Revidert tiltaksplan 15 ANBH IJ GB Tiltaksplan 12 KKF IJ GB Rev. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.

Transkript

1 R a p p o r t Oppdrag: Harstad tankanlegg bmoppdragsnavn1 bmemne1 Emne: Forurenset grunn bminit1 Rapport: 27. januar 2012 Oppdragsgiver: Tiltaksplan Esso Norge AS Dato: 19. juni 2013 Oppdrag / Rapportnr / 2 _ r e v 0 1 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Karen Kalstad Forseth Fag/Fagområde: Geo Kontrollert av: Iselin Johnsen Ansvarlig enhet: Miljøgeologi Godkjent av: Gunnar Brønstad Emneord: Olje, grunnforurensning Sammendrag: Multiconsult AS er engasjert av Esso Norge AS til å utarbeide en miljøteknisk tiltaksplan i forbindelse med sanering av forurenset grunn på Essos tankanlegg i Harstad. Det er foretatt miljøtekniske grunnundersøkelser som viser at deler av eiendommen er forurenset av tungmetaller og olje, og Esso Norge AS har besluttet at tomten skal saneres til en standard som er akseptabel for arealbruk næring/kontor. Basert på en helse- og spredningsbasert risikovurdering er det fastslått akseptkriterier som skal danne grunnlag for saneringen av eiendommen. All jord på eiendommen som er forurenset over akseptkriteriene for næring/kontor skal fjernes og leveres til godkjent mottak for masser med aktuell forurensningsgrad. Grovt anslått omfatter dette ca m 3 jordmasser. Beskrivelse av hvordan gravearbeidene på eiendommen skal utføres, behandling av masser osv. er beskrevet i vedlegg B Graveinstruks. Det er nødvendig at en miljøgeolog følger opp utgravingen med prøvetakning og kjemiske analyser. Multiconsult skal kontaktes før oppstart av grunnarbeidene for planlegging, oppstartsmøte og befaring med graveentreprenøren. Tiltakene omfatter også fjerning av skrot som er observert på sjøbunnen under kaianlegget tilhørende eiendommen. Det ble ved en dykkerundersøkelse i desember 2012 påvist at dette utgjør i størrelsesorden 25 tonn skrot. Skrotet ble fjernet og forskriftsmessig deponert forsommeren Multiconsult skal utarbeide en sluttrapport som dokumenterer resultatet av utførte tiltak Revidert tiltaksplan 15 ANBH IJ GB Tiltaksplan 12 KKF IJ GB Rev. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Problembeskrivelse Områdebeskrivelse Historikk Forurensningssituasjonen Utført risikovurdering Vurdering av additiv effekt Planlagt tiltak Tiltaksplan Utførelse Krav til gravearbeider og disponering av masser Vurdering av risiko for forurensningsspredning som følge av terrenginngrep Støy og lukt Naboer Kontroll og overvåking Sikkerhetsopplegg for personell Beredskap og overvåking Sluttrapportering Forurensningssituasjonen etter tiltak Opprydding under kaianlegget Oppsummering av tiltaksplanen Tegninger Tiltaksområder Vedlegg A B C Multiconsult rapport (separat vedlegg) Graveinstruks Naboliste fra Harstad kommune /anbh 19. juni 2013 Side 2 av 15

3 1. Innledning Esso Norge AS (ENAS) har fått pålegg datert fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) om å utarbeide tiltaksplan og videre gjennomføre planlagte tiltak for forurenset grunn på sin eiendom (gnr/bnr 63/10) i Harstad. Pålegget samsvarer med ENAS egne planer for tiltak mot forurenset grunn på eiendommen. Det er foretatt flere miljøtekniske grunnundersøkelser for å dokumentere forurensningssituasjonen på eiendommen (jfr. kapittel 2.2). For mer utførende beskrivelse av forurensningssituasjonen vises det til Multiconsults rapport nr Environmental Site Investigation, Investigation Report and Risk Assessment, vedlegg A. Dette dokumentet inneholder en beskrivelse av planlagte tiltak samt instrukser for graving i og håndtering av gravemassene på tomta. Formålet er å hindre at tiltaket forårsaker at forurensningen spres eller at de som utfører arbeidene utsettes for miljøgifter, samt å overholde forurensningsmyndighetenes krav til håndtering og dokumentasjon av forurenset grunn. Tiltaksplanen er i rev. 01 revidert iht. Klifs kommentarer i brev datert Problembeskrivelse 2.1 Områdebeskrivelse Den aktuelle eiendommen ligger ved Sama, ca. 1 km nord for Harstad sentrum, se figur 1. men er omgitt av boliger i nord, vest og sørvest. I sørøst og i øst grenser eiendommen mot sjø (Harstadbotn). Den østlige delen av området er utfylt over tidligere sjøbunn. Løsmasseoverdekningen over fjelloverflaten er liten i sørlige og vestlige deler av eiendommen. I nord finnes noe mektigere løsmasseoverdekning. Området drenerer i retning sørøst og sør til Harstadbotn. men er regulert til industri. Figur 1. Essos tankanlegg Harstad /anbh 19. juni 2013 Side 3 av 15

4 2.2 Historikk Tankanlegget var i drift fra og Esso har i denne perioden vært grunneier av eiendommen. Anlegget bestod i nyere tid av et inngjerdet område med 18 overgrunnstanker med kapasitet fra m 3. Bygningsmassen på eiendommen består i dag av et kontorbygg, et kaianlegg, et lagerbygg og et lite bygg som ble brukt som laboratorium. Byggene er markert på figur 2. Det er også tre oljeutskillere på eiendommen. Disse ligger ut mot sjøen i det utfylte området, og berøres ikke av planlagte oppryddingstiltak. Da de eksisterende oljeutskillerne ikke skal benyttes under remedieringen, vil de bli fjernet under tiltaksarbeidene. Påfylling til tankbil har skjedd under tak på tett betongdekke. I oktober 2005 ble det utført en miljøteknisk undersøkelse av anlegget. Undersøkelsen bestod av 24 prøvegroper, uttak av jordprøver og jordanalyser. Undersøkelsen påviste forurensning av olje, bly og PAH 16 på området. Samtlige overgrunnstanker samt bilfylleplassen og overgrunnsledninger ble revet i 2009 eller Betongfundamentene ble knust og fjernet i I mai 2012 utførte Multiconsult en supplerende miljøteknisk grunnundersøkelse på eiendommen. Det ble igjen påvist oljeforurensede masser og forhøyede verdier av tungmetaller (vedlegg A). 2.3 Forurensningssituasjonen I Klifs veileder TA-2553/ er det forhåndsberegnet helsebaserte akseptkriterier for de vanligste stoffene man finner i forurenset grunn. De forhåndsberegnede akseptkriteriene kalles tilstandsklasser og beregnes ut i fra gitt arealbruk og stoffenes toksiske egenskaper (se tabell 1). Tabell 1. Tilstandsklasser for forurenset grunn og beskrivelse av tilstand Tilstandsklasse Beskrivelse av tilstand Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Øvre grense styres av Normverdi Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Nivå over øvre grense anses for å være farlig avfall Masser med innhold av parametere i tilstandsklasse 1 betraktes som ikke forurenset og kan disponeres fritt. For den aktuelle fremtidige arealbruken næring på Essos eiendom kan det i henhold til Klifs veileder aksepteres tilstandsklasser som vist i tabell 2. 1 TA-2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn /anbh 19. juni 2013 Side 4 av 15

5 Tabell 2. Aksepterte tilstandsklasser for arealbruk næring Dybde Aksepterte tilstandsklasser 0-1 m Klasse 3 eller lavere >1m Klasse 3 eller lavere Klasse 4 hvis en stedspesifikk risikovurdering med hensyn til spredning kan dokumentere at risikoen er akseptabel Klasse 5 hvis en stedspesifikk risikovurdering med hensyn til både human helse og spredning kan dokumentere at risikoen er akseptabel Dette danner utgangspunkt for den stedsspesifikke risikovurderingen som er utført i kap. 4 i vedlegg A og oppsummert i kap. 2.4 I 2005 ble det utført prøvetaking i 24 prøvegroper med påfølgende analyse av totalt 24 jordprøver. Det ble tatt prøver i maksimal dybde 2 meter under terreng. Under den miljøgeologiske undersøkelsen i 2012 ble det tatt prøver i 31 prøvegroper og gjennomført totalt 44 analyser. Det ble tatt prøver i maksimal dybde 2,5 meter under terreng. De fleste jordprøvene er analysert for totalt hydrokarboninnhold (THC, dvs. olje) og aromater (BTEX). I tillegg er et utvalg av jordprøvene analysert for innhold av PAH16 og tungmetaller. De mest forurensede delene av eiendommen er områdene som er markert som lilla, røde og oransje punkter på figur 2, og utgjør mesteparten av den nordlige, nordøstlige og den sørvestlige delen av eiendommen. I tillegg er området rundt den tidligere påfyllingsplassen forurenset. Figur 2. Forurensningssituasjonen på Essos tankanlegg Harstad uavhengig av stoff og dybde. Figuren viser analyseresultater fra undersøkelser i 2005 og /anbh 19. juni 2013 Side 5 av 15

6 Fra undersøkelsene utført i 2012 hadde 33 av 43 analyserte jordprøver oljekonsentrasjoner over Klifs normverdier (tilstandsklasse1). 20 av de 43 prøvene inneholdt oljekonsentrasjoner som overskrider tillatte konsentrasjoner for arealbruk næring (tilstandsklasse 3), uavhengig av dybde og forutsatt kriterier som ikke er justert i henhold til en helse- og spredningsvurdering (jf. Klif veileder TA-2553/2009). Farlig avfall er påvist i en prøve tatt av bitumen som lå på overflaten. I tillegg er det påvist innhold av olje og/eller bly tilsvarende farlig avfall i tre prøver fra undersøkelsen utført i I den østlige delen av eiendommen ble det observert delvis store mengder skrot i massene. Forurensningen i området nord og nordvest er delvis avgrenset. I sør og sørøst ble ikke forurensningen avgrenset under den miljøtekniske grunnundersøkelsen. Dette vil bli gjort under tiltaksarbeidene. For øvrige resultater vises det til vedlegg A. 2.4 Utført risikovurdering Ettersom det er påvist forurensning over Klifs anbefalte tilstandsklasser for arealbruk næring (> tilstandsklasse 3), er det i rapporten i vedlegg A utført en utvidet risikovurdering (trinn 2). En risikovurdering består både av en vurdering av helserisiko (fare for human helse) og spredningsrisiko (spredning til resipient og terrestrisk miljø) som inkluderer effekter ved bioakkumulering. En utvidet risikovurdering tar utgangspunkt i planlagt fremtidig arealbruk, og sammenligner påviste stoffkonsentrasjoner mot Klifs normverdier og helsebaserte tilstandklasser angitt i TA- 2553/2009, og beregnede nye stedsspesifikke akseptkriterier. Essos eiendom skal saneres iht. fremtidig arealbruk næring. Forurenset grunn på eiendommen vil derfor bli ryddet opp til et nivå som tilsvarer akseptabelt nivå for næringsbygg med/uten kjeller. I forbindelse med risikovurderingen defineres det miljømål for den aktuelle eiendommen. For ENAS eiendom i Harstad ble følgende miljømål definert i vedlegg A (oversatt fra engelsk): 1. Forurensning i grunnen skal ikke utgjøre noen helserisiko for mennesker som oppholder seg på området. 2. Det skal ikke forekomme spredning av forurensning fra området slik at det har miljøskadelige konsekvenser for resipienten Harstadhamna. 3. Forurensningen skal ikke kunne tas opp av organismer og på denne måten bringes videre oppover i næringskjeden. Stedsspesifikke akseptkriterier er beregnet i Multiconsults rapport (vedlegg A), både med hensyn på helse og spredning. Endelige akseptkriterier for toppjord og dypere jord er oppsummert i tabell /anbh 19. juni 2013 Side 6 av 15

7 Tabell 3. Endelige akseptkriterier i mg/kg (arealbruk næring/kontor). Stoff Næring 0-1 m Næring >1 m Benzen 0,04 1 1,9 2 Ethylbenzen - 3 Sum Toluen - 3 Xylen - 3 Alifater > C 8 -C Alifater >C 10 -C Alifater >C 12 -C Arsen Kadmium Krom Bly Kvikksølv Nikkel Sink PAH Benzo(a)pyren 5 1 7,5 2 1 øvre grense tilstandsklasse 3. 2 stedsspesifikk beregnet akseptkriterium ut ifra helserisiko. 3 ingen akseptkriterium. Forurensning over tilstandsklasse 3 er ikke påvist. 4 øvre grense tilstandsklasse 5. Risikovurderingen konkluderer med at helsebaserte akseptkriterier overskrides for toppjord for stoffene benzen, alifatene (olje) C 8 -C 10, C 10 -C 12 og C 12 -C 35 samt bly, krom, kobber, nikkel, sink, PAH 16 og B(a)p. Ingen av prøvene fra jorddybder >1 m overskrider akseptkriteriene. Miljømål 1 er dermed ikke oppfylt. Den spredningsbaserte risikovurderingen konkluderer med at forurensningen representerer en teoretisk risiko for resipienten Harstadhamna. Dersom forurensningen på området fjernes i henhold til helsebaserte akseptkriterier vil risikoen for spredning være på et akseptabelt nivå. Miljømål 2 er oppfylt, forutsatt at området saneres i henhold til helsebaserte akseptkriterier. Risikovurderingen konkluderer med at miljømål 3 er oppfylt, ettersom toppjord i stor grad vil bli fjernet for å møte helsebaserte akseptkriterier. 2.5 Vurdering av additiv effekt En grunnforurensning består som oftest av en blanding av ulike forurensningsstoffer. Iht. Klifs veileder TA-2553/2009 (vedlegg B) kan forurensningsnivået i enkelte tilfelle anses som farlig avfall selv om konsentrasjonene av enkeltforbindelsene ikke overstiger grensen for farlig avfall /anbh 19. juni 2013 Side 7 av 15

8 For å avgjøre om en grunnforurensning er å anse som farlig avfall, benyttes en formel som summerer den additive konsentrasjonen av enkeltforbindelsene: målt konsentras on A grense farlig a fall A målt konsentras on grense farlig a fall Formelen benyttes i tilfeller hvor samme jordprøve har påvist mange ulike stoffer i høye konsentrasjoner. Dersom summen av forholdstallene er >1 kan grunnforurensningen anses som farlig avfall. Tabell 4 viser hvilke prøver som ut fra beregninger kan anses som farlig avfall. Tabell 4. Prøver som kan anses som farlig avfall da den additive konsentrasjonen overskrider 1. Prøvegrop Høyeste påviste tilstandsklasse ved analyser, sum av forholdstall PG.12 (0-0,7 m) Farlig avfall 1,46 PG.15 (0-0,3 m) Farlig avfall 1,56 PG.19 (0-0,2 m) Farlig avfall 12,38 TP.10 (0,6 m) Klasse 5 2,48 TP.10B (Bitumen) Farlig avfall 2,17 Tabellen viser at i fire av de fem tilfellene hvor forholdstallet er >1 kan prøvene klassifiseres som farlig avfall også på grunnlag av konsentrasjonen av enkeltforbindelser. I TP.10 (0,6 m) er det ikke påvist konsentrasjoner over grensen for farlig avfall, men beregningen viser at massene kan anses som farlig avfall likevel. Disse massene må behandles som farlig avfall ved oppgraving. Øvrige prøver hadde forholdstall <1 og anses ikke som farlig avfall. Ved gjennomføring av tiltaket må oppgravde masser deklareres som farlig avfall og sendes til godkjent mottak for farlig avfall dersom massene kan klassifiseres som farlig avfall iht. den additive effekten. 3. Planlagt tiltak Basert på risikovurderingen må det utføres tiltak for å oppfylle miljømål 1 og 2 for fremtidig arealbruk næring. Figur 3 og tegning -7 viser omtrentlige områder med behov for tiltak /anbh 19. juni 2013 Side 8 av 15

9 Figur 3. Anslått areal hvor det er nødvendig å sanere jord (skravert med rød farge). Et estimert areal på rundt 7000 m 2 er forurenset over akseptkriteriene. Dersom man antar gjennomsnittlig mektighet på 1m i tiltaksområdet, og videre at 70 % av massene består av stein, må ca m 3 forurensede masser fjernes fra eiendommen og leveres til godkjent mottak. Dette er imidlertid svært grove anslag. Endelig omfang må vurderes fortløpende under opprydningsarbeidet. Det vises til tiltaksplan (Kap. 3). Analyseresultater fra jordprøver tatt i det aktuelle området etter avsluttet sanering vil bli vurdert mot akseptkriteriene (tabell 2). Dersom analyseresultatene overskrider gitte akseptkriterier vil de aktuelle massene bli fjernet, og ny prøve jordprøve analyseres for å verifisere at gjenværende masser tilfredsstiller krav til oppryddingsgrad. 4. Tiltaksplan På området der det skal graves er alle tanker og tekniske installasjoner fjernet. Tiltaksområdene er vist på tegning -7 og i figur 3. For anbefalt rekkefølge og inndeling av delområder for saneringsarbeidene vises det til figur Utførelse Saneringsarbeidene bør innledes med en befaring på området, der entreprenør og miljøgeolog går gjennom tiltaksplanen. Det anbefales at gravearbeidene starter med å fjerne synlig bitumen og blåsesand på overflaten. Bitumen er observert i øvre deler av eiendommen, rundt TP.10, og blåsesand er observert nedstrøms TP.13 (delområde I på figur 4). Blåsesand og bitumen leveres til godkjent mottak. Forurensede masser i de øvre deler av eiendommen (rødmarkerte områder innen delområde I og II i figur 4) fjernes ned til berg. Fjelloverflaten renskrapes med gravemaskingrabben. Kosting og spyling av fjelloverflaten er ikke nødvendig. Multiconsults miljøgeolog kontaktes av Essos byggeleder når gravearbeidene i delområde II nærmer seg slutten, slik at det kan tas kontrollprøver av gjenværende masser i delområde I og II /anbh 19. juni 2013 Side 9 av 15

10 Miljøgeolog skal være til stede under gravearbeidene i delområde III for anvisning av omfang graving på stedet. For delområde IV anbefales det å grave opp massene i en radius på 2 meter rundt TP.17. Gropa skal stå åpen til miljøgeolog har tatt prøver av gjenværende masser. Miljøgeolog skal også være til stede hele tiden mens gravearbeidene pågår i delområde V. Forurensede masser kan mellomlagres i nedre del av eiendommen, på asfaltdekke. Mellomlagringen skal skje i henhold til beskrivelsen gitt i graveinstruksen, vedlegg B. Figur 4. Anbefalt rekkefølge for saneringsarbeidene. 4.2 Krav til gravearbeider og disponering av masser Graveinstruksen i vedlegg B gir veiledning til entreprenør og Multiconsult om graving, sortering og mellomlagring med mer. Steinmasser uten finstoff (kornstørrelse > 25 mm) er å betrakte som rene masser og kan disponeres fritt. Gravemasser fra tiltaksområdene skal leveres til mottak som har tillatelse til å ta imot masser med aktuell forurensningsgrad. Det vises i så måte til Essos egen oversikt over godkjente mottak. Deponiet kontaktes i forkant av gravearbeidene for å få bekreftet at de faktisk kan motta massene. Gravemasser kan kun gjenbrukes på området dersom prøvetaking viser at de ikke er forurenset over tilstandsklasse 3. Masser med forurensning i tilstandsklasse 3 kan ikke gjenbrukes på områder av eiendommen som har lavere forurensningsgrad enn tilstandsklasse 3. En miljøgeolog fra Multiconsult vil delta under tiltaksarbeidet, slik at en på stedet og/eller ved prøvetaking får vurdert disponering av massene. Eventuelt avfall i fyllmassene, for eksempel jernskrap, plast eller bygningsmateriell skal sorteres ut og leveres til avfallsmottak/gjenvinning. Håndtering av lensevann antas ikke å bli noe problem pga. små gravedybder (< 3 m) og hellende terreng. Dersom det likevel skulle oppstå behov for å lense vann, tillater Harstad kommune ved avdeling for vann og avløp at vann fra gravearbeidene kan slippes på kommunalt spillvannsnett dersom vannet føres via en oljeutskiller først. Det vil da bli benyttet en mobil oljeutskiller /anbh 19. juni 2013 Side 10 av 15

11 Utslippsvannet vil bli analysert iht. eventuelle krav til testing fra Harstad kommune. De eksisterende oljeutskillerne på eiendommen skal ikke benyttes, og vil bli fjernet under tiltaksarbeidene. Det vil trolig bli behov for mellomlagring av masser på eiendommen. Dette på grunn av at man må vente på transport og evt. vente på avklarende analyseresultat for usikre masser. Massene skal i slike tilfeller mellomlagres forsvarlig, som beskrevet i graveinstruks, vedlegg B. Eventuell mellomlagring av masser med fri fase olje skal skje i tette containere. 4.3 Vurdering av risiko for forurensningsspredning som følge av terrenginngrep Det antas som nevnt over at det vil bli behov for mellomlagring av forurensede masser på eiendommen. Så lenge massene mellomlagres som beskrevet i graveinstruksen, vurderes risikoen for spredning av forurensning som liten. 4.4 Støy og lukt Tiltaksarbeidene som skal gjennomføres vil generere støy til omgivelsene i form av anleggsmaskiner for graving og transport samt evt. sikting av gravemasser. Dette anses ikke som spesielt støyende aktiviteter. Arbeidet skal gjennomføres på hverdager på dagtid og ettermiddag/tidlig kveld. Gravearbeidene skal følge gjeldende retningslinjer i Klifs veileder TA-2115/2012, «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging». Dersom det er behov, vil støymålere kunne benyttes for å dokumentere at kravene imøtekommes. Dersom støykravene mot formodning i gitte tilfelle overskrides vil det bli iverksatt tiltak som f.eks. å flytte de mest støyende aktivitetene (eksempelvis sikteverk) vekk fra naboene. Ved graving i masser med høy konsentrasjon av olje kan det forkomme lukt av olje i nærområdet men på tankanlegget er det ingen store arealer eller mektige jordlag med høye konsentrasjoner. På grunnlag av registreringer under prøvegravingen forventes ikke gravingen å forårsake luktproblemer da fortynning vil skje raskt slik at generende lukt ikke vil vedvare og skape problemer for naboene. Dersom det likevel skulle bli nødvendig med luktreduserende tiltak vil det f.eks. kunne være å redusere størrelsen på åpne gravegroper med forurensede masser. Nedbrytning av oljeprodukter ved tilstrekkelig tilgang på oksygen vil normalt ikke føre til dannelse av illeluktende eller farlige stoffer /anbh 19. juni 2013 Side 11 av 15

12 4.5 Naboer I følge Mariann Wangen (konsulent i areal- og byggesakstjenesten, Harstad kommune) eier Esso følgende eiendommer ved tankanlegget: Gnr. 63, Bnr. 10, 12, 26, 245, 311 og 352. Området til Esso og tilgrensende eiendommer er vist på kart i figur 5, og naboeiendommene som direkte kan berøres av tiltakene er listet i tabell 5. n til hjemmelshaverne er gitt i vedlegg C. Tabell 5. mer som grenser til Essos tankanlegg (jf. naboliste fra Harstad kommune, vedlegg C). Gnr/bnr på eier 63/84 Liljeveien 1 Jorun Nilsen 63/272 Liljeveien 2 Torbjørn Sætervoll 63/187 Liljeveien 3 Elena og Ioan Buia 63/244 Liljeveien 4 Oddbjørn F. Johansen 63/7 Ukjent Arne, Gerd og Inger Marie Johnsen 63/277 Ukjent Egil Weltzien Holst og Kari Holst 63/56 Hagebyveien 42 Tore Pettersen 63/409 Hagebyveien 44 Kjersti Hågensen Selnes 63/480 Hagebyveien 44 Rune Selnes 63/450 Hagebyveien 46 Øyvind Madsen 63/410 Hagebyveien 48 Mari Ann Rasmussen 63/306 Solgryveien 27 Frank Trælnes 63/220 Samasjøveien 29, 31, 33, 35 Solgry Borettslag BRL 63/479, 515 Samasjøveien 32, 34, 36, 38, 40, 42, 44, 46, 48, 50 Samasjøen Borettslag 63/206 Blåveisbakken 3 Arne Edvin Sareussen 63/179 Blåveisbakken 5 Laila Hergunn Vang 63/212 Blåveisbakken 9 Siri Mina Sæther 63/233 Blåveisbakken 11 Ståle Gunnarsen /anbh 19. juni 2013 Side 12 av 15

13 Figur 5. Essos eiendommer med tilgrensende naboeiendommer (jf. naboliste i vedlegg C). 4.6 Kontroll og overvåking Det er utført en miljøteknisk grunnundersøkelse som setter noen rammer på utbredelsen av forurenset masse. Det forutsettes at en miljøgeolog fra Multiconsult foretar visuell inspeksjon av tiltaksområdene under og etter avsluttet graving og at det tas representative jordprøver (blandprøver) hvor dette er mulig for kjemisk analyse. Ingen blandprøve skal representere mer enn 100 m 3 eller 100 m 2. Dersom observasjonen i felt ikke tilsier noe annet vil prøvene bli analysert for innhold av bly, olje og BTEX. Kjemiske analyser skal avklare forurensningsgraden i gjenværende masser for kontroll mot akseptkriteriene for eiendommen. Dersom det påvises restforurensning som overskrider kriteriene må forurensningen fjernes og ny kontrollprøvetaking gjennomføres. Gravemaskinen skal ikke fjernes fra området før det foreligger analyseresultater fra kontrollprøvetakingen som viser at alle masser forurenset over akseptkriteriene er fjernet. For å overvåke eventuell spredning til sjø under tiltaksarbeidene, skal daglig visuell observasjon av sjøoverflaten utføres. Dette for å kunne registrere evt. oljefilm på sjøen. Det skal føres logg over registreringene med fotodokumentasjon. Oljelenser skal være i beredskap, og legges ut dersom det observeres oljefilm /anbh 19. juni 2013 Side 13 av 15

14 men består av skrånende terreng med liten løsmasseoverdekning over fjell unntatt i de utfylte områdene ved kaia. Med unntak av kaiområdet forventes derfor grunnvannsnivå for det meste å ligge i fjell. I den ytre delen av det utfylte kaiområdet vil det være direkte kommunikasjon med sjøen. Det anses derfor lite hensiktsmessig å etablere grunnvannsbrønner nedstrøms tiltaksområdene. 5. Sikkerhetsopplegg for personell Ved graving i forurensede masser skal god personlig hygiene utøves. Hendene skal alltid vaskes før spising. Tilsølt hud skal for sikkerhets skyld vaskes. For øvrig antas det ikke å være behov for spesielle forholdsregler ut fra den forurensning som forventes. Det påpekes likevel at HMS er entreprenørs ansvar. Før feltarbeid skal Sikker Jobb Analyser (SJA) utarbeides. Essos arbeidstillatelsessystem og sikkerhetskrav skal følges. Følgende verneutstyr skal brukes av personell ved oppgraving/sortering av sterkt forurensede masser: Heldekkende arbeidstøy av tettvevd stoff Støvmaske (dersom støvdannelse). Dersom det oppstår kraftig lukt benyttes maske med filter for organiske stoffer Hansker av olje/kjemikaliresistent materiale ved arbeid i oljeforurensning. Kuttresistente hansker skal alltid være tilgjengelig og benyttes iht. Essos sikkerhetsrutiner, samt vanlig verneutstyr som hjelm, vernebriller og vernesko. 6. Beredskap og overvåking ENAS er ansvarlig for at tiltaksplanen følges. Det ises generelt til Forskrift om arsling a akutt forurensning eller fare for akutt forurensning fastsatt a Mil ø erndepartementet Ved akutt utslipp må relevante myndigheter (brannvesen og miljømyndigheter) varsles basert på en miljø- og sikkerhetsvurdering av situasjonen. Håndteringen av massene etter at myndighetene er varslet vil følge retningslinjer for graving generelt. Entreprenøren skal ha nødvendig beredskap for å oppdage og stanse spredning, samt fjerne eller begrense virkningen av akutt forurensning. Før tiltaksarbeidene starter, skal Multiconsult gjennomføre et oppstartsmøte med Essos byggeleder og graveentreprenøren for gjennomgang av tiltaksplanen og arbeidsprosedyrene. En miljøgeolog fra Multiconsult skal følge opp utgravingen med dokumenterende prøvetakning og kjemiske analyser. Det skal også tas sluttprøver på graveplanum. 7. Sluttrapportering Etter at arbeidene/tiltakene er avsluttet skal Multiconsult utarbeide en sluttrapport som skal sendes til Klif. Sluttrapporten vil beskrive tiltaksarbeidene som er utført og eventuelle avvik fra denne tiltaksplanen. Kopi av veiesedler fra godkjent mottak skal legges ved som dokumentasjon for riktig disponering av forurenset masse. 8. Forurensningssituasjonen etter tiltak Det planlagte tiltaket omfatter fjerning av masser forurenset over akseptkriteriene i tabell 2 under de tidligere tankene/ tekniske installasjonene og andre masser som er forurenset i forbindelse med drift av anlegget. Sluttrapporten vil inneholde en dokumentasjon av forurensningssituasjonen etter utført tiltak /anbh 19. juni 2013 Side 14 av 15

15 9. Opprydding under kaianlegget I forbindelse med pågående opprydding i forurenset sjøbunn i Harstad havn, har Klif pålagt ENAS å fjerne skrot som er observert under kaianlegget på eiendommen. En kartlegging av omfang og mengde skrot ble gjennomført 3. desember 2012, og resultatet av kartleggingen foreligger i Multiconsults rapport PGK-ADM-002 datert Det ble påvist i størrelsesorden 25 tonn skrot under og utenfor kaia, bestående av bl.a. lysmaster, bildekk, stålwire, tomme oljefat og diverse rørdeler. Det ble påvist ett bilbatteri. Skrotet ble fjernet i samsvar med Klifs pålegg av på forsommeren Oppsummering av tiltaksplanen Forurensningsforskriften (FOR nr. 93) kapitel 2 Opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gra earbeider inneholder blant annet kra om at det skal utarbeides en tiltaksplan dersom Klifs normverdier er overskredet. I tabellen under er de 7 punktene i forurensningsforskriften som omfattes av 2-6 presentert. Tabell 4. Forurensningsforskriftens krav til innhold i en tiltaksplan for forurenset grunn. Punkt i 2-6 Kortfattet beskrivelse Kapittel Redegjørelse for undersøkelser som er foretatt Redegjørelse for fastsatte akseptkriterier Vurdering av risiko for spredning som følge av terrenginngrepet Redegjørelse for tiltak som skal gjennomføres, samt tidsplan Redegjørelse for hvordan forurenset masse skal disponeres Redegjørelse for kontrolltiltak Dokumentasjon av at tiltaksgjennomføringen blir utført av godkjent foretak. Det er foretatt miljøtekniske grunnundersøkelser i området og forurensningen er først og fremst knyttet til masser rundt installasjoner som har vært i bruk på anlegget. Akseptkriterier for helse- og spredningsrisiko er fastsatt ved hjelp av Klifs beregningsverktøy. Risiko for spredning av forurensning som følge av grunnarbeidene er meget liten så lenge tiltaksplanen følges. Gravearbeidene er planlagt gjennomført i løpet av Alle forurensede gravemasser vil bli levert til godkjent mottak, med mindre det er dokumentert at de er under akseptkriteriene, og kan gjenbrukes som fyllmasse på eiendommen. Kontrolltiltak vil bli fastlagt av Multiconsult i samarbeid med utførende entreprenør ENAS vil ha det overordnede ansvaret. Sluttrapport blir utarbeidet av Multiconsult AS 2.3 og vedlegg A 2.4 og vedlegg A og vedlegg B 4.4 og /anbh 19. juni 2013 Side 15 av 15

16 ESSO TANKANLEGG, HARSTAD VEDLEGG B - GRAVEINSTRUKS VEDLEGG B: GRAVEINSTRUKS FOR GRAVEENTREPRENØR Denne graveinstruksen gjelder for gravearbeider i forbindelse med sanering/tiltak av forurenset grunn ved Essos tankanlegg i Harstad. Graving i forurensede masser skal gjennomføres med bistand fra miljøgeolog fra Multiconsult. Graving Graving i forurenset grunn må foregå etter følgende graveplan: All graving skal foregå forsiktig, slik at det ikke oppstår fare for spredning av forurensning. Gravearbeidene skal foregå på en slik måte at antatt forurenset masse ikke blandes med rene masser. All graving i forurensede masser skal, så fremt mulig, foregå tørt. Forurensede masser som ikke kjøres bort umiddelbart må lagres på et fast underlag, om nødvendig på en fiberduk eller lignende, for å skille mellom gravemasser og underliggende grunn. Ved fare for utlekking av oljeholdig vann (f.eks ved nedbør) må massene dekkes til. Eventuelle masser med fri fase olje skal lagres i tette containere. Over graveplanum skal tilbakefylles med tilkjørte rene masser, samt eventuelt lokale gravemasser. Sortering og disponering av masser All forurenset gravemasse skal leveres til mottak som har tillatelse til å ta imot masser med aktuell forurensningsgrad som anvist av Multiconsult. Mulig unntak: gravemasser i tilstandsklasse 2-3 kan gjenbrukes etter anvisning fra Multiconsult. Masser i tilstandsklasse 3 kan ikke gjenbrukes på områder av eiendommen som har lavere forurensningsgrad enn tilstandsklasse 3. Steinmasser uten finstoff (kornstørrelse >25 mm) og som er fri for olje er å betrakte som rene masser og kan disponeres fritt. Eventuelt avfall i fyllmassene, for eksempel jernskrap, plast eller bygningsmateriell, skal sorteres ut og leveres til avfallsmottak/gjenvinning. Dersom det blir aktuelt med mellomlagring av masser skal dette skje på eiendommen. Massene skal legges på tett underlag og med presenning over for å hindre spredning av forurensning via avrenning eller ved støvflukt fra massene ved sterk vind og/eller kraftig nedbør. Det skal utføres tiltak for å hindre avrenning til sjø. Dersom det påtreffes farlig avfall eller påvises gravemasse forurenset over grenseverdi for farlig avfall, skal avfallet/massene deklareres som farlig avfall og leveres mottak som kan ta mot farlig avfall. Lensevann Det vil trolig ikke bli behov for håndtering av lensevann. Dersom dette allikevel skulle bli aktuelt, tillater Harstad kommune ved avdeling for vann og avløp at vann fra gravearbeidene kan slippes på kommunalt spillvannsnett dersom vannet føres via en mobil oljeutskiller først. HMS Alle involverte skal følge Essos HMS-prosedyrer. Beredskap, kontroll og oppfølging Entreprenøren skal ha nødvendig beredskap for å oppdage og stanse spredning, samt fjerne eller begrense virkningen av akutt forurensning. En representant for ENAS styrer og anviser tiltaksgjennomføringen. Multiconsult skal bistå med inspeksjon og prøvetaking under gravearbeidene. Miljøgeolog skal tilkalles fra Multiconsult dersom det oppstår usikkerhet om håndteringen av masser. ENAS skal sørge for at det føres journal/logg over all graving, håndtering og sluttdisponering av forurensede masser _rev juni 2013 Side 1 av 1

17 Harstad Kommune Eierliste for: Esso Norge AS (Gnr 63 Bnr 245, 352, 26, 10, 311, 12) /7 JOHNSEN ARNE HUSEBYLØKKA TJODALYNG /7 JOHNSEN GERD TRONDENESVEIEN /7 JOHNSEN INGER MARIE TRONDENESVEIEN /56 PETTERSEN TORE HAGEBYVEIEN HAGEBYVEIEN /84 NILSEN JORUN LILJEVEIEN LILJEVEIEN /164 RENGUM INGEBORG MARGARETH BLÅVEISBAKKEN BLÅVEISBAKKEN /179 VANG LAILA HERGUNN BLÅVEISBAKKEN BLÅVEISBAKKEN /187 BUIA ELENA LILJEVEIEN LILJEVEIEN 3 Side 1 av 3

18 /187 BUIA IOAN LILJEVEIEN LILJEVEIEN /206 SAREUSSEN ARNE EDVIN BLÅVEISBAKKEN BLÅVEISBAKKEN /212 SÆTHER SIRI MINA BLÅVEISBAKKEN BLÅVEISBAKKEN /220 SOLGRY BORETTSLAG BRL c/o Consis Harstad AS, Postboks HARSTAD 1111 SAMASJØVEIEN 29C; 1111 SAMASJØVEIEN 29D; 1111 SAMASJØVEIEN 31C; 1111 SAMASJØVEIEN 31D; 1111 SAMASJØVEIEN 33C; 1111 SAMASJØVEIEN 33D; 1111 SAMASJØVEIEN 35C; 1111 SAMASJØVEIEN 35D; 1111 SAMASJØVEIEN 35E; 1111 SAMASJØVEIEN 35F; 1111 SAMASJØVEIEN 29A; 1111 SAMASJØVEIEN 29B; 1111 SAMASJØVEIEN 31A; 1111 SAMASJØVEIEN 31B; 1111 SAMASJØVEIEN 33A; 1111 SAMASJØVEIEN 33B; 1111 SAMASJØVEIEN 35A; 1111 SAMASJØVEIEN 35B /233 GUNNARSEN STÅLE BLÅVEISBAKKEN BLÅVEISBAKKEN /233 HANSSON SARA KRISTIN BLÅVEISBAKKEN BLÅVEISBAKKEN /244 JOHANSEN ODDBJØRN F LILJEVEIEN LILJEVEIEN /244 KARLSEN ELIN THERESE LILJEVEIEN LILJEVEIEN /272 SÆTERVOLL TORBJØRN LILJEVEIEN LILJEVEIEN /277 HOLST KARI FAKSFJORD 9311 BRØSTADBOTN Side 2 av 3

19 /277 WELTZIEN HOLST EGIL SKARET FISKARSTRAND /306 TRÆLNES FRANK SOLGRYVEIEN SOLGRYVEIEN /409 SELNES KJERSTI HÅGENSEN HAGEBYVEIEN HAGEBYVEIEN /409 SELNES RUNE HAGEBYVEIEN HAGEBYVEIEN /410 RASMUSSEN MARI ANN HAGEBYVEIEN HAGEBYVEIEN /450 MADSSEN ØYVIND HAGEBYVEIEN HAGEBYVEIEN /479 SAMASJØEN BORETTSLAG Postboks HARSTAD /480 SELNES KJERSTI HÅGENSEN HAGEBYVEIEN /480 SELNES RUNE HAGEBYVEIEN /515 SAMASJØEN BORETTSLAG Postboks HARSTAD 1111 SAMASJØVEIEN 34A; 1111 SAMASJØVEIEN 34B; 1111 SAMASJØVEIEN 32A; 1111 SAMASJØVEIEN 32B; 1111 SAMASJØVEIEN 36A; 1111 SAMASJØVEIEN 36B; 1111 SAMASJØVEIEN 38A; 1111 SAMASJØVEIEN 38B; 1111 SAMASJØVEIEN 40A; 1111 SAMASJØVEIEN 40B; 1111 SAMASJØVEIEN 42A; 1111 SAMASJØVEIEN 42B; 1111 SAMASJØVEIEN 44A; 1111 SAMASJØVEIEN 44B; 1111 SAMASJØVEIEN 46A; 1111 SAMASJØVEIEN 46B; 1111 SAMASJØVEIEN 48A; 1111 SAMASJØVEIEN 48B; 1111 SAMASJØVEIEN 50A; 1111 SAMASJØVEIEN 50B Side 3 av 3