Miljøbehandling ved utviklingshemning og psykisk tilleggslidelse

Transkript

1 Miljøbehandling ved utviklingshemning og psykisk tilleggslidelse Rehabilietringsuka Tromsø 2015 trine lise bakken Ph.d., Can.san

2 Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk spesialistavdeling ved OUS Primært i helseregion Sør-Øst. Samarbeid med hab ene, bydelene i Oslo, DPS, andre OUS enheter Enheter for døgnbehandling 10 senger Enhet for ambulant behandling Enhet for poliklinisk behandling Regional kompetansetjeneste 2

3 Tema Psykososial behandling Miljøbehandling VS miljøarbeid Emosjonsregulering Tilknytning Beskyttelse Praktisk og emosjonell støtte Validering Angstlindring

4 Psykososial behandling = ikke-biologiske behandlingsformer Dreie fokus fra atferd til forståelse Tilsier bruk av metoder utviklet for allmennpsykiatri Ikke alle psykososiale intervensjoner egner seg, ex. Et selvstendig liv Psykososiale metoder egner seg men på tilpasses i hver nytt tilfelle Psykoedukasjon er sentralt i samtalebehandling å leve med funksjonshemning Miljøterapi er basisbehandling på alle nivåer og i alle faser av forløpet

5 Miljøbehandling VS miljøarbeid Miljøbehandling (-terapi) intervensjoner / samhandling for å lindre symptomer på psykisk lidelse Intervensjoner hvor siktemålet er å redusere symptomer på psykisk lidelse, samt å gjenopprette ferdigheter som har vært svekket grunnet funksjonsfall. Miljøarbeid: daglig oppfølging av mennesker med utviklingshemning både i kommunale tjenester og i spesialisthelsetjenesten Et videre begrep - siktemålet er økt grad av mestring og autonomi hos hovedpersonen.

6 Utvikling i emosjonsregulering Små barn har generelt vansker med å regulere sine emosjoner- er avhengige av støtte utenfra De første leveårene regulerer barn inntak av stimulering og aktivitetsnivå Utvikling av evnen til å regulere emosjoner henger sammen med kognitiv utvikling og ferdigheter og evner som er uttrykk for forståelse for andres mentale univers Selvregulering; regulere seg selv effektivt i forhold til samfunnets forventninger og egne behov er forbundet med suksess i livet

7 Emosjonsregulering og utviklingshemning Vansker med selvregulering Koketemperatur Behov for regulering utenfra Gjelder mange områder foruten følelser; også søvn, aktivitet, mat etc Vil ha vansker med å gjenkjenne emosjonsuttrykk hos andre og regulere egen atferd ut fra denne informasjonen

8 Ytreregulering i PUA Bare være sammen ikke gå fra pasienten Pasienten blir overveldet av følelser en miljøterapeut i nærheten trygger Når pasienten må være med på aktiviteter de ikke ønsker Får ikke bestemme selv Kan gå glipp av forsterker ved å skulke Blir lei av å gjøre det samme Dagsform blir sliten svekket selvregulering emosjonelt modenhetsnivå svekkes mot kvelden, ved dårlig søvn, ved smerte etc

9 Tilknytning og utviklingshemning Mennesker med utviklingshemning har generelt større risiko for å utvikle utrygg tilknytning trenger tettere omsorg enn alderen tilsier Som voksne: tilknytning tettere til enkelte omsorgspersoner sjalusi Utrygg tilknytning kan medføre stress og atferdsvansker Problem i kommunale tjenester: lite nærkontakt John Bowlby Attachment

10 Tilknytningsstudie Case tre voksne med UH i kommunal bolig Alle tre har store vansker i hverdagen knyttet til oppgaveløsning og utfordrende atferd De ansatte brukte tilknytningsteori og så på modenhetsgrad hos klientene Mer tid og fokus på samhandling / samvær enn autonom oppgaveløsning hos brukerne Clegg og Landalls-Welfare, 1995

11 Beskyttelse Beskyttelse skal styrke pasientens selvregulering (selvkontroll -regulering) Døgnbehandling Grunnleggende behov Impulser Psykose Selvskade Triggere Gunderson 1978

12 Triggere Triggere: situasjoner, objekter, personer eller sanseinntrykk som assosieres med hendelsen som utløste traumet gjenopplevelse Særlig viktige å identifisere hos personer som har vansker med bearbeiding av traumatiske hendelser Eksempler: spesielle lukter eller lyder, for kvinner som har vært utsatt for overgrep: stellsituasjoner, lukkede rom Triggersituasjoner identifiseres ved systematisk observasjon, helst over lang tid kan legges i rapportsystemet. Hva utløste panikk høyt fysiologisk beredskap utagering selvskading? Begynn gjerne med hypoteser og test disse ut

13 Gerd - voksen kvinne i HVPU institusjon fra tidlig barnealder Alvorlig utviklingshemning og autisme (siste utredet ved ca 40 år) Fra tidlig ungdomstid ble Gerd reimet til sengen grunnet uhåndterlig atferd. Angrep mot pleiere Etter Ansvarsreformen hjemkommunen. Uro og perioder med antatt psykotiske symptomer Innlagt PPU. Angstreaksjoner (både panikkanfall og generell angst. Generelt høy fysiologisk beredskap). Fyller kriteriene for PTSD. Systematiske observasjoner i tre måneder avdekker triggere. Unngåelse av triggere reduserer angst og uro. NB: Økt påvirkning kontrollperspektivet. Å ha kontroll selv.

14 Støtte Støtte - bygger opp rundt pasientens egofunksjoner for å pasienten til å føle seg bedre, mer fornøyd og som kan øke selvfølelsen. Den støttende funksjonen legger vekt på at pasienten skal oppleve velvære og føle sikkerhet. Metode: mestre oppgaveløsning, begynne svært forsiktig Daglige aktiviteter gir trygghet. Gunderson 1978

15 Støtte - mestre dagliglivet For personer med utviklingshemning: forsiktig. Kan være lurt å ta en oppgave om gangen. Eksempel: Agathe er i tyveårene. Utfordrende atferd gjennom mange år. Økende vansker i bolig. Henvist PPU. PTSD diagnose. Hun ønsket omsorg som et lite barn. Oppleves som krevende Agates første aktivitet: stå opp om morgenen uten å komme i konflikt med personalet. Miljøbehandling: motivering gjennom drikke og en snack mens Agathe fremdeles lå i sengen. Miljøterapeuten forteller Agathe at han gjerne vil være sammen med henne og spise frokost (glad i mat), men at da er det fint om hun står opp.

16 Oppgaveavlastning Grensesetting og krav - instrukser legges til side i akuttfasen Ta over oppgaver oppgaveavlastning Miste ferdighetene ved oppgaveavlastning? Eksempler: knytte sko, påkledning, ta ut av oppvaskmaskinen Bakken et al 2008

17 Validering Validering ( gyldiggjøring verdsetting i praksis) Er en helt sentral miljøterapeutisk intervensjon Klassisk metode i psykiatrisk miljøbehandling John Gunderson 1978: Defining the therapeutic processes in psychiatric milieus - Respektere pasientens lidelse - Knytte utfordrende atferd til den psykiske lidelsen, ikke til personen (eller PU) - Empati, sensitivitet, toleranse - Sårbarhet se lidelsen, anerkjenne den, gi tilbake til pasienten i små porsjoner

18 Eksempler På besøk hos bestemor på Risenga Leppestift Margit og (ikke) busstur med E Margit og rød regnfrakk og E

19 Styrkeområder Tidligere: særinteresser, spesialinteresser Styrkeområder er som regel til berikelse Interessene kan motvirke stress og angst Når interessene tar overhånd Interesse for våpen eller andre farlige samleobjekter etter aktiviteter Styrkebasert tilnærming, Nils Kaland, 2010

20 ANGST Vanligst forekommende psykiske plage hos personer med kognitiv funksjonshemning Både subklinisk og som lidelse, og som symptom på annen psykisk lidelse Alle typer angst beskrevet - forekomst langt høyere enn i normalbefolkningen, særlig høy ved autisme Panikkanfall og fobier lettere å identifisere enn generalisert angst og PTSD Utfordrende atferd kan ha en angstkomponent Psykologiske behandlingsformer virker godt, også i kombinasjon med medikamenter. trine bakken 2014

21 Angstlindring Trene på groundingteknikker på gode dager Kuledyne, pledd Taktil stimulering Unngåelsesstrategier Kjente elementer - bamse Selvhjelpskort og lignende Sosiale historier Medhjelpere / støtteego Taktil stimulering PSYKIATRI og UTVIKLINGSHEMNING 2013

22 Fatigue Fra fransk kraftløshet Beskrives som en følelse av trøtthet, kraftløshet og mangel på motivasjon. Ses ved moderat alvorlig depresjon Ses ved schizofreni (også ved kreftoverlevelse, utmattelsessyndrom etc) NB: ingen ytre kjennetegn hos PU tolkes ofte som latskap, vegring, manipulering Egenskapforklaringer (Wadel 1990)

23 Godt nok Hva er godt nok? Er det beste det godes fiende? 70% - er det bra nok? Har raushet en plass i behandlingen? NB kompliserte miljøregimer som ikke kan følges opp Eksempel: fra 14 sider til tre setninger

24