Gode bygg for et godt samfunn

Transkript

1 Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg 1

2 Et samfunn for alle 1 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter, hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes 1 Plan- og bygningsloven Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak 2

3 Universell utforming PBL Kap. 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming Uteområder åpne for allmennheten Byggverk for publikum Arbeidsbygning Eksisterende bebyggelse Lovbestemmelser om tilgjengelig bolig Boligbygning og felles utearealer 3

4 TEK10 Byggteknisk forskrift Funksjonskrav med ytelser i forskrift for uu Ytelser følger av dimensjoneringsgrunnlag for universell utforming og krav til helse og sikkerhet i bruk Kravsnivået er basert på at hovedløsningen skal være inkluderende Gjennomgående krav helhetlig løsning TEK10 er en rettslig standard i henhold til DTL (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)( 4

5 Bytte prosjekteringsmodell Bytte ut den voksne mannen på 185 som kan rekke opp til 226cm, som kan løpe fort, som ser skarpt, som hører godt og som tenker klart. Og som ikke lar seg påvirke av verken pollen og støv Illustrasjon Le Corbusier Modulor 5 2

6 ..til en mangfoldig modell 6 Illustrasjon: Arkitekt Geir Johnsen

7 Framkommelighet og arealdisponering Trinnfritt Bredder og lengder Snuareal Sikthøyde Rekkehøyde Hånd arm kraft Materialer Rullestolen dimensjonerende faktor Foto: Camilla Ryel 7

8 Veifinning Orienterbarhet Planløsning (logisk) Lysforhold Kontraster Skilting Markering 8

9 Lydforhold Romgeometri Taleforståelse Støyhindring Akustikk Lydfordeling Teleslynge Foto: Tone Rønnevig 9

10 Luft og materialer Inneklima Foto: Husbanken 10

11 11 Betjeningspanel håndtak, armaturer

12 12 Foto: Tone Rønnevig Sikkerhet i bruk

13 Luminanskontrast Luminans gråtoner, måles i Candela/m 2. Angir hvor stor lysstyrke som stråler ut av et objekt pr. m 2. Kontrast motsetning. I lysteknikk kontrast mellom ulik grad av luminanser. Luminanskontrast - gråtonekontrast

14 Luminanskontrast Luminanskontrast C = ((L o L b )/L b ) x 100 % der L o = objektluminans og L b = bakgrunnsluminans For matte flater (de fleste) er Refleksjonsfaktor proporsjonal med luminansen Det gir ((δ o δ b )/ δ b )x100% = ((Lo L b )/L b )x100% der δ o er objektrefleksjonsfaktor og δ b = bagrunnsrefleksjonsfaktor Refleksjonsfaktor kan måles med egne målere. Maling som er blandet etter RAL eller NCS-kode kar kjent refleksjonsfaktor

15 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Det er beskrevet tre ulike kravnivåer for planløsning, kommunikasjonsveier mv. i byggverk: 1. Generelle krav Dette er generelle krav som gjelder alle typer byggverk. Kravene er basiskrav og gjelder også for bygninger som skal være tilgjengelige og brukbare og byggverk med krav til universell utforming. 2. Tilgjengelig boenhet Uttrykket tilgjengelig boenhet brukes for en standard der ikke alle krav til universell utforming gjelder. Dimensjoneringsgrunnlaget er bruk av rullestol samt gitte krav til orientering. Dette begrepet er kun knyttet til boligbygninger under gitte forutsetninger. 3. Universell utforming At tiltaket er universelt utformet innebærer at hovedløsningen er utformet slik at den kan brukes av flest mulig på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av tiltaket som for eksempel krav til lysforhold, lydforhold og ytelse for ventilasjonsanlegg. Dette begrepet er knyttet til byggverk for publikum og arbeidsbygning.

16 Definisjoner Tilgjengelig og brukbar Uttrykket tilgjengelig og brukbar brukes for en standard der ikke alle krav til universell utforming gjelder. Dimensjoneringsgrunnlaget er bruk av rullestol samt gitte krav til orientering. Dette begrepet er kun knyttet til boligbygninger og gjelder boenheter med alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan og boenheter i bygning med krav om heis. Universell utforming At tiltaket er universelt utformet innebærer at hovedløsningen er utformet slik at den kan brukes av flest mulig på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av tiltaket som for eksempel krav til lysforhold, lydforhold og ytelse for ventilasjonsanlegg. Dette begrepet er knyttet til byggverk for publikum og arbeidsbygning

17 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 12-1 Krav om universell utforming av byggverk Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse Krav om tilgjengelig boenhet 1. Boenhet i bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. 2. Boenhet i bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan, skal være tilgjengelig på inngangsplanet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre det i 8-6 gis unntak fra krav til gangatkomst. 3. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett. Endret pr

18 Plassbehov elektrisk rullestol

19 Plassbehov manuell rullestol

20 Plassbehov i lengderetning

21 Snusirkel foran dør

22 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 12-3 Krav om heis i byggverk 1. Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. Byggverk med inntil tre etasjer og liten persontrafikk kan ha løfteplattform. Løfteplattform og heis skal være allment tilgjengelig. Følgende krav til størrelser gjelder: a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m i byggverk med tre etasjer eller flere. b) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m i byggverk med kun to etasjer. c) Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m. 2. Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis. Kravet gjelder ikke småhus med en boenhet og der atkomst fra inngangsparti til boenhet kun går over én etasje. Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med boenhet med tre etasjer. Løfteplattform skal maksimalt betjene 6 boenheter. Følgende krav til størrelse gjelder: a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m. b) Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,4 m. 3. Der løfteplattform kan benyttes etter første og annet ledd kan denne erstattes med heis med tilsvarende størrelse. 4. I etasjetallet skal alle måleverdige plan medregnes. Endret

23 Krav om heis TEK Byggverk for publikum, arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis 23

24 Når er det krav om heis i boenhet?

25 Når er det ikke krav om heis i boenhet?

26 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 12-4 Inngangsparti 1. Inngangsparti skal være godt synlig, sentralt plassert og oversiktlig i forhold til atkomst. Inngangsparti skal være sikkert og enkelt å bruke. Med inngangsparti menes byggverkets atkomstområde ved hovedinngangsdør. 2. For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: a) Inngangsparti skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater. b) Det skal være et visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdør. c) Inngangsparti skal være trinnfritt. d) Utenfor hovedinngangsdør skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m utenfor døren. Ved sidehengslede dører gjelder dette utenfor dørens slagradius. e) Betjening for eventuelt automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for person i rullestol og slik at sammenstøt med dør unngås.

27 Horisontalfelt utenfor dørens slagradius

28 Krav til inngangsparti TEK Sentralt plassert Trinnfritt Synlig Horisontalt plan Betjening av dør (åpner) Foto: Edel Heggem 28

29 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 12-5 Planløsning 1. Byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon. 2. Byggverk skal ha planløsning som gjør det lett å orientere seg. 3. Byggverk skal ha utforming slik at fare for skade på person og husdyr ved sammenstøt eller fall unngås. 4. Byggverk for publikum skal ha planløsning og fordeling av rom som fører til at flest mulig på en likestilt måte har tilgang til og kan bruke alle deler av byggverket som er åpne for publikum. 5. Arbeidsbygning skal ha planløsning og fordeling av rom tilpasset arbeidsplassens behov. Arbeidsbygning skal utformes slik at det er mulig for personer med funksjonsnedsettelse å arbeide i bygningen.

30 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 12-6 Kommunikasjonsvei 1. Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som forventes. 2. Kommunikasjonsvei skal være lett å finne og orientere seg i. 3. Nivåforskjell og åpning i gulv skal sikres slik at personer og husdyr ikke utsettes for fare. Nivåforskjell skal være tydelig merket og ha nødvendig belysning. 4. For bygning med krav til tilgjengelig boenhet skal i tillegg til første til tredje ledd, følgende være oppfylt: a) Kommunikasjonsvei til tilgjengelig boenhet skal være trinnfri b) Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m. 5. For byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg til første og tredje ledd, følgende være oppfylt: a) Kommunikasjonsvei skal være trinnfri. Stigning skal ikke være større enn 1:20. b) Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m. c) Det skal være skilt og merking som gir nødvendig informasjon. Skilt og merking skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være nødvendig belysning til å oppnå synlig luminanskontrast på minimum 0,8 mellom tekst og bunnfarge. Skilt og merking skal plasseres tilgjengelig og lett synlig for både sittende og gående. Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer. d) Auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon. e) Blendende motlys skal unngås i kommunikasjonsvei. f) Søyler og lignende skal plasseres slik at de ikke er til hinder i kommunikasjonsvei. For å unngå fare for sammenstøt skal søyler være synlige i forhold til omgivelsene. Søyler og lignende skal ha luminanskontrast på minimum 0,4 til omgivelser eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfarge. g) Ved endring av gangretning skal retningsinformasjon angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon skal være mest mulig lik i hele bygningen. h) Store rom, der sentrale ganglinjer går på tvers av åpne arealer, skal ha definert gangsone eller nødvendig ledelinje. Mønstre i gulv som gir villedende retningsinformasjon skal unngås.

31 Kommunikasjonsvei Det må være minimum 1,5 m fri bredde i korridor og svalgang Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer

32 Kommunikasjonsvei Søyler og lignende skal plasseres slik at de er godt synlig og ikke til hinder i kommunikasjonsvei

33 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 12-7 Krav til rom og annet oppholdsareal 1. Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og plass til fast og løs innredning. 2. Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Rom skal ha trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,5 m. Rom skal utformes slik at rullestolbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte. 3. I tilgjengelig boenhet skal det i rom for varig opphold være fri passasje på 0,9 m til dør og vindu innenfor møbleringssone. 4. Rom og annet oppholdsareal i byggverk med krav om universell utforming skal ha: a) Størrelse, utforming, belysning og lydforhold slik at likestilt deltakelse er mulig b) Trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,5 m. Areal for rullestol skal plasseres slik at rullestolbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte. c) Resepsjon og informasjonstavle sentralt plassert i forhold til hovedatkomst og være lett å finne. 5. I byggverk med krav om universell utforming, som har mange rom med samme funksjon, er det tilstrekkelig at 1/10 av rommene er universelt utformet i henhold til bestemmelser i forskriften. Dette gjelder likevel ikke der forutsatt bruk tilsier at flere eller alle rom skal være universelt utformet.

34 Likestilt deltakelse

35 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 12-8 Entre og garderobe 1. Entre/inngang i tilgjengelig boenhet skal ha fri passasje utenfor møbleringssone og plass til snusirkel med diameter 1,5 m for rullestol utenfor dørens slagradius. 2. For byggverk med krav om universell utforming skal minst 1/10 av garderobene ha betjeningshøyde på maksimum 1,1 m.

36 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 12-9 Bad og toalett 1. Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt: a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalettet. b) Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone. c) Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr 2. I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse være universelt utformet i samsvar med følgende: a) Gulv og vegg skal ha synlig fargekontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig fargekontrast til gulv/vegg. b) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett og minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalett. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalettet. Toalett skal ha håndstøtte på begge sider. c) Det skal være tilstrekkelig fri plass under servant. d) Dusjsone skal være trinnfri og minimum 1,6 m x 1,3 m. Dusjhode skal være høyderegulerbart og dusjsone skal ha veggmontert utstyr. 3. I arbeidsbygning skal minst ett toalett i hver etasje oppfylle krav i annet ledd 3. ledd endret pr

37 HC-toalett mm

38 Synlig fargekontrast mellom gulv, vegg og fastmontert utstyr

39 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Bod og oppbevaringsplass 1. Boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring av klær, mat, sykler, barnevogner, sportsutstyr, hagemøbler mv. Følgende skal minst være oppfylt: a) Boenhet skal, i tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, ha innvendig oppbevaringsplass eller bod på minimum 3 m² BRA. For 1-roms leiligheter kan innvendig oppbevaringsplass eller bod være 1,5 m² BRA eller minimum 2 løpemeter skap. Innvendig oppbevaringsplass eller bod som er i tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, skal plasseres internt i boenhet eller internt i bygningen. b) Boenhet skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m² BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m For 1-roms leiligheter kan arealet for den enkelte boenhet halveres. 2. Boenhet med krav om tilgjengelighet skal ha trinnfri atkomst til oppbevaringsplass. Nødvendig oppbevaringsplass skal være tilgjengelig ved bruk av rullestol Balkong og terrasse mv. 1. Balkong og terrasse mv. skal ha tilfredsstillende sikkerhet og brukskvalitet. 2. Ved høydeforskjell større eller lik 0,5 m skal det sikres med rekkverk, jf Forbygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: a) Atkomst til balkong/terrasse/uteplass fra hovedplan skal være trinnfri med avfaset terskel på maksimum 25 mm. b) Balkong, terrasse og uteplass skal ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,5 m utenfor dørens slagradius ledd bokstav a endret pr

40 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Avfallssystem og kildesortering 1. Det skal tilrettelegges for kildesortering av avfall. Avfallsbrønner, avfallssug eller annet avfallssystem skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår sjenerende støy, lukt eller annen ulempe. 2. For boligbygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, skal felles avfallssystem være lett tilgjengelig, ha trinnfri atkomst og ha innkasthøyde på maksimum 1, Badstue, kjølerom og fryserom 1. Dør i badstue, kjølerom og fryserom skal slå ut og kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel. 2. I byggverk med krav om universell utforming skal badstue ha fri plass foran benk på 1,5 m Varemottak Varemottak skal ha plassering, atkomst, størrelse og utforming tilpasset byggverkets funksjon.

41 Felles avfallssystem som er lett tilgjengelig og lett å bruke

42 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Dør, port mv. 1. Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr. 2. Bredde og høyde skal tilpasses forventet ferdsel og transport, inklusiv rømning ved brann, og minst oppfylle følgende: a) Inngangsdør og dør i kommunikasjonsvei skal ha fri bredde minimum 0,9 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde være minimum 1,2 m. b) Dør internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m. c) Dør internt i byggverk med krav om universell utforming skal ha fri bredde på minimum 0,9 m. d) Dør skal ha fri høyde minimum 2,0 m. 3. I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første og annet ledd følgende: a) Dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4. Tilsvarende gjelder også for heis og løfteplassform. b) Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N. c) Døråpner for automatiske dører skal monteres utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig og være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over gulv. Avstand fra innvendig hjørne skal være minimum 0,5 m. d) Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. Terskel skal være avfaset. e) Ved sidehengslede dører skal det være minimum 0,5 m fri sideplass ved låskant på dørens hengselside og minimum 0,3 m på dørens karmside. Ved skyvedører er det tilstrekkelig med fri sideplass på 0,3 m på begge sider. 4. I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a.

43 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i Dør byggverk

44 Eksempel på utforming av resepsjon/skranke

45 Dør beregnet for manuell åpning skal ha åpningskraft på maksimum 20 N

46 Nødvendig fri sideplass ved dør

47 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Trapp 1. Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende skal minst være oppfylt: a) Trapp skal ha sikker avgrensing og ha håndlist på begge sider b) Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde c) Trapp med rette løp skal ha samme dybde på inntrinn. Inntrinn i ganglinjen skal være minimum 0,25 m. d) Repos skal ha tilstrekkelig størrelse til å stanse fall. Det skal være repos ved høydeforskjell på mer enn 3,3 m. e) Trapperom skal ha god belysning slik at trappetrinn er synlige. Inntrinn skal ha sklisikker overflate. f) Fri bredde i trapp skal være minimum 0,9 m og fri høyde minimum 2,1 m. Trapp internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m og fri høyde på minimum 2,0 m. g) Trapp som ikke har rette løp, skal ha effektiv bredde tilsvarende trapp med rette løp. For svingt trapp skal inntrinn i indre ganglinje være minimum 0,15 m. 2. For hovedtrapp som betjener mer enn én boenhet gjelder i tillegg til første ledd, følgende: a) Fri bredde skal være minimum 1,1 m og fri høyde skal være minimum 2,1 m. b) Håndlist skal være i to høyder på begge sider med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m over inntrinnets forkant. Håndlist skal føres utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. Håndlist skal følge trappeløpet, også rundt repos. c) Inntrinn skal markeres slik at det oppnås luminanskontrast 0,8 i forhold til trinnfarge. Markering på inntrinn skal være i hele trinnets bredde i maksimum 40 mm dybde. d) Dybde på repos fra trinnforkant eller fra rekkverk til motstående vegg skal være minimum 1,5 m. 3. I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til krav i første og annet ledd, følgende: a) Hovedtrapp skal ha fri bredde på minimum 1,2 m. b) Håndlist skal ha tilnærmet rundt tverrsnitt med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge. Ved begynnelse av hver etasje skal etasjeangivelse markeres. Håndlist skal føres 0,3 m utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. c) Det skal være et farefelt foran øverste trappetrinn og et oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn i hele trappens bredde. Feltene skal være taktilt og visuelt merket med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge. Endret

48 Trapp skal ha jevn stigning

49 Håndlister Håndlist skal være i to høyder på begge sider og følge trappeløpet, også rundt repos Håndlist monteres med overkant 0,9 m over inntrinnet forkant og håndlist beregnet for barn monteres 0,2 m lavere

50 Markering av trinn skal være i hele trappens bredde og ikke ha større dybde enn 40 mm

51 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Rekkverk 1. Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt. Rekkverk skal utformes slik at klatring forhindres. 2. Høyde på rekkverk i trapper og ramper skal være minimum 0,9 m. Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der høydeforskjellen er mer enn 10,0 m over terreng, skal rekkverkshøyde være minimum 1,2 m. 3. Håndlist på rekkverk skal være i høyde 0,9 m over gulv/trinn. 4. Åpninger i rekkverk skal inntil en høyde på 0,75 m være maksimum 0,10 m. Horisontal avstand mellom bygningsdel og utenpåliggende rekkverk skal være maksimum 0,05 m. 5. For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal håndlist være utformet slik at den gir et godt grep. Endret

52 Maksimumsmål på åpninger i rekkverk

53 11-19 endret Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Rampe 1. Rampe skal ha bredde tilpasset forventet transport. Minimum bredde skal være 0,9 2. Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning maksimum 1:20. For strekning under 3,0 m kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 m. 3. Rampe skal ha håndlister på begge sider i to høyder, 0,7 m og 0,9 m over dekke. Håndlist skal ha kontrast til vegg og rekkverk. 4. Rampens begynnelse skal være markert i hele rampens bredde med luminanskontrast på minimum 0,8 mellom markering og bakgrunn. Tilsvarende gjelder for rullebånd og rullende fortau Leider Leider og stige som benyttes til atkomst for byggverkets drift skal ha en utførelse som hindrer fall og være sikret mot bruk av barn og uvedkommende.

54 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Vindu og andre glassfelt 1. Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal ikke benyttes med mindre det er foretatt sikring mot fare ved sammenstøt eller fall. Sikring kan utføres ved brystning eller avskjerming med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, eller bruk av personsikkerhetsrute. 2. Glassfelt og glassdør i kommunikasjonsvei skal ha personsikkerhetsrute dersom det ikke avskjermes på annen måte. 3. Glassfelt i kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør synlig fra begge sider i to høyder med senter 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv. Mønster i glassmarkør i dør skal være forskjellig fra glassmarkør i glassfelt. 4. Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje. 5. Renholde og vedlikehold av vindu og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare.

55 Sikring av glassfelt med kontrastmerket glassmarkør på begge sider, med forskjellig mønster for dør og glassfelt

56 Vindu Minst ett vindu skal kunne betjenes med en hånd Hendel skal kreve liten betjeningskraft og være plassert slik at den kan nås fra sittende stilling Barnesikring i vindu fra 2.etasje TEK Foto: Tone Rønnevig 56

57 Endret Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv. 1. Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv. skal være enkle å forstå og betjene. 2. Informasjon skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn. Viktig informasjon skal være tilgjengelig med tekst og lyd eller punktskrift. 3. For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, gjelder følgende: a) Betjeningspanel skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over ferdig gulv. Stikkontakter skal monteres minimum 0,5 m fra hjørne. b) Håndtak skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 og 1,1 m, være utformet med funksjonelt grep og ha en betjeningskraft slik at de er enkle å bruke. c) Armatur på servant og i dusj skal ha ettgrepshendel. Armatur i dusj skal ha termostat. Dette gjelder ikke for bygning med krav om tilgjengelig boenhet. d) Der det etter forskriften skal være åpningsbare vinduer skal minst ett kunne betjenes med en hånd. Hendel skal kreve liten betjeningskraft og være plassert slik at den kan nås fra sittende stilling. Dette gjelder ikke for byggverk for publikum.

58 Informasjon skal være lett lesbart og det skal være synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn

59 Betjeningspanel skal være plassert mellom 0,8 m og 1,1 m over gulv

60 Eksempel på trafikkareal i yrkesbygning

61 Kap 13 Miljø og helse 13-1 Generelle krav til ventilasjon 1. Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres. Luftkvalitet i bygning skal være tilfredsstillende med hensyn til lukt og forurensning. Inneluft skal ikke inneholde forurensning i skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Det skal tas hensyn til romtype, innredning, utstyr og forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, personer og husdyr. 2. Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes slik at tilluftkvaliteten sikres. Har ikke uteluften tilfredsstillende kvalitet for å forebygge helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning. b) Det skal tas hensyn til dimensjonerende forurensningsbelastning fra personer. c) Luftføring skal være fra rom med høyere krav til luftkvalitet til rom med lavere krav til luftkvalitet. d) Luftinntak og avkast skal utformes og plasseres slik at forurensning fra avkast ikke tilbakeføres til inntaket og slik at luften ved inntaket er minst mulig forurenset. e) Forurensende aktiviteter og prosesser skal så langt det er mulig innkapsles, utstyres med punktavsug eller foregå i lokaler med egnet separat ventilasjon. f) Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til overføring av forurensning mellom rom g) Materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning til inneluften.

62 Prinsipper for god utforming av luftinntak 1) Skjerm med åpning nedover 2) Stort volum bak skjermen 1) Lav lufthastighet 2) Utfelling av regn og snø 3) Skjermen min. 300 mm lavere enn inntaksrista

63 Lavemitterende materialer Eksempel på lavemitterende materialer med minimal avgivelse av irritanter og luktstoffer Eksempel på lavemitterende materialer med moderat avgivelse av irritanter og luktstoffer

64 Hva er innemiljø? TERMISK MILJØ Temperatur Luftfuktighet Luftbevegelse/Trekk Strålingsvarme/Kulde ATMOSFÆRISK MILJØ Luftkvalitet Røyk, gasser, partikler Støv, Lukt Statisk elektrisitet AKUSTISK MILJØ Lyd Støy Lydoppfattelse MEKANISK MILJØ Innredning Utforming Ergonomi/Funksjon AKTINISK MILJØ Lys, Belysning Radioaktiv stråling (Radon) Elektriske og magnetiske felt PSYKOSOSIALT MILJØ ESTETISK MILJØ

65 Innemiljø Sentrale lovverk Plan- og bygningsloven Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø Lov om helsetjenesten i kommunene med forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. Opplæringslova kap. 9a ( Barnas arbeidsmiljølov )

66 Opplæringslova Kap 9a 9a-2 Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefalar. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak 9a-3. Det psykososiale miljøet 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll)

67 Fakta om inneklima Ca 1,5 mill. personer i Norge er direkte berørt av allergi/overfølsomhet i forskjellig grad Ca 1 mill. mennesker søker lege for dette For ca personer dreier det seg om alvorlig og/eller vanskelig sykdom med store konsekvenser for funksjon og livskvalitet Det meste av dette starter i barne- og ungdomsårene Allergi/overfølsomhet finnes hos 40 50% av barn og unge 3 7% av barn og unge har legediagnostisert astma, 9 10% ifølge foreldrene Det dør totalt 2-3 ganger så mange av astma og andre obstruktive lungesykdommer ( astmatiske sykdommer ) som det dør i trafikken hvert år, men få barn dør. I Norge er det lav dødelighet av astma hos barn i forhold til mange andre land. Sykdommene viser en alarmerende økning. Sykelighet og dødelighet av astma er tredoblet på år, andre sykdommer med allergi/overfølsomhet har økt 25 50%. Økningen har bl.a. sammenheng med miljøforhold, og innemiljøet er en av årsaksfaktorene til dette. Det dreier seg om anonyme og usynlige sykdommer som i høy grad går ut over barnas, de unges og hele familiens funksjon og livskvalitet. Allergi/overfølsomhet, astma og andre miljø- og inneklimabetingede sykdommer er så store samfunnsproblem at det trengs et overordnet politisk engasjement.

68 Økning av allergi - årsaker Fortsatt er de primære underliggende årsaker til økning av allergi i befolkningen ukjent. Eksponering i innemiljø anses å være en av de viktigste bakenforliggende årsakene, selv om også mat, infeksjonsmønster, endret tarmflora, vaksinasjonsforhold og andre hypoteser også diskuteres. En rekke spørsmål er ikke avklart som Hvorfor blir barn i byene oftere allergisk mot dyr enn de tilsynelatende mer eksponerte barna på landsbygda? Hvorfor er det lavere forekomst av allergi hos barn i de forurensede deler av Øst-Europa sammenlignet med det relativt rene Norden? Hvorfor er det mer allergi i Nord-Sverige sammenlignet med Sør-Sverige? Hvorfor synker risiko for allergi med økende antall eldre søsken? Samspill mellom allergener - som mennesker alltid har vært omgitt av - og moderne forurensninger kan være medvirkende årsak, såkalt adjuvanseffekter. Pollenallergi gir mest reaksjoner i øvre luftveier - høysnue - fordi pollenkorn er så store at de for en vesentlig del fanges opp av slimhinnene i øvre luftveier. Man vet ikke hvorfor det er større risiko for å bli pollenallergiker når man bor i bymiljø enn når man bor på landet, men en nærliggende teori et at det kan foreligge slike såkalte adjuvanseffekter. I byområder er forurensninger av bilavgasser høyere enn på landet. Det er lettere å sensibilisere forsøksdyr for pollen når det er blandet med forbrenningsgasser enn når de utsettes for ren pollen. Kombinasjon mellom klassiske allergener og moderne luftforurensning kan være en viktig årsak til økning av allergi og overfølsomhet. Kilde: Spesiallege Jan Vilhelm Bakke Inneklima i skolebygg systematisering av miljømedisinsk forskning -..

69 Kap 13 Miljø og helse 13-2 Ventilasjon i boenhet 1. Boenhet skal ha ventilasjon som sikrer en gjennomsnittlig frisklufttilførsel på minimum 1,2 m 3 pr. time pr. m² gulvareal når rommene eller boenheten er i bruk og minimum 0,7 m 3 friskluft pr. time pr. m² gulvareal når rommene eller boenheten ikke er i bruk. Dersom ventilasjon styres etter behov slik at luftmengden reduseres i deler av driftstiden må den forseres i andre perioder slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres i den tiden rommene eller boenhetene er i bruk. 2. Soverom skal tilføres minimum 26 m 3 friskluft pr. time pr. sengeplass når rommet eller boenheten er i bruk. 3. Rom som ikke er beregnet for varig opphold skal ha ventilasjon som sikrer 0,7 m 3 friskluft pr. time pr. m² gulvareal. 4. Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet Ventilasjon i byggverk for publikum og arbeidsbygning 1. I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal gjennomsnittlig frisklufttilførsel på grunn av forurensninger fra personer med lett aktivitet være minimum 26 m 3 pr. time pr. person. Ved høyere aktivitet skal frisklufttilførsel økes slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende. 2. Gjennomsnittlig frisklufttilførsel skal minimum være 2,5 m 3 pr. time pr. m² gulvareal når bygningen eller rommene er i bruk og minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m² gulvareal når bygningen eller rommene ikke er i bruk. Kravet skal ivareta behov for å ventilere bort lukt og emisjoner fra bygningsmaterialer og inventar og 13-3 endret

70 Avtrekksluftmengder - veiledning Rom Avtrekksvolum m3/h (l/s) Kjøkken 108 (10 30) Bad 108 (10 30) Toalett 36 (10) Vaskerom 72 (10 20)

71 Veiledningen: Minimum avtrekksvolum fra hygienerom og spesialrom. Rom Avtrekksvolum m3/h (l/s) Bad/dusj Toalett Heisesjakt Kjellerrom Garasje for langtidsparkering Garasje for korttidsparkering 54 m3/h pr. dusj 36 m3/h pr. toalettstol/urinal 30 m3/h pr m2 heisesjakt 2,5 m3/h pr. m² bruttoareal 3 m3/h pr. m² bruttoareal 6 m3/h pr. m² bruttoareal

72 Kap 13 Miljø og helse 13-4 Termisk inneklima 1. Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk. 2. I rom for varig opphold skal minst ett vindu eller en dør mot det fri kunne åpnes. I rom i arbeids- og publikumsbygg der åpningsbare vinduer er uønsket ut fra bruken, kan det nyttes vinduer med fast karm. Endret

73 Anbefalinger Høy og lav lufttemperatur reduserer muskelfunksjon og medfører redusert arbeidsprestasjon og økt ulykkesrisiko. Ubehag ved at luften føles tørr henger ofte sammen med høy innetemperatur. Sammen med høy fuktighet kan høy temperatur fremme vekst av husstøvmidd og mikroorganismer, samt bidra til å øke emisjoner fra overflatematerialene i rommet. Lufttemperatur < 22 C når det er oppvarmingsbehov Lufttemperaturforskjell < 3-4 C mellom føtter og hode Stråling fra kalde eller varme omgivende flater som gir ubehag, må unngås. Befuktning av inneluft må ikke forekomme

74 Kap 13 Miljø og helse 13-5 Radon 1. Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler. Trer i kraft fra (Strålevernforskriften trådte i kraft fra )

75 13-5. Radon (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. Radon omtales også i bl.a. Strålevernforskriften TEK Dette kan være bygg som står på pillarer, eller har et godt ventilert kryperom under gulvet. Det at det i området er målt lave radonkonsentrasjoner holder ikke som dokumentasjon som gir grunn for fritak

76 13-5 Radon Veiledningen sier Drensslanger under plate på grunn med et felles avtrekksrør som føres over terreng eller opp over bygningens yttertak. : Drensslanger under plate på grunn, lagt i det kapilærbrytende sjiktet. (1) Innvendig avtrekksrør (2) Utvendig avtrekksrør

77 Om gassen radon Radon er en radioaktiv edelgass som dannes kontinuerlig i jordskorpa når uran brytes ned. Radon er både usynlig og luktfri. Geografiske variasjoner skyldes ulike grunnforhold. Radonkonsentrasjon benevnes med enheten Becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m 3 ) ev. Becquerel per liter vann(bq/l). Radonkonsentrasjonen utendørs vil normalt være lav, men når gassen oppkonsentreres innendørs kan den utgjøre helsefare. Både radium og radon er datterelementer av uran som finnes i varierende mengder i all berggrunn og jordsmonn Når radon desintegrerer dannes kortlivede radioaktive isotoper av polonium, vismut og bly (radondøtre) Norge er et av landene i verden som har høyest radonkonsentrasjoner i inneluften, og radonkonsentrasjonen i inneluft har økt de siste årene. Områder som er mest utsatt er der grunnen inneholder alunskifer, uranrike granitter, pegmatitter og løsmasse/morene. All reduksjon av radonkonsentrasjon og eksponeringstid vil gi en helsegevinst. Radon har en halveringstid på 3,82 dager. (1 Becquerel = 1 atomspalting pr. sekund)

78 Helsefaren ved radon Radon i luft binder seg til partikler som føres ned i luftveiene. Når radon spaltes frigjøres stråling som kan skade cellene. Radon gir økt risiko for lungekreft, derfor vil all reduksjon av radoneksponering gi helseeffekt. I Norge anslås det at radon er en medvirkende årsak til ca 300 dødsfall årlig. Røyking er den største enkeltårsak til lungekreft, deretter følger radon.

79 Hvorfor er radon farlig? Radon og datterproduktene av radon avgir alfastråler. Alfastrålene kan skade levende celler slik at de utvikles til kreftceller. Alfastrålene stoppes lett i luft og trenger ikke gjennom hudoverflaten. De eneste delene av kroppen som får stråledoser av betydning, er luftveiene, d.v.s. bronkiene og lungene. Mange individuelle forhold er avgjørende, men risikoen for lunge-kreft vil i alle tilfelle øke både med konsentrasjonen av radon og hvor lenge man oppholder seg i lokalene.

80 Radon - stråledoser De epidemiologiske studiene viser at å oppholde seg permanent i en radonkonsentrasjon på ca. 100 Bq/m³ medfører samme risiko for lungekreft som en stråledose på ca. 2 msv pr. år. Figuren viser at det er inhalasjon av radon og de kortlivede radondøtrene, som gir de største stråledosene til befolkningen.

81 Radon i hus Ill. SINTEF Byggforsk Den viktigste årsak til radon i bygninger er innsig av jordluft som inneholder radon. Bidrag kan også komme fra tappevann, bygnings-materialer og tilkjørt masse. Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygginger.

82 Radonmåling Radonmålinger i inneluft bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret. Dersom årsmiddelverdien fra radonmåling avdekker høyere nivåer enn tiltaksgrensen anbefales at tiltak iverksettes. Selv om radonmåling viser verdier under tiltaksgrensen kan det likevel være aktuelt å gjennomføre enkle tiltak. Foto: Statens strålevern

83 Tiltak mot radon Radonsperre mot byggegrunn Membran legges i gulv mot byggegrunn Det vanlige er at membran er asfalt- eller etylenbasert. Vær bevisst på gode tettinger i skjøter og ved gjennomføringer i membran. Lufttette materialer og konstruksjoner i vegg mot terreng. Betong av god kvalitet vil tette godt mot radon. Velges lettklinker e.l. må det dokumenteres at overflatebehandlingen gir tilstrekkelig sikkerhet. Det er viktig at alle skjøter og fuger har dokumentert varig tetthet.

84 Tiltak mot radon Egnet tiltak i byggegrunn Kan være perforerte rør i det kapillærbrytende sjiktet under betongplate. Kan være en radonbrønn. Hver brønn kan betjene minst 100 m 2 grunnflate. Påse at tilkjørt masse under og på siden av bygget har dokumentert lav radonavgivelse. Dette er spesielt viktig dersom radonmembran velges i bruksgruppe A. (Dvs. med fyllmasse på oversiden av membran.) Ill. SINTEF Byggforsk

85 Radon i eksisterende bygg Sørg for målinger; prioriter oppholdsrom i ev. kjeller, 1.,2. og 3. etasje. Dersom det måles høye konsentrasjoner, bør fagspesialist kontaktes for å fastslå årsak. Dersom årsaken er radon fra grunnen ( i jordluft) må man forsøke å utbedre utettheter i konstruksjon mot grunn. Der det lar seg gjennomføre vil en aktiv trykksenking av byggegrunn kunne være et effektivt tiltak. Illustr: Statens strålevern/monica Egeli

86 Radon i eksisterende bygg Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann for enkelthusholdning er 500 Bq/l. Høye konsentrasjoner i vann kan reduseres ved lufting, lagring eller filtrering. Mer informasjon finnes bl.a. hos Statens strålevern; Illustr: Statens strålevern/monica Egeli

87 Tiltak i eksisterende bygg 2) Bedre og balansert ventilasjon av inneluften

88 Tiltak i eksisterende bygg 3) Trykkendring over konstruksjonen og ventilering av byggegrunnen ved hjelp av et punktavsug til fri luft. Et alternativ er en utvendig radonbrønn. Man kan også blåse ren, tørr og oppvarmet luft inn under konstruksjonen.

89 Radon strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Ca 300 lungekreftdødsfall årlig knyttes til radon i inneluft Risiko for lungekreft antas å øke lineært med konsentrasjonen av radon Regjeringen vil Arbeide for at radonnivåene i alle typer bygninger og lokaler ligger under gitte grenseverdier Bidra til å senke radoneksponeringen i Norge så langt ned som praktisk mulig Det er et mål at maksimumsgrensen for barnehager, skoler, nye boliger og utleieboliger settes til 200 Bq/m 3 og med 100 Bq/m 3 som tiltaksgrense. Det fremsettes delstrategier for arbeid med: Radon i arealplanleggingen Mål: Radon skal vektlegges på en systematisk og tilstrekkelig måte ved all arealplanlegging Radon og oppføring av nye bygninger Mål: Nye bygninger som føres opp i Norge skal ha så lave radonkonsentrasjoner som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m 3. Radon i eksisterende boliger Mål: Andelen boliger med radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3 skal reduseres betraktelig innen Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon skal reduseres betraktelig innen 2020, og en stor andel av boligmassen skal ha oppnådd så lave radonnivåer som praktisk mulig. Lokalsamfunn i Norge med særdeles alvorlige radonproblemer Mål 1: Alle norske lokalsamfunn i kategorien radon ekstremområder kartfestes. Mål 2: Forsvarlige helseforhold for innbyggerne i slike lokalsamfunn er sikret gjennom nødvendige tiltak. Radon i bygninger og lokaler Mål 1: Andelen bygninger med radonkonsentrasjoner over gitt maksimumsgrense (200 Bq/m3) er betraktelig redusert innen 2020 Mål 2: Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon er betraktelig redusert innen 2020, og en stor andel av bygningene har oppnådd så lave radonnivåer som praktisk mulig. Mål 3: Alle skoler og barnehager har radonkonsentrasjoner under gitt maksimumsgrense Radon i arbeidslokaler Mål: Norske arbeidsplassers bygnings- og utstyrsmessige forhold skal ha radonkonsentrasjoner som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Strategien skal gjennomføres i Byggereglene i ny TEK sammenfaller med strategien

90 Strålevernforskriften Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m 3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m 3 i slike bygninger og lokaler. Trer i kraft fra (Strålevernforskriften trådte i kraft fra )

91 Radonsperre

92 Radonsperrer - Icopal Asfalt radonsperre - Icopal Base Blackline 1000 TFS

93 Tiltak i eksisterende bygg Tiltaksnivå I eksisterende bygninger hvor årsmiddelverdien for radonkonsentrasjon i soverom eller andre oppholdsrom overstiger 200 Bq/m3, bør det vurderes å gjennomføre tiltak for å redusere konsentrasjonen. I boliger med en radonkonsentrasjon i oppholdsrom på mellom 200 og 400 Bq/m3 bør enkle og billige tiltak gjennomføres. Hvis konsentrasjonen overstiger 400 Bq/m3 anbefales alltid å gjennomføre mottiltak. Etter gjennomført tiltak bør årsmiddelverdien ligge under 200 Bq/m3. Tiltakene kan deles i tre grupper: 1. Innvendig tetting mot luftlekkasjer i gulv og grunnmur og rundt gjennomføringer.

94 Tiltak ved nybygg Byggegrunnsundersøkelser Målinger på byggegrunnen kan være svært kostbare. Som oftest vil kostnadene ved slike undersøkelser være høyere enn kostnadene ved forebyggende tiltak. Forebyggende tiltak Nye bygg må konstrueres slik at man unngår et radonproblem. Sålekonstruksjonen må være tett: Unngå sprekkdannelse. Sålekonstruksjonen må være tykk og solid og med doble armeringsmatter. Grunnmur under bakkenivå bør tettes godt, spesielt i boliger med kjeller under deler av huset. I utsatte områder bør man unngå å benytte lettklinkerblokker eller annet grunnmursmateriale som er lett gjennomtrengelig for luft under bakkenivå. Det bør bygges med sikte på god og riktig ventilasjon av inneluften. For nærmere beskrivelse av tiltak henvises til Byggforsk

95

96 Kap 13 Miljø og helse 13-6 Generelle krav om lyd og vibrasjoner 1. Byggverk og brukerområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek, skal planlegges, prosjekteres og utføres slik at personer sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. Det skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering. 2. Der det forventes særlig høyt lydnivå, skal særskilte lydisolerende tiltak vektlegges i prosjektering og utførelse. 3. Byggverk for publikum og arbeidsbygning med tilhørende uteoppholdsareal, samt felles uteoppholdsareal for større boligområde og uteoppholdsareal for boligbygning med krav om heis skal ha lydforhold i samsvar med krav om universell utforming Lydisolasjon 1. Skille mellom brukerområder skal ha lydisolerende egenskaper som sikrer tilfredsstillende lydforhold med hensyn på luftlyd i brukerområder og på omliggende arealer. 2. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lydnivå fra trinnlyd og strukturlyd fra et brukerområde dempes slik at andre brukerområder sikres tilfredsstillende lydforhold.

97 Kap 13 Miljø og helse 13-8 Romakustikk 1. Rom skal prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende romakustiske forhold. 2. Rom i byggverk for publikum og arbeidsbygning skal ha romgeometri og lydabsorpsjonsegenskaper som gir en romakustikk som sikrer tilfredsstillende lydforhold og god taleforståelse Støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder. 1. Bygningstekniske installasjoner skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og brukerområde, i rom for varig opphold i annen bygning og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. 2. Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Dette gjelder også støy fra strukturlydkilder Lyd- og taleoverføringsutstyr I byggverk for publikum og i rom i arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngang til rom med forsterket lyd- og taleoverføring skal være tydelig merket Vibrasjonsforhold Byggverk skal, med hensyn til vibrasjoner, plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek.

98 Gode romakustiske forhold er viktig i restauranter

99 Støy fra bygningstekniske installasjoner. Grenseverdi for utendørs maksimalt lydtrykknivå (Lp,Afmax)

100 Eksempler på støy fra utendørs lydkilder

101 Togtrafikk i nærmiljøet kan skape lavfrekvente vibrasjoner i tillegg til strukturlyd og luftlyd.

102 Kap 13 Miljø og helse Lys 1. Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. 2. Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet Utsyn Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn med mindre virksomheten tilsier noe annet Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer Fukt fra grunnen Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene Overflatevann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann. Brosjyre Se eller ikke se Se eller ikke se:

103 Skjerming av dagslys på grunn av terreng, andre bygninger o.l.

104 Areal på utkragede bygningsdeler på planet må legges til bruksarealet til underliggende rom i rommets bredde når 10 %- regelen benyttes for å verifisere rommets dagslysforhold

105 Tilfredsstillende utsyn innebærer at personer som oppholder seg i rommet skal ha god kontakt med det fri

106 Kap 13 Miljø og helse Nedbør 1. Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader. 2. Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. 3. I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekking eller taktekking ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrenging av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes ved hjelp av et vanntett undertak Fukt fra inneluft Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av kondensert vanndamp fra inneluften Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med mugg- og soppdannelse, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing.

107 Soppangrep i trevirke kan bidra til økt avgassing og nedbrytning av organiske materialer

108 Ekte hussopp Av de brunråtesopper som angriper bygninger er ekte hussopp den farligste ødeleggeren av virke. Den kan frakte vann over lange avstander og på den måten skaper den sine egne forutsetninger for sin utbredelse. Hussoppen vokser raskt ved optimale forhold (30% fuktkvote i treet og +20 C). Helt opp til 6 mm per døgn! Ekte hussopp er unik blant råtesoppene ved at den kan frakte med seg sitt eget vann fra fuktige steder til tørre steder. Dermed kan tørre konstruksjoner i huset fuktes ned og begynne å råtne. Når treverket råtner blir cellulosen spist opp, og når cellulosen forsvinner krymper veden sammen og sprekker opp i form av små kuber. Treet blir da lett og farlig sprøtt og mister bæreevnen. I forbindelse med nedbrytingen av veden produserer hussoppen oxalsyre, men for å overleve må soppen nøytralisere syren ved hjelp av kalk. Derfor forekommer hussoppen alltid i forbindelse med murverk eller et annet basisk materiale, som jord, steinull o.l., aldri i rene trekonstruksjoner. I starten av vekstfasen danner soppen et hvitt slørete belegg (mycel) utenpå veden. Under fuktige forhold utskiller mycelet klare dråper rent vann som har gitt soppen det latinske navn Serpula lacrymans (lacrymans = den gråtende). Mycelet går med tiden over til et gulgrått hinnelignende overtrekk, i hvilket det dannes 3-4 mm tykke strenger. Soppen bruker deretter disse strengene til å frakte vann i og spre seg over store arealer, også over slike materialer som de ikke kan få næring fra, som eksempelvis stein eller tegl. Foto: Mycoteam AS Foto: Riksantikvaren

109 To-trinns kledning Kilde: Sintef Byggforsk

110 Kap 13 Miljø og helse Våtrom og rom med vanninstallasjoner 1. Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann og kondens. 2. Følgende skal minst være oppfylt: a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. b) I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for muggog soppdannelse er minimal. c) I rom som ikke har sluk og avnntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige materialer. d) Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres. e) Vegger med innebygde sisterner eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet Rengjøring før bygning tas i bruk For å begrense forurensningsmengden til inneluft og sikre god inneluftkvalitet skal overflater i rom, kanaler og lignende være rengjort og frie for synlig støv og fett før bygning tas i bruk.

111 Minste utstrekning på vanntett sjikt i våtrom

112 Lekkasjedetektering og automatisk vannstopp

113 Termisk inneklima Aktivitetsgruppe Lett arbeid Middels arbeid Tungt arbeid Temperatur C Så vel høy som lav lufttemperatur kan forårsake komfort- og helseproblem. Både for lav og for høy lufttemperatur reduserer muskelfunksjonen og medfører redusert arbeidsprestasjon og økt ulykkesrisiko. Ubehag ved at luften føles tørr, henger ofte sammen med høy innetemperatur og svevepartikler i luften. Sammen med høy fuktighet vil høy temperatur fremme vekst av husstøvmidd og mikroorganismer samt bidra til å øke emisjoner fra overflatematerialer i rommet. Det anbefales at lufttemperaturen så langt mulig holdes under 22 C når det er oppvarmingsbehov. Overskridelse av den høyeste grensen bør kunne aksepteres i varme sommerperioder med utelufttemperaturer over den som overskrides med 50 timer I et normalår. Lufttemperaturforskjell over 3 C mellom føtter og hode gir uakseptabelt ubehag, likeså daglig eller periodisk temperaturvariasjon utover ca 4 C.

114 Legionella Legionellose Bakteriell sykdom som forårsakes av Legionella-bakterien Legionærsykdom som kan gi alvorlig pneumoni med høy letalitet. Beskrevet første gang under et utbrudd i 1976 ved et møte for krigsveteraner i USA. Pontiacfeber som vanligvis gir et mildt sykdomsbilde uten pneumoni og som vanligvis ikke trenger behandling. Beskrevet første gang under et utbrudd i byen i Smittemåte Luftsmitte (fjerndråpesmitte). Bakterien overføres gjennom å puste inn aerosoler fra varmteller kaldtvannsystemer ofte forbundet med luftkondisjoneringsanlegg og industrielle kjøleanlegg. Klimaanlegg i biler og mindre luftkondisjoneringsanlegg i hjemmet sprer ikke bakterien. Bakterien kan også overføres gjennom dusjanlegg og boblebad og andre vannkilder som avgir aerosoler (f.eks. sprinkleranlegg, luftfuktere, brannvernanlegg, innendørs fontener og befuktningsanlegg for frukt og grønnsaker). Smitter ikke fra person til person. Vanligvis høy smittedose, men ved nedsatt immunforsvar kan smittedosen være lav. Kjente risikofaktorer for utvikling av sykdom er høy alder, røyking, alkoholisme, kronisk lungesykdom, alvorlig underliggende sykdom og immunsvikt. Inkubasjonstid Legionærsykdom: 2-10 dager, vanligvis 5-6 dager. Pontiacfeber: noen timer til seks dager, vanligvis 3 dager. Behandling Antibiotikabehandling ved legionæsykdom. Erytromycin er førstehåndsmiddel ved lette infeksjoner. Ved alvorligere tilfeller brukes en kombinasjon av et kinolon og et makrolid. Behandling er vanligvis ikke nødvendig ved Pontiacfeber.

115 Legionella Legionella-bakteriens optimale veksttemperatur er 37 C. Bakterien formerer seg bra mellom 20 C og 45 C men kan også formere seg langsomt ved lavere temperaturer. Ved temperaturer over 60 C dør bakterien i løpet av noen få minutter. Spredning skjer vanligvis ved forstøvet vann, og inntreffer oftest på sensommeren eller høsten Eksempler på installasjoner hvor forholdene kan være gunstige for Legionella-bakterien: Kjøletårn Tappeutstyr som har filter hvor slam og partikler samles Dusjrør og slanger hvor dusjvann kan bli stående i lange tider og hvor temperaturforholdene er gunstige for vekst Vannsparende dusjhoder som produserer aerosoler Luftfuktere Boblebadekar

116 Legionella For å hindre tilvekst og spredning av legionella-bakterien, bør det treffes visse sikkerhetstiltak: Det må etableres gode rutiner for renhold og ettersyn av vannforsyningsanlegg, vannbeholdere, kjøletårn, fordunstningskondensator m.v. Regelmessig rensing av vannfilter, filter til termostatbatteri, spyling og rensing av rørsystem og beredersystem vil i driftssituasjonen være forebyggende mot legionellavekst. Prosedyrer og retningslinjer om dette bør naturlig inngå i byggets HMS-plan. Metoder for desinfeksjon av legionella er varmebehandling ved spyling med varmtvann C, bruk av natriumhypokloritt (klorin), bruk av oson, tilsetting av kobber- og sølvioner samt UV-lys. Varmtvannet bør holde minimum 60 C Varmtvann i sirkulerende system bør holde minimum 60 C Enkelte plastmaterialer utgjør næring for bakterier og bør derfor ikke benyttes i rør og rørkomponenter Røranlegget dimensjoneres slik at anlegget har normal vannhastighet for den enkelte rørdimensjon Kjøletårn bør regelmessig rengjøres for alger, slam og andre forurensninger som kan gi næring til bakteriene Eksisterende biofilm må om mulig fjernes eller reduseres til et minimum, og dannelsen av ny biofilm må hindres. Belegg og korrosjon i anlegget må forhindres Den Totale Aerobe Bakterie (TAB) koloni konsentrasjon må kontrolleres Benytte Anodisk Oksidasjon

117 Legionella Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol ( ) Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter og eiendommer som har innretninger som direkte eller indirekte kan spre legionellaforurenset aerosol til omgivelsene, utendørs eller innendørs. Innretninger i forskriften her omfatter blant annet kjøleanlegg med kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener. Indirekte spredning av legionellaforurenset aerosol omfatter spredning fra resipientvann som har blitt tilført legionellaholdig avløpsvann fra industrianlegg. Forskriften omfatter ikke innretninger som finnes i private boliger eller fritidseiendommer, med mindre omgivelsene utenfor boligen eller eiendommen blir berørt anvender sjøvann i alle deler av innretningen som er i kontakt med luft arbeider med vanntemperatur utenfor området 12-55ºC

118 Legionella Forskrift om miljørettet helsevern (1.1.08) Definisjoner aerosol -> vanndråper som svever i luft befuktningsanlegg -> innretning beregnet for å holde overflater fuktige biofilm -> belegg av organisk materiale som kan oppstå på fuktige flater, rørvegger o.l. desinfeksjon -> kjemisk behandling eller varmebehandling som dreper mikroorganismer indirekte spredning -> spredning eller risiko for spredning av legionella til vann hvor resipientvannet vil kunne forsyne en aerosoldanner kjøleanlegg med kjøletårn -> anlegg hvor kjøleeffekten baseres på at vanndråper fordamper klimaanlegg med luftfukting -> klimaanlegg med innretning som er beregnet til å øke luftfuktigheten luftskrubbere -> en type renseanlegg for luft basert på våtvasking for fjerning av partikler og luktstoffer fra luft/gassblandinger rengjøring -> omfatter mekanisk renhold, herunder fjerning av slam og biofilm i innretninger hvor dette dannes resipientvann -> vann i mottagende vannkilde virksomhetsansvarlig -> eier eller den som har ansvar for driften av innretningen

119 Legionella Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol ( ) Plikt til å iverksette strakstiltak ved forskriftens ikrafttredelse Virksomhetsansvarlig skal senest innen 15. august 2005 sende skriftlig melding til kommunen om når innretningen ble tatt i bruk. Meldingen skal angi tidspunktet for når mikrobiologisk prøvetaking, rengjøring og desinfeksjon av innretningen sist ble foretatt. Meldeplikt ved oppstart Ved første gangs oppstart av innretning skal melding sendes kommunen. Meldeplikt under drift Virksomhetsansvarlig skal av eget tiltak melde til kommunen om forhold som innebærer risiko for overføring av legionella. Drift og vedlikehold Alle innretninger som omfattes av 1 skal rengjøres og desinfiseres: umiddelbart før innretningen settes i drift første gang minst hver 6. måned når innretningen er i bruk dersom innretningen har vært ute av bruk i mer enn en måned dersom rutinemessig internt ettersyn viser at det er nødvendig dersom innretningen eller deler av den har vært vesentlig endret eller er åpnet for vedlikeholdsformål på en slik måte at risiko for smitte har forekommet eller kan inntreffe under eller etter utbrudd eller mistanke om utbrudd av legionellose i innretningens mulige spredningsområde For kjøleanlegg med kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener, skal det minst hver måned utføres mikrobiologisk prøvetaking som minimum skal omfatte kimtallsanalyse eller tilsvarende. Ved mistanke om utbrudd og ved utbrudd av legionellose skal det tas mikrobiologiske prøver av alle innretninger som faller inn under 1. Slike prøver skal alltid tas forut for rengjøring og desinfeksjon.

120 Legionella Prosjekteringsfasen, viktige hensyn For sanitærtekniske systemer skjer smitte av Legionella-bakterier ved ørsmå vanndråper kalt aerosoler. Denne situasjonen oppstår enkelte ganger i dusjanlegg. Imidlertid oppstår Legionella-bakterier i varmtvannssystemer under helt spesielle betingelser. Vi kan på en enkel måte forebygge Legionella-vekst ved å ha fokus på denne problemstillingen i prosjekteringsfasen og brukerfasen for sanitæranleggene. Hovedfaktorene som hemmer eller fremmer vekst i sanitærtekniske systemer er: Vanntemperaturen Legionella-bakterien formerer seg ved C og har optimal vekst ved C. Ingen vekst over 65 C. Det mest effektive tiltaket for å unngå Legionella er å holde det kalde vannet kaldt og det varme vannet varmt. Vannkvaliteten Legionella-bakterien vokser i området ph 5,5-9,2, og optimal vekst ved ph 6-7. God norsk kvalitet på vann har ph-verdi på 7,5-9,0. Spormetaller Vekstfremmende er jern, sink, magnesium og kalsium. Veksthemmende er kobber og bly. Oksygen i anlegget Legionella-bakterien (aerob) må ha tilgang på oksygen hvor nedre grense er 2,2 mg/liter. Det er derfor viktig å drenere vekk oksygenet i sanitæranlegget. Tappesteder og dusjutstyr Tappeutstyr har som regel filter hvor slam og partikler samles. På disse stedene kan Legionella-vekst oppstå. Dusjrør og slanger hvor dusjvann blir stående i lange tider vil ha temperaturforhold som fremmer vekst. Vannsparende dusjhoder som produserer aerosoler bør anvendes der vannkvaliteten er god og varmtvannstemperaturen er over 65 C.

121 Energibruk utarming av ressurser utslipp store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle ressurser ( knapphetsressurser ) miljøpåvirkninger

122 Energiutfordringene Nødvendig med; både reduksjon og omlegging tiltak i nye og eksisterende bygg tiltak i alle livsløpstrinn 2

123 Sektoransvar Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør ta et særlig ansvar Alle sektormyndigheter har ansvar for at tiltak og aktiviteter på eget område ikke gir unødige miljøbelastninger 3

124 Tidsplanen TEK07 : obligatorisk fra TEK10 : obligatorisk fra TEK15 : passivhusstanda rd i 2015? TEK20 : nesten nullenergibygg i 2020? Offentlige bygg innen 2018? 4

125 Nye grep i 2007 alle energiposter med (også kjøling) regulerer nettoenergibehov brukeravhengige data låses skjerpet kravsnivå energikrav for frittliggende fritidsboliger 5

126 Klart skille mellom: Krav til energiforsyning Krav til energieffektivitet 6

127 Gjeldende prioritering Krav til energieffektivitet: Først redusere energibehovet så langt som mulig Krav til energiforsyning: Deretter dekke resterende energibehov med miljøriktige energikilder 7

128 Kap 14 Energi 14-1 Generelle krav om energi 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). 2. Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler. 3. Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. 4. For tiltak der oppfyllelse av krav i dette kapittel ikke er forenlig med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer.

129 Kap 14 Energi 14-2 Energieffektivitet 1. Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i Minstekrav i 14-5 skal oppfylles enten 14-3 eller 14-4 legges til grunn. For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder likevel kun 14-5 annet ledd og For bygninger under 30 m² oppvarmet BRA gjelder ikke 14-3 til 14-8 med unntak av 14-5 første og annet ledd. 3. For bygning som ut fra forutsatt bruk skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapittel dersom det er tilrettelagt slik at energibehovet holdes på et forsvarlig nivå.

130 Energieffektivitet To alternative dokumentasjonsmetoder: TEK10 Kap. 14 Energitiltak Energirammer 10

131 Kap 14 Energi 14-3 Energitiltak 1. Bygning skal ha følgende energikvaliteter: a) Transmisjonsvarmetap: Andel vindus- og dørareal 20 % av oppvarmet BRA U-verdi yttervegg 0,18 W/(m²K) U-verdi tak 0,13 W/(m²K) U-verdi gulv 0,15 W/(m²K) U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme 1,2 W/(m²K) Normalisert kuldebroverdi, der m² angis i oppvarmet BRA: Småhus 0,03 W/(m²K) Øvrige bygninger 0,06 W/(m²K) b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap 1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: Småhus 2,5 luftvekslinger per time Øvrige bygninger 1,5 luftvekslinger per time 2. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: Boligbygning, samt arealer der bruk av høyeffektiv varmegjenvinner vil medføre problemer med spredning av forurensning/smitte 70 % Øvrige bygninger og arealer 80 %

132 Kap 14 Energi 14-3 Energitiltak c) Øvrige tiltak: 1. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP): Boligbygning, dag/natt 2,5 kw/(m 3 s) Øvrige bygninger, dag: 2,0 kw/(m 3 s), natt: 1,0 kw/(m 3 s) 2. Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur 3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling 2. For boligbygning kan energitiltak i bokstav a og b fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. 3. For øvrige bygninger kan energitiltak i bokstav a fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker.

133 Presiseringer energitiltak Energitiltakene grupperes nå i tre kategorier; transmisjonsvarmetap, infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap, samt utstyr. Hensikten med denne inndelingen er primært å lette beskrivelsen av omfordelingsreglene. Energitiltaket vedr. varmegjenvinning av ventilasjonsluft er skjerpet for næringsbygg, med bakgrunn i hva som må betraktes som vanlig standard i slike bygninger. De foreslåtte skjerpelser vil ikke gjelde småhus. Dette begrunnes med at mange ferdighusprodusenter har basert seg på 80 % varmegjenvinning av ventilasjonsluft som kompensasjon for noe høyere U-verdi i yttervegg i arbeidet med å utvikle standardløsninger som møter forskriftskravene innført i Endringer her vil medføre behov for ny omprosjektering av kataloghus og bør ikke innføres nå. Det er foretatt en innstramming i omfordelingsmulighetene for næringsbygg. Det tillates ikke lenger bytte mellom eksempelvis høy varmegjenvinningsgrad for ventilasjonsluft til dårligere bygningskropp (eksempelvis mer glass i fasaden eller lavere isolasjonsstandard), da dette kan gi meget store omfordelingsmuligheter i bygninger med høyt ventilasjonsvolum. Utstrakt bytte fra kvaliteter i bygningskroppen til installasjonstekniske kvaliteter er ikke ønsket.

134 Kap 14 Energi 14-4 Energirammer Totalt netto energibehov for bygning skal ikke overstige rammer gitt i følgende tabell: Bygningskategori Småhus samt fritidsbolig over 150 m² oppvarmet BRA Netto energibehov (kwh/m² oppvarmet BRA pr. år) /m² oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehage 140 Kontorbygg 150 Skolebygg 120 Universitet/høyskole 160 Sykehus Sykehjem 300 (335) (gjelder for arealer der bruk av høyeffektiv vvgjenvinner medfører risiko for forurensning/smitte) 215 (250) (se kommentar for sykehus) Hotell 220 Idrettsanlegg 170 Forretningsbygg 210 Kulturbygg 165 Lett industri/verksteder 175 (190) (se kommentar for sykehus) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for hver sone. Kravene angitt i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte

135 14-5 Minstekrav 1. Følgende minstekrav skal oppfylles: Kap 14 Energi U-verdi yttervegg W/(m²K) U-verdi tak W/(m²K) U-verdi gulv på grunn og mot det fri W/(m²K) U-verdi glass, vindu og dør, inkludert karm/ramme W/(m²K) Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftvekslinger pr time) 0,22 0,18 0,18 1,6 3,0 2. Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. 3. I tillegg gjelder følgende minstekrav, med unntak for småhus: a) U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24. b) Total solfaktor for glass/vindu (g t) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov.

136 Kap 14 Energi 14-6 Bygninger med laftede yttervegger For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder følgende: Bygningskategori Boligbygning, samt fritidsbolig med én boenhet og oppvarmet BRA over 150 m² Fritidsbolig med én boenhet og oppvarmet BRA under 150 m² Dimensjon yttervegg: U-verdi tak W/(m²K) U-verdi gulv på grunn og mot det fri W/(m²K) U-verdi glass, vindu og dør, inkludert karm/ramme, W/(m²K) 8 laft 0,13 0,15 1,4 6 laft 0,18 0,18 1,6

137 Fritidsboliger < 50 m 2 : Ingen krav < 150 m 2 : Kun minstekrav 150 m 2 : Krav som småhus 17

138 Omfordeling/teknisk bytte Mulig i begge modeller Begrenses av minstekrav til bygningskropp 18

139 I praksis Begrenset glassareal Tykkere vegger og tak Trelags vindu, eventuell isolering av karm/ramme eller andre produktforbedringer Ingen utkragede betong/stål konstruksjoner uten kuldebrobryter Nøyaktighet ved utførelse for å oppnå tett bygg Balansert ventilasjonsanlegg med gjenvinning Effektive ventilasjonsvifter 19

140 Vakuumisolasjon Oppbygning av vakuumisolert panel Sammenligning av vakuumisolasjon og tradisjonell isolasjon med samme varmegjennomgangskoeffisient Vakuumisolasjon - ekvivalent varmekonduktivitet til et VIP typisk ligge 5 til 10 ganger lavere enn for konvensjonell varmeisolasjon. Varmekonduktivitet 0,008 0,004. Levetid ± 25 år. Pris ~ 8-10 x tradisjonell isolasjon. Kilde: Sintef

141 Praktiske konsekvenser U-verdi (W/m 2 K) Yttervegg med trestender Platetykkelse mm Stender- dimensjon mm x 73 0, x 73 0, x 98 0, x 98 0, x 123 0, x 123 0, x 148 0, x 148 0, x 173 0, x 173 0, x 198 0, x 198 0, x 223 0, x 223 0, x ( ) 0, x ( ) 0, x ( ) 0, x ( ) 0,16 U-verdi W/m²K Kilde: Rockwool Nye pre-isolerte konstruksjoner resulterer i mindre isolasjonstykkelse enn

142 Praktiske konsekvenser U-verdier forutsatt veggfelt med ca. 20 % vindusareal Med VEMPRO vindsperre Isolasjonstykkelse [mm] Iso3 + påforing [mm] U-verdi [W/m 2 K] Extrem 33 PROFF 35 A x 48 0,147 0,153 0,159 0,163 0, x 48 0,135 0,141 0,146 0,150 0, x 48 0,119 0,125 0,130 0,133 0, x 48 0,106 0,110 0,115 0,118 0,122 U-verdier forutsatt veggfelt uten vinduer Med VEMPRO vindsperre Isolasjonstykkelse [mm] Iso3 + påforing [mm] U-verdi [W/m 2 K] Extrem 33 PROFF 35 A x 48 0,140 0,147 0,154 0,157 0,163 Kilde: Glava x 48 0,129 0,135 0,141 0,145 0, x 48 0,115 0,121 0,127 0,129 0, x 48 0,102 0,106 0,111 0,114 0,119

143 Praktiske konsekvenser U-verdi W/m²K Takstoler med kaldt loft Isolasjonstykkelse - mm Undergurt - mm U-verdi - W/mK x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Kilde: Rockwool

144 Praktiske konsekvenser tak med kaldt loft Isolasjonstykkelse [mm] U-verdi [W/m 2 K] 48 x 98 mm undergurt X 33 PROFF 35 A x 148 mm undergurt X 33 PROFF 35 A ,172 0,183 0,193 0,197 0,205 0,183 0,192 0,201 0,206 0, ,139 0,146 0,154 0,157 0,164 0,144 0,151 0,159 0,162 0, ,126 0,133 0,140 0,143 0,149 0,130 0,137 0,144 0,147 0, ,115 0,121 0,128 0,131 0,137 0,119 0,125 0,131 0,134 0, ,099 0,104 0,110 0,112 0,118 0,101 0,107 0,112 0,115 0, ,086 0,091 0,096 0,098 0,103 0,088 0,093 0,098 0,100 0, ,077 0,081 0,085 0,087 0,092 0,078 0,083 0,087 0,089 0, ,069 0,073 0,077 0,079 0,083 0,070 0,074 0,078 0,080 0,084 Brannmotstand REI 15¹ / REI 30² / REI ) Forutsetter himling av 12,5 mm gipsplate eller 12 mm sponplate og fastholdt isolasjon, lekter 23x48 mm c/c 300 mm 2) Forutsetter himling av 15 mm branngips, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm 3) 2 x 15 mm branngips i himling, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm Kilde: Glava

145 Praktiske konsekvenser U/verdi (W/m²K) Terreng av pukk Isolasjonstykkelse med støpeplate 80 mm 100 mm 150 mm 200 mm 250 mm Kilde: Rockwool