Debatthefte: Norsk Folkehjelp mot 2030

Transkript

1 Debatthefte: Norsk Folkehjelp mot 2030

2 TA ORDET! Samfunnet utvikler seg raskere enn organisasjonene greier å henge med. Morgendagens teknologi er her allerede i dag, og mye blir enklere for oss i hverdagen. Vår generelle velferd øker, men dét gjør også forskjellene mellom fattig og rik. Økt innvandring og utenforskap blant enkelte grupper utgjør betydelige levekårsutfordringer. Folk har fått mer fritid og bruker denne aktivt ute i naturen. Redningstjenesten utfordres av folk som presser egne grenser, samtidig som været oftere blir mer ekstremt. Utenlandske turister øker i antall, og mange kler seg likt enten de skal i Vigelandsparken eller på Preikestolen. Om vi fortsatt skal klare å være relevante i de neste 20 årene, må vi løfte blikket, se fremover og analysere hva vi tror behovene blir i tida fremover. Mange opplever verden som mer usikker enn noen gang. Internasjonal sikkerhetspolitikk virker inn på vårt arbeid mot atomvåpen og våre muligheter for å rydde miner og eksplosiver. I flere land utsettes folks demokratiske rettigheter for sterkt press, og mange opplever mindre mulighet for medbestemmelse og til å kunne klare seg selv. kjempe frem et fritt Palestina? På hvilken måte kan vi bidra til å fremme organisasjonsretten og til at folk kan fremme sine egne saker? Dette debattopplegget er laget for å inspirere og provosere til gode debatter. Vi vil be dere se på oss selv med både et kritisk og et kreativt blikk! Gjennom dette heftet har vi i styret utfordret administrasjonen til å legge et grunnlag for landsmøtedebatten. Vi ønsker innspill fra enkeltmedlemmer, lokale lag og utvalg, sentrale utvalg og regioner. Skarpe meninger er velkommen! Ta debatten med inn i styremøter og årsmøter, og gi oss deres tilbakemeldinger. Landsmøtet 2019 blir en spennende plattform for fremtidens Norsk Folkehjelp. Veien videre skaper vi sammen! Det er store uløste oppgaver i Norge og verden, men vi kan ikke ta tak i alle. Samtidig har Norsk Folkehjelp et samfunnsoppdrag, og vi må bidra der vi ser at vi kan gjøre en forskjell. Hvilken beredskap har vi for store klimaendringer? Takler vi at et lokalsamfunn kan bli isolert i flere døgn? Hvordan tar vi imot flyktninger som skal bosettes over hele landet, og hvordan kan vi bidra i inkluderingsarbeidet? Hvordan kan vi overbevise politikerne om at NATO må ruste ned sine atomvåpen? Kan vi spille en rolle i å Gerd Kristiansen styreleder 2 Hovedbilde forside: Morten Rakke

3 OM DEBATTOPPLEGGET Dette er en oppvarming til landsmøtet i Vi håper det kan hjelpe dere med å sende inn innspill, ideer og å tenke kritisk om vår egen virksomhet. Hva slags organisasjon skal Norsk Folkehjelp være i fremtiden? Hvordan kan vi organisere oss best mulig for å nå målene våre? Kjernen i alle spørsmålene og kapitlene er: Hvor ligger utfordringene for oss de neste årene? Hvilke strategiske valg må vi gjøre for å være relevante og store både lokalt og globalt? Hvordan vil et moderne medlemsdemokrati fungere i fremtiden? Har vi en organisering som er tilpasset moderne frivillighet? Bredde eller spissing: Krever den moderne frivilligheten en tydeligere profil? Eller kan vi fortsette som en bred samfunnsaktør på mange ulike felt? Debattheftet er delt inn i ulike kapitler, med beskrivelse av trender innen frivilligheten, forslag til debatt og en oppmuntring til generelle innspill. Ingen av ideene eller modellene som er foreslått i dette heftet er vedtatt, de er kun eksempler for å vise på hvilket nivå og i hvilken form du kan gi dine innspill. Slike debatter kan fremstå som abstrakte og vanskelige å få grep om. Derfor har vi laget forslag til konkretiseringer som dere kan ta utgangspunkt i når dere diskuterer, men dere står selvsagt fritt til å komme med andre forslag enn dem vi presenterer her. Hvis det er temaer vi ikke har berørt som dere mener er viktige for Norsk Folkehjelps fremtid, er dere selvsagt velkomne til å sende inn disse også. Innspill skal sendes til Programkomitéen og Organisasjonskomitéen, som vil bruke innspillene som grunnlag for sitt arbeid mot landsmøtet. God debatt! 3

4 Foto: Werner Anderson TRENDER DET STORE BILDET En fersk rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (20171) viser at de store hierarkiske organisasjonene, som Norsk Folkehjelp, er på vikende front. Det er en sterk fremvekst av spesialiserte organisasjoner, høy grad av konkret aktivitet og lite «organisasjonsarbeid». Blant frivillige ser vi nå en synkende motivasjon for å påta seg verv. Organisasjonene bruker derfor i større grad fleksible strukturer, for eksempel i Facebook-grupper i stedet for lag, for å sikre effektiv kommunikasjon og gjennomføring av aktivitet. Medlemskap viser to tendenser: Folk er medlem flere steder, og dermed mindre lojale. Medlemsandelen går generelt noe ned, fordi folk oftere bidrar uten å være medlem. Folk engasjerer seg hovedsakelig på to måter: Givere gir, mens frivillige og medlemmer gjør noe. Vi ser at mange typer aktivitet som Norsk Folkehjelp driver med, opplever økende engasjement. For eksempel er det flere som blir med i organisasjoner som jobber med internasjonale spørsmål. Hvilken rolle skal Norsk Folkehjelp, som en humanitær solidaritetsorganisasjon, spille i dette bildet? Hvordan kan vi klare utføre samfunnsoppdrag det er behov for, og samtidig være aktuelle og spennende for både medlemmer og giv- ere? Kan vi omstille oss slik at vi kan være den organisasjonen folk velger å bruke engasjementet sitt i, selv om de ikke nødvendigvis engasjerer seg i alt det vi driver med? Vi må tilby en forskjell i folks hverdag, både ute og hjemme. Morgendagens redningsmannskaper må være rustet for nye utfordringer knyttet til mer ekstremt vær. Den politiske aktiviteten vår blir påvirket av det som skjer ute i verden. Mennesker på flukt fra krig og forfølgelse vil prege samfunnsbildet også i årene fremover, og migrasjon vil stå høyt oppe på de politiske agendaene - også fordi vi i Europa vil være avhengige av arbeidskraft utenifra for å fylle behovene som kommer med en aldrende befolkning. Ytringsfrihet og demokratiske verdier er under sterkt press i mange land, og kriger har stadig mer komplekse fronter med en uoversiktlig blanding av stridende og sivile. Velferds-Norge vil oppleve store utfordringer, blant annet med at folk blir stadig eldre, med inkludering av flyktninger og arbeidsinnvandrere, og med ensomhet hos unge og eldre. Å forebygge utenforskap vil stå sentralt i fremtidens samfunn. Sist, men ikke minst: Per i dag er norsk økonomi svært oljeavhengig. Dette vil måtte endres de nærmeste tiårene. Videre vekst eller fremtidig fall i vår nasjonaløkonomi er avhengig av en rekke faktorer det er umulig å spå om. Men ett er likevel sikkert: Norges fremtidige økonomi vil fortsatt Rapporten i sin helhet kan leses her: 1 4

5 sette rammer for fremtidens frivillighet i det vi enn så lenge kaller Velferds-Norge. Til debatt Hva ser du som Norsk Folkehjelps samfunnsoppdrag i fremtiden? Hvordan må vi endre oss for å best mulig ivareta samfunnsoppdraget i årene fremover? Hvordan skal vi jobbe for å bli synligere og ha en tydeligere profil? Er vi organisert i fleksible og aktivitetsrettede strukturer? Hvordan skal vi evne å omstille oss for å kunne møte behovene der vi er til stede? Hvilke utfordringer og fordeler får vi med frivillige som ikke er medlemmer? 5

6 Foto: Kirsti Knudsen SKAL VI OMFAVNE ELLER BEKJEMPE DISSE TRENDENE? Norsk Folkehjelps aktiviteter er i dag svært ulike, både i Norge og ute i verden. Dermed er det også ulike årsaker til at folk melder seg inn. Mange ønsker å bidra til å redde liv og helse i sine lokalsamfunn, og blir aktive mannskaper innen førstehjelp og redningstjeneste. Andre deler våre mål om en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vil være med å jobbe for å oppnå konkrete politiske resultater, som forbud mot atomvåpen, anerkjennelse av Palestina eller å presse norsk næringsliv til å trekke seg ut av uetiske investeringer. Andre igjen er mest opptatt av å bidra til å skape mer inkluderende ikke-diskriminerende lokalsamfunn. Spørsmålet er hvordan vi i fremtiden skal greie å ivareta alle medlemsgruppene våre på en god nok måte. I den moderne frivilligheten vil folk heller delta i konkrete aktiviteter, enn medlemsmøter og tillitsverv. Organisasjonene jobber nå mer aktivt med å rekruttere frivillige ikke-medlemmer til ulike aktiviteter og oppgaver. Stadig flere bidrar litt, mens de mest aktive bidrar enda mer enn før. Når færre ønsker å ta seg av driftsoppgaver og heller drive med aktivitet, betyr det at organisasjonene i større grad må benytte seg av betalt arbeid for å få gjort «de kjedelige» oppgavene, som for eksempel å søke penger. 6 Derfor har det betalte arbeidet i organisasjonene vokst de siste 15 årene - i takt med økte krav til faglig kompetanse fra myndighetene. Dette bidrar til at vi i større grad må benytte oss av profesjonell og utdannet arbeidskraft. De ansatte har en viktig rolle, både i daglig drift og koordinering av de frivillige. Samtidig er det frivillige arbeidet langt større i omfang enn det betalte, og desidert viktigst for organisasjonene. Digitale og sosiale medier bidrar til bedre informasjonsflyt. For mange kan dette være en erstatning for et lokalt lag. I dag er koblinger på tvers blitt viktigere enn gamle hierarkiske strukturer. Det er etablert nye nasjonale paraplyorganisasjoner og samarbeidsorganer for å koordinere frivilligheten, og fremme felles interesser overfor myndighetene. Under flyktningkrisen i 2015 så vi at de tunge aktørene ble for trege. Resultatet ble fremveksten av aktivitetsdrevne nettverk som Refugees Welcome to Norway, med løsere og mer fleksible strukturer. På lokalt nivå ser vi også nye typer samarbeidsorganer og nettverk mellom lag og foreninger. Vi ser også en fremvekst av nye former for samspill mellom frivillig, privat og offentlig sektor. Frivillige organisasjoner tilpasser seg mer kommersielle forhold, og tar i bruk metoder vi vanligvis forbinder med privat sektor. Kommersielle aktører i privat sektor vil også utgjøre en forskjell ved å påta seg et større humanitært og sosialt ansvar.

7 Sektorgrensene blir med andre ord stadig mer uklare. I dette landskapet må Norsk Folkehjelp kunne navigere. VENNER OG KJENTE ER VEIEN INN I ORGANISASJONEN Mange starter med frivillig arbeid fordi noen inviterer dem med, eller fordi venner forteller om noe de er engasjert i. Svake nettverk, tidsklemma eller mangel på interesse er viktige grunner til at folk ikke bidrar som frivillige. Andelen frivillige som er medlem av den organisasjonen de bidrar i, har sunket fra 88 prosent i 1998 til 76 prosent i 2014 samtidig som stadig flere fordeler sin innsats på flere organisasjoner. Frivillige motiveres av å kunne lære noe nytt, og av å kunne handle i tråd med sine verdier. Vi ser en individualisering av frivilligheten, der egen motivasjon og selvrealisering blir viktigere enn tilhørighet til et organisert kollektiv. Undersøkelser viser også at frivillige som blir ledet av betalte ansatte, scorer høyere på alle motivasjonsskalaene i motsetning til for eksempel foreldreledet frivillighet. For en medlemsbasert organisasjon som Norsk Folkehjelp vil dette potensielt kunne få store konsekvenser. Ideologisk sett trenger vi flere medlemmer som grunnlag for å mene noe om ulike forhold ute i verden. Praktisk sett trenger vi at frivillige er medlemmer, blant annet for å kunne kreve politiattest når de utfører arbeid for oss i møter med sårbare grupper som pasienter, bosatte flyktninger eller barn på asylmottak. Når det blir vanskeligere å få folk til å bli medlem, må vi planlegge for dette. Vi må invitere folk inn, løfte dem opp og tilby eierskap og stolthet. Som medlem må man få tilgang til ressurser og kunnskap som andre frivillige ikke får. Hva vil være merverdien av å være medlem i dag og i fremtiden? 7

8 Foto: Julie Strand Offerdal FRIVILLIGHET OG PROFESJONALITET UNDER SAMME PARAPLY Norsk Folkehjelp har en lang tradisjon med å koble sammen nasjonalt og internasjonalt arbeid. Medlemmenes aktivitet skjer i Norge, mens de fleste ansatte og størstedelen av budsjettet bidrar til det internasjonale arbeidet. Vi har programmer i mellom 30 og 40 land, omsetter for ca. en milliard kroner i året og har i alt mellom 1500 og 2000 ansatte. Dette engasjementet gjenspeiles i liten grad i medlemsorganisasjonen. Hele vårt internasjonale arbeid er finansiert av eksterne donorer, og som organisasjon må vi styre basert på donorenes krav og forventninger. De forventer at midlene skal brukes til dét formålet de er gitt til, og det er dermed lite fleksibilitet i det internasjonale programmet. Prinsipprogrammet setter rammer for hvilken type aktivitet vi søker finansiering til. Videre skal all vår aktivitet være innenfor rammene av landsmøtets beslutninger. Mye av vårt internasjonale arbeid handler om å støtte og bygge demokrati gjennom samarbeid med partnerorganisasjoner. Vi jobber med organisasjoner som vi deler verdigrunnlag med, slik at vi ikke bare jobber for økt demokrati, men også for felles politiske målsettinger. Samtidig som vi jobber for at grasrota i våre partnerorganisasjoner skal ha innflytelse, er våre medlemmer i liten grad involvert i dette arbeidet. 8 Norsk Folkehjelp er en av verdens største organisasjoner innenfor humanitær nedrustning. Det betyr at vi beskytter sivile mot å drepes og skades av eksplosiver før, under og etter konflikter. Vi er til stede i nærområdene til mange av verdens største konflikter. Erfaringene fra felt bruker vi til politisk påvirkningsarbeid, og vårt arbeid var sentralt for å få på plass et internasjonalt forbud mot miner og klasevåpen. Vi bruker erfaringen fra disse prosessene for å jobbe videre for økt beskyttelse av sivile fra eksplosive våpen og å forby atomvåpen. Gjennom dette arbeidet har vi vist at en norsk medlemsstyrt organisasjon kan bidra til å endre verden gjennom et langsiktig og faglig forankret arbeid. Til debatt Hvordan kan medlemmene i større grad involveres i vårt internasjonale arbeid, uten at det går på bekostning av de kravene som for øvrig stilles til dette arbeidet? Finnes det måter vi kan skape økt engasjement for det internasjonale arbeidet blant medlemmene? Hvordan kan vi i større grad koordinere vårt politiske påvirkningsarbeid, slik at de internasjonale erfaringene legges til grunn for arbeid lokalt? Er det mulig at vi i vårt internasjonale demokratiarbeid kan bygge på at vi er en norsk demokratisk organisasjon?

9 ER NORSK FOLKEHJELPS RØTTER FORTSATT AKTUELLE? Vi er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Å være en humanitær organisasjon handler i bunn og grunn om å hjelpe folk til et bedre liv. Solidaritet handler om samhørighet og samhold mellom folk og mellom grupper, basert på en grunntanke om å handle ut fra mer enn egeninteresser. Fagbevegelsen etablerte Norsk Folkehjelp i 1939, med utspring fra Arbeidersaniteten og Spaniahjelpen og kampen mot fascismen i Spania. Å verne om liv og helse har vært et viktig mål for Norsk Folkehjelp siden begynnelsen, enten ved opprettelse av offentlige badstuer eller ved å redde turister i fjellet. Å ta standpunkt, også i vanskelige politiske saker, har alltid vært viktig for Norsk Folkehjelp. Politikk betyr å påvirke for å endre verden og samfunnet rundt oss. Politikk er påvirkningsarbeid for bedre rammevilkår for redningstjenesten, eller å være et talerør for våre internasjonale partnere som opplever stor urett i sine samfunn. På denne måten er Norsk Folkehjelps opprettelse uløselig knyttet til tre faktorer: Vern om liv og helse, kamp mot urettferdighet og samarbeidet med fagbevegelsen. Alle LO-forbundene er kollektive medlemmer i Norsk Folkehjelp, og LO har tre medlemmer i styret vårt. Likevel er fagbevegelsens medlemmer i liten grad enkeltmedlemmer i Norsk Folkehjelp. Hvorfor oppleves vi ikke som relevante for dem? Ser de sitt kollektive medlemskap som nok, eller har vi vært dårlige på å markedsføre oss? Vi vil trolig få flere spesialister og færre generalister som er gode både på sanitet og på det samfunnspolitiske arbeidet. Opplever Saniteten at vår historiske kobling til arbeiderbevegelsen er viktig? Er det naturlig for de samfunnspolitiske medlemmene å ta standpunkt i samfunnsdebatten? Når vi skal se fremover, er det viktig å gjøre det på et felles grunnlag. Er vi enige om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hva dette innebærer for Norsk Folkehjelp i dag og i fremtiden? Når vi bygger en organisasjon for fremtiden, bør vi også se på eksistensgrunnlaget på nytt. Hvordan vil disse tre faktorene være relevante for å bygge en sterk organisasjon for fremtiden? 9

10 Foto: Espen Brekke UNGDOM I Norge kan ungdom uttale seg fritt og mene noe om samfunnet som helhet, ikke bare om saker som gjelder dem selv. Valgdeltakelsen blant de yngste er høy og viser verdien av organisert ungdomsarbeid. Flere studier viser at interessen for politikk og samfunnsspørsmål øker blant unge. Solidaritetsungdom er i snitt eldre ungdom med stort behov for selvstendighet i organisering og politisk ståsted. De bruker sin struktur som skole i demokrati, hvor det er en egenverdi å bruke organisatoriske prosesser for å påvirke samfunnet. I Norge belønnes selvstendige ungdomsorganisasjoner gjennom offentlige støtteordninger. Dette er den vanligste måten å organisere ungdom på, selv om noen større organisasjoner fortsatt har ungdom innbakt i sin egen struktur. Solidaritetsungdom har ikke samme naturlige overgang fra ungdoms- til voksenstruktur. De samfunnspolitiske voksenlagene har ikke en leder som kan samarbeide med leder av Solidaritetsungdom og sikre sammenfallende interesser, eller samarbeid om kampanjer eller politiske utspill. Norsk Folkehjelp har en uvanlig modell med to ungdomsbevegelser i én organisasjon. Det vanlige er en moderorganisasjon og en selvstendig ungdomsorganisasjon. Sanitetsungdom og Solidaritetsungdom er to svært forskjellige ungdomsbevegelser, både i medlemmenes alder, interessefelt, livssituasjon, rekrutteringsgrunnlag og organisatoriske behov. Hos begge har rekrutteringen stagnert, og antall medlemmer er stabilt eller svakt synkende. Hvordan kan vi motvirke dette? Sanitetsungdom er unge, har høy grad av voksenkontakt og behov for direkte oppfølging av voksne. Overgangen fra ungdom til voksen inn i Saniteten er enkel. Samtidig er ungdomsstrukturen i stor grad underlagt voksne, og følger en modell hvor ungdommene reelt sett ikke bestemmer over mer enn egne aktiviteter. 10 I tillegg er voksenlagene i stor grad fokusert på lokale forhold, mens ungdomslagene i større grad deltar i nasjonale og internasjonale kampanjer, nettverk og aktiviteter. Mange solidaritetsungdomslag er lokalisert i de større byene, mens de voksne samfunnspolitiske lagene oftere befinner seg på mindre steder.

11 Norsk Folkehjelp har en uvanlig modell med to ungdomsbevegelser i én organisasjon. Til debatt Hva er målet med ungdomsarbeidet til Norsk Folkehjelp? Hvordan får vi ungdomsbevegelsene våre til å vokse? Klarer de to ungdomsbevegelsene våre å opprettholde sin desentraliserte struktur (ikke Oslo-basert)? Hvis nei, er dette i så fall et problem? Er Sanitetsungdom organisert optimalt i dag? Er Solidaritetsungdom organisert optimalt i dag? Er vår ungdomsorganisering bedre tjent med å være selvstendige eller underlagt voksne? Burde vi senke prisen på ungdomsmedlemskap til 50 kroner for å sikre vekst i medlemsmassen? 11

12 Foto: Ida Kroksæter FØRSTEHJELP OG REDNINGSTJENESTE I 2030 De frivillige redningsorganisasjonene har stor økning i antall aksjoner, og økningen er større enn den totale veksten for Hovedredningssentralen og AMK-sentralen (113). Organisasjonene er med andre ord en viktigere brikke for redningstjenesten enn tidligere. Det stilles større krav til effektivitet, faglighet og gjennomføringsevne alt til det bedre for den som er savnet eller skadet. Mer kunnskap om personer med økt selvmordsrisiko gjør at vi nå kan gi bedre og raskere innsats for å redde flere liv. Mange faller utenfor et sosialt liv, og urovekkende mange unge sliter psykisk. Kan Norsk Folkehjelp bidra mer til forebygging av selvmord? Vi ser nå nye aktører innen førstehjelpstjenester og undervisning, blant annet profesjonelle helsearbeidere som vil tjene penger på fritiden. Samtidig ser vi at flere ønsker å bli med de frivillige redningsorganisasjonene hvis de får utfyllende informasjon om hva arbeidet innebærer. Det oppleves som enkelt å rekruttere nye medlemmer, og særlig til de spesialiserte organisasjonene. Utfordringen er å holde på dem man har rekruttert. Muligheten for å tilegne seg kompetanse, å inngå i sosiale nettverk og godt lederskap trekkes frem som viktig for at folk skal bli. Tidspress, stress og vansker med å få fri fra jobben kan imidlertid få mange til å slutte. Vår utfordring vil blant annet 12 være å sikre gode og kommuniserende ledere, fremme betydningen av identitet, sosiale nettverk og kompetanse, samt sørge for å organisere arbeidet slik at ikke enkeltpersoner blir overbelastet. Det er sjelden at selve fagarbeidet innen redningstjenesten er grunnlaget for å forlate organisasjonene. Rekruttering innebærer kursing av nye mannskaper, noe som krever mye tid og energi fra de frivillige. Mange faller fra før de i det hele tatt er kvalifisert til utrykning. Likevel er de organisasjonene med best rekruttering også de som har den mest krevende sertifiseringen. De spesialiserte organisasjonene har en fordel i at de kan tappe fra en allerede eksisterende interesse; har du hund eller båt, kan det oppleves som meningsfullt å vie noe av tiden du allerede bruker på hobbyen din til å hjelpe andre. At det kreves spesialkompetanse, gjør det «eksklusivt» å være med. Dét i seg selv er motiverende.

13 Muligheten for å tilegne seg kompetanse, å inngå i sosiale nettverk og godt lederskap trekkes fram som viktig for at folk skal bli. Til debatt Hvilke samfunnsoppdrag i redningstjenesten må vi bidra til å løse i 2030? Hvordan kan Saniteten best møte fremtidens utfordringer, som klimaendringer og eldrebølge? Hvordan kan vi best supplere den profesjonelle tjenesten? Hvordan kan vi rekruttere med krav om høy faglighet uten at mannskapene «får nok» og brennes ut? Vil en organisering med regionsledd på linje med politidistrikt være bedre enn dagens regioner? Når vi våre mål bedre ved å samle innsatsen i førstehjelp og redningstjeneste i en selvstendig struktur? 13

14 Foto: Ellen Johanne Jarli SAMFUNNSPOLITISK ARBEID I 2030 Demokratirommet er under press over hele verden. Folkelige bevegelser som utfordrer makten, løper stadig større risiko. Vi ser en økt bevegelse blant høyreekstreme, både i USA og i Europa. Mennesker er på flukt i store deler av verden. Europa svarer med å stenge grensene. Debattklimaet hardner til, flere politiske partier som lefler med rasisme og nazisme får økt oppslutning og makt. Dette påvirker også ordskiftet i Norge, og vil gi utfordringer med økt splittelse og steile fronter i samfunnet. Vi ser grobunn for mer hat, rasisme og økt ulikhet, samt problemer med inkludering og tillit til hverandre. Om få år vil vi få økte utfordringer med en eldre befolkning og økende utenforskap blant både innvandrere og ensomme i alle aldre. Mediebildet er en utfordring med stadig nye kanaler eksempelvis ulike blogger. Troverdige aktører drukner i støyen og må bruke mye krefter på å bryte gjennom lydmuren. Hvordan kan vi bruke vår tyngde og erfaring til å fremstå som en troverdig stemme? Kriger blir vanskeligere å forstå, med mange ulike grupperinger og fronter. Skillet mellom sivile og stridende viskes ut, og våpenbruk i sivile områder øker. Hva fokuserer morgendagens humanitære nedrustningsarbeid på? Forby håndvåpen? Eller forby måter å bruke våpen på, heller enn våpnene i seg selv? De samfunnspolitiske lagene jobber i hovedsak med flyktninger som kom til Norge under flyktningkrisen. Aktiviteter er knyttet til praktisk tilrettelegging for ankomster, arbeid med holdninger og praktisk inkludering som for eksempel leksehjelp og språkkaféer. Problemstillinger fra disse lokale erfaringene løftes opp på nasjonalt nivå til politikerne, som krav om barnehageplass for barn på mottak. Inkluderingsaktivitetene fremmer deltakelse i lokalsamfunn og organisasjonsliv, og bidrar til at flere får nettverk og blir aktive borgere i samfunnet. Flere lag har også sterk tilknytning til vårt internasjonale arbeid, og jobber med ulike temaer knyttet til internasjonal solidaritet, eksempelvis kampen for et fritt Palestina. Andre lag mobiliserer på Norsk Folkehjelps spesialområder som landminer, atomvåpen, antirasisme eller bistand/demokratiarbeid. Norsk Folkehjelp kan påvirke norsk og internasjonal politikk gjennom medlemmene. Dette gjøres gjennom å skape opinion, sette dagsorden og legge press på politikere, mobilisere grasrota på lokalt plan og drive politisk påvirkningsarbeid gjennom lokalt nettverk. En viktig del av rollen til de samfunnspolitiske lagene er å være et talerør for dem som trenger å få løftet sin stemme. Dette inkluderer både våre internasjonale partnere og utsatte grupper i Norge. Kan vi hente ut mer av disse lagene enn vi gjør i dag, for eksempel på politisk påvirkning? Samfunnspolitiske lag kan 14

15 En viktig del av rollen til de samfunnspolitiske lagene er å være et talerør for dem som trenger å få løftet sin stemme. opprettes raskere enn sanitetslag, siden det ikke kreves formell kursing for å komme i gang. De trenger også mindre penger og mindre utstyr for å jobbe lokalt. Til debatt Hvilke utfordringer tror du vi vil møte på det samfunnspolitiske feltet i 2030? Hvordan skal vi møte disse utfordringene? Trenger de samfunnspolitiske lagene en særskilt skolering? Hvis ja, hva slags? Hvordan bør det samfunnspolitiske arbeidet organiseres for fremtiden? Flere organisasjoner har begynt å opprette tema-lag, hvor medlemmene finner sammen basert på interessefelt, ikke geografi. Burde Norsk Folkehjelp åpne for å starte tema-lag? Er våre lag inkluderende i praksis? Er våre organisasjonsformer tilpasset nyankomne innvandrere som vil engasjere seg? Ville det være en faglig styrke om disse lokallagene var organisatorisk knyttet til et sentralt samfunnspolitisk utvalg, slik som Sanitet og Solidaritetsungdom? 15

16 Foto: Julie Strand Offerdal EN ORGANISASJONSFORM FOR FREMTIDEN? Våre ulike aktiviteter må stå i sentrum. Norsk Folkehjelps virksomhet i Norge kan deles inn i samfunnspolitisk arbeid og redningstjeneste og førstehjelp. Disse er som epler og pærer organisasjonsmessig, innholdsmessig og rekrutteringsmessig. Aktivitetsområdene har ulike behov både geografisk, organisatorisk og politisk. De forholder seg også til ulike nasjonale aktører og donorer. Organisering handler om å hjelpe aktivitetsområdene til å bli så gode som de kan, samtidig som det sikres et reelt medlemsdemokrati. Trendene viser at folk finner sammen gjennom fag og interesser, ikke gjennom geografi. Regionene er uløselig knyttet til store geografiske områder, og skal representere alle våre fagfelt. De skal også håndtere flere rent organisatoriske oppgaver - igjen noe som trendene viser vil være stadig mindre interessant for folk å engasjere seg i. Til debatt Ser du alternative organisasjonsformer for Norsk Folkehjelp? Bør vi ha større samhandling mellom ulike deler av medlemsorganisasjonen? Hvis ja, hvorfor? Hvis nei, hvorfor ikke? Kan medlemsdemokratiet ivaretas bedre ved å gjøre det mer interessant å ta på seg verv kun innenfor sitt eget fagområde? Kan vi bli strengere på å fase ut aktivitet som ikke ligger under prinsipprogrammet? Bør vi i større grad ta inn over oss at fremtidens frivillighet 16 vil være basert på spesialister og ikke generalister? Har dere behov som ikke dekkes i dagens organisering? Kan du se for deg å skille ut deler av organisasjonen i en egen struktur, helt eller delvis løsrevet? Hva med Saniteten som en egen redningsorganisasjon? Kan et nytt sentralt organisasjonsutvalg ta seg av alt felles koordinerende organisasjonsarbeid? (Eksempelvis godkjenning av nye lag, navn på lag, osv). Se vedlagte modell. Er dette en aktuell måte å organisere Norsk Folkehjelp på i fremtiden? Kan vi bygge andre modeller? Hvis du fikk bygge fra bunnen av, hvordan ville du bygget en optimal organisering for deg og din aktivitet? Organisasjonsutvalg Landsmøte Saknsjonsutvalg Kontrollkomitéen Styret i Norsk Folkehjelp Sentralt sanitetsutvalg Sentralt ungdomsutvalg sanitet Samfunnspolitisk utvalg Solidaritetsungdomsstyret Regionalt organisasjonsledd per politidistrikt Lokale sanitetslag Samfunnspolitiske lag Solidaritetsungdomslag

17 LANDSMØTET Landsmøtet i Norsk Folkehjelp holdes hvert fjerde år med i snitt ca. 200 delegater. Representasjonen for små og store lag er relativt lik. Når vi oppfordrer lokale lag til å rekruttere og bli større, burde vi demokratisk sett også sikre at store lag får større innflytelse enn små lag? Kan vi tenke nytt om landsmøtets oppbygging og funksjon? Er det viktig med store landsmøter for å vise en stor og styrket organisasjon? Eller kan størrelsen på landsmøtene hemme debatten, da det kan oppleves overveldende å skulle ta ordet i en så stor forsamling? Vil vi i fremtiden kunne ivareta medlemsdemokratiet bedre ved mindre landsmøter, samt å innføre en proporsjonal representasjon? Bør landsmøtet vedta saker knyttet til de ulike fagfeltene, eller bør det kun fokusere på de store linjene og saker som er felles for alle i Norsk Folkehjelp? Medlemmer fra sanitetssiden er i flertall på landsmøtene, men volumet på arbeidet vårt er i utlandet, på minearbeid, demokratiutvikling og politisk påvirkning. Hvordan påvirker dette beslutningene som tas og fokuset til organisasjonen? Hvordan sikrer vi at alle deltar i en debatt der de føler seg på hjemmebane, og at vedtakene er basert på kunnskap? Medlemmene driver aktivitet knyttet til vern om liv og helse eller rettferdig fordeling av makt og ressurser. Men hva er våre overordnede mål for disse områdene, og for organisasjonen som helhet? Klarer vi å kommunisere vår hensikt, vårt samfunnsansvar og hva vi ønsker å oppnå på en enkel og lettfattelig måte? Er flere av våre landsmøtevedtatte mål fra 2015 egentlig virkemidler? Eksempler på mål Styrke redningstjenesten i Norge Sikre en god integrering av flykninger i Norge Trygge lokalsamfunn ved å rydde miner og eksplosiver Påvirke politisk for at Norge sier nei til atomvåpen Styrke folkelige bevegelser og partnere i sin kamp for demokrati og rettigheter Eksempler på virkemidler Skolere tillitsvalgte Satse på ungdom Ansvarlige styrende organer God administrasjon Samarbeid med fagbevegelsen Sunn økonomi Samarbeid på tvers av de ulike fagområdene Når landsmøtet sier at vi skal satse på ungdom, er ungdom da et mål i seg selv? Eller er satsing på ungdom et virkemiddel for å oppnå noe annet, for eksempel et fritt Palestina 17

18 eller å redde flere liv i fjellet? Er samarbeidet med fagbevegelsen et mål, et middel eller begge deler? Til debatt Hvilke mål bør vi sette oss for å kunne møte morgendagens utfordringer? Hvilke virkemidler må vi ta i bruk for å nå disse målene? Opplever organisasjonen at landsmøtet gjør viktige valg og prioriteringer? Er de landsmøtevedtatte prioriteringene viktige for deg og din frivillighet? Bør landsmøtet ha færre delegater? Bør vi lage en bedre fordelingsnøkkel for representasjonen til små og store lag? Bør vi sette et minimumstall på antall medlemmer før et lag kan møte på landsmøtet? Hvordan kan vi gjøre landsmøtene mer relevante? Hvordan kan vi sikre at landsmøtene gjør faglig gode beslutninger for vår internasjonale drift? STYRET I NORSK FOLKEHJELP Styret vårt består av 17 personer. De forvalter et stort ansvar for ca. en milliard kroner i årlig omsetning. Sammensettingen av styret og hvilke kvalifikasjoner styremedlemmene må ha, er viktig for å sikre god og sunn drift av organisasjonen. Bør vi tenke nytt om styret vårt for å være bedre rustet for fremtiden? Valgkomiteen i Norsk Folkehjelp må i stor grad respektere de innstillingene som kommer fra fagbevegelsen og medlemsorganisasjonen. I praksis har valgkomitéen liten mulighet for helhetlige vurderinger. Dette er uheldig. Å være medlemsstyrt gir en egen legitimitet, både overfor myndighetene og i opinionen. Samtidig bør vi se på muligheter for å styrke helheten i styret og utforske andre former for styresammensetning. Til debatt Bør styret vårt være mindre? Hvis ja, hvorfor? Hvis nei, hvorfor ikke? Bør det stilles formelle krav, for eksempel om økonomisk forståelse, til dem som skal velges til styret? Særlig til AU? Hva fungerer bra med styret i dag? Hva fungerer ikke så bra? Kan vi sikre at styret har representasjon fra medlemsorganisasjonen uten at alle må representere ett bestemt ledd? For eksempel ved direktevalg på dyktige enkeltmedlemmer? Bør vi profesjonalisere styret ved å velge inn eksterne faglige eksperter? For eksempel på økonomisk styring? 18

19 LOKALLAGENE Lokallagene og deres samfunnsoppdrag er den viktigste delen av medlemsorganisasjonen. Vi trenger å vite hvordan lokale lag opplever å drifte sin aktivitet i dag, hvilke utfordringer de ser lokalt, og hva de trenger for at det skal bli bedre. Er det for byråkratisk å drifte et lag? Er det vanskelig å rekruttere? Men også de gode tingene at folk blir medlem fordi de tror på vår evne til å utgjøre en forskjell. Hvordan kan vi beholde og styrke dette? Kan vi ha ulike organiseringer for ulike aktivitetsfelt? Kan Sanitet få regioner på linje med politidistrikt, mens resten forholder seg til et sentralt utvalg knyttet til sine egne fagområder? En del felles møteplasser vil da kunne forsvinne, og det kan bli en spagat for de lokallagene som vil drive på flere aktivitetsområder. Hvilke behov har du og ditt lokallag/ditt fagfelt for å kunne utøve din frivillighet på best mulig måte? Sett utenifra er det byråkratisk og tungt å opprette lokallag i Norsk Folkehjelp. Hvordan kan dette gjøres enklere? Bør lokallagene være organisatorisk underlagt aktuelle fagutvalg og ikke regionene? Hvordan passer lokallag med flere fagområder inn i dette? Kan de forholde seg til to ledd, ut fra hva de lurer på og trenger hjelp til? Vil det være lettere å få tillitsvalgte med spesialisering enn organisatoriske generalister? Hva oppleves tungvint og uinteressant? Hva er suksessen bak ditt lokallag? Har dere behov som ikke dekkes i dagens organisering? Hvilken organisering passer lokale lag best? Og hvem skal drifte lokallagene organisasjonsmenneskene som gjør alt eller fagpersonene som må få slippe å gjøre alt? Til debatt Hvordan kan lokallagene i større grad få oppfylle sitt samfunnsoppdrag? Utgjør ditt lokallag en forskjell i lokalsamfunnet? Hvilke konsekvenser ville det hatt om laget ditt ble nedlagt i morgen? 19

20 VEIEN VIDERE I dette debattheftet har vi løftet noen problemstillinger basert på nye tendenser i norsk frivillighet. Spørsmålene tar opp mange muligheter til å tenke nytt om hvordan Norsk Folkehjelp kan og skal se ut i 2030 eller som en frisk hundreåring i Vi håper dere bruker muligheten til å komme med egne innspill. Bruk debattheftet som et utgangspunkt og inspirasjon til nytenking ikke som en fasit! Styret ønsker bredt engajsement og mange tilbakemeldinger, også på temaer som ikke er reist her. Vi tar imot innspill fra medlemmer, lokallag og regioner frem til 15. april Innspillene behandles i Organisasjonskomitéen og Programkomitéen. Innstillingene til komiteene sendes ut i organisasjonen for formell behandling på årsmøtene vinteren Resultater fra behandlingen på lokale og regionale årsmøter sendes deretter til styret for ny behandling. Styret innstiller på vedtak til landsmøtet i august Lokallag og regioner kan fremme saker og innspill som styret ikke har tatt hensyn til, på nytt på landsmøtet. Hvis de ikke fremmes på nytt, vil ikke innsendte forslag bli tatt opp til behandling. Vi ber om at alle innspill merkes med hvilken side i debattheftet det refereres til. Generelle innspill merkes som det. Alle innspill sendes debatt@folkehjelp.no.