Viten og vilje Voksnes læring

Transkript

1 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Viten og vilje Voksnes læring Helhetlig plan for voksen i

2 Innhold Forord Bakgrunn, ansvar og tilnærming Bakgrunn Aktører med ansvar og oppgaver innenfor voksenen Arenaer for samhandling og dialog Regional utvikling gjennom videregående for voksne Regional utvikling gjennom kulturvirksomhet og annen saktivitet Fylkeskommunen som koordinerende instans Helhetlig plan for voksen i Viten og vilje Voksnes læring Mål for en Resultatindikatorer Målgrupper Satsingsområde Organisering og samarbeid Motivering og markedsføring Økonomi Handlingsplan Tiltak knyttet mot områder i planens strategiske del en helhetlig p lan for voksen

3 1 Forord En vellykket voksen kan bety nye muligheter på arbeidsmarkedet for den enkelte, og formalisering av uformell kompetanse bidrar til økt selvtillit i forhold til egen yrkesutøvelse, trivsel og trygghet i arbeidslivet. Det er i fylkeskommune bred politisk enighet om behovet for og viktigheten av å gi den voksne delen av innbyggerne muligheter for på ulike områder. Fylkeskommunen ønsker spesielt å legge til rette for gode løsninger for voksne som ikke har fullført videregående. Videregående for voksne er et av fylkeskommunens lovpålagte ansvarsområder. For å nå ambisjonene om at skal være et fylke i vekst også innenfor dette området, er det utarbeidet helhetlig plan for voksen i fylkeskommune. Det er et ønske om at planen skal være et godt verktøy for å strukturere arbeidet med voksen i og slik gi flere voksne muligheter for å delta i stiltak. Kompetanseheving av den voksne delen av befolkningen er også et viktig verktøy for fylkeskommunen i rollen som regional utviklingsaktør. fylkeskommune ønsker at en plan for voksensfeltet også skal omfatte voksne som har fullført videregående, men som ikke har bestått fag eller har behov for endring av sin kompetanse for å kunne være aktive på arbeidsmarkedet. Ved at planen omfatter disse gruppene av voksne ssøkende, øker antallet voksne med sbehov betraktelig. I tillegg vil planen omhandle hvordan fylkeskommunen kan ivareta en koordinerende rolle innenfor voksensfeltet på andre områder enn videregående. Fylkeskommunen ser det som viktig at en har et godt system for veiledning av voksne som ønsker videregående. Planen består av en overordnet del av strategisk langsiktig karakter med en tidshorisont på rundt åtte år og en handlingsplan som angir hvilke aktiviteter som bør settes i gang de første årene. Denne planen er utarbeidet på bakgrunn av det forslaget som konsulentfirmaet Agenda Kaupang utarbeidet på oppdrag fra fylkeskommune våren 2010, og innspillene som kom fra høringsinstansene på dette forslaget. Helhetlig plan for voksen i har fått tittelen Viten og Vilje Voksnes læring Hamar 7. desember 2010 Siv Tørudbakken Fylkerådsleder -en helhetlig p lan for voksen Side 1

4 2 1 Bakgrunn, ansvar og tilnærming 1.1 Bakgrunn Fylkesplanens hovedmål er å utvikle attraktive lokalsamfunn og nærmiljøer som skaper identitet, bo-, utdannings- og etableringslyst. Helhetlig plan for voksen beskriver hvordan Fylkeskommune kan bidra til å nå fylkesplanens hovedmål gjennom å styrke kompetansen til den voksne befolkningen i fylket. Det er viktig at planlegging av voksensfeltet er kunnskapsbasert. SSBrapporten Betydningen av høyere utdanning og akademisk forskning for økonomisk vekst. En oversikt over teori og empiri fastslår at Økonomier med en bedre utdannet arbeidsstyrke vil ha et høyere inntektsnivå, og økonomier med høyere vekstrate i humankapitalen vil oppleve sterkere økonomisk vekst. Videre fastslår rapporten Utdannet arbeidskraft betraktes som en fundamental forutsetning for teknologiske forbedringer, enten de skjer gjennom innovasjon, imitasjon eller implementering av nye produksjonsmetoder. Ut fra dette vil det generelle utdanningsnivået i befolkningen være viktig for muligheten til innovasjon og økonomisk vekst. fylkeskommune har med forskningsprosjektet Regionalt framsyn ønsket å sette fokus på hvilke utfordringer vi ser i de neste årene. Regionalt framsyn har hatt en bred tilnærming til utfordringer for, og mye av det som har kommet fram vil også ha relevans for planlegging av voksnes læring. Prosjektet har samlet inn informasjon gjennom tilgjengelig statistikk, en spørreundersøkelse rettet til ansatte i private bedrifter og kommunene i. I tillegg er det avholdt samlinger med politikere i hvert av de fire regionrådene i. Ungdommens fylkesting og en del andre ungdommer har hatt en egen samling. Avslutningsvis er det avholdt en fylkessamling. I spørreundersøkelsen svarer 79 % av informantene fra kommunen og 59 % fra bedriftene at tilgang på riktig kompetanse er den viktigste utfordringen for framtida. -en helhetlig p lan for voksen Side 2

5 3 Alt materialet er summert opp i 8 punkter som blir sett på som spesielt viktige for. Tilgang på riktig kompetanse og utdanning og skolegang kommer ut som nr 3 og 4 i rangering av viktige utfordringer for, etter infrastruktur og befolkningsutvikling. 1. Infrastruktur for samferdsel 2. Befolkningsutviklingen 3. Tilgang til riktig kompetanse 4. Utdanning og skolegang 5. Utnytte naturgitte ressurser 6. Holdningsendring 7. Evne til offentlig styring mv 8. Samarbeid Regionalt framsyn 2010 Viktigheten av kompetanse som er påpekt i Regionalt framsyn harmonerer godt med data fra den norske delen av en europeisk undersøkelse om voksnes læring (Adult Education Survey, AES) i regi av Eurostat 1. I undersøkelsen er det blant annet spurt om hvilke læringskrav informantene har i jobben. I 2007 svarer over 70 % i den norske delen at de har svært eller nokså høye læringskrav i jobben. Utdanningsnivå sortert etter grunnskole Grunnskole Videregående Universitets- og høgskole kort Universitets- og høgskole lang Finnmark Nordland Kilde SSB Østfold Troms Oppland Telemark Buskerud Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aust-Agder Vestfold Rogaland SognogFjordane Vest-Agder Hordaland Sør-Trøndelag Akershus Oslo Utdanningsstatistikk viser at det i er en stor andel av den voksne befolkningen som har grunnskole som høyeste formelle utdanning. Samtidig har en lav andel av den voksne befolkningen som har høyere utdanning på hovedfag/mastergradsnivå. ligger nærmere landssnittet og høgere utdanning av kortere varighet, som er profesjonsutdanninger som lærer og sykepleier. Voksen er også berørt i andre deler av fylkeskommune sin virksomhet en helhetlig p lan for voksen Side 3

6 4 I Strategi for skog- og tresektoren i og Oppland , som er utarbeidet i et partnerskap mellom næringen, fylkesmann og fylkeskommunen i de to fylkene, står det: Det er viktig at det blir gitt tilbud om relevant etter- og videreutdanning. Utvikling av slike tilbud må skje i samarbeid mellom tilbyderne av utdanningen og næringene. På et mer generelt grunnlag er det i samarbeidsprogrammet for (13) beskrevet at trenger flere innbyggere med høy kompetanse i form av fagutdanning og universitets- og høgskoleutdanning, og at partnerskapet vil samarbeide om prosjekter som i vesentlig grad bidrar til å heve fylkets utdannings-, kunnskaps-, og kompetansenivå. Det vil ut fra det som er redegjort for her, være et stort behov for kompetanse for den som skal fylle framtidas arbeidsplasser. Samtidig har et generelt lavt utdanningsnivå. Det er nødvendig å heve det generelle utdanningsnivået, for å møte behovene i et framtidig arbeids- og samfunnsliv. Planen beskriver hvordan fylkeskommunen kan gi et tilbud om videregående for voksne, både til personer med og uten en lovfestet rett til slik. Rett til har personer over 25 år som har fullført grunnskole, men som ikke har fullført videregående. Retten utløses etter søknad, jfr. slovens 4a- 3. Planen beskriver hvordan fylkeskommunen kan gi dette tilbudet i regi av egne skoler og andre tilbydere som gir på videregående skoles nivå. Planen beskriver også hvordan Fylkeskommune gjennom koordinering og samarbeid kan stimulere til læring og bidra til å opprettholde aktive lokalsamfunn gjennom læringsaktiviteter på ulike nivå. Planen skal gi svar på følgende spørsmål: 1. Hva er de overordnede målene for voksenen i? 2. Hvordan skal aktørene samarbeide slik at målene med en nås? 3. Hva er en hensiktsmessig struktur for organisering av tilbudet? 4. Bør det etableres et karrieresenter? 5. Hvordan markedsføre tilbudet og motivere deltakere som kan ha behov for et tilbud? 1.2 Aktører med ansvar og oppgaver innenfor voksenen Ansvaret for en av voksne er spredt på mange aktører. Loven bestemmer fordelingen av ansvaret for en mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Det åpnes for at også andre aktører kan stå for selve en. I det følgende beskrives ansvaret og oppgavene til de ulike aktørene. Fylkeskommunen I distrikts- og regionalpolitikken har statlige myndigheter som et av arbeidsmålene å styrke grunnlaget for kompetanseheving for befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet. (Kommunal- og regionaldepartementet: Prop. 1 S ( )). Det er fylkeskommunene som i hovedsak forvalter midlene under dette arbeidsmålet. -en helhetlig p lan for voksen Side 4

7 5 Videre eier fylkeskommunene sammen 49 % av Innovasjon Norge. I henhold til loven er et av selskapets virkemidler å drive rådgivning og kompetansehevende tiltak. Målgruppen er nye og eksisterende bedrifter samt etablerere som mottar etablererstipend fra Innovasjon Norge. I henhold til lov om offentlige styremakters ansvar for kulturvirksomhet, heter det at fylkeskommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemiddel og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Kulturvirksomhet er i loven blant annet definert som å utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse. I fylkeskommune er oppgavene fordelt på tre enheter: Enhet : Enheten har ansvar for elever i alle aldersgrupper og hovedansvaret for en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og NAV. Enhet for næring og nyskapning: Enheten koordinerer arbeidet i Regionalt partnerskap for, som er et samarbeid med 12 aktører på områdene kompetanse, verdiskapning, infrastruktur og konkurransedyktige byer og steder. Enheten tilbyr etablerer til alle som ønsker å etablere egen bedrift i. Etter forvaltningsreformen som ble iverksatt 1. januar 2010 har enheten ansvar for verdiskapning og kompetanseheving i landbruket. Enhet for kultur og kompetanse: Enheten har som et av sine mål å sette fokus på kultur og kompetanse som regional utviklingsaktør. Enheten har blant annet ansvar for å følge opp studieforbundene gjennom dialogmøter sammen med Enhet. Fylkeskommunen har med andre ord flere oppgaver som dreier seg om å utvikle kompetansen til den voksne befolkningen i fylket. Av disse er for voksne på videregående skoles nivå den oppgaven som medfører de høyeste utgiftene for fylkeskommunen. fylkeskommune skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Fagskoletilbud skal være arbeidslivsorientert, og er derfor et godt videreutdanningstilbud for de som har fagbrev. Kommunene Kommunene har etter sloven ansvar for tre ulike tilbud for voksne: Opplæring for voksne innvandrere i norsk og samfunnskunnskap, spesialundervisning og ordinær grunnskole for voksne. Videre gir introduksjonsloven nyankomne innvandrere rett og plikt til deltakelse i et fulltids introduksjonsprogram. Kommunene har ansvar for å legge til rette dette programmet. -en helhetlig p lan for voksen Side 5

8 6 NAV Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) har ansvar for iverksetting av arbeidsmarkedstiltak, som skal bidra til å styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å få eller beholde arbeid. Tiltakene skal også bidra til å redusere perioden ledige stillinger står ubesatt. Disse tiltakene er beskrevet i forskrift om arbeidsrettede tiltak. Noen av disse tiltakene er: Avklaringstiltak skal gi systematisk kartlegging og vurdering av den enkeltes arbeidsevne og avdekke eventuelle ytterligere behov for bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet eller beholde arbeidet. Opplæringstiltak og arbeidsmarkedskurs skal bidra til at arbeidssøkere kvalifiseres til ledige jobber, at personer kommer inn på arbeidsmarkedet, og hindre utstøting av personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller er i en usikker sysselsettingssituasjon og har behov for kvalifisering. Tilskudd til bedriftsintern. Studieforbundene Rollen til studieforbundene er regulert i Voksensloven. I loven reguleres blant annet statstilskuddet som består av grunntilskudd, stilskudd og tilretteleggingstilskudd. Studieforbundene har rett til gratis bruk av offentlige eide lokaler. Tilbudet til studieforbundene omfatter blant annet på videregående nivå. Hoveddelen av aktiviteten til studieforbundene er imidlertid som ikke er lovpålagt og som ikke ender opp med en offentlig eksamen. Opplæringskontorer Et skontor er et samarbeid mellom flere arbeidsgivere om av lærlinger. Slike kontorer finnes innenfor mange bransjer i. Noen av kontorene organiserer kurs for praksiskandidater. Dette er på videregående skoles nivå. Høgskolen i Høgskolen i (HH) består av fire campus; Elverum, Evenstad, Hamar og Rena, og er en stor aktør i innlandet på forsknings- og utviklingsarbeid. HH har et bredt studietilbud innen lærerutdanning, helse- og idrettsfag, landbruks- og naturfag, skog og utmarksfag, samt økonomi, samfunnsfag og informatikk. Glåmdal Interkommunale voksenssenter IKS Glåmdal Interkommunale voksenssenter IKS (GIV) er et kurs og kompetansesenter i Kongsvinger som har som mål å øke kompetansen blant den yrkesaktive befolkningen i regionen. En viktig del av stilbud hos GIV er norsk for fremmedspråklige. GIV eies av flere av regionens kommuner, og av Fylkeskommune. 1.3 Arenaer for samhandling og dialog For å ivareta helheten i voksenen vil fylkeskommunen bidra til at etableres arenaer og rutiner for dialog med de aktørene som har ansvar for av voksne i. -en helhetlig p lan for voksen Side 6

9 7 Et viktig fokus i denne planen er hvordan fylkeskommunen kan ivareta sin lovpålagte plikt om å gi et tilbud om videregående til voksne, fordi det er her de fleste vil få et kompetansegivende tilbud. Men det er også i planen synliggjort vilje til en bredere tilnærming til voksenen. Det er allerede etablert arenaer med andre aktører som har voksen på dagsorden. I Regionalt partnerskap for samarbeides det på områdene kompetanse, verdiskapning, infrastruktur og konkurransedyktige byer og steder. Samarbeidsprogrammet for partnerskapet tar utgangspunkt i fylkesplanen hvor hovedmålet er Attraktive lokalsamfunn som skaper, identitet, bo-, utdannings- og etablererlyst. Fylkeskommunens samarbeidsavtale med NAV har som målsetting å få flere i arbeid og/eller utdanning, herunder en mer praksisnær i samarbeid med næringslivet. I avtalen blir det slått fast at målet vil kunne nås med en bedre samordning av partenes virkemidler. 1.4 Regional utvikling gjennom videregående for voksne Fylkeskommunens strategi fastslår at fylkeskommunen har et ansvar for å bidra til regional utvikling. Videre slås det fast at den videregående en og næringslivet er gjensidig avhengig av hverandre. Videregående bidrar til regional utvikling som følge av at skolene er en viktig arbeidsplass i det enkelte lokalsamfunn for personer med høye kvalifikasjoner. Skolene bidrar også til å styrke utdanningsnivået til befolkningen i den enkelte region. 1.5 Regional utvikling gjennom kulturvirksomhet og annen saktivitet I distrikts- og regionalpolitikken har statlige myndigheter som et av arbeidsmålene å styrke grunnlaget for kompetanseheving for befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet. Det er fylkeskommunene som i hovedsak forvalter midlene under dette arbeidsmålet. I henhold til lov om offentlige styremakters ansvar for kulturverksemd heter det at fylkeskommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemiddel og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Kulturvirksomhet er i loven blant annet definert som å utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse. I tillegg til kompetanseutvikling på kulturområdet vil perspektiver som et inkluderende samfunn, livslang læring og aktive lokalsamfunn være førende for det arbeidet Fylkeskommune ønsker å legge til rette for. 1.6 Fylkeskommunen som koordinerende instans Fylkeskommune har, som beskrevet over, ansvar for en rekke områder innenfor voksensfeltet. Et hovedområde innenfor dette er videregående for voksne. -en helhetlig p lan for voksen Side 7

10 8 Helhetlig plan for voksen beskriver hvordan Fylkeskommune ønsker å ivareta sitt ansvar innenfor voksensfeltet, blant annet ved å fungere som koordinerende instans innenfor flere områder. Denne koordinatorfunksjonen legges til Enhet. Funksjonen vil være en synlig koordinerende instans i ulike samarbeidsfora og skal ha ansvar for mer langsiktighet i utvikling av tilbudet. 2 Helhetlig plan for voksen i Viten og vilje Voksnes læring Den helhetlige planen for voksen i er en strategisk overordnet plan for dette området. Planen har fått navnet Viten og Vilje - Voksnes læring. 2.1 Mål for en Målene for voksen i illustreres slik: Heve kompetansen til voksne i A Kvalifisere voksne i for arbeid og et arbeidsliv i stadig utvikling, gjennom på videregående skoles nivå og fagskolenivå B Danne grunnlag for høgskole/ høgere utdanning C Motivere til at s befolkning kan være aktive deltagere i et samfunn i stadig utvikling D Stimulere til læring til beste for den enkelte og fellesskapet Overordnet mål: Heve kompetansen til voksne i. Delmål knyttet til videregående i henhold til Opplæringsloven A. Kvalifisere voksne i for arbeid og et arbeidsliv i stadig utvikling gjennom på videregående skoles nivå og fagskolenivå. B. Danne grunnlag for høgskole/høgere utdanning. Delmål knyttet til andre fylkeskommunale oppgaver C. Motivere til at s befolkning kan være aktive deltagere i et samfunn i stadig utvikling. D. Stimulere til læring til beste for den enkelte og fellesskapet. -en helhetlig p lan for voksen Side 8

11 9 Delmålene knyttet til videregående innebærer en vektlegging av mot kvalifikasjoner som vil styrke den enkeltes mulighet til arbeid og utdanning. Behovene til lokalt næringsliv skal vektlegges ved utforming av tilbudet. Delmålene knyttet til andre fylkeskommunale ansvarsoppgaver gir uttrykk for at fylkeskommunen ønsker en bred regional utvikling og aktive innbyggere i hele. Den ikke-formelle en er også i mange sammenhenger en viktig plattform for mange voksne som ønsker å starte på en som kan føre frem til en formell kompetanse. Prioritering mellom målsetninger Ved begrensede økonomiske midler, må lovpålagte oppgaver prioriteres foran ikkelovpålagte oppgaver. 2.2 Resultatindikatorer Resultatindikatorer etableres kun for mål knyttet til videregående for voksne i henhold til Opplæringsloven. Det etableres to indikatorer som gir informasjon om omfang og gjennomstrømming: a. Antall deltakere i. b. Andel deltakere fullført. Videre etableres det to indikatorer som gir informasjon om hvordan deltakerne opplever tilbudet: c. Deltakernes opplevde kvalitet. d. Deltakernes opplevde nytte av utdanningen for arbeid og videre utdanning. Oppfølgingen av indikatorene gjøres som en del av fylkeskommunens resultatorienterte styringssystem og vil kunne være et godt grunnlag for styringsdialogen med den enkelte skole. 2.3 Målgrupper Med målsetning om å heve kompetansen til den voksne befolkningen i generelt, vil målgruppen for være flerdelt. Den ene målgruppen vil falle innenfor fylkeskommunes lovpålagte ansvar i henhold til Opplæringsloven. Denne målgruppen omfatter voksne som har behov for videregående. Voksne som ikke har fullført videregående tidligere kan få behov for dette i voksen alder. Voksne med fullført videregående kan også ha behov for ny innenfor andre fagområder. For å ivareta den overordnede målsetningen om å heve kompetansen til den voksne befolkningen, vil en annen målgruppe være de voksne som har behov for økt kompetanse for å være aktive deltagere i et samfunn i stadig utvikling. Dette vil omfatte voksne i alle aldre med behov for kunnskap på andre områder enn hva videregående kan tilføre. -en helhetlig p lan for voksen Side 9

12 10 En annen viktig målgruppe for er innvandrere. Opplæring for denne målgruppen er kanskje det viktigste tiltaket for integrering. Innvandrernes andel av voksne deltakere i øker både for grunnskoleen som kommunene har ansvaret for og som fylkeskommunen har ansvaret for. Voksne med manglende grunnleggende ferdigheter, som lese- og regneferdigheter, er også en viktig målgruppe for. Det er anslått at rundt voksne i landet har for svake basisferdigheter. Av disse er litt over halvparten i arbeid. Opplæring i basisferdigheter for å kunne delta aktivt i arbeidsliv eller for videre utdanning vil være et viktig tiltak for denne gruppen. For noen kan det også være behov for videre på grunnskolenivå. Dette er et kommunalt ansvar. For å ivareta de ulike målgruppene er det derfor viktig å etablere et godt samarbeid med kommuner og andre aktører slik at en på de ulike nivåene blir sett i sammenheng. 2.4 Satsingsområde En relativt høy andel av befolkningen i har grunnskole som høyeste utdanning, noe som er en utfordring. For fylkeskommune er derfor på videregående s nivå det overordnede satsingsområdet på voksensfeltet. Organiseringen av voksenen er bygd opp for å ivareta dette på best mulig måte for den enkelte voksne i. Det er et satsingsområde for fylkeskommune å sørge for at voksne uten fullført videregående får mulighet til å fullføre dette gjennom god tilrettelegging for den enkelte. Fylkeskommunen må ivareta den enkelte voksnes ønske om. Samtidig må fylkeskommunen søke å fylle arbeidslivets behov for kompetanse gjennom god veiledning av de voksne i forhold til sammenheng mellom utdanning og mulighet for arbeid. Rett til videregående for voksne Rett til har personer over 25 år som har fullført grunnskole, men som ikke har fullført videregående. Retten utløses ved søknad. Det primære for fylkeskommunen blir å sørge for at lovens krav blir ivaretatt. Andre med ønske om videregående for voksne Personer mellom 20 og 24 år og personer som tidligere har fullført videregående har ikke krav på. Samtidig kan personer uten rett til ha et like stort behov for som personer med en lovbestemt rett. Fylkeskommunen ser at voksne med fullført videregående i visse tilfelle kan ha behov for endret kompetanse, og vil søke å tilrettelegge for dette. Plangrunnlaget viser at det spesielt i Glåmdalsregionen er en høy andel med voksne som kun har grunnskole som høyeste utdanning. Det vil derfor være et spesielt satsingsområde å øke voksensaktiviteten i denne regionen. Et samarbeid med regionalt arbeidsliv, partene i arbeidslivet, NAV og andre aktører er viktig for å oppnå -en helhetlig p lan for voksen Side 10

13 11 kontakt med, motivere for, og tilpasse stilbud for denne målgruppen. 2.5 Organisering og samarbeid Fylkesting Fylkesråd Fylkesdirektør HFK Intern fokusgruppe Videregående Kultur og Kompetanse Næring og nyskaping Fylkeskommune Enhet Koordinator Viten og Vilje Fylkesdekkende samarbeidsforum HFK, LO, NHO, KS, VOFO, HH, NAV, Opplæringskontor Regionale sentre for voksnes læring Nord-Østerdal videregående skole Elverum videregående skole Storhamar videregående skole Sentrum videregående skole Fylkesdekkende senter på nettundervisning Trysil videregående skole Regionale samarbeidsforum Videregående skoler i regionen, NAV lokal, regionens studieforbund, GIV (i Glåmdalen), kommuner, bedrifter Enhet fylkeskommune, ved Enhet, vil ha overordnet ansvar for Viten og Vilje Voksnes læring. Enheten vil ha en koordinerende funksjon overfor sentrene for voksnes læring, overfor samarbeidsforumet og fylkeskommunes interne fokusgruppe. Enhet skal være fylkeskommunens kontaktpunkt mot det nasjonale kompetansesenteret for karriereveiledning. Koordinator skal gjennom fokusgruppen sørge for koordinering av tilbud som ikke er lovpålagt gjennom Opplæringsloven med forskrifter. Senter for voksnes læring Det etableres fire regionale sentre for voksnes læring, ett i hver region. Sentrene etableres ved fire av fylkets videregående skoler; Nord-Østerdal videregående skole, Elverum videregående skole, Storhamar videregående skole og Sentrum videregående skole. I tillegg etableres et fylkesdekkende senter på nettundervisning ved Trysil videregående skole. Sentrene for voksnes læring får ansvaret for mottak og behandling av alle søknader om veiledning, realkompetansevurdering og av voksne på videregående s nivå. Sentrene for voksnes læring skal koordinere og gjennomføre -en helhetlig p lan for voksen Side 11

14 12 realkompetansevurderinger og av de voksne. Vurdering av realkompetanse der sentrene selv ikke har den nødvendige fagkompetansen, må gjennomføres ved en videregående skole som har denne fagkompetansen, på oppdrag av studiesentret. Opplæring i programområder studiesentret ikke har fagkompetanse på, må gis av en annen videregående skole med nødvendig fagkompetanse, eller andre kvalifiserte aktører. Ved behov for nettundervisning skal fylkets senter for nettundervisning ved Trysil videregående skole benyttes. Sentrene for voksnes læring skal kunne gi karriereveiledning i forhold til videre utdanningsmuligheter og arbeidsmarkedsbehov. Sentrene for voksnes læring skal bruke de regionale samarbeidsforumene for å avklare utfordringer og behov i regionen, og for å utnytte kompetansen til andre aktører til det beste for de voksne som henvender seg til senteret. Dette gjelder både innenfor videregående, basiskompetanse og norsk for minoritetsspråklige. Sentrene for voksnes læring skal ha ansvar for koordinering av fagskoletilbud i regionen. Dersom sentrene sammen med de regionale samarbeidsfora finner det hensiktsmessig, kan sentrene også koordinere eller gi stilbud som ikke er lovpålagt i henhold til Opplæringsloven. 2 Det er viktig at sentrene for voksnes læring har medarbeidere med høy kompetanse innen karriereveiledning, realkompetansevurdering og pedagogikk tilpasset voksne. Dette skal sikres gjennom målrettet kompetanseheving innen disse områdene. Det er også viktig at sentrene bygger opp en faglig bredde i samarbeid med øvrige aktører som studieforbund, høgskole, NAV og partene i arbeidslivet. I Glåmdal vil GIV være en viktig aktør. Samarbeidsforum Det opprettes et samarbeidsforum på fylkesnivå som får i oppgave å komme med innspill til en av voksne. Innspillene skal gi grunnlag for planlegging av tilbudene som skal gis. Samarbeidsforumet skal være en dialogarena for gjensidig utveksling av ideer, planer, utfordringer og behov, og skal sikre at samarbeidet mellom aktørene bedres og kunnskap om relevante forhold utveksles og diskuteres. Samarbeidet er basert på følgende plattform: Et klart mandat, felles mål, en klar oppgave- og rollefordeling, kunnskap om hverandre og målgruppen, respekt for forskjellighet og ulike bidrag, gode rutiner og felles tilnærming i kontakt med brukerne. Fylkeskommunen vil være en synlig koordinerende instans og ha ansvar for mer langsiktighet i utvikling av tilbudet. I forumet på fylkesnivå deltar representanter fra de videregående skolene som har status som sentre, Enhet, VOFO, representant for skontorene, NAV og representanter for partene i arbeidslivet NHO, LO og KS. Forumet ledes av fylkeskommune og sekretariatet legges til Enhet for videregående. 2 Avsnittet endret i tråd med fylkesrådsnotatet, sak 10/ en helhetlig p lan for voksen Side 12

15 13 Regionalt samarbeidsforum skal ivareta regionalt samarbeid og regionens utfordringer og behov. Sammensetningen kan variere fra region til region, avhengig av lokale forhold. Studieorganisasjoner, kommuner, NAV lokal, arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og andre lokale kompetansesentre skal være representert i de regionale samarbeidsforaene. Sentrene for voksnes læring leder disse foraene. Fokusgruppe i fylkeskommune Det opprettes en fokusgruppe i sentraladministrasjonen for å koordinere ulike tilbud og tiltak i forhold til den voksnes læring. I denne gruppen deltar representanter fra enhetene Videregående, Næring og nyskaping og Kultur og kompetanse. Dette skal sikre at fylkeskommunens ansvar innen områder som regional utvikling, kultur og livslang læring blir sett i sammenheng med fylkeskommunens lovpålagte oppgaver for voksne i henhold til Opplæringsloven. Karrieresenter Det etableres regionvise sentre for voksnes læring som også ivaretar karriereveiledning for voksne. 2.6 Motivering og markedsføring Informasjon om voksnes rettigheter og muligheter skal markedsføres gjennom tradisjonelle kanaler som annonser i aviser, brosjyrer, møter på skolene, på nettsidene til skolene og fylkeskommunen og den årlige utdanningsmessen. I tillegg bør markedsføring gjennom mer utradisjonelle kanaler utvikles. Fylkeskommunen skal være aktiv i å avdekke behov for i dialog med andre aktører. Tilbudet for utformes på grunnlag av behov i arbeidslivet og hos individet, og ikke bare ut fra antall personer som melder seg. Partnere i det fylkesdekkende og de regionale samarbeidsfora vil være viktige medaktører i forhold til å avdekke behov, og motivering for videre læring. 2.7 Økonomi Etablering av sentrene for voksnes læring finansieres gjennom statlige tilskuddsmidler til karriereveiledning i 2011 og Videre økonomiske konsekvenser av planen søkes innarbeidet i økonomiplan og årsbudsjett. 3 Handlingsplan Handlingsplanen beskriver hvilke tiltak som fylkeskommunen må iverksette, internt og i samarbeid med andre aktører, for å lage grunnlaget for en målrettet voksen med god kvalitet i. Tabellen på neste side oppsummerer kort hvilke tiltak som må iverksettes for å sette helhetlig plan for voksen Vitn og Vilje Voksnes læring ut i livet. Ved behov organiseres tiltakene i handlingsplanen som prosjekter. -en helhetlig p lan for voksen Side 13

16 Tiltak knyttet mot områder i planens strategiske del Område i helhetlig plan Kap. 2.1 Mål Kap. 2.2 Resultatindikatorer Kap. 2.3 Målgrupper Kap. 2.4 Satsingsområder Kap 2.5 Organisering og samarbeid Kap. 2.6 Motivering og markedsføring Tiltak Ansvar Samarbeidspartnere Forankre målsetninger og definere prioriteringer Innhente statistikk og gjennomføre spørreundersøkelse Definere målgrupper og prioriteringer Prosjekt for økt aktivitet i Glåmdalen Fastlegge mandat og styringsparametre til nye sentre og sørge for iverksetting Kompetanseheving av egne ansatte innenfor karriereveiledning, realkompetansevurdering og pedagogikk tilpasset voksne Etablere samarbeidsforum på fylkesnivå Etablere regionale samarbeidsfora Etablere fokusgruppe Utvikle stilbud i tråd med behov og økonomiske føringer Utvikle markedsføringen Sentrene for voksnes læring Videregående skoler og deltagere i fokusgruppe og samarbeidsfora Sentrene for voksnes læring Videregående skoler og deltagere i fokusgruppe og samarbeidsfora Senteret for voksnes læring og samarbeidsforumet i Glåmdalen Videregående skoler og deltagere i fokusgruppe og samarbeidsfora Sentrene for voksnes læring Deltagere i samarbeidsforum Deltagere i samarbeidsfora Enhet for Næring og Nyskaping, og Enhet for Kultur og Kompetanse Sentrene for voksnes læring, fokusgruppe og deltagere i samarbeidsfora Sentrene for voksnes læring, fokusgruppe og deltagere i samarbeidsfora Tidsplan Vår 2011 Årlig og 2012 Vår 2011 Kontinuerlig, men spesielt fokusområde i 2011 og 2012 Vår Vår 2011 Kontinuerlig Kontinuerlig -en helhetlig p lan for voksen Side 14