RAPPORT 2014 HELSEDIREKTORATET IDRETTENS SKOLE- OG FOLKEHELSEPROSJEKTER, I REGI AV IDRETTSKRETSER OG SÆRFORBUND

Transkript

1 RAPPORT 2014 HELSEDIREKTORATET IDRETTENS SKOLE- OG FOLKEHELSEPROSJEKTER, I REGI AV IDRETTSKRETSER OG SÆRFORBUND Sverre Aarsand og Ann Katrin Eriksson, NIF

2 Helsedirektoratet Postboks 7000, St.Olavs plass 0130 Oslo Att: Olov Belander Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet Vår referanse: v1 Deres referanse: 11/ Dato: 30. januar 2015 Rapport for tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv- Statsbudsjettet 2014 kap Idrettens folkehelse- og skoleprosjekter Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) viser til søknad fra NIF til Helsedirektoratet datert for 2014 vedrørende tilskudd over statsbudsjettets kapittel 719 post 73, fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv, og videre til tildelingsbrev fra Helsedirektoratet til NIF datert NIF viser også til rapport fra NIF til Helsedirektoratet for 2013, datert , samt tildelingsbrev til idrettsorganisasjonen av (vedlegg 1). NIF ble for 2014 tildelt kr ,- med et fratrekk av ubenyttede midler fra 2013 på kr ,-. Netto overføring fra Helsedirektoratet til NIF for 2014 ble kr ,-. Revisorattestert regnskapsrapport og prosjektenes regnskapsrapporter fra NIF for 2014 sendes Helsedirektoratet innen Helsedirektoratet har i foregående års rapportering fra NIF mottatt bakgrunn, utvikling og resultater fra det enkelte tiltak innen skole- og folkehelsetiltak. NIF har derfor vektlagt å fokusere på resultatene i tiltakene for inneværende år i denne rapporten. Rapporten for 2014 inneholder en bakgrunn for idrettens folkehelse- og skolearbeid, samt søknads- og tildelingsprosessen internt i organisasjonen. Deretter følger samlede resultater for idrettens satsing på dette området, samt NIFs oppfølging av dette arbeidet. Videre vil det enkelte tiltak og deres utvikling bli beskrevet. Til slutt nevnes utfordringer og videre arbeid. 1

3 Innhold Mål... 4 Målgrupper... 4 Søknadsprosess og fordeling av midler til idrettens folkehelsearbeid... 4 Ubrukte midler vedrørende prosjektene i 2013 og Resultater av idrettens folkehelse- og skolearbeid... 5 Utjevning av sosiale helseforskjeller... 7 Lavterskeltilbud... 8 Kompetanseheving i skolen/sfo... 8 Samarbeid med lokale og regionale myndigheter og andre organisasjoner Oppfølging Utdyping folkehelse- og skoleprosjekter/tiltak Resultater folkehelseprosjekter Idrettskretser Aktiv på Dagtid (ApD) ApD Akershus idrettskrets ApD Oslo idrettskrets ApD Østfold idrettskrets Hordaland idrettskrets Idrett for alle Hordalandmodellen Møre og Romsdals idrettskrets Nordland idrettskrets Nord-Trøndelag idrettskrets (NTIK) Oslo idrettskrets Rogaland idrettskrets Sogn og Fjordane idrettskrins Norges Bandyforbund Norges Bedriftsidrettsforbund...20 Norges Bordtennisforbund Norges Friidrettsforbund Friskis & Svettis Norges Golfforbund Norges Rytterforbund Norges Svømmeforbund Norges Volleyballforbund Resultater av skoleprosjekter Idrettskretser Akershus idrettskrets Aust-Agder idrettskrets Vestfold idrettskrets Buskerud idrettskrets Telemark idrettskrets Hordaland idrettskrets Sør-Trøndelag idrettskrets Nord-Trøndelag idrettskrets Troms idrettskrets Østfold idrettskrets (ØIK) Møre- og Romsdal idrettskrets Finnmark idrettskrets Særforbund Norges Badmintonforbund (NBF) Norges Bandyforbund (NBF) Norges Basketballforbund Norges Bordtennisforbund Friskis & Svettis Norges Friidrettsforbund Norges Skiforbund Norges Volleyballforbund Norges Golfforbund Norges Danseforbund (NDF) Norges Håndballforbund

4 Norges Svømmeforbund (NSF) Utfordringer i folkehelse- og skolearbeidet Oppsummering Videre arbeid Vedlegg: Vedlegg 1 Tildelingsbrev IK/SF Vedlegg Utlysningsbrev fra NIF Vedlegg 3 Tildelte prosjekter til idrett i skole Vedlegg Tildelte prosjekter til idrett og folkehelse Vedlegg 5 Kvantifisering av deltakere i det enkelte folkehelseprosjekt Vedlegg 6. fagrapportmal skoleprosjekter Vedlegg 7 Fagrapportmal folkehelseprosjekter

5 Mål Målsettingen for NIFs folkehelse- og skolearbeid er i tråd med nasjonal politikk på området; å fremme fysisk aktivitet blant fysisk inaktive, utjevne sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og bidra til kontinuitet og langsiktighet. Delmålene for dette er: - å opprette og videreutvikle faste lavterskeltilbud i idrettslag - å gjennomføre aktivitetskampanjer - å organisere mosjonsarrangement - å levere aktivitet i inn i samarbeidsprosjekter - å utdanne treningskontakter - å tilby kompetansehevingstiltak for elever, lærere og ansatte i skole/sfo - å aktivisere barn i skole/sfo Med dette håper idretten at deltakerne av våre tilbud øker sitt aktivitetsnivå slik at de oppnår helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet, og at idretten bidrar til at disse blir fysisk aktive i et livsløpsperspektiv. En forutsetning for å nå målene er å samarbeide lokalt og regionalt med offentlige myndigheter, andre frivillige organisasjoner, institusjoner og næringsliv, noe som er et gjensidig ønske fra landets myndigheter. Idrettens folkehelse- og skolearbeid er forankret i blant annet St. Meld. nr. 47 Samhandlingsreformen, Prop. L 90 Lov om folkehelsearbeid og Meld. St. 34 Folkehelsemeldingen som pålegger kommunene og arbeide forebyggende og helsefremmende, og som oppfordrer kommunene til å samarbeide med frivillige organisasjoner for å nå målene, samt Meld. St. 26 Den norske idrettsmodellen, som anerkjenner idrettsbevegelsen som en viktig bidragsyter i det helsefremmende arbeidet. Målgrupper Idrettens folkehelsearbeid fokuserer i særlig grad på mennesker som ikke finner seg til rette i ordinære idrettstilbud, eller som ikke er tilsrekkelig fysisk aktive ut i fra helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet. For idrettens arbeid i skole/sfo er målgruppen alle skolebarn. Søknadsprosess og fordeling av midler til idrettens folkehelsearbeid Innenfor rammene og kriteriene gitt av Helsedirektoratet, NIFs overordnede strategi i Idrettspolitiske Dokument og NIFs mål for folkehelse- og skolearbeidet, ble det foretatt en utlysnings- og søknadsprosess senhøsten 2013 og på nyåret NIF har i utlysningen til organisasjonen for 2014 spisset kriteriene for tildeling ytterligere i forhold til foregående år, og beskrevet 6 ulike modeller som særforbund og idrettskretser kan søke innenfor. NIF har for 2014 mottatt 69 søknader (43 søknader på folkehelse og 26 søknader på skole) fra til sammen 56 særforbund og idrettskretser (15 særforbund og 15 4

6 idrettskretser på folkehelse og 13 særforbund og 13 idrettskretser på skole) på til sammen kr ,- (kr ,- på folkehelse og kr ,- på skole). De innkomne søknadene ble sendt til Helsedirektoratet i sin helhet den , i tillegg til en samlet søknad fra NIF. Inkludert NIFs administrative kostnader søkte NIF på totalt kr ,- på tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. NIF har tildelt midler til 21 særforbund og 23 idrettskretser til deres folkehelse- og skoleprosjekter, inkludert ubrukte midler for Tildelingen er tildels basert på oppfordringer skissert i tildelingsbrevet fra Helsedirektoratet til NIF, datert , samt NIFs kriterier skissert i utlysningsbrevet fra NIF til organisasjonen, datert Vedlagt (vedlegg 1) følger NIFs tildeling til særforbund og idrettskretser for 2014, totalt kr ,-, inklusive ubrukte midler fra I tillegg har NIF benyttet kr ,- av den totale tildelingen på kr ,- fra Helsedirektoratet til faglig utvikling, oppfølging og forvaltning av ordningen. Ubrukte midler vedrørende prosjektene i 2013 og 2014 Tre folkehelseprosjekter fikk overført ubrukte midler fra Disse har fått nye midler i 2014 og vil omfattes i denne rapporten. Dette gjelder I Lag-saman om fysisk aktivitet i i nærmiljøet, Folkepulsen og Aktiv på Dagtid i Oslo. Tre folkehelseprosjekter har rapportert om ubrukte midler i Disse vill fortsette aktiviteten i Dette gjelder prosjektene Kom i gang med Friskis&Svettis, Trim I Lag og Aktiv på Dagtid i Tromsø. Til sammen utgjør disse prosjekten ubrukte midler motsvarende kr ,-. Fire skoleprosjekter overførte ubrukte midler fra 2013 til De ubrukte midlene for 2013 ligger inne i den totale tildelingen til prosjektene for Prosjektene som hadde ubrukte er; Norges Golfforbund (kr ,-), Norges Svømmeforbund (kr ,-), Sør-Trøndelag idrettskrets (kr ,-) og Norges Skiforbund (kr ,-). Til sammen utgjør ubrukte skolemidler kr ,- for For 2014 har to skoleprosjekter ubrukte midler, disse er; Frisksi&Svettis (kr ,-) og Troms idrettskrets (kr ,-). Til sammen utgjør ubrukte midler kr ,- for skoleprosjektene i En kompletterende rapportering fra begge fagområder for overførte midler fra 2014 til 2015 vil bli sendt Helsedirektoratet innen Utover dette vil ubenyttede midler for 2013 og 2014 fremkomme i regnskapsrapporten som sendes Helsedirektoratet innen Resultater av idrettens folkehelse- og skolearbeid NIF har i 2014 videreført og utviklet sitt arbeid innenfor områdene idrett og folkehelse og økt fysisk aktivitet i skolen/sfo, og har stimulert og tilrettelagt for at idrettsbevegelsen har kunnet bidra til et målrettet folkehelsearbeid både innenfor og utover dens kjernevirksomhet. Både særforbund og idrettskretser har mobilisert sine nettverk og fått flere mennesker innenfor målgruppen i aktivitet gjennom idrettslag og skole. Resultatene fra prosjektene viser en god utvikling og viser noe av kapasiteten som ligger i idrettsorganisasjonen. Idrettslag har mange frivillige som 5

7 ønsker å gjøre en ekstra innsats, fortrinnsvis mot betaling, og den store interessen blant særforbund og idrettskretser viser at det også er ønske om å inkludere flere. Rapporteringen fra folkehelseprosjektene viser at vi omfavner mennesker gjennom mosjonstilbud og tilrettelagt aktivitet (se vedlegg 5). Det samarbeides med nærmere 80 kommuner og over 300 idrettslag bidrar med aktivitet til de spesifikke målgruppene. Rapporteringen fra skoleprosjektene viser at omfanget av arbeidet for å nå målgruppene og samarbeidet med andre aktører er betydelig. Den totale deltakelsen i enkeltarrangement når mer enn elever. Det er mer enn 100 SFO, over grunnskoler og videregående skoler og omtrent 400 idrettslag, fordelt i 170 kommuner i samtlige fylker, som er involvert i arbeidet. Figur 1 (jf.side 4) viser antall deltakende skoler totalt, samt utvikling siden 2010 og frem til og med Figur 1: Viser antall grunnskoler og videregående opplæring (vgs) som samarbeider med idrettens prosjekter i perioden Videre er det gjennomført kurs- og kompetansehevingstiltak for elever, lærere og ansatte i skolen og SFO, av disse er det gjennomført totalt 236 lærerkurs med lærere og ansatte i skolen (jf. figur 2. under, som viser antall deltakende lærere/ansatte i skolen og SFO på kurs i regi av idretten i perioden ), samt 896 mindre og mer omfattende kurs for omtrent elever. 6

8 Figur 2: Viser et estimat over antall lærere og ansatte i skole og SFO som har deltatt på kurs i perioden I perioden har mer enn lærere og omtrent elever deltatt på kurs gjennom skoleprosjektene. Videre er det registrert 100 SFO og grunn- og videregående skoler som har samarbeidsavtaler med idrettslagene, særforbundene og idrettskretsene innenfor prosjekter. Det er vanskelig å anslå hyppigheten av antall elever som er fysiske aktive daglig eller ukentlig på skolene, men viktigheten av én time fysisk aktivitet for alle skoleelever er godt forankret i idrettsorganisasjonens prosjekter og arbeid. Det betydelige omfanget og mangfoldet av aktiviteter bidrar til økt fysisk aktivitet blant elevene, både i skoletiden og på fritiden. Aktivitetene er basert på bevegelsesglede og lavterskel for målgruppen. Lavterskelaktivitet foregår i friminutt, i timer og etter skoletid i idrettshaller og på skolens område. Sammenliknet med 2013 viser de kvantifiserbare dataene for 2014 positive tendenser og god måloppnåelse, men noen endringer i målgrupper og kriterier m.fl. i prosjektene bidrar til at resultater over flere ikke alltid kan ses i sammenheng. Enkelte tiltak som mottok midler i 2013 i regi av idrettens organisasjonsledd søkte ikke om skolemidler i 2014, og noen nye prosjekter fikk innvilget midler for første gang i Utjevning av sosiale helseforskjeller Det overordnete ansvaret for å bedre folkehelsen og å redusere sosiale helseforskjeller har sentrale, regionale og lokale myndigheter. Idrettens viktigste bidrag til å fremme folkehelsen og redusere sosiale helseforskjeller er å tilrettelegge for at flere mennesker blir fysisk aktive, samt å skape mestringsfølelse og sosiale nettverk. Idrettens folkehelse- og skoletiltak har i sin helhet ført til større involvering av grupper med såkalt lav sosioøkonomisk status, som mennesker utenfor arbeidslivet, funksjonshemmede og mennesker med innvandrerbakgrunn. Her kan nevnes Aktiv på Dagtid og Folkepulsen i Rogaland idrettskrets, Norges Golfforbunds Golf Grønn 7

9 Glede og Norges Svømmeforbunds Svømmeopplæring for ungdom og voksne med flerkulturell bakgrunn. Den eksterne finansieringen prosjektene mottar gjør at deltakerne kan delta i aktiviteter uten kostnad eller til en rimelig pris, noe som er avgjørende for svært mange. Flere av prosjektene kan vise til undersøkelser blant deltakerne som viser at de har blitt mer aktive siden før deltakelsen i prosjektet, og noen har blitt medlemmer i idrettslag eller blir aktive på annen måte. For skoleprosjektene spesielt kan det vises til at tiltakene er gjennomført i 170 kommuner fordelt i alle fylker. Tilskuddsmottakerne har gjennomført et betydelig antall skolebesøk, kurs- og kompetansehevingstiltak for elever og lærere i Fordelen med å samarbeide med skoler er at muligheten for å nå og aktivisere alle barn i prosjektenes lavterskelaktiviteter er stor, herunder utjevning av sosiale helseforskjeller. Lavterskelaktivitetene er inkluderende og tilpasset elevene i skolen, samt rapporteringen fra prosjektene viser høy måloppnåelse. Enkelte skoler rapporter også om bedre skolemiljø og mindre konflikter grunnet aktivitetene gjennom prosjektene. Det rapporteres også om tidligere inaktive elever som finner en ny aktivitet gjennom de ulike tiltakene, og som blir medlemmer i idrettslag i etterkant. Lavterskeltilbud Tiltakene utvikler sine aktivitetstilbud ut i fra behov og ønsker fra brukergruppene og samarbeidspartnerne, og mange tiltak tilbyr et mangfold av aktiviteter, som gjør at flere mennesker kan finne noe de både verdsetter og liker. Videre er aktivitetene tilpasset målgruppene, slik at deltakerne kan føle mestring. Idrettslag og klubber har dyktige instruktører og trenere som har mottatt nye deltakere med engasjement, kompetanse og forståelse, slik at deltakerne har følt trygghet og sosial tilhørighet. I tillegg til faste, ukentlige aktiviteter blir det også organisert mosjonsarrangementog kampanjer, som har til hensikt både å engasjere personer som er fysisk inaktive eller lite aktive, men også personer som allerede er fysisk aktive. Sistnevnte gruppe kan være viktige ressurspersoner, som kan rekruttere flere deltakere og skape engasjement om aktivitetene. For tiltakene i idrett i skole/sfo som gjennomføres i samarbeid med elever og lærere i skolene og SFO er i hovedsak basert på lavterskelaktivitet. Erfaringer fra noen skoler viser at noen elever som ikke alltid deltar i kroppsøvingstimene, oftere og i større grad deltar i fysisk aktivitet ledet av ressurselever. Dette er et lavterskeltilbud, samt ingen krav til deltakelse eller vurdering. I de aller fleste tiltak vektlegges enkelt og billig utstyr, og det arbeides godt med å heve kompetansen blant ressurselever og lærere. Flere skoler prioriterer også egne midler for å delta i skoleprosjekter, slik at egnede aktiviteter blir bedre forankret og når flere elever i skoletiden. Kompetanseheving i skolen/sfo Med vekt på tiltakene idrettskretsene fremhever, er skolering av elever i grunnskole og videregående opplæring sentralt, herunder ressurselever, et positivt bidrag til økt egenkompetanse, men samtidig et bidrag for å motivere jevnaldrende, andre elever og barn i skole og SFO daglig eller flere ganger ukentlig. Totalt er det gjennomført 896kurs med totalt deltakende elever i kurs i 2014 (jf. figur 3 som viser et 8

10 estimat over antall elever i skole/sfo som har blitt skolert, samt deltatt på kurs i regi av idretten i perioden ). Figur 3: Viser et estimat over antall elever i SFO, grunnskole og videregående skole som har deltatt på kurs i perioden Kursene har varighet fra 30 minutter til 2-3 dager. I tillegg er erfaringene fra tiltak gode også for å gi et mer allsidig aktivitetstilbud i skolen, samt øke kompetansen til ufaglærte i SFO. Utover dette hevder mange skoleledere at tiltak ved bruk av ressurselever bidrar til økt fysisk aktivitet daglig for elever og bidrar godt i en psykososial kontekst, herunder at tiltak forebygger mobbing på den enkelte skole, samt at skolene fremhever at skolene ikke har lærerressurser eller egne midler for å gjennomføre eksisterende tiltak uten disse ressurselevene. Utover dette har fem idrettskretser initiert økt samarbeid og erfaringsutveksling for å forsterke tiltakene med solid forankring i kommune- og i fylkeskommuner, med hovedvekt på langsiktighet i partnerskapsavtalene. Videre har én idrettskrets blitt tildelt betydelige midler over tre år fra Gjensidigestiftelsen. Idrettskretsene har gjennomført 275 kurs- og kompetansehevingstiltak for elever og lærere. Kursene er generelt av et betydelig omfang i antall timer og dager, og de er godt forankret i idrettsorganisasjonen. Det er i tillegg stor etterspørsel etter kursene fra skoler med flere. Gjennom rapportene i prosjektene vises det til at kompetansen fra lærere og elever i etterkant av kursene blir godt implementert og ivaretatt på den enkelte skole. I tillegg har flere idrettskretser vektlagt økt samarbeid med videregående opplæring, herunder idrettslinjer, på grunn av at elevene er eldre og har mer kompetanse, samt fag i videregående, eksempelvis gjennom faget Aktiv i lek på barne- og ungdomsarbeiderlinjen og gjennom faget Treningsledelse. I disse fagene er det avsatt omfattende tid til praktisk gjennomføring. Enkelte idrettskretser ønsker i økt grad å kartlegge lærere og hvilket kompetansenivå de er på i forhold til fysisk aktivitet og i kroppsøvingsfaget. Et annet tiltak, Den fysiske skolesekken, organisert og ledet av Sør-Trøndelag idrettskrets sammen med fylkeskommunen med flere aktører har etablert egen nettside der kommuner og skoler kan «shoppe» foredrag, kurs og aktiviteter etter behov og interesse. Dette har blant annet bidratt til 33 kurs for lærere. 9

11 De fleste idrettskretser arbeider aktivt med tiltak som kan bidra til gjennomføringen av én time daglig for alle elever i samarbeid med kommune, skoler og andre relevante aktører. Erfaringene fra arbeidet er gode, og innebærer at flere skoler får aktivisert elever daglig og/eller ukentlig, uten særskilte bevilgninger. Tiltak gjennomført over flere år fra særforbundene viser gode tendenser på flere områder. Blant annet har tildelte midler til klubbene i stor grad bidratt til økt prioritering av kurs- og kompetansehevingstiltak i skole og SFO lokalt, samt bidrag fra kvalifiserte og utdannende klubbinstruktører i enkelte idretter, for eksempel i dans. Utdanningsetaten i Oslo har etablert samarbeid med Norges Danseforbund vedrørende dansetiltak i Aktivitetsskolen (AKS) for å forsterke arbeidet og aktiviteten. Videre har Norges Svømmeforbund bidratt til undervisningspakker til klubber som samarbeider med skoler. Undervisningspakkene er et svømmeundervisningsprogram som skal bidra til at elevene er svømmedyktige i etterkant. Det rapporteres om elever som ikke klarte å holde hodet over vann i det undervisningen begynte, og etter ti ganger kunne de aller fleste elevene svømme 25 meter og noen elever kunne svømme 200 meter. I tillegg er det stor deltakelse av barn i SFO, der den tilrettelagte aktiviteten er gratis. En viktig suksessfaktor har vært å inngå tydelige avtaler mellom klubb og skole, samt skolens lærere har forpliktet seg til deltakelse under kurset. Friskis & Svettis har et tiltak som har skolert et betydelig antall lærere på Røriskurs i ni fylker. Aktiviteten foregår i klasserom med musikk og er enkelt å igangsette, både elever og lærere kan lede aktiviteten. Dette tiltaket forsterker fysisk aktivitet i klasserommet, som ellers er preget av teoretisk undervisning. Konkrete utstyrspakker, med støtte fra sponsorer, fond og stiftelser, til skolene, slik som bordtennisbord, langnett og andre idrettspakker, som skolene ikke har eller kan prioritere midler til, har bidratt til mer naturlig kontakt og motivasjon mellom den lokale klubben/idrettslaget og skolen. Norges Bandyforbund med tiltaket Innebandy i skolen gjennomførte 458 kurs og skolebesøk i 14 fylker og har involvert 98 skoler og elever og 136lærere. Innebandy er en aktivitet som har god forankring i skolen. Generelt har det vært en positiv utvikling videre i 2014 (jf figurer 4. og 5 s.22 og 23) der totalt antall kurs og antall av elever og lærere i tabellen for fremkommer. Selv om prosjektene i regi av idrettskretser og særforbund er mer systematiske i arbeidet og bidrar til tydeligere kartlegginger av idrettslag og skoler, er det likevel behov for grundige kvalitative- og kvantitative studier for å kunne konkludere eller vise til tydeligere tendenser i større grad. For prosjektlederne er det i utgangspunktet krevende å koordinere arbeidet, og ofte er det mindre ressurser og rammer for gjennomføring av omfattende undersøkelser. I tillegg til dette vet idretten at gjennom ulike kurs og samarbeidsformer har mange skoleledere, lærere, kroppsøvingslærere, ansatte og elever økt interessen, blitt inspirert og bidratt til økt fysisk aktivitet i organiserte og uorganiserte former. I tillegg erfarer prosjektene jevnlig at skoleledelse, lærere, ansatte i SFO og elever har økte behov for mer kompetanse vedrørende fysisk aktivitet. 10

12 Samarbeid med lokale og regionale myndigheter og andre organisasjoner Mange av prosjektene har inngått samarbeid med og utviklet strategiske og operative kryssfinansieringsmodeller med det offentlige og andre organisasjoner. Folkehelseog skoleprosjektene har fått utløst en betydelig summer fra fylkeskommuner, kommuner, stiftelser, privat næringsliv eller andre bidragsytere. Kryssfinansieringen styrker den lokale forankringen i prosjektene og muligheten til å rekruttere deltakere gjennom samarbeidspartnernes kanaler. Folkehelsemidlene bidrar til å videreutvikle og opprettholde et samarbeid om prosjektet som drives, og er således viktig for å få andre bidragsytere til å opprettholde sine bidrag. Det er også en økende tendens til samarbeid på tvers av idrettens organisasjonsledd, samt kommunale frisklivssentraler. NIF oppfordrer til videre samarbeid både internt i idrettsorganisasjonen og med andre aktører. De fleste tilskuddsmottakerne legger også ned en betydelig egen investering i prosjektene. Særforbund som har kretsapparat benytter dette som et aktivitetsskapende ledd, og de legger en stor innsats av tid og ressurser til å sette tiltakene ut i livet. Det samme kan sies om de frivilliges og instruktørenes innsats i klubbene. Noen mottakere velger midlertid ikke å benytte egne midler, da de holder fast på prinsippet om at ekstra innsats skal finansieres av eksterne midler, og de har ikke kapasitet uten disse midlene Mange av prosjektene har inngått samarbeid med og utviklet strategiske og operative kryssfinansieringsmodeller med det offentlige og andre organisasjoner. Folkehelseog skoleprosjektene har fått utløst en betydelig sum fra fylkeskommuner, kommuner, stiftelser, privat næringsliv eller andre bidragsytere (nøyaktig sum vil komme fram i regnskapsrapporter som sendes Helsedirektoratet innen ). Denne kryssfinansieringen styrker den lokale forankringen i prosjektene og muligheten til å rekruttere deltakere gjennom samarbeidspartnernes kanaler. Folkehelsemidlene bidrar til å videreutvikle og opprettholde et samarbeid om prosjektet som drives, og er således viktig for å få andre bidragsytere til å opprettholde sine bidrag. Enkelte skoler bidrar med egenandeler for deltakelse i prosjektene. Det er også en økende tendens til samarbeid på tvers av idrettens organisasjonsledd, samt kommunale frisklivssentraler. F. eks. har Folkepulsen i Rogaland idrettskrets inngått samarbeid med Rogaland bandykrets for å aktivisere inaktiv ungdom gjennom nybegynnerkurs i innebandy. Aktiv på Dagtid Tromsø opprettet to aktivitetstilbud i uken som både Aktiv på Dagtid-deltakere og tidligere deltakere i frisklivssentralen kan benytte. Instruktørene er i hovedsak Aktiv på Dagtid- deltakere som har fått opplæring gjennom idrettskretsen. NIF oppfordrer til videre samarbeid både internt i idrettsorganisasjonen og med andre aktører. Oppfølging NIF arrangerte i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) en nasjonal folkehelsekonferanse om fysisk aktivitet og idrett i Levanger den november. Målgruppen for konferansen var alle aktører som ønsker mer fysisk aktivitet i samfunnet. Trener og ledere i norsk idrett, ansatte i idrettskretser, særforbund, lærere og skoleledere og politikere og fagfolk på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, forskere og 11

13 interesseorganisasjoner. De overordnede temaene var fysisk aktivitet i skole og i samfunnet (folkehelse). Relevant forsking ble presentert, i tillegg til en helsepolitisk debatt med både nasjonale og lokale politikere og administrativt ansatte. På seminaret ble idrettens strategi for å bidra til et mer fysisk aktivt samfunn offentliggjort. «Aktiv inspirasjon», som strategien heter, har som intensjon å være et rammeverk for tiltak som ikke er rettet mot idrettslagenes nåværende medlemmer. Idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn er forankret i Stortingsmelding nr. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen Stortingsmelding nr. 34 ( ) Folkehelsemeldingen og i Idrettspolitisk dokument I tillegg ble strategien «én time fysisk aktivitet daglig for alle skoleelever» presentert av NIF, på vegne av alliansen. Avdeling for idrettsutvikling i NIF er ansvarlig for oppfølging og videreutvikling av folkehelse -og skolearbeidet i idrettsorganisasjonen. NIF har vært i jevnlig kontakt med prosjektlederne utover konferansen og årlig rapportering både gjennom møter, telefon og e-post. NIF har også deltatt på flere konferanser med fysisk aktivitet og helse som tema, og har der synliggjort idrettens bidrag gjennom foredrag, stand og dialog. NIF har videre arbeidet på seminarer, i oppfølgingsarbeid og vært i kontakt med andre aktører for å få synliggjort og spredd gode erfaringer, slik at både idretten internt og offentlige myndigheter kan arbeide videre for å få flere mennesker i fysisk aktivitet. Utdyping folkehelse- og skoleprosjekter/tiltak NIF har mottatt fagrapporter for 2014 for det enkelte prosjekt etter utsendte maler, se vedlegg 6 og 7. Under følger en kort beskrivelse, samt resultater av de enkelte prosjektene. Dersom det er av interesse, kan Helsedirektoratet få oversendt fagrapportene til det enkelte prosjekt i sin helhet ved å kontakte NIF. Samtlige prosjekter er også beskrevet i rapport for Resultater folkehelseprosjekter Elleve idrettskretser, ni særforbund har utviklet og forsterket sine folkehelseprosjekter i Folkehelseprosjektene omfavner deltakere. Det samarbeides med nærmere 80 kommuner og over 300 idrettslag bidrar med aktivitet til de spesifikke målgruppene. Idrettskretser Elleve idrettskretser har mottatt midler for å videreutvikle sine folkehelseprosjekter. Som tidligere år er det i hovedsak Aktiv på Dagtid, prosjekter som stimulerer idrettslag til å bli mer mosjonspreget og aktiviteter til spesifikke målgrupper. Idrettskretsene skaper samarbeid og partnerskap med lokale og regionale myndigheter, ulike organisasjoner og lokale idrettslag. Nytt tiltak for 2014 er Mosjonsaktivitet i idrettslag i regi av Nordland idrettskrets. 12

14 Aktiv på Dagtid (ApD) Aktiv på Dagtid er fysisk aktivitet for personer mellom år, som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. ApD er et lavterskeltilbud i regi av idretten, og skal være en positiv støttespiller og samarbeidspartner i det forebyggende helsearbeidet i kommuner. Aktiv på Dagtid er et godt eksempel på et tiltak hvor det offentlige og frivillige samarbeider i folkehelsearbeidet. Dette er helt i tråd med hensikten bak Samhandlingsreformen, og forpliktelsene kommunene nå har for innbyggernes helse, nedfelt i folkehelseloven. Terskelen for deltakelse i ApD er lav gjennom lave deltakeravgifter, til rette lagt aktivitet tilgjengelig i lokal/nærmiljøet og aktiviteter som ikke krever noe særlig utstyr eller forkunnskaper for å kunne delta. ApD er en viktig del av å øke aktivitetsnivået til personer i målgruppen. Det samarbeides med Frisklivssentraler i kommunen. Her fungerer ApD som et tilbud personer i Frisklivssentralen kan sluses vider ut til. NAV, legekontorer, institusjoner er også samarbeidspartnere, for å utvikle og tilpasse tilbudet, samt få tak i deltakere innenfor målgruppen. Figur 4: viser utviklingen i antall deltakere i Aktiv på Dagtid fra 2012 til 2014 ApD Akershus idrettskrets Aktiv på Dagtid i Akershus involverer ti kommuner, hvor av en er ny for Det er gjennomført i snitt 42 uker med aktivitet i regi av 17 idrettslag. Antall aktiviteter per uke har variert fra tre til 16. Akershus har holdt seg forholdsvis stabilt på antall kommuner i Akershus siste tre år. Fokus har vært å heve kvaliteten og utvikle konseptet «ApD» fremfor å utvide ytterligere. Flere av de involverte kommuner har lagt inn faste tildelinger til ApD i kommune budsjett, og hvor ApD som tiltaket er forankret i kommunenes helseplan eller folkehelseprogram (dette gjelder pr Bærum, Asker, Nesodden, Frogn, Ski, Ås). Det arbeides for at dette skal skje i alle de involverte kommunene, og også i de nye i tiden fremover. 13

15 Deltaker og deltakelse (unike oppmøter) har i 2014 vært for de fleste kommunene på tilnærmet likt nivå som årene før, mens det totalt sett har vært en liten økning i antall deltakere og deltakelser. År Deltakere Deltakelser Tabell 1; Viser deltakere og deltakelse i ApD over tre år Av deltakerne vist i tabell 2 og 2014 er 81 % kvinner og 21 % menn. Gjennomsnittsalderen var 50 år, med deltakere fra 18 til 67 år representert. Det er totalt 46 forskjellige fødeland representert blant deltakerne. Alle som deltar mottar en eller annen form for trygt/sosial stønad, hvor arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og sykepenger er hyppigest representert. ApD Aust-Agder idrettskrets Aust-Agder idrettskrets startet opp med ApD i I 2014 er tilbudet utvidet i jevnt og rolig tempo. De har lagd brosjyrer, plakater, roll-ups og brukt forskjellige nettsider for å rekruttere deltakere. Tilbudet og idrettskretsen er synlige på samtlige legesenter, helsestasjoner, hos fysioterapeuter, på sykehusene, hos frisklivssentraler og i kommuneadministrasjon. ApD i Aust Agder har gjennomført 22 ukentlige aktiviteter, for 293 deltagere siden oppstart. Dette er økning med 210 deltakere fra i Aust- Agder bruker i stor grad klubber og lag til å avholde timer. Imidlertid er utfordringen i Agder, forholdsvis mange små lag og foreninger som ikke har ansatte ressurser. Kretsen bruker idrettsnettverket til å informere og stimulere ApD deltakere å bli kjent med lokalidretten i sitt nærmiljø. Bedriftsidretten har så langt vært et av de mest benyttede alternativene. År Deltakere Tabell 2; Viser deltakere ApD i Aust-Agder over tre år ApD Møre og Romsdal idrettskrets (MRIK) I Møre og Romsdal har 15 kommuner hatt tilbud om ApD i Tilbudene er forankret i kommune. Idrettskretsen har bidratt i form av rådgivning og stimuleringsmidler til idrettslag som bidrar direkte med aktivitet. I 2014 fikk 13 idrettslag tilskudd. Deltakerantallet for ApD har holdt seg stabilt i flere, men vi ser at det i 2013 og 2014 har vært en liten nedgang. Dette til tross for at antall kommuner har holdt seg stabilt og at mange av idrettslagene som har vært med i flere år fortsatt holder stand. Nedgangen kan muligens skyldes Frisklivssentralens inntog i fylket. År Deltakere Kommuner Idrettslag Tabell 3, Viser antall deltakere, kommuner og idrettslag for Apd i MRIK Tabellen over viser at antall kommuner som har tilbud om ApD, holder seg stabilt. Når det gjelder idrettslag så var det noen færre idrettslag som søkte om midler i

16 og som ønsket å involvere seg i aktiviteten i Årsaken til dette kan være mange, men, vi vet at mye er personavhengig og at det stadig skjer endringer når det gjelder organisering og personer i idrettslagene. ApD Oslo idrettskrets Oslo idrettskrets har videreført ApD UNG for de yngste deltakerne. ApD UNG er en del av ApD. Målgruppen er de som er fra år, bor i Oslo og mottar en trygdeytelse. ApD i Oslo idrettskrets har en daglig leder, en faglig leder og 6 idrettspedagoger. I tillegg er 5 instruktører ansatt på timebasis for å ha noen av timene. I 2014 har kretsen hatt en person i arbeidspraksis gjennom NAV. Kretsen har samarbeidsavtaler med fire lokale idrettslag. De fire idrettslagene omfavner over 100 deltakere i gjennomsnitt i uken. Folkehelsemidlene fra NIF benyttes til aktiviteter i regi av disse idrettslagene. Det totale tilbudet omfatter helsestudio, timer i sal, sykkel, vannaktiviteter, ballaktiviteter klatring og diverse ekstra arrangementer som svømmeopplæring, sykkelmaraton, kostholds foredrag. År Deltakere Tabell 4; Viser deltakere i ApD Oslo over tre år I 2014 hadde ApD i Oslo 1759 deltakere. 39 % av disse er nye deltakere mens 61 % har deltatt tidligere. Det er flest kvinner enn menn som deltar. Deltakerne er født i 75 ulike land. Deltakerne utgjør en stor spredning mellom de ulike bydelene. ApD Troms idrettskrets ApD i Tromsø bygger på de samme elementene og målgruppen som ApD i de andre stedene i landet. En viktig faktor for ApD Tromsø er involveringen fra lokale idrettslag og idrettslagsinstruktører. ApD i Tromsø har etablert seg som et viktig og sentralt folkehelsetilbud, både gjennom Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Dette gjenspeiler seg i Tromsø kommunes økonomi plan for , der ApD ligger inne med et fast beløp i hele perioden og er dermed sikret et forutsigbart lokalt, offentlig tilskudd. Sammen med frisklivssentralen i Tromsø har ApD flere felles mosjonstilbud. Frisklivssentralen stiller opp med fagpersonell innenfor helse og ernæring, for å komplettere tilbudet til målgruppen. I 2014 har ApD Tromsø hatt to slike grupper, en inne-gruppe i gymsal med fokus på kondisjon, styrke, bevegelighet til musikk, mens den andre gruppen var en ren gå-gruppe ute. ApD i Tromsø har i 2014 tilbudt 13 timer organisert aktivitet i uken. ApD i Harstad har hatt sitt første aktivitets år i Oppstarten var 1.april, og har i 2014 tilbudt fire aktiviteter i uken. År Deltakere Tabell 5; Viser deltakere i ApD Tromsø over tre år I 2014 hadde ApD i Tromsø 229 deltakere. Gjennomsnittsaldere for deltakerne var på 51 år, og kjønnsfordelingen er kvinner 72 % og menn 28 %. 15

17 ApD Østfold idrettskrets ApD i Østfold tilbyr aktiviteter både gjennom idrettslag og treningssentre. 16 av 18 kommer i fylket er delaktige. Inkluderende arbeidslivsbedrifter deltar i ApD sitt tilbud. IA bedrifter får tilbud om å kjøpe treningskort for sine ansette som er delvis sykemeldt. De kan få dekket utgiftene gjennom NAVs ordning med tilretteleggingstilskudd. Dette er med på å finansiere det generelle tilbudet. I 2014 gjennomførtes et eget prosjekt i Sarpsborg kommune. Totalt ble det solgt ca 210 inkluderende arbeidslivs treningskort. ApD Østfold har gjennom mange år hatt et nært samarbeid med Friskis&Svettis i Fredrikstad. Nytt for 2014 er at Friskis&Svettis i Sarpsborg også tilbyr timer i tilbudet. Golf, kajakk, svømming og vann-gymnastikk er andre aktiviteter som tilbys. Tennisklubben arbeider for å gi tilbud til ApD i sommer År Deltakere Kommuner Idrettslag Ca Tabell 6; Viser deltakere i ApD Tromsø over tre år 8 Hordaland idrettskrets Idrett for alle Hordalandmodellen Idrett for alle Hordalandmodellen er ett av flere prosjekter i regi av idrettskretsen. I dette prosjektet er det fem idrettslag som har mottatt økonomisk støtte. Disse idrettslagene benytter treningskontakter, som er betalt av kommunen, for å nå ut og tilpasse aktiviteten for mennesker som er inaktive. Prosjektet arbeider særskilt med mennesker som psykisk syke, rusmiddelavhengige, barn med atferdsvansker, innvandrere, eldre hjemmeboende og funksjonshemmede for å gi gode lavterskelaktiviteter som kan bidra til å bedre den generelle helsen for den enkelte i et mestringsorientert, trygt og godt miljø. I 2014 har prosjektet bidratt med ukentlige aktivitetstilbud for 66 deltakere. Dette innebærer omtrent tolv deltakere per idrettslag. Selv om prosjektet viser til god og tilpasset aktivitet for deltakerne samt god samhandling om prosjektet mellom idrettskretsen, idrettslagene, idrettsråd og kommuner, viser trenden de siste årene at tilskuddene er betydelige reduserte. En konsekvens av dette er at idrettslagsaktiviteten for ovennevnte målgruppe kan opphøre. Møre og Romsdals idrettskrets Mosjonstiltak i idrettslag er nytt i porteføljen for Møre og Romsdals idrettskrets i Kretsen har støttet idrettslag med midler til oppstart og/eller utviklingsstøtte til mosjonsaktivitet for voksne. Dette er et lavterskeltilbud som går ut over idrettslagenes primære aktiviteter. 17 idrettslag fikk midler. Aktiviteten er enten videreført eller opprettholdt. For enkelte idrettslag har midlene vært en motivasjonsfaktor for å starte opp aktivitet/nybegynner kurs etc. Aktiviteten som dominert var turaktivitet i tillegg til basistrening, styrketrening, padling, fektning, golf, fotball, ridning, foreldretrening m.m. Mosjonstiltak i idrettslag er et viktig tiltak for å få flere voksne til å bli aktive i idrettslagene. Voksne er ofte engasjert i idrettslaget gjennom sine barn, enten som foreldre, trenere og/eller ledere. Hvis de i tillegg har mulighet til å være med i en treningsgruppe kan det være svært positivt for helse. En sosial møteplass der man kan være fysisk aktiv, bidrar i stor grad til å styrke felleskap, selvrespekt og egen verdi. 16

18 Nordland idrettskrets Trim I Lag i regi av Nordland idrettskrets (NIK) stimulerer idrettslag til å etablere lavterskelaktivitetstilbud uten konkurranse, der man kan delta uavhengig av nivå, funksjonsevne, kjønn etc. Målet er å få flere inaktive ungdom, voksne og funksjonshemmede i regelmessig fysisk aktivitet i regi av idrettslagene. Idrettskretsen lyser ut midler som idrettslagene søker på, hvor det er presisert at aktivitetene skal nå tidligere inaktive og føre til nye medlemmer i idrettslagene. I 2014 har 14 idrettslag, fordelt i 7 kommuner fått midler. Det er vanskelig å si noe om antall unike brukere, da de ulike idrettslagene har forskjellige måter å registrere deltakerne sine på. Det er inngått samarbeidsavtale mellom Nordland idrettskrets og Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeidet i fylket. Idrettskretsen er medlem av «Folkehelsealliansen Nordland», et forum bestående av 25 regionale aktører som ønsker å samarbeide om bedre folkehelse i Nordland. Nord-Trøndelag idrettskrets (NTIK) Nord-Trøndelag idrettskrets (NTIK) har drevet prosjektet Norges Sprekeste Fylke siden 2007, etter at fylkeskommunen hadde oppfordret innbyggerne om å bli det sprekeste fylket i Norge. NTIK har sammen med sine samarbeidspartnere (Nord Trøndelag bedriftsidrettskrets, fylkeskommune, kommuner og lokale idrettslag) videreført prosjektet i Idrettskretsen inngår utviklingsavtaler med idrettslag om å organisere ukentlig lavterskelaktivitet og gjennomføre mosjonsarrangement, såkalte fyrtårns aktiviteter. Det er aktiviteter som familiedager, skileik, dans, svømming, aerobic, step, seniortrim, sykling osv. Idrettslaget får økonomisk støtte for gjennomføring, samt kompetanseheving og andre små goder. I 2014 er det inngått utviklingssamtaler med 21 idrettslag og avholdt 60 fyrtårns-aktiviteter (nesten en dobling fra i fjor). Tilsammen 85 lag og foreninger engasjerte folk til å registrere seg og delta under mosjons kampanjeperiode i Av disse var det 18 kommuner av 23 som var representert. Nærmere 1500 personer deltar på ukentlige mosjonstilbud i de lokale klubben/lagene, 3000 personer på kampanjen og ca 2200 personer deltar på fyrtårns aktiviteter. Nord-Trøndelag har god tilgang på materiale fra HUNT3 og tallene viser at alle nordtrøndere nå er i regelmessig fysisk aktivitet. Idrettskretsen samarbeider med HUNT om å danne en folkehelse-allianse i Nord-Trøndelag. Første møte skal avholdes 27. februar Folkehelserådgivere i Nordland fylkeskommune deltar også på dette møte. Oslo idrettskrets Treningskontakt prosjektet i Oslo idrettskrets har som hovedmål å jobbe sammen med bydeler i Oslo om en videreutvikling av støttekontakttjenesten. Videreutviklingen innebærer økt fokus på fysisk aktivitet, ernæring og psykososiale miljøer for personer med vedtak om støtte-/treningskontakt. I tillegg styrkes denne innsatsen gjennom at Oslo Idrettskrets (OIK) arrangerer kurs for støtte- og treningskontakter slik at de får økt kunnskap om fysisk aktivitet og helse i samvær med brukerne. OIK har partnerskapsavtaler med ni bydeler. En ny bydel kom med i prosjektet i 2014, bydel Alna. Det er gjennomført to oppfølgingssamlinger for bydelene. Temaer 17

19 for samlingen har vært «Fysisk aktivitet og psykisk helse» og «Hvordan jobbe målrettet med din bruker?». Dette er viktige temaer for å bidra til å fremme helse hos brukerne. Det har vært en stor interesse for disse samlinger, med 110 deltakere. Det er gjennomført to treningskontaktkurs i 2014 med 48 deltakere. De ni bydelene har til sammen 897 støttekontaktvedtak hvorav 288 er dedikert til fysiskaktivitet. Rogaland idrettskrets Folkepulsen er et folkehelseprosjekt, i regi av Rogaland idrettskrets og Rogaland fylkeskommune. Folkepulsen skal skape økt fysisk aktivitet for målgruppen inaktive unge, voksne, nye landsmenn/kvinner og funksjonshemmede. All aktivitet i Folkepulsen blir organisert av idrettslag og innebærer aktiviteter som innebandy, fotball, golf, basistrening, karate, kjelkehockey og ridning. Målet er å opprette selvgående aktivitetsgrupper eller grupper som blir finansiert av kommunen. Gjennom Folkepulsen samarbeider Rogaland idrettskrets med 8 kommuner. Folkepulsen består av 6 underprosjekter; Folkepulsen Hå kommune, Folkepulsen Haugesund (Vard-modellen), Folkepulsen Sandnes kommune, Folkepulsen Egersund, Venn-innebandy og Paralympisk skoledag. Folkepulsen fortsetter å vokse og fikk i januar tildelt 3 millioner fra GjensidigeStiftelsen. Venn-innebandy, for inaktiv ungdom, som startet opp i fjor, i samarbeid med Rogaland bandykrets og Time kommune, er videreført. I 2014 er det er gjennomført 4 nybegynnerkurs med til sammen 60 deltakere og en Venn-innebandyturnering med 5 deltagende lag. 65 % av deltagerne var ikke medlem av idrettslag før de ble med i prosjektet. Time kommune har bestemt seg for å forlenge samarbeide i Vardmodellen i regi av SK Vard Haugesund er også videreført. Folkepulsen Egersund i regi av Eik idrettslag har arrangert 40 egne fotballtreninger for flyktninger. 8 deltakere er blitt medlemmer i eksisterende lag. 10 damer og menn med ulike nasjonaliteter fikk gjennomført nybegynnerkurs i tennis. Rekruttering av deltakerne kommer fra voksenopplæringen og flyktningmottak. Nærbø IL, Varhaug IL, Vigrestad IK og Ogna golfklubb er samarbeidsklubbane i Folkepulsen i Hå kommune. Sammen aktiviserer idrettslagene nærmere 100 inaktive ungdom/voksne. Folkepulsen i Sandens og Lura karateklubb tilbyr karate til personer med psykiske lidelser. 15 deltakere er rekruttert fra Sandnes mestringsenhet. 8 av deltakerne graderte seg til en høyere grad. Sara Louise Rung var med som mentor og gjorde en fantastisk jobb med å motivere deltagere på Paralympisk skoledag. 160 elever var på arrangementet. Det resulterte bland annet i at kjelkehockeylaget i Nærbø IL fikk flere medlemmer. Sogn og Fjordane idrettskrins Sogn og Fjordane idrettskrins (SFIK) fikk overført sine ubrukte folkehelsemidler fra 2013 til sitt prosjekt TRIM i Lag. Målet er at idretten i Sogn og Fjordane skal samarbeide med offentlege institusjoner, andre frivillige organisasjoner og andre aktører for å øke generell fysisk aktivitet for innbyggerne i fylket. Kretsen ønsker å motivere idrettslag til å etablere og videreutvikle eksisterende mosjonstilbud, der glede og personlig mestring skal stå i fokus. Prosjektet ble i 2014 satt i gang i Lærdal med Lærdal IL som pådriver og i Florø med Florø T&IF som pådriver. Idrettslagene samarbeider med Frisklivssentralen, Frivilligsentral, skoler og 18

20 psykiatri tjenesten. Det er lagt til rette for aktivitet, som stavgang, men for tidlig til å måle antall deltakere i de lokale tilbudene. Særforbund Ni særforbund har fått videreutviklet sine folkehelsetiltak. Felles for disse tiltakene er at det er klubbene som står for aktiviteten, og både særforbundet sentralt, men også klubbene lokalt har inngått samarbeid med andre organisasjoner, institusjoner og offentlige instanser for å inkludere mennesker som selv ikke finner veien til klubben. I 2014 var det tre nye tilbud som fikk mulighet til å starte opp. Norges svømmeforbund med et aktivitetstilbud for overvektige, Norges Golfforbund med golf for jenter med fremmedspråklig bakgrunn og Ping-Pong aktiv for voksne i regi av Norges Bordtennisforbund. Norges Bandyforbund Norges Bandyforbund (NBF) ble tildelt folkehelsemidler for 2014 til videreutvikling av NBF-minoritetshelse, El-innebandy og til Venninnebandy. Formålet til NBF er å skape et tilbud som stimulerer til fysisk aktivitet blant inaktive grupper i samfunnet, samt bidra til å utjevne sosiale forskjeller i helseog aktivitetsvaner Venn-innebandy-prosjektet startet opp i 2012 og har som mål å skape aktivitet for inaktiv ungdom og voksne gjennom uforpliktende trening og turneringer i regi av innebandyklubber. Tradisjonelt har innebandy vært den idretten som har rekruttert spillere i ungdomsalder, og det ønsker forbundet å fortsette med. I 2014 har forbundet gjennomført 12 nybegynnerkurs med totalt 152 deltagende ungdommer. Totalt er det gjennomført 148 skolebesøk mot ungdom for 2732 elever. Det er gjennomført 12 venn-innebandyturneringer for 883 ungdommer (446 gutter og 417 jenter). Venn-innebandy er etablert på flere steder i landet. Det er avholdt seminar for alle prosjektmedarbeidere. I Sandnes er det inngått et samarbeid med Diakonhjemmet Høgskole om praksiselever som kan bidra både som instruktører og med kvalitetssikring av opplegget. Diakonhjemmet er meget fornøyde med den første praksisperioden og ønsker et fast samarbeid hvert år. NBF-Minoritetshelse var i utgangspunkt et forskningsprosjekt som ble startet på Norges idrettshøgskole i 2008 og viderført av NBF fra høsten I regi av NBF har prosjektet utviklet seg til å bli et minoirietshelseprosjekt. Det er etablerte innebandy treninggrupper for for både kvinner, menn barn og ungdom med minoritetsbakgrun flere steder i landet. Flere av miljøene er rekruttert inn i lokale klubber. Deltakerne får plikter og rettigheter som øvrige medlemmer. Det er vesentlig at aktiviteten er i sentrum og at det er lav terskel for å delta. I Oslo og Akershus, Holmlia og i Grorudalen, er det i 2014 gjennomført 7 skolebesøk på ungdomstrinnet (120 ungdomer), 1 ungdomsskole turnering med 350 deltakere og 14 skolebesøk på barneskole (160 barn). 41 jenter i alderen 6 til 19, barn og ungdom av ikkevestlige foreldre, deltar på innebandy i Holmlia. Det er også etablerte treningsgrupper på Klemetsrud og i Mortensrud. I tillegg er det gjennomført 2 rekrutteringstiltak med 44 fremmedspråklige jenter i Bodø. Gruppen som trente på Norges idrettshøyskole dannet sin egen klubb i 2013 og deltar fremdeles i seriespill. 19

21 I tillegg har Norges Bandyforbund prioritert midler til sitt kontinuerlige arbeid for å utvikle EL-innebandy, et tilbud som retter seg mot barn og unge med store tilretteleggings- og hjelpebehov. Målet er å styrke eksisterende miljøer i tillegg til å opprette nye slik at det kan spilles kamper og turneringer uten for mye reisevei for deltakerne. EL-innebandygruppene blir etablert i eksisterende klubber slik at de blir en del av innebandyfamilien. Forbundet har to ansatte prosjektledere som har ansvaret for alt som omhandler EL-innebandy. Sammen deler de en 100 % stilling. De samarbeider med særkretser og regioner, NAV, kommuner og leverandør av ELstoler for å legge til rette mest mulig for rekruttering og drift. I tillegg samarbeider forbundet med NIFs konsulenter for funksjonshemmede, flere idrettskretser, to kommuner og to rehabiliteringssentre. Forbundet har fått tilskudd fra Sparebankstiftelsen for kjøp av stoler til utprøving for nye utøvere. El-innebandy har hatt en formidabel vekst de siste årene, og har i klubber med over 450 aktive utøvere, både gutter og jenter. Alle har ikke opprettet lag, men noen har opprettet treningsgrupper på skoler. I 2014 har fokus vært å følge opp eksisterende klubber og lag med kompetansetiltak. Det er gjennomført 10 klubbutviklingstiltak og 32 rekrutteringtiltak. Dommerkurs ble ferdigstilt og arrrangert en gang, i tillegg til et Trener1 kurs (Velkommen til El-innebandy). Norges Bedriftsidrettsforbund Norges Bedriftsidrettsforbund (NBIF) har som i fjor benyttet de tildelte folkehelsemidlene til å videreutvikle Et sprekere Norge, Aktiv Bedrift og Sykle til jobben. Overordnet mål for hele satsingen er å øke andelen voksne som tilfredsstiller de offisielle anbefalingene om fysisk aktivitet (minst 30 minutter daglig) og øke aktivitetsnivået til voksne som i dag er fysisk aktive fra 0-2 ganger i uken. Norges Bedriftsidrettsforbund ruller ut sine aktivitetskonsepter i sine kretsledd, og de setter selv av egne midler til å dekke administrative utgifter til dette. Kretsene har ulike samarbeidsavtaler lokalt med kommuner v/folkehelsekoordinatorer, kommuneoverleger, tur-lag, orienterings-lag og DNT. Aktivitetskonseptene i Et sprekere Norge er utarbeidet på bakgrunn av kartleggingsundersøkelser gjennomført høsten 2009 og har resultert i to etterspurte konsepter som begynte i løpet av 2010, nemlig Ti på Topp og Bli sterkere. NBF har gjennom sitt kretsapparat utdannet instruktører i tilknytning til flere arbeidsplasser som skal gjennomføre Bli sterkere enten i arbeidstiden eller rett i etterkant. Ti på Topp er et lavterskeltilbud som retter seg mot alle målgrupper i samfunnet. Av større kartlegginger om nordmenns sine aktivitetsønsker vet vi at det å gå tur er den mest populære aktiviteten blant voksne i Norge. En tur i nær miljøet krever dessuten lite utstyr. Gjennom å gi deltagerne et utvalg av turer med rutebeskrivelser og et lite kart med mulighet for å vinne en liten premie favner dette interessen til svært mange og ulike brukergrupper. Det oppleves også at terskelen for å delta i Bli Sterkere grupper kan være lavere enn å trene i helsestudioer. Totalt hadde Bli Sterkere i 2014, 681 deltakere på våren og 650 deltakere på høsten. Det er nesten 50 % økning fra i fjor hvor deltkare antallet var 351. Ti på Topp har også økt deltakerantallet til