ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2014 LØTEN KOMMUNE

Transkript

1 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2014 LØTEN KOMMUNE

2

3 Innhold 1. RÅDMANNENS FORORD LIKESTILLING Kjønnsfordeling ansatte Lønn ETIKK INTERNKONTROLL UNIVERSELL UTFORMING FINANSFORVALTNING OG ØKONOMISK RESULTAT Resultater økonomi Hovedtall og resultater for kommunens samlede økonomi og virksomhet Kommunens driftsresultat Gjeld, renter og avdrag Utviklingstrekk Balansen Investering KOSTRA SKJEMA OG NOTER... 28

4 1. RÅDMANNENS FORORD For 2014 har Løten kommune valgt å skille mellom den lovpålagte rapporteringen og den mer utfyllende beskrivelsen av kommunens virksomhet. Den lovpålagte rapporteringen framgår av denne årsberetningen. Kommunens tjenesteproduksjon og aktiviteter gjennom året er nærmere beskrevet i en egen årsmelding. Her henvises til kommunens hjemmesider: Årsberetningen viser at kommunen har en anstrengt driftsøkonomi. Flere virksomhetsområder, spesielt innenfor velferd, har store utfordringer med å holde de tildelte driftsrammer. Det er flere forhold som påvirker dette, men de vesentligste årsakene er flere enkeltsaker med spesielt store ressursbehov og utfordringer med å tilpasse virksomhetens drift ut fra rammer og behov. Det som er spesielt gledelig er at vi i 2014 ser en positiv utvikling innenfor barnevernstjenesten. I 2014 har vi sett en markant svikt i skatteinngangen både lokalt og på landsbasis. Samlet utgjorde dette en inntektssvikt i 2014 på ca 4,7 millioner kroner i forhold til opprinnelig budsjett. For Løten kommune er dette en vesentlig inntektssvikt. Denne utviklingen ser også ut til å fortsette og delvis forsterke seg inn i Når vi korrigerer for virkningen av premieavviket, betyr dette at kommunen har et negativt netto driftsresultat for Dette viser at det fortsatt er nødvendig med en tilpasning av kommunens drift for å nå de økonomiske målsettingene. Løten kommune har en konservativ finansforvaltning og har de senere år hatt en stabil fondsbeholdning. Belastningen på driftsbudsjettet fra renter og avdrag er betydelig, men samtidig vesentlig lavere enn for sammenlignbare kommuner. Kommunen har også en god likviditet ut fra anbefalte normer. Oppsummert kan det sies at kommunen fortsatt har en solid økonomi, men at driften gir klare utfordringer med å skape nødvendig framtidig handlingsrom. Løten Tollef Imsdalen Rådmann Årsberetning Løten kommune

5 2. LIKESTILLING I tråd med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven arbeider Løten kommune aktivt for universell utforming. Dette gjelder både å legge til rette for publikum, brukere av kommunale tjenester og for de ansatte (som arbeidsgiver). Se Løten kommune har retningslinjer mot uønsket bruk av deltid, og arbeidsgiver forsøker å øke stillingsstørrelse ved ledighet/ansettelser så langt det er mulig av hensyn til driften. Gjennom prosjektet Saman om ein betre kommune er det jobbet konkret med utprøving av nye turnuser/andre måter å organisere arbeidet på, noe som har gitt økte stillingsbrøker for flere arbeidstakere. Økte stillingsbrøker innen pleie og omsorg gjør Løten mer attraktiv som arbeidsgiver både for kvinner og menn. Løten kommune driver holdningsskapende arbeid når det gjelder likestilling og et inkluderende arbeidsmiljø. Dette er tema i vår lederopplæring og på våre HMS-kurs for ledere og verneombud. Løten kommune oppfordrer sine arbeidstakere til å trygt og uten fare for gjengjeldelse varsle om kritikkverdige forhold av typen diskriminering, mobbing og trakassering. Kommunen har utarbeidet egne rutiner for tilfeller der varsling er nødvendig, deriblant et egnet varslingsskjema. 2.1 Kjønnsfordeling ansatte Fordeling ansatte Fordeling ledere Mann Kvinne Mann Kvinne Rådmannen og politisk sekretariat 50 % 50 % 100 % 0 % Stabssjef 29 % 71 % 40 % 60 % Kommunalsjef Velferd 11 % 89 % 29 % 71 % Kommunalsjef Oppvekst 21 % 79 % 0% 100 % Plansjef 68 % 32 % 75 % 25 % Tabellen viser at det i Løten kommune, som i landet for øvrig, er et kjønnsdelt arbeidsmarked. Menn er overrepresentert i lederstillinger innenfor tjenesteområdene stab og velferd sett i forhold til kjønnsfordelingen i tjenesteområdene som helhet. Løten kommune tilstreber en balansert Årsberetning Løten kommune

6 kjønnsfordeling blant sine ansatte i alle stillingskategorier, og vil prioritere det underrepresenterte kjønn i den enkelte virksomhet i de tilfeller der to søkere av ulikt kjønn stiller kvalifikasjonsmessig likt. 2.2 Lønn Gjennomsnittslønn i kr pr kommunalsjefområde Mann Kvinne Rådmannen og politisk sekretariat Stabssjef Kommunalsjef Velferd Kommunalsjef Oppvekst Plansjef Tabellen viser at mannlige ansatte gjennomsnittlig tjener 10,49 % mer enn kvinnelige ansatte i Løten kommune. Kvinner er i stort flertall i stillinger hvor kravet til fagutdanning er lavere (for eksempel assistentstillinger), og hvor lønnen er tilsvarende lavere enn til stillinger med krav om fagbrev eller høyskoleutdanning. Løten kommunes lønnspolitikk tilsier at kommunen skal tilstrebe likelønn for likt arbeid. Denne lønnspolitikken etterleves, men vi ser at det fortsatt kan være ulikheter som man bør arbeide videre med å utjevne gjennom årlige lokale lønnsforhandlinger. Årsberetning Løten kommune

7 3. ETIKK Kommunestyret vedtok etiske retningslinjer for Løten kommune. Formålet med Løten kommunes etiske retningslinjer er å sikre en god etisk praksis, bidra til å utvikle gode holdninger og definere en felles etisk standard for alle ansatte og folkevalgte i Løten kommune. Retningslinjene er tatt inn i Løten kommunes personalhåndbok, og har vært tema på flere ledersamlinger. Det er også tatt inn i rutinene for medarbeidersamtaler at etikk og kommunens verdigrunnlag skal være tema i samtalene mellom leder og medarbeider på alle nivåer. Virksomhetsområdene Løten Helsetun, Hjemmebasert omsorg og BRA har også i 2014 hatt fokus på etikk og etisk refleksjon, bl.a gjennom bruk av refleksjonsgrupper. Etikk en del av det daglige virket, og for yrkesgruppene som er representert her er også etikk en viktig del av deres utdanning. Årsberetning Løten kommune

8 4. INTERNKONTROLL Internkontrollen skal påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift samt egne rutiner overholdes. I Løten kommune har internkontrollen til hensikt å sikre og dokumentere virksomhetenes aktiviteter og etterlevelse av regelverk, samt at problemer, feil og mangler oppdages og gjentagelse unngås. Virksomhetens eier, dvs kommunestyret, har ansvar for at internkontrollsystem etableres. Dette arbeidet har kommunestyret delegert til rådmannen som igjen har videredelegert deler av denne oppgaven ned til den enkelte virksomhet. Størsteparten av internkontrollvirksomheten i Løten kommune utføres av den enkelte virksomhet med rapportering tilbake oppover i organisasjonen. Grunnlaget for internkontroll ligger i gode beskrivelser av rutiner og prosedyrer. Prosedyrer skal beskrive hvilke oppgaver eller aktiviteter som skal utføres, hvordan og når, samt hvem som er ansvarlig for utførelsen. Prosedyren kan også inneholde beskrivelse av hensikten med aktiviteten, og eventuelt vise til andre dokumenter, sjekklister og lignende. Løten kommune har tatt i bruk EQS (Extend Quality System) som kvalitetssikringssytem der alle rutiner og prosedyrer er samlet. EQS sikrer sporbarhet i alle endringer i dokumentene og sikrer gode rutiner for revisjon/oppdatering av dokumentenes innhold. Dette sikrer at internkontrolldokumentene til enhver tid beskriver virksomhetenes faktiske rutiner. Dersom det oppstår et brudd på de rutiner og/eller prosedyrer som er beskrevet vil dette være et avvik. Ved avvik skal dette håndteres etter en egen avviksprosedyre. Hensikten med avviksprosedyren er at feil eller mangler rettes, at problemer løses, samt å hindre gjentagelse. Kvartalsvis legges statistikk for avvik frem for rådmannens ledergruppe som vurderer om ytterligere tiltak, ut over virksomhetenes egne tiltak, er nødvendig. Årsberetning Løten kommune

9 5. UNIVERSELL UTFORMING I 2014 har Løten kommune blitt deltager i KS sitt kommunenettverk Universell utforming. Representant fra Bygg- og vedlikeholdsseksjonen har deltatt på samlinger i KS har som formål at dette nettverket skal sette fokus på strategier for å øke tilgjengeligheten til eksisterende bygninger og uteområder. Det vil vektlegges erfaringsutveksling for å utvikle nye enkle strategier/verktøy/metoder for å øke tilgjengeligheten til eksisterende bygg og uteområder. Bygg- og vedlikeholdsseksjonen har gjort en del tiltak i kommunal bygningsmasse for bedre kontraster. På Lund skole er det bygd om toaletter for å øke tilgjengelighet utenfor og inne på toalett. Teknisk drift har merket bommer på gang- og sykkelveg med skilt i bommen for å gjøre disse mer synlige. Løten kommune har i 2014 videreført Kompetansegruppe Universell utforming, en tverrfaglig og tverretatlig gruppe som har hatt møtevirksomhet gjennom året. Representanter for gruppen har vært deltagende på forprosjekt for Løten ved og service. Gruppen har hatt befaring på Løten ungdomskole og i Løtenhallen. I etterkant av dette ble det utarbeidet rapporter om behov og mangler knyttet til universell utforming. Årsberetning Løten kommune

10 6. FINANSFORVALTNING OG ØKONOMISK RESULTAT Kommunestyret vedtok i 2010 et nytt finansreglement tilpasset forskrift om kommuners finansforvaltning. Reglementet stiller krav til rapportering minimum tre ganger pr år, i tertialrapportene og årsrapporten. Reglementet ble sist revidert i januar Finansreglementet angir rammene for Løten kommunes plassering av kortsiktig likviditet og forvaltning av gjeldsporteføljen. Reglementet åpner ikke for plassering av langsiktige aktiva. Risikoeksponering Kommunen har i dag liten risikoeksponering. Ut over et garantispareinnskudd i DnB-Liv er alle midler plassert i bankinnskudd. Alle lån har flytende rente. Både innskudd og lån har en flytende rente som er basert på et avtalt marginpåslag på pengemarkedsrenten NIBOR 3 måneder. Det betyr at ved endringer i rentenivået så vil innskudds- og lånerenter ha en parallell utvikling. Ved utgangen av 2014 utgjør lån (ekskl. lån til videreformidling av startlån) 163,9 millioner mer enn plassert likviditet. Mulighet for alternativ plassering av overskuddslikviditet vurderes fortløpende gjennom året. Det er mulighet for høyere avkastning om vi går inn i andre plasseringsformer. Høyere avkastning medfører høyere risiko. Finansreglementet har retningslinjer for hva som er akseptabel risiko. Hvordan kommunen påvirkes av variasjoner i rentenivået, henger også sammen med avkastningen i pensjonsfondet vi har hos KLP. Lav rente gir som regel lav avkastning i pensjonsfondet med påfølgende høyere kostnad for kommunen. Selv om det er flere forhold som påvirker pensjonskostnaden, har vi erfart at pensjonskostnadene er med på å nøytralisere en del av effektene ved renteendringer. Aktiva Tabellen nedenfor viser utviklingen i likvide midler for de siste 4 årene. Tall i Kasse Bankinnskudd Obligasjoner DnB Liv Sum Årsberetning Løten kommune

11 Bankinnskuddene hadde i 2014 en gjennomsnittlig rente på 2,30 %. Passiva Tabellen nedenfor viser utviklingen i langsiktig gjeld for de siste 4 årene. Tall i KLP Kommunekreditt Kommunalbanken Husbanken (Ekskl startlån) DnB sertifikatlån Delsum Husbanken Startlån Sum Den langsiktige gjelden hadde i 2014 en gjennomsnittlig rente på 1,96 %. Alle lån har flytende rente. 6.1 Resultater økonomi På de følgende sidene gjør vi rede for kommunens økonomiske utvikling med grunnlag i de transaksjoner som er registrert i regnskapet for Analysen tar utgangspunkt i hovedstørrelser og sentrale nøkkeltall i regnskapet. Kommunens regnskap består av balanseregnskapet, driftsregnskapet, investeringsregnskapet, økonomiske oversikter og noter. Balanseregnskapet er en oppstilling over kommunens økonomiske status ved regnskapsårets slutt. Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. I drifts- og investeringsregnskapet registreres all anskaffelse og all anvendelse av midler i løpet av året. Driftsregnskapet viser kommunens driftsutgifter/-inntekter og finansutgifter/-inntekter, mens investeringsregnskapet viser årets investeringsutgifter, inkludert utlån, og aksjekjøp med tilhørende finansiering. 6.2 Hovedtall og resultater for kommunens samlede økonomi og virksomhet Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter gir uttrykk for det totale aktivitetsnivået i kommunen. Kommunens driftsutgifter (ekskl interne overføringer) består av lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen, kjøp av varer og Årsberetning Løten kommune

12 tjenester som erstatter egenproduksjonen og andre utgifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger. Figur 1. Driftsutgifter 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 10* 11*-12* 13* 14* 15* *: Lønn og sosiale utgifter 11*-12*: Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tjenesteproduksjon 13*: Kjøp av tjenester som erstatter komm. tjenesteproduksjon 14*: Overføringer 15*: Avskrivninger De samlede driftsutgiftene i Løten kommune utgjør 487 mill kr. Av dette utgjør lønn inkludert sosiale utgifter 312,5 mill kr eller 64 % av de totale driftsutgiftene. Hovedtyngden av lønnsutgiftene er knyttet til tjenesteområdet velferd, med ca 191 årsverk, og oppvekst, med ca 102 årsverk innen skoler og ca 35 årsverk i barnehagene. Renholdere og vaktmestre på disse virksomhetene lønnes via hhv. Renholdsseksjonen (15,5 årsverk) og Bygg- og vedlikeholdsseksjonen (11 årsverk). Sammenligning over år viser at det er en relativt stabil fordeling av utgiftsartene. I 2014 økte den relative andelen av kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (artsgruppe 13*), noe som i all hovedsak forklares med økt støtte til ikke-kommunale barnehager. I 2013 utgjorde overføringene til ikkekommunale barnehager og kjøp av barnehageplasser i andre kommuner 24,4 mill kr. I 2014 var denne utgiften økt til 28,4 mill kr. Årsberetning Løten kommune

13 Figur 2. Sektorenes andel av nettobudsjettet 19 % 25 % Oppvekst 48 % 8 % Lokalsamfunn Velferd Stab I Løten vedtas budsjettet for virksomhetene som netto rammer. Fordelingen mellom sektorene er stabil over år. Velferdsområdet disponerer om lag halvparten av budsjettet, og oppvekstsektoren en fjerdedel. I staben og seksjonenes rammer ligger fellestjenester for alle områder, og en del av den bygningsmessige driften (bl a oppvarming, belysning og vedlikehold). I staben inngår også overføringer til ikke-kommunale barnehager. Lokalsamfunnsområdet omfatter tekniske tjenester, kultur og fellestjenester som sentralbord og post/arkiv. Tabell 1. Brutto driftsutgifter fordelt på områder Brutto driftsutgifter fordelt på områder Regnskap 2014 Rev. budsjett 2014 Avvik Avvik i % Staber og seksjoner ,4 % Fellesområdet Velferd ,8 % Oppvekst ,2 % Lokalsamfunn ,2 % Beløp i kr Regnskapstallene er inkludert bruk av og avsetning til bundne fond og disposisjonsfond. Budsjettene er korrigert for bl. a lønnsoppgjør og reguleringspremie, fordeling av sentrale budsjettposter (reserver) og korrigeringer i henhold til rapport om 2. tertial. Årsberetning Løten kommune

14 Det er avsatt kr til bundne driftsfond, dette gjelder i hovedsak statstilskudd som skal brukes i Det er avsatt kr til disposisjonsfond, der drøyt 1 mill kr gjelder energifond. Øvrig beløp er i hovedsak avsetning av mindreforbruk i 2014, der barnevern står for ca kr av avsetingen. Forbruk av bundne driftsfond er på ca kr, som i all hovedsak er statstilskudd eller andre tilskudd og gaver som ble inntektsført i 2013 og avsatt samme år. Forbruk av disposisjonsfond er kr, der ca 2,27 mill kr er inndekking av forventet regnskapsmessig overforbruk i 2014, jfr rapport om 2. tertial Det er innenfor velferdsområdet det er størst avvik mellom revidert budsjett og regnskap. I rapport om 2. tertial 2014 ble det vist til at det var store utfordringer knyttet til ressurskrevende brukere og personer med stort hjelpebehov i BRA, hjemmebasert omsorg og NAV. Tabell 2. Fond Disposisjonsfond Bundne driftsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Sum fondsmidler Beløp i kr Fondsbeholdningen til en kommune sier noe om kommunens økonomiske handlefrihet. Det skilles mellom fire typer fond. Disposisjonsfond er finansiert av netto driftsresultat, og kan fritt brukes til dekning av utgifter både i drifts- og investeringsregnskapet. Avsetningen er enten et resultat av årsbudsjettvedtak, eller gjennom politiske enkeltvedtak. Ubundne investeringsfond er fond som fritt kan nyttes til dekning av utgifter i investeringsregnskapet og er avsatt fra drift- eller investeringsregnskapet gjennom vedtak. Bundne investeringsfond er fond som er avsatt til bestemte formål i investeringsregnskapet. Midlene er bundet av eksterne aktører i form av for eksempel tilskudd, gaver og øremerkede midler. Årsberetning Løten kommune

15 Bundne driftsfond er fond som er avsatt til bestemte formål i driftsregnskapet. Midlene er bundet av eksterne aktører i form av for eksempel tilskudd, gaver og øremerkede midler. Kommunens fondsbeholdning har holdt seg relativt stabil de siste tre årene. Figur 3. Utvikling av kommunens driftsutgifter og driftsinntekter (prosentvis endring) Driftsutgifter Driftsinntekter Kommunen har de senere årene hatt en sterkere økning i utgiftene enn i inntektene. I 2014 har disse to nærmet seg hverandre, og kommunen har et brutto driftsresultat nær 0. Korrigerer man for premieavviket, blir utgiftene større enn inntektene (se s. 19 for nærmere forklaring). Årsberetning Løten kommune

16 Driftsinntekter Figur 4. Driftsinntekter 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 160*: Brukerbetaling 162*-169*: Andre salgs- og leieinntekter 17*: Overføringer med krav om motytelser 180*: Rammetilskudd fra staten 181*-189*: Andre statlige overføringer (eks. 187*) 187*: Skatt på inntekt og formue 0 % 160* 162* 169* 17* 180* 181* 189* 187* Også på inntektssiden er det en relativt stabil sammensetning av ulike typer inntekter over tid. Fra 2013 til 2014 har skatteinntektene, brukerbetaling og rammetilskudd fra staten økt sine andeler av kommunens totale inntekter. Dette skyldes bl a opptrappingen av eiendomsskatten. Denne skatteinntekten var på 13,3 mill kr i 2014, en økning på 2,2 mill kr fra året før. Inntekts- og formuesskatten økte med 1,1 mill kr fra 2013 til Disse skatteinntektene ble 2,9 mill kr lavere enn opprinnelig vedtatt budsjett, og nær kr lavere enn revidert budsjett. Lavere lokale skatteinntekter kompenseres til et nivå på 93,7 % av landsgjennomsnittet via inntektsutjevningen. På grunn av at skatteinngangen i nasjonen samlet ble lavere enn forutsatt i statsbudsjettet, ble også disse inntektene lavere enn budsjettert. På denne posten ble inntektene 1,8 mill kr lavere enn opprinnelig budsjett. Rammetilskudd fra staten økte med 6,5 millioner kr fra 2013 til Brukerbetalingen for kommunale tjenester utgjorde totalt ca 67 millioner kroner i Av dette sto husleieinntekter og kommunale årsgebyrer (vann, renovasjon m m) for 43 millioner, mens brukerbetaling og salgsinntekter utgjorde 24 millioner. Årsberetning Løten kommune

17 Tabell 3. Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter Brutto driftsutgifter Utgiftsvekst (i %) 6,7 6,5 7,5-0,4 Driftsutg. i fh t egenkapitalen 1,69 1,80 2,20 2,03 Brutto driftsinntekter Inntektsvekst (i %) 5,1 6,0 4,7 2,1 Driftsinnt. i fh.t. egenkapitalen 1,70 1,80 2,14 2, Kommunens driftsresultat I kommuneloven stilles det krav til driftsmessig balanse, dvs at driftsresultatet minst skal dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger (Kommuneloven 46 nr. 6). De nødvendige avsetningene er f eks avsetninger til bundne driftsfond. Disse avsetningene er som tidligere nevnt ikke budsjettert. Selvkostområdet er budsjettert med en inntekt på 4,319 mill kr, mens regnskapsførte inntekter er 4,962 mil kr. Årsberetning Løten kommune

18 Utvikling av brutto driftsresultat Figur 5. Utvikling av brutto driftsresultat. Tall i 1000 kr Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser det økonomiske resultatet av kommunens ordinære driftsvirksomhet inkludert avskrivinger før det tas hensyn til finansposter, som renteutgifter/-inntekter, utbytte, avdrag på lån og utlån. Det finansielle kravet i kommuneloven er at brutto driftsresultat i størrelse må være stort nok til å dekke netto finansutgifter samt nødvendige avsetninger. Det ble budsjettert med et brutto driftsresultat på 22,3 mill kr i 2014, revidert budsjett 11,3 mill kr. Brutto driftsresultat ble kr. Det budsjetteres ikke med utgifter til mva og inntekt i form av mva-kompensasjon, og heller ikke med refunderte sjukepenger. Det budsjetteres heller ikke med avskrivinger, som utgjør ca 14 mill kr. Avskrivinger er en kostnadsføring av anleggsmidler over en tidsperiode som gjenspeiler den faktiske levetiden til anlegget. På grunn av at det ikke budsjetteres med dette, blir det stor avvik mellom opprinnelig budsjett og faktisk resultat. Årsberetning Løten kommune

19 Utvikling av netto driftsresultat Figur 6. Utvikling av netto driftsresultat. Tall i kr Netto driftsresultat Det ble budsjettert med et netto driftsresultat på 10 mill kr i Regnskapet viser et netto driftsresultat på 6 mill kr. Figur 7. Utvikling av driftsresultat og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk over tid (5 000) Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig mer- /mindreforbruk (10 000) (15 000) Størrelsen på netto driftsresultat gir uttrykk for hvilke driftsinntekter kommunen har tilbake etter at driftsutgifter og netto finansutgifter (renter og avdrag) er dekket. Netto driftsresultat er den indikatoren som best forklarer økonomisk balansen. Årsberetning Løten kommune

20 Netto resultatgrad viser hvor stort netto driftsresultat er i forhold til driftsinntekter. Resultatbegrepet viser dermed hvilke midler kommune, gjennom den løpende drift, har frigjort til investeringer og avsetninger. Målet er at kommunen over tid har en netto resultatgrad på 3 %. I 2014 ble netto driftsresultat på 1,2 %. Netto driftsresultat er også påvirket av forhold utenom den ordinære driften, som for eksempel momskompensasjon for investeringer (fram til 2014) og premieavvik. Regnskapsforskriftens 13 om pensjon ble endret fra 2002 ved at det er den beregnede pensjonskostnaden som skal bokføres i regnskapet, og ikke betalt pensjonspremie som tidligere. Pensjonskostnaden beregnes hvert år av pensjonskassenes aktuarer. Differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad kalles premieavvik. I 2014 er netto driftsresultat påvirket negativt av et positivt premieavvik fra 2013 på 3,2 mill kr og positivt av et positivt avvik i 2014 på 9,8 mill kr. Premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift har påvirket netto driftsresultat med til sammen 7,88 mill kr. Korrigert netto driftsresultat i 2014 ble da på -0,39 %. Ved rapport om 2. tertial ble det meldt et samlet netto avvik på 6,5 millioner kroner for kommunen totalt sett. Det ble vedtatt at det budsjetterte mindreforbruket i opprinnelig budsjett skulle strykes og at disse midlene (2,2 mill kr) skulle dekke deler av overforbruket. Videre ble det brukt 2,73 mill kr av disposisjonsfondet for å dekke merforbruk. Samlet budsjettkorrigering var 4,9 mill kr. Når regnskapsresultatet nå viser seg å bli mer positivt enn forventet ved rapport om 2. tertial, skyldes dette at kommunen har fått merinntekter fra staten i tilskudd til ressurskrevende brukere, det gjenstår noe midler på kapittelet Felles reserver, og det er lavere netto finansutgifter enn budsjettert. 6.4 Gjeld, renter og avdrag Kommunens handlefrihet vil i stor grad avhenge av nivået på lånegjelden. Høg lånegjeld vil gi store kapitalutgifter i form av renter og avdrag. Anbefalt måltall for lånegjeldsraten er 50 %. Gjeldsgraden tar utgangspunkt i forholdet mellom langsiktig gjeld mot langsiktig gjeld og egenkapital. Forholdstallet bør være lavest mulig. Forholdstall på 1 viser ingen egenkapitalfinansiering. Årsberetning Løten kommune

21 Tabell 4. Gjeld Langsiktig gjeld * Langsiktig gjeld og egenkapital * Gjeldsgrad 0,54 0,55 0,60 0,60 Beløp i kroner * Korrigert for pensjonsforpliktelser og startlån fra Husbanken. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår startlån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatt avdrag inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Renter og avdrag på kommunale lån finansieres av driftsinntektene. Den langsiktige lånegjelden bør over tid ikke overskride 50 % av driftsinntektene. Tabell 5. Gjeld i forhold til driftsresultat Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter ,3 % 58,5 % 60,6 % 64,8 % Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av driftsinntekter Denne indikatoren viser hvor stor del av driftsinntektene som er bundet opp til å dekke renter og avdrag, og gir dermed et bilde på hvordan kommunens økonomiske handlefrihet utvikler seg. Fylkesmannen anbefaler at netto renter og avdrag ikke skal utgjøre mer enn 7 % av driftsinntektene. I Løten utgjør dette 1,7 %. Årsberetning Løten kommune

22 Figur 8. Utvikling av rente- og avdragsbelastning i prosent av driftsinntekter 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Løten Gruppe 7 Hedmark Landet Likviditetsgrad Kommunestyret er pålagt et særlig ansvar for å vurdere likviditeten. Likviditet uttrykkes vanlig gjennom likviditetsgrader. Likviditetsgrad I angir forholdet mellom likvider og kortsiktig gjeld og gir et uttrykk for i hvilken utstrekning kommunen evner å dekke sine kortsiktige betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Inn- og utbetalinger skjer på ulike tidspunkter og kommunen er avhengig av å ha en likviditetsbeholdning av en viss størrelse for å møte disse svingningene. Likviditetsgrad I bør være over 2. Likviditetsgrad III forteller noe om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. Den bør være større enn 0,5. Tabell 6. Likviditet Omløpsmidler Herav kortsiktige fordringer Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad I 2,21 2,40 2,72 2,49 Likviditetsgrad III 1,78 1,33 2,19 1,98 Beløp i kroner Årsberetning Løten kommune

23 Ved beregning av likvidtetsgrader er omløpsmidler korrigert for premieavvik og mottatte avdrag på utlån. Kortsiktig gjeld korrigeres for neste års avdrag på lån. Løten kommune har god likviditet og store fond. 6.5 Utviklingstrekk Lønnsutgifter over tid Figur 9. Lønnsutgifter Av de totale lønnutgiftene utgjør årets premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik til pensjonskassene følgende: 2011: 4,45 mill 2012: - 10,2 mill 2013: 8,93 mill 2014: - 7,88 mill Årsberetning Løten kommune

24 Lønn i forhold til driftsinntekter Figur 10. Lønn i forhold til driftsinntekter Lønn inkl sos utgifter Driftsinntekter 6.6 Balansen Utvikling av arbeidskapitalen Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og viser kommunens evne til å betjene denne gjelden. Dette kan vises slik: Årsberetning Løten kommune

25 Figur 11. Utvikling av arbeidskapitalen Kortsiktig gjeld Omløpsmidler Omløpsmidlene er betydelig høgere enn kortsiktig gjeld, og omløpsmidlene vokser raskere enn den kortsiktige gjelden. Dette er positivt, og viser at kommunen har god evne til å betjene gjelden. 6.7 Investering Figur 12. Investeringer i anleggsmidler Ved starten av den perioden som er vist i grafen over, gjorde kommunen store investeringer i skolebygg, omsorgsbygg og ny avdeling ved Løten helsetun. I 2010 Årsberetning Løten kommune

26 ble basishallen bygget. Det har videre vært større investeringer innen VA-området i perioden. I 2014 har en fortsatt arbeidet med utskifting av vinduer ved Løten helsetun. Investeringer innenfor vann og avløp har vært vesentlig lavere enn budsjettert. Dette skyldes at arbeidet med ny vann- og avløpsledning fra Brenneriroa til Reksla gjennom Norderhovskogen kom senere i gang enn planlagt. Investeringer til kabling av gatelys og generalplan veger og trafikksikkerhetstiltak ble også noe lavere enn budsjettert. Ny bru over Vingergjessa i Dalstuvegen er utført. Bygging av gang- og sykkelveg langs Budorvegen i forbindelse med Norderhovskogen tomtefelt har fått en noe senere oppstart enn planlagt. Mottatte avdrag på startlån ble vesentlig høyere enn budsjettert. Dette ble etter gjeldende regelverk avsatt til fond. For fullstendig oversikt over investeringsprosjekter vises til note 10. Figur 13. Finansiering av kommunens investeringer Bruk av bundne investeringsfond Bruke av ubundne investeringsfond Bruk av lånemidler ,5 Mottatte avdrag utlån 40 Salgsinntekter , Tilskudd til investeringer Overføring fra driftsregnskapet Årsberetning Løten kommune