MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Formannskapet. Med dette innkalles til møte på

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Mandag kl. 08:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Årsmøte Frivilligsentralen Kl Generalforsamling Lupro Kl Orientering vedrørende EPC (Energy Performance Contracting) v/ Kjell Gurigard Kl Befaring Tomtealternativer sak 19/13 Sak 20/13 Saksbehandling Roa, Jenny Eide Hemstad Fagleder Kopi legges ut på Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 18/13 Sak 19/13 Sak 20/13 Sak 21/13 Sak 22/13 Sak 23/13 Sak 24/13 Sak 25/13 Sak 26/13 Sak 27/13 Referater 2013 Formannskapet Lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger 23/68 Klage på formannskapets vedtak 8/13 av Avslag på dispensasjonsøknad vedr. tilbygg til fritidsbolig 1/27 Søknad om dispensasjon for mønehøyde, terrenginngrep og bebygd areal Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen- klagebehandling Plan-ID Fastsettelse av planprogram - detaljregulering for del av Lunner Østre, 23/4 Merknadsbehandling og vedtak av detaljregulering for Brattvoll hytteområde 116/1 Søknad om dispensasjon fra rekkefølgebestemmelser vedr. fast dekke Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Gran, Lunner og Jevnaker kommuner ANBEFALTE BARNEHAGEPLASSER UT FRA NY AREALOPPMÅLING I LUNNER KOMMUNES BARNEHAGER

3 Sak 28/13 Sak 29/13 Sak 30/13 Sak 31/13 Sak 32/13 Økning av barnehageplasser ved Eventyrskogen og Kalvsjø barnehager Vedtekter for Lunner kommunes barnehager gjeldende fra Vedtekter for Lunner kommunes SFO gjeldende fra Køvertun stengt etter brann tilsyn. Lunner Produkter AS - styrking av aksjekapital ved tingsinnskudd

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/137-7 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 18/13 Formannskapet /13 Formannskapet /13 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER 2013 FORMANNSKAPET Referatsaksnummer: Referat: 13/13 Møteprotokoll Formannskapet (ligger i mappen for møteprotokoller og på kommunens nettsider) 14/13 Delegerte vedtak 15/13 Strategi for skog og tresektoren innlandet (med følgebrev) 16/13 Kontrollrapport 2012 vedr skatteoppkreverfunksjonen for Lunner kommune 17/13 Delegerte vedtak Landbrukskontoret DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 19/13 Formannskapet / Kommunestyret /13 Helse og omsorgskomiteen Ark.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold LOKALISERING AV SYKEHJEM MED TILHØRENDE OMSORGSBOLIGER Hjemmel: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Rådmannens innstilling: 1. Det etableres nytt sykehjem med tilhørende bemannede omsorgsboliger og base for hjemmetjenester nord i kommunen på Roa. Dette legges til området sør for Roalinna og vest for Hadelandsvegen. 2. Det skal etableres bemannede omsorgsboliger på Harestua med tilhørende base for hjemmetjenester og dagaktivitetssenter. Dette legges til den planlagte Sagparken på Harestua. 3. Nåværende lokaler på Kalvsjø vurderes avhendet. 4. Basert på ovenstående forutsetninger utarbeides sak til kommunestyret med dimensjonering og økonomiske rammer for prosjektet, herunder konsekvensene ved samarbeid med Gran, til kommunestyrets møte i september. Side 5

6 Saksutredning: FAKTA: Formannskapet fikk lagt frem en sak om lokalisering i sitt møte 21. februar, en sak uten omfattende medvirkningsprosess. Årsaken til at rådmannen la den frem slik skyldes en forståelse av husbankens krav om fremdrift for å komme i posisjon for tilskuddsmidler. Nytt sykehjem vil ikke kunne realiseres uten. Samtidig var det en opplevelse av at skissen til å plassere det på Kalvsjø var i ferd med å bli en endelig løsning uten at alternativer var vurdert av politiske organer. Frem til møtet i formannskapet ble kommunen oppdatert på informasjon fra Husbanken om at det ville være tid nok til å få gjennomført en forsvarlig medvirkningsprosess. En skisse til en slik prosess ble lagt frem for formannskapet. Utsettelsesvedtaket ble gjort med en forventning om at skissert prosess ble gjennomført og at grunnlaget for prosessen, knyttet til en høringsrunde, ble bearbeidet. Denne bearbeidingen var i hovedsak knyttet til en videreføring av dagens sak inn i en struktur hvor alle kommuneplanenes mål og tiltak blir vurdert. Tilbakemeldingene på RO s analyse knyttet til samhandlingsreformen gjør at vi vil prøve å lage et dokument som i struktur ligner på det. Formannskapene i Gran og Lunner vedtok et likelydende vedtak om samhandlingsreformens organisering i forhold til hva som skal løses sammen og hva som skal løses i den enkelte kommune. Kommunestyret stadfestet vedtaket. Dette er lagt til grunn i høringsnotatet. Det finnes flere alternativer enn det som forrige saksutredning peker på. Da det ble besluttet å gjennomføre en ny og grundigere behandling/prosess i denne saken, har rådmannen også valgt å ta med lokalisering på Roa som et alternativ. Drøftingene i det videre (høringsnotatet) er en drøfting i lys av mål og strategiske valg i gjeldende kommunedelplaner og i foreslåtte mål og strategiske valg i forslag til Kommuneplanens samfunnsdel. Denne planen har kommunestyret vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn, og har sagt at de foreslåtte mål og strategiske valg skal anvendes i arbeidet med kommunedelplanene. Her følger notatet som er utarbeidet til medvirknings- og høringsprosessen: Side 6

7 Hvor i Lunner? Nye Lunner Omsorg og Rehabiliteressenter 1 Innledning Dette er Lunner kommunes høringsnotat i forhold til lokalisering av nytt pleie og omsorgssenter i Lunner. Beslutningen om nytt omsorgssenter er utredet i forbindelse med realiseringen av samhandlingsreformen. Behovet for og omfanget av et slikt omsorgssenter er beskrevet i LOR rapporten, en delrapport til saken om Samhandlingsreformen. Frem til sommeren vil Gran og Lunner komme frem til hva som konkret skal ligge i et felles Helsehus i Gran sentrum, og hva som skal løses hver for seg. Dette samarbeidet er ikke statisk og vil kunne utvides med tiden. Gjennom arbeidet var det praktisk å ta utgangspunkt i rehabilitering og nybygg knyttet til dagens anlegg på Kalvsjø. Begrenset statlig ramme i forhold til å motta tilskuddsmidler fra Husbanken forsterket oppmerksomheten på fremdrift. Det var dog et faktum at lokaliseringsspørsmålet burde eksplisitt reises og besluttes av kommunestyret. Etter avklaring med Husbanken ble det tid for en ønsket bred og involverende prosess før en endelig beslutning. Formannskapet vedtok derfor å utsette saken og sende den til høring hos berørte parter og organer i henhold til fremlagt administrativ skisse: Rådmannen gjennomfører derfor nå en slik prosess og vil legge frem ny sak til politisk vedtak i april. Høringsfristen er 15. mars. Dette dokumentet er et argumentasjonsnotat. Dokumentet er ment å klargjøre for kommunestyret i Lunner betydningen av ulik lokalisering. Betydningen av lokaliseringen er satt opp mot kommuneplanen og de 6 kommunedelplanenes målsettinger og tiltak. Det gir at det som er en fordel sett i lys av en plans målsettinger er tilsvarende en ulempe for en annen. Argumentasjonsnotatet er et forsøk på å vise dette, vekte de, og så gi en anbefaling. Side 7

8 Argumentasjonsnotatet setter fokus på alternativene: Kalvsjø: Nytt sykehjem og rehabiliterte omsorgsboliger lokalisert til dagens anlegg på Kalvsjø Illustrasjonsfoto fra Sørvald bo- og behandlingssenter, Sørum kommune Harestua Nytt sykehjem og nye omsorgsboliger lokalisert til sentrum av Harestua Illustrasjonsfoto fra Skoggata bo- og servicesenter i Moss kommune Roa Nytt sykehjem og nye omsorgsboliger lokalisert til sentrum av Roa Illustrasjonsfoto fra Lyngbakken sykehjem i Skien kommune Det finnes alternativer til dette som ikke vurderes. Eksempler som er pekt på er Lunner på Liåker og i Hadelandsparken. Disse vurderes ikke på grunn av behovet for fremdrift i forhold til tilskuddsmidler og at disse områdene vil kreve omregulering, realisering av ikke planlagt infrastruktur etc. Det skal ikke hindre at man i høringsperioden peker på ønskede alternativer slik at kommunestyret får disse til vurdering. Dette notatet er forsøksvis bygd opp slik at alternativer kan bli brukt av forslagsstillere. Gjennom kommunestyrets vedtak (k-sak 80/2010) ble det etablert et gjennomføringsmål for prosjektet samhandlingsreformen på Hadeland: Utvikle en helhetlig driftsmodell som skal sikre at brukeren opplever et sammenhengende, helhetlig tjenestetilbud som lever god kvalitet på rett sted til rett tid. Dette målet innbefatter også gjenværende tjenesteyting i Lunner kommune. Side 8

9 Metode Rådmannen i Lunner har i oppdrag å utarbeide dette argumentasjonsnotatet til bruk til høring. Notatet skal vise fordeler og ulemper ved å lokalisere det enten til a) Kalvsjø eller b) Harestua eller c) Roa. Med bakgrunn i de nevnte kommunedelplaner skal notatet også forsøke å trekke frem muligheter og trusler ved de to alternativene. Dette er kjent som en SWOT analyse. I tillegg vil det bli pekt på forhold knyttet til økonomi. Da utredningen knyttet til samhandlingen med Gran ikke er ferdig, kostnader til infrastruktur, eiendomservervelse etc. ikke er avklart vil vurderingen bli gjort ved kvalifisert skjønn. I avslutningen av notatet vil rådmannen trekke vurderingen sammen og komme med en anbefaling. Resultatet, uavhengig av hva kommunen velger, vil avhenge av inkluderende og god gjennomføringsprosess. Kritiske suksessfaktorer Det kan med rette spørres om lokalisering er en kritisk suksessfaktor. I tillegg vil dette svaret bli ulikt gitt et kort eller langt perspektiv. På den annen side vil lokalisering ha stor betydning for flere forhold, også forhold utenfor sektoren Pleie og Omsorg. Det kan derfor pekes på følgende i forhold til: Tjenestekvalitet: o Organisatorisk og faglig robust o Fleksibel dimensjonering o Samvirke med andre tilgrensende funksjoner som frivillige, nærmiljø, folkehelse o Tilgang til støttetjenester o Dialog med pårørende o Kostnader, dvs. mest igjen for hver krone brukt o Riktig sammensetning av tjenesteytingen Samfunnsutvikling o Demografiendringer o Endrede sykdomsbilder, herunder demens o Tettstedsutvikling, herunder bostruktur i Lunner o Samordnet areal- og transportplanlegging o Endret oppgaveoverføring til kommunene Miljø o Redusert klimabelastning o Realisere målsetningen om en «Grønn kommune» o Understøtte andre miljøhensyn Trygghet o Tilby en tjenesteyting i Lunner kommune som styrker tilliten o Ha organisert, og dermed også lokalisert tjenesteytingen med de tilbudene (trinn i omsorgstrappen) som den enkelte er i behov av. Side 9

10 2 a) Kalvsjø vurdert ut fra betydningen i den enkelte kommunedelplan kap 4, 9 og 10: 2.1 Kultur Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Ingen spesielle fordeler eller muligheter i forhold til de øvrige alternativene Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 2.2 Omsorg Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Området til mulig disposisjon er romslig og kan gi mulighet for mange ulike og differensierte uterom tilpasset ulike brukergrupper (sansehage, turveger mv.) Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Vil være bundet av dagens bygningsmasse i forhold til god tilrettelegging og daglig drift av omsorgsboligene Ligger i avstand til andre aktiviteter, tilbud og fasiliteter Avstand til andre brukergrupper som kan nyttiggjøre seg for eksempel kantine Usikkerhet om det kan være utfordringer knyttet til ny omsorgsteknologi i et gammelt bygg 2.3 Oppvekst Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Ingen spesielle fordeler eller muligheter i forhold til de øvrige alternativene Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene Side 10

11 2.4 Organisasjon Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Konkurransekraft i forhold til arbeidsmarkedet på Hadeland og Ringerike Sammensetning av ansatte sett i forhold til bosted er i dag slik: Grua / Nordbygda Harestua Gran Jevnaker / Hønefoss Andre Sum Antall ansatte I prosent Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 2.5 Samfunn Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Miljøvennlig oppvarmingskilde basert på bioenergi er bygd opp ved LOS. Denne kan benyttes videre. Positivt med en stor arbeidsplass nord i kommunen, da dette området har lengre reiseveg til arbeidsmarkedet i Oslo Lokalisering i et vakkert kulturlandskap som for mange i Lunner, særlig i nordbygda, er viktig. Godt klima og solfylt. Nærhet til E Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Det er i all hovedsak nødvendig å bruke bil for å komme til dagens sykehjem. Dette gjelder både for ansatte og pårørende. Innkjøringen til sykehjemmet kan oppleves noe bratt og vanskelig. Utvidelse ved LOS krever omdisponering av dyrka mark Kupert terreng kan vanskeliggjøre fysisk aktivitet for beboere i omsorgsboliger 2.6 Teknisk Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Infrastruktur er utbygd og kan utnyttes Avstand til lokal brannstasjon og felles nødetat Side 11

12 Kalvsjø krever minst økning i bygningsmasse (forutsatt at vi ikke avhender). Dette skaper mindre arealer som skal vedlikeholdes Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Kalvsjø Ombygging av eksisterende bygg gir ikke samme muligheter som nybygg 2.7 Økonomi Ved å velge Kalvsjø vil investeringen bli noe lavere grunnet at en del av prosjektet knyttet til omsorgsboliger er ombygging. I tillegg vil kostnader knyttet til anskaffelse av nødvendig tomteareal bli lavere på Kalvsjø grunnet at det aktuelle arealet er LNF. En ombygging på Kalvsjø av eksisterende institusjon kan først igangsettes etter at nytt institusjonsbygg er ferdigstilt. 3 b)harestua vurdert ut fra betydningen i den enkelte kommunedelplan kap 4, 9 og 10: 3.1 Kultur Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter skal etableres som sentrumsaktiviteter. Dette kan en tenke seg etablert i tilknytning til et omsorgssenter. Nytt bibliotek på Harestua skal lokaliseres til Sagparken Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 3.2 Omsorg Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Muligheter for aktiviteter og tilbud i et sentrum kan gi helsegevinster, både psykisk og fysisk Nærhet til helsesenter med leger og fysioterapeuter. Kan også bli andre tilbud som tannlege og andre relevante tilbud. Flere muligheter for tomt i Sagparken Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Sentrumsnær plassering vil føre til bygging i høyden og mindre tomteareal. Dette kan gi begrensinger i forhold til spesifikke områder som for eksempel sansehage og turveger. Side 12

13 3.3 Oppvekst Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Ingen spesielle fordeler og muligheter i forhold til de øvrige alternativene Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 3.4 Organisasjon Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Lokalisering på Harestua vil gi en større nærhet sørover, og dermed en større mulighet både i forhold til rekruttering av nødvendig fagkompetanse fra Akershus- og Osloregionen og i forhold til å beholde arbeidstakere i kommunen. Økt innbyggertall sør i Lunner gir økt grunnlag for rekruttering Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 3.5 Samfunn Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Understøtter ønsket tettstedsutvikling Understøtter tidlig etablering av sentralt miljøvennlig fyringsanlegg. Nærhet til offentlig kommunikasjon langs nord-søraksen. Denne fordelen er vanskelig å nyttiggjøre seg fordi svært mange innbyggere bor steder som ikke er i nærheten av jernbane. Med tiden, når Harestua utvikler sentrumsfasiliteter, vil det gi nærhet til ulike servicetilbud Med tiden kan det bli gangavstand for mange til en stor arbeidsplass Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Det kan bli en nord-sørdebatt som tar fokus. Kommunen øker sin eiendomsmasse mer enn ved å bygge ut på Kalvsjø (kan eventuelt avhende overskytende eiendomsmasse til andre utbyggere) Side 13

14 3.6 Teknisk Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Det planlegges med sentrumsfasiliteter hva gjelder utforming av uteområder (kvaliteter i det offentlige rom) Kan bli god tilgjengelighet for ulike transportbehov (varelevering, syketransport mv.) Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Harestua Avstanden til brannvesenet er lengre enn til de andre alternativene til lokalisering 3.7 Økonomi Et overslag over merutgiften ved lokalisasjon på Harestua, der alt bygges nytt, er årlig beregnet til i området 1,5-2,0 mill. Dette kan imidlertid påvirkes av effektiv arealutnyttelse og antall omsorgsboliger med leieinntekt. Dersom man velger en lokalisering til Harestua kan man se for seg en mulig utgift dersom bygget på Kalvsjø ikke lar seg omsette eller nyttes til omsorgsboliger. På en annen side kan bygget på Kalvsjø kaldsettes noen år og bygges om til omsorgsboliger. Leieinntekter, mva. refusjon og mulige fremtidige tilskudd vil kunne finansiere ombyggingen Når det gjelder driftsbudsjettet så vil lokalisering på Harestua gi en raskere ferdigstillelse av omsorgsboliger og dermed gi leieinntekter tidligere. Side 14

15 4 C) roa vurdert ut fra betydningen i den enkelte kommunedelplan kap 4, 9 og 10: 4.1 Kultur Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Kan lokaliseres med nærhet til frivilligsentral, frisklivssentral, svømmehall og andre aktivitetstilbud/møteplasser som for eksempel Bergosenteret. Arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter skal etableres som sentrumsaktiviteter. Dette kan en tenke seg etablert i tilknytning til et omsorgssenter. Det er bibliotektilbud på Roa Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 4.2 Omsorg Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ikke så isolert som Kalvsjø, men noe mindre sentralt enn hva planene på Harestua innebærer. Nærhet til Bergosenteret og mulighet for etablering av et framtidig seniorsenter. Nærhet til frivilligsentral, frisklivsentral og andre aktiviteter på Frøystadområdet og i Lunnerhallen Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 4.3 Oppvekst Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ingen spesielle fordeler og muligheter i forhold til de øvrige alternativene Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene Side 15

16 4.4 Organisasjon Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa 4.5 Samfunn Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ligger i kommunens administrasjonssentrum Nærhet til andre eksisterende og planlagte helse- og omsorgstjenester Understøtter tettstedsutvikling på Roa Sentralt i forhold til vegnett både øst/vest og nord/sør Gangavstand til jernbane (avhengig av plassering) Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Kan kreve omdisponering fra næringsarealer til arealer for offentlig virksomhet, evt. omdisponering av arealene på Frøystad. 4.6 Teknisk Fordeler og muligheter ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Kortest avstand til brann- og redningstjenesten Kan bli god tilgjengelighet for ulike transportbehov (varelevering, syketransport mv.) Ulemper og trusler ved lokalisering av sykehjem med tilhørende omsorgsboliger på Roa Ingen spesielle ulemper og trusler i forhold til de øvrige alternativene 4.7 Økonomi Et overslag over merutgiften ved lokalisasjon på Roa, der alt bygges nytt, er årlig beregnet til i området 1,5-2,0 mill. Dette kan imidlertid påvirkes av effektiv arealutnyttelse og antall omsorgsboliger med leieinntekt. Dersom man velger en lokalisasjon til Roa kan man se for seg en mulig utgift dersom bygget på Kalvsjø ikke lar seg omsette eller nyttes til omsorgsboliger. På en annen side kan bygget på Kalvsjø kaldsettes Side 16

17 noen år og bygges om til omsorgsboliger. Leieinntekter, mva refusjon og mulige fremtidige tilskudd vil kunne finansiere ombyggingen Når det gjelder driftsbudsjettet så vil lokalisering på Roa gi en raskere ferdigstillelse av omsorgsboliger og dermed gi leieinntekter tidligere. 5 Annet 5.1 Mulighet for fremtidig utvidet tjenestenivå/omsorgsboliger Ved å lokalisere nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger til Harestua eller Roa åpner dette for muligheten til ombygging av eksisterende institusjonsbygg på Kalvsjø til omsorgsboliger. Tilsvarende kan dagens bygningsmasse omgjøres til leiligheter og nye omsorgsboliger etableres på Roa, Lunner eller Harestua. Det vil trolig være behov for å finne egnede lokaler til en base for hjemmetjenesten i nord eller syd lokalisert i tilknytning til omsorgsboliger Dette utvidede perspektivet vil gi flere nivåer i omsorgstrappa, og vil dekke fremtidige demografiendringer og befolkningsvekst. I forslag til vedtak er det tilleggs punkter som anbefaler å utrede behovet for omsorgsboliger som beskrevet ovenfor. En foreløpig betraktning og utredning bør foreligge medio desember Side 17

18 6 Oppsummering Kalvsjø Roa Harestua Samfunnsutvikling Organisasjon Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk Økonomi Anbefaling Kalvsjø kommer dårligst ut grunnet at stedet ikke er sentrumsnært med de fordeler dette gir gammel bygningsmasse som gir begrensninger Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen Harestua er enklere hva gjelder mulige tomtealternativer. Roa har tomtealternativer, men disse krever omdisponering hvis man gjør om dagens Frøystadanlegg til omsorgssenter. Roa er mindre konfliktfylt i forhold til samfunnsutvikling i kommunen som helhet. Alle tre alternativene vil kunne gi gode omsorgstjenester 6.1 Økonomi Investering Alternativ Kalvsjø har et foreløpig budsjett på kr 216 mill. Dette er beregnet ut fra at institusjonsdelen skal bygges nytt og at omsorgsboligene skal rehabiliteres. Rehabilitering er beregnet til kr pr kvm og nybygg til kr pr kvm. Omsorgsboligene er beregnet å ha et arealbehov på ca kvm inkl fellesareal. Besparelsen på å rehabilitere kontra å bygge nye omsorgsboliger er da beregnet til ca kr 48 mill. I tillegg er nødvendig kjøp av tomteareal på Kalvsjø i gjeldende kommuneplan LNF, og dermed billigere å innløse enn ved kjøp av næringsareal. Ved lokalisering på Harestua eller Roa er det gjort en foreløpig vurdering på et behov på 8 10 dekar som nødvendig areal. Kjøp av et slikt areal er beregnet til ca kr 4 mill. For alternativene Harestua og Roa må både institusjon med tilhørende omsorgsboliger bygges nytt. Som tidligere nevnt vil merinvestering ved å bygge alt nytt beløpe seg til ca kr 48 mill. Videre vil merinvesteringen i fht kjøp av tomt beløpe seg til ca kr 3,5 4 mill. Samlet merinvestering blir med dette ca kr 52 mill. En merinvestering på kr 52 mill på Harestua og Roa vil gi flg merutgift pr år i fht følgende beregningsgrunnlag: En merinvestering på kr 52 mill vil gi kr 15,6 mill. mer i tilskudd fra Husbanken. Videre kr 8,4 mill. i refusjon MVA. Dette gir kommunen et behov for et økt låneopptak på kr 28 mill. Med utgangspunkt i 46 års avdrag og 4 % rente vil den årlige merutgiften mht kapitalkostnader øke med kr 1,7 mill. Side 18

19 6.1.2 Drift Alternativ Kalvsjø krever at man først bygger nytt institusjonsbygg før rehabilitering av eksisterende bygg til omsorgsboliger kan iverksettes. Dette forlenger den totale byggetiden med ca 1 år. Konsekvensen av dette vil igjen medføre at leieinntektene fra omsorgsboligene også kommer et år senere. Ved alternative Harestua og Roa vil både institusjonsbygg og omsorgsboliger bygges samtidig. Det er beregnet å bygge 46 omsorgsboliger hvilket vil gi en årlig leieinntekt på kr. 3,9 mill Investering og drift sett i sammenheng I beregningene som er gjort vil lokalisering på Harestua eller Roa gi 1 års tidligere leieinntekt enn lokalisering til Kalvsjø. Dette vil finansiere merutgiften på kr 1,7 mill i noe over 2 år. I de økonomiske beregningene er ikke forhold som effektiv arealutnyttelse og en økning av antall omsorgsboliger med leieinntekt vurdert eller hensyntatt. 7 Tilrådning og foreløpig forslag til rådmannens innstilling Rådmannens innstilling vil bli utarbeidet etter høringsrunden Side 19

20 Skisse for plassering av sykehjem på Kalvsjø: Side 20

21 Nytt omsorgssenter innenfor områdereguleringsplanen for Harestua sentrum (et av flere mulige alternative lokaliseringer innenfor planen) Befolkningsstatus/-utvikling Harestua: Ca beboere på Harestua i dag Ca 1500 nye innbyggere innenfor områdereguleringsplanen. Tomt f_bfk3 og f_bk2 Kort og oversiktlig adkomst fra Hadelandsvegen for utrykningskjøretøyer og tungtransport. Unngår storparten av sentrumstrafikken og trafikk til/fra Harestua holdeplass. Unngår trafikk til/fra boligområdene langs Elvefaret og til storparten av boligområdene i områdereguleringsplanen. Tilbaketrukket beliggenhet kombinert med god kontakt med sentrumsfasiliteter og gangvegsystemet. Nærhet til eksisterende Harestua medisinske senter. Terrengforholdene gir mulighet for : Dempet inntrykk av bygningsstørrelse, bygge parkeringsarealer og lager inn i fjellet, god utsikt over Harestuvannet god tilgjengelighet til bakkeplan og sentrumsfasiliteter kort og «ikke-bratt» gangadkomst til Harestua holdeplass via utgang mot pipervegen Side 21

22 ADKOM STTT Omsorg ssenter Side 22

23 Omsorgssenter ROA Kommunikasjonsknutepunkt RV4/E16 Sentrum i nordbygda. Ca innbyggere i nordbygda. Rådhus, ungdomsskole. Legesenter. Frøystad: Høyt og fritt. Tilgjengelige uteområder og gangveger. Middels solforhold Nærhet til Bergosenteret/omsorgsboliger Nærhet til idrettsaktiviteter Nærhet til matbutikker. Ikke gangvegavstand til jernbanestasjon Gangavstand til buss Roshov: Nordvendt og dårlige solforhold Gangavstand til jernbanestasjon i øvre del av området. Gangavstand til butikk og buss i nedre del av området. FRØYST AD Roa st. Reg.plan Roshov og uregulert LNF sør for Roshovplanen Side 23

24 Medvirkning/høring har vært gjennomført som følger: Møter med ansatte/pårørende/venneforening ved Lunner omsorgssenter: 4. og 7. mars Arbeidsmiljøutvalget: 6. mars Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: 6. mars Folkemøte: 11. og 21. mars Eldrerådet: 12. mars Lederkonferanse: 20. mars Høringsnotatet er lagt ut på kommunens hjemmeside. Det har vært oppslag i avisa Hadeland. I alle møtene har det innledningsvis gitt orienteringer. Dette er fulgt opp med prosesser for å finne fram til hva en bør ta hensyn til ved lokalisering av nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger. Høringsfristen er satt til 15. mars. Møtene på Lunner omsorgssenter. Møtene ved Lunner omsorgssenter samlet i alt i underkant av 80 personer. De som deltok på møte 4. mars mente følgende hensyn var viktigst: 1. Fin tomt, sol, beliggenhet, uteplass 2. Innholdet er viktigere enn plassering 3. Integrert del av samfunnet 4. Offentlig kommunikasjon 5. Utrykningskjøretøy må rekke frem De som deltok på møte 7. mars mente følgende hensyn var viktigst: 1. Være en del av samfunnet, bo der ting skjer 2. Uteområder egnet for alle 3. Solrikt 4. Sjarmerende utemiljø 5. Mindre boenheter Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget fattet følgende vedta i sak 8/13: 1. Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem Sentral beliggenhet for å tiltrekke kompetent arbeidskraft Samlokaliseringseffekter ved å legge sykehjemmet nær annen aktivitet/næring/tjenesteyting Flytte til nytt bygg gir mulighet til å bygge ny kultur 2. Med bakgrunn i ovennevnte foretrekker AMU at nytt sykehjem ikke lokaliseres til Kalvsjø 3. AMU bifaller prosessen for medvirkning og ber om å bli tidlig involvert i prosessene knyttet til organisering av tjenesten og utforming av nytt anlegg Side 24

25 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet fattet følgende vedtak i sak 1/13: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende uttalelse: Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem: - Tilgjengelighet til kommunikasjon og infrastruktur, både for pårørende, beboere og ansatte - Omsorgsboligene må ligge sentralt for å kunne bruke sentrumsfasiliteter - Omsorgsboliger må være plassert både nord og sør i kommunen Eldrerådet. Eldrerådet fattet følgende vedtak i sak 4/13: Eldrerådet har følgende uttalelse i saken: Eldrerådet går inn for at nytt omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger plasseres på Roa. Tomten ved Lupro bør vurderes på lik linje med de andre alternativene på Roa. Det må bygges bemannede omsorgsboliger med fellesarealer på Harestua. Følgende hensyn er viktig å ivareta: - Plasseringen må være midt i kommunen - Det må være nærhet til administrasjon - Det må være nærhet til offentlig kommunikasjon (knutepunkt) - Område rundt må være fritt og ha aktivitetsmuligheter, sansehage og turstier - Det må være nærhet til butikker og servicefunksjoner - Det må være lite trafikkstøy - Det må være trygghet for beboere med tanke på nærhet til legevakt - Det må være nærhet til offentlig tannklinikk Folkemøter. Det ble 11. mars arrangert folkemøte på Lunner ungdomsskole. Dette var skolens første dag i sine nye lokaler på den tidligere videregående skolen. Elever ved skolen bidro med flott musikk som oppstart av møtet. Det kom mellom 90 og 100 personer på møtet. Dette var svært gledelig. Alle fikk ved ankomst et loddnummer. Dette bidro til å dele deltakerne inn i 6 grupper. For å gjøre litt moro ut av det, ble det også trukket tre gevinster på disse loddene. Gruppe G. Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem: 1. Ikke gjemme oss bort, la oss være der hvor det er liv 2. Sentrumsnært 3. Tilgjengelighet, Nærheten av kollektivknutepunkt 4. Nærhet til nytt helsehus/legevakt 5. Ta med rullestol ut på tur og gå til butikk Side 25

26 Gruppe H. Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem: 1. Ligge i naturen og gode klimatiske forhold 2. Ta hensyn til brukerne, universell utforming 3. Lett å komme til omsorgssenteret, gangavstand/bruk av kollektivtransport 4. Ligge sentralt for alle i bygda. Nær rv 4/E16 5. Økonomiske hensyn Gruppe M. Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem: 1. God og enkel tilgjengelighet for pårørende og besøkende, nærhet til offentlig kommunikasjon 2. I nærheten av et stort sentrum slik at beboere kan delta i aktiviteter 3. Beliggenhet midt i kommunen 4. Legge vekt på økonomi, også drift og vedlikehold 5. Sansehage, turmuligheter i tilknytning Gruppe P. Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem: 1. Høyt og fritt med utsikt/sol/temperatur 2. Nært for flest mulig 3. Tilgang til offentlig kommunikasjon (tog /buss) 4. Trygghet- kort utrykningsvei ifht brann/redning 5. Nær folk i fremtiden Gruppe R. Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem: 1. Viktig å tenke omsorgsnivå og hvilke omsorgsnivå de ulike brukere har 2. Viktig å ta hensyn befolkningsutvikling framover og plassere tjenester der 3. Viktig med service buss til bruk av pårørende og pasienter tilknyttet nytt sykehjem og nærhet til offentlig kommunikasjon 4. Nytt sykehjem på et rolig og støyfritt område 5. Rehabilitere nåværende sykehjem til omsorgsboliger og bygge nytt sykehjem Gruppe S. Følgende hensyn er viktig ved lokalisering av nytt sykehjem: 1. Bør ligge der det er størst utbygging / befolkningsvekst 2. Økonomien i prosjektet 3. Ta vare på kompetansen som er / beholde ansatte 4. Tilgang til noen aktiviteter, butikker, kafe, bibliotek, lege 5. Nærhet til administrasjonssenteret og nødvendige tjenester, som nødetaten (kortest mulig veg) Da folkemøtet 11. mars ikke var annonsert på vanlig måte i avisa Hadeland, ble det gjennomført ytterligere ett folkemøte, den 21. mars. Det møtte denne gang fram 35 personer. Side 26

27 Møtet ble gjennomført etter samme mal som forrige folkemøte, men det ble gjennomført en prosess i plenum. Følgende hensyn er viktige ved lokalisering av nytt sykehjem: 1. Nærhet til der flest folk bor (i fremtiden) 2. Beliggenhet, vakkert, utsikt og tilgjengelige utearealer 3. Nærmest mulig flest mulig 4. Nærhet til servicetilbud, bibliotek, kafe, forretninger, bank mv. 5. Utnytte tidligere investeringer På kommunens månedlige lederkonferanse 20. mars ble det også orientert om saken vedr. lokalisering av nytt sykehjem. Her ble følgende hensyn mest vektlagt: 1. Nærhet til sentrumstorg og gågate 2. Tilgjengelighet, lett å komme dit, stikke innom 3. Plass til aktiviteter, benk, park, sansehage, gangvei 4. Lys, trivelig og fin tomt 5. Levende sentrum Øvrige høringsuttalelser: Her gjengis momenter fra høringsuttalelsene. De vil i sin helhet bli lagt ved framlegget. Avsender Momenter fra høringsuttalelsene Gustav Sverdrup-Thygeson Lokalisering av nytt sykehjem bør legge vekt planlagt utvikling i kommunen, hvor den største veksten i befolkningen er planlagt sør i kommunen Omsorgsleiligheter bør ligge med nærhet til buss og tog Konsentrert leilighetsbebyggelse vil redusere gang- og reisetid for hjemmesykepleie og hjelpen Terrenget må være flatt der man skal ferdes, nærhet til naturen og utsyn over vann er viktig, sol vil spre glede i hverdagen og mennesker i nærmiljøet vil være godt for sinnet. Rasjonell bygging har betydning for økonomien, det kan bygges i høyden Kort vei til daglige behov og nærhet til offentlig kommunikasjon Terje Lien Kollektiv transport passer dårlig for turnusarbeid, det blir stort behov for parkeringsplasser nær sykehjemmet De fleste som jobber på sykehjemmet bor nord og vest i distriktet Har kommunen midler til å lønne arbeidskraft fra Oslo- /Næringsdrivende i nord trenger arbeidsplassen i nord Akershusregionen? Avstand til brannstasjonen krever flere på nattevakt og mer bygningsmessig brannsikkerhet. Hvor er nærmeste stigebil stasjonert? Side 27

28 Hva når det er vedlikehold i tunnelene? Bør plasseres nord på grunn av nærhet til andre offentlige tjenester Egil Haave Ønsker nytt sykehjem lokalisert til dagens gjenvinningsstasjon på Roa med følgende begrunnelse: Rimelig gode solforhold, muligheter for å opparbeide turstier, sansehage mm, skjermet fra trafikkstøy, nærhet til svømmehall, bibliotek, rådhus, butikker og RV4/E16 Gjenvinningsstasjonen bør flyttes Avsender Momenter fra høringsuttalelsene Merete Kühle-Hansen Lokalisering må ses i sammenheng med forventet befolkningsutvikling og ønsket utvikling av kommunen totalt sett. Viktig at Lunner har et sterkt tettstedssenter som en motvekt mot regionsenteret på Gran Befolkningsveksten vil først og fremst komme i Grua/Harestua-området med Harestua som det naturlige tettstedssenteret. Plassering av framtidig omsorgssenter i den søndre delen av kommunen vil støtte oppunder denne tettstedsutviklingen og styrke denne delen av Hadelandsregionen. Sykehjemmet bør av rekrutteringshensyn lokaliseres der hovedvekten av kommunens befolkning i framtida vil bo Grans planer om nytt sykehjem i Gran sentrum vil medføre to sykehjem i umiddelbar nærhet til hverandre dersom Lunner legger sitt sykehjem til Roa. Pårørende- og venneforeningen ved Los Elisabeth Krakk Dette vil bla. skape konkurranse om arbeidskraft. Sykehjemmet skal fortsatt ligge på Kalvsjø fordi Bygge på det eksisterende og hindre ressurssløsing Kostnadsmessig rimeligst Bygge videre på et innarbeidet arbeidsmiljø som skaper kontinuitet og trygghet. 82% av de ansatte i dag vil ha kortere reiseveg til Kalvsjø og Roa enn Harestua Akseptabel avstand til legesenter, brannstasjon, ambulanse, tannhelsetjeneste og helsehus i Gran Vakker og høy beliggenhet med utsikt over fri natur Dersom Kalvsjø ikke velges, er Roa det nest beste alternativet Som et tillegg til uttalelsen fra Pårørende og venneforeningen ved Los: De omsorgsboligene som ikke bygges i tilknytning til Los må ligge så sentrumsnært som mulig på Harestua Side 28

29 Avsender Momenter fra høringsuttalelsene Lunner Arbeiderforening Beslutningsprosessen er preget av for mye hastverk som ikke gir rom for den grundighet og debatt som en slik stor beslutning bør ha Ser på Kalvsjø som det beste alternativet, men ser Roa som et høyst akseptabelt subsidiert valg. Nærhet til legesenter, brannvesen, ambulansetjeneste og framtidig helsehus i Gran Dersom sykehjemmet legges for langt unna brannstasjonen fordyrer dette. Feil å fjerne en så stor arbeidsplass fra Nordbygda Ta vare på arbeidsmiljøet ved sykehjemmet Kalvsjø ligger høyt og fritt med vid utsikt til herlig natur At Kalvsjø ikke legger ved noe trafikknutepunkt ingen avgjørende svakhet. Det er imidlertid et pre for Roa Roa ligger nærmest for flest i kommunen. Lunner pensjonistforening Roa er et naturlig senter i bygda og den ideelle plassen for et nytt sykehjem: RV4 og E16 i nærheten med gode bussforbindelser Nærhet til kommunalt administrasjonssenter, kulturtilbud i nye Lunner ungdomsskole, leger, fysioterapeuter, lokal brannstasjon, frivilligsentral, frisklivsentral, Frøystad med svømmehall og bibliotek, Bergosenteret, forretninger, apotek kommer, kro, Lunnerprodukter (lokalt vaskeri), eksisterende og planlagte helse- og omsorgstjenester, planlagt helsehus og felles nødetat på Gran. Hjemmetjenesten vil ved lokalisering på Roa få kortere avstand til brukerne. Rimeligere tomtegrunn på Roa enn på Harestua Siri Fenne og Hans Torolf Teige Hansen Harestua sentrum og Sagparken bygges opp med alt fra fortauer, gang/sykkeveger. Her vil det kunne legges til rette for god framkommelighet for eldre God forbindelse nord/sør kollektivt. Ny stasjon. Dette kan også lette rekruttering av ansatte fra Oslo- og Akershusområdet Harestua er i vekst. Det vil kunne bli gangavstand fra både eldre og nyere boligfelt, noe som gir nærhet til arbeidsplassen. Mindre behov for jordvern, området er allerede regulert til bolig og sentrumsutvikling Ombygging på Kalvsjø fører til at ansatte og beboere vil måtte leve i en byggeplass i to år. Side 29

30 Avsender Momenter fra høringsuttalelsene Fagforbundet Lunner Nåværende plassering på Kalvsjø er minst aktuell på grunn av adkomst, usentralt og lite annen virksomhet i området. Bør kunne brukes til omsorgsboliger. Roa gir flere muligheter. Frøystadområdet bør ikke benyttes, da dette får store konsekvenser for andre aktiviteter på området. På vestsiden av Vigga, sør for Lupro kan være en mulighet, men det reduserer utvidelsesmuligheter ved Lupro. Nærhet til handel, andre aktiviteter, kommunikasjon og vil beholde dagens ansatte. Plassering på Harestua gir nærhet til annen aktivitet, offentlig kommunikasjon. Positivt i forhold til å utvikle et nytt tettsted. Viktig at kommunen bygger omsorgsboliger med plassering av hjemmetjenesten i den del av kommunen hvor sykehjemmet ikke blir plassert. Ester Elise Haga Roa bør velges med følgende argumenter: Harestua er på planleggingsstadiet og planer kan endres Gode muligheter for tilrettelegging av uteområder Nærhet til andre aktiviteter og nærhet til brann/redning Kommunikasjonsknutepunkt Folketallet i Nordbygda er det dobbelte av Harestua Stor arbeidsplass i Nordbygda Lunner Fotballklubb Ber om at det ikke legges føringer for arealer ved Frøystad før klubbens behov er avklart. De ønsker å realisere nytt anlegg/klubbhus på området sett i sammenheng med den avtalen kommunen har med Statens vegvesen når det gjelder ny RV4 Lunner Produkter AS Dersom nytt sykehjem lokaliseres til dagens gjenvinningsstasjon på Roa, vil dette sette bedriften mange år tilbake. Nye planer legges midlertidig på is. Ber om at innspill på denne lokaliseringen sees bort fra. Ragnhild Marie Lindstad Bygg nytt sykehjem på Kalvsjø. Begrunnelse: Vakker beliggenhet og rolige omgivelser Forholdsvis midt i bygda Viktig med kort til brann og redning og kommuneadministrasjonen Kulturhistorisk bør LOS videreføres Økonomisk gevinst ved gjenbruk av eksisterende bygningsmasse Harestua er i utkanten av kommunen Viggadalen dårlig alternativ pga. trafikkstøy og et Side 30

31 kaldere klima Avsender Momenter fra høringsuttalelsene Lise Marie Kjekstad Nytt omsorgssenter bør legges til Roa pga. knutepunkt til vegnettet og kortest veg til brann og redning Øivind Paulsen Nytt sykehjem bør legges på Roa som er sentralt i kommunen Roa er knutepunkt med veger i alle retninger, gir god tilgang på arbeidskraft Bør vurdere området hvor gjenvinningsstasjonen ligger og sørover mot Roshov Gjenvinningsstasjonen ligger på et av de fineste områdene i Roa sentrum og bør flyttes, også av miljøhensyn God anledning til å rydde opp, fjerne brakker, ny veg over Vigga ved Betania Nærhet til Frøystad, Bergosenteret og legevakt Det blir lang veg for både lege, ambulanse og brannvesen om nytt omsorgssenter legges til Harestua Andreas Høiby, medlem av omsorgskomiteen Ønsker delt løsning mellom Kalvsjø og Harestua. Dette er ikke et alternativ som ikke er beskrevet, noe som bør skje Los kan brukes videre, oppgraderes i forhold til grensesnittet mot Hadeland helsehus Nærhet til tjenester, pårørende Reduserte kapitalkostnader Kortere reiseveg mm Antakelig høyere driftskostnader og mer krevende med døgnbemanning Svekker fagmiljøet Folkemøte bør gjentas når grundigere utredninger foreligger Beskriver ønsket innhold i tjenestene Behovet for kommersielle tjenester og solfylte uteområder avtar mot siste fase i livsløpet Side 31

32 VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Vedtatt Kommunedelplan Omsorg har følgende strategisk valg nedfelt i kap : Lunner kommune skal ha ett sykehjem, beliggende slik som i dag som en del av Lunner omsorgssenter. I forhold til kommunestørrelse og innbyggertall er et sykehjem i kommunen nok. Det er store krav både i forhold til kompetanse og teknologi, og et slikt tilbud bør derfor være samlet et sted. Kommuneplan for Lunner , samfunnsdel og arealdel, er under revisjon. Kommunestyret har vedtatt forslag til plan lagt ut til offentlig ettersyn og den er lagt ut med høringsfrist 14. mai. Kommunestyret har imidlertid vedtatt, i sak 14/12 den at mål og strategiske valg i forslag til kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn ved rullering/revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplanene. Her finner vi følgende føringer: Målsettinger i forhold til sentrale tema: Befolkningsutvikling Det skal planlegges for å oppnå en befolkningsvekst større enn 1,5 % pr år i planperioden Lunner skal være 3000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år) Det skal være en planlagt demografisk utvikling Tettstedsutvikling Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Dette bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen. I tillegg skal det utvikles plasskrevende næringsvirksomhet. Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i Klima og energi Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å o selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk o bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø I klimaregnskapet er økt opptak av drivhusgasser like mye verd som reduksjon av utslipp. De tiltak som har størst lønnsomhet samfunnsøkonomisk skal gjennomføres først, herunder et aktivt skogbruk. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport Folkehelse Arealplanleggingen skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne Det skal prioriteres tiltak som fremmer god helse i befolkningen og hos medarbeiderne, med spesiell fokus på forebyggende tiltak, jfr. samhandlingsreformen Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolene Side 32

33 Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (barnehage, skole, pleie/omsorg/behandling samt næring og handelssentra). Videre skal gangveger og friområder planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen. Økningen bør være tilsvarende det dobbelte av befolkningsveksten i prosent. Ved Harestua og Grua, langs RV 4 skal det legges til rette for varehandel og næring Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Lunners strategiske beliggenhet skal utnyttes spesielt i forhold til turistnæring. Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal videreutvikles og det skal stimuleres til økt aktivitet Det kan videre gjengis noen av de strategiske valgene som er foreslått: Befolkningsutvikling Kommunen skal aktivt understøtte realiseringen av tettstedet Harestua med tilhørende næringsarealer. Det området som raskest kan realisere målsetningen om vekst. I tillegg vil det være utløsende for videre vekst i hele kommunen. Dette ut i fra avstand til arbeidsmarkedet i Oslo, mulighet for konsentrert bostruktur, nærhet til sosial infrastruktur og kollektivknutepunkt. Nord i kommunen skal kulturlandskap, jordvern og naturverdier hensyntas i større grad. Tettstedsutvikling Kommunen skal støtte utviklingen av tettsteder Kommunen kan støtte utviklingen av tettsteder på mange måter. Det være seg å bygge nettverk, støtte planprosesser, bidra til å søke støtteordninger, understøtte ønsket utvikling ved å lokalisere kommunale tjenester til tettsteder og legge til rette for gode møteplasser. Dette er to av mange strategiske valg som er nedfelt i forslag til Kommuneplanens samfunnsdel Disse føringene tilsier at et nytt sykehjem bør lokaliseres som en del av et tettsted i Lunner kommune. Det er lagt særlig vekt på tettstedsutvikling på Harestua. Høringsuttalelsene viser stor uenighet i dette spørsmålet. Hvor vidt dette kan påvirke at Kommuneplanens samfunnsdel endres i forbindelse med sluttbehandlingen kan en ikke vite. 2. Personalmessige forhold Som vist i høringsnotatet er 57% av de ansatte i dag bosatt i Nordbygda.( For ordens skyld kan nevnes at kommunen i dag har tre skolekretser: Nordbygda, Grua og Harestua. Disse begrepene brukes derfor.) Om dette skal ha betydning i forhold til lokalisering er usikkert. En antar imidlertid at de ansatte i stor grad må benytte bil til og fra arbeidet uavhengig av lokalisering. Et unntak vil være at sykehjemmet skal bemannes med innbyggere bosatt på Harestua. Det vil da kunne være gangavstand mellom et stort antall boenheter og sykehjemmet. Side 33

34 Side 34

35 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Det er i gjeldende økonomiplan lagt inn en investeringsbevilgning knyttet til gjennomføring av samhandlingsreformen med kr 5,5 mill. kr i 2013, 131 mill. kr i 2014 og 79,5 mill. kr i I forhold til samhandlingsreformen er det mange avklaringer som fortsatt gjenstår. Dimensjonering av bygningsmassen er beregnet for å kunne håndtere en vekst i befolkningen på 3000 personer i løpet av de kommende 12 år. Hvor vidt planlagt vekst blir realisert er det selvfølgelig usikkerhet knyttet til. Denne veksten vil uansett ikke være til stede når bygningsmassen er ferdigstilt. Det kan derfor være viktig at en har valgt en lokalisering som gjør leilighetene attraktive å leie. Lokalisering vil også kunne ha betydning for husleienivået. Investeringene på Roa og Harestua er i høringsnotatet anslått til å bli i overkant ca. 28 mill. kroner dyrere enn å lokalisere nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger ved dagens LOS. Vi ser i flere investeringsprosjekter nå at det første anslaget i prosjektene ligger for lavt. Dette bør kanskje ta inn over seg som en mulighet også i denne saken. Det er gjerne større usikkerhet knyttet til rehabilitering enn i forhold til nybygg. Det at Lunner kommune har et ønske om sterk vekst i befolkningen, vil stille store krav til kommunen om kloke prioriteringer og god økonomistyring. Å være i sterk vekst krever investeringer og vekst i tjenesteproduksjonen, Utgiftene kommer gjerne noe i forkant av økte inntekter knyttet til økt folketall. 4. Annet Uttalelse fra Lunner og Gran brann og redning Lunner og Gran brann og redning ga , med utgangspunkt i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 4-8 Innsatstid, en uttalelse. Dette i forhold til forskriftens krav om at innsatstiden ikke kan overstige 10 minutter til sykehus/sykehjem. Lunner og Gran brann og redning har i ettertid vært i kontakt med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har gitt følgende tilbakemelding: Brann- og eksplosjonsvernloven 9 jf forskrift om organisering og drift av brannvesen 4-8 setter krav til innsatstid. For sykehus/ sykehjem skal denne ikke overstige 10 minutter men den kan forlenges hvis det gjennomføres kompenserende tiltak. Av historiske årsaker har bestemmelsen stort sett vært dimensjonerende ved nylokaliseringer av brannstasjoner eller andre omorganiseringer av utrykningsstyrkene som følge av samarbeid eller felles brannvesen. Det vanligste kompenserende tiltaket har vært å installere automatisk slukkeanlegg. Effektene som blir utnyttet for å kompensere lenger utrykningstid er en forsinket brannutviklingen og lenger tilgjengelig responstid. Kommunene har som regel hatt økonomisk handlingsrom siden de har vært eiere av både brannvesen og sykehus/sykehjem. Automatisk slukkeanlegg har vært en heving av sikkerheten i objektet i forhold til kravene tidligere byggeforskrifter. Da TEK10 trådte i kraft i 2010, representerte kravet til automatiske Side 35

36 slukkeanlegg i bygg i risikoklasse 6, en forbedring av sikkerheten i forhold til tidligere byggeforskrifter. Forskrift om organisering og dimensjonering er ikke endret, selv om forutsetningene for 4-8 er endret som følge av at automatiske slukkeanlegg ble obligatorisk i risikoklasse 6. Siden det historisk har vært aksept for automatisk slukkeanlegg som kompenserende tiltak og dette nå er obligatorisk for bygg bygget etter TEK10, må det aksepteres at bygg i risikoklasse 6 som bygges etter TEK 10, kan lokaliseres slik at innsatstiden blir mer enn 10 minutter. DSB regner med at forskriftskravene blir avstemt når forskrift om organisering og dimensjonering blir revidert. På ovennevnte grunnlag har Lunner og Gran brann og redning oversendt følgende: Viser til uttalelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nedenfor. Det er beklagelig at DSB ikke har gjort brannvesenene i Norge kjent med deres vurdering i forhold til innsatstid til sykehjem, ei heller oppdatert sine forskrifter. På bakgrunn av denne uttalelse trekker Lunner Gran brann og redning sin høringsuttalelse i forbindelse med lokalisering av nytt sykehjem i Lunner kommune. Med dette utgangspunktet vil alle tre alternativene for lokalisering tilfredsstille kravene i forhold til avstand til brannstasjon. Nytt alternativ for lokalisering på Roa I høringsperioden har det kommet inn et nytt innspill til lokalisering på Roa. Det innebærer å flytte gjenvinningsstasjonen til et annet område. Det har både positive og negative sider. At gjenvinningsstasjonen ikke ligger midt i sentrum på Roa kan være positivt i forhold til utvikling av området. Disponering av området blir imidlertid vurdert av Lunner Produkter som negative i forhold til deres utviklingsmuligheter. Her følger et kartutsnitt av det aktuelle området: Side 36

37 5. Samlet vurdering Samlet vurdering av innspill/uttalelser: Hensyn Kalvsjø Harestua Roa I forhold til gjeldende Kommunedelplan Omsorg Forslag til revidert kommuneplan, tettstedsutvikling Personalmessige forhold (vanskelig å si hvordan alternativene vil slå ut) Økonomi Beliggenhet, sol, utsikt, utearealer 1) Innholdet er viktigere enn plassering Integrert del av samfunnet Offentlig kommunikasjon og tilgjengelighet Sentral beliggenhet Nærhet til annen aktivitet/næring/tjenester Ny lokalisering gir nye muligheter til å bygge ny kultur Midt i kommunen (Roa) Nærhet til administrasjon (rådhuset) Lite trafikkstøy Nærmest til legevakt, helsehus og off. tannklinikk Nærhet til der hvor det er planlagt at flest kommer til å bo i framtida Utnytte tidligere investeringer 2) Side 37

38 Stor arbeidsplass i Nordbygda Tomtepris Jordvern Samlet vurdering 1) Her vil det være ulik oppfatning av hva som er bra. Oppfatter at dette er ment som positivt i forhold til Kalvsjø 2) Kan bli forstyrrelser på grunn av byggearbeider i nærheten dersom Los beholdes 3) Forutsetter at vi bruker kommunal grunn Vektlegging av de ulike hensyn i ovenstående tabell har sine svakheter i forhold til at det krever tolking som kan være upresis. Det synes imidlertid som om Kalvsjø i minst grad svarer til de hensyn som vektlegges i innspill og høringsuttalelser. Når en ser på de høringsuttalelser som er kommet inn, er det en overvekt av uttalelser som foretrekker Roa som det mest aktuelle sted for nytt sykehjem. Kommunedelplan Omsorg slår fast at sykehjemmet skal ligge på Kalvsjø. Formannskapet har imidlertid bedt om en ny vurdering av dette. I forslag til Kommuneplan for Lunner , samfunnsdelen, skal det blant annet legges vekt på tettstedsutvikling. Dette gjelder både Roa og Harestua. Det er i forslag til kommuneplanens arealdel lagt til rette for størst vekst på Harestua. Spørsmålet kan bli om vi skal understøtte en befolkningsutvikling på Harestua ved å legge sykehjemmet der eller om vi skal understøtte utvikling på Roa ved å lokalisere sykehjemmet der. 6. Alternative løsningsforslag. Alternativ 1: 1. Det etableres nytt sykehjem i tilknytning til dagens sykehjem ved Kalvsjø. Dagens sykehjem bygges om til bemannede omsorgsboliger. Alternativ 2a: 1. Det etableres nytt sykehjem med tilhørende bemannede omsorgsboliger og base for hjemmetjenester sør i kommunen i den planlagte Sagparken på Harestua. 2. Det skal etableres bemannede omsorgsboliger på Roa med tilhørende base for hjemmetjenester i nord. Dette etableres som en del av utviklingen på Roa 3. Nåværende lokaler på Kalvsjø vurderes avhendet. Alternativ 2b: 1. Det etableres nytt sykehjem med tilhørende bemannede omsorgsboliger og base for hjemmetjenester sør i kommunen i den planlagte Sagparken på Harestua. 2. Det skal etableres bemannede omsorgsboliger på Kalvsjø med tilhørende base for hjemmetjenester i nord. Dette etableres på nåværende Los. Alternativ 3: Side 38

39 1. Det etableres nytt sykehjem med tilhørende bemannede omsorgsboliger og base for hjemmetjenester nord i kommunen på Roa. Dette legges til nåværende gjenvinningsstasjon som må ha ny tomt. 2. Det skal etableres bemannede omsorgsboliger på Harestua med tilhørende base for hjemmetjenester i sør. Dette legges til den planlagte Sagparken på Harestua. 3. Nåværende lokaler på Kalvsjø vurderes avhendet. 7. Konklusjon med begrunnelse Tjenestetilbud: Uavhengig av lokalisering vil vi få et sykehjem med godt tjenestetilbud. I forhold til de tilhørende omsorgsboligene er det ønskelig med en mer sentral beliggenhet hvor det er andre aktiviteter/tjenester/tilbud i nærmiljøet. Totalt sett er det ønske om bedre tilgjengelighet og mulighet for offentlig kommunikasjon. Økonomi: Harestua og Roa har høyere investeringskostnader enn Kalvsjø. Ut i fra de store investeringer en kommune i vekst må belage seg på, bør økonomi knyttet til enkeltprosjekter vektlegges. At kommunen kan klare å opprettholde et godt tjenestetilbud vil også kunne være en viktig faktor i forhold til å oppnå ønsket vekst. Samfunnsutvikling: Slik de politiske signalene i dag er, skal Lunner være en egen kommune. Det er imidlertid en utfordring at kommunen ikke har et sentrum. Den store befolkningsveksten vil ifølge dagens planer/forslag til planer komme på Harestua. Om dette vil skape et sentrum, og om dette vil bli et sentrum for Lunner kommune, er usikkert. I tidligere planer har Roa vært pekt ut som kommunesenter, men har i mangel på oppfølgende tiltak ikke blitt realisert. Det er imidlertid flere spennende ting på gang både på Roa og Harestua (Sagparken på Harestua og Frøystad mm. på Roa) Medvirkningsprosessene knyttet til beslutningen om lokalisering av nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger anbefaler at dette bør lokaliseres til Roa. At gjenvinningsstasjonen evt. flyttes, antar en vil kunne gi Lupro nye samarbeidsmuligheter med et framtidig sykehjem på dette området. Det er viktig for mange innbyggere at ikke Nordbygda «tømmes» for tjenester for å understøtte befolkningsvekst på Harestua. At nye tjenester lokaliseres dit oppleves annerledes. Rådmannen vil peke på viktigheten av at vi får en samfunnsutvikling som har oppslutning i befolkningen. Videre er det viktig å benytte denne anledningen til å lokalisere denne tjenesten til sentrumsområder. Side 39

40 På denne bakgrunnen fremmer rådmannen følgende innstilling: 1. Det etableres nytt sykehjem med tilhørende bemannede omsorgsboliger og base for hjemmetjenester nord i kommunen på Roa. Dette legges til området sør for Roalinna og vest for Hadelandsvegen. 2. Det skal etableres bemannede omsorgsboliger på Harestua med tilhørende base for hjemmetjenester og dagaktivitetssenter. Dette legges til den planlagte Sagparken på Harestua. 3. Nåværende lokaler på Kalvsjø vurderes avhendet. 4. Basert på ovenstående forutsetninger utarbeides sak til kommunestyret med dimensjonering og økonomiske rammer for prosjektet, herunder konsekvensene ved samarbeid med Gran, til kommunestyrets møte i september. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Høringsuttalelser Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 40

41 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 20/13 Formannskapet /13 Formannskapet Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 23/68 KLAGE PÅ FORMANNSKAPETS VEDTAK 8/13 AV AVSLAG PÅ DISPENSASJONSSØKNAD VEDR. TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG Ark.: Hjemmel: Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Hvis Formannskapet omgjør tidligere vedtak, kan det nye vedtaket påklages. Rådmannens innstilling: Formannskapet opprettholder sitt vedtak i sak 8/13 datert den , om avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Klagen fra Indigo Arkitekter AS inneholder ikke nye momenter som er av en slik karakter at vedtaket bør omgjøres. Saken sendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. plan- og bygningslovens 1-9. Side 41

42 Sammendrag: Lunner kommune mottok søknad om nytt inngangsparti på eiendommen 23/68 den I søknaden ble det foreslått å rive et båthus i bytte mot nytt inngangsparti. Lunner kommune uttrykte skepsis med dette. Søknaden ble derfor endret til å gjelde et arealbytte der terrasse rives i bytte mot å bygge nytt inngangsparti. Søknaden ble avslått i formannskaps-møte den Dette vedtaket ble påklaget i brev datert Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som er av en slik karakter at vedtaket bør omgjøres. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn og sakshistorikk Lunner kommune mottok søknad om tiltak på eiendommen 23/68 ved Viggern nord for Mylla den Området hvor eiendommen ligger er vist med pil på kartet til høyre Tiltakshaver ønsker å bygge nytt inngangsparti på fritidsboligen. Fordi det bebygde arealet på eiendommen allerede oversteg det som er tillatt grad av utnytting i kommuneplanbestemmelsene, ble det søkt om dispensasjon der bebygd areal byttes om slik at bebygd areal på eiendommen ikke endres. Formannskapet avslo dispensasjonssøknaden i sak 8/13 den Avslaget er påklaget av søker, Indigo Arkitekter AS, og denne klagen skal nå behandles i formannskapet. Nedenfor et detaljert kart som viser eiendommen 23/678, Granodden, med bebyggelse. Side 42

43 Dagens situasjon. Det nye inngangspartiet skal plasseres på tverrenden av hytta. 1.2 Planstatus og opplysninger om bebyggelse Eiendommen 23/68 ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse og ligger samtidig innenfor byggeforbudssonen til Viggern. Tillatt grad av utnytting i byggeforbudssonen er total BYA på maks 80 m 2 for eiendommen. Eiendommen hadde på søknadstidspunktet et bebygd areal på 198,3m 2. Dette innbefatter hytte med tilhørende terrasse og tre mindre bygninger: Hytte: 121,9 m 2 Terrasse: 15,0 m 2 Vedbod: 17,0 m 2 Gjestehytte: 23,4 m 2 Båthus: 21,0 m 2 Sum: 198,3 m 2 Det er søkt om et tilbygg i form av inngangsparti på BYA= 15m 2. Det er opplyst i søknaden at 15m 2 av terrassen skal rives, slik at den totale summen av BYA på eiendommen blir den samme før og etter gjennomføring av byggetiltakene. Tiltaket medfører at BYA er over fastsatt grad av utnytting i kommuneplanbestemmelsene og tiltaket er dermed ikke i tråd med kommuneplanens arealdel for Lunner Søknaden er behandlet som en dispensasjonssak fra kommuneplanens arealdel bestemmelsens pkt , ihht. kap. 19 i Plan- bygningsloven. Saken ble i forkant av formannskapets behandling, sendt på høring til regionale myndigheter, der Fylkesmannen i Oppland uttrykte seg negativt til tiltaket. 1.3 Søknaden og tegninger Side 43

44 Det er fremmet søknad om tilbygg til fritidsbolig og det er medsendt begrunnet dispensasjonssøknad og nabovarsel. Tiltaket ligger i byggeforbudssonen til Viggern. Tiltaket, nytt inngangsparti, har et bebygd areal (BYA) på 15m 2. På grunn av terrassens høyde, inngår denne i eksisterende bebygd areal. Det søkes om å rive terrasse på 15 m 2 og legge arealet til fritidsboligen i form av nytt inngangsparti. Fasade Øst mot adkomst 2. KLAGEBEHANDLING 2.1. Om grunnlag for klage foreligger Det foreligger klage, fra Indigo Arkitekter AS på vegne av tiltakshaver/hjemmelshaver Espen Nordhus. Som søker er Indigo Arkitekter AS part i saken etter forvaltningslovens kap. VI. Klagen anses for å ha kommet inn i rett tid i forhold til klagefristen Innholdet i klagen fra Indigo Arkitekter på vegne av Espen Nordhus Klagebrevet vedlegges dette saksfremlegget i sin helhet. Nedenfor er klagers forslag til løsning limt inn. Side 44

45 Side 45

46 Side 46

47 Side 47

48 2.3 Kommunens vurdering av klagen Formannskapet behandlet søknad om dispensasjon fra Kommuneplanens bestemmelse pkt i sitt møte den med følgende vedtak: I dispensasjonssaker skal kommunen vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det presiseres også at ingen tiltak har krav på å få innvilget en dispensasjon Klagers kontakt med kommunen Klager redegjør for det som har vært oppfattet som kommunens positive holdning til tiltaket. Lunner kommune har lagt til grunn i sin saksbehandling at tiltaket, for å kunne bli gjennomført, er avhengig av dispensasjon. Det har vært reist mange spørsmål i prosessen og saksbehandlingen har dreid seg mye om å innhente og videreformidle opplysninger fra tilsvarende saker. Ett av poengene ved dette har vært å fraråde prosesser som har hatt liten eller ingen mulighet til å føre frem, som for eksempel bytte av arealer med ulikt formål. Når det i denne prosessen viser seg at bytte av arealer (terrasse mot tilbygg) ikke blir anbefalt av overordnet myndighet fordi arealbytte ikke blir sett på som et reelt bytte, er dette en viktig avklaring. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon. Dette følger av plan- og bygningsloven Det er ikke nedfelt saksbehandlingsfrister for behandling av dispensasjonssøknader i plan- og bygningsloven. Når kommunen har opplyst at saken tidligst ville kunne avklares i august 2012, så er jo det riktig. Saken ble behandlet i formannskapet i januar 2013 etter at det var gjennomført dispensasjonshøring til Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland i perioden til Søker ble deretter gitt anledning til å komme med tilsvar på høringsuttalelsene, og denne ble registrert mottatt i Lunner kommune Side 48

49 Det er uansett slik at man ikke kan igangsette bygging av et tiltak før det faktisk foreligger en tillatelse fra kommunen Andre sammenliknbare saker i byggeforbudssonen til vassdrag Nedenfor gis en oversikt over andre, sammenliknbare saker behandlet etter samme kommuneplan og som ligger i byggeforbudssonen til vassdrag. Denne er tatt inn fra formannskapets behandling av søknaden Eiendommen 109/43 I byggeforbudssonen til vannet Viggeren ble det gitt avslag på søknad om å rive deler av bygningsmassen på eiendommen for å oppføre tilbygg på fritidsboligen slik at bebygd areal ble 120m 2. I søknaden er følgende arealdisponering oppgitt etter at svalgang på ca. 20 m² er fjernet: Tømmerhytta 70 m² Nytt tilbygg 31 m² Dagens anneks 19 m² Sum T-BRA 120m² Endelig avslag ble vedtatt i sak UTV 89/06, , med begrunnelse i at eiendommen allerede hadde et større areal enn det Kommuneplanen for Lunner tillater og at grad av utnytting vil øke ytterligere som følge av tiltaket. Avslaget ble ikke påklaget. Eiendommen 109/20 Eiendommen 109/20 ligger i byggeforbudssonen til Mylla. Her ble det innebygd et areal (24m 2 ) uten at det forelå tillatelse. Begrunnelsen var å bygge inn hyttas U- form for å hindre at inngangsdør ble fylt av snø vinterstid. Eksisterende bebyggelse 264 m² Ny bebyggelse 24 m² Sum BYA 288m² For å kompensere for det nye arealet foreslo tiltakshaver bytte av arealer enten i form av å rive båthus, vedskjul, del av stue eller en treplatting som «svever» ca. 50 cm over ferdig planert terreng. I vurderingen av om areal av plattingen kunne byttes inn, gjorde Lunner kommune følgende vurdering: Det kommer ikke fram av søknaden om dispensasjon om platting ligger mer enn 0,5 meter over planert terrengs gjennomsnittsnivå og således kan medregnes i bebygd areal for eiendommen. Det vurderes uansett slik at det ikke er rimelig at plattingen rives for å «frigjøre» bebygd areal slik at tilbygget til hytta kan tillates. Utviklingsutvalget behandlet saken i sak 5/09 den og fattet følgende vedtak: Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7 for tilbygg fritidsbebyggelse på 109/20 da det ikke foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7. Vedtaket begrunnes med at det vil skape en uheldig presedens å tillate en omrokkering av bygningsmassen ved å rive annen type bygningsmasse, som foreslått, for å kunne tillate Side 49

50 tilbygget til fritidsboligen når bebygd areal på eiendommen allerede overstiger grensene som er satt i kommuneplanen. Saken endte til slutt opp med at det var eksisterende, bygde arealer på hytta som måtte rives (ikke terrasser, båthus m.m.) for at tilbygget skulle få anledning til å bli stående. Eiendommen 22/48 Eiendommen 22/48 ligger i byggeforbudssonen til Beltern. I 2009 mottok kommunen søknad om rammetillatelse for tilbygg fritidsbolig inkludert søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vedr. utnyttingsgrad. Eksisterende bebygd areal på eiendommen var total BYA på 128,4m 2. Av dette utgjorde hytta 90,9m 2, og tre mindre bygninger (redskapshus, sovehus og vedskjul) 37,5m 2. Søker foreslo å rive sovehuset som hadde bebygd areal på 18,2m 2, mens hyttetilbygget hadde et bebygd areal på 26m 2. Dette betød at grad av utnytting ville øke på eiendommen dersom søknaden ble innvilget. Utviklingsutvalget avslo søknaden i sak 93/09 den med følgende begrunnelse: Vedtaket begrunnes med at det vil skape en uheldig presedens å tillate en omrokkering av bygningsmassen ved å rive annen bygningsmasse, for å kunne tillate tilbygg til fritidsboligen når bebygd areal allerede overstiger grensene som er satt i kommuneplanen. Denne konkrete saken ville medført en økning i det totale bebygde arealet på eiendommen med 7,8m 2. Lunner kommune har tidligere avslått liknende saker. Vedtaket ble ikke påklaget. Eiendommen 109/101 Eiendommen 109/101 ligger i byggeforbudssonen til Mylla. Lunner kommune mottok søknad om dispensasjon datert den for å kunne beholde et allerede bygd inngangsparti mot at et tilsvarende areal på veranda ble revet. Hytte 80,7 m 2 Veranda 39,0 m² Nytt tilbygg 5,3 m² Sum BYA 125,0 m 2 Rådmannens innstilling i saken var: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19. avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , om bebygd areal på eiendommen gnr 109/101. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Lunner kommune har en streng praksis i forhold til å holde de grensene kommuneplanen setter om bebygd areal. En ønsker ikke at saken skal gi uønsket presedens for liknende saker. Avslaget gjelder utvidet areal for overdekket inngangsparti som vil medføre at totalt bebygd areal på eiendommen blir 125m 2 45m 2 over fastsatt grad av utnytting. Verandatilbygget vurderes å være utbygd i henhold til den praksis Lunner kommune hadde for tolkning av kommuneplanbestemmelser i Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt av Utviklingsutvalget i sak 12/11 den med følgende endring/tillegg: Side 50

51 Setningen: «En ønsker ikke at saken skal gi uønsket presedens for liknende saker», fjernes. Tillegg: «Som veiledning til en videre søknadsprosess, anbefales søker å se på muligheten for å få beholde overdekket inngangsparti mot å rive tilsvarende areal av veranda slik at bebygd areal ikke økes for eiendommen». Saken ble deretter sendt på høring hos overordnet myndighet før endelig vedtak ble fattet. Fylkesmannen uttalte seg slik: Med den veiledningen Utviklingsutvalget hadde gitt, ble delegert vedtak om å innvilge dispensasjon gitt i delegert vedtak DS FSKAP 30/11 den : Oppsummert Hvis man går tilbake til den siste saken med arealbytte (109/101), var det en betydelig mindre hytte enn den nå omsøkte. Her var hytta 80,7m 2, tilbygget 5,3m 2 og verandaen 39m 2, dvs at hytta ble på 86m 2 etter arealbyttet. Den praksis som Utviklingsutvalget satte, var at inntil 5,3m 2 av terrasse kunne byttes i tilsvarende tilbyggsareal for hytta. De har ikke tidligere gitt anledning til å bytte så stort areal som det er snakk om i den nå omsøkte saken Forslag til løsning fra klager I klagen fremkommer det en vilje til å redusere den totale bygningsmassen på eiendommen. Det nye reviderte tiltaket som også innbefatter rivning av båthus reduserer den totale bebyggelsen på eiendommen med til sammen 21 m 2, etter at terrasse på 15m 2 er revet og nytt inngangsparti på 15m 2 er oppført. Det vil si at eiendommen får totalt BYA = 177,3 m 2 som igjen er 97,3 m 2 BYA mer enn det kommuneplanen for Lunner legger opp til. Søkers vurdering ved å rive båthuset er bl.a. å bedre både tilgjengelighet, landskapshensynet og hensynet til friluftslivet. Side 51

52 Lunner kommune vil ikke sette seg i mot at båthuset rives, men kan ikke stille seg positive til en slik løsning der båthusareal innlemmes i hytte. Dersom prinsippet skal være at alle bebygde arealer kan byttes fritt, vil dette kunne føre til en omfordeling som vil gi mulighet for vesentlig større hytter i byggeforbudssonen enn dagens plan legger opp til. I denne konkrete saken kunne da en enkeltstående hytte bygges ut til 198m 2 bebygd areal hvis alt annet BYAareal ble fjernet. Dette er langt ut over det arealet kommunestyret tillater på eiendommer utenfor byggeforbudssonen (120m 2 totalt). Og det overstiger i vesentlig grad den arealgrensen som kommunestyret har foreslått å legge inn i ny kommuneplan for hytteeiendommene utenfor byggeforbudssonen (150m 2 ). Kommunestyret har ikke foreslått å øke grad av utnytting på hytteeiendommene som ligger innenfor sonen, og valgt å beholde denne på 80m 2. Når det gjelder fjerning av arealer for terrasse er det slik, at terrasse som ikke ligger mer enn 50cm over terrengnivå ikke inngår i BYA. Det betyr at man etter å ha revet dagens terrasse kan etablere en lavere variant som ikke er søknadspliktig Bygging uten tillatelse Det har fremkommet opplysninger i klagen som viser til at tiltakshaver igangsatte og fullførte arbeidene med tilbygget uten tillatelse. Vi gjør oppmerksom på at dette forholdet vil blir fulgt opp i egen sak ihht. Plan- og bygningslovens KONKLUSJON Formannskapet opprettholder sitt vedtak i sak 8/13 datert den , om avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Klagen fra Indigo Arkitekter AS inneholder ikke nye momenter som er av en slik karakter at vedtaket bør omgjøres. Saken sendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. plan- og bygningslovens 1-9. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Framsatt klage fra Indigo Arkitekter dater den Formannskapets vedtak sak 8/13 av Saksframlegg til formannskapets sak 8/13 av Øvrige dokument: Registrerte dokumenter på sak 12/1017 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Indigo Arkitekter AS, Gjettumveien 121C, 1346 GJETTUM Rett utskrift av møtebok. Roa, Side 52

53 MØTEBOK Utvalgssekretær Arkivsaksnr.: 12/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 21/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Trine Myrmo 1/27 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR MØNEHØYDE, TERRENGINNGREP OG BEBYGD AREAL Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens kap. 19 Klageadgang: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI Rådmannens innstilling: Lunner kommune innvilger søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Ohren Snålen 2 for bygging av fritidsbolig på eiendommen gnr 1 / bnr 27, da fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkår som gis, gjør at overskridelsene i forhold til gjeldende krav blir ubetydelige. Dispensasjon gjelder mønehøyde og oppfylling av terreng. Det foreligger dokumentasjon for nabovarsling i henhold til plan- og bygningsloven Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dispensasjonen gis i forhold til situasjonsplan og fasadetegninger datert Bygget skal senkes 0,5 m lavere i terrenget enn innsendte tegninger viser. Trammen foran byggets hovedinngang må ikke være så stor at eiendommens bebygde areal overstiger 120 m 2. Lunner kommune forutsetter da at trammen ikke behøver å være under 4 m 2. Terrengmurene må sikres mot nedfall i henhold til plan- og bygningsloven. Det anbefales en samordning av rekkverk for terrengmur og terrasse, slik at man ikke får 2 rekkverk utenfor hverandre. Bygget må ikke bygges før søknad om tillatelse ett pbl 20-1 er ferdigbehandlet. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningslovens kap. VI. Ark.: Side 53

54 Sammendrag: Ingeniør Terje Aurdal søker på vegne av Øivind Saanum om dispensasjoner for å oppføre fritidsbolig på eiendommen gnr 1 bnr 27. Terrenget er bratt og prosjekterende har ikke ivaretatt både krav om maksimal oppfylling av terreng og krav om maksimal mønehøyde i reguleringsbestemmelsene. Rådmannen mener at det er mulig å tilpasse tiltaket bedre etter planbestemmelsene og er innstilt på å innvilge dispensasjon på visse vilkår. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok søknad om tillatelse til oppføring av fritidsbolig på gnr 1 / bnr 27. Det er søkt om dispensasjon fra reguleringsplanens krav til mønehøyde og terrengendring. Det søkes om at mønehøyden kan være 6,5m på nordøst-fasaden og at maks fyllingshøyde kan være 2,3m. Pilen på kartet til høyre viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune. Pilen, på situasjonsplanen under, viser tiltakets plassering mer detaljert. Side 54

55 Fasade sydøst Fasade sydvest Fasade nordøst Fasade nordvest Side 55

56 Over, plan kjeller. Under, plan hovedetasje. Side 56

57 Over vises snitt-tegning av bygning over sokkel. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 1 / bnr 27 ligger i regulert område, innenfor reguleringsplan for Ohren Snålen 2, der den er avsatt til byggeområde for fritidsboliger. Reguleringsbestemmelsenes punkt 2.1 sier at maksimal mønehøyde ikke skal overstige 5,0m målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå rundt bygningen til overkant møne, og at opprinnelig terreng ikke skal endres mer enn 1,5m. Bebygd areal skal ikke overstige 120 m 2 for den enkelte hyttetomt. Bestemmelsenes punkt 6.1 sier at alle terrenginngrep skal utføres mest mulig skånsomt. Det skal utvises stor varsomhet med eksisterende vegetasjon. I områder med sparsom vegetasjon skal det bare fjernes det som er nødvendig for oppføring av bygning, vei og ledninger. Større trær skal søkes bevart. Alle skjæringer og fyllinger skal tilplantes. Det framgår av plan- og bygningsloven 12-4 at en reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra reguleringsplaner. 1.3 Forholdet til plan- og bygningsloven 19 Etter Plan- og bygningsloven 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Side 57

58 Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 1.4 Begrunnelse for dispensasjon Ansvarlig søker skriver følgende i sin dispensasjonssøknad, mottatt : Tiltakshaver har til hensikt å oppføre en bearbeidet modell fra Saltdalshytta. Arealet på eiendommen er avskoget av tidligere eier. Gjennomsnittlig terrengfall er på ca 1:5. Søker mener at oppføring av en bygning på arealet, uansett form på bygning, vil medføre terrenginngrep, både graving og fylling. Bygget ønskes plassert med minsteavstand 2m mot nabo i nord. Det er valgt å senke bygget 1m i terrenget her mot nord-vest, og å gjøre en terrengløfting mot syd. Siden terrenget synker mye mot nordøst (sydøst er riktigere), gir dette en mulighet for å utvikle underetasje-areal med tilgang fra terreng. Av denne grunn oppfylles/bearbeides terrenget svært lite på denne siden av bygget. Prosjektet kommer i konflikt med 2 punkter i planbestemmelsene: Gjennomsnittlig mønehøyde fra terreng, og maksimal høyde på oppfylling av terreng. Det er fasaden mot nordøst som vil bryte med gjennomsnittlig mønehøyde. De andre fasadene ligger Side 58

59 ca på linje med maks-kravet. Det er terrenget langs sydfasaden som avviker fra maks tillatt fyllingshøyde. Her vil terrenget få en maks fyllingshøyde på ca 2,3m. Løsningen anses å være skånsom for omgivelsene, og det gir en akseptabel løsning for tiltakshaver. Den delen av tomtearealet som blir berørt, vil bli tilsådd og beplantet. Etter at Lunner kommune i brev av har bedt om vurdering av tiltak for å tilpasse prosjektet bedre til reguleringsbestemmelsene, mottas nye tegninger der mindre del av gavlfasade med garasjeport har stor høyde, og der det er oppført terrengmur i syd for å hindre oppfylling av for stor del av tomta. Følgende sies om dispensasjoner for mønehøyde og terrengendringer: Omsøkt takvinkel beholdes. En senking av denne, for å unngå en dispensasjonssøknad vil gi en totalt endret bruksmulighet for familien. Hytta er tenkt som en generasjonshytte. Terrenget langs syd-østfasaden fylles ikke opp som tidligere skissert. Det anlegges en mur av naturstein/sprengstein, med maks høyde 1,5m over eksisterende terreng. Dør i kjeller mur på fasade nord-øst fjernes. Terrenget på denne fasaden får en liten skjæring/oppfylling mht parkering/tilgang. Ansvarlig søker sier at selv ikke en takvinkel på 25 grader vil være tilstrekkelig for å unngå dispensasjon. Da måtte terrenget fylles opp slik at tilgangen til underetasjen blokkeres. Han sier at ved bruk av vedlagte løsning står vi igjen med en gjennomsnittlig mønehøyde på ca 6,5m i endevegg mot nordøst, som avviker fra reguleringsbestemmelsene. 1.5 Nabomerknader Nabo, eier av gnr 1 / bnr 26 har hatt følgende merknad til nabovarsel: Han synes den nabovarslede hytta ser bra ut, men har 2 merknader/spørsmål: 1. Han lurer på om det er mulig å fylle ut mindre på tomtas sydvestre del. Han ønsker generelt for området at mest mulig av opprinnelige torv/vegetasjon bevares. 2. Han oppfordrer til at taket tekkes med torv og at hytta får mørke farger. Ansvarlig søker kommenterer følgende til nabomerknaden: Det er deres intensjon å bevare terrenget i syd mest mulig slik det er i dag, og å gjøre terrenginngrepene så skånsomme som mulig. De er imidlertid av den oppfatning at de beste løsninger finnes på stedet, under arbeidet. For å sikre seg handlingsrom, har de valgt å vise relativt omfattende terrenginngrep i søknaden. Der hvor terrenginngrep er nødvendig, vil de søke å gjøre dette på en så skånsom måte som mulig, og sannsynligvis ved nedtrapping av terrenget med steinsetting. Der det må graves for rør og kabler, vil det sås og beplantes for å få terrenget til å se fint ut. Torvtak vil kreve kraftigere konstruksjon med større dragere, som vil medføre vesentlig dårligere hemsløsning. Det er bestilt tretak, type Larvik e.l. Som farge på hytta har de snakket om tjærebeis eller liknende. De er åpne for en viss samkjøring i forhold til nabohyttene. Side 59

60 Etter at nabovarselet er sendt, er det innsendt nye tegninger som viser at terrengsprang er forsøkt ivaretatt med terrengmur, for å minske omfanget av terrenginngrepet. 2. HØRINGSUTTALELSER Saken vurderes å ikke være av en art som skal sendes på høring. 3. VURDERINGER 3.1 Hensynet bak bestemmelsen om mønehøyde. Reguleringsplanen angir at maksimal gjennomsnittlig mønehøyde skal være 5,0m. Bakgrunnen for dette er at man ønsker at bebyggelsen ikke skal ruve i terrenget, man ønsker en-etasjes bygg. Bebyggelsen skal ha et enhetlig preg av lav bebyggelse. Bygget fremstår, fra 3 sider, som et enetasjes bygg. Den nordøstlige fasaden, med innkjøring til garasje under bygget, fremstår som bygg med sokkeletasje. Hensynet bak bestemmelsen om mønehøyde vurderes ikke å være vesentlig tilsidesatt om en liten del av bygget får en høy fasade. 3.2 Hensynet bak bestemmelsen om terrengendringer. Bakgrunnen for bestemmelsen om at terrenget skal endres maksimalt 1,5m, er et ønske om at terrenget i størst mulig grad skal se naturlig ut, og man vil unngå store oppfyllinger og store murer. Man ønsker at bebyggelsen skal tilpasse seg terrenget. I denne reguleringsplanen er det også en egen bestemmelse som sier at alle terrenginngrep skal utføres mest mulig skånsomt. Oppfylling mot syd angis i dispensasjonssøknaden å være 2,3m. Kontrollmåling på reviderte tegninger viser at oppfyllingshøyden ikke er blitt mindre. De siste tegningene viser imidlertid at terrengoppfyllingen skal tas opp av en terrengmur som det skal fylles inntil, slik at muren ikke framstår som høyere enn 1,5m. Det er det vestlige punktet på oppfyllinga som blir klart høyere enn tillatt. Oppfyllinga blir betydelig på ca halve fasadelengden mot sydøst. Løsningen med terrengmur gjør at en mindre del at eiendommen berøres av oppfylling, og man slipper de karakteristiske terrengputene, uten naturlig skogbunn, som ofte blir resultatet om man ikke planlegger for å ta vare på eksisterende vegetasjon, men ukritisk tillater oppfyllinger. Om terrengendringene minimaliseres og terrengspranget tas opp i en mur som ikke vises høyere enn 1,5m, kan hensynet bak bestemmelsen om terrengendring vurderes å ikke være vesentlig tilsidesatt. 3.2 Konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Terrengmurenes høyde og plassering nær fritidsboligen gjør at det vil være naturlig å kreve fallsikring, som f eks rekkverk. 3.3 Statlige og regionale rammer og mål Overordnede rammer og mål vurderes ikke å vedrøre dispensasjonsspørsmålet. 3.5 Andre lignede saker Side 60

61 Det er ikke søkt tilsvarende dispensasjoner innenfor dette planområdet. I byggeområder der tomtene er bratte, hender det at man finner grunnlag for å dispensere for tomteoppfylling og eller høyde. 4. TOTALVURDERING Dispensasjonsbehovene henger sammen. Terrengendringer kan hindre at gjennomsnittlig mønehøyde blir for stor. Tilsvarende for bebygd areal. Dersom man bygger opp verandaer, vil disse gi inntrykk av lavere fasadehøyde. I dette tiltaket er terrenget oppbygd for å senke fasadehøyden, men også for å få uteplass mot sydøst, som er utsiktretningen. Det er vist treterrasser som skal ta noe høyde, slik at terrenget ikke trenger å fylles enda høyere opp. Slik bygget er vist, dersom man regner treterrassene som terreng, er gjennomsnittlig mønehøyde 5,0m, i henhold til krav. Tram foran inngang ser ut til å være tegnet litt for stor i forhold til tillatt bebygd areal. Størrelsen bør imidlertid la seg justere, men da øker gjennomsnittlig mønehøyde noe. I henhold til reguleringsplanen kunne hytta vært senka ytterligere en halv meter uten at terrengendringene i nord blir mer enn reguleringsplanen tillater. Dette ville gi mindre behov for oppfylling i forkant. Ansvarlig søker har ikke kommentert dette alternativet. Takvinkelen kan senkes til 22 grader, og dermed senke takhøyden ytterligere cm. Et slikt grep gir mulighet for lavere terreng, og dermed mindre oppfylling. Et slikt grep vil også gjøre at det ikke blir høyde nok for å utnytte hemsareal til soveplasser. Ansvarlig søker begrunner ønsket om viste takvinkel med at dette skal være ei generasjonshytte. De trenger sengeplassen som hemsen vil gi. Lunner kommune kommenterer at fritidsboligen ikke er et lite bygg. Arealene er rommelige, og 1. etasje kan utnyttes bedre dersom man ønsker flere soveplasser. Problematikken med mønehøyde og terrengoppfylling ville også vært mindre dersom man ikke hadde tatt utgangspunkt i ei ferdighytte som er relativ bred. Utbygget for spiseplassen og boden i bakkant gjør bygget bredere, og dermed mer problematisk å få plassert i terrenget. Når man i tillegg legger terrasser langs sydøstfasaden, blir oppfyllingsbehovet enda større. Som estetisk betraktning vurderes det at det ikke nødvendigvis er det beste for saken at terrenget fylles opp mye, for at mønehøyden skal holdes lav. Det kan være bedre at fasaden mot øst får stå med høyere grunnmur, og at terrengoppfyllingene blir lavere. Tegningene viser terrasser som trenger rekkverk i kort avstand innenfor terrengmur, som også trenger rekkverk. Det vil være en fordel terrassene fjernes der de trenger rekkverk, og at rekkverket settes på terrengnur. Muren kan da settes nærmere bygget, og vil kreve mindre oppfylling. Den ene nabomerknaden som er mottatt, gjaldt terrengfylling. Siden merknaden er mottatt, er inngrepene minsket i omfang, og man har isteden fått en terrengmur, som kan bli fin. Naboen, på gnr 1 / bnr 26, som har hatt en merknad, er i ferd med å bygge ei hytte hvor reguleringsbestemmelsene er tatt på alvor, og hytta har en bredde på kun 6,2m. Istedenfor å fylle opp terrenget, får hytta lav takvinkel, smal bygningskropp og underetasjen brukes til soverom med terreng til underkant vinduer. Denne tomta er omtrent like bratt som tomta som søker dispensasjon. Side 61

62 Når det skal gis dispensasjoner i henhold til plan- og bygningsloven, skal det være en klar overvekt av argumenter som taler for å gi dispensasjon. Fordelene med å gi alle dispensasjoner som ønskes, er at tomta blir bebygd, og at tiltakshaver får det som ønsket, uten å måtte gi avkall på hverken hems eller uteplasser, og at bygget blir liggende så høyt som mulig. Ulempen ved å tillate bygget slik det er vist, er at muren mot sørøst blir ganske markant. Dersom den blir fagmessig utført som en natursteinmur, kan den imidlertid bli et positivt innslag i miljøet. En annen ulempe er at vedtaket vil gi presedens for senere saker innenfor planområdet. Bygget kunne vært bygd smalere, med lavere takvinkel, og med uteplass bare mot sørøst og dermed fått mindre behov for oppfylling. Skal man kunne kreve å ha en takvinkel som gir plass til hems, eller skal man si at 120 m 2 bebygd areal med kjeller/underetasje gir nok rom? Terrenget har ett fall på ca 1/5, som er ganske bratt. Det er imidlertid flere eiendommer med samme terrengforhold, og som skal forholde seg til de samme rammene. 5. OPPUMMERT Det blir en vurderingssak om hensynet bak bestemmelsen om terrengendring er vesentlig tilsidesatt. Hensynet bak bestemmelsen om mønehøyde vurderes ikke å være vesentlig tilsidesatt slik bygget er vist med treterrasser. Fordelene ved å gi dispensasjon er ikke større enn ulempene, når fordelene bare gjelder tiltakshavers interesser, mens ulempene påføres naboskapet. Dersom det skulle være flertall for at terrengendringen ikke er negativ for allmenheten og at man ikke har noen motforestillinger mot presedensen saken gir, kan man si at fordelene ved å gi dispensasjon er større enn ulempene. Det anbefales ikke at man utelukkende sikrer at mønehøyden blir lav nok, og gir dispensasjoner for terrengendringene. Bygget og terrenget vil kle at man viser mer grunnmur på sørøst-fasadens østlige hjørne istedenfor å fylle opp terrenget foran hjørnet. 6. ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK Det fremmes alternative forslag til vedtak. 6.1 Innvilging av dispensasjoner med vilkår Lunner kommune innvilger søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Ohren Snålen 2 for bygging av fritidsbolig på eiendommen gnr 1 / bnr 27, da fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkår som gis, gjør at overskridelsene i forhold til gjeldende krav blir ubetydelige. Dispensasjon gjelder mønehøyde og oppfylling av terreng. Det foreligger dokumentasjon for nabovarsling i henhold til plan- og bygningsloven Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dispensasjonen gis i forhold til situasjonsplan og fasadetegninger datert Bygget skal senkes 0,5 m lavere i terrenget enn innsendte tegninger viser. Side 62

63 Trammen foran byggets hovedinngang må ikke være så stor at eiendommens bebygde areal overstiger 120 m 2. Lunner kommune forutsetter da at trammen ikke behøver å være under 4 m 2. Terrengmurene må sikres mot nedfall i henhold til plan- og bygningsloven. Det anbefales en samordning av rekkverk for terrengmur og terrasse, slik at man ikke får 2 rekkverk utenfor hverandre. Bygget må ikke bygges før søknad om tillatelse ett pbl 20-1 er ferdigbehandlet. 6.2 Innvilging av dispensasjoner Lunner kommune innvilger søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Ohren Snålen 2 for bygging av fritidsbolig på eiendommen gnr 1 / bnr 27, da man etter en samlet vurdering ikke ser at det vil medføre ulemper å gi dispensasjon. Dispensasjonen gjelder mønehøyde og terrengendringer. Det foreligger dokumentasjon for nabovarsling i henhold til plan- og bygningsloven Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dispensasjonen gis i forhold til situasjonsplan og fasadetegninger datert Bygget må ikke bygges før søknad om tillatelse ett pbl 20-1 er ferdigbehandlet i administrasjonen. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 12/2458-4, Søknad om tillatelse til tiltak 12/2458-5, Nabomerknad 12/2458-8, Tilleggsdokumentasjon Øvrige dokument: 12/ /27 - Svar på forespørsel vedr planlagt fritidsbolig. Avsender:Ingeniør Terje Aurdal 13/2888 1/27 - Viser til brev datert Avsender:Ingeniør Terje Aurdal Takst og Tegning 13/921 1/27- Nabobemerkning. Avsender:Ingeniør Terje Aurdal 13/1354 1/27 - Søknad oppføring av fritidsbolig.. Avsender:Ingeniør Terje Aurdal 12/ /27 Søknad om bygging av hytte. Avsender:Ingeniør Terje Aurdal 13/590 1/27 Søknad om tillatelse til tiltak - Bygging av Avsender:Ingeniør Terje nytt bygg - Fritidseiendom. Aurdal Takst og Tegning 13/1933 1/27 - Foreløpig svar på byggesøknad. Avsender:Ingeniør Terje Aurdal Takst og Tegning Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Side 63

64 Ingeniør Terje Aurdal Takst og Tegning, Fossveien HØNEFOSS Øivind Saanum, Lærer Holses vei 4 A 0278 OSLO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær MØTEBOK Arkivsaksnr.: 05/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 22/13 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget /09 Utviklingsutvalget /08 Utviklingsutvalget /07 Utviklingsutvalget /10 Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /07 Kommunestyret /06 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen REGULERINGSPLAN FOR SKYTEBANE KJEVLINGEN- KLAGEBEHANDLING PLAN-ID Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Klageadgang: Dersom kommunestyret omgjør sitt vedtak i sak 109/12, kan vedtaket påklages. Dersom kommunestyret opprettholder sitt vedtak går saken til Fylkesmannen til endelig avgjørelse. Rådmannens innstilling: Klagen fra Lunner skytterlag datert tas til følge. Lunner kommune omgjør sitt vedtak i K-sak 109/12, fordi klagen gir opplysninger som medfører at lokalisering av ny skytebane i Lunner økonomisk sett er urealistisk, noe som medfører at vedtaket i K-sak 109/12 ikke er gjennomførbart. Konsekvensen hvis vedtaket blir stående, er en endelig og definitiv nedlegging av skytebane i Lunner kommune. Ark.: Side 64

65 I medhold av plan- og bygningsloven stadfester Lunner kommune reguleringsplanen for skytebane på Kjevlingen. Vedtaket av planen kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jfr. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningsloven kap. VI. Sammendrag: Forslag til reguleringsplan for skytebane på Kjevlingen ble lagt ut til offentlig ettersyn i april Fylkesmannen (FM) og Fylkeskommunen (FK) hadde innsigelser til planforslaget. Utviklingsutvalget stadfestet reguleringsplanen (UU- vedtak 64/10 datert ) uten å ta innsigelsene fra FM og FK til følge, og ba om meklingsmøte. Mekling ble gjennomført med resultat at Fylkesmannen trakk sin innsigelse på visse vilkår. Fylkeskommunens innsigelse ble opprettholdt. Kommunestyret stadfestet planforslaget med endringer som følge av mekling i sitt vedtak 91/10 datert , og oversendte planen til Miljøverndepartementet (MD) for endelig avgjørelse. MD avgjorde saken i sitt brev datert : reguleringsplanen kunne egengodkjennes i kommunen forutsatt ytterligere oppfylt støyveileder og forebygging av forurensing til bekk. Kommunestyret vedtok i sak 15/12 den at det skulle gjøres endringer i planmaterialet i tråd med vedtaket fra MD før egengodkjenning av reguleringsplanen. Endringene i reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn jf. K-sak 43/12 den (2. gangs offentlig ettersyn). Endelig stadfestingsvedtak i Kommunestyret endte med vedtak om oppheving av reguleringsplanen jf. kommunestyrets vedtak i sak 109/12 den Alle politiske vedtak i denne saken har siden starten i 2006 (UU-sak 2/06) og fram til endelig kommunestyrevedtak 109/12, vært enstemmige vedtak til fordel for permanent skytebane på Kjevlingen. Saksutredning: Det vises til saksframstillingen vedr. merknads- og sluttbehandlingen etter 2. gangs offentlig ettersyn som ligger vedlagt saken (dokument nr. 134). 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er at Lunner skytterlag har klaget på kommunestyrets vedtak i sak 109/12 den Kommunestyrets vedtak er referert nedenfor: Lunner kommune igangsetter arbeid med oppheving av forslag til reguleringsplan for skytebane på Kjevlingen jf. plan- og bygningsloven Side 65

66 Lunner kommune vil starte arbeidet med å vurdere ny lokalisering av skytebane for skytterne i Lunner, samt å bidra til gjennomføring av en ny planprosess. Lunner kommune anmoder skytterlaget og grunneierne på Kjevlingen om å finne en løsning for midlertidig bruk av eksisterende skytebane på Kjevlingen. Lunner kommune vedtar midlertidig forbud mot tiltak innenfor reguleringsplan for Lunner golfbane (planid ) jf. plan- og bygningsloven Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningsloven kap. VI. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3-tre-uker fra underretning om vedtaket. Reguleringsplanen ble i praksis vedtatt i kommunestyremøtet 43/12 den For å sikre tilstrekkelig medvirkning vedr. de siste mindre endringene i planen, ble det gjennomført nytt offentlig ettersyn før stadfesting. Stadfestingsvedtaket ble i stedet et vedtak om å starte prosess med oppheving av planen. 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger skriftlig klage fra Lunner skytterlag datert 13. desember Lunner skytterlag er part i saken etter forvaltningslovens kap. VI. Klagen er innkommet i rett tid i forhold til klagefristen. Klagen skal realitetsbehandles jf. plan- og bygningsloven 1-9. Kostnadstallene i klagen vedr. oppgradering av Kjevlingen og etablering av ny bane på Brovold er kvalitetssikret gjennom ettersendt dokumentasjon datert 6. februar 2013 som ligger vedlagt. Det er også innkommet et brev fra Gudbrand Lunder og Nina Olsen hvor de kommenterer følgende: et brev fra Lunner skytterlag datert som ikke er mottatt i kommunen. Ved henvendelse til Lunner skytterlag får kommunen opplyst av Tor Munkelien at et slikt dokument ikke foreligger. Administrasjonen kommenterer følgelig ikke dette. Brev fra advokat Knagenhjelm datert Bemerkningene knyttet til dette brevet, kommenteres av administrajonen sist i kapittel Innholdet i klagen Essensen i klagen er kopiert inn nedenfor: Side 66

67 3. KOMMUNENS VURDERING AV KLAGEN Nedenfor følger administrasjonens kommentarer til klagen. Kulepunktene i klagen nummeres forløpende fra 1 til 10 og kommentarene henviser til tilsvarende nummerering. Kulepunkt 1 Da reguleringsplanen som følge av planprosessen er å oppfatte som vedtatt av Lunner kommune forut for vedtaket i K-sak 109/12, medfører kommunestyrets vedtak i sak 109/12 at det skal startes en opphevingsprosess i henhold til plan- og bygningsloven Det vises her til det vedtaket som ble fattet av kommunestyret i sak 43/12 den Denne oppfatningen er avstemt med Juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Oppland. Prosessen med oppheving av en reguleringsplan er tilsvarende prosessen med stadfesting av en reguleringsplan dvs. offentlig ettersyn og etterfølgende vedtak om oppheving av planen. Kulepunkt 2 Det er korrekt som det anføres i klagen, at denne plansaken har vært til behandling hos Miljøverndepartementet, og at departementet som øverste plan-/samfunnsmyndighet har vurdert og klarert planen i forhold til de interesser som blir berørt av tiltaket deriblant naboer og støykonsekvenser for disse. Konklusjonen til MD (brev ) var at planen kunne Side 67

68 egengodkjennes av kommunen under forutsetning av at støyretningslinjen til MD ble noe bedre ivaretatt og at det ble gjort ytterligere tiltak for å forebygge forurensning til bekk. Disse forhold ble oppfylt før 2. gangs offentlig ettersyn, et ettersyn som strengt tatt ikke hadde vært nødvendig å gjennomføre da endringene var avklart med regionale myndigheter før offentlig ettersyn. Kulepunkt 3 Tas til orientering. Kulepunkt 4 Her gis nye opplysninger som i praksis vil gjøre det økonomisk umulig å relokalisere/bygge ny skytebane i Lunner. Prisen for oppgradering av Kjevlingen i henhold til reguleringsplanen beløper seg til ,- pluss/minus 20%. Anleggskostnader for ny skytebane på Brovold ligger på ,- med en usikkerhet i intervallet -20% til +40%. Av denne summen betaler Statens vegvesen kostnaden til avkjørsel på 4 millioner kroner mens skytterlaget i tillegg må plusse på kostnad for prosjektering og utarbeiding av reguleringsplan dvs. ca ,-. Administrasjonen kan ikke se at det er realistisk å skaffe en sum i størrelsesorden 10 mill. kr til bygging av ny skytebane. Dette betyr i praksis at kommunestyrets vedtak i sak 109/12, 2. avsnitt ikke er gjennomførbart. Administrasjonen har ikke forstått kommunestyrets vedtak dit hen at hensikten med vedtaket var endelig nedlegging av skytebane i Lunner kommune. Hvis administrasjonens tolkning av kommunestyrets vedtak er riktig, er det nødvendig å omgjøre vedtaket og bidra til at skytebanen på Kjevlingen får den utrustning og kvalitet som gjør at både skyttere og nærmiljø kan leve godt sammen. Reguleringsplanen slik den nå foreligger, er gitt velsignelse fra øverste planmyndighet i landet som har vurdert alle konsekvenser inkludert hensynet til nærmiljø og landbruk og funnet den godt egnet til sitt formål for alle parter i saken. Kulepunkt 5 Tas til orientering. Kulepunkt 6 Det er riktig at hovedhensikten med å fremme reguleringsplanen var å oppgradere banen i forhold til støy og sikkerhet av hensyn til naboer, turgåere, landbruket og skytterne selv. Kulepunkt 7 Her vises det til 2. avsnitt i kommunestyrets vedtak (sak 109/12) den og administrasjonens kommentarer til dette under kulepunkt 4 over. Kulepunkt 8 Skyting i organiserte former gir mulighet for god opplæring vedr. våpenbruk, sikkerhet m.m. Vi er enig i vurderingen av at konsekvensen av ikke å ha godkjent skytebane i nærmiljøet vil kunne være økt skyteaktivitet tilfeldig rundt i kommunen med fare for dårlig/manglende sikkerhet og uforutsigbar støybelastning for naboer og tilfeldig passerende. Side 68

69 Kulepunkt 9 Alle politiske vedtak, fra saken startet opp med utviklingsutvalgets vedtak i 2006 (UU-vedtak 2/06), og fram til reguleringsplanen skulle stadfestes dvs. til og med formannskapets stadfestingsvedtak i sak 117/12 den , har enstemmig gått inn for en permanent løsning for skytebane på Kjevlingen. Kulepunkt 10 Et møte som omtalt er avtalt. Kommentar til brev datert fra Gudbrand Lunder og Nina Olsen Administrasjonen har på selvstendig grunnlag vurdert kostnadsnivået ved etablering av ny bane som urealistisk høyt i forhold til realisering. Lunner kommune har ingen grunn til å trekke i tvil informasjon fra Det frivillige skyttervesen. DFS bistår/har bistått vedr. utbygging/ombygging av de fleste skytebaner i landet. Kommentar om Brovold-alternativet tas til orientering da dette har vært vurdert tidlig i planprosessen og underveis i prosessen. 4. ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK 4.1 Kommunestyrets vedtak omgjøres Klagen fra Lunner skytterlag datert tas til følge. Lunner kommune omgjør sitt vedtak i K-sak 109/12, fordi det er innkommet opplysninger som medfører at lokalisering av ny skytebane økonomisk sett er urealistisk. I medhold av plan- og bygningsloven stadfester Lunner kommune reguleringsplanen for skytebane på Kjevlingen. Vedtaket av planen kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jfr. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningsloven kap. VI. 4.2 Kommunestyrets vedtak opprettholdes Lunner kommune opprettholder sitt vedtak om å starte arbeidet med å oppheve reguleringsplan for skytebane på Kjevlingen jf. k-sak 109/12. Vedtaket oversendes Fylkesmannen i Oppland til endelig avgjørelse. 5. KONKLUSJON Klagen fra Lunner skytterlag datert tas til følge. Lunner kommune omgjør sitt vedtak i K-sak 109/12, fordi klagen gir opplysninger som medfører at lokalisering av ny skytebane i Lunner økonomisk sett er urealistisk, noe som medfører at vedtaket i K-sak 109/12 ikke er gjennomførbart. Konsekvensen hvis vedtaket blir stående, er en endelig og definitiv nedlegging av skytebane i Lunner kommune. I medhold av plan- og bygningsloven stadfester Lunner kommune reguleringsplanen for skytebane på Kjevlingen. Side 69

70 Vedtaket av planen kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jfr. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningsloven kap. VI. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Dok. nr Klage på kommunestyrets vedtak (K-sak 109/12) Dok. nr Kommunestyrets vedtak i sak 109/12. Dok. nr Merknads- og sluttbehandling etter 2. gangs offentlig ettersyn. Saksframstilling. Dok. nr Dokumentasjon på kostnader ved henholdsvis oppgradering Kjevlingen og relokalisering/nyanlegg på Brovold. Øvrige dokument: Representanter med stemmerett i ad-hoc utvalget Utbedring av Lunner skytterlags innendørsbane under ombygging av Frøystad Ny skytebane for Lunner skytterlag Vedrørende rapport fra Lunner Kommunes Skytebaneutvalg Ber om innsyn i fremdriftsplanen Ny skytebane for Lunner skytterlag Ny skytebane for Lunner skytterlag Utredning av nåværende skytebanelokalisering Referat fra møte vedr golfnanen/skytebanen Brev av m.m. Møte angående omregulering fra golf til skytebane Korrigert referat fra møte om ny skytebane for Lunner skytterlag og utredning om mulig omregulering av golfbanen Tilbud om kosulentbistand - utredning om lokalisering av skytebane ved Kjevlingen Ny skytebane for Lunner skytterlag - aksept av tilbud Referat fra møte om ny skytebane for Lunner skytterlag og utredning om mulig omregulering av golfbanen Lunner skytterlags bane Samlokalisering med golfbane Tilbakemelding rapport Rieber Samlokalisering med golfbane Tilbakemelding på notat om golfbane/møte om skytebane vs golfbane Orientering- kort om Lunner skytterlags banesituasjon på Kjevlingen Refusjonskrav vedrøremnde utgifter til konsulentbistand Ny skytebane for Lunner skytterlag - reguleringsplan Referat forhåndskonferanse - skytebane for Lunner skytterlag Angående enkeltpunkter i referat fra Forhåndskonferanse Referatet er godkjent og mottatt Ny skytebane for Lunner skytterlag Varsel om vurdering av midlertidig bygge- og deleforbud Reguleringsplan for Kjevlingen - skytebane Naboliste for varsling - reguleringsplan Skytebane Feil mottakere i postlisten Skytebane ved Kjevlingen i Lunner Melding om igangsetting av rteguleringsplanarbeid Igangsetting av reguleringsplanarbeid Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Melding om igangsetting av reguleringsplanarbeid - Skytebane ved Kjevlingen - Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Innsigelse på det frivilliges skyttervesen sin plan om omregulering Kopi av brev til Rieber Side 70

71 Prosjekt AS Innsigelse på det frivillige Skyttervesenets plan om omregulere Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Innsigelse på det frivilliges skyttervesen sin plan om omregulering Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Melding om igangsetting av reguleringsplanarbeid - Skytebane ved Kjevlingen - Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Innsigelse på det frivillige Skyttervesenets plan om omregulere Informasjon i forbindelse med reguleringsplan for skytebane Informasjon i forbindelse med reguleringsplan for skytebane Reguleringsplan for skytebane i Lunner Offentlig ettersyn - Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen i Lunner kommune - 99/1, 17/1 og 17/2 Varsel om offentlig ettersyn Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen Annonsebestilling ved 1. gangs offentlig ettersyn Merknader til planforslaget Fremmer innsigelse til reguleringsplan for Kjevlingen - Utsatt frist Merknader til planforslaget Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - protest Merknader til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen FR-vedtak: Varsel om innsigelse til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen, Lunner kommune Reguleringsplan for Skytebane ved Kjevlingen - Varsel om innsigelse Uttalelse - Varsel om offentlig ettersyn Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen i Lunner kommune, Akershus Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen Offentlig ettersyn Behandling i Fylkesutvalget 10 august Innsigelse Tilbakemeldinger fra Lunner Skytterlag på innsigelser og uttalelser, reguleringsplan, Kjevlingen Tilbakemeldinger fra Lunner Skytterlag på innsigelse og høringsuttalelser ved offentlig ettersyn Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen Forespørsel om meklingsmøte Lunner kommune - reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - innkalling til meklingsmøte Referat fra meklingsmøte Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - Annmodning om stadfestingsbehandling Plan-ID 05/1875 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - Innsigelse fra Oppland Fylkeskommune Kopi av brev til Fylkesmannen i Oppland Innsigelse til reguleringsplan for Kjevlingen skytebane i Lunner kommune - tilleggsmerknader Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - innsigelse fra Oppland Fylkeskommune Kopi av brev til Miljøverndepartementet Skytebanesaken i Lunner Skytebanesaken i Lunner Skytebanesaken i Lunner Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen. Oversendelse for stadfestelse i Miljøverndepartementet Plan-ID Side 71

72 Forlengelse av bruk av Kjevlingen Skytebane Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner skytterlag v/bjørn Johannesen, Sørlivegen 30A, 2743 HARESTUA Hans Erik Ballangrud, Liaveien 24C, 1410 KOLBOTN Elisabeth og Jørgen Kjørven, Kjørkevegen 43, 2730 LUNNER Det Frivillige Skyttervesen, v/anleggssjefen, 0511 OSLO Lunner Golfklubb, v/hans Erik Ballangrud, 1410 KOLBOTN Rieber Prosjekt AS, Billingstadåsen 18, 1396 BILLINGSTAD Anders Andersen Persson, Grindvollinna 223, 2730 LUNNER Per Kristian Andersen, Grindvollinna 223, 2730 LUNNER Oddvar Askersrud, Oppegårdveien 14B, 1400 SKI Kristian Bakken, Moen, Maristugutua 67, 2730 LUNNER Heidi Fredriksen og Eirik Bergersen, Grindvollinna 100, 2730 LUNNER Brit Bjune, Nedre Bjertnes 1C, 1482 NITTEDAL Karl Bernhard Bjune, Kirkevegen 11, 2819 GJØVIK Morten Brisner, Seljeveien 3, 0575 OSLO Ole Per Enger, Lindeberglia 19, 1069 OSLO Laila Werner og Steinar Maurizett Engh, Årvollia 17, 0591 OSLO Egil Grina, Maristugutua 24, 2730 LUNNER Hans Morten Hammerud, Maristugutua 32, 2730 LUNNER Astrid og Geir Larsen, Skysetveien 1E, 1481 HAGAN Hipolito AS,, 2740 ROA Hans Kristian Kilstad, Skogheimvegen 5, 2730 LUNNER Ragnar Kilstad, Grindvollinna 338, 2730 LUNNER Unni Lund, Kurlandstien 8A, 1052 OSLO Gudbrand G Lunder, Kjørkevegen 181, 2730 LUNNER Sten Einar Lunder, Kjørkevegen 131, 2730 LUNNER Kjell Arvid Mathisen, Grindvollinna 222, 2730 LUNNER Atle Mjåtvedt, Grindvollinna 104, 2730 LUNNER Linda Tokerud og Ivar Molden, Grindvollinna 300, 2730 LUNNER Kjell Paulsen, Maristugutua 14, 2730 LUNNER Aase Kirsten og Arne Skirstad, Lunnerlinna 105A, 2730 LUNNER Lunner almenning,, 2743 HARESTUA Hans Karl Thorkildsen, Grindvollinna 227, 2730 LUNNER Berit og Gunnar Torstensen, Grindvollinna 102, 2730 LUNNER Trond Trulsen, Maristugutua 22, 2730 LUNNER Amund Wøien, Kjørkevegen 37, 2730 LUNNER Rolf Wøien, Maristugutua, 2730 LUNNER Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Statens vegvesen, region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER NVE region øst, Postboks 4223, 2307 HAMAR Mariann Nygård, Grindvollinna 225, 2730 LUNNER Hans Karl Thorkildsen, Grindvollinna 227, 2730 LUNNER Berthe Bolken Lilleng, Ekorneveien 39, 1430 ÅS Side 72

73 Anne Grete Øren, Vaterudsvegen 55, 2720 GRINDVOLL Erik Haug, Skogheimvegen 15, 2730 LUNNER Erland Staff Hagen, Grindvollinna 636, 2720 GRINDVOLL Hadeland EnergiNett AS, Jarenvegen 15/17, 2770 JAREN Rolf Piene Halvorsen, Lilleakerveien 11, 0283 OSLO Reidunn Svarstad, Trollnes 7, 1394 NESBRU Jon Geir Johnson, Knud Øyens vei 20B, 1166 OSLO Lunner kommune, Sandsvegen 1, 2740 ROA Reidun Skøien, Skøienvegen 20, 2730 LUNNER Gudbrand Maurtvedt, Kjørkevegen 31, 2730 LUNNER Kjell Kjørven, Kjørkevegen 39, 2730 LUNNER Per Askilsrud, Grindvollinna 122, 2730 LUNNER Iver Grini, Gamlevegen 52, 2730 LUNNER Øystein Hogganvik, Gamlevegen 10, 2730 LUNNER Ole Stenerud, Gamlevegen 58, 2730 LUNNER Ivar Oulie, Gamlevegen 40, 2730 LUNNER Kåre Nitteberg, Roverdus gata 15, 0481 OSLO Hellen og Arne Blækkerud, Nedre Ulven veg 67, 2720 GRINDVOLL Johannes Svinning Roen, Ulvengutua 30, 2730 LUNNER Olaf Ballangrud, Gamlevegen 66, 2730 LUNNER Hans Kristian Bjerkeli, Movegen 19, 2770 JAREN John Iver Roen, Gamlevegen 74, 2730 LUNNER Halvor Ulven, Ulvengutua 31, 2720 GRINDVOLL Åshild og Trond Kilstad, Grindvollinna 462, 2720 GRINDVOLL Eli Anne Roen, Grindvollinna 451, 2720 GRINDVOLL Jorun Western Halvorsen, Grindvollinna 461, 2720 GRINDVOLL Lars Bolken Heier, Grindvollinna 463, 2730 LUNNER Hans Heier, Grindvollinna 411, 2730 LUNNER Brit og Per Ballangrud, Gamlevegen 34, 2730 LUNNER Lars Ballangrud, Gamlevegen 30, 2730 LUNNER Inger Johanne Vatne, Gamlevegen 18, 2730 LUNNER Karianne Andersen, Gamlevegen 20, 2730 LUNNER Anstein Bjune, Gamlevegen 20, 2730 LUNNER Oslo kommune,, Halvor Vestby, Skirstadgutua 5, 2730 LUNNER Per Jostein Vestby, Skirstadgutua 19, 2730 LUNNER Odd Myrer, Bjørgesetervegen 59, 2743 HARESTUA Arne Vestby, Skirstadgutua 21, 2730 LUNNER Erik Skirstad, Skirstadgutua 45, 2730 LUNNER Solveig og Morten Haga, Grindvollinna 341, 2730 LUNNER Øystein Vatne, Grindvollinna 311, 2730 LUNNER Berthe Marie Sørli, Adresse mangler, Arne Kilstad, Grindvollinna 309, 2730 LUNNER Anne Marie Sørlie, Grindvollinna 301, 2730 LUNNER Geir Ole Gjerdingen, Grindvollinna 305, 2730 LUNNER Rune Bråten, Skogheimvegen 18, 2730 LUNNER Ørnulf Koppervik, Skogheimvegen 4, 2730 LUNNER Side 73

74 Torger Hanstein Eriksen, Maristugutua 20, 2730 LUNNER Jostein Vatne, Maristugutua 38, 2730 LUNNER Jevnaker kommune, Kirkegata 6, 3520 LUNNER Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Kommunelegen, Sandsvegen 1, 2740 ROA Advokat Wisth,, Anne-Marie Johansen, Borgenveien 3, 2004 LILLESTRØM Svein Christian Lunde, Maristugutua 30, 2730 LUNNER Arnstein Bjune, Gamlevegen 20, 2730 LUNNER Iver Grini, Gamlevegen 52, 2730 LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 74

75 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 08/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 23/13 Formannskapet / Kommunestyret 43/10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM - DETALJREGULERING FOR DEL AV LUNNER ØSTRE, 23/4 Hjemmel: Plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering for del av Lunner Østre (23/4) med følgende endringer i forslag til planprogram datert og revidert utgave datert : Krav til utredninger i planprogrammets kap. 2.4 erstattes med saksframleggets kap. 3. Planens arealformål rettes opp i henhold til saksframleggets kap. 4 Ark.: Side 75

76 Sammendrag: Planprogrammet har ligget ute til offentlig ettersyn i to omganger grunnet utvidelse av planområdet. Merknader skal behandles og planprogrammet skal fastsettes. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Hjemmelshaver ønsker å bygge utendørs ridebane i tilknytning til tunet på Lunner Østre hvor det allerede er oppført ridehall med stallplasser. Omsøkt areal ligger øst for tunet og Kjørkevegen. Planområdet, som er et jorde på ca. 9 dekar, er tatt i bruk til parkering uten tillatelse fra jordlovsmyndighetene. Regulering av området vil bringe tiltaket inn i lovlige former og sikre mulighet for framtidig tilbakeføring til jordbruk. Nedenfor vises ortofoto over del av Lunner østre fra henholdsvis 2007 og Sistnevnte ortofoto fra 2010 er vist med påtegnet omtrentlig omriss (stiplet svart strek) av omsøkte planforslag. 1.2 Beskrivelse av planforslaget Forslagsstiller har sendt inn forslag til reguleringsplan før planprogram er stadfestet av kommunen. Normalt utarbeides planforslag på grunnlag av konsekvensutredning i hht. vedtatt planprogram dvs. etter at planprogrammet er vedtatt av kommunestyret. Når planforslag fremmes før planprogram er vedtatt og før konsekvensutredning er utarbeidet, er det naturlig for kommunen å kommentere spesielt planforslagets foreslåtte arealformål fordi valg av arealformål påvirker utforming og innhold i planprogrammet. Øvrig del av planforslaget kommenteres ikke da foreliggende planforslaget uansett må Side 76

77 bearbeides betydelig når planprogrammet er vedtatt. Planforslaget Planforslaget omfatter område for idrett, hestesport på 5,8 dekar (bebyggelse og anlegg, idrett), grønnstruktur (bevaring av matjord) på 3,3 dekar og LNF-område, vern av kulturminner/kulturmiljø som er på 12.4 dekar. Formålet med planarbeidet er å etablere utendørs ridebane(r), oppstillingsplasser for hestehengere, parkering i forbindelse med ridestevner, bevaring av matjord, bevaring av kulturminne (gravhaug id75270) og bevaring av kulturmiljø, hagemark og biologisk mangfold. Forslag til plankart vises over. 1.3 Formell prosess og medvirkning Det ble gjennomført oppstartsmøte med kommunen Møte i regionalt planforum ble avholdt Fylkesmannens landbruksavdeling varslet i møtet mulig innsigelse til omdisponering av dyrka mark. Planoppstart og høring av planprogram ble varslet første gang i november Det kom den gang inn 3 uttalelser fra henholdsvis Fylkesmannen i Oppland, Oppland Fylkeskommune og Statens vegvesen. Planområdet ved første gangs oppstartsvarsel var på 9,5 dekar og omfattet del av et jorde hvor matjordlaget var fjernet, lagt i ranker innenfor det samme området og arealet tatt i bruk til parkering ol. Fylkesmannen varslet innsigelse til planområdet ut fra jordvern- og kulturlandskapshensyn. Grunnet utvidelse av planområdet til 22 dekar, ble det varslet ny oppstart og ny høring av planprogram 26. juni Ved nytt oppstartsvarsel og høring av planprogram kom det inn 3 merknader fra de samme regionale instanser som ved første gangs høring. Fylkesmannen opprettholder sin innsigelse både grunnet jordvern og kulturlandskapshensyn, og presiserer samtidig at planområdet må reduseres betraktelig i størrelse. 2. INNKOMNE MERKNADER Nedenfor følger utdrag av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Merknad fra Fylkesmannen i Oppland datert ( ) 1. Planområdet er utvidet fra 9,5 til 22 dekar siden første oppstartvarsel uten at begrunnelse for dette framgår. 2. Ytterligere 2,5 dekar dyrka mark kommer innenfor planområdet 3. Viser til sentrale direktiv om skjerpet jordvern. 4. Varslet ved planoppstart i nov.2010 innsigelse til planområdet grunnet jordvern. 5. Positivt at planområdet er flytta lenger nord slik at det muliggjør en bedre arrondering av dyrka mark, men kan ikke akseptere at ytterligere 2,5 dekar dyrka mark kommer innafor planområdet og opprettholder derfor varsel om innsigelse. 6. Kan ikke se behov for at et så stort område reguleres til parkering og ridebaner. 7. Planområdet må reduseres vesentlig i størrelse. Det vises til forrige uttalelse hvor tilsvarende ble kommunisert for et vesentlig mindre planareal. Da ble det også poengtert at arealet er svært eksponert i kulturlandskapet. 8. Planområdet ligger i et viktig kulturlandskapsområde nær Lunner kirke. 9. Arealet ligger på en høyde og er derfor eksponert ut mot dalen. Det må derfor stilles strenge krav til plassering, utforming og tilpassing av ridebaner og parkeringsareal. Side 77

78 10. Opprettholder også varsel om innsigelse ut fra kulturlandskapshensyn. 11. Jordloven må fortsatt gjelde. 12. Det kan ikke føres opp faste installasjoner som medfører at areal ikke kan tilbakeføres til jordbruk. 13. Viktig at matjordlaget ivaretas og at matjorda lagres innen planområdet. 14. Trafikksikkerhet og trygge ferdselsveger for myke trafikanter må sikres både i planområdet og i influensområdet. 15. Forutsetter at undersøkelser av naturtyper og det biologiske mangfoldet blir gjennomført. 16. Minner om viktigheten av å sikre aktiv medvirkning fra grupper med spesielle behov. 17. Viser til heftet «Universell utforming i kommunal planlegging». Administrasjonens kommentar: 1. Begrunnelse for utvidelse av planområdet har sin årsak i bl.a. møtet i regionalt planforum hvor: A. Miljøvernavdelingen bemerket at området nord for planlagt ridebane er hagemark av regional verdi og at vegetasjonen her bør ivaretas og beiting tillates. B. Oppland fylkeskommune kulturarvenheten påpekte at gravhaug med sone må reguleres inn i plankartet. I tillegg har kulturarvenheten i sitt brev datert 4. november 2011 bedt om at planområdet utvides til også å omfatte gravhaugen og varsler samtidig innsigelse dersom så ikke skjer. Som følge av ovennevnte innspill rådet administrasjonen tiltakshaver til å utvide planområdet i nord slik at både hagemark og kulturminne ble inkludert i planen. 2. Arronderingsmessig er det naturlig å inkludere dette arealet når hagemarka er tatt med, men det skal ikke endre status dvs. det skal opprettholdes som jordbruksareal. For å understreke det bør arealformålet være LNF underformål jordbruk (5111). 3. Tas til etterretning. 4. Tas til etterretning. Planforslagets areal som skal benyttes til hestesport og parkering er identisk med det arealet som det opprinnelig ble varslet oppstart for. 5. Viser til punkt 2 og 4 over. 6. Ridebane(r) og parkeringsareal må vises i plankartet slik at størrelse på arealet kan vurderes i forhold til behov for ønsket tiltak. 7. Konsekvensutredningen må svare for arealstørrelsen i forhold til behov for tiltak samt landskapsmessige konsekvenser. 8. Tas til etterretning. 9. Landskapsmessige konsekvenser må framkomme. Tiltakets synlighet fra fjern og nær bl.a. Lunner kirke, må vises som 3D-illustrasjoner. 10. Tas til etterretning. 11. Tas til etterretning. 12. Tas til etterretning. 13. Er ivaretatt. 14. Konsekvenser for myke trafikanter (folk og dyr) i forhold til trafikksikkerhet må utredes både innenfor planområdet og mellom planområdet og tunet og avbøtende tiltak må framkomme. Viser til punkt 6 og behovet for å plassere ridebane og parkering for å kunne vurdere bl.a. trafikksikkerhet. 15. Tas til etterretning. 16. Tas til etterretning. 17. Tas til etterretning. Side 78

79 2.2 Merknad fra Oppland Fylkeskommune regionalenheten datert ( ) 1. Viser til merknad fra forrige oppstartsvarsel og til referat fra regionalt planforum (april 2010). 2. Våre innspill knyttet til omdisponering av dyrka mark og inngrep i kulturlandskapet er enda viktigere å poengtere nå enn ved forrige oppstartsvarsel grunnet utvidet planområde. 3. Savner begrunnelse for utvidelsen. 4. Viser til tidligere merknad vedr. ivaretakelse av kulturlandskapet og anbefaler at det utarbeides illustrasjoner som viser tiltakenes virkninger på landskapet og i forhold til Lunner kirke m.m. 5. Oppfordrer til tidlige avklaringer gjennom regionalt planforum. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ok. 3. Viser til vår kommentar ( punkt 1) til Fylkesmannens merknad over. 4. Viser til vår kommentar (punkt 9) til Fylkesmannens merknad over. 5. Tas til etterretning. 2.3 Merknad fra Oppland Fylkeskommune kulturarvenheten datert ( ) 1. Viser til merknader fra forrige oppstartsvarsel samt brev av og Varslet opprinnelig behov for kulturminneregistrereringer, men frafalt senere. 3. Planområdet er utvidet mot nord og nordvest. 4. Gravhaug id må sikres i planen. Kulturarvenhetens brev datert : 5. Ber om at planområdet utvides til også å omfatte gravhaugen. 6. Kulturminnet og automatisk fredet sikringssone sikres gjennom regulering til vern av kulturminne jf. plan- og bygningslovens Bestemmelse til kulturminne skal lyde:»i område for vern av kulturminne/kulturmiljø ligger den automatisk fredete gravhaugen id Kulturminnet er automatisk fredet etter kulturminnelovens 4j og 6.» 7. Ber om at det avsettes en hensynssone rundt kulturminnet på minst 30 meter målt fra kanten av gravhaugen, med følgende bestemmelse:»i hensynssonen ligger en gravhaug id Lokaliteten er automatisk fredet etter kulturminneloven 4j og 6. Formålet med hensynssonen er å sikre kulturminnet og miljøet rundt det. Alle tiltak i hensynssonen skal forelegges kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune for godkjenning». 8. Jordvollene nær gravhaugen må senkes slik at siktlinjer mot sør ivaretas. 9. Det bør utarbeides illustrasjoner basert på en 3D-modell som viser hvordan anlegget vil framstå fra gravhaugen samt hvordan anlegget vil framstå generelt i landskapet. 10. Planlagt gjerde må trekkes minst 5 meter utenfor gravhaugen for ikke å virke utilbørlig skjemmende. Gjerdet bør innarbeides i illustrasjonsmaterialet til konsekvensutredningen. Side 79

80 11. Forutsetter at merknadene vedr. utvidelse av planområdet samt opprettelse av hensynssoner blir imøtekommet. Alternativt vurderes innsigelse. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ok. 3. Ok. 4. Tas til etterretning. 5. Er ivaretatt. 6. Skal ivaretas. 7. Skal ivaretas. 8. Tas til etterretning. 9. Tas til etterretning. 10. Tas til etterretning. 11. Tas til etterretning. 2.4 Merknad fra Statens vegvesen, region øst datert og Konstaterer at planområdet grenser til kommunal veg, og har ingen merknader utover å oppfordre til at man i planarbeidet har fokus på trafikksikkerhet for trafikkavviklingen til og fra senteret. Administrasjonens kommentar: Tas til etterretning. 3. PLANPROGRAM Nedenfor er kravene til hva som skal konsekvensutredes vist i tekstbokser. Utredningstemaene framkommer på bakgrunn av tiltakshavers forslag til planprogram, planforslag og innspill i høringsrundene. Under hvert KU-tema skal det redegjøres for følgende: type metodikk som er benyttet hvordan fagkompetansen for utførelsen er ivaretatt avbøtende tiltak drøftes og evt foreslås. Registrering og sikring av kulturminner Jordvollene nær gravhaugen må senkes slik at siktlinjer mot sør ivaretas. Disse plasseres slik at de blir liggende mellom hensynssonen på 25 meter og arealet til ridebane og parkeringsareal, som en buffer som sikrer hensynssonen mot bruk til ridebane, parkering, lagerplass el.l. Riktig høyde på jordvollene vises med illustrasjoner/fotomanipulasjon. Planlagt gjerde må trekkes utenfor den automatisk fredete sikringssonen på 5 meter fra kulturminnet, men muligens også lenger for ikke å virke utilbørlig skjemmende. Gjerdet innarbeides i illustrasjonsmaterialet slik at det blir mulig å vurdere plassering av dette. Ivaretaking av landbruk Side 80

81 Det gjennomføres en behovsanalyse for jordbruksarealet i forhold til omsøkt bruk til henholdsvis parkering og ridebane. Avbøtende tiltak som å redusere planområdets størrelse, sikre arealet mot tiltak som vanskeliggjør tilbakeføring til jordbruk, sikre tilbakeføring til landbruk ved opphør av hestesport m.m, drøftes og evt foreslås (se kap.3). Kulturlandskap og kulturmiljø Det utarbeides illustrasjoner basert på en 3D-modell som viser hvordan tiltaket vil framstå fra gravhaugen samt hvordan tiltaket vil framstå generelt i landskapet, bl.a. fra Lunner kirke. Trafikksikkerhet Kjørkevegen Trafikkanalyse for Kjørkevegen gjennomføres for å anslå forventet økt trafikk med og uten tiltaket. Evt. avbøtende tiltak skisseres. Konsekvenser for mjuke trafikanter ved kryssing av Kjørkevegen utredes og avbøtende tiltak skisseres. Trafikksikkerhet internt i planområdet Bevegelsesmønsteret til mjuke trafikanter internt i planområdet kartlegges og vises. Hvordan trafikksikkerheten skal ivaretas for disse internt i planområdet utredes og vurderes. Støy Støy utredes og vurderes i henhold til støyforskrift T-1442 for tiltaket og for Kjørkevegen. Naturmangfold Naturtyper og naturmangfold for øvrig kartlegges og konsekvenser av tiltaket vurderes. Håndtering av hestemøkk (forurensing) Hvordan hestemøkk er planlagt samlet opp og lagret utredes, og konsekvenser vurderes i forhold til forurensingsforskriften (landbruk). Bygningsmiljø/estetikk Beskrive og vurdere hvordan tiltaket påvirker gårdsmiljøet i området både i nærvirkning sett fra tunet på Lunner østre og mer i fjernvirkning i forhold til gårdstunene rundt Lunner kirke. Illustrasjoner som viser tiltakets plassering i forhold til bygningsmiljøene rundt nært og fjernt, vises. Næringsliv/sysselsetting Tiltakets effekt på næringslivet dvs. om og evt i hvilket omfang tiltaket bidrar til etablering av arbeidsplasser, utredes. Barn og unge Tiltakets konsekvens for barn og unge beskrives. Universell utforming Side 81

82 Hvordan tiltaket skal tilrettelegges for alle brukergrupper jf. TEK10, beskrives. 4. AREALFORMÅL Som utgangspunkt for konsekvensutredningen (KU) skal det foreligge forslag til plankart som viser foreslått intern arealbruk. Til plankartet vil administrasjonen gi tiltakshaver følgende råd vedr. arealformål på bakgrunn av tiltakshavers eget forslag og som følge av innspill/merknader i høringsrundene: Hagemarka nord for dyrkamarka gis arealformål LNF. Den del av hagemarka som ikke inngår i gravhaug med sikringssone, gis underformål naturformål(sosi-kode 5120). Det må gis tilhørende bestemmelser til naturformål som sikrer skjøtsel i tråd med DN,s naturtypekartlegging (id BN ) og slik ny kartlegging evt. vil anbefale. Gravhaug og sikringssone gis arealformål LNF, underformål vern av kulturminne ( ) med tilhørende bestemmelse til kulturminne som skal lyde:»i område for vern av kulturminne/kulturmiljø ligger den automatisk fredete gravhaugen id Kulturminnet er automatisk fredet etter kulturminnelovens 4j og 6.» Over gravhaugen og sikringssonen på 5 meter legges hensynssone båndlegging (båndlegging etter lov om kulturminner kode 730) Hensynssone landskap (kode 550) anlegges rundt gravhaugen med en radius på minst 25 meter fra sikringssonen med følgende bestemmelse:»i hensynssonen ligger en gravhaug id Lokaliteten er automatisk fredet etter kulturminneloven 4j og 6. Formålet med hensynssonen er å sikre kulturminnet og miljøet rundt det. Alle tiltak i hensynssonen skal forelegges kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune for godkjenning». Det innarbeides rekkefølgebestemmelse som sikrer at gjerdet og jordvoller er anlagt i tråd med Kulturarvenhetens krav før ridebane/parkering kan tas i bruk. Dyrka mark i nordvest gis arealformål LNF, underformål jordbruk. Ridebane og parkeringsareal gis arealformål bebyggelse og anlegg, underformål andre idrettsanlegg( kode1490). Detaljkart må vise plassering av henholdsvis parkering og ridebane. Til dette arealformålet må det gis bestemmelser som sikrer at arealene ikke bebygges og / eller tas i bruk til formål som vanskeliggjør tilbakeføring til jordbruk ved opphør av virksomheten. Bestemmelse om tilbakeføring til jordbruk ved opphør av planformålet, må gis. Jordvollene gis arealformål LNF, under formål jordvern (5400) og hensynssone kode 190 (andre sikringssoner) med bestemmelser som sikrer at jorda ikke flyttes og at arealet ikke benyttes til andre formål). Konsekvensutredningen vil avdekke ytterligere hvilke arealformål som skal benyttes. 5. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering for del av Lunner Østre (23/4) med følgende endringer i forslag til planprogram datert og revidert utgave datert : Krav til utredninger i planprogrammets kap. 2.4 erstattes med saksframleggets kap. 3. Planens arealformål rettes opp i henhold til saksframleggets kap. 4 Side 82

83 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Møtereferat fra regionalt planforum datert (dok. 15) Forslag til plankart (dok. 40) Uttalelse fra Statens vegvesen region øst datert (dok. 27) Merknad fra Fylkesmannen i Oppland datert (dok. 28) Merknad fra Oppland fylkeskommune, regional-/kulturarvenheten datert (dok. 29) Uttalelse fra Oppland fylkeskommune, kulturarvenheten datert ( dok. 31) Uttalelse fra Oppland fylkeskommune, kulturarvenheten datert (dok. 32) Forslag til planprogram datert og revidert (dok.34) Merknad fra Fylkesmannen i Oppland datert (dok. 36) Merknad fra Oppland fylkeskommune, regional-/kulturarvenheten datert (dok. 38) Uttalelse fra Statens vegvesen region øst datert (dok. 45). Øvrige dokument: 08/ /4 Varsel om stans i ulovlige arbeidergraving på eiendommen. Avsender:Tone og Kjell Kjørven 08/ /4 Graving på eiendommen. Avsender:Tone og Kjell Kjørven 08/ /4 Ulovlig tiltak - Forhåndsvarsel om pålegg. Avsender:Tone og Kjell Kjørven 09/ /4- Søknad om produksjonstilbud i jordbruketkopi av brev til Stall N. Lunner ridesenter. Avsender:Landbrukskontoret for Hadeland 09/ /4 Omdisponering av området. Avsender:Tone og Kjell Kjørven 09/ /4 Vedrørende ulovlig tiltak. Avsender:Oppland fylkeskommune 09/3085 Foreløpig svar - 23/4 Omdisponering av området. 09/ /4 Varsel om arkeologisk befaringkopi av brev til Tone og Kjell Kjørven. 10/1680 Referat fra oppstartsmøte. Avsender: 10/3284 Angående hestesportsenter. Avsender:Oppland fylkeskommune 10/2760 Oversendelse av informasjon ifm Regionalt planforum -Reguleringsplan for Kjørvenvollen, del av 99/5 ( ). 10/ /4 - Omregulering til annet formål - hestesportsenter. 10/5155 Referat fra regionalt planforum Del av Lunner Østre og Holtåsen, Lunner kommune. Avsender:Tone og Kjell Kjørven Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Oppland Fylkeskommune v/ingvil A. Hegna Avsender:Ingeniør Sverre Hagen Avsender:Oppland fylkeskommune 10/ /4 Varsel om befaring. Avsender:Tone og Kjell Kjørven 10/6083 Reguleringsplan "Kjørvollen" 23/4. Avsender:Ingeniør S. Hagen 10/ /4 Reguleringsplan "Kjørvollen", for del av Avsender:Ingeniør Sverre Side 83

84 Lunner Østre. Hagen 10/ /4 Vedrørende produksjonstilskudd i forbindelse med ulovlig tiltakkopi av brev til Avsender:Landbrukskontoret for Hadeland Stall N. Lunner Ridesenter v/tone Kjørven. 10/10958 Reguleringsplan for del av Lunner Østre, Avsender:Ole Magnus Bakke 23/4Plan-ID 09/ /11868 Planoppstart for del av Lunner Østre, Hestesportssenter 23/4. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 10/ /4 - Varsel om igangsatt Avsender:Teslo Einar reguleringsplanarbeide. 11/503 Reguleringsplan for del av Lunner Østre, 23/4 - Avsender:Fylkesmannen i Varsel om oppstart og høring av Oppland planprogramkopi av brev til Ingeniør S. Hagen. 10/13644 Reguleringsplan for del av Lunner Østre, Avsender:Ingeniør S Hagen 23/4Svar på varsel om oppstart og høring av planprogram. 11/401 Reguleringsplan for del av Lunner Østre, 23/4 - Avsender:Statens Vegvesen Varsel om oppstartkopi av brev til Ingeniør S. Hagen. 11/1022 Uttalelse vedrørende varsel om igangsatt privat Avsender:Oppland reguleringsarbeid for del av 23/4 - Lunner Fylkeskommune ØstreKopi av brev til Ingeniør S.Hagen. 11/12408 Vedrørende forholdet til kulturminnerkopi av Avsender:Avisa Hadeland brev til Ingeniør S.Hagen. 11/8532 Viser til felles befaring vedrørende behovet for arkeologiske undersøkelserkopi av brev til Ingeniør S.Hagen. 11/ /4 - Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket pr tilbakeholding av tilskuddp.g.a. regelverksbrudd - kopi til Tone Kjørven. 12/ /4 Svar på henvendelse om oppfyllelse av vilkår i vedtak fra Landbrukskontoret. 12/9671 Varsling av reguleringsplan del av 23/4 Lunner kommune. 12/ /4 - Vedrørende varsel om planoppstart og høring av planprogramkopi av brev til Ingeniør S. Hagen. 13/ /4 - Vedr. oversendelse forslag til reguleringsplan del av 23/4 Lunner østreplan- ID 09/1327. Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Landbrukskontoret for Hadeland Avsender:Tone og Kjell Kjørven Avsender:Ingeniør Sverre Hagen Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 13/1719 Planprogram - forslag til detalregulering for del Avsender:Ingeniør Sverre av Lunner østre (23/4)Plan-ID 09/1327. Hagen 13/ /4 - Oversender forslag til reguleringsplan del Avsender:Landbrukskontoret av 23/4 Lunner østre. for Hadeland Gudbrand 13/ /4 - Oversender plankart - Reguleringsplan del av 23/4 Lunner østre. Avsender:Landbrukskontoret for Hadeland Gudbrand 12/ /4 - Foreløpig svar på varsel om igangsatt Avsender:Oppland Side 84

85 reguleringsplanarbeid - Ønsker forlengelse av Fylkeskommune frist. 12/ /4 Uttalelse til varsel om igangsatt reguleringsplanarbeid - Lunner østre. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/3184 Høringsuttalelse fra Statens vegvesen. Avsender:region øst Statens vegvesen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Tone og Kjell Kjørven, Kjørkevegen LUNNER Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen JAREN Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER Sverre Hagen, Råstadsvingen JAREN Alf Wirstad, Kjørkevegen LUNNER Gerd og Petter Erik Haga, Hagagutua LUNNER Elisabeth og Jørgen Kjørven, Kjørkevegen LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 85

86 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 24/13 Formannskapet Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen MERKNADSBEHANDLING OG VEDTAK AV DETALJREGULERING FOR BRATTVOLL HYTTEOMRÅDE Hjemmel: Plan- og bygningsloven Ark.: Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Brattvoll hytteområde på Mylla. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningsloven kap. VI. Side 86

87 Sammendrag: Forslag til detaljregulering for Brattvoll hytteområde på Mylla har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 20. desember februar 2013, og merknader skal behandles. Det er kommet inn 4 merknader i høringsperioden. De viktigste merknader omhandler naboforhold og antall nye hyttetomter. Administrasjonen anbefaler at planen vedtas. Saksutredning: 1.FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Planområdet ligger i krysset Vollavegen og Myllavegen på eiendommen Bratholt gnr. 109, bnr.2. Planforslaget omfatter 7 nye hyttetomter og to eksisterende bebygde hytteeiendommer, vegsystemer, grønnstruktur, skiløype og løsninger for vann og kloakk. 1.2 Formell prosess og medvirkning Forhåndskonferanse ble avholdt i august Planoppstart ble varslet i juli Planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i Formannskapsmøtet 7. juni 2012 (sak 61/12). 2. MERKNADSBEHANDLING Det er innkommet 4 merknader i høringsperioden. Nedenfor følger sammendrag av innspillene og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Fra Inge og Kari Monefeldt datert Har behov for oppklarende redegjørelse for følgende punkter: Areal merket H370_1 følger ikke høyspentlinje. Vi har rett til å disponere tomt som grenser til høyspent linje mot nord. Kart må derfor oppdateres og eventuelle følger av dette for utbygging må etterleves. Avvik i forhold til kommuneplanen. Mener en har gått 75% over det antallet på 4 nye hyttetomter som ligger i kommuneplanen. Argumentet om at dette vil lette presset andre steder i Mylla-området er ikke godt nok da en også må ta hensyn til eksisterende hytter. Ber om at skiløype ikke fjernes da traseen er i bruk av Mylla løypeforening. Administrasjonens kommentar: Monefeldt eier hytteeiendommen 109/110 rett sør for planområdet. Faresone for høyspentlinje. Faresonen langs høyspent omfatter kun den delen av sonen som ligger på 109/2. Side 87

88 Rett til å disponere tomt, er privatrettslig anliggende. Planforslaget omfatter eiendommene 109/2 (del av), 109/117, 109/105. Planomrisset er identisk med framtidig hytteareal i gjeldende kommuneplan bortsett fra at planforslaget har inkludert eksisterende hytteeiendom i nord (109/105) og rasjonalisert med arealene slik at det blir plass til 7 i stedet for 4 nye tomter. Skiløype skal ikke fjernes. 2.2 Fra Ole Johan Haga datert Er positiv til at veg til hans hytte (109/105) er tatt inn igjen. Administrasjonens kommentar: Ok 2.3 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Planforslaget er i tråd med overordna plan og gjør godt rede for virkninger av tiltaket. Fylkesmannen har ingen merknader til det videre planarbeidet. Administrasjonens kommentar: Ok Ok 2.4 Fra Oppland fylkeskommune datert Det ble foretatt kulturminneregistrering i store deler av planområdet i oktober 2010, og ingen kulturminner ble registrert. Viser for øvrig til sin uttalelse av , og har ingen ytterligere merknader til planforslaget. Administrasjonens kommentar: Ok. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Brattvoll hytteområde på Mylla. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningsloven kap. VI. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Uttalelse fra Inge og Kari Monefeldt (dok. 32) Uttalelse fra Ole Johan Haga (dok 33) Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland ( dok 35) Uttalelse fra Oppland Fylkeskommune (dok 36) Planbeskrivelse (dok 28) Planbestemmelser ( dok 27) Risiko- og sårbarhetssjekkliste (dok 30) Plankart (dok 41) Øvrige dokument: Side 88

89 10/ /2 - Vedr. regulering av Brattvoll hytteområde - forhåndskonferanse. Avsender:Grinaker Utvikling AS 10/8561 Melding om oppstart av reguleringsarbeid Brattvoll. Avsender:Grinaker Uvikling as 10/8591 Vedr. regulering av Brattvoll hytteområde 109/2 - Anmodning om forhåndskonferanse. Avsender:Grinaker Utvikling AS 10/10454 Reguleringsplan Brattvoll - varsel om oppstartkopi av brev til Grinark Utvikling AS. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 10/10490 Melding om oppstart av reguleringsplanarbeidet Avsender:Oppland for eiendommen Brattvoll - 109/2 i Lunner Fylkeskommune kommunekopi av brev til Grinark Utvikling AS. 10/13019 Referat fra forhåndskonferanse. Avsender:Grinaker Utvikling 11/792 Reguleringsplan for Brattvoll, Lunner Avsender:Siv Ellefsrud kommune - uttalelse etter arkeologisk befaringkopi av brev til Grinaker Utvikling AS. 11/855 Nina Minirapport 314. Avsender:Norsk intitutt for naturforskning 12/7653 Detaljregulering av Brattvoll hytteområde - Forespørsel om hjemmelsinnehaver. Avsender:Grinaker Utvikling AS 12/7839 Detaljreguleringsplan for Brattvoll hytteområde Avsender:Grinaker Utvikling - VEDLEGG 8 FotoseriePlan-ID 10/1437. AS 12/7840 Forslag til detaljreguleringsplan for Brattvoll Avsender:Grinaker Utvikling hytteområde - VedleggPlan-ID 10/ /7841 Detaljreguleringsplan for Brattvoll hytteområde Avsender:Grinaker Utvikling - Plankart av Plan-ID 10/ /7769 Forslag til detaljreguleringsplan for Brattvoll hytteområde - Plankart. Avsender:Grinaker Utvikling AS 12/9082 Oppretting av plankart og bestemmelsesr før offentlig ettersyn.plan-id 10/1437. Avsender:Grinaker Utvikling AS 12/7843 Vedrørende detaljreguleringsplan for Holtåsen - Avsender:Grinaker Utvikling Merknad fra NVE. AS 12/7847 Oversender forslag til detaljreguleringsplan for Avsender:Grinaker Utvikling Brattvoll hytteområde. AS 12/7853 Forslag til detaljreguleringsplan for Brattvoll hytteområde - Vedlegg 1. Avsender:Grinaker Utvikling AS 12/7854 Forslag til detaljreguleringsplan for Brattvoll Avsender:Grinaker Utvikling hytteområde - Vedlegg 9 NINA-rapport. 12/16939 Detaljreguleringsplan for Brattvoll hytteområde i Lunner kommune - Offentlig ettersynplan-id 10/1437. AS Avsender:Adresseliste 13/1833 Uttalelse til offentlig ettersyn av Avsender:Knut Sterud detaljreguleringsplan for Brattvoll hytteområde. 13/2509 Revidert plankart for Brattvoll. Avsender:Grinaker Utvikling AS 13/ /2 - Viser til høring av reguleringsplan for Avsender:Knut Sterud Brattvoll. 13/909 Detaljregulering for Brattvoll Hytteområde. Avsender:Inge og Kari Side 89

90 13/1043 Kommentar til høring om reguleringsplan Brattvoll Hytteområde Plan-ID 10/1437. Monefeldt Avsender:Knut Sterud Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Halvor Løken, Løkengutua GRINDVOLL Grinaker Utvikling AS, Grinakerlinna BRANDBU Britt Skau, Bølerlia OSLO Jarle Skau, Haugerudveien OSLO Inger Johanne Wiese, Jansbergveien OSLO Halvard Lunder, Bjørgevegen LUNNER Pål Lunder, Nedre Frøislievegen ROA Turid og Bjørn Hegna, Høyboveien 14B 0198 OSLO Randi Laure, Høybråtenveien 48B 1086 OSLO Ole Johan Haga, Vårstigen DRØBAK Paul Kirkeby Lunder, Bjørgevegen LUNNER Kari og Inge Monefeldt, Gyteskjær KRÅKERØY Anita Skudal, Skogbrynet 9B 0283 OSLO Gunnar Tjøm, Skogbrynet 9B 0283 OSLO Oppland Fylkeskommune, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER HadelandEnerginett AS, Jarenvegen JAREN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 90

91 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 07/ Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 25/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi 116/1 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REKKEFØLGEBESTEMMELSER VEDR. FAST DEKKE Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens kap. 19 Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 stiller Lunner kommune seg positive til søknad om dispensasjon fra kravet til ferdigstillelse av interne veger for Haneknemoen. Asfaltering skal senest skje inne utgangen av juni Begrunnelsen for å stille seg positiv til dispensasjon, er at det er oppdaget feil ved de tekniske anleggene innenfor området som vil medføre graving i vegene og at det fortsatt er en del byggeaktivitet i den omsøkte delen av Haneknemoen som medfører at det er stor fare for skader på det et asfaltdekket fra kjøring med tungt anleggsutstyr. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Klage må fremsettes skriftlig for Lunner kommune senest tre uker etter at underretning om vedtak har funnet sted. Side 91

92 Sammendrag Lunner almenning har søkt om dispensasjon for å utsette ferdigstillese av flere veger på Haneknemoen med fast dekke. Rådmannen anbefaler at søknaden blir innvilget. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Lunner kommune mottok søknad om dispensasjon fra rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan for Haneknemoen vedr. asfaltering av veger. Kopi av gjenpart nabovarsel ble mottatt Til høyre vises Haneknemoens lokalisering i Lunner kommune. På kartet nedenfor er de vegene som det søkes utsettelse på, vist med rød strek. Asfaltert veg gjennom boligområdet vises med grønn strek. Innenfor de områdene som er berørt av de ikke-asfalterte vegene, er det totalt 41 eiendommer. 32 av disse er nå bebygd og 9 er da fortsatt ubebygd. Side 92

93 1.2. Planstatus i området og rettslig grunnlag Pkt. 7.1 i bestemmelsene i reguleringsplan for Haneknemoen har følgende ordlyd: Interne veger og fortau innenfor et enkelt byggetrinn skal ferdigstilles med fast dekke senest ett år etter at første midlertidige brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygg er gitt innen byggetrinnet. Det søkes dispensasjonen fra kravet til ferdigstillelse av interne veger med fast dekke. Asfaltering søkes utsatt til Til opplysning ble første brukstillatelse innenfor dette byggetrinnet gitt så tidlig som Etter plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å Side 93

94 gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 1.3 Lunner almennings begrunnelse for dispensasjon i brev datert Side 94

95 1.4 Nabomerknader Dispensasjonssøknaden er nabovarslet, og kommunen har ikke mottatt nabomerknader. 2. VURDERING/DRØFTING: Dispensasjonssøknaden begrunnes bl.a. i flere feil og avvik som er registrert ved de tekniske anleggene. Feilene er av en slik karakter at de vil medføre graving i veganleggene. Første midlertidige brukstillatelse i dette byggetrinnet ble gitt Det betyr at noen har bodd i dette området relativt lenge uten at kravet til asfaltering er gjennomført. Når så stor andel av tomtene er bebygd og bebodd, mener vi at hensynet til disse må vektlegges betydelig. Det er på grunn av hensynet til beboerne at kravet til asfaltering senest ett år etter første midlertidige brukstillatelse er satt. Situasjonen som har oppstått er veldig uheldig og går mest utover de som benytter vegene oftest, dvs beboerne i området. Samtidig er det ikke hensiktsmessig å legge asfalt som må graves opp igjen pga feilretting av tekniske anlegg. Lunner almenning har søkt om utsettelse av asfaltering til våren 2013 og det er ikke lenge til. 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 3.1 Kommunen stiller seg positiv til innvilgelse av dispensasjon Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 stiller Lunner kommune seg positive til søknad om dispensasjon fra kravet til ferdigstillelse av interne veger for Haneknemoen. Asfaltering skal senest skje inne utgangen av juni Begrunnelsen for å stille seg positiv til dispensasjon, er at det er oppdaget feil ved de tekniske anleggene innenfor området som vil medføre graving i vegene og at det fortsatt er en del byggeaktivitet i den omsøkte delen av Haneknemoen som medfører at det er stor fare for skader på det et asfaltdekket fra kjøring med tungt anleggsutstyr. 3.2 Avslag på dispensasjon Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra rekkefølgebestemmelser pkt. 7.1 i reguleringsplan for Haneknemoen. Det foreligger ikke en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon bør innvilges. Side 95

96 Hensynet til de som har etablert seg her på 32 av tomtene, veier tyngre enn muligheten for at det kan oppstå skader på nytt dekke som følge av fortsatt byggeaktivitet på de 9 ubebygde. 4. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 stiller Lunner kommune seg positive til søknad om dispensasjon fra kravet til ferdigstillelse av interne veger for Haneknemoen. Asfaltering skal senest skje inne utgangen av juni Begrunnelsen for å stille seg positiv til dispensasjon, er at det er oppdaget feil ved de tekniske anleggene innenfor området som vil medføre graving i vegene og at det fortsatt er en del byggeaktivitet i den omsøkte delen av Haneknemoen som medfører at det er stor fare for skader på det et asfaltdekket fra kjøring med tungt anleggsutstyr. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Almenning, Hadelandsvegen 853, 2743 Harestua Haneknemoen velforening v/marianne Johansen, mariannejohansen@hotmail.com Nina Hammer og Terje Narheim, Etterstadkroken 7F, 0659 OSLO Silje og Simen Brændhaugen, Stjernevegen 17A, 2743 HARESTUA Tina og Thomas Myrvang, Stjernevegen 15, 2743 HARESTUA Guro Skarstad og Espen Tokerud, Stjernevegen 13, 2743 HARESTUA Bergfrid Johannessen og Erik Bue, Stjernevegen 11, 2743 HARESTUA Anne Jorunn Ballangrud og Lars Aschim, Gamlevegen 66, 2730 LUNNER Marianne Johansen og Kenneth Skaarud, Stjernevegen 7, 2743 HARESTUA Camilla og Kenneth Grina, Stjernevegen 5, 2743 HARESTUA Ida Lehre og Thomas Boge, Granvegen 88, 2742 GRUA Runi Sommerstad, Klemmavegen 1B, 2743 HARESTUA Ole Petter Ommundsen, Rudsgutua 120, 2067 JESSHEIM Emma Sofia Falk og Morten Eriksen, Stjernevegen 2, 2743 HARESTUA Hilde Karlsson og Jan Vidar Zimmermann, Stjernevegen 4, 2743 HARESTUA Mette og Glenn Anthonsen, Vestbygdvegen 126, 2743 HARESTUA Britt Wenche og Ronny Lippert, Stjernevegen 8, 2743 HARSTUA Bjørn Niklas Sjøstrøm, Stjernevegen 10, 2743 HARESTUA Tone Eilertsen og Stein Are Johansen, Stjernevegen 12, 2743 HARESTUA Hjem Boligutvikling AS, Fasanfaret 21, 2032 MAURA An-Nie Ko og Mike Chen, Stjernevegen 16, 2743 HARESTUA June Martinsen og Bjørn Bjørkli, Stjernevegen 18, 2743 HARESTUA Beate Gabrielsen og Thomas Østerhus, Stjernevegen 20, 2743 HARESTUA Linda Folde, Uranienborgveien 27A, 0355 OSLO Side 96

97 Silje Akre og Jan-Olav Okseth, Stjernevegen 24, 2743 HARESTUA Kjell Ivar Bekkvik, Vestbygdvegen 206, 2743 HARESTUA Siri Fenne og Hans Torolf Hansen, Linderngata 10, 0455 OSLO Vibeke og Gaute Dyrnes, Stjernevegen 30, 2743 HARESTUA Terje Lysaker, Regnbuevegen 1, 2743 HARESTUA Irina Amundsen, Regnbuevegen 3, 2743 HARESTUA Marianne og Roy Erland Myrdal, Røsslyngen 6, 2743 HARESTUA Tine Eriksen og Thomas Hansen, Røyskattlia 11, 2743 HARESTUA Johanna Klevmark, Regnbuevegen 9, 2743 HARESTUA Mari Lier og Mats Remi Johnsrud, Regnbuevegen 11, 2743 HARESTUA Renate Michaelsen og Jon Reidar Furulund, Regnbuevegen 20, 2743 HARESTUA Karianne Harring, Ormputtvegen 15, 2743 HARESTUA Simen Trehjørningen, Rulseveien 30, 1484 HAKADAL Randi Kristin Sannerud og Kim Andreas Nielsen, Regnbuevegen 16, 2743 HARESTUA Lisbeth Berg og Christian Sandin, Regnbuevegen 14, 2743 HARESTUA Karin Fjeldsgaard og Thomas Reinfjord, Regnbuevegen 12, 2743 HARESTUA Rikke Schatten, Regnbuevegen 10, 2743 HARESTUA Line Therese Hundere og Bjørnar Olsen, Regnbuevegen 8, 2743 HARESTUA Guthorm og Morten Hoff, Jorstadlinna 29, 2750 GRAN Tonje Elisabeth og Morten Olsrud, Regnbuevegen 4, 2743 HARESTUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/489 1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 26/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Spesialkonsulent skog Jan Jansen MÅL OG RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNINGEN I GRAN, LUNNER OG JEVNAKER KOMMUNER Hjemmel: Forskrift om forvaltning av hjortevilt av , Lov om forvaltning av naturens mangfold av , Lov om skogbruk av Ark.: Side 97

98 Rådmannens innstilling: Lunner kommune vedtar mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen på Hadeland slik det fremkommer av vedlagte dokument «Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Gran, Lunner og Jevnaker kommuner ». Sammendrag: Med bakgrunn i at det har kommet nye krav og retningslinjer i ulike lovverk knyttet til hjorteviltforvaltning i kommunene, er det utarbeidet «Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Gran, Lunner og Jevnaker kommuner ». Forslag til dokument har vært ute på høring til aktuelle instanser og dokumentet som legges fram for vedtak er et produkt av innspill og diskusjon på møte med høringspartene. Det er viktig at kommunen har et rammeverk for hjorteviltforvaltningen som gjør forvaltningen enklere og mer forutsigbar. «Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Gran, Lunner og Jevnaker kommuner » skal også bidra til at hjorteviltforvaltningen blir integrert i kommunens overordna planlegging. Side 98

99 Saksutredning: FAKTA: Bakgrunn for saken Det er kommet nye krav og retningslinjer i ny «Forskrift om forvaltning av hjortevilt av », «Lov om forvaltning av naturens mangfold av » og i «Lov om skogbruk av ». I «Forskrift og retningslinjer til forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt» er det nå mer konkrete krav til hva bestandsplaner må inneholde av målbare parametere. Formålet med å utarbeide dokumentet «Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Gran, Lunner og Jevnaker kommuner » er å gi et rammeverk for den lokale hjorteviltforvaltningen i kommunene. Forslag til «Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Gran, Lunner og Jevnaker kommuner » er utarbeidet av Landbrukskontoret for Hadeland og sendt på høring til alle vald på Hadeland, Øvre Romerike elgregion, nabovald og kommuner, jeger- og fiskeforeningene på Hadeland og Hadeland elghundklubb. Det har kommet inn flere høringsuttalelser og oversikt over disse kommer fram i vedlagt dokument. Det er holdt et felles møte med høringsinstansene og dokumentet «Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Gran, Jevnaker og Lunner kommuner » er et felles produkt basert på innspill og diskusjon på dette møtet. Dokumentet er delt inn i forvaltningsplan for elg og forvaltningsplan for rådyr og hjort. Forvaltningsplanene skal være styrende for den kommunale forvaltningen og være et rammeverk for rettighetshavernes planlegging. For at rettighetshavernes bestandsplaner skal bli godkjent, må de følge de mål og føringer som er gitt i kommunens rammeverk. Mål og retningslinjer i de to forvaltningsplanene skal også bidra til at hjorteviltforvaltningen blir integrert i kommunens overordna planlegging. Det vises til vedlagte dokument for oversikt over innholdet i «Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Gran, Lunner og Jevnaker kommuner » VURDERING/DRØFTING: Med bakgrunn i at det er kommet nye krav i nevnte lovverk vil det være viktig at kommunen følger opp ved å vedta et rammeverk for forvaltningen av hjortevilt. Det har vært en høringsprosess og høringsmøte hvor det har kommet inn innspill til dokumentet og på den måten er medvirkning sikret. Dokumentet «Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Gran, Lunner og Jevnaker kommuner », vil bidra til å gjøre hjorteviltforvaltningen i kommunen enklere og mer forutsigbart. Side 99

100 Som en følge av vedtak av mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen, må det nå utarbeides nye bestandsplaner for valda på Hadeland slik at de tilfredsstiller målsettingen i det kommunalt vedtatte dokument. Kommunale målsettinger skal være både målbare og etterprøvbare. Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune vedtar mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen på Hadeland slik det fremkommer av vedlagte dokument «Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Gran, Lunner og Jevnaker kommuner ». DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Dokumentet «Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Gran, Lunner og Jevnaker kommuner » Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Landbrukskontoret for Hadeland v/jan Jansen som videreformidler særutskrift av saken med saksframlegg til de aktuelle instanser Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/480-4 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 27/13 Formannskapet / Kommunestyre Saksbehandler: Skole- og barnehagekonsulent, Berit Westheim ANBEFALTE BARNEHAGEPLASSER UT FRA NY AREALOPPMÅLING I LUNNER KOMMUNES BARNEHAGER. GJELDENDE FOR BARNEHAGEÅRET 2013/14. Hjemler: Barnehagelovens 10 Side 100

101 Rådmannens innstilling: Anbefalte plasser i Lunner kommunes barnehager fra : Harestua 36.4 plasser Eventyrskogen 98.5 «Roa 46.3 «Malmgruben 29.6 «Gamleskolen 38 «Kalvsjø 84 «Saksutredning: FAKTA: Det er flere årsaker til at behovet for nye oppmålinger og vurderinger er kommet opp; Flere av kommunens kommunale barnehager har gjennomgått bygningsmessige endringer de siste årene. I enkelte barnehager er bruken av rom endret, i andre har det vært ombygninger og andre endringer. Det er også mange år siden sist det ble målt leke- og oppholdsareal i de kommunale barnehagene og det har vært ulik praksis på hvordan oppmålingen har blitt gjennomført. I følge Lov om barnehager er veiledende netto arealnorm 4 kvm pr. barn over 3 år og 5,33 kvm for barn under 3 år. Side 101

102 Lunner kommune har forholdt seg til veiledende normer (Lunner kommunes vedtekter ). På bakgrunn av ulik praksis ønsket kommunen å få en lik vurdering og praksis for oppmåling av netto leke- og oppholdsareal.. Alt areal ble definert i forhold til helhetlig vurdering knyttet til brukervennlighet. For noen barnehager kunne det f.eks. bety en arealnorm på 4,2 kvm i enkelte rom og 4.0 kvm i andre rom. Prosjektgruppa vurderte hva som skulle defineres som netto leke- og oppholdsareal og hva som skulle trekkes ut. Det presiseres at ingen barnehager skal ha mindre leke- og oppholdsareal enn veiledende norm. VURDERING/DRØFTING: Arealberegningen ved fastsettingen av leke- og oppholdsareal per barn tar utgangspunkt i de rommene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter, som lekerom, grupperom og sove- og hvilerom. Der barnas garderobe egner seg som leke- og oppholdsrom, er dette medregnet. Det samme gjelder for kjøkken, dersom dette reelt brukes til barnas aktiviteter. Personalrom, kontorer, stellerom, toaletter og lignende er ikke tatt med i beregningen. Brutto areal av alle rom i alle barnehagene er målt og ført inn i E&I sine arealtegninger/program. Følgende rom skal ikke være med i netto leke- og oppholdsareal: Stellerom/bad WC Gang/vindfang Kontor Personalrom Møterom Personalgarderobe Bøttekott/lager Grovgarderobe Arbeidsplasser/rom personalet Tekniske rom Følgende rom skal være med i netto leke- og oppholdsareal: Lekerom/aktivitetsrom Grupperom Sove- og hvilerom Garderober hvis egnet til oppholds- og aktivitetsrom Kjøkken hvis egnet til oppholds- og aktivitetsrom Viser til Kunnskapsdepartementet NOU 2012, veiledende arealnorm (vedlegg) Alle fastmonterte kjøkkeninnredninger som finnes på avdelingene trekkes fra brutto areal. I tillegg trekkes hele kjøkkenet på Eventyrskogen og hoved kjøkkenet på Roa ifra. Dette begrunnes med at det ikke befinner seg barn på disse kjøkkenene som er hovedkjøkken i Side 102

103 barnehagen og betjener alle barn og voksne med mat. I Eventyrskogen er det nå et industrikjøkken med egen kokk. I Roa betjener dette kjøkkenet 2 avdelinger. Det gjøres et fratrekk i fingarderobene på 75 % i alle barnehagene. Garderobene brukes i en liten andel av dagen, 2 1/2 t til samling eller aktivitet for mindre grupper som regel på formiddagen. Det er også gjennomgangstrafikk i alle disse garderobene, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre styrte aktiviteter og lek generelt. Det er også mye smuss og møkk her. Unntak fra denne regelen gis for fingarderoben på base Safir i Kalvsjø barnehage. Denne garderoben er bare en lang og smal tarm som ikke er egnet til noe aktivitet utenom påkledning. Gymsalen i Kalvsjø barnehage får et fratrekk på 75 %. Gymsalen blir brukt både morgen, dag og ettermiddag til frilek og voksenstyrte gymsalaktiviteter av alle barn i barnehagen ca. 3-4 timer pr. dag. Gymsalen kan ikke sammenlignes med andre rom i barnehagene fordi den også leies ut på kveldstid og må holdes fri for barnehagens lekeutstyr osv. Den er dessuten lite egnet til å oppholde seg i over lengre tid da rommet har høy støy- og etterklangsnivå. Det er derfor enighet om at det ikke skal regnes med mer enn 25 % av arealet her. Prosjektgruppas mandat er ikke i første rekke å ta for seg lys, støy og ventilasjonsutfordringer, men vi ønsker å påpeke at dette allikevel er blitt diskutert og vurdert i totalvurderingen for hvert enkelt rom. Det er bl.a. rom i Roa barnehage som ikke har tilfredsstillende lysforhold (inneklemte rom uten vinduer), et gammelt ventilasjonsanlegg med dårlig kapasitet og utilfredsstillende rømningsveier. Småbarnsbasene i Kalvsjø er uten solskjerming og tilfredsstillende ventilasjon. Deltakende barnehager og antall heldagsplasser over 3 år.pr Deltagende barnehager og antall heldagsplasser over 3 år pr BARNEHAGE HELDAGSPLASSER OVER 3 ÅR CA AREAL FØR NY OPPMÅLING Harestua barnehage 38,6 144 kvm Eventyrskogen barnehage kvm Roa barnehage kvm Malmgruben barnehage kvm Gamleskolen barnehage kvm? Kalvsjø barnehage kvm Barnehage Heldagspl. o/3 år Areal etter ny oppmåling Harestua barnehage 36,4 145,5 De nye arealtallene viser at det i dag er 2,2 for plasser for mye i Harestua barnehage. De har i dag 38,6 plasser. Rommene var stort sett greie å måle og vurdere for prosjektgruppa. Eventyrskogen barnehage 98,5 393,9 De nye arealtallene viser at det i dag er 25,5 plasser for mye totalt i Eventyrskogen barnehage. Side 103

104 Prosjektgruppa er enig om at plassene i hyttene ikke kan sammenlignes helt med plassene inne i hovedhuset og småbarnshuset, da barna i hovedsak har naturen og utemiljøet ved hyttene som sin lekeplass. Det er derfor mulig å ha 2 ekstra barn i hyttene. Eventyrskogen barnehage ble bygget opprinnelig som en arealeffektiv basebarnehage. Den fungerer ikke som dette i dag.. Rommene var bygget for maks 12 personer, mens det i praksis i dag kan være opptil 19 barn i disse rommene. P.g.a. mange barn under 3 år i hovedhuset har det vært nødvendig å organisere barnehagen på en annen måte enn først tenkt og låse barnegrupper til faste rom hele dagen. Arealet i barnehagen benyttes derfor ikke slik det var tenkt og hverdagen til både barn og voksne preges av dette. Kjøkkenet i «nye Furumo «barnehage ble opprinnelig bygd som et «vanlig» kjøkken der barna kunne delta i kjøkkenaktiviteter. Det var derfor beregnet inn i totalarealet for barnehagen. I 2010 ble kjøkkenet bygd om til industrikjøkken. På grunn av sikkerhetsmessige årsaker har barna derfor ikke lenger adgang til kjøkkenet. Dette er grunn til at det er trukket helt ut av arealberegningen. I forprosjektet ble møterom/grupperom bak kjøkken også tatt med i beregningen. Deler av dette rommet er nå innlemmet i nytt industrikjøkken. Resten av møterommet er nå personalrom som ikke skal beregnes i totale leke-/oppholdsarealet. Fingarderoben (Oasen) har i utgangspunktet et stort areal, men kan i liten grad utnyttes på en god måte.. All trafikk går gjennom dette rommet og aktiviteter her blir veldig vanskelig p.g.a. konstante forstyrrelser. Prosjektgruppa anbefaler derfor at Oasen blir trukket med 75 % på lik linje med de andre fingarderobene. I forprosjektet til nye Furumo barnehage i 2006 ble fingarderobe (Oasen) medberegnet i netto leke- og oppholdsareal, dvs, at kun garderobehyllene ble trukket fra totalarealet i fingarderoben. Forprosjektet beregnet 60,2 m2 til garderobe, med fratrekk 12,3 m2 til garderobeplasser. Netto garderobeareal ble da 47,9 m2. Veiledende garderobeenorm pr. barn er 50 x cm. Dette betyr at det ble beregnet mindre areal til garderobeplasser enn veiledende norm tilsier. Småbarnsbasene i Eventyrskogen har 25 plasser o/3 år i dag. Nye arealtall tilsier 17,4 plasser o/3 år. Kjøkkenet er stengt med en grind og brukes kun av personalet og er derfor ikke med i arealberegningen. 25 plasser over 3 år tilsvarer 19 plasser for barn under 3 år. Ny arealoppmåling tilsvarer 13 småbarn i Småbarnshuset. Garderoben var opprinnelig tatt med som leke-/oppholdsareal. Den fungerer i dag som grovgarderobe, med mye gjennomgangstrafikk til tilstøtende rom. Det er dessuten mye skitne og våte klær, og dermed uegnet for lek og opphold. Grovgarderober er heller ikke tatt med i arealvurderingene i de andre barnehagene. Kjøkkenet var opprinnelig også tatt med i arealberegningen. Dette er trukket ut fordi det er lite egnet som oppholdsrom for småbarn, og brukes kun til matlaging. Side 104

105 Roa barnehage 46,3 185,1 De nye arealtallene viser at det i dag er 10,7 plasser for mye i Roa barnehage. Dette oppleves også i personalets hverdag. Det ombygde kjøkkenet er trukket helt ut, da dette kun blir brukt av personalet og fungerer som hovedkjøkken for to av avdelingene. Vesleroa har eget kjøkken der kun kjøkkenbenken er trukket fra. Ombygde og inneklemte rom uten tilstrekkelig dagslys føles ikke tilfredsstillende mht daglige aktiviteter. Disse er allikevel ikke trukket ut. Det er ikke forsvarlig å bruke gang/garderobe på 9,3 m2 med hensyn til brann/rømning. Manglende vindu/dagslys og ventilasjon og bruke rommet slik det er i dag til opphold/lek. Ombygging er vurdert, men prisen knyttet til dette vil bli for kostbart og omfattende i forhold til det man får igjen. Rommet kan derfor ikke tas med i netto leke/oppholdsareal. Toaletter og tidligere stellerom på 12,3 m2 er opprinnelig et bad/toalett/stellerom, og er tatt i bruk som lager i tillegg på grunn av mangel på plass. Dette rommet krever ombygging av ventilasjon da det kun er en liten avtrekksventil i rommet for å kunne brukes til lek. Det må også settes opp lettvegg med dr, som skiller klosettene fra resten av rommet. Om bygging vil ikke gi gevinst på mer enn 2 barn, og dessuten er det stor gjennomgangstrafikk til toalettene. Malmgruben barnehage 29,6 118,5 De nye arealtallene viser at det i dag er 8,4 plasser for mye i Malmgruben barnehage. Garderoben i Gullgruva er trukket helt ut, da den opprinnelig er en grovgarderobe og gjennomfartsåre for resten av avdelingene og personaldelen i barnehagen. Ved påbygging av barnehagen i 2007 ble grovgarderoben medregnet i leke-/oppholdsarealet. Denne garderoben brukes i dag kun til grovgarderobe og skal dermed ikke tas med i beregningen. Gamleskolen barnehage 52,4 209,6 De nye arealtallene viser at det er 14,4 plasser for lite i Gamleskolen barnehage. Barnehagen har store og funksjonelle rom som kan brukes til ulike aktiviteter. Det er også nylig bygd nye garderober både for barn og personalet. Prosjektgruppa vil imidlertid påpeke at det trengs noe ombygging av rommene før man kan ta inn flere barn, da muligens i forhold til garderober. Skal barnehagen kunne ta inn 14,4 barn betyr dette en betydelig mer omfattende og kostbar om/påbygging til en ny avdeling med ny inngang, garderober, stellerom og vognskur. Dette vil også kreve en full byggesaksbehandling, og dermed ikke kunne ferdigstilles til august Det kan være realistisk å tenke seg en midlertidig løsning med opptak av 8 nye barn. Dette krever adskillig mindre endringer av nåværende bygningsmasse. Kalvsjø barnehage 90,1 360,4 De nye arealtallene viser at det er 9,1 plasser for lite i Kalvsjø barnehage. Side 105

106 Kalvsjø barnehage er en ombygd barnehage, opprinnelig en skole som ble tilpasset til barnehagedrift i 2006/2007. P.g.a økonomiske årsaker ble det ikke ombygd tilstrekkelig den gangen i 1. etasje for å kunne drive en barnehage i tråd med personalets ønsker og behov. Det har kun vært små endringer på rom og barnehagen har måttet finne alternative løsninger for å kunne organisere hverdagen til barna på en best mulig måte. Rommene i 1. etasje bærer preg av å være en tidligere skole og derfor ikke optimale til barnehagedrift. Det er f.eks. ikke garderobeplasser til mer enn 20 barn på den ene basen der det i dag er 25 barn. Det mangler også plass til alle 48 barna i dagens grovgarderobe samt at fingarderoben på Safir er smal og trang og lite egnet til mer enn 25 barn. Selv om det i utgangspunktet er areal nok til 54,2 heldagsplasser i 1. etasje (se arealoversikt) anbefaler ikke prosjektgruppa mer enn 48 plasser (ca. 4,4 kvm pr barn) her p.g.a de fysiske begrensningene. 6. Konklusjon og begrunnelse: Barnehage Nytt Areal Tidligere oppmåling For mye/lite Nye plasser uten utbedr. Nye plasser med utbedr. Harestua 145,6 kvm 2, Eventyrskogen 393,9 kvm 25, Roa 185,1 kvm 10, Malmgruben 118,5 kvm 8, Gamleskolen 209,6 kvm 14, Kalvsjø 360,4 kvm 9, E&I har vært med i hele prosessen, og i tillegg har de gjort nye faglige vurderinger ang. mulige ombygginger i Roa og Gamleskolen barnehager. Det vil være utfordrende å redusere alle plassene som rapporten viser og å finne gode løsninger på økningen på Gamleskolen og Kalvsjø barnehager for kommende barnehageår. Fra barnehageåret 2014/15 vil Roa barnehage være ferdig utbygd med ca nye plasser. I tillegg er det tenkt en ny privat barnehage på Grua med ca. 22. plasser. Dette vil dermed avhjelpe utfordringen vi står ovenfor de kommende barnehageårne. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rapport/innstilling Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Side 106

107 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/480-6 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 28/13 Formannskapet / Kommunestyre Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst Side 107

108 ØKNING AV BARNEHAGEPLASSER VED EVENTYRSKOGEN OG KALVSJØ BARNEHAGER Hjemmel: Barnehagelovens 12a Rådmannens innstilling: 1. Det etableres modulbygg med 18 plasser ved Eventyrskogen barnehage og 18 plasser ved Kalvsjø barnehage. 2. Kapitalutgift evt leieutgift samt øvrige driftsutgifter beregnes nøyaktig og legges frem ved justering av budsjett for 2 tertial Sammendrag: Å utvide kapasiteten ved Eventyrskogen og Kalvsjø barnehager med 18 nye plasser på begge steder vil dekke behovet som opptaket for barnehageåret 2013/14 viser. Etableringen på disse 2 stedene er dessuten med på å ikke bare gi full barnehagedekning, men det gir dekning som oppleves som reell i forhold til hvor barna og deres foresatte bor/ har bosatt seg. Side 108

109 Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune har gjennom de senere hatt en jevn vekst i behovet for etablering av nye barnehageplasser. Dette har blitt hensyntatt ved at det har vært større og mindre utbygginger ved eksisterende kommunale barnehager. I tillegg etablering av 1 ny stor barnehage, Eventyrskogen barnehage. Barnehageåret 2013 er et unntak i så måte da det ikke er planlagt utbygginger noe sted. Det at det ikke ble planlagt utbygging i 2013 var fordi opptaket i 2012 gjorde at vi ikke kalkulerte med at det var et behov arealmessig. Ny oppmåling utført vinteren 2013 viser imidlertid at de eksisterende kommunale barnehager i sum kan tilby 35 færre plasser. I tillegg er en privat familiebarnehage med 8 plasser lagt ned i år. Opptaket viser at vi må etablere ca. 30 nye plasser fra august Alle disse 30 plassene er tildelt barn med rett til plass. VURDERING/DRØFTING: Rådmannen innstiller på alternativ 1, etablering av nye plasser ved Eventyrskogen og Kalvsjø barnehager. Barnehageopptaket viser at det er på Kalvsjø og på Grua/Haresuta at det er behov for flere plasser. Det foreslås at de nye plassene gjøres permanente da en ser at befolkningsveksten i disse områdene forsvarer å gjøre disse utvidelsene. Det er planlagt å benytte modulbygg på permanent grunnmur. Modulbygg er raske å anskaffe, de har gjennomprøvde og gode løsninger, de tilfredsstiller krav til Tek 10 og leveres fullt ferdig til bruk. Modulene leveres i størrelser tilpasset avdelinger pr 18 barn og er i hht til arealnormen. Eventyrskogen barnehage Ved Eventyrskogen barnehage viser opptaket at det er behov for 15 nye plasser. Ved å etablere 1 modul med 18 plasser vil barnehagen totalt få en kapasitet på 117 plasser. Parkeringskapasitet er stor nok til denne utvidelsen og er innenfor barnehagens område. Det må gjøres noen utbedringer og investeringer mht uteareal og lekeapparater Vedlagte skisse viser hvor modulbygget er tenkt plassert. Kartskisse Eventyrskogen barnehage Side 109

110 Kalvsjø barnehage Ved Kalvsjø barnehage viser opptaket at det er behov for 15 nye plasser. Ved å etablere 1 modul med 18 plasser vil barnehagen totalt få en kapasitet på 102 plasser. Uteareal og parkeringskapasitet er stor nok til denne utvidelsen og er innenfor barnehagens område. Vedlagte skisse viser hvor modulbygget er tenkt plassert. Kartskisse Kalvsjø barnehage Side 110