MØTEINKALLING - FELLESSTYRET

Transkript

1 MØTEINKALLING - FELLESSTYRET HØGSKOLEN l BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN l TELEMARK MØTEINNKALLING Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge Dato og sted: Arkivsak: Arkivkode: kl. 10:00 Færder 012 Mulige forfall meldes snarest til Anita Dale anita.dale@hit.no, tlf: SAKSKART Side Velkommen og presentasjon av fellesstyret Arbeidsform for Fellesstyret Konstituering Informasjonsutveksling Vedtakssaker 1/15 15/ Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet /15 15/ Honorar og godtgjøring til medlemmer i Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge 4 3/15 15/ Fordeling av SAKS-midler /15 15/ Budsjett hovedprinsipper og foreløpig fordeling for Høgskolen i Sørøst-Norge 13 5/15 15/ Budsjettforslag satsningsforslag utenfor rammen 69 6/15 15/ Studieportefølje 2016 l /15 15/ Universitets- og fusjonsprosjektet: Prosjektorganisasjon og mandater 88 1 av 2 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

2 FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK 8/15 15/ /15 15/ Organisering av ledelsesnivå 1 ved Høgskolen i Sørøst- Norge Rekrutteringsprosess for rektor ved Høgskolen i Sørøst- Norge Orienteringssaker 1/15 15/ Universitetsakkreditering av Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) 154 Meldingssaker 1/15 15/ Referat fra IDF-møtet /15 15/ /15 15/ Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Telemark Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Buskerud og Vestfold Rune Nilsen Styreleder Møteinnkalling 2 av 2

3 STYRESAK - FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato T00:00:00 Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge GODKJENNING AV MØTEINNKALLING TIL STYREMØTET Forslag til vedtak: Styret godkjenner møteinnkalling til styremøtet av 1 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

4 STYRESAK - FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato T00:00:00 Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge HONORAR OG GODTGJØRING TIL MEDLEMMER I FELLESSTYRET FOR HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Forslag til vedtak: Styret vedtar honorar og godtgjøring som foreslått i notatet under. Oppsummert betyr det: For eksternt oppnevnte styrerepresentanter: honorar utbetales etter satsene i Statens personalhåndbok det godtgjøres for medgått møtetid/tid til seminar forberedelser settes til 18 timer for styreleder og 8 timer for styremedlemmer reiseutgifter godtgjøres i henhold til statens satser statens reiseskjema benyttes For styremedlemmer ansatt ved høyskolen: for faglig ansatte innarbeides 135 timer i arbeidsplanen for teknisk/administrativt ansatte inkluderes møtetiden i ordinær arbeidstid med 135 timer pr år interne medlemmer i styret mottar ikke honorar reisetid føres som for andre interne møter reiseutgifter godtgjøres i henhold til statens satser reiseregninger skrives som for andre reiser ved høgskolen 1 av 2 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

5 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Saksopplysning For eksterne styrerepresentanter og studentrepresentanter gjelder: Godtgjøringen utbetales etter satsene i Statens personalhåndbok, kapittel : Godtgjøring til leder, medlemmer og sekretærer i statlige utvalg. Representantene som møter, godtgjøres for faktisk medgått møtetid. Godtgjøring for forberedelser til styremøtene settes til 18 timer for styreleder og 8 timer for styremedlem. Godtgjøring etter disse satsene er som HiT i dag når det gjelder styreleder, som HBV når det gjelder styremedlemmer. HiT godtgjør to ganger møtetiden for medlemmer i dag. Ved styreseminar gis det godtgjøring kun for de timene seminarene varer. Godtgjørelse for styreseminar vil være tilsvarende som ordningen HiT har i dag. Dette er ikke beskrevet eksplisitt ved HBV. For styremedlemmer som er ansatt ved høgskolen gjelder: Møtetid for faglig ansattes representanter legges inn i den enkeltes arbeidsplan med 135 timer per år. Møtetid for teknisk/administrativt ansattes representanter inkluderes i ordinær arbeidstid med 135 timer pr år. Den foreslåtte ordningen er lik den HiT har i dag, mens teksten er lik HBV. Ved HBV gjelder følgende i dag: antall timer er satt til 75, men i tillegg godtgjøres forberedelse med 6 timer for hvert møte. Tid til forberedelser registreres ikke i høgskolenes arbeidstidsskjema. Interne medlemmer (faglig tilsatte/teknisk administrativt tilsatte) mottar ikke honorar for å sitte i styret. Forslaget tilsvarer ordningen ved HiT i dag. Reisetid: Eksterne representanter får godtgjort reisetid i forbindelse med styremøter og seminarer etter Statens personalhåndbok, kapittel : Godtgjøring til leder, medlemmer og sekretærer i statlige utvalg. Interne medlemmer (faglig tilsatte/teknisk administrativt tilsatte) fører reisetid til styremøter som for andre møter ved høgskolen. Reiseutgifter: Alle får dekket reiseutgifter etter de til enhver tid gjeldende satser i staten. Eksterne representanter skriver reiseregning på statens reiseskjema. Ansatte representanter skriver reiseregning som for andre møter ved høgskolen. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT 2 av 2

6 STYRESAK - FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato T00:00:00 Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge FORDELING AV SAKS-MIDLER 2015 Forslag til vedtak: Styret vedtar slik fordeling av SAKS-midler for 2015: Enhet Søknadsbeløp Tildeling Fakultetene Prosjektleder, prosjektgruppe Styringsgruppe Tjenestemannsorg Styrehonorar Reserve Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil Delprosjekt 2 Faglig organisering Delprosjekt 3 Administrativ organisering Delprosjekt 4 Adm. systemer - Sikker drift Delprosjekt 5 E-campus og e-læring Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering Delprosjekt 7 Innplassering av ledere 0 0 Delprosjekt 8 Referansegrupper 0 0 Totalsum SAKS-tildelingen er inntektsført i Høgskolen i Buskerud og Vestfolds regnskap, og kostnadene vil bli regnskapsført der. 1 av 2 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

7 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Saksopplysning Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark er for 2015 tildelt kr 11 mill i SAKS-midler. Saken gjelder fordeling av midlene til arbeid i universitets- og fusjonsprosjektet i inneværende år. Delprosjektene 1-8 har søkt om til sammen kr 7,9 mill. Det er ikke tilstrekkelig midler i prosjektet til å imøtekomme alle innmeldte behov. I tildelingen er alle søknader til møter, reiser og lønn til interne prosjektmedarbeidere strøket. Flere av delprosjektene er dermed ikke tilgodesett med SAKS-midler. Hovedtyngden av midlene er tildelt delprosjekt 4, Administrative systemer Sikker drift, hvor det er behov for kjøp av tjenester blant annet til utvikling/samkjøring av datasystemer og kommunikasjon. Kostnader som påløper i universitets- og fusjonsarbeidet, og som ikke dekkes gjennom SAKS-tildelingen for 2015, forutsettes dekket på direktørnivå fra institusjonenes driftsbudsjetter. Interne møtekostnader dekkes ved den institusjon der møtet finner sted. Kostnader ved eksterne møter dekkes av bestillende enhet, dvs der sekretariatsfunksjonen er hjemmehørende. Det avsettes kr 3,2 mill til de 8 fakultetene. Disse midlene er kompensasjon for arbeidstid og driftskostnader knyttet til arbeidet med universitetsakkreditering og fusjon på fakultets-/instituttnivå. Det vil da være rom for å dekke reisekostnader og eventuelle lønnskostnader ved den enkelte driftsenhet. Videre er det avsatt midler til prosjektleder, styringsgruppe, tjenestemannsorganisasjonene og styrehonorar. Det er betydelig usikkerhet i kostnadsanslagene, og det er derfor avsatt en reservepost på sentralt budsjettnivå. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Saksdokumenter: 1. Søknad om SAKS-midler 2015, delprosjekt 4 2. Samlet oversikt over øvrige søknader om SAKS-midler av 2

8 År Values 2015 Undergr. Kost type Formål Sum of Beløp Sum of Prioritert Sum of Ikke prioritert Arkiv Intern drift To dagers seminar høst Møtekostnader høst Ekstra ressurs arkivseksjonen i Telemark Lønn, overtid Eksternt kjøpetablering FS+Feide Historiske baser, sammenslåing Import av virksomhetsregister Konsulentbistand, varer/tjenester Malutvikling NOARK 5 uttrekk Ny public 360 produksjonsbase P360 Process Engine + designverktøy Kompetanseheving (SUHS) Arkiv Totalt Bibliotek Intern drift Internseminar bibliotek Eksternt kjøpeksterne konsulenter IT-utstyr Markedsføring Bibliotek Totalt Bygning Eksternt kjøpinnkjøp midlertidig skilting/ fjerning gamle skilt Telefonsentral Innkjøp stempler Innkjøp nye skilt/ fjerning midlertidig skilt Bygning Totalt FOU Eksternt kjøpbytte juridiske enheter på patenter Oversette ph.d.-dokumenter til engelsk FOU Totalt KommunikasjonEksternt kjøpvisuell identitet Lansering av ny høyskole høst Studentrekrutteringskampanje Utskifting og ny produksjon pga fusjon Kommunikasjon Totalt Personal Intern drift Ledersamling Felles inspirasjonsdag Samlinger med avdelingene Eksternt kjøpsamarbeid med tjenestemannsorg Omstillingskostnader Ekstern bistand til innplassering av ansatte Felles rekrutteringssystem "Ny" SAP-klient Lederutviklingsprogram Personal Totalt Studie Intern drift Kompensasjon/frikjøp nøkkelpersonale Kompensasjon/frikjøp opptak Kompensasjon/frikjøp eksamen Studieadministrativt seminar Møter med alle gruppelederne Kompensasjon/frikjøp Internasjonal seksjon Eksternt kjøpinleie av personale fra FSAT? Innleie annenkompetans Oversettelse

9 År Values 2015 Undergr. Kost type Formål Sum of Beløp Sum of Prioritert Sum of Ikke prioritert Studie? Andr møter Diverse uforutsett 10% Kommunikasjon med eksterne databaser Kvalitetssytem og regelverk, opptak og eksamen Studie Totalt Økonomi Intern drift OU-tiltak økonomifunsksjonen Eksternt kjøpagresso og Basware SAP Innhente juridisk betenkning om lovkrav ift terminering, videreføring, event. parallell videreføring av avtaler innegått av HiT og HBV Nye lisenser til Complete Control (system for avtaleforvaltning) Tilpasning av Complete Control til ny organisasjonsstruktur Tilpasninsg av Amesto Solutions til ny organisasjonsstruktur Tilpasning av Basware PM og e-handelsplattform Agresso Prosjekt Ny Agresso-klient Økonomi Totalt Prosjektstab Eksternt kjøpsekretariat (lønn sos kostnader) Universitetssøknad, reserve Prosjektstab Totalt IT Intern drift Samlingerog møter Eksternt kjøputredningfremtidige samhandlingsverktøy e-post, skype, kalender Infrastruktur, Datasenter, nettverk, m.m Nytt datasenter 2017 Disker Exchange Konsulenttjenester og kvalitetssikring Fronter tjenester Lisenser og programvare Utskrift og kopiering? Kurs og opplæring IT Totalt Portal Eksternt kjøpmidlertidig webløsning Portal Totalt Totalsum

10 År Values 2015 Undergr. Kost type Formål Sum of Beløp Sum of Prioritert Sum of Ikke prioritert

11 Søknader om SAKS-midler 2015 Delprosjekt 4 - se eget regneark Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil 2015 Prioritet Tiltak Begrunnelse Kostnad 1. 4 møter arbeidsgruppa TS+andre bidrag av praktiske grunner blir disse møtene gjennomført på hotell, 1 m/ overnatting Samling dekanene TS (15 pers), Farris bad Ønsket innspill fra alle dekanene til utredning av tverrfaglige satsingsomr dagers samling FP i Kongsberg vi har prioritert en felles samling med overnatting på hotell Frikjøp arb.tid 2 fagl.repr FP Beregnet 45t innsats pr person, ca kr Sum DP 2 Faglig organisering Prioritet Tiltak Begrunnelse Kostnad 1. Samling nr 1, , Farris Bad Larvik Overnatting: Man bruker litt tid på å bli kjent med hverandre og med tema/oppgaver/mandat, og det er da gunstig å jobbe over en lengre periode når man først er i siget og er inne i de rette tankeprosessene. Farris Bad: Mulighetsgruppa hadde møte med dekanene + gruppemøtet her , så mange av deltagerne var allerede på stedet. Sparer tid og kjøring. Inkluderer: overnatting, lunsj, middag + møtemat/kaffe og møteromsfasiliteter. 2. Ekstern bistand datauthenting DBH Trenger data fra DBH inn i arbeidet med å legge fakultets og instituttstruktur. Usikker på om dette koster noe Sum DP 3 Administrativ organisering Prioritet Tiltak Begrunnelse Kostnad 1. Heldagssamling 1 med overnatting Koordinering med faglig prosjekt (13 pers x 3 500) Heldagssamling 2 med overnatting Avslutning av prosjektet med sluttvurdering og anbefaling (13 pers x 3 500) Sum DP 4 Se eget regneark

12 DP 5 E-læring og e-campus Prioritet Tiltak Begrunnelse Kostnad 1. Frikjøp av faglige Lønnmidler til faglige som har fulle arbeidsplaner, se under (80x3+100)450 Vi har nesten alle møter på nett, bare to fysiske møter, ett på Notodden og ett i Drammen, begge på campus. Reise- og møtekostnader dekkes av respektive driftsbudsjetter. Det er ikke lagt opp til andre kjøp i prosjektet. Eneste kostnader er derfor lønn til de fire faglige som har fulle arbeidsplaner (to fra HBV og to fra HiT). Beregner ca 25 timer aktiv møtetid, ca 40 timer forarbeid/etterarbeid, ca 15 skrivetid på rapport, tilsammen 80 timer per deltaker (x3). Nestleder trenger noe mer ca 100t. Anslag timelønn 450,- inklusive sosial kostnader. Sum DP 6 Universitetsakkreditering Prioritet Tiltak Begrunnelse Kostnad 1. Data til søknad Kjøp av bistand fra DBH etc. Lette egne adm. for omfattende arbeid Erfaringsutveksling med andre institusjoner Institusjonsbesøk, reiseutgifter. Søknad krever sml med andre institusjoner Sum Sekretariat Prioritet Tiltak Begrunnelse Kostnad 1. Reiser Diverse Sum Styringsgruppe Prioritet Tiltak Begrunnelse Kostnad 1. Møter i styringsgruppa i første rekke utgifter til møtemat og reiser, kan bli aktuelt med hotelovernatting Diverse utgifter kan bli aktuelt å hente inn ekstern bistand/foredrag Sum

13 STYRESAK - FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato T00:00:00 Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge BUDSJETT HOVEDPRINSIPPER OG FORELØPIG FORDELING FOR HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner hovedprinsipper til budsjettfordeling for budsjettåret Styret tar «Forslag til statsbudsjett for universiteter og høgskoler foreløpig tildelingsbrev» som presentert og utdelt på styremøtet, til orientering. 3. Styret gir sin tilslutning til foreløpig budsjettfordeling og budsjettrammer til enhetene. Endelig forslag til budsjett 2016 legges frem for styret i desember 4. Rektorene gis fullmakt til å gjøre endringer i foreløpig fordeling som grunnlag for det videre budsjettarbeidet. Vesentlige endringer i fordelingen må godkjennes av styreleder. Saksopplysning 1. Innledning Forslag til statsbudsjett ble offentliggjort 7 oktober Det vises til egen orientering gitt i styremøtet. Denne saken foreslår hovedprinsipper for fordeling av bevilgningen som gitt i «Orientering om forslag til statsbudsjett 2016 for universiteter og høyskoler foreløpig tildelingsbrev». Deretter foretas en foreløpig fordeling mellom høgskolens interne enheter, fakulteter og avdelinger. Den foreløpige fordelingen er basert på: 1 av 9 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

14 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK - Hovedprinsippene som angitt i dette saksfremlegget - Budsjettfordelingsmodellene fra hhv HBV og HiT Det understrekes at hovedprinsippene som beskrevet i dette saksfremlegget foreslås kun gjeldende for budsjettåret 2016 som må regnes som et «mellomår» i påvente av implementering av ny organisasjon fra 1 januar Det tas dermed sikte på å legge fram forslag til ny helhetlig budsjettfordelingsmodell for hele den nye høgskolen høsten Foreløpig budsjettfordeling i denne saken skal brukes som foreløpige rammer for budsjettarbeidet i enhetene i oktober/ november fram til fremleggelse av endelig budsjett til styret i desember. Budsjettrammene korrigeres på bakgrunn av endelig bevilgning til høgskolen. Foreløpig fordeling i denne saken inneholder ikke overførte midler eller resultater fra 2015, kun estimert bevilgning for Justering av budsjettrammer foreslås gjort ved delegert myndighet til rektor i samråd med direktør. Vesentlige behov 1 for omfordeling av foreløpig fordeling må godkjennes av styreleder. Til slutt i saksfremlegget foreslås fordeling av tildelte 11 mill kroner i SAKS midler til fusjonsarbeidet. Midlene er fordelt etter søknadsprosess med påfølgende prioritering i prosjektet og av rektorene. 2. Hovedprinsipper for fordeling Budsjettet for 2016 er HSNs første årsbudsjett. Prinsipper for fordeling som beskrevet nedenfor gjøres gjeldende kun for 2016 og inntil ny budsjettfordelingsmodell planlegges gjøres gjeldende fra budsjettåret Budsjettet foreslås delt i 3 budsjettområder: - Budsjettområde 1. Andel av bevilgning til finansiering av det som gjøres felles for HSN i budsjettåret Felles funksjoner, strategiske avsetninger, reserver og andre felles avsetninger legges i budsjettområde 1. - Budsjettområde 2. Andel av bevilgning til finansiering av driftsbudsjettene til fakulteter, avdelinger og enheter tidligere HBV. Budsjettfordelingsmodell tidligere HBV legges til grunn for fordelingen. - Budsjettområde 3. Andel av bevilgning til finansiering av driftsbudsjettene til fakulteter, avdelinger og enheter tidligere HiT. Budsjettfordelingsmodell tidligere HiT legges til grunn for fordelingen. Fordeling mellom budsjettområdene og internt mellom enhetene er gjort etter følgende fremgangsmåte: 1 Vesentlig > 5 % av bevilgningen. Dvs behov for endringer som i sum utgjør mer enn 80 mill kroner. 2 av 9

15 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK 1. Bevilgningen til HSN deles mellom de to tidligere institusjonene HBV og HiT (dette etter beregning fra Kunnskapsdepartementet) 2. Budsjettrammer (rammebudsjettering eller realbudsjettering) til enhetenes drift innenfor budsjettområde 2 og 3, beregnes i tråd med budsjettfordelingsmodellene fra hhv tidligere HBV og HiT. 3. Gjenstående andel av bevilgningen fra hhv budsjettområde 2 og 3 etter at fordeling er gjort til enhetenes driftsbudsjetter, avsettes til budsjettområde 1. Institusjonsavsetninger og budsjettenheter nivå 1/ institusjonsnivå forutsettes avsatt til budsjettområde 1 fra hhv tidligere HBV og HiT 4. Reduksjon knyttet til avbyråkratisering og effektivisering gjennomføres innenfor budsjettområdene 2 og 3 5. SAKS midler, strategiske avsetninger og ufordelte midler, legges i budsjettområde 1 6. Eventuelle aktiviteter på tvers av driftsbudsjetter til tidligere HBV og HiT enheter, budsjetteres som interne transaksjoner og medfører ikke rammeendringer. Dette for å sikre oppfølging og sporbarhet mellom budsjettår og ved innføring av ny budsjettfordelingsmodell 7. Strategiske avsetninger og reserver for HSN må utgjøre en tilstrekkelig størrelse. Avsetningens størrelse ses i sammenheng med foreliggende risikovurderingen 8. Forpliktelser i forbindelse med strategiske satsninger, nye leieavtaler og nye vesentlige avtaler fra 2016 skal fremkomme i budsjettområde 1 3. Foreløpig fordeling mellom budsjettområder og enheter I tabellen nedenfor gis en oversikt over estimert bevilgning for 2016 til HBV og HiT og fordeling mellom budsjettområdene 1, 2 og 3. Bevilgningen for 2016 er estimert ut i fra forsiktighetsprinsippet. I hovedsak betyr det beregning av konsekvensjusteringer (oppfølging av tidligere tildelte studieplasser og stipendiatstillinger) og studiepoeng- og forskningsproduksjon. Øremerkede tildelinger fra 2015 er ikke uten videre forutsatt videreført. Krav til avbyråkratisering og effektivisering fra 2015 er videreført. Det er derfor lav risiko for at det estimerte bevilgningsnivået er for høyt. 3 av 9

16 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Nedenfor følger en gjennomgang av hvert av budsjettområdene 1, 2 og 3 og foreløpig fordeling innenfor disse. Budsjettområde 1 (Felles for USN) Nedenfor følger en foreløpig fordeling innenfor budsjettområde 1, avsetninger som gjøres felles for HSN fra 1 januar Følgende bemerkes: Foreløpig fordeling er gjort ut fra en foreløpig overordnet styringsmodell hvor endelig antall kostnadssteder/ budsjettenheter kan komme på plass utover i 2016 og senere ved implementering av ny fullintegrert organisasjonsstruktur fra 1 januar mill kroner avsatt som ufordelt vil i budsjettet 2016 i desember ses i sammenheng med strategiske reserver og ufordelte avsetninger fra 2015 ved begge institusjonene. Det er satt av 2 mill kroner til ny rektor. Øvrige budsjettposter inneholder lønnskostnader og driftsmidler. Budsjettområde 2 (tidligere HBV) Av estimert bevilgning til tidligere HBV på 930 mill kroner foreslås 43,2 mill kroner overført til felles budsjettområde 1. Gjenstående budsjettramme for område 2 er da 886,8 mill kroner. Foreløpig budsjettfordeling er gjort i tråd med vedtatt budsjettfordelingsmodell for HBV som støtter opp under høgskolens vedtatte strategi- og utviklingsplaner og hovedmålsettingene innenfor universitetsambisjonen. Se tabell nedenfor for foreløpig fordeling mellom enhetene. 4 av 9

17 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Følgende bemerkes: Foreløpig budsjett 2016 for enhetene innen budsjettområde 2 (tidligere HBV) er driftsbudsjetter fordelt som foreløpige budsjettrammer («kostnadsrammer innenfor bevilgningen»). Enhetene innenfor fellestjenester: studie-, forsknings-, økonomi-, personal- og campusavdelingen, samt husleie er realbudsjettert. Fakultetene får tildelt sine budsjettrammer gjennom budsjettfordelingsmodellens ulike moduler innen undervisning og forskning. Det er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 2,7 % i driftsbudsjettene. For mer detaljer om fordelingen innen budsjettområde 2, se vedlegg «Budsjettfordeling 2016 budsjettområde 2 HBV». Budsjettområde 3 (tidligere HiT) Foreløpig budsjettfordeling 2016 ble første gang lagt fram på det årlige plan- og budsjettseminar I forkant av foreløpig budsjettfordeling var driftsenhetene invitert til å komme med budsjettinnspill. Dette medførte økning i de strategiske pottene innenfor FoU-området og økning i budsjettet for ombygging og utstyr, men for øvrig kun mindre endringer. Se tabell nedenfor for foreløpig fordeling innen budsjettområde 3: 5 av 9

18 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Forløpig Enhet budsjettfordeling 2016 Fordeling 2015 Regnskap 2014 Allmennvitenskapelige fag Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Helse- og sosialfag Teknologiske fag Delsum fakulteter: Biblioteket Driftstjenesten ekskl. husleie IT-tjenesten Fellesadministrasjonen Tiltak ekskl. stipendiater Stipendiater Akkumulert mindreforbruk stipendiater Delsum fellestjenester og tiltak: Driftstjenesten, husleie: Sum Overført til budsjettområde Totalt Følgende bemerkes: Foreløpig budsjettfordeling er oppdatert etter HiT-styrets vedtak om ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene (HiT, S-sak 54/15), samt nye studieplasser i Revidert nasjonalbudsjett 2015 jfr. Supplerende tildelingsbrev av I Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble HiT tildelt 15 studieplasser innenfor vernepleie (kategori E, 3 år) og 5 strategiske studieplasser (kategori D, 4 år). Studieplasser innenfor vernepleie er tildelt Fakultet for helse og sosialfag. De strategiske studieplassene vil bli fordelt ved HiT i løpet av høsten HiTs foreløpig budsjettfordeling 2016 tar utgangspunkt i strategisk plan for perioden (HiT, S-sak 128/11 m.fl.), langtidsbudsjett for perioden (HiT, S-sak 110/15) og forventet tildeling i forslag til statsbudsjettet for I budsjettet for 2016 er HiTs gjeldende strategier og prioriterte områder og satsninger videreført. Dette gjelder blant annet: Universitetssatsingen Tiltak for å øke andelen første- og toppstillinger Tiltak for konsolidering og kvalitetsutvikling av studieprogram og læringsmiljø Tiltak for å styrke forskningsvirksomheten i kvalitet og omfang I den foreløpige budsjettfordelingen er det svært forsiktige forventninger til tildelingen over statsbudsjettet Det er ikke lagt inn forventning om finansiering av nye tiltak over grunnbevilgningen, men det er tatt høyde for videreføring og opptrapping av kutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering. Det er videre tatt høyde for 6 av 9

19 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK 2,7 % lønns- og prisstigning. Det er foreløpig satt av en udisponert avsetning til strategiske satsninger på 6,88 mill. kroner (1,0 %). HiTs gjeldende budsjettfordelingsmodell er benyttet i den interne fordelingen innenfor budsjettområde HiT. For nærmere omtale av budsjettfordelingsmodell, prioriteringer og budsjettposter vises det til vedlegg «Budsjettfordeling 2016 budsjettområde 3 HiT. Fordeling SAKS-midler til fusjonsarbeidet fra 2015 Det vises til styresak 3/15 Fordeling av SAKS-midler for fordeling av SAKS midler tildelt i Budsjett for det videre fusjonsarbeidet og Universitets- og fusjonsprosjektet i 2016, herunder omtale av prosess for tildeling av SAKS midler for 2016, vil legges fram for interimsstyret i desember sammen med øvrig budsjettbehandling. Usikkerhet og risiko budsjett 2016 Det kommende budsjettåret vil være et oppstartsår med usikkerhet. Dette skyldes blant annet utenforliggende forhold som foreløpig manglende forutsigbarhet med henhold til finansiering av fusjonsarbeidet og avklaringer med henhold søknadsprosess om universitetsstatus. Nedenfor angis kortfattet og punktvis risikofaktorer og usikkerhet som må hensyntas i arbeidet med budsjettet som presenteres for interimsstyret i desember Høgskolen vil ha god oversikt over fusjonskostnader for kjøp av varer og tjenester i det kommende budsjettåret. En vesentlig større kostnad som arbeidsinnsats og bruk av kapasitet inn mot fusjonsarbeidet er vanskeligere å estimere, og det kan være en fare for at tilleggsbevilgningen/ SAKS-midler ikke dekker dette i stor nok grad. Dette vil da kunne medføre dels vanskelige prioriteringer utover i Høgskolen og dens enheter må planlegge med tiltak som gjør at undervisning og forskning skjermes fra negative konsekvenser ved slike prioriteringer. Total lønnskostnad ved HSN er betydelig og utgjør den største kostnadsposten Etter fusjonstidspunktet vil det sannsynligvis oppstå behov for harmonisering av lønnsnivå på tvers av tidligere institusjoner, enkelte stillingskoder og nivåer. Dette er en harmonisering som må foretas over tid og etter at ny institusjon har utarbeidet en felles personal- og lønnspolitikk. Det er i foreløpig fordeling lagt inn en kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 2,7 %. Dette er tilsvarende som statsbudsjettet for sektoren netto la til grunn i 2015 (etter at tiltak for avbyråkratisering og effektivisering er trukket fra). Det kan synes som dette er tilstrekkelig for inneværende år, men det foreligger en risiko for at kompensasjonen kan bli marginal i neste periode. Denne risikoen vurderes derimot som lav gitt at situasjonen med nåværende prisvekst, arbeidsmarked og rentenivå videreføres med kun mindre endringer i av 9

20 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Flere av forskerutdanningene er under oppbygging og vil være det også i kommende budsjettperiode. Det er vesentlig at fakultetene planlegger slik at stipendiatstillinger besettes i takt med tildelte midler. Dette vil bidra til å sikre ønsket kvalitet i forskerutdanningene. Det er i gang campusutviklingsprosjekter ved de to eksisterende institusjonene i dag og det foreligger finansieringsplaner for ferdigstillelse utover i kommende budsjettperiode. Det foreligger også planer om videre campusutvikling ved andre studiesteder. Det er avgjørende at planer for campusutvikling følges opp med finansieringsplaner før avtale inngås. Dette er nødvendig for å sikre gode langtidsbudsjetter og planer. Det må tas forbehold om endringer i bevilgningen i HSN i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet i desember, herunder eventuelle tilleggsbevilgninger og SAKS midler. Ovenstående usikkerhet og risikofaktorer tilsier at HSN har behov for tilstrekkelige avsetninger og strategisk økonomisk handlingsrom i I foreløpig fordeling av neste års bevilgning er det satt av 22 mill. kroner som foreløpig ufordelt. Dette utgjør 1,3 % av estimert bevilgning på mill. kroner. I tillegg vil overførte midler og strategiske midler fra 2015 utgjøre en del av handlingsrommet i Basert på foreløpige prognoser kan dette utgjøre minst 35 mill. kroner, hvilket vil tilsi et handlingsrom på 3,5 %. Dette vil det redegjøres nærmere for når budsjettet for 2016 legges fram i desember. Prognosene kan indikere at neste års avsetninger er av en slik størrelse som gjør at risikoen i budsjettet kan vurderes å være moderat. HSN bør tilstrebe i det kommende budsjettarbeidet å opparbeide en strategisk reserve/ avsetning på 5 % (akkumulert reserve) for å sikre nødvendig handlingsrom og buffer mot risiko og usikkerhet. Videre arbeid På bakgrunn av foreløpig fordeling som vedtatt i denne saken, samt påfølgende justeringer som følge av mottatt forslag til statsbudsjett, skal enhetene budsjettere alle bevilgningsfinansierte aktiviteter innenfor tildelte budsjettrammer. Et samlet budsjett for 2016 legges fram for interimsstyret i desember Overførte midler og resultater fra 2015 planlegges å inngå i fremlagt revidert budsjett for Høgskolestyret HSN i mars Budsjett for ordinær virksomhet, samt for Universitets- og fusjonsprosjektet, skal inngå i Årsrapport som rapporteres til Kunnskapsdepartementet 15 mars I samme rapport skal det rapporteres på tildelte SAKS midler. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT 8 av 9

21 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Saksdokumenter: 1. Budsjettfordeling 2016 budsjettområde 2 Tidl HBV (vedlagt) 2. Budsjettfordeling 2016 budsjettområde 3 Tidl HiT (vedlagt) 3. Orientering om forslag til statsbudsjettet 2016 for universiteter og høyskoler, Orientering foreløpig tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet (presentert på møtet) 4. Pressemelding budsjett 2016 fra Høgskolen i Sørøst-Norge (presentert på møtet) 9 av 9

22 VEDLEGG 1. Budsjettfordeling budsjettområde 2 tidl HBV BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 SAMMENDRAG l KD statsbevilgning l Nr Moduler 1. Undervisning 2. Forskning 3. Strategi 4. Investering 5. Øremerkede midler 6. Felleskostnader 7. Phd budsjettrammer 8. Strategisk reserve Budsjettramme 1 HBV o o Felles o o Bygningers drift TEKMAR o o HS ØS o o o HUT o o o HE o o o Summering o Fordeling desember 2015 Endring Endring prosent % % % % % % % % Versjon Kontroll o --

23 BUDS)ETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 UNDERVISNING KD SATSER TIL INSTITUSJONEN/ FINANSIERINGSMODELLEN Strategisk tildeli ng Uttelling KD Sum studieplass KD [basis) (studiepoeng) 201S Studieplass 2016 us 0,00 8,00 8 S6,00 37, ,00 45, D 81,00 54, c 115,00 75, Pns og lønnskamp 1,027 1,027 SATSER TIL UNDERV ISN INGSMODULEN 60 % Sats basistil deling 60 % Sats resultat tildeling us 0,00 us 8,00 F 33,60 F 22,20 E 41,40 E 27,00 D 48,60 D 32,40 c 69,00 c 45,00 0,00 0,00 Enhet Studiekategori Satsbasls Sats resu\ tatdel Studieplasser Studiepoeng produksjon {+ant Basis tildeling utvekslinger) TEKMAR Studentkate2ori c 69,00 45, StudentkateJwri D 48,60 32,40 95 o Studentkategori E 4 1,40 27, Rekrutteringsordninger F 33,60 22,20 90 o Sum: l HS ØS Studentkateeori c 69,00 45, Studentkategori D 48, Studentkategori E ,00 IlO Studentkategori F 33,60 22,20 l Sum: l HUT Studentkategori c 69,00 45,00 o o o Studentkategori D 48, Studentkategori E 41, Studentkategori F 33,60 22, Sum: HE Studentkategori c 69,00 45,00 o 46 o Sh1dentkategori D 48, Studentkatee.ori E 41, Studentkategori F 33,60 22,20 o 5 o Sum: l Sum underv: Resultat tildeling Tildeling undervisning o o o :.;~ o Ill Antall utvekslinger (internasj Tildeling utveksling onalisering) TEKMAR BO 640 TEKMAR HSØS HS ØS HUT HUT HE HE Sum utvekslinger: Sum underv og utvekst Samlet tildeling Studieplassereroppdatert med nye sh1dieplassergitt i supplerende tildelingsbrev 2015 (av ), og nye (med halvårsvirkning) for TEKt-.1AR: +lo i ka t Di supplerende tildelingsbrev, ts nye i kat Di 2016 Helse:+ 10 i kat Ei supplerende tildelingsbrev, ts nye i kat E 2016 Studiepoengsproduksjon er hentet fra DBHs tabell Sh1denter Studiepoeng Studiepoengsproduksjon Fordelt på sh1dieprogram som emnet primært tilhører Studiepoengsproduksjon gjeldende for budsjettåret 2016 er hentet fra innrapportert egenfinansiert ny produksjon i 2014, sortert pr finansieringskategori. Antall utvekslinger er hentet f DBHs tabell Sh1denter l'algfag og andre tilleggskvaliftkasjoner Utvekslingsopphold. Antall utvekslinger gjeldende for budsjettåret 2016 er hentet fra innrapportert utvekslinger i 2014.

24 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 FORSKNING KDs forskningsinsentiver RBO: Satser Doktorgradskandidater 336,669 EU midler 0,893 Forskningsrådsmidler 0,167 Publiseringspoeng 34,919 Samarbeid doktorgradsutdanninger 67,334 Doktorgrads-kandidater EU midler NFR midler Publiserings-poeng Annet Til deling TEKMAR o Samarbeid phd 7 Eget phd 2 HS ØS o o l 777 Samarbeid phd 3 Egetphd o HUT o Samarbeid phd o Eget phd o HE o o Samarbeid phd o Eget phd o TOTA LT l Samarbeid phd lo - Eget phd 2

25 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 STRATEGI Beskrivelse tiltak Tildelt beløp Ramme strategiske midler totalt [1,5-3 o/o) o Krona U fordelt Fordelt slik: TEKMAR HS ØS HUT HE HBV SUM:

26 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 INVESTERING Beskrivelse tiltak Ramme investeringsmidler (l - 1,5 o;~) Fordelt U fordelt Tildelt beløp o o o Fordelt slik: TEKMAR HS ØS HUT HE FELLES SUM: o

27 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 ØREMERKEDE MIDLER Øremerkede tildelinger fra bevilgningen Tildelt beløp Referanse TEKMAR Vitenskaplig utstyr Strate,qisk forsknin,qstildelin,q -vit utstyr+ maritim simulator SUM: HS ØS Tiltak.. SUM: o HUT Tiltak.. O EVU lærere SB 2015 SUM : o HE Tiltak. SUM: O Utstyrsmidler sykepleie (styremøte 31/10) HBV Tiltak.. Indeksregulert 2016 med 2,7% SUM: O Utstyrsmidler ingeniør o 3 392

28 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 FELLES 2014 (sak 67 /14) Tildelt beløp 2015 Re k torat og fill e esprosje k ter 10 Fellesaktiviteter o o o 10 Rektorat Sum Fell est] en ester 20 Høgskoledirektør Høgskoledirektør- fellesprosjekter Studieavdelingen Forskningsavdelingen Forskningsavdelingen- bibliotek Økonomiavdelingen Personalavdelingen Campusavdelingen ~gnmgers d rl ft Sum B 34 Campusavdelingen- husleie Sum Sum felleskostnader Kompensasjons for pris- og lønnsvekst: 1,035 1,028 1,

29 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV PHD BUDSJETTRAMMER Budsjettår: 2016 KD bevil~nin~ stipendia tsstillin~e r samlet: KD tildelte antall stillin~er : KD stipendiatstillin~er, ~ennomsnittssats : Vekting MNT vs øvrige fag: HB Vs gjennomsnittsats MNT fag: HBVs gjennomsnittsats øvrige fag: HBVs vekting MNT vs øvri~e fa~: HB Vs kronebeløp tille~~ : HBVs kronebeløp tille~~sats: ,18 929,00 792,00 l, Antall stipendiat-stillinger An tall oppgraderinger Tildelt beløp Fordelt slik: HBV o 0,0 TEKMAR 13 10,0 HS ØS 11 7,5 HUT 13 10,0 HE 12 7,5 Kontrollsum 49 35,

30 BUDSJETTFORDELINGSMODELL HBV Budsjettår: 2016 STRATEGISK RESERVE Beskrivelse tiltak Tildelt beløp Strategisk reserve (2 o/o av bevilgning) Saldering budsjettbalanse SUM: 11719

31 FORELØPIG BUDSJETTFORDELING 2016 BUDSJETTOMRÅDE 3 - HØGSKOLEN I TELEMARK Vedlegg 2 Forslag

32

33 3 Innhold 0 Om budsjett Innledning Budsjettprosess Prioriteringer Prinsipper for budsjettfordeling Oppsummering budsjettfordeling Utdanning Utdanningstiltak viderefordelt Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning Forskning FoU-tiltak for viderefordeling Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek Marked- og kommunikasjon Forvaltning og drift Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift Fellestiltak og fellesadministrasjon innen forvaltning og drift Fellestjenestene drift og IT Foreløpig budsjettfordeling Samlet oversikt Resultatbaserte budsjettfordelingsmodell Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

34 Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling 4

35 5 0 Om budsjett Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) slås sammen til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) fra Budsjettåret 2016 vil være et oppstartsår for HSN med midlertidig organisasjon og midlertidige løsninger på mange områder. I oppstartsåret 2016 foreslås det å dele totalbudsjettet til HSN i 3 budsjettområder: 1. Budsjettområde HSN: Høgskolestyre, rektor, strategiske avsetninger og reserver, universitets- og fusjonsprosjektet og andre felles avsetninger og funksjoner som besluttes lagt til budsjettområde HSN. 2. Budsjettområde tidl. HBV: Driftsbudsjettene til fakulteter, avdelinger og enheter tidligere HBV. Gjeldende budsjettfordelingsmodell for HBV legges til grunn for fordelingen. 3. Budsjettområde tidl. HiT: Driftsbudsjettene til fakulteter, avdelinger og enheter tidligere HiT. Gjeldende budsjettfordelingsmodell for HiT legges til grunn for fordelingen. Det forventes at HSN i 2016 får tildelt SAKS-midler til fusjonsarbeidet i mist samme størrelsesorden som i Tildelingen av SAKS-midler er 11,0 mill. kroner for SAKS-midlene forvaltes i budsjettområde HSN. Høsten 2016 tas det sikte på å legge fram forslag til ny helhetlig budsjettfordelingsmodell for HSN med virkning fra budsjettåret Budsjettprosess Budsjettprosessen for 2016 startet høsten 2014 med prioritering av satsningsforslag utenfor rammen for 2016 som ble oversendt Kunnskapsdepartementet (HiT, S-sak 75/14). Foreløpig budsjettfordeling 2016 ble første gang lagt fram på det årlige plan- og budsjettseminar I forkant av foreløpig budsjettfordeling var driftsenhetene invitert til å komme med budsjettinnspill. Dette medførte økning i de strategiske pottene innenfor FoU-området og økning i budsjettet for ombygging og utstyr, men for øvrig kun mindre endringer. Foreløpig budsjettfordeling er oppdatert etter HiT-styrets vedtak om ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene (HiT, S-sak 54/15). Tildeling av nye studieplasser i Revidert nasjonalbudsjett 2015 er også lagt inn jfr. Supplerende tildelingsbrev av Etter behandling i fellesstyret og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016, Prop. 1S ( ) som kommer , vil budsjett 2016 for bli sendt på kort høring i HiTs organisasjon på samme måte som tidligere år. Endelig budsjettvedtak for 2016 vil bli fattet av fellesstyret i desember. 0.3 Prioriteringer HiTs foreløpig budsjettfordeling 2016 tar utgangspunkt i strategisk plan for perioden (HiT, S-sak 128/11 m.fl.), langtidsbudsjett for perioden (HiT, S-sak 110/15) og forventet tildeling i forslag til statsbudsjettet for Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

36 6 I budsjettet for 2016 er HiTs gjeldende strategier og prioriterte områder og satsninger videreført. Dette gjelder blant annet: Universitetssatsingen Tiltak for å øke andelen første- og toppstillinger Tiltak for konsolidering og kvalitetsutvikling av studieprogram og læringsmiljø Tiltak for å styrke forskningsvirksomheten i kvalitet og omfang Tiltak som understøtter universitetssatsingen er doktorgradsprogram, mastergradsprogram i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, mastergradsprogram i pedagogikk, nytt mastergradsprogram i utdanningsvitenskap, nytt nettbasert mastergradsprogram innenfor teknologi, samt Senter for omsorgsforskning Sør. HiT har i dag tre doktorgradsprogram. Det første doktorgradsprogrammet var Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (teknologi) som startet opp i I 2011 startet doktorgradsprogrammet i økologi og i 2012 startet doktorgradsprogrammet i kultur. I juni 2015 vedtok styret ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene (HiT, S-sak 54/ 15). Ny fordelingsmodell for doktorgradsprogrammene er lagt il grunn for foreløpig budsjettfordeling i denne sak. Ny fordelingsmodell fører til omfordeling mellom doktorgradsprogrammene innenfor eksisterende kostnadsramme. I Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble HiT tildelt 15 studieplasser innenfor vernepleie (kategori E, 3 år) og 5 strategiske studieplasser (kategori D, 4 år). Studieplasser innenfor vernepleie er tildelt Fakultet for helse og sosialfag. De strategiske studieplassene vil bli fordelt ved HiT i løpet av høsten Det er fortsatt usikkerhet knyttet til merkostnader i forbindelse med universitets- og fusjonsprosessen og etablering av ny virksomhet. Det kan videre være behov for å avsette ekstra midler i budsjettet for 2016 for å utjevne skjevheter eller saldere utilsiktede merforbruk for implementering av ny organisasjons- og budsjettfordelingsmodell fra budsjettåret Prinsipper for budsjettfordeling Tidligere HiTs andel av HSNs grunnbevilgning over statsbudsjettet 2016 fordeles i denne saken. Eventuelle tilleggsbevilgninger i løpet av året er stort sett bevilget øremerkede formål. Inntekter fra tilskudd og overføringer, salgs- og leieinntekter og andre driftsinntekter tilfaller i hovedsak den driftsenheten som har generert inntekten. Tidligere HiTs andel av grunnbevilgningen fordeles mellom driftsenhetene i henhold til høgskolens budsjettfordelingsmodell. Gjeldende budsjettfordelingsmodell ble vedtatt av styret i S-sak 88/08, og justert i S-sak 66/10. Hovedprinsippet i modellen er at den enkelte driftsenhet får tildelt ressurser i forhold til klart definerte ansvarsområder. For eksempel skal fellestjenestene yte tjenester innenfor nærmere definerte områder, og fakultetene skal gjennomføre vedtatte studieprogram, inkl. tjenester for andre fakulteter (jf. bl.a. de årlige årsplanene vedtatt av styret). Den tildelte budsjettrammen skal dekke kostnader knyttet til iverksetting av styrevedtak, samt egne vedtak fattet innenfor tildelt myndighetsområde. Kostnader ved å gjennomføre vedtak fattet av organer med et avgrenset ansvarsområde som går på tvers av driftsenhetene, eller kostnader som påføres en driftsenhet på grunn av fellesoppgaver i høgskolen, dekkes av særskilt avsatte midler (strategiske tiltak og fellestiltak). Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

37 7 Fakultetenes grunnbevilgning består av en grunnbevilgning fastsatt gjennom en resultatbasert fordelingsmodell og særskilte tildelinger i henhold til styrets prioriteringer. Fellestjenestene er realbudsjetterte. Fakultetenes resultatbaserte budsjettfordelingsmodellen har følgende hovedkomponenter: 1. En undervisningskomponent på prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Produksjon av studiepoeng i.h.t. KDs kategorisering, vekting og innplassering Ut- og innreisende studenter (3 mnd.) - med lokalt fastsatt pris Personalutveksling. Ut-/innreisende mer enn 1 uke. Kr pr. rapportert personalutveksling 2. En forskningskomponent på 5-10 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Eksternt finansiert virksomhet - vekt: 0,4 Publisering vekt: 0,6, med kategorisering og vekting som er vedtatt av styret ved HiT 3. En basiskomponent på prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, beregnet som et prosentvis gjennomsnitt av opprinnelig total tildeling de tre foregående. Styret fastsetter størrelsen på budsjettfordelingsmodellens komponenter i budsjettbehandlingen for det enkelte år. I budsjettfordelingen for 2016 foreslås det å benytte samme satser som i budsjettfordelingen for 2014 og Dette gir følgende satser i budsjettet for 2016: Undervisningskomponent 35 % Forskningskomponent 7 % Basiskomponent 58 % kroner pr. rapportert personalutveksling kroner pr. rapportert inn- og utreisende student 0.5 Oppsummering budsjettfordeling 2016 Det er foreløpig lagt inn forsiktige forventninger til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 i Prop. 1S ( ). Det er ikke tatt høyde for nye aktiviteter eller friske midler. Foreløpig anslag gir HiT en grunnbevilgning på 679,08 mill. kroner. Økt studiepoengproduksjon gir en økning i grunnbevilgningen på 3,5 mill. kroner. Uttellingen i forskningskomponenten (RBO) er vanskelig å anslå for en institusjon alene, men på grunn av HiTs solide økning i antall publiseringspoeng, er det lagt inne en økning på 1,0 mill. kroner. I statsbudsjett for 2015 ble HiT tildelt tre nye stipendiatstillinger med helårseffekt. Disse er videreført i 2016, men det er foreløpig ikke lagt inn nye stipendiatstillinger. HiT har nå 27 stipendiatstillinger finansiert av KD. Regjeringen vil innen 2018 gjennomføre en opptrappingsplan med 500 nye rekrutteringsstillinger. I statsbudsjettet for 2015 innførte regjeringen en reform for avbyråkratisering og effektivisering som skal gi insentiver til mer effektiv drift. Det er ikke kjent for oss hvordan denne ordningen vil bli videreført i statsbudsjettet for I foreløpig budsjettfordeling er det tatt høyde for tilsvarende kutt i statsbudsjettet for Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

38 8 Tabell 0.1 under viser foreløpig fordeling for budsjettområde HiT. Tabellen er inklusiv fellesfunksjoner, strategiske avsetninger og reserve som foreslås overført til budsjettområde 1. Enhet Forløpig budsjettfordeling 2016 Fordeling 2015 Overf. fra 2014/ rev. bud Ramme 2015 Regnskap 2014 Allmennvitenskapelige fag Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Helse- og sosialfag Teknologiske fag Delsum fakultet Biblioteket Driftstjenesten IT-tjenesten Fellesadministrasjonen Tiltak Stipendiater (akkumulert mindreforbruk) Delsum fellestjenester og tiltak Sum fordelt Udisponert/ Ufordelte studieplasser Strategiske satsninger, Rev. 1 % Nasjonalbudsjett Sum Høgskolen i Telemark Tabell 0.1 Forslag til fordeling 2016 for budsjettområde HiT Tabell 0.2 under viser poster foreslås overført til budsjettområde 1: Felles poster, budsjettområde 1 Forløpig budsjettfordeling 2016 FA - Rektors stab Styret 800 Reserve Udisponert/ stratrategisk reserve Sum Tabell 0.2 Poster som foreslås overført fra budsjettområdet 3 tidligere HiT til budsjettområde 1 HSN i budsjettet for 2016 Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

39 9 Tabell 0.3 under viser foreløpige budsjettfordeling for budsjettområde HiT eksl. overføringer til budsjettområde 1: Enhet Forløpig budsjettfordeling 2016 Fordeling 2015 Overf. fra 2014/ rev. bud Ramme 2015 Regnskap 2014 Allmennvitenskapelige fag Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Helse- og sosialfag Teknologiske fag Delsum fakultet Biblioteket Driftstjenesten IT-tjenesten Fellesadministrasjonen Tiltak Stipendiater (akkumulert mindreforbruk) Delsum fellestjenester og tiltak Sum fordelt Udisponert/ Strategiske satsninger, 1 % Ufordelte studieplasser Rev. Nasjonalbudsjett Sum Høgskolen i Telemark Tabell 0.3 Forslag til fordeling 2016 for budsjettområdet HiT ekskl. overføringer til budsjettområde 1 HSN På grunn av en feil i intern fordeling av avlagte disputaser, mangler TF kroner i fordelingen gjennom budsjettfordelingsmodellen. Dette vil bli korrigert før endelig budsjettvedtak. 1 Utdanning Midler knyttet til tiltak under pkt. 1.1 Utdanningstiltak viderefordelt foreslås bevilget til de respektive fakulteter iht. formål for hvert tiltak. Viserektor for utdanning gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 1.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning. Viserektor for utdanning kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. 1.1 Utdanningstiltak viderefordelt Universitetssatsing I budsjettet for 2016 er det satt av 16,03 mill. kroner til strategiske faglige tiltak som understøtter universitetssatsingen. Tiltak som understøtter universitetssatsingen er doktorgradsprogram, mastergradsprogram i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, mastergradsprogram i pedagogikk, nytt mastergradsprogram i utdanningsvitenskap, samt Senter for omsorgsforskning Sør. HiT har i dag tre doktorgradsprogram. Det første doktorgradsprogrammet var Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (teknologi) som startet opp i I 2011 startet doktorgradsprogrammet i økologi og i 2012 startet doktorgradsprogrammet i kultur. I forbindelse med budsjettet for 2016 har styret vedtatt en ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene: Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

40 10 Beløp i kr Ny fordelingsmodell fra 2016 Tidligere modell Egne Fast tildeling stipendiater Insentivmidler Sum Budsjett 2016 S- Endring Endring % sak 110/14 LTB Doktorgradsstudium i kulturstudier ,4 % Doktorgradsstudium i prosess-, energiog automatiseringsteknikk (1 450) -20,1 % Doktorgradsstudium i økologi ,1 % Tabell 1.1 Tiltak under universitetssatsingen (120) -0,9 % Tabell 1.1 under viser bevilgninger tiltak under universitetssatsingen: UTDANNING Utdanningstiltak viderefordelt Budsjettfordelin g 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/11 23 Doktorgradsstudium i kulturstudier (ny modell) Doktorgradsstudium i prosess-, energiog automatiseringsteknikk (ny modell) Doktorgradsstudium i økologi (ny modell) Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse Mastergradsstudium i utdanningsvitenskap Senter for omsorgsforskning Sør Tabell 1.2 Tiltak under universitetssatsingen Doktorgradsstudium i kulturstudier kr Doktorgradsstudiet startet opp i 2012 og er et samarbeid mellom AF og EFL. AF har det administrative ansvaret. I budsjettet for 2012 ble det gitt tildeling for å dekke to professorstillinger, samt øvrige driftskostnader, totalt 2,75 mill. kroner. I budsjettet for 2013 (S-sak 116/12) ble tiltaket styrket med en ny 50 % administrativ stilling med virkning fra Denne stillingen er gitt helårsvirkning i budsjettet for I budsjettet for 2014 ble det trukket ut kr som ble overført til biblioteket for å dekke stipendiatens bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 ble videreført i budsjettet for 2015 med 3,461 mill. kroner. Ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene fra 2016 øker tildelingen til kulturstudier til 3,8 mill. kroner. Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk kr Doktorgradsstudiet startet opp i 2009, og har fått en årlig tildeling på over 7 mill. kroner. I budsjettet for 2014 ble det trukket ut kroner som ble overført til biblioteket for å dekke stipendiatens bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 ble videreført i budsjettet for 2015 med 7,469 mill. kroner. Ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene fra 2016 reduserer tildelingen til doktorgradsprogrammet innenfor teknologi til 5,93 mill. kroner. Doktorgradsstudium i økologi kr Doktorgradsstudiet startet opp i I budsjettet for 2012 ble det bevilget 3,084 mill. kroner til studiet. Dette dekker blant annet to professorstillinger. I budsjettet for 2013 ble studiet styrket med en ny 50 % administrativ stilling fra Stillingen er gitt helårsvirkning i budsjettet for I budsjettet for 2014 ble det trukket ut kroner som er overført til biblioteket, for å dekke av Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

41 11 stipendiatenes bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 ble videreført i budsjettet for 2015 med 3,357 mill. kroner. Ny modell for tildeling av midler til doktorgradsprogrammene fra 2016 øker tildelingen til doktorgradsprogrammet i økologi til 4,13 mill. kroner. Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge kr Mastergradsstudiet startet opp høsten Studiet er etablert uten tilførsel av studieplasser med basisfinansiering. Siden oppstarten er studiet støtte med kroner pr. år, men er trappet ned til kroner i budsjettene for 2015 og Mastergradsstudium i pedagogikk, med vekt på didaktikk og ledelse kr Mastergradsstudiet startet opp høsten Studiet er etablert uten tilførsel av studieplasser med basisfinansiering. Bevilgningen for tiltaket ble trappet ned fra kroner i 2013 til kroner i Bevilgningen på kroner ble videreført fram til 2015, men er trappet ned til kroner i budsjettet for Mastergradsstudium i utdanningsvitenskap kr Mastergradsstudiet i utdanningsvitenskap ble gitt en oppstartstildeling på kroner for høsten Denne er økt til kroner i budsjettet for Senter for omsorgsforskning Sør kr Senter for omsorgsforskning Sør ble tildelt HiT og Universitetet i Agder (UiA) i 2008 etter utlysning og konkurranse i regi av NFR og Helsedepartementet. Senteret ved HiT - UiA er ett av fem regionale sentre for omsorgsforskning, og har en koordinerende rolle i forhold til alle fem sentrene. Alle omsorgssentrene har siden oppstarten fått et eget øremerket tilskudd via statsbudsjettet, samt et eget tilskudd knyttet til bistand til Utviklingssentre. Statstilskuddet administreres via Helsedirektoratet. Ved etableringen forpliktet UiA og HiT seg til å bidra med en årlig egeninnsats tilsvarende kroner i I budsjettet for 2016 tildeles senteret kroner for å dekke egeninnsats i Andre viderefordelte utdanningstiltak Desentralisert høgskoletilbud kr HiT mottok i 2006 et øremerket tilskudd fra KD til desentralisert høgskoletilbud. Tilskuddet ble lagt inn i den ordinære grunnbevilgningen med ca. 1,2 mill. kroner fra og med I perioden har støtten til desentralisert høgskoletilbud ligget på om lag samme nivå, årlig justert for lønnsog prisstigning. Det foreslås at støtten videreføres på samme nivå. Dette utgjør 1,73 mill. kroner i budsjettet for 2016, og det foreslås samtidig tilsvarende fordeling mellom EFL og HS som for tidligere år. Forkursklasser ingeniørutdanning kr HiT overtok i løpet av år 2000 ansvaret for to forkursklasser for ingeniørutdanningen fra Telemark fylkeskommune (60 plasser). Aktivitetene foregår ved TF, og HiT har siden år 2000 øremerket midler til forkursklassene i det interne budsjettet, med årlig justering for lønns- og prisstigning. Midlene videreføres i budsjettet for 2016 på tilsvarende nivå som i perioden , totalt 3,123 mill. kroner. Midlene overføres TF. Nye studieplasser og videreføring av studieplasser, basisfinansiering kr HiT har fått tildelt nye studieplasser i statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett 2009, statsbudsjettet 2011, revidert nasjonalbudsjett 2012 og i statsbudsjett 2014 og revidert nasjonalbudsjett Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

42 12 Tabellen under viser tildeling og videreføring av nye studieplasser i perioden : St.bud AF Fakultet Økt opptaksramme 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år, omgjort til 2-årig 15 D Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år 5 D Sum AF EFL 2009 Førskolelærerutdanning/ barnehagelærerutdanning, 3 år (Drammen) 25 E Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 år 10 E Videreutdanning i barnehagepedagogikk (PBU), 1 år 15 E Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 1 år 10 E Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år 10 D Lærerutdanning, 4 år 4 E Strategiske studieplasser kat D, 4 år Sum EFL HS 2009 Grunnutdanning innen helsefag, 3 år 15 D Sykepleierutdanning, 3 år 15 E Vernepleie, 3 år 15 D Sum HS TF 2009 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år 10 E Master i ingeniør- og informasjonsteknologi, 2 år 10 C Teknologiske fag, 4 år 5 E Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år Sum TF Ufordelt, strategiske studieplasser RNB D 5 5 Sum per år Tabell 1.3 Opptrapping av tildelte studieplasser med basisfinansiering Kat høst 2009 høst 2010 høst 2011 høst 2012 høst 2013 høst 2014 høst 2015 høst 2016 I forbindelse med virksomhetsoverdragelse av barnehagelærerutdanningen i Drammen fra HiT til HBV, mistet HiT 135 studieplasser med basisfinansiering i kategori E fra høsten Som kompensasjon ble HiT i statsbudsjettet for 2014 tildelt 24 studieplasser i kategori D, med opptrapping over fire år til totalt 96 studieplasser. For å unngå svingninger i rammetildelingen til EFL, har fakultetet beholdt samme basisfinansieringen som før avvikling av aktiviteten i Drammen. Dette betyr at EFL ikke er påført kutt på grunn av bortfall av 135 studieplasser i Drammen, men tilføres heller ikke ekstra midler i forbindelse med tildeling av 24 strategiske studieplasser i kategori D, med opptrapping over 4 år fra høst Det forutsettes at fakultetet selv omdisponerer midler som frigjøres etter avvikling i Drammen til nytt mastergradsprogram i utdanningsvitenskap. Midler knyttet til disse studieplassene bevilges fakultetene i gjeldende finansieringskategori med 70 % av KDs sats for basisfinansiering. De resterende 30 % av finansieringen fra KD går til å dekke felleskostnader som husleie, drift av bygninger og infrastruktur, studieadministrasjon, fellesadministrasjon mv. Kategoriheving som medfører økt basisfinansiering følger samme prinsipp. Etter- og videreutdanning for lærere kr I statsbudsjett for 2015 ble midler til etterutdanning av lærere overført fra felleskapittel 281 til institusjonenes grunnbevilgninger. Tiltaket er videreført i budsjettet for Midlene overføres EFL. Støtte til HS kr I budsjettet for 2012 ble det lagt inn 2,7 mill. kroner i støtte til HS. Dette skulle være en midlertidig driftsstøtte for å avhjelpe fakultetets pressede driftsøkonomi. Ekstra tildelingen til HS ble i budsjettet for 2012 (S-sak 129/11) signalisert videreført i 2-3 år, med årlig vurdering i forbindelse med budsjettbehandlingen. I budsjettene for 2012 og 2013 ble HS gitt en generell støtte på 2,7 mill. kroner. I budsjettet for 2014 ble støtten til HS redusert fra 2,7 mill. kroner til 2,2 mill. kroner, og ytterligere Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

43 13 redusert til 1,35 mill. kroner i budsjettet for I samsvar med langtidsbudsjettet er støtten redusert ytterligere, til kroner i budsjettet for Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning Utdanningsseksjonen ivaretar en rekke fellesfunksjoner innen utdanning, blant annet oppgaver innen koordinasjon av utdanningsvirksomheten, studieadministrativ saksbehandling og utrednings- og utviklingsarbeid. Viserektor for utdanning har ansvar for studieadministrasjon og markeds- og kommunikasjonsarbeid. Markeds- og kommunikasjonsenheten er en egen budsjettenhet som står omtalt under kapittel 3. E-læring kr I henhold til strategisk plan skal HiT være langt framme innenfor høyere utdanning når det gjelder å ta i bruk e-læring og ny teknologi innen primærvirksomheten og støttetjenestene. Formålet med e-læring er blant annet: å øke kvaliteten på undervisningen å øke fleksibiliteten for studenten å gjøre HiT til en mer attraktiv og moderne høgskole Det er nedsatt et eget e-læringsprosjekt, e@hit. Prosjektet skal bidra til: å øke bruk av IKT i undervisning, læring og vurdering både på campus og nett (e-læring) å tilby pedagogisk- og teknologisk kompetanseutvikling og etablere støttefunksjoner å vedlikeholde og videreutvikle eksisterende nettbaserte/fleksible studietilbud å øke tilbudet av nettbaserte studier Satsingen på e-læring er økt fra kroner for 2012 til 2,95 mill. kroner i budsjettet for I budsjettet for 2015 ble satsningen videreført med 3,0 mill. kroner, og det foreslår samme nivå i budsjettet for Tabellen under viser spesifisert oversikt over mindre fellestiltak som forvaltes av Utdanningsseksjonen: 92 Fellestiltak utdanning Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/ Kvalitetssikringssystem Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Studentpresttjenesten Klagenemnda Skikkethetsnemnda Sum fellestiltak utdanning Tabell 1.4 Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning Kvalitetssikringssystem kr Etter NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT i 2009, er det gjennomført endringer i kvalitetssikringssystemet de senere årene. I budsjettet for 2016 foreslås det bevilget kroner til å gjennomføre forbedringer i kvalitetssikringssystemet. Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

44 14 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne kr Midlene brukes til blant annet innkjøp av spesialtilpassede læremidler, innleie av personer til å lese inn lydbøker etter behov, relevante kurs/konferanser med videre. Det foreslås at det bevilges kroner til dette tiltaket for Studentpresttjenesten kr Ordningen med studentprest videreføres på samme nivå som tidligere år, og det foreslås en bevilgning på kroner i budsjettet for Klagenemnda kr Midlene nyttes til honorar for eksterne medlemmer av Klagenemnda. Honoraret fastsettes ut fra medgått tid til møter og forberedelse. Antall møter og møtetid varierer i stor grad ut fra antall saker og deres kompleksitet. Budsjettet for 2016 er lagt på samme nivå som tidligere år, med kroner. Skikkethetsnemnda kr Skikkethetsnemnda er et lovpålagt tiltak. Midlene nyttes til honorar for eksterne medlemmer av Skikkethetsnemnda. Antall møter og møtetid varierer i stor grad ut fra antall saker og deres kompleksitet. Budsjettet for 2016 er lagt på samme nivå som tidligere år, og det foreslås bevilget kroner til tiltaket. 2 Forskning Viserektor for forskning og utvikling (FoU) gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling (unntatt tiltakene Senter for kultur- og idrettsstudier og Driftsmidler kvotestudenter PhD som overføres til AF), pkt. 2.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU og pkt. 2.3 Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek. I myndigheten ligger det også at Viserektor for FoU kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. Innen 1. desember 2014 har driftsenhetene frist til å søke på følgende sentrale potter: Forskningsstipend Små driftsmidler Stimuleringsmidler for eksternt finansiert virksomhet Midler under internasjonalt utvalg Rekrutteringsstipend 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling Tabell 2.1 under viser FoU-tiltak som vil bli viderefordelt til fakultetene: Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

45 FOU FoU-tiltak for viderefordeling Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/11 44 Forskningsstipend Små driftsmidler Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet (intern faktura) Støtte for å søke EU-midler Stipendiatstillinger Senter for kultur- og idrettsstudier Internasjonalisering Driftsmidler kvotestudenter PhD Sum FoU-tiltak fakultetene Tabell 2.1 FoU-tiltak for viderefordeling Forskningsstipend kr Formålet med å tildele forskningsstipend er å gi tilsatte hel eller delvis permisjon med lønn for å drive forskningsarbeid som bygger opp den faglige kompetansen for den enkelte, instituttet, avdelingen og/ eller institusjonen som helhet. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. I vurderingen av søknadene legges det vekt på potensialet for vitenskapelig publisering, merverdi for fagmiljøet, mulighet for samarbeid med andre fagmiljø, samt resultat fra tidligere FoU-arbeid og mulighet for eksternt støtte. Ordningen administreres av viserektor for FoU. I budsjettet for 2012 ble det avsatt 1,45 mill. kroner til forskningsstipend, og det samme beløpet var lagt inn i langtidsbudsjettet for perioden (S-sak 130/11). I budsjettet for 2013 var det en vesentlig økning i forskningssatsningen knyttet til bruken av forskningsstipend. Den økte satsningen ble finansiert gjennom avvikling av HiTs to forskningsklynger. Forskningsklyngene ved HiT ble opprettet i 2009 og ble evaluert i 2012 (S-sak 51/12). Avvikling av forskningsklyngene frigjorde ca. 2 mill. kroner per år- I perioden har det vært budsjettert med 3,5 mill. kroner pr. år til forskningsstipend. I forslag til budsjettet for 2016 er tiltaket økt til 4,0 mill. kroner. Avsatte midler vil bli fordelt etter søknad i desember Små driftsmidler kr Ordningen med øremerkede små driftsmidler ble etablert av KD i 2006 som en midlertidig ordning. Midlene kom til fordeling via Norges forskningsråd. Hensikten var å avhjelpe mangelen på små driftsmidler for forskere og forskergrupper gjennom å avsette særskilte midler i en overgangsperiode fra Fra og med 2011 ble midlene overført som en del av institusjonenes grunnbevilgning. HiT har valgt å videreføre ordningen internt gjennom å øremerke midler. Tildelingen til tiltaket ble økt fra 2012 til 2013, og har vært på samme nivå i perioden I forslag til budsjett for 2016 foreslås tiltaket økt til 2,0 mill. kroner. Avsatte midler vil bli fordelt etter søknad i desember Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet kr Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet skal bidra til å skape bedre forutsetninger for inntektsgivende prosjekter i samarbeid med privat næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner. Dette kan for eksempel være bidrags- og oppdragsforskning, etter- og videreutdanningstilbud eller konsulentoppdrag. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. Det foreslås å bevilge 1,0 mill. kroner til tiltaket i budsjettet for 2016, noe som er i samsvar med langtidsbudsjettet. Avsatte midler vil bli fordelt etter søknad i desember Støtte for å søke EU-midler kr HiT har en utfordring når det gjelder institusjonell forankring av internasjonalisering innen FoU, samt støtte til fagmiljøene når det gjelder å søke midler fra EU/EØS-kilder. Dette er et område der det trengs spesiell kompetanse. Dagens internasjonale kontor har ikke kapasitet, og det er bare en person som jobber på FoU-siden. Det ble bevilget kroner i budsjettet for 2014 for å styrke innsatsen når Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

46 16 det gjelder å søke EU-midler og det er utarbeidet en egen EU-strategi. Høsten 2015 er det tilsatt en person i deltidsstilling som EU-rådgiver. Det foreslås å opprettholde bevilgningen på kroner for Stipendiatstillinger kr HiT har 27 stipendiatstillinger med finansiering over grunnbevilgningen frå KD. Oversikt over fordelingen av stipendiatstillinger i 2016 er foreløpig ikke klar. Senter for kultur- og idrettsstudier kr Senter for kultur- og idrettsstudier ble etablert som en permanent enhet ved HiT fra Telemarksforskning dekker 20 % av utgiftene ved senteret, mens resterende kostnader fordeles likt mellom AF og institusjonsnivået. Støtten fra høgskolen sentralt er videreført på samme nivå som i perioden , korrigert for lønns- og prisstigning. I budsjettet for 2016 foreslås det å videreføre støtten med kroner. Midlene overføres direkte til AF. Internasjonalisering kr Midlene til internasjonalisering går særlig til tilskudd til reiser for internasjonalt utdannings- og FoUsamarbeid etter søknad fra fakultetene. Det gis også vesentlige bidrag til fakultetene til språkkurs i norsk for utenlandske studenter (de som ikke først har gått NUS), sosiale tiltak rettet mot utenlandske studenter, årlig internseminar om internasjonalisering for HiTs tilsatte, kontingent til Sjømannskirken for beredskapsordning, tilskudd til HiTs lokale organisasjon av International Student Union, utarbeiding og trykking av informasjonsmateriell på engelsk og oversettelse av nye studie- og emnebeskrivelser på nettsidene. I tillegg setter internasjonalt utvalg av strategiske midler og driftsmidler (i hovedsak reisemidler) til medarbeiderne ved Internasjonalt kontor og IUs leder/nestleder. Internasjonalisering er et satsingsområde. Internasjonaliseringsbudsjettet ble økt fra 1,35 mill. kroner for 2012 til 1,72 mill. kroner for 2013 og 1,99 mill. kroner for Det er nylig lagt frem en melding for internasjonalisering med store ambisjoner og mange tiltak. Meldingen er behandlet av styret som ga sin tilslutning til meldingen. Internasjonalisering er en stadig viktigere komponent i utdannings- og forskningssamarbeid, i forhold til publisering og som et virkemiddel for å få midler fra NFR og EU. I budsjettet for 2015 ble midler til satsning på Kina, kroner, lagt inn under internasjonaliseringspotten. HiT har hatt et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Agder og Høgskolen i Gjøvik om satsning på Kina. Dette formelle prosjektsamarbeidet ble avsluttet i 2014, men samarbeidet fortsetter med de fleste av de samme aktivitetene. Internasjonaliseringspotten er foreslått å være 2,32 mill. kroner i budsjettet for Driftsmidler kvotestudenter Ph.D kr Det er lagt inn finansiering av driftsmidler til to kvotestudenter som er tatt opp til PhD-studiene i økologi ved AF fra , samt en fra Kvoteordningen er en stipendordning for studenter fra fattige land, finansiert av Lånekassa. HiT har 22 slike plasser. De fleste er fordelt til mastergradsstudiene, men fra studieåret 2012/2013 er det også besluttet at plassene kan disponeres til PhD-studenter. Kvoteordningen gir bare støtte til livsopphold/bolig/studiemateriell (lån etter samme satser som norske studenter). For at Ph.D.-studenter med kvotefinansiering skal få tilnærmet samme driftsforhold som ordinære Ph.D.-studenter, ble det i forboindelse med tildeling av kvoteplasser til Ph.D.-studiet i økologi forutsatt at det skulle stilles ekstra driftsmidler til disposisjon for disse studentene. Det er lagt til grunn at det tildeles kroner til hver student for ett driftsår. 2.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

47 17 FoU-seksjonen ivaretar fellesfunksjoner innen forskning, utvikling og internasjonalisering. Budsjettet for lønnskostnader og andre driftskostnader i 2015 er som gitt av tabell 2.2 under. Tabell 2.3 under viser fellestiltak og fellesadministrasjon FoU: Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/11 54 Fellestiltak FoU (spesifisert i tabell) FA - FoU-seksjonen Sum fellestiltak og -administrasjon FoU Tabell 2.3 Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU Tabell 2.4 under gir en spesifisert oversikt over fellestiltakene som forvaltes av FoU-seksjonen: 99 Fellestiltak FoU Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/ Entreprenørskap (3-årig prosjekt) Stimulering av vitenskapelig publisering (tidl. Open Accestidsskrift HiT-skrift) Forskningsdagene inkl. Forsker Grand Prix og forskningspris Karrieredagen Sum fellestiltak FoU Tabell 2.4 Fellestiltak innenfor FoU Entreprenørskap (3-årig prosjekt) kr Entreprenørskap er et satsningsområde ved HiT og det er utviklet en egen strategi. Det ble bevilget kroner til entreprenørsapssatsingen i revidert budsjett for Bevilgningen foreslås økt til videreført på samme nivå i budsjettet for I tillegg er det forutsatt at hvert av fakultetene skal sette av 20 % av et årsverk. Stimulering av vitenskapelig publisering kr En rekke Open Access-tidsskrift har innført forfatteravgift for publisering. Denne avgiften er dekket på institusjonsnivå. Det foreligger usikkerhet både ved at avgiften for å publisere i ulike Open Accesstidsskrift varierer og hvor stort antall publikasjoner som kan forventes. Beløpet foreslås økt til kroner i budsjettet for Tidligere har HiTs skriftserie vært et eget tiltak, men dette beløpet er nå lagt inn i potten for stimulering av vitenskapelig publisering. Forskningsdagene kr Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter. Norges forskningsråd har det nasjonale sekretariatet. Dette har utviklet seg til å bli Norges største arena for allmennrettet forskningsformidling. I Telemark samarbeider høgskolen med Telemark fylkeskommune, forskningsinstitusjoner og andre organisasjoner i regionen om arrangementet. Forsker Grand Prix arrangeres som en del av forskningsdagene. Her deltok HiT for første gang, og som eneste høgskole, i Det foreslås å bevilge kroner til Forskningsdagene, inkludert Forsker Grand Prix og forskningspris, i budsjettet for Karrieredagene kr Det arrangeres årlige karrieredager ved HiT og hovedmålet med arrangementene er å fremme kontakten mellom studentene på høgskolen og potensielle arbeidsgivere. Tildelingen til tiltaket videreføres på kroner i budsjettet for Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

48 Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek Tabell 2.5 under viser fellestiltak og fellesadministrasjon bibliotek: Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/11 58 Bibliotekstjenester doktorgradsstudiene Fellestjeneste bibliotek (lønn og drift) Sum fellestiltak og fellestjeneste bibliotek Tabell 2.5 Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek Bibliotekstjenester doktorgradsstudiene kr Høgskolebiblioteket er primært en informasjonsressurs for studenter og ansatte ved Høgskolen i Telemark. Biblioteket yter også tjenester til enkeltpersoner, nærings-, utdannings-, og kulturlivet. Tabell 2.3 under viser budsjettfordeling og utvikling for biblioteket fra I 2014 ble det besluttet at bibliotekkostnader knyttet til doktorgradsstudiene skal overføres fra rammen til det enkelte doktorgradsstudium til rammen til biblioteket. Dette utgjorde: For doktorgradsstudium i prosess-, energi og automatiseringsteknikk, kroner For doktorgradsstudium i økologi, kroner For doktorgradsprogram i kulturstudier, kroner Ordningen er videreført i budsjettene for 2015 og 2016 med kompensasjon for lønns- og prisstigning. Biblioteket kr Bevilgningen på 16,5 mill. kroner til fellestjeneste bibliotek skal dekke lønn og øvrige driftskostnader. Midler i forbindelse med desentralisert bibliotek er lagt inn i driftsbudsjettet til biblioteket. 3 Marked- og kommunikasjon Viserektor for utdanning gis helhetlig ansvar og myndighet for midler under dette punktet. I myndigheten ligger det også at Viserektor for utdanning, i samråd med rektor, kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene i løpet av året, og mellom lønns- og driftsutgifter. Markeds- og kommunikasjonsenheten ble etablert som en ny enhet under Utdanningsseksjonen høsten Tabell 3.1 under viser fellestiltak og fellesadministrasjon innenfor marked og kommunikasjon: MARKED- OG KOMMUNIKASJON Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/11 63 Fellestiltak marked- og kommunikasjon (spesifisert i tabell) FA - Markeds- og kommunikasjonsseksjonen SUM MARKED- OG KOMMUNIKASJON Tabell 3.1 Felles tiltak og fellesadministrasjon marked og kommunikasjon Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

49 19 Tabell 3.2 under gir en spesifisert oversikt over fellestiltakene som forvaltes av Markeds- og kommunikasjonsenheten under Utdanningsseksjonen: 106 Fellestiltak marked- og kommunikasjon Intranettprosjektet Internettprosjektet - Nye hit.no Messer, skolebesøk, DM Kommunikasjon/ PR, medieovervåkning og sosiale medier Studiestart Markedsføring, annonsering og rekrutteringskampanjen Sum fellestiltak marked- og kommunikasjon Tabell 3.2 Spesifisert oversikt over fellestiltak og fellesadministrasjon marked- og kommunikasjon Intranettprosjektet kr HiT lanserte et nytt intranett i Det er budsjettert med kroner til intranett i Internettprosjektet kr I budsjettet for 2016 er det avsatt kroner for å videreutvikle høgskolens internett. Messer, skolebesøk, DM kr Tiltaket dekker messer, skolebesøk, profileringsartikler mm. Det foreslås bevilget kroner til tiltaket i budsjettet for Kommunikasjon/ PR, medieovervåkning og sosiale medier kr I forbindelse med etableringen av Markeds- og kommunikasjonsenheten ble budsjettet økt fra kroner for 2012 til kroner for Bevilgningen i perioden er opprettholdt på kroner. Studiestart kr Høgskolens offisielle åpning av studieåret ambulerer mellom studiestedene i fylket, og er et arrangement med spesielt inviterte gjester og talere, blandet med kulturelle innslag. Det arrangeres en lunsj etterpå for gjestene. Tiltaket foreslås videreført i budsjettet for 2016 med kroner. Markedsføringskampanje og studentrekruttering kr Bevilgningen til tiltaket ble øket i budsjettet for 2015 gjennom omdisponering av midler fra tiltaket «Messer, skolebesøk, DM». Det foreslås bevilget 2,98 mill. kroner til markedsføringskampanje og studentrekruttering i budsjettet for Forvaltning og drift Direktør gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under: Pkt. 4.1 Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift, med unntak av postene Styret og Reserve som foreslås overført til budsjettområde 1. Pkt. 4.2 Fellestiltak og fellesadministrasjon forvaltning og drift, med unntak av Rektors stab som foreslås overført til budsjettområde 1. Pkt. 4.3 Fellestjenestene drift og IT. Direktør kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

50 Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift Tabell 4.1 under viser større poster og poster som skal viderefordeles innen området forvaltning og drift: FORVALTNING og DRIFT Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/ Større utstyrskjøp og vedlikehold Ombygging uten husleiefinansiering, inventar og utstyr Systemavgifter og andre avtaler Lærlingeordningen Styret Reserve Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø (SiTel) Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) Sum tiltak for viderefordeling Tabell 4.1 Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift Større utstyrskjøp og vedlikehold kr Styret vedtok i S-sak 11/00 kriterium for fordeling av tildelte midler til større utstyrskjøp og vedlikehold. Pkt. 3 i vedtaket ble justert i S-sak 10/08, pkt. 1, og lyder slik: Midler til større utstyrskjøp og vedlikehold skal ikke benyttes til mindre innkjøp som har karakter av vanlig vedlikehold. Nedre beløpsgrense settes til kr Det er satt av 6,0 mill. kroner til utstyr og investeringer i foreløpig budsjettfordeling Midlene vil bli fordelt i forbindelse med fellesstyrets budsjettbehandling i desember. Ut- og ombygginger kr Økt antall studenter skaper utfordringer i forhold til bygninger og infrastruktur på studiestedene, jf. S- sak 119/05. Det vil påløpe betydelige kostnader til ut- og ombygginger i både Porsgrunn, Notodden og Bø. I Porsgrunn har det vært gjennomført vesentlig renovering/vedlikehold av bygningsmassen de siste år, men fremdeles er det bygg som har behov for renovering/vedlikehold. Foreløpig er det budsjettert med 5,08 mill. kroner til ut- og ombygginger i Dette er i samsvar med oppdatert langtidsbudsjett. Systemavgifter IT kr Denne posten omfatter avgifter og lisenser knyttet til høgskolens administrative IT-systemer. Det foreslås bevilget 7,4 mill. kroner til dette tiltaket for Lærlingordningen kr Høgskolen har per i dag seks lærlinger, herav fem knyttet til IT-tjenesten og en til AF. Ordningen har vært praktisert slik at den driftsenhet som har en lærling, får dekket lønnsutgifter til lærlingen. I tillegg får driftsenheten beholde de tilskudd som følger av ordningen som incitament til å ta inn lærling og som kompensasjon for andre utlegg driftsenheten måtte ha. I budsjettet for 2016 er det foreslått bevilget 1,4 mill. kroner i forbindelse med lærlingeordningen. Styret FORESLÅS OVERFØRT TIL BUDSJETTOMRÅDE 1 kr Styret ved HiT avvikles Det foreslås avsatt kroner til nytt styre ved HSN. Posten overføres til budsjettområde 1. Reserve FORESLÅS OVERFØRT TIL BUDSJETTOMRÅDE 1 kr Dette er en udisponert reservepost uten bindinger som disponeres av rektor. Bevilgningen til reserveposten er foreløpig foreslått å være 1,0 mill. kroner i budsjettet for Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

51 21 Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø (SiTel) kr HiT og SiTel har avtale om sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljøkonsulent. HiT betaler 2/3 av kostnadene knyttet til 1 årsverk til sosialrådgivningstjeneste og 1 årsverk innenfor læringsmiljø. Det foreslås at tiltaket videreføres med et budsjett på 1,3 mill. kroner for Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) kr Høgskolen dekker organisasjonssekretær i 100 % stilling og honorar for lederverv. SiTel er arbeidsgiver for organisasjonssekretær. I tillegg tildeles SoT et driftstilskudd. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kroner til tiltaket i budsjettet for Fellestiltak og fellesadministrasjon innen forvaltning og drift Tabell 4.2 under viser fellestiltak og fellesadministrasjon knyttet til rektors stab og direktørens stab. Rektors stab foreslås overført til budsjettområde Fellestiltak og fellesadministrasjon forvaltning og drift Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/11 78 Fellestiltak forvaltning og drift (spesifisert i tabell) Div kompensasjon FA - Rektors stab FA - Direktørens stab Sum fellestiltak og fellesadministrasjon Tabell 4.2 Felles tiltak knyttet til rektors stab og direktørens stav Fellestiltak Fellestiltakene innenfor området forvaltning og drift forvaltes av direktørens stab som består av personal- og organisasjonsseksjonen, økonomiseksjonen og arkivet. I tabell 4.3 under er fellestiltakene innfor forvaltningsområdet spesifisert Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

52 Fellestiltak forvaltning og drift Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/ Førstelektorprogram Kompetanseutviklingsplan Studiepermisjon Likestilling Seniortiltak Fellesdrift diverse Felles reiseutgifter Kjøp av lønns- og økonomitjenester Kunngjøringer Ledelsesinformasjon/ nye økonomistyringsløsninger Personalarrangement Personalkantiner Universitets- og høgskolerådet Velferdsutvalgene Fairtrade ved HiT Bedriftshelsetjeneste Kurs for studenttillitsvalgte Bedriftsidrett mm NY Sum fellestiltak Tabell 4.3 Spesifisert oversikt over fellestiltak innfor forvaltningsområdet Førstelektorprogram kr Formålet med førstelektorprogrammet er å heve kompetansen innen undervisning, læring, FoU og kunstnerisk virksomhet på særskilte områder som er nedfelt i høgskolens gjeldende strategiske plan. Bevilgningen til tiltaket ble økt fra kroner for 2013 til kroner for Bevilgningen er foreløpig foreslått å være 1,8 mill. kroner for 2016, men vil bli nærmere vurdert for endelig budsjettvedtak i desember. Kompetanseutviklingsplan kr I dette tiltaket ligger postene kompetanseutvikling, lederutvikling, gjennomføring av medarbeiderundersøkelse, HMS og andre felles kompetansetiltak. I budsjettet for 2015 er tiltaket tildelt kroner, og dette foreslås opprettholdt i Studiepermisjon kr Reviderte retningslinjer for studiepermisjon med lønn for teknisk- administrativt tilsatte ble fastsatt av styret (S-sak 9/12). Bevilgningen videreføres på samme nivå som tidligere år. Dette utgjør kroner for Likestilling kr I Strategisk plan er det definert konkrete likestillingsmål. I samsvar med langtidsbudsjettet er det satt av kroner til tiltaket i Seniortiltak kr Seniortiltak inkluderer seniorpolitikk og seniorstipend. Det er foreslått bevilget kroner til tiltaket i Dette skal dekke formålene seniorpolitikk og seniorstipend. Ordningen med seniorstipend ble vedtatt i S-sak 95/09. Fellesdrift diverse kr Tiltaket dekker diverse kostnader som bl.a. Norwaco, avtale om datafaglig saksbehandling, BONO (rammeavtale for digital utnyttelse kunstverk), personvernombudet for forskning, m.v. Tiltaket foreslås videreført på samme nivå som tidligere år, med en bevilgning på kroner for Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

53 23 Felles reiseutgifter kr Tiltaket skal dekke reiseutgifter og bevertning til klagenemnda, internasjonalt utvalg, læringsmiljøutvalget, likestillingsutvalget, AMU, tilsettingsutvalg, informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter, opptaksmøter, rekrutteringsgruppe, FoU-utvalget, utdanningsutvalget, ledergruppa, lederforum og -seminar, styringsdialogmøter, diverse arbeidsgrupper, valgstyret og møter og kurs arrangert av høgskolens ledelse. Tiltaket foreslås videreført med kroner for Kjøp av lønns- og økonomitjenester kr HiT bruker lønns- og personalsystemet SAP, med Direktoratet for statlig økonomistyring (DFØ) som tjenesteleverandør. Tiltaket skal dekke løpende teknisk drift av SAP med tilhørende selvbetjeningsmodul, programvarevedlikehold, utgifter til lønns-/reiseslipper og innmelding av nye brukere. Det er satt av kroner til tiltaket i budsjettet for Kunngjøringer kr Budsjettposten dekker annonsering av ledige stillinger. Kostnadene varierer følgelig mellom år, og ut fra hvilke kanaler som benyttes for annonsering. Budsjettet er økt fra kr i 2014 til kr i budsjettet for 2015.Tiltaket er videreført på samme nivå i budsjettet for Dette er for å ta høyde for utlysning av åremålsstillinger. Ledelsesinformasjonssystem/ nye økonomistyringsløsninger kr Det er foreslått budsjetter med kroner til tiltaket for Personalarrangement kr Midlene dekker et felles personalarrangement (inspirasjonsdag) i høgskolen. Det foreslås at det bevilges kroner til dette tiltaket for Personalkantiner kr SiTel driver kantine for HiTs ansatte ved studiested Bø. HiT subsidierer deler av lønnskostnadene til SiTel i tillegg til fristasjonsbidraget. Det er gitt en tilsvarende støtte til drift av en personalkantine på studiested Notodden. På studiested Porsgrunn er ordningen med personalkantine avviklet, men til erstatning er det investert i kaffemaskiner. Ansatte i Rauland mottar støtte i tilsvarende størrelsesorden. Det foreslås å bevilge kroner til personalkantiner for Universitets- og høgskolerådet (UHR) kr Det foreslås bevilget kroner i budsjettet for 2016 for å dekke kontingenten til UHR. Velferdsutvalgene kr Tiltaket foreslås videreført på samme nivå som tidligere år, korrigert for lønns- og prisstigning, totalt kroner. Fairtrade ved HiT kr Styret har vedtatt at HiT skal være en Fairtrade høgskole (S-sak 119/ 12). Tildelingen på kroner dekker hovedsakelig lønnskostnader med mer i forbindelse med prosjektet. Bedriftshelsetjeneste kr HiT inngikk i 2013 ny avtale om bedriftshelsetjeneste for hele institusjonen. Tidligere var kostnaden til bedriftshelsetjeneste belastet på fakultetsnivå, men fra og med budsjettet for 2014 har kostnaden vært budsjettert sentralt. Tiltaket videreføres i 2016 med kroner. Kurs for studenttillitsvalgte kr Det arrangeres årlig kurs for studenttillitsvalgte. Det foreslås at det bevilges kroner til dette tiltaket for Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

54 24 Bedriftsidrett kr Ny budsjettpost for å dekke faktiske kostnader. I budsjettet for 2016 foreslås det avsatt kroner til bedriftsidrett. Kompensasjon for verv, rett til forskning og faglig oppdatering etc Tabell 4.4 under viser spesifisert oversikt over ordninger der enhetene gis lønnskompensasjon i budsjettet: Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/ Kompensasjonsordninger Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering foreløpig ufordelt Omstillingspakker (avtaler) - foreløpig ufordelt Kompensasjon for tillitsvalgte - foreløpig ufordelt Hovedverneombud og verneombud Skikkethetsansvarlig Sum div kompensasjonsordninger Tabell 4.4 Spesifisert oversikt over diverse kompensasjonsordninger Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering kr Dekaner og instituttledere som har hatt lederoppgaver tilsvarende 100 % stilling, og som er rekruttert internt eller fra annen statlig virksomhet, har rett til 100 % fri til forskning eller faglig oppdatering i ett semester etter den første åremålsperiodens utløp, i to semestre etter den 2. åremålsperiodens utløp og i tre semestre etter den 3. åremålsperiodens utløp. I budsjettet for 2016 er det foreløpig avsatt kroner som kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering. Omstillingspakker (avtaler) kr Dette tiltaket omfatter kostnader knyttet til omstillingsavtaler med tilsatte. Det er budsjettert med kroner til tiltaket i budsjettet for Bevilgningen går i sin helhet til å dekke forpliktelser knyttet til inngåtte avtaler. Kompensasjon for tillitsvalgte kr Ordningen fungerer i praksis som en kompensasjon til de driftsenhetene der de hovedtillitsvalgte arbeider, og den er dermed med på å utjevne belastningen i form av fravær o.l. mellom driftsenhetene. Det er tidligere bevilget midler tilsvarende 2 årsverk som kompensasjon til tillitsvalgte. Det foreslås bevilget 1,6 mill. kroner til dette tiltaket for Hovedverneombud og verneombud kr Tiltaket omfatter kompensasjon til respektive driftsenhetene for lønnskostnader knyttet til hovedverneombudet (0,2 årsverk) og verneombudene ved hhv. Bø og Notodden (0,1 årsverk hver) og Porsgrunn (0,2 årsverk). I budsjettet for 2016 foreslås det bevilget kroner til dette tiltaket. Skikkethetsansvarlig kr I budsjettet for 2016 er det lagt inn kroner som kompensasjon for vervet som skikkehetsansvarlig. Midlene overføres respektive driftsenhet. Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

55 Fellestjenestene drift og IT Driftstjenesten er ansvarlig for fellesoppgavene på høgskolen. I tillegg har de ansvaret for høgskolens inventar, og renhold i høgskolens bygninger. IT-tjenesten har ansvaret for infrastruktur for data og telefoni i høgskolen, og yter tjenester til studenter og ansatte ved alle studiestedene. Tabell 4.5 under viser forslag til budsjett for fellestjenestene drift og IT: Fellestjenestene drift og IT Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/11 84 Husleie Strøm/oppvarming Fellestjeneste drift (lønn, drift, investeringer) Sumfellestjeneste drift Fellestjeneste IT (lønn, drift, investeringer) Nye stillinger e-læring Sum fellestjeneste IT Tabell 4.5 Budsjett 2016 for fellestjenestene drift og IT 5. Foreløpig budsjettfordeling Samlet oversikt Anslått grunnbevilgning: Beløp i NOK 1000 STATSBUDSJETTET FORELØPIG BUDSJETTFORDELING Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) 1 GRUNNBEVILGNING 1,027 Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 + tildelingsbrev Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/11 2 Grunnbevilgning forrige år Lønns- og priskompensasjon (foreløpig lagt inn 2,7%) Endring studieplasser Utdanningsincentiver (studiepoeng/ utvekslingsstudenter) Forskningsincentiver (omfordeling forskningsmidler) Nye studieplasser Nye rekrutteringsstillinger Etter- og videreutdanning lærere Videreføring økt strategisk ramme Utstyrsbevilgning (1 000) Virksomhetsomverdragelse HBV (4 523) (4 387) 13 Avbyråkratisering og effektivisering (3 839) 14 Andre endringer (1 112) 15 Sum grunnbevilgning Tildeling til fakultetene via resultatbasert budsjettfordelingsmodell: Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

56 26 Beløp i NOK 1000 STATSBUDSJETTET FORELØPIG BUDSJETTFORDELING Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) 15 RAMMEBEVILGNING FAKULTETENE Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/11 16 AF EFL HS TF SUM RAMMEBEVILGNING Tildeling til tiltak og fellestjenester: UTDANNING Utdanningstiltak viderefordelt Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/11 23 Doktorgradsstudium i kulturstudier (ny modell) Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og 24 automatiseringsteknikk (ny modell) Doktorgradsstudium i økologi (ny modell) Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse Mastergradsstudium i utdanningsvitenskap Senter for omsorgsforskning Sør Desentralisert høyskoletilbud Forkursklasser ingeniørutdanningen Opptrapping basisfinansiering studieplasser Etter- og videreutdanning lærere, EFL - NY Støtte til HS Sum utdanningstiltak fakultetene Fellestiltak og fellesadministrasjon utdanning E- læring Fellestiltak utdanning (spesifisert i tabell) FA - Utdanningsseksjonen Sum fellestiltak og -administrasjon utdanning SUM UTDANNING Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

57 FOU FoU-tiltak for viderefordeling Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/11 44 Forskningsstipend Små driftsmidler Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet (intern faktura) Støtte for å søke EU-midler Stipendiatstillinger Senter for kultur- og idrettsstudier Internasjonalisering Driftsmidler kvotestudenter PhD Sum FoU-tiltak fakultetene Fellestiltak og fellesadministrasjon FoU 54 Fellestiltak FoU (spesifisert i tabell) FA - FoU-seksjonen Sum fellestiltak og -administrasjon FoU Fellestiltak og fellestjeneste bibliotek 58 Bibliotekstjenester doktorgradsstudiene Fellestjeneste bibliotek (lønn og drift) Sum fellestiltak og fellestjeneste bibliotek SUM FOU MARKED- OG KOMMUNIKASJON Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/11 63 Fellestiltak marked- og kommunikasjon (spesifisert i tabell) FA - Markeds- og kommunikasjonsseksjonen SUM MARKED- OG KOMMUNIKASJON Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

58 FORVALTNING og DRIFT Større tiltak og tiltak for viderefordeling innen forvaltning og drift Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/ Større utstyrskjøp og vedlikehold Ombygging uten husleiefinansiering, inventar og utstyr Systemavgifter og andre avtaler Lærlingeordningen Styret Reserve Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø (SiTel) Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) Sum tiltak for viderefordeling Fellestiltak og fellesadministrasjon forvaltning og drift 78 Fellestiltak forvaltning og drift (spesifisert i tabell) Div kompensasjon FA - Rektors stab FA - Direktørens stab Sum fellestiltak og fellesadministrasjon Fellestjenestene drift og IT 84 Husleie Strøm/oppvarming Fellestjeneste drift (lønn, drift, investeringer) Sumfellestjeneste drift Fellestjeneste IT (lønn, drift, investeringer) Nye stillinger e-læring Sum fellestjeneste IT SUM FORVALTNING OG DRIFT Oppsummering: SUM FORDELT Ufordelte studieplasser Revidert nasjonalbudsjett % Udisponert/ stratrategisk reserve Utgåtte enheter/ tiltak SUM Tildelt grunnbevilgning Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

59 29 Spesifisert liste over mindre fellestiltak: Spesifisert liste fellestiltak Beløp i NOK ,027 STATSBUDSJETTET FORELØPIG BUDSJETTFORDELING Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) 92 Fellestiltak utdanning Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/ Kvalitetssikringssystem Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Studentpresttjenesten Klagenemnda Skikkethetsnemnda Sum fellestiltak utdanning Fellestiltak FoU Entreprenørskap (3-årig prosjekt) Stimulering av vitenskapelig publisering (tidl. Open Accestidsskrift HiT-skrift) Forskningsdagene inkl. Forsker Grand Prix og forskningspris Karrieredagen ny 104 Digitale Telemarkskilder Sum fellestiltak FoU Fellestiltak marked- og kommunikasjon Intranettprosjektet Internettprosjektet - Nye hit.no Messer, skolebesøk, DM Kommunikasjon/ PR, medieovervåkning og sosiale medier Studiestart Markedsføring, annonsering og rekrutteringskampanjen Sum fellestiltak marked- og kommunikasjon Fellestiltak forvaltning og drift Førstelektorprogram Kompetanseutviklingsplan Studiepermisjon Likestilling Seniortiltak Fellesdrift diverse Felles reiseutgifter Kjøp av lønns- og økonomitjenester Kunngjøringer Ledelsesinformasjon/ nye økonomistyringsløsninger Personalarrangement Personalkantiner Universitets- og høgskolerådet Velferdsutvalgene Fairtrade ved HiT Bedriftshelsetjeneste Kurs for studenttillitsvalgte Bedriftsidrett mm NY Sum fellestiltak Beløp i NOK 1000 Budsjettfordeling 2016 foreløpig (inkl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2016 S- sak 110/14 LTB (ekskl. lønns-/ prisstigning) Budsjett 2015 S-sak 109/14 Budsjett 2014 S-sak 104/13 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2012 S-sak 129/ Kompensasjonsordninger Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering foreløpig ufordelt Omstillingspakker (avtaler) - foreløpig ufordelt Kompensasjon for tillitsvalgte - foreløpig ufordelt Hovedverneombud og verneombud Skikkethetsansvarlig Sum div kompensasjonsordninger Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

60 30 Kommentarer: 2. Grunnbevilgning 2015 er utgangspunkt for beregning av tentativ grunnbevilgning for Det er foreløpig lagt inn 2,7 % kompensasjon for lønns- og prisstigning 4. Videreføring av studieplasser tildelt i revidert nasjonalbudsjett 2014 og statsbudsjettet 2014, begge tildelingene gjelder studieplasser ved TF 5. Beregnet med utgangspunkt i faktisk studiepoengproduksjon i Beløpet er anslått tildeling gjennom RBO er også avhengig av øvrige institusjoners produksjon 7. Det er ikke lagt inn forventning om nye studieplasser i Det er ikke lagt inn forventning om nye stipendiatstillinger, men i henhold til regjeringens opptrappingsplan for rekrutteringsstillinger er det grunn til å anta at HiT vil få dette 9. Lagt inn i rammen i Lagt inn i rammen i Engangsbevilgning i 2015 som er trukket ut i Ferdigfinansiert i Det er tatt høyde for et kutt på samme nivå som i statsbudsjettet for Det er lagt inn en økning i rammebevilgningen til fakultetene på 10,0 mill. kroner (3,3 %) 23. Tildeling fastsatt av styre i sak om ny fordelingsmodell for doktorgradsprogrammene 24. Tildeling fastsatt av styre i sak om ny fordelingsmodell for doktorgradsprogrammene 25. Tildeling fastsatt av styre i sak om ny fordelingsmodell for doktorgradsprogrammene 26. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett (S-sak 110/14) 27. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett (S-sak 110/14) 29. Tildelingen fra tidligere år er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning overføres HS 30. Tildelingen fra tidligere år er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 31. Tildelingen fra tidligere år er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning overføres TF 32. Videreføring av midler knyttet til tidligere års tildeling av studieplasser korrigert for lønn- og prisstigning. TF er eneste fakultet som fortsatt har studieplasser under opptrapping. Dette gjelder fem 4-årige studieplasser fra 2012, kategori D, kr og 20 bachelor 3-årige studieplasser fra 2014, kategori E, kr Forutsatt videreført i statsbudsjettet for 2016, og tildeles EFL 34. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett (S-sak 110/14) overføres HS 37. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett (S-sak 110/14). Nye stillinger i 2015 er lagt under IT-tjenesten. 38. Fellestiltak er spesifisert i egen tabell 39. Tildelingen fra tidligere år er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 44. Økt med 0,5 mill. kroner, posten vil bli vurdert i henhold til den totale budsjettsituasjonen 45. Økt med 0,3 mill. kroner, posten vil bli vurdert i henhold til den totale budsjettsituasjonen 46. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett (S-sak 110/14) 47. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett (S-sak 110/14) 48. Det er satt av midler for tildelte stipendiatstillinger over grunnbevilgningen 49. Tildelingen fra tidligere år er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 50. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett (S-sak 110/14) korrigert for lønns- og prisstigning overføres AF 51. Tildeling i henhold til langtidsbudsjett (S-sak 110/14) 54. Fellestiltak spesifisert i egen tabell 55. Tildelingen er justert i henhold til prognose 58. Videreføring av ordning som ble innført i 2014, korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 59. Videreført på samme nivå som tidligere år korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

61 Fellestiltak er spesifisert i egen tabell 64. Budsjettposten er justert i henhold til prognose 68. Foreløpig avsetning. Midlene vil bli utlyst med egen frist for søknad. 69. Avsetning i henhold til beregning. 70. Avsetning i henhold til prognose. 71. Budsjettposten er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 72. Budsjettposten er redusert pga. nytt felles styre for et fusjonert HBV-HiT fra Budsjettposten er redusert pga. felles reserve for et fusjonert HBV-HiT fra Budsjettposten er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 75. Økt pga. økt ressursbehov i forbindelse med fusjon. Budsjettposten vil bli vurdert i dialog med SoT. 78. Fellestiltak er spesifisert i egen tabell 79. Kompensasjonsordninger er spesifisert i egen tabell 80. Budsjettet til rektor og han stab er videreført på samme nivå som i inneværende år korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning. Fra vil det være en rektor for HBV-HiT, men det er usikkert hvordan dette vil slå ut økonomiske. 81. Budsjettposten er justert i henhold til prognose 86. Budsjettert i henhold til beregning 87. Videreført på samme nivå som inneværende år korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 88. Budsjettposten er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 90. Budsjettposten er videreført korrigert for 2,7 % lønns- og prisstigning 91. Ny budsjettpost i forbindelse med nye stillinger til e-læring vedtatt i Skilt ut i budsjettet som egen post, men aktiviteten er ikke ny 134. Justert ned i forhold til langtidsbudsjett (S-sak 110/14) pga. prolongeringer fram til Må justeres for å utjevne forskjeller mellom HBV og HiT. Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

62 Resultatbaserte budsjettfordelingsmodell Om budsjettfordelingsmodellen HiTs interne budsjettfordelingsmodell benyttes i fordelingen mellom fakultetene. Budsjettfordelingsmodellen ble vedtatt av styret i 2008 (S-sak 88/08) og justert i 2010 (S-sak 66/10). Budsjettfordelingsmodellen har følgende hovedkomponenter: 4. En undervisningskomponent på prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Produksjon av studiepoeng (40 % uttelling) i.h.t. KDs kategorisering, vekting og innplassering Ut- og innreisende studenter (3 mnd.) - med lokalt fastsatt pris Personalutveksling. Ut-/innreisende mer enn 1 uke. Kr pr. rapportert personalutveksling Tallet på uteksaminerte kandidater - med sentralt fastsatt pris (når dette evt. blir iverksatt) 5. En forskningskomponent på 5-10 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Eksternt finansiert virksomhet - vekt: 0,4 FoU-resultat (publisering) vekt: 0,6, med følgende kategorier og vekting: Eksternt finansierte oppdrag- inntekter 40,00 % Resultatbasert 60,00 % Kategori Resultatbasert fordeling: 1A Publikasjonspoeng DBH nivå 2 6,00 1B Publikasjonspoeng DBH nivå 1 3,00 2 Fagbøker og lærebøker 1,50 3 Kapitler i fagbøker og lærebøker 1,00 4 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 1 3,00 5 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 2 1,50 6 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 3 1,00 7 Avlagte doktorgrader 2,00 8 Foredrag og poster ved vit. Konferanser med referee 1,00 9 Åpen tilgang gjennom bruk av TEORA 2,00 6. En basiskomponent på prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, beregnet som et prosentvis gjennomsnitt av opprinnelig total tildeling de tre foregående år korrigert for fakultetenes prosentvise andel av tildelingen fra KDs studieplassendringer. Hvordan øremerkede tiltak skal videreføres, håndteres i budsjettfordelingen hvert år. Variable komponenter Styret fastsetter størrelsen på budsjettfordelingsmodellens komponenter i budsjettbehandlingen for det enkelte år. I budsjettfordelingen for 2016 foreslås det å benytte samme satser som i budsjettfordelingen for 2014 og Dette gir følgende satser i budsjettet for 2016: Undervisningskomponent 35 % Forskningskomponent 7 % Basiskomponent 58 %. Det foreslås videre en sats på kroner pr. rapportert personalutveksling og en sats på kroner pr. rapportert inn- og utreisende student. Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

63 33 Tildeling gjennom budsjettfordeling 2016 Til fordeling via budsjettfordelingsmodellen A. Undervisningskomponent Valg av parametre: %-andel undervisningskomponent 35, Uteksaminerte kandidater Ut- og innreisende studenter i kr pr. student ,00 fra KD Ut- og innreisende faglige i kr 5 000,00 Styrevedtak B. Forskningskomponent 7,00 Insentiv Forskningsresultater 0,6 Førstestillinger 0,0 60- studiepoengsenheter 0,0 C. Basisbevilgning 58, %-andel historisk 100 %-andel korrigerte vekttall 0 Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

64 34 A. Undervisningskomponent Vekt AF EFL HS TF SUM 60-studiepoengsproduksjon i 2014 Kategori B 3, Kategori C 2, Kategori D 1, Kategori E 1, Kategori F 1, Sum 60-studiepoengsenheter Vektet 60-studiepoengsenheter Tildeling 60-studiepoengsproduksjon Utveksling Inn-/utreisende studenter Personalutveksling Tildeling inn-/utreisende studenter A. Sum undervisningskomponenten Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

65 35 B. Forskningskomponent Eksternt finansierte oppdrag- inntekter 40,00 % Resultatbasert 60,00 % Kategori Resultatbasert fordeling: 1A Publikasjonspoeng DBH nivå 2 6,00 1B Publikasjonspoeng DBH nivå 1 3,00 2 Fagbøker og lærebøker 1,50 3 Kapitler i fagbøker og lærebøker 1,00 4 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 1 3,00 5 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 2 1,50 6 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 3 1,00 7 Avlagte doktorgrader 2,00 8 Foredrag og poster ved vit. Konferanser med referee 1,00 9 Åpen tilgang gjennom bruk av TEORA 2,00 AF EFL HS TF SUM b. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet % 31 % 23 % 24 % 100 % Tildeling eksternt finansiert virksomhet c. FoU-resultat (vektet) Kategori 1A Kategori 1B Kategori Kategori Kategori Kategori Kategori Kategori Kategori Kategori Sum kategorier Sum vektede kategorier % 28 % 10 % 33 % 100 % Tildeling resultatbasert Tildeling insentivbasert forskning Grunnlagsdataene er hentet fra følgende kilder: Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er basert enhetenes økonomirapport for året FoU-resultat er hentet fra FORSKDOK og TEORA for året Endring i budsjettfordelingsmodellen i budsjettfordelingen for 2016 I S-sak 34/13 Open access-policy ved Høgskolen i Telemark ble det vedtatt å endre uttellingen for publikasjonspoeng i budsjettfordelingsmodellen: Artikler som er åpent tilgjengelig i TEORA gis 2 publikasjonspoeng i HiTs interne budsjettfordelingsmodell utover øvrig uttelling i HiTs budsjettfordelingsmodell. Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

66 36 Endret vekting i kategori 9 er lagt inn i budsjettfordelingsmodellen fra og med budsjettåret Oppjustering fra 0,5 til 2,0 i kategori 9 medfører at potten til fordeling for publikasjoner som er åpent tilgjengelig i TEORA øker. For alle øvrige kategorier blir potten redusert. C. Basiskomponenten AF EFL HS TF SUM Historisk bevilgning: Tildeling Tildeling Tildeling Gjennomsnittlig tildeling %-vis gjennomsnittlig tildeling 30,07 % 36,13 % 16,88 % 16,92 % 100,00 % a. Historisk bevilgning Delsum % 36 % 17 % 17 % 100 % Sum basistildeling Historisk tildeling er korrigert for følgende forhold: Dobbelt vekting av forskningskomponenten i den interne budsjettfordelingen i perioden Ulik håndtering av øremerket tildeling til HS i den interne budsjettfordelingen for 2012 og Resultat: AF EFL HS TF SUM A. Undervisningskomponent B. Forskningskomponent C. Basisbevilgning Sum fordelt via modellen Ramme i kroner Ramme i % 29,29 % 37,22 % 16,92 % 16,57 % 100,00 % Statsbudsjettet 2016 Foreløpig budsjettfordeling

67 Tildeling gjennom budsjettfordelingsmodellen: AF EFL HS TF Sum Sum 2015 Foreløpig 2016 Endring 2015 Foreløpig 2016 Endring 2015 Foreløpig 2016 Endring 2015 Foreløpig 2016 Endring 2015 Foreløpig 2016 Endring A. Undervisning ,0 % ,3 % ,0 % ,5 % ,3 % B. Forskning ,9 % ,4 % ,1 % ,5 % ,3 % C. Basis ,0 % ,9 % ,3 % ,2 % ,3 % Delsum ,3 % ,2 % ,4 % ,5 % ,3 % Korreksjon 0 Sum fordeling ,3 % ,2 % ,4 % ,5 % ,3 % På grunn av en feil i intern fordeling av avlagte disputaser, mangler TF kroner i fordelingen gjennom budsjettfordelingsmodellen. Dette vil bli korrigert før endelig budsjettvedtak.

68 Fakultetenes tildeling gjennom budsjettfordelingsmodellen AF EFL HS* TF

69 STYRESAK - FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato T00:00:00 Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge BUDSJETTFORSLAG SATSNINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN Forslag til vedtak: 1. Budsjettforslag 2017 med satsningsforslag utenfor rammen, fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold, godkjennes 2. Budsjettforslag 2017 med satsningsforslag utenfor rammen, fra Høgskolen i Telemark, godkjennes Saksopplysning I tildelingsbrevene for 2015 ber Kunnskapsdepartementet om å få institusjonens budsjettforslag for 2017 tilsendt innen 1. november Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) sammenslås til Høgskolen i Sørøst- Norge fra 1. januar Budsjettforslagene til HBV og HiT for 2017 må derfor ses i sammenheng. Prioriteringene og budsjettforslag utenfor rammen er derfor koordinert mellom institusjonene. Budsjettforslag skal inneholde satsingsforslag utenfor rammen. Satsningsforslagene skal følges av en kort beskrivelse og hvor det redegjøres for behovet for midler til det enkelte tiltaket. Videre må det redegjøres for ønskede effekter av tiltaket og hvordan tiltaket er knyttet til institusjonens profil. Søknad om endret innplassering av kategori for eksisterende utdanningsprogram må sendes departementet som en del av institusjonens samlede satsingsforslag. 1 av 2 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

70 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Departementet behandler ikke søknader om endret innplassering av utdanningsprogram som sendes utenom institusjonens årlige satsingsforslag. Høgskolenes universitetsambisjon og strategiske planer er lagt til grunn for følgende hovedprioritering: - Forskerutdanning, Phd programmer og behovet for rekrutteringsstillinger - Studieplasser til 5 årig lærerutdanning/3+2 og lektorutdanning - Studieplasser innen teknologi, helse-, sosial- og synsvitenskap, maritime fag og realfag - Endret innplassering i kategori for studieplasser innen maritim utdanning og synsvitenskap - Utstyrsmidler helsevitenskap, prosesslaboratorium, maritim teknologi og E- læring Satsingsforslagene fra hhv HBV og HiT er oppsummert i tabeller, og hvor kostnadene for det enkelte tiltaket er tallfestet per år, se vedlegg 1 og 2. Det er ikke fremmet søknad om SAKS-midler til fusjonsarbeidet som satsningsforslag utenfor rammen. Dette for å avvente føringer fra departementet om eventuell søknadsprosess eller tildeling (I statsbudsjettet 2015 ble SAKS-midlene fordelt ved tildeling uten forutgående søknadsprosess). Videre arbeid Budsjettforslagene som vedtatt rapporteres til Kunnskapsdepartementet innen frist 1 november Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Saksdokumenter: 1. Budsjettforslag 2017 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 2. Budsjettforslag 2017 Høgskolen i Telemark 2 av 2

71 Kunnskapsdepartementet Deres dato: Postboks 8119 Dep Deres referanse: 14/ Oslo Vår dato: Vår referanse: 15/02778 Vår saksbehandler: Terje Thomassen Budsjettforslag 2017 fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1. Innledning I tildelingsbrevene for 2015 ber Kunnskapsdepartementet om å få institusjonens budsjettforslag for 2017 tilsendt innen 1. november Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) sammenslås til Høgskolen i Sørøst-Norge fra 1 januar Budsjettforslagene til HBV og HiT for 2017 må derfor ses i sammenheng. Prioriteringene og budsjettforslag utenfor rammen er koordinert mellom institusjonene. Budsjettforslaget for 2017 ble behandlet og vedtatt i Fellesstyret for fusjonen 12. oktober Budsjettforslaget fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) er utarbeidet i tråd med vedtatte strategiog utviklingsplaner, og kan oppsummeres slik: (tall i tusen kroner) Tiltak Nye rekrutteringsstillinger Kategoriendring studieplasser Nye studieplasser Vitenskapelig utstyr, investering Budsjettforslagene er begrunnet i prioritert rekkefølge i de påfølgende sidene. Det er ikke fremmet søknad om SAKS midler til fusjonsarbeidet som satsningsforslag utenfor rammen. Dette for å avvente føringer fra departementet om eventuell søknadsprosess eller tildeling (I statsbudsjettet 2015 ble SAKS midlene fordelt ved tildeling uten forutgående søknadsprosess). Budsjettforslagene er angitt i 2015 tusen kroner. Satser og beløp vil bli korrigert til 2016 tusen kroner før innsendelse innen 1 november (Forslag til statsbudsjett 2016 med prisjusteringer foreligger fra 7 oktober). Side 1

72 2. Budsjettforslag satsningsforslag utenfor rammen Høgskolen fremmer i prioritert rekkefølge, følgende forslag om strategiske tiltak utenfor rammen, med kortfattet begrunnelse og kostnadsoverslag. 1. Rekrutteringsstillinger Phd programmer (tall i tusen kroner) Tiltak Phd programmet i pedagogiske ressurser og læreprosesser, 6 stillinger Phd programmet i anvendte mikro- og nanosystemer, 4 stillinger Phd programmet i personorientert helsearbeid, 6 stillinger Phd programmet i Markedsføringsledelse, 5 stillinger Phd program Maritime Operasjoner, 4 stillinger Sum *Stipendiatsats kr ,- (statsbudsjettet 2015) Begrunnelse Phd program i pedagogiske ressurser og læreprosesser Den nye Høgskolen i Sørøst-Norge vil bli en betydelig lærerutdanningsinstitusjon, både når det gjelder antall studenter, bredde i fagtilbud og forskning rettet mot barnehage og grunnopplæring. Rekruttering av dyktige fagpersoner med relevant kompetanse vil være en av våre viktigste oppgaver, og vi ønsker å være en vesentlig bidragsyter for å kvalifisere framtidig fagpersonale innenfor lærerutdanning. Det er en klar målsetting for fakultetet i fremtidig fusjonert høgskole/universitet, å sørge for å tilfredsstille nødvendige krav til kompetanse med god margin. Kravene til ny grunnskolelærerutdanning på masternivå vil kreve minimum 50% førstekompetanse innenfor fagområdene som det skal tilbys mastergrad i. Fakultetet har som ambisjon å tilby GLUmaster/lektorløp innenfor åtte skolefag (Norsk, engelsk, matematikk, naturfag, kroppsøving, formgiving kunst og håndverk, religion og etikk, samfunnsfag) fra Innenfor de fleste av disse fagområdene har den fusjonerte Høgskolen i Sørøst-Norge i dag tilfredsstillende kompetanse, for andre er vi svært nær å ha det. Det er likevel helt nødvendig å styrke fagmiljøene med rekrutteringsstillinger i form av stipendiater. Dette vil selvsagt også styrke den profesjonsorientert og praksisnære forskningen som utdanningene skal bygge på. Fakultetet vurderer at alle de fagmiljøene som skal tilbyr de planlagte masterutdanningene bør ha ph.d.-kandidater i kvalifiserende løp. Videre har fakultetet tre særegne masterutdanninger som er verd å videreutvikle, den nyetablerte masterutdanningen i karriereveiledning, master i faglitterær skriving og master i Human Rights and Multiculturalism (HRMC), hver av disse fagmiljøene må styrkes med minimum en stipendiatstilling. Også fakultetets masterutdanning i pedagogikk bør styrkes med stipendiatstilling. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap har ansvaret for ph.d.-programmet pedagogiske ressurser og læreprosesser og har per i dag 13 KD-finansierte stipendiatstillinger. Programmet bør bygges ut til å ha minimum 30 plasser. Vi ønsker derfor en opptrapping på 6 plasser årlig i tre år. Phd programmet i anvendte mikro- og nanosystemer Side 2 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.

73 HBV har gjennom samarbeidet med næringslivet, SINTEF, NTNU, UiO og Norwegian Center of Expertise (NCE) innen mirko- og nanoteknologi har fått tildelt nasjonale oppgaver for å ta fram kunnskap innen nanoteknologi. Nanoteknologi er nøkkel-kunnskap muliggjørende teknologi, jfr. Regjeringens Langtidsplan for forsking og høgare utdanning. Med de ovennevnte partnerne drifter HBV: - Nasjonal forskerskole Nanonetwork - Nasjonal forskningsinfrastruktur NorFab I & II - Senter Forskningsdrevet Innovasjon CIUS (Center for Innovative Ultrasound Solutions for health care, maritime, and oil & gas) HBV har behov for minimun 4 stipendiater for å kunne utvikle nye kunnskapsmedarbeidere som kan bidra bedrifter til å ta i bruk nye kunnskap. Nano-senteret i Vestfold har bidratt til flere bedriftsetableringer og tatt fram flere nye avanserte produkter for mange etablerte bedrifter i Norge. Phd programmet i personorientert helsearbeid HBV søker om 6 nye rekrutteringsstillinger til Phd programmet i personorientert helsearbeid. Rekrutteringsbehovet til forskning innen helse og velferd er stort og strategisk viktig, for å møte den regionale, nasjonale og globale utviklingen, som følge av komplekse og sammensatte utfordringer i framtiden. Fakultetet mener dette er forsvarlig fordi ph.d.- studiet med sin profil Personorientert helsearbeid er svært etterspurt og ettertraktet både som forskningsområde og utdanningsområde. Dette synliggjøres f eks gjennom Horizon 2020 med rammeprogrammet Personalising health care. Studiet er en norsk forskerutdanning med et internasjonalt perspektiv. Så langt vi kjenner til, er fakultetet alene om å tilby et ph.d.- studium med denne profilen i et internasjonalt perspektiv. Responsen på ph.d.- studiet har vært overveldende positiv, med et meget stort søkertrykk. I løpet av 1 år er 21 stipendiater tatt opp til studiet og alle fakultetets rekrutteringsstillinger er besatt. Fakultetet har svært mange kompetente søker pr utlysning, 18 meget godt kvalifiserte søkere til en stilling ved siste utlysning. I tillegg har fakultetet et stort antall henvendelser fra interesserte potensielle søkere fra bl a Asia og Afrika. Fakultetet sin profil på ph.d.- studium og forskning ligger som nevnt tett opp mot nasjonale føringer og EU sine rammeprogram, og den faglige kompetanse ved fakultetet medfører at vi tiltrekker oss eksterne høyt meriterte og internasjonalt anerkjente samarbeidspartnere, som også ønsker å sende sine stipendiater til dette studiet. Phd programmet i Markedsføringsledelse Ifm oppbygging av PhD-programmet i markedsføringsledelse (Marketing Management) er det behov for 5 nye stipendiatstillinger ift dagens antall til fakultetet. Programmet ble startet for ett år siden og har nå åtte stipendiater. Søkertilgangen er god og det tas sikte på å ta opp 5-8 nye stipendiater i 2016 og tilsvarende i Både i næringslivet, ved forskningsinstitusjoner og i UH-sektoren er det stort behov for kandidater med PhD innen området. Målet med studiet er å utdanne kandidater på et høyt internasjonalt nivå i markedsføringsledelse, hvor det teoretiske balanseres med praktisk relevans. I nært samarbeid med næringsliv og det offentlige er det utviklet et program som også er relevant for de som ikke har en klar målsetting om en karriere i akademia, men som ønsker seg en faglig fordypning som kan anvendes i næringslivet eller offentlig sektor. PhD-programmet i Markedsføringsledelse ønsker å bringe akademisk forskning i markedsføringsledelse nærmere markedsføringsledelse i praksis, og dermed fokusere forskning på temaer som vil generere ny kunnskap utefra reelle problemstillinger. Når marked og teknologi møter stadig mer globalisering, og når kundenes behov blir mer avanserte og fragmenterte, da må private bedrifter og offentlige tjenester fornye og forbedre sine produkter og tjenester i en økende hastighet. For å takle disse utfordringene og mulighetene, er kompetanse i markedsføringsledelse strategisk viktig. HBV tilbyr en PhD i Markedsføringsledelse som kommer til å møte nåværende og fremtidige behov for kunnskap i markedsføringsledelse, både nasjonalt og internasjonalt. Målgruppen for PhD-programmet Side 3 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.

74 er studenter med master innenfor markedsføring eller tilsvarende, som er genuint interesserte i fagfeltet og som behersker kvantitative metoder. Phd program Maritime Operasjoner fellesgrad UiT, HBV, HiÅ og HSH Styrene ved UiT, HBV, HiÅ og HSH sender søknad om fellesgrad Phd innen maritime oprasjoner til NOKUT ila Arbeidet er en del av Regjeringens prosjekt MARKOM2020. Denne utdanningen er avgjørende for løft denne profesjonen videre slikt at Norge kan fortsatt være en av de ledende maritime nasjoner i framtiden. Institusjonene planlegger en oppstart ila Institusjonen fikk tildelt 4 av de 20 søkte rekrutteringsstillingene i budsjett Vi søker derfor å få tildelt de resterende 16 stipendiater innen 2018, slik at Phd-programmet kan komme fort i fulldrift og ha bærekraft både faglig og økonomisk. HBV søker 4 av disse 16 rekrutteringsstillingene. 2. Endret grunnfinansiering maritim profesjonsutdanning og profesjonsutdanning optometri og synsvitenskap (tall i tusen kroner) Tiltak Kategoriendring maritim profesjonsutdanning, kategori E til B, studieplasser Kategoriendring for profesjonsutdanning innen optometri og synsvitenskap, 198 studieplasser fra E til C for bachelorutdanningen Kategoriendring for profesjonsutdanning innen optometri og synsvitenskap, 48 studieplasser fra C til B for masterutdanningen Sum *halvårsvirkning Begrunnelse Kategoriendring maritim profesjonsutdanning Det henvises til Kunnskapsdepartementet brev fra 23 oktober 2012 (ref 11/5470) hvor det ble opplyst at dersom en vurdering av kategoriendring for maritim utdanning skal gjøres for fremtidige budsjettår vil dette gjøres i en helhetlig kontekst for alle institusjonene som tilbyr maritim utdanning. I denne sammenhengen viser HBV til tidligere budsjettforslag fra Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Stord og Haugesund. HBV søker med dette om en stegvis innføring av endret finansiering fra E til B etter tilsvarende modell som gjort for grunnleggende lærerutdanning. Det vises til tidligere innsendte kostnadsberegninger som grunnlag for kategori B. Kategoriendringen vil sikre en bærekraftig maritim profesjonsutdanning og vil avvikle behov for fremtidige Stø kurs tilleggsbevilgninger. HBV søker om endret strategisk tildeling, fra kategori E til B, for 70 studieplasser innenfor maritim profesjonsutdanning. Kategoriendring for profesjonsutdanning innen optometri og synsvitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold er hjem for Norges eneste optometriutdanning. Instituttet for optometri og synsvitenskap (IFOS) er organisert under Fakultet for helsevitenskap (FHV), tidligere avdeling for optometri. Instituttet preges nå av en slitt utstyrspark, sterkt behov for oppgradering til en tidsmessig preklinikk og utvidelse av en pasientklinikk, som i dag har for liten Side 4 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.

75 kapasitet. Dagens kategorisering av bachelor- og masterstudiet (henholdsvis E og C i henhold til KDs utdanningsinsentiver) medfører en underfinansiering. I forbindelse med innflytting i nye lokaler studiested Krona/ Kongsberg for optometriutdanningen ble det nødvendig med utstyrsinvesteringer på 26 mill kroner. Av disse ble 7 mill kroner finansiert ved gavebidrag fra bransjen. Investeringene var avgjørende for å ta lokalene i bruk samt oppnå nødvendig antall synsprøverom og laboratoriefasiliteter. Det er planlagt gjenstående investeringer i 2016 og 2017 på hhv 3 mill og 2,7 mill kroner. Investeringene vil medføre et vedlikeholds- og påkostningsansvar estimert til tilnærmet 3,2 mill kroner årlig. Moderne utstyr som brukes i næringen vil kreve en høyere finansiering en nåværende finansieringskategori tilsier. Høyere kategori i henhold til KDs utdanningsinsentiver vil bety at HBV kan tilby studentene riktigere grad av undervisningsintensitet og en utstyrspark som i større grad tilfredsstiller kravene til en moderne pasientklinikk. Det vil også gi mulighet til oppgradering og vedlikehold av utstyr. Kategoriendringen er nødvendig for å kunne øke studiekvaliteten og oppnå god studentgjennomstrømning. Dette vil igjen bidra til å øke utdanningens attraktivitet. Høgskolen i Buskerud og Vestfold har nasjonalt ansvar for utviklingen av optometriprofesjonen, idet vi har den eneste utdanning innen dette faget i Norge. Optometriutdanningene er et studium som skal utdanne kandidater med kunnskap, ferdighet og kompetanse i naturvitenskaplige og kliniske fag som er nødvendige for å arbeide som optiker. En optiker skal kunne utføre praktiske og kliniske undersøkelser og prosedyrer. Dette innebærer mye laboratoriebasert arbeid hvor det kreves god tilgang til riktig utstyr. De må lære seg både til å bruke nødvendig utstyr og til å beskrive og vurdere resultatene sett i sammenheng med andre undersøkelser for å kunne utøve direkte pasientrettet virksomhet. Optometriutdanningene er per i dag ikke ført opp i noen av kategoriene i tildelingsbrevet fra KD. Det er nødvendig at bachelor i optometri og master i optometri og synsvitenskap får endret innplassering fra henholdsvis kategori E og C til kategori C og B. 3. Studieplasser (tall i tusen kroner) Nr Tiltak Studieplasser årig/ ordning 1 lærerutdanning Lektorutdanning i norsk og realfag Master i avansert klinisk sykepleie Videreutdanning akuttsykepleie Master maritim leiing Master System Enginering Master i synspedagogikk og 7 synsrehabilitering Barnehagelærerutdanning studiested Drammen Master i økonomi og ledelse og master i innovasjon og leiing Bachelor ingeniørfag Bachelorutdanningene i IKT 11 Ringerike og Vestfold Begrunnelse Sum: Side 5 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.

76 1. Femårig grunnskolelærerutdanning Ny femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå skal starte opp høsten Allerede i dag har vi flere studenter som har grepet muligheten for overgang til masterutdanning etter 3. studieår innenfor norsk. De første studentene med gjennomført første tre studieår i grunnskolelærerutdanningene ble tatt opp på denne masterutdanningen høsten Fakultetet har som ambisjon å tilby GLUmaster/lektorløp innenfor åtte skolefag (Norsk, engelsk, matematikk, naturfag, kroppsøving, formgiving kunst og håndverk, religion og etikk, samfunnsfag) fra Lektorutdanning i norsk og realfag Det er både økende behov for og økende etterspørsel etter lektorutdanning i realfag. I følge Ina Marie Eriksen Søreide, tidligere leder av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, er gjennomsnittsalderen for lektorer i realfag i den videregående skole i dag nærmere 60 år. Antall førstevalgsøkere til lektorutdanningene i realfag er mer enn doblet i perioden 2008 til Et flertall av disse utdanningene har i dag opptaksbegrensninger. Det er både økende behov for og økende etterspørsel etter lektorutdanninger. Norsk og realfag er de største skolefagene når det gjelde undervisningsomfang. Og begge fagområdene er vesentlige bærebjelker for utdanning for Kunnskapssamfunnet. Gjennomsnittsalderen for lektorer i videregående skole er høy, i realfag i den videregående skole er den i dag nærmere 60 år. Antall førstevalgsøkere til lektorutdanningene i realfag er mer enn doblet i perioden 2008 til Et flertall av disse utdanningene har i dag opptaksbegrensninger ved flere utdanningsinstitusjoner. Det er videre rimelig å anta at det på grunn av et strammere arbeidsmarked for kandidater med ingeniørbakgrunn kan forventes en rekrutteringstilstrømning og økt potensiale for denne lektorutdanningen. Den geografiske plasseringen av de eksisterende lektorutdanningene i realfag tilsier et behov for et slikt tilbud på vestsiden av Oslofjorden. Dette er et av områdene med størst befolkningstetthet i Norge. Buskerud, Vestfold og Telemark peker seg ut spesielt her. Befolkningsgrunnlaget i denne regionen alene indikerer at et slikt studium vil kunne rekruttere anslagsvis 30 studenter pr. år når man tar hensyn til det nåværende totale antall kvalifiserte førstegangssøkere. På bakgrunn av ovenstående vil høgskolen kunne igangsette integrerte og differensierte relevante mastertilbud innenfor realfag og norsk ved tildeling av samlet sett 60 studieplasser per år. 3. Master i avansert klinisk sykepleie Vi ønsker å søke om 10 (heltid) plasser til studieplasser innenfor mastergrad i klinisk avansert sykepleie. Vår mastergrad følger opp mye av behovet som primærhelsemeldingen beskriver innenfor kommunesektoren. ( Meld. St. 26 ( ). Mastergraden er utviklet i samarbeid mellom foretak, kommuner, Norsk Sykepleierforbund og HBV. Videre må søker / student ha skriftlig støtte fra sin arbeidsgiver med tilgang til relevant praksisplass og kvalifisert veileder. Dette vil bidra til å utvikle sykepleierens ansvars- og funksjonsområde i det helsetjenesten. 4. Videreutdanning akuttsykepleie Det er behov i vår region for sykepleiere med en fordypning /videreutdanning innenfor akuttsykepleie, Flere rapporter fra Helsetilsynet og Riksrevisjonen kan dokumentere til dels store utfordringer knyttet til kvaliteten på det arbeidet som utføres i akuttmottakene. En forutsetning for et mer effektivt og kvalitetssikret pasientforløp i akuttmottakene er styrking av helsepersonellets kompetanse og tilstedeværelse. Medisinsk utvikling, etablerte pasientforløp og fokus på tidlig målrettet behandling gjør at behandling som tidligere ble gjennomført i spesialavdelinger i dag starter i akuttmottaket. Høy aktivitet kombinert Side 6 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.

77 med økende mengde eldre med sammensatte lidelser og eller sykdommer, samt pasienter som ikke er tilsett av lege før innleggelse, stiller store krav til kompetanse hos sykepleiere i akuttmottak. Sykepleiere i akuttmottak skal yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldre og deres pårørende. Faglig forsvarlig sykepleie i akuttmottak innebærer å kunne handle raskt og riktig på basis av faglig vurdering av en pasients situasjon. Det er stor interesse for å jobbe i akuttmottak, og helseforetakene kan vise til god rekruttering. Utfordringen er å beholde kompetanse over tid. Det er og har vært flere ulike tilbud for videreutdanning i akuttsykepleie. Det foreligger i dag ingen rammeplan for, eller rammefinansiering av studietilbudene. Og det er både oppdragsbaserte og åpne studier som varier mellom 60 og 90 studiepoeng. Videreutdanning i akuttsykepleie med krav om 90 studiepoeng (90 ETC) tilbys pr i dag ved Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Buskerud og Vestfold(oppdrag). Fagmiljøene ønsker en nasjonal rammeplan og rammefinansiering for å sikre rekruttering til videreutdanning akuttsykepleie og kompetanse i akuttmottakene. Helsedirektoratet ser behovet for formalisering av videreutdanning for akuttsykepleiere. Dette vil både på kort og lang sikt bidra til den kompetansearena som blant annet akuttmottakene har behov for, og bidra til at sykepleiere ser denne videreutdanningen som et alternativ til andre spesialutdanninger. 5. Master maritim leiing NFD og KDs kompetanseprosjekt MAKOM2020 har støttet utvikling av de 2 eneste masterprogrammene innen maritim profesjon. Programmene er tilbudt av HBV og HiÅ. Etterspørselen for begge programmene er god. Begge høgskolene trenger flere studieplasser for å gi et større tilbud. Dette er en av de viktige forutsetningene for at MARKOM2020 kan starte opp Phd-utdanning fra HBV har fått tildelt 20 studieplasser per klassetrinn. Vi søker ytterligere 20 studieplasser hvert klassetrinn 6. Master System Enginering Masterprogrammet System Engineering er etablert i et nært samarbeid med næringslivet (NCE-SE). Industri-master innen System Engineering har blitt godt mottatt av studenter, industri, og myndighet. Det er ønsket av NCE-ene og Innovasjon Norge at master-programmet System Engineering skal tilby også til deres næringsklynger. Ut fra samarbeidet med NCE-MNT, og i tråd med regjeringens strategi for nanoteknologi21, satser HBV også på både et ordinært og et Erasmus Mundus master-program på MNT området. Vi søker å utvide kapasiteten med 30 studieplasser på industri master System Engineering fra studieår 2016/ Master i synspedagogikk og synsrehabilitering Master i synspedagogikk og synsrehabilitering er en tverrfaglig mastergrad som til nå har manglet i Norge og i Norden. Den ble utviklet i samarbeide med Universitetene i Göteborg og København med finansiering fra Nordisk Råd. Nordisk Råd anerkjente utfordringen vi står overfor i forhold til kompetansemangel relatert til både spesialisert kunnskap og tverrfaglig samhandling (pedagogikk og helse) når det gjelder synshemming og blindhet i befolkningen. Det siste spesielt sett i lys av eldrebølgen og at forekomsten av aldersrelaterte øyesykdommer med påfølgende risiko for synshemming og blindhet er forventet doblet i løpet av de neste tretti årene (SSB sin Levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt 2012 viser at andelen nordmenn med nedsatt syn selv med bruk av brille har Side 7 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.

78 økt siden forrige levekårsundersøkelse i 2008: fra 6 % til 9 % i alderen år og fra 9 % til 10 % i alderen 67 år og eldre). Vi har hatt møter med Kunnskapsdepartementet om mastergraden hvor de uttalte at arbeidet med utviklingen av mastergraden var eksemplarisk. Vi har i løpet av arbeidet med å utvikle mastergraden vært i møter med helsedirektoratet i tre ulike sammenhenger hvor det er blitt gitt klare tilbakemeldinger at det er stort behov for denne kompetansen. Redusert syn blant voksne og eldre og mangel på synsrehabiliterende tiltak har vist seg å resultere i sosial isolering, psykiske problemer og økt risiko for fall med resulterende hoftebrudd, depresjon, familiestress, og økt tendens til uførhet og tidlig død. Å identifisere synshemmede raskt, og komme med adekvate rehabiliteringsmessige tiltak er vel den viktigste veien til inkludering i samfunnet for denne gruppen. Kompetanse innen synspedagogikk og synsrehabilitering ute i kommuner og fylkeskommuner er per i dag svært lav, samtidig som Norge ikke har kapasitet til å rehabilitere mer enn ca 12% av synshemmede hvert år. Kompetanse på synshemning, og lærerkrefter som behersker fagfeltet, er en forutsetning for å iverksette gode helse- og opplæringsmessige tiltak. På bakgrunn av ovenstående vil høgskolen kunne igangsette mastertilbudet på deltid ved tildeling av 10 studieplasser 8. Barnehagelærerutdanning studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold overtok barnehagelærerutdanningen i Drammen fra Høgskolen i Telemark i Dette ble finansiert med 135 heltids studieplasser, dvs 45 plasser per år. Vi registrerer imidlertid at det nettopp for Drammensregionen/Buskerud, er en stor etterspørsel og behov for denne utdanningen. Ved opptaket 2015 var det registrert 2,3 søkere pr. studieplass til dette studiet. En trinnvis oppskalering til 180 studieplasser ( ) i satsingsperioden er både hensiktsmessig og realistisk. En begrensende faktor for god studiedrift ved studiested Drammen er imidlertid mangel på gode og hensiktsmessige lokaler. Dette må løses når og dersom denne veksten skal realiseres. 9. Master i økonomi og ledelse og master i innovasjon og leiing Økonomi & ledelse er en av hovedprofilene til HBV. Høgskolen har bachelor- og masterprogram innen området, samt et PhD-program i Marketing Management. I tillegg har HBV et masterprogram innen Innovasjon & ledelse. SSBs framskriving av arbeidsmarkedet fram mot 2030 innebærer at fagområdene Økonomi & ledelse og Innovasjon & ledelse er et område som det også vil være stort behov for framover i arbeidslivet, samt til FoUI-oppgaver i alle sektorer. Mange studenter og arbeidstakere vil kombinere denne type studier med andre fag eller profesjonsutdanninger, som for eksempel teknologi, næringsutvikling, helse, utdanning, beredskap, kultur osv. Det er videre et stor behov for slik utdanning som en del av profesjonsutdanningene, samt økt behov for kandidater med masterutdanning til næringslivet, offentlig sektor og organisasjoner med bakgrunn innen økonomi og ledelsesfag. Rundt 30 institusjoner tilbyr i dag økonomi og ledelse på bachelornivå, mens kun 11 institusjoner tilbyr tilsvarende på masternivå og enda færre på PhD-nivå. HBV skal styrke Økonomi & ledelse og Innovasjons- & ledelsesfeltene ytterligere og vil bl a utrede en spesialisering på PhD-nivå innenfor innovasjon & ledelse og økonomisk analyse. Fusjonen mellom tidligere HiBU og HVE medfører at det nå oppnås faglige synergier mellom relativt identiske miljøer ved to høyskoler og at dette forsterker fagområdenes studier, forskning og eksterne virksomhet. Dette forsterkes ytterligere gjennom forestående fusjon med HiT. Høgskolen tilbyr i dag masterprogrammer innen Økonomi & ledelse med fem spesialiseringer og ett program innen Innovasjon & ledelse. Det søkes om kapasitetsutvikling for begge disse programmene med totalt 40 studieplasser over to år. De to nevnte tilbudene er meget populære og godt søkt med ca 400 primærsøkere til 60 plasser for økonomi og ledelse og ca 200 primærsøkere til 30 plasser (heltidsplasser) for innovasjon og ledelse. Side 8 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.

79 Kapasitetsutvidelse vil både medføre et bedre tilbud til søkerne og samtidig videreutvikle fagmiljøene slik at disse både kvalitativt og kvantitativt blir enda mer robuste og kan utvikles til et av landets beste fagmiljøer. 10. Bachelor ingeniørfag Undersøkelser viser at det er stor mangel på ingeniører i Norge, både på kort og lang sikt. Kongsberg og Horten er blant Norges tyngste teknologiregioner. Ingeniør-mangelen er merkbar blant bedriftene i regionen. Dette vil svekke konkuranseevnen, samt mulighet til å ta fram morgendagens næringer. Høgskolen samarbeider godt med næringslivet. Kongsbergskolen er et samarbeidsprosjekt på tvers av utdanningsnivåene fra barnehage til høgskole, og næringslivet i teknologibyen Kongsberg. Sammen skal vi bidra til et nyskapende og helhetlig opplæringstilbud med fokus på realfag, teknologi og innovasjon. - See more at: Satsingen har et sterkt fokus om å kvalifisere kunnskapsmedarbeidere på bachelor og master-nivå. Høgskolen søker 40 studieplasser til Y-vei-tilbudet 11. Bachelorutdanningene i IKT Ringerike og Vestfold HBV har bachelorstudier i IT og informasjonssystemer på Ringerike og i Vestfold. Ifm fusjonen mellom HiBU og HBV skal tilbudene samordnes slik at de blir identiske de to første årene og med spesialisering på tredje året på hvert studiested. Dette medfører at et større fagmiljø vil stå bak utdanning og forskning, samtidig som samordningen medfører kvalitetsutvikling og tydeliggjøring av tilbudet. Utdanningene har fokus på utvikling, implementering og bruk av IT og informasjonssystemer ifm innovasjon og virksomhetsutvikling, samtidig som tilbudene skal utdanne kandidater som har kunnskap og kompetanse om IT og informasjonssystemer som virkemiddel for drift og forbedringer av produkter og tjenester i alle typer organisasjoner. Stadig flere søker seg til IT-utdanninger. Økningen er ca 17 prosent fra i fjor til i år på landsbasis og HBVs tilbud er ettertraktet og godt søkt. Søkertallene er ikke tilfeldige, siden mange av de nye jobbene i Norge vil skapes innen IT. Det er også en utfordring i å sikre at tverrfaglige miljøer er representert i ITutdanningene. Dette er tilfelle med HBVs tilbud. Det gjelder både kombinasjoner mellom IT og design, ItT og helse, IT og økonomi, IT og ledelse mv. Felles for disse tverrfaglige miljøene er at de imidlertid er små. Med fusjonen mellom HiBu og HVE økte fagmiljøets størrelse. Denne øker ytterligere med fusjonen med HiT. De er dermed miljøer som får tilført faglige ressurser gjennom to fusjoner og de vil således også nå bedre opp i konkurransen om forskningsmidler med andre mer tradisjonelle forskningsmiljøer. Dette gir styrkede muligheter med tanke på å skape forskningsmiljø som kan utdanne neste generasjon av personer med framtidsrettet IT-kompetanse. 4. Investering i vitenskapelig utstyr, simulatoranlegg og renrom (tall i tusen kroner) Tiltak Maritim simulator Renrom Sum Begrunnelse Investering i maritim simulator (SIMSAM) HBV viser med dette til MARKOM2020s arbeid med næringsliv og andre maritime utdanninger for å samordne innspill til KD. HBV ber KD om utstyrsfinansiering til maritim utdanning som er samsvar med behov fremmet gjennom MARKOM2020. Side 9 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.

80 Med bakgrunn i regionale samarbeidsprosjekter med maritime bedrifter og regjeringens satsning på maritime næringer gjennom Stø Kurs-strategien, har HBV de siste årene jobbet strategisk for å videreutvikle seg som maritim kompetanseaktør. HBVs strategi er godt beskrevet i tidligere søknader og rapport om Stø Kurs midler og satsningen på maritim kompetanse (MARKOM). Midlene har vært, og er, et svært viktig bidrag til å øke fokuset og utviklingstrykket på det maritime fagområdet ved HBV. Nye lokaler på 460 m2 ble ferdigstilt sommeren 2012 for etablering av laboratorier og simulatorfasiliteter i tett samarbeid med regionale kompetansebedrifter som Kongsberg Maritime. Her er et nytt simulator- og samhandlingslaboratorium (SIMSAM) etablert. SIMSAM bygger på og utvider funksjonaliteten i en tradisjonell skipssimulator. En simulator er basert på et antall projektorer som kan koordineres eller differensieres etter behov. I koordinert modus vil den typisk kunne visualisere sjø/horisont/havn eller lignende (store flater). Men differensierte modi vil kunne eksponere ulike typer medier/filer/konstruksjonsunderlag/grenseobjekter samtidig som dataunderlag for interaktive prosesser. Sistnevnte egenskap utgjør et viktig premiss for samhandling i komplekse systemer/utviklinger fordi store datamengder kan koordineres og integreres. Samhandling i konseptuell innovasjon kan eksempelvis visualiseres on-the-spot via integrasjon av 3D DAK modeller i mange sammenlignbare alternative løsninger. Interessen for SIMSAM har spredt seg raskt både internt ved HBV og eksternt etter oppstarten, spesielt fordi det tilrettelegger for relevant forskning knyttet til planlagt masterprogram innen maritim ledelse (HBV) og innen maritim teknologi (Oslofjordalliansen). Under følger noen eksempler på anvendelser i mange ulike sammenhenger: FoU-arena for menneske-maskin brukergrensesnitt (Kongsberg Maritime) Samarbeidsarena innen innovasjonsforskning Nye samarbeidsprosjekter med Chalmers Tekniska Høgskola (her foreligger det intensjonsavtale) Operasjonsrom for maritim krisehåndtering/oljevern i samarbeid med Fylkesmannen og Kystverket Arena for tverrfaglig Skagerak-samarbeid mellom svenske, danske og norske aktører innenfor MarKIS- programmet (tilknyttet Lighthouse og Interreg IV) Samarbeidsarena for aktører tilknyttet Oslofjord-alliansen (HBV,UMB, HiØ) Diverse samhandling mellom regionale aktører (Engineering Coast mm) HBV har så langt dekket løpende investeringer ved omfordeling egne midler. Det søkes derimot om å få dekket gjenstående 8 mill kroner ved tilleggsbevilgninger, eventuelt over 2 år som angitt i tabellen. Renrom og forskningsinfrastruktur i Forskningsparken på Campus Bakkenteigen HBV har startet opp sitt første Phd program innen mikro- og nanoteknologi hvor et nytt renrom og forskningsinfrastruktur vil være et vesentlig bidrag til utvikling av dette programmet i samspill med næring og samarbeidspartnere. HBV søker om 3,2 mill kroner til styrking av høgskolens strategiske basisfinansiering fra Drammen, 1. november 2015 Side 10 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.

81 Petter Aasen Rektor Kai Mjøsund Høgskoledirektør Dokumentet er elektronisk signert. Side 11 Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.

82 1 av 4 Deres referanse Vår dato Vår referanse / Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Budsjettforslag for 2017 Budsjettforslag 2017 inneholder Høgskolens i Telemarks satsningsforslag utenfor rammen for budsjettåret Høgskolen i Telemark (HiT) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) skal slås sammen til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) fra Budsjettforslag 2017 fra både HiT og HBV er behandlet i fellesstyret og må sees i sammenheng. Høgskolen i Telemark (HiT) har utarbeidet budsjettforslag 2017 i henhold til KDs retningslinjer for budsjettarbeidet, HiTs strategiske plan, HiTs langtidsbudsjett og andre fastsatte planer for virksomheten ved høgskolen. HiT fremmer følgende satsingsforslag utenfor budsjettrammen for 2017, og med finansieringsbehov for påfølgende år: Tiltak Nye stipendiatstillinger Nye studieplasser Investeringer Sum Det er ikke fremmet søknad om SAKS midler til fusjonsarbeidet som satsningsforslag utenfor rammen. Dette for å avvente føringer fra departementet om eventuell søknadsprosess eller tildeling (I statsbudsjettet 2015 ble SAKS midlene fordelt ved tildeling uten forutgående søknadsprosess). I styresaken er satser for 2015 benyttet for stipendiatstillinger og studieplasser. Før oversendelse til Kunnskapsdepartementet vil beregningen bli oppdatert med satser brukt i statsbudsjettet for Nye stipendiatstillinger HiT ble tildelt tre nye stipendiatstillinger med helårseffekt i Dette utgjør 3,4 mill. kroner i budsjettet for Høgskolen har nå 27 stipendiatstillinger finansiert av KD. For å fylle NOKUTs minstekrav om 15 stipendiatstillinger tilknyttet hvert av høgskolens tre doktorgradsprogram, må HiT til enhver tid ha minst 45 stipendiater tilknyttet doktorgradsprogrammene. Regjeringen vil innen 2018 gjennomføre en opptrappingsplan med 500 nye rekrutteringsstillinger. HiT ser positivt på satsningen og ber om å få tilført 20 nye stipendiatstillinger i budsjettet for I budsjettene for 2018 og 2019 bes det om ytterligere opptrapping. HiT ber om å få tilført finansiering i henhold til følgende opptrappingsplan: Postadresse Besøksadresse Telefon Organisasjonsnummer Saksbehandler Høgskolen i Mari Pran Telemark Postboks 203 E-post Internett 3901 Porsgrunn Arkiv@hit.no mari.pran@hit.no

83 2 av Antall nye stipendiatstillinger Beløp i kroner Nye studieplasser Telemark har mindre bredde i næringslivet og færre statlige arbeidsplasser enn andre sammenlignbare fylker. Regionen har et betydelig behov for kompetansetilførsel, og er blant fylkene i landet med lavest andel innbyggere med høyere utdanning. Høgskolen i Telemark har god utvikling i søkningen til studiene, høy studiepoengproduksjon og god gjennomføringsgrad. Nye basisfinansierte studieplasser vil gi høgskolen, og ikke minst regionen, en sårt tiltrengt investering i kompetansetilførsel. Behovet for flere studieplasser reflekterer behovet for en bredde i Telemark. HiT ber om få tilført følgende nye studieplasser i statsbudsjettet for 2017: Studieplasser Master utdanningsvitenskap, kategori D (2 år) Bachelor ingeniørutdanning, kategori E (3 år) Nettbasert master i teknologi, kategori C (2 år) Bachelor helse- og sosialfag, kategori E (3 år) Sum Ingeniørutdanning HiT hadde til og med studieåret 2000/2001 et samlet måltall på 170 studieplasser for opptak til ingeniørutdanning. Fra og med studieåret 2001/2002 ble måltallet redusert med 20 studieplasser til 150 studieplasser. Ytterligere 30 studieplasser ble inndratt fra og med studieåret 2002/2003. Dette innebærer at HiTs opptaksmåltall til ingeniørutdanning fra 2002 og til 2009 var på 120 studieplasser. Begrunnelsen for å dra inn så mange studieplasser var høgskolens noe svake rekruttering til ingeniørutdanning den gangen. I perioden har HiT fått tilbakeført basisfinansiering for 25 nye studieplasser innen ingeniørutdanningen. Dette gir et opptaksmåltall på 145 studieplasser til ingeniørutdanningen høsten For å styrke studentrekrutteringen til ingeniørutdanning har HiT iverksatt ulike tiltak. Dette gjelder blant annet opptak til ingeniørutdanning for søkere med fagbrev fra yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring til 3-årig ingeniørutdanning (Y-veien). Samlet søkning og opptak til høgskolens ingeniørutdanning er på denne bakgrunn styrket vesentlig de seneste år. Det er også et betydelig antall kvalifiserte søkere til ingeniørutdanning gjennom Y-veien som ikke er tatt opp på grunn av for få tilgjengelige studieplasser. Videre ble det høsten 2015 igangsatt et nettbasert mastertilbud innen teknologi. I den noe vanskelige arbeidsmarkedssituasjonen vi ser ut til å få for ingeniører framover vil dette tilbudet etter vår betraktning være en god mulighet for ingeniører over hele landet som ønsker videreutdanning. HiTs ingeniørutdanning kommer godt ut av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene i Norge. Utdanningsvitenskap Det er besluttet at lærerutdanningen skal være femårig fra Utdanningene skal være på masternivå og representere en realisering av det som ble signalisert i St. meld. nr. 11 ( ) Læreren, rollen og utdanningen. Etterspørselen etter lærere så vel i vår region som nasjonalt vil øke kraftig de kommende årene. Spesielt innen fagområdene norsk og engelsk er det allerede i dag vanskelig å rekruttere lærere med tilstrekkelig kompetanse på alle nivå i grunnskolen og i videregående skole. Samfunnsfag er et stort

84 3 av 4 skolefag. SSB rapport 18/12 Arbeidsmarked for lærere og førskolelærere fram mot år 2035, viser at underdekningen av lærer i 2020 er forventet å være i overkant av årsverk. I 2035 er forventet underdekning årsverk. En overgang til femårig masterutdanning for lærere vil sannsynlig også øke etterspørselen etter toårige masterpåbygninger for de som i dag har eller er i ferd med å fullføre den fireårige lærerutdanningen. Dette er fag hvor fagmiljøene ved HiT har god kompetanse. Høsten 2015 ble det igangsatt et to-årig mastertilbud innen utdanningsvitenskap med fordypning i fagene norsk, engelsk og samfunnsfag. Helse- og sosialfaglig utdanning Prognoser fra SSB og stortingsmelding nr. 13 ( ) viser behov for å øke rekrutteringen til helse- og sosialpersonell for å møte framtidens omsorgsbehov i befolkningen. Det er også behov for heving av kompetansen i denne sektoren, og å sørge for at en høyere andel av de ufaglærte har formell kompetanse for å utføre de helse- og omsorgstjenester de er satt til å utføre. I tillegg trenger sektoren stadig videreutdanninger for å imøtekomme kompetansebehovet. Den nye samhandlingsreformen i helsesektoren medfører også et betydelig behov for økt kompetanse utenfor spesialisthelsetjenestene og ned i de kommunale helse- og sosialtjenestene. HiT har gjennom en modulbasert deltidsutdanning i vernepleie bidratt til økt kompetanse i de kommunale helsetjenestene ved å uteksaminere flere kandidater som har jobbet som ufaglærte til profesjonsutlærte vernepleiere. Kommunene i vår region har etterspurt mulighet for at flere kan gjennomgå en slik deltidsutdanning. Høgskolen ønsker å øke andelen studenter på deltidsutdanning i vernepleie med 20 studieplasser for å bidra til å gjennomføre samhandlingsreformens intensjoner om å øke kompetansen i den kommunale helse- og sosialsektoren. Høgskolens helsesøsterutdanning er svært ettertraktet og har lange ventelister. HiT har gjennom flere år måttet avvise mange godt kvalifiserte søkere. Helsesøsterutdanningen er en kompetanse som det er stor etterspørsel etter i offentlig sektor på nasjonalt plan i regionen og det finnes ikke mange slike etterutdanninger på landsbasis. Utdannende helsesøstre vil på samme måte som vernepleiere være viktige kompetanse å utdanne i dersom samhandlingsreformens intensjoner og framtidens omsorgsbehov skal dekkes. Høgskolen ønsker derfor å øke volumet på helsesøsterutdanningen med 20 nye plasser. 3. Investeringsmidler Antall studenter og ansatte ved HiT har økt jevnt de siste årene, og det er planlagt en rekke prosjekter som har behov for investeringsmidler. Utenfor rammen for budsjettåret 2015 er følgende tiltak prioritert: Kapasiteten ved Klinisk ferdighetssenter (KSF) tilknyttet helseutdanningen, er sprengt. Utstyrsinvesteringene til en utvidelse av KSFen er beregnet til 4 mill. kroner. E-læring er fortsatt et viktige satsingsområder og det er behov for vesentlige utstyrsinvesteringer knyttet til satsingen, bl.a. i form av utstyr til klasserom for å drive nettundervisning, servere og streamere. Utstyrsbehovet er beregnet til 5 mill. kroner. Utstyrsinvesteringer til nytt studenthus i Porsgrunn, 3 mill. kroner. Nytt prosesslaboratorium med høyt sikkerhetsnivå har utstyrsbehov på 7 mill. kroner. Med hilsen Kristian Bogen rektor

85 4 av 4 Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ingen signatur Mari Pran økonomidirektør Mottaker Kontaktperson Adresse Post Kunnskapsdepartementet Postboks OSLO Dep

86 STYRESAK - FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato T00:00:00 Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge STUDIEPORTEFØLJE 2016/17 Forslag til vedtak: 1. Institusjonsstyrene delegeres fullmakt til å behandle studieporteføljen for studieåret for det som er nåværende respektive høgskole, og påser at tilbudene kan gjennomføres i henhold til studietilsynsforskriften og innenfor den enkelte nåværende institusjons forventede økonomiske rammer. 2. Delprosjekt 4 Sikker drift i Universitets- og fusjonsprosjektet koordinerer innmeldingen til Samordna opptak fra Høgskolen i Sørøst-Norge. Saksopplysning Fellesstyret skal fatte beslutninger som gjelder Høgskolen i Sørøst-Norge. Dette omfatter blant annet HSNs studieportefølje. Høgskolen i Sørøst-Norges studieportefølje for studieåret , bevilgningsfinansierte studier, skal meldes til Samordna opptak innen Av praktiske grunner vil det ikke være mulig å samordne de to tidligere høgskolenes studieportefølje innen den tid. Vi foreslår derfor at institusjonsstyrene behandler studieporteføljen for de nåværende respektive høgskoler, og påser at tilbudene kan gjennomføres i henhold til studietilsynsforskriften og innenfor den enkeltes institusjons forventede økonomiske rammer. 1 av 2 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

87 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Etter vedtak i institusjonsstyrene koordinerer delprosjekt 4 Sikker drift i Universitetsog fusjonsprosjektet innmeldingen til Samordna opptak fra Høgskolen i Sørøst- Norge. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Saksdokumenter: Ingen vedlegg 2 av 2

88 STYRESAK - FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato T00:00:00 Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge UNIVERSITETS- OG FUSJONSPROSJEKTET: PROSJEKTORGANISASJON OG MANDATER Forslag til vedtak: Styret tar dokumentet Universitets- og fusjonsprosjektet: Prosjektorganisasjon og mandater, til etterretning. Saksopplysning Jf. vedlagte dokument Universitets- og fusjonsprosjektet: Prosjektorganisasjon og mandater, versjon Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Saksdokumenter: 1. Universitets- og fusjonsprosjektet: Prosjektorganisasjon og mandater 1 av 1 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

89 Kristian Bogen og Petter Aasen Versjon UNIVERSITETS- og FUSJONSPROSJEKTET Prosjektorganisasjon og mandater Mandatene skal behandles av fellesstyret. Det tas forbehold om justeringer i mandatet som følge av dette. Bakkenteigen, Porsgrunn, Petter Aasen -rektor HBV Kristian Bogen -rektor HiT 1

90 Innhold 1. Universitets- og fusjonsprosjektet Bakgrunn for prosjektet Prosjektets mål Prosjektets omfang og avgrensning Økonomiske rammer Organisering av prosjektet Organisasjonskart Styringsgruppe Prosjektledelse og sekretariat Arbeidsflyt og arbeidsprosesser Deltakere i prosjektorganisasjonen Mandater for delprosjekter Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil Delprosjekt 2 Faglig organisering Delprosjekt 3 Administrativ organisering Delprosjekt 4 Administrative systemer og sikker drift (AS-SD) Delprosjekt 5 E-læring og e-campus Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering Delprosjekt 8 Eksterne referansegrupper

91 1. Universitets- og fusjonsprosjektet 1.1 Bakgrunn for prosjektet Kunnskapsdepartementet (KD) har igangsatt en restruktureringsprosess av universitets- og høgskolesektoren. Styrene ved Høgskolen i Buskerud (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) sendte inn samordnede strategisk innspill som svar på KDs utfordring til institusjonene i sektoren hvor det fremgår at begge styrene ser fusjon mellom HBV og HiT som det mest aktuelle alternativet innenfor en nasjonal struktur basert på regionalt forankrede institusjoner. Styrene fattet i desember 2014 likelydende vedtak som stadfestet en intensjon om å fusjonere under forutsetning av at den nye institusjonen kan etableres som universitet. I Melding til Stortinget nr. 18 ( ) foreslo regjeringen å gjenåpne muligheten for å søke om akkreditering som universitet. Samtidig ble det foreslått innstramming i kriteriene. En sammenslått institusjon av HBV og HiT vil ha gode muligheter for å oppnå universitetsakkreditering. Styrevedtak 4. juni Styrene tar til etterretning at regjeringen vil slå sammen en rekke utdanningsinstitusjoner for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forsknings- og utviklingsarbeid. Med bakgrunn i regjeringens ambisjoner og grunnlagsdokumentene som ble vedtatt av styrene 12. og 13. mars 2015, anbefaler styrene regjeringen om å fatte vedtak om sammenslåing mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark. Styrene forutsetter at muligheten for universitetsetablering opprettholdes etter Stortingets behandling av Meld. St 18. ( ) 2. Styrene ved HBV og HiT tar til etterretning regjeringens ønsker og anbefalinger om at fusjonstidspunktet settes til Styrene ved HBV og HiT anbefaler at den fusjonerte virksomhetens navn blir Høgskolen i Sørøst-Norge, på nynorsk: Høgskolen i Søraust-Noreg. Styrene ønsker at det i den kgl. resolusjonen framgår at formålet med fusjonen er universitetsetablering i BTV-regionen, for eksempel gjennom en formulering om at når den sammenslåtte institusjonen etableres som universitet, vil navnet være Universitetet i Sørøst-Norge, på nynorsk: Universitetet i Søraust-Noreg. 4. Ved siden av fusjonstidspunkt, navn på den nye institusjonen og at fusjonens formål er universitetsetablering, anbefaler styrene at det i kgl. res framgår at den nye institusjonen skal være en enhetlig flercampusinstitusjon med studiesteder i alle tre fylker, og med en sterk felles identitet knyttet til en profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil. Det bør understrekes at fusjonen vil gjøre den nye institusjonen bedre rustet til å møte utfordringer og muligheter i årene som kommer, og at den nye institusjonen i samhandling med arbeids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale- og internasjonale kunnskapsaktører, skal tilby utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet. 5. Styrene ved HBV og HiT anbefaler at regjeringen snarest oppnevner et fellesstyre som får beslutningsmyndighet i alle saker som angår etablering av den nye institusjonen. Styrene anbefaler at fellesstyret får 12 medlemmer: fire eksterne medlemmer (inkludert styreleder), fire faglige ansattrepresentanter (to fra hver virksomhet), to administrative ansattrepresentanter (en fra hver virksomhet og to studentrepresentanter (en fra hver virksomhet). De to rektorene er sekretariat for fellesstyret og legger i fellesskap fram sakene. 3

92 Av hensyn til kontinuitet i ledelse av fusjonsprosessen, anbefaler styrene at fellesstyret oppnevnes/velges slik at det kan fortsette som institusjonsstyre i første styreperiode. Styrene anbefaler at institusjonsstyret settes sammen i henhold til UH-lovens hovedmodell. Det innebærer at administrativt ansattes representasjon reduseres fra to til én representant ved overgangen fra fellesstyre til institusjonsstyre. I første styreperiode har vararepresentanten for tekniskadministrativt ansatte møte og talerett i styret. Dersom Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til ny hovedmodell for styring og ledelse av institusjonene, er styrene innforstått med at det vil innebære ekstern styreleder og ansatt rektor i første styreperiode. 6. Det nedsettes en prosjektorganisasjon som skal lede fusjons- og universitetsprosjektet slik det fremgår av saksfremlegget. Rektorene gis myndighet til å utforme detaljerte mandat samt oppnevne ledere og medlemmer i prosjektorganisasjonen i samsvar med føringene i saksframlegget. Mandatene legges frem for fellesstyret for godkjenning. Stortingsmelding nr. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren og Innst. 348 S ( ) Gjennom stortingsmeldingen foreslo regjeringen å gjennomføre sammenslåinger av institusjoner for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forsknings- og utviklingsarbeid. En sammenslåing av Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark ble foreslått som en av flere sammenslåinger i første fase. I meldingen heter det bl.a.: Som én institusjon vil de to høyskolene utgjøre en stor profesjonsfaglig institusjon med sterke fagmiljøer. Dagens høyskoler har sammenfallende visjoner, strategiske ambisjoner og regional forankring og ligger i geografisk nærhet til hverandre. Institusjonene tilbyr flere av de samme utdanningsprogrammene og kan sammen styrke utdanningene og fagmiljøene. En sammenslått institusjon har ambisjoner om å oppnå universitetsakkreditering med en profesjonsfaglig og arbeidslivsrettet profil. Innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (Innst. 348 S ( )) ble avgitt 4. juni, og saken ble behandlet i Stortinget 11. juni Stortinget sluttet seg til hovedlinjene i stortingsmeldingen. Stortingsmeldingen ligger til grunn for arbeidet i universitets- og fusjonsprosjektet. Kongelig resolusjon: Sammenslåing av Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark Kongelig resolusjon om sammenslåing av HBV og HiT ble vedtatt i statsråd 19. juni Vedtak: Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark organiseres fra 1. januar 2016 som en institusjon under navnet Høgskolen i Sørøst-Norge. Til grunn for vedtaket ligger at den nye institusjonen skal være en enhetlig flercampusinstitusjon med studiesteder i Buskerud, Vestfold og Telemark, og med sterk identitet knyttet til en profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil. Den nye institusjonen skal i samhandling med arbeids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale- og internasjonale kunnskapsaktører, tilby utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet. 4

93 Etter innspill fra høyskolene la Kunnskapsdepartementet til grunn at den nye institusjonen etableres med ekstern styreleder og ansatt rektor. Videre ville departementet oppnevne et fellesstyre som får myndighet til å treffe beslutninger som angår etablering av den nye institusjonen. Sammen med kongelig resolusjon mottok HBV og HiT et brev fra statsråd Torbjørn Røe Isaksen. I brevet viser statsråden til målsettingen om at Høgskolen i Sørøst-Norge skal bli et arbeidslivs- og profesjonsrettet universitet. Statsråden støtter dette målet, og viser til behandlingen av Meld. St. 18 ( ), der komiteen understreker betydningen av at faglige kriterier ligger til grunn for vurderingene og samtidig påpeker betydningen av effektive søknadsprosesser hos NOKUT. Kongelig resolusjon ligger til grunn for arbeidet i universitets- og fusjonsprosjektet. 1.2 Prosjektets mål Etableringen av den nye institusjonen organiseres som et prosjekt underlagt fellesstyret. Hovedmålet med prosjektet er å etablere et flercampusuniversitet med profesjons- og arbeidslivsrettet profil i Buskerud, Vestfold og Telemark gjennom en fusjon mellom HBV og HiT. Den nye institusjonen skal være en sentral aktør i utviklingen av regionalt arbeids- og samfunnsliv gjennom bidrag på viktige samfunnsområder som verdiskapning, klima, energi, naturressurser, oppvekst og skole, helse, omsorg, samfunnsutvikling og kultur. Institusjonen skal tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå. Den skal drive internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid på prioriterte fagområder. Det er et mål at alle aktiviteter og tiltak som gjennomføres i tilknytning til prosjektet skal bidra til engasjement og en ny felles identitet på tvers av etablerte fag- og institusjonsgrenser. Arbeidet med etablering av den nye universitetet skal foregå i tett samspill med studentene, viktige aktører i omgivelsene samt de ansatte og deres organisasjoner. 1.3 Prosjektets omfang og avgrensning Prosjektet har ansvar for alle sider ved etableringen av den nye institusjonen innenfor rammer trukket opp av gjeldende regelverk, inngåtte avtaler, kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen samt vedtak fattet i styrende organer. Prosjektet avgrenses mot styrenes, rektorenes og direktørenes ansvar for løpende drift av de to høgskolene frem til fusjonstidspunkt og i den fusjonerte organisasjonen i resten av prosjektperioden. Av hensyn til fremdriften i prosjektet gis rektorene i fellesskap myndighet til å gjøre løpende endringer i mandatene. Fellesstyret skal holdes orientert om vesentlige endringer. 1.4 Økonomiske rammer Det skal utarbeides budsjett for alle delprosjektene. Styringsgruppen legger frem for fellesstyret og styrene ved HiT og HBV et forslag til budsjett for det samlede prosjektet. Kostandene knyttet til prosjektet fordeles mellom de to virksomhetenes driftsbudsjett og/eller SAKS-midler som stilles til rådighet fra Kunnskapsdepartementet. 5

94 1.5 Organisering av prosjektet Følgende prinsipper legges til grunn for organisering og samspill i prosjektet: Det opereres med tre nivåer som benevnes som følger: o Hovedprosjekt universitets- og fusjonsprosjektet o Et antall delprosjekter innen hovedprosjektet o Et antall arbeidsgrupper ut fra behov i hvert delprosjekt o Ev undergrupper ved behov Både HBV og HiT skal begge være representert i alle grupperinger som nedsettes i prosjektet (styringsgruppe, prosjekter, delprosjekter, arbeidsgrupper og i sekretariatet). Det skal være en balanse mellom HBV og HiT når det gjelder ledelse av delprosjekter og arbeidsgrupper. Begge kjønn skal, der det er mulig, være representert i alle delprosjekter og arbeidsgrupper. Sammensetningen av delprosjekter og arbeidsgrupper skal forøvrig baseres på kompetanse. Styringsgruppen vedtar mandat for alle delprosjekter som angir mål, myndighet, ansvar, rammebetingelser og rapporteringslinjer. Det skal utarbeides fremdriftsplaner med milepæler i alle delprosjekter og arbeidsgrupper. Disse godkjennes av nivået over. Ledelse og bemanning på ett nivå besluttes av nivået over. Deltakelse eller prosjektlederansvar i delprosjekter eller arbeidsgrupper gir ingen fortrinn til fremtidige posisjoner i den nye institusjonen, og oppnevnelse av prosjektledere skjer helt uavhengig av vurderingen av innplassering i ny organisasjonsstruktur. Dokumentene vedtatt av styrene i mars og juni 2015 ligger til grunn for arbeidet. Så langt mulig, skal en søke å unngå at enkeltpersoner blir sittende i nøkkelposisjoner på to eller flere nivåer (hierarkisk) i prosjektorganisasjonen (f.eks. som delprosjektleder og i styringsgruppe). Studenter og ansattrepresentanter skal sikres medvirkning i henhold til Hovedavtalen og annet gjeldende regelverk. Eksterne og interne interessenter skal høres og det skal fremgå av prosjektplanene for det enkelte delprosjekt hvordan dette vil bli ivaretatt. 6

95 1.6 Organisasjonskart Fellesstyret IDF Delprosjekt 7 Innplassering av ledere Referansegrupper: Styringsgruppe Delprosjekt 8 Eksterne samarbeidspartnere i privat og off. sektor Prosjektledelse/ sekretariat Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil - Forskning og innovasjon - Utdanning - Formidling og eksterne relasjoner Delprosjekt 2 Faglig organisering Et antall arbeidsgrupper Delprosjekt 3 Administrativ organisering Et antall arbeidsgrupper Delprosjekt 4 Administrative systemer og tjenester - Sikker drift Et antall arbeidsgrupper Delprosjekt 5 E-campus & e-læring Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering Et antall arbeidsgrupper 1.7 Styringsgruppe Styringsgruppen har overordnet ansvar for planlegging, styring og ledelse av prosjektet. Styringsgruppen rapporterer til styret/fellesstyret for den nye institusjonen. Styringsgruppen har følgende ansvar og oppgaver: Planlegge og gjennomføre prosjektet innenfor rammer trukket opp av kongelig resolusjon, styrene, samt fellesstyret/styret. Utarbeide overordnet milepælsplan for prosjektet. Sikre fremdrift i prosjektet og delprosjekter. Sikre koordinering mellom delprosjekter. Gi nødvendige avklaringer til delprosjektene underveis i arbeidet, ev i grenseflaten mellom dem. Sikre at medvirkning blir ivaretatt etter inngåtte avtaler. Beslutte en overordnet kommunikasjonsplan for prosjektet. Beslutningsansvaret i prosjektet ligger hos styringsgruppen på områder hvor dette er delegert fra styret. Det bemerkes imidlertid at styringsgruppen formelt sett er et rådgivende organ i saker som skal frem for fellesstyret ettersom rektorene i slike saker er innstillende myndighet. Sammensetning Rektorene ved HBV og HiT Fire arbeidsgiverrepresentanter i tillegg til rektorene Studentrepresentant HBV og studentrepresentant HiT 7

96 Tillitsvalgt HBV og tillitsvalgt HiT Arbeidet i styringsgruppen ledes av en av rektorene Prosjektleder er sekretariat for styringsgruppen En kommunikasjonsansvarlig deltar som observatør i styringsgruppen 1.8 Prosjektledelse og sekretariat Det utpekes/tilsettes en prosjektleder for prosjektet. Prosjektlederen vil ha det koordinerende ansvaret på tvers av delprosjektet og det operative ansvaret for den totale fremdriften for prosjektet som helhet. Ansvaret for det faglige innholdet ligger hos delprosjektlederne og beslutningsansvaret hos styringsgruppen på områder hvor dette er delegert fra styret. Det etableres et sekretariat med følgende mandat og oppgaver: Bistå styringsgruppen slik at denne kan ivareta sitt ansvar og sine oppgaver. Forberede og legge frem saker til møter i styringsgruppen. Koordinere mellom delprosjektene. Ivareta det operative ansvaret for intern kommunikasjon og informasjon i henhold til vedtatt kommunikasjonsplan. Tilrettelegging for medvirkning i henhold til inngåtte avtaler, inklusive tilrettelegging for formelle drøftinger og forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene i saker som vedgår fusjonen og universitetsetableringen. Kvalitetssikre delprosjektenes fremdriftsplaner opp mot prosjektets overordnede mål, mandat, prinsipper og fremdriftsplaner. Foreta løpende avklaringer overfor delprosjektlederne om problemstillinger og spørsmål som dukker opp. Dette innenfor rammer trukket opp av styringsgruppen eller fellesstyret. Bistå delprosjektlederne med prosjektplanlegging, skriving og design av prosesser, samt saksdokumenter til møter i delprosjektene. Utrede/utarbeide notater som grunnlag for diskusjoner i delprosjektene. 1.9 Arbeidsflyt og arbeidsprosesser Møter og prosess i delprosjektene ledes av delprosjektleder. Sekretariatet kaller inn til møter, har rolle som saksbehandler/utreder og skriver utkast til kortfattet og poengtert sluttrapport iht. mandat. Samtlige delprosjektmedlemmer og sekretariat skal undertegne sluttrapporten, men delprosjektets leder står formelt ansvarlig. Sekretariat sender sluttrapport til prosjektleder etter at dokumentet er godkjent og signert. Prosjektleder forbereder sak til styringsgruppen på grunnlag av rapporter fra delprosjektene. Etter behandling i styringsgruppen klargjør rektorene i fellesskap sin innstilling til vedtak i samråd med styreleder. Prosjektleder skriver på dette grunnlag styresak. Prosjektleder sørger også for oversendelse av sak til felles formell IDF samt studentparlamentene. Begge rektorene stiller i felles IDF. Det er også rektorene i fellesskap som vurderer hvilke elementer i prosessen som skal legges frem for de tre regionale referansegruppene. Prosjektleder oversender saken, samt godkjent protokoll fra IDF, til fellesstyret. 8

97 2. Deltakere i prosjektorganisasjonen Styringsgruppen Stillingskategori Navn Institusjon Rektor Kristian Bogen (leder) HiT Rektor Petter Aasen (nestleder) HBV Prorektor Jorun Ulvestad HBV Personaldirektør Elisabeth Borhaug HBV Viserektor utdanning Jarle Bjerkholt HiT Personaldirektør Kjetil Horgmo HiT Arbeidstaker-representant Berit Bratholm HBV Vara: Jonn Syse Arbeidstaker-representant Inger-Lise E. Bergan HiT Vara: Anne W Norstrand Studentrepresentant Kristian R. Tornås HBV Studentrepresentant Michael Melbye HiT Fra sekretariatet Ingvild Marheim Larsen Fra Kommunikasjon Tania M. Olsen HBV Prosjektledelse & Sekretariat Navn Rolle Ingvild Marheim Larsen Prosjektleder Catrine Eyde Praktisk assistanse Ellen Rye Delprosjekt 2 og 6 Per Eirik Lund Delprosjekt 3 og 8 Ragne Brekke Hvidsten Delprosjekt 4/Kommunikasjon Mette Kammen Delprosjekt 1 og 8 Britt G. Wien Delprosjekt 5 Ingvild Gjone Sildnes Kommunikasjon Hanne Kirsti Ljosland Waale Økonomicontroller Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil Stillingskategori Navn Institusjon Viserektor Pål Augestad (leder) HiT Prorektor Jorun Ulvestad (nestleder) HBV Dekan Hans Anton Stubberud HBV Prodekan Rigmor Baraas HBV Dekan Morten C. Melaaen HiT Instituttleder Anette Bischoff HiT Prodekan Ingerid Fossum HBV Instituttleder Anne H. Glenna HiT Studentrepresentant Sandra Michelle Kleven HBV Studentrepresentant Camilla Berg Rindahl HiT Faglig representant Kristin Rydjord Tholin HBV Faglig representant Runar Bakken HiT Fra sekretariatet Mette Kammen 9

98 Delprosjekt 2 Faglig organisering Stillingskategori Navn Institusjon Prorektor Merete Ræstad (leder) HBV Viserektor Jarle Bjerkholt (nestleder) HiT Dekan Kristin Barstad HBV Dekan Heidi Kapstad HBV Dekan Arild Hovland HiT Dekan Tone J. Oredalen HiT Instituttleder Annett Arntzen HBV Instituttleder Randi T. Holta HiT Avdelingsdirektør Mette Falck-Pedersen HBV Instituttleder Ramona Lorentzen HiT Arbeidstaker-representant Bonnie Uchermann HBV Vara: Øystein Matti Olsen Arbeidstaker-representant Ellen Schrumpf HiT Vara: Anne Kathrine Malme Studentrepresentant Kristian Tornås HBV Studentrepresentant Stian Berg HiT Fra sekretariatet Ellen Rye Delprosjekt 3 Administrativ organisering Stillingskategori Navn Institusjon Direktør John Viflot (leder) HiT Økonomidirektør Terje Thomassen (nestleder) HBV Studiedirektør Anne Fængsrud HBV Campusdirektør Johnny Thorsen HBV Administrasjonssjef Erik Aarnes HiT Personaldirektør Kjetil Horgmo HiT Dekan Duy Tho Do HBV Dekan Runar Danielsen HiT Arbeidstaker-representant Anne Kari Voldum Simonsen HBV Vara: Øyvind Reidar Bakke Arbeidstaker-representant Tonje Brokke HiT Vara: Unni Stamland Kaasin Studentrepresentant Lena Stølen HBV Fra sekretariatet Per Eirik Lund 10

99 Delprosjekt 4 Administrative systemer og tjenester - Sikker drift (AS-SD) Stillingskategori Navn Institusjon Prosjektstab Direktør Kai Mjøsund (leder) HBV Direktør Jon Viflot (nestleder) HiT Driftssjef Morten Østby HiT Ass. Dir. Nils Dugstad HBV IT-sjef Paal Are Solberg HiT Prosjektleder Portal Henning Tollefsen HBV Fra sekretariatet Ragne Brekke Hvidsten Delprosjektgruppen - arbeidsgrupper Økonomi Mari Pran (leder) HiT Terje Thomassen (nestleder) HBV Personal Elisabeth Borhaug (leder) HBV Kjetil Horgmo (nestleder) HiT Studieadministrasjon Jarle Bjerkholt (leder) HiT Bjørnulf Stokvik (nestleder) HBV Forskning, utvikling, Mette Falck-Pedersen(leder) HBV innovasjon Pål Augestad (nestleder) HiT Bygninger og Morten Østby (leder) HiT studiestedsdrift Johnny Thorsen (nestleder) HBV Kommunikasjon/marked Tania M. Olsen (leder) HBV Mari Helle Hegna HiT Undergruppe: Henning Tollefsen HBV intranett/internett IT Jan Petter Thorstensen (leder) HBV Paal Are Solberg (nestleder) HiT Dokumentasjon og Gro Haugland (leder) HBV informasjon - arkiv Atle Johansen (nestleder) HiT Bibliotek Frode Bakken (leder) HiT Kari Fagerjord (nestleder) HBV Arbeidstaker-representant Cecilia Guddal HiT Vara: Bjørn Joar Utheim Arbeidstaker-representant Nina Ødegård Vara: Inger Johanne Huse HBV 11

100 Delprosjekt 5 E-campus & e-læring Stillingskategori Navn Institusjon Prosjektleder Hjørdis Hjukse (leder) HiT Førsteamanuensis Edda Johansen (nestleder) HBV Dosent Tor Arne Wølner HBV Førsteamanuensis Toril Aagaard HiT Førstelektor Helge Røys HiT IT-seniorkonsulent Børre Trondskog HBV Studentrepresentant Per Inge Ingdal HBV Studentrepresentant HiT Fra sekretariatet Britt G. Wien Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering Stillingskategori Navn Institusjon Prosjektleder Ingvild Marheim Larsen (leder) Rektor Kristian Bogen HiT Rektor Petter Aasen HBV Seksjonssjef Kristin Østerholt HBV Seniorrådgiver Hans Jacob Berntsen HiT Fra sekretariatet Ellen Rye Dekanene og pro/vise-rektorene ved HIT og HBV er referansegruppe for delprosjektet. Delprosjekt 7 Innplassering av ledere Stillingskategori Navn Institusjon Ekstern ressurs (anbud lyst ut) Ekstern Seniorrådgiver Christian Brørs HBV Seniorrådgiver Terje D. Jacobsen HiT Oppdragsgivers kontaktperson Ingvild Marheim Larsen Delprosjekt 8 Eksterne referansegrupper Fra sekretariatet Fra sekretariatet Per Eirik Lund Mette Kammen 12

101 3. Mandater for delprosjekter 3.1 Delprosjekt 1 Faglig plattform og profil 1. Delprosjektets mål Målet for delprosjektet er å foreslå faglig plattform, profil og prioriteringer for den nye institusjonen innenfor rammene av det overordnende samfunnsoppdraget, vedtatt tentativ faglig profil og visjon. 2. Rammer og grunnlag for delprosjektets arbeid a. Føringer gitt i dokumenter og tidligere vedtak: o Kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen og følgebrevet fra statsråden o o o o Institusjonens samfunnsoppdrag Avtale mellom HiT og HBV om gjennomføring av fusjonen Fusjons- og universitetsprosjektet - overordnet mandat Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen b. Premisser som ligger til grunn for fusjonen o Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser o Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene o Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder o Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, bl.a. femårig lærerutdanning o Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder c. Utredning fra forprosjekt om mulige tverrfaglige satsingsområder Det er nedsatt et forprosjekt som skal foreslå mulige tverrfaglige satsingsområder innenfor forskning, utdanning og innovasjon. Forprosjektet leverer sin utredning Utredningen skal ligge til grunn for delprosjektets endelige forslag. d. Andre føringer o Det forutsettes at prosjektgruppen holder seg oppdatert om arbeidet i forprosjekt for mulige tverrfaglige satsingsområder, samt andre delprosjekter. o Det forutsettes det at det gjennomføres dialoger med og innhentes synspunkter og innspill fra interessenter i regionens nærings- og arbeidsliv. 3. Myndighet og ansvar Prosjektgruppen beslutter selv hvilke arbeidsgrupper og undergrupper som skal organiseres under delprosjektet. Det skal utarbeides tydelig mandater for arbeidsgruppene. Mandatene godkjennes av prosjektgruppen. Ledelse og bemanning av arbeidsgruppene fastsettes av prosjektgruppen innenfor rammene i generelt mandat. Arbeidet fra eventuelle undergrupper behandles av delprosjektet før det sendes styringsgruppen, via sekretariatet, for videre behandling. 13

102 4. Mandat Prosjektgruppen skal utrede og komme med forslag til faglig plattform, profil og prioriteringer for den nye institusjonen. Den nye institusjonens profil skal legge rammer for og beskrive innretningen av institusjonens kjernevirksomhet: utdanning, forskning og kunnskapsformidling. Profilen skal sammen med visjonen uttrykke den nye institusjonens identitet og viktigste kjennetegn. Institusjonens profesjons- og arbeidslivsrettede hovedprofil forutsetter stor grad av tverrfaglighet og tverrsektorielt samarbeid. Dette må komme til uttrykk i prosjektgruppens forslag. Prosjektgruppen skal: 1. Beskrive grunnleggende utdannings- og forskningsområder i den nye institusjonen. 2. Beskrive framtredende trekk ved våre utdanningsprogrammer og vår forskningsvirksomhet. 3. Beskrive den nye institusjonens egenart og kjerneverdier. 4. Komme med forslag til områder hvor den nye institusjonen kan ta nasjonale posisjoner. 5. Identifisere områder hvor en har særlig mulighet for å lykkes internasjonalt. 6. Foreslå faglige visjoner, mål og prioriteringer for den nye institusjonen i et 5 10 års perspektiv. 7. Foreslå tverrfaglige tematiske satsingsområder innenfor forskning, utdanning og innovasjon, basert på forprosjektets utredning. Annet: Det skal utarbeides forslag til budsjett for delprosjektet. 5. Rapportering Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for universitets- og fusjonsprosjektet via sekretariatet ift frister angitt under pkt. 6. Se for øvrig pkt 1.9. Ved behov for løpende avklaringer vedr. delprosjektets oppgaver og framdrift, rettes dette til prosjektleder/sekretariat. 6. Milepæler og frister Prosjektgruppen skal utarbeide en fremdriftsplan m/hovedmilepæler for prosjektgruppe, arbeidsgrupper og eventuelle undergrupper. Statusrapport til styringsgruppen Frist for levering av sluttrapport vedr. oppgaver angitt under pkt. 4:

103 3.2 Delprosjekt 2 Faglig organisering 1. Delprosjektets mål Målet for delprosjektet er å vurdere og fremme 2-3 konkrete alternativer til organisering av den faglige virksomheten ved Høgskolen i Sørøst-Norge, samt å besvare øvrige problemstillinger som fremmes i mandatet. Organisering relatert til nivå 1, dvs. pro/viserektor(er), stab og eventuell administrasjonsdirektør håndteres av rektorene i dialog med styreleder og evt. påtroppende rektor. Styringsgruppen fungerer i denne saken som rådgivende organ/referansegruppe. Høringsutkast fra rektorene vil sendes ut til delprosjekt 2 og september, med frist 25.september. 2. Rammer og grunnlag for delprosjektets arbeid a. Føringer gitt i dokumenter og tidligere vedtak: o Kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen og følgebrevet fra statsråden o o o o Institusjonens samfunnsoppdrag Avtale mellom HiT og HBV om gjennomføring av fusjonen Fusjons- og universitetsprosjektet - overordnet mandat Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen b. Premisser som ligger til grunn for fusjonen o Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser o Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene o Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder o Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, bl.a. femårig lærerutdanning o Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder c. Den faglige organiseringen skal: o Reflektere og støtte opp under overordnet mål for universitets- og fusjonsprosjektet: - Institusjonen skal tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor-, master og ph.d.-nivå. o o - Institusjonen skal drive internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid innenfor prioriterte fagområder. - Bidra til engasjement og en ny felles identitet på tvers av etablerte fag- og institusjonsgrenser. Reflektere institusjonens fagområder og bidra til robusthet i virksomheten Fremme god intern og ekstern strategisk samhandling og legge til rette for faglig samarbeid mellom fag- og profesjonsområder 15

104 d. Andre føringer: o Enhetlig ledelse på alle nivå legges til grunn for arbeidet. o Som bærende prinsipp for nivå 2 skal parallelle fagmiljøer organiseres i campusovergripende enheter. o Foreslått organisering skal ikke medføre behov for økte administrative kostnader. o Det forutsettes at prosjektgruppen holder seg oppdatert om arbeidet i andre delprosjekter. 3. Myndighet og ansvar Prosjektgruppen beslutter selv hvilke arbeidsgrupper og undergrupper som skal organiseres under delprosjektet. Det skal utarbeides tydelig mandater for arbeidsgruppene. Mandatene godkjennes av prosjektgruppen. Ledelse og bemanning av arbeidsgruppene fastsettes av prosjektgruppen innenfor rammene i generelt mandat. Arbeidet fra eventuelle undergrupper behandles av delprosjektet før det sendes styringsgruppen, via sekretariatet, for videre behandling. 4. Mandat Prosjektgruppen skal gjøre en vurdering av, og gi sin tilrådning om, følgende: Modeller for faglig organisering Prosjektgruppen skal presentere og vurdere alternativer for faglig organisering: o Organisering i fakulteter/«skoler»/institutter/program/sentra på nivå 2 og 3. o o Hvilke enheter på nivå 3 som bør være campusovergripende. Prinsipper for størrelse på faglige enheter. Prosjektgruppen kan vurdere behovet for faglig organisering på et fjerde nivå, og foreslå prinsipper for organisering av dette. Prosjektgruppen skal legge frem 2-3 ulike organisatoriske modeller for faglig organisering. Til hver av modellene skal det gjøres en vurdering av: o Overordnet oppgavemessig arbeidsdeling mellom nivåer og enheter/områder. o Ressursbehov og robusthet. o Gjennomførbarhet: Mulighet for implementering innen o Forholdet mellom linjeføring og fysisk plassering av medarbeidere. o Hvordan kommunikasjonsteknologi og møtestrukturer kan kompensere for utfordringer knyttet til organisatoriske utfordringer og geografiske avstander. o Hvordan foreslått faglig organisering kan gjøre «flercampus» til et konkurransefortrinn. o Geografisk fordeling av ulike ledelses- og administrative funksjoner. Råd og utvalg Vurdere behovet for institusjonelt utdannings-, kvalitets- og/eller forskningsutvalg. Vurdere behovet for faglige råd og utvalg på nivå 2. 16

105 Følgende problemstillinger vil legges fram fra delprosjekt 3 administrativ organisering - for innspill fra prosjektgruppen: Hvilke administrative/forvaltningsmessige oppgaver bør løses i faglige enheter på nivå 2 og 3? Vurdere den organisatoriske plasseringen av studie- og forskningsadministrasjon ift de ulike faglige organisatoriske nivåene. Hvordan bør internasjonaliseringsarbeidet organiseres? Hvordan bør oppdragsvirksomheten (BOA) organiseres? Annet: Det skal utarbeides forslag til budsjett for delprosjektet. 5. Rapportering Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for universitets- og fusjonsprosjektet via sekretariatet ift frister angitt under pkt. 6. Se for øvrig pkt 1.9 Ved behov for løpende avklaringer vedr. delprosjektets oppgaver og framdrift, rettes dette til prosjektleder/sekretariat. 6. Milepæler og frister Prosjektgruppen skal utarbeide en fremdriftsplan m/hovedmilepæler for prosjektgruppe, arbeidsgrupper og eventuelle undergrupper. Høringsfrist vedr. ledelse på nivå 1: Statusrapport til styringsgruppen: Samordningsmøter med delprosjekt 3. Frist for levering av sluttrapport vedr. oppgaver angitt under pkt. 4:

106 3.3 Delprosjekt 3 Administrativ organisering 1. Delprosjektets mål Målet for delprosjektet er å vurdere og fremme minst to konkrete alternativer til organisering av den administrative virksomheten ved Høgskolen i Sørøst-Norge, samt å besvare øvrige problemstillinger som fremmes i mandatet. Organisering relatert til nivå 1, dvs. pro/viserektor(er), stab og eventuell administrasjonsdirektør håndteres av rektorene i dialog med styreleder og evt. påtroppende rektor. Styringsgruppen fungerer i denne saken som rådgivende organ/referansegruppe. Høringsutkast fra rektorene vil sendes ut til delprosjekt 2 og september, med frist 25.september. 2. Rammer og grunnlag for delprosjektets arbeid a. Føringer gitt i dokumenter og tidligere vedtak: o o o o o Kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen og følgebrevet fra statsråden. Institusjonens samfunnsoppdrag Avtale mellom HiT og HBV om gjennomføring av fusjonen Fusjons- og universitetsprosjektet - overordnet mandat Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen b. Premisser som ligger til grunn for fusjonen o Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser o Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene o Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder o Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, blant annet femårig lærerutdanning o Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder c. Den administrative organiseringen skal: o Sikre effektiv og korrekt forvaltning o Støtte opp under dynamisk utvikling av høgskolen på primæraktivitetenes premisser. o Understøtte primærvirksomhetens strategiske utvikling. o Realisere stordriftsfordeler ved å styrke institusjonens kvalitet i forvaltningen og ressursgrunnlaget for primærvirksomheten. d. Andre føringer: Enhetlig ledelse på alle nivå legges til grunn for arbeidet. Som bærende prinsipp for nivå 2 skal parallelle fagmiljøer organiseres i campusovergripende enheter. Foreslått organisering skal ikke medføre behov for økte administrative kostnader. 18

107 Det forutsettes at prosjektgruppen holder seg oppdatert om arbeidet i de andre delprosjektene. 3. Myndighet og ansvar Prosjektgruppen beslutter selv hvilke arbeidsgrupper og undergrupper som skal organiseres under delprosjektet. Det skal utarbeides tydelig mandater for arbeidsgruppene. Mandatene godkjennes av prosjektgruppen. Ledelse og bemanning av arbeidsgruppene fastsettes av prosjektgruppen innenfor rammene i generelt mandat. Arbeidet fra eventuelt undergrupper behandles av delprosjektet før det sendes styringsgruppen, via sekretariatet, for videre behandling. 4. Mandat Prosjektgruppen skal presentere forslag til administrativ organisering ved Høgskolen i Sørøst-Norge, basert på rammer og grunnlag som er beskrevet under pkt.1 og 2. Prosjektgruppen gjøre en vurdering av, og gi sin tilrådning om, følgende problemstillinger: Hovedproblemstilling I. a. Hvilke oppgaver/tjenester bør løses på institusjonelt nivå/legges til administrative fellestjenester, og hvordan bør dette organiseres/ledes? b. Hvilke oppgaver/tjenester bør legges til campus/studiested, og hvordan bør dette organiseres/ledes? c. Hvilke oppgaver/tjenester bør legges til fakultet/evt. annen faglig enhet og hvordan bør dette organiseres/ledes? Prosjektgruppen skal legge frem 2-3 ulike organisatoriske modeller for administrasjon og forvaltning for den fusjonerte virksomheten. Til hver av modellene skal det gjøres en vurdering av: Overordnet oppgavemessig arbeidsdeling mellom enheter og nivå. Ressursbehov og robusthet. Gjennomførbarhet: Mulighet for implementering innen Forholdet mellom linjeføring og fysisk plassering av medarbeidere. Hvordan kommunikasjonsteknologi og møtestrukturer kan kompensere for utfordringer knyttet til geografiske avstander. Hvordan foreslått administrativ struktur kan gjøre «flercampus» til et konkurransefortrinn. Geografisk fordeling av ulike ledelses- og administrative funksjoner. Det legges til at det er åpning for vurdering av asymmetriske modeller dersom prosjektgruppen mener det er hensiktsmessig. 19

108 Hovedproblemstilling II Styrings- og ledelsesmodell: Enhetlig ledelse legges til grunn som styrings og ledelsesmodell i første styreperiode. Ledelsesmodell relatert til nivå 1 behandles av rektorene/styringsgruppen. Prosjektgruppen skal imidlertid vurdere: administrative/forvaltningsmessige og ressursmessige konsekvenser av strukturforslagene fra delprosjekt 2. administrative/forvaltningsmessige og ressursmessige konsekvenser av foreslått styringsmodell på nivå 1 foreslått av rektorene/styringsgruppen. Når det gjelder følgende problemstillinger skal modellforslagene/løsninger sendes til delprosjekt 2 for innspill: Hvilke administrative/forvaltningsmessige oppgaver skal løses i faglige enheter på nivå 2 og 3? Vurdere den organisatoriske plasseringen av studie- og forskningsadministrasjon ift. de ulike faglige organisatoriske nivåene. Hvordan bør oppdragsvirksomheten (BOA) organiseres? Hvordan bør internasjonaliseringsarbeidet organiseres? Annet: Det skal utarbeides forslag til budsjett for delprosjektet. 5. Rapportering Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for universitets- og fusjonsprosjektet via sekretariatet ift frister angitt under pkt. 6. Se for øvrig pkt 1.9 Ved behov for løpende avklaringer vedr. delprosjektets oppgaver og framdrift, rettes dette til prosjektleder/sekretariat. 6. Milepæler og frister Prosjektgruppen skal utarbeide en fremdriftsplan m/hovedmilepæler for prosjektgruppe, arbeidsgrupper og eventuelle undergrupper. Høringsfrist vedr. ledelse på nivå 1: Statusrapport til styringsgruppen: Samordningsmøter med delprosjekt 2. Frist for levering av sluttrapport er

109 3.4 Delprosjekt 4 Administrative systemer og sikker drift (AS-SD) 1. Delprosjektets mål Det vises til grunnlagsdokumentene som ble lagt frem for styrene i hhv. HBV og HiT 12. og 13. mars Som det fremgår av saken skal det opprettes et tverrinstitusjonelt prosjekt som ivaretar sikker administrativ drift i fusjonsprosessen. Følgende gjengis fra saken: «Det er driftskritisk at ingen administrative systemer, forvaltningsmessige prosesser eller rapporteringer hindres gjennom fusjonsprosessens ulike faser. Tilsvarende må nye systemer, retningslinjer og prosedyrer for den nye virksomheten vurderes, integreres og implementeres. Prosjektet må bl.a. vurdere konsekvenser av de aktuelle fusjonstidspunktene. Prosjektet må dessuten avklare hva som må være på plass før fusjonstidspunktet og hva som kan komme på plass i implementeringsfasen. Dette er et stort og tidkrevende arbeid. Det anbefales at det allerede nå etableres et prosjekt på tvers av de to virksomhetene som skal ivareta sikker administrativ drift frem til ny organisasjon overtar.» AS-SD skal som del av fusjonsprosjektet mellom HBV og HiT planlegge og gjennomføre den administrative etableringen av ny institusjon. Alminnelig administrativ drift frem til fusjonstidspunkt skal ivaretas av virksomhetenes respektive driftsorganisasjoner. Det er likevel vesentlig at interimsperioden utnyttes effektivt for å samkjøre/harmonere administrative prosesser, prosedyrer, policy osv. der det er mulig og ønskelig. Det forventes derfor at pågående og planlagte prosesser i de to virksomhetene løftes inn i AS-SD slik at disse kan avstemmes der AS-SD mener det er tilrådelig. Følgende problemstillinger inngår ikke i prosjektets mandat: Vurdering av styrings- og ledelsesmodell i ny virksomhet. Faglig organisering Administrativ organisering Profil, visjon for fusjonert høgskole. Vurdering av overordnet fremdrift i fusjonsprosjektet. Det vil si at AS-SD må forholde seg til milepælene i det overordnede prosjektet og melde inn til styringsgruppen der de vurderer det som problematisk. Bemanning og innplassering av ledere. Unntak: Faglige og administrativt ansatte som ikke er i lederstillinger skal innplasseres i ny organisasjon innen Dette inngår i prosjektets mandat. Selv om bemanning og innplassering av ledere i ny virksomhet fra legges i eksternt ledet prosjekt vil det konkrete arbeidet knyttet til etablering av nye arbeidsavtaler, dataregistrering i SAP mv. tillegges AS-SD. Plan for bruk av nåværende applikasjonsklienter for alle støttesystemer, samt overgang til nye klienter for bruk i fusjonert institusjon inngår i AS-SD. Prosjektet må i sin milepælsplan tilrettelegge for innrapportering av årsregnskap i februar 2017 og fusjonering av FS-databasen i mars

110 2. Rammer og grunnlag for delprosjektets arbeid I Kunnskapsdepartementets oppdrag til høgskolesektoren ligger det at vi skal avbyråkratisere, forenkle og effektivisere sektoren. Departementet har i denne sammenheng særlig fokus på at sektoren skal identifisere og fjerne tidstyver. Universitets- og fusjonsprosjektet legger disse føringene til grunn og skal følges opp av delprosjektet, Administrative systemer og tjenester Sikker drift. Hovedfokus i delprosjektet er å sikre driften av funksjoner, systemer og tjenester i Delprosjektet skal utvikle nye systemer, funksjoner og tjenester tilpasset driften av den nye organisasjonen fra AS-DS skal bygge løsninger på beste praksis med fokus på brukernes behov. Det må gjennomføres risikovurderinger i delprosjektet som opprettholder ønsket framdrift og sikrer stabil drift i eksisterende organisasjoner. Spesielt gjelder dette dersom det planlegges med vesentlige endringer i dagens løsninger eller systemer. Delprosjektet skal sørge for at virksomhetskritiske administrative funksjoner og støttetjenester er operative og fungerer fra og I dette arbeidet er det viktig å ha særlig oppmerksomhet på interne og eksterne brukere av systemene, deriblant eksisterende og potensielle studenter. 3. Myndighet og ansvar Prosjektgruppen beslutter selv hvilke arbeidsgrupper og undergrupper som skal organiseres under delprosjektet. Det skal utarbeides tydelig mandater for arbeidsgruppene. Mandatene godkjennes av prosjektgruppen. Ledelse og bemanning av arbeidsgruppene fastsettes av prosjektgruppen. 4. Mandat Prosjektets overordnede mål er å sikre forsvarlig administrativ drift i den nye institusjonen i første omgang fra fusjonstidspunktet og i neste omgang fram til integrert institusjon Dette innebærer at delprosjektet skal planlegge og gjennomføre den administrative etableringen av systemer, retningslinjer, prosedyrer og tjenester for den nye institusjonen innen Dette innebærer blant annet å: Identifisere virksomhetskritiske funksjoner, systemer, retningslinjer, policydokumenter, rutiner, tjenester osv. som må være på plass og fungere fra hhv 1. januar 2016 og 1. januar Foreslå løsninger vedr. hvilke systemer, prosesser, rutiner mv. som skal gjelde fra fusjonstidspunkt (1.1.16) og integrert ny virksomhet (1.1.17) og beskrive hvilke tiltak som er nødvendige for å ivareta sikker drift. Gjennomføre samlede risikovurderinger som grunnlag for prioritering av oppgaver Utarbeide en tids- og milepælsplan for arbeidet. Vurdere systemkritiske avtaler, kontrakter e.l. som er inngått for de ulike virksomhetsområdene. Foreslå hvordan slike avtaler bør håndteres i fusjonsprosessen (reforhandles/videreføres/ kanselleres). Kartlegge hvilke kostnader som vil påløpe for å implementere løsningene og gjennomføre tiltakene (og foreslå finansiering).) 22

111 I tillegg skal delprosjektet levere nødvendig bakgrunnsmateriell til Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering i tråd med framdrift i arbeidet med akkrediteringssøknaden. 5. Rapportering og samhandling Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for universitets- og fusjonsprosjektet via sekretariatet ift frister angitt under pkt. 6. Se for øvrig pkt 1.9 Ved behov for løpende avklaringer vedr. delprosjektets oppgaver og framdrift, rettes dette til prosjektleder/sekretariat. Begge institusjonene har Lync. De blir koblet sammen slik at en har tilgang til både HBV og HiT. Tilgang til e-post og kalenderfunksjon på tvers av organisasjonene. Møteromsbooking i kalenderen vil ikke være tilgjengelig på tvers av institusjonene. Felles lagringsområde for fusjon Det blir opprettet et felles filområde som blir tilgjengelig for ansatte fra begge institusjonene. Dette blir et åpent område for ansatte ved HiT og HBV og kan ikke benyttes til sensitiv informasjon. Ved et slikt behov, ta kontakt med IT. P360 Det blir opprettet en egen arkivdel i HBVs P360-base, for å dokumentere aktiviteter i den nye institusjonen fram til Dette gjelder blant annet aktiviteten i nytt styre, ny rektor og eventuelle andre dokumenter som gjelder ny høgskole. Arkivdelen videreføres i felles P360-base som etableres Felles fusjonsnettside Det er opprettet en felles fusjonsnettsiden med informasjon om Universitets- og fusjonsprosjektet. Nyhetsbrev Det er etablert et nyhetsbrev med fusjonsinformasjon som blir sendt ut til alle ansatte hver fjortende dag. 6. Milepæler og frister Prosjektets start- og sluttidspunkter henholdsvis: Oppstart Prosjektet leverer og avslutter arbeidet innen Prosjektet planlegger for aktiviteter fram til Faseinndeling For å koordinere og skape en grad av sammenheng i det helhetlige arbeidet med å tilrettelegge for målsettingene og å sikre forsvarlig administrativ drift i den nye institusjonen i første omgang fra fusjonstidspunktet og i neste omgang fram til integrert institusjon , deles perioden opp i noen sentrale faser som gir delprosjektet og arbeidsgruppene en retning for utvikling av sine underliggende planer: Fase 1 3. kvartal

112 Etablere arbeidsgrupper og undergrupper Utarbeide foreløpig milepælsplan og budsjett frem til Tilrettelegge for sikker drift innenfor egne ansvarsområder fra fusjonstidspunkt Fase 2 4. kvartal 2015 Planlegge og organisere arbeidet som skal gjennomføres innen første halvår 2016 Forberede og implementere løsninger og tjenester som skal leveres til institusjonen ved fusjonstidspunkt Identifisere og utarbeide policydokumenter og rutinebeskrivelser som skal gjelde for institusjonen fra Utarbeide foreløpig milepælsplan og budsjett frem til Eventuelle bestillinger fra prosjektleder Fase 3 1. kvartal 2016 Identifisere og utarbeide policydokument og rutinebeskrivelser som skal gjelde for institusjonen fra Eventuelle bestillinger fra prosjektleder Fase 4 2. kvartal 2016 Utvikle og etablere interne arbeidsprosesser, arbeidsplaner, stillingsbeskrivelser, budsjetter etc for egen enhet som gjelder fra Eventuelle bestillinger fra prosjektleder Fase 5 3. kvartal 2016 Fremme saker for vedtak i de respektive beslutningsorganer vedrørende nye systemer, retningslinjer, avtaler etc som skal gjelde for institusjonen fra OU prosess, omorganisering av delprosjektet, arbeidsgrupper og undergrupper tilpasset ny organisasjonsstruktur fra Godkjenne og implementere interne arbeidsprosesser, arbeidsplaner, stillingsbeskrivelser, budsjetter etc for egen enhet som gjelder fra Klargjøre administrative it-systemer for å «slå på» Eventuelle bestillinger fra prosjektleder Fase 6 4. kvartal 2016 Teste og klargjøre administrative systemer/it-systemer for å «slå på» Utvikle og etablere interne arbeidsprosesser, arbeidsplaner, stillingsbeskrivelser, budsjetter etc for egen enhet som gjelder fra Delta i arbeidet med avvikling av nåværende driftsenheter (BV og T) Eventuelle bestillinger fra prosjektleder Fase 7 1. kvartal 2017 Avvikling av institusjoner HiT og HBV Implementering av ny organisasjon, ny FS-database og regnskapsavslutning for

113 7. Organisering Prosjektstab Prosjektstaben har som oppgave å koordinere arbeidet i delprosjektet samt forberede og tilrettelegge for prosjektmøter. I tillegg til å være ansvarlige for egne arbeidsoppgaver som beredskap og krisehåndtering, risikovurdering, IKT systemintegrasjon, styringssystem/rapportering/internkontroll. Arbeidsgrupper Arbeidsgruppene er ansvarlige for å identifisere utfordringer, foreslå løsninger og gjennomføre sikker drift innenfor sitt forvaltningsområder for å sikre en best mulig gjennomføring av Universitets- og fusjonsprosjektet. Arbeidsgruppelederne må også bidra til deltakelse ut over egne fagområder, for å ivareta det faktum at arbeidsgruppene har skjæringspunkt med andre fagområder. Mandatet for arbeidsgruppene Mandatene til arbeidsgruppene vil være todelt. En del vil være felles for alle gruppene og basere seg på delprosjektets mandat. I tillegg vil det bli utarbeidet spesifikke mandater til den enkelte arbeidsgruppe. Utkast til mandatene vil bli oversendt til arbeidsgruppelederne i midten av august for vurdering og justering med endelig konklusjon i september. Annet I tillegg etablere et forprosjekt til et web/portalprosjekt. Forprosjektet skal komme med forslag til organisering, ambisjon, tidsplan og løsning for web/portal. Her må også ressursbehov og behov for innsats fra de andre arbeidsgruppene og i hvilke perioder også vurderes. Med organisering ligger det hvor i delprosjekt AS SD dette bør inngå etter forprosjektfasen. Forprosjektet presenterer sin rapport til prosjektledelsen 5. september og deltar på delprosjektgruppemøte medio september. Henning Tollefsen oppnevnes som prosjektleder med deltagere fra kommunikasjon, IT og eventuelt andre. Delprosjektgruppen Det planlegges delprosjektmøter med prosjektledelse, prosjektstab og arbeidsgruppeledere ca en gang i måneden, blant annet for å koordinere arbeidsgruppene og oppfølging av prosjektets helhetlige framdrift. Delprosjektleder Prosjektstab Ledere for arbeidsgruppene Evt. 2 representanter fra tjenestemannsorganisasjoner Utvidet delprosjektgruppe vurderes eventuelt ved behov. 25

114 Referansegruppe Administrasjonssjefer HiT og fakultetsdirektører HBV. 8. Risikovurderinger Det vil bli gjennomført en risikovurdering av delprosjektet ifht mandatet og målsetningene ila høsten Foreløpige momenter: 1. Styring og ledelse av HiSØ Den styringsmodell som er valgt for forvaltning av HiSØ er komplisert og det er lite erfaring med å lede en statlig organisasjon på denne måten. a) Modellen blir ikke godkjent av KD (DFØ/FIN) og vi må gjennomføre en full integrasjon på under et halvt år. b) Vi kan få problem med studentopptaket c) Det kan oppstå driftsforstyrrelser i eksamensavvikling mm. d) Modellen er så ressurskrevende at det svekker fokus på utviklingsprosjektet Resultatet blir at prosjektet ikke makter å levere sine resultat. 2. Styring og ledelse av AS-DS a) Det blir ikke avsatt nok interne ressurser i form av både tid og penger til å kjøre prosjektet. Dette gjør at prosjektet ikke når sine resultat i b) Det er blir ikke avsatt nok ressurser hos leverandører av tjenester, USIT, Fsat, DFØ, Uninett osv. Dette gjør at prosjektet ikke når sine resultat innen tidsfristene. c) Tydelig ledelse og styring av prosjektet d) Konfliktnivået mellom ledere i prosjektet blir så høyt at det påvirker resultatet i prosjektet. e) Effektive beslutningslinjer og evne til å benytte seg av de besteløsningene som eksisterer uten at alt må utvikles på nytt. f) IKT systemintegrasjon g) Ansatte som forventes å legge mye arbeid inn i prosjektet mister motivasjonen pga utrygghet for egen framtid (motivasjon) h) Manglende evne til å prioritere hvilke oppgaer som skal utføres innenfor prosjektets ressursramme (tid, økonomi og kompetanse) i) Manglende evne til å samhandling mellom delprosjektene slik at helhetsløsninger ikke oppnås. j) Prosjektstyring blir nedprioritert 3. Annet Beslutning om ny organisasjonsmodell blir forsinket. Dette får negative ringvirkninger for hele prosjektet. Uklare forvaltningsmessige retningslinjer (2 driftsenheter som forvaltes etter tidligere HBV og HiT regelverk og fullmakter og systemer). Nøkkelpersonell velger av ulike årsaker å slutte mitt under fusjonsarbeidet. Sikre at daglig drift i driftsenhetene prioriteres slik at forpliktelser til studenter, ansatte og eksterne avtaler opprettholdes. Daglig drift i dagens institusjon blir vesentlig skadelidende av arbeidet i fusjon (tid) 26

115 3.5 Delprosjekt 5 E-læring og e-campus 1.Delprosjektets mål Høgskolen i Telemark (HiT) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) ønsker å bygge en fremtidsrettet høgskole hvor e-læring er en naturlig og sentral del av virksomheten. Høgskolene ønsker å heve kvaliteten på og tilgjengeligheten til studiene gjennom økt relevant bruk av IKT i undervisning, læring og vurdering, og ønsker dette som et satsningsområde i en fusjonert institusjon. E-læring krever både tekniske, administrative og faglige støttetjenester. For å samkjøre og videreutvikle de tjenestene som er ved HiT og HBV i dag, er det nødvendig å koordinere satsningen og foreslå en fremtidig organisering og utvikling av slike tjenester i en fusjonert institusjon. De UH-institusjonene som har lykkes med e-læring og nettstudier, fremhever viktigheten av å ha et fagmiljø som spydspiss, motivator og veileder på fagområdet. Det er helt sentralt at fagansatte får en IKT-pedagogisk opplæring og veiledning. De fagansattes evne til å ta i bruk digitale tjenester i undervisning, veiledning og vurdering er en viktig del av kvalitetssikringen ved studiene enten de foregår på campus eller er nett- og samlingsbasert. For å lykkes på dette området må vi også synliggjøre, styrke og videreutvikle en tverrfaglig forskningskompetanse knyttet til e-læring. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har nettopp utarbeidet veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse som kan være et felles grunnlag for arbeidet med å styrke kvaliteten på undervisning og læring. Kunnskap om digitale læringsformer er en viktig del av en slik basiskompetanse og disse to områdene bør derfor sees i sammenheng. De to institusjonene har og/eller har hatt en rekke interne men også eksterne FOU-prosjekter innenfor e-læring. Det er et ønske fra begge institusjonene at dette satsningsområdet skal bli av permanent karakter, og ikke prosjektbasert. En organisatorisk løsning, med tydelige roller og ansvarsfordelinger, må ivareta en flercampusmodell med 8 campuser av ulik størrelse. 2. Rammer og grunnlag for delprosjektets arbeid a. Føringer gitt i dokumenter og tidligere vedtak: o o o o o Kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen og følgebrevet fra statsråden. Institusjonens samfunnsoppdrag Avtale mellom HiT og HBV for gjennomføring av fusjon Fusjons- og universitetsprosjektet - overordnet mandat Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen b. Premisser som ligger til grunn for fusjonen a. Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser b. Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene c. Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder d. Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, blant annet femårig lærerutdanning e. Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder 27

116 c. Andre føringer Enhetlig ledelse på alle nivå legges til grunn for arbeidet. Foreslått organisering skal ikke medføre behov for økte administrative kostnader. Det forutsettes at prosjektgruppen holder seg oppdatert på arbeidet i andre delprosjekter. 3. Myndighet og ansvar Prosjektgruppen beslutter selv hvilke evt. arbeidsgrupper og undergrupper som skal organiseres under delprosjektet. Det skal utarbeides tydelig mandater for arbeidsgruppene. Mandatene godkjennes av prosjektgruppen. Ledelse og bemanning av arbeidsgruppene fastsettes av prosjektgruppen innenfor rammene i generelt mandat. Arbeidet fra eventuelt undergrupper behandles av delprosjektet før det sendes styringsgruppen, via sekretariatet, for videre behandling. 4. Mandat: Utarbeide forslag til en strategi for hvordan den nye institusjonen kan realisere e-læring som et satsningsområde innen utdanning og forskning. Foreslå organisatoriske grep og løsninger som kan bidra til å realisere strategien, inklusive mandat, oppgaver, kompetanse og bemanning av en e-læringsfaglig enhet, innenfor rammene av en flercampusmodell. Beskrive en mulig ansvars- og rollefordeling mellom en e-læringsfaglig enhet, IT og institusjonens øvrige fagmiljøer. Både de faglige, pedagogiske, tekniske og administrative sidene ved e-læring må sees i sammenheng og ivaretas. Det forutsettes at forslag til organisatoriske løsninger samordnes med delprosjekt 2 og 3 som har et ansvar for å vurdere hhv faglig og administrativ organisering. Det forutsettes at man innhenter erfaringer fra andre tilsvarende senter/enhet og at man bygger videre på de prosjektene og erfaringene som er gjort ved HiT og HBV. Sentrale personer fra fagmiljøene, som kan bidra med kunnskap og erfaringer innen aktuelle områder, trekkes inn i en undergruppe. Annet: Det skal utarbeides forslag til budsjett for delprosjektet. 5. Rapportering: Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for universitets- og fusjonsprosjektet via sekretariatet ift frister angitt under pkt. 6. Se for øvrig pkt. 1.9 Ved behov for løpende avklaringer vedr. delprosjektets oppgaver og framdrift, rettes dette til prosjektleder/sekretariat. 28

117 6. Milepæler og frister: Prosjektgruppen skal utarbeide en fremdriftsplan m/hovedmilepæler for prosjektgruppe, arbeidsgrupper og eventuelle undergrupper. Statusrapport til styringsgruppen Frist for levering av sluttrapport er

118 3.6 Delprosjekt 6 Universitetsakkreditering 1. Delprosjektets mål Målet for delprosjektet er å utforme søknad om institusjonsakkreditering som universitet for den sammenslåtte institusjonen, i tråd med gitte krav til søknaden. Søknaden skal behandles av fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge. 2. Rammer og grunnlag for delprosjektets arbeid a. Føringer gitt i dokumenter og tidligere vedtak: o Kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen og følgebrevet fra statsråden o o o o Institusjonens samfunnsoppdrag Avtale mellom HiT og HBV om gjennomføring av fusjonen Fusjons- og universitetsprosjektet - overordnet mandat Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen b. Premisser som ligger til grunn for fusjonen o Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser o Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene o Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder o Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, herunder femårig lærerutdanning o Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder c. Lovgrunnlag for institusjonsakkreditering: o Lov om universiteter og høyskoler o Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (forskrift om kvalitet i høyere utdanning) fastsatt av Kunnskapsdepartementet o Forskrift om tilsyn med utdanningsvirksomheten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) fastsatt av NOKUT NOKUT har utarbeidet en veiledning om akkreditering som universitet, som ligger til grunn for prosjektgruppens arbeid. 3. Myndighet og ansvar Prosjektgruppen beslutter selv hvilke arbeidsgrupper og undergrupper som skal organiseres under delprosjektet. Det skal utarbeides tydelig mandater for arbeidsgruppene. Mandatene godkjennes av prosjektgruppen. Ledelse og bemanning av arbeidsgruppene fastsettes av prosjektgruppen. Prosjektgruppen har ansvar for involvering av referansegruppen i arbeidet med søknaden. 4. Oppgaver/mandat Prosjektgruppen skal Ferdigstille forslag til søknad om akkreditering iht frist oppgitt under pkt

119 Vurdere hvilke kvalitative og kvantitative data som skal innhentes/bestilles fra fakulteter, administrasjon og evt. eksterne instanser. Involvere faglig og administrativ ledelse i utformingen av søknaden på områder der dette er relevant. Annet: Det skal utarbeides forslag til budsjett for delprosjektet. 5. Rapportering Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for universitets- og fusjonsprosjektet ift frister angitt under pkt. 6. Se for øvrig pkt Milepæler og frister Prosjektgruppen skal utarbeide en fremdriftsplan m/hovedmilepæler for prosjektgruppe og eventuelle arbeidsgrupper. Frist for levering av ferdigstilt søknad er senest Søknaden skal behandles i fellesstyrets møte i desember

120 3.7 Delprosjekt 8 Eksterne referansegrupper 1. Delprosjektets mål Regional forankring er et bærende prinsipp/hensyn ved etablering av den fusjonerte høgskolen. For å ivareta dette hensynet er det avgjørende at de mest sentrale regionale samarbeidspartnerne inviteres med i prosessen når struktur og profilen til den nye virksomheten skal utformes. Målet er å sikre at eksterne perspektiv trekkes inn i prosessen og slik sett bidrar til bedre kvalitet i beslutningsunderlaget for styringsgruppen og styret. Det er også et mål i seg selv at prosessen bidrar til å styrke høgskolens samarbeid med private og offentlige aktører i vår region. 2. Rammer og grunnlag for delprosjektets arbeid a. Føringer gitt i dokumenter og tidligere vedtak: o o o o o Kongelig resolusjon om etablering av den nye institusjonen Institusjonens samfunnsoppdrag - sektormål Avtale mellom HiT og HBV for gjennomføring av fusjon Fusjons- og universitetsprosjektet - overordnet mandat Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen b. Premisser som ligger til grunn for fusjonen a. Faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser b. Mer robuste fagmiljøer knyttet til utdanningene c. Økt forskningsaktivitet og faglig samarbeid på tvers av studiesteder d. Imøtekomme nye krav til profesjonsutdanningene, herunder femårig lærerutdanning e. Mindre konkurranse om ressurser (fagpersoner, studenter) på tvers av studiesteder 3. Referansegrupper Følgende allerede eksisterende enheter skal benyttes som referansegrupper: Vestfold: Buskerud: Telemark: Verdiskapning Vestfold (VSV) Partnerstyret for regional verdiskapning og næringsutvikling. Tilsvarende organ 4. Mandat Prosjektgruppen skal holde seg oppdatert på arbeidet i de ulike delprosjektene og løpende vurdere hvilke temaer og problemstillinger som bør legges frem for de eksterne referansegruppene. Delprosjektets anbefalinger meldes til styringsgruppen via sekretariatet og forberedes lagt frem i de ulike referansegruppene ihh til møteplan. Delprosjektet skal vurdere, forberede og gjennomføre dette arbeidet, samt melde innspillene fra referansegruppene tilbake til styringsgruppen og aktuelle delprosjekt slik at evt. justeringer kan gjøres før sluttrapportene ferdigstilles. Andre oppgaver: Det skal utarbeides forslag til budsjett. 32

121 5. Rapportering Delprosjektet rapporterer til styringsgruppen for universitets- og fusjonsprosjektet via sekretariatet. Ved behov for avklaringer vedr. delprosjektets mandat, oppgaver og framdrift, rettes dette til prosjektleder/sekretariat. Se for øvrig pkt Milepæler og frister Prosjektgruppen skal utarbeide en fremdriftsplan m/hovedmilepæler. Delleveranser/ statusrapport til styringsgruppen primo oktober og november. 33

122 STYRESAK - FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato T00:00:00 Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge ORGANISERING AV LEDELSESNIVÅ 1 VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Forslag til vedtak: 1. Det tilsettes gjennom intern rekruttering, en prorektor uten linjeansvar som rektors stedfortreder. Prorektor får et spesielt ansvar for arbeidet med regional forankring av høgskolen. 2. Det tilsettes gjennom intern rekruttering, to viserektorer, én for utdanning og studiekvalitet og én for forskning, innovasjon og internasjonalisering. Viserektorene får linjeansvar for de respektive fag-administrative enhetene på nivå Ved siden av fag-administrative enheter for studie- og forskningsadministrasjon på nivå 2 ledet av viserektorer, opprettes 2 administrative enheter på nivå 2 ledet av avdelingsdirektører. Delprosjekt 3 i Universitets- og fusjonsprosjektet legger dette til grunn for arbeidet med sitt mandat. 4. Det opprettes en ledergruppe på institusjonsnivå bestående av prorektor, viserektorer, dekaner og avdelingsdirektører, som gir rektor råd i sentrale spørsmål og bidrar til å forankre institusjonens strategi og policy. 5. Funksjonen strategisk kommunikasjon og et begrenset antall andre strategiske og administrative funksjoner, etableres på nivå 1 som støttefunksjoner for rektor. 1 av 9 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

123 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK 6. Fellesstyret ber om at det i det videre arbeidet med administrativ organisering, legges til grunn at det etableres fysisk desentraliserte fellestjenester med rapporteringslinje til institusjonsnivå. Fellestjenestemodellen skal balanseres mot administrative funksjoner og eventuell strategisk lederstøtte, som det vil være mest hensiktsmessig å legge på fakultetsnivå med rapporteringslinje til fakultetsledelsen. Saksopplysninger Innledning Hovedmodell for organisering av nivå 1 ved Høgskolen i Sørøst-Norge er fastsatt i kgl. res. Her legges det til grunn at den nye institusjonen etableres med ekstern styreleder og ansatt rektor. Etter stortingets behandling av Meld. St. 18 ( ) og forslag fra regjeringen om endringer i universitets- og høgskoleloven, som nylig har vært til høring, vil dette bli hovedmodell for styring og ledelse ved de statlige universitetene og høgskolene fra Ansatt rektor er både faglig og administrativ daglig leder ved institusjonen. Rektor er sekretær og saksforbereder for styret. Rektor skal, i samråd med styrets leder, forberede og gi tilrådning i de faglige og administrative sakene som legges fram for styret. Rektor er i tillegg ansvarlig for iverksetting av styrets vedtak. Rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Rektor utarbeider og legger frem budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet. I flg. UH-loven er det opp til institusjonen selv om den vil ha én eller flere prorektorer, og hvordan disse eventuelt skal rekrutteres (valg eller tilsetting). En prorektor skal ha kompetanse til å være rektors stedfortreder. Styret utpeker rektors stedfortreder. Nivå 1 forvalter oppgaver knyttet til institusjonens strategiske, faglige og administrative ledelse innenfor hovedområdene utdanning, forskning og samfunnskontakt. Institusjonen kan f.eks. oppnevne pro/viserektorer som ledere for ett eller flere av disse områdene, eller deler av dem. I en modell med ansatt rektor/enhetlig ledelse er rektor både faglig og administrativ leder. Ansatt rektor innebærer derfor at universitets-/høgskoledirektør-stillingen utgår. Det innebærer at ledere av faglige og administrative enheter på nivå 2 rapporterer til rektor. Innenfor denne ledelsesmodellen kan imidlertid rektor delegere ledelsen av den samlede administrasjonen til en administrasjonsdirektør. Styring av, og rapportering om, administrativ virksomhet på underliggende nivåer går da gjennom administrasjonsdirektøren. 2 av 9

124 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Ved etableringen av Høgskolen i Sørøst-Norge er det lagt til grunn at bortsett fra rektorstillingen, skal lederstillinger på nivå 1 og 2 i første styreperiode tilsettes gjennom intern rekruttering. I våre anbefalinger til styret om organisering av institusjonens ledelse (nivå 1), har vi generelt tatt høyde for at det vil være spesielle og krevende integrerings- og utviklingsoppgaver i første styreperiode. Problemstillinger Rektorene har i saksforberedelsen utformet et notat som har vært til høring i Universitets- og fusjonsprosjektet (se vedlegg 1). I notatet ba vi om vurderinger av følgende problemstillinger: 1. Skal rektor ha direkte linje til underliggende faglige og administrative enheter på nivå 2? En slik modell vil innebære at alle lederne på nivå 2 rapporterer direkte til rektor. Alternativt etableres det ledelsesroller innenfor fag og administrasjon i rektors lederkorps på nivå 1, som administrative og faglige ledere på nivå 2 (avdelingsdirektører og dekaner) rapporterer til. 2. Skal rektor ha en stedfortreder (prorektor) uten definert linjeansvar/ «portefølje», som avlaster rektor i strategisk, faglig og administrativ ledelse, og som representant for institusjonen utad? 3. Skal eventuelle viserektorer som strategiske ledere for definerte områder, men uten linjeansvar inngå i lederkorpset på nivå 1? 4. Skal det etableres viserektorer med linjeansvar i lederkorpset på nivå 1 for å lede definerte områder på nivå 2? Eventuelt; for hvilke områder (utdanning, forskning, samfunnskontakt, «funksjonsområder»)? Hvis viserektorer ikke skal inngå i rektors lederkorps på nivå 1: Skal betegnelse viserektor anvendes for ledelse for definerte fagavdelinger på nivå 2 for å signalisere enhetlig ledelse av primæroppgaver som forskning, utdanning og samfunnskontakt? Viserektorer på nivå 2 kan eventuelt inngå i rektors ledergruppe. Eller bør disse rollene heller betegnes som forskningsdirektør, utdanningsdirektør osv. dersom disse plasseres på nivå 2? 5. Skal det ansettes en administrasjonsdirektør/direktør for fellestjenester i rektors lederkorps på nivå 1, med delegert ansvar for alle administrative enheter og eventuelt administrasjonen ved faglige enheter? 6. Hvilke forvaltningsoppgaver skal ligge i rektors stab på nivå 1, og hvilke oppgaver skal organiseres til nivå 2? Oppgaver knyttet til strategisk lederstøtte, utredning og analyse, styringsdialog med underliggende 3 av 9

125 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK enheter, styresekretariat og medbestemmelsesforvaltningen peker seg ut som sentrale oppgaver for stab. Kommunikasjon og samfunnskontakt er eksempler på områder hvor hensiktsmessig organisering bør vurderes. Andre administrative områder knyttet til studieforvaltning, forskningsforvaltning, økonomi- og personalforvaltning, campusutvikling, IKT og infrastruktur, markedsføring mv. peker seg ut som områder som organiseres på nivå 2. Høringsuttalelsene og styringsgruppens behandling I samsvar med prosjektbeskrivelsen for Universitets- og fusjonsprosjektet, har rektorenes notat vært til høring i delprosjekt 2 og 3 (se vedlegg 2 og 3). Rektorene har også hatt et møte om saken med deltakerne i de to prosjektgruppene. Notatet og høringsuttalelsene er behandlet i styringsgruppen for prosjektet. Styringsgruppens vurderinger framgår av drøftingen nedenfor. Drøfting og anbefaling Innenfor modellen med tilsatt leder, vil rektor være daglig leder ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Ledelsesnivå 1 kan imidlertid forsterkes med lederkompetanse og støttefunksjoner, som avlaster og styrker rektor i utøvelse av rollen som institusjonens øverste leder. I følge UH-loven er det opp til institusjonen selv om institusjonen for eksempel skal ha én eller flere prorektorer/viserektorer i som styrker og avlaster rektor som faglig/strategisk leder. Innenfor en ledelsesmodell der rektor også er leder for institusjonens samlede administrative virksomhet, kan styret opprette en stilling som administrasjonsdirektør på nivå 1 med helhetlig ansvar for administrativ virksomhet, noe som kan avlaste og styrke rektor som administrativ direktør. Styret kan utpeke en prorektor som rektors stedfortreder. I og med at prorektorrollen/viserektorrollen ikke er obligatorisk, innebærer det antakelig at styret også kan utpeke en annen som er tilsatt/tilsettes ved institusjonen, i stedfortrederfunksjonen, f.eks. en administrasjonsdirektør. En horisontal oppgavedelegering fra rektor innenfor øverste ledelsesnivå, innebærer imidlertid ikke at det opprettes et underliggende myndighetsnivå/beslutningsnivå. Myndighetsutøvelse av prorektor, viserektorer eller administrasjonsdirektør vil være på vegne av rektor. Underliggende enheter på nivå 2 (fakulteter, administrative enheter) er i prinsippet i direkte linje under rektor. Høringsuttalelsene og styringsgruppen har understreket betydningen av en klar linje fra rektor til ledere for faglige og administrative enheter på nivå 2, også i den praktiske utøvelsen av institusjonsledelsen. 4 av 9

126 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Stedfortrederrollen/prorektor Rektor skal ha en stedfortreder. I henhold til UH-loven utpekes stedfortreder av institusjonens styre. Slik vi oppfattet styringsgruppen, mente flertallet at det bør opprettes en egen prorektorstilling som rektors stedfortreder. Også høringsuttalelsene synes å støtte dette. Stedfortrederrollen kan imidlertid legges til en viserektor, som fungerer som leder på nivå 1, men som også forvalter linjeansvar på nivå 2 (se nedenfor). Styringsgruppen vurderte også denne løsningen. Høgskolen i Sørøst-Norge vil imidlertid bli en stor og mangfoldig høyere utdanningsinstitusjon. Det er derfor vår vurdering at institusjonen bør ha en stedfortreder uten linjeansvar - prorektor. Spesielt i første styreperiode, når den nye institusjonen skal finne sin framtidige form, kan en slik prorektorrolle avlaste rektor i den strategiske, faglige og administrative ledelsen av institusjonen, og som representant for institusjonen utad. Prorektor bør tilsettes av styret i dialog med rektor. Prorektor kan i tillegg til rollen som stedfortreder og avlaster, også få et spesielt ansvar for å følge opp oppgaver som forvaltes av rektors strategiske- og administrative støtteapparat. Høgskolen i Sørøst-Norge skal være en nasjonal og internasjonal konkurransedyktig institusjon med solid regional forankring. Regional forankring skal blant annet sikres gjennom flercampusorganiseringen. Flere studiesteder skal med andre ord være et strategisk og konkurransemessig fortrinn. Det forutsetter blant annet solid lokal forankring av høgskolen. En viktig oppgave for rektor som institusjonens talsperson utad; lokalt, nasjonalt og internasjonalt, vil være den regionale samfunnskontakten med offentlig og privat sektor. Etter vår vurdering bør prorektor, utover en stedfortrederrolle og en generell avlastingsrolle, få et spesielt ansvar for regional samfunnskontakt, og gjennom det legge til rette for et godt samspill mellom institusjonen og regionalt samfunns- og arbeidsliv. Anbefaling Fellesstyret tilsetter en prorektor uten linjeansvar som inngår i rektoratet og er rektors stedfortreder. Prorektor får et spesialt ansvar for arbeidet med regional forankring av høgskolen. Viserektor(er) I tillegg til prorektor uten linjeansvar som rektors stedfortreder, kan styret opprette viserektorer for faglige primæroppgaver. Høringsuttalelsene og styringsgruppen er samstemte om at viserektorer som rene strategiske ledere for primæroppgaver, uten linjeansvar til respektive administrative enhet på nivå 2, ikke er en hensiktsmessig løsning. Høringsuttalelsene gir imidlertid tilkjenne ulike vurderinger av viserektorrollen. En gjennomgående vurdering er imidlertid at betegnelsen viserektor bør anvendes på ledere for fag-administrative enheter på nivå 2. Tittelen skal da signalisere at en ved siden av administrativ kompetanse/erfaring, bør kreve 5 av 9

127 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK førstestillings-kompetanse innenfor ett av institusjonens sentrale fagområder. Begrunnelsen for at høringsuttalelsene fra de to delprosjektene fraråder viserektorer som fag-strategiske ledere på nivå 1, er frykten for at det vil innebære et eget myndighetsnivå mellom dekaner/avdelingsleder og rektor. De fleste av styringsgruppens medlemmer mente imidlertid at det vil være uheldig å anvende betegnelsen rektor for ledere på nivå 2, som ikke samtidig er fag-strategiske ledere på institusjonsnivå. Høgskolens faglige ambisjoner, behovet for interfakultær fagutvikling og forskning, størrelse, heterogeniteten ved den nyfusjonerte institusjonen og behovet for så raskt som mulig å etablere en integrert institusjon med en tydelig profil som er nasjonalt og internasjonal konkurransedyktig, tilsier etter vår vurdering at institusjonsledelsen bør styrkes med viserektorer i første styreperiode. Viserektorene bør være enhetlige ledere innenfor sine områder, med ansvar for faglige/strategiske primæroppgaver på nivå 1, og linjeansvar for respektive fag-administrative enheter på nivå 2. Slik vi tolket styringsgruppen, er dette i tråd med flertallets vurdering. Styringsgruppen drøftet antallet viserektorer, og blant annet om det vil være hensiktsmessig å ha én viserektor med ansvar for både utdanning og forskning. Ett argument for en slik løsning vil være at de to områdene må ses i sammenheng, både med hensyn til strategisk utvikling, den praktiske utøvelsen av primærvirksomheten og forvaltningen av fullmakter. Flertallet i styringsgruppen mente imidlertid at områdets størrelse og administrative kompleksitet, samt at oppmerksomheten mot utdanning lett kan trumfe oppmerksomheten mot forskning, tilsier en viserektor for hvert område. Vi mener det er gode argumenter for å ta et samlende grep om utdanning og forskning, men integrerings- og utviklingsoppgavene i første styreperiode tilsier at en av kapasitetshensyn tilsetter en viserektor for hvert område. Viserektorene bør tilsettes av styret i dialog med rektor. Anbefaling Fellesstyret tilsetter to viserektorer ved Høgskolen i Sørøst-Norge, én viserektor for utdanning og studiekvalitet og én viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering. Viserektorene får linjeansvar for de respektive fag-administrative enhetene på nivå 2. Ledelse av administrative enheter Høringsuttalelsene og styringsgruppen mener det ikke er hensiktsmessig å etablere en administrasjonsdirektør på nivå 1. Slik vi forsto styringsgruppen, mener flertallet at nivå 1 bør utvides for å styrke for oppmerksomheten rundt primærvirksomheten, men at administrative støttefunksjoner bør etableres som enheter på nivå 2. Vi støtter denne vurderingen. 6 av 9

128 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Høringsuttalelsene har ulik vurdering av ledelsesfunksjonen for administrative enheter på nivå 2. En av høringsuttalelsene argumenterer for å organisere administrasjonen i én avdeling ledet av administrasjonsdirektør. I den andre argumenterer flertallet for å organisere administrative fellestjenester i flere administrative enheter ledet av avdelingsdirektører. Styringsgruppen ga uttrykk for at det finnes gode argumenter for begge løsninger, men de fleste mente at utøvelse av helhetlig strategisk, faglig og administrativ ledelse på institusjonsnivå, vil være best tjent med at rektor har direkte linje til fagkompetanse innenfor sentrale forvaltningsområder. Vi støtter denne vurderingen: Vi mener det vil være avgjørende for institusjonsutviklingen å knytte solid administrativ fagkompetanse innenfor områder som for eksempel økonomi og HR, i direkte linje til rektor for å sikre enhetlig strategisk og administrativ ledelse - ikke minst i de svært formative årene i første styreperiode. På denne bakgrunn anbefaler vi ikke at det etableres én stilling som administrasjonsdirektør på nivå 2 med ansvar for alle administrative fellestjenester. I stedet bør det i første styreperiode etableres 2 administrative enheter ledet av avdelingsdirektører med solid formalkompetanse og erfaring innenfor relevant administrativt fagområde. Disse bør sitte i institusjonens ledergruppe. Anbefaling Fellesstyret uttrykker at det, ved siden av forvaltningsenheter for studie- og forskningsadministrasjon på nivå 2 ledet av viserektorer, vil opprette 2 administrative forvaltningsenheter på nivå 2 ledet av avdelingsdirektører. Delprosjekt 3 i Universitets- og fusjonsprosjektet legger dette til grunn for arbeidet med sitt mandat. Institusjonens ledergruppe Institusjonen bør ha en ledergruppe som sikrer god dialog mellom fakultetene og rektor, og mellom faglige og administrative ledere på nivå 2. Vi anbefaler at styret oppretter en ledergruppe på institusjonsnivå (Ledermøtet) hvor ledere på nivå 1 og 2 inngår. Institusjonens ledergruppe tar opp og drøfter strategiske spørsmål. Ledermøtet vil være rektors viktigste rådgivende organ i spørsmål av strategisk karakter, og bidra til å forankre institusjonens strategi og policy. Anbefaling Fellesstyret beslutter at det opprettes en ledergruppe på institusjonsnivå som gir rektor råd i sentrale spørsmål og bidrar til å forankre institusjonens strategi og policy. Strategisk og administrativ støtte for rektoratet Utøvelsen av rektorrollen krever at det etableres et begrenset antall strategiske og administrative støttefunksjoner rundt rektor. Oppgaver og roller som skal legges til en slik støttefunksjon, har konsekvenser for oppgavefordelingen mellom nivå 1 og nivå 2, som det må tas hensyn til i det videre arbeidet med administrativ organisering. Ovenfor har vi argumentert for at prorektor får et spesielt ansvar for regional samfunnskontakt for å sikre at flercampuskonstruksjonen gir strategiske og 7 av 9

129 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK konkurransemessige fortrinn. Litt avhengig av hvordan denne funksjonen best skal ivaretas, vil det være nødvendig å knytte noen støttefunksjoner til denne. Rektor er institusjonens talsperson utad. Det vil derfor være hensiktsmessig å organisere funksjonen for strategisk kommunikasjon på institusjonsnivå som en støttefunksjon som kobles tett på rektor. Utover disse oppgavene bør rektors strategiske og administrative lederstøtte for eksempel kunne ivareta følgende oppgaver: utredning og analyse («institutional research unit»), styresekretariat og sekretariat for ledergruppen, samt dialogen med studentparlamentet. Det understrekes at rektors støttefunksjoner ikke skal dublere administrative ansvarsområder som etableres på nivå 2. Enhetene på dette nivået vil være rektors viktigste stabsfunksjoner. Rektors administrative støttegruppe skal heller ikke ta form av et eget ledelsesnivå mellom rektor og ledere på nivå 2. Anbefaling Fellesstyret vedtar at det etableres et begrenset antall strategiske og administrative støttefunksjoner rundt rektor. Desentraliserte administrative fellestjenester I høringsuttalelsen fra delprosjekt 3, Administrativ organisering, heter det at gruppen legger en desentralisert administrativ fellestjenestemodell til grunn for sine vurderinger og anbefalinger. Det vil innebære at administrative ressurser som hovedregel er fysisk plassert ute på campus/i fakultet nær brukerne, men at de rapporterer i en administrativ linje til fagadministrativ leder på virksomhetsnivå. Vi er enige i at administrasjonen ved høgskolen bør samles i en gjennomgående fellestjeneste for å sikre høyeste kompetanse innenfor forvaltningsområdene og mest mulig kostnadseffektive tjenester. Innenfor en fysisk desentralisert fellestjeneste kan det etableres team på tvers av fakultet slik at tjenestene gjennom back-up funksjoner, blir mindre sårbare. For å sikre best mulig kompetanse, kvalitet og kapasitet i de administrative tjenester for fakultetene og på campusene, bør med andre ord administrative ressurser organiseres som fysisk desentraliserte fellestjenester med rapporteringslinje til institusjonsnivå. En slik fellestjenestemodell må imidlertid balanseres med nødvendige administrative funksjoner og eventuell strategisk lederstøtte på fakultetene, som underlegges fakultetsledelsen. Spesielt innenfor noen fagspesifikke studieadministrative områder, rekruttering/markedsføring og markedskontakt (BOA-virksomhet) bør det vurderes om ikke de administrative funksjonene bør underlegges fakultetsledelsen. Vi anbefaler at styret ber delprosjekt 3 om å legge dette til grunn for det videre arbeidet med forslag til administrativ organisering. Anbefaling Fellesstyret ber om at det i det videre arbeidet med administrativ organisering, legges til grunn at det etableres fysisk desentraliserte fellestjenester med rapporteringslinje til institusjonsnivå. Fellestjenestemodellen skal balanseres mot administrative 8 av 9

130 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK funksjoner og eventuell strategisk lederstøtte som det vil være mest hensiktsmessig å legge på fakultetsnivå med rapporteringslinje til fakultetsledelsen. Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HIT 1 Tradisjonelt har prorektorbetegnelsen vært reservert rollen som rektors stedfortreder uten linjeansvar. I senere år er det også ved mange institusjoner opprettet viserektorstillinger i rektoratet med linjeansvar for en eller flere av institusjonenes primæroppgaver (utdanning, forskning, innovasjon, formidling). Vi ser imidlertid at betegnelsene pro- og viserektor i praksis brukes litt om hverandre. Ved noen institusjoner fyller en viserektor rollen som prorektor/stedfortreder. Ved andre institusjoner brukes prorektorbetegnelsen også på ledere på nivå 1 med linjeansvar for spesifikke områder på nivå 2. I dette saksframlegget anvender vi betegnelsen prorektor på rektors stedfortreder og viserektor som leder for faglige primæroppgaver. Saksdokumenter: 1. Notat til høring: Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 2. Høringsuttalelse fra delprosjekt 2 3. Høringsuttalelse fra delprosjekt 3 9 av 9

131 Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen for styring og ledelse skal bidra til å innfri hva vi vil med institusjonen. Den nye institusjonen skal være en flercampusinstitusjon med studiesteder i Buskerud Vestfold og Telemark. Den skal være en sentral aktør i utviklingen av regionalt arbeids- og samfunnsliv gjennom bidrag på viktige samfunnsområder som verdiskapning, klima, energi, naturressurser, oppvekst og skole, helse, omsorg, samfunnsutvikling og kultur. Institusjonen skal tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå. Den skal drive internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid på prioriterte fagområder. Hovedmålet med fusjonen er å etablere et flercampusuniversitet med profesjons- og arbeidslivsrettet profil som imøtekommer samfunnets behov, arbeidslivets krav og studentenes forventninger. Realisering av virksomhetens visjoner og ambisjoner vil stille store krav til styring og ledelse på institusjonelt nivå. Konkret vil det være behov for høy omstillingsutviklings- og implementeringsevne etter fusjonstidspunktet. Dette momentet må ivaretas når ny struktur på nivå 1 utformes. I mandatene til delprosjekt 2 Faglig organisering og delprosjekt 3 Administrativ organisering heter det at organisering relatert til ledelsesnivå 1, håndteres av rektorene i dialog med styreleder og evt. påtroppende rektor. Høringsutkast fra rektorene skal sendes til delprosjekt 2 og 3 innen 10. september, med svarfrist 25 september. I notatet under reises spørsmål som det ønskes tilbakemeldinger på. Gjeldende føringer Rektor Hovedmodell for organisering av nivå 1 er fastsatt i kgl. res. Her legges det til grunn at den nye institusjonen etableres med ekstern styreleder og ansatt rektor. Rektor er da både faglig og

132 administrativ daglig leder ved institusjonen. Etter stortingets behandling av Meld. St. 18 ( ) og forslag fra regjeringen om endringer i universitets- og høgskoleloven, som nylig har vært til høring, vil dette bli hovedmodell for styring og ledelse ved de statlige universitetene og høgskolene fra I gjeldende lovverk angir 10-4 følgende om ansettelse av rektor. Styret foretar utlysning og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Ansatt rektor er ikke med i styret. Rektor skal erstattes med et medlem valgt blant faglig ansatte, og departementet skal utpeke et av de eksterne medlemmene til leder av styret. Ansatt rektor er sekretær og saksforbereder for styret. Rektor skal i samråd med styrets leder, forberede og gi tilrådning i de faglige og administrative sakene som legges fram for styret. Ansatt rektor er i tillegg ansvarlig for iverksetting av styrets vedtak. Ansatt rektor skal på styrets vegne påse at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Ansatt rektor utarbeider og legger frem budsjettforslag og årsregnskap og holder styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet. Styreleder vil på vegne av fellesstyret utarbeide forslag til stillingsbeskrivelse/utlysningstekst og prosess for tilsetting av rektor, som legges fram for styret 12. oktober. Hva institusjonene selv skal fastsette Prorektor/viserektorer/direktører I flg. UH-loven er det opp til institusjonen selv om den vil ha én eller flere prorektorer og hvordan disse eventuelt skal rekrutteres (valg eller tilsetting). En prorektor skal ha kompetanse til å være rektors stedfortreder. Styret utpeker rektors stedfortreder. Tradisjonelt har prorektorbetegnelsen vært reservert rollen som rektors stedfortreder uten linjeansvar. I senere år er det også ved mange institusjoner opprettet viserektorstillinger i rektors lederkorps med linjeansvar for definerte områder på nivå 2. Viserektorrollen utøver som regel enhetlig ledelse for institusjonenes primæroppgaver (utdanning, forskning, samfunnskontakt). En kan også tenke seg viserektorer for «funksjonsområder»; f.eks. internasjonalisering, profesjonsutdanning, innovasjon og ved flercampusinstitusjoner, rektors stedlige representant for å ivareta samfunnskontakt på campusene. Viserektorrollen kan i denne sammenheng anvendes som leder for områder som institusjonen ønsker å ha særskilt oppmerksomhet på. Vi ser imidlertid at betegnelsene pro- og viserektor i praksis brukes litt om hverandre. Ved noen institusjoner fyller en viserektor rollen som prorektor/stedfortreder. Man kan ha viserektorer i rektors lederkorps på nivå 1 som rene strategiske ressurser innenfor f.eks. utdanning og forskning, men uten linjeansvar for de tilsvarende administrative forvaltningsenhetene på nivå 2. Disse ledes da av studiedirektør og forskningsdirektør.

133 Viserektor kan også anvendes som betegnelse som leder på nivå 2 uten å inngå i rektors lederkorps på nivå 1. Det forutsetter da at den som tilsettes har solid faglig kompetanse ved siden av administrativ kompetanse/erfaring. I en modell med enhetlig ledelse, er rektor både faglig og administrativ leder. Ansatt rektor innebærer at universitets-/høgskoledirektør-stillingen utgår. Det innebærer at ledere av faglige og administrative enheter på nivå 2 rapporterer til rektor. Innenfor denne modellen kan rektor delegere ledelsen av den samlede administrasjonen til en administrasjonsdirektør og all rapportering om administrativ virksomhet går til administrasjonsdirektøren. Definisjon av nivå 1 Nivå 1 kan defineres på flere måter i en styrings- og ledelsesmodell med tilsatt rektor: 1. Rektor med støtte fra stab/sekretariat, utøver selv direkte linjeansvar for all faglig og administrativ virksomhet. 2. Rektor med støtte fra stab/sekretariat og prorektor, utøver selv linjeansvar for all faglig og administrativ virksomhet (dvs. som modell 1, men med prorektor). 3. Rektor med støtte fra stab/sekretariat, utøver linjeansvar for faglig og administrativ virksomhet, og en eller flere viserektorer med delegert linjeansvar for faglig og administrativ virksomhet innenfor definerte områder (hvorav en viserektor får rollen som prorektor/stedfortreder). 4. Rektor med støtte fra stab/sekretariat og prorektor utøver linjeansvar faglig og for administrative virksomhet, og en eller flere viserektorer med delegert linjeansvar for faglig og administrativ virksomhet innenfor definerte områder. 5. Rektor (eventuelt prorektor og viserektorer, jf. pkt. 2, 3, 4) utøver linjeansvar for faglig virksomhet, og en administrasjonsdirektør med stab utøver linjeansvar for all administrativ virksomhet. Modeller Med utgangspunkt i de ulike definisjonene av nivå 1, kan vi tenke oss en organisasjonsmodell ved HSN som er varianter eller kombinasjoner av to idealtypiske grunnmodeller: Nivå 1 modell 1: Rektor/rektorat med overordnet strategisk ansvar og direkte linjeansvar for all faglig og administrativ virksomhet. Modellen befester rektor som enhetlig leder. Modellen forutsetter at rektor etablerer en stab som koordinerende enhet for interne og eksterne relasjoner og sekretariat for styrearbeidet. I modellen kan eventuelt en prorektor uten formell «portefølje» inngå for å styrke rektoratets kompetanse og kapasitet. Rektors ledergruppe blir faglige (dekaner) og administrative ledere (avdelingsdirektører) for enheter på nivå 2, og eventuelt en prorektor.

134 Nivå 1 modell 2: Rektor med overordnet strategisk ansvar. Modellen befester rektor som faglig-strategisk leder. Modellen innebærer at rektor delegerer myndighet til medarbeidere som inngår i lederkorpset på nivå 1. Administrasjonen ledes av en administrasjonsdirektør. Et antall viserektorer er enhetlig ledere for nærmere definerte områder. Stedfortrederrollen kan legges til en av viserektorene eller en egen prorektor. Deler av stabsfunksjonene knyttes til administrasjonsdirektøren. Rektors ledergruppe blir viserektorene, administrasjonsdirektøren, dekanene og eventuelt en egen prorektor. Problemstillinger Ulike modeller for organisering av ledelsesnivå 1 får konsekvenser for styrings- og ledelsesfunksjoner, kompetanse og kapasitet på dette nivået. Valg av modell får betydning for sammensetningen av institusjonens/rektors ledergruppe og hva som skal organiseres på underliggende nivåer. Følgende problemstillinger bør drøftes i denne sammenheng: 1. Skal rektor ha direkte linje til underliggende faglige og administrative enheter på nivå 2? En slik modell vil innebære at alle lederne på nivå 2 rapporterer direkte til rektor. Alternativt etableres det ledelsesroller innenfor fag og administrasjon i rektors lederkorps på nivå 1, som administrative og faglige ledere på nivå 2 (avdelingsdirektører og dekaner) rapporterer til. Dersom rektor har direkte linje til alle faglige og administrative ledere på nivå 2, blir rektors stab koordinerende ledd mellom rektor og administrative enheter. Dekaner og administrative ledere på nivå 2 inngår i rektors ledergruppe. 2. Skal rektor ha en stedfortreder (prorektor) uten definert linjeansvar/«portefølje», som avlaster rektor i strategisk, faglig og administrativ ledelse, og som representant for institusjonen utad? 3. Skal eventuelle viserektorer som strategiske ledere for definerte områder, men uten linjeansvar inngå i lederkorpset på nivå 1? 4. Skal det etableres viserektorer med linjeansvar i lederkorpset på nivå 1 for å lede definerte områder på nivå 2? Eventuelt; for hvilke områder (utdanning, forskning, samfunnskontakt, «funksjonsområder»)? Hvis viserektorer ikke skal inngå i rektors lederkorps på nivå 1: Skal betegnelse viserektor anvendes for ledelse for definerte fagavdelinger på nivå 2 for å signalisere enhetlig ledelse av primæroppgaver som forskning, utdanning og samfunnskontakt?

135 Viserektorer på nivå 2 kan eventuelt inngå i rektors ledergruppe. Eller bør disse rollene heller betegnes som forskningsdirektør, utdanningsdirektør osv. dersom disse plasseres på nivå 2? 5. Skal det ansettes en administrasjonsdirektør/direktør for fellestjenester i rektors lederkorps på nivå 1 med delegert ansvar for alle administrative enheter og eventuelt administrasjonen ved faglige enheter? 6. Hvilke forvaltningsoppgaver skal ligge i rektors stab på nivå 1, og hvilke oppgaver skal organiseres til nivå 2? Oppgaver knyttet til strategisk lederstøtte, utredning og analyse, styringsdialog med underliggende enheter, styresekretariat og medbestemmelsesforvaltningen peker seg ut som sentrale oppgaver for en stab. Kommunikasjon og samfunnskontakt er eksempler på områder hvor hensiktsmessig organisering bør vurderes. Andre administrative områder knyttet til studieforvaltning, forskningsforvaltning, økonomi- og personalforvaltning, campusutvikling, IKT og infrastuktur, markedsføring mv. peker seg ut som områder som organiseres på nivå 2. ****** Vi ber om en vurdering av problemstillingene, modellene og eventuelt andre forhold som delprosjektene mener det er viktig å ta høyde for ved etableringen av nivå 1, innen Innspillet sendes prosjektleder Ingvild Marheim Larsen (e-post ingvild.larsen@hbv.no). Organiseringen av nivå 1 legges etter planen fram for styret som beslutningssak 12. oktober.

136 ORGANSIERING AV NIVÅ 1 HØRINGSUTTALELSE FRA DELPROSJEKT 2 FAGLIG ORGANISERING Det vises til rektorenes notat angående organisering på nivå 1. Delprosjekt 2, faglig organisering, har i møtet 14. september diskutert problemstillingene som reises i notatet, samt ulike modeller for organisering. Høringsuttalelsen er strukturert på følgende måte: Først kommer innspillene ifht problemstillingene som reises i høringsnotatet. Deretter skisseres to alternative modeller for ledelse på nivå 1 og 2. Problemstillinger Problemstilling 1 Skal rektor ha direkte linje til underliggende faglige og administrative enheter på nivå 2? Prosjektgruppen er samstemte om at dekaner må rapportere direkte til rektor, og at det ikke skal etableres faglige eller administrative ledelsesroller mellom rektor og dekaner. Når det gjelder administrative ledelsesroller mellom rektor og avdelingsdirektører, har DP2 delte meninger om hvordan dette skal organiseres (se pkt 5), men er samstemte i at rektor skal ha direkte linje til nivå 2 for øverste administrativ ledelse. Problemstilling 2 Skal rektor ha en stedfortreder (prorektor) uten definert linjeansvar/ «portefølje», som avlaster rektor i strategisk, faglig og administrativ ledelse, og som representant for institusjonen utad? Prosjektgruppen er samstemt om at rektor må ha en stedfortreder som avlaster rektor i strategisk, faglig og administrativ ledelse og som representerer institusjonen utad. Gruppen har imidlertid delte meninger om hvorvidt rektors stedfortreder bør være en prorektor uten portefølje eller en viserektor med portefølje. Deler av gruppen ønsker ikke viserektorer, og mener at rektors stedfortreder bør være en prorektor uten linjeansvar som skissert i problemstillingen. Flertallet i gruppen ønsker en modell med viserektorer. Dette flertallet mener at det ikke er grunn til å ha en prorektor i tillegg til viserektorer, men at rektors stedfortreder kan oppnevnes blant en av viserektorene. Rektor velger selv hvem som skal ha en stedfortrederrolle i tillegg til øvrige oppgaver. Rollen som rektors stedfortreder kan eventuelt rullere blant viserektorene. Presisering: Rektors stedfortreder er i rektors sted med alle rektors fullmakter når rektor er fraværende. Ellers fungerer vise-/prorektorer som rektor på sine ansvarsområder når rektor

137 ikke er fysisk til stede. Dette uavhengig av hvilket nivå de formelt sette blir plassert på i organisasjonen. Problemstilling 3 Skal eventuelle viserektorer som strategiske ledere for definerte områder, men uten linjeansvar inngå i lederkorpset på nivå 1? Prosjektgruppen ønsker ikke en modell med viserektorer uten linjeansvar verken på nivå 1 eller 2. Eventuelle viserektorer må ha portefølje/linjeansvar. Gruppen er ikke samstemt i om viserektorer med linjeansvar skal være organisert på nivå 1 eller 2. En del av gruppen ønsker at de skal være organisert på nivå 1 for å understreke og bidra til et sterkt rektorat. En annen del av gruppen er redde for at organisasjonen da blir for topptung og ønsker at viserektorene organiseres på nivå 2. Hva de to variantene innebærer i praksis og i det daglige arbeidet kan synes noe uklart. Problemstilling 4 a) Skal det etableres viserektorer med linjeansvar i lederkorpset på nivå 1 for å lede definerte områder på nivå 2? Eventuelt; for hvilke områder (utdanning, forskning, samfunnskontakt, «funksjonsområder»)? b) Hvis viserektorer ikke skal inngå i rektors lederkorps på nivå 1: Skal betegnelsen viserektor anvendes for ledelse for definerte fagavdelinger på nivå 2 for å signalisere enhetlig ledelse av primæroppgaver som forskning, utdanning og samfunnskontakt? Viserektorer på nivå 2 kan eventuelt inngå i rektors ledergruppe. Eller bør disse rollene heller betegnes som forskningsdirektør, utdanningsdirektør osv. dersom disse plasseres på nivå 2? a) Mulige områder for viserektor Flertallet som ønsker betegnelsen viserektor, mener at disse skal knyttes til institusjonens primæroppgaver; FoUI, utdanning og eksterne relasjoner. Det er forslag om å legge følgende til det enkelte ansvarsområde: 1. Viserektor utdanning: Utdanning, marked/rekruttering av studenter 2. Viserektor FoUI: Forskning, utvikling, innovasjon og nyskapning, samt tverrfaglige satsningsområder. 3. Viserektor eksterne relasjoner: samfunnskontakt regionalt og nasjonalt, samt internasjonalt samarbeid og campusutvikling. Selv om det oppnevnes viserektorer med definerte ansvarsområder knyttet til primæroppgavene, vil prosjektgruppen understreke at hensikten med dette må være for å avlaste rektors ledelse av organisasjonen, samt for å lede administrasjonen knyttet til disse områdene. Det må være tydelig at det er dekanene som er både faglige ledere og forskningsledere for fakultetene. Dette forutsetter tydelige mandater, både for dekaner og viserektorer. Viserektorenes oppgaver må være å avlaste rektor innenfor spesifikke deler av

138 rektors ansvarsområder, fronte sitt definerte ansvarsområde på tvers av fakultetene og bidra til å knytte studiestedene sammen til en enhetlig organisasjon. b) Betegnelsen viserektor versus direktør Prosjektgruppen er delt i spørsmålet om behovet for, og bruken av, betegnelsen viserektor. Gruppens mindretall ønsker ikke viserektorer, men mener at rollene som ledere for definerte fagavdelinger bør betegnes som forskningsdirektør, studie/utdanningsdirektør osv. Begrunnelsen for å ikke betegne disse rollene som viserektorer, er bl.a. at dette kan bidra til utydelighet når det gjelder hvem som er ledere for fag og forskning ved fakultetene. Gruppens flertall ønsker en modell med viserektorer. Flertallet som ønsker betegnelsen viserektor innenfor definerte oppgaver, mener at betegnelsen viserektor kan bidra til å gi styrke og fart når det gjelder institusjonens primæroppgaver. Betegnelsen kan også signalisere at institusjonens primærområder er under faglig ledelse. Gruppen mener videre at viserektorer må minimum ha førstestillingskompetanse, da viserektorer med høy faglig kompetanse kan bidra til å styrke rektor, blant annet ved å være et saklig korrektiv innenfor definerte områder. Bruk av viserektorbetegnelsen åpner også opp for bruk av åremålsstillinger på dette nivået, noe som kan være en fordel for å skape større dynamikk i ledelsen av institusjonen. Problemstilling 5. Skal det ansettes en administrasjonsdirektør/direktør for fellestjenester i rektors lederkorps på nivå 1 med delegert ansvar for alle administrative enheter og eventuelt administrasjonen ved faglige enheter? Flertallet i gruppen ønsker en administrasjons- eller organisasjonsdirektør, og at områdene personal, økonomi, infrastruktur mv. kan legges under denne. En begrunnelse er knyttet til bekymringen for at flere direktører (for administrative områder) på nivå 2 vil kunne bidra til å øke størrelsen på fellesadministrasjonen til fordel for administrativ støtte på fakultetsnivå. En annen begrunnelsene er at det ikke er ønskelig at rektors ledergruppe blir for stor. Rektors ledergruppe må være liten og primært bestå av ledere med faglig/strategisk ansvar. En modell uten administrasjonsdirektør innebærer at rektors ledergruppe blir betydelig større da den også må omfatte en rekke avdelingsdirektører. En del av gruppen mener at en modell med administrasjonsdirektør vil bidra til å svekke rektors mulighet for ledelse av viktige administrative fagområder. Områdene personal/hr og økonomi har stor betydning for at HSN skal kunne innfri overordnede ambisjoner. Det å etablere et ekstra ledernivå mellom rektor og disse områdene, vil kunne svekke rektors

139 mulighet for faglig/strategisk ledelse på sentrale områder. I tillegg vil en slik modell tvinge frem et ekstra ledernivå i organisasjonen. Uavhengig av modell med eller uten administrasjonsdirektør, er prosjektgruppen samstemte om at en eventuell administrasjonsdirektør, eller evt avdelingsdirektører i en modell uten en administrasjonsdirektør, må legges på nivå 2. Problemstilling 6 Hvilke forvaltningsoppgaver skal ligge i rektors stab på nivå 1, og hvilke oppgaver skal organiseres til nivå 2? Oppgaver knyttet til strategisk lederstøtte, utredning og analyse, styringsdialog med underliggende enheter, styresekretariat og medbestemmelsesforvaltningen peker seg ut som sentrale oppgaver for en stab. Kommunikasjon og samfunnskontakt er eksempler på områder hvor hensiktsmessig organisering bør vurderes. Andre administrative områder knyttet til studieforvaltning, forskningsforvaltning, økonomi- og personalforvaltning, campusutvikling, IKT og infrastruktur, markedsføring mv. peker seg ut som områder som organiseres på nivå 2. Prosjektgruppen ønsker ikke at det etableres en stor stab underlagt rektor, men at noen oppgaver bør ivaretas i en stabsfunksjon. I en modell med enhetlig ledelse må rektor blant annet ha et styresekretariat, samt strategisk lederstøtte og støtte til analyse og styringsdialog. Rektors stab må derimot ikke bidra til at det etableres et uformelt ledelsesnivå mellom rektor og dekaner, men ha karakter av sekretariatsfunksjon. En stab underlagt rektor må heller ikke bidra til at administrative ansvarsområder dubleres. Områder knyttet til studieforvaltning, økonomi- og personalforvaltning, campusutvikling osv. må organiseres på nivå 2 eller 3 (avhengig av hvorvidt organisasjonen skal ha en administrasjonsdirektør). I en modell med administrasjonsdirektør kan det være mer naturlig at noen av oppgavene legges under denne enn direkte under rektor (eks. medbestemmelsesforvaltning) Modeller På de neste sidene presenteres to konkrete forslag til organisering på nivå 1 og 2. Modell 1 skisserer et alternativ med viserektorer. Modell 2 skisserer et alternativ uten viserektorer men med en prorektor som stedfortreder. Begge modellene forutsetter en liten stab for rektor og en administrasjons- eller organisasjonsdirektør. Det understrekes at prosjektgruppen er delt mhp hvilken modell man mener er den beste. Selv om det er uenighet om eventuelle viserektorer skal ligge på nivå 1 eller 2, er de her lagt på nivå 2 slik flertallet ønsker det.

140 Modell 1: Med viserektorer, hvorav én pekes ut som stedfortreder for rektor Rektor Stab rektor Fakultet 1 Fakultet 2 Fakultet 3 Fakultet 4 Viserektor A Viserektor B Viserektor C Org /Adm dir Institutter Institutter Institutter Institutter Seksjoner Seksjoner Seksjoner HR Økonomi Andre dir?

141 Modell 2: Uten viserektorer, men med én prorektor som stedfortreder for rektor Rektor Prorektor Stab rektor Fakultet 1 Fakultet 2 Fakultet 3 Fakultet 4 Org /Adm dir Institutter Institutter Institutter Institutter Studie Forskning HR Økonomi Andre dir? Kongsberg 23/9-15 Merete Ræstad Prosjektleder for Delprosjekt 2 Faglig organisering

142 Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Høringsuttalelse fra delprosjekt. 3 Administrativ organisering Det vises til rektorenes notat angående organisering på nivå 1. DP3 har i sine møter og 14. september diskutert problemstillingene notatet reiser og på det grunnlag utarbeidet denne høringsuttalelsen. Noen generelle betraktninger: Som det fremgår av mandatet har DP3 lagt til grunn at den nye strukturen skal støtte opp under den nye virksomhetens strategiske ambisjoner. Et element i utformingen av en organisasjonsstruktur er å balansere ulike hensyn. Vi velger innledningsvis å trekke frem noen perspektiv og avveininger gruppen har gjort som ligger til grunn for vår organisatoriske tenkning. Strategisk ledelse Gruppen mener at ledere på nivå 1 og 2 utgjør institusjonens daglige og strategiske ledelse og utgjør institusjonens ledergruppe. Det er en forutsetning at ledergruppens samlede kompetanse dekker institusjonens faglige og administrative virksomhetsområder. Kontrollspenn. Gruppen mener det må være oppmerksomhet omkring antall ledere på nivå 1 og 2. Ettersom samtlige vil rapportere til rektor vil rektors kontrollspenn kunne bli for stort i en modell med mange ledere. På den andre siden er gruppen enige om at det skal være kort vei til toppen og flere fremhever at administrative fagområder som personal og økonomi må være direkte representert i ledergruppen. Antall ledere i ledergruppen kan vurderes løpende ihh. til behov. Flercampus og styring Flercampusmodellen kan gi virksomheten et konkurransefortrinn når det gjelder regional forankring. Når det gjelder styring og ledelse kan imidlertid modellen også innebære forhøyet risiko for suboptimalisering i de ulike enheter/campus. Gruppen mener derfor at ny lederstruktur må bidra til å understøtte en felles strategisk og ledelsesmessig tenkning og praksis som kan motvirke dette. Ansvar og myndighet må derfor forankres i en klar linjeføring og organisasjonsstruktur, hvor det delegeres klare mandater ved at ansvar og myndighet for definerte områder følges ad. Gruppen mener

143 at sterk sentral styring ikke trenger å gå på bekostning av sterke studiesteder. Tydelig og samlende lokal ledelse med lojale lokale ledere som har tydelige mandat og klare organisasjonstilhørighet vil kunne sikre begge deler. Brukerperspektiv Alle tjenester som rettes mot studenter, ansatte og ledere må være tilgjengelig på alle studiesteder fysisk eller via nettløsninger. Tjenester som vurderes som vesentlige for studenter og ansatte skal tilstrebes organisert tett opp til daglig drift på det enkelte campus. Desentralisert fellestjeneste For å avveie alle de ulike hensynene i spennet mellom effektivitet og kvalitet, nærhet til brukere og faglig robusthet, har gruppen lagt en desentralisert fellestjenestemodell til grunn for vår modelltenkning. Dette innebærer at administrative ressurser som hovedregel er fysisk plassert ute på campus/ i fakultet nær brukerne, men at de rapporterer i en administrativ linje til fagadministrativ leder på virksomhetsnivå. Modellen må imidlertid balanseres. Det legges derfor opp til at dekanene får administrative ressurser tillagt seg direkte. I første rekke vil dette omfatte ressurser til studieveiledning, administrativ støtte til oppdragsvirksomhet og en senior administrativ ressurs for koordinering, utvikling mv. (adm.sjef/fak.dir e.l) Enkelte i arbeidsgruppen mener derimot at administrative ressurser innen de vesentlige tjenester må være direkte underlagt lokal ledelse. De har gitt uttrykk for at det enten må være en administrativ organisering på hvert studiested underlagt en campusleder evt. underlagt en stedlig dekan. Flertallet er kritiske til en slik modell. Hovedårsaken er at den harmonerer dårlig med prinsippet om at faglige enheter på nivå 2 skal være campusovergripende. Det vil dessuten vanskeliggjøre etablering av felles praksis på tvers av studiesteder. Modellen støttes av et lite mindretall og er i liten grad drøftet i gruppen. Ytterligere argumentasjon for/mot modellen utelates derfor i denne omgang. Problemstillinger 1. Skal rektor ha direkte linje til underliggende faglige og administrative enheter på nivå 2? Det er et generelt trekk ved mange virksomheter i UH-sektoren at de langt på vei reelt sett består av to ulike organisasjoner den faglige og den administrative. Dette blir særlig tydelige i virksomheter med valgt rektor og todelt ledelse. Dette har negative konsekvenser for faglig ledelses evne til å utgjøre premissene for den administrative virksomheten. Det kan medføre dobbeltarbeid og utgjør også en utfordring når det gjelder styring, kulturutvikling, arbeidsflyt på tvers av fag/adm osv. Enhetlig ledelse åpner for en mer stringent, helhetlig og entydig organisasjonsutforming som integrerer faglig og administrativ ledelse. Flertallet i gruppen mener at dersom administrative avdelinger samles under en leder/direktør, vil

144 dette kunne svekke ambisjonen om å etablere én virksomhet der faglig og administrativ ledelse er integrert. Gruppens flertall mener derfor at rektor skal ha direkte linje til underliggende faglige og administrative enheter. Gruppens mindretall er bekymret for rektors kontrollspenn og mener at kun én direktør bør rapportere til rektor på det administrative området som ikke dekkes av dekaner og viserektorer. Gruppen har ikke konkludert når det gjelder tittel, men direktør/adm.dir er problematisk ettersom det vil gi inntrykk av en stilling som dekker hele det administrative spennet. Det er ikke tilfelle i noen av de to modellene som gruppen foreslår. 2. Skal rektor ha en stedfortreder (prorektor) uten definert linjeansvar/ «portefølje», som avlaster rektor i strategisk, faglig og administrativ ledelse, og som representant for institusjonen utad? En samlet gruppe mener rektor vil trenge en stedfortreder, men vurderer en modell med prorektor uten definert linjeansvar/portefølje som risikabel. Det er kjent at denne modellens vellykkethet vil avhenge av godt samspill og komplementær kompetanseprofil mellom rektor og prorektor. De to modellene gruppen har utarbeidet illustrerer gruppens forslag til løsning på denne problemstillingen. Som det fremgår av modellen anbefaler vi tre viserektorer/ evt. fagdirektører. Vi ser for oss at rektor selv vurderer hvem av disse som skal ha en stedfortrederrolle, enten permanent eller «ad hoc». Rektors stedfortreder bør ha viserektortittel evt. prorektor når han/hun har stedfortrederoppgaver. 3. Skal viserektorer som strategiske ledere for definerte områder, men uten linjeansvar inngå i lederkorpset på nivå 1? Gruppen er enstemmig negative til viserektorer uten linjeansvar. Gruppen er samstemte i at strategiutforming og strategiimplementering bør ligge på samme ledernivå - se illustrasjon. 4. Skal det etableres viserektorer med linjeansvar i lederkorpset på nivå 1 for å lede definerte områder på nivå 2? Eventuelt; for hvilke områder (utdanning, forskning, samfunnskontakt, «funksjonsområder»)? DP3 er samstemte i at alle ledere direkte under rektor bør innplasseres på nivå 2 og inngå i virksomhetens strategiske ledelse (ledergruppen). Gruppen er imidlertid delt når det gjelder spørsmålet om tittelbruk for ledere som ligger i grenseflaten mellom fag og administrasjon (utdanning, forskning og samfunnskontakt) Flertallet i gruppen ser at «viserektortittelen» er en mulighet, men et mindretall nevner «fagdirektør» som et alternativ. Disse forvaltningsområdene er svært tett vevd sammen med de faglige aktivitetene i fakultet og institutt. Til tross for holdningen om at viserektortittelen er bransjeintern og at den kommuniserer dårlig eksternt mener ca. halve gruppen at det innenfor sektoren og i et internt perspektiv er et viktig prinsipielt signal at disse områdene er under faglig ledelse, og at

145 viserektortittelen bør benyttes. Kompetansekrav må speile stillingenes ansvarsområde, men samtlige er enige om at lederne som rekrutteres til disse stillingene uansett må ha omfattende ledererfaring på strategisk nivå. 5. Skal det ansettes en administrasjonsdirektør/direktør for fellestjenester i rektors lederkorps på nivå 1 med delegert ansvar for alle administrative enheter og eventuelt administrasjonen ved faglige enheter? Gruppen er enig om at bruk av tittelen administrasjonsdirektør/direktør for fellestjenester er uheldig ettersom øverste leder for samfunnskontakt, forskning og utdanning i vår modell er viserektorer/fagdirektører og skal rapportere direkte til rektor. Et flertall i gruppen ønsker uansett ikke en modell med en leder mellom rektor og fagdirektørene. Et mindretall i gruppen mente imidlertid at områdene personal, økonomi, infrastruktur (drift,eiendom, it mv.) kan legges under en administrativ leder med tittel «organisasjonsdirektør» e.l. En slik modell vil gi et lavere kontrollspenn for rektor og færre personer i strategisk ledergruppe. Dette vil kunne være en fordel for de interne prosessene i ledergruppen og dessuten redusere rektors arbeidsbelastning i daglig drift på det administrative området. Det argumenteres for at rektor spesielt i første periode bør ha hovedforkus på det faglig-strategiske området og ikke på administrasjon. Mindretallet i gruppen fremhever også at sammenlignbare institusjoner som HiOA og UiN har valgt å beholde en direktør/administrasjonsdirektør som leder for områdene økonomi, personal- og organisasjon, IKT og drift/eiendom ved overgang til enhetlig ledelse. På den andre siden vil en slik løsning redusere muligheten for å integrere og mobilisere strategisk viktig kompetanse innen HR, organisasjon og økonomi i de fagligstrategiske prosessene og beslutningene. Det vil dessuten skape en asynkron struktur, skape et ekstra ledernivå, og redusere rektors direkte tilgang til administrative fagområder. Gruppens flertall mener at det i første periode etter fusjon vil være viktig med kort vei «til toppen» og at de mest sentrale administrative fagområdene bør være direkte representert i ledergruppen. Det forutsettes at organisasjonen utvikler klare og forpliktende verdier, policyer, strategier, og prinsipper for styring og ledelse som kan ligge til grunn for den operative virksomheten. For å unngå økt press på rektor som følge av stort kontrollspenn må dekaner og avdelingsdirektører få klare fullmakter slik at de kan operere selvstendig innenfor disse rammene. Rektors støtter seg til sin stab når det gjelder koordinering av oppgaver som ikke faller naturlig inn under noen av enhetene. Rektors stab representerer ikke et selvstendig ledernivå men er rektors sekretariat. 6. Hvilke forvaltningsoppgaver skal ligge i rektors stab på nivå 1, og hvilke oppgaver skal organiseres til nivå 2? Organisasjonsmodellene DP3 har foreslått innebærer at en del koordinerende oppgaver ikke faller naturlig inn under noen av organisasjonsenhetene på nivå 2. Disse vil i

146 prinsippet eies av rektor, men kan delegeres helt eller delvis til rektors stab. I den forbindelse nevnes flg. mulige hovedområder: Støtte rektor i strategiske prosesser Støtte rektor i koordineringsoppgaver knyttet til faglig/administrativ ledelse Utredning og analyse på tvers av enhetene. Styresekretariat Håndtering av IDF (kan evt. forvaltes av direktør med ansvar for personalområdet) Generelle sekretariatsoppgaver knyttet til rektorat/ledermøter mv. Støtte rektor i intern virksomhetsstyring Støtte rektor i å føre tilsyn med virksomheten Støtte rektor i oppfølging av studentparlamentet/samfunnet mv. Modell I Rektor Stab Fak A Fak B Fak C Fak D Viserekt. / fagdir samfunn skont. Viserekt. / fagir. utdann. Viserekto r/ fagdir FoUI Avd.dir Avd.dir Avd.dir Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Inst Inst Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Modell II

147 Rektor Stab Fak A Fak B Fak C Fak D Viserek fagdir. samfun nskont. Viserekt /fagir utdann. Viserekt./ fagdir FoUI Org.dir Inst Inst Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Avd.dir Avd.dir Avd.dir Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Seksjon Porsgrunn 24. september 2015 John Viflot Leder DP3

148 STYRESAK - FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato T00:00:00 Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge REKRUTTERINGSPROSESS FOR REKTOR VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til forslag til rekrutteringsprosess for rektor 2. Styret slutter seg til forslag til utlysningstekst 3. Styret slutter seg til sammensetningen på innstillingsutvalget 4. Styret delegerer til styreleder å oppnevne innstillingsutvalg Saksopplysning Det legges fram forslag til rekrutteringsprosess for rektor for den nye Høgskolen i Sørøst-Norge, inkludert utlysningstekst og innstillingsutvalg for tilsetting av rektor. Bakgrunn 19. juni 2015 vedtok regjeringen at Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark fra 1. januar 2016 organiseres som én institusjon under navnet Høgskolen i Sørøst-Norge. Kunnskapsdepartementet la til grunn at den nye institusjonen etableres med ekstern styreleder og ansatt rektor. Loven angir også at rektor ansettes i åremålsstilling. Det foreslås at styret fastsetter åremålsperioden til fire år med mulighet for ny periode. 1 av 6 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

149 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Ekstern styreleder og tilsatt rektor ble i Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet ( ) foreslått som hovedmodellen ved universiteter og høyskoler. Begrunnelsen er at denne modellen legger til rette for rekruttering av de best kvalifiserte lederne. I stortingsmeldingen er det understreket at store og komplekse organisasjoner som universiteter og høyskoler krever at ledelsen har betydelig erfaring og kompetanse i styring og ledelse. I tillegg er faglig legitimitet framhevet som en forutsetning. Departementet har påpekt at endring av hovedmodell ikke er noen underkjennelse av det gode arbeidet valgt ledelse har gjort ved flere institusjoner i mange år, men mener at den nye hovedmodellen gir en tydeligere ansvarsdeling ved at ulike personer har rollene som styreleder og rektor. Forslaget til ny hovedmodell fikk tilslutning fra flertallet i Stortingets utdannings- og forskningskomite da den behandlet strukturmeldingen i juni Kunnskapsdepartementet har understreket at sammenslåingene som skal gjennomføres i sektoren er omfattende, og gjennomføringsevne og enhetlig retning på arbeidet er viktig for studenter, ansatte og for samfunnet ellers. 17. juli 2015 utpekte Kunnskapsdepartementet styreleder og øvrige eksterne - medlemmer til det nye fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge. Resten av styret velges av og blant studenter og ansatte. Eksternt utpekte styremedlemmer er ment å tilføre styrene et bredt spekter av kompetanse og erfaring fra ulike samfunnsarenaer, samtidig er det viktig å påpeke at styret skal være et kollegialt organ, i betydning at alle har ansvar for helheten og ikke skal representere særinteresser. Det innebærer at styret samlet har ansvar for å sørge for at institusjonen utvikles i tråd med sin egenart, behov og profil. Om Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) vil bli en flercampusinstitusjon med studiesteder i de tre fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold. Ved etableringen vil høgskolen ha åtte studiesteder; i Vestfold, Drammen, Kongsberg, Ringerike, Porsgrunn, Bø, Notodden og Rauland. HSN skal være en sentral aktør i utviklingen av regionalt arbeids- og samfunnsliv gjennom bidrag på viktige samfunnsområder som verdiskapning, klima, energi, naturressurser, oppvekst og skole, helse, omsorg, samfunnsutvikling og kultur. Institusjonen skal tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå. Høyskolen skal også være aktiv i å tilby studier for etter- og videreutdanning og bruke de mulighetene den digitale utviklingen gir for å 2 av 6

150 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK forsterke denne type virksomhet. Høyskolen skal drive internasjonalt konkurransedyktig forskning og forskerutdanning innenfor profilområdene, og med særlig ansvar for profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning, utvikling og forskerutdanning. Forskning og utviklingsarbeid ved høgskolen skal skje i tilknytning til utdanningsløpene ved HSN. I tråd med det har Høgskolen i Sørøst-Norge som ambisjon å bli et universitetet med en tydelig profesjons- og arbeidslivsrettet profil. HSN skal videre ha som mål å være en attraktiv kunnskapsaktør for omgivelsene med tett samarbeid med samfunns- og næringsliv lokalisert i regionen. Det innebærer at virksomheten ved HSN skal dekke hele regionen, samtidig som den skal bidra til å styrke den. Som flercampusinstitusjon med strategisk bruk av teknologiske muligheter har HSN ambisjoner om å bidra til å løfte hele regionen. Det betyr at det ikke vil etableres et hovedsete for institusjonene, og at det heller ikke defineres hvor rektor skal ha sitt hovedkontor eller at ledelsen for øvrig må samlokaliseres. Den nye ledelsen må derfor utvikle en kultur med utstrakt brukt av IKT for å fremme god kommunikasjon i hele organisasjonen. Disse kjennetegnene ved den nye høyskolen er lagt til grunn i forslaget til utlysningstekst for rektorstillingen ved HSN. Rekrutteringsprosess I følge universitets- og høgskoleloven er det styret som lyser ut og tilsetter rektor når høyskolen skal ha enhetlig ledelse med tilsatt rektor. I loven heter det også at «Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og ansatte må bli hørt». Styret selv bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Ut over dette sier ikke UH-loven noe om hvordan rekrutteringsprosessen skal være. For å sikre at rektor fyller lovens krav om å ha «faglig og ledelsesmessig legitimitet» vektlegges vitenskapelig kompetanse på fortrinnsvis professornivå og resultater fra ledelse av kunnskapsorganisasjoner i utkastet til utlysningstekst. Den nye rektoren vil ha ansvaret for en aktiv og dynamisk utvikling av den fusjonerte institusjonen, og erfaringer fra omstilling og utvikling av kunnskapsinstitusjoner vil derfor bli vektlagt. For å sikre lovens krav om at studenter og ansatte skal bli hørt, slik at det blir en demokratisk og legitim prosess, foreslås det å sette ned et bredt sammensatt innstillingsutvalg. Innstillingsutvalget har i oppgave å vurdere kandidatene og legge fram en innstilling for styret. Det foreslås et utvalg bestående av leder av fellesstyret, to av styremedlemmene oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, to representanter for ansatte og en 3 av 6

151 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK representant for studentene. Det er viktig med arbeids- og næringslivsrepresentanter i innstillingsutvalget gitt den faglige profilen den nye institusjonen skal ha. Det må sikres tilnærmet lik deltakelse fra de to høyskolene og at begge kjønn er rimelig godt representert. Styreleder har dobbeltstemme i komiteen. Personaldirektørene ved HiT og HBV er sekretariat for innstillingsutvalget. Styret gir fullmakt til styreleder å utnevne styrerepresentantene som skal delta i innstillingsutvalget. Tjenestemannsorganisasjonene oppnevner ansatterepresentanter og studentparlamentet/sot student til innstillingsutvalget. Rektorstillingen lyses ut snarest mulig etter styrebehandling 12. oktober. Det er viktig å tilstrebe størst mulig åpenhet i prosessen. Framdriftsplan (tentativ) 12. oktober: utlysningstekst vedtas i styremøte 13. oktober: stillingen lyses ut i Norge og andre nordiske land 1. november: søknadsfrist 3. november: møte i innstillingsutvalget for vurdering av søknader november: intervjuer november: Innstilling skrives 23.november: Innstillingsutvalgets forslag sendes styret 30. november: Styret tilsetter rektor Framdriftsplanen er stram, men forsvarlig. Planen krever et ekstraordinært styremøte i slutten av november. Det er ikke mulig å få saken klar til planlagt styremøte 20. november. Forslag til utlysningstekst: slås Høgskolen i Buskerud Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) sammen til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Den nye høgskolen vil bli blant Norges største, og har ambisjoner om å bli et universitet med en sterk profesjonsrettet og arbeidslivsorientert profil. Den nye høyskolen vil ha om lag studenter og 1500 ansatte. Høgskolen i Sørøst-Norge vil være en flercampusinstitusjon med studiesteder i de tre fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold. Ved etableringen vil høgskolen ha åtte studiesteder; i Vestfold, Drammen, Kongsberg, Ringerike, Porsgrunn, Bø, Notodden og Rauland. 4 av 6

152 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Fra skal den fusjonerte høyskolen ha ett styre og én institusjonsledelse. Det er vedtatt at den nye høyskolen skal ha tilsatt rektor. Det innebærer at rektor er høgskolens daglige leder med ansvar for den samlede faglige og administrative virksomheten, i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. Rektor er ansvarlig overfor, og rapporterer til, høgskolestyret. Rektor er også styrets sekretær, med ansvar for å forberede styresakene og iverksette styrets vedtak. Høgskolen i Sørøst-Norge søker etter en rektor med bred ledererfaring, høy faglig legitimitet og fortrinnsvis kompetanse på professornivå som kan bidra til å bygge en ny institusjon og realisere universitetsambisjonen. Stillingen har en åremålsperiode på fire år, med mulighet for forlengelse. Det søkes etter en person som har et sterkt ønske om å være med å utvikle den nye institusjonen som regional, nasjonal og internasjonal kunnskapsaktør solid ledererfaring fra kunnskapsorganisasjoner med gode resultater høy vitenskapelig kompetanse, fortrinnsvis på professornivå erfaring med strategi-, endrings- og omstillingsprosesser gode kommunikasjons- og relasjonsferdigheter samt evne til å inspirere og utvikle ledergrupper og organisasjonskultur styrke til å prioritere og ta beslutninger god forståelse av den nye institusjonens oppdrag og dens samfunnsmessige kontekst Vi kan tilby: En spennende og utfordrende lederstilling i en organisasjon og sektor i rask utvikling Et godt arbeidsmiljø med høy faglig kompetanse Gode muligheter for faglig utvikling God pensjonsordning Stillingen lønnes etter Statens lønnsregulativ, lønnsplan , kode 1004 Rektor, lønn/ øvrige vilkår etter avtale. Fra lønnen trekkes 2% lovbestemt innskudd i Statens pensjonskasse, som innebærer pensjonssparing og risikoforsikring, les mer på Andre opplysninger Tilsettingsorgan er fellesstyret for Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 5 av 6

153 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Den som tilsettes, må rette seg etter de lover, forskrifter og avtaler som til enhver tid gjelder for stillingen. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med minoritetsbakgrunn. Vi oppfordrer derfor alle kandidater som er kvalifiserte til å søke uten hensyn til alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal- eller etnisk bakgrunn. I henhold til offentlighetslovens ledd kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om ikke å bli oppført på søkerlisten. Søkere vil bli varslet dersom slik anmodning ikke tas til følge. Kontaktperson: styreleder Rune Nilsen, tlf. Mobil: ; Tlf/Lync: ; epost: rune.nilsen@hit.no Slik søker du Høgskolen benytter elektronisk søknadsbehandling. Vi ber søkere om å registrere sin søknad, CV og vedlegg elektronisk ved å klikke på lenken til høyre Søk stillingen. Søknadsfrist: 1. november 2015 Petter Aasen rektor HBV Kristian Bogen rektor HiT Saksdokumenter: Ingen vedlegg 6 av 6

154 STYRESAK - FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato T00:00:00 Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge UNIVERSITETSAKKREDITERING AV HØGSKOLEN I SØRØST- NORGE (HSN) Oppsummering Skriv inn forslag til vedtak Saksopplysning Se vedlagte notat fra rektor Kristian Bogen (HiT) og Petter Aasen (HBV) om «Universitetsakkreditering av Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN)». Saksdokumenter: 1. Notat om universitetsakkreditering av Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) 1 av 1 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

155 Notat til fellesstyret Kristian Bogen & Petter Aasen Universitetsakkreditering av Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) Institusjonskategoriene innebærer ulike faglige fullmakter til å opprette og nedlegge fag på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. I flg. universitets- og høgskoleloven har universitetene fullmakt til selv å bestemme hvilke fag og emner institusjonen skal tilby og som skal inngå i grunnlaget for en grad på alle nivåer. De akkrediterer selv studier på alle nivåer. Vitenskapelig høyskoler og høyskoler har fullmakt til selv å bestemme hvilke fag og emner institusjonen skal tilby og som skal inngå i grunnlaget for lavere grad (bachelor). Høgskoler og vitenskapelige høgskoler akkrediterer dermed selv studier på bachelornivå. Innenfor fagområder der de kan tildele doktorgrad, akkrediterer de selv også studier på masternivå. For andre fagområder akkrediteres studier av NOKUT. Siden Kvalitetsreformen i 2003 har det vært mulig for høyere utdanningsinstitusjoner å søke om endring av institusjonskategori etter gitte kriterier, og derved institusjonenes myndighet til fullmaktsforvaltning. Regjeringen Solberg satte ved tiltredelsen høsten 2013, midlertidig stopp for universitetsakkreditering og etablering av nye universiteter (Sundvoldenerklæringen). Institusjonsakkreditering Både universiteter og høgskolene må sikre at studier som tilbys, tilfredsstiller kravene i KDs forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling (i høyere utdanning og fagskoleutdanning) og NOKUTs studietilsynsforskrift. Kravene i forskriften gjelder f.eks. krav til studiets innhold, fagmiljøets kompetanse, forskning tilknyttet studiet, fagmiljøets tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk etc. Studietilsynsforskriften er felles for universiteter og høgskoler, dvs. at studier ved høgskolene tilfredsstiller de samme kravene til kvalitet som studier ved universitetene. Forskriften stiller imidlertid ulike krav til studier på ulike nivåer (Bachelor, Master, Ph.d./doktorgrad). Søknad om akkreditering som universitet handler om å dokumentere at man oppfyller KDs forskrift for institusjonsakkreditering og NOKUTs studietilsynsforskrift når det gjelder studier på alle nivåer. Ved søknad om akkreditering må høgskolene dermed redegjøre for og sannsynliggjøre at de tilfredsstiller kravene som stilles til kvalitet for studier også i master- og doktorgradsprogram, og at de kan håndtere akkreditering av studier på høyere grad på en tilfredsstillende måte. 1

156 I regelverket fra 2003 knyttet til å få godkjenning som universitet, var kravene at institusjonen måtte ha en stabil doktorgradsutdanning og rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder. Kravet om fire doktorgrader ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Kvalitetsreformen, jf. St.meld. nr. 27 ( ) Gjør din plikt krev din rett. I 2011 ble det fastsatt et nytt regelverk for akkreditering av studier. Dette innebar presiseringer og skjerpede krav til akkreditering og etablering av dr. grad. Ingen institusjoner er så langt akkreditert som universitet etter 2011-forskriften. De tre tidligere høyskolene i Agder, Bodø og Stavanger, ble akkreditert før det nye regelverket trådte i kraft. Det nye regelverket innebar: - Ved akkreditering av et nytt doktorgradsstudium skal studiet ha et fagmiljø tilsvarende minst 8 årsverk med førstestillingskompetanse, hvorav minst seks er i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst 4 har professorkompetanse. - Ved akkreditering av doktorgradsprogram må institusjonene sannsynliggjøre at de kan oppnå 15 doktorgradsstudenter på programmet og beholde dette som stabil minimumsstørrelse. - Kandidatene ved minst to av doktorgradsprogrammene skal ha disputert innen rimelig tid. - Kandidatene ved minst to av doktorgradsutdanningene skal ha rimelig progresjon i studiet. (Dette kravet gjelder andre doktorgradsprogram enn de to første). Meld. St. 18 ( ) St.meld. «Konsentrasjon for kvalitet» behandler spørsmålet om gjenåpning av muligheten for universitetsakkreditering: - Regjeringen viste til at muligheten for å endre institusjonskategori har stimulert til kvalitetsutvikling blant institusjoner som ønsker å endre kategori, og derigjennom kompetanseheving blant personalet og mer forsknings- og utviklingsarbeid. - Regjeringen ville videreføre dagens system med ulike faglige fullmakter til de ulike institusjonskategoriene. - Regjeringen ville gjeninnføre muligheten til å endre institusjonskategori, men stramme inn kravene for akkreditering som vitenskapelig høyskole og universitet. I stortingsmeldingen er innstrammingen skissert som følger: - For å sikre at doktorgradsstudentene inngår i et miljø med andre stipendiater må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid. - Det må dokumenteres at minst to doktorgradsprogram uteksaminerer gjennomsnittlig minimum fem kandidater årlig i løpet av en treårsperiode. Dette innebærer at programmene må ha vært tilbudt en tid før status som universitet kan være aktuelt. - Det skal også gjøres en helhetlig vurdering av institusjonen ved søknad om akkreditering som universitet eller vitenskapelig høyskole. - De fire doktorgradsutdanningene må være dekkende for institusjonens faglige profil. Når det gjelder skillet mellom universiteter og høgskoler og endring av institusjonskategori, skriver regjeringen følgende (St.meld. «Konsentrasjon for kvalitet» s 48): 2

157 «I dag er de statlige institusjonene kategorisert som høyskoler, vitenskapelige høyskoler og universiteter. Institusjonskategoriene innebærer ulike faglige fullmakter til å opprette og nedlegge fag på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Ulike faglige fullmakter er det eneste formelle skillet mellom de ulike institusjonskategoriene. Med de store prosessene for økt kvalitet i høyere utdanning og forskning som regjeringen har satt i gang, er det et langsiktig mål at alle universiteter og høyskoler skal være så faglig sterke at de kan ha alle faglige fullmakter». Vi forstår dette slik at det langsiktige utdanningspolitiske målet er at alle statlige høyere utdanningsinstitusjoner skal akkrediteres som universitet. I Stortingets behandling av meldingen (Innst. 348 S ) ble det lagt til grunn at det skal være smidige overganger for institusjoner som nå ønsker å søke universitetsstatus, i påvente av nye forskrifter. Komiteen viser til at flere nye fusjonerte institusjoner kan ha et ønske om å skifte institusjonskategori som følge av mulige strukturendringer i sektoren, og komiteen er positiv til dette. Komiteen vil understreke betydningen av at faglige kriterier ligger til grunn for disse vurderingene, men vil samtidig påpeke betydningen av effektive søknadsprosesser hos NOKUT. Derfor forventer komiteen at NOKUT og departementet legger til rette for effektive og smidige søknadsprosesser og vurderinger samtidig som faglige hensyn ivaretas på best mulig måte. Sammenslåing av HBV og HiT En sentral begrunnelse og forutsetning for anbefalingen om fusjon fra styrene ved HiT og HBV, er muligheten for universitetsakkreditering (jf. styrevedtakene av ). Det legges også til grunn for regjeringens beslutning (jf. kgl. res ): «HBV og HiT legger til grunn at en sammenslåing gjør institusjonene bedre rustet til å møte utfordringer og muligheter i årene som kommer. Høyskolene har som mål at den nye institusjonen skal være en enhetlig flercampusinstitusjon med studiesteder i Buskerud, Vestfold og Telemark, med en sterk identitet knyttet til en profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil. Videre legger høyskolene til grunn at den nye institusjonen i samhandling med arbeids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale- og internasjonale kunnskapsaktører, skal tilby utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet. HBV og HiT har som mål at den nye institusjonen skal kunne bli akkreditert som universitet». I brev fra kunnskapsministeren av der det redegjøres for regjeringens beslutning, skriver statsråden at han støtter HBV og HiTs mål om at den nye institusjonen skal kunne bli akkreditert som universitet. Statsråden viser også til Innst. 348 S ( ), og skriver at departementet har hatt kontakt med NOKUT om tilrettelegging av effektiv og smidig søknadsprosess, og imøteser initiativ fra HBV og HiT til å diskutere hvordan en prosess for søknad om akkreditering som universitet kan legges opp. HSNs universitetsakkrediteringssøknad 3

158 Strukturendringene i UH-sektoren vil medføre en betydelig reduksjon i antallet høyskoler. Et stort antall av dagens høgskoler slås sammen med ett av dagens universiteter. Flere av høgskolene som oppnår universitetsstatus gjennom virksomhetsoverdragelser, er langt unna å innfri kriteriene for universitetsakkreditering. Noen har per i dag ikke egne doktorgradsutdanninger, og dermed kun fullmakter på lavere grad. Med utgangspunkt i denne situasjonen og HBV/HiTs ambisjoner og fagutvikling gjennom flere år, har mulighet for raskt å kunne søke akkreditering som universitet etter fusjonen, vært en vesentlig forutsetning for fusjonsanbefalingen og en avgjørende forutsetning for fusjonstidspunktet Forutsetningen og fusjonstidspunktet ble diskutert med politisk ledelse (statssekretæren) i møte i Kunnskapsdepartementet Her ble det vist til Meld. St. 18 ( ) som var lagt fram 27. mars, og at akkrediteringsmuligheten ville bli åpnet under forutsetning av at stortinget ga sin tilslutning til meldingen. Det ble også understreket at den nyfusjonerte institusjonen da vil kunne søke etter gjeldende forskrift, da det vil ta tid før ny forskrift er utarbeidet. Rektor ved HiOA har fått samme beskjed, og har tatt initiativ til at også HiOA arbeider med akkrediteringssøknad. Etter regjeringens beslutning har HBV og HiT etablert universitets- og fusjonsprosjektet med egen prosjektleder. Universitetsakkrediteringssøknad er ett av en rekke delprosjekt. Akkrediteringssøknaden er en substansiell og motivasjonell driver for alt arbeid som må gjøres for at Høgskolen i Sørøst-Norge skal framstå som en mest mulig integrert institusjon allerede på fusjonstidspunktet. I tråd med statsrådens oppfordring tok vi i begynnelsen av juli kontakt med departementet for diskutere hvordan en prosess for søknad om akkreditering som universitet kan legges opp. Det ble da igjen understreket at det er gjeldende forskrift som skal legges til grunn, men at KD ikke ville være involvert i diskusjonen om hvordan prosessen legges opp. KD viste til et nylig avholdt møte med NOKUT om saken, og ba oss så raskt som mulig om å ta kontakt med NOKUT. I et senere møte med NOKUT gikk vi gjennom forskriften fra 2011 og veilederen som er utarbeidet, samt milepælsplan for søknadsprosess og behandling av søknaden. NOKUT har oppnevnt saksbehandler for HSNs akkrediteringssøknad. Etter Stortingets behandling av meldingen arbeides det nå med nye forskrifter. KDs nye forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling kommer, så langt vi kjenner til, etter planen på høring i november, og vil muligens gjelde fra Deretter vil NOKUT foreslå endringer i studietilsynsforskriften i tråd med denne, samt utvikle veiledning for søknad om akkreditering. Det vil innebære at det først vil være mot slutten av 2016 at muligheten for akkreditering etter ny forskrift i realiteten gjenåpnes. I arbeidet med universitetsakkrediteringssøknaden forholder vi oss til signalene fra KD og NOKUT om at vi kan søke om akkreditering etter gjeldende forskrift og basert på gjeldende veileder. NOKUT har oppfordret oss til å ha dialog med HiOA i arbeidet med søknaden. Den annonserte kvalitetssikringen gjennom tilsyn etter en overgangsperiode etter innføringen av nye forskrifter, vil sikre at HSN og HiOA, som alle andre høyere utdanningsinstitusjoner, har tilfredsstillende kvalitet i tråd med de nye kravene. Framgangsmåten som KD og NOKUT har skissert, sikrer dessuten, slik vi ser det, likebehandling av de nye institusjonene som etableres gjennom regjeringens strukturreformen. 4

159 Flere av Høgskolen i Sørøst-Norges doktorgradsprogrammer er av relativ ny dato, men vil levere i henhold til de nye «output» - kravene som beskrives i meldingen, ved utgangen av 2017 (data vil foreligge i DBH i mars 2018). HSN vil med andre ord tilfredsstille den nye forskriftens produksjonskrav etter en overgangsperiode på mindre enn to år etter at den nye forskriften er planlagt innført. I forhold til universitetsakkrediteringssøknaden blir hovedutfordringen for den nye høgskolen å få på plass et kvalitetssystem med underliggende strukturer, systemer, forskrifter og prosedyrer, som dokumenterer at HSN kan forvalte alle fullmakter. Oppsummering HBV og HiT har lagt følgende til grunn for HSNs universitetsakkrediteringssøknad: - Søknaden utarbeides med utgangspunkt i gjeldende forskrift, 2011-forskriften og veileder som NOKUT har utarbeidet. Forskriften representerer en innskjerping av akkrediteringskriteriene sammenlignet med det regelverk som lå til grunn for den hittil siste universitetsetableringen i Norge, Universitetet i Nordland. I møte med NOKUT har vi fått avklart noen spørsmål knyttet til den utarbeidede veilederen. Da denne ikke tidligere har vært anvendt, var det behov for noen presiseringer. - I arbeidet med søknaden tar vi høyde for at alle UH-institusjoner to år etter innføring av den nye forskriften om institusjonsakkreditering, som annonseres i Meld. St 18, vil bli kvalitetssikret i henhold til denne. Dette gjelder både de nye institusjonene som gjennom fusjoner eller virksomhetsoverdragelser, nå etableres som følge av strukturendringene, og de tidligere akkrediterte universitetene, «nye» som «gamle». Stortingsmeldingen annonserer også endringer i forskriftene for programakkreditering. Alle høyere utdanningsinstitusjoner vil bli kvalitetssikret i henhold til disse. - I samsvar med NOKUTs anbefaling, planlegger vi å levere søknaden i februar NOKUT har antydet besøk av vurderingskomiteen i mai I følge NOKUT kan vi da forvente et svar på søknaden innen utgangen av Etter anbefaling fra NOKUT sonderer vi mulighetene for dialog/samarbeid med HiOA i arbeidet med akkrediteringssøknaden. - Vi planlegger at styret ved HSN vil få utkast til akkrediteringssøknad til behandling i januar

160 STYRESAK - FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato T00:00:00 Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge REFERAT FRA IDF-MØTET Forslag til vedtak: Skriv inn forslag til vedtak Oppsummering: Se vedlagte referat fra IDF-møtet Saksdokumenter: 1. Referat fra IDF-møtet av 1 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

161 STYRESAK - FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato T00:00:00 Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge ETATSSTYRING TILBAKEMELDING TIL HØGSKOLEN I TELEMARK Oppsummering: Se kopi av brev og tilbakemeldinger fra Kunnskapsdepartementet Saksdokumenter: 1. Brev fra Kunnskapsdepartementet 1 av 1 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.:

162 Høgskolen i Telemark Postboks PORSGRUNN Deres ref Vår ref Dato 15/ Etatsstyring 2015 Tilbakemelding til Høgskolen i Telemark Vi viser til tildelingsbrevet for 2015, kap. 5.3 om styringsdialogen. På bakgrunn av Årsrapport ( ), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2015 og resultatrapporteringen til DBH, har departementet gjort en vurdering av Høgskolen i Telemark. Vedlagt følger tilbakemelding til Høgskolen i Telemark fra departementet. Departementet forventer at Høgskolen i Telemark setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Departementet vil informere om hvilke institusjoner det skal være etatsstyringsmøte med i 2016 i tildelingsbrevet for Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) avdelingsdirektør Kasper Aunan Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Kasper Aunan 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

163 førstekonsulent Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

164 Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Telemark Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Høgskolen i Telemark har en bred studieportefølje og markerer seg som tilbyder av fleksible, nettstøttede utdanningstilbud. Høyskolen prioriterer tverrfaglig og praksisnær forskning som støtter opp under utdanningsprofilen. Både utdanningen og forskningen skal møte regionale kompetansebehov, noe som fordrer et godt samarbeid med samfunns- og næringsliv. Riksrevisjonen har undersøkt studiegjennomføring i høyere utdanning. Rapporten ble lagt frem 21. mai Undersøkelsen viser at gjennomstrømmingen i høyere utdanning er for lav. HiT ligger like under gjennomsnittet for statlige høyskoler på gjennomføring på bachelorgradsutdanningene. Gjennomføringen på normert tid på mastergradsutdanningene ved høgskolen har gått ned med opptakskull 2012 og ligger en god del under gjennomsnittet for statlige høyskoler. Departementet understreker at det er den enkelte utdanningsinstitusjon selv som har ansvar for å legge til rette for at studentene gjennomfører på normert tid. Departementet forventer at institusjonen kartlegger årsakene til lav gjennomføringen og frafall, vurderer eventuelle tiltak de har satt i gang og iverksetter adekvate tiltak for å øke gjennomføringen. Studiebarometeret 2015 ble lagt fram i februar Departementet forventer at høyskolen bruker Studiebarometeret for å utvikle læringsmiljøet og studiekvaliteten. Det er positivt at det har vært en økning i antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass de siste årene. Det er likevel kun litt over én kvalifisert førstevalgssøker per studieplass, så dette er noe høyskolen må ha kontinuerlig oppmerksomhet på. Studiepoengproduksjonen per student ligger på gjennomsnittet for de statlige høyskolene og litt under 50 som er HiTs egendefinerte minstemål. Departementet forventer at høyskolen arbeider videre med å øke studiepoengproduksjonen. Departementet er opptatt av at høyskolen skal nyttiggjøre seg mulighetene som ligger i Horisont 2020 og Erasmus+, samt øke den samlede internasjonaliseringen på utdanningsområdet. Det er positivt at tallene på utreisende utvekslingsstudenter stiger og at det er interesse for Erasmus+. Det er viktig at høyskolen arbeider aktivt for å utnytte mulighetene i Erasmus+ enda bedre. Det ble 26. januar 2015 fastsatt endring i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) som innebærer at søkere til grunnskolelærer- og lektorutdanning må ha karakteren 4 i fellesfaget i matematikk fra neste år (høsten 2016). Kravet gjelder ikke for søkere som kan dokumentere programfag i matematikk med minimum 140 timer. For å 1

165 motvirke for rekrutteringssvikt arbeider departementet med å organisere forkurs i matematikk i forkant av studiestart. Slikt kurs vil bli tilbudt søkere som har karakteren 3 i matematikk. Grunnskolelærerutdanningene omgjøres til femårige masterutdanninger. Endringene er planlagt gjennomført fra Den nye rammeplanen for femårig grunnskolelærerutdanning vil sammen med NOKUTs akkrediteringskriterier stille en rekke krav til lærerutdanningsinstitusjonene. Det er et strategisk valg for institusjonen å tilby lærerutdanning. Departementet forventer at styret følger dette arbeidet tett og gjør de nødvendige prioriteringer for å sikre kvalitet i lærerutdanningene. Høgskolen oppfylte ikke måltallene for vernepleie og GLU 5-10, mens måltallene for sykepleier, GLU 1-7, barnehagelærer, faglærer, PPU og PPU-Y ble oppfylt. Departementet forventer at årsrapporten omtaler og vurderer oppfyllelse av kandidatmåltallene og forklarer hvilke grep som gjøres for å bedre produksjonen og nå målene. Høgskolen prioriterer tverrfaglig og praksisnær forskning som støtter opp under høyskolens utdanningsprofil og som møter regionale kunnskapsbehov. Ingen annen høyskole har hatt en så kraftig vekst i den vitenskapelige publiseringen fra 2013 til 2014 som Høgskolen i Telemark. Med god utvikling de siste fem årene og en vekst på over 50 pst fra 2013 til 2014 ligger de godt over snittet for de statlige høyskolene. Andelen på nivå 2 holder seg på ca. 10 pst. HiT har satt i gang ulike tiltak for å videreføre den gode trenden og departementet anerkjenner arbeidet høyskolen har gjort for å øke forskningsvolumet. Høyskolen viser til at det er sendt mange søknader til Norges forskningsråd, men her er suksessraten lav. Det har vært en nedgang i midlene fra Forskningsrådet fra foregående år, og høyskolen ligger langt under snittet for de statlige høyskolene. Departementet forutsetter at høyskolen iverksetter effektive tiltak for å øke andelen eksternt finansierte forskningsprosjekter fremover. Skarp prioritering og etablering av sterke forskningsgrupper er viktige tiltak. Dette vil også være tiltak som fremmer internasjonaliseringen. I tråd med tilbakemeldingen fra etatsstyringen 2014 redegjør høyskolen for antall opptatte kandidater på de tre doktorgradsprogrammene og samlet. Totalt var 59 stipendiater registrert på de 3 programmene i 2014, 12 på kultur, 17 på økologi og 30 på teknologi. Kvaliteten på master- og doktorgradsutdanningene avhenger av at utdanningene har base i faglig sterke miljøer. Regjeringen vil derfor sette i gang en prosess for å skjerpe kravene for opprettelse av doktorgradsprogrammer, jf. Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Etter en overgangsperiode må også eksisterende programmer oppfylle disse skjerpede kravene. Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Høyskolen har et bredt samarbeid med samfunns- og næringsliv, og har hatt god vekst i BOAinntektene. Årsrapporten gir et godt bilde av HiTs samarbeidsrelasjoner, som er særlig mange på utdanningsområdet. 2

166 Departementet merker seg de tiltak HiT har iverksatt for å styrke samarbeid med samfunnsog arbeidsliv. Departementet forventer at Råd for samarbeid med arbeidslivet gjenopptas når HiTs plass i UH-sektoren er avklart. Sektormål 3 God tilgang til utdanning Livslang læring er viktig for å legge til rette for fornying, tverrfaglighet og innovasjon i samfunns- og arbeidsliv. Utdanningstilbudet skal legge til rette for tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. HiT har arbeidet systematisk over flere år med teknologi i utdanningene og blant annet gjort seg bemerket med tilbud om nettbasert og nettstøttet lærerutdanning som tilbys over hele landet. Det er svært positivt at HiT videreutvikler arbeidet med teknologi med tanke på å spre kunnskap og bruk i hele organisasjonen. Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker høyskolens ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem I Meld. St. 18 ( ) beskriver regjeringen ambisjoner for utvikling av universitets- og høyskolesektoren i Norge. For å nå målene, ser regjeringen behov for større og mer solide fagmiljøer. I stortingsmeldingen beskrives det mulige sammenslåinger slik at universitets- og høyskolesektoren får færre, men mer solide institusjoner. Slik kan styrene for institusjonene disponere de samlede ressursene og utvikle utdanning og forskning av høyere kvalitet. Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold har foreslått sammenslåing til en stor profesjonsfaglig institusjon med sterke fagmiljøer. Departementet tar sikte på å følge opp dette i løpet av juni HiT har fire campuser i dag og ved en fusjon med Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil det bli lagt til ytterligere fire campuser. På to av disse er omfattende byggeprosjekter igangsatt eller under prosjektering. Dagens campuser ved HiT har en generelt bra standard, men det vil også her være noe behov for oppgraderinger. Departementet er klar over at flercampusmodellen kan gi utfordringer, og viser til strukturmeldingens understreking av at institusjonene må sikre at utviklingsprosessene støtter opp under de faglige prioriteringene og målet om arbeidsdeling og konsentrasjon. I det videre arbeidet med strukturendringer må det også arbeides videre med planer for god og effektiv bruk av eksisterende campuser, bygg og utstyr. Nye læringsformer, arbeidsformer og arbeidsredskaper, ikke minst innenfor IKT, krever og legger til rette for nye måter å planlegge og sikre arealeffektivitet. I det videre arbeidet med utvikling av campusene ber derfor departementet HiT sammen med HBV å sørge for en helhetlig funksjons- og behovsanalyse som legger til rette for en fremtidsrettet og god utnyttelse av campusene. 3

167 Øvrige tilbakemeldinger Departementet merker seg at andelen kvinner ved HiT går noe ned i 2014, og oppfordrer høyskolen til å ha kontinuerlig fokus på arbeidet med likestilling. Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og regjeringens mål om økning av antall lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har i den forbindelse uttrykt en forventning om at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i forhold til 2014 innen utgangen av HiT hadde flere lærlinger i forhold til sin størrelse enn gjennomsnittet i sektoren pr. oktober Departementet forventer at HiT fortsatt skal bidra til at sektoren når målsettingen om økt antall lærlinger i oktober

168 STYRESAK - FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HØGSKOLEN I TELEMARK Dokumentdato T00:00:00 Saksbehandler Anita Dale Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Fellesstyret for Høgskolen i Sørøst-Norge ETATSSTYRING TILBAKEMELDING TIL HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Forslag til vedtak: Skriv inn forslag til vedtak Oppsummering: Se kopi av brev og tilbakemeldinger fra Kunnskapsdepartementet Saksdokumenter: 1. Brev fra Kunnskapsdepartementet 1 av 1 HBV Pb Kongsberg Tel.: HiT Pb Porsgrunn Tel.: