2. Histologiske utviklingsstadier av placentatotter

Transkript

1 4 2. Histologiske utviklingsstadier av placentatotter Fra 6. til 40. gestasjonsuke skjer det en betydelig forgrening, vekst og modning av placentatottene. Overflate-arealet blir på denne måten forstørret. Gjennom modningsprosessen blir likeledes det totale føtale karvolumet forøket. Gjennom chorionepitel-differenseringen blir den materno-føtale diffusjonsflaten forstørret og diffusjonsavstanden mellom maternalt blod og føtalt blod blir forminsket. For å systematisere placentautviklingen skiller en mellom embryonal- og føtalperiode Definisjonen av embryonalperioden varierer noe men omfatter vanligvis placentautviklingen i perioden uke. Føtalperioden omfatter utviklingen i ca uke. Noen forfatterer bruker inndelingen av et svangerskap i trimester-stadier, d.v.s at placentautviklingen blir delt inn i 1., 2. og 3. trimester. 2.1 Embryonalperiode I embryonalperioden bygges det opp chorionplate og et forgrenet tottesystem. Fig. 3: Trofoblastepitelproliferasjon i 1. trimester, ca. uke 8. Fig. 4: Placentatotter i 1. trimester, ca. uke 10. 4

2 gestasjonsuke Chorionplaten består av embryonalt mesenchym med løsmasket bindevev, som inneholder allantoiskar. Stamtottene forgrener seg ut fra chorionplaten og tar opp allantoiskarene. Karakteristisk ses stor tottediameter med løsmasket mesenchymalt stroma. I stroma finnes Hofbauerceller med eksentriske kjerner som ligner litt på plasmaceller. Cellene er føtale makrofager, oppfattet som et bevis for et utviklet føtalt anlegg. Tottene er omgitt av overveiende tolaget chorionepithel med store kjerner som representerer syncytiotrofoblast og cytotrofoblast. Fig. 5: Hofbauerceller gestasjonsuke Chorionplaten viser fine kollagenfibre i bindevevet med dels virvlet arkitektur. I tottene ses embryonalt stroma med Hofbauerceller. I stamtottene og chorionplaten finnes allantoiskar, med antydning av kollagenfibre med konsentrisk organisering. Chorionepitelet er tolaget. Fig. 6: Chorionalt bindevev med allantoiskar Fig. 7: Tottearkitektur i ca. 8. gestasjonsuke 5

3 gestasjonsuke Bindevevet i chorionplaten blir tettere med orientering av fibrene. Rundt allantoiskar ses utvikling av en tunica media. Tottene varierer i størrelse. Stroma er fortsatt av embryonal type. Chorionepitelet er tolaget, men med begynnende avflatet struktur. Som et helt normalt kjennetegn finnes epitelproliferasjoner ( knoppskyting ) og enkelte intraepiteliale fibrinavleiringer. I det intervilløse rom ligger epiteliale øyer av syncytiotrofoblaster. Fig. 8: Totter i 10. gestasjonsuke Fig. 9: Chorionalt bindevev tildels med strømlinjeaktig arkitektur og allantoiskar (pil) 6

4 gestasjonsuke I chorionplaten ses orientert kollagenrikt stroma med allantoiskar med utviklet tunica media. Tottene har varierende størrelse. Sentrale totter viser stroma som er relativt celletett i forhold til perifere totter med embryonal stromatype. I tottene finner en flere føtale kar (piler). Syncytiotrofoblasten er avflatet med små intraepiteliale fibrinavleiringer. Fig. 10 og 11: Tottearkitektur i 12. gestasjonsuke 2.2 Føtalperiode I denne utviklingsfasen økes funksjonaliteten per areal. Antallet stamtotter forblir uendret, mens umodne mellomtotter reduseres og antall endetotter økes. Fig. 12: Tottearkitektur i 2. trimester. 7

5 gestasjonuke Mellomtotter med retikulært stroma og stroma canaliculi dominerer. Tottene viser kapillærer. Cytotrofoblastepitelet frembyr spalter fokalt med kjernekondensater og invaginasjoner. Kapillærer har fokal kontakt til syncytiotrofoblastens basalmembran. Fig. 13: Totter med regelmessig fordeling og mellomstor diameter gestasjonsuke Her finnes det for første gang differensering i stam-, mellom- og endetotter. Stamtottene viser blodkar med glatt muskulatur og paravasal kollagenring samt retikulært stroma i periferien med kapillærer. Mellomtottene viser stroma med Hofbauerceller og stromacanaliculi. Endetotter har lite diameter, celletett stroma, og epithelcellekjerner ligger i varierende avstand. Epitelet er kun delvis kjerneholdig. Noen kapillærer står i kontakt til det kjernefrie epitelet under utvikling av syncytiokapillære membraner. Fig. 14: Tottedifferensering i stam-( ), mellom- ( ) og endetotter ( ) 8

6 9 Fig. 15: Tottestruktur med Masson-Trichrom farging gestasjonsuke Bildet domineres av mellomtotter. Sentrale mellomtotter frembyr grovmasket stroma med Hofbauerceller ( ). Perifere mellomtotter har celletett stroma og få Hofbauerceller ( ). Syncytiotrophoblastepitelet er i begge tottetyper uregelmessig med store epiteldefekter. Endetottene viser tett stroma med syncytiokapillære membraner ( ). Fig. 16: Tottedifferensering i 24. gestasjonsuke 9

7 gestasjonsuke Tottetettheten øker med økt forekomst av smale endetotter. Fortsatt er mellomtottene dominerende. Mellomtotter med embryonalt stroma, Hofbauerceller og stroma canaliculi forekommer i mindre antall. Chorionepithelet er tolaget. Fig. 17: Tottedifferensering i 3. trimester gestasjonsuke Endetotter med liten diameter øker i antall. Mellomtotter med umodent stroma og Hofbauerceller er mindre fremtredende. Endetottene viser stroma med subepiteliale utvidete sinusoidale kapillærer (pil). Fig. 18: Tottearkitektur 32. gestasjonsuke 10

8 gestasjonsuke Perifert ses mellomtotter, sentralt i en maternal enhet (kotyledon) endetotter. Endetottene inneholder kapillærer og sinusoider. Alle tottene viser flere syncytiokapillære membraner. Fig. 19: Fremtredende mengde endetotter gestasjonsuke Det ses overveiende endetotter. I modne mellomtotter og endetotter ligger kapillærene tett. I endetottene ses kapillærer og sinusoidene i kontakt med chorionepitelet. Perifere mellomtottekar finnes i periferien og tottesentrum. I det intervilløse rom ses fibrinavleiringer. Fig. 20: Tottedifferensering med rikelig mengde syncytiokapillære membraner. 11