Flomsoneberegning Hunnselva

Transkript

1 Gjøvik kommune Flomsoneberegning Hunnselva Strekning mellom Alfarvegen og Mjøsa Oppdragsnr.:

2

3 Innhold 1 Innledning 8 2 Planlagte tiltak 9 3 Biologisk Mangfold Forhold til regulering og mulige tiltak Praktiske forhold til storørret 10 4 Flommer og vannstand i Mjøsa Flommer i Hunnselva Klimaendringer Karakteristiske vannføringer i Hunnselva 13 5 Hydrauliske beregninger Beregningsprogram Nedstrøms grensebetingelse Hydraulisk modell Dam Brufoss Kulvert/tunnel under RV Kalibrering 15 6 Resultater og kommentarer Dagens situasjon Generelt Planlagte tiltak Vannstand og vannhastighet med hensyn til storørret i gyteperiode september-oktober Endringer langs Elvegata ved Strand hotell og kulturhus Resultater Ny kulvert i Hunnselva ved ny kryssing av RV Brattere elveskråning mellom bru Niels Ødegaards veg og utløpet av kulverten Ny gangbru ved Mustad næringsbygg Ny utforming av elvekanten på strekningen fra Niels Ødegaards gate til bru i Strandgata Hydrauliske resultater Avbøtende tiltak med hensyn til vannstandstigning Avbøtende tiltak med hensyn til biologisk mangfold Konklusjon Biologisk mangfold Gangbruer Generelt om terskler Mulige konsekvenser i byggeperiode 38 n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 3 av 42

4 7 Referanser 40 8 Tegninger og Bilag 41 n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 4 av 42

5 Sammendrag I forbindelse med reguleringsplan og konsekvensutredning for Farverikvartalet, ny arealdel til kommuneplan for Gjøvik sentrum og endringer av Hunnselva sin elvekant ved Strand hotell og kulturhus, er Norconsult AS engasjert av Gjøvik kommune for å utføre en utredning av flomfare og biologisk mangfold i Hunnselva ved Gjøvik. Analyseområdet ligger mellom Alfarvegens kryssing av Hunnselva og elvas utløp i Mjøsa. Det er utført flomsoneberegning i Hunnselva med 10, 200 og 500 års gjentaksintervall. Flomberegning for Hunnselva v/utløpet i Mjøsa gir følgende resultat: 10-årsflom: 62 m 3 /s 200-årsflom: 111 m 3 /s 500-årsflom: 127 m 3 /s Hunnselva er verdifull for fisk, særlig fra Huntonkulpen og ned som har funksjon som gyte- og oppvekstområde for storørreten i Mjøsa. Hunnselva er i dag preget av et noe homogent elveløp. Det er gode oppvekstområder for fisk på strekningen, men her kunne det gjerne vært tilrettelagt bedre for at ørreten skal kunne gyte. Det er laget en hydraulisk modell av strekningen med hjelp av programmet Hec- Ras. Som inngangsdata er det brukt 29 profiler i Hunnselva oppmålt i perioden august-september Flomsonekart er tegnet med hjelp av GIS. Hunnselva har god kapasitet til å ta unna en 10-årsflom. Et bygg klassifisert som annen forretning blir oversvømt. I tillegg finnes det lokale områder som ikke har direkte forbindelse med elva som ligger lavere enn vannstand i elveløpet. Disse områdene ligger bak flomverket ved Hunton fabrikker og ved inngangen til parkeringshuset på nordsida av elva (innen Farverikvartalet). Alle bruene har god kapasitet. Ved en 200-årsflom blir en del av Gjøvik Gård, et boligbygg ved Brennerigata, to bygg klassifisert som annen kontorbygg, en annen forretningsbygg og en bygning klassifisert som lagerbygning oversvømt. Områder som ligger lavere enn vannstanden i elveløpet men som ikke har direkte forbindelse med elva finnes ved inngangen til parkeringshuset, langs Brennerigata, bak flomverket ved Hunton fabrikker og i Mustad Næringsbygg. Vannstanden ved Parkgata bru når brudekket ved 200-årsflom tillagt mulig påvirkning av klimaendringer. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 5 av 42

6 Ved en 500-årsflom blir en del av Gjøvik Gård, et boligbygg ved Brennerigata, en strekning av Brennerigata, bygninger som ligger i Farverikvartalet, to bygg klassifisert som annen kontorbygg, en annen forretningsbygg, en del av Mustad næringsbygg og en bygning klassifisert som lagerbygning oversvømt. Områder som ligger lavere enn vannstanden i elveløpet men som ikke har direkte forbindelse med elva finnes ved inngangen til parkeringshuset og bak flomverket ved Hunton fabrikker. Vannstanden ved Parkgata bru når brudekket ved 500-årsflom. Vannstanden ved gangbru ved Gjøvik Gård når brudekke ved 500-årsflom tillagt mulige påvirkning av klimaendringer. I den nederste delen av Hunnselva vil vannstanden oppstuves ved høye vannstander i Mjøsa. Opp til den eksisterende gangbrua ved Gjøvik Gård er vannstanden i Hunnselva ved en 500-årsflom påvirket av vannstand i Mjøsa (200-årsflom vannstand). Ved høy vannstand i Mjøsa er det flere bruer som vil bli lagt under vann og et stort område oversvømt. Økningen av vannstand i Mjøsa i en slik situasjon ville skje sakte. Generelt er vannhastighetene i Hunnselva ganske høye. Anbefalt sikkerhetsnivå for utarbeidelse av arealplaner og ved saksbehandling av ny bygge- og anleggsvirksomhet er 200-årsflom (ref. 18). Pga. usikkerheter i beregninger er det anbefalt et fribord på 0,50 m. Vi har modifisert den hydrauliske modellen i henhold til de prosjekterte endringer av elvebredden i Hunnselva ved Strand hotell og kulturhus, beskrevet i kapittel 2. Ny skråning reduserer tverrsnittsareal og eksisterende vegetasjon er erstattet med betong/stein. Det konkluderes at de prosjekterte endringene i skråning langs Elvegata ikke forårsaker en økning i fare for flom. I forbindelse med en ny planlagt kryssing over Hunnselva ved Hunton fabrikk er det modellert to scenarier: en kulvert på 20 m i lengde og en kulvert på 40 m i lengde. For å få nok kapasitet trengs det en kulvert med følgende dimensjoner: 15 m i bredde og 2,9 m i høyde. Vannstanden ved profilet rett oppstrøms kulverten vil heves med ca. 30 cm ved en 200-årsflom. Det er ikke betydelig påvirkning nedstrøms kulverten. Ved Mustad næringsbygg er det ønskelig å etablere en ny gangbru over Hunnselva og boligbebyggelse øst av elva. Fra den hydrauliske side er det best å plassere brukarene på land og opprettholde dagens tverrsnitt i elva. For å unngå en økning i fare for flom og oversvømmelser bør underkant bru ligge på en høyde tilsvarende vannstand ved en 200-årsflom pluss et fribord (0,5 m). Fra Niels Ødegaards gate forbi Farverikvartalet til rådhuset er det skissert en loddrett kant med promenade oppå. Ny skråning reduserer tverrsnittsareal og eksisterende vegetasjon/steiner er erstattet med betong (eller liknende). Det er undersøkt fire forskjellige utforminger/plasseringer av muren. Alle påvirker vannstand og vannhastighet i elva. Derfor er det anbefalt avbøtende tiltak for å senke vannstand og mtp å forbedre forhold for fisk. Den foreslåtte plasseringen av mur mot elva ved Farverikvartalet, vist i Bilag 11, sammen med en senkning av de to øverste tersklene, har ikke betydelig n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 6 av 42

7 påvirkning på flomvannstanden. For å unngå heving av vannstand, foreslås det en kombinasjon av denne løsning og muren utenfor Farverikvartalet planområdet bygd minst 1 m fra vannkanten ved forventet vannføring i september/oktober. Selv om vannhastighetsendringene ikke er særlig høye er vannhastighetene ganske høye og det anbefales å undersøke nærmere nødvendig erosjonssikring av murfundament. Et viktig tiltak som kan utføres i forbindelse med bygging av en vertikal mur ved elvas skråning er å slake ned den eksisterende steinfyllingen og etablere buskvegetasjon ved vannkanten. Dette kan kombineres med lave steinutstikkere og/eller plassering av store steiner ved elvekanten. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 7 av 42

8 1 Innledning I forbindelse med reguleringsplan og konsekvensutredning for Farverikvartalet, ny arealdel til kommuneplan for Gjøvik sentrum og endringer av Hunnselva sin elvekant ved Strand hotell og kulturhus, er Norconsult AS engasjert av Gjøvik kommune for å utføre en utredning av flomfare og biologisk mangfold i Hunnselva ved Gjøvik. Analyseområdet ligger mellom Alfarvegens kryssing av Hunnselva og elvas utløp i Mjøsa. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 8 av 42

9 2 Planlagte tiltak Mustad Kallerud (ref. 1): Mustad Næringspark ligger i utkanten av Gjøvik sentrum. Området Brusveen har utviklet seg til et industriområde med omfattende bygningsmasse. I de siste årene har opprinnelig produksjon gradvis flyttet til utlandet og store arealer i fabrikken er blitt stående tom. Nå ønsker Næringsparken en reguleringsplan for området for å se hvilke muligheter og begrensinger man har for utvidelser av bygningsmassen og sikre at områdene langs Hunnselva kan utvikles og fortsette å være en naturperle. Reguleringsplanarbeidet har til hensikt å tilrettelegge for omregulering av området fra et rent industriformål til bolig, kontor, forretning, industri, lager, parkering mm. I den forbindelse er det ønskelig å etablere en ny gangbru øst i planområdet over Hunnselva for å knytte fabrikkområdet (Brusveen) direkte mot gang- og sykkelnettet langs Hunnselva og Høgskolen i Gjøvik. I områdets østre del er det ønskelig å etablere boligbebyggelse som strekker seg over Hunnselva. Gjøvik kommune har tidligere utarbeidet en utviklingsplan for Hunnselva gjennom sentrum (ref. 20). Her foreslås det en variert utforming av elvekanten på strekningen fra Niels Ødegaards gate til elvemunningen. Fra Niels Ødegaards gate forbi Farverikvartalet til rådhuset er det skissert en loddrett kant med promenade oppå. Fra den prosjekterte gangbrua til rådhuset er det skissert en rampe og «amfi» for å tilrettelegge tilgang til nærheten av elva. Ved rådhuset er det prosjektert en vannrett flate. Utvikling av Farverikvartalet (ref. 2): Handel, forretning, næring og kultur, med boliger som sentrale elementer i utbyggingen. Utviklingen av Farverikvartalet har som forutsetning at det bygges en ny avkjøring fra riksveg 4. Farverikvartalet AS foreslår en trase som knytter seg til riksveg 4 syd for Huntons fabrikkområdet og følger elva fram til Niels Ødegaards gate, foreslått trase er vist i Bilag 1. Det er to mulige påvirkninger i elva som skal analyseres: kryssingen over elva (med kulvert eller bru) og ønske om en bredere vei ved Farverikvartalet som kan påvirke elvas skråninger. Det er også planlagt en gangbru over Hunnselva i forlengelsen av Sommerfeldts gate og ny utforming av elvebredden langs Hunnselva med tanke på å forsterke Hunnselva som et positivt landskapselement i bybildet. Endringer av elvebredden i Hunnselva ved Strand hotell og kulturhus (ref. 3): det er prosjektert en skrå mur med et trappefelt ned til elva på nordre side av elva mellom Strandgata og Parkgata. Tverrsnittet i elva vil bli redusert langs hele strekningen på ca. 85 m og naturlig vegetasjon langs elvekanten blir fjernet. Foreslåtte endringer er vist i Bilag 2. Mulige konsekvenser i byggeperiode skal også analyseres. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 9 av 42

10 3 Biologisk Mangfold Kommunene rundt Mjøsa har et spesielt ansvar for å forvalte storørretstammen i Mjøsa. I Gjøvik er det flere elver hvor Mjøsørreten gyter. Det må ikke settes i gang tiltak som er til hinder for dette i framtiden (ref. 4). Fylkesmannen gjør oppmerksom på at Hunnselva er gyteelv for storaure fra Mjøsa, og dermed av nasjonal verdi. I den grad tiltak berører vannstreng og elvekant må konsekvensene for elvas funksjon som gyteelv belyses i konsekvensutredningen. Hunnselva er verdifull for fisk, særlig i den nederste delen som har funksjon som gyte- og oppvekstområde for storørreten i Mjøsa. Hunnselva er i dag preget av et noe homogent elveløp og det er lite variasjon med tanke på gyte- og oppvekstområde for fisk. Her kunne det gjerne vært tilrettelagt bedre for at ørreten skal kunne gyte og ha gode leveområder (ref. 5). Biologisk Mangfold - Hunnselva rapport er vist i Bilag FORHOLD TIL REGULERING OG MULIGE TILTAK Det er viktig at det ikke blir arealbeslag i elva som kan redusere potensielle gyteområder for storørret. Storørret gyter i elvebunnen. I tillegg bør elveløpet tilrettelegges for vandring og gyteforhold for ørret, ev. vandring av ål må også vektlegges. Viktige forhold er bunnsubstrat, vanndybder, spranghøyder og fiskevandring, vannhastigheter og strykpartier, utforming av bekkekanten og vegetasjon langs bekkekanten. Det bør unngås kulverter som medfører for store vannhastigheter, der vandringslengde med høy vannhastighet blir for lang eller har et for høyt sprang for å komme inn i kulverten. Det foretrekkes en kulvert med naturlig elvebunn av grus og stein. Elvekanten bør være variert og ikke en glatt kanalkant. Dette kan oppnås ved å legge til rette for naturlig utvikling av røtter fra trær, og overhengende bekkekant gjennom naturlig erosjon. 3.2 PRAKTISKE FORHOLD TIL STORØRRET Vanndybder, vannhastigheter og spranghøyder er svært viktige faktorer for fiskeoppvandring i forbindelse med kulverter. Spranghøyde og dybde i kulpen nedenfor kulverten er avgjørende for hvor godt fraspark fisken får. I ref. 6 er det listet opp situasjoner som skaper problemer for opp vandrende fisk. Vi har tatt utgangspunkt i verdier for sjøørret og smålaks (25 55 cm) som vil likne mest på kravene til storørret: Maksimum (gjennomsnittshastighet) vannhastighet for kulvertlengde < 20 m: 1,6 m / s Minste rørdiameter: 0,5 m Minste vanndybder: 0,3 m Maksimalt vannfall ved utløpet: 0,3 m n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 10 av 42

11 Minimum lysåpning i rist ved innløpet: 0,2 m Ref. 7 opplyser at det er observert gytefisk i Hunnselva om høsten. En studie i Brumunda elva opplyser at gyteperiode for ørret strekker seg fra midten av september til slutten av oktober (ref. 8), og samme periode er antakelig gjeldene for Hunnselva. For å kontrollere forholdene for fisk under vandring i Hunnselva er det beregnet karakteristiske lav og høy vannføring i elva månedlig (se kapitel 4.2). n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 11 av 42

12 4 Flommer og vannstand i Mjøsa 4.1 FLOMMER I HUNNSELVA Det er utført flomsoneberegning i Hunnselva med 10, 200 og 500 års gjentaksintervall. Vannstand i Mjøsa ved flom i Hunnselva er satt til 123 moh. (HRV/ normal vannstand ved Mjøsa). I tillegg er det vurdert en situasjon ved sammenfall i tid mellom 200-årsflom i Mjøsa og en 500-årsflom i Hunnselva. Det er utført flomberegning for Hunnselva v/utløpet i Mjøsa. Beregningen er basert på en flomberegning for Beritknappen dam i Hunnselva utført av GLB i 2001 (ref. 9), og korrigert for økningen i feltstørrelse ned til Gjøvik. Vurderingene er ellers foretatt i henhold til retningslinje for flomberegninger (ref. 10). Resultatet ble som vist i tabellen nedenfor. Hele rapporten er vist i Bilag 4. Sted Gj. Int. (år) Kulminasjonsvannføring (m 3 /s) Hunnselva v/gjøvik Tabell 1 Vannføringer i Hunnselva v/gjøvik ved 10-, 200- og 500-årsflom Resultatet tilsvarer et døgnmiddel i tilløpsflommen ved Q 1000 på 470 l/s/km 2. Datagrunnlaget til denne flomberegningen vurderes å ligge i kvalitetsklasse 1. I datamaterialet inngår flere måleserier i nedbørfeltet til Hunnselva. Flomvannstandene i Mjøsa for forskjellige gjentaksintervall er gitt i Flomsonekart delprosjekt Gjøvik (ref. 11). Sted Gj. Int. (år) Vannstand (moh.) Mjøsa ,43 Tabell 2 Vannstand i Mjøsa ved en 200-årsflom n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 12 av 42

13 4.1.1 Klimaendringer Det pågår forskning om hvordan klimaendringer vil påvirke beregnede flommer. Generelt er det forventet at flommer som forårsakes av regn kommer til å øke mens snøsmelteflommer i de større vassdragene vil avta (ref. 10). Ihht. ref. 14 er det forventet en 20 % økning i flomstørrelse for en 200-årsflom for Hunnselvavassdraget for de neste 100 årene. Likeså gir ref. 15 en høy framskriving på 17 %. Pga. av usikkerheter i estimater og begrenset data for 10- og 500-årsflom har vi valgt å bruke en 20 % økning på alle flommene beregnet ovenfor, resultater er vist i Tabell 3. Sted Gj. Int. (år) Kulminasjonsvannføring (m 3 /s) Hunnselva v/gjøvik Tabell 3 Vannføringer i Hunnselva v/gjøvik ved 10-, 200- og 500-årsflom - tatt hensyn til mulig klimaendring 4.2 KARAKTERISTISKE VANNFØRINGER I HUNNSELVA Det er beregnet lav (Q 10% perc.) og høy (Q 90% perc.) vannføring månedlig med hjelp av programmet KARVER fra NVE. Q 90% perc. er vannføring som overskrides i 10 % av perioden og Q 10% perc. er vannføring som overskrides 90 % av perioden. VM Kråkfoss, Kringlerdal, Jaren er analysert og kontrollert mot VM Hunnselva. VM og ligger i Hunnselva vassdraget. Einavatn ligger lengre opp i vassdraget og har mye mindre nedbørfelt men en lang observasjonsperiode. Hunnselva har en kort periode med observasjoner. Vannmerkeanalyse er vist i Bilag 7. For periode september oktober (gyteperiode for storørret), er lav og høy vannføring vurdert til å være henholdsvis 1,6 og 12 m 3 /s. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 13 av 42

14 5 Hydrauliske beregninger 5.1 BEREGNINGSPROGRAM Den hydrauliske modellen HEC-RAS, versjon 4.1, (ref. 12) er benyttet. Dette er et 1-dimensjonalt program som foretar hydrauliske beregninger. At programmet er 1-dimensjonalt betyr at det for hvert tverrsnitt kun beregnes en hastighet og en vannstand. Vertikale hastigheter og hastigheter på tvers av strømretningen blir ikke beregnet. Disse er som regel så lave at de kan ses bort i fra. 5.2 NEDSTRØMS GRENSEBETINGELSE Som nedstrøms grensebetingelse skal brukes normal vannstand i Mjøsa, lik 123 moh, med forutsetning at det er ikke flom samtidig i Hunnselva og Mjøsa. Det skal også analyseres en situasjon med en sammenfall av i tid mellom 200-årsflom i Mjøsa og en 500-årsflom i Hunnselva. 5.3 HYDRAULISK MODELL I august - september 2011 har Gjøvik kommune oppmålt 29 profiler i Hunnselva i prosjektområdet. Oppmålte profilene er supplert med terrengdata med 1 m ekvidistanse og laserskanning. Brudekker ble målt opp av Norconsult AS i desember Toppen av bruene ble bestemt med hjelp av laserdata. Friksjonsforholdene er bestemt av Mannings tall som er bestemt v.h.a. skjønn under befaringen, litteratur (ref. 16 og 17) og kalibreringsdata. Benyttet Mannings ruhetstall (n) er listet opp: Dam Brufoss Elveløp: 0,035 0,055 Flomsletter: 0,040 0,045 Opplysninger om dam Brufoss er oppgitt av VOKKS Kraft og er vist i Bilag 5. Dammen er en massiv betongterskel med lengde på ca. 24,3 m og maksimum høyde på ca. 4 m. Damkrona ligger på kote 166,25. Bunntapeløpluka har en kapasitet på ca. 11,5 m 3 /s og slukeevne til kraftstasjonen er 8,5 m 3 /s. I beregningene er det antatt at alt vannet går over dammen. Dette er litt konservativt for en 10- årsflom. Vanligvis er det antatt at kraftverket er i normalt drift til en 50-årsflom. For større flommer forutsettes det at kraftverket er stengt. For beregningene av flomvannstand over en dam er det vanlig å anta at bunntapeluka ikke er i drift. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 14 av 42

15 5.3.2 Kulvert/tunnel under RV 4 På tallet ble Hunnselva lagt inn i tunnelen rett nedstrøms dam Brufoss til Hunton fabrikken. Kulverten har en lengde på ca. 300 m. Vi har ikke opplysninger om hele tunneltverrsnitt på hele strekningen. Innløpet og utløpet av tunnelen ble målt opp i januar 2012 av Statens vegvesen. Omtrentlige dimensjoner er som følge: Innløpet: ligger på ca. kote 151 og har bunnbredde på ca. 6,0 m og høyde på 5,5 m. Utløpet: ligger på ca. kote 140 og har bunnbredde på ca. 6,0 m og høyde på 5,5 m. Tunnelen er rett, men endrer retningen i forhold til elveløpet ved innløpet og utløpet. Derfor er det lagt inn et singulært tap ved innløpet og utløpet med koeffisient «k» lik 0, KALIBRERING Det finnes vassdragsnivellement fra NVE for prosjektområdet. Vannføring ved oppmåling var ca. 2,5 m 3 /s og opplysninger er ikke særlig nyttig for kalibrering. Det finnes et nedlagt vannmerke i Hunnselva men målestaven er ødelagt. Dette er ikke brukt for kalibrering. Opplysninger for kalibrering er hentet fra «Rapporten Omlegging av Hunnselva Utforming av kanalprofil og erosjonsbeskyttelse» (ref. 13) og beskrevet nedenfor. Hunnselva ble lagt om ved Gjøvik Gård i slutten av 70-tallet. Elveløpet (kanalen) ble prosjektert med ca. 16 m bunnbredde og sideskråninger 1 : 2. Den nye bunnen er lagt på tilnærmet samme høyde som opprinnelig elvebunnen. Langs den bratteste elvestrekningen var kanalen planlagt med 4 avtrappingen a 0,5 m høyde og med innbyrdes avstand 25 m (kanalbunnen er gjort horisontal mellom avtrappingene). I dag finnes det 3 terskler. Ved dimensjoneringen ble det lagt vekt på at vannastander og strømhastigheter ovenfor og nedenfor kanalen ikke skal bli påvirket av kanaliseringen. I forbindelsen med omleggingen ble det plassert 3 vannmerker i Hunnselva. Vannstandene i disse punktene ved 13,3 m 3 /s er vist i Tabell 4 og i Figur 1 er disse markert med et punkt. Sted Vannstand ved 13,3 m 3 /s (moh.) På pumpehus ovenfor Holmen Brenneri 128,19 Nær utendørs-scenen på Gjøvik Gård 124,67 Ved bru Parkgata 123,15 Tabell 4 Vannstander i Hunnselva brukt i kalibrering av den hydrauliske modellen Opprinnelig elveløp kunne knapt ta 110 m 3 /s ved Gjøvik Gård før overtopping av høyre bredd ville opptre. Dimensjonering av kanalen ble gjort på lignende måte slik at høyre bredd blir overtoppet n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 15 av 42

16 ved en vannføring noe over 110 m 3 /s. Venstre bredd ble lagt høyere for å unngå overtopping her (ref. 13) Vannlinje_Hunnselva Plan: flomsone_dagens Legend WS 13.3 m3/s Ground OWS 13.3 m3/s 128 Elevation (m) Bru Nedstrøms Bru Parkg Nedstrøms bru St Bru Strandgata Oppstrøms gangbru Gjøvik Gå * * * * *.8* * * * *.8505*.86*.8695*.879*.8885*.898*.9075* Nedstrøms bru niels Ødegaards gate Bru Nils Ødegaards gate (ved Hunton fabrikk) Main Channel Distance (m) Figur 1 Lengdeprofil ved kalibrering vannføring Resultater fra den hydrauliske modellen i Hec-Ras er innenfor en akseptabel margin i henhold til opplysninger fra ref. 13. Oppmålte profiler og valgt ruhetstall ansees som tilfredsstillende for videre beregninger. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 16 av 42

17 6 Resultater og kommentarer 6.1 DAGENS SITUASJON Generelt Resultater for alle flommene er vist i Bilag 6. Her er det presentert vannstand, energihøyde, vannhastighet og Froudenummer for alle profiler og et lengdeprofil for de forskjellige vannføringer. De oversvømte områdene ved de forskjellige flommene er vist på tegning til -10. Hunnselva har god kapasitet til å ta unna en 10-årsflom. Et bygg klassifisert som annen forretning mellom profil 0,517 og jernbane blir oversvømt. I tillegg finnes det lokale områder som ikke har direkte forbindelse med elva som ligger lavere enn vannstand i elveløpet. Disse områdene ligger bak flomverket ved Hunton fabrikker og ved inngangen til parkeringshuset på nordsida av elva (innen Farverikvartalet). Alle bruene har god kapasitet. Ved en 200-årsflom blir en del av Gjøvik Gård, et boligbygg ved Brennerigata, to bygg klassifisert som annen kontorbygg (P 0,608 og 1,054), en annen forretningsbygg (P 0,517) og en bygning klassifisert som lagerbygning (ved profil 2,740) oversvømt. Områder som ligger lavere enn vannstanden i elveløpet, men som ikke har direkte forbindelse med elva finnes ved inngangen til parkeringshuset, langs Brennerigata, bak flomverket ved Hunton fabrikker og i Mustad Næringsbygg. Vannstanden ved Parkgata bru når brudekke ved 200-årsflom tillagt mulig påvirkning av klimaendringer. Ved en 500-årsflom blir en del av Gjøvik Gård, et boligbygg ved Brennerigata, en strekning av Brennerigata, bygninger som ligger i Farverikvartalet, to bygg klassifisert som annen kontorbygg (P 0,608 og 1,054), en annen forretningsbygg (P 0,517), en del av Mustad næringsbygg og en bygning klassifisert som lagerbygning (ved profil 2,740) oversvømt. Områder som ligger lavere enn vannstanden i elveløpet, men som ikke har direkte forbindelse med elva finnes ved inngangen til parkeringshuset og bak flomverket ved Hunton fabrikker. Vannstanden ved Parkgata bru når brudekke ved 500-årsflom. Vannstanden ved gangbru ved Gjøvik Gård når brudekke ved 500- årsflom tillagt mulige påvirkning av klimaendringer. I den nederste delen av Hunnselva vil vannstanden oppstuves ved høye vannstander i Mjøsa. Opp til den eksisterende gangbrua ved Gjøvik Gård er vannstand i Hunnselva ved en 500-årsflom påvirket av vannstand i Mjøsa (200-årsflom vannstand), se Figur 2. Flomsonekart for denne situasjon er vist på tegning Ved høy vannstand i Mjøsa er det flere bruer som vil bli lagt under vann og et stort område oversvømt. Økningen av vannstand i Mjøsa i en slik situasjon ville skje sakte. Generelt er vannhastighetene i Hunnselva ganske høye. Ved en 200-årsflom er gjennomsnitt vannhastighet mellom Alfarvegen og dam Brufoss beregnet til å være mellom 3 og 5,5 m/s. Mellom utløpet av tunnelen under RV 4 og bru ved Niels Ødegaards gate er vannhastighetene beregnet til n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 17 av 42

18 å være mellom 2,8 og 4,4 m/s. Mellom bru ved Niels Ødegaards gate og Strandgata bru er vannhastighetene beregnet til å være mellom 3 og 4 m/s. Mellom Strandgata bru og bru i Huntonstranda er vannhastighetene beregnet til å være mellom 2,7 og 5,1 m/s. Nedstrøms bru ved Huntonstranda er vannhastighetene beregnet til å være lavere en 2 m/s. I henhold til mottatt opplysninger har tunnelen under Rv 4 kapasitet til å avlede en 500-årsflom. Tunneltverrsnittets areal er ca. 29 m 2. Med ca. 50 % tilstopping av innløpet blir vannstanden oppstrøms kulverten så høy ved en 500-årsflom at det vil begynne å renne til RV 4 og ned til elveløpet ved Hunton fabrikker. Vannlinje_Hunnselva Plan: flomsone_dagens Legend WS 127m3/s+200Mjosa WS 127 m3/s Ground 130 Elevation (m) Nedstrøms bru Huntonstranda Nedstrøms bru Lillehammervegen (RV... Oppstrøms bru Lillehammervegen (RV... Jernbane bru Nedstrøms bru Parkgata Nedstrøms bru Strandgata Oppstrøms bru Strandgata Gangbru Gjøvik Gård Betongterskel Betongterskel Betongterskel Nedstrøms bru niels Ødegaards gate Oppstrøms bru Niels Ødegaards gate Main Channel Distance (m) Figur 2 Lengdeprofil ved den nederste del av Hunnselva ved en 500-årsflom med og uten høy vannstand i Mjøsa Planlagte tiltak Anbefalt sikkerhetsnivå for utarbeidelse av arealplaner og ved saksbehandling av ny bygge- og anleggsvirksomhet er 200-årsflom (ref. 18). Pga. usikkerheter i beregninger er det anbefalt et fribord på 0,50 m. Statens vegvesen har egen retningslinje, se ref. 19. Normalt legges 200-års gjentaksintervall til grunn for dimensjonerende flom ved permanente anlegg (ref. 19). Klimafaktorer presentert i ref. 19 er litt høyere enn de vist i kapittel 4.1.1, men vi mener en 20 % økning i flom er fornuftig. Et sammendrag av resultater fra den hydrauliske modellen ved en 200-årsflom er vist i Tabell 5 og Tabell 6. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 18 av 42

19 200-årsflom m3/s Profilnr. Beskrivelse Vannstand Energihøyde Vannhastighet Froudenr. (moh.) (moh.) (moh.) Oppstrøms bru Alfarvegen Nedstrøms bru Alfarvegen Rett oppstrøms Mustad Næringsbygg Mustad Næringsbygg Mustad Næringsbygg Mustad Næringsbygg, planlagt gangbru Oppstrøms dam Brufoss Dam Brufoss Nedstrøms dam Brufoss Ved fossen Rett oppstrøms innløpet til tunnelen under Rv Innløpet til tunnelen under Rv Utløpet til tunnelen under Rv Rett nedstrøms utløpet til tunnelen under Rv Hunton fabrikk Hunton fabrikk (litt trangt i elveløpet) Hunton fabrikk Innløpet til vegkryssyng ved Hunton fabrikk Utløpet til vegkryssing ved Hunton fabrikk Trangt parti i elveløpet ved Hunton fabrikk Hunton fabrikk Oppstrøms bru Niels Ødegaards gate Bru Niels Ødegaards gate Nedstrøms bru Niels Ødegaards gate Trangt for veg mellom Møllebygning og elva Betongterskel Betongterskel Betongterskel Oppstrøms gangbru Gjøvik Gård Gangbru Gjøvik Gård Nedstrøms gangbru Gjøvik Gård Gjøvik Gård Gjøvik Gård Gjøvik Gård Gjøvik Gård Gjøvik Gård Gjøvik Gård Gjøvik Gård Oppstrøms bru Strandgata Bru Strandgata Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Bru Parkgata Jernbanebru Bru Lillehammervegen (Rv 4) Bru Huntonstranda Mjøsa Mjøsa Tabell 5 Resultater ved en 200-årsflom n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 19 av 42

20 1.2 x 200-årsflom m3/s Profilnr. Beskrivelse Vannstand Energihøyde Vannhastighet Froudenr. (moh.) (moh.) (moh.) Oppstrøms bru Alfarvegen Nedstrøms bru Alfarvegen Rett oppstrøms Mustad Næringsbygg Mustad Næringsbygg Mustad Næringsbygg Mustad Næringsbygg, planlagt gangbru Oppstrøms dam Brufoss Dam Brufoss Nedstrøms dam Brufoss Ved fossen Rett oppstrøms innløpet til tunnelen under Rv Innløpet til tunnelen under Rv Utløpet til tunnelen under Rv Rett nedstrøms utløpet til tunnelen under Rv Hunton fabrikk Hunton fabrikk (litt trangt i elveløpet) Hunton fabrikk Innløpet til vegkryssyng ved Hunton fabrikk Utløpet til vegkryssing ved Hunton fabrikk Trangt parti i elveløpet ved Hunton fabrikk Hunton fabrikk Oppstrøms bru Niels Ødegaards gate Bru Niels Ødegaards gate Nedstrøms bru Niels Ødegaards gate Trangt for veg mellom Møllebygning og elva Betongterskel Betongterskel Betongterskel Oppstrøms gangbru Gjøvik Gård Gangbru Gjøvik Gård Nedstrøms gangbru Gjøvik Gård Gjøvik Gård Gjøvik Gård Gjøvik Gård Gjøvik Gård Gjøvik Gård Gjøvik Gård Gjøvik Gård Oppstrøms bru Strandgata Bru Strandgata Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Ny prosjektert skråning på norsida av elva Bru Parkgata Jernbanebru Bru Lillehammervegen (Rv 4) Bru Huntonstranda Mjøsa Mjøsa Tabell 6 Resultater ved en 200-årsflom pluss en økning i 20 % i forbindelse med klimaendringer n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 20 av 42

21 Det er fare for isoppstuvning ved Mustad Næringspark. Når dette skjer graves is ut med gravemaskin. I forbindelse med den planlagte gangbrua ved Mustad Næringspark er det viktig at pilarer og landkar ikke innsnevrer elveløpet unødig. I tillegg bør man ta hensyn til fare for oversvømmelser på grunn av isoppstuving. Det er viktig å opprettholde rutiner for å grave is ut Vannstand og vannhastighet med hensyn til storørret i gyteperiode september-oktober Analysen er utført med hensyn til en eventuell kulvert ved kryssing av elva (mellom profil 1,303 og 1,196). Her har elva ca. 20 m i bredde og vannstand ved en 200-årsflom er beregnet til å være mellom ca. 2,1 og 2,5 m. For å oppnå fiskevandring er anbefalt maksimum vannhastighet, for kulvertlengde mindre enn 20 m i lengde, 1,6 m/s (ref. 6). Ved 12 m 3 /s har profilene i nærheten av planlagte kryssing (P 1,303 og 1,196) vannhastighet som er beregnet til å være mellom 1,5 og 2,0 m/s. Dvs. at innsnevring i elveløpet ved disse stedene vil bety en økning i vannhastighet som kan forårsake problemer for oppvandring av fisk. I dette tilfelle er det anbefalt å vurdere en kulvert sammen med et annet tiltak som kan tilrettelegge for vandring av fisk. Minste anbefalt vanndybder er 0,3 m. For lavvannføring (når vannstand er lavest) er vanndybder i nærheten av planlagte kryssing beregnet til å være mellom 0,23 og 0,44. Noen alternativer for å tilrettelegge oppvandring av fisk er: Mindre fall enn opprinnelig elvebunn Bygge kulp og terskel nedstrøms utløpet av kulverten En kulvert med flere små terskler i som bremser ned vannhastighet. Tersklene kan ha trapesformet nedsenkning langs kanten som letter fiske oppgang. 6.2 ENDRINGER LANGS ELVEGATA VED STRAND HOTELL OG KULTURHUS Vi har modifisert den hydrauliske modellen i henhold til de prosjekterte endringer av elvebredden i Hunnselva ved Strand hotell og kulturhus, beskrevet i kapittel 2. Ny skråning reduserer tverrsnittsareal og eksisterende vegetasjon er erstattet med betong/stein. Dette vil gi en mindre ruhet. Vi har endret ruhet fra dagens Manningstall (n) på 0,045 til 0,025 0,030. For å ta med alle de prosjekterte endringene har vi interpolert de oppmålte profiler på denne strekningen. Endringen på skråningen er prosjektert på delen av elveløpet som blir brukt ved flom og elvebunnen blir uendret. I Figur 3 er vist opprinnelig profil P 30 i rosa farge og prosjektert profil i svart ved Q 90% perc. og 200-årsflom. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 21 av 42

22 Legend WS 111 m3/s WS 12 m3/s Ground - Comp Geom 6 Bank Sta - Comp Geom 6 Merge Range Ground Bank Sta Elevation (m) Station (m) Figur 3 Profil P 30 ved 200-årsflom (111 m 3 /s) og Q 90% perc. (12 m 3 /s) Resultater Alle endrede profiler er vist i Bilag 10. Vannstander tilsvarer en 200-årsflom. Ved profil P 40 ser det ut til å være en betydelig vannstandsenking etter tiltaket, men dette skyldes at opprinnelig vannstandsprang flyttet seg lengre ned. Se lengdeprofil før og etter endringer ved 200-årsflom som er vist i Figur 4. Grønn linje viser beregnede vannstander ved dagens situasjon og blå linje viser beregnede vannstander med endret elvebredd. Ved 200-årsflom og større oppstår det et vannstandsprang på den analyserte strekningen. Et sammendrag av beregnede vannstander, vannhastigheter og energihøyder før og etter prosjekterte endringer langs Elvegata ved 200-årsflom er vist i Tabell 7 og Tabell 8. I Bilag 10 er resultatene for 10- og 500-årsflom vist. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 22 av 42

23 Vannlinje_Hunnselva Plan: 1) for_endr_elvegat ) endr_elvegata Hunnselva Gjovik Legend WS 111 m3/s - for_endr_elvegat WS 111 m3/s - endr_elvegata Ground Elevation (m) Jern Nedstrøms Bru Parkg Oppstrøms P P P *.56315*.5651*.56705* P *.5729*.57485*.5768* P 30 - trapp.5885 P P Nedstrøms bru Strandgata Bru Strandgata Oppstrøms bru Strandgata Main Channel Distance (m) Figur 4 Lengdeprofil ved 200-årsflom (111 m 3 /s) Profilnr. Beskrivelse Vannstand (moh.) Energihøyde (moh.) Vannhastighet (m/s) Froudenr. 0,608 P 0, rett nedstrøms Strandgata bru 125,44 126,24 4,08 0,97 0,598 P ,77 126,02 5,08 1,39 0,589 P ,65 125,74 4,72 1,23 0,579 P 30, trappefelt 124,37 125,52 4,88 1,28 0,569 P ,75 125,26 3,31 0,73 0,559 P ,45 125,18 3,93 0,91 0,550 P ,43 125,06 3,61 0,82 0,540 P ,45 124,95 3,24 0,72 0,530 P 80, rett oppstrøms Parkgata bru 124,41 124,88 3,11 0,68 Tabell 7 Resultater ved en 200-årsflom dagens situasjon n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 23 av 42

24 Profilnr. Beskrivelse Vannstand (moh.) Energihøyde (moh.) Vannhastighet (m/s) Froudenr. 0,608 P 0, rett nedstrøms Strandgata bru 125,43 126,22 4,04 0,97 0,598 P ,81 126,01 4,95 1,33 0,589 P ,56 125,77 4,96 1,33 0,579 P 30, trappefelt 124,39 125,52 4,80 1,25 0,569 P ,16 125,29 4,81 1,24 0,559 P ,49 125,17 3,76 0,86 0,550 P ,41 125,08 3,68 0,84 0,540 P ,37 124,98 3,51 0,80 0,530 P 80, rett oppstrøms Parkgata bru 124,38 124,88 3,18 0,71 Tabell 8 Resultater ved en 200-årsflom etter prosjekterte endringer langs Elvegata Endringer i skråningen resulterer i at noen profiler har en økning i vannstand mens andre profiler har en senkning av vannstand. Det samme skjer når vi ser på vannhastigheten, på noen steder øker vannhastigheten, mens på andre synker hastigheten. Endringer i vannstander pga. tiltaket slutter ca. 60 m oppstrøms Strandgata bru og det er ikke beregnet at det vil bli vannstandsendringer nedstrøms Parkgata bru. Ved 10-årsflom er endringer før og etter tiltaket veldig små. Vannstandendringen er beregnet til å være ± 0,04 m, energihøyde er nesten uendret (± 0,01 m) og vannhastighet øker på det meste med 0,12 m/s. Ved 200-årsflom er maksimum vannstandendring beregnet til å være ca. 0,6 m, men dette skyldes flytting av et vannstandsprang nedover elva. Når det blir sett bort fra dette profilet (P 40) er den største vannstandsendringen beregnet til å være en senkning på 0,09 m og en økning av vannhastighet på 0,27 m/s. Energihøyde blir endret med ± 0,03 m. Ved 500-årsflom er maksimum vannstandendring beregnet til å være ca. 0,65 m, men dette skyldes flytting av et vannstandsprang nedover elva. Når det blir sett bort fra dette profilet (P40) er den største vannstandsendringen beregnet til å være en senkning på 0,16 m og en økning av vannhastighet på 0,43 m/s. Energihøyde blir endret med ± 0,04 m. Det konkluderes at de prosjekterte endringene i skråning langs Elvegata ikke forårsaker en økning i fare for flom. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 24 av 42

25 6.3 NY KULVERT I HUNNSELVA VED NY KRYSSING AV RV 4 Det er modellert en kulvert på 20 m i lengde og en kulvert på 40 m i lengde mellom profil 1,303 og 1,196. For å få nok kapasitet trengs det, for eksempel, en hvelvformet kulvert med følgende dimensjoner: 15 m i bredde og 2,9 m i høyde. Det forutsettes 80 % fullt innløp. Vannstanden oppstrøms kulverten vil heves med ca. 30 cm ved profil 1,303 og ca. 5 cm ved profil 1,507. Det er ikke betydelig påvirkning nedstrøms kulverten. Lengdeprofil med vannstander med og uten kulvert er vist i Figur 5. Grønn linje viser vannstand med kulverten og blå linje dagens situasjon. Ved profil 1,405 øker vannhastighet ca. 10 % ved 200-årsflom. Ved Q 90 er vannhastighet ved inngangen til kulverten (P 1,263) 2,22 m/s. Dette er litt for høyt med hensyn til fiskeoppvandring. Prosjektering av en kulvert her bør sees i sammenheng med et tiltak som tilrettelegge oppvandring av fiske, noen eksempler er beskrevet i kapittel Vannlinje_Hunnselva Plan: 1) agens_side_ineff ) nykulvert_20m Legend 138 WS 111 m3/s - agens_side_ineff WS 111 m3/s - nykulvert_20m Ground Elevation (m) Ny kryssing over Hunnselva Main Channel Distance (m) Figur 5 Lengdeprofil ved 200-årsflom (111 m 3 /s) med ny kulvert over Hunnselva SuperCor BoxCulvert (fra ENRECO) kan brukes. Produsenten har korrugerte stålhvelvbuer som tåler slike bredder (SC-61B 15,02 x 3,168 m). Det anbefales å beholde elvebunnen. Hvis det brukes en annen type kulvert, for eksempel en rektangulær betongkonstruksjon, bør denne graves ned i elva og det legges steiner og elvesubstrat på kulvertens bunn. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 25 av 42

26 6.3.1 Brattere elveskråning mellom bru Niels Ødegaards veg og utløpet av kulverten Det er modellert en litt brattere elveskråning mellom P 1,04 og P 1,236 da en ny veg sannsynligvis vil trenge mer plass. For dette er det tatt utgangspunkt geometrien med den 20 m lange kulverten og en vertikal mur fra vannkanten ved 12 m 3 /s. En slik endring vil medføre ca. 5 cm høyere vannstand mellom brua og utløpet av kulverten ved en 200-årsflom. Vannstanden inn i kulverten vil øke mellom 12 cm ved utløpet og 8 cm ved innløpet. Påvirkningen vil ikke forplante seg oppstrøms kulverten. 6.4 NY GANGBRU VED MUSTAD NÆRINGSBYGG For å unngå høyere vannstander, er det best å plassere brukarene på land og opprettholde dagens tverrsnitt i elva. Hvis dette ikke er mulig bør den valgte løsningen modelleres for å undersøke mulige påvirkninger i elvestrekningen. Brukarene bør være sikkert mot erosjon og mulig is belasting, særlig ved Mustad næringsbygg hvor det er påvist isoppbygning. For å unngå en økning i fare for flom og oversvømmelser bør underkant bru ligge på en høyde tilsvarende vannstand ved en 200-årsflom pluss et fribord (0,5 m). I forbindelse med den planlagte erosjonssikringen oppstrøms gangbrua er det foretatt en vurdering av steinstørrelse for en sikring med stein. For beregningene er det brukt resultatene fra 200- årsflommen og Maynords formel (ref. 21). Gjennomsnittsvannhastigheten i elva er beregnet til å være mellom 3,2 m/s (P 2,373) og 3,6 m/s (P2,247). Forutsatt en sideskråning V:H på 1:3 er det beregnet en D 50 på 1,5 m for sikring med stein. 6.5 NY UTFORMING AV ELVEKANTEN PÅ STREKNINGEN FRA NIELS ØDEGAARDS GATE TIL BRU I STRANDGATA Gjøvik kommune har tidligere utarbeidet en utviklingsplan for Hunnselva gjennom sentrum (ref. 20). Her foreslås det en variert utforming av elvekanten på strekningen fra Niels Ødegaards gate til elvemunningen. Fra Niels Ødegaards gate forbi Farverikvartalet til rådhuset er det skissert en loddrett kant med promenade oppå. Fra den prosjekterte gangbrua til rådhuset er det skissert en rampe og «amfi» for å tilrettelegge tilgang til nærheten av elva. Ved rådhuset er det prosjektert en vannrett flate. Ny skråning reduserer tverrsnittsareal og eksisterende vegetasjon/steiner er erstattet med betong (eller liknende). Dette vil gi en mindre ruhet. Ved muren har vi endret ruhet fra dagens Manningstall (n) på 0,035 0,045 til 0,025. Vassdragstekniske konsekvenser av muren undersøkes med følgende alternativer: 1. Plassere muren rett ved vannkanten ved forventet vannføring i september/oktober (Q 90 % perc.), se Figur Plassere muren 1 m fra vannkanten ved forventet vannføring i september/oktober (Q 90 % perc.), se Figur 7. Dette vil gi et større tverrsnittsareal og man kan etablere noe vegetasjon. 3. Plassering av muren ihht. kart som viser nødvendige kjøre- og gangareal, vist i Bilag Tilsvarende alt. 2, men uten at muren påvirker strømningen gjennom bru i Niels Ødegaards gate. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 26 av 42

27 I Figur 8 er vist med mørk rød farge vannkanten ved forventet vannføring i september/oktober Legend WS 111 m3/s WS 12 m3/s Ground - Comp Geom 11 Levee - Comp Geom 11 Ineff - Comp Geom 11 Bank Sta - Comp Geom Merge Range Ground Levee Elevation (m) Ineff Bank Sta Station (m) Figur 6 Profil 0,841(øverste terskel) ved 200-årsflom (111 m 3 /s) og Q 90% perc. (12 m 3 /s) utforming alternativ Legend WS 111 m3/s WS 12 m3/s Ground - Comp Geom 11 Levee - Comp Geom 11 Ineff - Comp Geom Bank Sta - Comp Geom 11 Merge Range Ground Elevation (m) Levee Ineff Bank Sta Station (m) Figur 7 Profil 0,841(øverste terskel) ved 200-årsflom (111 m 3 /s) og Q 90% perc. (12 m 3 /s) utforming alternativ 2 n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 27 av 42

28 Figur 8 Området mellom N. Ødegaards bru og Strandgata bru Hydrauliske resultater Figur 9 viser beregnede vannstander mellom N. Ødegaards bru og Strandgata bru ved 200-årsflom med de to første alternativer av elveskråningen sammenlignet med dagens situasjon. Grønn linje viser beregnede vannstander ved alternativ 1, rosa linje viser beregnede vannstander ved alternativ 2 og blå farge viser beregnede vannstander ved dagens situasjon. Figur 10 viser lengdeprofil med beregnede vannstander for alt. 3 (grønn linje) sammenlignet med dagens situasjon (blå linje). Et sammendrag av beregnede vannstander, vannhastigheter og energihøyder før og etter prosjekterte endringer mellom Niels Ødegaards bru og Strandgata bru ved 200-årsflom er vist i Bilag 11. Tabell 9 viser endringene i vannstander ved de forskjellige alternativer og Tabell 10 viser endringene i vannhastigheter (ny verdi minus dagens verdi). n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 28 av 42

29 Vannlinje_Hunnselv a Plan: 1) endr_farv _mur ) endr_farv _mur ) agens_side_ineff Legend 134 WS 111 m3/s - endr_farv_mur1 WS 111 m3/s - endr_farv_mur2 WS 111 m3/s - agens_side_ineff Ground Elevation (m) Nedstrøms bru S... Bru Strandgata Oppmålte tverrpro... Nedstrøms gangbru Gjøvik... Oppstrøms gangbru Gjøvik... Ved Rådhuset - plateau Betongterskel Betongterskel Betongterskel - det er lagt en høyer... Vertikalt mur - begynnelsen av nedgåe... Nedstrøms bru niels Ødegaards gate Bru Nils Ødegaards gate (ved Hunton fabrikk) Main Channel Distance (m) Figur 9 Lengdeprofil ved 200-årsflom mellom N. Ødegaards bru og Strandgata bru Vannlinje_Hunnselva Plan: 1) agens_side_ineff ) mur_v_linjene Legend 132 WS 111 m3/s - agens_side_ineff WS 111 m3/s - mur_v_linjene Ground 130 Elevation (m) P P Nedstr Bru St * Oppmålte *.6715*.68325*.695*.70675*.7185* Nedstrøms gangb Gangbru Gjøvik Gå *.756 Ved Rådhuset - plat * * * * * * *.86*.8695*.879 Vertikalt mur - begynnelsen av ned *.898*.9075* *.9505*.96725* * * Nedstrøms bru niels Ødegaards gate Bru Nils Ødegaards gate (ved Hunton fabrik Oppstrøms bru Niels Ødegaards gate Main Channel Distance (m) Figur 10 Lengdeprofil ved 200-årsflom mellom N. Ødegaards bru og Strandgata bru- plassering av muren i henhold til nødvendige kjøre- og gangareal n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 29 av 42

30 Profilnr. Beskrivelse Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 1,094 Hunton fabrikk 0,00 0,00 0,00 0,00 1,054 1,033 Oppstrøms bru Niels Ødegaards gate Nedstrøms bru Niels Ødegaards gate 0,09 0,10 0,03 0,03 0,07-0,02 0,06 0,06 0,984 0,00-0,08-0,03-0,03 0,917 0,879 Trangt for veg mellom Møllebygning og elva Begynnelsen av nedgående rampe 0,05 0,00 0,05 0,00 0,08 0,00 0,10 0,00 0,841 Betongterskel 0,00-0,02-0,04-0,02 0,840 0,01-0,03-0,05-0,03 0,815 Betongterskel 0,05-0,02 0,03-0,02 0,814-0,04-0,03-0,03-0,03 0,786 Betongterskel 0,02-0,01 0,03-0,01 0,785 0,02-0,02 0,02-0,02 0,742 Oppstrøms gangbru Gjøvik Gård 0,05 0,02 0,01 0,02 0,648 Gjøvik Gård -0,04 0,01 0,01 0,01 0,624 Oppstrøms bru Strandgata 0,00 0,00 0,00 0,00 Tabell 9 Vannstandsendringer (m) ved en 200-årsflom n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 30 av 42

31 Profilnr. Beskrivelse Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 1,094 Hunton fabrikk 0,00 0,00 0,00 0,00 1,054 1,033 Oppstrøms bru Niels Ødegaards gate Nedstrøms bru Niels Ødegaards gate -0,13-0,14-0,04-0,04-0,01 0,29-0,02-0,02 0,984 0,02 0,14 0,02 0,02 0,917 0,879 Trangt for veg mellom Møllebygning og elva Begynnelsen av nedgående rampe -0,06-0,02-0,11-0,02-0,14-0,03-0,26-0,03 0,841 Betongterskel 0,08 0,04 0,02 0,04 0,840 0,01 0,05 0,06 0,05 0,815 Betongterskel -0,02 0,04 0,02 0,04 0,814 0,12 0,05 0,11 0,05 0,786 Betongterskel -0,03-0,05-0,07-0,05 0,785-0,03-0,01-0,04-0,01 0,742 Oppstrøms gangbru Gjøvik Gård -0,09-0,13-0,10-0,13 0,648 Gjøvik Gård 0,15-0,06-0,06-0,06 0,624 Oppstrøms bru Strandgata 0,00 0,00 0,00 0,00 Tabell 10 Vannhastighetsendringer (m/s) ved en 200-årsflom Ved utforming av elveskråning med alternativ 1, er det stort sett en økning i vannstander på nesten hele strekningen. Ved 200-årsflom er den største økningen i vannstanden ca. 10 cm og skjer rett oppstrøms N. Ødegaards bru og rett oppstrøms den øverste terskelen. Den største økningen i vannhastighet skjer ved profil 0,648 ved Gjøvik Gård. Ved utforming av elveskråning med alternativ 2, øker vannstanden på noen steder og senker vannstanden på andre steder. Ved 200-årsflom er den største økningen i vannstand ca. 10 cm og skjer rett oppstrøms N. Ødegaards bru. Maksimum økning i vannhastighet skjer ved profil 1,033 ved N. Ødegaards bru. Ved utforming av elveskråning med alternativ 3, er den største økningen i vannstanden ca. 10 cm og skjer oppstrøms den øverste terskelen ved profil 0,879. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 31 av 42

32 Å opprettholde dagens strømning gjennom bru i N. Ødegaards gate, som vist i alt. 4, vil bidra til å redusere vannstandsøkning oppstrøms brua. Selv om det blir en mindre oppstuvning lengre nede Avbøtende tiltak med hensyn til vannstandstigning Det er undersøkt en senkning av de to nederste tersklene sammen med alt. 3. Begge tersklene er senket med 10 cm. Detaljert ny utforming eller type terskel inngår ikke i denne rapporten. Det kan også være aktuelt å bygge kulper. Skisser av type terskler og buner fra ref. 16 er vist i Bilag 12. Lengdeprofilet, vist i Figur 11, viser at en senkning av de to tersklene bidrar til å senke beregnede vannstander. Et sammendrag av beregnede vannstander, vannhastigheter og energihøyder med dette tiltaket ved en 200-årsflom er vist i Bilag 11. Vannlinje_Hunnselva Plan: 1) agens_side_ineff ) murvlinj_nedomte Legend WS 111 m3/s - agens_side_ineff WS 111 m3/s - murvlinj_nedomte Ground Elevation (m) P Nedstrøms Bru Strand * Oppmålte tve *.6715*.68325*.695*.70675*.7185* Nedstrøms gangbru Gangbru Gjøvik Gård *.756 Ved Rådhuset - plateau * * * * * * *.86*.8695*.879 Vertikalt mur - begynnelsen av ned *.898*.9075* *.9505*.96725* * * Nedstrøms bru niels Ødegaards gate Bru Nils Ødegaards gate (ved Hunton fabri Oppstrøms bru Niels Ødegaards gate Main Channel Distance (m) Figur 11 Lengdeprofil ved 200-årsflom mellom N. Ødegaards bru og Strandgata bru- alt. 3 med senkede terskler Det er modellert at muren mellom bru i Niels Ødegaards gate og profil 0,984 er bygget 1,5 m fra vannkanten ved forventet vannføring i september/oktober og restene av profilene er lik som i alt. 4. En slik utforming gjør at vannstanden oppstrøms og nedstrøms brua vil ikke bli særlig påvirket. Lengdeprofilet med de beregnede vannstandene er vist i Figur 12. Et sammendrag av beregnede vannstander, vannhastigheter og energihøyder med dette tiltaket ved en 200-årsflom er vist i Bilag 11. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 32 av 42

33 Vannlinje_Hunnselva Plan: 1) agens_side_ineff ) mur2_bred Legend WS 111 m3/s - agens_side_ineff 132 WS 111 m3/s - mur2_bred0984 Ground 130 Elevation (m) Nedstr Bru St * Oppmålte *.6715*.68325*.695*.70675*.7185* Nedstrøms gangb Gangbru Gjøvik Gå *.756 Ved Rådhuset - plat * * * * * * *.86*.8695*.879 Vertikalt mur - begynnelsen av ne *.898*.9075* *.9505*.96725* * * Nedstrøms bru niels Ødegaards gate Bru Nils Ødegaards gate (ved Hunton fabri Oppstrøms bru Niels Ødegaards gate Main Channel Distance (m) Figur 12 Lengdeprofil ved 200-årsflom mellom N. Ødegaards bru og Strandgata bru- alt. 4 med bredere tverrsnitt mellom P 1,033 P 0, Avbøtende tiltak med hensyn til biologisk mangfold Et viktig tiltak som kan utføres i forbindelse med bygging av en vertikal mur ved elvas skåning er å slake ned eksisterende sikringstiltak og etablere vegetasjon ved vannkanten. Kantvegetasjon har flere funksjoner som å gi skjul, skygge, forhindre erosjon, samt tilføre organisk materiale i form av blader og insekter som gir næringsgrunnlag for fisk og ferskvannsorganismer. I dag er det vegetasjon bare på enklere steder langs elvekanten. Det er spesielt lite vegetasjon ved de eksisterende tersklene, se Figur 13 og Figur 14. Rett nedstrøms bru ved Niels Ødegaards gate er dette bedre etablert, se Figur 15, og det anbefales å bevare vegetasjon hvis mulig, og gjerne plante mindre trær og busker. Figur 16 viser hvordan vegetasjon er etablert rett ved muren. n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 33 av 42

34 Figur 13 Hunnselva ved de eksisterende tersklene Figur 14 Hunnselva mellom gangbru og Strandgatabru n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 34 av 42

35 Flomsoneberegning Hunnselva Strekning mellom Alfarvegen og Mjøsa Oppdragsnr.: Revisjon: 04 Figur 15 Hunnselva rett nedstrøms bru i Niels Ødegaards gate Figur 16 Rett oppstrøms Strandgata bru n:\511\24\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport flomsoneberegning hunnselva (mars 2012).docx Side 35 av 42