarbeidet blir oppløyst. Gjeldande avtalar, særleg vertskommunesamarbeid, må bli nye. Ein del av tenestene Ålesund sel i dag, bør bli vurdert endra til vertskommunesamarbeid. IT Dagens samarbeid Kvifor samarbeid Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale Ålesund er vertskommune med Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Sula og Ørskog som samarbeidskommunar Dette er eit interkommunalt samarbeid for å utvikle dei elektroniske tenestene i samarbeidskommunane. Vertskommunen står for den daglege drifta av IT-tenestene. Samarbeidet har størst verdi for den enkelte kommune som deltek i samarbeidet. Stordal og Norddal går saman i nye Fjord kommune. Dersom Fjord ønskjer å delta i samarbeidet vil deltakarkommunane kunne bli Fjord, Giske, Sula og nye Ålesund. Samarbeidet er i dag delt i to: den strategiske utviklinga av tenestene har vore organisert som felles styre; den daglege drifta har vore organisert som administrativt vertskommunesamarbeid. Nye Ålesund kan vurdere å inngå samarbeidsavtale om administrativt vertskommunesamarbeid der nye Ålesund blir vertskommune. Samarbeidsavtalen må vere tydeleg på det økonomiske oppgjeret mellom vertskommunen og samarbeidskommunen, også for kostnader som vertskommunen får etter at samarbeidskommunen går ut av samarbeidet eller samarbeidet blir oppløyst. 12

154 Kemner Dagens samarbeid Arbeidsgjevarkontroll: Ålesund er vertskommune for Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Volda, Ørskog og Ørsta Kvifor samarbeid Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Skatteinnkrevjing: Ålesund er vertskommune for Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Sykkylven og Ørskog Kemneren utfører oppgåver på vegne av staten (Skattedirektoratet) med heimel i skattebetalarloven. Alle kommunane må opptre likt etter same lov- og regelverk. Dei brukar same IT-løysing og treng same fagkompetanse. Dette tilseier at det kan vere tenleg å samle kompetansen éin stad gjennom interkommunalt samarbeid. Arbeidsgjevarkontrollen rettar seg mot arbeidsgjevafar. Skatteinnkrevjinga rettar seg mot skattebetalarar. For kvar kommune er det viktig å sikre at det er minst mogleg ubetalt skatt og avgift. For regionen er det nyttig at kommunane opptrer likt. Endringa i kommunestruktur påverkar ikkje talet på arbeidsgjevarar og skattebetalarar, ut over at det blir færre kommunar. Samarbeidsavtale Dei kommunane som deltek i samarbeidet i dag, kan vere potensielle samarbeidspartar med nye Ålesund. Dagens samarbeidsavtalar tar slutt. Nye Ålesund bør vere open for å inngå samarbeidsavtale om administrativt vertskommunesamarbeid med nye Ålesund som vertskommune. Samarbeidsavtalen må vere tydeleg på det økonomiske oppgjeret mellom vertskommunen og samarbeidskommunen, også for kostnader som vertskommunen får etter at samarbeidskommunen går ut av samarbeidet eller samarbeidet blir oppløyst. 13

155 Krisesenter. Overgrepsmottak Dagens samarbeid Krisesenter: Ålesund er vertskommune for Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog og Ørsta Kvifor samarbeid Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Overgrepsmottak: Ålesund er vertskommune for Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein og Ørskog. Helse Møre og Romsdal har det økonomiske ansvaret Både krisesenteret og overgrepsmottaket må ha høg kompetanse for å kunne ta imot personar i ei djup, akutt krise. Slik kompetanse kan bli vanskeleg å skaffe dersom senteret og mottaket er for lite og har få besøk. Tilbodet bør derfor dekkje eit omland som er større enn dei fleste kommunane har enkeltvis. Eit samarbeid mellom kommunane kan vere avgjerande for å kunne oppnå den kvaliteten som trengst og er forventa. Krisesenteret og overgrepsmottaket er først og fremst retta mot enkeltindividet, altså lokal verdi. Eit godt tilbod på desse felta vil også kunne gi ein indirekte regional verdi ved at det i regionen finst ei trygg hamn når ein krisesituasjon oppstår. Kvar kommune har ansvar for at innbyggarane har tilbod om krisesenter og overgrepsmottak. Anten må kommunen etablere tiltaket på eigen kjøl eller samarbeide med andre. Samarbeidsavtale Ålesund har etablert både krisesenter og overgrepsmottak av høg kvalitet som kan dekkje behovet for alle kommunane på Sunnmøre. Dagens samarbeidsavtalar tar slutt. Nye Ålesund bør inngå samarbeidsavtalar om administrativt vertskommunesamarbeid med nye Ålesund som vertskommune. Samarbeidsavtalen må vere tydeleg på det økonomiske oppgjeret mellom vertskommunen og samarbeidskommunen, også for kostnader som vertskommunen får etter at samarbeidskommunen går ut av samarbeidet eller samarbeidet blir oppløyst. 14

156 Landbrukskontor Dagens samarbeid Haram er vertskommune for Giske og Sandøy Kvifor samarbeid Regional og lokal verdi Ørskog er vertskommune for Nordre Sunnmøre landbrukskontor Skodje, Stordal, Sula og Ålesund Haram sel nokre landbrukstenester til Nordre Sunnmøre landbrukskontor Ørskog sel nokre landbrukstenester til Norddal og Søre Sunnmøre landbrukskontor Interkommunalt samarbeid gir større høve til å sikre nødvendig kompetanse og tilstrekkeleg kapasitet til å levere dei tenestene den kommunale landbruksforvaltninga skal gi. Landbruksforvaltninga er primært retta mot landbruket i den enkelte kommune og i mindre grad mot regional utvikling. Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale I dag er det Haram og Ørskog som er vertskommunar og som sel landbrukstenester. Denne kompetansen blir ført over til nye Ålesund som dermed for eigen del ikkje har behov for vidare samarbeid. Dette er likevel ikkje til hinder for å delta i eit interkommunalt samarbeid ved at nye Ålesund blir administrativ vertskommune. Stordal går saman med Norddal i nye Fjord kommune. Norddal har i dag eige landbrukskontor, men kjøper enkelte tenester frå Ørskog. Det må bli opp til Fjord, Giske og Sula om dei, enkeltvis eller samla, ønskjer å inngå samarbeidsavtale med nye Ålesund. Dagens samarbeidsavtalar tar slutt. Nye Ålesund kan vurdere å inngå samarbeidsavtale om administrativt vertskommunesamarbeid der nye Ålesund er vertskommune. Samarbeidsavtalen må vere tydeleg på det økonomiske oppgjeret mellom vertskommunen og samarbeidskommunen, også for kostnader som vertskommunen får etter at samarbeidskommunen går ut av samarbeidet eller samarbeidet blir oppløyst. 15

157 Legevakt Dagens samarbeid Ørskog er vertskommune for Norddal, Stordal og Vestnes om legevakt helg og kveld Kvifor samarbeid Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale Ålesund er vertskommune for Haram, Skodje og Sula for helg og kveld Ålesund er vertskommune for Giske, Haram, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula Vestnes og Ørskog om natt Ålesund er vertskommune for Giske, Haram, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Sykkylven, Vestnes og Ørskog om naud-nett Sandøy har skriftleg samarbeidsavtale med Aukra og Midsund om legevaktformidling Kvar kommune har eit direkte ansvar for å gi sine innbyggarar ei forsvarleg legevantteneste.ei ny forskrift for akuttmedisin stiller strengare krav enn tidlegare til medisinsk kompetanse. Samtidig har det blitt vanskelegare for kommunane å rekruttere fastlegar som også skal delta i legevaktarbeidet. Arbeidsmengda for fastlegane og vaktbelastninga med legevakt er viktige årsaker til dette. For kommunane vil krava i den nye forskrifta og legevakt med høg vaktbelastning gjere det vanskelegare å få til ei tilfredsstillande legevaktsordning. Eit interkommunalt legevaktsamarbeid kan dermed, for fleire kommunar, bli nødvendig for å følgje opp ansvaret på dette feltet. Nye Ålesund kan på eiga hand oppfylle sitt ansvar for å gi innbyggarane ei tilfredsstillande legevaktteneste. Det vil likevel vere ein styrke for kommunen å delta i eit interkommunalt legevaktsamarbeid. For andre kommunane kan det vere avgjerande å få til eit samarbeid for å oppfylle karva i den nye forskrifta. Nye Ålesund vil vere ein naturleg samarbeidspartnar. Fellesnemnda bør få utgreidd korleis legevakttenestene kan bli best mogleg internt i nye Ålesund mellom anna for Nordøyane i tida fram til Nordøyvegen er klar til bruk og kva konsekvensar dette vil kunne få for kva kommunar det eventuelt er aktuelt å inngå samarbeid med. Fellesnemnda bør sette ned ei eiga faggruppe til å vurdere dette. Dagens avtalar går ut og eventuelle nye må etablerast. Nye Ålesund bør tilby seg å vere administrativ vertskommune for andre kommunar, men da med færre variantar enn det dagens samarbeid omfattar. Samarbeidsavtalen må vere tydeleg på det økonomiske oppgjeret mellom vertskommunen og samarbeidskommunen, også for kostnader som vertskommunen får etter at samarbeidskommunen går ut av samarbeidet eller samarbeidet blir oppløyst. 16

158 NAV Dagens samarbeid Kvifor samarbeid Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale Skodje er vertskommune for NAV Storfjorden med Norddal, Stordal og Ørskog som samarbeidskommunar NAV skal yte mange ulike tenester som krev eit mangfald av høg kompetanse. Blir kontoret for lite vil det kunne bli vanskeleg å oppnå tilstrekkeleg breidde i kunnskapen. Eit samarbeid mellom kommunane kan vere med på å sikre dette og gjere det lettare å rekruttere spisskompetanse. NAV-tenestene har først og fremst lokal verdi da dei primært er retta mot enkeltindivid og arbeidsgjevarar, men tenestene skal også vere ein aktiv deltakar for å få til ein vel fungerande arbeidsmarknad og få flest mogleg i arbeid og aktivitet. Arbeidsmarkanden er ofte regional og slik sett har NAV også ein regional verdi. NAV-kontoret er tufta på eit likeverdig partnarskap mellom stat og kommune. Partnarskapet avgjer sjølv kva tenester kontoret skal tilby ut over eit minstekrav. Dersom kvar kommune kan ha eit NAV-kontor som tilfredsstiller minstekravet, vil behovet for felles kontor med ein eller fleire andre kontor kunne falle bort. Dersom minstekravet ikkje kan bli oppfylt på ein forsvarleg måte, eller det er ønskje om at kontoret skal gi fleire oppgåver, kan det bli nødvendig med interkommunalt samarbeid. Kvar kommune må saman med den statlege partnaren avklare om det er nødvendig med interkommunalt samarbeid og i fall på kva måte. Noverande samarbeidsavtale tar slutt. Eventuell ny samarbeidsavtale må på plass dersom NAV-partnarskapen (stat/kommune) kjem fram til at interkommunalt samarbeid blir nødvendig. Nye Ålesund har mottatt spørsmål frå Fjord kommune om korleis nye Ålesund stiller seg til at NAV sine oppgåver i Fjord kommune blir løyst med hjelp frå nye Ålesund kommune. 17

159 PPT Dagens samarbeid Kvifor samarbeid Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale Ørskog er vertskommune for PPT Storfjorden med Norddal, Skodje og Stordal som samarbeidskommunar Kommunar som kvar for seg ikkje har tilstrekkelege ressursar til å yte ei fagleg forsvarleg teneste, vil gjennom interkommunalt samarbeid der ressursane blir samla på ein stad, kunne sikre seg nødvendig kompetanse og kapasitet. Ørskog tar sine vertskommuneressursar med inn i nye Ålesund. Samla sett vil derfor nye Ålesund kunne utføre sine PPT-tenester utan trong om interkommunalt samarbeid. PPT-tenesta har først og frems lokal verdi da den er retta mot individ og den enkelte skule. Der det er etablert interkommunalt samarbeid om tenesta, vil det kunne gi indirekte verdi for regionen dersom samarbeidet bidrar til positivt oppvekstmiljø. Norddal og Stordal sitt samarbeid med Ørskog tar slutt. Fjord kommune må da anten stå for PPT-tenestene sjølv eller søkje samarbeid med andre kommunar, f eks nye Ålesund. Noverande samarbeidsavtale tar slutt. Dersom nye Ålesund skal delta i interkommunalt samarbeid om PPT, må ny avtale på plass med nye Ålesund som administrativ vertskommune. 18

160 H Interkommunale selskap Loven om interkommunale selskap (IKS) er særleg utforma med tanke på verksemd med eigne inntekter og som har større eller mindre preg av næringsverksemd. Modellen er i utgangspunktet ikkje tiltenkt samarbeid om sentrale samfunnsoppgåver av stor verdi for velferdstenestene. Eit interkommunalt selskap må ha minst to deltakarar. Selskapet er ikkje ein del av kommunen, men eit sjølvstendig rettssubjekt. Oppgåver som blir lagt til eit slikt selskap blir med andre ord flytta bort frå kommunen. Blir selskapet tildelt oppgåver som kommunen har ansvar for, vil ikkje kommunen få direkte styring av og kontroll med oppgåvene. Styringa blir avgrensa til det som går fram av selskapsavtalen sin formålsparagraf og gjennom avgrensa, indirekte styring i selskapet sitt representantskap. Det er viktig at selskapet sitt styre er samansett slik at medlemene samla sett har tilstrekkeleg og relevant kompetanse for å drive selskapet i tråd med selskapsavtalen. Å drifte kommunale oppgåver og tenester gjennom eit interkommunalt selskap, passar best der partane er noko lunne likeverdige og der direkte styring og kontroll ikkje er avgjerande viktig. Regjeringa arbeider med forslag om endring av IKS-lova. Endringane kan bli av ein slik karakter at det i seg sjølv kan gi grunnlag for å vurdere om interkommunalt samarbeid gjennom bruk av IKS vil vere tenleg. Nedanfor gir delprosjektgruppa si vurdering av dei noverande IKS med utgangspunkt i nogjeldande lov: Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS (IKA) Deltakarar Kvifor samarbeid Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale Alle kommunane i Møre og Romsdal med tillegg av fylkeskommunen. Selskapet arbeider med dei historiske og ikkje dei daglege arkiva. Oppgåvene til selskapet grip ikkje direkte inn i kommunane si daglege drift og det er ikkje nødvendig å ha direkte styring og høg kontroll med oppgåvene. Nettopp derfor kan det vere nyttig at kommunane samarbeider gjennom eit slikt selskap. Selskapet har ikkje oppgåve å drive regional utvikling. Likevel kan det vere av regional verdi å kunne gå til éin stad for å finne historiske dokument. Alle kommunar i Møre og Romsdal med tillegg av fylkeskommunen. Dagens selskapsavtale tar slutt. Endringane av kommunestrukturen i fylket krev at det blir inngått ny avtale. Ny avtale kan byggje på noverande avtale med i hovudsak endringar i kven som er deltakarar, stipulert omfang av arkivmateriale for kvar deltakar, og fordeling av eigarskap og økonomi. Selskapsforma IKS bør bli vurdert på nytt dersom forslag til ny kommunelov blir vedtatt. I så fall vil interkommunalt samarbeid i form av kommunalt interessefellesskap vere meir hensiktsmessig og i tråd med IKA sitt formål. 19

161 Kommunerevisjonsdistrikt nr. 3 i Møre og Romsdal IKS Deltakarar Kvifor samarbeid Giske, Haram, Midsund, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog og Ålesund. Kommunestyret avgjer sjølv om kommunen skal tilsette eigne revisorar, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annan revisor. Både loven og forskrifta om revisjon i kommunane har krav om at revisor skal vere uavhengig av og objektiv til den kommunen han eller ho skal revidere. Dette gjer det naturleg å trekkje revisjonen ut frå kommunens interne organisasjon. Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale For å sikre tilstrekkeleg breidde i revisjonens kompetanse er det ønskjeleg med større fagmiljø. Dette kan bli oppnådd gjennom å bruke ein modell med interkommunalt samarbeid slik som f eks IKS. Revisjonsarbeidet er avgrensa til kvar enkelt kommune og skal omfatte både rekneskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Arbeidet i seg sjølv har ingen regional verdi. Eit interkommunalt samarbeid som kan vere med på å auke kvaliteten på revisjonen, vil kunne få ein indirekte regional verdi. Ny kommunestruktur gjer at 8 av dagens 12 deltakarar forsvinn. Midsund går inn i nye Molde. Nye Molde vil neppe bli deltakar. Dei 7 andre deltakarane som forsvinn blir til to nye kommunar. Dersom ikkje andre kommunar enn dagens deltakarar blir med i selskapet, blir talet på deltakarar halvert i høve til i dag. Dagens selskapsavtale tar slutt. Endring i kommunestrukturen krev at det blir inngått ny avtale. Med nye deltakarar blir det nye eigarskap og ny økonomisk situasjon som krev nye forhandlingar. Selskapsforma IKS bør bli vurdert på nytt dersom forslag til ny kommunelov blir vedtatt. I så fall kan interkommunalt samarbeid i form av kommunalt interessefellesskap vere hensiktsmessig. SAHARA (Sandøy/Haram) interkommunale vassverk IKS Ved at Haram og Sandøy blir del av ein ny, felles kommune, fell grunnlaget for å halde fram med selskapet bort fordi eit IKS krev minst to deltakarar. 20

162 Sunnmøre kontrollutvalsekretariat IKS Deltakarar Kvifor samarbeid Giske, Haram, Midsund, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog og Ålesund. Kvar kommune skal ha eit kontrollutval som skal føre tilsyn med den kommunale forvaltninga på vegne av kommunestyret. Utvalet må ha ein viss avstand til forvaltninga for å kunne utføre oppgåvene sine på ein tilfredsstillande måte. I følgje forskrift om kontrollutval skal kommunen sørgje for at kontrollutvalet har ei sekretariathjelp som til ei kvar tid tilfredsstiller utvalet sitt behov. Sekretariatet skal være uavhengig av kommunens administrasjon og den eller dei som utfører revisjon av kommunen. Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale 12 kommunar har av desse grunnane vald å etablere eit IKS som skal stille med sekretariat for kontrollutvala i deltakarkommunane. Kontrollutvalet er kommunestyret sitt organ og skal ikkje ha nokon regional funksjon. Eit felles sekretariat mellom fleire kommunar kan gi ein indirekte regional verdi ved at det kan vere med på å auke kvaliteten på arbeidet i kvar enkelt kommune i regionen. Ny kommunestruktur gjer at 8 av dagens 12 deltakarar forsvinn. Midsund går inn i nye Molde. Nye Molde vil neppe bli deltakar. Dei 7 andre deltakarane som forsvinn blir til to nye kommunar. Dersom ikkje andre kommunar enn dagens deltakarar blir med i selskapet, blir deltakartalet halvert i høve til i dag. Dagens selskapsavtale tar slutt. Endring i kommunestrukturen krev at det blir inngått ny avtale. Med nye deltakarar blir det nye eigarskap og ny økonomisk situasjon som krev nye forhandlingar. Selskapsforma IKS bør bli vurdert på nytt dersom forslag til ny kommunelov blir vedtatt. I så fall kan interkommunalt samarbeid i form av kommunalt interessefellesskap vere hensiktsmessig. 21

163 Sunnmøre regionråd IKS Deltakarar Kvifor samarbeid Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund. Selskapet skal mellom anna vere ein aktiv regional pådrivar med vekt på regional samfunnsutvikling og næringsutvikling og interkommunalt samarbeid. Selskapet skal elles drive med regional strategiutvikling, vere ein regional utviklingsaktør og fremje saker som utviklar regionen. Til dette trengst det samarbeid mellom kommunane. Regionrådet skal altså ha fokus på regionen og ikkje først og fremst den enkelte deltakarkommune sine primær-oppgåver. Det er med andre ord eit typisk interkommunalt samarbeidsprosjekt. Dette selskapet bør alle kommunane på Sunnmøre framleis ha interesse av å delta vidare i. Noverande avtale tar slutt og må erstattast av ny. Ny avtale kan bygge på den gamle der først og fremst endringar i deltakarar og eigardel blir endra. Selskapsforma IKS bør bli vurdert på nytt dersom forslag til ny kommune kommunelov blir vedtatt. I så fall vil interkommunalt samarbeid i form av regionråd vere meir hensiktsmessig og i tråd med regionrådet sitt formål. 22

164 Åknes/Tafjord beredskap IKS Deltakarar Kvifor samarbeid Norddal, Rauma, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog, Ørsta, Ålesund og Møre og Romsdal fylkeskommune. Da selskapet vart etablert, var ein viktig del å overvake farlege fjellparti med høg risiko for store steinras. Raset frå Åkneset vil få store konsekvensar for strandlinene langs Storfjorden. Overvakinga er etter kvart tatt over av staten (NVE). Oppgåva som selskapet står att med, er å utvikle og drifte varslingssystem når alarmen for ras går eller når rasfaren er overhangande stor. Denne oppgåva er no tatt over av 110-sentralen. Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale Selskapet skal elles hjelpe kommunane med å utarbeide beredskapsplanar. Ansvaret for slike planar ligg til kvar enkelt kommune. Da selskapet vart etablert, hadde det stor regional verdi fordi oppgåvene som var lagt til selskapet gjaldt mange kommunar. No når dei to viktigaste oppgåvene til selskapet er tatt over av NVE og 110-sentralen, kan det stillast spørsmål ved om det er behov for å halde fram med selskapet. Sjå ovanfor. Noverande selskapsavtale tar slutt og må eventuelt erstattast av ny om selskapet skal halde fram. Nye Ålesund har eigen beredskapsorganisasjon og treng derfor ikkje å samarbeidet gjennom eit interkommunalt selskap for å skaffe kompetanse på dette feltet. Behovet for utveksling av erfaring og kunnskap kan dekkjast gjennom meir uformelle samarbeidsforum. 23

165 Ålesundregionen interkommunale miljøselskap IKS Deltakarar Kvifor samarbeid Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vestnes, Ørskog og Ålesund. Selskapet sin primæroppgåve er innsamling av avfall frå hushalda, ei oppgåve kvar kommune har ansvar for. Eit samarbeid mellom kommunane kan gi stordriftsfordel ved at innsamlinga kan skje meir effektivt og til rimelegare kostnad enn kommunane kvar for seg kan klare. Selskapet driv innsamling av slam har også engasjert seg i miljøoppgåver ut over berre innsamling. I nokre samanhengar kan det vere avgjerande for å løyse oppgåve at fleire kommunar samarbeider. Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale Fordelane med å samarbeide gjennom eit IKS må vegast opp mot behovet for styring av og kontroll med utføringa av oppgåvene og tenestene og kva for oppgåver og tenester samarbeidet skal omfatte. Innsamling av avfall frå hushalda har først og fremst verdi for den enkelte husstand. Kvar og korleis avfallet blir behandla kan derimot ha regional verdi. Også andre miljøtiltak med tanke på grøn kvardag og framtid vil vere av regional verdi. Dersom eit samarbeid skal omfatte same geografiske område som i dag, vil dei 12 deltakarkommunane bli redusert til 7 der den eine vil vere meir enn dobbel så stor som dei andre til saman, rekna etter innbyggartal. I kva grad dette vil påverke intessa for å delta i samarbeidet, er per no ikkje kjent. Noverande samarbeidsavtale tar slutt. Ein ny samarbeidsavtale må forhandlast fram. Justering av noverande selskapsavtale må rette opp dagens manglande samsvar mellom deltakarane sitt eigarskap og ansvar, og representasjon i dei styrande organ. Avtalen må også vere tydeleg omkring eigarskapstyring og oppgåver. 24

166 I Felles råd Nokre av dei fem kommunane deltek i interkommunalt samarbeid om tre typar råd: Forliksråd a) Skodje og Ørskog har felles forliksråd med Stordal. b) Sandøy har felles forliksråd med Aukra og Midsund. c) Haram og Ålesund har eigne forliksråd. Kommunane si oppgåve er avgrensa til å velje forliksråd for sin kommune. Den alminnelege namsmann er sekretariat for forliksråda i sitt distrikt. Der eit forliksråd har felles sekretariat og ligg i same domssokn kan kommunar bestemme at dei skal ha felles forliksråd. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedtok 19. desember 2017 forskrift om samanslåing av kommunane Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog og Ålesund til Ålesund kommune. Paragraf 4 i forskrifta lyder: «4. Fellesnemnda skal sørge for at sammensetningen av kommunens forliksråd er i samsvar med domstolloven 27 og 57 i perioden fra sammenslåingstidspunktet til nytt forliksråd trer i funksjon. Fellesnemnda kan fastslå at virketiden for de eksisterende forliksrådene i kommunene skal videreføres slik at den nye kommunen har to eller flere forliksråd i en periode.» 27 slår fast: at kvar kommune skal ha eit forliksråd, at det er kommunestyret som vel leiar av rådet, at kommunen kan vedta om rådet skal ha to eller fleire avdelingar, at kommunestyret kan, om visse vilkår er oppfylt, vedta å ha felles forliksråd med andre kommunar. Paragrafen slår også fast kven som er sekretariat for forliksrådet, dvs. den alminnelege namsmann. 57 slår fast: at kommunestyret vel medlemer til forliksrådet, at valet skal skje innan 15. oktober året etter kommunestyrevalet, at valet gjeld for fire år frå 1. januar det komande året. Dette betyr at nye forliksråd skal veljast innan 15. oktober 2020 og dei nye råda tek til i si funksjonstid frå og med 1. januar Fellesnemnda skal altså sørgje for at samansettinga av forliksrådet i den nye kommunen blir rett i perioden Det kan skje ved at fellesnemnda vel eitt forliksråd for den nye kommunen for nemnte periode. Føresetnaden for dette er at den nye kommunen høyrer til ein og same namsmann. Fellesnemnda kan bestemme at funksjonstida til dei eksisterande forliksråda blir ført vidare slik at den nye kommunen i ein periode har to eller fleire forliksråd. Dette er greitt for forliksråda i Haram og Ålesund, men ikkje for Sandøy, Skodje og Ørskog. Sandøy har felles råd med Aukra som held fram som eigen kommune og Midsund som går inn i nye Molde. Føresetnaden for å føre vidare dette felles forliksrådet er at Aukra, nye Molde og nye Ålesund blir samde om det og at desse kommunane kjem inn under same namsmann. Tilsvarande blir det for det felles forliksrådet mellom 25

167 Skodje, Stordal og Ørskog. Skal dette halde fram må det bli semje mellom Fjord og Nye Ålesund og at desse kommunane kjem inn under same namsmann. Før fellesnemnda kan ta stilling til denne saka, må den kartlegge inndelinga av namsmannsdistrikta og korleis dei andre kommunane (Aukra, Fjord og nye Molde) ser på ei mogleg vidareføring av noverande forliksråd. Politiråd a) Haram har eige politiråd saman med Haram lensmannskontor. b) Sandøy har felles politiråd saman med Aukra, Midsund og Sund lensmannskontor (blir endra til Haram lensmannskontor våren 2018). c) Ørskog har felles politiråd saman med Skodje, Stordal og Ørskog lensmannskontor som no er blitt til Haram lensmannskontor. d) Ålesund har felles politiråd saman med Giske, Sula og Sunnmøre politistasjon. Politiråd er eit formalisert samarbeid mellom lokalt politi og kommunane der målet er å hjelpe til med samhandling om kriminalitetsførebyggjande arbeid og tryggleik i lokalsamfunnet. Dette er eit frivillig tiltak som fleire kommunar tek del i. Organiseringa av politiet vil avgjere korleis politiråda skal bli sett saman. Nye Ålesund må ha tett dialog med politiet for å få avklart kva som kan eller bør skje her. Kyrkjeleg fellesråd a) Skodje og Ørskog har saman med Nordal, Stordal og Stranda danna Storfjorden kyrkjelege fellesråd. b) Haram, Sandøy og Ålesund har eigne fellesråd. I kvar kommune skal det vere eit kyrkjeleg fellesråd med to medlemer frå kvart av sokneråda i kommunen, eitt vald av kommunen, og ein prost eller annan prest vald av biskopen. Er det fleire enn fem sokn i kommunen, skal kvart av dei ha eitt medlem. Kyrkja har no starta arbeidet med å sjå på organiseringa av dei kyrkjelege fellesråda som følgje av endringa i kommunestrukturen. Nye Ålesund må ha tett dialog med kyrkja for å avklare den faktiske situasjonen før det blir tatt nærare stilling til om det er aktuelt med interkommunalt samarbeid om kyrkjeleg fellesråd. 26

168 J Felles styre To eller fleire kommunar kan opprette eit eige styre for å løyse felles oppgåver, jf. kommunelova 27. Forslaget til ny kommunelov har som nemnt, tatt ut modellen med felles styre etter 27. Dei samarbeida som no er heimla i denne paragrafen, vil i så tall ta slutt og ny modell må bli vald med heimel i den nye loven. Modellane lovforslaget opnar for er a) kommunalt oppgåvefellesskap, b) interkommunalt samarbeid som administrativ vertskommune, og c) interkommunalt vertskommunesamarbeid med felles folkevald nemnd. Modell a) kan ikkje bli brukt dersom det skal bli lagt mynde til samarbeidet. Status i dag for dei fem kommunane er slik: E-kommune Sunnmøre Deltakarar Kvifor samarbeid Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Sula, Ørskog og Ålesund. Dette er eit interkommunalt samarbeid for å utvikle dei elektroniske tenestene i samarbeidskommunane. Det felles styret skal stå for den strategiske utviklinga av arbeidet med dei elektroniske tenestene. Deltakarkommunane har blitt samde om at ordninga med felles styre skal ta slutt. Kommunane er også samde om å avgrense samarbeidet til drift av IT-tenestene. Styret i E-kommune Sunnmøre har gått inn for oppløysing av den strategiske delen, Strategi- og bestillerleddet, dvs. medrekna styret. Samarbeidsavtalen krev 2/3 fleirtal for oppløysing. Styret sitt forslag oppnådde ikkje slikt fleirtal. Dei fem kommunane i nye Ålesund Kommune gikk inn for oppløysing, men Sula gikk inn for oppseiing, Oppseiingsfristen er eitt år. Giske og Norddal gikk inn for å vidareføre samarbeidet. Samarbeidsavtale Konklusjonen er at samarbeidet held fram som før ut Etter det vil Giske og Norddal prøve å få med fleire kommunar, og drive dette vidare, utan dei kommunane som ønskjer oppløysing eller oppseiing. For nye Ålesund bør det ikkje vere aktuelt å inngå interkommunalt samarbeid om strategi og bestilling innan IKT-tenestene. 27

169 Interkommunalt utval mot akutt forureining(iua) Deltakarar IUA Romsdal: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes Kvifor samarbeid Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale Ålesundregionens havnevesen IUA Sunnmøre: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund Kommunane er pålagde å opprette felles IUA. Akutt forureining kan ramme fleire kommunar og store delar av regionen. Eit interkommunalt samarbeid kan vere avgjerande for å motverke best mogleg av skadeverknadane. Alle kommunane på Sunnmøre bør framleis delta. Fellesnemnda bør be IUA Sunnmøre vurdere om det kan vere tenleg med formelt samarbeid med IUA Romsdal om farvatna rundt dei nordlegast Nordøyane. Dagens samarbeidsavtale bør kunne førast vidare, men med dei endringane nye juridiske einingar tilseier (deltakarar og eigarskap). Blir forslaget til ny kommunelov vedtatt, vil modellen for samarbeidet måtte bli endra. Aktuell modell blir kommunalt oppgåvefellesskap. Deltakarar Kvifor samarbeid Regional og lokal verdi Aktuelle deltakarar Samarbeidsavtale Giske, Haram, Sula og Ålesund Kommunane skal sjå til at hamnene og sjøområda i sitt område er sikre og gjer det mogleg å kome fram til sjøs. Kommunar som grensar til kvarandre i sjøen med felles ferdselssoner, må kunne samarbeide for å kunne utføre sine oppgåver etter hamne- og farvasslova. Det kan da også vere naturleg å samarbeide om felles driftsorganisasjon for kommunale hamner. For brukarane av sjøområda er kommunegrensene mindre viktig enn det å kunne ferdast trygt og ha tilgang til hamner. Det å etablere eitt felles punkt der dei sjøfarande kan vende seg til i staden for å måtte kontakte kvar enkelt kommune, vil kunne opplevast som ein regional verdi. Nye Ålesund vil omfatte dagens kommunar Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog og Ålesund. To av desse er i dag med i hamnesamarbeidet. Dersom Giske og Sula er interessert i framtidig samarbeid med nye Ålesund, bør nye Ålesund vere open for det. Dagens samarbeidsavtale tar slutt. Eit eventuelt nytt samarbeid krev ny avtale. Dersom forslaget til ny kommunelov blir vedtatt, kan ikkje dagens samarbeidsform med felles styre ( 27) brukst. Da må det anten bli eit vertskommunesamarbeid med felles folkevald nemnd, eller at det blir etablert eit interkommunalt selskap (IKS). Havnevesenet bør bli oppmoda om å utreie aktuelle samarbeidspartar og samarbeidsform. 28

170 K Om komiteen sitt arbeid Komiteen har i sitt arbeid lagt til grunn at eitt av måla med kommunereforma er å redusere behovet for interkommunale samarbeid slik at kommunen kan få sterkare styring og kontroll politisk og administrativt over dei tenestene og det forvaltningsansvaret kommunen har plikt til å gi sine innbyggarar. Kommunen er pålagt direkte ansvar for mange oppgåver og tenester. Eit direkte ansvar krev sterk direkte styring og høg kontroll for å sikre at oppgåvene blir gjort og teneseten blir gitt. Fellesnemnda ser at dette kan vi best oppnå gjennom at arbeidet blir lagt til kommunens eigen organisasjon. Mange oppgåver og tenester kan løysast på ein god og hensiktsmessig måte gjennom interkommunalt samarbeid. Dette kan vere av rasjonelle og/eller økonomiske grunnar. Det kan vere for å kunne gi innbyggarane tenester av høg kvalitet med rett kompetanse og for å stå sterkare i rekrutteringa av spisskompetanse. Samarbeid kommunane imellom vil dessutan vere viktig for å styrkje regionen. Fellesnemnda vil derfor at nye Ålesund på fleire områder skal vere ein aktiv deltakar i interkommunale samarbeid. Komité P3 vart oppnemnt av fellesnemnda i møte Gruppa hadde sitt første møte og har til saman hatt 6 møter. Komiteen har hatt slik samansetting: Medlemer: Oddvar Myklebust, leiar Frode Andersen, nestleiar Haldor Lillebø Kjell Haukeberg Svein-Rune Johannessen Konsultative medlemer: Frode Nordstrand Stig Meisal Administrativ tilretteleggar: Tore Hals Sandøy kommune Ørskog kommune Haram kommune Skodje kommune Ålesund kommune Hovudtillitsvald Hovudverneombod nye Ålesund Komiteen legg med dette fram sin rapport til fellesnemnda, datert På vegne av komité P3: Oddvar Myklebust (sign.) leiar 29