Formannskapets medlemmer

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: Tid: 09:00 Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til rådmannskontoret på telefon eller på e-post: line.ertsaas@verdal.kommune.no. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Det vil i møtet bli gitt følgende orienteringer: - Flyktningeingegrering m.m v/ola Sagbakken - Prosjektarbeid temaplan innvandrere v/vivi-ann Rotmo. - Økonomirapportering. - Årsverksutvikling. - Skoleutbygging. Innstillinger fra driftskomiteen i sakene 2/11 5/11 vil bli utlagt i møtet. Verdal, 20. januar 2011 Bjørn Iversen ordfører (s) Side 1 av 40

2 Sakliste formannskapets møte 27. januar 2011 Saksnr PS 1/11 Innhold Godkjenning av møteprotokoll PS 2/11 Krisesenteret i Nord-Trøndelag - Budsjett 2011 PS 3/11 PS 4/11 PS 5/11 PS 6/11 PS 7/11 PS 8/11 PS 9/11 PS 10/11 PS 11/11 PS 12/11 Omklassifisering av veger på Stiklestad - Avtale mellom Verdal kommune og Stiklestad Nasjonale kultursenter om drift og vedlikehold av veger og parkeringsplasser på området Tilbakebetaling av forskutterte midler gang/sykkelveg lags FV72 Baglan - Vinne og rundkjøring FV757 Havnekrysset Sluttrapport rehabiltering Verdal Bo og helsetun KS - Debattgrunnlag for strategikonferanse forslag til uttalelse Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov, ny folkehelselov, oppfølging av Samhandlingsreformen, St.meld. nr 47 ( ) - høring Søknad om skjenkebevilling ved Verdal Hotell Tore Ervik - søknad om fritak fra kommunale verv Jan Arne Solvang - søknad om fritak fra kommunale verv Orientering TILLEGGSSAK: Søknad om midler til nye stillinger i barneverntjenesten i Verdal kommune Side 2 av 40

3 Verdal kommune Sakspapir Krisesenteret i Nord-Trøndelag - Budsjett 2011 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Harry Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2011/316 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /11 Verdal formannskap /11 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Det fremlagte budsjettet for Krisesenteret i Nord-Trøndelag godkjennes. 2. Verdal kommune sin praksis med å forskuttere midlene avsluttes. Hver enkelt kommune innbetaler sin andel til Krisesenteret i henhold til den enkeltes avtale. Vedlegg: Forslag til budsjett fra Krisesenteret i Nord-Trøndelag Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): LOV nr. 44: Lov om kommunale krisesentertilbud. Saksopplysninger: Krisesenteret i Nord-Trøndelag er lokalisert i Verdal. Krisesenteret har vært drevet av frivillige, og finansiert av øremerket statlig tilskudd (80%) og kommunalt tilskudd (20%). Praksis de siste årene har vært at Verdal kommune som vertskommune har forskuttert den kommunale andelen av finansieringen og krevd inn andelen fra de øvrige kommunene i fylket. Verdal kommune har også hatt ansvaret for godkjenning av budsjett og søknad om statlig tilskudd. Tidligere har drift av krisesenter ikke vært en lovpålagt oppgave. Fra trådte ny lov i kraft, Lov om kommunale krisesentertilbud. Denne loven pålegger kommunene å ha et krisesentertilbud både til barn, kvinner og menn. Side 3 av 40

4 Fylkesmannen er tilsynsmyndighet. I 2010 var finansieringen fortsatt øremerket tilskudd. I tillegg var det mulig å søke om ekstramidler for å tilpasse driften til nytt lovverk. Fra 2011 er hele finansieringen lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Totalt for landet er det lagt inn ca. 238 mill. kroner. Fylkesstyret i KS Nord Trøndelag fattet i møte følgende vedtak: 1. Kommunene i NT samarbeider om ett krisesenter for kvinner. 2. Det søkes samarbeid med Trondheim Kommune om krisesenter for menn for ST og NT. 3. Det opprettes et eget utvalg som utreder spørsmålet om nytt krisesenter innenfor rammene av den nye loven. Utvalget skal også utrede og foreslå organisasjonsmodell Følgende oppnevnes: Rådmann Ola Stene, Levanger Kommune Kommunalsjef Tone Haugan, Verdal kommune Fagperson(sosionom) fra Steinkjer Kommune (Annbjørg Olsen oppnevnt 11.2) Utredningen må være ferdig innen 15. mars 2010 (senere utvidet til ) Leder for RU gies fullmakt til å oppnevne i tilfelle behov. 4. Utvalget får følgende mandat: 1. Utrede overtagelse av dagens Krisesenter. 2. Utrede kjøp av tjenester fra dagens senter (bestiller/utførermodell) 3. Utrede samarbeid mellom NT og ST 5. De økonomiske rammene for det nye krisesenteret må være i tråd med rammeoverføringene fra Staten. Arbeidsutvalget får fullmakt til å gjennomføre videre saksbehandling. Gruppen anbefalte at dagens krisesenter, for kvinner og barn, skulle drives i dagens lokaler i 2011 og 2012 av dagens eiere av senteret som har drevet krisesentertilbud siden Gruppen anbefalte å se på annen plassering etter den tid, blant annet begrunnet med senterets plassering og muligheter for utbygging, skjerming i forhold til fremtidige behov. For menn er det ikke etablert tilbud så langt. Kommunene er i dialog med Trondheim kommune for om mulig kunne inngå avtale, da en ikke ser for seg at det blir et stort behov. Krisesenteret registrerer fortløpende de henvendelser som kommer fra menn. I og med at Krisesenteret fortsatt ligger i Verdal kommune, må Verdal kommune som vertskommune for dagens krisesentertilbud godkjenne budsjettet for senteret for 2011 og Hvordan dette skal gjøres i årene fremover avhenger av organiseringen av tilbudet i fylket. I 2010 hadde Krisesenteret i Nord-Trøndelag i utgangspunktet ett budsjett på 2,6 mill. kroner. I tillegg fikk de i løpet av året et ekstra tilskudd fra staten på ca. 1,2 mill. kroner. Dette for å tilpasse driften til kravene i loven om kompetanse fra de ansatte i forhold til å møte de særskilte behovene brukerne av sentrene har. Budsjettet for 2011 er på totalt 4,7 mill. kroner. I dette ligger en ytterligere opptrapping av bemanning med kompetanse til å møte lovens krav. Tidligere har bemanningen bestått av noen få faste ansatte uten krav til kompetanse, og frivillige vakter som har fått en godtgjørelse. Dette er ikke tilstrekkelig til å møte lovens krav til ansatte med kompetanse i forhold til brukernes behov. Tidligere har kostnadene med driften blitt fordelt på kommunene i fylket i henhold til folketallet i hver enkelt kommune. Budsjettet er satt opp i forhold til folketall pr Side 4 av 40

5 Ut fra dagens kostnad til drift av senteret skal kommunene betale kr. 37 pr. innbygger i 2011, inkludert kroner 1 pr. innbygger som kompensasjon for det kartleggingsarbeidet senteret gjør opp mot menn Kommune Ant. Innb pr Andel budsjett Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Totalt Vurdering: Det foreslåtte budsjettet legger opp til en betydelig økning av driften. Dette for å møte kravene i forhold til ansatte med spesiell kompetanse. Dette medfører også økte driftsutgifter, bl.a. til kompetansebygging. Hvis man fordeler det økte rammetilskuddet, ca. 238 mill. kroner, til kommunene pr. innbygger så skulle kommunene Nord-Trøndelag få økte rammer på til sammen ca. 6,4 mill. kroner, noe som betyr at det er ressurser igjen til etableringen av tilbud til menn. Det kan derfor vurderes slik at budsjettet som er foreslått ligger innenfor de rammene som staten har gitt til kommunene for å opprettholde og styrke ett krisesentertilbud i 2011, inkludert menn. Side 5 av 40

6 I og med at hele finansieringen nå går over kommunale budsjett så vil det være utfordrende for Verdal kommune å forskuttere den kommunale andelen av driftsutgiftene. I de inngåtte avtalene mellom krisesenteret og kommunene er det derfor en forutsetning at hver kommune innbetaler sin andel direkte til senteret innen avtalte frister. Deltakelse i finansieringen av dagens senter vil tilfredsstilleden enkelte kommune sin plikt til å ha ett krisesentertilbud for kvinner og barn i Hvordan tilbudet vil være etter 2012, er ikke besluttet. Side 6 av 40

7 Verdal kommune Sakspapir Omklassifisering av veger på Stiklestad - Avtale mellom Verdal kommune og Stiklestad Nasjonale kultursenter om drift og vedlikehold av veger og parkeringsplasser på området Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no Arkivref: 2008/ /Q10 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /11 Verdal formannskap /11 Rådmannens foreslår at driftskomiteen innstiller slik ovenfor formannskapet 1. Stiklestad nasjonale kultursenter A/S drifter/vedlikeholder ny parkeringsplass. 2. Verdal kommune drifter/vedlikeholder gamle FV757. Areal utom gamle FV757 driftes/vedlikeholdes av Stiklestad Nasjonale kultursenter A/S. Det vises til vedlagte kartutsnitt. Vedlegg: Kopi av K-sak 87/10 Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Saken vedrørende Statens Vegvesen sitt forslag til drift og vedlikeholdsansvar for veger og plasser på Stiklestad ble behandlet i Verdal kommunestyre den som K-sak 87/10. Følgende vedtak ble fattet: 1. Statens Vegvesen sitt forslag til drift og vedlikeholdsansvar for veger og plasser på Stiklestad beskrevet i brev datert godkjennes. Side 7 av 40

8 2. Det må opprettes egen avtale mellom Verdal kommune og Stiklestad nasjonale kultursenter vedrørende drift og vedlikehold av overtatte veger og parkeringsplasser på Stiklestad. Framforhandlet avtale framlegges for Verdal Formannskap til godkjenning. I hovedsak er det den nye parkeringsplassen for Stiklestad samt gamle FV757 som er nedklassifisert til drift av kommune/snk. Verdal Kommune og SNK avholdte den et møte vedrørende drift/vedlikeholdsansvaret for de overtatte veger/parkeringsplasser. Det ble i dette møtet enighet om følgende fordeling på drift/vedlikehold. 1. Stiklestad nasjonale kultursenter A/S drifter/vedlikeholder ny parkeringsplass. 2. Verdal kommune drifter/vedlikeholder gamle FV757. Areal utom gamle FV757 driftes/vedlikeholdes av Stiklestad Nasjonale kultursenter A/S Det vises til vedlagte kartskisse. Gamle FV759 parallelt med ny gang/sykkelveg nordover mot Stiklestad skole er stort sett tatt bort og benyttes i dag ikke til trafikkformål. Vurdering: Forslag til fordeling av drift/vedlikeholdsansvar på overtatte veger/plasser ved SNK synes fornuftig. Verdal kommune får ansvar for drift/vedlikehold av gamle FV757, mens SNK vedlikeholder/drifter parkeringsplassen for senteret. Side 8 av 40

9 Verdal kommune Sakspapir Tilbakebetaling av forskutterte midler gang/sykkelveg lags FV72 Baglan - Vinne og rundkjøring FV757 Havnekrysset Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no Arkivref: 2006/ /Q12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /11 Verdal formannskap /11 Rådmannen foreslår at rådmannen innstiller slik ovenfor Verdal formannskap. 1. Saken tas til orientering. 2. De tilbakeførte midlene fra Statens Vegvesen fordeles slik: Kr ,- tilbakeføres balansekonto for lån Innherred Renovasjon. Kr ,- betales tilbake til Verdalskalk A/S. Kr ,- tilbakeføres til Verdal kommunes ubundne kapitalfond. Vedlegg: Brev fra Statens Vegvesen datert Kopi av F-sak 73/09 vedrørende forskuttering av ny rundkjøring Havnekrysset Kopi av K-sak 86/07 vedrørende forskuttering ny gang/sykkelveg FV72 Baglan- Vinne Låneavtale med Verdalskalk A/S datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Verdal kommune i samarbeid med Innherred Renovasjon og Verdalskalk A/S forskutterte i 2007 bygging av ny gang/sykkelveg langs FV72 på parsellen Baglan- Vinne. Det forskutterte beløp utgjorde til sammen ca. 5,75 mill.kr. I 2009 forskutterte Verdal kommune 4,7 mill.kr til bygging av ny rundkjøring i FV757 ved Havnekrysset. Side 9 av 40

10 Verdal kommunes andel av forskutteringen ble ved begge anleggene finansiert ved bruk av kapitalfondet. I brev fra Statens Vegvesen datert meddelte Statens Vegvesen at de forskutterte midlene ville bli tilbakebetalt med følgende beløp. FV.72 Baglan - Vinne: Kr ,- FV 757 Havnekrysset: Kr ,- Fordeling av forskutterte midler Baglan-Vinne: Balansekonto for lån Innherred Renovasjon: Kr ,- Lån Verdalskalk: Kr ,- Tilbakeføring kapitalfondet: Kr ,- Totalt: Kr ,- Fordeling av forskutterte midler rundkjøring Havnekrysset: Tilbakeføring kapitalfondet: Kr ,- Vurdering: Ved at kommunen forskutterte ny gang/sykkelveg Baglan-Vinne og ny rundkjøring Havnekrysset har disse to anleggene blitt ferdigstilt. Rådmannen foreslår at de tilbakeførte midlene fra Statens Vegvesen fordeles slik: Kr ,- tilbakeføres balansekonto for lån Innherred Renovasjon. Kr ,- betales tilbake til Verdalskalk A/S. Kr ,- tilbakeføres til Verdal kommunes ubundne kapitalfond. Side 10 av 40

11 Verdal kommune Sakspapir Sluttrapport rehabilitering Verdal Bo og helsetun Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim Arkivref: 2008/ /H12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /11 Verdal formannskap /11 Verdal kommunestyre Rådmannens foreslår at driftskomiteen innstiller slik ovenfor formannskap og kommunestyre: 1. Saken tas til orientering. 2. Mottatt tilskudd pålydende kr ,- fra Husbanken til rehabilitering av Verdal Bo og Helsetun avsettes på ubundet kapitalfond. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I 2009 ble det igangsatt bygningsmessig rehabilitering og ombygging av fløyene Alleen og Englia. Arbeidet besto i rehabilitering av badene på begge avdelingene og nytt gulvbelegg i hele 2. etasje. På Englia ble det etablert nytt kjøkken og stue i forbindelse med rehabiliteringsarbeidene. Arbeidet med rehabiliteringen hadde startet allerede våren 2008 med montering av nytt sykesignalanlegg. Side 11 av 40

12 Prosjektet var i utgangspunktet finansiert i sin helhet ved opptak av lån da en var usikker om prosjektet ville løse ut tilskudd fra Husbanken. Verdal kommune mottok likevel den tilsagn om tilskudd for rehabiliteringsarbeidene på Verdal Bo og Helsetun. Tilskuddet på kr ,- ble utbetalt i KOSTNADER Bygningsmessig Sykesignalanlegg Tilskudd Total kostnad ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr Sykesignalanlegget ble montert av Semi Elektro AS, og de bygningsmessige arbeidene ble utført av SparBygg AS Arbeidet ble ferdigstilt høsten Vurdering: De to sykeheimsavdelingene er nå tatt i bruk igjen og er i full drift etter rehabiliteringen. Investeringen er i sin helhet finansiert ved bruk av lånemidler i 2008 og Rådmannen foreslår derfor at tilskuddet som er mottatt fra Husbanken i 2010 på kr ,- avsettes på ubundet kapitalfond. Side 12 av 40

13 Verdal kommune Sakspapir KS - Debattgrunnlag for strategikonferanse forslag til uttalelse Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jostein Grimstad jostein.grimstad@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /11 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: Framlagte uttalelser vedtas som Verdal kommunes uttalelse til KS Strategikonferanse Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det ble i formannskapets møte fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet oppnevner følgende til arbeidsgruppe for å forberede uttalelse til del 1 i debattheftet: Marit Voll Skrove, Svein J. Svensson og Anne Grete Valbekmo. 2. Uttalelse til del 2 av debattheftet forberedes administrativt til formannskapets møte Side 13 av 40

14 Følgende forslag til uttalelse er nå utarbeidet fra ovennevnte: Innledning Den politiske arena synes å være preget av en evig drakamp mellom nasjonale og lokale aktører. Framveksten av et stort antall direktorater og stadig flere tilsynsorganer legger sterke begrensninger på muligheten til å drive en selvstendig lokalpolitikk i den enkelte kommune.. Borgerne får også stadig flere lovfestede rettigheter. Dette vanskeliggjør lokale prioriteringer Dersom man ønsker seg et sterkere lokalt selvstyre som lokale politikere skal finne det meningsfylt å delta i også i framtida, må mer makt tilbakeføres til lokalnivået. Dette vil kunne føre til ulikheter i tjenestetilbudet fra kommune til kommune, men det tilbudet som utvikles i den enkelte kommune, vil det stå et flertall av lokalbefolkningen bak. Dette er lokaldemokrati i praksis. Spørsmål 1 Hva er det viktigste som de folkevalgte, på lokalt og nasjonalt nivå, kan gjøre i 2011 og de nærmeste årene for å øke kommunesektorens økonomiske handlefrihet på lengre sikt? Økonomisk handlefrihet på lokalt nivå får man ved å etterleve den evige sannhet om å sette" tæring etter næring". En bærekraftig økonomi skapes ved å sette opp realistiske budsjetter og økonomiplaner som etterleves. Nasjonalt nivå må innse at gode lokale tjenestetilbud ikke skapes ved statistiske gjennomsnittsberegninger, men ved den reelle ressurstilgangen i den enkelte kommune. Når nye reformer skal gjennomføres, må derfor kommunene få dekket sine utgifter i reelle tall. Spørsmål 2 Hvordan kan KS bidra til større handlefrihet for kommunesektoren? KS er kommunenes viktigste instrument i den interessepolitiske drakampen med Staten. KS viktigste oppgave er derfor å skaffe til veie stadig bedre dokumentasjon på situasjonen i kommunene. Det må komme fram at lokale politikere er fullt ut kapable til å iverksette nasjonale målsetninger uten et stort tilsynsbyråkrati, men at dette forutsetter at kommunene settes økonomisk i stand til det. Spørsmål 3 Hvilke statlige styringsgrep oppleves i din kommune/fylkeskommune som de mest problematiske? Dette har vi vært inne på i innledningen. Etter vår oppfatning er den sterke statlige styringen av arealbruken i kommunen en viktig bremsekloss for vekst og utvikling. Det samme gjelder verneforskriftene på en rekke andre områder (bygninger, strandsone, vassdrag, plante- og dyrelivet). Departementene og direktoratenes "enøyethet" der deres saker alltid synes å være de viktigste, legger også begrensninger på lokaldemokratiets mulighet til helhetsvurderinger. Side 14 av 40

15 Spørsmål 4 Hvordan kan kommuner og fylkeskommuner selv sikre og dokumentere kvalitet, slik at det gir mindre legitimitet for statlig detaljstyring? God kvalitet avgjøres av brukerne i den enkelte kommune. Brukerundersøkelser blir derfor ett av kommunens viktigste virkemiddel i arbeidet med å skape god kvalitet på sine tjenester. Dersom et flertall av brukerne er misfornøyd med tjenestetilbudet i kommunen, vil de kunne stille lokalpolitikerne til ansvar for det ved valgene. Enkeltmenneske må likevel sikres en reell klageadgang til overordnet myndighet. Kommunene må sikres god dialog med tilsynsmyndigheten når slike saker skal avgjøres. Rapportering til overordnet myndighet må føre til statistikk som kan brukes i evaluering og planlegging av tjenestene, både på nasjonalt og lokalt nivå. Kommunene må ha tilgang til gode rapporteringssystem slik at de ikke må bruke uforholdsmessig lang tid på rapporteringsarbeidet. Tilsyn og kontroll må utføres på en slik måte at gjennomgangen fører til muligheter for forbedring og vekst for kommunene. Spørsmål 5 Hvordan kan kommunene legge opp arbeidet med å få til samarbeidsavtaler med helseforetakene på lokalt og regionalt nivå slik at det oppnås reell likeverdighet mellom partene? Samhandlingsreformen er den viktigste politiske saken som skaper usikkerhet hos dagens lokalpolitikere. Mange kommuner vil føle seg underlegne i forhold til helseforetakene. Det må derfor være Statens oppgave å sørge for at helseforetakene opptrer på en slik måte at det oppstår et reelt tosidig forhold ved gjennomføringen av reformen. Hensikten må ikke bare være at helseforetakene skal spare penger. Pasientens beste må stå i fokus. Kommunene må settes økonomisk i stand til å ta det større ansvaret son reformen forutsetter. Spørsmål 6 Hva bør KS bistå kommunene med i gjennomføringen av samhandlingsreformen? KS sentralt og regionalt må følge nøye med Statens og helseforetakenes agering på dette feltet, og straks bringe mulige problemstillinger inn for Regjering og Storting. Det er behov for at KS bidrar til en samordning innafor helseregionen der det utarbeides omforente grunnleggende avtaler for hele regionen. Spørsmål 7 Hva er det viktigste for kommunene å få på plass i forbindelse med samhandlingsreformen? Det synes vanskelig å svare på dette spørsmålet når vi vet så lite om hvilke krav som vil bli stilt til kommunen og hvilke ressurser som vil følge med kravene. Det synes likevel klart at behovet for flere plasser med heldøgns omsorg vil melde seg. Investering og drift av disse må fullfinansieres. Det vil også bli behov for økt kompetanse i kommunene. Spørsmål 8 Hvilke rammebetingelser bør eventuelt endres for å øke gjennomføringen i grunnopplæringen? Side 15 av 40

16 Ett viktig tiltak vil kunne være økte bevilgninger til barnehagesektoren slik at tidlig intervenering kan vektlegges ytterligere. Økt innsats i det forebyggende arbeidet krever også økt kompetanse i barnehagen/småskolen. Spørsmål 9 Hvilke rammebetingelser må endres for å gjennomføre en samordnet areal- og transportpolitikk? Arealbruken er nøkkelfaktoren. Her strider ulike nasjonale målsetninger mot hverandre. Mange byer og tettsteder er omgitt av dyrket mark som skal vernes. Dette medfører at boligbyggingen nødvendigvis må opp i åsene som igjen medfører større transportbehov til arbeidsplasser, skoler og sosiale og kulturelle sentra. En pragmatisk holdning til jordvernet der et pluss/minus regnskap settes opp slik at nydyrking kan oppveie for dyrket mark som tas i bruk til offentlige formål, kan være en vei å gå. Ute i distriktene er privatbilen eneste framkomstmiddel mange steder. Det blir derfor en viktig nasjonal politikk å sette inn virkemidler som premierer mest mulig miljøvennlige biler. Der det er mulig, må kollektivtrafikken subsidieres slik at det blir et reelt alternativ til bilen. Flere kollektivfelt vil også bidra til dette. I samferdselspolitikken må det tas på alvor å utrede hurtiggående tog som et alternativ til flytrafikken. Spørsmål 10 Hva er den største utfordringen for å få gjennomført de klimaplanene som kommunene og fylkeskommunene har vedtatt? Den største utfordringen er grunnlagsinvesteringene. Når disse er gjort, kan en ofte spare inn driftsmidler f. eks på oppvarming- Statlige investeringstilskudd og/eller billige lån må til for å få fart i gjennomføringen av klimaplanene. Det må også bygges opp tilstrekkelig ekspertise regionalt som kommunen kan trekke på. Spørsmål 11 Hvordan kan KS fremme likere fordeling av omsorgsoppgaver, slik at belastningen blir likere fordelt mellom arbeidsgivere i kommunal og privat sektor? Alle undersøkelser rundt dette temaet, viser at forskjelligheten i hovedsak er økonomisk relatert. Så lenge vi har et arbeidsmarked hvor flere kvinner jobber deltid i lavtlønnsyrker i offentlig sektor, og menn arbeider fulltid i privat sektor med vesentlig høyere lønn, vil konsekvensene naturligvis bli at de aller fleste velger den løsning man kommer best ut av økonomisk. Det medfører følgelig at kvinnene tar ut en vesentlig større del av permisjonstiden, og de fleste menn kun tar ut sin lovfestede fedrekvote. Spørsmålet blir om man ønsker en sterkere statlig regulering kontra frivillighet rundt uttak av permisjon, ved å utvide fedrekvoten ytterligere. Det er urealistisk å se for seg at lønnsnivåene i privat og offentlig blir vesentlig utjevnet med det første, slik at det er nok mere sannsynlig at man må gjøre en lovendring for å lykkes med en jevnere fordeling av permisjonsuttak mellom menn i privat sektor og kvinner i offentlig sektor. Side 16 av 40

17 Man må heller ikke glemme at etter en fødsel, så vil det foreligge et naturlig og større behov for nærhet mellom mor og barn i en periode. Behov og muligheter for nødvendig amming vil være ett av flere momenter som kan medføre at kvinner velger lengre permisjonstid. Spørsmål 12 Hvordan kan KS bidra til forsøksordninger knyttet til IA-arbeidet i kommunesektoren? På hvilke områder er det hensiktsmessig å prøve ut forsøk? Vi vurderer at det er viktig å knytte arbeidstidsordninger innenfor pleie- og omsorg til IAarbeidet, fordi vi tror at større stillingsandeler og sterkere tilknytning til arbeidslivet bidrar høyere nærvær og lavere sykefravær. KS må være aktive pådrivere i partsforhandlingene sentralt omkring dette. Bidra til at kommunene forbedrer kompetansen på alle nivå omkring helsefremmende arbeid. Nærværs- og helsefremmende tenking er et nytt og annet tenkesett i forhold til både det reparerende og forebyggende perspektivet, og trenger og modnes og bearbeides lokalt for å gi resultater. Dette kan gjøres gjennom ulike forsøksordninger, og trenger en solid forankring hos den administrative og politiske ledelsen sentralt og lokalt. IA må også fokuseres som del av naturlig lederskap og kommunikasjon på den enkelte arbeidsplass. KS kan ha en rolle med å initiere, koordinere og drive lokale/regionale nettverk ift. det helsefremmende perspektivet, der alle parter i IA-arbeidet deltar på en forpliktende måte. Spørsmål 13. Hvordan kan KS bistå medlemmene slik at det ansettes flere med redusert funksjonsevne i sektoren? I likhet med andre utfordringer er det lokal forpliktelse, aktivitet og framdrift som er kritisk viktig, men KS kan bidra ved å utvikle en felles og forpliktende standard/mal for rapportering og måloppnåelse, slik at kommunene kan konkurrere og benchmarke. Samtidig også bidra til økonomisk og annen stimulans for god måloppnåelse (f.eks. synliggjøring, pris, kriterier ift. kvalitet/omdømme m.v.). På samme måte kan en belønningsstrategi i form av å premiere kommuner som aktivt og målrettet bidrar til universell utforming, både internt i egen organisasjon og gjennom utvikling av den kommunale infrastrukturen, være med på å sette godt fokus. Rådmann vil tilrå at formannskapet innstiller til kommunestyret på at ovennevnte forslag til uttalelse vedtas av kommunestyret som Verdal kommunes uttalelse til KS strategikonferanse Side 17 av 40

18 Verdal kommune Sakspapir Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov, ny folkehelselov, oppfølging av Samhandlingsreformen, St.meld. nr 47 ( ) - høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /11 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret slutter seg til rådmannens høringsuttalelse. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Høringsbrev datert ang Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov - Høringsbrev datert ang forslag til ny folkehelselov - Brev/e-post fra KS Nord-Trøndelag med forslag til uttalelse Saksopplysninger: Som en del av arbeidet med nasjonal helsereform og som en oppfølging av samhandlingsreformen mottok kommunene i oktober 2010 to høringsbrev med forslag til nye Folkehelselov og ny Helse og Omsorgslov. Disse to lovene er en sammenskriving av tre tidligere lover og vil erstatte disse. De tre lovene som dette gjelder er Lov om sosiale tjenester, Lov om kommunehelsetjenester og Lov om Folkehelse. Noe av den gamle Loven om sosiale tjenester er flyttet over i NAV-loven. Helse- og omsorgsdepartementet sendte i høringsbrev og to lovforslag til høring, henholdsvis forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov og ny Side 18 av 40

19 folkehelselov. Begge lovforslagene er relatert til iverksetting av Samhandlingsreformen (jfr St melding nr 47 ( ) Samhandlingsreformen). Samhandlingsreformen bygger i henhold til høringsbrevene blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud på helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om nødvendig behandling og omsorg med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av den kommunale helse- og omsorgstjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet. Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. De to nye lovforslagene erstatter til sammen kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Det tas sikte på at lovforslagene kan fremmes for Stortinget i form av lovproposisjoner våren Høringsfristen for begge lovforslagene er satt til , noe som gjør at det tidsmessig ikke er mulig å få en politisk behandling før høringene oversendes. Tillegg som måtte komme ettersendes. Høringsnotatene for de to lovforslagene som er på høring, er svært omfattende, med komplekse sammenhenger og forutsetninger og forslag av stor betydning for kommunene. For å bistå kommunene i høringsarbeidet har KS Nord-Trøndelag laget et forslag til uttalelse som kommunene i Nord Trøndelag kan bruke som utgangspunkt for egne høringer. Denne utredningen baserer seg i hovedsak på forslaget fra KS NT samt fra interne og eksterne kilder i samkommunen og morkommunen gjennom det arbeidet som har vært gjort med høringsutkastet i Levanger og Verdal kommuner. Vurdering: Hovedpunktene i lovforslagene går fram av de to høringsnotatens innledningskapittel ( se lenkene som er koblet opp mot saken). Når det gjelder forslaget til uttalelse har rådmannen følgende kommentarer: Uttalelsen tar ikke opp alle sider av de to lovforslagene, men konsentrerer seg om: 1. Enkelte overordnede/generelle spørsmål som anses særlig viktige samt 2. Særlige problemstillinger knyttet til forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov. Særlig vekt legges på spørsmål med spesiell relevans for Nord- Trøndelag. 3. Særlige problemstillinger knyttet til forslag til ny folkehelselov. Også her legges det særlig vekt på spørsmål med spesiell relevans for Nord-Trøndelag. Side 19 av 40

20 Ut fra ovenstående har rådmannen den 13. januar oversendt følgende uttalelse fra Verdal kommune til Helse- og omsorgsdepartementet. 1. Generelt De overordnede målsettingene for Samhandlingsreformen støttes. Iverksetting av reformen krever omfattende endring på flere plan, og de to lovforslagene vil være basis for det som da må skje. Mye av det som presenteres i lovforslagene er viktig og bra, men noen viktige forhold bør revurderes/forbedres: a) Samarbeidsregimet/-avtalene. I høringsnotatene legges det stor vekt på å sikre bedre samhandling innad i kommunen, samt mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås lovregulert at kommuner og spesialisthelsetjeneste skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester og med andre tjenesteytere. Det foreslås å innføre et nytt avtalesystem mellom tjenestenivåene. Et lovfestet avtalesystem mellom helseforetakene og kommunene antas å kunne bidra til et mer likeverdig partsforhold i avtaler, og sikre mer enhetlig praksis. Det er også viktig og nødvendig for å sikre helhetlige, forutsigbare og sammenhengende pasientforløp. Departementet ønsker at kommunene og foretakene selv tar ansvaret for å sørge for god samhandling. Departementet foreslår ikke noen tilsvarende lovfestet plikt til avtalebasert samarbeid kommuner imellom, og vi støtter departementets vurderinger og konklusjon om dette. Lovforslagene innebærer en radikal omlegging av helse- og omsorgssektoren, hvor en av hovedintensjonene er å flytte oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunal helse- og omsorgstjeneste. Samtidig legges det opp til betydelige økonomiske utvekslinger og insentiver mellom partene. Dette betinger igjen bruk av markedslignende dvs kontraktsbaserte - reguleringsformer. Det er grunn til bekymring om hvorvidt det skisserte regimet kan bli likeverdig og balansert, og så sømløst som ønsket, da det vil kunne være ulikt hvordan de ulike kommunene/ kommunegruppene er i stand til å levere avtalte tjenester. Vi har 4 tungt spesialiserte helseforetak på den ene siden og 430 generalistkommuner av varierende størrelse på den andre, noe som skaper betydelig skjevhet i tyngde, kapasitet, kompetanse osv i et avtalebasert system hvor partene er overlatt til seg selv. Dessuten gir fastlegenes fortsatt ganske frittstående rolle en krevende tilleggsdimensjon til dette avtalesystemet. Selv om departementet mener at det vil utvikles standardiserte avtaler, vil skjevheten uansett være der, ikke minst i den løpende praktiseringen av avtalene. Ulikhetene i vårt vidstrakte land tilsier også at standardisering i ett og alt er vanskelig, og kanskje heller ikke ønskelig. I stedet for å henvise uklarhetene og interessekonfliktene i denne store samhandlingsreformen til rettsapparatet, bør det overveies å etablere en offentlig overinstans med helhetlig ansvar for å sikre samhandling, likeverdighet, økonomiske balanse osv mellom helseforetakene og kommunene. Utviklingsevnen i systemet som helhet ivaretas kanskje også best med en slik løsning. En særlig bekymring med et omfattende avtale-/kontraktsbasert samhandlingssystem, er de transaksjonskostnadene dette vil medføre, særlig hvis transaksjonene i sum har store økonomiske konsekvenser og kriteriene kan tolkes ulikt av partene. De økonomiske Side 20 av 40

21 rammene for reformen må nødvendigvis inkludere dekning for slike administrative merkostnader. b) Samhandling med NAV NAV er, og vil i framtida være en av de viktigste samhandlingspartnerne. Opprettelsen av NAV har naturlig nok ført til bedre samhandling mellom de sosiale tjenester og arbeidslivet, men samtidig har praksis vist at det tradisjonelle samarbeidet mellom helse- og sosialtjenesten har fått trangere vilkår i mange kommuner. Det bør vurderes om de aktuelle lovene, eller om det gjennom forskrift, bør påbys et minimum av felles arenaer og/eller samarbeidsavtaler. Til sammenligning lovreguleres dette detaljert i forhold til helseforetakene. c. Økonomi. Det økonomiske opplegget for reformen virker uferdig og lite konsistent. På den ene siden legges det opp til et samhandlingsregime basert på økonomiske insentiver når det gjelder pasientflyten mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Her er det altså slik at innsats og kvalitet skal lønne seg. På folkehelseområdet gjelder nærmest det motsatte. Departementet argumenterer sterkt for at kommunene ikke skal gis dekning av sine kostnader for økt innsats, samtidig som den økonomiske gevinsten av kommunal innsats kommer andre enn kommunene til gode. Argumentet er at kommunenes innsats egentlig er forutsatt i gjeldende lovverk, og derfor ikke skal kompenseres. Det er vanskelig å forstå at departementet kan argumentere slik og samtidig annonsere et radikalt løft for det kommunale folkehelsearbeidet. Hele satsingen blir dermed lite troverdig, og er egnet til å skape frustrasjon i stedet for engasjement i kommunene. Departementet bør snarest erstatte den virkelighetsfjerne formalargumentasjonen i høringsnotatet med en redegjørelse for hva en kommunal folkehelsesatsing vil kreve i virkelighetens verden. Det er viktig at det økonomiske rammeverket fanger opp de ulikhetene man har mellom kommunene. Blant annet er det påvist at ulike sosioøkonomiske forhold gir merkbare ulikheter med hensyn til folkehelse og utfordringer knyttet til dette, noe man ønsker å gjøre noe med. Departementet bør utvikle et kriteriesett for dette, særlig for å beregne utgiftsdekningen til kommunene, som reflekterer slike forskjeller i oppgavenes karakter og omfang. d) Samhandling med helseforetakene En svært viktig samhandlingsarena er mellom helseforetakene og kommunenes helse-, sosial- og omsorgstjenester. Lovforslagets kap. 6 omhandler dette. Verdal kommune støtter fullt ut at det blir en plikt å opprette samarbeidsavtaler som forplikter begge partene i forhold til felles møtearenaer. I lovforslaget foreslås det at avtalene skal inngås med det regionale helseforetaket. Det kan vi ikke si oss enig i, selv om det gis anledning til at det regionale foretaket Side 21 av 40

22 kan delegere myndigheten til andre av sine foretak. Dersom en avtale skal bli oppfattet som et godt samhandlingsvirkemiddel er det en nødvendig forutsetning at begge parter har gode kunnskaper om hverandre og at begge parter har mulighet til å bidra til et godt resultat. Det har vi god erfaring med i Nord-Trøndelag. Med det regionale helseforetak som motpart til eksempelvis 100 kommuner, vil det neppe kunne bli reelle forhandlinger, men en byråkratisk prosess som ikke vil skape eierforhold til avtalen. Vi foreslår derfor at regionale helseforetak erstattes med lokale helseforetak i lovteksten. I Nord-Trøndelag har alle kommuner i mer enn 10 år hatt likelydende avtaler (Basisavtale for samhandling) med Helse Nord-Trøndelag, det lokale helseforetaket. Disse avtalene inneholder en del av de oppgavene lovforslaget omhandler. I tillegg er det i Nord-Trøndelag utarbeidet et helt nødvendig avvikssystem, noe som ikke synes å være godt nok innarbeidet i lovforslagets 6-2. God samhandling mellom forvaltningsnivåene må etter vår erfaring bygges på klare ansvarsforhold, likeverdighet og gjensidig respekt. Når departementet i 11-4 foreslår at kommunene fra dag 1 skal dekke utgiftene for ferdigbehandlede pasienter, som helseforetaket i praksis har definert som ferdigbehandlet, strider det mot prinsippet om likeverdighet og vil i praksis motvirke vilje til samhandling. Viser til SNF-rapport 57/01 Mellom to senger som dokumenterer at samarbeid og ressursbruk mellom 1.- og 2.-linjetjenesten fungerer best der faglige og ikke økonomiske vurderinger er i fokus. Videre viser vi til årelang praksis i Nord-Trøndelag uten betalingsordning når en person er utskrivningsklar. Hvis en kommune ikke makter å holde fristen etter at vedkommende meldes som utskrivningsklar, blir dette en drøfting mellom helseforetaket og vedkommende kommune for å komme fram til en løsning. På dette grunnlag ønsker verken helseforetaket eller kommunene i Nord-Trøndelag noen form for betalingsordning for utskrivningsklare pasienter. Vi foreslår derfor at lovforslagets 11-4, 1.ledd, utgår i sin helhet. I alle tilfelle må begrepet ferdigbehandlet gå ut av lovteksten. e) Legetjenesten og legenes rolle. I dag er fastlegenes oppgaver, rettigheter og plikter regulert gjennom fastlegeforskriften og et omfattende avtaleverk. Departementet bebuder endringer i fastlegeforskriften når ny lov er vedtatt. Det tas sikte på at mer skal reguleres gjennom forskriften og mindre gjennom avtaler. Kommunens overordnede ansvar og styringsrett vil bli foreslått tydeliggjort og det skal stilles nasjonale kvalitets- og funksjonskrav. Dette støttes. Mange sider av fastlegeordningen fungerer godt i dag, mens den på andre områder kan bli langt bedre. Den reelle situasjon i de fleste kommuner der det er forbedringspotensiale kan oppsummeres slik: - kommunene har utilstrekkelige styringsmuligheter - samfunnsmessige og helseforebyggende oppgaver blir ikke prioritert - fastlegene bidrar i liten grad når individuelle planer utarbeides og følges opp - fastlegene deltar sjelden på tverrfaglige møter hvor samhandling er tema Side 22 av 40

23 Fastlegeordningen: Når kommunene får større oppgaver og mer ansvar for forebyggende arbeid og helsetjenester til befolkningen, vil legetjenesten bli sentral. Kommunene vil ha behov for mer samarbeid med fastlegene og mange kommuner ønsker mulighet for mer styring av fastlegene. Vi mener: Listeansvar: Fastlegenes ansvar for de som står på listen må forsterkes, dette kan gjerne skje gjennom forskrift. Deler av befolkningen bruker fastlegeordningen for lite. Det gjelder mange ungdommer, noen med psykiske lidelser, en del funksjonshemmede, og en del med alvorlige sykdommer. En del gamle har praktiske vanskeligheter med å komme seg til fastlegen, og mange med kognitiv svikt, f eks demens klarer heller ikke å bruke fastlegen sin på en hensiktsmessig måte. Vi mener at fastlegens ansvar for syke mennesker bør utvides også slik at det understøtter pasienters behov for legetilsyn i egen bolig når det er nødvendig. Fastlegen må også få en sterkere plikt til å samarbeide med kommunale tjenester. Takstsystemet (Normaltariffen) må understøtte endringene. Tilskuddsordningen: Kommunen er motstander av å øke kommunens andel av tilskuddet til fastlegene til 50/ 50, da dette sannsynligvis vil påføre kommunen økte utgifter utover dagens ordning. Dagens modell bør fortsette. Allmennmedisinske offentlige oppgaver. Dette er foreslått videreført med mulighet for å kunne pålegge 7.5 timer pr uke. Mange kommuner, kanskje særlig små kommuner opplever dette som for lite til å dekke behovet. Denne muligheten bør økes til inntil 15 timer/ uke. Hva slags oppgaver som skal kunne pålegges er ikke foreslått endret. Det vil særlig være behov for å kunne pålegge legene arbeid i Distriktsmedisinske sentre eller i lignende kommunale intermediære tilbud (kommunale akuttilbud, observasjonsposter og rehabiliteringstilbud). Legestillingene her har noen steder vist seg vanskelige/ umulige for kommunene å få besatt. 7.5 timers stillinger i DMS eller tilsvarende vil ikke være hensiktsmessig. Erfaring tilsier samtidig at det må stilles spørsmål om hensiktsmessigheten med å pålegge legene oppgaver de ikke i utgangspunktet ønsker eller har interesse av eks. tilsynslegefunksjon på sykehjem. Et mulig virkemiddel for å kunne organisere tilsynsfunksjon i kommunale institusjoner og omsorgsboliger kan være å utrede muligheten for å kunne ha kombinasjonsstillinger med faglig tilknytning til geriatriske eller indremedisinske sykehusenheter. Det vil også være et økende behov for medisinskfaglig kompetanse i f.h.t. planlegging og videreutvikling av helsetjenestene i kommunen. Dette er en oppgave som i dag konkurrerer med legenes tid i klinikken og derfor vanskelig å styre fra kommunens side.. Kommunelegen/ Kommuneoverlegen: Samfunnsmedisinsk kompetanse er også nødvendig når kommunene får økt ansvar. Kommuneoverlegens kompetanse anses sentral i begge lovforslagene, og vi deler denne vurderingen. Denne stillingen bør også sees sammen med en forventning og et krav i nytt lovverk om å arbeide kunnskapsbasert og tverrfaglig. En sentral oppgave for kommuneoverlegen bør derfor også innebære konkretiserte oppgaver i f.h.t. å ta fram et evidensbasert grunnlag for tiltak bl.a. på Folkehelseområdet i kommunene. Mange kommuner strever imidlertid i dag med å rekruttere og beholde leger i disse stillingene. Interkommunalt samarbeid har vært forsøkt en del steder, men om dette bedrer rekrutteringen på sikt er så vidt vi kjenner til ikke systematisk undersøkt. Mange leger ønsker en kombinasjonsstilling, og kanskje Side 23 av 40

24 rekrutterer slike stillinger bedre i mange kommuner. Med bakgrunn i ovenstående, mener kommunen at: Rekrutteringen til samfunnsmedisinske stillinger i kommunene må gis betydelig oppmerksomhet i årene framover. Kobling til forskning og forskningsmiljøer bør konkretiseres og styrkes. Høringsnotatet til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester drøfter på sidene 187 ff kommuneoverlegens rolle som medisinsk- faglig rådgiver i kommunen. I selve forslaget 5.5 står det imidlertid at kommunelegen skal være medisinsk- faglig rådgiver for helse- og omsorgstjenesten. Dette bør endres til: Kommunelegen er medisinsk-faglig rådgiver for kommunen. f) Klageinstans og tilsynsmyndighet. Tilsynsmyndigheten: For begge lovforslag ber departementet om høringsinstansenes syn på hvem som skal være tilsynsmyndighet, Fylkesmannen eller Helsetilsynet. Det er kommunens mening at Fylkesmannen bør være tilsynsmyndighet etter begge lovene. Når det gjelder Folkehelseloven er hovedargumentet at folkehelsearbeidet vil berøre også andre sektorer enn helsetjenesten, og at Fylkesmannen ellers har tilsyn med disse sektorene. Hensynet til samordning av statlig tilsyn med kommunesektoren tilsier at tilsynet bør skje etter kommunelovens kap 10A. Klage: Nåværende klagesituasjon er uoversiktig. Vi er enig i vurderingen (s 328) om at klagereglene bør forenkles og harmoniseres. Dette gjelder både reglene om hva det kan klages på, hvordan, hvem som er klageinstans og klageinstansens kompetanse. Hvem skal klagen sendes til: Det er foreslått at klagen skal sendes til den instans som har truffet vedtaket eller avgjørelsen, slik at denne forbereder klagebehandlingen og evt selv kan omgjøre vedtaket. Mange klager kan derved avgjøres lokalt og vi tror det er en fordel både for pasient/ bruker og for kommunen som tjenesteyter. Hvem er klageinstans: Det er ønskelig med en løsning der Fylkesmannen er klageinstans også for enkeltvedtak etter ny helse- og omsorgslov. Dette innebærer en forenkling for publikum i sammensatte saker, og også en forenkling for kommunen. Dette vil ikke innebære noen faglig svekkelse av klageinstansen. Klageinstansens kompetanse til å fatte nye vedtak: Kommunen forstår høringsnotatet slik at det foreslår at klageinstansen kan oppheve kommunens vedtak og sende saken tilbake til ny behandling i kommunen, men ikke selv treffe vedtak i saken. Dette støttes. Klageinstansen gjør da en lovlighetskontroll. Kommunens budsjettansvar og det finansielle ansvarsprinsipp (høringsnotatet side 327) tilsier at det er kommunen selv som bør fatte nytt vedtak dersom klageinstansen opphever et vedtak som ulovlig. g) IT-system. Side 24 av 40

25 Departementet påpeker at bruk av IT er svært viktig for å kunne sikre en tilfredsstillende produksjon og tilgang av relevant pasientinformasjon i det nye samhandlingsregimet. Dette krever en omfattende utbygging og integrering av helseinformasjonssystemer, basert på blant annet felles standarder. Kommunen er enig i at dette er en grunnleggende forutsetning for å oppnå tilfredsstillende samhandling mellom de ulike partene og de respektive nivåene. Høringsutkastet er imidlertid svært lite konkret på hvordan denne utfordringen skal takles. Med erfaring for hvor vanskelig slik systemintegrering har vært hittil, er det sannsynlig at det vil ta lang tid før en tilfredsstillende elektronisk samhandlingsplattform er etablert. Vi ser ikke bort fra at manglende elektroniske samhandlingssystemer kan ha avgjørende betydning for når ulike deler av Samhandlingsreformen kan gjennomføres. I høringsnotatet er det først og fremst systemene for pasientinformasjon som omtales. Den forvaltningsmessige/rettslige delen av reformen vil imidlertid også kreve hensiktsmessige tversgående system, og kvalitetssystemene må samkjøres. Sammen med den omfattende, kontraktsbaserte økonomiske samhandlingen mellom partene vil dette kreve sterk integrering langt inn i deres hovedadministrative system. Departementets tilnærming er å drøfte noen enkeltstående utfordringer og henvise løsningen til nye forskrifter. Ser man imidlertid på summen av de mange utfordringene som melder seg på IT-området, mener vi det kreves et større og mer helhetlig grep fra regjeringens side. Hva må være på plass før første samhandlingstrinn kan iverksettes? Dessuten: å tro at dette ikke vil koste noe for kommunene er urealistisk. Hvis det skal lykkes må man sette kommunene økonomisk i stand til å gjennomføre det. Det bør utarbeides forskrifter med krav til digital samhandling som kan virke styrende på de enkelte aktørers utvikling av nye systemer og integrasjon. Disse forskriftene bør også hjemle de enkelte aktørers ansvar for samhandling og medvirkning. 2. Utkast til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Vedrørende 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp: Høringsnotatet pålegger kommunene straks å motta pasienter som trenger helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Departementet mener dette er et grunnleggende virkemiddel for å få til en dreining mot behandling i kommunene fremfor sykehus. Videre ber departementet i kapittel 13.4 om synspunkter på om kommunene bør pålegges en plikt til å ha et tilbud om døgntilbud i helse- og omsorgstjenesten til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Verdal kommune mener tilbudet må være like enkelt tilgjengelig som innleggelse for øyeblikkelig hjelp i sykehus og kunne rekvireres av legevakt eller fastlege. Omfanget av slike plasser vil avhenge av hvem/hvilke pasientgrupper som i dag innlegges i sykehuset, men som i fremtiden ikke skal defineres som spesialisthelsetjenestens ansvar. En slik plikt vil kunne være problematisk å gjennomføre for mindre kommuner. Det er derfor viktig at kommunene stimuleres til en slik ordning ved at det legges opp til en statlig Side 25 av 40

26 medfinansiering gjennom avtaler med helseforetakene. Dette tilbudet må være kommunalt (kommunale senger) i f.h.t. et sørge for ansvar og med tanke på et optimalt, forsvarlig pasientforløp. Vedrørende 6-2. Krav til avtalens innhold: Lovteksten slik den er utformet i høringsnotatet påpeker at samarbeidsavtalen mellom kommuner og regionale helseforetak skal omfatte en rekke tjenester som listes opp i ti punkter. Slik dette er formulert vil punktene 1-9 kunne tolkes som skal-regler, mens man derimot i punkt 10 vedrørende samarbeid om forsknings- og utviklingsarbeid utformer denne kun som en bør-regel. Kommunene må få et likelydende ansvar som spesialisthelsetjenesten for at det foregår forskning og undervisning. Kommunene må sikres ressurser til å kunne inngå samarbeid lokalt og regionalt om relevante forsknings- og utviklingsarbeid. Videre må kommunene betraktes som en like- verdig part som spesialisthelsetjenesten angående søknader på regionale forskningsmidler. Vedrørende 6-7: Samarbeid og gjensidig bistand mellom kommuner: I forslag til lovtekst legges det føringer for at departementet i forskrift eller enkeltvedtak kan pålegge samarbeid mellom enkeltkommuner når det anses påkrevet for en forsvarlig løsning av helse- og omsorgstjenesten i kommunene, herunder gi bestemmelser om hvilke oppgaver det skal samarbeides om og fordeling av utgifter. I departementets vurdering og forslag kapittel viser departementet til at selv om det er ønskelig at mange av kommunene inngår avtalebasert samarbeid, vil departementet ikke (vår uthevelse) foreslå å pålegge slikt samarbeid gjennom lov. Departementet påpeker også i kapittel at et samarbeid mellom kommuner i utgangspunktet bør inngås frivillig. På dette grunnlaget er vi i mot at kommunene skal pålegges en lovpålagt plikt til samarbeid. Det er derimot ønskelig at kommunene skal få beholde retten til frivillig inngåelse av samarbeidsavtaler, gjennom de muligheter departementet skisserer for interkommunale samarbeidsmodeller i kapittel Vedrørende kapittel 7. Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet: Kommunene pålegges her et overordnet ansvar for å sette i gang arbeidet med en individuell plan og for å koordinere planarbeidet. I tillegg pålegges kommunene å oppnevne koordinatorer for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Plikten til å opprette individuell plan er tidligere nedfelt både i kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Etter departementets vurdering i kapittel bør hovedansvaret (vår utheving) for å utarbeide og koordinere individuell plan nå ligge hos kommunen i de tilfellene en person har behov for tjenester både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. Denne tydeliggjøringen av et overordnet ansvar pålagt kommunene finner vi fornuftig. Skal kommunene kunne følge opp dette ansvaret, må det følge tilstrekkelige ressurser med plikten. For den enkelte med behov for langvarige og koordinerte tjenester, er det imidlertid ofte mange av livets sider som ikke bare dekkes av helse- og sosiallovene. Det oppfattes derfor forunderlig at departementet ikke ved denne anledningen har tatt nødvendige skritt til å søke tilsvarende bestemmelser om Individuell plan tatt inn i barnehageloven og opplæringslova. Mange kommuner har på tross av manglende lovgrunnlag, laget retningslinjer som involverer alle kommunalt ansatte. Det er på tide at ovennevnte lovverk kommer etter på dette området. Saken er overmoden. Side 26 av 40