Referat fra den 14. årskongress til The American Society of Breast Surgeons, Chicago Mai 2013.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Referat fra den 14. årskongress til The American Society of Breast Surgeons, Chicago 1. -5. Mai 2013."

Transkript

1 Referat fra den 14. årskongress til The American Society of Breast Surgeons, Chicago Mai The American Society of Breast Surgeons (ASBS) arrangerte sitt årlige møte i Chicago i begynnelsen av mai i år. Det var ca deltakere, litt flere enn året før. Det var deltakere fra store deler av verden, men hovedsakelig amerikanere. Tema for årets kongress hadde benevnelsen «GREAT»; noe som skulle hjelpe oss å se hvordan Genomics, Research, Ethics, and Advances Translate kan gi bedre behandling av pasientene. Selve kongressen hadde som tidligere et praktisk rettet preg med relativt korte forelesninger under hvert tema. Fra de aller fleste forelesninger legges slides ut på nettet umiddelbart, og etter noen uker er hele forelesningen tilgjengelig for deltakerne som video slik at den kan brukes f eks i internundervisning. Det er vises også enkelte instruktive videoer («How do I do it») som omhandler spesifikke prosedyrer. Etter hver forelesning gir kongressdeltakerne «karakter» for innhold og fremførelse ved hjelp av mentometer. Dette er den andre gang vi deltar i denne kongressen etter at vi i 2011 meldte oss inn i ASBS. Det er en travel og effektiv kongress med fullspekket program. De fleste dagene, både før og under selve kongressen, begynner forelesningene kl. 7.30, evt. tidligere og programmet varer gjerne til kl. 18 eller lenger. Til og med lunsjpausen på en time brukes oftest til møtevirksomhet med abstractpresentasjoner eller lignende. Amerikanerne er virkelig effektive når de først er på møter! Det arrangeres flere pre-meetings før selve kongressen begynner. Alle disse var fulltegnet lang tid i forveien. I år var vi med på hvert vårt forkurs henholdsvis i onkoplastisk kirurgi og «High-risk lesions».

2 Vi har valgt å referere følgende tema: Onkoplastisk kirurgi, premeeting: Ellen deltok på et endags kurs om onkoplastiske marginer. Målet for dette kurset var å gi deltakerne en introduksjon i ulike onkoplastiske teknikker og diskutere kontroverser vedrørende disse. Det ble foretatt en håndsopprekning for å se hvor mange av deltakerne som hadde erfaring med onkoplastikk og halvparten svarte bekreftende på det. Foregangsmannen på dette i USA er senioren Melvin Silverstein og han ga først et historisk perspektiv på onkoplastisk kirurgi. Werner Audretch fra Düsseldorf får æren av først å ha brukt ordet onkoplastisk brystkirurgi. Fra 2000 har utdanningskandidater ved Universitetet i California fått 6 måneders rotasjon på en egen onkoplastikk seksjon og det første onkoplastikkurset i ASBS ble arrangert i Onkoplastisk brystbevarende teknikker egner seg best hos kvinner med store bryst hvor en reduksjonsplastikk er ønskelig, ikke bare pga pasientens ønske, men også fordi man ved å fjerne store mengder vev i større grad vil oppnå frie reseksjonsrender. Inngrepet må i slike tilfelle gjøres bilateralt. Juliann Reiland ga en innføring i basale onkoplastiske teknikker der hun gir følgende råd til alle som vil begynne med dette: Start small, start healthy, start old, take pictures and document well. På denne måten begynner man forsiktig og eldre pasienter er alltid takknemlige, i følge fordragsholderen. Ta bilder fra 3 vinkler og både før og etter operasjon samt ved alle kontroller. Få pasienten til å signere på at du får lov å ta bilder og evt. bruke de til undervisningsformål. Den enkleste varianten av onkoplastisk kirurgi er den såkalte smultring-incicsjonen rundt areola. Med denne kan du eksidere de aller fleste svulster i brystet uten å måtte lage en incisjon rett over tumor og derved lage arr i brystet. Du kan også oppnå å løfte areola inntil 4 cm i kranial retning om ønskelig. Det anbefales ikke-absorberbar sutur rundt areola for å lukke smultringen ved inngrepets avslutning, dette fordi man da unngår at areola utvider seg i etterkant. Ødem i areola er forbigående de første dagene postoperativt og snurpingen rundt areola vil forsvinne i løpet av 3-6 måneder. Invertert T plastikk er et alternativ for pasienter som skal fjerne mer enn 20% av brystvolumet, men fortsatt bevare brystet med et godt kosmetisk resultat. Andre mammaplastikker ble også demonstrert med rikelig billedmateriale, inkludert komplikasjoner. Reiland avsluttet med at You CAN do this og at baby steps er veien å gå for å komme i gang med dette. En annen foredragsholder benyttet anledning til å informere om at det er viktig at pasienten er motivert for et slikt inngrep. Er kosmetisk godt utseende bryst viktig for pasienten, er hun villig til å ta risikoen med noe større kirurgi, ønsker hun å få gjort noe med kontralateralt bryst, er hun klar over risiko for endret resultat som følge av strålebehandling og evt. nye korrigerende inngrep som følge av det? Kirurgen må ta hensyn til brystets anatomi, pasientfaktorer, tumoranatomi,

3 tumorkarakteristika, tumors lokalisasjon og timing. Begynn hos pasienter der det er liten risiko for ufri render. Få gjerne hjelp av plastikkirurg til å planlegge inngrepene. Det ble anbefalt å utvikle a creative partnership with a plastic surgeon. Sett klips i muskulaturen under tumorsengen. Sett pasienten opp intraoperativt for å se hvordan det blir seende ut i den stillingen. Oppsummeringsmessig var en av foredragsholderne klar på at onkoplastisk kirurgi er mer komplekst og risikofylt enn elektiv brystreduksjon og elektiv plastikkirurgi. Oncoplastic breast surgery is an exciting and powerful compendium of philosphy, vision, creativity and marriage of surgical disciplines. Et foredrag jeg så spesielt fram til å høre, var et som skulle omhandle brystrekonstruksjon og strålebehandling. Professor Steven Kronowitz fra MD Anderson Cancer Center er selv plastikkirurg og har mye erfaring med denne utfordringen og har også publisert en del rundt temaet (bl.a. PRS Juni 2011). Dette gjelder selvfølgelig først og fremst hvordan strålebehandling kan ødelegge det kosmetiske resultatet, men også om stråleplanleggingen kan vanskeliggjøres av at det er endrede geometriske forhold som følge av rekonstruksjonen og om det igjen medfører flere lokale recidiv. Strategien på MDA er at kvinner skal våkne etter en mastektomi med et nytt bryst, gjerne med skin sparing mastektomi. Han bruker uttrykket delayed-immediate brystrekonstruksjon der det gjøres en skin-sparing mastektomi med saltvannsfylt ekspanderprotese (stadium 1) fulgt av postoperativ strålebehandling eller ingen strålebehandling. Han anbefaler at protesen dekkes av pectoralismuskel i tillegg til ADM (acellulær dermal matrix, behandlet grisehud, Strattice ). Protesen bør fylles med noe saltvann peroperativt av psykologiske grunner. Dersom strålebehandling ikke blir/er nødvendig, kan pasienten som stadium 2 få en definitiv brystrekonstruksjon med TRAM/DIEP, LD eller bare et implantat. Dersom strålebehandling er nødvendig, anbefales det å deflatere ekspanderprotesen før strålebehandlingen og refylle den etter strålebehandlingen. Som stadium 2 inngrep i denne pasientgruppen, kan det så gjøres en TRAM/DIEP eller kombinasjon av LD/implantat dersom nødvendig. Påfylling av protesen kan begynne 14 dager etter avsluttet strålebehandling og ikke noe senere enn det og i løpet av 11 uker bør protesen være ferdig ekspandert. Ved første påfylling etter strålebehandlingen anbefales det å fylle med hele det volumet som var før strålebehandlingen. Dersom protesen så skal skiftes eller annen rekonstruksjon gjennomføres, anbefales det å gjøre det ca. 5 måneder etter avsluttet strålebehandling. Strålebehandling kan selvfølgelig være et problem, men alternativet hvor alle med strålebehandling må ha sekundær rekonstruksjon vil være å gå flere år tilbake i tid. På MDA gjøres translasjonsforskning for å studere nærmere strålebehandlet hud og DNA reparasjon for å prøve og komme fram til best mulig behandling av denne pasientgruppen. Autolog fettgrafting er blitt et verdifullt tilskudd til rekonstruksjonsarbeidet. Trygghet, langtidseffekt og hvilken teknikk man skal bruke er fortsatt ikke avklart. Grad av kapselkontraktur ser ut til å være

4 direkte relatert til inflammasjonsprosessen. ADM + protese gir mindre inflammasjonsutvikling enn bare protese og vil derved kunne redusere kapselkontrakturutviklingen. Ingenting kan eliminere den skadelige effekten av strålebehandling, men ADM og autolog fettinjeksjon kan redusere skaden. Injeksjon av cc med fett mellom protese og brystveggen kan gjøre dette området mykere og derved mer behagelig for pasienten i tillegg til at utseende kan profitere på det med en bedre profil på protesen. Presidenten i den amerikanske brystkreftkirurgforeningen, Suzanne Klimberg, holdt en forelesning om teknikker ved nipple-sparing mastektomier. Hun viste bl.a. hvordan hun vha av cervixdilatorer av ulik størrelse gjorde hudlappsdisseksjonen etter at hun hadde laget en incisjon på ca. 5 cm kaudalt under mamillen. Ved hjelp av denne stumpe disseksjonsteknikken er det lettere å dissekere ut planet mellom bryst og det subcutane vevet og det blir et relativt avaskulært lag. Det gjenstår da bare noen broer av kar som må diatermeres. Unntaket er området under areolakomplekset der det anbefales brukt en kniv eller saks for å skille huden fra kjertelvevet. Hun anbefalte peroperativt frysesnitt av dette området for å se om det var tumorfritt. Deretter fjerning av brystkjertelen på vanlig måte med hjelp av diatermi og appendicitthaker. Hun anbefalte botoxinjeksjoner og en blanding av 0.5% bupivacaine og 1.5% lidocaine i pectoralismuskulaturen som effektiv smertelindring, kortere sykehusopphold og underlette ekspansjon av muskelen. Inngrepet anses som onkologisk trygt. Den infra-areolære vertikale insisjonen gir best kosmetisk resultat. Husk å gi pasienten beskjed om at det blir tap av sensitivitet og at det blir en tyngdefølelse som følge av implantatet. Hva med intraoperativ strålebehandling? Fordeler kan være økonomisk besparelse, mer korrekt plassering av strålebehandlingen, gi færre mastektomier, mindre skade av hud og subcutant fettvev samt mulighet for kombinasjon med onkoplastiske teknikker og bedret lokal kontroll. De største studiene er publisert i Europa, men amerikanerne ser nå ut til å omfavne denne teknikken. Pasientene etterspør det, IORT passer utmerket med onkoplastiske teknikker og den mye omtalte Obamacare vil trolig sørge for at IORT blir gjort i større grad av økonomiske grunner. Ellers ble det opplyst at i USA har 6 mill kvinner brystimplantat, enten lagt inn etter kreftoperasjon eller som kosmetisk brystforstørrelse. «High risk lesions», premeeting: Turid deltok på dette heldagskurset hvor både kriteriene for hvem som var risikopasienter og praktisk oppfølging av disse ble gjennomgått. Genetisk testing var

5 tema i flere foredrag, både tradisjonell BRCA diagnostikk og andre aktuelle mutasjoner (F eks Cowden, Peutz-Jegher, FAMM, Li Freumeni m flere) hvor brystkreftrisikoen er økt. Det var ryddige forelesninger hvor både det teoretiske og mer praktiske i forhold til testing ble gjennomgått. Kontralateral brystkreftrisiko og evt riskreduksjon ved kontralateral mastektomi ble gjennomgått, med praktiske guidelines for oppfølging og informasjon til pasienter. Sara McLaughlin fra Mayoklinikken i Florida gjennomgikk pre-operativ bildediagnostikk. «How much is too much?» Basert på god litteraturgjennomgang konkluderte hun ikke overraskende med at man kommer langt med konvensjonell bildediagnostikk, nemlig rtg mammografi og målrettet ultralyd som rutineundersøkelser. Og for pasienter hvor man kan akseptere en eller to postive SN (etter kriteriene fra Z0011), er det heller ikke indisert med pre-operativ ultralyd av axillen dersom klinisk undersøkelse ikke gir mistanke om metastaser. Kjemoprevensjon for pasienter hvor det ved biopsi er påvist high risk lesions ble gjennomgått av Suzanne B Coopey fra Massachusetts General Hospital. Her ble resultatene for bruk av både tamoxifen, raloxifen og exemestan gjennomgått; dette er regimer som brukes en del i USA og hvor det som kjent er positiv effekt for riskreduksjon både for invasiv og in situ cancer. Tari King fra Memorial Sloan Kettering Cancer Senter var sammen med Kirby Bland leder og programansvarlig for dette forkurset, og hun holdt en nyttig forelesning hvor hun bl a gjennomgikk risiko for «oppgradering» til malignitet i resektat dersom sylinderbiopsi eller vakumbiopsi fra lesjonen hadde vist eksempelvis radiært arr, atypisk epitelhyperplasi, LCIS eller papillom. Konklusjonen var at i de tilfeller hvor det var påvist noe form for atypi var risikoen så stor at man alltid burde gjøre reseksjon. Også ved papillomer uten atypi var det så pass stor risiko for oppgradering at man burde fjerne dem, eller iallfall kontrollere. LCIS var en mer heterogen gruppe, det er holdepunkter for at såkalt pleomorf LCIS bør følges spesielt nøye og evt fjernes. Denne typen LCIS er gjerne forbundet med mikrokalk og således synlig på rtg mammografi. Også spørsmålet om betydning av LCIS ut mot reseksjonskant, ble tatt opp, og konklusjonen var at man ikke har holdepunkt for at dette øker residivrisiko ved BCT. Mange husker Tari King som invitert foreleser fra brystsymposiet vi hadde under høstmøtet 2012.

6 Neste dag var det selveste Umberto Veronesi som holdt en oversiktsforelesning over brystkreftkirurgi i de siste dekader. Ikke så mye nytt, men han hadde holdt seg forbausende godt, og han fikk velfortjent og stående applaus fra forsamlingen pga den store innsatsen han har gjort for moderne brystkreftkirurgi. Axillekirurgi var i år som i fjor tema for flere forelesninger. Arnardo Guiliano fra Cedar Sinai Medical Center i Los Angeles holdt en utmerket oversiktsforelesning om utviklingen fra «ALND til AZ 0011», og Hiriam Cody III fra MSKCS snakket om hvilket rationale det evt kan være for å ta i bruk resultatene fra AZ 0011 hos nye pasientgrupper, f eks ved mastektomi eller hos pasienter som får neoadjuvant systemisk behandling. AZ 0011 er i bruk som standardbehandling for de gruppene studien omfatter, her kom det ikke fram noen motforestillinger verken for reseptornegative eller yngre, grupper man i Norge ikke har tatt inn ennå. For mastektomi pasienter er jo ikke studien gjeldende ennå; og det er som kjent ingen andre prospektive studier, men det ble referert en del kjente retrospektive data hvor man ikke kan finne økt residivfrekvens i axillen selv om ALND er utelatt ved positiv SN. Også IBCSG (mikrometastaser i SN med og uten AD) som ble publisert for kort tid siden, ble referert, her hadde en del av pasientene fått gjort mastektomi og det er samme lave insidens av residiv i begge grupper. Det kom også fram i diskusjonen at store amerikanske sentra ikke reopererer og gjør AD dersom SN i formalinfiksert materiale skulle vise metastaser etter negativt frysesnitt. For pasienter med neoadjuvant kjemoterapi var det enighet om å gjøre evt SN diagnostikk etter denne, i samme seanse som brystoperasjonen. Her virket det som om de fleste godtok negativ SN som tilstrekkelig axilleinngrep, spesielt hvis det ikke hadde vært påvist axillemetastaser på diagnosetidspunktet. En seanse omhandlet benigne lidelser som f eks kroniske abscesser, fibroadenomer, papillesekresjon, mastalgi. Her var det som ventelig ikke så mye nytt, men praktiske guidelines basert på dokumentasjon og egne erfaringer. For mastalgi ble det foreslått å prøve Tamoxifen tabl eller gel (tilgjengelig i USA)i en begrenset tidsperiode, dersom man ikke fant noe spesifikk tilgrunnliggende årsak til smertene. Kelly Hunt fra MD Anderson gjennomgikk aktuelle guidelines for etterkontroller, og konkluderte i hovedsak med at utvidete undersøkelser, blodprøver osv hadde ingen nytte. Vel i god overenstemmelse med hva vi anbefaler.

7 Et foredrag omhandlet reseksjon av isolerte fjernmetastaser fra brystkreft, basert på retrospektive materialer. Man rapporterte noe forlenget overlevelse, men de sammenliknede gruppene så ut til å være forskjellige, og de med best effekt av kirurgi var også de man kunne forvente best effekt av medikamentell behandling (reseptor positive pasienter). Dette er ikke kongressen for «breaking news», men det er et møte med nyttige og gode oversiktsforelesninger, og man får et godt inntrykk av gjeldende praksis og rutiner ved de store og velrenommerte amerikanske brystkreftsentra. Foreleserne er velkjente fra litteraturen og gjennomgående svært dyktige. Kongressen arrangeres annet hvert år på øst- og vestkysten, og neste år er det Las Vegas som er møtestedet. North Michigan Avenue Tre norske deltakere slapper av etter lang dag Chicago Skylines Fra Milleniumparken Med hilsen og takk for stipend Ellen og Turid

Rapport fra Clinical observership ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center april 2011.

Rapport fra Clinical observership ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center april 2011. Rapport fra Clinical observership ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center april 2011. Ellen Schlichting og Turid Aas Vi var så heldige å få stipend fra Foreningen for bryst og endokrinkirurgi for å

Detaljer

Reiserapport fra ASBrS i Las vegas

Reiserapport fra ASBrS i Las vegas Reiserapport fra ASBrS i Las vegas 26.4-30.4.17 Med et reisestipend fra NFBE fikk jeg muligheten til å delta på det 18. årlige møtet til American society of breast surgeons (ASBrs). Kongressen ble avholdt

Detaljer

Reiserapport fra ASBrS 19 th Annual Meeting

Reiserapport fra ASBrS 19 th Annual Meeting Reiserapport fra ASBrS 19 th Annual Meeting I år ble kongressen avholdt i Orlando, Florida, fra 2. til 6. mai 2018. Reisen til kongressen ble delfinansiert av reisestipend fra Bryst- og endokrinkirurgisk

Detaljer

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Kirurgisk behandling av brystkreft: fra Halsted til sentinel node. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Oslo universitetssykehus

Kirurgisk behandling av brystkreft: fra Halsted til sentinel node. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Oslo universitetssykehus Kirurgisk behandling av brystkreft: fra Halsted til sentinel node Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Oslo universitetssykehus 1 Tema Historikk Operasjonstyper Valg av operasjonsmetode

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Referat fra San Antonio Breast Cancer Symposium desember 2014

Referat fra San Antonio Breast Cancer Symposium desember 2014 Referat fra San Antonio Breast Cancer Symposium 9.-13. desember 2014 Med reisestipend fra NFBEK i kofferten, gikk turen til USA og San Antonio i desember 2014. Det ble innholdsrike dager, og det var en

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon

Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon Møtesaksnummer 45/10 Saksnummer 10/133 Dato 17. november 2010 Kontaktperson Hege Wang Sak Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon Rådets tidligere behandling Rådet vedtok på møtet 20. september å behandle

Detaljer

Om Brystkreft. Hva er brystkreft? Symptomer

Om Brystkreft. Hva er brystkreft? Symptomer Om Brystkreft Hva er brystkreft? Brystkreft er en ondartet sykdom som utgår fra celler (epitelcellene) i melkegangene eller melkekjertlene. Utviklingen skjer som regel trinnvis, ved forandringer (mutasjoner)

Detaljer

Neoadjuvant behandling for hvem?

Neoadjuvant behandling for hvem? Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?

Detaljer

Primære rekonstruksjoner Presentasjon av nye anbefalinger. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Primære rekonstruksjoner Presentasjon av nye anbefalinger. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Primære rekonstruksjoner Presentasjon av nye anbefalinger Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Arbeidsgruppe rekonstruktiv kirurgi Helle Skjerven, bryst-

Detaljer

Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk

Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk behandling av livmorhalskreft Plan for kompetansespredning: Vedrørende kompetansespredning til andre sykehus: Samtlige pasienter med påvist

Detaljer

Kontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ

Kontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ Kontroll av colorektalcancer 08.03.13 Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ -Colorektalcancer -Nasjonale retningslinjer, NGICG -Hvilke pasienter? -Hvem kontrollerer? -Hva skal kontrolleres?

Detaljer

Brystkreftpasienter ved UNN Tromsø, - diagnostikk og kirurgisk behandling

Brystkreftpasienter ved UNN Tromsø, - diagnostikk og kirurgisk behandling Brystkreftpasienter ved UNN Tromsø, - diagnostikk og kirurgisk behandling MED- 3950 5.- årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Martine Mirabella Bjørnvold Larsen, MK09 Mla044@post.uit.no

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og

Detaljer

10. Lokal og regional kirurgisk behandling

10. Lokal og regional kirurgisk behandling 10. Lokal og regional kirurgisk behandling Innledning: Det er vist i oppdateringer fra EBCTCG (meta-analyser fra CTSU) at variasjoner i lokal behandling av tidlig brystkreft ikke bare påvirker forekomsten

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV. Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS. mandag 1. oktober 12

CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV. Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS. mandag 1. oktober 12 CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS 2 HUDENS ANATOMI Epidermis Dermis Adnexorganene (hårfollikler,talg -og svettekjertler) Subcutis 2 Eksisjon

Detaljer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft!1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling

Detaljer

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH Hvordan kan data fra kvalitetsregistre brukes? Barthold Vonen NLSH Disposisjon Bruk av registerdata i en klinisk avdeling Kvalitetsregisterdata som basis for nasjonale retningslinjer Foretakets bruk av

Detaljer

NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR TRANSSEKSUALISME M-K

NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR TRANSSEKSUALISME M-K NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR TRANSSEKSUALISME M-K Pasientinformasjon- om det kirurgiske behandlingstilbudet ved NBTS Informasjon om det kirurgiske behandlingstilbudet ved NBTS «Kan jeg få brystimplantater?»

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 4 Brystkreft Sist oppdatert 09.04.13 Sørlandet sykehus HF Rapport fra arbeidsgruppen for handlingsprogram for brystkreft ICD10 koder C50

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger.

VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger. VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger. DR. HALFDAN VIER SIMENSEN Gründer av Aviva Helse AS og ansvarlig plastikk- og generellkirurg

Detaljer

Om persontilpasset medisin

Om persontilpasset medisin Om persontilpasset medisin Giske Ursin Kreftregisteret Eldre legers forenings høstmøte, Soria Moria Hotell, 4. nov 2018 Hva er persontilpasset medisin? «... forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging

Detaljer

Blåboka. Brystkreft. Diagnostikk og behandling. En veiledning

Blåboka. Brystkreft. Diagnostikk og behandling. En veiledning Blåboka Brystkreft Diagnostikk og behandling En veiledning 7. utgave, 2003 1 Forord... 4 Stadieinndeling... 5 TNM-klassifikasjon (AJCC 2002 = UICC 2002)... 5 Forekomst av brystkreft... 7 Mammografi/mammografiscreening...

Detaljer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft Nasjonale faglige retningslinjer IS-2316 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

IS-2063. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft

IS-2063. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft IS-2063 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft 1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk,

Detaljer

Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK)

Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK) Generalforsamling Norsk Forening for Bryst og Endokrin-kirurgi (NFBEK) Torsdag 25.10.2012 kl. 1430-1700, Saga B, Holmkollen Park Hotell Tilstede fra styret: Turid Aas, Ellen Schlicting, Petter Østhus,

Detaljer

Ola Christiansen, Ahus

Ola Christiansen, Ahus Anbefalinger basert på systemisk litteraturgjennomgang. De fleste publikasjoner er retrospektive analyser, det er kun et fåtall som er randomiserte og kontrollerte. 2-3% av alle kreftformer. 597 nye tilfeller

Detaljer

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen

Detaljer

Nytt fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) Lars A. Akslen, Jan Baak, Torill Sauer, Per Bøhler, Peter Blom, Anna Bofin (avtroppende) og Elin Mortensen

Nytt fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) Lars A. Akslen, Jan Baak, Torill Sauer, Per Bøhler, Peter Blom, Anna Bofin (avtroppende) og Elin Mortensen Nytt fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) Lars A. Akslen, Jan Baak, Torill Sauer, Per Bøhler, Peter Blom, Anna Bofin (avtroppende) og Elin Mortensen TNM fra UICC og AJCC forekommer nå i ny utgave (VIIth

Detaljer

UTGÅTT. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft

UTGÅTT. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft Nasjonale faglige retningslinjer IS-1524 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft Forord Mange medisinske faggrupper har i en

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig informasjon for utfylling av skjemaet

Detaljer

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin

Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin PMU 2016 Trine Livik Haugen Lege Lillestrøm Legesenter Kasuistikk - Kvinne, 72 år - Gul utflod i fire måneder. Står på Eviana. GU: Atrofiske forhold.

Detaljer

MOLEKYLÆRE SUBTYPER, HISTOPATOLOGISK GRAD OG OVERLEVELSE VED BRYSTKREFT.

MOLEKYLÆRE SUBTYPER, HISTOPATOLOGISK GRAD OG OVERLEVELSE VED BRYSTKREFT. 21-25 oktober 2013 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 212 MOLEKYLÆRE SUBTYPER, HISTOPATOLOGISK GRAD OG OVERLEVELSE VED BRYSTKREFT. M. J. Engstrøm, S. Opdahl, A. I. Hagen, P. R. Romundstad, L. A.

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft Plan for kompetansespredning: Ekstern kompetanseutviklingsplan: Pasienter fra andre regioner som egner seg for disse

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100

Detaljer

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Erik Nord Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor i

Detaljer

Rapport fra «The 87th Royal Australasian College of Surgeons (RACS) Annual Scientific Congress» Sydney 7-11 mai 2018.

Rapport fra «The 87th Royal Australasian College of Surgeons (RACS) Annual Scientific Congress» Sydney 7-11 mai 2018. Rapport fra «The 87th Royal Australasian College of Surgeons (RACS) Annual Scientific Congress» Sydney 7-11 mai 2018. Med reisestipend fra Norsk bryst- og endokrinkirugisk forening fikk vi muligheten til

Detaljer

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.

Detaljer

IS-1524. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft UTKAST

IS-1524. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft UTKAST IS-1524 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft UTKAST 1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk,

Detaljer

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte

Detaljer

Cancer Ventriculi. Ola Røkke

Cancer Ventriculi. Ola Røkke Cancer Ventriculi Ola Røkke Maligne svulster i ventrikkel Adenocarcinom: 95% GIST-tumor Carcinoid tumor Lymfom Cancer ventriculi: adenocarcinom Incidens Menn/kvinner Oslo Akershus Totalt ca.500/år 3/2

Detaljer

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD BODØ, 6. FEBRUAR 2009 NIFS-SEMINAR SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD Sinus pilonidalis er i utgangspunktet

Detaljer

7. Utredning av pasienter med mammatumores

7. Utredning av pasienter med mammatumores 7. Utredning av pasienter med mammatumores Pasienter med mammatumores eller symptomer på mammatumores bør henvises til et BDS eller annet senter med samme kvalitative innhold, - for trippeldiagnostikk

Detaljer

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding - hvorfor det? -Felles forståelse av kodeverket er viktig. -Sammenlikne aktivitet

Detaljer

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Inngrep Rekonstruksjon med eget vev - fri lapp -DIEP (deep inferior epigastric

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller

Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller SØ-9110 Innhold 3 4 5-7 8-9 10-11 12-13 14 15 16 Forord Brystkreftsykdommen Behandlingsformer Mulige komplikasjoner etter operasjonen Oppfølging etter operasjonen

Detaljer

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt.

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. 2012 Silje Pettersen Lege i spesialisering Avdeling for kvinnesykdommer

Detaljer

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft)

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft) Oversikt Indikasjoner PET-CT () Blærekreft PET-CT kan være et verdifullt supplement til å avklare usikre lymfeknutefunn ved ordinær CT-undersøkelse. Dette gjelder i praksis særlig ved spørsmål om tilbakefall

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

CELLETYPER I PATOLOGIEN

CELLETYPER I PATOLOGIEN IDENTIFISERING AV CELLETYPER I PATOLOGIEN Tumorbiologikursus 11.1.10 Ole Didrik ik Lærum Gades Institutt, seksjon for patologi, Universitetet i Bergen Hvordan stiller vi en diagnose Makroskopisk Lysmikroskopisk,

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva

Detaljer

Evaluering - MAPSYK319a vår 2018

Evaluering - MAPSYK319a vår 2018 Hvor enig/uenig er du i følgende påstander: - Jeg fikk god informasjon om emnet. Evaluering - MAPSYK319a vår 2018 - Læringsmålene var tydelig formulert. - Foreleserne formidler tema på en klar måte. -

Detaljer

SEKUNDÆRE REKONSTRUKSJONER VED FACIALISPARESE. Therese H. Bjark Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo Universitetssykehus

SEKUNDÆRE REKONSTRUKSJONER VED FACIALISPARESE. Therese H. Bjark Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo Universitetssykehus SEKUNDÆRE REKONSTRUKSJONER VED FACIALISPARESE Therese H. Bjark Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo Universitetssykehus ÅRSAKER TIL FACIALISPARESE Idiopatisk Kongenitt isolert Syndrom (f.

Detaljer

Thyreoidea. Bethesda-systemet og SNOMED-koder. NASJONALE RETNINGSLINJER FOR THYREOIDEA - Revisjon av tidligere

Thyreoidea. Bethesda-systemet og SNOMED-koder. NASJONALE RETNINGSLINJER FOR THYREOIDEA - Revisjon av tidligere FAGGRUPPE CYTOLOGI Medlemmer: Hans Kristian Haugland, leder. Jon Lømo, OUS Oddrun Kolstad, UNN Torill Sauer, UIO/ Ahus - fra 2015 Majid Salarinejad, St.Olav Jannicke Berland, SUS Leder er leder i NFKC

Detaljer

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK)

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Vedlegg styresak 036-2013 Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Dr. Halvor Gude 1 Medisinskfaglig rådgiver for direktøren,

Detaljer

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering

Detaljer

Utredning og behandling og oppfølging av sarkomer. Ole-Jacob Norum Avdelingsleder, Ortopedisk Klinikk OUS Sarkomgruppen på Radiumhospitalet

Utredning og behandling og oppfølging av sarkomer. Ole-Jacob Norum Avdelingsleder, Ortopedisk Klinikk OUS Sarkomgruppen på Radiumhospitalet 1 Utredning og behandling og oppfølging av sarkomer Ole-Jacob Norum Avdelingsleder, Ortopedisk Klinikk OUS Sarkomgruppen på Radiumhospitalet 2 Vellykket sarkombehandling krever godt samarbeid 3 Seksjon

Detaljer

IS- 2247. Pakkeforløp for brystkreft. Pakkeforløp for brystkreft 1

IS- 2247. Pakkeforløp for brystkreft. Pakkeforløp for brystkreft 1 IS- 2247 Pakkeforløp for brystkreft Pakkeforløp for brystkreft 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for brystkreft Utgitt: 11/2014 Bestillingsnummer: IS-2247 ISBN-nr. 978-82-8081-348-0 Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Forord Yngre mennesker med Parkinsons sykdom er en gruppe som ofte blir glemt. De er ikke så mange, men de skal leve med denne alvorlige sykdommen lenge.

Detaljer

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Når kniven må til - operativ behandling av trykksår Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Definisjon: Sår som oppstår når vev overliggende ben får

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Påskeegg nr. 8 Årsmøtet for DNP Kasuspresentasjon av: Sverre Dahl, LIS ved Avd. for Patologi, AHUS.

Påskeegg nr. 8 Årsmøtet for DNP Kasuspresentasjon av: Sverre Dahl, LIS ved Avd. for Patologi, AHUS. Påskeegg nr. 8 Årsmøtet for DNP 2014 Kasuspresentasjon av: Sverre Dahl, LIS ved Avd. for Patologi, AHUS. Sykehistorie: - 65 år gammel kvinne - Påvist venstresidig infiltrerende mammacarcinom. - Peroperativ

Detaljer

Brukerundersøkelse. Øre-nese-hals 3H. Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg

Brukerundersøkelse. Øre-nese-hals 3H. Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Brukerundersøkelse Øre-nese-hals 3H Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Om prosjektet Hensikten med denne undersøkelsen er at kvaliteten på tjenestene skal bli bedre for barn

Detaljer

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Mette Kalager, Marvin Zelen, Frøydis Langmark, Hans-Olov Adami Effect of screening mammography

Detaljer

Brukerundersøkelse. Øre-nese-hals 3H. Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg

Brukerundersøkelse. Øre-nese-hals 3H. Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Brukerundersøkelse Øre-nese-hals 3H Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Om prosjektet Hensikten med denne undersøkelsen er at kvaliteten på tjenestene skal bli bedre for barn

Detaljer

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til.

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til. Ane Birgitte Berg, Alida Tobiassen, Karoline Nilsen, Iselin Meisler og Charlotte Omreit. SNAPCHAT Snapchat et verktøy for alle? Bakgrunnen

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Aktiniske keratoser og ikke melanom hudkreft Holger Benthien Avdelingsoverlege Hudpoliklinikk HSR

Aktiniske keratoser og ikke melanom hudkreft Holger Benthien Avdelingsoverlege Hudpoliklinikk HSR Aktiniske keratoser og ikke melanom hudkreft Holger Benthien Avdelingsoverlege Hudpoliklinikk HSR 1 NMSC ikke melanom hudkreft 1) Basalcellekarsinom 2) Aktinisk keratose, M. Bowen Spinocellulært karsinom,

Detaljer

Cancer ukjent origo Høstmøtet 2012 NSMB/NFMB

Cancer ukjent origo Høstmøtet 2012 NSMB/NFMB Cancer ukjent origo Høstmøtet 2012 NSMB/NFMB Sunil X. Raj Overlege Kreftklinikken St. Olavs Hospital 10.10.12 1 Definisjon Ingen konsensus om definisjon Histologisk verifisert metastase fra en solid cancer

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger

Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Oppfylninger i mediastinum 08.03.18 Hallgeir Tveiten Overlege Lungemed. avd. OUS Ullevål Disposisjon Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Definisjon Området

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt. Voss sjukehus 2012

Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt. Voss sjukehus 2012 Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt Voss sjukehus 2012 Sykelig overvekt Kroppsmasseindeks over 40, alternativt ned til 35 dersom sykdom relatert til overvekten. KROPPSMASSEINDEKS (KMI) BODY MASS

Detaljer

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman Brystkreft og gener Vårmøtet 2013 Britt Fritzman Hjelp jeg har fått brystkreft! Hvilken behandling skal jeg ha? Overlever jeg? Det er ingen i familien min som har hatt brystkreft! Hva har jeg gjort galt

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi Helse Nord RHF Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref.: Vår ref.: 2013/3742-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Einar Bugge, 777 55850 Dato: 15.12.2014 Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

IS-2232. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft

IS-2232. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft IS-2232 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft 1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk,

Detaljer