MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtetid: kl. 18:30 Møtested: Ås kulturhus, Store salong Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Side Orientering Referatsaker Saker til behandling 8/15 Tidsplan for prosjekter 3 9/15 Alternative løsninger for elevene på Rustad skole ved skoleutbygging 7 10/15 SFO prosjekt og endring av vedtekter 26 11/15 Betalingssatser for bruk av enkelt dager i SFO 38 12/15 Skulptur i gågata - Ås sentrum 41 Ås, Olav Østerås leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/jan Einbu. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 15/00140

2 Orientering Orientering om kulturprosjektet. Referatsaker Orientering om tilsyn i barnehager og fylkesmannens tilsyn av kommunen som barnehageeier. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 2 av 43

3 Saker til behandling HOK-8/15 Tidsplan for prosjekter Saksbehandler: Roy Sypriansen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Plankomiteen 3/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 8/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 16/ Formannskapet 20/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Utkast til fremdriftsplan tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Plankomiteen Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk/nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) Tidslinje skoleutbygging Øvrige dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Teknisk sjef Eiendomssjef Oppvekst og kultursjef Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 3 av 43

4 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunestyret ba i sak 72/14 om at rådmannen i samarbeid med Plankomiteen utarbeidet en samlet tidsplan for skoleutbyggingen i Ås kommune. Det er utarbeidet en egen tidslinje for hvert prosjekt som viser de ulike fasene prosjektet skal gjennomgå og når det er behov for politiske vedtak og når det er planlagt orientering av ulike utvalg. Fakta i saken: Kommunestyret vedtok i sak 72/14 den følgende: «8. Rådmannen bes, i samarbeid med Plankomiteen, om å sette opp en samlet tidsplan for planlegging, prosjektering, utbygging og ferdigstilling av skolene, basert på de vedtak som blir gjort. Tidsplanen skal også omfatte politisk saksgang, der det framgår hvilke saker som må behandles politisk, og i hvilke utvalg. Tidsplan samt kostnader til planleggings- og prosjekteringskostnader legges frem for Kommunestyret » Ås kommune har flere større utviklings- og byggeprosjekter på gang. Det dreier seg om et investeringsprogram kommende år, som kommunen aldri tidligere har vært i nærheten av. På nåværende tidspunkt er fire skoler i plan- og utviklingsfasen, i tillegg nærmer det seg byggestart for Ås demenssenter. I løpet av året starter også planleggingen av en mulig sykehjemsutvidelse. Vurdering: Det kreves tverrfaglig kompetanse og kreativitet for å skape bygg som kan gi prosjekteier, brukere og samfunnet de best mulige løsninger, både brukermessig, teknisk og estetisk. Det søkes løsninger som bidrar til kostnadseffektiv, miljømessig og kvalitativ god drift, både på kort og lang sikt. Tidligfasen er kritisk for prosjekters suksess, og det påløper betydelig med ressurser i denne fasen. Prosjektets forskjellige utviklingsfaser Mulighetsstudiet skal gi svar på om behov kan realiseres. Det utredes om prosjektet kan gjennomføres. Som regel gjøres det en tomteanalyse i denne fasen. I programmeringsfasen settes mål, rammer og brukerkrav. I tillegg fastsettes arealbehovet. Det besluttes organisering, og hvordan arealene skal utnyttes. Når bygge- og romprogrammet er ferdig, disponeres arealene grovt gjennom et skisse- eller forprosjekt. Alle rom blir tegnet i detalj. I forprosjektfasen blir plantegninger, IKT løsninger, omfang, funksjoner og fasader spesifisert. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 4 av 43

5 I forprosjektfasen fremskaffes gjennomarbeidede kostnadsoverslag og vurdering av fremdrift og organisering. For større prosjekter anbefales det en usikkerhetsanalyse i forbindelse med forprosjektet. Det gir nødvendig kvalitetssikring av planer og budsjetter. Usikkerhetsanalysen danner grunnlaget for en eventuell usikkerhetsavsetning i prosjektkalkylen. Prosjektoversikt skoler Navn Fase Kommentar Solberg skole Forprosjekt I henhold til tidsplan skal forprosjektet foreligge i august 2015 Rustad skole Tidlig forprosjekt Offentlig konkurranse om rådgivningsgruppe som skal utarbeide forprosjektet. Åsgård skole 1) Tidlig Konkurranse om leverandør som skal utarbeide Sjøskogen skole mulighetsstudie Ikke startet 1) Mulighetsstudie på egen tomt. Skolestørrelse mulighetsstudie. Konkurranse om mulighetsstudie sendes sannsynligvis ut innen juni Solberg skole, 2 parallell 1-7 (ca. 420 elever), med mulighet for utvidelse med ytterligere 2 paralleller - Rustad skole, 4 parallell 1-7 (ca.840 elever) - Åsgård skole, 4 parallell 1-7 (ca.840 elever) - Sjøskogen skole, byggetrinn 3 (usikkert mht. antallet elever) Prosjektoversikt omsorgsbygg Navn Fase Kommentar Sykehjems- Ikke startet Konkurranse om mulighetsstudie sendes ut innen juli utvidelse Demenssenter Kontrahering entreprenører Byggestart i løpet av 2015 Usikkerhet Utviklings- og byggeprosjekter er unike. Et byggeprosjekt består av forskjellige fag, bedrifter og mennesker, med ulik kompetanse og bakgrunn, som kommer sammen for å realisere et felles mål. Disse forholdene bidrar til å gjøre utvikling, bygging og organisering av byggeprosjekter til en krevende utfordring. Store byggeprosjekter er komplekse. Et byggeprosjekt omfatter gjennomføring av et stort antall svært forskjellige operasjoner, som krever ulike former for kompetanse. Ofte er det betydelig avhengighet mellom operasjonene, som medfører avhengighet mellom bidragsyterne. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 5 av 43

6 Det store antallet bidragsytere, og de tidskritiske avhengighetene mellom operasjoner er en av hovedgrunnene til at byggeprosjekter blir utfordrende. Kompleksiteten gjelder ikke bare på teknisk og logistisk nivå, men også når det gjelder juridiske faktorer og økonomi. Ofte blir det på et tidlig stadium i prosjektet bedt om tids- og kostnadsanalyser. På grunn av kompleksiteten i et byggeprosjekt er det knyttet betydelig usikkerhet til tidsog kostnadsanalyser, og jo tidligere disse utarbeides, jo større er risikoen. Et annet betydelig risikoelement er regulering. Kreves det omregulering, er det usikkert hvor lang tid reguleringsprosessen tar. I byggeprosjekter er byggherren avhengig av en lang rekke eksterne aktører, både offentlige og private, som byggherren ikke har dirkete styring med. For å redusere usikkerheten gjennomføres det vanligvis en usikkerhetsanalyse i forbindelse med utarbeidelse av forprosjekt. Det bidrar til å sette søkelyset på de ulike usikkerhetsfaktorene, og om mulig reduseres risikoen på enkelte av de identifiserte områdene. Økonomiske konsekvenser: Et hvert prosjekt kan stanses av byggherren, når som helst i utviklingsfasen. Vanligvis er det i forbindelse med vedtak av forprosjekt, det besluttes om prosjektet skal gå videre til byggefasen eller ikke. Kostnadene i utviklingsfasen ligger normalt innenfor 4-7 % av prosjektets totale ramme. Flere av de ovennevnte prosjektene er i en meget tidlig fase, og det foreligger ennå ikke estimat for total prosjektkostnad (P 85) på disse. Selv om det er betydelig usikkerhet knyttet til et anslag over investeringskostnaden for ovennevnte prosjekter antas det at rammen vil ligge i nærheten av ca. kr 1.5 mrd. Konklusjon med begrunnelse: Kommunen vokser raskt og det er behov for både skole- og sykehjemsplasser. Det jobbes videre med de oppgitte prosjektene i tråd med tentativ tidsplan per prosjekt. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 6 av 43

7 HOK-9/15 Alternative løsninger for elevene på Rustad skole ved skoleutbygging Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ungdomsrådet 2 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 9/ Formannskapet 21/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Det skal etableres en midlertidig modulskole på grusbanen ved Ås stadion. 2. Elever og lærere ved Rustad skole skal benytte modulskolen i perioden når Rustad skole bygges ut til en 4 parallell skole. 3. Etter innflytting på nye Rustad skole skal modulene fjernes og grusbanen tilbakeføres til idrettsformål. Ås, Trine Christensen Nils Erik Pedersen / Ellen Benestad Rådmann Teknisk sjef Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsråd Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk/ nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) 1. Høringsinnspill fra Ås IL, 2. Høringsinnspill fra Kroerbarnehagene DA, 3. Høringsinnspill fra FAU ved Rustad skole, 4. Høringsinnspill fra SU ved Rustad skole, 5. Høringsinnspill fra Rustad SFO, 6. Høringsinnspill fra SU ved Kroer skole, 7. Høringsinnspill fra SU ved Ås ungdomsskole, 8. Til høring - høringsbrev Øvrige dokumenter som ligger i saken: Sak 25/14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur, Sak 38/14 Formannskap, Sak 11/14 Administrasjonsutvalg, Sak 51/14 Kommunestyre, Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 7 av 43

8 Sak 32/14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur, Sak 6/14 Ungdomsråd, Sak 35/14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur, Sak 58/14 Formannskap, Sak 72/14 Kommunestyre, Sak 84/14 Formannskap, Sak 91/14 Kommunestyre, Vedtak i saken sendes til: Oppvekst og kultursjef Ellen Benestad Teknisk sjef Nils Erik Pedersen Eiendomssjef Roy Sypriansen Rådgiver Svanhild Bergmo Rektor Gro Lundgård, Rustad skole Rektor Steinar Roti, Ås ungdomsskole Rektor Kristin Johnsrud Evang, Kroer skole SAKSUTREDNING: SAMMENDRAG I kommunestyrets møte sak 91/14 ble det vedtatt at rådmannen skal utrede flere alternative løsninger for lokalisering av elever og lærere ved Rustad skole i den perioden skolen bygges ut til 4 parallell. Alternativene, med mulige konsekvenser, skal legges frem for hovedutvalget for oppvekst- og kultur: - alternative løsninger for elevene i perioden hvor det bygges ny skole - de ulike alternativene skal kostnadsberegnes og effekt for utbyggingstiden belyses. - pedagogiske og sosiale utfordringer for de ulike alternativene synligjøres også. - FAU og Ås Idrettsråd skal ha anledning til å uttale seg om saken. Rådmannen vurderer at saken har interesse også for formannskapet og kommunestyret og velger å fremme saken til endelig behandling i kommunestyret. Rådmannen har vurdert flere alternative løsninger enn de som ble foreslått i K sak- 91/14, og vurderer fortsatt oppsett av modulskole som den beste løsningen. Rådmannen har videre vurdert at plassering av midlertidig modulskole på grusbanen ved Ås stadion er den beste løsningen. Uttalelser fra høringsinstansene er tatt med i vurderingsgrunnlaget. FAKTA I SAKEN Ås kommune vil i årene som kommer ha en betydelig elevtallsvekst. Dette medfører et behov for utbygging og utvidelse av skolene. Kommunestyret vedtok i sak 72/14 følgende: Rustad skole bygges snarest ut til 4-parallell barneskole inkludert flerbrukshall. Under planleggingen skal det legges særskilt vekt på utforming av gode og funksjonelle uteareal. Det utredes samtidig om dagens uteareal kan utvides. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 8 av 43

9 Plassering av midlertidig modulskole for Rustad skole (K-91/14) i utbyggingstiden ble behandlet i kommunestyret Følgende ble vedtatt: Det legges frem sak i hovedutvalg for oppvekst og kultur i februarmøtet med følgende for Rustad skole: Alternative løsninger for elevene i perioden hvor det bygges ny skole. De ulike alternativene skal kostnadsberegnes og effekt for utbyggingstiden belyses. Pedagogiske og sosiale utfordringer for de ulike alternativene synliggjøres også. FAU og Ås Idrettsråd skal ha anledning til å uttale seg om saken. Rådmannen har vurdert saken og sett på alternative løsninger for elevene i perioden hvor det bygges ut. På bakgrunn av dette satte rådmannen opp 7 forslag til alternative løsninger: 1. Midlertidig modulskole settes opp på grusbanen ved Ås stadion. 2. Midlertidig modulskole settes opp i skogholt ved Arbeidskirken. 3. Midlertidig modulskole settes opp på Rustad skole. 4. Midlertidig modulskole settes opp på idrettsplass ved Kroer skole. 5. Midlertidig modulskole settes opp på Skuterudsletta. 6. Midlertidig modulskole settes opp ved Landåskollen/Søråsjordet vest. 7. Elevene ved Rustad skole fordeles på nærliggende skoler. FAU ved Rustad skole og Ås Idrettsråd har fått uttale seg om saken gjennom en høring. Da det ble vurdert at flere andre parter også blir berørt av forslagene, og burde ha samme anledning til å uttale seg, ble høringsnotatet i tillegg sendt ut til følgende: - SU Rustad skole - Ås Idrettslag - SU Ås ungdomsskole - SU Kroer skole - Kroerbarnehagene - Jørn Olav Tomter (grunneier alt 6) - Olav Skuterud (grunneier alt 5) Høringsinstansene ble også bedt om å forelegge høringsnotatet til underordnede organer eller andre som burde bli hørt i saken. Innspillene som ble sendt inn, er tatt med i vurdering av alternativene. Vurdering Ved utvidelse av Rustad skole til 4 parallell barneskole vil det være behov for å flytte elevene under byggeperioden. Byggeperioden er beregnet til å vare i underkant av 2 år, med oppstart sommer To av skolens bygninger må rives (bl.a. gymsal) og den tredje («nybygget») må pusses opp og tilpasses en helhetlig 4 parallell skole. Det vil dermed være svært begrenset andel av dagens areal som vil kunne benyttes under byggeperioden. Oppsett av moduler med tilstrekkelig kapasitet til å dekke skolens behov gjennom byggeperioden vil beslaglegge store deler av dagens uteareal på Rustad skole. Det vil i tillegg bli utfordringer knyttet til en betydelig anleggsvirksomhet midt i et begrenset uteareal for skolen. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 9 av 43

10 Rådmannen vurderer at det ikke vil være hensiktsmessig for elever og lærere ved Rustad skole å benytte «nybygget» i byggeperioden, dels som følge av byggeaktiviteten i området og dels som følge av at mest effektiv renovering kan forestås parallelt med at resten av skolen bygges (synergieffekter). Rådmannen har derfor vurdert ulike alternativer for flytting av elever og lærere under utbyggingen, og mener at en løsning med bruk av midlertidig modulskole er best for elever, foresatte og ansatte. Modulskolen må ha plass til dagens elevmasse, samt kunne ivareta en elevøkning i utbyggingsperioden. Det forutsettes at modulskolen kun skal benyttes i byggeperioden på i underkant av 2 år og deretter demonteres. Alternativene er vurdert utfra følgende kriterier: 1. Økonomi (vurdering av forskjellen mellom de ulike alternativene). 2. Effekt for utbyggingstiden. 3. Pedagogiske og sosiale utfordringer (hvilke alternativer gir de beste læringsfasilitetene og det beste uteområde?). På generell basis er følgende vurderinger lagt til grunn: - Kostnadene ved leie av modulbygg antas å bli den samme ved alle alternativene. Det er forutsatt å leie moduler uten TEK 10 standard, som er tillatt for en periode på inntil 2 år. De økonomiske forskjellene vil i hovedsak knyttes til eventuell leie av grunn og nødvendige infrastrukturtiltak som vei, gang-/sykkelvei, parkering, vann og avløp. - Utbyggingstiden vil kun i liten grad variere, uansett hvilket alternativ man ser på. Størrelsen på modulskole vil være lik uansett plassering. Den skal ivareta dagens elevtall, samt forventet elevtallsvekst. Modulskolen bør ha tilgang til gode uteområder med lekeapparater som er spesielt tilpasset de minste barna. Det bør være områder for ballidrett, eventuelt ballbinge i umiddelbar nærhet og tilgang til gymsal. I det etterfølgende er de ulike alternativene belyst i tråd med kriteria 1-3 ovenfor. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 10 av 43

11 Alternativer Alternativ 1: Midlertidig modulskole settes opp på grusbanen/idrettsplassen ved Ås stadion Figur 1. Midlertidig modulskole på grusbanen ved Ås stadion. Bygget er tilpasset slik at det skal være mulig å opprettholde kasteøvelsene på banen med mindre endringstiltak. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Arealet er i kommunalt eie. Økonomi: Utbygger vil kunne redusere kostnader og tidsbruk med sikkerhetsforanstaltninger ved skolen, da det ikke vil være skoledrift på dagtid. Det vil ikke få store økonomiske konsekvenser ved oppsett, da området trenger minimalt med bearbeidelse på forhånd. Opparbeiding av uteområde med oppsett av lekeapparater og tilrettelegging for idrettsaktiviteter må påregnes. Alternative løsninger for etablering av kastebane for idrett og fotballaktivitet må vurderes. Mindre trafikale tilpasninger må gjennomføres. Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til å ivareta ordinær skoledrift på tomta. Erfaringsmessig vil dette kunne forkorte byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging, da hele skolen vil være samlet. Noen elever og lærere vil få noe lenger skolevei, men modulskolen vil ligge innenfor dagens Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 11 av 43

12 skolekrets. Det er bra tilgang til uteområder med Ås stadion og Ås fotballhall, som eies av Ås kommune og som disponeres av kommunen på dagtid. Det vil være tilgang til gymsal på Ås ungdomsskole, men kapasiteten vil ikke dekke begge skolenes totalbehov, så her må man finne gode løsninger sammen. Det er kort vei til skogsarealer. Det er enkel tilkomst, samt parkeringsplass. Det vil bli mye trafikk i en periode ved skolestart og skoleslutt hver dag, så her vil det kunne oppstå trafikale utfordringer. Kommunen må vurdere trafikkregulerende tiltak. Dette alternativet vil berøre idretten ved at idrettsbanen ikke vil være tilgjengelig for alle idrettsaktiviteter, i hovedsak for fotballgruppa og friidrettsgruppa som bruker denne i sommersesongen. Kommunen vil se på en løsning hvor en del av området tilrettelegges for kasteøvelser, slik at også idretten vil kunne benytte området noe. For ballaktivitet må kommunen i samarbeid med fotballgruppa se på andre alternativ. Banen islegges på vinteren i den grad det er forhold for det. Området er i dag regulert til formålsområde: Anlegg for idrett og sport. Det er ingen planer om å endre reguleringsformålet permanent, men det vil bli søkt om dispensasjon i utbyggingsperioden. Høringsinnspill: Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Rustad skole stiller seg bak rådmannens vurdering og anbefaling om at dette er den beste løsningen. De påpeker at trafikksikkerhet, utemiljø, nærhet til ungdomsskolen, Rustadtunet, SFO og idretten må ivaretas. FAU ønsker å være en del av den videre prosessen og planleggingen, slik at man kan finne de beste løsningene for alle parter. Samarbeidsutvalget (SU) ved Rustad skole støtter enstemmig FAU sin høringsuttalelse. Skolefritidsordningen (SFO) ved Rustad skole sier at alternativ 1 vil bety enklere tilkomst til SFO for barn og foreldre. Trafikksikkerhet er godt ivaretatt ved at det er gangvei langs hele Idrettsveien frem til stadion. Uteområdet kan være mindre egnet enn Kroer skole, men det er turområder i nærheten og man ser at man kanskje vil kunne få til et samarbeid med Ås fotball vedrørende bruk av hall og fotballskole. Ås IL registrerer at det i denne utredningen legges andre forutsetninger til grunn enn i første utkast. For det første er det nå en klar begrensning i tid ved at det kun er Rustad skole som skal benytte modulskolen. Utformingen av bygningsmassen er annerledes og det legges til grunn at det skal være mulig for idretten å benytte området til kastøvelser. Dersom kommunen, til tross for innsigelsene fra idretten, velger å plassere modulskolen på grusbanen, må området detaljplanlegges slik at det fortsatt kan utføres kastøvelser, mens modulskolen ligger der. Om nødvendig må det gjennomføres tiltak med grunnarbeid, utforming av terreng, plassering av modulene, oppsetting av gjerder osv. De forutsetter da at idrettslaget og ekspertise på idrettsanlegg (for eksempel idrettskretsens anleggskonsulent) involveres i detaljplanleggingen, og at kommunen bekoster nødvendige tiltak og utstyr som skal til for at området kan fungere som kastarena. For Ås IL vil det være av avgjørende betydning at de kan opprettholde en definert bruk av arealene til kastøvelser (diskos, slegge og spyd). De legger til grunn at det kan være vanskelig, og vil kreve at minst en representant for Idrettslaget deltar i den Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 12 av 43

13 videre planlegging/ konsekvensutredning, slik at de kan være sikre på at idrettens behov blir tilfredsstilt ved planutformingen. Det må også i de videre planer legges klare rammer for hvordan stadion-området skal se ut etter at modulskolen er borte. Samarbeidsutvalget (SU) ved Ås ungdomsskole har betenkninger til plassering av modulskole på grusbanen ved Ås stadion. I høringsforslaget, side 3, presenteres flere pedagogiske og sosiale utfordringer ved en plassering av modulskolen ved Ås stadion. SU mener at disse utfordringene vil bli så krevende at en slik plassering frarådes. Alternativ 2: Midlertidig modulskole settes opp i skogholt ved arbeidskirken. Figur 2. Midlertidig modulskole i skogholt ved Ås arbeidskirke. Området må ryddes for skog, planeres og opparbeides med utearealer. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Arealet er i kommunalt eie. Økonomi: Arbeidskirken ved Rustad skole ønsker å hugge ned trærne i skogholtet ved siden av kirken for å kunne utvide parkeringsplassen. I dette skogholtet vurderes muligheten til å sette opp modulskole. Arbeidskirken vil da kunne etablere parkeringsplass her etter utbygging. Det må påregnes ekstra sikkerhetsforanstaltninger rundt utbyggingsområdet da det vil være skoledrift i nærområdet. Det vil være kostnader forbundet med klargjøring av skogsområde før man kan sette opp en modulskole. Det må også settes opp lekeapparater, da uteomådet på Rustad skole ikke vil kunne benyttes i byggetiden. Trafikale utfordringer ved bl.a. tilrettelegging av parkering og tilkomst, vil gi økonomiske konsekvenser. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 13 av 43

14 Effekt for utbyggingstiden: I forhold til å ha skoledrift på utbyggingsområdet gir dette alternativet noe raskere fremdrift da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til dette. Men utbygger vil måtte tilpasse at det er skoledrift i nærhet. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Dette alternativet gir ikke plass til uteområder under byggeperioden. Selve skogholtet vil også være for lite for oppsett av modulskole, så her vil man måtte bruke parkeringsplassen også. Læringsfasilitetene vil delvis påvirkes av støy og byggeaktivitet, og vil ha et stort behov for sikringstiltak. Elevene vil ikke kunne benytte seg av uteområde på skolen, da denne delvis vil være en byggeplass, og de vil ikke ha tilgang til gymsal. Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Rustad skole leier i dag lokaler av arbeidskirken og bruker dette i undervisning Dette alternativet vil ha utfordringer ved at det ligger såpass nær en byggeplass, og det må iverksettes strenge sikkerhetstiltak for å sikre elever. Barn er nysgjerrige og vil søke mot skolen før og etter skoletid, samt i friminutt for å se på byggeaktivitet. Ved oppsett av modulskole vil deler av nåværende parkeringsplass tas i bruk, og det vil her være trafikale utfordringer. Kommunen har ikke vært i kontakt med Ås Arbeidskirke i forkant av høringen, men baserer seg på tidligere ønsker fra arbeidskirken vedrørende bruk av skogholtet. Høringsinnspill: Småskoletrinnet(1.-4.trinn)ved Rustad skole ser på dette alternativet som svært dårlig. Mellomskoletrinnet (5.-7.trinn) ser at det er fordeler med at elevene er kjent med nærområdet, men har ulemper som lite uteareal, trafikale problemer, støy/sikkerhetsutfordringer samt ikke tilgang til gymsal. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 14 av 43

15 Alternativ 3: Midlertidig modulskole settes opp på Rustad skole Figur 3. Midlertidig modulskole på Rustad skole. Området må planeres noe før etablering. Vann- /avløpsledning i sydvestre ende av tomta. Arealet er i kommunalt eie. Økonomi: Utbygger vil ha kostnader og ekstra tidsbruk med sikkerhetsforanstaltninger ved skolen, da det vil være skoledrift på dagtid. Tiltaket gir noe lengre byggetid, noe som i seg selv øker kostnadene til leie av modulbygg og byggekostnader av ny skole. Trafikale utfordringer vil gi økonomiske konsekvenser. Effekt for utbyggingstiden: Dette alternativet medfører en noe lengre byggeperiode. Utbygger av Rustad skole må ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forlenger byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder i forhold til øvrige alternativer. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Dette alternativet gir lite uteområder under byggeperioden. Elevene vil heller ikke ha tilgang på gymsal. Læringsfasilitetene påvirkes av støy og byggeaktivitet, og vil ha et stort behov for sikringstiltak. Dette alternativet gir også utfordringer med tanke på tilkomst til skolen og parkering. Utbygger vil også ha behov for tilkomst og parkering. Dette vil totalt gi mer trafikk i området. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 15 av 43

16 Høringsinnspill: Småskoletrinnet og mellomtrinnet ved Rustad påpeker de samme fordeler og ulemper som i alt 2. Ås IL har kommet med innspill på bruk av deler av Rustad skole i byggeperioden. Rådmannens innstilling til dette fremkommer i kap. 2.1 og 2.3. Alternativ 4: Midlertidig modulskole settes opp ved idrettsplass ved Kroer skole Figur 4. Midlertidig skole ved idrettsplassen Kroer skole. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Området er i kommunalt eie. Økonomi: Klargjøring av området ved idrettsplass til oppsetting av modulbygg, opparbeiding av uteområde med lekeapparater. Kostnader ved bussing av elever til Kroer, dette vil imidlertid fylkeskommunen/ruter dekke. Kommunen eier området, som er stort nok til å sette opp modulskole, så det vil ikke medføre ekstrakostnader med leieutgifter. Trafikale utfordringer vil gi økonomiske konsekvenser. Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging. Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Elever og lærere vil få lenger skolevei og modulskolen vil ligge utenfor Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 16 av 43

17 dagens skolekrets, men de vil slippe belastningen ved å ha skole på eller i nærheten av en byggeplass. Ved at to barneskoler ligger så tett og benytter felles arealer, vil elever og lærere ha et større leke- og læremiljø. Både skole og SFO vil kunne samarbeide tettere, og kunne ha felles prosjekter/aktiviteter på tvers av skolene /skolefritidsordningene. Elevene vil delvis kunne benytte Kroer skoles uteområde, gymsal og ballbinge. Kapasiteten vil ikke være tilstrekkelig til å dekke begge skolenes totalbehov, så her må man finne gode løsninger sammen. Det vil være trafikale utfordringer ved adkomst til skolen for privatbiler og busser samt parkering. Dette vil også medføre ekstra belastning for området rundt. Høringsinnspill: Småskoletrinnet og mellomtrinnet ved Rustad skole mener at fordelene med dette alternativet vil være at det er barneskole i nærheten med tilgang til lekeområder, lekeapparater og stort uteområde med mulighet for uteskole. De vil kunne samarbeide med Kroer skole, og at det vil være et godt alternativ med tanke på undervisning. Ulempene er at alle elevene vil være avhengig av busstransport (ca 400 elever fordelt på 10 busser som skal bruke veien), dårlig tilgang til gymsal, langt unna Ås Sentrum med bibliotek og andre læringsarenaer, ukjent nærområde. Rustadtunet (egen avdeling tilrettelagt for barn med spesielle behov) mener dette alternativet, samt alternativ 1, er de mest aktuelle for dem. Fordelen ved alternativ 1 er at deres elever har dagliglivstrening og benytter butikk, kafe og bibliotek til dette i undervisningsformål. Avstanden blir for stor til å gjennomføre dette i alternativ 4. Fordelen med alternativ 4 er at området her har best uteområde/lekeområde. Kroerbarnehagen stiller seg positiv til alternativ 4. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 17 av 43

18 Alternativ 5: Midlertidig modulskole settes opp på Skuterudsletta Figur 5. Midlertidig skole på Skuterudsletta. Det går vannledning over området som bygningsmassen må tilpasses til. Avstand for tilkobling til avløpsledning er ca. 550 m. Området er i privat eie. Økonomi: Området må tilrettelegges for oppsett av modulskole og uteområde med lekeapparater. Området har i dag ingen egnet tilkomstvei, så det må bygges ny tilkomstvei, alternativt må eksisterende tilkomstvei utbedres, både for gående og biler. I tillegg må det settes opp sikring mellom Riksvei 152 og modulskole med uteområde. Det vil også måtte vurderes veilys, da veien i dag ikke har gatelys. Vannledning som går over området vil måtte tilpasses bygningsmassen, tilkobling til avløpsledning kan skje ca 550 m mot vest. Hvis noen av elevene vil være avhengig av skyss med buss p.g.a farlig skolevei, er det kommunen som må dekke det. Hvis noen får lenger vei enn 2 km (1.trinn) / 4 km (2.-7.trinn), vil Ruter dekke det. Området er i privat eie, så kommunen vil måtte betale grunnleie. Kommunen har vært i kontakt med grunneier, som stiller seg positiv til dette. Alternativet er betydelig mer kostbart enn øvrige forslag. Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging, Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Elever og lærere vil få noe lenger skolevei, men modulskolen vil ligge Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 18 av 43

19 innenfor dagens skolekrets. I forbindelse med utbygging av E18 vil riksvei 152 merke en økning av trafikk og anleggstrafikk. Denne veien har 60 km fartsgrense og veien er ikke opplyst. Dette vil medføre at de elevene som går til skolen vil få en farligere skolevei, og kommunene vil måtte tilrettelegge for at alle elever skal ha trygg skolevei. Et av tiltakene her vil være å trygge tilkomstvei og tilby enkelte elever skoleskyss samt sette opp veilys. Det må opparbeides noe uteområde med lekeapparater, men elevene vil kunne benytte seg av skogsområde rundt. I tillegg må det settes opp sikring mot riksvei 152, da området ligger nær veien. Høringsinnspill: Småskoletrinnet og mellomtrinnet ved Rustad mener fordelene ved dette alternativet er at det har stort uteområde og at nærhet til skog gir god mulighet for uteskole. Området ligger også i nærheten av Ås Sentrum. Ulemper ved alternativet er store trafikale utfordringer, trafikkstøy fra R 152, og manglende tilgang til gymsal. Grunneier har ikke kommet med innspill til høringen. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 19 av 43

20 Alternativ 6 Midlertidig modulskole settes opp ved Landåskollen / Søråsjordet. Figur 6. Midlertidig skole settes opp på Søråsjordet/Landåskollen. Krever midlertidig omdisponering av dyrka mark. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Området er i privat eie. Økonomi: Velfungerende uteområder som vil kunne opparbeides relativt kostnadseffektivt. Grunneier ønsker å utvikle eiendommen og har foreslått arealet utnyttet til boligformål i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Dersom kommunen vurderer arealet som egnet til midlertidig skolebygg, må det søkes om dispensasjon fra formålet i gjeldene kommuneplan og en leieavtale med grunneier må opprettes. Arealet benyttes i dag som dyrka mark og utgjør et såpass omfattende område at det vil kunne tilfredsstille alle krav kommunen måtte stille med tanke på uteoppholdsareal, størrelse og omfang. De økonomiske kostnadene vil blant annet være tilrettelegging for oppsett av modulskole, parkering og tilkomst samt innkjøp av lekeapparater og ballbinge. Tomtekostnader i forbindelse med leie av eiendom er ikke avklart. Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 20 av 43

21 Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging. Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Elever og lærere vil få noe lenger skolevei, og modulskolen vil ligge utenfor dagens skolekrets. Her vil det bli en betydelig økning av trafikk i et eksisterende boligområde, noe som vil medføre trafikale utfordringer. Det vil måtte opparbeides uteområde med oppsett av apparater, og det er ikke noe egnet plass for uteaktiviteter som bl.a ballspill. Det vil derfor måtte settes opp en ballbinge. De eldste elevene vil muligens kunne ha tilgang til gymsal på Åsgård, men kapasiteten her er allerede sprengt i forhold til raskt økende elevtall ved skolen. Kommunen har ikke på vært i kontakt med grunneier i forkant av denne høringen, men basert seg på grunneiers ønske om å utvikle eiendommen. Høringsinnspill: Småskoletrinnet og mellomtrinnet ved Rustad mener fordelene ved dette alternativet er at det har tilgang til uteområde og muligheter for uteskole, samt ligger i nærheten av Ås Sentrum. Ulempene til alternativet er de trafikale utfordringene med beliggenhet i et boligområde og minimal tilgang til gymsal. Området ligger langt unna kjent nærmiljø og noen elever vil måtte busses. Grunneier har ikke kommet med innspill til høringen. Alternativ 7: Elevene ved Rustad skole fordeles på andre skoler Økonomi: Her vil man ikke ha kostnader ved å leie modulskole. Ved bussing av elever til andre skoler, vil Ruter dekke dette ved avstand over 2 km (1.trinn) og 4 km (2.-7.trinn). Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Klasser og klassetrinn vil måtte deles og fordeles på de skolene som har plass. Elevene vil få et utemiljø ved de skolene de flyttes til, men uteområdene til mange av de nærliggende skolene er allerede lite. Ved dette alternativet må det settes opp kriterier for plassering av skole for elevene. Skal det være hele klasser, enkeltelever, skal man søke hvilken skole man ønsker m.m. Elevkapasiteten i nærliggende skoler er allerede sprengt, og prognose for elevtallsvekst de kommende år er økende. Noen elever vil få lang skolevei, men de vil kunne få tilbud om skoleskyss. Dette alternativet er det som vil ha de største pedagogiske og sosiale utfordringene, og det vil ikke være kapasitet nok ved de andre skolene til å kunne ta imot alle elevene fra Rustad. Høringsinnspill: Rustad SU og FAU ønsker ikke dette alternativet, de andre høringsinstansene har ikke uttalt seg om dette. 2.3 VURDERING AV ALTERNATIVENE Det har vært foretatt en relativt bred høring og etter en samlet vurdering er det ikke fremkommet nye opplysninger som tilsier at rådmannens tidligere vurderinger av alternative løsninger for elevene i byggeperioden bør endres. I forbindelse med alternativ 3 har det kommet innspill på bruk av deler av Rustad skole i utbyggingsperioden. Her foreslås det at det settes opp modulskole på eller ved tomta til Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 21 av 43

22 Rustad skole, og at «nybygget» kan brukes. Dette bygget skal renoveres og ikke rives. Omfanget av modulleie blir da noe mindre. Rådmannen vurderer at denne løsningen ikke er hensiktsmessig da dette vil ha de samme ulempene som i alternativ 3. Det vil i tillegg bli ekstra utfordrende for utbygger med skoledrift i et av byggene parallelt med utbygging. Dette medfører at det må iverksettes ytterligere sikkerhetsforanstaltninger for å ivareta elevene og lærernes arbeidsmiljø. Mulige synergier i rive- og byggefasen vil i tillegg frafalle. Felles for alle alternativ, unntatt 7, er leie av modulskole. Denne kostnaden vil derfor være den samme for i alternativ 1, 2, 3, 4, 5 og 6. Alternativ 2 er vurdert som ikke aktuelt for plassering av modulskole, da arealet anses som for lite til oppsett av modulskole. Alternativ 7 er vurdert og funnet uaktuelt, da det ikke vil være kapasitet nok ved de andre skolene til å kunne plassere alle elevene fra Rustad. Alternativ 1, 2, 4, 5, 6 og 7 vil ha en viss redusert utbyggingstid, fordi det ikke vil være skoledrift i nærområdet. Det vil erfaringsmessig kun være snakk om en avkortningstid på noen få måneder. Alternativ 3 blir dermed det alternativet med lengst utbyggingstid. Alternativ 1, 2, 3, 4, 5 og 6 er de alternativene hvor skolen forblir samlet i en midlertidig modulskole i byggeperioden. Her vil fordelen være, i motsetning til alternativ 7, at elever og lærere får beholde dagens gode læringsmiljø. Alternativ 3 er det alternativet som gir størst utfordringer når det gjelder læringsfasiliteter og uteområde, samt utbyggingstid og sikkerhetsforanstaltninger for å sikre et trygt skoleområde for elevere og lærere. Kombinasjonen av skole i drift og full utbygging er krevende. Alternativ 7 er det alternativet som gir de største pedagogiske og sosiale utfordringene, men det vil være det alternativet med minst økonomiske konsekvenser siden kostnaden til modulskole bortfaller. Elevene fordeles på nærliggende skoler og vil ikke kunne være samlet i utbyggingstiden. Alternativ 1 gir redusert byggetid, har de beste læringsfasilitetene og et av de bedre uteområdene, samt blant de laveste økonomiske kostnadene, utenom alternativ 7. Dette er det eneste alternativet som vil medføre konsekvenser for idretten i Ås, som midlertidig vil miste en treningsarena. Alternativ 1, 2, 3 og 4 vil medføre at skolen blir liggende innenfor skolekretsen. Alternativ 5, 6 og 7 vil ikke være en nærskole og man mister de fordeler som ligger i dette. Alternativ 2, 5 og 6 får de høyeste kostnadene, spesielt med hensyn til infrastruktur, trafikale utfordringer og leie av arealer (5 og 6). Alternativ 2 og 3 vil ha de største utfordringene knyttet til sikkerhetsforanstaltninger. Alle alternativene vil gi trafikale utfordringer, men alternativ 7 vil ha de minste som følge av elevspredningen. 2.4 Innspill til nytt alternativ: Ås IL foreslår å utrede ballsletta ved Bjørnebekk asylmottak. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 22 av 43

23 Fordeler: Kommunen eier tomta. Det vil gi kortere skolevei enn til Kroer (alt 4), så mange av elevene vil kunne gå til skolen. Ulemper: En del av elevene vil få en farligere skolevei. Alle vil ikke ha rett til skoleskyss, så det vil være en del trafikale utfordringer knyttet opp mot sikker skolevei. Det vil ikke være tilknytning til gymsal og det må opparbeides uteområde med lekeapparater, ball binge eller annen mulighet for ballaktivitet. Beboerne på Bjørnebekk mister tilgangen til idrettsbanen. Dersom dette alternativet ønskes utredet nærmere bør forslaget sendes på høring til FAU og SU ved Rustad skole og Bjørnebekk asylmottak. Basert på de innspill som er fremkommet og de argumenter som er lagt til grunn i evalueringen av de andre alternativene, vurderer rådmannen at dette forslaget ikke vil endre foreliggende konklusjon. Rådmannen anbefaler derfor at innspillet ikke utredes ytterligere. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Kostnadene ved leie av modulbygg antas å bli den samme ved alle alternativene. Det er da forutsatt å leie moduler uten TEK 10 standard, som er tillatt for en periode på inntil 2 år. De ulike alternativenes kostnader ved leie og opparbeiding av grunn, samt investeringer i annen infrastruktur som parkering, tilførselsveier og VA, vil være avgjørende for hvilket alternativ som vil være mest økonomisk lønnsomt. I tillegg vil gjenbruksverdien av disse investeringene ha betydning. Etter rådmannens vurdering vil en plassering av modulskole på idrettsplassen gi de laveste investeringene. Kommunene eier selv grunnen og det kreves lite grunnarbeider. Det er moderate trafikktiltak som må iverksettes og kostnader for tilkobling til strøm, vann og avløp er i nedre del blant de foreslåtte alternativene. Samtidig må idrettsplassen totalt sett tilrettelegges for å ivareta idrettenes behov i dialog med Ås idrettslag. Med en god dialog med idretten kan det imidlertid være mulig å få til tilpassinger som gir merverdi for området etter at modulskolen er fjernet. Andre infrastruktur investeringer i området kan også gi merverdi senere. Totalt sett antas derfor en etablering på grusbanen på idrettsplassen å være mest økonomisk fordelaktig. Økonomiene i de andre alternativene avhenger av infrastrukturkostnadene, samt leiepriser fra grunneiere. Dette er ikke nærmere utredet, men er vurdert til å være i samme størrelsesorden eller høyere enn alternativ 1. Rådmannen skulle gjerne sett at det var rom for en grundigere kostnadsberegning av de ulike alternativene, men vurderer usikkerheten knyttet til de økonomiske vurderingene som akseptabel, sett i forhold til omfanget av arbeid som må utføres for å få en tallverdi på dette. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 23 av 43

24 ALTERNATIV Alternativet til rådmannens innstilling er at modulskolen etableres ved Kroer skole, alternativt noen av de andre lokalitetene. Alternativ 7 vurderes som uaktuelt da det ikke er tilstrekkelig elevplass ved øvrige skoler i området. Skal det velges alternativer utover de som er utredet bør forslaget sendes ut på ny høring og det må gjennomføres en tilsvarende vurdering som for alternativ 1-7. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE På bakgrunn av tidligere vurderinger og innspill fra høringsinstanser anbefaler rådmannen at oppsetting av modulskole vil være den beste alternative løsningen for elevene i perioden hvor det bygges ny skole. Rådmannen mener at alternativ 1 og 4 er de mest realistiske alternativene som gir de beste læringsfasilitetene. Prisen for leie av modulskole vil være den samme uavhengig av plassering, og effekten av byggetid vil heller ikke være av vesentlig betydning. FORDELER: Alternativ 1: Hele skolen vil være samlet i nærområdet under utbyggingstiden og dette vil gi de beste læringsfasilitetene, da elever og lærere får være samlet. Skolen vil ligge i samme skolekrets og fortsatt være en nærskole. Kommunene eier selv området, og vil derfor ikke ha tomtekostnader. Området vil kunne opparbeides relativt kostnadseffektivt med tilgang til gymsal, fotballbane, fotballhall m.m. FAU og SU på Rustad skole ser på dette som det beste alternativet og stiller seg bak rådmannens vurdering og anbefaling. Alternativ 4: Hele skolen vil være samlet i utbyggingstiden, dette gir gode læringsfasiliteter. Kommunene eier selv området, som vil kunne opparbeides relativt kostnadseffektivt. Elevene kan benytte seg av Kroer skoles fasiliteter som gymsal, ballbinge og uteområde, men kapasiteten er begrenset. Begge skolene har elever fra 1.-7-trinn som vil legge grunnlag for et tett og pedagogisk samarbeid mellom skolene og skolefritidsordningene. ULEMPER: Alternativ 1, idrettsplassen ved Ås stadion: Idretten vil i en midlertidig periode miste en treningsarena for bl.a friidrett og fotball. Det vil være noe begrenset tilgang til gymsal, da de vil måtte dele med Ås Ungdomsskole. Tiltaket vil gi noen trafikale utfordringer med tanke på boligområdet rundt, skolevei og tilkomst / parkering. Skøytebanen forsvinner for en kort periode. Alternativ 4, idrettsplassen ved Kroer skole: Utfordring med parkeringsplasser, samt tilkomst med buss. Ruter sier at ved slike transporter medfører det ofte utfordringer med opprettelse av trafikksikre oppsamlingsplasser med tilstrekkelig kapasitet ved den ordinære skolen og ved den midlertidige skolen. Skolen vil ligge utenfor skolekretsen og ikke være en nærskole i denne perioden. All aktivitet ved en ny skole nær eksisterende skole samt barnehage, vil kunne være belastende med flere elever/ barn innenfor et lite område, i tillegg til økt trafikk. Det vil være noe begrenset tilgang til gymsal, da de vil måtte dele med Kroer skole. Rådmannen ser at det er ulemper ved alle alternativene, men har vurdert at alternativ 1 gir færrest ulemper i forhold til fordelene. Rådmannen ser at ulempene Ås Idrettslag kommer med i sitt innspill er reelle for idretten, og vil bruke idrettens ekspertise og kunnskap i videre detaljplanlegging. De trafikale utfordringene med sikker skolevei for elevene, tilkomst til Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 24 av 43

25 skolen, parkering samt tilgang til gymsal, må utrededes grundigere og løses bl.a. i samarbeid med Ås ungdomsskole. Det er ingen planer om å endre reguleringsformålet permanent, men det vil bli søkt om dispensasjon i utbyggingsperioden for Rustad skole. På bakgrunn av dette anbefales alternativ 1 som den best egnede løsningen for elevene i perioden hvor det bygges ny skole. Dette alternativet gir totalt sett minst økonomiske konsekvenser, samt de beste læringsfasilitetene. Det vil kunne gi noen få måneder i avkortet byggetid, men dette vil være likt for alle alternativene med unntak av nr. 3. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Straks Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 25 av 43

26 HOK-10/15 SFO prosjekt og endring av vedtekter Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 10/ Rådmannens innstilling: Vedtektene for skolefritidsordningen av med endringer i paragrafene: 1 Hjemmel 7 Oppholdstid 8 Åpningstid 9 Ferie og fridager 11 Oppsigelse/endring av tilbud 13 Bemanning, ledelse og styring vedtas med virkning fra Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Etatssjef oppvekst- og kultur Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Øvrige dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Etatssjef oppvekst- og kultur Alle rektorene på barneskolene Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 26 av 43

27 SAKSUTREDNING: Sammendrag: I handlingsprogrammet for 2015 ble det vedtatt: å gjennomgå økonomi, organisering og innhold i skolefritidsordningene. I tillegg ble det vedtatt en innsparing på kr for Fra 2016 skal den årlige innsparingen være på kr 1,524 mill. Det ble derfor nedsatt et prosjekt hvor det ble sett på organisering, innhold og økonomi. Det ble utarbeidet en ny økonomimodell hvor det er tatt høyde for en innsparing på kr 1,524 mill. Det er også foreslått å gjøre noen endringer i vedtektene når det gjelder oppholdstid, åpningstid og ferie og fridager. Det foreslås å endre betalingsmodellen fra timer til dager og gi mulighet for kjøp av enkeltdager.. Fakta i saken: Skolefritidsordningene i Ås administreres på hver skole. Hver skolefritidsordning har en SFO-leder som er underlagt rektor. SFO-leder har ansvaret for daglig drift, personalet og økonomien. Skolefritidsordningen har felles vedtekter. Enkelte av skolefritidsordningene samordner tilbudene i høst- og vinterferien og 2-3 uker etter skoleslutt. Ellers drives skolefritidsordningene etter den enkelte skoles behov. Dette medfører at skolefritidsordningene er relativt forskjellige. I handlingsprogrammet for 2015 ble det vedtatt: å gjennomgå økonomi, organisering og innhold i skolefritidsordningene. I tillegg ble det vedtatt en innsparing på kr i 2015 og fra 2016 skal det årlig være en innsparing på kr 1,524 mill. For å kunne gjennomføre ovennevnte ble det nedsatt en prosjektgruppe bestående av rektorene på barneskolen og oppvekst- og kultursjefen. Økonomiavdelingen ble forespurt ved behov. I tillegg var det en referansegruppe som bestod av SFOlederne og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet. Prosjektgruppen hadde 4 møter. Referansegruppen var til stede på 2 av disse. Prosjektet hadde som mandat å legge fram et notat om organisering, økonomi og innhold i skolefritidsordningene i Ås hvor innsparingen på kr 1,524 mill skulle innlemmes. Vurdering: Organisering Organiseringen av skolefritidsordningene ble gjennomgått. Det ble vurdert om flere av skolefritidsordningene kunne slås sammen under en leder. Dette ble ikke funnet hensiktsmessig da SFO-lederne er en del av grunnbemanningen som arbeider i miljøet med barna. I tillegg måtte det da være en baseleder på hver av skolefritidsordningene som kunne ha det daglige ansvaret. I stedet ble det vurdert at Kroer og Brønnerud skolefritidsordning ikke skal bruke mer enn 30% av SFO-lederstillingen på administrasjon. For de andre Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 27 av 43

28 skolefritidsordningene ble det besluttet at maksimalt 50% skal brukes på administrasjon. Resten av SFO-ledernes arbeidstid skal brukes i miljøet. Når SFO-lederstillingene blir ledige, så skal det vurderes om den administrative delen kan legges på undervisningsinspektørene. En av rektorene skal ha det overordnede ansvaret for SFO-ledermøtene i samarbeid med en rådgiver hos oppvekst- og kultursjefen. Innhold Det foreslås at det utarbeides en felles 4-årsplan for skolefritidsordningene i Ås. Ut fra denne planen skal hver skolefritidsordning utarbeide en årsplan. 4-årsplanen skal ha fokus på elevenes sosiale kompetanse og folkehelse. Dette skal gjenspeile seg i aktiviteter og kosthold. Oppholdstid Det foreslås å endre oppholdstiden fra under/over 10 timer til 1-3 dager (deltidsplass) og 4/5 dager (heltidsplass). Kommunen er da mer på linje med de andre skolefritidsordningene i Follo. Alle kommunene bortsett fra Enebakk og Ås har i dag «dager» som beregningsmodell. Foreldre vil gis anledning til å bruke forskjellige dager i like og ulike uker så lenge det er en fast ordning. De barna som har deltidsplass vil kunne bruke skolefritidsordningen opp til 15 timer per uke mot i dag 10 timer. Det foreslås også at det skal være mulighet for å kjøpe enkeltdager - noe det ikke er mulighet for i dag. Betalingsnormen for enkeltdager legges fram som egen sak. Åpningstid Da leksehjelp i sin tid ble innført ble den lagt til trinn. I Ås ble leksehjelpen lagt til skolefritidsordningene, og skolefritidsordningens åpningstider ble således forlenget med ½ time per dag uten ekstra kostnader for foreldrene. Fra høsten 2014 ble leksehjelpen flyttet til ungdomsskolen og de øverste trinnene i barneskolen uten at noe ble gjort med skolefritidsordningens utvidede åpningstid. Det foreslås derfor å redusere åpningstiden med ½ time per dag. I forbindelse med prosjektet ble det foretatt en opptelling av når elevene kom om morgenen og gikk fra skolefritidsordningen om ettermiddagen. Det varierer mellom skolefritidsordningene når elevene kommer og går. Foreldrenes behov for offentlig kommunikasjon og avstand til disse er sannsynligvis en av grunnene til variasjonene. Behovene er derfor noe forskjellig fra en skole til en annen. For at åpningstiden skal kunne tilpasses den enkelte skolefritidsordning best mulig foreslås det 3 alternative åpnings- og stengningstidspunkter som den enkelte skoles samarbeidsutvalg må ta stilling til: 7:00 16:30 7:15 16:45 7:30 17:00. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 28 av 43