INNBLIKK UTSYN. En perlerekke av uterom hvor natur og kultur møtes i Harstad. Åpen idekonkuranse om utviklingen av Harstad Sentrum.
|
|
- Siv Aasen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Observasjonsplattform til naturfenomener. INNBLIKK UTSYN En perlerekke av uterom hvor natur og kultur møtes i Harstad Åpen idekonkuranse om utviklingen av Harstad Sentrum
2 Nord for polarsirkelen, i midnattsolens og nordlysets rike, ligger det en by. Det skyldes intet kongebud, intet komiteforslag, den har ganske naturlig og stillferdig vokst opp av seg selv. I barskt, arktisk klima og vill natur har den funnet seg den beste plassen i landskapet,- inne i Vågsfjorden. Byen ligger østvendt, i lun skjærgård, og med le for nordavinden. Det vitner både om evne til å leve med naturen, og det å ha innblikk i dens prosesser. Nord for polarsirkelen, langt unna oslogrytas kultur og sneversyn, har en liten by utviklet seg til Nord Norges kulturhovedstad. Det skyldes mot, dugnadsånd og samarbeid. Og det vitner om evne til nytenkning og utsyn. Forslaget Innblikk Utsyn tar utgangspunkt i disse to ressursene; et yrende kulturliv og pulserende samfunn, som finner vei, sted og rom i møtet med naturen. Byens rom skal derfor formidle dette møtet. Speilplassen en vinterdag. Vannspeilet har blitt til skøytebane, og er en attraksjon og møteplass i sentrumskjernen.
3 HOVEDGREP Innblikk Utsyn fremhever, forbedrer og forbinder Harstads iboende kvaliteter til en sammenhengende helhet. Forslaget binder sammen byens kulturinstitusjoner og sentrumsfunksjoner. Dette gjøres gjennom en rekke byrom hvor sanselighet, bevegelse og opplevelse er fellesnevnere. Heri speiles byens omkringliggende landskap, som utgjør en vakker og evig foranderlig scenografi. Hver time, dag og årstid byr på nye sanseinntrykk, nye muligheter og potensialer. PLANLEGGINGSSTRATEGI Harstad er ikke en planlagt by etter et kongebud, den har vokst opp av seg selv. Naturen, med strandlinjen, topografien og dens tilknytning til sjøen, har vært styrende for stedsutformingen. Kvartalsstrukturen som ble tredd over byen i 1897 er delvis i ferd med å gå i oppløsning. Det har oppstått et uplanlagt nettverk av forbindelser for gående utenom byens primære gater. Dette viser hvor uforutsigbar byutvikling er. Derfor mener vi at byen, på samme måte som naturen, kan tenkes inn i det evige kretsløp. Slik blir en prosessbasert utvikling en avgjørende faktor for en Harstad er et levende bysamfunn, men hovedparten av beboerne bor utenfor bykjernen. Sentrum mister funksjonen som møtested etter butikkenes stengetid, her blir folketomt og livløst. Byens absolutte største force, naturen, er lite synlig som verdi for livet mellom husene i det daglige. Forslaget utpeker derfor generatorer, som drivkraft for en sosialt bærekraftig sentrumsutvikling. Dette er steder med et særlig potensiale som kulturelle og landskapelige møtesteder. Disse kjedes sammen i to primære bevegelser; kulturaksen og sjøstien. Tilsammen vellykket byutvikling. I stedet for å binde opp byutviklingen etter en fastlagt masterplan, ønsker vi å utpeke potensialer og angi veiledende rammer, for en gradvis utvikling. I praksis handler det om å gjenbruke gamle bygninger, før man bygger nye. Utnytte og la naturlig flora gro, før man anlegger en ny. Og ikke minst skape midlertidige byrom, før man på lengre sikt etablerer plassen. Slik kan uforutsette utfordringer, behov og ønsker imøtekommes. På denne måten vil Harstad fortsette å utvikle seg ut i fra egne krefter, slik den alltid har gjort. danner de et tett nettverk av gater, plasser og gårdsrom som understreker Harstad som byen, der kultur og natur møtes. I denne prosess-strategien, foreslår Innblikk Utsyn fire robuste grep. Disse vil, både sammen og enkeltvis, gi rammer for en helhetsplan og struktur til planleggingen. 1: Sammenflett natur og kultur! Gjennom fysiske og strategiske forbindelser for myke trafikanter, hvor sjøstien er ryggraden i en landskapelig bearbeiding av møtet mellom sanselige naturopplevelser og bylivet. 2: Bind sammen kulturen! Tydeliggjøre kulturhovedstaden med en sammenbinding av dens kulturinstitusjoner og handelsliv gjennom en perlerekke av gårdsrom, gater, plasser (urbane møtesteder) i kulturaksen. 3: Fra grasrota og opp! Byens/lokale potensialer i gatenivå skal sees, utpekes og danne grunnlag for videre arbeid. Harstad skal være en by for alle. Alle tiltak og utforminger skal være tilgjengelige og tilby opplevelser, uansett alder og aktivitetsnivå. 4: Bruk kontrastene! Sammenstøt mellom nytt og gammelt, ute og inne, kultur og natur, ordnet og forfallent, pleiet og vill natur, sommer og vinter, lyset og mørket, innblikk og utsyn. Dette er en ressurs, - det gir byen dynamikk. Målet er at Harstad forblir en levende kultur- og kunnskaps-by, i tett samspill med naturen. Åpen idekonkuranse om utviklingen av Harstad Sentrum
4 Innblikk Utsyn utpeker generatorer, som drivkraft for en sosialt bærekraftig sentrumsutvikling. Dette er steder med et særlig potensiale som kulturelle og landskapelige møtesteder. Disse kjedes sammen i to primære bevegelser; kulturaksen og sjøstien. KULTURAKSEN Kulturaksen tar utgangspunkt i kulturtilbudene og institusjonene i Håkonsgate og forbinder disse med både finkultur, subkultur og kulturlandskap. Materialiteten og bearbeidingen av kulturaksen varierer utifra dens kontekst; de bygninger, funksjoner og naturfenomener, den møter. På den måten opptar den sine omgivelser, og iscenesetter sanselige opplevelser. En SJØSTIEN særlig lyssetting marker den som en sammenhengende promenade, som et lysbånd helt fra sentrum til ytterst på odden. KULTURENS BAKGÅRD Kulturaksen danner byens havnepromenade, hvor byen og fjorden møter hverandre. Her kan man blant annet sitte på promenadens mange kanter og nyte den flotte utsikten. RÅDHUSET SPEILPLASSEN KULTURAKSEN BYPARKEN OG SKYSSSTASJONEN
5 KULTURENS BAKGÅRD BYPARKEN / SKYSSSTASJONEN Harstadhamna, med sin råe karakter, store asfaltflater og tilgrodde villniss, oppleves som byens bakside. Denne utvikles til kulturens bakgård. Med studentboligene som nærmeste nabo, legger bakgården asfaltflater til uorganisert idrett, eks. skating og ballspill, liv og røre. Den nærliggende parkeringshallen har et potensiale som multisal, og skaper muligheter for aktiviteter omkring plassen til alle tider og i alt slags vær. Her kan studentorganisasjonene, kajakkforeninga, båtklubben og kunstforeninga finne plass, uansett årstid. Skyssstasjonen er et hybrid rom og bygning, hvor en rekke funksjoner overlapper hverandre. Under det grønne teppet ligger bussstasjonen, kiosk og handelslokaler, oppe på taket oppstår en ny type bypark. Teppet folder seg og skaper le, gir utsyn og danner en markant ankomstplass for tilreisende til byen. Skyssstasjonen utvider den eksisterende sentrumssirkelen/torvet som oppholdssted og møteplass. Samtidig forblir den omdreiningspunktet for handel og kollektivtransport i byen. Teppets utforming inviterer til lek og aktivitet, og slik blir skyssstasjonen en attraksjon i sentrumskjernen etter at butikkene er stengt, eller hvis ventetiden til bussen Bakgårdens bearbeiding forsterker opplevelsen av møtet mellom den urbane harde flate, og naturens loddrette villniss. Stedet er uten regler og preges av dagens karakter og tone, hvor grønn beplanting blir lang. Ved særlige anledninger, eks. 17. mai og Festspillene, fungerer det grønne teppet med sine nivåforskjeller og vinkler som en amfiscene, her kan gateteater, musikk og underholdning ta plass. bryter igjennom asfaltflata. Kanten rundt havnebassenget behandles Inspirert av tidlig nordnorsk byutvikling, er kontrastene i mellom naturlige former og planlagt kvartalsstruktur, utgangspunktet for Skyssstasjonen. Det grønne teppets utforming speiler dette møte mellom urban kvartalstruktur og rå topografi og natur fra Vågsfjorden. Sett ovenfra viderefører plassen kvadraturens retninger, siktelinjer og akser, men gir en opplevelse av kontrastfylte nivå og former på gateplan. Teppets forskjellige nivåer skaper mulighet for å komme opp og kikke ut, slik iscenesettes og understrekes Harstads fantastiske utsikt som en del av bybildet. slik at rommet oppleves variert. På den ene siden med en stram, urban form som danner sittekanter og båtplasser, på den andre kommer naturen ned til vannet, med en bløt grønn form som gir mulighet til å vasse i vannkanten. I dette naturtrekket inndras også Gallerihagen, et avskjerma og sydvendt grønt uterom i tilknytning til kunstforeningas lokaler. Om kvelden og i mørketiden står lysende påler som skulpturer i vannet, og gir rommet en teatralsk stemning. Når isen kommer, fryser vannet først rundt pålene og en krystallisk isskulptur vil skapes i forlengelse av Gallerihagen. Det grønne teppet binder handelsstrøket og kjøpesentrene sammen De to karakterene rundt havnebassenget bindes sammen av en eksisterende bygning midt på plassen, med funksjon som klubbhus og cafe. Huset er linket mellom det urbane og landskapelige, kulturen og naturen før turen og Sjøstien fortsetter videre ut i Harstads store natur. med det store landskapelige trekk, Sjøstien. Dette er grunnlaget for et miljøvennlig Harstad, med gode forbindelser for myke trafikanter, sosiale møtesteder og uterom til et aktivt byliv. Slik blir skyssstasjonens form og funksjon et ikon for byen, den grønne Kulturhovedstaden i Nord Norge Åpen idekonkuranse om utviklingen av Harstad Sentrum
6
7 Åpen idekonkuranse om utviklingen av Harstad Sentrum. Nedfotograferte plansjer
8
9 Åpen idekonkuranse om utviklingen av Harstad Sentrum. Nedfotograferte plansjer
10 INNBLIKK UTSYN En perlerekke av uterom hvor natur og kultur møtes i Harstad. Åpen idekonkuranse om utviklingen av Harstad Sentrum
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerRJUKAN RING BYENS SCENE
SLÅ PÅ RINGEN LYS VANN BEPLANTNING BETONG RJUKAN RING BYENS SCENE Rjukan har i alle dager høstet av naturens ressurser. Allerede da man begynte å utnytte Rjukanfossens dramatiske krefter ble byens særlige
DetaljerTILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY
TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY TILGJENGELIGE SENTRUM - ER OPPLEVELSESRIK sanselig variasjon attraktiv sjøkant fortelling møteplasser byrom flerkulturelt gjestfrihet sosial temagate intimt fjordbyen
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerOslo kommune Levende Oslo
Yngvar Hegrenes er utdannet landskapsarkitekt fra NLH Ås 1990. Har jobbet med byfornyelse i middelalderbyen i Bergen og med grønn byfornyelse i Oslo fram til 2003. Var prosjektleder for opprustning av
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerEstetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune
Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune Agenda Randaberg kommune Sentrumsplaner Sentrumsutvikling Plan og miljø Veien videre Randaberg kommune Areal
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerLevedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo
Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program
DetaljerFRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse.
FRAM AD introduksjon Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse. Møter skapes; gammelt - nytt, åpent - lukket, vertikalt - horisontalt, fjord - fjell, inne - ute. Møter med
DetaljerMITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014
MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE utført av FORMLØS architecture for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST 26.04.2014 Tøyens virkelig potensiale er innbyggerne. Vi vil gjerne bidra til en utvikling som kan komme
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerGLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke
GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
Detaljer.no. byenhavetlivet. Moderne kontorlokaler
Dale+Bang FUNDAMENT Foto: Stian Herdal Flyfoto: Anders Martinsen Illustrasjon: Linda Blom/ Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb byenhavetlivet.no Alle opplysninger i dette prospekt er gitt med forbehold
DetaljerFramtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø
Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Workshop 6.februar 2012 LITTERATURHUSET I OSLO Inviterte aktører: Framtides byer: 1-3 representanter for Bedre bymiljø Departementer: MD (SD, KRD
DetaljerKulturaksen Torvet til Kilden, Kristiansand
Kulturaksen Torvet til Kilden, Kristiansand Kulturaksen Torvet Kilden er forankret i den nye kommunedelplanen for Kvadraturen for 2012-2022. Formålet med kulturaksen er å binde sammen sentrale byområder
DetaljerLiveable Cities Levende Oslo
Liveable Cities Yngvar Hegrenes Sekretariatet for 15.januar 2016 Agenda Velkommen til Oslo hvordan ser vi på byene våre? Liveable Cities Levelige byer paradigmeskifte internasjonale begrep Liveable Oslo
DetaljerMOSAIKK GJENBRUK AV MURBYEN
MOSAIKK GJENBRUK AV MURBYEN FRAMTIDENS BY MOSAIKK: ARBEID MED BYMILJØ - Gårdsrom som katalysator for byfornyelse. - Bo tett - Grønne Parker - Gode møteplasser - Klimatilpasning Mosaikk er delprosjekt i
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerInnherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen
Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer
DetaljerLEVANGER SØR. MULIGHETSSTUDIE - Nyskapning og utvikling. Arkidéco AS
LEVANGER SØR MULIGHETSSTUDIE - Nyskapning og utvikling INTRO Arkidèco as har på oppdrag av Berg Eiendom as utarbeidet en Mulighetstudie for eiendommene gnr./bnr.315/317,338,375, Moafjæra, Levanger kommune.
DetaljerTORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED
TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED KONSEPT Vi har arbeidet med 4 markeder som sammen danner en ny plass i Bergen - markedsplassen. De 4 markedene er; det opprinnelige fisketorget bestående av utendørs
DetaljerNytorget, en kulturell møteplass!
Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,
DetaljerFredrikstad mot 2030
14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve
DetaljerLÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011
LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE
DetaljerArkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback
Minde -stedet ved vannene prøvefelt Mindemyren dynamisk planlegging Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback april 2009 november 2009 FORESTILL DERE ikke
DetaljerPop-up og Kommuneplan i Langgata SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden
SUNN Sandnes - i sentrum for framtiden Pop-up og Kommuneplan i Langgata Samfunnsplan arrangerte 3 midlertidige kontordager i Langgata mellom 31. august og 2. september 2017. Dette ble arrangert sammen
DetaljerSurnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011
Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum 4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS
DetaljerDET MARITIME HUS SITUASJONSPLAN 1:1000 DET MARITIME HUS
7 m HOVEDIDÉ Prosjektet legger seg som et markant arkitekturverk som vekker oppsikt og gir området et etterlengtet ansiktsløft, samtidig med at den arkitektoniske helhet og ro skaper et dempet uttrykk
DetaljerStedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum
Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum Innholdsfortegnelse Kort historikk 3 Situasjon i dag 4 Gatestruktur 5 Funksjoner 5 Tilgjengelig infrastruktur 5 Flom 5 Fjernvirkning 6 Topografi 8 Snitt 8 Kongsberg
DetaljerLOKALISERING AV LEKEPLASS OG SKATEANLEGG I FLORØ SENTRUM
FLORA - FOLK I SENTRUM LOKALISERING AV LEKEPLASS OG SKATEANLEGG I FLORØ SENTRUM August 2012 Utarbeidet av Smedsvig Landskapsarkitekter as og OPA FORM as INNLEDNING Smedsvig landskapsarkitekter og OPA FORM
DetaljerBYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING
BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra
DetaljerEYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt
neskilenterrasse.no Fakta om Neskilen Terrasse 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer Solrike balkonger og flott sjøutsikt Leiligheter fra 75 til 117 kvm Flere av leilighetene har store takterrasser
DetaljerPROSTNESET ET SAMLINGSPUNKT FOR HELE BYEN OG DE REISENDE
PROSTNESET ET SAMLINGSPUNKT FOR HELE BYEN OG DE REISENDE PROSTNESET, I HJERTET AV TROMSØ MANGE TILREISENDES FØRSTE MØTE MED BYEN Prostneset har vært et sentralt handels- og næringsområde i flere hundre
DetaljerHva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten?
Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten? Peter Butenschøn Nordland fylkeskommune, Leknes 20. september 2017 Noen utfordringer en kjølig høstmorgen. Lofoten og Leknes har
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerKommunedelplan for Stavanger sentrum
Orientering om rådmannens forslag Kommunedelplan for Stavanger sentrum Grønn by 5.april 2016 Tilgjengelig på: www.stavanger.kommune.no Fra strategi Til plan HAVNEFRONTEN VERN OG FORNYELSE MOBILITET SENTRUMS
DetaljerBYEN det menneskelige habitat
BYEN det menneskelige habitat TILHØRIGHET//SAMHOLD//GLEDE//OPPLEVELSE//EIERSKAP//ANSVARSFØLELSE INKLUDERING//INTEGRERING//MANGFOLD//RAUSHET//SAMARBEID TAKTISK URBANISERING/BYGDEUTVIKLING Urban Sjøfront
Detaljer- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden
- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot
DetaljerOm verkstedet. Sør-Varanger kommune skal nå i gang med å utforme en byplan for Kirkenes. I planstrategien blir følgende utfordringer løftet frem:
Om verkstedet Sør-Varanger kommune arrangerer i samarbeid med programmet Våre gater og plasser et verksted med tema byutvikling, på Thon hotell Kirkenes. Kirkenes har vært en av pilotbyene i programmet
DetaljerVOSS HERAD Bygd for alle
VOSS HERAD Bygd for alle ATTRAKTIV INNOVATIV INKLUDERANDE Sentrumsplanen «Inkluderande Urban Natur Bygd» Inkluderande: TENKING SAMFUNN ROM BRUK Tilgjenge i det fysiske, sosiale og økonomiske = TRIVSEL
DetaljerReisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge
Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Prinsipper for den attraktive byen Byen skal være tilgjengelig Å transportere seg skal være en god opplevelse
DetaljerBYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER
BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER Monica Reinertsen Masteroppgave Byutvikling og Urban Design Universitetet i Stavanger Våren 2017 PROBLEMSTILLING: HVORDAN SKAPE ET GODT
DetaljerCathrine Mariero. Hei
Cathrine Mariero Fra: Tor Brynjar Welander Sendt: 19. oktober 2016 22:38 Til: Felles Postmottak for KBU Kopi: Tønnes Thorsen Emne: VS: Respons på Ditt innspill til ny sentrumsplan Knyttes til arkivdok
DetaljerGATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
DetaljerKommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep. Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune 23.4.2018 Kommunedelplan 3 - byplangrep «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere
DetaljerIdentitetsplattform for Hamarregionen
Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal
DetaljerStrategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta
Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 14.02.2017 16/38792 17/33330 Saksbehandler: Lisa Bang Saksansvarlig: Arthur Wøhni Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.
DetaljerPlan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre
Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter
DetaljerByrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen
Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Hva er en god by? Happy city lab: forskning på folkehelse, fysiologi og psykologi i byer og boligområder Funnet noen fellestrekk som går igjen i alle land og
Detaljer- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden
- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot
DetaljerLEVANGER SØR. Arkidéco AS. Illustrasjoner til reguleringsplan. - Nyskapning og utvikling
LEVANGER SØR - Nyskapning og utvikling Illustrasjoner til reguleringsplan 11.05.2012 ELDRE MØTESTED HANDEL KREATIVITET UTVIKLING NÆRHET OPPLEVELSE INTIMITET UNIVERSELL UTFORMING KVALITETSTID REKREASJON
DetaljerHvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?
Boligplanlegging i by 2012 Husbanken/Hageselskapet Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Erfaringer fra Stavanger Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef, Stavanger kommune Landskapsarkitekt
DetaljerNorske perspektiver; Bergen
Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima
DetaljerKVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA
KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet
DetaljerSøren Kierkegaard
Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og fra enhver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner at ikke en tanke er så tung at jeg ikke
DetaljerPREIKESTOLEN LANDSKAPS HOTELL
PREIKESTOLEN LANDSKAPS HOTELL BAKGRUNN I juli 2016 kjøpte Lilland Eiendom T.Ur Eiendom AS, Jøssang Sag. Dette er et gammelt sagbruk med en tomt på 12 mål, tomten ligger kun 3 kilometer fra punktet hvor
DetaljerParallelloppdrag Moss
Side 1 av 8 Parallelloppdrag Moss I samarbeid med ROM Eiendom har JBV finansiert et parallelloppdrag med tema by- og knutepunktutvikling rundt nye Moss stasjon. To uavhengige rådgiverteam har i en idéfase
DetaljerHurum kommune Arkiv: L19
Hurum kommune Arkiv: L19 Saksmappe: 2016/218 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 28.01.2016 A-sak. Sætre sentrum - Arealdisponeringsplan for område BS 7 Saksnr Utvalg Møtedato 13/16 Planutvalget 08.03.2016
DetaljerNatur i hverdagsliv. Margrete Skår, seniorforsker NINA
Natur i hverdagsliv Margrete Skår, seniorforsker NINA Friluft-liv-hverdagsfriluftsliv Bruk og opplevelse av natur i hverdagen er uløselig knyttet til hvordan vi ellers lever våre liv. Kultur og trender
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerCecilie Thoresens vei
1 mad.no 24.04.2017 Byutvikling på Lambertseter felles planlegging. Denne studien omhandler området Mellom Lambertseter Senter og Karlsrud T- er hvor kommuneplanen stiller krav til felles planlegging.
DetaljerHus 23, Lille Stranden 3
Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som
Detaljerarkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger
Midtveiseminar arkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger Jorbrukskommune Sandane Breim Byrkjelo Nordfjord Fjordkommune Innviksfjorden Breimsvatnet Den Urbane Fjordlandsbyen AMBISJON #1 Vi vil
DetaljerATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune
ATTRAKTIVE VIKERSUND Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune 1. Hva er gjort siden sist? Tema i dag Informasjon om planprosessen Fagrapporter Det arbeides med reguleringsplan 2. Hvilke muligheter ser vi
DetaljerMerknader og innspill til Plan nr 129 K, Stavanger sentrum
30.09.2016 Merknader og innspill til Plan nr 129 K, Stavanger sentrum Helen & Hard arkitektfirma jobber med Badehusgaten 33, 37 og 39 samt tilhørende større tomtearealer, 52/33, sammen med eier Norwegian
DetaljerMulighetsstudie Bærheim
Sola kommune har forpliktet seg til byvekstavtalen Dette innebærer blant annet: Redusere veksten i transportarbeidet Øke andelen reiser med kollektivtransport, på sykkel og til fots Styrke byenes og tettstedenes
DetaljerRINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN
RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas
DetaljerAGENDA. Presentasjon av prosjektet. Presentasjon av trender for tettstedsutvikling. Fokus i dag: Zoome ut. Aktivitet 1 og presentasjon (30 min)
AGENDA Presentasjon av prosjektet Presentasjon av trender for tettstedsutvikling Aktivitet 1 og presentasjon (30 min) Pause (10 min) Fokus i dag: Zoome ut Introduksjon Aktivitet 2 og presentasjon (30 min)
DetaljerTEKNISK Plan- bygg- og oppmålingsetaten. Midlertidig byrom. Midlertidighet som verktøy i byutvikling. Seminar i bystyresalen
TEKNISK Plan- bygg- og oppmålingsetaten Midlertidig byrom Midlertidighet som verktøy i byutvikling Seminar i bystyresalen. 03.03.16 Agenda 09:00 09:20 Velkommen 09:20 10:10 Hvorfor midlertidig byrom? Erfaringer
DetaljerFjerdingby vår aktive møteplass. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren
Fjerdingby vår aktive møteplass Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Fjerdingby skal utvikles til et attraktivt sentrum for hele kommunen med et mangfold i aktivitet og tilbud og gi innbyggerne
DetaljerTREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n
TREKANTTOMTEN k u n s t r e i s e n t e n k om en kunstreise kunne være et bindeledd mellom bydeler? Frogner Slottsparken Henrik Ibsensgate Vika Munkedamsveien Sentrum Trekanttomten E18 Aker Brygge Filipstad
DetaljerKvadratur 1. Forslag til utvikling av Liabøparken. 1. Fra matematikken; Bestemmelsen av flatestykkets flateinnhold.
Kvadratur 1 Forslag til utvikling av Liabøparken. 1. Fra matematikken; Bestemmelsen av flatestykkets flateinnhold. Introduksjon I Et sted langs veien. Landbruk og bolighus. Åker og handelssted. Et offentlig
DetaljerBROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.
PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.
DetaljerMOBILITET OG BEVEGELSE
MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS
DetaljerTelemark kommunikasjonsstrategi
Telemark kommunikasjonsstrategi 1 2 Kontraster som strategi Den overordnede ideen for den den visuelle identiteten til Telemark er kontraster som utfyller hverandre. I fargelæren heter det komplementære
DetaljerBoligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang
Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang Boligfortetting i Kvartal 71b - beskrivelse av hovedgrep og byutviklingstankegang Oppsummering av overordnede målsettinger knyttet til
DetaljerStrandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert
Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert 28.10.15. Situasjon Tomten består i dag i hovedsak av et flatt plenareal og gruset område, på tidligere utfyllingsområdet,
DetaljerVirkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling
Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en
DetaljerPlanlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?
Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12-13 november 2012. Lillestrøm Marit Ekne Ruud NIBR Tema Bakgrunn: Kunnskapsstatus
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Avdeling for skolelanlegg Skolens uteareal. Om skolens utearealer
Oslo kommune Utdanningsetaten Avdeling for skolelanlegg 19.02.2019 Skolens uteareal Om skolens utearealer Stort byggevolum i Oslo De neste ti årene: Mange store byutviklingsprosjekter Utvidelse/rehabilitering
Detaljer- tilbakemeldinger. fra brukere - Kvartal 99. Byparken, Bodø
Kvartal 99 Byparken, Bodø - tilbakemeldinger fra brukere - Tilbakemeldinger på. Overordna uttrykk Rolig sone mot hotellet i sørøst Lage en park som skal innby til å være i Bodø og nyte Bodø En park for
DetaljerInnhold. Bakgrunn. Overordnete føringer (nasjonalt, regionalt, kommunalt) Regionale Rapporter Stedsbilder. Analyse - Uteområder
27.11.2017 Innhold Bakgrunn Overordnete føringer (nasjonalt, regionalt, kommunalt) Regionale Rapporter Stedsbilder Analyse - Uteområder Landskap Klima Grønne & harde flater Mobilitet Byrom Analyse - Bebyggelse
DetaljerH O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K
FREDRIKSTAD KOMMUNE H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K OPPSUMMERING WORKSHOP med ungdommer fra Frederik II videregående skole og representanter fra ungdomsrådet 6. november 2014 Workshop den
DetaljerMedvirkningsmøte om plan for gater og trafikk
Levende sentrum i Lørenskog Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk 24. september 2019 1 Agenda Velkommen Ragnhild Bergheim, ordfører Hvordan skape et levende sentrum i Lørenskog? Ragnar Christoffersen,
DetaljerSentralbadet Illustrasjoner til plan - 3 etasjer
Sentralbadet Illustrasjoner til plan - 3 etasjer Arkitektonisk idé Transformasjon, vern og utvikling Et påbygg på Sentralbadet byr på utfordringer i skjæringspunktet mellom vern og utvikling. Bygget i
DetaljerFolkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes
Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes Folkemøte på Hadsel rådhus 28/2-2017 i kommunestyresalen. Innlegg v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen Hensikten med innlegget
DetaljerVerksted Retningslinjer
Verksted Retningslinjer 1. Bakgrunn: Målsetninger for byrom og byliv 2. De fysiske rammene og rom for fleksibilitet 3. Funksjoner som må løses 4. Retningslinjer for utforming 5. Retningslinjer for salg
DetaljerREISEBREV BERLIN, TYSKLAND OKTOBER Thea Marum Kvarme & Kjersti Skjelbreid Landskapsarkitektstudenter, 5 året NMBU
REISEBREV BERLIN, TYSKLAND OKTOBER 2018 Thea Marum Kvarme & Kjersti Skjelbreid Landskapsarkitektstudenter, 5 året NMBU Kanalen som renner igjennom Kreuzberg er et vitkig element både for planter, dyr og
DetaljerVarelevering gir byen form. Marianne Skjulhaug
Varelevering gir byen form Marianne Skjulhaug 1 Sjåfører som jobber med varelevering har vanskelige arbeidsforhold Planleggere og saksbehandlere mangler kunnskap. God tilrettelegging finnes nesten ikke
Detaljer1: Ny turvei langs Bøbekken 2: Bøbekken åpnes forbi torget 3: Bøkanalen 4: Forlengelse av den interne gangveien til havnetorget 5: Modellarbeid
RAPPORT WORKSHOP SLEMMESTAD Ons 14.05 2013 DELTAKERE Ann Kristin Røset, Røyken kommune Arve Vannebo, Papirbredden innovasjon Petter Grimm, DRMA Betsey-Marie Eskeland og Hans Ola Fritzen, Asplan VIAK Markus
DetaljerMaritim Fjordhotell Opplev Hollenderbyens vakre hus, eller kjør på skinnesykler i fin natur.
Maritim Fjordhotell Hotellet ble bygget i 1980 og ligger langs elven som deler Flekkefjord i to. Her finner dere roen året rundt og i all slags vær; vår, sommer, høst og vinter. Nyt idyllen i den Michelin-utmerkede
Detaljermitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet
prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene
DetaljerErfaringer fra Brøset
Idedugnad om transportsystem i østlige bydeler, 17.12.14, Ann-Margrit Harkjerr Erfaringer fra Brøset Illustrasjon: team Cowi Foto: Carl-Erik Eriksson Stedet Brøset Kulturlandskapet, bebyggelsen, lyset
DetaljerKva skaper levande sentrumsgater? EINAR LILLEBYE, SJEFARKITEKT VD, PROFESSOR NMBU
Kva skaper levande sentrumsgater? EINAR LILLEBYE, SJEFARKITEKT VD, PROFESSOR NMBU Workshop BØ 06.11.2015 Vegsystemet R e g u l e r t U p e r s o n l i g T o d i m e n s j o n a l t E n s i d i g f u n
DetaljerAnalyse Bebyggelsesstruktur
Analyse Bebyggelsesstruktur Prinsipp Bebyggelsesstruktur Konsentrering av bebyggelse rundt fylkesveien Strammere byggelinjer mot gater definerer tydelige byrom og gateløp Løsere struktur i periferien Analyser
DetaljerKommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
Detaljer