Sak Tema Sakstype. 10/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering. 11/17 Henvisning 2.0 Tilslutning. 12/17 Meldingsvalidator Orientering

Transkript

1 Agenda Produktstyre e-helsestandarder Møte 4/2017 Dato 13. desember Tid Sted Medlemmer Direktoratet for e-helse Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Anne Bjørlykke (Helse Vest RHF) Per Olav Skjesol (Helse Midt-Norge RHF) Sverre Fossen (Norsk Helsenett) Jan Arild Lyngstad (Helsedirektoratet) Gunnar Jårvik (Nasjonal IKT) Kari Kapstad (Folkehelseinstituttet) Sidsel Sunde-Tveit (KS) Egil Rasmussen (KS) Espen Hetty Carlsen (EPJ-løftet) Sak Tema Sakstype 10/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 11/17 Henvisning 2.0 Tilslutning 12/17 Meldingsvalidator Orientering 13/17 FIA Samhandling data- og dokumentdeling Orientering Eventuelt

2 Sak Tema Sakstype 10/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering Direktoratet for e-helse har fast punkt på agenda med orientering. 11/17 Henvisning 2.0 Tilslutning Produktstyret ga i møtet 14. juni sin tilslutning til å ferdigstille arbeidet med Henvisning 2.0. Direktoratet for e-helse presenterer status på standarden, samt resultater av konsekvensutredningen gjennomført av Norsk Helsenett i forhold til hvilke virksomhetsområder og i hvilken rekkefølge innføringen bør foregå. Vedlegg 1: Saksnotat Henvisning 2.0 Forslag til videre plan for Henvisning 2.0 presenteres og drøftes. Forslag til vedtak: Produktstyret gir sin tilslutning til overordnet plan for videre arbeid med Henvisning 2.0. Direktoratet for e-helse bes om å ta med seg innspill framkommet i møtet i det videre arbeidet. 12/17 Meldingsvalidator Orientering Hensikten med saken er å orientere Produktstyret om status og planlagt arbeid i 2018 knyttet til Meldingsvalidatoren. Forslag til vedtak: Produktstyret tar saken til orientering og ber Norsk Helsenett ta med innspill fremkommet i møtet i det videre arbeidet. Vedlegg 2: Saksnotat Meldingsvalidator 13/17 FIA Samhandling - data- og dokumentdeling Orientering Hensikten med saken er å orientere Produktstyret om foreløpige planer for tiltak i FIA Samhandling 2018 vedrørende data- og dokumentdeling. Forslag til vedtak: Produktstyret tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse ta med innspill fremkommet i møtet i det videre arbeidet. Vedlegg 3: Saksnotat FIA Samhandling data- og dokumentdeling 2

3 3

4 Saksnotat Produktstyre e-helsestandarder Henvisning 2.0 Møte 4/17 Dato 13. desember Saksnummer 11/17 Sakstype Tilslutning Fra Saksbehandler Hans Löwe Larsen Magnus Alsaker Forslag til vedtak Produktstyret gir sin tilslutning til overordnet plan for videre arbeid med Henvisning 2.0. Direktoratet for e-helse bes om å ta med seg innspill framkommet i møtet i det videre arbeidet. Hensikt med saken Produktstyret ga i møtet 14. juni tilslutning til å ferdigstille arbeidet med Henvisning 2.0. Direktoratet for e-helse presenterer status på standarden, samt resultater av konsekvensutredningen gjennomført av Norsk Helsenett for hvilke virksomhetsområder og i hvilken rekkefølge innføringen bør foregå. Forslag til videre plan for Henvisning 2.0 presenteres og drøftes. Bakgrunn Det er i dag flere versjoner av henvisningsstandarden i bruk; versjon 0.9 (ikke fastsatt standard), 1.0 (HIS 80517:2005) og 1.1 (HIS 80517:2014). De to sistnevnte standardene er obligatoriske. Dagens situasjon med bruk av ulike henvisningsmeldinger er kritisk for pasientsikkerheten. I tillegg til at henvisninger sendes på papir i dag, brukes epikrise som henvisning mellom HFene og andre virksomheter. Det er kun samhandlingskjeden fra fastlege til HF som har en fungerende elektronisk henvisning. Mange kommunale aktører har ikke tatt i bruk elektronisk henvisning. 4

5 Henvisning 2.0 understøtter pasient- og brukerrettighetsloven, og dekker behov knyttet til henvisning i spesialisthelsetjenesten. Henvising 2.0 benytter hodemelding og har støtte for vedlegg. Henvisning 2.0 er spesifisert og pilotert mellom helseforetak. For å nå målene om enhetlig meldingsutveksling, elektronisk overføring av pasientadministrative data i hele pasientforløpet og å avvikle papir i henvisningssammenheng er det en klar anbefaling å innføre Henvisning 2.0 i hele sektoren, men behovet er mest prekært innen HF-ene. Erfaringer fra pilot Det ble gjennomført en pilot av Henvisning 2.0 mellom Vestre Viken og OUS i regi av Nasjonal IKT og Helse Sør Øst i Ved utprøving ble det fokusert på følgende endringer i meldingsstandarden: Rettighetsopplysninger Vedlegg til melding, avgrenset til opprinnelig henvisning, røntgensvar og øvrige aktuelle journaldokumenter Standard hodemelding Erfaringene fra piloten pekte på behov for videreutvikling av selve meldingsstandarden, og at videreutvikling av funksjonalitet i DIPS var nødvendig før innføring. I erfaringsrapporten ble likevel Henvisning 2.0 vurdert til å kunne settes til utbredelse i spesialisthelsetjenesten. Feil og mangler som omhandlet funksjonalitet i DIPS ble meldt inn til leverandør. Feil, mangler og forslag til endringer som omhandlet standarden er gjennomgått av Direktoratet for e-helse og nødvendige endringer er utført. Endringene er i hovedsak: Alle endringsbehov i kodeverk som ble oppdaget i piloten er rettet og tilpasset nasjonal henvisningsveileder Adressering og kontaktinfo er tydeliggjort gjennom innføring av standard for tjenestebasert adressering Det er inkludert funksjonelle krav til EPJ-systemet for å sikre korrekt sending og mottak av vedlegg Det er gjort justeringer for å støtte opp under nasjonal henvisningsveileder Alle innspill fra piloten er vurdert, og standarden er nå ferdigstilt. Kritisk informasjon, legemiddelinformasjon og pakkeforløpsinformasjon Flere av respondentene som har gitt innspill i konsekvensutredningen av Henvisning 2.0 som er gjennomført nå i høst, etterspør strukturert overføring av legemidler, kritisk informasjon og informasjon om pakkeforløp. Analysene i utredningen peker imidlertid på at det ikke anses som samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere tid og ressurser på å få legemidler og kritisk informasjon strukturert inn i standarden på dette tidspunktet. Dette vil forsinke oppstart av innføringen. I tillegg er det andre aktiviteter innen e-helse som innen noen år vil kunne gi sentralisert informasjon om legemidler og kritisk informasjon. Kritisk informasjon ligger i Kjernejournal og legemiddelopplysninger i Kjernejournal eller fra reseptformidleren gjennom forskrivningskomponenter. Dersom leverandører skal implementere denne informasjonen strukturert i Henvisning 2.0 vil det redusere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, både for disse initiativene og lønnsomheten for innføring av Henvisning

6 Kritisk informasjon Kritisk informasjon kan overføres som tekstlig informasjon med strukturert overskrift, eller sendes som vedlegg i en pdf-fil. I tillegg er kritisk informasjon tilgjengelig ved oppslag i Kjernejournal. Legemiddelinformasjon Opplysninger om legemidler kan overføres som fritekst med et legemiddel per linje i meldingsstandarden, eller sendes som vedlegg i en pdf-fil. I tillegg er legemiddelinformasjon tilgjengelig ved oppslag i Kjernejournal. Pakkeforløpsinformasjon I den fastsatte versjonen av Henvisning 2.0 er pakkeforløpskodene inkludert i standarden som et eget felt. Status på standarden Standard for Henvisning 2.0 er fastsatt og vil blir publisert innen utgangen av En henvisning til spesialisthelsetjenesten kan enten være en henvisning i forbindelse med en ny tilstand, eller en viderehenvisning innen spesialisthelsetjenesten. Det er ulike krav til innhold for disse to henvisningssituasjonene. Direktoratet utarbeider derfor profilene «Henvisning ny tilstand» og «Viderehenvisning». Profilen «Viderehenvisning» vil fastsettes innen utgangen av 2017, men profilen «Henvisning ny tilstand» vil fastsettes innen januar Henvisningsmeldingene som i dag ligger i IKT-forskriften (Henvisning 1.0 og 1.1) dekkes av profilen «Henvisning ny tilstand». Henvisningsmeldingen som har vært pilotert mellom HF vil dekkes av profilen «Viderehenvisning». Dette vil sikre at for eksempel informasjon knyttet til rettighetsvurdering og tilhørende datoer alltid følger med i profilen «Viderehenvisning». Norsk Helsenett vil kunne lage godkjenningsrutiner knyttet til den enkelte profilen basert på ulike krav til innhold. Utarbeidelse av to profiler vil forenkle innføringen av henvisningsmeldingen. Funksjon for tilbakemelding på henvisning Funksjonen Tilbakemelding på henvisning er en løsning for å gi tilbakemelding på en mottatt henvisning, og foreslås løst ved en profil av Dialogmelding 1.1. Profilen vil ha strukturert informasjon om status for henvisningen, dvs. med en kodeverdi for f.eks. om henvisningen er avvist, om pasienten er satt på venteliste eller henvist videre. Øvrige opplysninger knyttet til tilbakemeldingen gis i et fritekstfelt. Profilen er planlagt fastsatt og publisert i løpet januar De fleste leverandører som i dag sender henvisning, har implementert støtte for mottak av dialogmelding. En del vil implementere støtte for Helsefaglig dialog som også er en profil av Dialogmelding 1.1. Det vil derfor være mulig å gjenbruke annen bruk av Dialogmelding som EPJ-systemet allerede har implementert støtte for. Dersom man har behov for å utveksle ytterligere informasjon knyttet til henvisningen, bør profilen Helsefaglig dialog benyttes. Nedenfor illustreres arbeidsflyten for tilbakemelding på henvisning. 6

7 Konsekvensutredning I konsekvensutredningen har Norsk Helsenett innhentet tilbakemeldinger fra sektoren. Følgende virksomheter har gitt innspill: 1 Helse Midt RHF Helse Nord RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF 2 systemleverandører av HF-system 2 systemleverandører av kommunesystem 1 systemleverandør av legekontorsystem Oslo Kommune Nordmøre regionråd Sandefjord kommune Arendal kommune Flora kommune Lenvik kommune Legeforeningens faggruppe for EPJ I tillegg er SamUT er orientert og hatt anledning til å gi innspill. Det er også gitt en intern orientering i EPJ-løftet i forbindelse med arbeidet med henvisningsveileder. Internt i direktoratet har kompetansemiljøene rundt Kjernejournal og e-resept gitt innspill om henholdsvis kritisk informasjon og legemiddelinformasjon. Tilbakemeldinger fra sektoren Konsekvensutredningen viser at det er bred enighet om å innføre Henvisning 2.0 i hele sektoren, og at funksjon for tilbakemelding på henvisning må ivaretas. Sistnevnte er spesielt 1 Flere av kommunene har innhentet innspill fra andre kommuner i samme region 7

8 viktig for kommunene. Innføring av Henvisning 2.0 i hele sektoren vil best oppnå målsetningene om enhetlig meldingsutveksling, elektronisk overføring av pasientadministrative data og redusert papirbruk i henvisningssammenheng. Innføring av Henvisning 2.0 og funksjon for tilbakemelding på henvisning vil øke pasientsikkerheten i alle ledd i samhandlingen. Videre peker utredningen på at Henvisning 2.0 må innføres i hele sektoren for at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Alle virksomheter som innfører Henvisning 2.0 vil få innsparinger på grunn av redusert bruk av papir og tid, men dette gjelder særlig for HF-ene. Avtalespesialistene utgjør en stor andel av mottak av henvisninger. De fleste avtalespesialistene benytter legekontorsystemer i dag, og det er derfor ikke mulig for denne gruppen å motta henvisning elektronisk. Bruk av fritt sykehusvalg, private sykehus og avtalespesialister øker, noe som fører til økt behov for en effektiv funksjon for henvisning og viderehenvisning. Ved å innføre Henvisning 2.0 vil hele spesialisthelsetjenesten benytte samme meldingstype i sending og mottak, med mulighet for viderehenvisning. Utredningen viser at tilbakemelding på henvisning oppleves som en tidkrevende prosess i dag, både for avsender og mottaker. I dag brukes mye tid på håndteringen av tilbakemeldingene på papir (post, skanning etc.), samt i telefonoppfølging med HF-ene. Elektronisk tilbakemelding på henvisning vil gi øke sannsynligheten for at pasienter møter til time, spesielt for pasienter som bor på sykehjem. Sykehjemslegen kan da sikre at pasienten får nødvendig informasjon om status på henvisningen. Helse Nord bruker meldingstypen Tilbakemelding på henvisning v Det er ikke støtte for mottak av denne i andre systemer enn hos fastlegene og legevakter. I utredningen antydes det at dette kan være et hinder for at enkelte kommuner tar i bruk elektronisk henvisning mot HF. Helse Nord ser behovet for å kunne sende denne meldingen til flere aktører enn de gjør i dag. Vurdering av innføring En vellykket innføring av Henvisning 2.0 er avhengig av å få med alle aktørene. Dersom man ikke lykkes med å innføre Henvisning 2.0 for hele sektoren, vil situasjonen bli mer uoversiktlig enn i dag. Ved å innføre Henvisning 2.0 i hele sektoren, og samtidig fase ut versjonene 1.0 og 1.1, vil leverandørene kun forholde seg til en versjon av standarden, noe som fører til mindre ressursbruk på brukerstøtte. Dette er tid som kan brukes på andre tiltak som kommer virksomhetene i sektoren til gode. Leverandørene rapporterer også innsparinger ved at legacy-systemer kan avvikles. 3 Tilbakemeldingene fra sektoren er at det bør prioriteres å innføre Henvisning 2.0 i HF først, på grunn av at henvisningssituasjonen der er kritisk for pasientsikkerheten. Likevel bør innføringen i hele sektoren planlegges i en felles nasjonal plan. Det bør vurderes å lage innføringsløp i regioner, slik at de som oftest samhandler med hverandre er koordinert i overgangen fra en versjon til den neste. HF-ene gir uttrykk for at legekontorene bør prioriteres i innføringen slik at spesialisthelsetjenesten som helhet har en fungerende elektronisk henvisning. Kombinasjonen av funksjon for tilbakemelding på henvisning, vedlegg og økt standardisering vil gi også gi god gevinst for kommuner og fastleger. 2 HIS 80326:2003, ikke inkludert i Referansekatalogen 3 Utdaterte systemer som må vedlikeholdes fordi de av ulike årsaker brukes i stedet for tilgjengelige oppgraderte versjoner 8

9 For å få med alle HF-ene er det nødvendig at utarbeidelse av nasjonale plan for innføring startes så fort som mulig, og at HF-ene får anledning til å starte innføring av Henvisning 2.0 snarest. Tre av fire RHF benytter EPJ-leverandøren DIPS. Helse Midt-Norge benytter Doculive (Cerner). DIPS Arena har allerede implementert støtte for Henvisning 2.0. I Helse Vest og Helse Nord har de felles EPJ regionalt. Her er Arena langt på vei implementert og Henvisning 2.0 skal kunne tas i bruk som beskrevet. I Helse Sør-Øst pågår arbeid med å etablere felles regional EPJ. Muligheten for å kunne ta i bruk Henvisning 2.0 mellom HF er avhengig av regionenes innføringsstrategi for Arena. Ved OUS pågår et prosjekt for å pilotere en mellomløsning i HSØ hvor henvisning sendes som epikrisemelding. Det opplyses om at dette vil være en enklere løsning enn Henvisning 2.0 og OUS sier at dette kan føre til at det er vanskeligere å få legene til å benytte Henvisning 2.0 når de har fått erfaring med en enklere melding. Dette kan være kritisk for innføringen av Henvisning 2.0 og tydeliggjør behovet for en enhetlig beslutning rundt denne innføringen. I Helse Midt-Norge er Helseplattformen planlagt ferdigstilt og klar til innføring i Helse Midt-Norge uttaler at Henvisning 2.0 ikke vil bli tatt i bruk før Helseplattformen innføres i De utdyper at de likevel må gjøre en ny vurdering dersom det besluttes å innføre Henvisning 2.0 i hele sektoren. DIPS var en del av piloten mellom HF og har derfor utviklet støtte for meldingstypen allerede. DIPS anslår at det vil komme noen lisenskostnader knyttet til eksport av meldingen, og at det vil være noe opplæringsbehov fra deres side, men at piloten viste at behovet ikke er veldig stort. Cerner/Doculive har ikke utviklet støtte for Henvisning 2.0, og vil måtte bruke ressurser på dette som kan føre til utgifter for kunden. En av systemleverandørene av kommunesystem som har gitt innspill i utredningen gir et estimat på ca. 400 timer til utvikling og test. Forslag til overordnet plan for innføring Med bakgrunn i vurderingen av pilot, og utredningen har Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett laget et forslag til overordnet plan for innføring. Direktoratet og Norsk Helsenett ønsker tilbakemelding fra Produktstyre på forslaget. 9

10 Utredningen peker på at viktigheten av en tydelig nasjonal plan for innføringen av Henvisning 2.0 og funksjon for tilbakemelding på henvisning. Den nasjonale planen vil kreve involvering og koordinering med alle leverandørene og virksomhetene. For å unngå forsinkelser av innføringen er det lagt opp til parallelle løp slik at HF som er klare til å innføre Henvisning 2.0 skal kunne starte dette tidlig i Et parallelt innføringsløp bidrar også til lavere kostnader, fordi innføringsløpet ikke trekker ut i tid. I den nasjonale planen må det: sørges for koordinering med alle leverandører og virksomheter settes en frist for når alle skal kunne ta imot versjonen og en frist for når alle skal kunne sende versjonen settes krav om at alle leverandører i en overgangsperiode må kunne håndtere flere versjoner Anbefaling Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett starter arbeidet med å utarbeide en nasjonal plan for innføring i januar Det anbefales å gjennomføre parallelle løp slik at virksomheter som er klare til å innføre Henvisning 2.0 kan komme fort i gang med innføringen. 10

11 Saksnotat Produktstyre e-helsestandarder Meldingsvalidatoren Møte 4/17 Dato 13. desember Saksnummer 12/17 Sakstype Orientering Fra Saksbehandler Sverre Fossen, Norsk Helsenett Sverre Fossen Forslag til vedtak Produktstyret tar saken til orientering og ber Norsk Helsenett ta med innspill fremkommet i møtet i det videre arbeidet. Hensikt med sak Hensikten med saken er å orientere Produktstyret om status og planlagt arbeid i 2018 knyttet til Meldingsvalidatoren. Bakgrunn Meldingsvalidatoren er et verktøy for myndigheter og aktører i helsesektoren som skal kartlegge nåsituasjonen, dokumentere utviklingen og avdekke behovet for målrettede tiltak for enhetlig meldingsutveksling. Meldingsvalidatoren er i løpet av 2017 innført for helseforetak, helseforetakenes IKTselskap, kommuner og leverandører etter prinsippet om at «alle som kan ha nytte av verktøyet skal få en bruker til Meldingsvalidatoren». Det er utarbeidet et opplæringsmateriale 4 som skal bidra til at videre innføring av Meldingsvalidatoren kan initieres av aktører i sektoren ved behov

12 Status statistikk Som innlogget bruker vil du kunne se detaljert statistikk for egen virksomhet eller de virksomheter du er gitt tilgang til. I tillegg vil du kunne se overordnet statistikk for hele landet, filtrert etter region, virksomhet og/eller meldingstype. Statistikken i Meldingsvalidatoren viser status for meldingene validert for henholdsvis format, adressering, signering og andre avvik. Hittil har fokus vært på å rette avvik for adresseringen av meldingene, jf. enhetlig meldingsutveksling med tjenestebasert adressering. Status på adressering fra helseforetak og kommuner i hver av regionene sist uke per (alle meldingstyper): Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse Sørøst Meldingsvalidatoren benyttes aktivt av aktører og leverandører i sektoren. Det pågår aktiviteter i testmiljøene for å rette avvik i meldingsutvekslingen og det er sannsynlig at arbeidet vil gi utslag på statistikken i første del av Status test- og godkjenning Alle meldingstyper som tas i bruk av virksomhetene skal være testet og godkjent gjennom bruk av Meldingsvalidator test og godkjenning. Høsten 2017 er det gjennomført en pilot med noen leverandører av ny test- og godkjenningsordning. Fra 1. januar 2018 vil Meldingsvalidatoren tas i bruk i den nye ordningen for EPJ-leverandører. De leverandørsystemene som er godkjent vil bli publisert på nhn.no med siste godkjenning per meldingstype. Det er viktig at virksomhetene følger opp at sine systemer er godkjent, og bruker meldingsvalidatoren til å sikre at de sender korrekte meldinger. Det kan være avvik i oppsett og konfigurasjon hos virksomhetene som gjør at meldinger ikke sendes korrekt selv om leverandørsystemet er godkjent. Planer og videre utvikling For å kunne planlegge innføring/utfasing av meldingsstandarder, må man ha en oversikt over hvilke meldingstyper og versjoner som benyttes og i hvilket omfang. Dette er nødvending for å sikre en god forvaltning. Direktoratet for e-helse, Norsk Helsenett eller andre aktører har i dag ikke lett tilgang på disse data. I dag produseres oversiktene ved hjelp av Norsk Helsenetts meldingsteller og via rapporter fra sektoren. Dette er tidkrevende med mye manuelt arbeid både for aktørene i sektoren og fra nasjonale myndigheter. Det er stadig nye aktørgrupper og leverandører som tilbyr meldingsutveksling på helsenettet, og det blir dermed mer og mer ressurskrevende å innhente godt faktagrunnlag. En innføring av standardisert informasjon om meldingstype og versjon i den ukrypterte delen av meldingene 12

13 vil gi kontinuerlig tilgang på mer nøyaktige tall, og unngå å belaste aktørene med manuell rapporteringen som i dag. Det er kommet innspill fra leverandører og virksomheter i sektoren ønske om å legge til rette for at informasjon om leverandørsystem også skal kunne legges inn i standardisert format. Målbilde og veikart for tjenesten er under utvikling og vil bli presentert Produktstyret ved neste anledning. 13

14 Saksnotat Produktstyre e-helsestandarder FIA Samhandling data- og dokumentdeling Møte 4/17 Dato 13.desember Saksnummer 13/17 Sakstype Orientering Fra Saksbehandler Hans Löwe Larsen Georg Fredrik Ranhoff Forslag til vedtak Produktstyret tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse ta med innspill fremkommet i møtet i det videre arbeidet. Hensikt med sak Hensikten med saken er å orientere produktstyret om foreløpige planer for tiltak i FIA Samhandling 2018 vedrørende data- og dokumentdeling. Bakgrunn Arbeid med data- og dokumentdeling er et av de prioriterte prosjekt i FIA Samhandling i Prosjektet er prioritert fordi: Både data- og dokumentdeling er samhandlingsmodeller som tas i bruk innen stadig nye områder Data- og dokumentdeling er tatt i bruk av flere virksomheter i dag, men på noe ulike måter De siste årene er det brukt ca. 100 mill. kroner på å bringe meldingsutvekslingen til et akseptabelt nivå. I tillegg har det vært en betydelig ressursbruk i sektoren. Dersom det ikke prioriteres å forbedre fundamentet for framtidens samhandling ved bruk av data- og dokumentdeling, vil vi kunne få behov for en tilsvarende opprydding innen disse samhandlingsmodellene også om noen år. 14

15 Det pågår et arbeid med å beskrive nasjonale retningslinjer for referanse- og målarkitektur for ulike samhandlingsmodeller innen elektronisk samhandling, samt hvilke tekniske og semantiske standarder som skal gjelde. Hensikten med prosjektet er å operasjonalisere enhetlig bruk av data-/dokumentdeling. Basert på de nasjonale retningslinjene, og utvalgte pågående aktiviteter i sektoren, skal prosjektet koordinere erfaringer og løsningsvalg. Prosjektet skal drøfte avklaringer som er nødvendig for å få en enhetlig samhandling mellom ulike virksomheter i sektoren ved bruk av data- eller dokumentdeling. Foreløpige mål for prosjektet er å: få bedre oversikt over behov og pågående aktiviteter innen data-/dokumentdeling i sektoren knytte pågående aktiviteter i sektoren sammen med pågående arbeid med utarbeidelse av nasjonal arkitekturstyring og internasjonale standarder i Direktoratet for e-helse få opp utfordringsbildet knyttet til behov for juridiske avklaringer, sikkerhet, standarder, tekniske løsninger, forvaltning mm. Prosjektet vil velge ut ett eller flere hensiktsmessige referanseprosjekter i sektoren, og bistå i avklaringer vedrørende forhold som teknisk, juridisk, sikkerhet/personvern, ansvarsoverganger, samhandlingsavtaler, forvaltning etc. Valgte referanseprosjekter bør være et realiseringsprosjekt, som kan dra direkte nytte av bistand til avklaringer. Arbeidet skal gjennomføres med deltakelse fra sektoren. Prosjektet må skaffe seg bedre oversikt over aktiviteter og behov i sektoren før referanseprosjekt velges. Det arbeides fortsatt med omfang og avgrensninger i prosjektet for å sikre at konkrete leveranser kan beskrives og leveres. 15