sparebank Styrets beretning Regnskap Noter Revisors beretning Kontrollkomitéens beretning ØRJE AREMARK RAKKESTAD RØMSKOG MOSS 1 p Årsrapport 2009

Transkript

1 2009 sparebank Styrets beretning Regnskap Noter Revisors beretning Kontrollkomitéens beretning ØRJE AREMARK RAKKESTAD RØMSKOG MOSS 1 p Årsrapport 2009

2 innholdsfortegnelse NOTER Foto forside/bakside: Tor Fjeld Banksjefens kommentar 3 Styrets årsberetning Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling 16 Noter til regnskapet 2009 Innholdsfortegnelse 17 Notene Revisjonsberetning 44 Kontrollkomitéens beretning 45 Bankens tillitsvalgte Representantskapet 46 Styret 46 Kontrollkomitéen 46 Bankens kontorer 48 Foto: Tor Fjeld Bøvika i Rømskog helt i nordenden av den vakre Rømsjøen. 2 p Årsrapport 2009

3 BANKSJEFEN NOTER Kommentarer til året 2009 Marker Sparebank er en tradisjonell sparebank med god lokal oppslutning i kommunene Aremark, Marker, Rakkestad og Rømskog. Vi etablerte kontor i Moss i samarbeid med Terra Eiendomsmegling i Gjennom denne etableringen har banken fått tilgang til et nytt og spennende marked. Av hensyn til porteføljefordelingen mellom PM personmarkedet og BM bedriftsmarkedet, ønsker banken foreløpig bare å vokse innenfor førstnevnte i Moss. Banken er en av 78 sparebanker i alliansen Terra- Gruppen. Alliansetilknytningen gir oss bl.a. tilgang til konkurransedyktige produkter og en fremtidsrettet IT-plattform.. Marker Sparebank ønsker å være en bank med god og forutsigbar drift, både i forhold til forretningsforbindelser så vel som kunder og ansatte, og vi har gjennom mange år hatt betydelig fokus på risikostyring og kvalitet i alle ledd. Ved siste års kundetilfredshetsundersøkelse var bankens resultat bedre enn snittet for Terra-Gruppens banker. Banken legger stor vekt på å være en lokal bidragsyter og bidrar årlig med betydelige beløp lokalt til kulturelle og allmennyttige formål ble et mye bedre år for finansnæringen i Norge enn de fleste våget å tro ved inngangen til året. Så også for Marker Sparebank, som fikk det beste resultatet i bankens historie med et overskudd før skatt på kr. 34 mill. mot kr. 28 mill. i Resultatet er noe påvirket av netto verdiendringer verdipapirer, men de viktigste faktorene er opprettholdelse av en tilfredsstillende rentenetto, god kostnadskontroll og lave tap. Banken hadde en utlånsvekst på vel 10,1 % i tillegg til at det ble formidlet et betydelig beløp til Terra BoligKreditt, mens innskuddsveksten var 2,6 %. For 2008 var tallene henholdsvis 5,4 % og 10,9 %. Innskudd i % av utlån utgjør nå 79,9 %. Egenkapitalsituasjonen i banken er god med en kapitaldekning pr på 17,3 % og en soliditet på 10,3 %. Det forventes en svak økonomisk vekst også i 2010, og det kan tenkes at finansnæringen får økende tap i forhold til Likevel er Marker Sparebank i kraft av sin gode egenkapitalsituasjon godt rustet til å møte en periode med svak vekst og økte tap. Anlaug Johansen adm. banksjef 3 p Årsrapport 2009

4 Foto: Tor Fjeld Sparebank-eika in natura. Foto: Kjell Engvoldsen En nydelig dag ved Hesteberget på Jeløya utenfor Moss. 4 p Årsrapport 2009

5 STYRETS ÅRSBERETNING 2009 Styrets årsberetning 2009 Årsoverskuddet etter skatt regnet i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble 0,83 % mot 0,75 % i Resultatet gir en egenkapitalavkastning på 8,05 % beregnet av gjennomsnittlig egenkapital etter skatt. Resultatet for 2009 er påvirket av følgende: - Tilfredsstillende rentenetto - Tilbakeføring av tidligere urealiserte tap på verdipapirer - Lavere aksjeutbytte - Normal tapssituasjon Økonomi og rammevilkår Etter et 2008 hvor store verdier gikk tapt på verdens børser, eiendomsmarkeder kollapset og utenlandske banker gikk konkurs, har det siste året forløpt bedre enn de fleste trodde ved inngangen til Ulike penge- og finanspolitiske tiltak har bidratt til å begrense tapene for bankene. Det ble aldri noen finanskrise for norske banker, men en likviditetskrise. Svekket tilgang på likviditet bidro til en pengemarkedsrente som lå betydelig over styringsrenta i Norges Bank utover høsten I løpet av første halvår 2009 falt risikopåslagene betydelig som følge av tilførsel av langsiktig finansiering. Det skjedde gjennom bytteordningen for obligasjoner med fortrinnsrett og tilførsel av likviditet fra Norges Bank. Obligasjonsmarkedet normaliserte seg igjen i løpet av første halvår Norges Bank reduserte styringsrenta kraftig mot slutten av 2008 og i første halvår I juni ble rentebunnen nådd med en rente på 1,25 %. I annet halvår ble styringsrenta økt med 0,25 %- poeng både i oktober og i desember, og ved utgangen av 2009 var styringsrenta 1,75 %. Etter et fall i boligprisene fra høsten 2007 til slutten av 2008, har prisene igjen tatt av i Vi har nå tidenes høyeste boligpriser. Dette skyldes en rekordlav rente og en arbeidsledighet som fortsatt er på et lavt nivå. Selv om arbeidsledigheten ikke steg så mye som forventet i 2009, har likevel enkelte bransjer, som varehandel, industri og bygg- og anleggsbransjen, hatt en betydelig økning i ledigheten det siste året. Husholdningenes gjeldsvekst gikk i 2008 ned fra 11 % til ca. 7 %, og veksten holdt seg på dette nivået også i De lave rentene i 2009 har bidratt til en sterk vekst i disponibel inntekt. En del av inntektsøkningen har gått til økt forbruk, spesielt fra 2. halvår 2009, mens en stor del har gått til sparing. Lave renter, fortsatt lav arbeidsledighet og stigende boligpriser gjør at optimismen er tilbake i husholdningene. Det vil bidra til at forbruket vil fortsette å Foto: Tor Fjeld Det satses stort på å gjøre Haldenvassdragets våte element enda vakrere. 5 p Årsrapport 2009

6 STYRETS ÅRSBERETNING 2009 øke. Likevel utgjør det høye gjeldsnivået en fare for at en økning i rentenivået vil påvirke husholdningene raskere enn antatt. Det var en generell oppgang på Oslo Børs på 64,8 % i 2009, men fra bunnen i mars steg børsen med hele 90 %. Til tross for at 2009 ble det beste året siden 1983, er ennå ikke fallet fra 2008 tatt igjen. Lokale forhold Også i Marker Sparebank har det vært en betydelig økning i etterspørselen etter kreditt i 2009 i forhold til i Samtidig har innskuddsveksten vært betydelig lavere enn året før. Dette skyldes bl. a. at banken i annet halvår 2008 fikk en del innskudd fra nye kunder som ønsket å spre innskuddene på flere banker for å komme inn under grensen for innskuddsgarantien fra Bankenes sikringsfond. Etter hvert som finansuroen avtok, ble disse innskuddene flyttet tilbake til egen bank igjen. Selv om Norges Bank hevet renta med til sammen 0,50 %-poeng høsten 2009, ble ikke bankens rentesatser endret av konkurransemessige forhold. Det er likevel sannsynlig at renten vil økes tidlig i Lokalt har vi også i 2009 hatt konkurser som har bidratt til økt arbeidsledighet. Enkelte bedrifter har også måttet gjøre tilpasninger gjennom permitteringer og oppsigelser på bakgrunn av lavere etterspørsel etter varer og tjenester. For primærnæringen har 2009 vært et år med en del utfordringer. Kornproduksjonen i 2009 ble den dårligste på svært mange år på grunn av værforholdene i vekstsesongen. Tømmerhogsten har vært lavere enn normalt på grunn av lav byggeaktivitet og derav dårligere priser på trevirke. Trelastmarkedet har imidlertid utviklet seg langt bedre enn fryktet, og prisene på sagtømmer har derfor steget i løpet av De er nå på samme nivå som før høykonjunkturen i Omsetningen av boligeiendommer har tatt seg kraftig opp i 2009 i forhold til Lokale eiendomsmeglere melder om en mer normalisert omsetningshastighet i forhold til bunnåret Det er også god tilgang på nye eiendommer Virksomhet, styringsstruktur og samfunnsansvar Marker Sparebank er en selvstendig lokal sparebank med hovedkontor på Ørje og filialer i Aremark, Rakkestad, Rømskog og Moss. Banken ble stiftet i 1851 gjennom etableringen av Aremark Præstegjelds Sparebank som i 1957 ble til Marker Sparebank gjennom fusjonen med Rødenes Sparebank. Filialen i Moss ble besluttet etablert i 2006, og var samlokalisert med Rodal og Reinnel Eiendomsmegling AS frem til da banken flyttet over i nytt kontor i Skoggata i Moss. Foto: Tor Fjeld Kjølen Sportcenter er et unikt samarbeid mellom norske og svenske idrettsforeninger. 6 p Årsrapport 2009

7 STYRETS ÅRSBERETNING 2009 Bankens styringsstruktur følger av Sparebanklovens bestemmelser. Den er en selveiende institusjon hvor representantskapet velger styre på fritt grunnlag. Representantskapet ble etter siste vedtektsendring redusert fra 35 til 25 medlemmer fordelt på 15 innskytere, 4 kommunevalgte og 6 ansattemedlemmer. Det skal, i henhold til bankens egne vedtekter, vektlegges en rimelig distriktsmessig fordeling. I henhold til sparebankloven er daglig leder ikke lenger medlem av styret. Styret er for øvrig bredt sammensatt av medlemmer med ulik yrkeserfaring som på en god måte gjenspeiler bankens kundegrunnlag. Honorarene til bankens tillitsvalgte fastsettes av representantskapet. Banken har en sterk lokal forankring og en solid oppslutning i de opprinnelige kontorkommunene Aremark, Marker og Rømskog. Gjennom mer enn 10 års drift i Rakkestad har vi fått en betydelig markedsandel. I Moss er vi foreløpig i etableringsfasen. Det er viktig for Marker Sparebank å spille på lag med andre lokale krefter for å videreutvikle vår region til beste for bankens kunder og andre. Banken skal videre fremstå som en lønnsom og solid sparebank som skal bidra til verdiskaping for både kunder og lokalsamfunn. I henhold til lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kan deler av bankens overskudd etter skatt deles ut til allmennyttige formål og/eller plasseres på bankens gavefond. Basert på regnskapet for 2008, ble det i 2009 avsatt kr. 2 mill. til gaver. Gavebeløpet blir brukt lokalt til å støtte en rekke gode formål. Det største prosjektet banken støttet i 2009 var den nye flerbrukshallen i Rakkestad. Banken bevilget en gave til innkjøp av utstyr til hallen på kr. 0,5 mill. i tillegg til at det ble inngått en sponsoravtale til en verdi av kr. 0,5 mill. I tillegg har banken gitt sponsorstøtte til andre aktører med til sammen kr. 1,3 mill. Forretningsidé Banken ønsker å være førstevalget for innbyggerne i bankens kontorkommuner samt andre med tilhørighet til distriktet. Ifølge bankens forretningsidé skal banken tilby lønnsomme finansielle produkter og tjenester i bankens markedsområder. I tillegg til basisproduktene innskudd, utlån og betalingsformidling, kan banken tilby et bredt spekter av finansielle produkter, herunder de fleste former for forsikringsprodukter, fra datterselskaper eiet av Terra-Gruppen AS. Alliansen Terra-Gruppen AS Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 lokale og selvstendige sparebanker i tillegg til OBOS. Marker Sparebank har en eierandel i Terra-Gruppen AS på 1,57 %. Terra-Gruppen AS er en allianse som skal fremforhandle løsninger som gir eierne strategiske og økonomiske gevinster. Alliansen tilbyr eierbankene felles infrastruktur, opplæring og kompetanse-utvikling i tillegg til tilgang til finansielle produkter og tjenester som bankene ikke selv produserer. Viktig er også fellestjenester som merkevarebygging og det å fremme bankenes næringspolitiske interesser. Gjennom eierskap i Terra-Gruppen ønsker styret å videreutvikle Marker Sparebank som selvstendig sparebank til beste for kunder og lokalsamfunn. Personal HMS Ved utgangen av 2009 hadde banken 33 ansatte. Det er en reduksjon på 1 ansatt i forhold til Antall årsverk knyttet til bankvirksomheten er totalt 30,3. Gjennomsnittsalderen for bankens ansatte er 46 år og gjennomsnittlig ansettelsestid er 14 år, en nedgang på 1 år i forhold til Sykefravær Totalt sykefravær var 2,6 % mot 5,1 % for I banken er det ikke registrert skader eller ulykker som har medført fravær. Arbeidsmiljø Styret anser bankens arbeidsmiljø for å være godt. Systemer og rutiner for sikkerhet er i samsvar med de krav som stilles i forskrifter om Helse, Miljø og Sikkerhet. Kompetanse Banken er opptatt av å heve kompetansen hos ansatte både når det gjelder produktkunnskap og kunnskap som forøvrig tilhører den enkeltes fagområde. Banken skal autorisere noen av kunderådgiverne som finansielle rådgivere innen Dette er i henhold til en ny autorisasjonsordning som bransjen har pålagt seg selv for å kvalitetssikre kompetansen til kunderådgiverne. I henhold til vedtatte mål for kompetanseutvikling i organisasjonen har det også i 2009 vært fokus på videre utdanning gjennom Terra-Skolen og BI. I 2009 har 3 rådgivere fullført studiet Finansiell Rådgiver med studiepoeng. Ytterligere 5 rådgivere har fullført læringsløpet Finansiell Rådgiver uten studiepoeng. Faglig utvikling kombinert med strukturert utadrettet kundeoppfølging er nødvendig for å nå fastsatte mål i virksomheten. 7 p Årsrapport 2009

8 STYRETS ÅRSBERETNING 2009 Ytre Miljø Som første bank i Terra-Gruppen ble Marker Sparebank sitt hovedkontor på Ørje sertifisert som Miljøfyrtårn Det er i den forbindelse bl. a. lagt opp til en rekke interne tiltak som skal redusere bruken av energi og papir og redusere avfallsmengden. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat som støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Virksomheten forurenser det ytre miljø bare i begrenset grad, og banken håndterer avfall i samsvar med gjeldende regler. Likestilling og diskriminering Ansatte Bank har tradisjonelt vært og er en arbeidsplass som har mange kvinnelige ansatte. Marker Sparebank er i så måte ikke noe unntak med en kvinneandel blant de ansatte på 66,7 %. I bankens ledergruppe er kvinneandelen nå 50 %. Representantskapet I representantskapet, kontrollkomitéen og bankens valgkomitéer er det jevn fordeling mellom kvinner og menn.! Rentenetto Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjør pr kr. 63,7 mill. og er dermed kr. 2,4 mill. høyere enn ved utgangen av I prosent er rentemarginen redusert fra 2,40 % pr til 2,24 % pr I tillegg kommer 0,04 %-poeng fra plasseringer av bankens likvider i pengemarkedet slik at samlet rentenetto inkl. avkastning fra pengemarkedsfond pr utgjør 2,28 %. Nedgangen fra 2008 skyldes et lavere rentenivå med lavere avkastning på bankens egenkapital i tillegg til økt avgift til Bankenes sikringsfond og den generelle konkurransesituasjonen. Styret Av styrets 8 medlemmer er det 4 kvinner. Likestilling vektlegges både ved rekruttering til nye stillinger i banken og ved rekruttering av nye tillitsvalgte. STYRET Styret har hatt 12 styremøter og en strategisamling i løpet av året. Styremedlem Svein Bergstrøm gikk ut av styret da han fra samme dato ble ansatt som filialleder ved bankens filial i Aremark. Da styret både har forvaltnings- og kontrollfunksjon, er strategi og fastsettelse av mål og rammer med etterfølgende kontroll de viktigste arbeidsområdene. Basel II, det nye regelverket for kapitaldekning og risikovurdering, har vært behandlet på flere av styrets møter i løpet av RESULTATET FOR 2009 Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet, sammen med opplysningene i årsberetningen, en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av bankens virksomhet og dens stilling. Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Driftsresultat Resultat av ordinær drift ble kr. 34 mill. eller 1,20 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot kr. 28 mill. eller 1,10 % i 2008.! Netto andre driftsinntekter Banken har i 2009 tilbakeført tidligere urealiserte tap på verdipapirer med kr. 1,8 mill. Årets aksjeutbytte beløper seg til kr. 0,7 mill. mot kr. 2,1 mill. i Nedgangen skyldes at det ikke ble utbetalt aksjeutbytte fra Terra-Gruppen AS i Provisjonsinntektene er noe lavere enn i 2008, og det skyldes bl.a. at interbank-gebyret på bruk av minibank er redusert. I tillegg har banken økt antallet programkunder som har gratis betalingsformidling. Provisjonsinntektene i forbindelse med salg av forsikringer har økt med kr. 0,2 mill., mens inntekter fra salg av spareprodukter er redusert med kr. 0,1 mill. Garantiprovisjon fra Terra BoligKreditt AS har økt med kr. 0,3 mill. Netto andre driftsinntekter har økt fra kr. 12 mill. eller 0,47 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2008 til kr. 14,2 mill. eller 0,50 % for Økningen skyldes i det alt vesentlige tilbakeførte urealiserte tap på verdipapirer. 8 p Årsrapport 2009

9 STYRETS ÅRSBERETNING 2009 Andre driftskostnader Andre driftskostnader utgjør kr. 41,6 mill. eller 1,46 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot kr. 41,9 mill. eller 1,64 % for Kostnadene i 2009 ble redusert med 0,8 % i forhold til i Lønns- og generelle administrasjonskostnader er redusert med kr. 0,2 mill. eller 0,13 % i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital. Provisjonskostnadene har økt med kr. 0,6 mill. i Dette skyldes hovedsakelig økte provisjonskostnader knyttet til aktiv forvaltning av egen obligasjonsportefølje i tillegg til en økning i volum minibanktransaksjoner. Avskrivningene er på nivå med Kostnader i % av inntekter inkl. verdipapirer utgjør 53,39 % pr mot 57,18 % ved utgangen av Egenkapital Bankens egenkapitalsituasjon er fortsatt god, og soliditeten pr er 10,33 % mot 10,24 % pr Kapitaldekningen er beregnet til 17,3 % mot 17,7 % pr Lovens minstekrav er 8 %.! Disponering av årets overskudd Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Gaver kr Sparebankens fond kr Tap Netto individuelle tapsavsetninger er redusert med kr til kr mens gruppenedskrivningene er økt med kr til kr Styret vurderte størrelsen på de gruppevise nedskrivningene ved årsskiftet, men fant ingen grunn til å gjøre endringer i tidligere vedtatte prinsipper. Modellen for nedskrivninger og det avsatte beløpet vurderes som tilstrekkelig til å dekke eventuelle tap på utlån, kreditter og garantier på en tilfredsstillende måte i forhold til bankens gjennomsnittlige tap de siste fem årene. Bankens kredittrisikoprofil vurderes som uendret i Styret forventer imidlertid at tapene i 2010 øker noe, men at de synker til et normalnivå i de to påfølgende år. Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen utgjør pr kr mot kr pr Dette gir en 12 måneders vekst på 6,69 % mot 12,72 % i Gjennomsnittlig forvaltningskapital blir kr ! Konsernregnskap Konsernregnskapet er en konsolidering av Marker Sparebank som morbank og datterselskapene Rodal og Reinnel Eiendomsmegling AS, Marker Næringshage AS og Aremark Næringshage AS. Rodal og Reinnel Eiendomsmegling AS driver eiendomsmegling i Moss, Marker Næringshage AS utleie av lokaler i Marker og Aremark Næringshage AS utleie av lokaler i Aremark. De to førstnevnte selskapene er 100 % eiet av Marker Sparebank, mens Aremark Næringshage AS er 60 % eiet av banken. Summen av datterselskapenes resultater for 2009 var et netto overskudd, stort kr Rodal og Reinnel Eiendomsmegling AS har 7 ansatte pr , mens de to øvrige datterselskapene ikke har ansatte. Eiendomsmeglerforetaket ble datterselskap i siste del av desember Selskapets resultat i 2009 er innarbeidet i konsernets resultatregnskap. Markedsutvikling Marker Sparebank har en høy markedsandel i Aremark, Marker og Rømskog. I tillegg er det en tilfredsstillende utvikling i bankens vekst i Rakkestad. I Moss er banken fortsatt i etableringsfasen. Banken etablerte seg i nye lokaler like før jul og filialen har 3 kunderådgivere fra Innskudd Innskuddene siste 12 måneder har økt med kr. 52 mill. eller 2,63 % mot 10,9 % i Banken hadde ved årsskiftet 122 innskudd større enn kr. 2 mill. som til sammen utgjorde kr. 645 mill. av totale innskudd på kr p Årsrapport 2009

10 STYRETS ÅRSBERETNING kunder har innskudd større enn kr. 10 mill., til sammen kr. 324 mill. Av dette beløpet utgjør kr. 138 mill. innskudd fra det offentlige. Som vi regnet med, ble innskuddsveksten i 2009 lavere enn i 2008 fordi en del av innskuddsmidlene som kom inn på grunn av finansuroen, ble flyttet tilbake etter hvert som den økonomiske situasjonen stabiliserte seg. Utlån Utlånsveksten på egen balanse ble 10,1 % i 2009 mot 5,4 % i I tillegg er det formidlet kr. 134 mill. i boliglån til Terra BoligKreditt AS. Utlånsveksten fordeler seg med 9,24 % på personmarked og 12,09 % på bedriftsmarked. Totale utlån før nedskrivninger beløp seg ved årsskiftet til kr Årsveksten ble med dette betydelig høyere enn forventet ved inngangen til Fordi banken har valgt å formidle boliglån til Terra BoligKreditt AS, øker andelen lån til næring. Fordelingen mellom lån til næring og lån til personmarked var ved årsskiftet henholdsvis 32,7/67,3 mot 31,7/68,3 % pr Marker Sparebank har en relativt høy andel av lån til næring i forhold til andre banker det er naturlig å sammenligne seg med. Det skyldes at banken ligger i et område hvor mange av kundene er knyttet opp mot primærnæring. Pr er 40,9 % av bankens utlån til næring utlån til dette segmentet. Utlånsbildet er stabilt, og banken har fortsatt en tilfredsstillende fordeling på bankens utlån både geografisk, bransjemessig og beløpsmessig. RISIKOVURDERINGER Styret i Marker Sparebank definerer rammer for bankens risikoeksponering bl.a. innenfor følgende områder som defineres som spesielt risikoutsatt: - Finansiell risiko, herunder - kredittrisiko - likviditets- og renterisiko - markedsrisiko - Operasjonell risiko Styret får kvartalsvise rapporter om bankens risikosituasjon, og mener at bankens risiko- og kapitalstyring er tilfredsstillende. I forbindelse med bankens tilpasning til nytt regelverk for kapitaldekning og risikostyring (Basel II), har banken tatt i bruk en ny modell for vurdering av eksisterende forretningsrisiko som igjen måler bankens behov for kapital. Finansiell risiko Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for å tape penger på utlån, kreditter og garantier. Bankens kredittstrategi inneholder retningslinjer for risikoprofil på kredittområdet, eksponering innenfor person og bedriftsmarked, bransjefordeling, grense for samlet engasjement til en enkelt kunde m.v. Kredittrisikoen overvåkes gjennom kvartalsvis risikorapport, risikoklassifisering av utlån, misligholdsrapporter og opplegg for oppfølging og tiltak ved mislighold. Det er nå kun 1,4 % av totale utlån som ikke er risikoklassifisert. 84,6 % er klassifisert som engasjementer med lav risiko mot 84,8 % pr ,5 % klassifiseres som engasjementer med moderat risiko (10,7 % pr ) og 0,5 % som engasjementer med høy risiko (0,8 % pr ). Misligholdte lån ekskl. tapsavsetninger utgjør 0,62 % mot 0,74 % av totale utlån pr Likviditets- og renterisiko Likviditets- og renterisiko er risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser ved forfall og refinansiere gjeld til en akseptabel pris. Likviditetsrisiko på overordnet nivå styres av likviditetsindikatorer utarbeidet av Finanstilsynet. De viser forholdet mellom stabile finansieringskilder og lite likvide eiendeler. I tillegg styres risikoen av finansieringsgrad som viser bankens innskudd vs utlån. Styret vedtar årlig en likviditetsstrategi som gjenspeiler en konservativ risikoprofil. Finansieringsstrukturen utarbeides på grunnlag av likviditetsstrategien. Ved inngangen til 2009 betalte bankene en høy risikopremie på innlån. I løpet av året ble risikopåslaget gradvis redusert i takt med at kapitalmarkedet normaliserte seg. For å møte kundenes etterspørsel etter kreditt har Marker Sparebank i løpet av 2009 tatt opp nye lån på til sammen kr 270 mill. hvorav kr. 72 mill. er refinansiering av løpende lån. Løpetiden på lånene er tilpasset bankens forfallsstruktur, og samtlige lån er knyttet opp mot NIBOR. Bankens likviditetsrisiko anses som liten fordi innskuddsdekningen, som er bankens viktigste finansieringskilde, utgjør 79,91 %. Banken har en kreditt på oppgjørskonto i DnB NOR på kr. 145 mill. i tillegg til en betydelig kontant- og obligasjonsbeholdning. Dessuten brukes Terra BoligKreditt AS som avlastning for 1. prioritets boliglån. I henhold til bankens likviditetspolicy skal bankens langsiktige finansiering utgjøre minst 90 % av forvaltningskapitalen. Som langsiktig finansiering anses stabile innskudd fra kunder, egenkapital samt obligasjonslån/lån fra kredittinstitusjoner med en gjenværende løpetid på over 360 dager. Markedsrisiko Styring av bankens markedsrisiko skjer gjennom definerte rammer for investeringer i aksjer, aksjefond og obligasjoner m.m. Rammene ligger godt innenfor de myndighetsbestemte maksimalgrensene, og vurderes årlig av styret. Banken har en avtale med Terra Forvaltning AS om aktiv forvaltningsservice av bankens obligasjonsportefølje, og mottar månedlig rapport om utviklingen i porteføljen. 10p Årsrapport 2009

11 STYRETS ÅRSBERETNING 2009 Bankens finansielle risiko rapporteres til styret hvert kvartal. Marker Sparebank har fortsatt en beskjeden eksponering mot verdipapir-markedet. Operasjonell risiko Operasjonell risiko kan defineres som risiko for tap som følge av mangelfulle eller mislykkede interne prosesser, menneskelige feil, systemfeil eller eksterne hendelser. Internkontrollrapporten viser at kontrollen innenfor de ulike forretningsområdene og intern drift er tilfredsstillende. Driftssituasjonen innenfor IKT har vært stabil de siste årene og i Terra Driftspartner AS har det vært betydelig fokus på å sikre og forbedre egne og underleverandørers leveranser til bankene. Det har vært betydelig fokus på feilretting, stabilisering og videreutvikling både i banksystemet og innenfor selvbetjeningsområdet. FRAMTIDSUTSIKTER Det forventes en moderat vekst også i 2010 og at norsk økonomi vil være i en lavkonjunktur frem til Det vil sannsynligvis være en svak utvikling i sysselsettingen i 2010 som i større grad vil slå ut i arbeidsledighet enn det som var tilfellet i Norges Bank har signalisert at styringsrenta skal økes noe i løpet av året, men at den fortsatt vil være lav. Marker Sparebank har forventninger til den nye Finansnæringens Fellesorganisasjon som ble etablert av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon Dette er en samarbeidsorganisasjon som ble etablert for å styrke norsk finansnæring ytterligere. Organisasjonen skal tilby medlemmene høy grad av kompetanse og fagkunnskap i tillegg til at den skal arbeide for like rammevilkår for alle finansforetak uansett størrelse. Marker Sparebank forventer også en moderat utlåns- og innskuddsvekst i Svakere vekst i norsk økonomi vil føre til økende arbeidsledighet, noe som igjen påvirker husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Etter et par år med lavere tap enn forventet, er det grunn til å tro at tapene øker noe før de igjen stabiliserer seg. I tråd med bankens forretningsidé, og ut fra en behovs- og lønnsomhetsvurdering, vil det bli lagt ytterligere vekt på å videreutvikle kunderelasjonene i 2010 gjennom personlig kontakt. Styret er opptatt av at banken skal kunne se nye muligheter og raskt tilpasse seg markedsendringer, herunder økende konkurranse og endringer i kundeadferd. Det samme gjelder endringer i eksisterende og nye rammevilkår, og dette vil kreve betydelig omstillingsevne hos bankens ansatte. Kompetanseheving vil derfor fortsatt være et prioritert område internt de nærmeste årene. Det er planlagt videre kompetanseheving gjennom Terra- Skolen for samtlige kunderådgivere i tillegg til at noen av bankens medarbeidere skal autoriseres til finansielle rådgivere i henhold til den nye autorisasjonsordningen. Marker Sparebank skal også i 2010 framstå som en lønnsom og solid sparebank. Forsvarlig og langsiktig økonomisk drift skal vektlegges på en slik måte at banken også i årene som kommer skal være i stand til å bidra til verdiskaping for kunder og lokalsamfunn Ørje, I STYRET FOR MARKER SPAREBANK Nils-Ole Solberg Styrets leder Jan Helge Solbrække Styrets nestleder Tone Haugen Jørgensen Roy Hagen Else Marit Svendsen Bjørg Dalane Knut Wangberg Mari Berger Anlaug Johansen adm. banksjef 11p Årsrapport 2009

12 REGNSKAP DRIFTSÅR RESULTATREGNSKAP (Tall i hele tusen kr.) Morbank Konsern Note b. Renteinntekter og lignende inntekter: Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinst Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lign. inntekter av sert., obl. og andre renteb. verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter Sum renteinntekter og lignende inntekter b Rentekostnader og lignende kostnader: Renter og lign. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lign. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lign. kostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader og lign. kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning: Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkasting Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper Sum utbytte og andre innt. av verdipapirer med variabel avkastning c Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester: Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester: Andre gebyrer og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester og 4 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer: Netto verdiendring og gev/tap på sert., oblig. og andre rentepap Netto verdiendring og gev/tap på aksjer a Netto verdiendring og gev/tap på valuta og fin. derivater Sum netto verdiendr og gev/tap på valuta og verdip som er omløpsm Andre driftsinntekter: b Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER SUM DRIFTSINNTEKTER p Årsrapport 2009

13 REGNSKAP DRIFTSÅR RESULTATREGNSKAP (Tall i hele tusen kr.) Morbank Konsern Note Lønn og generelle administrasjonskostnader: a,c Lønn m.v Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivinger m.v. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler: b,c Ordinære avskrivinger Sum avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler Andre driftskostnader: Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader: SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FØR TAP Tap på utlån, garantier m.v b Tap på utlån Sum tap på utlån, garantier m.v Nedskr/reversering av nedskr og gev/tap på verdip som er anleggsm b Nedskrivning/reversering av nedskrivning Gevinst / tap Sum nedskr/rev av nedskr og gev/tap på verdip som er anleggsm RESULTAT FØR SKATT b Skatt på ordinært resultat RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET Overføringer og disponeringer av resultat for regnskapsåret Til overføring og disponering Overført til sparebankens fond Overført til utdeling gaver Overført til annen egenkapital Overført minoritetseiere p Årsrapport 2009

14 BALANSE EIENDELER (Tall i hele tusen kr.) Morbank Konsern Note Kontanter og fordringer på sentralbanker: Utlån til og fordringer på kredittinst Utlån til og fordr. på kredittinst. uten avtalt løpetid/opps.frist Utlån til og fordr. på kredittinst. med avtalt løpetid/opps.frist Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder: Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån d Nedbetalingslån Sum utlån før tapsavsetninger Nedskr. individuelle utlån Nedskr. på grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertif, obligasjoner og andre renteb verdipap med fast avk: Utstedt av det offentlige: Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre: Sertifikater og obligasjoner Sum sertif. oblig. og andre renteb. verdipap. med fast avk Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning: Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andeler i kommandittselskaper m.v Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Eierinteresser i tilknyttede selskaper: Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper Sum eierinteresser i tilknyttede selskaper Eierinteresser i konsernselskaper: Eierinteresser i konsernselskaper Sum eierinteresser i konsernselskaper b Immatrielle eiendeler: Utsatt skattefordel c Andre immaterielle eiendeler Sum immatrielle eiendeler Varige driftsmidler: Maskiner og inventar Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler: Andre eiendeler Sum andre eiendeler Forskuddsbet. ikke påløpte kostn. og opptj. ikke mottatte innt.: Opptjente ikke mottatte inntekter forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader e Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalinger og ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbet. ikke påløpte kostnader og opptj. ikke mot. innt SUM EIENDELER p Årsrapport 2009

15 BALANSE GJELD OG EGENKAPITAL (Tall i hele tusen kr.) Morbank Konsern Note GJELD 9.d,7.a,b Gjeld til kredittinstitusjoner: lån og innsk. fra kredittinst. uten avtalt løpetid/oppsig.frist lån og innsk. fra kredittinst. med avtalt løpetid/oppsig.frist Sum gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder: Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer: Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Egne ikke-amortiserte obligasjoner Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld: Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser: e Pensjonsforpliktelser Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Sum gjeld EGENKAPITAL 6, 11 Opptjent egenkapital: Sparebankens fond/annen egenkapital Gavefond Annen egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Poster utenom balansen: d Garantier c Pantstillelse Ørje, 31. desember 2009 / 3. februar 2010 I styret for Marker Sparebank Nils-Ole Solberg Jan Helge Solbrekke Tone H. Jørgensen styrets leder styrets nestleder Else Marit Svendsen Roy Hagen Knut Wangberg Bjørg Dalane Mari Berger Anlaug Johansen adm. banksjef 15p Årsrapport 2009

16 KONTANTSTRØMOPPSTILLING Resultat etter skatt Ordinære avskrivninger Tap ved avgang varige driftsmidler 51 - Gaver = Tilført fra årets virksomhet Økning/- nedgang diverse gjeld Økning/+ nedgang diverse fordringer = Sum Økning/+nedgang utlån til kredittinstitusjoner Økning netto utlån Økning innskudd kunder Økning gjeld til kredittinst./gjeld sertifikater og obligasjoner A: Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Salg av varige driftsmidler Økning/+ nedgang i langsiktige verdipapirer B: Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter A + B: Sum endring likvider Kontantbeholdning Kontantbeholdning Foto: Tor Fjeld Nye eiere har gjennomført en formidabel oppussing av gamle Lies Hotell i Ørje sentrum og brakt bygningen tilbake til sitt opprinnelige utseende. 16p Årsrapport 2009

17 INNHOLDSFORTEGNELSE side 1. Generelle regnskapsprinsipper 18 1.a Valuta 18 1.b Periodisering Inntektsføring/kostnadsføring 18 1.c Konsolidering Utlån, garantier og overtatte eiendeler 18 2.a Verdsettelse 18 2.b Tap på utlån og nedskrivninger 19 2.c Ansvarlig lånekapital 22 2.d Utlån og garantier 22 2.e Risikoklassifisering og kredittrisiko 24 Utlån, garantier og nedskrivninger fordelt på personkunder og næring 3. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 28 3.a Verdsettelse 28 3.b Spesifikasjon av obligasjoner bokført som anleggsmidler 29 3.c Pantstillelser Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 28 4.a Verdsettelse 30 4.b Spesifikasjon av aksjer, grunnfondsbevis og andeler 31 4.c Finansielle derivater Varige driftsmidler 33 5.a Verdsettelse 33 5.b Spesifikasjon av postene 34 5.c Immateriell eiendel Ansvarlig kapital 35 6.a Spesifikasjon av ansvarlig kapital 35 6.b Kapitaldekning Likviditetsforhold - finansiering 36 7.a Likviditetsrisiko 36 7.b Renterisiko Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn 38 8.a Spesifikasjon 38 8.b Antall ansatte 38 8.c Lønn og annen godtgjørelse 38 8.d Lån og sikkerhetsstillelser 39 8.e Pensjonsforpliktelser overfor tjenestemenn Diverse andre tilleggsopplysninger 41 9.a Skatt 41 9.b Skatteberegning 41 9.c Provisjoner og gebyrer 42 9.d Spesifikasjon av gjeld til kredittinstitusjoner 42 9.e Spesifikasjon av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Spesifikasjon av egenkapital i konsern 43 17p Årsrapport 2009

18 1. GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Alle tall er oppgitt i tusen kroner så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. 1.a Valuta Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta er ved årsskiftet omregnet til norske kroner etter middelkurser mellom kjøps- og salgsnotering pr 31. desember i regnskapsåret Eiendeler i utenlandsk valuta, sedler / sjekker b Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år det mottas. Gebyrene som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Gebyrer ved opptak av lån dekker bankens kostnader ved etablering og periodiseres ikke. 1.c Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter morbanken og datterselskapene Rodal og Reinnel Eiendomsmegling AS (100% eiet), Marker Næringshage AS (100% eiet) og Aremark Næringshage AS (60% eiet). Rodal og Reinnel Eiendomsmegling AS var tidligere et tilknyttet selskap. I desember 2008 ble banken eier av alle aksjene i dette selskapet. Resultatet for 2008 er derfor ikke tatt med i konsernets resultatregnskap. De to andre datterselskapene er små. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap for årene før 2008, da dette ville ha avveket ubetydelig fra bankens regnskap. Opplysninger om datterselskapenes resultatposter er gitt i note 4.b. Andre opplysninger om konsernforhold er gitt i note der de er vurdert å være vesentlige. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskap følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Oppkjøpsmetoden er benyttet. Mindre avvik mellom kjøpesum for aksjene og egenkapital ved kjøpstidspunktet er ført direkte mot konsernets egenkapital. 2. UTLÅN, GARANTIER OG OVERTATTE EIENDELER 2.a Verdsettelse Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til amortisert kost med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Finanstilsynets retningslinjer. Bankens næringslivsengasjementer inndeles i risikoklasser etter kundens soliditet og inntjening. Den svakeste risikoklassen gjennomgås 4 ganger pr år. Alle større privatengasjementer blir vurdert med hensyn til om det er nødvendig å foreta nedskrivninger. Utlån vurderes til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. På etterfølgende balansedager vurderes utlån til amortisert kost. Beregning av virkelig verdi på finansielle eiendeler og gjeld vurdert til amortisert kost, kan estimeres ved å justere bokført verdi for verdien av rentebindingsperioden på den enkelte underliggende post. Verdien av rentebindingsperioden er avhengig av markedsrentene på måletidspunktet. Banken har ikke tilgang til system som gjør det gjennomførbart å sikre tilfredsstillende kvalitet på slike estimat, og har derfor ut i fra en vesentlighetsvurdering valgt å ikke rapportere dette. 18p Årsrapport 2009

19 2.b Tap på utlån og nedskrivninger Tapsutsatte lån Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en overveiende sannsynlighet for at et allerede oppstått tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Økningen fra 2008 skyldes ett enkelt engasjement som det i 1. kvartal 2009 er gjort en mindre avsetning på. Tapsutsatte lån Tapsutsatte lån Nedskrivninger Netto tapsutsatt Misligholdte engasjementer Et engasjement, (garantier og utlån innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner), anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket Misligholdte lån Nedskr. individuelle lån Netto misligholdte lån Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger er nedskrivninger til dekning av påregnelige tap på engasjement som er identifisert som tapsutsatte eller misligholdte på balansedagen. Lån hvor det er foretatt individuelle nedskrivninger er verdsatt til neddiskontert verdi av antatte fremtidige innbetalinger. Foto: Tor Fjeld Rømskog liten kommune som har det de trenger. Kommunehuset til venstre har et flott kulturhus bygget inntil. 19p Årsrapport 2009

20 Periodens endringer på individuelle nedskrivninger Nedskr. individuelle lån pr Periodens konst. tap, hvor det tidligere er foretatt nedskr. lån Økte nedskr. individuelle lån i perioden Nye nedskr. på individuelle lån i perioden Tilbakeføring av nedskr. på individuelle lån i perioden = Nedskrivninger individuelle lån pr Nedskrivninger på grupper Nedskrivninger på grupper er nedskrivning til dekning av tap som må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og ikke vurdert etter reglene om individuelle nedskrivninger. Nedskrivninger på grupper av utlån er beregnet med utgangspunkt i bankens risikoklassifiseringssystem basert på en analyse av risiko og historiske tapstall. Banken har ikke endret prinsipp for beregning av gruppevise nedskrivninger. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer er på et akseptabelt nivå, og banken har ikke sett behov for å gjøre større nedskrivninger enn standardmodellen tilsier. Periodens endringer på nedskrivning på grupper Nedskr. grupper av lån /- Periodens endring i nedskriving på grupper av lån = Nedskr. grupper av lån pr Foto: ScandinavienStockPhoto Så mangt kan kanskje betegnes som skogens gull, men multer kommer høyt opp på rangstigen i bankens distrikt. 20p Årsrapport 2009