Utforming av spesialisthelsetjenesten i Helse Sør Øst frem mot 2020 innspill til arbeidet fra Virke Rehab

Transkript

1 Tema Tema som belyses særskilt 1 Oppfølging av samhandlingsreformen og nasjonal helse og omsorgsplan, herunder demografisk utvikling og forebyggingsperspektivet Beskrivelse Økt fokus og satsing på rehabilitering er sentralt for å realisere samhandlingsreformens målsetting. Rehabiliteringens kjerne og mål er nettopp å bidra til selvstendighet og aktiv deltagelse i eget liv og i samfunnet. Det er derfor avgjørende viktig at rehabilitering inkluderes som en selvsagt del av pasient og behandlingsforløpene i spesialisthelsetjenesten, i overføringsfasen til kommunene og i kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. (Ref Avklaring av ansvars og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet, Privat i Offentlig sektor, St. m. 47, Samhandlingsreformen, URT m.fl.) Dermed er de også en selvsagt del av pasientens IP. De private rehabiliteringsinstitusjonene har, siden overføring til spesialisthelsetjenesten i 2006 vært igjennom en omfattende og strukturert kvalitetsutviklingsprosess for å oppfylle kravene i spesialisthelsetjenesteloven og samfunnet og pasientenes behov og krav. Videre har HSØ stilt sine spesifikke krav til institusjonene i kravspesifikasjonene i anbudskonkurransene. De private rehabiliteringsinstitusjonene er dermed godt egnet som bindeledd mellom sykehus og kommune, da de tilbyr en aktiv, helhetlig og intensiv rehabiliteringsprosess for pasienten, etter sykehusbehandling og før utskriving hjem. For noen pasienter kan det også være aktuelt med rehabilitering i forkant av sykehusbehandling. Tverrfaglig, helhetlig og funksjonell rehabilitering i spesialisthelsetjenesten vil for de aller fleste bety kortere sykehusopphold og større mulighet for bedret resultat gjennom korte, høyintensive rehabiliteringsopphold med stor grad av tverrfaglighet og likemannsarbeid. Dette kan kommunene vanskelig tilby til de gruppene av pasienter som er for få i antall eller som har behov for kompleks og/ eller intensiv rehabilitering. I tillegg kan rehabilitering forebygge behovet for gjentatte behandlingsopphold gjennom at pasienten lærer å forebygge helseproblemer, få fokus på muligheter og ressurser, finne egne løsninger, samt styrke og selv ta ansvar for egen helse.

2 2 Kvalitet og pasientsikkerhet Rehabiliteringsinstitusjonene i Virke Rehab arbeider kontinuerlig med kvalitetsutvikling og rutiner for pasientsikkerhet. Dette har resultert i økt standard på tjenestene og få pasientskader. Det er også sjelden infeksjonsutbrudd ved virksomhetene. Det er viktig at dette arbeidet satses videre på, innen alle deler av HSØs tjenestetilbud. Vi vil understreke betydningen av brukermedvirkning, egne stillinger til utviklingsarbeid og gode dokumentasjonssystemer/ kvalitetsstyringssystemer. 3 Forskning og innovasjon Forskningsaktiviteten i rehabiliteringsfeltet er lav. Vi ser det som nødvendig at dette prioriteres høyt, da det er forutsetning for å fremskaffe ny viten om hva som virker og i hvilken retning det skal satses videre innen dette fagfeltet. De private rehab. institusjonene har ikke frie midler til forskning, ref. avtalene med HSØ. Vi har derfor et ønske om at forskning igangsettes og drives fra HF, gjerne i form av multisenterstudier og som et samarbeid mellom flere rehab institusjoner. Siden 2006 har HOD øremerket tilskuddsmidler til omstilling og utvikling av private rehabiliteringssentrene. Ordningen har hele veien hatt som formål å gi bedre mulighet for omstilling og utvikling av tilbudet i private rehabiliteringsinstitusjoner. I perioden siden 2006 har dermed en rekke institusjoner fått tildelt midler til å gjennomføre utviklingsprosjekter for å imøtekomme stadige nye behov og etablere nye behandlingsmetoder og prosesser. At det fortsatt vil prioriteres å sette av midler til omstilling og utvikling, vil være av stor betydning for de private rehabiliteringssentrenes muligheter for å drive med utviklingsarbeid. 4 Arbeidskraft og kompetanse Behovsprognoser tilsier at det i fremtiden vil være mangel på helsearbeidere i Norge. Vi foreslår derfor at Helse Norge (evt. HSØ) etablerer egne opplæringssentra hvor utenlandske søkere kan få opplæring i språk/kultur/helselovgivning osv. Her kan rehab sentrene være støttespillere og tilby praksisplasser. Vi foreslår også at helseutdanningene gjennomgås og vurderes opp mot utdanningsopplegget i Sverige. Dette for å muliggjøre at flere som har utdanning på videregående nivå kan bygge videre på denne til høyskoleutdanninger. Vår vurdering er at dette kan øke antall som gjennomfører f.eks. Sykepleierutdanning. De private institusjonene analyserer fortløpende kompetansebehov opp mot behov og inngåtte avtaler. Vi arbeider

3 også med å videreutvikle våre konsepter og vurderer derfor også kompetansen på fritt og uavhengig grunnlag opp mot dette behovet. Det vil framover sannsynligvis bli nødvendig å intensivere denne aktiviteten. Gjennom ytelsesavtalene av 2010 har også de private rehab institusjonene fått mulighet for å tilby poliklinikk, dagtilbud og ambulerende tjenester. Gjennom disse tjenestene kan sentrene bidra til kompetanseoverføring og veiledning til kommunehelsetjenesten. 5 Ledelse Næringslivet generelt og helsevesenet spesielt, preges av stadig organisatorisk endring og fagutvikling. Dette stiller store krav til omstillingskompetanse, strategi og prosjektledelse. Det er i denne sammenheng viktig at det utvikles gode rutiner og opplegg for lederutvikling på alle nivå. 6 Standardisering Flere offentlige dokumenter tydeliggjør behovet for standardisering og beskrivelse av noen pasientforløp, da særlig innenfor diagnoser med behov for kompleks rehab over lang tid, for eksempel ryggmargskade og hjerneslag. For å oppnå best mulig ressursutnyttelse, er det ønskelig at sykehus, sykehusområder (HSØ) og kommuner innlemmer de private rehab institusjonene i arbeidet med slike beskrivende pasientforløp og at det innebærer en forpliktelse overfor brukeren. Overgang fra et nivå til et annet er kritisk i alle forløp, og må i størst mulig utstrekning være planlagt og forberedt. I rapporten Avklaring av ansvars og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet (IS 1947) peker FFO/SAFO på at personer med medfødte eller kroniske funksjonsnedsettelser vil ha behov for gjentatte rehab opphold gjennom hele livet for å opprettholde funksjonsnivå. Flere av disse oppholdene kunne vært tilbudt i private rehab.sentre heller enn i HF avdelinger. 7 Teknologi Rehab. sentrene har deltatt i utviklingen innen dette området, og vil understreke viktigheten av at det satses videre for å oppnå økt kvalitet og bedret ressursutnyttelse. I denne sammenheng vil vi understreke at det legges inn krav og midler i avtalene med de private leverandørene slik at det er mulig å videreføre utviklingen i takt med offentlig eide virksomheter.

4 8 Forhold privat/ offentlig Samarbeidet mellom offentlig og privat rehabiliteringstjeneste er i dag styrt av offentlige avtaler om anskaffelser med en tidsramme på 4 år, med mulighet for forlengelse. Det er avgjørende viktig med lengre varighet på avtalene, for å kunne bygge opp kompetanse, gi bedre forutsigbarhet og bl.a. gjennomføre forskning/evalueringer på institusjonene. I tillegg er det nødvendig for å gi eierne økonomisk grunnlag for bygningsmessige investeringer. Lengre varighet må også innebære en mulighet for HSØ til å gjøre endringer i ytelsene, med bakgrunn i endringen i befolkningens behov. Avtalene bør gi rom for fleksible løsninger og legge til rette for (og inspirere til) fagutvikling/konseptutvikling i lengre avtaleperioder. Det foreligger i utgangspunktet en sterk drive og store kreative krefter i de private fagmiljøer i forhold til å stadig forbedre sitt tilbud for både å gi pasientene et bedre resultat, men samtidig for å hevde seg i konkurransen med andre institusjoner. Samhandlingsreformen fremmer økt samarbeid mellom HF og kommune. Det er viktig at rehab institusjonene, som utgjør hovedtyngden av det rehab tilbudet som finnes i dag, blir en del av dette samarbeidet og får anledning til å knytte seg opp mot kommuner som ligger geografisk nær. Dvs. at kommunene pålegges samarbeid/ avtaleinngåelse, som følge av at kommunene ikke ser på de private rehab institusjonene som en naturlig samarbeidspartner. 9 Internasjonalisering og konkurranse I utgangspunktet er fagmiljøene allerede internasjonalisert. All kunnskap spres og deles på tvers av landegrenser og kontinenter omgående. Utfordringen ligger i å sortere god og relevant forskning fra verdiløse resultater. Her er fagmiljøenes kontakt med forskningsmiljøene, bygging av gode nettverk og deling av kompetanse og erfaringsutveksling av uvurderlig betydning. Her vil HSØ spille en viktig rolle. De private rehabiliteringssentrene er vant til å forholde seg til konkurranse og erkjenner at konkurranse er sunt og én av de viktige utviklingsdriverne. Hvorvidt HSØ vil dra noen fordeler (det være seg økonomiske og/eller kvalitetsmessige) på at store private internasjonale kjeder etablerer seg i Norge og øker konkurransen, er derimot tvilsomt. Dette vil i alle fall kunne rasere deler av det private miljøet som er bygget opp over mange år i Norge.

5 Det europeiske samarbeidet blir stadig tettere og at det i fremtiden legges opp til å kunne tilby rehab til personer fra andre EU land vil være et skritt i større internasjonalt samarbeide. At de diagnosegrupper som det er få av i Norge vil kunne få behandling i land, hvor diagnosen er større og kompetanse (må man formode) vil være større, må ses på som et gode for den europeiske borger. Det internasjonale samarbeidet på spesialiserte områder og små diagnosegrupper må ses på som en spennende utvikling. Der hvor det gjelder diagnosegrupper som er store, må det være en målsetting at man innehar et fullverdig tilbud i Norge. Fra pasientens perspektiv er samhandling over etatene /institusjonene viktig i forhold til trygghet og dette gjøres lettest innenfor samme landegrense og med felles referanseramme, i tråd med BEON prinsippet, ref. samhandlingsreformen.