Ny bransjeforening i Norsk Teknologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny bransjeforening i Norsk Teknologi"

Transkript

1 NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR. 2/2008 VKE Ny bransjeforening Interimsstyret i VKE. Bak (fra v): Anders Bredesen (styreleder i VRF), Mats Eriksson (daglig leder i NVEF), Sturla Hyldmo (nestleder i VRF), Finn Brække (styreleder i KELF), Erik Pilgaard (daglig leder i VRF). Foran (fra v): Per Vemork (daglig leder i KELF), Tore Holte (nestleder i NVEF), Jon Valen-Sendstad (styreleder i NVEF), Kjersti Skogland Urrang (nestleder i KELF). Ny bransjeforening i Norsk Teknologi Generalforsamlingene i KELF, VRF og NVEF har besluttet å fusjonere og etablere en ny bransjeforening, VKE Foreningen for ventilasjon, kjøling og energi. Foreningen skal være tilknyttet Norsk Teknologi og blir etablert på konstituerende årsmøte den 11. juni. Høsten 2007 startet styrene i de tre bransjeforeningene samtaler for å drøfte mulighetene for å ivareta medlemenes fellesinteresser på en mer rasjonell og effektiv måte ved å etablere en ny felles bransjeforening. Det var enighet i styrene om å etablerte et interimsstyre for å starte forarbeidene. Dette består av styreleder og nestleder i hver av de tre bransjeforeningene. Daglig leder i hver av foreningene utgjør sekretariatet. Sterk og synlig Intensjonen bak etableringen er å samle ventilasjons-, kulde- og varmepumpebransjen innenfor områdene prosjektering, utførelse, installasjon, service og vedlikehold, i tillegg til produksjon og leveranser av produkter, komponenter og utstyr. VKE skal være en sterk og synlig representant for bransjen og ivareta medlemmenes fellesinteresser på en profesjonell og effektiv måte. Foreningen skal dessuten påvirke og forbedre rammevilkårene for bransjen og næringen. Forslaget til sammenslåing ble godkjent med overveldende flertall av de tre generalforsamlingene. På det konstituerende årsmøtet den 11. juni vil interimsstyret foreslå at det velges en valgkomité som skal gi innstilling til alle valg på årsmøtet i Interimsstyret vil innstille seg selv som styre fra etableringen frem til årsmøtet i 2009.

2 Miljøkriterier Fotograf John Petter Reinertsen Offentlige innkjøp veileder med miljøkriterier for nye bygg Regjeringen har lansert miljøkriterier som skal legges til grunn ved planlegging, prosjektering og oppføring av offentlige bygg. De nye kriteriene beskriver at nye offentlige bygg ikke skal benytte fossile brensler til oppvarming. Videre angis supplerende krav som skal sikre at fremtidens bygg har energieffektive tekniske installasjoner, med styringssystemer og toppsystem for overvåkning og effektiv administrasjon. Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for ca 250 milliarder kroner i året. Staten alene kjøper for over 100 milliarder kroner. Det legges opp til at både staten og kommunene skal følge de nye kravene. I løpet av 2008 vil 16 kriteriesett for ulike produktgrupper bli publisert. Ett av områdene er planlegging, prosjektering og oppføring av offentlige bygg. Stiftelsen GRIP - Grønt i Praksis har arbeidet med kriteriesettet, i samarbeid med myndighetene, et nasjonalt innkjøpspanel og bransje organisasjonene. Kriteriesettet som tar for seg planlegging, prosjektering og oppføring av bygg er nå publisert. Det er verd å merke seg følgende funksjonskrav innen energiområdet: Det ferdige bygget i operativ drift skal ikke benytte fossile brensler til direkte oppvarmingsformål. I bygg som benytter elektrisitet til oppvarmingsformål anbefales det å kjøpe elektrisitet med varedeklarasjon eller RECS-sertifikater (Renewable Energy Certificate System). Kravene til byggets energieffektivitet bør være strengere enn minimumskravene i regelverket. Følgende supplerende funksjonskrav kan være med i kontrakten: Bygget skal prosjekteres med tekniske installasjoner til oppvarming, belysning, ventilasjon, kjøling og solavskjerming som har tids- og/eller tilstedeværelsesstyring for å oppnå optimal energieffektivitet. Bygget skal prosjekteres med SD anlegg (toppsystem) for overvåking og effektiv administrasjon av tekniske installasjoner. Miljøkriteriene for bygg kan lastes ned på: Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven, E-post: Telefon / Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: faks: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO Tom Schjerven

3 Foto: BELLONA Klima Samarbeidsavtale med BELLONA Norsk Teknologi har sammen med NELFO inngått en samarbeidsavtale med BELLONA. Bakgrunnen er basert på et felles ønske om å fremme et mer klimavennlig samfunn, hvor fagkunnskap og rasjonelle løsninger skal legges til grunn for fremtidsrettede og effektive tiltak. - Energieffektivisering skal gjøres til et viktig klimapolitisk verktøy, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Vår intensjon er, gjennom avtalen med BELLONA, å forsterke vår innsats i samfunnsdebatten og derigjennom påvirke politiske beslutninger. Gjennom gjensidig dialog og kompetanseoverføring er partene innstilt på å igangsette politiske og praktiske initiativ, understreker Strandskog. Han kan også fortelle at spesielt fokus nå vil være å se på metoder for klimavekting i byggenæringen, samt forsterke fokus mot tiltak og rammebetingelser som kan utløse sterkere fokus og mer målrettede tiltak mot energieffektivisering. Dette håper vi skal munne ut i konkrete klimatiltak og skape økt forståelse for realistiske og klimafaglige løsninger i samfunnet. I tillegg til energieffektivisering og klimavekting, skal samarbeidet skape økt og realistisk forståelse for elektrisitet som energibærer. Et viktig poeng med vårt samarbeid er å få til gjensidig dialog og kompetanseoverføring om viktige klimapolitiske strategier og tiltak, fremholder direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Aibels hovedkontor i Sandnes på m 2 ble ferdigstilt høsten 2006 og er blitt en suksess når det gjelder energibruk. Målsettingen var 120 kwh per m 2 per år. Allerede etter ett år var forbruket nede i 108 kwh. Samarbeid i byggeprosessen -Investeringene blir noe høyere i slike energieffektive bygg, men dette kompenseres på kort tid i form av lavere energiutgifter. Mange utbyggere har som målsetning å realisere energieffektive bygg, men når kontrakten inngås, settes ofte kostnader og kort byggetid i fokus på bekostning av energieffektivisering, forteller Frode Albretsen i Seabrokers. I dette prosjektet innledet alle aktørene et samarbeid på et tidlig stadium i byggeprosessen for å komme frem til mest hensiktsmessige løsninger for optimal energieffektivitet. Optimal utforming Når det gjaldt utformingen av selve bygget ble det valgt liten ytterflate med vekt på tetthet og solavskjerming. Bruksarealet med tilgang til dagslys er optimalisert. Aibel-bygget er bygget i en trekant med et atrium i midten som Energieffektivisering Aibel-bygget i Sandnes en suksess halvert energibruk er overbygget. Atriet blir klimatisert ved hjelp av overskuddsvarme og vinduer. Kontorer vendt mot atriet blir eksponert for mye dagslys. Bygget har en fleksibel utforming slik at bruksendring kan foretas på en enkel måte. Areal per ansatt er satt til 17 m 2. Innovativ teknologi Det er valgt vifter med lavt energiforbruk og høy virkningsgrad og en svært effektiv løsning for varmegjenvinning med frikjøling til datarommene. Et intelligent automatiseringssystem (BUS-system) håndterer effektiv styring av belysning og innetemperatur, som er satt til 21. Det er installert CO 2 -målere i de åpne kontorlandskapene, som registrerer antall personer som fysisk er til stede, slik at riktig temperatur oppnås. Energiforbruket blir kontinuerlig fjernovervåket ved hjelp av nettbasert bygningsautomasjon, slik at det hele tiden holdes på et minimum. Enova har bidratt med støtte til isolering av tak, BUS-systemer og styringssystemer med energioppfølgingsprogram. Flere og flere leietagere etterspør energieffektive og miljøvennlige bygg. Vi har sterkt fokus på dette i alle bygg vi leverer, avslutter Frode Albretsen. 3

4 Allmenngjøring Unødvendig allmenngjøring Tariffnemnda sender nå ut på høring et forslag om å allmenngjøre tariffavtaler i skips- og verftsindustrien. Ifølge NHO er denne allmenngjøringen både unødvendig og antakelig i strid med EØS-avtalen. Allmenngjøring av tariffavtaler innebærer at en landsomfattende tariffavtale, blant annet tariffavtalens bestemmelser om lønn, arbeidstid og utgifter til reise, kost og losji, gjøres gjeldende for alle arbeidstakere innen den aktuelle bransjen. Formålet er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de norske arbeidstakere har. Videre skal allmenngjøring hindre konkurransevridning. Det er Tariffnemnda som beslutter hvorvidt en tariffavtale skal allmenngjøres. Nå sender Tariffnemnda ut et høringsnotat om å allmenngjøre tariffavtaler i skips- og verftsindustrien. NHO mener dette er unødvendig og begrunner det med at vi allerede har bestemmelser i Arbeidsmiljøloven som sikrer utenlandske arbeidstakeres arbeids- og ansettelsesvilkår. -Ut fra det grunnlaget som er innhentet, er det ingen grunn til å allmenngjøre, sier Nina Melsom, advokat i NHO. - Tvert imot er det generelle bildet at arbeidsforholdene er ryddige og lønnsnivået er på et generelt høyt nivå i skips- og verftsindustrien. Direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi støtter NHO: -Det er etter vårt syn truffet en rekke uheldige og uforståelige vedtak i Tariffnemnda. Flere vedtak går lenger enn hva som er nødvendig for å unngå sosial dumping, sier han. ESA-klage Norsk Teknologi har allerede innklagd loven om allmenngjøring av tariffavtaler til EFTAs overvåkningsorgan, ESA. Strandskog presiserer at klagen ikke gjelder hele loven om allmenngjøring, men at den innretter seg spesielt mot kravene til bevis og dokumentasjon før Tariffnemnda fatter et vedtak - den såkalte skjønnsmessige kompetansen til Tariffnemnda. Fra NHOs side blir det påpekt at når Tariffnemnda allmenngjør arbeidsvilkår som går utover de rettigheter arbeidstakerne allerede er sikret i Arbeidsmiljøloven, innebærer det i praksis en overprøving av Stortinget. Når det gjelder skips- og verftsindustrien spesielt, er det først og fremst mangel på arbeidskraft - ikke ønsket om å redusere verftenes kostnader - som motiverer for bruk av utenlandsk arbeidskraft. Den utenlandske arbeidskraften er ikke billigere, snarere tvert om, sier advokat Melsom. Et annet forhold, ifølge Melsom, er at den dokumentasjonen som foreligger først og fremst knytter seg til skipsverft. Det er verken holdepunkter eller tilstrekkelig dokumentasjon for at en forskrift også skal dekke offshoreverft. Tariffnemnda kan ikke uten videre trekke erfaringer fra en type virksomhet over til en annen. Høring Utkastet til forskrift har fått høringsfrist 30. mai. Tariffnemnda avholdte et møte den 22. april der allmenngjøring av LOK, landsoverenskomsten for elektrofag, ble drøftet. Det ble besluttet å avholde en høring den 10. juni med representanter for bedriftene som er med i LOs begjæring om allmenngjøring, i tillegg til en del andre bedrifter. Tariffnemnda har foreløpig ikke funnet grunnlag for å allmenngjøre LOK og vil dermed avvente en beslutlning til etter høringen den 10. juni. 4 Fotograf John Petter Reinertsen

5 Miljøvennlige tog Oslos nye T-banetogsett reduserer strømforbruket med 30 prosent Siemens har en avtale med Oslo Sporveier om levering av 189 nye T-banevogner. Dette er en helt ny generasjon T-banevogner som erstatter den 30 år gamle flåten til Oslo Sporveier. Mens de gamle vognene bruker strøm når de bremser, er de nye vognene utstyrt med ny teknologi som innebærer at de produserer strøm når de bremser. Denne strømmen går tilbake i nettet og kan brukes av vognene som kommer etter. Dermed spares 30 prosent av strømmen. Siemens leverer nå ett nytt togsett bestående av tre vogner hver fjortende dag. De siste vognene settes i drift i Sparer 25 millioner i året Det er ikke bare de reisende i Oslo som nyter godt av de nye T-banevognene. Oslo Sporveier vil, ifølge egne beregninger, spare 25 millioner kroner i årlige driftskostnader som følge av lavere energiforbruk. De nye T-banevognene har 30 prosent lavere energiforbruk enn T-banevognene som i dag trafikkerer T-banenettet. Miljøvennlige tog Vognene er laget i vektbesparende aluminium, som ifølge et nylig utarbeidet miljøregnskap, gjør T-banevognene svært miljøvennlige. Regnskapet viser at T-banetogene har svært lave CO2-utslipp gjennom livssyklusen - så lite som 2,6 gram per tonn per kilometer, inkludert produksjon, drift og avhending. Siemens har utviklet et omfattende avhendelseskonsept, der 85 prosent av toget kan resirkuleres, og 10 prosent kan brennes. Basert på dagens råvarepriser, vil en slik avhendelse av T-banetoget gi kroner tilbake til eieren. Klimautfordringene Storstilt operasjon De første komplette T-banetogsettene fra Siemens Transportation Systems i Østerrike ble levert i november i fjor og markerte begynnelsen av en enorm logistikkjede som innebærer flytting av i alt 183 vogner fra Wien i Østerrike til Oslo. De nye T-banetogene, som veier 147,5 tonn hver, fraktes på lastebiler fra Siemens Transportation Systems fabrikk i Wien til Kiel i Tyskland, videre med ferge til Oslo. Derfra kjøres T-banevognene til Oslo Sporveiers verksteder på Ryen og klargjøres for trafikk. De nye vognene er designet ved Porsche Design Studio i Zell am See i Østerrike, og er levert i henhold til spesifikasjoner bestemt av Oslo Sporveier. Norsk Teknologi sterkt representert i NHOs klimapanel Det finnes ingen løsning på klimautfordringene uten næringslivet. Norsk næringsliv tar klimautfordringene på største alvor, og ser sin nøkkelrolle i å redusere utslippene gjennom mer effektiv energibruk og ved å utvikle nye teknologiske løsninger. Det er NHOs president, Erling Øverland, som sier dette i en kommentar til det nylig oppnevnte Næringslivets klimapanel. Norsk Teknologi har en sentral rolle i dette arbeidet og to av elektrobransjens største aktører er medlemmer. De to er adm. direktør Per Otto Dyb i Siemens og adm. direktør Arne Malonæs i YIT. Næringslivets klimapanel er opprettet av NHOs Arbeidsutvalg. NHO arbeider nå med hvordan organisasjonen kan bistå medlemmene i klimaspørsmål, slik at også de bedriftene som ikke har egen miljøkompetanse internt, skal kunne redusere sine klimautslipp. Vi mener det er nødvendig at næringslivet engasjerer seg bredt i klimaspørsmål, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Men for at arbeidet skal ha effekt, må vi også få med lederne for de største og mest toneangivende bedriftene i Norge. Det har vi oppnådd gjennom NHOs klimapanel. Vi må også konsentrere oss om de mest effektive og realistiske løsningene. Her har Norsk Teknologi mye å bidra med, sier Strandskog. 5

6 Reklamasjon og garanti Reklamasjons- og garantitider back to backvilkår en utfordring i retning av mer rettferdig risikofordeling 6 Vil fem års reklamasjonsforpliktelser presse seg frem i alle ledd? For ca. et år siden, tok jeg opp problemstillinger knyttet til leverandørenes garanti/reklamasjonstider på levert materiell og utstyr, med NELFOs medlemsbedrifter. Gjennom brev direkte til samtlige NELFO-medlemmer, artikkel i bransjens blad, Elmagasinet, og brev direkte til alle elektroleverandører og grossister, hvor leveringsbetingelsene var tema, belyste jeg det forholdet at entreprenørene som sisteleddet i næringskjeden før sluttkunden/oppdragsgiveren, er forpliktet til å opprettholde fem års reklamasjonsforpliktelser etter overlevering. Dette gjelder både i forbrukerlovgivningen, og i de nye norske standardkontraktene, som NS 8405 og NS Generelt vil sannsynligvis alle standardkontrakter utgitt av Standard Norge, etter hvert få fem års reklamasjonsregler. Det kan sies generelt å være et trekk i rettsutviklingen at innføring av lengre reklamasjonsforpliktelser, er en realitet alle som opererer i et marked, etter hvert må forholde seg til. Så også leverandørene og grossistene til Norsk Teknologis medlemsbedrifter må nok ta inn over seg en utvikling hvor kravene i markedet skjerpes. For det er slik at det overveiende flertallet av leverandørene, grossister og produsenter, har ett års - i beste fall to års garanti på sine leveranser. Altså er det et sprik på tre år hvor entreprenøren kan måtte hefte for feil og mangler på produkter, levert av andre, og som han ikke har noen mulig innvirkning på hva gjelder produktfeil. I denne sammenhengen forutsettes det at entreprenøren har behandlet produktene på korrekt vis, slik at han ikke er direkte årsak til den svikten/feilen som er avdekket etter overleveringen. Gjelder ikke bare elektroentreprenørene Ovenfor er skissert en noe forenklet problemstilling som godt kan detaljeres og nyanseres ganske bredt. Men kjernen er den risikoen som legges på entreprenørleddet, ganske urimelig, spør man meg. Og disse forholdene gjelder selvsagt for alle kategorier medlemsbedrifter under Norsk Teknologis hatt. Etter at NELFO spilte ut reklamasjonsproblematikken, har også andre av bransjene gjort det samme. Reaksjonene har vært forbausende få. Men de som er kommet tilbake til kompetansesenteret, bekrefter situasjonen. Det er et gap mellom risiko og ansvar, som en god del bedrifter har opplevd når feilen oppstår. Og i mange av våre bedrifter har man ikke sett at det innebærer en kostnad man ikke er forberedt på, hvis innmontert utstyr svikter i løpet av de første fem årene etter at anlegget ble overlevert. At dette blir mer aktualisert ettersom de nye standardene blir tatt i bruk og får virket noen år, er innlysende. Til nå, er det nok bare forbrukertilfellene som pga at lovgivningen har virket i mange år, har gjort seg gjeldende. Dette har nok i overveiende grad holdt disse ekstrakostnadene på et relativt lavt nivå. Og det er arbeidspengene ved demontering av defekt utstyr, og innmontering av nytt, som er den største kostnaden. De tekniske entreprenørenes rettigheter overfor leverandørene og grossistene Mellom næringsdrivende er det avtalefrihet, og leverandørene og grossistene praktiserer relativt korte garanti/reklamasjonstider i sine leveringsbetingelser. Svært ofte møter man ett års garanti mot produktfeil og en samtidig ansvarsbegrensning mot å betale følgekostnader som demontering av defekt utstyr og montering av nytt osv. Disse betingelsene kan variere noe, og det som er helt klart, er at det er stort sprik i omfanget av entreprenørenes ansvar og risiko, og det tilsvarende som leverandør og grossistleddet til nå har vært villig til å påta seg. Er dette urimelig? I utgangspunktet synes jeg det. Det er all grunn til å reise spørsmål om hvorfor en utførende entreprenør ikke skal kunne henvende seg til sin leverandør om mangler og feil ved leverte produkter over en like lang periode som entreprenørens kunder kan, iht lovgivningen eller de standardkontraktene som er gjort gjeldende for utførende entreprenører. For meg står det som ideelt å få til en back to back situasjon i hele næringskjeden. Da blir det fulle og hele ansvaret for kostnadene ved mangler i et produkt plassert riktig. At det sikkert kan være nyanser og detaljer som bør slipes litt for å få gjennomslag for et slikt synspunkt, ser jeg ikke bort fra. Men det er viktig å starte en seriøs diskusjon om dette. Andre bransjer har fått det til. NELFO henvendte seg til sin leverandørorganisasjon, EFO Samtidig med at NELFO skrev om saksforholdet til sine medlemmer i fjor vår, gjorde vi også en henvendelse til leverandørene og grossistene med en oppfordring om å vurdere garanti /reklamasjonsvilkårene i leveringsbetingelsene. Reaksjonen var at dette skulle man ta opp til nærmere vurdering i styret i EFO, Elektroforeningen. Først rett før jul fikk vi svar om at man ikke ville gjøre noe med dette, som forening, men at en advokat skulle se nærmere på de forholdene som NELFO hadde tatt opp. Dessuten gjorde man det klart at dette måtte den enkelte leverandør ta stilling til. En slik reaksjon er i og for seg forståelig nok, selv om den er relativt defensiv. At man har respekt for konkurranselovens strenge regelverk mht bransjeorganisasjoners påvirkning av medlemmenes forretningsvilkår osv. forstår vi. Likevel kan en bransjeorganisasjon ha generelle oppfatninger av rimelige kontraktsvilkår og en bransjes renommé. Ikke bare sort / hvitt Nå er det ikke slik at det ikke finnes nyanser i bildet. Flere av de medlemmene som har henvendt seg til undertegnede, kan fortelle at flere av deres leverandører er langt mer fleksible ved reklamasjoner enn det leveringsbetingelsene skulle tilsi. Og i spesielle prosjekter, gjerne de litt større, oppnås det andre vilkår. Det er altså dialog og forståelse i bransjen for nødvendigheten av å komme hverandre i møte rundt disse spørsmålene. Det er bra! Men det er neppe nok. Denne vinteren har jeg også vært i dialog med medlemsbedrifter som både leverer og utfører systemløsninger, og som er opptatt av å få tilpasset sine internasjonale leveringsvilkår til norske forhold og ikke minst Norsk Standard. Veldig positivt!

7 riktigere risikofordeling Riktigere risikofordeling Det er den alminnelige holdningen til risikofordelingen vi ønsker oppmerksomhet på. Det stilles stadig større krav til de tekniske entreprenørenes leveranser. Vi leverer funksjoner, til dels komplisert sammensatt. For kunden er ofte den enkelte duppedingsen uinteressant. Det er helheten i det konstruerte/sammensatte, at alt spiller sammen etter forutsetningene, som er viktig. Og da bør også leverandørleddet se at det er det totale inntrykket av bransjene med leverandører og utførende som er avgjørende. Derfor må alle ledd forstå at det for entreprenørene er viktig at vi også får bedret arbeidet med innkjøpene og at de vilkårene som regulerer dette, faktisk er ganske så vesentlige. Innkjøp og innkjøpsvilkår er altså en viktig del av det å være entreprenør. De tekniske bransjene består av flere ledd, og alle har sine leveringsvilkår. Svært mye av det som installeres i anleggene er produsert utenlands. At dette kan komplisere holdningene til ansvar og risikofordelingen mellom aktørene her på berget, er forstålig. Men er det grunn alene nok til å avvise diskusjonen? Våre medlemsbedrifter må forholde seg til flere leverandører og kanskje også flere grossister. Materiell og utstyr kjøpes fra flere kanaler. Det er klart at det vil være rasjonelt om det kan bli slik at alle forholder seg til de krav sluttbrukerne kan fremme både hva gjelder omfang og tid. Ikke minst vil reklamasjonsprosedyrene kunne bli lagt opp effektivt, både hva gjelder den tiden det tar å få fremmet reklamasjonen og praktisk få rettet en feil. Og ikke minst, få en riktig kostnadsfordeling på reklamasjonene. Som i all erstatningsrelatert praksis, må utgangspunktet være at man legger ansvar og risiko på den som er nærmest til å bære forholdet. Kompleksiteten trigger diskusjonen Med stadig mer komplekse oppdrag, utstyr som blir mer integrert i annet utstyr, flere funksjoner, mer fintfølende elektronikk osv, kreves det stadig mer spesialkunnskap om anvendelighet og funksjonsdyktighet. Mange leverandører og grossister sitter ofte på produktkunnskap som en utførende elektroentreprenør ikke har mulighet til å ta til seg i samme grad. Rådgivning blir en del av kjøpet. For leverandørleddet blir en slik rolle også et spørsmål om å skaffe Gunnar Aalde seg bedre kjennskap til hvor produktene skal brukes, i hvilket miljø utstyret skal plasseres med videre. Det er klart at et aktivt innsalg med råd om at det nettopp er det anbefalte som passer best til de beskrevne funksjonene de tekniske entreprenørene og kundene er ute etter, skal forplikte. Også leverandørene må klargjøre rollene sine. Avsluttende bemerkning Meningen med denne artikkelen er å sette i gang en debatt en en prosess i forbindelse med de innkjøp de tekniske entreprenørene gjør. Som næringsorganisasjon kan vi ikke gå lenger enn å gjøre medlemmene bevisste på forholdene, noen er det for lengst, men mange finner seg i å betale for produktfeil som man ikke har noen innvirkning på, fordi ansvarsfraskrivelsene i leveringsbetingelsene, både i tid og omfang, avskjærer den risikofordelingen som ellers ville vært riktig. Og disse ansvarsfraskrivelsene er fullt ut legitime i næringsforhold. En oppfordring kan være: Les dine leverandørers leveringsbetingelser og hold dette opp mot egne forpliktelser! 7

8 Høgskolen i Telemark er tildelt Kunnskapsdepartementets Utdanningskvalitetspris 2008 for prosjektet Y-veien, Yrkesfaglig vei til ingeniør. Høgskolen fikk prisen på kroner for prosjektet som har vist svært gode resultater og fått flere til å gjennomføre ingeniørstudier. Kompetanse Y-veien vinner prestisjepris Gode resultater Høgskolen i Telemark startet høsten 2002, i samarbeid med NELFO, med et prøveopptak til ingeniørstudier, hvor yrkesfaglige kandidater med fagbrev ble innvilget opptak innen elektrorelaterte fag uten å ha gjennomført forkurs. Høgskolen kan dokumentere resultater hvor fagbrevkandidatene gjør det betydelig bedre enn ordinære studenter i sammenlignbare teoretiske fag. I tillegg er gjennomføringsgraden svært god. Høgskolen har gjennom prosjektet gjennomført en vellykket prøveordning som førte til endring i regelverket for opptak til studier. Ordningen er nå permanent for ingeniørutdanningen. Det er viktig at det positive arbeidet med å forbedre rekrutteringen og øke kompetansen til ingeniørstudenter blir anerkjent på denne måten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Andre utdanningsinstitusjoner bør la seg inspirere av resultatene Y-veien kan vise til, og utvikle egne prosjekter som utnytter unge menneskers Ole Ringdal, dekan teknologiske fag og professor Svein Thore Hagen var stolte da de mottok prisen. faktiske kunnskaper og kompetanser, sier statsråden. Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris utdeles i år for åttende gang. Årets pris ble delt ut under den årlige NOKUT-konferansen på Hamar den 29. april. Det er meget gledelig at Y-veien ved Høyskolen i Telemark får prisen. Vi opplever stor mangel på ingeniørkompetanse i elektrobransjen og håper at prisen vil bidra til satsing på Y-veien ved flere høyskoler, sier Gunnar Visnes, fagsjef kompetanse i NELFO. Prisen har til hensikt å stimulere institusjonene innenfor høyere utdanning til å arbeide systematisk med å fremme og å videreutvikle kvaliteten på sine utdanninger. Juryens begrunnelse 1. pris og kr går til: Høgskolen i Telemark for prosjektet Y-vei, Yrkesfaglig vei til ingeniør Høgskolen i Telemark startet høsten 2002 med et prøveopptak til ingeniørstudier hvor yrkesfaglige kandidater med fagbrev ble innvilget opptak innen elektrorelaterte fag uten å ha gjennomført forkurs. Bakgrunnen for prosjektet er en nedgang i søking til ingeniørstudiet, kombinert med økt andel svake søkere fra allmenn videregående skole. Bransjen har fulgt utviklingen og uttrykt sin bekymring. En tverrfaglig prosjektgruppe sørget for ukentlig oppfølging i starten. Gjennom kontinuerlige tilbakemeldinger fra studentkullene og gjennom effektiv kvalitetssikring ble det foretatt justeringer underveis i studiet. Det ble lagt vekt på korrektive tiltak og fra og med 2004 var de fleste korrigeringer iverksatt. En styringsgruppe har bidratt til å beskrive behovet for ingeniørkompetanse i arbeidslivet. Gjennom hele prosjektet har det vært en god dialog mellom studenter, lærere og ledelse. Høgskolen i Telemark kan dokumentere resultater hvor fagbrevkandidatene gjør det signifikant bedre enn ordinære studenter i sammenliknbare teoretiske fag. I tillegg er gjennomføringsgraden betydelig bedre. Høgskolen i Telemark har hatt et godt samarbeid med bransjeorganisasjonene i opprettelsen av studiet og arbeidslivet har tatt godt i mot kandidatene. Komiteen har lagt vekt på at Høgskolen i Telemark har hatt et godt samspill med næringslivet, studentene underveis og fagmiljøet for å skape et vellykket utdanningsløp for studenter med yrkesfaglig bakgrunn. Høgskolen har gjennom prosjektet gjennomført en vellykket prøveordning som førte til endring i regelverket for opptak til studier. Ordningen er nå permanent for ingeniørutdanningen. I tillegg fremheves det at prosjektet kan ha god overføringsverdi til andre studier og høyskoler. Det er nyskapende at kandidater med yrkesfaglig bakgrunn blir faglig likestilt med kandidater med allmennfaglig utdanning og fagplanen for kandidatene skreddersys uten at dette går ut over kvaliteten på ingeniørutdanningen. 8

9 NELFO har inngått en avtale med Mtrack Norge om gunstige betingelser for Mtrack elektroniske kjørebok. Avtalen gjelder også for øvrige bransjeforeninger i Norsk Teknologi. Mtrack innebærer betydelige besparelser både for den som skriver kjøreboken, attestasjonsansvarlig og økonomi/regnskapsavdelingene. Mtrack elektronisk kjørebok består av en enhet som enkelt monteres i bilen. Denne enheten har både GPS-posisjonering og en GSM mobiltelefon integrert. GPS-enheten registrerer posisjon, mens GSM-enheten oversender denne informasjonen til en server. Den enkelte bruker kan logge seg inn på sin kjørebok via internett, og hente ut den informasjonen som ligger tilgjengelig. Bedriften gis også tilgang til utvalgt informasjon fra kjørebøkene i virksomheten. Dette er kun den informasjonen som er akseptert iht. Datatilsynets retningslinjer. Medlemsfordeler Ny helektronisk kjørebok Systemet kan deles opp i tre hovedfunksjoner: Automatisk kjørebok for den enkelte bil, som sparer den ansatte og bedriften for mye tid i forhold til utfylling, kontroll og bokføring. Gir bedriften oversikt over all bedriftsrelatert kjøring. Her kan man enkelt holde oversikt over den totale bilbruken i virksomheten via eget grensesnitt. Enkel flåtestyring, hvor en bilansvarlig har oversikt over hvor bilparken befinner seg. På denne måten kan man enkelt gi et innkommet oppdrag til den medarbeideren som er nærmest oppdragsstedet. Installasjon Mtrack kjørebokenhet installeres enkelt i løpet av få minutter. Den skal kun tilkobles bilens batteri, og en antenne monteres f.eks. i hjørnet på bilens frontrute med en dobbeltsidig tape. Det er ikke påkrevet med noen inngrep i bilens ledningsnett, eller annen modifisering av bilen. En detaljert bruker- og installasjonsveiledning følger med enheten. FORDELER FOR BEDRIFTEN Ved innføring av Mtrack elektronisk kjørebok vil bedriften oppnå en rekke fordeler: Bedring av kundeservice og effektivisering av bilparken. - Alle biler kan vises i et kart - Nærmeste medarbeider kan allokeres til nyinnkomne oppdrag - Redusert responstid på hasteoppdrag gir kortere kjørelengde Bedret dokumentasjon for gjennomførte oppdrag. - Dokumentert kjørelengde - Dokumentert frammøtetidspunkt - Dokumentert varighet for oppdrag Betydelige økonomiske besparelser - Redusert tid for utfylling av kjørebøker - Enklere og raskere intern kontroll av kjørebøker - Bedre utnyttelse av bilparken medfører reduserte driftskostnader - Mulighet for redusert kostnad på tyveriforsikring Korrekt dokumentasjon på bilbruk i forhold til eventuelt bokettersyn - Dokumentasjon for at bilene kun benyttes i firmaets tjeneste - Korrekt førte kjørebøker som tilfredsstiller myndighetenes spesifikke krav - Eliminerer potensielle problemer ved et bokettersyn FORDELER FOR DE ANSATTE Mtrack elektronisk kjørebok forenkler de ansattes hverdag, ved at de slipper en nitidig føring av kjørebøker i bilen. Dette gjør at det frigjøres tid til oppdrag hos kunde, og at man kan konsentrere seg fullt og helt om oppdraget. I etterkant har hver enkelt ansatt en komplett kjørebok som viser alle kjøreturer, med dokumentert kjørelengde, kjørerute og tidspunkter. Mtrack eliminerer dessuten faren for å bli feilaktig skjønnslignet for fri bi. 9

10 Kvalifikasjonsforskriften Revisjon av kvalifikasjonsforskriften Nye installatørordninger Fotograf John Petter Reinertsen 10 Revisjonen av forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk (fke) legger opp til fem installatørordninger. Dersom forslaget fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) blir vedtatt, vil dette gjelde lavspenning, forsyningsanlegg, industri, automatiserte anlegg og heis. Bakgrunnen for revisjonen er at det har vært en del uklarheter rundt kompetansekravene. Dette er nå forsøkt tydeliggjort. Samtidig har det vært nødvendig å ta hensyn til EU-direktivet om fri flyt av tjenester mellom landene i EU/EØS. Forskriften vil også gjelde for personer med utdanning og yrkeserfaring fra andre land. I fjor behandlet DSB søknader fra elektrofagarbeidere som ønsket å arbeide i Norge. Det vurderes å etablere en egen avdeling for behandling av slike saker. Ønske om å overlate kontroll og godkjenning av kompetanse til installatørene er lagt på is. Forslaget ligger nå hos Politi- og justisdepartementet og etter en høringsperiode på tre måneder regner DSB med å iverksette den nye kvalifikasjonsforskriften 1. januar Revisjonen legger opp til en rekke endringer. Tydeliggjøring av ansvar DSB tydeliggjør nå ansvaret både til virksomheten og den faglig ansvarlige både for prosjektering, installasjon og kontroll. Vedkommende skal nå være ansatt i ordinær full stilling, være fysisk til stede og egenhendig signere på samsvarserklæringene. Ved lengre fravær enn 6 uker legges det opp til et byråkratisk rapporteringssystem til DLE. Dette må løses på en mer fleksibel måte, sier Terje Hanssen, seksjonssjef i NELFO. Vi har ventet lenge på revisjonen av kvalifikasjonsforskriften. Noen av forslagene medfører trolig at Registreringsforskriften må revideres og at det utarbeides nye installatørordninger. Derfor skal vi studere forslaget fra DSB nøye, sier Hanssen. Flere skjerpelser Dette gjelder blant annet adgang til å frata en person retten til å fungere som faglig ansvarlig, dersom denne grovt eller gjentatte ganger viser manglende kompetanse eller ikke etterkommer pålegg eller påbud. Dokumentasjon av kompetanse og retningslinjer for utførelsen vil bli tydeliggjort i den nye forskriften, eksempelvis å pålegge virksomhetene å gjennomføre årlige kurs på ulike fagområder. Kursene skal avsluttes med egen prøve. Dersom de faglig ansvarlige ikke kan dokumentere å ha forestått minst ett år sammenhengende i løpet av de siste ti Terje Hanssen årene, må de ta ny installatørprøve. Det foreslås videre innført et arbeidsspråk som alle skal mestre slik at sikkerhetskravene blir ivaretatt. Dette trenger ikke nødvendigvis å være norsk. Det er i dag ikke kvalifikasjonskrav for rådgivere. Den nye forskriften stiller nå krav til utdanning og erfaring og at den faglig ansvarlige egenhendig skal underskrive erklæring om samsvar. - Vi har merket oss at myndighetene legger opp til installatørordninger for fem fagområder. Dersom forslaget blir vedtatt, blir det egne installatørordninger for lavspenning, forsyningsanlegg, industri, automatiserte anlegg og heis, sier Hanssen. Byråkratiske rutiner - DSB foreslår at den som forestår skal egenhendig underskrive erklæring om samsvar. I løpet av et år blir det tusenvis av slike som er meget tidkrevende. NELFO mener at dagens ordning med delegering av myndighet til å signere samsvarserklæringen til kvalifiserte personer som kjenner til installasjonsarbeidet må videreføres. Her er 5 sikre et svært viktig element. I dette arbeidet er det positivt at DSB åpner for bruk av elektronisk signatur ved hjelp

11 PBL av PDA-løsninger eller Digitalpenn. Vi er sterkt i mot DSBs forslag om å gi montører anledning til å utføre arbeid uten å være underlagt en faglig ansvarlig. Det er et paradoks at man innskjerper kravene til virksomheter og faglig ansvarlig for så å åpne for dispensasjoner. Dette er et tilbakeskritt for økt elsikkerhet i Norge. Elkontroll For enkle visuelle kontroller utført etter forhåndsdefinerte sjekklister stilles det ikke konkrete krav, men for øvrige kontroller er kompetansekravene innskjerpet. NELFO finner det underlig at elinstallatørene kan utføre elinstallasjoner og sluttkontrollere eget arbeid, men ikke gis adgang til å kontrollere elanlegg uten betydelig tilleggskompetanse. Det er dessuten uheldig at NEK som standardiseringsorganisasjon nå legger opp til en meget omfattende serie av normer som stiller krav til kurs og kompetanse med kostnadsdrivende sertifiseringsordninger. Regelverket burde vært samkjørt slik at kvalifikasjonsforskriftene og normverket er harmonisert, avslutter Hanssen. Revisjon av Plan- og bygningsloven Myndighetene har over flere år drevet med å revidere Plan- og bygningsloven (PBL). Dette har gått stille for seg, mens oppmerksomheten i stor grad har vært rettet mot revisjon av teknisk forskrift, og skjerping av energikrav (TEK kap 8.2). Revisjonen av PBL skal behandles og vedtas i Stortinget. Det var en høringsprosess på PBL for fire år siden, så ble det lenge stille, og nå plutselig er forslag til revidert PBL sendt til behandling i Stortinget. Noe overraskende, men kanskje ikke helt tilfeldig, sier Tore Strandskog, direktør i Norsk Teknologi. Viktig for Norsk Teknologi Revisjonen av PBL er viktig for medlemmene i Norsk Teknologi på flere områder både i forhold til valg av fremtidens energisystemer, men også i forhold til funksjonalitet i bygg. På energisiden står vi overfor minst to store utfordringer: Regjeringen foreslår for det første at man skal fase ut oljekjeler, men det er ikke tillatt å bruke elvarme som erstatning. Her ønsker man tydeligvis å åpne opp for vannbårne systemer, og ikke minst fjernvarme. I realiteten er dette et forbud mot å bruke den reneste fornybare energien Norge rår over. For det andre opprettholder Regjeringen tilknytningsplikten til fjernvarme, selv om man denne gang åpner for at det kan gjøres unntak der det kan dokumenteres at alternativ til tilknytning vil være miljømessig bedre. Dette er i seg selv en forbedring, men detaljer rundt dette skal nedfelles i egne forskrifter. Det er gitt et åpent forskriftsmandat, noe som i seg selv er uheldig. Energimonopol Revisjonen av TEK endte med at det ble nedfelt mulig unntak for bruk av vannbårne systemer, noe som gjør at unntaket over tid vil bli hovedregelen. Det er på denne bakgrunn vi nå må se myndighetenes forslag til revidert PBL. Her ønsker man å stramme inn sin motstand mot elvarme, og ytterligere gjøre det lettere for bl.a. fjernvarme. Ved å opprettholde tilknytningsplikten, skviser man ikke bare elvarme, men også andre energitekniske løsninger; herunder varmepumper. I realiteten representerer tilknytningsplikten for fjernvarme etableringen av et energimonopol for fjernvarme. Dette er meget uheldig. Forslaget til revidert PBL er også et alvorlig anslag mot energieffektivisering. Bruk av fjernvarme og energieffektivisering blir i realiteten et enten-eller. Kostnadsmessig er det ikke mulig å gjøre begge deler. Forskning/analyser fra NTNU viser med all tydelighet at i de områder hvor man har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarme, har investeringene i energieffektivisering gått betydelig ned. Fjernvarme er i dag ett av de største hindrene for en mer effektiv energiforvaltrning. Norsk Teknologi vil på sin side arbeide iherdig mot myndighetene i den videre prosess med å revidere PBL. Ett av tiltakene vil bl.a. være å se det reviderte forslaget til PBL opp mot gjeldende EU/EØS-rett, avslutter Strandskog. 11

12 TEK-kalkulator Nettbasert TEK-kalkulator - økonomisk sammenligning av alternative varmesystemer 12 Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK) fra 2007 stiller krav til bygningers energiforsyning. Kravet innebærer at ca. halvparten, men minimum 40 %, av bygningens varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossilt brensel. Det finnes flere unntaksmuligheter fra kravet. Bygninger med et årlig netto varmebehov på under kwh er fristilt. Videre gir forskriften fritak når investering i alternativer til elektriske og fossile varmesystemer medfører privatøkonomiske merkostnader over byggets levetid. Norsk Teknologi har i samarbeid med flere kompetansemiljøer utviklet en nettbasert kalkulator som hjelper byggherrer og entreprenører å gjennomføre nåverdiberegning av alternative varmesystemer i nye bygg. Kravet i Teknisk forskrift gjelder alle nye bygg og ved søknadspliktige rehabiliteringer. - Formelverk og beregningsmetode i den nettbaserte kalkulatoren er hentet fra veiledningen til TEK 8-22, og baserer seg på nåverdiberegning, forteller Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Med nåverdiberegningen måles dagens verdi av differansen i investeringskostnader og energikostnader ved ulike oppvarmingsløsninger i løpet av 50 års levetid. For å føre fremtidige inn- og utbetalinger tilbake til nåtidspunktet, må man benytte en diskonteringsrente. Veiledningen til TEK angir at man skal benytte en diskonteringsrente på 4 %. Alle tekniske installasjoner settes til en levetid på 20 år, med mindre annen levetid kan dokumenteres. Hele formelverket er bygget inn i kalkulatoren som gjør det enklere og mer brukervennlig å dokumentere energiløsninger iht regelverket. Tilgang til kalkulatoren er gratis og du finner den på våre nettsider. - For å kunne bruke kalkulatoren må du registrere en brukerkonto, forklarer Strandskog. - Du vil da få tildelt en brukerkonto som gjør at du kan gjennomføre beregninger for dine prosjekter. Når du er registrert som bruker, får du tilgang til et prosjektområde som kun du har tilgang til. Har kan du lagre prosjekter som er under arbeid og prosjekter som er fullført. Du kan også benytte tidligere prosjekter som mal for nye, noe som vil rasjonalisere arbeidet med å gjennomføre nåverdiberegningene. Fra listen over dine prosjekter kan du også skrive ut en rapport som kan benyttes som dokumentasjon overfor kommunen. - Med denne kalkulatoren ønsker vi å bidra til at de beste, mest energieffektive og lønnsomme oppvarmingssystemene blir valgt i fremtiden bygg, avslutter Strandskog, som håper at mange byggherrer, bygningsentreprenører og tekniske entreprenører tar kalkulatoren i bruk. Kalkulatoren finner du på

13 Opplæringskonferanse Norsk Teknologis opplæringskonferanse en suksess Årets opplæringskonferanse, som gikk av stabelen 1. og 2. april, samlet 130 deltagere fra opplæringssektoren, videregående skoler, organisasjoner og bedrifter. Foredragene vekket betydelig interesse og skapte stort engasjement. Konferansen ble ledet av Gunnar Visnes, fagsjef kompetanse og utdanning i Norsk Teknologi. Jan Ellertsen fra Kunnskapsdepartementet åpnet konferansen og snakket om Kunnskapsløftet mer enn en fagutdanning, samfunnets ansvar og forventninger. Han ble etterfulgt av Karl Gunnar Kristiansen fra Utdanningsdirektoratet som presenterte nye læreplaner og forskrifter for elektro Vg3. Det var deretter flere innlegg om kunnskapsløftet i elektrofagene sett fra EBL, EL&IT forbundet, Norsk Industri og Norsk Teknologi. Annen dag av konferansen var tema etikk og holdinger i håndverksfagene, nytt fra DSB; elsikkerhet i skole og fagutdanning, kvalitet og kvalifikasjonskrav i relasjon til Post - og teletilsynets rammevilkår, samt nytt fra NELFO skolen Gunnar Visnes og om aktuelle læremidler. Norsk Teknologi møter politikerne Norsk Teknologi har i regi av Elektroforum avholdt møter utover våren med de fleste partigrupperingene i Stortinget. Blant sakene på dagsorden var klimapolitikk og energi effektivisering. Norsk Teknologi ønsker at klimapolitikken skal komme enda tydeligere frem på den politiske dags orden i Norge. Det er bevisstheten om at klimaproblemene kun kan løses ved hjelp av teknologi, og tiltak for energieffektivisering, som er drivkraften bak fremstøtene fra Norsk Teknologi sin side. Felles innsats Det er organisasjonene Energibedriftenes Landsforening (EBL), Elektroforeningen (EFO), Industriens forening for elektronikk og automatisering (ifea), Norsk Teknologi, Norsk Industri og Rådgivende ingeniørers forening (RIF) som utgjør clusteret Elektroforum. Til sammen representerer disse nesten medarbeidere i norske bedrifter. Elektroforum vil gjennomføre prosesser på tvers av bransjeorganisasjonene på de områder der alle er tjent med å samarbeide. Grupperingen ønsker å bidra til at bl.a. klimaproblemene kommer enda tydeligere frem på den politiske dagsordenen i Norge. Elektroforum vil forsterke forståelsen for elektronæringens samlede verdiskaping og kompetanse. Politikk Tore Strandskog (næringspolitisk dir. Norsk Teknologi), Jostein Skree (adm. direktør Norsk Teknologi) og Geir Lae Solberg (styreleder for Elektroforum). Foran fra venstre Steinar Bysveen (adm. direktør EBL), Stein Lier-Hansen (adm. dir. Norsk Industri) og Bror Yngve Rahm (Norsk Industri). Samspill De mest sentrale næringspolitiske problemstillingene er beskrevet i et eget strategidokument; Fundament for konkurransekraft. Fundamentet hviler på seks stolper: klimapolitikk og energiproduksjon, rekruttering, nasjonal og internasjonal næring, forskning og innovasjon, samt sårbarhet og samfunnsansvar. Elektronæringen ønsker å være en pådriver og premissleverandør for arbeidet i Stortinget, i Energi 21 og Energirådet. Elektroforum ønsker å opptre samlet i dialog med offentlige myndigheter. Betydelige bidrag - Våre medlemsbedrifter har allerede bidratt betydelig til reduserte utslipp og vil fortsatt jobbe aktivt med ytterligere reduksjoner, sier Jostein Skree. - Han viser til et eksempel med utskifting av lysarmaturer med PCB-holdige kondensatorer. Dette enkelttiltaket har medført en samlet varig kutt i energiforbruket på millioner kwh. Utendørs gatebelysning har et potensial på 1-2 TWh i Norge. Det er også nødvendig med ytterligere satsning på rammebetingelser for eksempel i form av endrede avskrivningsregler for tekniske installasjoner i bygg, avslutter Skree. 13

14 Eliaden 2008 Den viktigste møteplassen 360 utstillere skal i slutten av mai presentere sine tjenester og produkter på et rekordstort utstillingsareal på m² på Eliaden Det forventes over besøkende. Det blir også denne gang et omfattende seminarprogram med temaer som blant annet elsikkerhet, byggautomatisering og energieffektivisering. Statsministerens hverdag 2018 Vi ønsker også å skape en arena som viser den samfunnsmessige betydningen bransjen har i dag og i fremtiden. Dette vil vi å vise gjennom Statsministerens hverdag Handlingen løftes opp på landets høyeste beslutningsnivå og vi får oppleve hvilke utfordringer en norsk statsleder står overfor om ti år. Prosjektet viser hvordan Eliadeutstillerne bidrar gjennom ny og fremtidsrettet teknologi til å bygge et levende og fremtidsrettet Norge. Vi ønsker å vise en idégenerator for at samfunnsbyggingen skal lykkes, sier Nils-Erik Magnell, prosjektdirektør for Eiaden Arrangementer i kø I tillegg til åpningskonferansen, der politikere og representanter for bransjen skal debattere klimautfordringer og energieffektivisering, arrangeres lysets dag, bransjetorg for elektronisk samhandling, atomatiseringsprisen, NM for elektrikere, automatikere, telekommunikasjons- og energimiontører. Arrangementene står i kø på årets Eliade. Les mer om de fire innholdsrike Eliade-dagene på Kurs 14 Obligatorisk kurs i elsikkerhet på kulde- og varmepumpetekniske anlegg Som følge av den teknologiske utviklingen, kravene til miljøsikkerhet og bedre energiutnyttelse, har dagens kulde- og varmepumpetekniske anlegg et betydelig større innslag på elektrosiden enn noen gang tidligere. Dette stiller krav til økt kompetanse på elsiden innen prosjektering, utførelse, service og vedlikehold. Elsikkerhet er derfor blitt et stadig viktigere element i denne sammenheng. Elarbeid regelverk Temaet har fra tid til annen vært aktualisert i kulde- og varmepumpebransjen (KV-bransjen), men da kun i rettighetssammenheng. Hva kan kuldemontøren i følge regelverket utføre på den elektriske delen av anleggene? Hva kan ukvalifisert opptreden på elektrosiden medføre av ansvarsforhold? I tillegg til godkjente elektrikere er det kun fagpersonell med gyldig fagbrev i kuldeog varmepumpemontørfaget som har adgang til å utføre arbeid på elsiden, men i begrenset omfang. Man kan koble til og fra, men ikke foreta endringer i det grunnleggende elsystemet. Elsikkerhet inn i utdanningen Grunnutdanningen innen kv-faget er nå blitt en del av elektroutdanningen i Norge. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har besluttet at hensynet til elsikkerhet skal tas inn i all utdanning rettet mot elektro. Man vil ikke lenger akseptere at personer og bedrifter risikerer å opptre uansvarlig ved at de ikke har nødvendig kompetanse - eller selv om de har det, likevel opptrer feilaktig i forhold til gjeldende regler. Feil og mangler som skyldes inkompetanse er alvorlig og kan like lite aksepteres i KV-bransjen som innen elektrobransjen og andre berørte fagområder. En-dagskurs KELF og Norsk Teknologi skal, i samarbeid med Direktoratet for sikkerhet og samfunnsberedskap - DSB, arrangere en-dags kurs i elsikkerhet på kulde- og varmepumpetekniske anlegg Per Vemork etter sommerferien. Kursene som var planlagt i mai flyttes til etter sommerferien på grunn av lav påmelding. Det er grunn til å minne om at kurset er obligatorisk for alt fagpersonell som forestår elarbeider på anleggene og omhandler krav til kompetanse, kontroll og dokumentasjon ved arbeid på elektriske anlegg og utstyr i kulde- og varmepumpeanlegg. Kurset er delt i to sekvenser. Den ene delen går på gjennomgang av relevant lov- og regelverk. Den andre delen tar for seg et praktisk case. Kursavgiften er satt til kr 3.800,-. KELF subsidierer sine medlemmer slik at kurs-avgiften for disse er kr 2.800,- per person. Avgiften dekker foreleser utgifter, kaffe, forfriskninger, lunsj, kursmateriell, leie av lokaler og administrasjon. KELF benytter NELFO-skolen som administrator for kursene. Tid og sted for kursene vil bli kunngjort på

15 Ny forskrift Finansieringsrådgivning Ny legionellaforskrift To store legionellautbrudd i Norge har nå resultert i en ny forskrift. Det nye forslaget legger et betydelig ansvar på eierne av installasjonene. I følge departementet er det ca 1200 luftskrubbere, kjøletårn og offentlige boblebad her i landet. Etter det første legionellautbruddet i Stavanger i 2001 fra et kjøletårn, ble det innført diverse tiltak for å begrense mulighetene for et nytt utbrudd. Disse tiltakene innebar blant annet meldeplikt for nye og gamle kjøletårn og lignende innretninger. Et legionellautbrudd kan få alvorlige konsekvenser. I Stavanger ble 28 smittet, hvorav 7 døde. I Sarpsborg/ Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsatte 30. mars 2007 en ny forskrift om identitetskort (id-kort) i bygge- og anleggsnæringen. Forskriften trådte i kraft 1. januar Departementet og Arbeidstilsynet har imidlertid offentliggjort informasjon som har medført misforståelser. Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsatte 30. mars 2007 en ny forskrift om identitetskort (id-kort) i bygge- og anleggsnæringen. Forskriften trådte i kraft 1. januar Fra samme dato kunne kort bestilles hos Norsik AS. Forvirring om tidspunkt I følge en pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet fra november i fjor skal alle i bygge- og anleggsnæringen bære ID-kort innen 1.juli I ettertid har Arbeidstilsynet sendt ut en pressemelding i forbindelse med sin ID-kort Fredrikstad ble 55 smittet, hvorav 10 døde. Forslaget til ny forskrift legger et stort ansvar på eierne av innretningene og den enkelte kommune for å kontrollere at kravene i den nye forskriften blir fulgt. Eiere av luftskrubbere, kjøletårn og offentlige boblebad blir pålagt meldeplikt til kommunen når slikt utstyr installeres. Det skal også legges ved en tredjepartsvurdering som skal foretas av en uavhengig og kompetent bedrift eller fagperson. Norsk Akkreditering skal forestå akkreditering av selskaper som kan utføre et slikt tilsyn. Forskriften kan lastes ned på: ID-kort i bygg- og anleggsnæringen aksjonsuke i april. Der skriver de at det er en utbredt misforståelse i bransjen at forskriften om krav til id-kort ikke gjelder før til sommeren. I forbindelse med Arbeidstilsynets aksjonsuke erfarte noen av våre medlemsbedrifter å få pålegg fra Arbeidstilsynet for manglende id-kort i bedriften, til tross for informasjonen som kom fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Norsk Teknologi har tatt opp saken med både Arbeidstilsynet og saksbehandler i Arbeids- og inkluderingsdepartementet at informasjonen fra myndighetene har ført til misforståelser. De beklager dette. De påpeker at det er viktig å bestille id-kort så fort som mulig for å tilfredsstille forskriften. Mange har ventet med å bestille slik at leveringstiden fra Norsik kan trekke ut. ID-kort kan bestilles på Avtale med Acta NELFO har inngått avtale med Acta om leveranse av finansieringsrådgivning til bransjen. Avtalen vil etterhvert også gjelde for øvrige bransjeforeninger i Norsk Teknologi. Lønnsomhetsundersøkelsene de siste årene viser at bransjen har god overskuddslikviditet. Det viser seg at denne likviditeten ofte ikke bringer med seg vesentlige finansinntekter, siden de ofte blir stående på bankkonto med lav rente. Ofte brukes kassakreditt samtidig med at det finnes overskuddslikviditet i bedriften. Sparringpartner Acta vil være en sparringspartner i beslutningsprosessen i forbindelse med plassering i markedet. Forut for en slik prosess vil det være viktig å få innsikt i hvordan bedriften opererer med hensyn til likviditetsbehov. Samtidig er det viktig at man fra bedriftens side også får en beskrivelse av muligheter samt risiko i forbindelse med plasseringene. Dette er oppgaver som Acta vil levere gratis. De vil ta seg betalt på tradisjonell måte gjennom provisjoner hvis bedriften velger å benytte seg av disse tjenestene. Det er viktig for bedriftene at plasseringen av overskuddslikviditet foregår på en slik måte at man både får bedre forrentning og ikke tar unødvendig risiko. Dette innebærer at man ofte sprer plasseringene på mange forskjellige instrumenter og at man på forhånd får kjennskap til hva slags risiko dette innebærer. Dette betyr at styret i bedriften bør være involvert i en slik prosess. I mindre bedrifter vil det ofte være lederen som tar beslutningen. Acta vil dessuten være en viktig samarbeidspartner i arveoppgjør og skattemessige problemstillinger i den forbindelse. I følge tilbakemeldinger fra medlemmene er det behov for dette. Objektive råd For NELFO har det vært viktig å få til et medlemstilbud bestående av seriøse aktører som kjenner bransjens behov. I tillegg er det lagt vekt på at denne samarbeidspartneren ikke har egne produkter og dermed kan gi objektive råd. Vi har stor tro på at samarbeidet med Acta vil være til stor nytte for medlemmene. 15

16 Energimerkeordningen Når kommer Energi merkeordningen? Forslag til ny energimerkeordning lar fortsatt vente på seg. Det er nå gått snart tre år siden den først var ventet. Så kom regjeringsskiftet, og det hele ble utsatt. Og vi venter fortsatt. Mye kan tyde på at ordningen først kommer på høring våren EU har satt frist for implementering til 4. januar Dette klarer man neppe å holde. Viktig for våre bransjer Energimerkeordningen vil bli viktig for våre bransjer. Det eksisterer en slik merkeordning i dag for hvitevarer, hvor eksempelvis en A er merkekoden for de mest energieffektive produktene, mens en C eller D indikerer høyere energibruk. En slik merkeordning, overført til bygg, vil bety meget for vår bransje, og by på store markedsmuligheter. En viktig årsak til at den nye merkeordningen drøyer, og som er en del av prosessen med å implementere EUs Bygningsenergidirektiv, er striden om såkalt politisk vekting av merkeordningen. I praksis betyr dette at enkelte aktører ønsker at bruk av eksempelvis politisk korrekt energi ; herunder bio i fjernvarme eller pelletskaminer, skal gjøre det lettere å oppnå høy karakter. Vinner dette synet frem, mister merkeordningen troverdighet, og blir en politisk drevet ordning fremfor å være et viktig instrument for energieffektvisering og bedre forvaltning av energi. Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi har ca 1500 medlemsbedrifter med ca ansatte og har en samlet omsetning på ca 28 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 850 millioner kroner og har ca 800 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, anlegg, industri, skip og offshore. Medlemsbedriftene i INTEGRA omsetter for ca 1 milliard kroner og har 600 ansatte. KELF, Kulde- og varmepumpeentreprenørenes landsforening organiserer 85 bedrifter som arbeider med kulde- og varmepumpeteknikk og montasje. Medlemsbedriftene omsetter for ca 1 milliard kroner. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT bedriftene. De medlemsbedriftene omsetter for ca 24 milliarder kroner og har ca ansatte. NELFO har 27 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. VRF, Ventilasjons- og rørentreprenørenes forening organiserer større bedrifter innenfor rør og ventilasjon og naturlig tilknyttede fagmiljøer. Energimerke konseptskisse Norsk Teknologi Jostein Skree, adm. direktør Epost: Telefon: HLF - Heisleverandørenes Landsforening Svein Kjærnet, daglig leder Epost: Telefon: INTEGRA - foreningen for tekniske systemintegratorer Erik Pilgaard, daglig leder Epost: Telefon: KELF - Kulde- og varmepumpeentreprenørenes landsforening Per Vemork, daglig leder Epost: Telefon: NELFO - Foreningen for EL og IT Bedriftene Jostein Skree, adm. direktør Epost: Telefon: VRF - Ventilasjons og rørentreprenørenes forening Erik Pilgaard, daglig leder Epost: Telefon:

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hvilke praktiske fordeler og ulemper ser NELFO med det nye forskriftforslaget» Gunnar Visnes Fagsjef kompetanse Norsk Teknologi Norsk Teknologi

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

DLE - konferansen 2007

DLE - konferansen 2007 DLE - konferansen 2007 Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk(fke) Runar Røsbekk DSB enhet for elektriske landanlegg Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Grunnlag for revisjon

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Key Account Manager Tavlebyggere. Nestleder. Hans-Petter Nybakk. hans-petter.nybakk@moeller.net. Medlem NK17D

Key Account Manager Tavlebyggere. Nestleder. Hans-Petter Nybakk. hans-petter.nybakk@moeller.net. Medlem NK17D Velkommen til Key Account Manager Tavlebyggere Hans-Petter Nybakk Nestleder hans-petter.nybakk@moeller.net Medlem NK17D Tavleforum 23.okt.2008 Rica Parken Hotel, Ålesund 09.30 Registrering med kaffe 10.00

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK)

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) Faglig forum, Nordland, Oslo 18. okt. 13 Gard Bonner Enhet for elektriske anlegg 1 Generelt

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Styret i Norsk Eltavleforening 2009-2010

Styret i Norsk Eltavleforening 2009-2010 Velkommen til Styret i Norsk Eltavleforening 2009-2010 Styreleder: Bernt-Johnny Storøy Elektrisk Byrå AS Tavlefabrikkant. Styremedlem: Jørgen Almelid Bergen Elektrotavler AS Tavlefabrikkant. Styremedlem:

Detaljer

NELFOs mål og strategier 2011 2013

NELFOs mål og strategier 2011 2013 NELFOs mål og strategier 2011 2013 Prioriteringer 2013 Kompetanse og politisk påvirkning NELFOs strategier for de neste to år er konkrete og målbare. To viktige stikkord kjennetegner vår mulighet for å

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter

Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter Yvonne Torgersen Hetlevik Adm. Direktør Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter i Arna Magnus M. Thunestvedt AS

Detaljer

NEK 400 Bolig Teknisk spesifikasjon REGELVERKET

NEK 400 Bolig Teknisk spesifikasjon REGELVERKET NEK 400 Bolig Teknisk spesifikasjon REGELVERKET Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet for elektriske anlegg (ELA) 03.09.2012

Detaljer

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL ELSIKKERHET VED INSTALLASJON AV AMS - PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL Sjefingeniør Jostein Ween Grav Enhet for elektriske anlegg (ELA) Avdeling for elsikkerhet Direktoratet for

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg JØRN HOLTAN

NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg JØRN HOLTAN NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg Utgangspunkt Det brenner for mye grunnet feil i, eller feil bruk av elektriske anlegg og elektrisk

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013 Praksis og erfaringer med ansvarsrett Foto: Foto: Carl-Erik Geir Hageskal Eriksson Agenda Først litt teori Når man har tatt seg til rette.

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Ulike aktører innen elsikkerhet

Ulike aktører innen elsikkerhet Ulike aktører innen elsikkerhet -hvem er aktører -hvilke roller spiller hver enkelt -hvordan kan rollene utnyttes til felles beste DLE-konferansen Gardermoen 18. og 19. september 2007 Kjell Myrann Nettkonsult

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK)

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) Hedmark og Oppland Faglig forum 19. nov. 2013 1 FKE FEK FRV 2 Generelt Fek (FOR-2013-06-19

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Fagdag om tilsyn innenfor forurensning, bygg og avfall, FMNT, Steinkjer 05.02.2014 Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Foto: Carl-Erik Eriksson Mang slaks forurensning.

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg)

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Fredag 29. august kl. 08.30, hos Omsorgsbygg Oslo KF, Sommerrogata 1, 0255 Oslo (inngang fra Inkognitogata).

Detaljer

Installasjonsregler Krav fra nettselskaper til tavlebyggere Avsetning av plass til målearrangementer. Bjørnar Brattbakk, Energi Norge AS

Installasjonsregler Krav fra nettselskaper til tavlebyggere Avsetning av plass til målearrangementer. Bjørnar Brattbakk, Energi Norge AS Installasjonsregler Krav fra nettselskaper til tavlebyggere Avsetning av plass til målearrangementer Bjørnar Brattbakk, Energi Norge AS Agenda Ansvarsforhold Kommunikasjon mellom netteier og utførende

Detaljer

Org.nf C;(g.n,o. ; NO 955 600 436 MVA MOTTATT 6 SEPT 2010. ARBUSuiPARTEMENTET

Org.nf C;(g.n,o. ; NO 955 600 436 MVA MOTTATT 6 SEPT 2010. ARBUSuiPARTEMENTET - NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJONCONFEDERATION OF NORWEG1ANENTERPRISE Po; 5e5 se Posro/Arktess Postboks 5250 Majorstuen NO-0303 Oslo Norway Tariffnemnda Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 4:11ress M%Cdelthuns

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

VEDTEKTER FOR NLF ARBEIDSGIVER (TARIFFELLESKAPET)

VEDTEKTER FOR NLF ARBEIDSGIVER (TARIFFELLESKAPET) VEDTEKTER FOR NLF ARBEIDSGIVER (TARIFFELLESKAPET) Vedtatt på årsmøtet til NLF Arbeidsgiver 2015 1. RETNINGSLINJER I HENHOLD TIL NLFS VEDTEKTER Disse vedtektene er ment å supplere og utdype NLFs vedtekter

Detaljer

DLE konferanse. 18.-19. september 2007. Aslak Sekkesæter Tilsynsleder Lyse Elnett AS

DLE konferanse. 18.-19. september 2007. Aslak Sekkesæter Tilsynsleder Lyse Elnett AS DLE konferanse 18.-19. september 2007 Aslak Sekkesæter Tilsynsleder Lyse Elnett AS Erfaringer med bestillerkompetanse og kontrollselskap Tilbakeblikk 2003-2007 Organisering DLE Lyse Hvorfor valgte vi en

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Vedtekter for Sikkerhetsbransjen i NHO Service

Vedtekter for Sikkerhetsbransjen i NHO Service Vedtekter for Sikkerhetsbransjen i NHO Service LOVER FOR SIKKERHETSBRANSJEN I NHO SERVICE TILSLUTTET NHO SERVICE OG NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON (NHO). VEDTATT 16. MARS 1993 SOM EN DIREKTE VIDEREFØRING

Detaljer

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr FEK

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr FEK Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr FEK Otto Rune Stokke s.1 1 Formål Forskriften fastsetter krav til foretak og personer som

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

Styret i Norsk Eltavleforening 2009-2010

Styret i Norsk Eltavleforening 2009-2010 Velkommen til Styret i Norsk Eltavleforening 2009-2010 Styreleder: Bernt Johnny Storøy Elektrisk Byrå AS Tavlebygger. Styremedlem: Jørgen Almelid Bergen Elektrotavler AS Tavlebygger. Styremedlem: Hjalmar

Detaljer

Det lokale el.tilsyn. Installatørmøte 24. Januar 2013

Det lokale el.tilsyn. Installatørmøte 24. Januar 2013 Det lokale el.tilsyn Installatørmøte 24. Januar 2013 Tema i presentasjonen DLE organisering pr. januar 2013 Tilsyn, hjemmelsgrunnlag. DLE s rolle og oppgaver. Gjennomføring av tilsyn. Lærlinger og selvstendig

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

VEST-TELEMARK KRAFTLAG AS. Kart. www.vtk.no

VEST-TELEMARK KRAFTLAG AS. Kart. www.vtk.no Kart Organisering Tittel Generalforsamling Styre Adm. dir. Ketil Kvaale Merkantil Terjei Mjaaland Nettsjef Gunnar Snarteland Det Lokale Eltilsyn Tor Ivar Berge Energi Aslak Ofte Vest-Telemark Kraftlag

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima-og miljøperspektiv. Veien videre. Kursdagene NTNU 6-7.01.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima-og miljøperspektiv. Veien videre. Kursdagene NTNU 6-7.01.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima-og miljøperspektiv. Veien videre Kursdagene NTNU 6-7.01.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEFORSKRIFTEN (TEK) Hva oppnådde vi med 07-revisjonen? Hvordan

Detaljer

1 Ot.prp. nr. 58 (2002-2003), pkt. 12.2.1 (s. 68).

1 Ot.prp. nr. 58 (2002-2003), pkt. 12.2.1 (s. 68). Forbrukerrådet Postboks 4594 Nydalen 0404 OSLO 17.08.05 Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon kommentarer til utkast Det vises til Forbrukerrådets oversendelse av utkast til avtale og drift av

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

NEK 400 Bolig. Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET

NEK 400 Bolig. Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET NEK 400 Bolig Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet for elektriske anlegg

Detaljer

Tavleforum 27.okt.2011

Tavleforum 27.okt.2011 Velkommen til Tavleforum 27.okt.2011 Holberg Terrasse Kurs og Konferansesenter, Oslo 10.00 Tavleforeningen informerer Hvem er Tavleforeningen? Prosjekter i Tavleforeningen Hjalmar Roald, Leder, Tavleforeningen

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Direktoratet for brann- og elsikkerhet

Direktoratet for brann- og elsikkerhet Direktoratet for brann- og elsikkerhet VEILEDNING TIL FORSKRIFT OM REGISTRERING AV VIRKSOMHETER SOM PROSJEKTERER, UTFØRER OG VEDLIKEHOLDER ELEKTRISKE ANLEGG FORORD Forskrift om registrering av virksomheter

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes Landsforbund STRATEGI 2011-2021

Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes Landsforbund STRATEGI 2011-2021 Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes Landsforbund STRATEGI 2011-2021 STRATEGI VENTILASJONS- OG BLIKKENSLAGERBEDRIFTENES LANDSFORBUND 2011-2021 1. Hovedtrekk i markedsutviklingen: Norsk økonomi har

Detaljer

Velkommen til kurs i planlagt vedlikehold, elanlegg sett i forhold til HMS krav, (utdrag)

Velkommen til kurs i planlagt vedlikehold, elanlegg sett i forhold til HMS krav, (utdrag) Elsikkerhet i fokus Velkommen til kurs i planlagt vedlikehold, elanlegg sett i forhold til HMS krav, (utdrag) Jon Henrik Leere, Norsk Elektro Kontroll AS tlf 905 30 505 mail: jleere@c2i.net Noen nye normer

Detaljer

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE?

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? NEKs Elsikkerhetskonferanse 2013 DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Hvorfor optimalisere energibruk? I EU: (jfr. BREF om energieffektivitet) Klimahensyn Det store forbruket av uerstattelig energi og behovet for å oppnå bærekraftighet

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Essendropsgt.3 Postboks 5485 Majorstua 0305 OSLO Telefon: 23 08 75 31 / 23 08 75 33 Telefaks: 23 08 75 30 E-post: samordningsradet@ebanett.no UTDYPENDE

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

I brev av 10. februar 1995 fremsatte Deres advokat et forslag til ny formulering av den aktuelle bestemmelse:

I brev av 10. februar 1995 fremsatte Deres advokat et forslag til ny formulering av den aktuelle bestemmelse: V2001-91 22.10.2001 Alminnelige kontraktsbetingelser for reparasjonsarbeider på skip og offshorefartøyer ved norske verksteder - konkurranseloven 3-9 jf. 3-4 og 3-2 Sammendrag: TBL Skip søkte om dispensasjon

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer