INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 1. IRIS årsrapport år ULLRIGG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 1. IRIS årsrapport 2013. 30år ULLRIGG 1983-2013"

Transkript

1 IRIS årsrapport 2013 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 1 30år ULLRIGG

2 2 Årsrapport 2013 Innhold Årsberetning 2013 Virksomhetens art og hvor den drives Økonomi Vurdering av risiko Disponering av resultat Forutsetning for fortsatt drift IRIS og Universitetet i Stavanger Personal Likestilling Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet Samfunnsansvar Fremtidsutsikter Forskning ved IRIS 2013 IRIS en sprek 40 åring! Bredden i vår forskning Energi Miljø Samfunn Høydepunkter BioProtein løser næringskabalen Forsurning fra CO2-lekkasjer kan påvirke dyrelivet Nye klasseskiller i arbeidslivet? Simulerer optimal produksjonstid av brønner og felt Innovasjon og kommersialisering 26

3 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 3 Årsberetning 2013 Året 2013 var et jubileumsår for IRIS. 40 år som forskningsinstitutt ble feiret i Stavanger Forum i mai med stor jubileumsfest for alle ansatte, utvalgte kunder og samarbeidspartnere. I september fylte Ullrigg bore- og brønnsenter 30 år, noe som også ble behørig feiret, blant annet med åpningen av den nye HETE-hallen, et unikt testanlegg innen trykktesting. En kanskje enda større begivenhet var tildelingen av Nasjonalt Senter for Økt Utvinning i august. UiS, IRIS og Institutt for energiteknikk (IFE) er de sentrale partnerne i konsortiet, og Norges forskningsråd vurderte Stavanger-miljøet som det beste i landet, i konkurranse med Trondheim og Bergen. I september deltok vi på ONS Norway sammen med innovasjonspartnerne UiS, Ipark, Prekubator TTO og Stavanger Universitetssjukehus. Standen hadde tema From research to innovation og handlet om veien fra forskningsideer til kommersielle løsninger. I oktober mottok forskerteamet Merete Vadla Madland (UiS) og Aksel Hiorth (IRIS) Lyses Forskningspris. Takket være Madland og Hiorth sin innsats vant UiS tildelingen av det nasjonale senteret for økt oljeutvinning i skarp konkurranse med de etablerte universitetsbyene Trondheim og Bergen, het det i begrunnelsen for prisutdelingen. I oktober var vi også medarrangør på OTD Technology Conference sammen med Christian Michelsen Research. Temaet var Fra idé til økt utvinning og sikkerhet, og foredragsholdere fra IRIS var Øystein Arild og Sigmund Stokka. I 2013 endret samfunnsavdelingen navn til IRIS Samfunnsforskning og ble organisert i forskningsgruppene Arbeid og sikkerhet, Velferd og politikk og Næringsliv og innovasjon. Høydepunkter i 2013 er bidrag til den departementsoppnevnte ekspertgruppens brede gjennomgang av HMS-regimet på petroleumssektoren, videre utgivelsen av en bok på Routledge om innenrikspolitikkens betydning for handelspolitikken og rapporten Industribyggerne: Norsk olje- og gassnæring ut med havet og mellom bakkar og berg. I IRIS Biomiljø ble et stort prosjekt startet der målet er å utvikle verktøy til oljeindustrien som vil gi grunnlag for beslutninger hvorledes f.eks. dispergeringsmidler bør brukes ved akutte oljeutslipp i Barentshavet. Dette prosjektet skal videreutvikles innen det nylig opprettede senter for arktisk petroleumforskning (ArcExsenteret) som ble bevilget av Norges forskningsråd i Den positive økonomiske trenden har fortsatt for Ordinært resultat før skattekostnad for morselskapet IRIS og konsernet IRIS utgjør henholdsvis 25,2 mill. kroner og 15,5 mill. kroner. Virksomhetens art og hvor den drives IRIS ble opprettet i 2006 som en fortsettelse av tidligere Rogalandsforskning for å være et lønnsomt, ledende og kundeorientert forsknings- og innovasjonsselskap. Universitetet i Stavanger ble invitert inn på eiersiden. IRIS-konsernet består av IRIS og datterselskapene IRIS Forskningsinvest AS, IRIS Software AS og Akvamiljø AS. Morselskapet IRIS eies av Stiftelsen Rogalandsforskning (50 prosent) og Universitetet i Stavanger (50 prosent).

4 4 Årsrapport 2013 Selskapet har et samfunnsnyttig formål og utfører oppdrag for privat og offentlig virksomhet. Gjennom sin evne til å bringe ideer og forskningsresultater frem til kommersielle produkter og industrielle løsninger skaper selskapet verdier for norske og internasjonale kunder, og for samfunnet. Den underliggende drift skal være sunn og gi positivt resultat, men forskning og teknologiutvikling av høy kvalitet har høyere prioritet enn å maksimere overskuddet. Styret legger stor vekt på at IRIS resultater publiseres og mener at instituttet skal ha ambisjoner på dette området. I 2013 ble det publisert 64 (64) artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter med refereeordning samt avholdt 82 (132) foredrag ved konferanser og lignende. IRIS har vært ene- eller medarrangør i 3 konferanser (6). Tallene i parentes angir antallet i IRIS har oppdragsvirksomhet innen områdene energi, miljø og samfunn. På energiområdet står boring og brønn og økt oljeutvinning i sentrum. Miljøaktivitetene fokuserer på utvikling av verktøy for oljevernberedskap, (sanntid) overvåkning og risikovurdering av havforsuring, klimaendringer og regulære utslipp fra industrien. Innenfor området samfunns- og næringsutvikling er forskningen knyttet til politikkutforming, utvikling i arbeidslivet, innovasjon og omstilling og utvikling av organisasjoner og bedrifter. Morselskapet IRIS er et forskningsinstitutt med basisbevilgninger fra Norges forskningsråd. Basisbevilgninger utgjør i underkant av 20 mill. kroner eller om lag 6 prosent av salgsinntekter. Konsernet har internasjonal virksomhet, men denne kommer først og fremst til uttrykk gjennom prosjektaktiviteter i relasjon til internasjonale selskaper i Norge. Oppdrags- og bidragsfinansiert forskning fra nasjonale oppdragsgivere, herunder fra internasjonale selskaper i Norge utgjør om lag 95 prosent av morselskapets og konsernets salgsinntekter (eksklusiv basisbevilgninger). Inntekter fra utenlandske oppdragsgivere utgjør om lag 5 prosent. Hovedvirksomheten er lokalisert til Stavanger og Bergen, men vi har også et Oslo-kontor med syv ansatte. Økonomi Styret er godt tilfreds med resultatene fra forskningsvirksomheten for Aktiviteter innenfor Energi har også for 2013 gitt et betydelig bidrag til årets økonomiske resultat. Etter flere år med driftsmessige/økonomiske utfordringer har aktiviteter innenfor Biomiljø vist en positiv økonomisk utvikling de siste to årene. Aktiviteter innenfor samfunnsforskning viser svingninger over tid, hvor 2013 i noen grad har vært et utfordrende/kostnadskrevende år på grunn av relativt stor «turnover» relatert til forskningspersonale. Fortsatt økning av forskningskapasitet både innenfor miljøog samfunnsforskning er en prioritert oppgave. Kommersialisering av forskningsresultater både fra IRIS og UiS er en viktig del av vår verdiskaping. Resultatene av kommersialiseringsvirksomheten vil naturlig nok variere noe mellom de enkelte år, men viser etter styrets vurdering en god utvikling over tid. Driftsinntekter i IRIS-konsernet for 2013 utgjør 313 mill. kroner. Dette er en nedgang på 3 mill. kroner (1 prosent) i forhold til Regnskapet i IRIS-konsernet viser et resultat før skattekostnad på 15,5 mill. kroner mot 12,9 mill. kroner i Regnskapet for 2013 for morselskapet IRIS viser driftsinntekter og resultat før skattekostnad med henholdsvis 311 mill. kroner (316 mill. kroner for 2012) og 25,2 mill. kroner (25,7 mill. kroner i 2012). Egenkapitalen i IRIS-konsernet utgjør 116 mill. kroner pr. 31. desember 2013 som tilsvarer en egenkapitalgrad på 42 prosent. Egenkapital og egenkapitalgrad i morselskapet IRIS utgjør henholdsvis 121 mill. kroner og 42 prosent. Arbeidskapitalen for konsernet IRIS er økt med 15,2 mill. kroner for 2013 og utgjør 58,4 mill. kroner pr. 31. desember Arbeidskapitalen for morselskapet IRIS utgjør 32,5 mill. kroner pr. 31. desember 2013 mot 15,9 mill. kroner for Mottatt aksjeutbytte fra datterselskaper utgjør 6,0 mill. kroner, samtidig som det er ytt konsernbidrag til datterselskaper med 7,2 mill. kroner.

5 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 5 Samlede investeringer i utstyr, laboratorier og anlegg mv. for 2013 utgjør 28,0 mill. kroner og er redusert med 9,4 mill. kroner i forhold til fjoråret. Av samlede investeringer er 5,8 mill. kroner egenfinansiert, 10,7 mill. kroner er finansiert ved infrastrukturbevilgning fra Norges forskningsråd og 11,5 mill. kroner er prosjekt-finansiert. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Økonomiske resultater Driftsinntekter: 313 mill. kroner Resultat før skattekonstnad: 15,5 mill. kroner Herav gevinst fra kommersialisering: 1,5 mill. kroner Vurdering av risiko IRIS er i et krevende marked for oppdrags-/bidragsforskning. Instituttet har imidlertid et bredt spekter av oppdragsgivere og en del større/langsiktige prosjekter. Det er imidlertid en prioritert oppgave å øke både prosjektstørrelse og varighet for prosjekter innenfor deler av våre aktiviteter. Markedsrisikoen anses å være håndterbar på kort og mellomlang sikt. IRIS legger stor vekt på en lav risikoprofil i forbindelse med kommersialiseringsaktivitetene, blant annet gjennom deltakerandel, bredde på porteføljesammensetning og gevinstsikring. Den generelle økonomiske usikkerheten internasjonalt og i noen grad nasjonalt vil like fullt kunne påvirke resultatet av morselskapets og konsernets aktiviteter i et enkelt år. Prosjektkontrakter inngås som hovedregel i norske kroner. I den grad det inngås kontrakter i utenlandsk valuta disponerer IRIS egne bankkonti for valutatransaksjoner samt at terminkontrakter i valuta blir benyttet. Arbeidskapitalen har vist en positiv utvikling i de siste årene. Styret vil fortsette arbeidet for å øke kapitaltilførsel fra selskapets drift som grunnlag for investeringer i laboratorier og anlegg og for ytterligere å styrke selskapets soliditet. Disponering av resultat Styret foreslår at årets overskudd i morselskapet på kroner blir disponert på følgende måte: Overført til annen egenkapital Styrets arbeid kroner Styrearbeidet er utført i henhold til vedtatt styreinstruks med retningslinjer for styrets arbeid samt etiske retningslinjer. Styret gjennomfører årlig evaluering av arbeidsform og samarbeid mellom styret og ledelsen. Forutsetninger for fortsatt drift Styret er ikke kjent med forhold som har inntrådt etter regnskapsårets utgang som er av vesentlig betydning ved bedømmelse av regnskapet. Utsiktene til videre drift anses som tilfredsstillende. Dette er basert på kontraktsreserve ved årets utgang, basisbevilgninger fra Norges forskningsråd og en rimelig forventning om nye kontrakter i Årsregnskapet er avlagt i tråd med forutsetning om fortsatt drift. På generelt grunnlag vil utviklingen i rente/avkastning ha påvirkning på selskapets pensjonsmidler/pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Kredittrisiko knyttet til kunders økonomiske evne til å oppfylle sine forpliktelser har historisk sett vært lav, og ved utgangen av 2013 vurderes den fortsatt som lav.

6 6 Årsrapport 2013 IRIS og Universitetet i Stavanger Styret vurderer at samarbeidet med UiS er styrket i Prosessen med å utvikle og etablere Nasjonalt Senter for Økt Utvinning er et svært krevende felles prosjekt som har ført de to institusjonene nærmere sammen. IRIS og UiS har hatt flere felles profileringsaktiviteter, bl.a. en felles stand på ONS Norway 2013 og vil også ha det under ONS i Personal Ved utgangen av 2013 hadde IRIS 200 medarbeidere og det er utført i alt 186 årsverk. Andel utenlandske medarbeidere på 22 prosent. Dette er en sammensatt gruppe som representerer 21 ulike nasjonaliteter. 4 ansatte har i løpet av året avlagt doktorgrad. Antall forskere med doktorgrad er nå 84. Gjennomsnittsalderen var 45,4 år ved utgangen av Personal 200 medarbeidere 21 nasjonaliteter Gjennomsnittsalder 45,4 år Likestilling IRIS har som mål å være et attraktivt og anerkjent forskningskonsern med høy kvalitet, mangfold og likestilling. Det arbeides aktivt for at alle medarbeidere skal ha samme betingelser uansett kjønn, alder, funksjonsevne, etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, religion, livssyn eller seksuell orientering. Bedriften har en rekrutterings- og personalpolitikk som skal sikre like muligheter og rettigheter for kvinner og menn, og som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn eller alder i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering. Av 200 ansatte var det 70 kvinner ved utgangen av 2013, noe som utgjør 35 prosent av de ansatte ved IRIS. Blant styrets 8 medlemmer var 3 (2 fra 4. kvartal) av 6 aksjonærvalgte medlemmer kvinner og ingen kvinner av 2 ansattvalgte styremedlemmer. Kvinneandelen er i dag 21 prosent innenfor forskningsområdet energi, mens den innenfor samfunnsforskning er 49 prosent. Innenfor biomiljø er det 48 prosent kvinner. Av 21 ledere med personalansvar er 9 kvinner. Kun menn er forskningsledere. IRIS har også få kvinnelige seniorforskere; 29 prosent kvinner versus 71 prosent menn. Når det gjelder forskere er tilsvarende tall 51 prosent kvinner og 49 prosent menn. Av 12 medarbeidere som arbeider med doktorgrad er 8 kvinner. IRIS arbeider for å sikre at velkvalifiserte og relevante doktorgradskandidater blir værende i IRIS etter endt utdannelse. Fremover må IRIS ha et enda sterkere fokus på kvalifisering og rekruttering for å få flere kvinner i faglige toppstillinger, og flere kvinner i forskerstillinger innen energiområdet. Dette skal gjøres gjennom målrettete personalpolitiske tiltak. Undersøkelse om jobbtilfredshet brukes aktivt til blant annet å kartlegge hvorvidt medarbeiderne selv opplever likestilling i IRIS. Resultater fra undersøkelsen i 2012 og tidligere undersøker viser at medarbeiderne i stor grad opplever like muligheter mellom kvinner og menn. På samme måte opplever medarbeiderne likeverd uavhengig av etnisitet. Det er planlagt ny undersøkelse høsten I samsvar med likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er det utarbeidet en mer detaljert redegjørelse knyttet til status, utfordringer og mål/tiltak. IRIS ønsker derfor en rimelig lik fordeling mellom kjønnene både når det gjelder ansatte og sammensetning av styrende organer. IRIS ser verdien av at alle aldersgrupper er representert på arbeidsplassen. Livsfasepolitikk i IRIS er derfor en utviklingsstrategi med fokus på individet og utvikling i alle arbeidslivets faser.

7 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 7 Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet IRIS ønsker å drive sin virksomhet på en ansvarsfull måte med respekt for mennesker, utstyr og ytre miljø. Skader på ansatte og materielle verdier skal forebygges, og kunnskap og arbeidsmetoder skal forhindre negativ innvirkning på det ytre miljøet. IRIS er gjennom sin forskning innen helse-, miljø- og sikkerhet også en samfunnsmessig bidragsyter til økt kunnskap på området. Konsernet driver ikke virksomhet som belaster det ytre miljø utover det som anses normalt for denne type virksomhet. Rutiner for håndtering av avfall og utslipp er implementert i henhold til gjeldende forskrifter og tillatelser. Kvalitetssikringssystemet som ligger til grunn for virksomhetens aktivitet er sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2008. Miljøstyringssystemet er sertifisert etter NS-EN ISO 14001:2004. Gjennom sertifiseringene forplikter virksomheten seg til å ha fokus på kontinuerlig forbedring. Dette bidrar til å finne gode løsninger som verner om egne ansatte og ytre miljø, og til å sikre kvaliteten i arbeidet. Registrering og oppfølging av alle typer skader og uønskede hendelser er en viktig del av forbedringsarbeidet. I 2013 kom det inn 250 Rapporter om Uønsket Hendelse (RUH) i IRIS. Omtrent en tredel av disse er forbedringsforslag, og dermed viktige bidrag fra den enkelte medarbeider til hvordan man kan skape en god og sikker arbeidsplass. Det er ikke rapportert om fraværsskader eller andre alvorlige hendelser. Arbeid etter sentrale HMS-prinsipper som god orden og ryddighet, personlig engasjement, kompetanseheving og vilje til å lære av andre, skaper forbedringer. Vernetjenesten i IRIS er delt inn i seks verneområder med sine respektive verneombud. En synlig vernetjeneste og et velfungerende AMU er viktige faktorer for et godt arbeidsmiljø. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over sykefravær. Sykefraværet i 2013 har vært på 4,5 prosent. Til sammenligning var tallene tidligere slik: I 2012: 6,2 prosent. I 2011: 4,5 prosent. I 2010: 4,2 prosent. Menns sykefravær er på 2,9 prosent, mens kvinners sykefravær er på 7,5 prosent. Styret og ledelsen vil legge vekt på forebyggende tiltak for å redusere arbeidsrelatert sykefravær samt tilrettelegge arbeidet for medarbeidere med økt risiko for sykefravær, før de blir sykemeldt. IRIS har vært en IA-bedrift siden 2003 og reduksjon av sykefraværet og aktiv livsfasepolitikk er prioriterte områder. Det er et godt og systematisk samarbeid med bedriftshelsetjenesten og vernetjenesten, og det gjennomføres jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser og vernerunder. Samfunnsansvar Forskning og forskningsbasert kunnskap er avgjørende for at Norge skal være et kunnskapsbasert og innovativt samfunn. Som forskningsinstitutt har IRIS et bredt samfunnsoppdrag. Kunnskapsspredning og forskningsformidling er en del av dette samfunnsansvaret. Forskningen ved IRIS formidles blant annet ved konferansedeltakelse og populærvitenskapelige foredrag, og publisering i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og bøker. For IRIS betyr samfunnsansvar at vi skal vise ansvarlighet og ta hensyn til omverdenen vi berører gjennom våre aktiviteter. Det er derfor viktig å integrere sosiale og miljømessige hensyn i den daglige driften.

8 8 Årsrapport 2013 IRIS har utarbeidet etiske retningslinjer som tydeliggjør holdninger og adferd som er forventet av den enkelte medarbeider, herunder også god forretningspraksis. Utgangspunktet for retningslinjene er konsernets verdigrunnlag, og de skal følges av alle ansatte for å ivareta hensynet til sosiale forhold, samfunn og miljø. Fremtidsutsikter IRIS har etter flere gode år sikret seg et faglig og økonomisk handlingsrom som vil bli utnyttet fremover til å styrke og videreutvikle den faglige aktiviteten i selskapet. Vår forskning og våre forskningsbaserte tjenester er etterspurt i markedet og selv med en redusert økonomisk vekst i samfunnet ser vi flere muligheter for vekst. IRIS er bedre rustet enn noen gang til å delta på den internasjonale forskningsarenaen og vil utarbeide tydelige strategier for å øke denne virksomheten. Vi er allerede godt plassert i viktige markeder for petroleumsforskning, men vil også satse mer i retning av EU-forskning. Ny administrerende direktør, Ole Ringdal, tiltrådte stillingen 15. september. Han kom i fra stillingen som dekan ved det Teknisknaturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Stavanger. Styret vil til slutt takke oppdragsgivere, samarbeidspartnere og andre støttespillere for godt samarbeid. Styret takker også medarbeiderne for god innsats og gode resultater i Strategisk samarbeid med våre eiere og med andre viktige partnere vil danne grunnlag for vår videre utvikling. De etablerte forskningssentrene innen boring og brønn, økt oljeutvinning og innen arktisk petroleumsvirksomhet skal sammen med våre partnere utvikles til internasjonalt synlige og anerkjente forskningsmiljøer som viktige drivkrefter for norsk oljevirksomhet. Vi ser også for oss nye konstellasjoner innen andre fagfelt hvor samarbeidet skal fremme kvalitet i forskning og gi oss økte markedsandeler. Stavanger 2. april 2014 Ingvald Løyning (styreleder) Ragnar Tveteraas Siri Skaar Stornes Anne Carine Tanum Inge Jan Henjesand Aksel Hiorth Erlend Randeberg Ole Ringdal (adm. direktør)

9 Forskning ved IRIS 2013 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 9

10 10 Årsrapport 2013 IRIS en sprek 40 åring! Det startet med etablering av Rogalandsforskning i 1973 med samfunnsforskning som det bærende element. Hensikten var å studere samfunnsendringer i Rogaland som følge av oljeaktiviteten. Etter kort tid kom petroleumsforskningen til og like etterpå miljøforskning. Siden den gang har disse tre faglige pilarene utgjort grunnlaget for vår virksomhet og gjør det fremdeles den dag i dag. Vår forskningsaktivitet var i mange år organisert som en stiftelse under navnet Rogalandsforskning (RF), men i 2006 gikk RF sammen med det nyopprettede Universitetet i Stavanger (UiS) for å etablere selskapet IRIS AS samtidig som all forskningsaktivitet i RF ble overført til det nye selskapet. I 2013 feiret Ullrigg bore- og brønnsenter (UBBS) sitt 30 årsjubileum. UBBS har alltid vært sentral for IRIS og er kanskje vårt fremste varemerke ut mot verden. Ullrigg fremstår i dag fullt oppgradert med tilhørende moderne testfasiliteter som gjør dette til en både etterspurt og fremtidsrettet aktivitet. I år har vi dessuten åpnet en ny testhall for høyenergitesting av utstyr. Denne avspeiler utviklingen som skjer med stadig mer krevende krav til testing av nytt utstyr for offshoreoperasjoner. IRIS og tidligere RF har alltid vært opptatt av at forskningen skal være nyttig og tas i bruk Adm.dir. Ole Ringdal for å skape verdier for kundene, enten det er bedrifter, offentlig sektor eller samfunnet som sådan. Med dette som bakgrunn ble det tidlig etablert egen aktivitet innen forretningsutvikling hvor formålet har vært kommersialisering av egne forskningsresultater. I dag gjøres dette gjennom vårt eget heleide datterselskap IRIS Forskningsinvest AS. Året 2013 har vært et godt år for IRIS, både faglig og økonomisk. Vi har mange faglige høydepunkter som kunne vært nevnt, men fremst står nok etableringen av det Nasjonale senteret for økt oljeutvinning som ble lagt til Stavanger med UiS og IRIS som de mest sentrale forskningspartnerne. Her ser vi for oss mange år med god forskning og verdiskaping for brukerne og for samfunnet for øvrig gjennom bidrag til økt oljeutvinning fra modne felt. Av andre begivenheter kan vi nevne vår deltagelse i Roald Amundsen Petroleum Research, et konsortium som skal knytte sammen vår forskningserfaring innen petroleum med viktige forskningsaktører i nord som Universitetet i Tromsø m.fl.

11 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 11 Året 2013 har vært et godt år for IRIS, både faglig og økonomisk. Vi har mange faglige høydepunkter som kunne vært nevnt, men fremst står nok etableringen av det Nasjonale senteret for økt oljeutvinning som ble lagt til Stavanger IRIS har lenge hatt tilgang på unike forskningsfasiliteter innen marin miljøforskning gjennom et nært og godt samarbeid med oljeselskapet Total. I 2013 overtok IRIS Totals anlegg i Mekjarvik etter at stiftelsen Rogalandsforskning gikk inn som eier. Dette gir IRIS nye og forbedrede muligheter til å utvikle dette spennende forskningsfeltet som omhandler studier av påvirkninger av industriell aktivitet på det marine miljø. Våre samfunnsforskere har lenge vært aktive bidragsgivere i samfunnsdebatten basert på egen forskning. Dette en viktig arena for å formidle forskningsbasert kunnskap som igjen kan føre til bedre politiske og faglig beslutninger innen offentlig sektor. Det er også en viktig del av verdiskapingen som skjer via vår forskning og som synes i det offentlige rom. IRIS har i flere år skapt store verdier for våre kunder samtidig som vi har hatt en relativt god lønnsomhet i egen virksomhet. Dette gjør at vi kan se fremover med optimisme, selv om den økonomiske utviklingen i samfunnet ser ut til å gå langsommere. Både faglig og økonomisk har vi nå en frihet som gir et handlingsrom som vi ønsker å bruke blir derfor et spesielt viktig år for IRIS hvor vi vil stake ut en ny kurs for de neste årene basert på vår faglige styrke og våre faglige ambisjoner var et godt år som gir oss store muligheter til videre fremgang og vekst inn i fremtiden! God lesning!

12 12 Årsrapport 2013 Bredden i vår forskning ENERGI Energiavdelingen forsker innen petroleum, bore- og brønnteknologi, økt oljeutvinning, risikoanalyse og nye energiformer. Våre to hovedsatsingsområder er fremdeles økt utvinning og automatisert boring. Energi mer effektiv og sikker energiproduksjon Vår forskning skal bidra til mer effektiv og sikker energiproduksjon, det være seg utnyttelse av petroleums- eller fornybare ressurser. Som tidligere år har mer enn 90 prosent av aktiviteten i 2013 var petroleumsrelatert. Det er stor aktivitet på norsk sokkel, noe som også gjenspeiles i behovet for forskning, teknologiutvikling og testing av utstyr. Prosjektporteføljen spenner fra små til store langsiktige programmer, som DrillWell, Drilling and Well Centre for Improved Recovery (tidligere SBBU), The National IOR Centre og Center for oil recovery, (COREC). Tildelingen av Nasjonalt senter for økt oljeutvinning til UiS, IRIS og IFE var en stor annerkjennelse av forskningsmiljøet vårt og vår langsiktige satsing innenfor økt utvinning. Økt utvinning I over 30 år har IRIS, i samarbeid med industri og myndigheter, forsket på ulike injeksjonsmetoder for å øke oljeutvinningen. I tillegg til etableringen av Nasjonalt senter for økt oljeutvinning, var et av høydepunktene i 2013 at vi deltok i et pilotprosjekt ledet av Statoil. Målet for prosjektet var å injisere store menger natriumsilikatløsning for å øke oljeutvinningen på Snorre-feltet. Testingen av løsningen som ble brukt i prosjektet startet i petroleumslaboratoriet til IRIS i 2008 med et tett samarbeid mellom Statoil, Halliburton og IRIS i hele prosjektet. Statoil omtaler piloten som «Tidenes kjemiforsøk». Ellers ser vi at de metodene IRIS har vært med å utvikle innenfor reservoarkarakterisering og assistert historietilpasning, såkalt ensemble Kalman filter metoder, nå implementeres i flere store oljeselskaper. Petroleumslaboratoriet For Petroleumslaboratoriet har 2013 vært preget av høy aktivitet, en solid prosjektportefølje med eksisterende kunder, men også prosjekter med nye kunder. Vi fikk bl.a. en ny laboratorierigg finansiert av Lundin. Den nye riggen skal brukes til spesielle kjerneanalyser (SCAL) som for eksempel måling av relativ permeabilitet ved reservoarbetingelser. Fra tidligere av har IRIS fire slike laboratorierigger i operasjon på andre oppdrag. Boring og brønn sikrere og mer effektive prosesser Automatisert boring For industrien er kostnadsreduksjon og mer effektiv boring av nye brønner svært viktig for å øke produktivitet på norsk sokkel. Verktøyene DrillScene og DrillTronics som IRIS har utviklet og som nå kommersialiseres gjennom datterselskapet Sekal, kan bl.a. bidra til redusert nedetid under boreoperasjoner og dermed gi store innsparinger. I november 2013 gjennomgikk DrillTronics en vellykket Factory Acceptance Test (FAT), og den første permanente installasjonen av systemet er planlagt på Statfjord C i Dette vil være et gjennombrudd innen automatisering av boreprosessen. Videre jobbes det med automatisk miksing og kontroll av borevæskeegenskaper og automatisk testing av formasjonsintegritet i tillegg til mer grunnleggende forskning innen automatisering av boreprosessen. Personell fra IRIS har vært meget aktive i forbindelse med publisering av forskningsresultater på internasjonale konferanser og i journaler i tillegg til omfattende deltakelse i internasjonale nettverk innen automatisering av boreprosessen. Ullrigg bore- og brønnsenter 30 år 2013 ble året for de store oppgraderingene for 30-års jubilanten Ullrigg. Betydelige midler ble investert i utstyr og system for å mekanisere de gjenværende operasjonene på Ullrigg som til nå har vært manuelt utført og følgelig vært mer utsatt for risiko. Med bakgrunn i bevilgningen fra Norges forskningsråd (NFR) i 2012 på 40 millioner NOK og et supplerende spleiselag fra operatører og industri, har arbeid og installasjon for rundt 80 millioner NOK blitt implementert i løpet av En mindre del av oppgraderingen gjenstår og vil bli sluttført våren Oppgraderingen representerer et vendepunkt i Ullriggs historie fra delvis mekanisk/manuelt arbeid til å kunne gjennomføre arbeid ved hjelp av fjernstyrte maskiner som kan utføre alle oppgaver. Det kanskje viktigste elementet i denne oppgraderingen er den store Gantry-kranen (Brukran) som tar seg av all rørhåndtering fra bakken til boredekk. Denne viser godt igjen i terrenget og er også forberedt for de to nært forestående store «step change»- prosjektene (Robotic Drilling System og Continuous Motion Rig)

13 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 13 som etter planen skal kvalifiseres på området i En slik solid oppgradering gjør at vi har et fullskala testanlegg i tråd med industriens krav til system, sikkerhet og arbeidsmiljø som de ellers møter i operasjoner. Flere forestående kvalifiseringsprosjekt vil trekke betydelig oppmerksomhet til anlegget i årene som kommer. Dette vil bidra til en omfattende markedseffekt som vi ønsker å dra nytte av gjennom å kunne tilby flere ulike tjenester for fremtiden. Åpning av ny testhall En verdig markering for jubilanten ble avholdt i september med et bredt utvalg av gjester fra kunder, samarbeidspartnere og gamle kolleger. En historisk reise i Ullriggs historie ble formidlet av Sven Aarrestad (pensjonert kollega) til stor begeistring hos publikum. Åpningen med snorklipping ble gjennomført av administrerende direktør i IRIS, Ole Ringdal, og markerte langt på vei en ny fase i trykktesting ved UBBS. Et betydelig design- og beregningsunderlag danner grunnlaget for løsningen, med god hjelp fra miljøet rundt SFI materialteknikk v/ntnu og spesialister fra Forsvarsbyggs avdeling for ballistikk FUTURA. Vi anser dette for å være den sikreste testhallen for denne type aktiviteter nasjonalt. Energimengdene som er lagt til grunn som designkriterier tilsvarer å kunne stoppe et tog i fart, eller et objekt på 300 kg som har en hastighet på 700 km/t som treffer en sikkerhetsbar. Jubileet ble markert ved den offisielle åpningen av den nye HETE (High Energy Test Environment) hallen, som er et resultat av et uhell i 2010 og stadig økende krav til energinivå på testingen.

14 14 Årsrapport 2013 MILJØ OG BIOTEKNOLOGI Ved Biomiljø utvikler vi kunnskap og innovative løsninger som bidrar til bedre miljøkontroll i industrien. Forskningen er sentrert rundt industrielle virksomheters innvirkning på marint miljø og risikoforvaltning, i tillegg til marin og industriell bioteknologi. Økotoksikologi og risikovurdering muligheter for utnyttelse av mineralressurser i havet, og IRIS leder en arbeidspakke innen økosystempåvirkning. Det er planlagt flere spennende tokt til europeiske havområder og til Stillehavet, hvor IRIS sin avanserte forskningsinfrastruktur for dypt hav skal benyttes for og utforske økosystemer in situ. Vi deltar også i et internasjonalt konsortium ledet av universitetet i Hawaii som skal gjennomføre baselinjeundersøkelser i forbindelse med utnyttelse av havbunnsmineraler i Stillehavet. Et første tokt ble gjennomført i Vårt fokus er marint miljø der vi gjennom feltarbeid, laboratorieeksperimenter og modellering undersøker effekter av kroniske og akutte utslipp fra olje- og gassaktiviteter, samt fra akvakultur og gruveindustri. I tillegg utføres det kombinerte effektstudier med fokus på klimaendringer. Vårt arbeid bidrar til ny kunnskap om industrielle miljøkonsekvenser, og gir dermed et bedre grunnlag for beslutningstaking. I 2013 har vi avsluttet to NFR-prosjekter (Norges forskningsråd) innen fagfeltet, og samtidig ble to nye NFRprosjekter innvilget. Dette gjør at vi kan videreutvikle vår innsats knyttet til kombinerte miljøeffekter. Nye og mer pålitelige markører for miljøpåvirkning er også under utvikling gjennom pågående prosjekter finansiert av oljeindustrien og NFR Petromaks-2 programmet. Her benyttes molekylærbiologi og proteomikk for å identifisere prosesser som indikerer effekter fra olje og boreslam på marine organismer. I 2013 ble et stort prosjekt startet der målet er å utvikle verktøy til oljeindustrien som vil gi grunnlag for beslutninger hvorledes f.eks. dispergeringsmidler bør brukes ved akutte oljeutslipp i Barentshavet. Dette prosjektet skal videreutvikles innen det nylig opprettede Senter for arktisk petroleumforskning ( ArcExsenteret) som ble bevilget av NFR i Biomiljø har i 2013 økt kundeporteføljen tilknyttet EIF (Environmental Impact Factor) studier av kronisk oljeutslipp. Dyphavsøkologi: nøkkelorganismer og økosystemforståelse Industriell virksomhet i fjordområder (f.eks. akvakultur) og utvikling av nye industrielle aktiviteter (f.eks. utvinning av mineraler i havet) gir økt stress hos dyphavsorganismer og i økosystemer, som har en sentral rolle for havets helse. Med støtte fra NFR og industri forsker IRIS på nøkkelarter i dypt hav. I 2013 var det spesielt fokus på dyphavskoraller og svamp og hvorledes boreslam påvirker disse organismene. Vi deltar i internasjonale prosjekter hvor det forskes på stressnivå i økosystemer på havbunnen. I EU-MIDAS prosjektet undersøkes Fremtidens teknologi for marin overvåking Kunnskap om biologiske stressmarkører danner grunnlaget for utvikling av innovativ overvåkingsteknologi. Denne teknologien sikrer direkte og kontinuerlige målinger av biologiske responser i forbindelse med ulike typer påvirkninger. Innen marinbasert industri er det et økende behov for kontinuerlig innsamling av miljødata. Vår forskning er rettet mot molekylære prosesser i levende dyr (blåskjell, krabber, reker) samt mikrobielle funksjoner for utviklingen av sanntids biosensorer. Biomiljø er i tett samarbeid med MBARI, USA, for å utvikle en genteknologisk oljesensor som anvender oljenedbrytende bakterier for hurtig deteksjon av oljelekkasjer. Prosjektet er finansiert av NFR i samarbeid med industrien. IRIS har lang erfaring med å produsere biologiske data og jobber med metodikk for optimal fremskaffelse av informasjon fra store datamengder (Big Data), basert på anvendt statistikk og modellering.

15 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 15 Næringsrettet bioteknologi og bærekraftig fôrproduksjon Vår kompetanse innen mikrobiologi, molekylærbiologi og analytisk kjemi benyttes for å bidra til videreutvikling av primærnæringene olje & gass samt fiskeri & havbruk. Bioøkonomi, som defineres som utnyttelse av biologiske ressurser i produksjon av mat, energi og produkter i et bærekraftig kretsløp, er et forskningsmessig fokusområde. Industriell proteinproduksjon Sammen med vårt datterselskap BioProtein AS arbeider vi for å bidra til utvikling og kommersialisering av mikrobielle prosesser som industriell proteinproduksjon. I 2013 ble det forsket videre på produksjon av nye ingredienser som potensielt kan erstatte marine råvarer i fôr til oppdrettsfisk. Verdiskaping fra restråstoff I tett samarbeid med industri arbeider vi med å øke verdiskapingspotensialet ved utnyttelse av restråstoff fra lakseoppdrett. Proteinhydrolysat analyseres med avansert massespektrometri instrumentering for å identifisere og kvantifisere verdifulle proteinkomponenter med dokumentert helsebringende virkning. En slik dokumentasjon kan blant annet bidra til at en større andel av restråstoffet kan benyttes i dyrefor. Mikrobiell økt oljeutvinning I 2013 har vi samarbeidet med flere aktører om utvikling av ny metodikk for å øke oljeproduksjonen fra modne felt. En av metodene som IRIS bidrar til å utvikle bakterier for å plugge vannkanaler i oljereservoarer. I 2014 har vi sammen med en industriell partner blitt tildelt et nytt forskningsprosjekt fra NFR for å videreutvikle metoder som ble utviklet i 2013, da i et regionalt forskningsfond-prosjekt med samme industripartner. Vannkvalitet i Jærvassdragene Jærvassdragene ligger i et område av Norge med intensivt jordbruk, og avrenning av næringsstoffer fra jordbruk har over en lang periode medført overgjødsling av vassdrag i området. Dette kommer gjerne til syne om sommeren hvor innsjøer kan få massive algeoppblomstringer, som medfører at vann stenges for bading. Som følge av dette har det i de siste tiår vært et sterkt fokus i området for å optimalisere gjødselbruken i jordbruket, i tillegg til en rekke andre rensetiltak. IRIS har i samarbeid med Aksjon Jærvassdrag (nå Jæren vannområde) og NIVA over en lengre periode gjennomført overvåkningsprogrammer i området for å følge effektene av tiltakene som er gjennomført. Resultater viser at det er stor forskjell i vannkvalitet i ulike vassdrag. I jordbruksintensive områder er mye fosfor akkumulert i innsjøsedimenter og jordsmonn. Dette gjør at selv om det observeres en liten bedring i vannkvalitet i disse vassdragene vil naturen bruke flere år/tiår før positive effekter vil oppleves. Forskningsinfrastruktur Vår infrastruktur er sentral for vår virksomhet og vi har unike eksperimentelle fasiliteter for å gjennomføre kontrollerte studier som simulerer tempererte så vel som arktiske forhold. I tillegg har vi forskningsutstyr for avansert overvåking av dypt hav in-situ. IRIS har gjennom datterselskapet Biosentrum AS forskningsmuligheter knyttet til mikrobielle fermenteringsprosesser og oppskalering til industrielt nivå. Infrastrukturen benyttes bl.a. for å utvikle metoder for proteinproduksjon. I 2013 ble det initiert en ambisiøs utviklingsplan for forskningsinfrastrukturen som vil øke kapasiteten for eksperimentelt arbeid, og utvikling og testing av overvåkingsteknologi.

16 16 Årsrapport 2013 SAMFUNN I 2013 endret vi navn til IRIS Samfunnsforskning og avdelingen ble organisert i tre forskningsgrupper, henholdsvis Arbeid og sikkerhet, Velferd og politikk og Næringsliv og innovasjon. Navnene på forskningsgruppene gjenspeiler de viktigste feltene det forskes på. Innenfor disse forskningsfeltene er det store og kompliserte samfunnsmessige utfordringer der vår flerfaglige forskning bidrar til å utvikle forståelsen av utfordringene og tiltak for å løse disse. I IRIS Samfunnsforskning var det i 2013 mellom 35 og 40 forskere hvorav halvparten har doktorgrad. Statsvitenskap, sosiologi og økonomi er sentrale fagdisipliner i forskerstaben. De fleste forskerne arbeider ved hovedkontoret i Stavanger, men det er også samfunnsforskere ved kontorene i Bergen og i Oslo. Norges forskningsråd (NFR), nasjonale og regionale myndigheter, interesseorganisasjoner og næringslivet er våre viktigste oppdragsgivere. Arbeid og sikkerhet Gruppen «Arbeidsliv og sikkerhet» driver forskning som er rettet mot arbeidsplassen med vekt på temaer som f.eks. arbeidstid, HMS, konflikthåndtering, arbeidsmiljø og organisering av arbeid i og mellom virksomheter. Forskningen finner sted både innenfor offentlig og privat sektor, og en rekke bransjer. De siste årene har vi hatt en økende mengde oppdrag for petroleumsnæringen. Av prosjekter som pågår for tiden kan nevnes en studie om hvordan arbeidstakere opplever sin egen frihet i arbeidet og hvordan denne påvirkes av den økte fleksibiliteten i arbeidslivet. Oppdragsgiver er Norges forskningsråd og prosjektet skal pågå frem til og med Det pågår også prosjekter rettet mot temaet organisatorisk sikkerhet, bl.a. et større NFR-prosjekt om hvordan organisatoriske grensesnitt representerer risiko for storulykker innen boring offshore og hvordan denne risikoen blir håndtert av de involverte selskapene. Velferd og politikk Arbeidsinnvandring til Vestlandet og hvordan offentlige og private virksomheter tar imot og bidrar til integrering av utenlandske arbeidstakere og deres familier er tema i flere prosjekter. Rusomsorg og boligpolitikk overfor ulike vanskeligstilte grupper har vært et annet sentralt tema innenfor velferdsforskningen. På helsefeltet er det flere prosjekter som dreier seg om implementering av samhandlingsreformen og det forskes også på hvordan velferdsteknologi implementeres i kommunehelsetjenesten. Et nybrottsarbeid innen helsefeltet er en studie av bedrifters bruk og nytte av bedriftshelsetjenesten. På kulturfeltet har det vært jevn og god aktivitet i NFR-prosjektet som omhandler om de raske sosiale, økonomiske og kulturelle endringene Stavanger har vært gjennom de siste 40 år. Her forventes publiseringer i Innenfor feltet politisk organisering og styring er det i 2013 levert omfattende empirisk forskningsbidrag om forvaltningsreformen og fylkesvegansvaret og videre om konsekvenser av interkommunalt samarbeid for kommunene. En studie om styring og ledelse i kommunale nettverk/partnerskap er også gjennomført. Andre studier innenfor politikkfeltet dreier seg om handelspolitikk og innenrikspolitikkens betydning for forhandlingene og hvilke konsekvenser det igjen har for primærnæringene. Her ble det også gitt ut en bok på Routledge. Samlet sett er det en mangesidig samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning som foregår i alle tre forskningsgruppene. Innenfor politikkfeltet ble oppdraget knyttet til muligheter og utfordringer for sameksistens mellom petroleums- og sjømatnæringene gjennomført i Dette prosjektet vil bli fulgt opp de kommende år gjennom mer dyptgående studier av olje/fisk problematikken. De fleste prosjektene som gjennomføres i gruppen anvender sosiologiske perspektiver, der forholdet mellom individ, organisasjon og teknologi er sentrale.

17 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 17 Næringsliv og innovasjon I gruppen Næringsliv og innovasjon er forskningen orientert i tre hovedområder: Innovasjon i offentlig og private virksomheter, næringsanalyse/næringsutvikling og samferdsel. Dette er forskningsfelt som også er tett koplet til hverandre. Forskningen omfatter ulike metoder og tilnærminger for å øke forståelsen av utviklingsprosesser nasjonal, regional, lokalt og innenfor virksomheter. Innenfor innovasjonsfeltet som er det mest omfattende, dreier det seg om studier av regionale innovasjonssystem, innovasjonsprosesser i bedrifter og offentlig virksomhet samt universitetenes rolle for innovasjon i virksomheter og regionen. Flere av studiene er teoretisk orienterte og komparative, og gjennomføres i nært samarbeid med forskere ved UiS og ved utenlandske institusjoner. I tillegg har flere av forskerne sentrale deltagere i programmet Virkemidler for regional innovasjon (VRI) i Rogaland. VRI vil fortsette inn i Innenfor næringsanalyse/næringsutviklingsforskning er det trukket veksler på en egengenerert bedriftsdatabase for studier av bransjer (i særlig grad petroleumsnæringen) og av næringsog sysselsettingsutvikling i geografiske regioner. Innenfor petroleumsnæringen er det eksempelvis gjennomført studier av sysselsettingsvirkninger av norskbasert petroleumsvirksomhet, petroleumsnæringens bruk av teknologer med mastergrad og norske utdanningsinstitusjoners tilbud. Samferdselsforskningen omfatter utredninger om vei- og baneinfrastruktur, godstransport og logistikk, samt regionale- og bedriftsrelaterte reisevaneundersøkelser. Flere av studiene har vært kunnskapsbidrag for å løse regionens samferdselsutfordringer.

18 18 Årsrapport 2013 Høydepunkter IRIS sin ambisjon er å være blant de tre mest foretrukne instituttene internasjonalt innen utvalgte strategiske områder; automatisert boring, økt oljeutvinning og miljøovervåking har vært et godt år på veien dit. Her er noen høydepunkter:

19 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 19 BioProtein AS løser næringskabalen I BioProtein benyttes mikrobiologi som løsning på store utfordringer. Anvendelse av naturlige prosesser omsettes til smarte næringsmidler. Det er godt nytt for markedet. BioProtein: en ny kilde for protein i akvakultur og husdyrhold - I BioProtein arbeider vi med forskning og utvikling av proteinproduksjon basert på naturgass. Produksjonen er basert på teknologi utviklet av Norferm AS. Proteinene fremstilles ved hjelp av mikroorganismer som utnytter naturgass i en fermenteringsprosess, og proteinene kan benyttes som næringstilskudd for dyrefôr. Vi ser at dette er særlig anvendelig innen akvakultur ved at man får tilgang til billigere og bedre næring som i tillegg er fremstilt på en bærekraftig måte. Det forteller daglig leder i BioProtein, Arild Johannessen. Selskapet er et sameie mellom Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, IRIS Forskningsinvest og Stiftelsen universitetsforskning i Bergen. - Hos oss er all forskning og utvikling basert på den samlede kompetansen i eierstrukturen som gir tilgang til hele verdikjeden fra anvendt genetikk til prosessteknologi, næringsmetabolisme og dyrehelse, forteller Johannessen. I tillegg til forsknings- og utviklingsarbeid har BioProtein deltatt i og bidratt til master-, PhD- og post. doc.-utdanninger. ha i denne sammenhengen generelt, og i fermenteringsprosesser spesielt, sier Johannessen. Smart produksjonsteknologi Selve prosessen finner sted i en spesiallaget reaktor. Her optimaliseres gassblandingen på en måte som gjør at bakterien best kan nyttiggjøre seg den. Prosessen i reaktoren er kontinuerlig, slik at man underveis kan høste det ferdige produktet. Dette gir en effektiv produksjon uten avbrudd. Overskytende mineraler og vann blir resirkulert i prosessen slik at man reduserer behovet for tilførsel til et minimum. Hele prosessen foregår under kontinuerlig overvåking. Ut i markedet BioProtein arbeider i dag med kommersialisering av teknologien nasjonalt og internasjonalt. Det store i det lille Selve teknologien er basert på anvendelse av mikroorganismer som nyttiggjør seg av naturgass. Gjennom en fermenteringsprosess dannes en proteinrik substans. - Det er denne substansen som er selve produktet. Markedet er i ferd med å få opp øynene for et produkt som dette. Sett i sammenheng med at verden på mange områder står overfor en næringskrise, er dette gjennombruddsforskning. Naturgass er som innsatsfaktor billig og tilgjengelig, sier Johannessen. I tillegg til fôranvendelser ser vi også muligheten for å produsere kjemikalier for biologisk produksjon av produkter som i dag er basert på petrokjemisk industri. - I vårt arbeid ønsker vi blant annet å vise hvilken nytte naturgass kan

20 20 Årsrapport 2013 Forsurning fra CO 2 -lekkasjer kan påvirke dyrelivet Med fare for å bli tabloid i vår egen årsrapport: Forplantningsevnen til krabber kan relativt lett bli påvirket dersom deponert CO 2 siver opp og ut av havbunnen. Det er ett funn i forskningsprosjektet Kan innsig av CO 2 lagret i sub-sea geologiske formasjoner forstyrre viktige atferdsmessige trekk hos bentiske virvelløse dyr?. Prosjektet ved IRIS Biomiljø er finansiert av CLIMIT-programmet ved Norges forskningsråd. Selv om faren anses for å være liten, kan det være mulig at lekkasjer kan oppstå fra CO 2 -deponier. Spørsmålet er i så fall hvilke konsekvenser dette vil kunne gi for økosystemet over deponiene, sier seniorforsker Shaw Bamber om målet for det toårige forskningsprosjektet. Lekkasjer gir surt havvann CO 2 i vann danner kullsyre HCO. Normalt er sjøvann basisk med en ph på 8,1. Med andre ord vil CO 2 -lekkasjer gjøre vannet surere. Vi har forsket på tre arter som lever på havbunnen og som alle spiller viktige roller i økosystemet i havet. Dersom disse artene blir påvirket av surere sjøvann, vil det gi konsekvenser for økosystemet for øvrig. Vi har forsket på et worst case-scenario, sier Bamber. Muslingen påvirket på ph 6,2 Bivalve Molusc en toskjellet musling var ett av tre forskningsobjekter. Muslingene tar til seg oksygen og næring ved å filtrere vann. Ville forskerne se endringer i atferden ved lavere ph? Vi måtte helt ned til en ph på 6,2 før vi så tydelig innvirkning på adferden som regulerte vannflyten ut og inn av dyret, forklarer Bamber. Reken ville bort på ph 7 Den andre arten var den lille, brune hestereken og som er en nøkkelart i økosystemet hvor den lever. I samarbeid med det tyske firmaet Limco International ville forskerne også for reken studere atferdsendringer ved økte syrenivåer. Reka har en innebygd klokke som sender den ut på søk etter mat om natten, mens den graver seg ned om dagen for å beskytte seg mot rovdyr. Shaw Bamber, seniorforsker ved IRIS Biomiljø

21 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 21 Forsøksdyrene var upåvirket på ph 7,6. På ph 7 så vi økt aktivitet på dagtid, et tegn på at reka ville til områder med normalt syrenivå. På ph 6,5 så vi store aktivitetsutslag i forhold til en kontrollgruppe. CO 2 -utslipp vil komme område- eller punktvis. Men det er mulig at forsuret vann kan spre seg utover større områder på havbunnen. Forskningen viser at rekene vil forsøke å bevege seg bort fra dette. Dermed forsvinner reken bort fra næringskjeden både som mat og som rovdyr og algeeter. Økosystemet blir med andre ord påvirket selv om kanskje rekene klarer å redde seg unna, forklarer forskeren. Krabbeforplantning forstyrret på ph 7,7 Ved en ph på 7 viste hestereken synlige tegn på å ville forflytte seg bort fra de sure forholdene. Den tredje arten strandkrabbe viste seg mest sensitiv av alle. Forskningen skjedde i samarbeid med University of Hull i Storbritannia. Når krabbehunnen er forplantningsklar, skiller hun ut et sexferomon som lokker til seg hannen. Med Feromonutskillingen markerer hunnen at hun vil skille seg av med sitt harde skall en forutsetning for forplantning som samtidig gjør hunnen myk og utsatt. Hannen beskytter hunnen i denne sårbare fasen både før og etter forplantningen. Syrenivået skulle ikke lengre ned enn til ph 7,7 før vi så tydelige endringer i atferdsmessig respons hos hannen. Funnet tyder på at kjemisk kommunikasjon mellom individene kan bli meget sterkt påvirket av ph-endringer som følge av mulige CO 2 -lekkasjer, sier Shaw Bamber. Bivalve Molusc en toskjellet musling var ett av tre forskningsobjekter.

22 22 Årsrapport 2013 Nye klasseskiller i arbeidslivet? Er det på tide å utforske nye prinsipper for sosial differensiering klasseskiller i arbeidslivet? Funn IRIS Samfunnsforskning har gjort i oljeserviceindustrien tyder på det. En klassisk oppfatning er at grupper i samfunnet med lav eller ingen utdanning opplever lite jobbautonomi og innflytelse i jobbhverdagen. En skillelinje går mellom denne samlebånds - gruppen og arbeidstakere med høyere utdannelse. Vi tar for gitt at hverdagen til høyt utdannede arbeidstakere er preget av positivt utfordrende arbeidsoppgaver, variasjon, oppmuntring til deltakelse i viktige avgjørelser og høy verdsetting av deres arbeidsinnsats. Oppsiktsvekkende Kathrine Skoland ved IRIS Samfunnsforskning har studert arbeidshverdagen i oljeserviceselskap. Funnene hennes tyder på at arbeidshverdagen til høyt utdannede medarbeidere i oljeservicenæringen ikke er som forventet. Mange plasseres i realiteten i klasse med arbeidstakere i samlebånds-lignende situasjoner. De oppsiktsvekkende funnene er publisert og antatt i henholdsvis. Søkelys på arbeidslivet og Tidsskrift for arbejdsliv. Skoland har brukt arbeidsmiljøundersøkelse og kulturundersøkelse for å evaluere arbeidsmiljøet i oljeserviceselskap. Analysene viser to hovedopposisjoner/skillelinjer. Avmaktsfølelse hos ledere og høyt utdannede Dagens arbeidsliv utgjør likevel ikke et brudd med gårsdagens makt- og klassestrukturer, men det ser ut som tiden har kommet for å tegne nye klassekart, sier forsker Kathrine Skoland ved IRIS Samfunnsforskning. I oljeservicebedriften som ble analysert går den første skillelinjen mellom offshore- og verkstedansatte på den ene siden og landansatte på kontor og onlinesenter på den andre mellom de med arbeid som minner om tradisjonelt industriarbeid og de med arbeid som samsvarer med den allmenne oppfattelsen av det nye, moderne arbeidslivet. Det viser seg at det ikke er et skille mellom de med ulik mengde utdanning eller de med og uten ledelsesansvar. Grunnen til at utdanningsnivå ikke har betydning ser ut til å være at høyt utdannede offshorearbeidere, på lik linje med lavere utdannede verkstedansatte, rapporterer om et arbeidsmiljø preget av avmakt, lite utvikling og ensformighet. Til forskjell rapporterer ansatte på land om en hverdag preget av utvikling, deltagelse og variasjon, forteller hun. Passé arbeidshverdag Dette er ett av hovedfunnene. Det er ikke nødvendigvis internt i bedriften, men i møtet med kunden at offshore- og verkstedansatte opplever en arbeidshverdag som vi tenker på som passé. Funnene viser også en skillelinje mellom på den ene siden kompliserte, krevende og utfordrende arbeidsoppgaver hvor man må arbeide i et høyt tempo og på den andre siden arbeidsoppgaver som er lite krevende og utfordrende. Her går skillet mellom (på den ene siden) kontor- og offshorearbeidere og (på den andre siden) høyt utdannede ingeniører på kontrollrom og verkstedansatte. Nye klasser og klasseforskjeller Kontrollrommedarbeiderne er de i undersøkelsen som har desidert høyest utdanningsnivå. Mot forventning får de likevel ikke anledning til å jobbe med krevende problemstillinger eller gi beskjed dersom de har synspunkter eller innspill. De må gjøre samlebåndjobben sin som forventet. At dagens arbeidsliv utgjør et brudd med fortiden er med andre ord ikke tilfellet her, selv for høyt utdannede, slår Skoland fast. Arbeidsorganisereringen genererer fortsatt systematiske forskjeller i makt og autoritet, og reiser spørsmål om det er på tide å undersøke nye prinsipper for ulikhet relatert til klasse.

Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia»

Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia» Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia» Forskerforbundet ved UiO - Vintersymposium 10.2.2015 Adm. direktør Greta Bentzen Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 64/13 Teknologisenter for Petroleumsindustrien ephortesak: 2013/2716 Saksansvarlig: Rolf Ljøner Ringdahl, ressursdirektør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF Mai 2014 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet Tall og fakta Forskningsrådets virkemidler Åpne (tematisk

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

International Research Institute of Stavanger. Årsrapport 2014. Side 1

International Research Institute of Stavanger. Årsrapport 2014. Side 1 Side 1 Årsberetning 214 IRIS er et polyteknisk forskningsinstitutt som utfører forskning og utvikling som bidrar til at ny kunnskap og nye løsninger blir tatt i bruk til beste for samfunnet. Dette gjør

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

INNOVASJONSDAGEN Ptil Forskning og innovasjon for bedre sikkerhet. Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør

INNOVASJONSDAGEN Ptil Forskning og innovasjon for bedre sikkerhet. Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør INNOVASJONSDAGEN2017 - Ptil Forskning og innovasjon for bedre sikkerhet Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør Innhold Forskningsrådet Petroleum i Forskningsrådet Programmer Penger Portefølje & Tema

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Årsrapport 2012. forskning ved iris 2012. 40 år med forskning og utvikling. Energi Miljø Samfunn og næringsutvikling

Årsrapport 2012. forskning ved iris 2012. 40 år med forskning og utvikling. Energi Miljø Samfunn og næringsutvikling international research institute of stavanger international AS research institute of stavanger AS 1 ÅRSRAPPORT 2012 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS ÅR 1973 2013 2 Årsrapport 2012 Innhold

Detaljer

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2007 Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS.

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018

Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018 Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018 Side 1 av 5 1. Bakgrunn Arcus ASA som konsern og arbeidsgiver skal fremme likestilling og

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Akademisk frihet under press

Akademisk frihet under press Akademisk frihet under press 17.November 2015 Unni Steinsmo October 2015 Dette er SINTEF Overgangen til en bærekraftig økonomi Our responsibility: To take care of the environment, To manage the resources,

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter 1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass Strategi Veien videre for leverandørbedriftene i den norske olje- og gassindustrien

Norsk Industri Olje & Gass Strategi Veien videre for leverandørbedriftene i den norske olje- og gassindustrien Norsk Industri Olje & Gass Strategi 2018 2020 Veien videre for leverandørbedriftene i den norske olje- og gassindustrien Bransjeforeningen Norsk Industri Olje & Gass Strategi 2018-2020 «Vi bidrar til å

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Einar Lier Madsen Reiselivskonferansen 2017 Stormen kulturhus, Bodø 19. sept. 2017 Innhold 1. Hvorfor er det viktig? 2. Erfaringer fra forskningsprogrammet

Detaljer

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder

Detaljer

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR Erfaringer fra en vertsinstitusjon FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR FME ordningen Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er en konsentrert

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen Anders J. Steensen Næringslivet endres Fra forsking til forretning Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling Realisering,

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» «Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» FME - kontaktmøte 28. oktober 2014 Odd M Reitevold, spesialrådgiver Odd M Reitevold Odd M Reitevold 5 FME er en konsentrert og langsiktig satsing

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Norsk katapult. Utlysning

Norsk katapult. Utlysning Norsk katapult Utlysning 2018 Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Kiwa. Din leverandør av testing, inspeksjon og sertifisering

Kiwa. Din leverandør av testing, inspeksjon og sertifisering Kiwa Din leverandør av testing, inspeksjon og sertifisering Global aktør med lokal forankring Kiwa Kiwa i Norge Under vårt slagord Trust, Quality & Progress skal Kiwa bidra til å skape kvalitet, tillit

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret Programstyre for PETROMAKS 2 Per Gerhard Grini, Karin Andreassen, Anne Dalager

Detaljer

Verdiskaping i blå-grønn sektor

Verdiskaping i blå-grønn sektor Verdiskaping i blå-grønn sektor Reid Hole, Prorektor Forskning og Utvikling 15. Mars 2017 «Nærhet og samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonen Nord universitet og samfunns- og arbeidslivet skaper vekst»

Detaljer

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2006 Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013 Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI Storsamling i Olje og gassnettverk Helgeland 5. nov. 2013 MER Forskning og Utvikling Innbyggertall Nordland/Norge 240.000 /5.000.000 4,7% Verdiskaping Nordland/Norge

Detaljer

Statsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand

Statsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand Statsansatteundersøkelsen 2018 Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand Arbeidet med digitalisering nå og fremover Den digitale utviklingen påvirker virksomhetene i staten og den endrer arbeidshverdagen

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Fjernstyrte helikoptre inspiserer fakler SIDE 44 Lokker med høy lønn og bonus SIDE 46 Sot: Brenning av olje er den foretrukne metoden for å håndtere oljeutslipp i is. OLJESØL

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

HMS-DAG BERGEN 2010. Kl 1300 1345: STYRET SITT OVERORDNEDE ANSVAR OG ENGASJEMENT FOR HMS, BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG GOD FORRETNINGSSKIKK

HMS-DAG BERGEN 2010. Kl 1300 1345: STYRET SITT OVERORDNEDE ANSVAR OG ENGASJEMENT FOR HMS, BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG GOD FORRETNINGSSKIKK HMS-DAG BERGEN 2010 Kl 1300 1345: STYRET SITT OVERORDNEDE ANSVAR OG ENGASJEMENT FOR HMS, BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG GOD FORRETNINGSSKIKK v/arild I. Søland - IBU for Elbjørg Gui Standal FOREDRAGET ER UTVIKLET

Detaljer

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 Oppdatert versjon november 2016 4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 NIFES har gjennomgått og oppdatert sine tall for årsverk. Det er endringer i følgende seks tabeller: 1, 8, 11, 12, 14 og 24. Nøkkeltall

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

OG21 s future. TTA1 seminar AC Gjerdseth

OG21 s future. TTA1 seminar AC Gjerdseth OG21 s future TTA1 seminar 22.04.08 AC Gjerdseth OG21 Handlingsplan TTA1 seminar 22.04.08 ACGjerdseth Hovedmål for OG21 Den nasjonale teknologistrategien fokuserer på to hovedmål: 1) Økt produksjon fra

Detaljer

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft Professor Roger Sørheim Subsea Sensors for Oil and Gas Objectives Develop internationally leading research consortium on subsea sensors for oil

Detaljer

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell

Detaljer

DEMO 2000 sikrer kvalitet

DEMO 2000 sikrer kvalitet DEMO 2000 sikrer kvalitet Program Piloterings- og demonstrasjonsprogram DEMO 2000 DEL XX / PROGRAMNAVN AKRONYM Om programmet Piloterings- og demonstrasjonsprogram DEMO 2000 DEMO 2000 er et teknologiprogram

Detaljer

NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk

NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL 2018-2022 Arbeidsgiver- politikk VEDTATT AV KOMMUNESTYRET JUNI 2018 Sammen skaper vi vekst Ringerike kommune er samfunnsbygger, tjenesteleverandør og arbeidsgiver. Kommunestyret

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 64/16 Årsrapport 2016 - Selskapenes årsmeldinger samt eierskapsberetninger Saksnr: 15/03393-3 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi-

Detaljer

Petroleumsrettet industri,

Petroleumsrettet industri, Petroleumsrettet industri, 11 internasjonalisering, sysselsetting og teknologiutvikling Industriutvikling og internasjonalisering Sysselsetting i Petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning

Detaljer

Kommersialisering fra marin bioprospektering

Kommersialisering fra marin bioprospektering Kommersialisering fra marin bioprospektering Oppstartmøte 5. februar 2010 Odd M Reitevold Norges forskningsråd Regjeringen vil legge til rette for ny og bærekraftig verdiskaping Ambisjonen er å utløse

Detaljer

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent

Detaljer

Kiwa i Norge. Kiwa Inspecta Kiwa NorKjemi Kiwa Teknologisk Institutt

Kiwa i Norge. Kiwa Inspecta Kiwa NorKjemi Kiwa Teknologisk Institutt Kiwa i Norge Kiwa Inspecta Kiwa NorKjemi Kiwa Teknologisk Institutt Kiwa Kiwa i Norge Nå gir vi deg et enda bedre tilbud! Inspecta, NorKjemi og Teknologisk Institutt er nå samlet under én og samme merkevare

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer

DEMO 2000 sikrer kvalitet

DEMO 2000 sikrer kvalitet DEMO 2000 sikrer kvalitet Program Piloterings- og demonstrasjonsprogram DEMO 2000 DEL XX / PROGRAMNAVN AKRONYM Om programmet Piloterings- og demonstrasjonsprogram DEMO 2000 DEMO 2000 er et teknologiprogram

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF

Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF Siva SF selskapet for industrivekst Eies av Nærings- og fiskeridepartementet Siva legger til rette for nærings- og industriutvikling gjennom investeringer

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

SEMINARSERIE OM HMS I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN. Kontinuerlig fokus på HMS en forutsetning for verdiskaping i petroleumsvirksomheten.

SEMINARSERIE OM HMS I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN. Kontinuerlig fokus på HMS en forutsetning for verdiskaping i petroleumsvirksomheten. SEMINARSERIE OM HMS I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN Kontinuerlig fokus på HMS en forutsetning for verdiskaping i petroleumsvirksomheten. Utfordringer og muligheter Begrensende perspektiver HMS Verdiskaping Risiko

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider

Detaljer

VRI forskerprosjekt. Utvikling av regionale innovasjonssystem prosjektleder. Åge Mariussen Nordlandsforskning

VRI forskerprosjekt. Utvikling av regionale innovasjonssystem prosjektleder. Åge Mariussen Nordlandsforskning VRI forskerprosjekt Utvikling av regionale innovasjonssystem prosjektleder Åge Mariussen Nordlandsforskning Presentasjonen (Hva vi trodde) Hva vi fant (første runde ble eksplorativ) Hva er et regionalt

Detaljer

årsrapport 2011 Hathon Holding AS

årsrapport 2011 Hathon Holding AS årsrapport 2011 Hathon Holding AS -1- Hathon Holding AS eies av Halgrim Thon og hans sønn Olav Engebret Thon. Halgrim arbeidet i 31 år som eiendomsansvarlig i Olav Thon Gruppen, hvorav 18 år som administrerende

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer