Kvantifisering og lokalisering av fremmedvann - En casestudie av Moneheia avløpsfelt, Kristiansand kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvantifisering og lokalisering av fremmedvann - En casestudie av Moneheia avløpsfelt, Kristiansand kommune"

Transkript

1 Masteroppgave stp Institutt for matematiske realfag og teknologi Kvantifisering og lokalisering av fremmedvann - En casestudie av Moneheia avløpsfelt, Kristiansand kommune Quantification and localization of I/I - A case study of Moneheia wastewater field, Kristiansand municipality Martin Berg Storaker Vann- og miljøteknikk

2

3 Forord Denne oppgaven markerer slutten på min mastergrad i Vann- og miljøteknikk ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Oppgaven er utarbeidet og gjennomført i samarbeid med Kristiansand kommune, med dets formål å kvantifisere og lokalisere fremmedvannet i studiets avløpsfelt. Prosessen har vært krevende og utfordrende, men like fult meget lærerik, både i form av faglig utbytte og oppgaveskriving generelt. Jeg anser meg selv som heldig som har hatt Randi Skjelanger i Kristiansand kommune som ekstern veileder gjennom utarbeidelsen av dette studiet. Læringskurven har til tider vært meget bratt, og Randi har alltid vært tilgjengelig for å dele sin faglige innsikt gjennom diskusjoner og svar på spørsmål. En stor takk til mor Eva, samboer Sonia og søster Ida for korrekturlesing og hjelp gjennom hele perioden. Jeg vil også takke amanuensis Jon Arne Engan ved NMBU for god hjelp og gode innspill på veiledning. Oslo, 15. Mai 2017 Martin Berg Storaker I

4 Sammendrag Avløpssystemer blir ofte karakterisert som en av de viktigste og mest verdifulle infrastrukturene vi har i Norge. Tall fra SSB (2015) viser at 84,2 % av Norges befolkning var tilknyttet en kommunal avløpstjeneste, og gjenanskaffelsesverdien er beregnet til å tilsvare ca. 20 % av Norges bruttonasjonalprodukt (Ødegård et al. 2013). Norske avløpssystemer tilføres daglig store mengder fremmedvann gjennom sprekker, utette skjøter og feilkoblinger. Og i følge RIF (2015) er norske avløpssystemer i en så dårlig forfatning at dets funksjonalitet er truet. Fremmedvann er et sammensatt problem i et komplekst avløpssystem, og i denne oppgaven vil alt vann, uavhengig om det er planlagt tilført systemet eller ikke, med unntak av spillvann, bli definert som fremmedvann. For å beskrive hvordan fremmedvannet opptrer etter tid, mengde og kilde på avløpssystemene, er fremmedvannet videre delt inn i komponentene: Direkte-, indirekte- og ikke nedbørsbetinget fremmedvann. Det ble benyttet en forenklet hydraulisk modell for å simulere avløpsvannføringen i studiets avløpsfelt. Modellen baserte seg på tilgjengelige informasjon om avløpsfeltet og meteorologisk data, og simuleringen ble kalibrert i henhold til avløpsvannføringsmålinger beregnet i avløpsfeltets pumpestasjoner. I valideringsprosessen ble tilpasningene gjort i den kalibrerte modellen vurdert opp mot målte verdier av vannføringen. Modellen ble karakterisert som valid ut i fra modelleringens objekt, og fremmedvannet ble da kvantifisert og tilførselen av fremmedvann ble fordelt på de overnevnte komponentene. Resultatene fra simuleringen viste at komponentene indirekte- og ikke nedbørsbetinget fremmedvann sto for de største bidragene av fremmedvann, med hhv. 29 % og 34 %. Av total vannføring besto 78.1 % av fremmedvann, med et spesifikt innlekk på 1,20 liter per sekund per km avløpsledning. Basert på resultatene fra simuleringen, feltets egenskaper og en teoretisk fremstilling av etablerte kvantifiserings- og lokaliseringsmetoder, ble det fremstilt en metodikk for hvordan Kristiansand kommune skal gå frem ved bruk av de ulike kvantifiserings- og lokaliseringsmetodene i studiets avløpsfelt. En kombinasjon av visuell kuminspeksjon, momentanmåling av vannføring, fosfor/ammonium målinger og rørinspeksjon er alle metoder som anbefales. II

5 Abstract Sewage systems are often characterized as one of the most important and most valuable infrastructures in Norway. Figures from SSB (2015) show that 84.2 % of Norway's population was affiliated with a municipal sewage service, and the replacement value is estimated to correspond to approx. 20 % of Norway's gross domestic product (Ødegård et al. 2013). Norwegian wastewater systems are supplied daily with large amounts of I/I water through cracks, outdated joints and misalignments. And according to RIF (2015), Norwegian wastewater systems are in such a bad condition that its functionality is threatened. I/I water is a complex problem in a complex sewage systems, and in this study, I/I water is defined as all wastewater in the sewage systems with the exception of waste water. In order to describe how the I/I water act in correlation to time, quantity and source one the sewage systems, I/I waters are further divided into the components: direct, indirect and nonprecipitated I/I water. A simplified hydraulic model was used to simulate wastewater treatment in the study field. The model was based on available sewage and meteorological data information, and the simulation was calibrated according to sewage flow measurements calculated in the sewage pump stations. In the validation process, the adjustments were made in the calibrated model evaluated against measured values of water flow. During the periods the model was characterized as valid from the object of the modeling; the I/I water could be distributed on the above components. The results from the simulation showed that the components indirectly and non-precipitated I/I waters accounted for the largest contributions of I/I water, respectively 29 % and 34 %. Of total water flow, 78.1 % was characterized as I/I water, with a specific inlet of 1.20 liters per second per km of sewer. Based on the results from the simulation, field properties and a theoretical representation of established quantification and localization methods of I/I water, a methodology was established for how Kristiansand municipality should proceed using the different quantification and localization methods in the study sewage field. A combination of visual foam inspection, momentum measurement of water flow, phosphorus / ammonium measurements and pipe inspection are all recommended methods. III

6 IV

7 Innholdsfortegnelse Forord... I Sammendrag... II Abstract... III Innholdsfortegnelse... V Figurliste... VIII Tabelliste... IX Del 1: Introduksjon Innledning Oppgavens bakgrunn og formål Historisk utvikling Kristiansand kommune Problemstilling og avgrensning Disposisjon... 5 Del 2: Teori Avløpsledningsnettet Fellessystem og separatsystem Utslipp fra fellessystemet Utslipp fra separatsystemet Utfordringer Befolkningsvekst og urbanisering Klimatilpasning Ledningsnettfornyelse Rekruttering Fremmedvann Hva er fremmedvann Fremmedvannskomponenter Kilder Avrenning fra tette flater Drensvann Grunnvann Infiltrasjon fra vannledningsnettet, sjøvann og bekkevann Konsekvenser av fremmedvann Fremmedvannets påvirkning av kapasitet V

8 Fremmedvannets påvirkning av forurensning Fremmedvannets påvirkning av kostander Positive aspekter ved fremmedvann Fremmedvannstatus i Norge og Norden Kvantifiserings- og lokaliseringsmetoder for fremmedvann Kartlegging av dreneringstilkoblinger på avløpsledningsnettet og grunnvannsstand Visuell kum-inspeksjon Vannføringsmåling Momentanmålinger Automatiske-målinger Rørinspeksjon Kildesporing med fosfor- og ammoniummetoden Vannføringsmåling nattetid Undersøking med farget vann og røyk Kontroll av pumpedata i spillvannpumpestasjoner Del 3: Arbeidsmetodikk Studiets avløpssone Inndeling av avløpsonen Modellering Generelt om modeller Storm Water Management Model (SWMM) Oppbygning av modellen Simulering av hydrologisk betinget fremmedvann Simulering av ikke-nedbørsbetinget fremmedvann og spillvann Innhentet data Meteorologisk data Vannføringsdata Døgnvariasjoner Antall personekvivalenter Spesifikk spillvannsproduksjon Informasjon om avløpsledningsnettet Modellens gjengivelse av vannføringen Kalibrering VI

9 Validering Simulering Resultater Kalibrering Validering Verifisering av måledata Egenskaper til avløpsfeltet Simulering av fremmedsvannvolum Fremmedvann fordelt på komponent Total fremmedvannsmengde Del 4: Avslutning Diskusjon SWMM Modell Datainnsamling Kalibrering Validering Simulering Komponentfordeling fremmedvann Valg av kvantifiserings- og lokaliseringsmetoder Fremmedvannsreduserende tiltak Tiltak mot direkte nedbørsbetinget fremmedvann Tiltak mot ikke- og indirekte nedbørsbetinget fremmedvann Konklusjon Referanser: VII

10 Figurliste Figur 1: Illustrasjon av fremmedvannets infiltrasjon og innlekking på et fellessystem (SURREY 2009) Figur 2: Inndeling av fremmedvannskilder etter fremmvannskomponenter Figur 3: Fremmedvannets ulike komponenter og deres kilder i et separatsystem. Adaptert fra Bäckman et al. (1993) Figur 4: Grunnvannets naturlige fluktuasjoner i Norge(NVE 2015) Figur 5: Fire-punkts-metoden(Øyen 2002a) Figur 6: Illustrasjon av måler og sensor (Hannasvik Gammelsæter 2014) Figur 7: Studiets avløpssoneavgrensning skissert med lilla (Norgeskart 2017) Figur 8: Avløpsonens aktuelle pumpestasjoner og tilhørende spillvannsnett (Skjelanger 2016) Figur 9: Illustrasjon av overflateavrenning i SWMM (Rossman 2015) Figur 10: Triangulær enhetshydrograf. (Adaptert fra Vallabhaneni et al. (2007)) Figur 11: Nivus stasjonær nedbørsstasjon (Skjelanger 2016) Figur 12: Variasjonskurve for vannforbruket. Y-aksen viser middeltimefaktor og X- aksen tiden på døgnet Figur 13: Ingen klare stopp mellom pumpesekvensene fører til svært dårlig samsvar mellom målt og simulert vannføring. Grafen beskriver en situasjon i slutten av november 2014 og vertikalaksen viser vannføringen i m3/s Figur 14: Eksempel på en plutselig økning i vannføringen modellen har problemer med å gjenskape. Vertikalaksen viser vannføringen i m3/s Figur 15: Spredningsplott av vannføring i ledning inn mot pumpestasjon og nivå kum oppstrøms ledning Figur 16: Eksempel på god simulering. Den røde linjen representerer simulert vannføring, og den blå linjen målt vannføring. Grafen beskriver simulering fra kalibreringsperioden og vertikalaksen viser vannføringen i m3/s Figur 17: Eksempel på god simulering. Den røde linjen representerer simulert vannføring, og den blå linjen målt vannføring. Grafen beskriver simuleringer utenom kalibreringsperioden og vertikalaksen viser vannføringen i m3/s Figur 18: Spredningsplott av vannhastighet og vannivå i studiets avløpsfelt Figur 19: Konstruksjonsår av ledningsanlegg i avløpsfeltet fordelt på tiår Figur 20: Materialvalg i avløpsfeltet fordelt på meter VIII

11 Tabelliste Tabell 1 Problemtyper knyttet til fremmedvann i avløpssystemet (Lindholm 2016a). 25 Tabell 2: Resultater fra fremmedvannsimulering Tabell 3: Total fremmedvannsmengde fordelt på ulike benevninger IX

12 Del 1: Introduksjon 1

13 2

14 1. Innledning 1.1. Oppgavens bakgrunn og formål Fremmedvann i det norske avløpsledningsnettet er karakterisert som et betydelig samfunnsproblem. Både vannbransjens interesseorganisasjon «Norsk Vann» og Rådgivende ingeniørers forening (RIF) peker på avløpsanlegg som er i ferd med og nå sin designkapasitet, og med prognoser som både viser en stadig økende befolkningsvekst og store klimaendringer, der begge er endringer som vil føre til mer vann i avløpsanleggene, er det ventet at designkapasiteten vil bli utfordret ytterligere(rif 2015). Flere undersøkelser viser at det kan være opp i mot 70% fremmedvann i noen av avløpsanleggene i norske kommuner (Lindholm et al. 2012a), og som fører til unødvendig store forurensningsutslipp, større kostnader til drift og større investeringer i avløpsanleggene for og blant annet kunne håndtere økende mengder vann. I et notat utgitt av Norsk Vann (2016b) viser tall at det i perioden vil være et behov for å investere 8,1 mrd. NOK. årlig i fornyelsen av vann- og avløpsledninger. Denne investeringen ses på som nødvendig for å kunne takle et stort vedlikeholdsetterslep og de overnevnte utfordringene som kommer med klimaendringer og befolkningsvekst. En stor fremmedvannsandel forverrer situasjonen betraktelig, og en reduksjon av fremmedvannsmengden ses derfor på som et svært viktig moment i arbeidet med å sikre et bærekraftig avløpssystem i årene fremover. På bakgrunn av dette er det nå i gang satt en utarbeidelse av en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen, som b.la. foreslår at andelen fremmedvann av samlet tilførsel til avløpsrenseanleggene skal reduseres med 30% innen 2030, der flest mulig virksomheter skal utarbeide en plan for reduksjon av fremmedvann innen 2020 (Norsk Vann 2016a). Basert på oppgavens bakgrunn er formålet med dette studiet først og fremst å bidra med teori og teoretiske betraktninger om etablerte kvantifiserings- og lokaliseringsmetoder, og videre kvantifisere fremmedvannet i studiets avløpsfelt. Det antas at avløpsfeltet valgt av Kristiansand kommune er representativt for større deler av kommunen vedrørende egenskaper til avløpsledningsnettet, topografi, grunnvannsnivå, grunnforhold etc., og funn i studien er da overførbar til andre områder. Basert på kvantifiseringsresultater av fremmedvannet fra studiets hydrologiske modell, er det ønskelig å drøfte bruken av ulike etablerte kvantifiserings- og lokaliseringsmetoder for fremmedvannet i studiets avløpsfelt. 3

15 1.2. Historisk utvikling Kristiansand kommune Utbygging og utvikling av avløpsnettet kan ses på som en vesentlig del av en by eller et tettsteds sin utvikling, og her vil det gis et kort innblikk i Kristiansand kommunes avløpssystem-historie. De første avløpsledningene ble i Kristiansand kommune lagt i 1890-årene. De eldste avløpsledningene som enda er i drift i Kristiansand er fra omkring 1920 årene. Det var rundt denne tidsperioden byggingen av dagens avløpssystem begynte, og som i dag omfatter nærmere 950 km avløpsledninger. Avløpssystemet er utbygd etter hva som har vært de rådende normer for utførelse av avløpsnettet til enhver tid, noe som gjør at man i dag opplever et avløpsnett med stor variasjon i dimensjoner, materiale, funksjon og standard. Områder i Kristiansand kommune som er utbygd før 1960 er etablert med fellessystem, hvilket vil si felles ledning for spill- og overvann. Områder som er utbygd etter 1960, som tilsvarer ca. 90 % av avløpsnettet i kommunen, er det hovedsakelig etablert separatsystem, dvs. separate ledninger for spill- og drens-/overvann (Misund & Sivertsen 2012). Fellessystemet i Kristiansand kommune er stort sett konsentrert i og rundt bykjernen. Dette systemet bærer preg av at det ble anlagt i en periode hvor vanlig praksis var å lede avløpet kortest mulig vei ut i nærmeste resipient uten noen form for rensing, og som for øvrig var vanlig praksis i de fleste norske byer. Som et resultat av økende velstandsutvikling med tilhørende økt vannforbruk og forbruk generelt, økte også utslippene til resipienten. Konsekvensene for resipientene ble etterhvert uholdbare, og det måtte anlegges avskjærende systemer som samlet opp alle småutslipp slik at utslippene kunne skje på dypere vann for å skjerme resipientene. Senere ble også mange av de avskjærende systemene også ført til renseanleggene. De avskjærende systemene rundt bykjernen i Kristiansand ble lagt på 1980 og 1990-tallet. Noen av disse systemene ligger så lavt at det skaper problemer med tilbakeslag. Det måtte da også etableres overløp på de gamle utslippene for å redusere tilrenningen til de avskjærende systemene i perioder med nedbør og snøsmelting for å redusere problematikken med oppstuvning og tilbakeslag. Det i senere tid også vist at flere områder i Kristiansand med separatsystem også er beheftet med en god del feil. Det er b.la. overløp på spillvannsledningene, og dette indikerer at 4

16 ledningene tilføres store mengder fremmedvann. Kapasitetsreduksjon på grunn av fremmedvann gjør at nettet er mer utsatt for oppstuvning og med mulighet for tilbakeslag hos abonnementene. Kristiansand kommune opplever allerede i dag problemer med tilbakeslag hos enkelte abonnenter når sjøvannstanden er høy(misund & Sivertsen 2012). Det pekes ofte på en sammenheng mellom tilførsel av fremmedvann og tap av forurensinger, og dette betyr at man sannsynligvis også har betydelig forurensningstap fra separatsystemet i Kristiansand kommune Problemstilling og avgrensning Basert på oppgavens bakgrunn og formål er følgende problemstilling utformet: 1. Hvor stor andel fremmedvann er det i avløpsfeltet i Moneheia boligområde i Kristiansand kommune, basert på tilgjengelige data fra kommunen? - Basert på funn i problemstilling 1. hvilke etablererte kvantifiserings- og lokaliseringsmetoder kan benyttes for å avdekke fremmedvannskilder i studiets avløpsfelt, og hvilke tiltak kan eventuelt benyttes for å redusere mengden fremmedvann? En naturlig avgrensing til at de vurderte kvantifiserings- og lokaliseringsmetodene i studien kun er vurdert teoretisk og ikke gjennom praktisk arbeid, er begrensingen i studiets omfang, både i tid og arbeid, samt begrensninger knyttet til tilgjengelig måleutstyr Disposisjon Oppgaven er bygd opp i 4 deler: Del 1 er en introduksjon til oppgavens tema, problemstilling og avgrensning. Del 2 inneholder to forskjellige hovedkapitler. Det første kapittelet presenterer teori som ses på som nødvendig for å skape et grunnfundament i forståelsen av fremmedvann, og dens relevans i Norske vann- og avløpssystemer. Det siste kapittelet i del 2 inneholder teori og teoretiske betraktninger som omhandler etablerte kvantifiserings- og lokaliseringsmetoder for fremmedvann. Denne delen skal skape grunnlaget for å kunne vurdere metodene til bruk i studiets avløpsfelt, basert på resultatene gitt av modellen i del 3. Enkelte emner i del 2 vil ikke 5

17 kunne knyttes direkte til oppgavens problemstilling, men anses som relevante for å kunne få fult utbytte av det faglige temaet. Del 3 omfatter arbeidsmetodikk. Den innledes med en redegjørelse av studiets avløpsfelt, og beskriver videre modellens oppbygning, datagrunnlag og bearbeidelse for å beregne fremmedvannsmengder i avløpsfeltet. Del 3 avsluttes med en sammenstilling av resultatene gitt av modellen. Del 4 avslutter studien med en diskusjon der alle aspekter rundt ferdigstillelse og bruk av modellen diskuteres. Videre diskuteres og besvares oppgavens problemstilling som omhandler valg av kvantifisering- og lokaliseringsmetoder, samt eventuelle tiltak for å redusere andelen fremmedvann i avløpsfeltet. Del 4 avsluttes med konklusjon. I denne oppgaven er det benyttet anerkjent litteratur fra både norske og utenlandske referanser, og referansene anses derfor som pålitelige for oppgavens formål. 6

18 Del 2: Teori 7

19 8

20 2. Avløpsledningsnettet Avløpsledningsnettet er et komplekst transportsystem som har som sin hovedfunksjon å transportere forurenset spillvann fra husholdninger, næringsvirksomhet og offentlig virksomhet til renseanlegg. I tillegg til spillvann vil avløpsnettet også ha som funksjon å transportere overvann fra tette flater og dreneringsvann fra ulike konstruksjoner. Avløpsledningsnettet har utviklet seg kontinuerlig over lengre tid, og dagens avløpsnett er en arv som kan spores tilbake til midten av 1800-tallet (Ødegaard 2012). Hvordan man planlegger, prosjekterer og anlegger avløpsnettet har variert stort med tiden, som f.eks. valg av materiale benyttet i avløpsnettet (Misund & Sivertsen 2012). Denne utviklingen har ført til at vi har et avløpssystem som varierer både i utforming og standard, avhengig av i hvilken tidsperiode det ble anlagt. Norges kommuner har digitale hjelpemidler som databaser og digitale kartverktøy for å samle informasjon om vann- og avløpssystemene sine, men avløpsledningsnettet vil stedvis være utilgjengelig under bakken som kan medfører mangelfull kunnskapen og informasjonen knyttet til ledningsnettet. Dette medfører at det kan være vanskelig å få en komplett og god oversikt over avløpsledningsnettet slik at feilregistrering og feilkoblinger kan oppstå Fellessystem og separatsystem I et avløpssystem anlagt som et fellessystem vil det være en felles avløpsledning for spillvann og overvann. I tørrværsperioder vil alt avløpsvann, bestående hovedsakelig av spillvann og eventuelt fremmedvann, føres til et renseanlegg. I perioder med mye regnvann og/eller snøsmelting vil et fellessystem i tillegg til spillvann fra bygninger også transportere overvann som takvann, vann fra sluk på gater, veger og parkeringsplasser m.m. i avløpsledningen. Dette fører til økt tilførsel av lite forurenset vann til renseanleggene, noe som gir økte driftskostnader og redusert rensegrad. Områder i Kristiansand kommune bygget før 1960 er hovedsakelig tilknyttet fellessystem. Ca. 90 % av avløpsledningene i Kristiansand kommune er lagt etter 1960 (Misund & Sivertsen 2012) og da med separerte ledninger for spillvann og overvann, derav navnet separatsystem. Spillvannet føres til renseanlegg, mens overvannet avledes til nærmeste vassdrag eller fjord, og noen av fordelene med separatsystem sammenlignet med fellessystemet er da at tilførelsen av lite forurenset vann til renseanleggene blir redusert, samt at renseanleggene har jevnere driftsbetingelser. 9

21 Lindholm (2011) peker på at selv om bare 22 % av Norges avløpsnett er anlagt som fellessystem, er det rimelig å anta at så mange som ca. 40 % av Norges befolkning er tilknyttet et fellessystem. Dette begrunnes med at befolkningstettheten i fellessystemområdene er betydelig høyere enn områder med separatsystem. Det er også mange områder med ikke funksjonelle separatsystemer som av en eller annen grunn er koblet til et fellessystem nedstrøms. Denne situasjonen er det rimelig å anta at også eksisterer for Kristiansand kommune. Selv om kun 10 % av avløpssystemet i kommunen er anlagt som fellessystem er prosentvis brukere antageligvis vesentlig høyere, når man legger til grunn at fellessystemet er konsentrert i og rundt bykjernen (Misund & Sivertsen 2012), samt at oppstrøms separatsystem er tilkoblet et nedstrøms fellessystem eller vice versa Utslipp fra fellessystemet I perioder med mye nedbør og/eller snøsmelting kan tiltrenningen bli så stor at vannmengden i fellessystemet må avlastes i overløp. Overløpets funksjon er blant annet å regulere den videreførte vannmengden i fellessystemet slik at renseanleggene ikke blir overbelastet. Denne avlastningen i overløpet fører også til at ledningene i fellessystemet ikke trenger like store dimensjonerer og at de da er mindre kostbare. Avløpsvannet som avlastes i overløpet under kraftige regnskyll eller snøsmelting og dermed ikke føres til renseanleggene, slippes urenset ut i nærmeste vassdrag eller fjord. I følge Misund og Sivertsen (2012) vil de nedbørsavhengige overløpsutslippene fra et fellessystem ligge på størrelesorden 3-5 % av forurensingsproduksjonen. I Kristiansand er det en relativt høy overløpsinnstilling på 11, dvs. at avløpsvannet er fortynnet minst 11 ganger ved overløpsutslipp. Dette fører til at utslippene i Kristiansand vil ligge noe lavere, gjerne ned mot 1 % av forurensingsproduksjonen (Misund & Sivertsen 2012) Utslipp fra separatsystemet Fra et separatsystem som er feilfritt skal det teoretisk sett ikke være noe spillvannsutslipp. Det er imidlertid ikke slik i praksis, da det ikke finnes feilfrie systemer. Utslipp fra et separatsystem er ofte mer kontinuerlig, i motsetning til fellessystemet som har økende utslipp med økende tilrenning av overvann. Forhold som innlekking eller feilkoblinger kan føre til at tilføringen av fremmedvann i separatsystemet kan bli så stor at også spillvannsledningen trenger avlastning ved hjelp av overløp. Dette vil da bety at også separatsystemet er beheftet et med betydelig forurensningstap. 10

22 2.2. Utfordringer Tilstanden på norske vann- og avløpsledninger, Norges kanskje viktigste infrastruktur, er generelt ikke tilfredsstillende og fornyelsesbehovet er omfattende. I notatet Fornyelsesbehov og sysselsetting publisert av Norsk Vann (2016b) viser nye tall et behov for å investere 8,1 mrd. kr. årlig i fornyelse av vann- og avløpsledninger i perioden , en økning på hele 66 % fra et investeringsnivå på 4,9 mrd. kr. i Denne økningen i investering ses på som nødvendig for å takle vedlikeholdsetterslepet, klimautfordringene og prognosene om befolkningsvekst og urbanisering. Utover dette har det kommet flere skjerpede krav til avløpsnettet, som b.la. Forurensingsforskriften, Vannforskriften og Nasjonale mål for vann og helse. En økning i investering vil samtidig skape et enda større behov for ingeniørkapasitet i kommunene, i en vannbransje som allerede har utfordringer med rekruttering Befolkningsvekst og urbanisering Befolkningsvekst med økende urbanisering og fortetting byr på store utfordringer når det gjelder avløpsnettet for mange kommuner i Norge. Fortetting i byer øker antallet impermeable overflater og fører til at regnvann ikke lengre kan infiltrere naturlig i bakken, og tilføres da avløpsledningsnettet. Befolkningsvekst i takt med fortetting i byer fører til større utnyttelse, og derav større hydraulisk belastning på det eksisterende avløpsanlegget. Når vi vet at mange avløpsanlegg i Norske kommuner ikke er designet og utformet for å takle den økte belastningen som befolkningsvekst og fortetting skaper (RIF 2015), øker også risikoen for at designkapasiteten på avløpsanleggene skal overskrides med påfølgende konsekvenser som flom, kjelleroversvømmelser og overløpsdrift. Derfor er det svært viktig at transportbehovet og rensekapasiteten økes. Som nevnt innledningsvis i studien ble det allerede på og 1990-tallet i Kristiansand kommune, i takt med økende velstandsutvikling, observert konsekvenser av at fellessystemet ikke var designet for datidens belastning. Utslippene fra avløpsnettet økte, og konsekvensene i resipientene begynte å bli uholdbare. Det måtte etableres avskjærende systemer for å anlegge nye utslipp dypere i resipientene og senere også videreføring til renseanlegg. I følge prognoser kan Kristiansand kommune forvente en befolkningsvekst på frem mot 2040, noe som tilsvarer 28 % befolkningsvekst (SSB 2016). De siste tiårene har byutvikling i all hovedsak innebært fortetting, og det er ingen prognoser som viser til at denne trenden skal 11

23 avta i årene fremover. I Kristiansand er fellessystemet stort sett konsentrert i og rundt bykjernen, noe som kan føre til ytterligere belastning på systemet. En økende befolkningsvekst fører også til stor utbyggingsaktivitet som krever mye ressurser til saksbehandling. Resultatet er ofte at det blir for lite tid og ressurser igjen til å drive tilstrekkelig planlegging og systematisk fornyelse av avløpsledningene for å kunne hente inn et allerede betydelig etterslep. I følge Røysted (2016) er ca % av avløpsvannet fremmedvann, og ved å redusere fremmedvannsandelen kan kapasiteten og situasjonen for avløpsnettet forbedres betraktelig Klimatilpasning Rapporten «Klima i Norge 2100» (Hanssen-Bauer 2015) har som formål om gi en mest mulig konsis beskrivelse av beregnet utvikling av klimaendringene i Norge fram mot år I følge rapporten kan vi forvente en 18 % økning av årsnedbør mot slutten av århundret, en dobling av dager med kraftig nedbør, samt en økning i nedbørsmengden på dager med kraftig nedbør på 19 %. Avhengig av landsdel er det i tillegg forventet flere tørrværsdager gjennom året, altså at nedbørsdager vil komme sjeldnere, men med langt kraftigere intensitet enn det som er tilfellet i dag. Infrastrukturen i byene vil bli påvirket av klimaendringene og avløpssystemet i spesielt stor grad da den er direkte knyttet opp til nedbøren. Med et avløpsledningsnett med store vedlikeholdsetterslep og som videre er utformet og designet for betydelig mindre vannmengder enn det klimarapporten skildrer i årene fremover, vil tiltak være nødvendig. Infiltrering av overvann i grunnen, sikre trygge flomveier, etablere fordrøyningsbasseng for å forsinke vannmengdene og øke kapasiteten på dagens avløpsledningsnett vil være svært viktige tiltak i årene fremover for tilpasning til de klimaendringene som er ventet. Vannbransjen er avhengig av å tilpasse seg forandringene i klimaet for å ha et bærekraftig avløpssystem i årene fremover. Det er bred enighet om at et det er et stort behov for et mer klimatilpasset regelverk, for å kunne tilpasse Norge til et klima i sterk endring. «Norsk Vann» er vannbransjens interesseorganisasjon og har etterlyst et mer klimatilpasset regelverk. Som et resultat av dette oppnevnte regjeringen i april 2014 et utvalg med dets formål å gi kommunene og andre aktører tilstrekkelig virkemidler til å kunne håndtere overvann, slik at 12

24 store skadevirkninger unngås, samt å utnytte overvann som en ressurs. Det nedsatte utvalget kom i 2015 med utredningen NOU 2015: 16 «Overvann i byer og tettsteder» som foreslår en rekke gode forslag og endringer til et mer «klimatilpasset» regelverk i følge Norsk Vann. Som følge av klimaendringene med økt nedbørsmengde og nedbørintensitet kan man forvente en økt grad av fremmedvann i avløpsnettet (Semadeni-Davies et al. 2008). Et generelt høyere grunnvannsnivå vil øke andelen av fremmedvann gjennom grunnvannsinntrengning, avrenningen om vinteren vil øke som følge av økt nedbør og høyere temperatur, noe som vil øke andelen fremmedvann ytterligere. Den økte tilførselen av fremmedvann vil redusere kapasiteten på avløpsnettet og vil dermed øke sannsynligheten for både oversvømmelse og overløpsutslipp ved intens nedbør. Den forventede temperaturøkningen er også forventet å resultere i økt havnivå. Det globale havnivået har det siste århundre økt med 17 cm, og målinger gjennomført siden 1993 viser nå at havnivåøkningen er på vel 3 mm i året (Drange et al. 2007), noe som tilsvarer en dobbelt så rask stigning som middel-økningen over de siste hundre årene. Drange et al. (2007) har videre utarbeidet tre ulike scenarioer for forventet havstigningsnivå i Kristiansand, de tre scenarioene skildrer en økning i havstigningsnivå som spenner mellom 60 og 74 cm frem mot I Kristiansand har man allerede problemer knyttet til tilbakeslag hos enkelte abonnenter når sjøvannstanden er høy (Misund & Sivertsen 2012). En ytterligere økning i havnivå vil forverre problemene, og mange flere abonnenter vil bli berørt Ledningsnettfornyelse Det er knyttet store utfordringer til vann- og avløpsinfrastrukturen. Mange av utfordringene skyldes ledningsnettets dårlig tilstand forårsaket av et aldrende ledningsnett og et stort etterslep på vedlikehold. En vesentlig del av ledningsnettet, ca. 25 %, er lagt før 1970 og oppfyller ikke dagens funksjonskrav (RIF 2015). Dette medfører utslipp fra overløp, kjelleroversvømmelser og funksjonsavbrudd pga. kloakkstopp. I 2010 leverte Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) rapporten «State of the Nation» som viste en sammenheng mellom ledningsnettets alder og antall kloakkstopp (RIF 2010). Norsk Vann har utviklet et verktøyet kalt «BedreVANN», som har til hensikt å hjelpe kommuner å måle og vurdere tilstand og kostnader på de kommunale vann- og 13

25 avløpstjenestene ut i fra et benchmarkingssystem. 83 kommuner benyttet BedreVANN i 2015, noe som representerer 67 % av innbyggerne som er tilknyttet kommunalt vann og avløp i Norge. Den nyeste rapporten fra 2015 slår fast at ledningsfornyelsen er lav sammenlignet med problemenes omfang (Skjærbakken 2015). Norsk Vann har beregnet at kommunene på landsbasis må fornye 1,0 % av avløpsledningene og 1,2 % av vannledningene pr. år fram til 2040, for å hente inn vedlikeholdsetterslepet og for å sikre kvaliteten på avløpstjenestene fremover (Norsk Vann 2016b). Gjennomsnittlig fornyelse for kommunene i BedreVANN var i 2015 hhv. 0,81 % og 0,82 % for avløp- og vannledningene. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) var ledningsfornyelsen for alle kommuner hhv. 0,62 % og 0,64 % for avløps- og vannledningene (SSB 2015). På bakgrunn av den fornyelsestakten Norsk Vann legger til grunn for at norske kommuner skal ha et bærekraftig VA-anlegg i fremtiden, er fornyelsestakten for lav sett i forhold til behovet. Som nevnt innledningsvis i dette kapitlet presenterte «Rådgivende Ingeniørers Forening» for første gang rapporten «State of the Nation» i 2010, og den har som formål å kartlegge rikets tilstand for 11 sentrale områder innen offentlig bygg og infrastruktur, inkludert vann- og avløpsinfrastrukturen. Status på norske kommuners avløpsanlegg ble satt til tilstandskarakter 2: Anlegget er i en dårlig forfatning, og funksjonaliteten er truet. Samtidig ble det konkludert med en negativ utvikling mot 2020, hvor sammenlignet med i dag, vil tilstanden forverres. I 2015 ble det presentert en ny «State of the Nation» rapport og resultatet er nedslående med fortsatt tilstandskarakter 2 og ingen positiv utvikling av oppgradering av ledningsnettet. Tendensen mot 2050 viser at sektoren ikke er rustet til å håndtere de fremtidige klimaendringene (RIF 2015). Data fra Statistisk sentralbyrå viser at Kristiansand kommune har en høy fornyelsestakt på avløpsledningene sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kristiansand kommune har en gjennomsnittlig fornyelsestakt på 0,87 % de siste tre årene fra 2015 sammenlignet med landsgjennomsnittet på 0,57 % (SSB 2015). Samtidig blir ledningsnettets funksjon i Kristiansand kommune karakterisert som «mangelfull» ut i fra benchmarksystemet til BedreVann, så her gjør kommunen en viktig jobb med fornyelse av ledningsnettet sitt. 14

26 Rekruttering For å kunne møte både dagens og morgendagens utfordringer i vann- og avløpsbransjen på en kostnadseffektiv, bærekraftig og innovativ måte, så må ingeniørkapasiteten økes og ny teknologi utvikles og tas i bruk. En undersøkelse fra 2013 utført av Norsk Vann i samarbeid med professor Oddvar Lindholm ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, viser at det i dag er ca. 870 sivilingeniører og ca ingeniører i VA-sektoren i Norge (Lindholm & Moen 2014). Resultatene fra undersøkelsen viser tydelige rekrutteringsproblemer, i en bransje med en allerede stigende prosentandel ansatte som nærmer seg alderspensjon. Ingeniører og sivilingeniører ansatt i kommunen som er eldre enn 60 år, har økt fra 10,2 % i 2006 til 21,4 % i I 2013 ble det rekruttert ca. 25 nye sivilingeniører og 30 nye ingeniører til VA-sektoren, og det er vist til et behov for ca. 40 nye sivilingeniører og ca. 50 nye ingeniører per år frem mot år 2040 for å møte de kommende utfordringene i sektoren. I 2013 var det et netto frafall på ca. 0,5 % sivilingeniører, og om rekrutteringen og nettofrafallet holdes konstant frem mot år 2040 vil det være 719 sivilingeniører igjen i VA-sektoren mot behovet på 870, noe som beskriver en dramatisk nedgang i forholdet til behovet. 15

27 3. Fremmedvann 3.1. Hva er fremmedvann Det har vært flere diskusjoner på hvordan begrepet fremmedvann skal defineres i norsk vannbransje. Diskusjoner om hvilke deler av avløpsvannet som vil være mest hensiktsmessig å inkludere i definisjonen, har synliggjort ulike tolkninger av begrepet i bransjen. I et separatsystem vil alt vann som transporteres i spillvannsledningen, og som ikke er spillvann, være fremmedvann. Kjernen i diskusjonen, som nevnt tidligere, dreier seg i all hovedsak om man skal inkludere overvannet i defineringen av fremmedvann i et fellessystem. I et fellessystem ledes vann fra overflater ned gjennom sluk og taknedløp til avløpsledningen og blandes med spillvannet fra husholdninger, skoler, kontorer etc. Overvann er derfor en komponent som er å betrakte som en planlagt tilførsel i et fellessystem, og om man velger å unnlate overvann i definisjonen av fremmedvann, vil da fremmedvann bestå av alt vann i et avløpssystem som systemet ikke er konstruert for å bortlede. Andre fagfolk er av den oppfatning at man bør inkludere påtenkte påslipp som overvann i definisjonen av fremmedvann. Lindholm et al. (2012a) argumenterer med at overvann også bør regnes som fremmedvann fordi dette er vann som er av uønsket karakter i renseanleggene, selv om det er et planlagt påslipp. Dette er med andre ord vann som ikke trenger å renses på lik linje som spillvann, og er da å betrakte som et uønsket tilført volum til renseanleggene. Unntaksvis kan overvann som kommer fra veger og jordbruk etc. være svært forurenset og som behøves å renses, men ikke på lik linje som spillvann. Lokal overvannsdisponering (LOD) 1 er en type tiltak som burde tilstrebes ved slike tilfeller, både for disponering og rensing av vannet. (Lindholm et al. 2012a). I denne oppgaven vil alt vann, uavhengig om det er planlagt tilført systemet eller ikke, med unntak av spillvann, bli definert som fremmedvann. 1 LOD baserer seg på løsninger som etterligner naturens egne måte å ta hånd om overvannet på som f.eks. infiltrasjon til grunnen, fordrøyning på grønt arealer, i dammer eller våtmark. 16

28 3.2. Fremmedvannskomponenter Fremmedvann er et sammensatt problem i et komplekst avløpssystem bestående av et utall ulike komponenter, som hver for seg har ulike funksjoner, svakheter og mangler, som medfører at fremmedvann tilføres avløpsledningsnettet. For bedre å kunne forklare begrepet fremmedvann, og videre vise hvordan fremmedvann tilføres systemene gjennom de ulike komponentene i avløpssystemet, er det hensiktsmessig å dele fremmedvann inn i forskjellige grupper eller komponenter. Fremmedvann deles gjerne inn i to komponenter som kalles nedbørsbetinget fremmedvann, som er fremmedvann som relateres til nedbørshendelsene, og ikke-nedbørsbetinget fremmedvann, som er den mer kontinuerlige tilførelsen av fremmedvann uavhengig av nedbørshendelsene. Videre er det hensiktsmessig å skille det nedbørsbetingede fremmedvannet inn i to underkomponenter: direkte og indirekte nedbørsbetinget. Direkte nedbørsbetinget fremmedvann er lik problemstillingen diskutert i kapittel 3.1 og kan bli sett på som både tilsiktet og utilsiktet, avhengig av hvordan man definerer fremmedvann. I denne oppgaven karakteriseres overvann som en uønsket tilførelse inn på avløpsledningen i et avløpssystem. Direkte nedbørsbetinget fremmedvann er da vann som ledes direkte inn på avløpsledningen fra impermeable tette flater gjennom sluk og feilkoblede sluk (henholdsvis på fellessystem og separatsystem), taknedløp og utette kummer (se figur 1). Selv om denne tilførelsen ikke er et viktig bidrag til fremmedvannet i forhold til det totale volumet over en lengre periode, kan tilførelsen produsere store volumer over en kort tidsperiode etter nedbørstart, og kan føre til alvorlige konsekvenser (skader på veg og bygninger, oversvømmelse, overløp etc.). Kristiansand kommune har tekniske bestemmelser som sier at overvann og drensvann fra for eksempel taknedløp primært skal håndteres på egen eiendom, og i tilfeller der det ønskes påslipp på det kommunale avløpsnettet, må en særskilt søknad godkjennes. Indirekte nedbørsbetinget fremmedvann kan være grunnvann som infiltreres på ledningen via skjøter og rørvegger grunnet økt grunnvannsspeil som resultat av store nedbørsmengder og/eller snøsmelting. Fellesnevneren for indirekte nedbørsbetinget fremmedvann er at regnvannet infiltrerer i grunnen før det finner veien videre inn i avløpsnettet. Derfor kan økningen av vannføringen på avløpsnettet gjennom indirekte nedbørsbetinget fremmedvann ofte oppstå noen timer eller dager etter at nedbøren tok slutt. Felles for direkte og indirekte 17

29 nedbørsbetinget fremmedvann er at de er betinget av den hydrologiske situasjonen i feltet, altså nedbøren. Ikke-nedbørsbetinget fremmedvann, også omtalt som konstant innlekking, er fremmedvann som er uavhengig av den hydrologiske situasjonen dvs. mengden og intensiteten til nedbøren. Denne type fremmedvann kan ofte være forårsaket av «småfeil» jevnt fordelt over avløpsledningsnettet, der drikkevann eller grunnvann infiltrer inn i avløpsnettet gjennom dårlige skjøter, kumgjennomføringer og lignende (Misund & Sivertsen 2012). Det påpekes at den tidligere nevnte klassifisering plasserer grunnvannsinnlekking både i "ikkenedbørsbetinget" og "indirekte nedbørsbetinget fremmedvann", dette er nærmere forklart i kapittel Figur 1: Illustrasjon av fremmedvannets infiltrasjon og innlekking på et fellessystem (SURREY 2009). Fremmedvannet av den direkte nedbørsbetingede typen, vil bidra til en økning av vannføringen i avløpssystemet over en relativt kort tidsperiode etter en nedbørsperiode. Fremmedvannet kategorisert som den indirekte typen vil derimot bidra til at en økning i vannføringen vil foregå over en lengre tidsperiode, og økningen vil vedvare lengre etter en endt nedbørsperiode. 18

30 3.3. Kilder Det finnes flere ulike kilder til fremmedvann i avløpsledningsnettet. Kildene kan i all hovedsak differensieres etter hvilken komponent de tilhører, som forklart i avsnittet over og skjematisk fremstilt i figur 2 samt illustrert i figur 3. Denne differensieringen av kildene fører til at det blir enklere å forstå hvordan den aktuelle fremmedvannskilden bidrar med fremmedvann, og hvordan den opptrer i forhold til både tid og den hydrologiske- og geohydrologiske situasjonen i feltet. Figur 2: Inndeling av fremmedvannskilder etter fremmvannskomponenter. Figur 3: Fremmedvannets ulike komponenter og deres kilder i et separatsystem. Adaptert fra Bäckman et al. (1993). 19

31 Avrenning fra tette flater Avrenning fra tette flater er overflatevann som ledes direkte til avløpsledningen på fellessystemet fra gatesluk, taknedløp og utette kummer. Etter store nedbørshendelser kan dette bidraget være betydelig og representere store volumer i avløpsnettet og renseanleggene. I et separatsystem skal det ideelt sett kun være spillvann i spillvannsledningen, ettersom overvannet ledes inn i overvannsledningen i systemet. I praksis viser det seg at ingen systemer er helt tette (Ødegaard et al. 2009), og man opplever da også innlekkasje av overvann i spillvannsledningen i et separatsystem gjennom feilkoblinger, utette kumlokk og skjøter etc. (se figur 3) Drensvann Drensvann er regnvann som faller rundt konstruksjoner og bygninger og som videre blir infiltrert av ulike dreneringssystemer. Volumet som blir tilført avløpssystemet er betinget av mengden på nedbøren, men infiltreringen av regnvannet frem til det når drensledninger tilknyttet avløpsnettet, kan ta flere timer eller døgn etter nedbør-stopp. Grunnvann kan også bidra med en betydelig mengde drensvann, dette er ofte tilfelle der eiendommer har kjellere hvor grunnvannstanden stiger med nedbøren og infiltrerer til drenssystemet, eller til infiltrerer systemet konstant der grunnvannet «permanent» omslutter drenssystemet. Drensvann er en planlagt tilførsel på mange fellessystemer, men gjennom feilkoblinger og utette skjøter mottar også separatsystemet drensvann. Dreneringsvannet kan også i mange tilfeller være direkte tilkoblet spillvannsledningen i separatsystemer, dette er ofte karakteristisk for eiendommer med kjellere. Overvannsledningen er til tider lokalisert over spillvannsledningen i grunnen, og dette medfører i mange tilfeller at overvannsledningen ligger for høyt til at drensvannet rundt konstruksjonen kan kobles på overvannet uten å måtte bruke noe form for pumpe (Brännlund 2010). Drensvann har i all hovedsak en relativt lav forurensningsgrad, og denne tilførelsen på avløpsnettet skulle helst vært infiltrert i grunnen eller bortledet til nærmeste vannforekomst via overvannsnettet Grunnvann Grunnvann kan infiltrere avløpsnettet gjennom innlekkasjer og utette skjøter. Denne tilførselen av fremmedvann på avløpsnettet kan som sagt karakteriseres både som en indirekte- og en ikke-nedbørsbetinget komponent. Ettersom det kan ta flere dager før vann fra en nedbørshendelse vil perkolere til grunnvannet og videre heve grunnvannsnivået 20

32 tilstrekkelig til at det omgir avløpsledningsnettet, slik at det tilføres gjennom innlekkasjer og utette skjøter. I noen tilfeller kan også grunnvannsnivået, uavhengig av nedbørshendelser, være på et slikt nivå at det omgir ledningsnettet og man får en konstant tilføring av grunnvann som fremmedvann til avløpsledningsnettet. Både mengden av fremmedvann og hvor raskt tilførelsen til avløpsnettet skjer, er avhengig av de faktorer som påvirker den geohydrologiske situasjonen i feltet: grunnvannsstand, vegetasjon, klima, topografi og markmateriale (Grip & Rodhe 1994) Infiltrasjon fra vannledningsnettet, sjøvann og bekkevann Disse kildene karakteriseres som ikke-nedbørsbetinget fremmedvann og infiltrasjonen vil da foregå både i tørrvær og nedbørsperioder. Det er svært vanlig å finne avløpsledninger som enten krysser eller går på langs av åpne bekker, der ledningene er plassert i bunnen av den vannmettede sonen. Når avløpsledningene ikke er tilstrekkelig tette, vil det oppstå en kontinuerlig lekkasje fra bekkevannet inn på ledningene som er helt uavhengig av nedbøren. Tilsvarende kan man ha en konstant innlekking fra drikkevannsnettet, som ofte ligger i samme grøft som avløpsnettet, når komponenter som kummer, rør og muffer ikke er tette nok. Lekkasjer fra drikkevannsnettet blir betraktet som en av hovedkildene til den konstante fremmvannstilførelsen i avløpsnettet. I følge data fra SSB besto ca. 35 % av den total vannleveranse i Kristiansand Kommune av lekkasjer på drikkevannsnettet (SSB 2015). I avløpsnett som ligger langs kysten kan man også oppleve at sjøvann flommer inn i nettet grunnet et stadig høyere havnivå (Misund & Sivertsen 2012) Konsekvenser av fremmedvann Mange norske kommuner anser fremmedvann i avløpssystemet som et samfunnsproblem. Fremmedvannstilførselen fører til større vannføring på avløpsnettet, samt lavere forurensingskonsentrasjon og temperatur på avløpsvannet. Videre fører dette til økt forurensingsutslipp og et behov for stadig større dimensjoner på de ulike komponentene i systemet med tilhørende økte utgifter. United States Enviromental Protection Agency (2008) karakteriserer fremmedvann relatert til avløpsnettet, både i felles- og separatsystemet, som den største utfordringen i vannbransjen. 21

33 Fremmedvannets påvirkning av kapasitet Ved store nedbørsmengder kan den direkte nedbørsbetingede andelen av fremmedvann bli så stor over kort tid at volumet som blir tilført ledningsnettet opptar store deler av den hydrauliske kapasiteten alene. Med en økende vannføring på ledningsnettet stiger også risikoen for at nettets maksimalt dimensjonerende vannføring skal nåes. Konsekvensene kan være flom, oversvømmelser og oppstuving, og som kan forårsake økonomiske skader på bygningsmasse og infrastruktur. Videre vil en økende vannføring i ledningsnettet redusere transportkapasiteten som vil føre til hyppigere overløpsutslipp. Når ledningsnettet ikke har tilstrekkelig kapasitet til å ta unna vannføringen, vil deler av avløpsvannet gå i overløp og dette fører til økte forurensningsutslipp. Dette er nærmere forklart i kapittel På lik linje som for ledningsnettet, er mange renseanlegg ikke dimensjonert for å takle økt vannføring. Manglende hydraulisk kapasitet ved renseanleggene og økt innhold av stoffbelastning på vannet som kommer til renseanleggene, fører til at man ikke klarer å overholde utslippskravene. Overbelastningen på renseanleggene fører til hyppigere overløpsutslipp og man får en lavere rensegrad på avløpsvannet tilført renseanleggene Fremmedvannets påvirkning av forurensning Det er hovedsakelig overløp og lekkasjer som sørger for forurensingsutslipp fra avløpet, men renseanleggene bidrar også med utslipp. Overløp fra fellessystemene er i drift ved nedbør og/eller snøsmeltingsperioder, som medfører at systemene tilføres mer vann enn deres kapasitet, når vannføringen blir stor nok. Vannet som går i overløp vil da bestå av en forurenset blanding av overvann og spillvann, som ledes til nærmeste vannforekomst. Nedland (2012) peker på viktigheten av å se hele avløpssystemet i sammenheng. Dette for å unngå at fremmedvann blir videreført i avløpssystemet fra område til område, med den konsekvensen at fremmedvannet blander seg meg nytt konsentrert spillvann underveis i avløpssystemet og bidrar til at mer konsentrert avløpsvann går i overløp. Som nevnt over kan vannføringen som går i overløpet forenklet sett (i en forurensingssammenheng), ses på som spillvann fortynnet med overvann. I følge Lindholm (2011) er overløpsutslippet betydelig større enn dette. Årsaken skyldes at tilnærmet alle 22

34 fellessystemer har en betydelig andel ledninger som ikke er selvrensende. Dette fører til at det i tørrværsperioder vil sedimentere partikler og slam, som da spyles ut som sjokkutslipp ("first flush") under perioder med kraftig regn. Dette er typeregn som oftest inntreffer på den tiden av året da brukerinteresser som rekreasjon, fiske, bading o.l. er størst. Omfattende målinger i norske avløpsfelt har vist at rørsediment-bidraget ligger på ca. 50 % av totalutslippet via overløp (Lindholm 2011). Det er viktig å påpeke av overløpsutslipp også forekommer i enkelte separatsystemer. I teorien skal disse kun transportere spillvann, men under intense nedbørsperioder kan de også bli tvunget til å gå i overløp, noe som viser at også separatsystemer kan motta større mengder fremmedvann (Torres 2013). Andelen fremmedvann i avløpssystemet kan være med å påvirke ytelsen til renseanleggene. Som nevnt innledningsvis i kapittel 3.4 vil fremmedvannet føre til en fortynning av forurensningskonsentrasjonen og føre til en lavere temperatur på avløpsvannet. Renseprossene, både biologiske og kjemisk, vil foregå tregere når vannet som kommer inn til renseanlegget har en lavere temperatur, og forurensningskonsentrasjonen vil gi dårligere forhold for biologisk nedbrytning noe som fører til at man får en lavere andel renset avløpsvann (Ødegaard 2012). Økt hydraulisk belastning på renseanleggene vil gi kortere sedimenteringstid i sedimenteringsbassene, og med økt vannføring til renseanleggene øker også utslippene. Forklaringen på dette er i følge Lindholm et al. (2012a) at ettersom hver m " vann som passerer til rensing inneholder en restmengde av forurensning vil også utslippet vokse proporsjonalt med antall m " som passerer avløpsrenseanlegget. Utslippet, om det er fra overløp fra avløpsledninger eller pumpestasjoner, eller fra lekkasjer eller renseanlegg, kan ha en rekke negative konsekvenser på området hvor utslippet skjer. Konsekvensene er dokumentert i Norsk Vann rapporten «Avløpsanlegg vurdering av risiko for ytre miljø» (Norsk Vann 2013). På kort sikt viser rapporten til utslippskonsekvenser som lite estetiske rekreasjonsområder og miljø-ødeleggende forurensing. På lengre sikt kan overbelastning av organisk stoff føre til algeoppblomstring med tilhørende oksygenfattige vannforekomster og eutrofiering grunnet overbelastning av næringsstoffer. Dette vil påvirke plante- og dyrelivet i stor grad, og kan føre til at vannforekomsten blir lite egnet til rekreasjon, drikkevannskilde, fiske m.m. Rapporten peker også på at avløpsvannet kan inneholde sykdomsfremkallende bakterier, som gjennom overløpsutslipp eller lekkasjer kan bli tilført sårbare områder eller 23

35 rekreasjonsområder som turveier og badeplasser. Det er også en økende risiko for vannbårne sykdommer dersom ledningsgrøftene er fylt med spillvann gjennom lekkasjer på avløpsnettet. Ved undertrykk-situasjoner på drikkevannsnettet vil spillvannet fra grøftene kunne suges inn i nettet og føre til sykdommer(lindholm & Bjerkholt 2011) Fremmedvannets påvirkning av kostander Om man ikke utfører tiltak for å redusere andel fremmedvann i avløpsnettet, så er den eneste løsningen for å unngå overbelastning på nettet, å dimensjonere opp ledningsnettet og tilhørende komponenter som pumper, renseanlegg og fordrøyningsmagasiner. Dette er investeringer som innebærer store kostnader, med tilhørende økende utgifter til drift og vedlikehold. Beregninger viser at driftskostnadene knyttet til transport og rensing av fremmedvann utgjør 70 % av de totale driftskostnadene knyttet til transport og rensing av avløpsvann i Kristiansand kommune. Om man legger til grunn en reduksjon på 50 % av fremmedvannsmengden, vil det kunne forsvare en investering på i overkant av 75 mill kr. (Misund & Sivertsen 2012). Med et større volum som transporteres til renseanleggene grunnet fremmedvann vil anleggene kreve oppdimensjonering for å takle en økende hydraulisk belastning. Energikostnadene knyttet til driften av renseanleggene vil stige med et økende areal på renseanleggene. Samtidig vil energikostnadene stige ytterligere på grunn av behovet for å pumpe å rense et større volum avløpsvann (Nedland 2012) Positive aspekter ved fremmedvann Selv om fremmedvann er en uønsket tilførsel av vann i avløpsnettet, er det mulig å peke på noen positive aspekter ved fremmedvannet. Som nevnt over vil fremmedvann føre til at vannføringen og vannhastigheten i avløpsnett øker, dette fører til bedre selvrensing på nettet. Selvrensingen er viktig for å forhindre at avleiringer og oppstuvinger i avløpsledningene fører til tilstoppinger. Overvann som er blitt forurenset fra overflater som veger og jordbruk, er vann som er svært lite egnet til direkte utslipp i vannforekomster. Ved at dette overvannet fraktes i avløpsledningene som fremmedvann til nærmeste renseanlegg, kan det være med på å hindre uønskede utslipp av forurenset overvann. 24

36 Tabell 1 oppsummerer de ulike problemtypene som følge av fremmedvann i de to avløpssystemene. Tabell 1 Problemtyper knyttet til fremmedvann i avløpssystemet (Lindholm 2016a) Fremmedvannstatus i Norge og Norden Lindholm et al. (2012a) har gjort en sammenligning av gjennomsnittlig fremmedvannsmengde i de nordiske landene, hvor beregningene er basert på andel fremmedvann tilført de 15 største avløpsrenseanleggene i Norge, Sverige og Danmark, samt de 8 største i Finland. Resultatene viser at Norges fremmedvannmengde er vesentlig høyere enn hos de andre nordiske landene, med 68 % i Norge, noe som er mer enn det dobbelte enn i Danmark og Finland. Drensvannet, som utgjør en andel av fremmedvann, antas å være lavere i Norge enn i Sverige, da drensvannet i Norge kobles til overvannsledningen, mens i Sverige er det vanlig å koble dette til spillvannsledningen som føres direkte til renseanleggene. Drensvannet kan utgjøre et vesentlig bidrag til fremmedvannsandelen, noe som skulle tilsi at Norge burde ha en lavere andel fremmedvann enn Sverige, som har en gjennomsnittlig fremmedvannsandel på 58 %. Danmark har en andel av fellessystemer på ca. 50 % kontra Norges 22 %. Det er naturlig å anta at de anleggene som har størst andel av fellessystem også vil ha en større andel fremmedvann, men dette er ikke situasjonen i undersøkelsen hvor Danmark har halvparten av Norges fremmedvannstilførselen til anleggene som tidligere nevnt. Lindholm et al. (2012a) 25

37 forklarer at disse forskjellene på andel fremmedvann b.la. skyldes Norges dårlige tilstand på avløpsnettet sammenlignet med andre nordiske land. 26

38 4. Kvantifiserings- og lokaliseringsmetoder for fremmedvann Som Lundblad og Backö (2012) påpeker i sin studie av lokaliseringsmetoder for fremmedvann i regi av «Svenskt Vatten AB», er det mulig å få en viss oversikt over hvilke områder som bidrar med fremmedvann sett ut i fra feltegenskaper som topografi, grunnforhold, andel tette flater, bekkekryssinger samt faktorer som ledningsnettets alder, standard og systemfunksjon. Likevel finnes det andre lekkasjesøkingsmetoder og målinger som kan gi bedre resultater og forståelse for hvordan og hvor fremmedvannet opptrer. (Lundblad & Backö 2012) Kartlegging av dreneringstilkoblinger på avløpsledningsnettet og grunnvannsstand Fremmedvannstilførselen via drenering skjer som oftest fra eiendommer med kjellere som forklart i kapittel Andelen dreneringsvann som blir tilført avløpsnettet, fordelt per tidsenhet, blir styrt av grunnforholdene og hvor høyt grunnvannsnivået står over kjellernivået (Lundblad & Backö 2012), illustrert i figur 3 innledningsvis. Kartlegging av nivået på grunnvannsstanden i forhold til kjellernivå, er viktig for å ha oversikt over grunnvannets bidrag til drensvannsmengden. Videre er det også viktig å ha kunnskap om grunnforholdene da type grunn i stor grad vil påvirke andelen fremmedvann tilført via dreneringer. Permeable jordarter som sand og grus vil gi en betydelig større andel tilført fremmedvann over kort tid, ettersom dette er materialer med gode transportegenskaper. I mange tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre om dreningssystemet er koblet på spillvannsledningen eller overvannsledningen. I første omgang kan det være hensiktsmessig å kartlegge hvilke eiendommer i et område som har kjellere, for å så gå videre med å forsøke og lokalisere eventuelle feilkoblinger av dreneringsledninger. I følge (Brännlund 2010) er det i Skärblacka i Sverige gjennomført flere undersøkelser for nettopp å kartlegge hvordan man mest effektivt skal kunne finne disse feilkoblingene. I de tilfellene det ble lokalisert en inspeksjons- eller stake- / spylekum på eiendommen, ble resultatene gode ved gjennomføring av kartlegging av feilkoblinger. Hvordan man skal gå frem for å gjennomføre en mest mulig effektiv lokaliseringsprosess dersom slike kummer ikke kan lokaliseres, var ikke like enkelt å avgjøre, men bruk av rørinspekson av ledningene pekes på som en mulighet. En forutsetning for at grunnvannet skal bidra som fremmedvann på avløpsledningsnettet, er at 27

39 grunnvannstanden minst må ligge på høyde med bunnen av avløpsledningene. I tilfeller hvor grunnvannstanden står høyere enn bunn avløpsledning, vil en utett avløpsledning i praksis fungere som en dreningsledning for grunnvannet. Grunnvannsnivået vil variere naturlig gjennom året, og derfor har NVE på grunnlag av observerte grunnvannsnivåer på utvalgte målestasjoner forsøkt å klassifisere tre grunnvannsregioner med hensyn til de karakteristiske endringene i grunnvannstanden. I figur 4 under er de tre grunnvannsregionene skjematisk fremstilt, og de beskriver variasjonsmønsteret for variasjoner i grunnvannsmagasiner gjennom året. Det er viktig å merke seg at i områder der det er stor avstand mellom markoverflaten og grunnvannsspeilet, vil en kunne oppleve å få en forskyvning i kurvenes fase. Kurvene viser videre at det er sterk korrelasjon mellom grunnvannsstigning og perioder der det er nedbør og eller snøsmeltning (NVE 2015). Figur 4: Grunnvannets naturlige fluktuasjoner i Norge(NVE 2015). Kristiansand kommune er dominert av kystklima, og representeres av den blå kurven i figur 4. Karakteristisk for kystnæreområder er at mye av vinternedbøren faller som regn, samtidig som det er lite teledannelse i grunnen. Grunnvannsnivået vil derfor være på sitt maksimale vinterstid, med avtagende vannstand utover våren og sommeren frem til september der grunnvannstanden vil være på sitt minimum, og vil deretter øke utover senhøsten/vinteren igjen. 28

40 4.2. Visuell kum-inspeksjon Visuell inspeksjon av kummer på avløpsnettet er en rask og effektiv måte for å avdekke og kartlegge fremmedvanntilførelsen av typen ikke nedbørsbetinget (konstant innlekking). Inspeksjonene bør utføres både under døgn med tørrvær og ved tilfeller der grunnvannstanden er høy, som etter en større nedbørshendelse. Metoden går ut på at man inspiserer tilførelsen av fremmedvann i innkommende avløpsledninger gjennom nedstigningskummer i avløpsnettet. For å kunne kartlegge kildene mest mulig nøyaktig, begynner man alltid nedstrøms og jobber seg videre oppstrøms. Om man finner konstant høy vannføring under tørrvær, er det en indikasjon på at tilførelsen av fremmedvann skjer fra kilder som drikkevannslekkasjer eller konstant innlekking av grunnvann på avløpsnettet(lundblad & Backö 2012). Det vil videre være hensiktsmessig å gjennomføre en grov estimering av vannføringen i de aktuelle avløpsledningene for å få en oversikt over hvor stor tilførelsen er. For å få en mest mulig nøyaktig gjennomføring av metoden med påfølgende estimering av vannføringen burde ikke målingene gjennomføres på ledninger som overstiger 300mm i diameter (Lundblad & Backö 2012). Metoden er anvendbar hele døgnet, men om undersøkingen gjennomføres på nattestid kan man med sikkerhet avgrense ledningsstrekk med ingen eller lite fremmedvann, noe som også er et svært nyttig resultat i kartleggingen av fremmedvann. På dagtid vil spillvannsføringen fra husholdninger og næring være til stede i spillvannsledningen og det fører til at det er en større usikkerhet knyttet til den visuelle kum inspeksjonen. Ved å gjennomføre visuell kuminspeksjon med påfølgende vannføringsmåling nattestid, elimineres dette bidraget i stor grad, og det blir lettere å anslå hvor stor andel av vannføringen som faktisk er fremmedvann. Avløpsledningene og kummenes tilstand som synlige innlekkasjer i skjøter og kumvegg, samt en grov estimering av vannføringen, dokumenteres som resultat ved gjennomføring av metoden. En svakhet med metoden er at den gir liten mulighet for å bedømme effekten av eventuelle tiltak for å redusere fremmedvannet som burde gjennomføres på bakgrunn av resultatene, ettersom det ofte er en del usikkerhet knyttet til fremmedvannsmengden. Dette fører videre til et dårligere grunnlag for å bedømme om aktuelle tiltak kan forsvares økonomisk eller ikke. Metoden gir en grov oversikt over mulige kilder og ledningsstrekk som tilføres en større andel 29

41 fremmedvann, og burde videre suppleres med andre metoder som f.eks. rørinspeksjon. Dette for sikrere å kunne anslå om det dreier seg om fremmedvann og i hvilket omfang (Lundblad & Backö 2012) Vannføringsmåling Gode grunnlagsdata om opptredende vannføringer i avløpssystemet er viktig for å kunne lokalisere fremmedvann, kartlegge hvilke kilder som opptrer og ikke minst kunne friskmelde ledningsstrekk hvor det er mistanke om innlekking av fremmedvann. I de to etterfølgende kapitlene, er to manuelle momentanmetoder beskrevet. Disse er mye benyttet under feltundersøkelser for å måle vannføringen. Videre er en mer automatisert metode beskrevet, som i motsetning til momentanmålingene, logger parametere som vannivå, strømningshastighet og deretter beregner vannføringen Momentanmålinger Posemetoden: Posemetoden er en lett anvendelig metode for å måle vannføringer under feltundersøkelser. I all hovedsak går metoden ut på at man samler opp vann i en pose der volumet på posen er kjent, og ved hjelp av en stoppeklokke tas tiden det tar å samle opp den totale vannføringen som renner i en rørledning i løpet av en målt tidsperiode (Øyen 2002b). Resultatet er en målt vannføring oppgitt i liter per sekund. Metoden vil være mest effektiv ved små vannføringer, og det forutsettes at bunnen i avløpsledningen er tilnærmet sirkulær og jevn slik at posen fyller bunnen av røret. Et annet viktig moment ved gjennomføringen av metoden er at den aktuelle avløpsledningen har et visst fall, dette for å unngå oppstuvninger oppstrøms målepunkt i avløpsledningen. Ved gjennomføring av metoden trengs det to personer, der den ene personen går ned i kummen med plastposen og den andre personen står klar med stoppeklokken. Tidtakerpersonen vil også fungere som sikkerhetsperson ettersom kummene ofte kan ligge på trafikkerte veger, samt at man ikke skal gå ned i kummer alene. Plastposen er relativ dyp og det vil være mest hensiktsmessig om posen er utført med avstivede kanter for lettere å kunne samle opp vannføringen. De avstivede kantene vil lettere omslutte hele bunnen av røret, og man unngår at vann renner under posen med påfølgende feil i målingen. Det vil videre være hensiktsmessig å gjennomføre metoden mer enn en gang, avhengig av erfaringen til 30

42 personene som gjennomfører målingene. Dette for å forsikre seg om at kvaliteten på målingen er tilfredsstillende og videre kunne eliminere feil og avvik som kan oppstå (Øyen 2002b). Som nevnt innledningsvis egner posemetoden seg best ved måling av små vannføringer, ved større vannføringer vil Hastighet-areal metoden være en mer egnet metode. Hastighet-areal metoden: Hastighet-areal metoden kan anvendes for å måle vannføringen i både overvanns- og spillvannsledningen i separatsystemet og i fellessystemet, forutsatt at det er tilstrekkelig vannføring i alle tilfellene (Øyen 2002a). Avhengig av feltsituasjonen i måleområdet kan vannføringsmålingene gjennomføres ved først å måle hastigheten på vannet ved hjelp av hydroakustikk eller en propellmåler. På grunn av toalettavfall i spillvannsledningen, er propellmåler-metoden lite anvendbar i denne ettersom toalettavfall kan være til hinder for propellen og dermed hastighetsmålingen. Propellmåleren egner seg derfor best til vannføringsmålinger i overvannsledningsnettet, og fungerer ved at hastigheten til propellen blir registrert av en sensor, som videre regner den om og viser vannets hastighet på instrumentdisplayet (Øyen 2002a). Vannets hastighet kan også måles ved hjelp av portable apparater som bruker ultralyd, som f.eks. Nivus sin mengdemåler PVM PD. Denne kan benyttes i alle typer avløpsledningsnett i motsetning til propellmåleren. Hastighetsmåling ved hjelp av ultralyd fungerer ved at lydbølger sendes kontinuerlig rett inn i vannstrømmen. Signalet vil så reflekteres av partikler og luftbobler i vannet og returneres til sensoren. Signalet som returneres til sensoren, vil på grunn av dopplereffekten, ha en annen frekvens enn de som ble sendt ut og dermed kan hastigheten på vannet beregnes (NVE 2003). Ved beregning av vannføringen med bruk av hastighet-areal metoden trengs det måling av vannivå, ledningsdimensjon og vannhastighet. Vannivå og ledningsdimensjon måles manuelt med hjelp av en meterstokk, og vannhastigheten måles med en av de to tidligere nevnte instrumentene. I følge Øyen (2002a) er det viktig å måle vannhastigheten på flere punkter i avløpsledningens tverrsnitt fordi vannet opptrer med ulike hastigheter i tverrsnittet. Disse målingene blir så beregnet til opptredende middelvannhastighet for tverrsnittet ved hjelp av «fire-punktsmetoden», som er nærmere forklart i etterfølgende avsnitt. Beregning av middelvannhastigheten krever at det er tilstrekkelig stor vannføringen i ledningen ettersom 31

43 målingene skal tas i forskjellige nivåer. I tilfeller der dette ikke lar seg gjøre, vil ofte posemetoden gi mer nøyaktige målinger. Fire-punktsmetoden for utregning av middelvannhastighet: For å gjennomføre denne metoden vil det være mest hensiktsmessig med opptredende vannivåer på minimum 100 mm, ettersom vannhastigheten ved hjelp lydbølger skal måles på to nivåer, som vist i figur 5. Tre målinger gjennomføres på lik dybde i tverrsnittet relativt nær vannoverflaten, og en fjerde måling på det dypeste nivået i midten. Dette gjøres ettersom vannet strømmer raskere nær overflaten og fører til at de øverste punktene vil gi en høyere vannhastighet enn det fjerde punktet på dypt nivå. Denne forskjellen på strømningshastigheten i tverrsnittet medfører en viss usikkerhet, men formelen vist nedenfor er utformet for å ta hensyn til dette. I følge (Øyen 2002a) kan man forvente en usikkerhet tilsvarende ca. 20 %. Figur 5: Fire-punkts-metoden(Øyen 2002a). V $%&&'()*/,(./ ) Ved bruk av enten overnevnte propellmåler eller hydroakustikk og fire-punktsmetoden har man nå en verdi for middelvannhastighet, samt vannivå og ledningsdiameter ved manuelle målinger. Den midlere vannføringen i målingspunktet kan nå beregnes på bakgrunn av kanalstrømning og delfylling (Øyen 2002a) Automatiske-målinger I motsetning til de manuelle momentanmålingene nevnt over der vannføringen beregnes ut fra kanalstrømning og delfylling, finnes måleinstrumenter som kan utplasseres i målekummer eller på ledningsstrekk, og som automatisk vil registrere vannstand, hastighet og beregnet 32

44 vannføring. Den eneste parameteren som må registreres manuelt er innvendig dimensjon på det aktuelle ledningsstrekket. Her er det viktig å understreke at ledningsdimensjoner som er oppgitt i kommunens kartverktøy alltid burde kontrolleres med manuelle målinger før de registreres i måleinstrumentene. Det er ikke alltid at dimensjonene oppgitt i kartverktøyet er riktige, noe som vil være med å skape feil i målegrunnlaget (Øyen 2002a). Et eksempel på et mye anvendt måleinstrument er FlowShark Triton fra ADS Enviromental Services. Det fungerer på lik linje med det overnevnte portable instrumentet ved at det sender ut lydsignaler som igjen måler vannets hastighet på bakgrunn av dopplereffekten. Hovedforskjellen er at også temperatur og vannivå blir målt her, noe som gjør at vannføringen på bakgrunn av vannivået beregnes direkte ut i fra Kontinuitetsligningen: Q = A x V <='>>?$@>%AA hvor Arealet, A, i denne sammenhengen vil være det våte arealet som illustrert i figur 6 under. Illustrasjonen viser videre at boksen som logger data er festet i selve kummen. Sensoren er festet på en ring som omslutter innsiden av røret som måler alle de tidligere nevnte parametre. Figur 6: Illustrasjon av måler og sensor (Hannasvik Gammelsæter 2014). 33

45 4.4. Rørinspeksjon Rørinspeksjon, også kalt TV-inspeksjon, er en mye anvendt metode for å finne lekkasjer og videre kartlegge avløpsledningenes fysiske tilstand. Rørinspeksjon er en av de mest anvendte metodene for kvalitetskontroll av både nye og eksisterende avløpsledninger i drift, og omfatter registrering av sprekker, korrosjon, rørbrudd og andre kilder til fremmedvann (Bernhus et al. 2007). Rørinspeksjonen bør på lik linje som den visuelle kuminspeksjonen utføres under et tørrværsdøgn og videre ved et tilfelle der grunnvannsnivå står høyt. Metoden går ut på at rørene inspiseres innvendig ved hjelp av et TV-kamera som er plassert på en «robot-bil» som kjøres gjennom ledningsnettet der både bilder og operatørens lydkommentarer lagres. Nyere teknologi gjør det også mulig, som et supplement til TV-inspeksjonen av kommunale avløpsledninger, å inspisere private stikkledninger med et satelittkamera (Lundblad & Backö 2012). Satelittkameraet monteres på det ordinære kameraet og kan vinkles og styres inn i stikkledningen ved hjelp av en «robotarm». Dette gjør at det er mulig å stå i den kommunale hovedledningen og styre satelittkameraet meter opp i stikkledningen (Lundblad & Backö 2012). Dette fører til at det blir enklere å oppdage feil og mangler på stikkledninger som også kan være en kilde til fremmedvann på avløpsnettet. Arbeidet, samt vurderinger av den inspiserte ledningens status og funksjon, gjøres med bakgrunn i bransjestandarden som finnes i Rapporten 145/2005 «Inspeksjonsmanual for avløpssystemer» fra Norsk Vann (tidligere NORVAR), og som nå er til revidering (Krogh 2016). Rapporten beskriver hvordan rørinspeksjon av avløpsledninger skal dokumenteres ved hjelp av observasjoner og graderinger, basert på et felles nordisk samarbeid og europeisk standard for rørinspeksjon av avløpssystemer. Om formålet med rørinspeksjonen er av en mer generell karakter som f.eks. en vanlig tilstandsundersøkelse, kan den utføres uavhengig av faktorer som tørrvær og nedbør. Ved lokalisering av fremmedvannskilder som lekkasjepunkter på avløpsnettet, vil det likevel være hensiktsmessig å utføre inspeksjonen tett opp mot når det er forventet at fremmedvann tilføres avløpsnettet, som under eller rett etter en større nedbørshendelse eller ved snøsmelting. Som nevnt innledningsvis, vil man få størst verdi av rørinspeksjonen når den gjennomføres både under et tørrværsdøgn og i tilknytning til en nedbørshendelse når grunnvannsnivået er høyt, 34

46 slik at en kan sammenligne situasjonene i avløpsrøret. Rapporten «Dataflyt og klassifisering» fra NORVAR, nå Norsk Vann, peker på viktigheten av at operatøren er godt informert om formålet med inspeksjonen, som f.eks. lokalisering av synlige fremmedvanntilførsler. Det er videre av stor viktighet at operatøren har tilgang på riktig og detaljert kartverk fra kommunen, slik at feil og mangler som avdekkes under inspeksjonen registreres korrekt. En svakhet med rørinspeksjon er at det ofte vil være svært vanskelig å kartlegge fremmedvannstilførsel som kommer fra grunnen og som tilføres gjennom bunnen av ledningen, da denne tilførselen ofte vil være dekket av det eksisterende vannivået i ledningen. Derfor vil rørinspeksjon som metode for lokalisering av fremmedvannkilder være mest effektiv om man kjenner vannføringen eller har gjennomført visuelle kuminspeksjoner på forhånd. Det vil også være en stor fordel å vite fremmedvannsandelen i ledningsstrekkene som inspiseres, dette for å kunne bedømme kostnadseffektiviteten og effekten av de ulike tiltakene for reduksjon av fremmedvann, og dermed ha et godt nok grunnlag til å bestemme hvilke tiltak som skal gjennomføres (Lundblad & Backö 2012). Rørinspeksjon tar tid og kan ofte være en kostbar operasjon. Det er derfor viktig at formålet med inspeksjonen defineres klart ved bestilling, og at kravet til resultatene stilles slik at målet kan nåes. Kristiansand kommune har på bakgrunn av dette utarbeidet et eget vedlegg som beskriver krav til hvordan dataflyten mellom kommunen og operatørfirmaet skal foregå. Leveransen fra operatørfirmaet skal være i henhold til Norsk Vann rapporten, , «Dataflyt og klassifisering av avløpsledninger» Kildesporing med fosfor- og ammoniummetoden Fremmedvannssporing ved hjelp av fosfor- og ammonium brukes i all hovedsak for å lokalisere innlekking i spillvannsnettet gjennom stikkprøver i avløpsledninger. Ved hjelp av kjente kjemiske parametere i spillvannet som fosfor og ammonium, vil det være mulig å finne fortynningsgraden av spillvannet grunnet innlekking av fremmedvann, da fremmedvann ikke inneholder disse kjemiske parametere. Metoden er rask, og ved bruk av hurtigmålere benyttet til feltundersøkelser kan analyseresultatene foreligger etter ca. 15 min (Lundblad & Backö 2012). 35

47 Et viktig moment ved gjennomføring av metoden er å sørge for god planlegging i forveien. Området må avgrenses og det må være mulig å komme til på avløpsnettet for å gjennomføre fosfor- og ammoniummålingene, som f.eks. med tilgang til strategisk plasserte kummer (Lundblad & Backö 2012). Målingene gjennomføres der mistanken om for høy vannføring er til stede, og om fosfor- eller ammoniummålingene er for lave i forhold til normale verdier i spillvannet, kan det anslås en fortynningsgrad av spillvannet grunnet fremmedvann. Lokaliseringen av kilden til fremmedvannet som forårsaker denne fortynningen, avgrenses med å følge avløpsvannet oppstrøms frem til fortynningen avtar, og kan i beste fall da avgrenses mellom to kummer. For å komme enda nærmere kilden kan ytterligere tester gjennomføres. Konduktivitet, ph-verdi og hardheten på vannet er alle parametere som kan avgjøre fremmedvannets typer og kilder (Brännlund 2010). For å gjennomføre fosfor- og ammoniummetoden med gode resultater, er det en del grunnlag som må være kartlagt. Antall personekvivalenter tilknyttet avløpsnettet i området må være kjent, samt middelverdien av spillvannproduksjonen per husholdning. Kjennskap til dette fører til at det også vil være mulig å beregne hvor stor andel fremmedvann som tilføres avløpsnettet ved bruk av metoden, noe som er en stor fordel. Beregningen som gjennomføres baserer seg på å se hvor mye fremmedvann som må blandes med beregnet spillvann for å få en fortynningsgrad av ammonium- eller fosforinnholdet tilsvarende den målte (Brännlund 2010). Fosfor: Ettersom resultatene baserer seg på kjente kjemiske parametere fra husholdningene er det viktig at disse ikke blir påvirket av f.eks. ulike typer industripåslipp som ligger i nærheten av analyseområdet. Slike relativt konsentrerte kjemikalieutslipp kan være med på å skape store usikkerheter i metode-resultatene. Dette gjelder også undersøkelser basert på ammoniuminnholdet. Fremmedvannsmengden kvantifisert gjennom analyse av fosfor beregnes basert på fortynningsgraden av total fosfor (Tot-P) enten ute på avløpsledningsnettet eller ved innløpet til et avløpsrenseanlegg. Ved sistnevnte vil man få en indikator på total mengde fremmedvann tilført renseanlegget (Lindholm et al. 2012a). Undersøkelsen baserer seg på at hver personenhet i gjennomsnitt produserer enn viss mengde Tot-P per døgn og et visst antall liter avløpsvann per døgn. Ut i fra dette har (Ødegaard 2012) beregnet at fosforkonsentrasjonen i 36

48 spillvann, uten påvirkning av fremmedvann og andre kilder til usikkerhet, vil ligge på 12 mg fosfor per liter. En fosfor konsentrasjonen under dette vil indikere annet vann i spillvannsnettet enn kun «rent» spillvann. Ammonium: Spillvann vil inneholde ammonium som kommer fra urin og diverse vaskemidler. Et konsentrert spillvann uten blanding med fremmedvann vil inneholde en konsentrasjon mellom 35 og 45 mg ammonium per liter. Man karakteriserer en lav konsentrasjon av ammoniuminnholdet tilsvarende < 20 mg/l, og ved en konsentrasjon under dette er spillvannet dermed fortynnet grunnet innlekkasje av fremmedvann (Brännlund 2010) Vannføringsmåling nattetid Metoden gir en relativt nøyaktig fordeling av fremmedvannet på de ulike ledningsstrekkene i undersøkelsesområdet, og har også sin styrke i at den tidlig i prosessen kan utelukke store ledningsstrekk som ikke tilføres fremmedvann av betydning. Undersøkelsene utføres på et tørrværsdøgn og ved et tilfelle med høy grunnvannstand, der den laveste vannføringen som blir målt vil representere den konstante innlekkingen i avløpsledningsnettet (Lundblad & Backö 2012). I løpet av natten, når spillvannsproduksjonen er lavt til neglisjerbart, utføres selve nattemålingen. Basert på målte vannføringer vil det være mulig å fordele fremmedvanntilførelsen på de ulike ledningsstrekkene, f.eks. mellom to kummer (Lundblad & Backö 2012). Med denne avgrensingen identifiseres ledningstrekkene som burde prioriteres for rørinspeksjon for å kunne avdekke kilden til fremmedvannet i detalj. Ved gjennomføring av denne metoden kan det i tillegg være hensiktsmessig å tilsette en spesifikk mengde «tracer» i form av et kjemisk stoff på ledningsstrekk med høy konstant vannføring nattestid. Det kjemiske stoffet tilsettes vannet i et oppstrømspunkt, og det tas så en vannprøve nedstrøms. Om resultatet viser en fortynning av det kjemiske stoffet i nedstrøms punkt, har man kartlagt en tilførelse av vann mellom de to aktuelle punktene. Dette gir også mulighet til å beregne hvor stor den eventuelle fremmedvannstilførselen er ut i fra fortynningsgraden, noe som er en stor fordel når man skal bedømme ulike tiltak og kostnadseffektivitet. 37

49 4.7. Undersøking med farget vann og røyk Undersøking med farget vann og røyk anvendes hovedsakelig for å kontrollere hvor overvannet fra eiendommer føres, gjennom overvannskomponenter som takrenner og sluker. Metodene er også anvendbare for å lokalisere fremmedvann gjennom lekkasjer mellom utette overvann- og spillvannsledninger. Metodene gir et meget nøyaktig resultat og man får en grundig kartlegging av hvilke overvannskomponenter som er koblet til spillvannsledningsnettet, og som videre gir et godt grunnlag for hvilke tiltak som eventuelt bør gjennomføres. Metoden med farget vann går ut på at man spyler vann med farge inn i en overvannskomponent tilknyttet ledningsnettet som ønskes undersøkt. Videre undersøker man hvor det tilførte vannet har tatt veien ved å kontrollere overvanns- og spillvannsledningsnettet som ligger nedstrøms fra tilsetningspunktet, og ser etter spor av det fargete vannet. Om det fargete vannet er synlig både i overvann- og spillvannssystemet i kontrollpunktet, er dette en indikasjon på at det er innlekkasje fra overvannsledningen til spillvannsledningen på det aktuelle ledningsstrekket mellom spyle- og kontrollpunktet. Om det fargete vannet kun lokaliseres i spillvannsledningen nedstrøms, er dette et tegn på feilkobling av overvannskomponenten (Lundblad & Backö 2012). På lik linje vil metoden ved bruk av røyk også avdekke hvilke overvannskomponenter som er direkte koblet til spillvannsystemet. Ved å trykke røyk inn i spillvannssystemet vil feilkoblinger identifiseres ved at røyk kommer opp gjennom feilkoblede overvannskomponenter som takrenner og sluk. Motsatt, når røyk trykkes inn i overvannssystemet og røyken kun identifiseres gjennom diverse sluk og takrenner på overvannsnettet, er dette et resultat på riktige utførte overvannskoblinger. Om denne røyken også observeres i spillvannsysstemet er dette en indikasjon på at det finnes krysskoblinger eller lekkasjer fra overvannsystemet inn på spillvannsystemet Kontroll av pumpedata i spillvannpumpestasjoner En enkel og effektiv metode for å kartlegge fremmedvann i avløpsnettet er å bruke allerede registrerte data fra pumpestasjonene i avløpsonen. Pumpestasjoner vil registrere nivåer i pumpesumpen og strømningen gjennom pumpen, samt dato og klokkeslett. Dette fører til at viktig data automatisk blir logget, og det vil også være mulig å kunne anslå hvilken 38

50 vannføring som går gjennom systemet. Ved å sammenligne logget data og se på differansen mellom mengden vann som blir pumpet videre i systemet og tilrenningen til pumpestasjonen, vil det være mulig å kartlegge hvor stor andel av pumpevannet som er fremmedvann (Brännlund 2010). Ved å analysere pumpedata for å finne andel fremmedvann i et separatsystem, vil man få et mest mulig korrekt anslag ved å se på vannføringen gjennom pumpestasjonen ved tørrvær, og videre sammenligne disse dataene med data fra pumpestasjonen ved en nedbørs og/eller snøsmelteperiode. Differansen på logget vannføring i pumpestasjonen ved de to tilfellene, vil gi et resultat på hvor stor andel fremmedvann man kan anslå i systemet. Det vil også være mulig å analysere pumpedataen ut i fra aktiviteten på pumpene. Om pumpene driftes mer enn normalen, vil dette være god indikasjon på en økt tilrenning av fremmedvann til pumpestasjonen. En fordel med denne metoden er at det bare kreves analyse av allerede eksisterende data, og den kan derfor innledningsvis benyttes som et beslutningsgrunnlag for hvilke områder som kan friskmeldes og hvilke områder som bør utredes ytterligere. En kan videre bruke fosfor eller klormetoden for å kunne avgrense hvor på ledningsnettet fremmedvannkilden er, og hvilken type det er snakk om. Det er store mengder data som blir registrert i pumpestasjonene og derav store mengder data som må behandles med metoden. Det vil derfor ofte være behov for en datamodell for å kunne gjennomføre ønskelige analyser av pumpedataene (Brännlund 2010). 39

51 Del 3: Arbeidsmetodikk 40

52 41

53 5. Studiets avløpssone Avløpsonen ligger på Moneheia, i bydelen Tveit i Kristiansand kommune. Området er dominert av eneboliger fra slutten av 1950-tallet, som ligger i relativt bratt terreng både sør og øst i området, med utflatende terreng mot nord-vest, i retning Tovdalselva. Området er avgrenset av Tovdalselva i nord, med Kjevik flystasjon på andre siden av elven. Videre er området avgrenset av Topdalsfjorden på vestsiden, vist i oversiktskartet i figur 7. Figur 7: Studiets avløpssoneavgrensning skissert med lilla (Norgeskart 2017) Inndeling av avløpsonen Svensk Vatten rapport nr (Lundblad & Backö 2012) understreker viktigheten av å dele spillvannssystemet inn i mindre ulike delområder. En slik inndeling vil gi et bedre overblikk over fremmedvannets fordeling og opptredende årsaker, og vil videre bidra med å skape et bedre beslutningsgrunnlag for hvilke tiltak som kan bli aktuelle og burde prioriteres. Ved oppstart av denne studien var det ønskelig å gjøre en slik inndeling av avløpsonen på Moneheia, dette for på å best mulig måte kunne studere både fremmedvannet, lokaliseringsmetoder og eventuelle nødvendige tiltak i en mer detaljert grad. Denne inndelingen ble vanskeliggjort av problematikk med å få finne egnede målepunkter for vannføringsmålinger på spillvannsnettet. Vannføringsmålingene i studiens avløpsone ble gjennomført ved bruk av data fra to pumpestasjoner i avløpsonens to ytterpunkter. Denne 42

54 fremgangsmåten er nærmere forklart i kapittel og de aktuelle pumpestasjonene og spillvannsnettet i avløpsfeltet er anskueliggjort i figur 8. Figur 8: Avløpsonens aktuelle pumpestasjoner og tilhørende spillvannsnett (Skjelanger 2016). 43

55 6. Modellering For beregning av avløpsvannføringen er det i denne studien benyttet en forenklet hydraulisk modell, som baserer seg på tilgjengelig informasjon om avløpsfeltet og meteorologisk data. Modellen beregner avløpsvannets totalvolum og/eller total vannføring, og i denne studien er hovedfokuset på fremmedvannsandelen, som deles inn i ulike komponenter (forklart innledningsvis i kapittel 3.2). I dette kapittelet er det i første omgang gjort en kort utredning av hva en modell er, og de ulike fasene ved bruk av en hydraulisk modell. Videre er fremmedvannets hydrologiske oppførsel beskrevet nærmere, dette for å kunne skape et grunnlag for å beskrive oppbygningen av modellen mer inngående. Til slutt i kapittelet omtales både innsamling av det relevante datagrunnlaget og prosessen med å ferdigstille modellen Generelt om modeller En modell er enkelt forklart en matematisk formulering av de fysiske prosessene som best vil beskrive den virkeligheten vi prøver å simulere. Bruk av modell er svært nyttig sett fra flere perspektiver. En modell vil beregne og simulere de matematiske formuleringene opptil 1000 ganger raskere enn hva mennesker kan gjøre for hånd. Dette fører til at man kan ta hensyn til langt flere faktorer og parametere som inngår i situasjonen man prøver å simulere. Med en økning i antall tilgjengelige valg av faktorer og parametere gir modellen oss også muligheten til å simulere flere ulike alternativer, noe som er en stor fordel. Modellen har i tillegg ikke den iboende usikkerheten som skapes ved menneskelige utregninger, noe som gjør at modeller har langt større beregningsnøyaktighet. En annen fordel med at modellen kan simulere situasjonen vi ønsker å studere, er at man unngår å utføre undersøkelser i full-skala, noe som ofte innebærer «prøve-og-feile» metoden, en metode som er meget kostbar og tidkrevende (Lindholm 2016b). Som nevnt innledningsvis er en modell en matematisk formulering av virkeligheten, og kan dermed på sitt beste kun betraktes som en tilnærming til den reelle situasjonen. På bakgrunn av dette har alle prognoser og forutsigelser basert på en modell en iboende usikkerhet. Denne usikkerheten er avhengig av i hvilken grad vi har god nok forståelse og kunnskap om alle de fysiske prosessene som inngår i modellen, og vår evne til å gi denne forståelsen en korrekt matematisk formulering. Som oftest er de matematiske formuleringene i modellen 44

56 tilnærminger i form av parametriseringer av en rekke enkeltprosesser, mens løsningsmetodene består av diskretiseringen av den tidsmessige og romlige oppløsningen, der begge skaper ett videre opphav til usikkerhet. Ved bestemmelse av modellens nøyaktig er det tre steg som legges til grunn (Engan 2016): Modell verifikasjon: Her kontrollerer man at regnemaskinkoden beregner de oppsatte matematiske likningene korrekt, uavhengig om det aktuelle likningsettet er korrekt i forhold til situasjonen. Modellfølsomhet: Her analyseres modellens respons til endringer i modellens inngangsdata, parameterverdier og parameteriseringer. Modellvalidering/Etterprøving: Her bestemmer man overensstemmelsen mellom modellens resultater og de virkelige observasjonene/målingene av situasjonen modellen simulerer. Kalibreringsprosessen av en modell omfatter overnevnte modellfølsomhet og modellvalidering/etterprøving. Ved kalibrering vil det etableres et forhold mellom resultatet i modellen og tilhørende verdier fra den virkelige situasjonen modellen beskriver gitt av et måleinstrument/system, som f.eks. en måleserie av vannføring. Det er viktig at de nedbørshendelsene modellen skal kalibreres for er representative og distinkte, dvs. er av en størrelse og type som modellen er ment å skulle håndtere godt. Resultatene fra kalibreringsprosessen skal alltid angis med tilhørende måleusikkerhet. Når det er etablert et forhold mellom simulert og målt vannføring etter kalibreringen, valideres modellen. Her er det av viktighet at regnet brukt til validering er forskjellig og uavhengig av regnserien brukt under kalibreringen (Lindholm 2016b) Storm Water Management Model (SWMM) Prosessen som beskriver hvordan nedbør konverteres til fremmedvann i avløpssystemet er svært kompleks. Dette kommer av at det er mange faktorer som påvirker både hvor mye fremmedvann som opptrer og hvordan fremmedvannet kommer til avløpssystemet. Nedbør i form av mengde, intensitet og varighet er en viktig faktor. I tillegg vil fuktighetsforhold i nedbørsfeltet, grunnvannsnivå, avstand til fjell og avløpssystemets egenskaper som størrelse, alder og standard være med på å definere mengden fremmedvann. Andel fremmedvann kan i tillegg variere stort på grunn av den romlige fordelingen nedbøren kan ha over et nedbørsfelt (Vallabhaneni et al. 2007). 45

57 Både under og etter en nedbørshendelse vil man ofte observere en økning av vannføringen på avløpsledningsnettet. Økningen av vannføringen under en kortere nedbørshendelse kan som oftest forklares med den raske overflateavrenningen. Dette er situasjoner som kan simuleres og beregnes ved bruk av urbane hydrologiske modeller som MIKE URBAN og SWMM. Den delen av vannføringen som ikke direkte kan forklares med overflateavrenningen og som ofte kan observeres i lengre tid etter en nedbørhendelse, skyldes den komplekse prosessen nevnt i forrige avsnitt. Nedbøren infiltrer i bakken, eller holdes tilbake på andre måter, og bruker derfor tid på å nå avløpsledningsnettet. Denne «trege» delen av prosessen med tilførsel av fremmedvann kan simuleres med tilleggsmoduler til den hydrologiske modellen, eller ved en metode som er integrert i programmet, og som baserer seg på spesielle parametere. Denne metoden er forklart i avsnittet under. Denne studien benytter den matematiske modellen SWMM for beregning av feltets fremmedvannbidrag i form av «Rainfall dependent infiltration and inflow» parametere, videre forkortet «RDII» i dette dokumentet. Denne metodikken for beregning av fremmedvann er integrert i SWMM, og gir mulighet for å kunne beskrive hvordan nedbøren konverteres til de ulike fremmedvannskomponentene, som forklart i kapittel 3.2. RDII-bidraget beskriver hvordan avløpsledningsnettet blir påvirket av nedbøren i form av både den trege responsen (Infiltration) og den raske responsen (Inflow) i det hydrauliske systemet (Vallabhaneni et al. 2007), og er nærmere forklart i det etterfølgende kapittelet Oppbygning av modellen I dette kapittelet forklares det hvordan SWMM-modellen simulerer og estimerer de ulike delene av fremmedvannsbidraget i studiets avløpsfelt Simulering av hydrologisk betinget fremmedvann SWMM benytter det som kalles en ikke-lineært reservoar modell ved simulering av overflateavrenning. Modellen tar nedbør som input, og dette vil generere både infiltrasjon, evaporasjon og avrenning på flatene. Overflatene i modellen kan være både permeable og impermeable og blir sett på som et reservoar hvor nedbøren lagres, og avhengig av situasjonen vil nedbøren tilslutt renne av overflatene. Mengden av overflateavrenningen blir blant annet diktert av reservoarets maksimale gropmagasinering som er en valgfri parameter i 46

58 SWMM. Som vist i figur 9 i det etterfølgende, vil overflateavrenningen først opptre når maksimalt gropmagasin, d C, overstiges. Avrenningen blir beregnet med Mannings formel, der dybden av vann over hvert delareal i modellen kontinuerlig blir oppdatert i programmet (Rossman 2015). Figur 9: Illustrasjon av overflateavrenning i SWMM (Rossman 2015). I et separatsystem skal denne avrenningen tilføres overvannsnettet, og ikke spillvannsnettet. Som forklart innledningsvis i studien legger man her til grunn et tilnærmet perfekt system uten feilkoblinger mellom spill- og overvannssystemet, med forutsetning om at spillvannsledningen ikke tilføres overvann, noe som er sjeldent i virkeligheten. I samråd med Kristiansand kommune ble det bestemt og ikke modellere med tetteflater i studiens modell. Dette begrunnet i at hovedfokuset i studien er på spillvannsnettet og fremmedvann, og videre ved at studiets avløpsfelt er av et typeområde med nyere separatsystem, hvor det er ventet få feilkoblinger. Dette fører til at en eventuell rask respons av økt vannføring etter nedbørsstart vil i modellen bli antatt som feilkoblinger. Prosessen med beregning av fremmedvann som er indirekte påvirket av nedbøren er kompleks. Dette kommer av at denne trege tilførselen er påvirket av tidligere hydrologiske hendelser. For å simulere denne komponenten bruker SWMM en RDII predikasjonsmetodikk som først ble utviklet ved et RDII-studie i California (Giguere & Riek 1983). Denne måten å beregne RDII-bidraget på er basert på det som kalles synthetic unit hydrograph method og som legger til grunn at RDII bidraget i spillvannsnettet som knyttes til nedbøren, kan bli kvantifisert og karakterisert ved bruk av klassiske enhetshydrografteknikker som blir brukt til 47

59 å analysere overflateavrenningen (Lai 2008). Metoden beregner RDII-hydrografen fra en spesifisert triangulær-enhetshydrograf form som kan relatere RDII-bidraget til nedbør, tid og avløpssystemets karakteristikk. En fordel med å bruke enhetshydrograf-teknikken til å beregne tilførselen av nedbørsbetinget fremmedvann, er at teknikken på en relativt enkel måte kan analysere tilførselen som kommer fra komplekse nedbørsmønstre og varigheter. Modellen i studien bruker det som kalles «RTK-metoden» som er en form for overnevnte synthetic unit hydrograph method. Metoden bruker opp til tre triangulære enhetshydrografer for å beregne mengden og RDII-bidragets tidsforløp inn på avløpssystemet, som tilføres under/etter en nedbørshendelse. Dette gjøres ved at hver av de tre enhetshydrografene representerer tre delvannføringer, med lav, middels og høy hastighet i form av en T verdi. Enhetshydrografen som representerer det korte tidsforløpet kan ofte knyttes til «inflow» delen av RDII-bidraget, altså det mer direkte nedbørsbetinget fremmedvannet. Hver enhetshydrograf, som vist i figur 10, er definert ved tre parametere: R: Andelen av nedbørsvolumet som kommer til spillvannssystemet, og tilsvarer volumet under hydrografen T: Tiden fra starten av nedbørshendelsen til toppen av hydrografen i timer. K: Forholdet mellom total lengde av hydrografen og tiden til toppen av hydrografen Disse parameterne er bestemt gjennom kalibreringsprosessen av modellen ved at den simulerte vannføringen ligner på den målte vannføringen. Figur 10: Triangulær enhetshydrograf. (Adaptert fra Vallabhaneni et al. (2007)). 48

60 Simulering av ikke-nedbørsbetinget fremmedvann og spillvann Fremmedvannet som ikke er betinget av nedbøren anses som en konstant vannføring som uavhengig av nedbøren infiltrerer inn i systemet. Denne delen av vannføringen i systemet bestemmes i kalibreringsprosessen. Spillvannsbidraget beregnes med hensyn på antall personenheter (PE) som er tilknyttet avløpsledningsnettet i aktuell avløpssone, samt tall på spesifikt vannforbruk per PE. Begrepet PE tilsvarer summen av antall personer (p) og antallet av personekvivalenter (pe). En personekvivalent (pe) beskriver det samlede spillvannsproduksjonsvolumet som hver person (p) i et døgn produserer, og benyttes som en omregningsfaktor for å beregne den hydrauliske belastningen fra industri og næringsvirksomheter (Lindholm et al. 2012b). Følgelig er spillvannsmengden beregnet etter en estimering av antall PE i feltet og vannproduksjonen per PE. Den beregnede mengden justeres visuelt etter observasjoner av vannføringsdata i en tørrværsperiode. Vannforbruket varier over året og døgnet, hvor døgnforbruket er høyere om sommeren enn om vinteren, og timesforbruket varierer som regel med høyt forbruk om morgenen og rundt middagstider. Denne variasjonen over året og døgnet følger som oftest et relativt markant mønster, et mønster som man prøver å kopiere med modellen. Om dette mønsteret ikke følger det man anser som forventet spillvannsforbruk over året eller døgnet, vil det ofte være vanskelig å simulere spillvannsforbruket i modellen, noe som gjør modelleringen mer upresis. Et atypisk mønster av spillvannsforbruket over døgnet kan ofte komme av at forbrukere slipper på vann på en uregelmessig måte Innhentet data For å simulere fremmedvannsbidraget trenger modellen en del data. Denne dataen kan i all hovedsak deles inn i to hovedgrupper, der første hovedgruppe består av tidsserier. Tidsserier som omhandler meteorologisk data i form av nedbør, temperatur og fordampning er alle tre ofte nødvendige tidsserier for bruk i modellen. I tillegg kommer tidsserier som vannføringsdata og døgnvariasjoner. Den siste hovedgruppen består av data som beskriver avløpfeltets egenskaper. Dette er data som omhandler antall personekvivalenter, spesifikt spillvannsbidrag og informasjon om avløpsledningsnettet. 49

61 Meteorologisk data Avhengig av simuleringsprogram og simuleringens tidsperiode vil meteorologiske data bestå av tidsserier for nedbør, temperatur og fordampning. Dette er inputdata som ofte er nødvendig for å simulere vannføringen, men avhengig av hvilken hydrologisk modell som er brukt, så er ikke all overnevnt data en absolutt nødvendighet. I motsetning til enkelte andre programmoduler krever ikke SWMM tidsserier for temperatur og fordampning som input i modellen. Tatt i betraktning av at temperatur er en nødvendighet for å bestemme avrenningen fra snøsmelting, og fordampningsdataene bestemmer den potensielle evapotranspirasjonen i feltet, er det derfor valgt å simulere uten disse elementene. I denne studien simuleres det for en periode på sommer/høst uten snøsmelting, og hvor det er svært liten fare for snøfall av betydning. Volumene som fordampes på overflaten vil ikke utgjøre store volumer, og dette elementet ses på som neglisjerbart. Nedbør Nedbørsdataene som ble brukt til kalibrering av modellen ble hentet fra Kristiansand kommunes egne stasjonære nedbørsmålere. Det kan argumenteres for bruk av mobile korttidsmålere som kan plasseres tett opp mot området der vannføringsmålingene blir gjennomført, dette for å sikre at måledataene er representative for den aktuelle avløpssonen de skal analyseres for. Men i studien er det benyttet nedbørsdata fra to forskjellige stasjonære nedbørsmålere utenfor studiets avløpsfelt. De stasjonære nedbørsmålerne er av typen Nivus fra Rosim AS, som vist i figur 11 under. Kommunens praksis er ofte å benytte nedbørsdata fra de to nærmeste nedbørstasjonene til området man arbeider med modeller for når det ikke har blitt gjennomført kampanjemålinger, og dette er da følgelig gjort i denne studien også. Nedbørsdata fra de stasjonære målestasjonene ses på som tilstrekkelige og vurderes som representative nok til studiets formål. Det ble også vurdert å bruke måledata fra den Norske Meteorologisk Institutts målestasjon som ligger ved Kjevik flystasjon, på andre siden av Tovdalselva for avløpsfeltet. Disse dataene er tilgjengelige gjennom nettsiden Eklima.no, men oppløsningen på nedbørsdataene ble vurdert til å være utilstrekkelig i forhold til dataene fra kommunens stasjonære nedbørsmålere. 50

62 Figur 11: Nivus stasjonær nedbørsstasjon (Skjelanger 2016). Nedbørsdataene som logges av de stasjonære nedbørsmålerne blir automatisk lagret i et elektronisk overvåkningssystem, og blir gjort tilgjengelig gjennom portalen Regnbyge.no utviklet av Rosim AS. Nedbørsdataene brukt til simulering er lagret i et eget tekstfilformat kalt Unicode, hvor hver linje har år, måned, dag, time, minutt, og verdi av måling. Verdien av nedbørsmålingene blir logget med en presisjon på 0,1 mm Vannføringsdata Ved innhenting av vannføringsdata skiller man mellom to ulike metoder; kontinuerlig- og kampanjemålinger. Kontinuerlige målinger skaper muligheten til konstant overvåkingen av vannføringsdataene ved at man lagrer vannføringsdataene kontinuerlig. Kampanjemålinger måler vannføringen over en tidsavgrenset periode i områder der en ønsker data for å gjennomføre analyser. Ved oppstart av denne studien var det ønskelig å gjennomføre kampanjemålinger av vannføringen i studiets avløpsfelt. Dette ble vanskelig da det var få egnede målepunkter i 51

63 avløpsfeltet. På bakgrunn av dette ble det ved hjelp av pumpestasjonene i avløpsfeltet, vist i kapittel 5.1, samt ved pumpestasjonen ved Kjevik flystasjon, utarbeidet et Excel-ark som konverterer registrerte pumpedata til vannføringsdata. Fremgangsmåten er forklart i det etterfølgende og kan karakteriseres som en metodikk for kontinuerlige målinger av vannføringen. Fremgangsmåten tar utgangspunkt i volumet til pumpesumpene til de aktuelle pumpene. Pumpesumpen vil avhengig av tilrenningen fylles opp med avløpsvann, og vannføringen beregnes på bakgrunn av hvor lang tid det tar å fylle opp dette volumet. Ved å ta hensyn til «arbeidssonen» til den aktuelle pumpen, og videre ved hjelp av tilhørende tekniske tegninger, kan gjennomsnittarealet av tverrsnittet av pumpens arbeidsområde beregnes. Det beregnede gjennomsnittarealet multipliseres så med opptredende oppfyllingshøyde i pumpesumpen for å finne tilrenningsmengden til sumpen, oppgitt i m ". Den aktuelle oppfyllingshøyden som multipliseres med arealet og som resulterer i «målt» tilrenningsvolum til sumpen, blir beregnet i regnearket basert på differansen mellom nivået i sumpa ved forrige avsluttende pumping, og maksimalt registrert nivå før ny pumping starter. Denne differansen mellom de to ulike nivåene gir oss opptredende oppfyllingshøyde etter forrige utpumping, og multiplisert med arealet gir det oss tilrenningsvolumet. Det beregnede tilrenningsvolumet divideres så videre på tiden det tok å fylle opp dette volumet. Tiden logget av pumpestasjonen er benevnt i minutt, og vi får da følgelig tilrenningsvolumet oppgitt i m " min. Dette tilrenningsvolumet blir i regnearket så omregnet til liter sekund tilført for hver oppfylling av aktuell pumpesump, og vi har dermed en målt vannføring i avløpssystemet. Ettersom vannføringen er basert på tilrenningsvolumet til sumpen, kan dette være en kilde til usikkerhet ved metoden, ettersom pumpearmatur og andre instrumenter kan oppta noe av volumet som inngår i beregningene av tilrenningsvolumet. Erfaring fra Kristiansand kommune tilsier at disse volumene i de fleste tilfeller utgjør relativt lave verdier i «arbeidssonene» til pumpene, men bør alltid kontrolleres via tegninger og pumpens arbeidsområde før en benytter dataene ukritisk. 52

64 I tilfeller hvor tilrenningen til pumpen blir så stor at det ikke blir noen klare stopp mellom pumpesekvensene, altså tilfeller hvor tilrenningen er omtrent like stor eller større enn pumpens utpumpingskapasitet vil overnevnte metodikk ikke være anvendelig. Videre kan metodikken ha en usikkerhet ved at pumpen kun registrerer oppfyllingstiden av sumpen i minutt. Dette kan føre til at metoden kan få vanskeligheter med å fange opp nøyaktige maksimum og minimums verdier, men det antas at denne usikkerheten utgjør et relativt lite utslag i de aller fleste tilfeller. Vannføringsdata er fundamentet i denne oppgaven, og det er disse dataene som dikterer hvilke analyser som vil være mulig å gjennomføre. Det er brukt vannføringsdata som dekker tidsperioder på sommer- og høstdelen av året. Det antas at prosessen med snøsmelting vil komplisere simulering og kalibrering av modellen, og valg av overnevnte periode for analyser er lagt til grunn for å unngå denne kompliseringen Døgnvariasjoner Som nevnt i kapittel varierer vannforbruket over døgnet og året. Dette er en variasjon vi prøver å simulere med modellen. Dette gjøres ved hjelp av forbruksvariasjonskurver som beskriver et mønster for hvordan vannforbruket varierer. Man kan se forbruksmønsteret gjennom timevariasjon eller en døgnvariasjon. En forbrukskurve som beskriver timevariasjonen viser et forbruksmønster over et døgn, fordelt på 24 timer og variasjonene er derfor ofte store. En kurve som beskriver døgnvariasjonene viser et forbruksmønster over et år. I denne studien ble det for enkelhets skyld tatt utgangspunkt i døgnkurven kommunen benytter for modellering av vannledningsnettet (figur 12). Det er ikke av stor viktighet at denne kurven stemmer overens med den faktiske døgnkurven til spillvannsproduksjonen. Kurven for vannledningsnettet kan gjennom kalibreringsprosessen (ved å justere på timesverdiene) justeres slik at den gjenspeiler tilnærmet riktig tørrværskurve for avløpsfeltet. 53

65 Figur 12: Variasjonskurve for vannforbruket. Y-aksen viser middeltimefaktor og X-aksen tiden på døgnet. Som forklart i kapittel vil døgnforbruket ofte variere med høyt forbruk om morgenen og rundt middagstider. Som vi ser av figur 12 har forbruksmønsteret i studert felt et relativt høyt forbruk gjennom dagen, med to tilnærmet topper på morgenen og ettermiddag noe som stemmer godt overens med et høyere forbruk når folk står opp og kommer hjem fra jobb. Det konstant høye forbruket gjennom dagen kan komme av at det er omfattende hotell- og campingdrift i området Antall personekvivalenter Antall PE, som er en nødvendig input i SWMM-modellen ble generert ut i fra folkeregisteret og GAB-registeret som vil si: grunneiendommer, adresser og bygninger (GAB). Disse dataene er tilgjengelige i Gemini VA hos Kristiansand kommune. Som forklart kort i kapittel er det da generert en verdi for antall personenheter (PE) som bidrar med spillvann i studiets avløpsfelt. Videre er det estimert en gjennomsnittlig verdi for spillvannsproduksjonen per personenhet per dag. Denne gjennomsnittlige verdien er videre forklart i etterfølgende kapittel Spesifikk spillvannsproduksjon I denne studien antas det en spesifikk spillvannproduksjon tilsvarende 160 l/p d, denne antatte produksjonen er diktert av valgte døgnvariasjonskurve som nevnt under kapittel Ved at man eventuelt stiller på timesverdiene i døgnvariasjonskurven under kalibreringsprosessen, 54

66 vil også den antatte spesifikke spillvannproduksjonen justeres. Norsk Vann rapporten «Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystemer» anbefaler et dimensjonerende husholdningsvannforbruk tilsvarende 150 l/p d som bransjestandard. Studert felt består stort sett av eneboliger med tilhørende hage, noe som vanligvis bidrar med et litt høyere forbruk per husstand, kontra områder med blokkbebyggelse. I tillegg kan det anbefales et tillegg på 5 10 l/p d i vannforbruket om man tar høyde for vannverkets eget forbruk til spyling/rengjøring av gater/ledningsnett mm. Tatt dette i betraktning, er valgte døgnvariasjonskurve med påfølgende spesifikk spillvannproduksjon et godt utgangspunkt før kalibreringsprosessen Informasjon om avløpsledningsnettet Informasjon som omhandler avløpsledningsnettet er hentet ut fra kommunens database i Gemini VA. Data som alder på ledningsnettet, ledningsnettets materiale og dimensjoner er hentet ut og presentert i resultatdelen som et supplement til diskusjonen i avslutningsdelen Modellens gjengivelse av vannføringen Etter at modellen er etablert med de ulike inputdataene nevnt i kapittel 6.4, er modellen i stand til å kjøre en første simulering for å skape en matematisk tilnærming til den reelle vannføringen. Denne første simuleringen er derimot ikke en fullgod tilnærming til virkeligheten, og det neste steget for å få modellen til å gjengi den reelle vannføring med best mulig resultat, er å gjennomføre kalibreringsprosessen. I kalibreringsprosessen justeres parameterne slik at de nevnte inputdataene korrigeres mot den målte vannføringen. Etter kalibreringen valideres modellen, det vil i korte trekk si at man evaluerer kalibreringsprosessen av modellen ved å se om modellen gjengir den reelle vannføringen på en tilfredsstillende måte Kalibrering En hydraulisk modell er karakterisert av en mengde parametere. Det er ofte stor romlig variasjon med påfølgende ulik måleusikkerhet knyttet til mange av disse parameterne. Dette medfører at svært mange av parameterne ikke har kjente verdier, og der det i tillegg er vanskelig å måle verdiene med tilstrekkelig sikkerhet. På bakgrunn av dette bestemmes parameterne gjennom kalibreringen, og dette er en av hovedgrunnene til at 55

67 kalibreringsprosessen er en nødvendighet (Eckhardt & Arnold 2001). Brorparten av parameterne benyttet i studiens modell er av teoretisk opphav, og det er derfor ikke mulig å finne parameterverdiene gjennom målinger. Verdiene brukt i modellen for å simulere vannføringen er derfor estimert gjennom kalibreringsprosessen som nevnt over, og dette er gjort gjennom «prøve-feile-metoden» ved å stille på parameterne frem til modellen gjenspeiler den målte vannføringen på en tilfredsstillende måte. Dette medfører at modellens grad av suksess til å gjengi den målte vannføringen, i stor grad er avhengig av erfaringen til brukeren i form av kompetanse og forståelse av modellens oppbygging og oppførsel Validering Valideringsprosessen består av å vurdere sammenhengen mellom resultatene gitt av modellen etter kalibreringsprosessen med de virkelige målingene. Resultatene gitt av modellen sammenlignes da med observerte vannføringer som ikke inngikk i kalibreringsprosessen, og det evalueres om modellen gjengir vannføringen på en tilstrekkelig måte. Dersom valideringen vurderes som tilfredsstillende karakteriseres modellen som pålitelig og kan benyttes for å simulere vannføring. Her er det viktig å påpeke som gjort tidligere i studien, at modellen, i sin beste form, kun er en tilnærming til de virkelige målingene, og det kan ikke forventes en perfekt tilpasning Simulering Ut i fra de ulike parameterinnstillingene gjort i kalibreringsprosessen med tilhørende validering av modellens pålitelighet til å simulere vannføringen, fremstilles resultatene av simuleringen i kapittel 7. 56

68 7. Resultater 7.1. Kalibrering Som nevnt under metodikk-kapittelet ble kalibreringen gjennomført ved «prøve-feilemetoden». Dette var en tidkrevende prosess, der ulike parametere ble justert frem til modellen gjenga den målte vannføringen på en tilfredsstillende måte. Det var flere elementer som kompliserte kalibreringsprosessen: 1. Ettersom vannføringsdataene brukt i denne studien er basert på tiden det tar å fylle opp en pumpesump mellom pumpesekvenser, kan tiltrenningen bli så stor at man ikke får noen klare stopp mellom pumpesekvensene. Dette fører til at man ikke får målt opptredende vannføring i det aktuelle tidspunktet, og samsvaret mellom målt og simulert vannføring gjengis da med dårlig resultat (figur 13). 2. Et annet element som kunne komplisere prosessen var vannføringstidsserier som presenterte usystematisk data. Dette kunne være tilfeller av en plutselig økning i vannføringen. Dette fenomenet kan antageligvis stemme med virkeligheten på grunn av lekkasjer, eller en plutselig produksjon av store mengder spillvann fra f.eks. ulike typer næring. Selv om disse usystematiske dataene kan stemme med virkeligheten, vil modellen ha problemer med å gjenskape målingen gjennom simulering (figur 14). 3. «Spikes», altså forstyrrelsen (fluktuering) på grafene som viser den simulerte vannføringen. Dette fenomenet kan komme på grunn av den numeriske beregningsmetoden som blir brukt under simulering med «Dynamic Wave Routing 2». Ved simulering med Dynamic Wave kan derfor vannføringen i noen ledninger oppleve en signifikant fluktuasjon som et resultat av den numerisk ustabilitet i den matematiske løsningsmetoden i programmet, som videre resulterer i «Spikes» på grafene. En annen grunn til at grafene kan oppleve fluktuering kan være ustabilitet i systemet som man prøver å simulere i, og dette kan komme av feil oppbygning av modellen. SWMM vil ikke identifiserer årsaken til slike fluktueringer automatisk, så 2 Dynamic Wave routing vil si at modellen løser den komplette endimensjonale Saint Venant strømningslikningen. Modellen kan da ta hensyn til lagring i rør, tilbakeslagsvann, inn- og utløpstap, motsatt strømning og strømning under trykk. 57

69 det er opp til brukeren å avgjøre om resultatene fra simuleringen er valide i forhold til det som er modelleringens objekt. Undertegnende har utformet et "spredningsplott" i et forsøk på å verifisere resultatene fra simuleringen (Se figur 15) Figur 13: Ingen klare stopp mellom pumpesekvensene fører til svært dårlig samsvar mellom målt og simulert vannføring. Grafen beskriver en situasjon i slutten av november 2014 og vertikalaksen viser vannføringen i m3/s. Figur 14: Eksempel på en plutselig økning i vannføringen modellen har problemer med å gjenskape. Vertikalaksen viser vannføringen i m3/s. 58

70 Figur 15: Spredningsplott av vannføring i ledning inn mot pumpestasjon og nivå kum oppstrøms ledning. Figur 15 viser det som kalles et spredningsplott. Et spredningsplott er en form for et matematisk diagram som viser verdiene for typisk to variabler som inngår i samme datasett. Dette fører til at spredningsplottet gir oss mulighet til å undersøke i hvor stor grad det er en korrelasjon mellom en gruppe data. De valgte variablene settes opp mot hverandre og utgjør punktene i koordinatsystemet, og blir videre tilegnet en plassering i koordinatsystemet bestemt av verdien de utgjør i datasettet som undersøkes (ASQ 2005). Som vi ser av figur 15 har variablene vannføring og nivå en sammenheng som karakteriseres som positiv. En positiv sammenheng defineres etter diagrammets evne til å vise et overordnet mønster gjennom plottingen, der punktene følger et mønster både i form, retning og styrke. Selv om det vises en del avvik i figur 15, i den forstand at individuelle punkter (verdier) faller utenfor det klare mønsteret, viser fortsatt spredningsplottet et hovedmønster i en bestemt form, retning og styrke, noe som videre underbygger en positiv sammenheng ved et spredningsplott. 59

71 7.2. Validering Figur 16: Eksempel på god simulering. Den røde linjen representerer simulert vannføring, og den blå linjen målt vannføring. Grafen beskriver simulering fra kalibreringsperioden og vertikalaksen viser vannføringen i m3/s. Figur 17: Eksempel på god simulering. Den røde linjen representerer simulert vannføring, og den blå linjen målt vannføring. Grafen beskriver simuleringer utenom kalibreringsperioden og vertikalaksen viser vannføringen i m3/s. Gjennom visuell observasjon av figur 16 og 17 vises en relativ god sammenheng mellom simulert og målt vannføring. Av figur 16, sett bort i fra forstyrrelsene på grafen som kommer av «Spikes», ser man at modellen evner å følge mønsteret til den målte vannføringen på en tilfredsstillende måte gjennom hele perioden. Figur 17, som representerer en simulering 60

72 utenfor kalibreringsprosessen, viser også modellens evne til å følge mønsteret på en god måte, men her kan man samtidig se at modellen viser en gjennomgående trend ved at den simulerte vannføringen er noe høyere enn den målte Verifisering av måledata Vannføringsdataene er fundamentet i denne studien, derfor velges det å gjennomføre en analyse som undersøker kvaliteten på disse dataene. For å representere vannføringen velges det å undersøke variablene vannhastighet og vannivå i et spredningsplott, som vist i figur 18. Som forklart i kapittel 4.3.1, og som man ser av kontinuitetsligningen Q = A x V er dette to variabler, sammen med ledningsdimensjon, som inngår i bestemmelsen av vannføringen. Vannets hastighet er vist på den vertikale aksen og vannets nivå er vist på den horisontale aksen. Figur 18: Spredningsplott av vannhastighet og vannivå i studiets avløpsfelt. Som vi ser av figur 18 har variablene vannhastighet og vannivå en positiv sammenheng. Som nevnt under kapittel 7.1 viser også dette spredningsplottet et klart overordnet mønster gjennom plottingen, der punktene følger et mønster både i form, retning og styrke. Diagrammet viser videre ingen avvik, der det observeres en god korrelasjon mellom verdiene som beskriver hastigheten og vannivået, med en trend som viser at med økende hastighet, øker også vannivået. Dette er en normal trend som forklart i kapittel , og er en trend som er forventet i dette spredningsplottet. 61

73 7.4. Egenskaper til avløpsfeltet Figurene i dette kapittelet representerer noen av egenskapene til studiens avløpsfelt. Gjennomsnittlig ledningsalder per 2017 er 27 år, og 100 % av nettet består av separatsystem. Figur 19: Konstruksjonsår av ledningsanlegg i avløpsfeltet fordelt på tiår. Figur 20: Materialvalg i avløpsfeltet fordelt på meter. 62

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Fremdriften med separering av VA-nettet

Fremdriften med separering av VA-nettet Fremdriften med separering av VA-nettet Artic Entrepreneur 2017 Simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 18.jan 2017 Et fellesavløpssystem - Prinsippskisse Separatavløpssystemet - Prinsippskisse

Detaljer

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet Helen Karstensen, VA-seksjonen i Multiconsult Agenda Fremmedvannsproblematikken Årsaker og kilder til fremmedvann Konsekvenser av fremmedvann Økonomiske

Detaljer

FREMTIDSRETTET AVLØPS- OG OVERVANNSHÅNDTERING I FORTETTEDE BYFORSTEDER

FREMTIDSRETTET AVLØPS- OG OVERVANNSHÅNDTERING I FORTETTEDE BYFORSTEDER FREMTIDSRETTET AVLØPS- OG OVERVANNSHÅNDTERING I FORTETTEDE BYFORSTEDER BEHOVSDOKUMENT CASE RAMSTADFELTET Figur 1: Utdrag Bærum kommune, simulering av 200 årsregn med klimafaktor 1,4. Illustrasjon v/ LINK

Detaljer

Hovedplan overvann Odda kommune

Hovedplan overvann Odda kommune Hovedplan overvann Odda kommune 30.Nov 2017 Seminar status i prosjektet flaum- og skredfare i Odda kommune dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM BESTÅENDE

Detaljer

Disponering av overvann i fremtidens byer

Disponering av overvann i fremtidens byer Disponering av overvann i fremtidens byer 13.Okt 2017 Seminar Norsk Vannforening Blågrønn infrastruktur mer enn bare overvann? dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM

Detaljer

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene

Detaljer

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1: Avløp og lokal overvannsdisponering Vær Smart Lillehammer, 26 januar 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN

Detaljer

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp Overvann, Rana Veiledende tekniske bestemmelser Bydrift Vann og avløp Rev. 2, 20.02.2017 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Hovedprinsipper... 2 3 Spesifikke krav... 2 3.1 Utførelse... 2 3.2 Dimensjoneringskriterier...

Detaljer

Fremmedvann i Oslo kommune

Fremmedvann i Oslo kommune Fremmedvann i Oslo kommune «Evaluering av undersøkelsesmetoder for kartlegging av årsaker og effektive tiltak for å redusere fremmedvann i Oslo kommune» Christopher Gehrken Strauman Masterkandidat i Vann-

Detaljer

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge Norsk vann - Fagtreff Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet Gardermoen, 9. februar 212 Avlastning av avløpsvann i regnvannsoverløp: På ledningsnettet eller på renseanlegget: Hva

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus Overvannshåndtering i byer og tettsteder Fagsamling NVE 19.September 2018 Stjørdal dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Fremtidens by (1900)? Fremtidens by (2018)? Oslo 2018 Bergen 2018 Trondheim

Detaljer

Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område

Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område Hva vet vi? Hva bør gjøres? Hvordan bør vi måle effekten av det vi gjør? Hvor lang tid vil det ta? Hva vet vi? Vassdragene i Oppegård overvåket siden 1970-tallet.

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Lars Aaby Bakgrunn Spesielt Arbeidet dagelig med regnvannsoverløp de siste 26 årene 6 år på NIVA som forsker (1985-1991) Daglig leder av MFT (1992- ) Nært samarbeide

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:

Detaljer

Fagtreff 7 februar BÆREKRAFT mål og videre arbeid Arne Haarr, Norsk Vann

Fagtreff 7 februar BÆREKRAFT mål og videre arbeid Arne Haarr, Norsk Vann Fagtreff 7 februar 2017 BÆREKRAFT mål og videre arbeid Arne Haarr, Norsk Vann 1 HVORFOR 2 Vi skylder kommende generasjoner å vedlikeholde og utvikle en infrastruktur som er bedre enn den vi selv overtok,

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø 21.11.2017 Kjetil Brekmo 13-11. Overvann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket

Detaljer

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

«Nye» krav til håndtering av overvann?

«Nye» krav til håndtering av overvann? «Nye» krav til håndtering av overvann? FROKOSTMØTE: BYNATUR 16.Nov 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Vincent Callebaut Paris sentrum 2100 Lørenskog sentrum 2017 Den norske (avløps)modellen

Detaljer

Hvilken kompetanse trengs for å imøtekomme urbanhydrologiens utfordringer? Erlend Brochmann

Hvilken kompetanse trengs for å imøtekomme urbanhydrologiens utfordringer? Erlend Brochmann Hvilken kompetanse trengs for å imøtekomme urbanhydrologiens utfordringer? Erlend Brochmann Eksisterende ledningsnett i bakken Viktig å kjenne ledningsnettet sitt Plassering, dimensjon, alder og tilstand

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Retningslinjer for separering. Norsk vannforening Emelie Andersson Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune

Retningslinjer for separering. Norsk vannforening Emelie Andersson Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune Retningslinjer for separering Norsk vannforening 06.11.2017 Emelie Andersson Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune Innledning Tolkningen internt i VAV av hvor, når og hvordan det skal separeres er ulik.

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byggesakene Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr. 477 74 400 Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens

Detaljer

Overløp: Kritisk komponent i avløpssystemet. MFT Miljø- og Fluidteknikk AS

Overløp: Kritisk komponent i avløpssystemet. MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Overløp: Kritisk komponent i avløpssystemet 15 års jubileumsseminar 1.11.07 Lars Aaby Bakgrunn Spesielt Arbeidet dagelig med regnvannsoverløp de siste 26 årene 6 år på NIVA som forsker (1985-1991) Daglig

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning Økt Avrenning Punkttiltak i avløpssystemet Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning MFT Teknologi for beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Produktutvikler og Leverandør av standardiserte

Detaljer

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo Drift av avløpsledningsnett 6.5.2014 Epost: magnus.olsen@oslo.kommune.no Disposisjon Litt forklaring Hvor i byen? Hvor mye? Utfordring

Detaljer

Utslipp fra renseanlegg

Utslipp fra renseanlegg Utslipp fra renseanlegg Behov for oppfølging Terje Farestveit, Klif Grunnlag for nye krav Behov for strengere krav med utgangspunkt i: Tilsynsaksjonen avløp oktober 2010 Klimautvalet si innstilling (2010:10)

Detaljer

Selbu kommune Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Prosjekt: Tømra avløpsrenseanlegg GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG

Selbu kommune Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Prosjekt: Tømra avløpsrenseanlegg GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene

Detaljer

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017 Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017 Lørenskog kommune, Kommunalteknikk v/yvona Holbein, Stort fordrøyningsområde/park, Fourth Ward Park, Atlanta, USA 1 Agenda 1. Strategi

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:

Detaljer

Vannføringsdata fås fra

Vannføringsdata fås fra MÅLINGER OG TOLKNING AV MÅLEDATA Dette vedlegget viser noen eksempler på måledata og hvordan de kan tolkes, primært tolkning av data fra kontinuerlige vannføringsmålinger. Vannføringsdata fås fra Permanente

Detaljer

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert: Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg Vedlegg 9 Overvannshåndtering Revidert: 1.6.017 1 FORMÅL Vedleggets formål er å fastslå hvilke krav som stilles i forbindelse med håndtering av overvann.

Detaljer

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvann og blågrønne prinsipper Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting

Detaljer

Eco-Link AS Copyright OTT Hydromet 20 16

Eco-Link AS Copyright OTT Hydromet 20 16 Eco-Link AS Copyright OTT Hydromet 2016 Utstyr som benyttes for a lokalisere innlekk - oveløp og andre VA hendelser Eco-Link AS, hvem er det? Hvorfor måle, registrere, logge, overvåke i VA sektoren? Hvordan

Detaljer

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune Remi André Stople FOU-ansvarlig vanndistribusjon og avløpstransport Tlf: 409 05 966 Remi.stople@bergen.kommune.no

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering og tilskuddsordningen Gjelder fra 01.01.18 Innledning Kommunen har hovedplaner for vann og avløp. I disse planene er det definert prioriterte

Detaljer

Dagens situasjon er at det pumpes direkte mot utslippet og at det dermed er pumpens kapasitet som bestemmer avløpsmengde i dypvannsutslippet.

Dagens situasjon er at det pumpes direkte mot utslippet og at det dermed er pumpens kapasitet som bestemmer avløpsmengde i dypvannsutslippet. Notat Prosjekt: Sak: Renseanlegg Kverve Dimensjonering Oppdragsnr.: 10001.020 Vår ref.: oer Dato: 16.05.2012 Utarbeidet av: Oddbjørn Ringset Direkte telefon: 70176154 E-post: oer@provar.no Primært til:

Detaljer

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse NKF-dagene 2018 Ålesund 4.-6. juni 2018 Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse Simona Robba og Svein Ole Åstebøl, COWI AS 1 Klimaendring hva har vi i vente? 14 % økning i årsnedbør (Vestlandet)

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll

Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll Harsha Ratnaweera Professor, Norges miljø og biovitenskapelige universitet Mer regn Ł mer overløp og flom

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Årskonferanse september 2017 Kompetansebehov innen ledningsnett:

Årskonferanse september 2017 Kompetansebehov innen ledningsnett: Årskonferanse 5.-6. september 2017 Kompetansebehov innen ledningsnett: Hva er de sentrale utfordringene framover? Bransjens satsing på et nasjonalt kompetansesenter møter dette behovene? Per Øystein Funderud,

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2 HAUGESUND KOMMUNE OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR ADRESSE COWI AS Rennesøygata 12 5537 Haugesund TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.

Detaljer

Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse

Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse 2016 Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse Oddvar Kjellesvik 009.004 22.11.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1.0 ORIENTERING 2 2.0 SØKNADENS OMFANG 3 3.0 EKSISTERENDE

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

Modellering og planlegging for separering. Eksempel Løvstien. Norsk Vann Fagtreff Oktober Norsk&Vann&Fagtreff,&22.&oktober&2014,&&BH&og&MAa&

Modellering og planlegging for separering. Eksempel Løvstien. Norsk Vann Fagtreff Oktober Norsk&Vann&Fagtreff,&22.&oktober&2014,&&BH&og&MAa& Modellering og planlegging for separering. Eksempel Løvstien. Norsk Vann Fagtreff Oktober 2014. & Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no 1& Vann i den moderne byen

Detaljer

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FOSSAN AVLØPSRENSEANLEGG

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FOSSAN AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FOSSAN AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene

Detaljer

LEGEVAKT OG KØH - ARENDAL RAMMEPLAN VA

LEGEVAKT OG KØH - ARENDAL RAMMEPLAN VA Oppdragsgiver Arendal Eiendom KF Dokument type Rammeplan for vann, spillvann og overvann Dato 15.06.2018 LEGEVAKT OG KØH - ARENDAL RAMMEPLAN VA Revisjon 01 Dato 15.06.2018 Utført av Åse Marit Kringeland

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune

OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS i Hå kommune VA Yngre 25.4.2017, Kristiansand Eirik Sør-Reime Hå kommune : Hå ligger ca 4 mil sør for Stavanger Størrelse 256 km2 18.600 innbyggere 6 tettsteder 365 km avløpsledninger

Detaljer

Fornyelse av vannledningsnettet Variasjoner og trender

Fornyelse av vannledningsnettet Variasjoner og trender Fornyelse av vannledningsnettet Variasjoner og trender Av Hans-Henry Hammeren Holstad, Oddvar Lindholm og Jarle Bjerkholt Hans-Henry Hammeren Holstad er masterstudent, Oddvar Lindholm er professor og Jarle

Detaljer

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Ås, Helen Karstensen

Ås, Helen Karstensen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for matematiske realfag og teknologi Masteroppgave 2015 30 studiepoeng Økonomiske konsekvenser av fremmedvann

Detaljer

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo VA-dagene på Vestlandet 10.9.2014 Epost: magnus.olsen@oslo.kommune.no Disposisjon Litt forklaring Bakgrunn Hvor i byen? Hvor mye? Utfordring

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Trond Andersen, NORVAR (fagsekretær ledningsnett) Rapp. 144 skal revideres i høst > Ny SFT rapport om kompenserende

Detaljer

Norges tilstand og utfordringer knyttet til klima- og befolkningsendringene

Norges tilstand og utfordringer knyttet til klima- og befolkningsendringene Norges tilstand og utfordringer knyttet til klima- og befolkningsendringene Byggebørsen Radisson BLU Hotel, Ålesund, 9. februar 2017 Tom Baade-Mathiesen, Direktør VA-divisjonen og styreleder i RIF Holmen

Detaljer

FM Seminar om overvann 6. november 2014

FM Seminar om overvann 6. november 2014 FM Seminar om overvann 6. november 2014 Overvann på overflaten eller i rør? Oddvar Lindholm Institutt for matematiske realfag og teknologi NMBU Tegning: Petter Wang NIVA Prognoser for klimautviklingen

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune. Fagtreff Norsk Vann 2017

Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune. Fagtreff Norsk Vann 2017 Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune Fagtreff Norsk Vann 2017 1 FoU7 Casestudie Formål -Testing av guiden Studien skal gi tilbakemelding på alle aspekter av guiden/verktøykassen 2 3 Hovedplan

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Løsninger: Overordnede strategier

Løsninger: Overordnede strategier Løsninger: Overordnede strategier Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 1: Kompetanse 4.Mai 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Foto: Olav Fergus Kvalnes (2014) Alt. 1:

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

INNLEDNING VA-LØSNINGER VA PLAN. 2.1 Eksisterende situasjon NOTAT INNHOLD

INNLEDNING VA-LØSNINGER VA PLAN. 2.1 Eksisterende situasjon NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Fagsnekkern Robert Hilstad AS Oppdrag: 606805-01 Lassvebergveien VA-plan Dato: 08.12.2017 Skrevet av: Jesse Smith Kvalitetskontroll: Trond Arne Bonslet VA PLAN INNHOLD Innledning... 1 VA-Losninger...

Detaljer

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø 4.-5. september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS Formålet med bedrevann Tjenestekvaliteten Kostnadseffektiv produksjon Bærekraftig

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter v/sivilingeniør Trond Sekse Begreper OVERVANN Overflateavrennende regnvann og smeltevann som dreneres til grunn, vassdrag/resipient eller avløpsrenseanlegg

Detaljer

NASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA

NASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA NASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA Herman Helness, SINTEF, og Anette Kveldsvik Desjardins, Asplan Viak Trender og behov Trender: - Befolkningsøkning og urbanisering -

Detaljer

Vedlegg 4 Lokalovervannshåndtering

Vedlegg 4 Lokalovervannshåndtering Vedlegg 4 Lokalovervannshåndtering NORGESHUS EH BOLIG LOKAL OVERVANNSHÅNDTERING STORE SLAGGVEG 9 Hunndalen, Gjøvik kommune 04.05.18 1 Innledning... 3 2 Grunnforhold... 4 2.1 2.1 Berggrunn... 4 2.2 2.2

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Parallellsesjon 18. juni 2019 Løsninger under bakken

Parallellsesjon 18. juni 2019 Løsninger under bakken Parallellsesjon 18. juni 2019 Løsninger under bakken Moderator: Reidar Kveine, Bærum kommune Referent: Fredrik Forsberg Ellingsen og Hans Holtbakk Thoresen, Bærum kommune Innspill og diskusjonspunkter:

Detaljer

Lokal overvannshåndtering / feilsøking av separatsystemet i området skogveien. A. Organisering. Marius Hustad Marius Brandtenborg

Lokal overvannshåndtering / feilsøking av separatsystemet i området skogveien. A. Organisering. Marius Hustad Marius Brandtenborg Prosjektnavn: Prosjekttittel: H12B05 Lokal overvannshåndtering / feilsøking av separatsystemet i området skogveien Planlagt startdato: 10/4-2012 Varighet: 9 uker Oppdragsgiver: Oppdragstaker: Sarpsborg

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg

PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg NOTAT KUNDE / PROSJEKT Solon Eiendom AS VA- Storebukta- Kolbotn PROSJEKTNUMMER 29116001 PROSJEKTLEDER Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV Torbjørn Friborg DATO 06.04.2017 REV. DATO DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR

OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR Beregnet til Områderegulering Dammensvika Dokument type Fagrapport Dato 08/08/18 OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Separering. Store forskjeller mellom teori og praksis. Norsk Vannforening Separering av eldre avløpsledninger 6. november 2017

Separering. Store forskjeller mellom teori og praksis. Norsk Vannforening Separering av eldre avløpsledninger 6. november 2017 Norsk Vannforening Separering av eldre avløpsledninger 6. november 2017 Separering Store forskjeller mellom teori og praksis Sivilingeniør Christen Ræstad (rastad @ online.no - tel 917 24 855) Helge Eliassen,

Detaljer