Tolga-Os Sparebank Årsmelding

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tolga-Os Sparebank Årsmelding 2011 1"

Transkript

1 Tolga-Os Sparebank Årsmelding

2 INNHOLD: Tillitsvalgte i Tolga-Os Sparebank 2011 side 3 Årsberetning 2011 side 4-11 Resultatregnskap side Balanse, eiendeler side 14 Balanse, gjeld og egenkapital side 15 Noter til resultatregnskap og balanse 2011 side Noter side Kontantstrømsoppstilling side 33 Revisjonsberetning side 34 Beretning fra kontrollkomiteen for 2010 side 35 Vidunderlige nye pengeverden side Hovedtall fra regnskapet side 39 2

3 TILLITSVALGTE I TOLGA-OS SPAREBANK 2011 FORSTANDERSKAPET Peder Hodøl, leder Leif Olav Ryen, nestleder Innskytervalgte medlemmer Siri Tobro,Vingelen Leif Olav Ryen, Os i Ø Stein Sørli, Tynset Anne Merete Hesby, Tolga Roar Kolstad, Tynset Torvid Leistad, Tufsingdalen Ellen Anne Tollan, Tolga Tor Morten Nees, Elverum Egil Ryen, Dalsbygda Varamedlemmer Hege Narbuvoll, Os Grete Nesteby, Vingelen Einar Kokvoll, Os Kommunevalgte medlemmer TOLGA KOMMUNE Erling Aas-Eng, Telneset Varamedlem Marit Gilleberg, Vingelen OS KOMMUNE Elin P. Rønningen, Os i Ø Varamedlem Anne Grete Gjelten, Dalsbygda TYNSET KOMMUNE Peder Hodøl, Tynset Varamedlem Astrid Skaug, Tynset Medlemmer valgt av de ansatte Wenche T. Brovold, Tynset Esten Inge Hilmarsen Iren Gjelten, Tynset Dag Erik Kjendseth, Os i Ø STYRET Bjørg Ryen, Os, leder Erling Aas-Eng, Tolga, nestl. Berit Vangen Jordet-Stubsjøen Grete Eggen, Tynset,ans.repr. Terje Røe, Elverum Morten Aakerøien, (ans.repr.) Varamedlemmer 1. Per Johan Gjelten, Tolga 2. Aasmund Gardseth, Tynset KONTROLLKOMITEEN Stein Narjord, Os, leder Geir Nymoen, Tolga, nestleder Oddveig Ryen Huseby, Os Mette Nesset, Tynset Varamedlemmer 1. Tor Arne Røe, Tynset 2. Signe Myren, Tynset VALGKOMITEEN Tor Morten Nees, Elverum Hege Narbuvoll, Os May Tove Dalbakk,Tynset, nl Knut Sagbakken, Tolga, leder Esten Inge Hilmarsen, Tolga Varamedlemmer (personlig vara) Elin Presthagen Rønningen, Os Mary Anne Bakos, Os i Ø Oddvar Austbø, Tynset Stein Sørli, Tynset Mette Harsjøen, Tolga Innskytervalgkomiteen Otto Engebakken, Tolga Per M. Sønmør, Tynset Bernt Olav Langbekkhei, Os Varamedlemmer Sigrun Taugbøl Aasen, Tolga Odd Guttorm Negård, Tynset Grete Kroken, Os Varamedlemmer 1 Mette Harsjøen, Tolga 2 Håvard Müller Eide, Tolga 3

4 ÅRSBERETNING 2011 Strategi og forretningside Tolga-Os Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1865 med kontorer i 4 kommuner; Os, Tolga, Tynset og Elverum. Banken har tilbud om «bank i butikk» i Vingelen og Dalsbygda. Ved utgangen av 2011 har banken en forvaltningskapital på kr mill. Tolga-Os Sparebank har som mål å være den foretrukne banken for privatpersoner og lokale bedrifter i bankens markedsområde. Lønnsom og solid bankdrift, høy kundetilfredshet og godt kvalifiserte medarbeidere skal sørge for at banken bidrar til lokal utvikling og vekst. Forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn i årsregnskapet, styret bekrefter at forutsetningene er til stede og er av den oppfatning at regnskapet gir et riktig bilde av bankens drift og økonomiske stilling pr Arne Sund tok over som banksjef 1. mars Norsk og internasjonal økonomi Verdensøkonomien preges av stor usikkerhet som følge av gjeldskrisen i Europa. Den økonomiske veksten har avtatt og vekstutsiktene er svekket. Tiden fremover vil preges av at mange land må stramme kraftig inn i offentlige budsjetter. Samtidig tynges husholdningene i en rekke land av høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst. Særlig ventes det svak vekst i euroområdet, og risikoen for en dyp resesjon har økt. Dersom gjeldskrisen eskalerer og fører til en ytterligere nedsmeltning i finansmarkedene, med stans i internasjonale penge- og kredittmarkeder, vil verdensøkonomien kunne føres inn i en dyp økonomisk nedgangsperiode. I Norge har aktiviteten så langt holdt seg godt oppe, drevet av lav rente, høy aktivitet i oljenæringen og sterk befolkningsvekst. Det er likevel tegn til at usikkerheten internasjonalt nå rammer norsk økonomi. Blant annet preges eksportrettet industri av svak etterspørsel og fallende priser. På den andre siden er aktiviteten i bedrifter som leverer til oljenæringen og innen bygg- og anlegg fortsatt høy, og det er klare tegn til en todeling i norsk industri. Det private forbruket har utviklet seg svakt den siste tiden, til tross for god inntektsvekst for husholdningene mens temperaturen i boligmarkedet fortsatt er høy. Rentene på statsobligasjoner i land med svake statsfinanser har økt, mens det motsatte har skjedd i land som anses som sikre havner, slik som Tyskland og USA. Samtidig har risikopåslagene i pengemarkedet steget markert. Bankenes finansieringssituasjon har forverret seg den siste tiden, og nye låneopptak skjer nå til risikopåslag som vi sist så i forbindelse med finanskrisen for tre år siden. Dette fører til dyrere finansiering også for norske banker. Oppgang i norsk økonomi Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg videre opp i 2011, og BNP for fastlands-norge økte samlet sett med om lag 2½ prosent fra 2010 til Sysselsettingen steg markert gjennom fjoråret, og arbeidsledigheten har holdt seg stabil på litt over 3 prosent. Dette er meget lavt både i et historisk og internasjonalt perspektiv. Husholdningenes disponible inntekter har økt klart gjennom fjoråret, bl.a. som følge av lave renter, økt sysselsetting og reallønnsvekst. Privat konsum har likevel skuffet på nedsiden, med relativt svak vekst gjennom I boligmarkedet er aktiviteten fortsatt høy, med solid omsetning og sterk prisvekst. I bedriftene har det vært god vekst det siste året, men det ventes noe lavere vekst fremover. Både SSBs produksjonsindeks og stemningsindikatorer trekker nå i retning av lavere vekst i deler av industrien og innen varehandel. Særlig meldes det om lavere aktivitet og fallende priser i eksport-rettede næringer. På den andre siden har det vært en markert økning i bygg- og anleggsaktiviteten, noe som har ført til sterk vekst i boliginvesteringene. Også i bedrifter innen verkstedsindustri og bygging av skip og oljeplattformer har det vært høy aktivitet, særlig i bedrifter som leverer til oljenæringen. Petroleumsinvesteringene har steget kraftig det siste året og bidrar nå klart til veksten i fastlandsøkonomien. Det siste året har det blitt igangsatt flere nye prosjekter, store investeringer i felt i drift trekker oljeinvesteringene opp. Nye oljefunn har samtidig bidratt til optimisme i forhold til fremtiden, den sterke veksten i petroleumsinvesteringene ventes å fortsette. Lav rente også fremover Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. For å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen reduserte Norges Bank styringsrenten markert i 2008 og Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009 som er det laveste nivået noensinne. Fra slutten av 2009 og frem til mai 2011 ble styringsrenten gradvis hevet igjen med til sammen 1 prosentpoeng, i tråd med oppgangen i økonomien. Som følge av finansuro, økte risiko-påslag og svekkede utsikter for internasjonal økonomi ble imidlertid renten satt ned med 0,50 prosentpoeng på rentemøtet i desember 2011 og er nå på 1,75 prosent. Det er ventet at renten holder seg på et lavt nivå også fremover. Konsumprisveksten falt markert i 2010 og holdt seg på et lavt nivå gjennom Lav prisvekst internasjonalt bidrar sammen med en sterk krone til fallende importpriser. Samtidig er det meget lav prisvekst på innenlands produserte varer og tjenester som følge av lavkostnadspress. Den underliggende prisveksten, målt ved KPIXE (korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser) har variert mellom 0,8 og 1,6 prosent det siste året og var i november på 1,0 prosent. Kronekursen svekket seg under finanskrisen, men har i ettertid styrket seg igjen og er nå på et høyt nivå. En høy kronekurs svekker norsk konkurransekraft og gjør det vanskeligere for norske bedrifter å selge sine varer til utlandet. En særnorsk renteoppgang kan gi sterkere krone, og mulighetene for norske renteendringer er derfor i stor grad avhengig av rentenivået hos våre handelspartnere. Sterk sysselsettingsvekst Sysselsettingen falt relativt markert i nedgangskonjunkturen etter finanskrisen. Fra andre halvår i 2008 til begynnelsen av 2010 falt sysselsettingen med nær personer. Gjennom 2011 har sysselsettingen tatt seg betydelig opp igjen og er nå på et høyere nivå enn før nedgangen begynte. Det har vært solid vekst i både privat og offentlig sektor, særlig innen bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Samtidig har sysselsettingen i industrien sluttet å falle. 4

5 Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosent-poeng fra bunnen i 2008 til 3,5 prosent i begynnelsen av Arbeidsledigheten har siden falt noe tilbake og holdt seg på om lag 3,25 pst. av arbeidsstyrken gjennom Internasjonal finansuro og svakere vekstutsikter i eksportmarkeder vil trolig bidra til noe høyere arbeidsledighet fremover. Lønnsveksten i Norge er meget konjunkturfølsom og falt fra 6 prosent i 2008 til 3,5 prosent i I 2010 tok lønnsveksten seg opp til 3¾ prosent, og endelige tall for lønnsveksten vil trolig vise en vekst på drøyt 4 prosent i Det ventes at lønnsveksten vil falle noe tilbake i 2012, ettersom arbeidsledigheten trolig vil øke noe fremover. Forsiktige forbrukere Etter en solid oppgang i husholdningenes konsum i 2010, har dette utviklet seg svakt gjennom Lavere forbruk av elektrisitet kan forklare noe av nedgangen, men konsumet av øvrige varegrupper har også utviklet seg svakt. Den svake utviklingen kommer til tross for god reallønnsvekst, lav rente og lave strømpriser. Husholdningene velger nå i økt grad å spare i stedet for å øke sitt konsum, og spareraten har dermed nådd høye nivåer. Denne utviklingen må ses i sammenheng med de usikre økonomiske tidene og økende pessimisme blant husholdningene. Ifølge TNS Gallups trendindikator falt stemningen i husholdningene gjennom Norge har en meget gunstig statsfinansiell situasjon på grunn av de store oljeinntektene fra Nordsjøen. Det gjør at Norge har stor fleksibilitet i finanspolitikken og kan øke offentlige utgifter for å dempe nedgangsperioder i økonomien. Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. Handlingsregelen sier at bruken av oljepenger skal tilpasses konjunktursituasjonen, slik at en i dårlige økonomiske tider typisk vil ligge noe over 4-prosentbanen, og motsatt i gode økonomiske tider. Høy aktivitet i boligmarkedet Etter finanskrisen har boligprisene i Norge steget markert. Boligprisene har økt videre i 2011 og i desember var prisene 8,5 prosent høyere enn ett år tidligere. Etterspørselen etter boliger har de siste årene økt raskere enn tilbudet. Et lavt rentenivå, god inntektsvekst blant husholdningene og høy befolkningsvekst har bidratt til raskt økende boligetterspørsel. Boligbyggingen har vært på et meget lavt nivå i flere år. Igangsettingen av boliger tok seg imidlertid markert opp gjennom Fra januar til november i fjor ble det igangsatt 24 pst. flere boliger enn i samme periode i Oppgangen i boligbyggingen vil bidra til en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet. Det er imidlertid tegn til at veksten i boligbyggingen nå dempes noe. Økt gjeldsvekst Etter å ha nådd et bunnivå på under 4 prosent i mars 2010, har gjeldsveksten tatt seg gradvis opp gjennom 2010 og I november 2011 var veksten i innenlands bruttogjeld (K2) samlet sett på 6,6 prosent på tolvmånedersbasis, mot 5,8 prosent ett år tidligere. Husholdningenes gjeldsvekst er oppe i over 7 prosent på tolvmånedersbasis og er på sitt høyeste nivå siden desember Husholdningenes gjeldsbelastning (gjeld i prosent av disponibel inntekt) har kommet opp på et høyt nivå på over 200 prosent. En gjeldsvekst på over 7 prosent innebærer at gjelden vokser raskere enn disponibel inntekt, noe som øker husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere. Gjeldsveksten i foretakene er meget konjunktur-følsom og falt kraftig i kjølvannet av finanskrisen. Siden begynnelsen av 2010 har gjeldsveksten til foretakene tatt seg opp igjen og var på 4,6 prosent i november 2011 (på tolvmånedersbasis). Økte lånekostnader og strammere utlånspraksis vil trolig dempe foretakenes gjeldsvekst fremover. Solid oppgang i handelsoverskuddet Den positive utviklingen i bytteforholdet med utlandet har gitt Norge store inntekter de siste årene. Denne utviklingen skyldes at Norge er nettoeksportør av varer der prisene har økt kraftig, bl.a. olje og gass, sjøtransport og metaller. Samtidig har økt import fra lavkostland bidratt til en markert nedgang i prisveksten på importerte varer og tjenester. Handelsoverskuddet med utlandet nådde en topp i 2008 på nær 450 milliarder kroner. Overskuddet falt imidlertid tilbake i kjølvannet av finanskrisen, men har tatt seg kraftig opp igjen i løpet av 2010 og Uviklingen i handelsbalansen påvirkes i hovedsak av utviklingen i internasjonal økonomi og utviklingen i oljeprisen. Holder oljeprisen seg på dagens høye nivå vil handelsoverskuddet øke videre. Bruken av petroleumsinntektene ble brakt betydelig over denne 4-prosentbanen for å dempe virkningene fra finanskrisen. I lys av bedringen i økonomien beveget regjeringen seg mot en mer konjunkturnøytral finanspolitikk i I budsjettopplegget for 2012 legger regjeringen opp til et strukturelt oljekorrigert underskudd på 120 milliarder kroner. Dette er 2,4 milliarder kroner mindre enn anslått avkastning av Statens pensjonsfond utland. Til sammenlikning var dette avviket på om lag 15 milliarder i Bruken av oljeinntekter vil ifølge budsjettet øke med 10 milliarder kroner fra 2011 til Ifølge finansdepartementets egne beregninger vil budsjettet virke om lag nøytralt på økonomien, som følge av sammensetningen av pengebruken. Den siste tids finansuro og svakere vekstutsikter internasjonalt tyder på at regjeringen vil endre budsjettopplegget for 2012 i en mer ekspansiv retning. Lokalt Ett variert næringsliv, forholdsvis stor offentlig sektor og ei sterk primærnæring har vært viktig for stabil sysselsetting i Fjellregionen, også i perioder med finanskrise og konjukturnedgang. Det samme gjelder i stor grad for Elverum, der banken har avdelingskontor med fem ansatte. Elverum har positiv befolkningsutvikling og et arbeidsliv med sterkt offentlig innslag. Forsvaret og Sykehuset Innlandet bidrar sterkt til stabilitet i sysselsetting. Men det blir færre innbyggere i de fleste kommunene i Fjellregionen. Bare Tynset holder stand, men også her blir befolkningen eldre. I Fjellregionkommunene Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal bor det ca 350 færre i alderen 0 tom 12 år nå enn for ti år siden, i intervallet år er det nær 500 færre. Utfordringen de nærmeste årene blir å skaffe arbeidsplasser og rekruttere tilbake de som har flyttet ut for å ta utdanning. 5

6 A n k ter Tolga-Os Sparebank Arbeidsledige (% og antall personer) Os 0,9% 9 1,2% 13 1,5% 16 Tolga 0,8% 7 1,4% 11 1,2% 10 Tynset 1,4% 41 1,1% 31 1,7% 48 Elverum 2,1% 214 2,4% 244 2,3% 236 Hedmark fylke 2,5% ,8% ,6% 2529 A edige (% o nta llersoner) Arbeidsledighetstall for våre fire kontorkommuner viser at Os 0,9% 9 1,2% 13 1 % 16 vi ligger godt under fylkesgjennomsnittet på 2,5 Landsgjennomsnittet set ligger 1,4% på 2,4 41 %. 1,1% 31 1,7 % 48 Tolga 0,8% 7 1,4% 11 1,2 % 10 T E rum 2,1% 214 2,4% 244 2,3% 236 ark lke 2,5% ,8 % ,6 % RESULTAT Resultat før skatt kr Re sskattekostnad ultat. kr Resulta Resultat t att etter skatt kr Ska stnad kr Resulta Avsetning t e r ska tt til gaver kr kr Avsetn Overført ing atil rsparebankens fond kr O til are sp bankens nd kr kr Resultat før skatt Andre inntekter Verdipapirene føres til enhver tid til laveste verdis prinsipp av opprinnelig kostpris og markedsverdi. Andre driftsinntekter er fordelt som følger: (mill. kr.) Andre inntekter eks. utbytte og verdipapirer 8,154 7,3 Utbytte inkl. rente obligasjonsfond 4,466 6,3 Gevinst/tap valuta og verdipapirer -0,695 0,6 DRIFTSKOSTNADER Personalkostnader Personalkostnadene økte i 2011 med kr eller 6 % sammenlignet til kr Hele økningen skyldes ekstraordinære engangskostnader, i tillegg kommer at det i 2010 ble tilbakeført pensjonsforpliktelse til AFP ordningen med ca 2,5 mill.kr. Realiteten er derfor at de faktiske personalkostnadene for 2011 er lavere enn i Administrasjonskostnader Administrasjonskostnadene ble kr en reduksjon i forhold til fjoråret med kr eller 5 %. Millioner kroner i % av GFK Avskrivninger Avskrivningene for 2011 ble kr I 2010 var avskrivningene på kr Driftskostnader eiendom Driftskostnader ble kr mot kr i Andre driftskostnader Andre driftskostnader kom i 2011 opp i kr mot kr i A n k ostnader Rentene tt Andre d ader kom 2i 0111 po p i kr m ot i Bankens ne ren -og prov o ns in nte r ble 2,36 6 m Kostn Kostnadsandelen sandelen(kos ade(kostnader r i % a ntekte i r % koav einntekter o rdipa pkorrigert r)øke l for 95 0, 3 en Rentenetto ksjon åp kr,0 488 m m m en net m e 010 Ren ne en d ransen % i f 94,8 % 2i 010 åde kostnader ogred userte n kter på v r verdipapirer) øker til 59,03 % i 2011 fra 49,8 % i Både me m u tlå ns- og inn n n ne lt,05 % i t 8 % 2i 011. a ndelen. Bankens netto rente- og provisjons inntekter ble kr 42,366 sky ldes blant annet inn dds- og innlån stn ader. økte kostnader og reduserte inntekter påvirker andelen. Vide mill, re fallen rrenreduksjon ne som epå t res kr ulta 4,088 t a mill n sammenlignet nse pi tmarkede med på bo lån. Rentenettoen I g ed r et g enerelt differansen lavt renten mellom at renteutlåns- ne og peinn- lånsrentene falt fra 2,05 % i 2010 til 1,78 % i r. Driftskostnader ansieri gsbehov fremo r v y erepress på re ntene en. A Dette jelp en deskyldes k for ss oblant v ilære annet a økte n innskudds- Te Bo ditt og AS innlånskostnader. n skuddsdekn g. v userebeho t r nding i engem p a rkede t. sa m t o kus p å Videre faller rentenettoen som et resultat av økt konkurranse i privatmarkedet, særlig på boliglån. I tillegg medfører et generelt lavt rentenivå at rentenettoen krymper. Refinansieringsbehov fremover vil føre til ytterligere press på rentenettoen. Avhjelpende tiltak vil være flytting av lån til Terra Boligkreditt AS samt fokus på økt innskuddsdekning. Dette vil redusere behovet for funding i pengemarkedet. Millioner kroner Rentenetto i % av GFK Millioner kroner Tap og mislighold på utlån Tap Bankens og mi tap påi 2011 utlå n ble kr 4,165 mill. Det er i tillegg tilbakeført tp i 201 kr 10,8 blemill kr4,1av 65 mtidligere Det e nedskrivninger. ake,8m idlig ere n ed ing er. Bankens Tap og mislighold Tap og mi Tap Tap M Mislighold ld Misligholdte lån Ind nedsk g Individuell nedskriving misligh o Ø Netto tapsuts misligholdte lån Ind Øvrige nedsktapsutsatte g lån øv Individuell nedskriving u Netto v i ned øvrige sk n tapsutsatte utlån G Nettoverdi pev e nedsk nedskrevne er utlån i % av inntekter 6

7 Tap på lån Innskudd Millioner kroner i % av brutto lån Millioner kroner Innskudd i % av utlån B ALAN SE Ved utg e BALANSE an gen a ret r ba nken s fo ltn ingskapita li egen balanse 09 m nved økning utgangen å 1,05 % av året året før., inklu var dert bankens TBK forvaltningskapital kste n 3,6%. i egen balanse kr mill., en økning på 1,05 % fra året før, inkludert TBK var veksten 3,6 %. Forvaltningskapital med og uten TBK Verdipapirer Styr ing av v irksomheten (corporate g overnance) Tolga Sparebank ha us på å e ge e sipper. Fo r å Bankens samla verdipapirbeholdning er på kr 280,0 mill. utv et g odt rhold m e m ab nken go de viktig ste in teressegruppene er et d Verdipa Denne pirer r fordelt som følger: n ndig me od gssysteste m er for v m hete n. B ankens sa m la rdipp ap eholdn ing r på Omløpsportefølje kr 255,4 mill. OmAnleggsportefølje løpspo kr255,4 kr m 24,6 mill. kr2 80,0m Den ne er fordelt so m følge r: Anlegspo rte kr 42,6m VIRKSOMHETSSTYRING, INTERN KONTROLL Utlån OG RISIKOSTYRING Ved utgangen av 2011 utgjorde netto utlån kr mill. Styring av virksomheten (corporate governance) mot n kr mill. i Inkludert lån plassert hos TBK på Tolga-Os Sparebank har høy fokus på å etterleve strenge Ved utgan gen av 2011utgjorden e u m m ot 891 m 010. til sammen kr 307 mill er totale utlån i 2011 på 2185 mill, etiske prinsipper. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom In kludert lån plasse rt hos TBK på am m en kr307m l er to ta le u 011 åp 2185 mot m kr l, m2.128 o 2128 mill m i 2010, 0, en vekst på på kr kr 75 m57 l. mill. e r eller 2, 7 %. 2,7 %. banken og de viktigste interessegruppene er det. nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Utlån Dette innebærer blant annet: Et kompetent og uavhengig styre Gode interne styringsprosesser En objektiv og uavhengig eksternrevisjon. Åpen og god kommunikasjon med ansatte og omgivelsene for øvrig. Millioner kroner Millioner kroner Innskuddsutvikling/funding Innskuddsut ik funding Innskuddsdekning øker i 2011 til 69,4 %, opp fra 66,5 % i nskuddsdsdekningøker i il9,4 % pp 6 5, % 2i 010. I ner ha r ndeinnsku I kroner dd økt mhar e kundeinnskudd 44m il 1 58 økt til med 302kr 1m 44 mill fra Inlå kr n1.258 i engem p mill. arked til et kr utg emill. tkr 893 m l. mo t kr927 m i Bankens likv idite tsres e e d t på kr 303m ilsom rer 20 7, % a v Innlån i pengemarkedet utgjør ved årsskiftet kr 893 mill. inn skudd n der og r. klude rer kr 87 m beny t lån mot eadgan kr g927 i No rg mill.i es Bank Bankens likviditetsreserve er ved årsskiftet på kr 303 mill. som tilsvarer 20,7 % av innskudd fra kunder og trekkfasiliteter. Dette inkluderer kr 87 mill i ubenyttet låneadgang i Norges Bank. % vekst forvaltningskapital inkl. TBK Vekst i % totalt utlån Egenkapita l og ka ldekning M e m rets reslå dispone ge m % 17,8 2 m B rets o rskud viser genkapita len kr196 Egenkapital g e n la nde og n kapitaldekning u tg,1 % i ( % av rv ltn ing skapita l ) ot7,7 for Bankens ka pitaekn tgjør å ,30 % m ot Med 8 % styrets 2i M foreslåtte d hetene s disponeringer r på 8 %. Den a nav årets e kapita overskudd tgjør 47 viser 9, l egenkapitalen o kludereret an kr rl 196 lå nmill. åp kr 40 Egenkapitalandelen m o n dsob asjon åp utgjør kr 52 m ankens kje rnekap l er påkr 2 11,5, m r 16,46 %. 8,1 % i 2011 ( % av forvaltningskapital ) mot 7,7 % for Bankens kapitaldekning utgjør ved årsskifte ,30 % mot 17,88 % i Myndighetenes krav er på 8 %. Den ansvarlige kapitalen utgjør kr 247,9 mill og inkluderer et ansvarlig lån på kr 40 mill og fondsobligasjon på kr 25 mill. Bankens kjernekapital er på kr 211,5, mill eller 16,46 %. Millioner kroner Egenkapital og kapitaldekning VIRKSO M HETS STYRING, INTERN KONT ROLL OG RIS IKOSTYRING Styret arbeider etter en årsplan og har årlige vurderinger av arbeidsformen med sikte på forbedringer, Styret vedtar/reviderer årlig bankens strategidokument. Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. Samarbeidet med kontrollkomite og revisor er åpent og godt. Styret gjennomgår jevnlig protokollen fra kontrollkomiteens arbeid, og motsatt. Bankens revisor arbeider etter en årlig plan for revisjonsarbeidet. Det er ekstern revisor som bekrefter internkontrollen i banken. Risikostyring Banken har risikostyring ihht. BASEL II jf finansieringsvirksomhetsloven med forskrift. Det følger av dette regelverket at banken skal ha en egen prosess for å vurdere bankens kapitalbehov. Denne prosessen kalles ICAAP (Internal Kapitaldekning i % 7

8 Capital Adequacy Assessment Process). Kapitalbehovsvurderingen er fremoverskuende, og det innebærer at kapitalbehovet vurderes i forhold til bankens nåværende og fremtidig risikoprofil. Det er derfor et overordnet prinsipp at banken i tillegg til å beregne behovet ut fra gjeldende eksponering (eventuelt rammer) også vurderer kapitalbehovet i lys av planlagt vekst, eventuelle besluttede strategiske endringer m.v. I det følgende gis en gjennomgang av bankens håndtering av de viktigste risikoene; kredittrisiko markedsrisiko likviditetsrisiko operasjonell risiko Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Aktivitet på kredittområdet styres av bankens kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering m.v. Kredittpolicyen vedtas av styret og revideres årlig. Kreditthåndboken gir retningslinjer for saksbehandlingen slik at bankens utlånsaktivitet holdes innenfor de rammene styret har gitt. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. Banken bruker et klassifiseringssystem hvor alle engasjementer blir rangert på en skala fra A (lav risiko) til E (høy risiko). Engasjement på personmarkedet vurderes ut fra husholdningens økonomi, betalingsevne og sikkerheter. Bedriftsengasjementer vurderes ut fra bedriftens økonomiske stilling, kontantstrøm/gjeldsbetjeningsevne, sikkerheter og andre kvalitative faktorer. Utlån og garantier til næringslivet innebærer i sin alminnelighet større risiko for banken enn personengasjement. For å styre kvaliteten på risikoutviklingen i utlånsporteføljen er det rammer for eksponering innenfor ulike risikoklasser. Av utlånene i bankens egne bøker er 79,7 % innenfor personmarkedet og 20,3 % innenfor bedriftsmarkedet inkludert landbruk. Inkludert utlån via Terra Boligkreditt er fordelingen hhv 82,5 % og 17,5 %. Banken har god spredning på utlån, både geografisk og innenfor ulike næringer. Bankens 4 kontorkommuner representerer 66,9 % av samla utlån, resten er spredt over hele landet. Bedriftsmarkedet dekkes primært kun i kommunene i Fjellregionen samt Engerdal, Elverum, Løten, Trysil, Åmot og Våler. Styringsrammene er basert på lav til moderat kredittrisiko, pr årsskiftet viste risikomatrisen følgende fordeling av utlån inkl. garantier og ubenyttede kreditter pr risikoklasse: 32,2 % A, 43,9 % B, 21,3 % C, 2,1 % D og 0,5 % E. Systemet med risikoklassifisering bidrar til å sikre oppfølging av tapsutsatte engasjement. Overtrekk og restanser følges opp løpende og mislighold rapporteres månedlig til styret. Store engasjement defineres som engasjement mot én enkelt kunde som er større enn 10 % av bankens ansvarlige kapital. Slike engasjement kan i seg selv utgjøre en risiko. Dette gjør seg særlig gjeldende hvis de utgjør en stor andel av den totale portefølje og samtidig er konsentrert om enkelte bransjer eller næringer. Banken har derfor i sine retningslinjer rammer for hvor mange store engasjement vi kan ha. Det er også rammer for eksponering mot ulike bransjer. Ved utgangen av 2011 har banken ingen store engasjement, og vi har ingen utpreget konsentrasjon av eksponering mot enkeltbransjer. Styret vurderer bankens kredittrisiko som akseptabel. Markedsrisiko Markedsrisiko defineres som risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser. Styret har vedtatt en markedspolicy som setter nærmere rammer for bankens aktivitet på dette området. Måltall rapporteres månedlig til styret og policyen blir gjennomgått og revidert årlig i styret. Renterisiko Renterisikoen er risikoen for tap på grunn av renteutviklingen i markedet. Markedsrenten påvirker utlånsrenter, innskuddsrenter, innlånsrenter fra kapitalmarkedet og avkastning på rentebærende papirer som f. eks obligasjoner. Banken kan ha renterisiko fra både eiendeler og gjeld, samt fra poster utenfor balansen. Dette gjelder ikke bare fastrentelån og innskudd. Alle former for innskudd og utlån innebærer en viss rentebindingsperiode på grunn av lovpålagte varslingsfrister ved renteendringer. I følge bankens markedspolicy kan renterisikoen maksimalt utgjøre 1 MNOK. Styret vurderer bankens renterisiko som akseptabel. Verdipapirrisiko Gjennom bankens markedspolicy er det gitt rammer for kjøp og beholdning av verdipapirer. Banken har pr aksjer og fondsandeler på 137,7 MNOK. Av dette er 109,1 MNOK plassert i obligasjonsfond. Beholdningen er karakterisert som omløpsmidler og anleggsmidler, der mesteparten er klassifisert som omløpsmidler. Banken har bokført anleggsaksjer for 24,6 MNOK. Dette er hovedsakelig aksjer knyttet til strategisk eierskap og risikoen her anses for lav. Beholdningen av obligasjoner pr er 142,3 MNOK og er klassifisert som omløpsmidler. Forvaltningen av obligasjoner og obligasjonsfond er satt bort til Terra Fondsforvaltning AS. Styret vurderer bankens verdipapirrisiko som akseptabel. Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for at banken får tap som skyldes svingninger i valutakurser og som innebærer at kursen på de utenlandske valutaer banken har i balansen er redusert. Kjøp og salg av valuta er i dag i all hovedsak knyttet til våre kunders kjøp og salg av reisevaluta, og vi har ikke garantier i valuta. Styret anser bankens valutarisiko som ubetydelig. 8

9 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at en bank ikke greier å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid. Banken har god forfallsstruktur på fundingen (obligasjonslån). Banken har fortsatt lavere innskuddsdekning enn normen for sammenlignbare banker, noe som gjør at likviditetsrisikoen for banken blir noe større. Målsetningen for 2012 er fortsatt å øke innskuddsdekningen for å bli mindre avhengig av funding i kapitalmarkedet. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går med overskudd. Styret har vedtatt en likviditetspolicy for å håndtere denne risikoen og sikre god og langsiktig likviditetsstyring. Disponible bankinnskudd var pr årsskifte 2011 på 216 MNOK, låneadgang i Norges Bank (etablert ved deponering av verdipapirer) 87 MNOK, til sammen 303 MNOK. Det utgjør en netto likviditetsbuffer tilsvarende 20,7 % av bankens innskudd og avgitte trekkrettigheter, og det er godt innenfor den vedtatte styrerammen. Måltall for likviditet rapporteres månedlig til styret i henhold til bankens likviditetspolicy som årlig blir gjennomgått og revidert i styret. Styret vurderer bankens likviditetsrisiko som akseptabel. Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko kan materialisere seg i alle deler av bankens virksomhet. Risikoen skal søkes redusert ved hjelp av: Holdninger og kultur Systemer og rutiner Organisering Kompetanse Arbeidsdeling Kontrollrutiner Forsikring Styret gjennomgår og reviderer årlig bankens policy for operasjonell risiko. Banken har stadig fokus på hvordan lover og forskrifter skal implementeres og etterleves på best mulig måte, både gjennom våre samarbeidspartnere Terra Gruppen As og ViS Midt-Norge AS og egen kompetanse på området. For å avdekke operasjonell risiko har banken rutiner for internkontroll. I sin gjennomgang av internkontrollen og analyse av bankens risikoer, benytter administrasjonen en risikomatrise der vi har identifisert og vurdert bankens risikoer på disse hovedområdene: Strategi, visjon, policy Kunderettet virksomhet, salg Utlån og depot Innskudd og betalingsformidling Funding, likviditet, styring av finansielle risikoer Økonomistyring (inkl regnskap og rapportering), IT og andre fysiske eiendeler Ansatte/organisasjon Analysen gir viktig input til ICAAP beregningen ved vurdering av operasjonell risiko. Dokumentet vedlegges som orientering til styret sammen med banksjefens bekreftelse til styret på internkontrollen jf internkontrollforskriftens 8. Risikoanalysen viser at banken på alle hovedområder har en akseptabel risiko. PERSONALE OG ARBEIDSMILJØ Banken hadde ansatte som utgjorde 27,06 årsverk, fordelt på 18 kvinner og 12 menn. Det er 2,6 årsverk eller 8,77 % mindre enn ved utgangen av Bankens ledergruppe består av 4 menn og 2 kvinner. Vårt styre består av 5 medlemmer, av disse er 2 kvinner. Styret og administrasjonen tilstreber likestilling mellom kjønnene og at ingen skal diskrimineres på grunnlag av rase, kjønn, Sykefravær 3,97% 3,12% 5,50% Langtidsfravær over 16 dager 2,53% 1,63% 3,79% Korttidsfravær 1,44% 1,49% 1,71% Sykefravær inkl. barns sykdom 4,47% 3,42% 6,15% Herav langtidsfravær over 16 dager 2,53% 1,63% 3,79% Herav korttidsfravær 1,94% 1,79% 2,36% religion eller lignende. Sykefraværet har hatt en oppgang i 2011 sammenlignet med Som det går frem av tabellen over er det relatert til langtidsfravær. Korttidsfraværet er stabilt på et nivå vi er fornøyd med. Utviklingen gjennom året er positiv. Årets siste 5 måneder viser et sykefravær på 1,19 %, hvilket er særdeles bra. Langtidsfravær prøver en å ha så godt fokus på som mulig, dialog med sykemelder og BHT oppfattes fra vår side som god. Det arbeides godt på alle avdelinger og arbeidsmiljøet vurderes som godt. Samarbeidet med de ansatte og deres tillitsvalgte vurderes også som godt. Banken er medlem av bedriftshelsetjenesten og har pensjonsordning og gruppelivsforsikring dekket gjennom avtale med forsikringsselskap. Bedriften har 12 mannlige og 18 kvinnelige arbeidstakere. I forhold til likestilling finner en dette tilfredsstillende. Autorisasjonsordningen for Finansiell Rådgiver har også inneværende år hatt fokus. Ved utgangen av året er seks ansatte autoriserte finansielle rådgivere. I 2012 påbegynnes internsertifisering i BM og KS avdeling. En følger her opplegg fra Terra. Alle ansatte har deltatt i strategiarbeid, gjennom utarbeidelse av avdelingsvise handlingsplaner. Det er ikke forekommet ulykker med personskader i banken i løpet av

10 STRATEGISK SAMARBEID Terra-Gruppen et ledende finanskonsern og bankallianse Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Tolga-Os Sparebank er aksjonær i Terra-Gruppen med en eierandel på 1,2 %. Sammen med de andre aksjonærene i Terra-Gruppen utgjør aksjonærbankene derfor en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 280 milliarder kroner. Stor og solid kundemasse Bankene som er tilsluttet Terra-Gruppen har totalt ca kunder og de har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet både i personmarkedet og bedriftsmarkedet - blant banker med fysisk kundekontakt i Norge. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Konkurransedyktige produkter til bankene Terra-Gruppens produktselskap har siden selskapet ble etablert i 1997 levert konkurransedyktige produkter og tjenester som dekker aksjonærbankenes behov. De viktigste produktselskapene er Terra BoligKreditt som bidrar til bankenes funding med boliglån og Terra Forsikring som leverer skade- og personforsikring. Terra Finans og Kredittbank (tidligere Terra KortBank og Terra Finans) produserer løsninger innen debet- og kredittkort og leasing og salgspantlån, mens Terra Forvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Terra Markets leverer aksje- og obligasjonshandel, samt analyse og corporatetjenester og Terra Aktiv Eiendomsmegling driver meglerkjedene Terra og Aktiv. Terra-Gruppen har vokst kraftig siden starten - gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. I 2011 ble konsernets produktselskap organisert i tre divisjoner for å hente ut synergier på tvers av produktselskap og for å oppnå en bedre utnyttelse av konsernets ressurser. Videre bidrar organiseringen til å videreutvikle Terra som en salgsog markedsrettet produkt- og tjenesteleverandør for bankene. Stordriftsfordeler i Terra Alliansen Terra-Gruppen datterselskap Terra - Alliansen bidrar til at Tolga-Os Sparebank og de andre bankene oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom Terra Alliansen får Tolga-Os Sparebank levert fellestjenester innen IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling gjennom Terra - Skolen. Terra-Gruppen er største aksjonær i SDC som leverer bankenes IT-systemer og Terra Alliansen utøver et tett samarbeid med SDC (Skandinavisk Date Center AS) innen drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt og utviklingsmiljø leverer Terra Alliansen også nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. Utover disse fellestjenestene leverer Terra-Gruppen tjenester innen økonomi- og regnskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Terra-Gruppen med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. 10

11 Samfunnsansvar Det er en økende bevissthet i næringslivet om at bedrifter har ansvar i samfunnet utover å skape bedriftsøkonomisk overskudd. Både internasjonalt og i Norge utvikler virksomhetene egne strategier for samfunnsansvar; corporate social responsibility (CSR). Banken skal bidra aktivt til en positiv samfunnsutvikling i bankens markedsområder. Ved å være en attraktiv lokal finansiell partner kjennetegnet av fellesskap med lokalsamfunnet, korte og raske beslutningsveier, fair play og høy servicegrad. Være støttespiller for kultur, idrett og næringsutvikling lokalt. Være Lokal engasjert kompetent. Bankens viktigste oppgave er å drive god og kontrollert bankvirksomhet med vekt på inntjening og soliditet slik at vi fortsatt kan være en trygg og god lokal sparebank. Banken har i løpet av 2011 brukt vel 1,15 mill kroner til gaveutdeling og sponsing, primært til kultur og idrettsaktiviteter. Dette er fordelt som følger: Utdeling av gaver til allmennyttige formål: kr Sponsoravtaler, støtte til arrangementer og prosjekter: kr Framtidsutsikter Ved inngangen til 2012 meldes det om negativ børsutvikling i Europa, det forhandles om den store statsgjelden som Hellas har pådratt seg. Spania og Italia sliter også med å få balanse i økonomien, Japan har underskudd i handelsbalansen og det har strammet seg til også i Kina. I USA strammer president Obama inn, øker skattetrykket for de rikeste og bruker sparte krigsutgifter til å nedbetale statsgjeld. Uroen i finansmarkedene og usikre utsikter for verdensøkonomien legger også en demper på utviklingen for norsk økonomi. Investeringene i oljesektoren vil kunne demme opp noe. Vår viktigste oppgave i 2012 blir å trygge kredittarbeidet, forebygge tap, og styrke rentemarginen bl.a. ved å sikre at en større del av innlånene skjer ved økt innskuddsdekning. Takk til bankens kunder, for den tillit de har vist Tolga-Os Sparebank gjennom året, og alle ansatte som har bidratt sterkt til resultatet som er oppnådd i Vi vil også takke alle bankens tillitsvalgte og øvrige samarbeidspartnere for godt samarbeid. Tolga, 31. desember 2011 / 2. februar

12 Resultatregnskap (Alle beløp i hele tusen kroner) Note Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kreditinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer Andre renteinntekter og lignende inntekter - - Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader 1, Netto Rente og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyr og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader 10 (2 871) (3 085) Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester (2 871) (3 085) Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 1 (1 151) (512) Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta Sum verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler (695) 566 Andre driftsinntekter Driftsinntekter fast eiendom Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter

13 Resultatregnskap (Alle beløp i hele tusen kroner) Note Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn m.v Pensjoner 9, (1 355) Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler Ordinære avskrivninger 1, Sum avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler Andre driftskostnader Driftskostnader fast eiendom Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Sum driftskostnader Tap på utlån, garantier m.v. Tap på utlån 1, Sum tap på utlån, garantier mv Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskrivninger/ reversering av nedskrivning Gevinst/tap Sum nedskrivninger/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Disponeringer Overført til Sparebankens fond Overført til gavefond og/eller gaver Sum disponeringer

14 Balanse, eiendeler (Alle beløp i hele tusen kroner) Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kreditinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 13, Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter 1, Byggelån 1, Nedbetalingslån 1,2,9, Sum utlån før nedskrivinger Individuelle nedskrivinger 1,2 (19 719) (37 565) Nedskriving på grupper av utlån 1,2 (8 440) (7 440) Sum netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Sertifikater og obligasjoner: Utstedt av det offentlige 1, Sertifikater og obligasjoner: Utstedt av andre 1,5, Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 1, Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Immatrielle eiendeler Utsatt skattefordel 14 - Andre immatrielle eiendeler Sum immatrielle eiendeler - - Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler 1, Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler Andre eiendeler Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 1, Sum forskuddsbetetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER

15 Balanse, gjeld og egenkapital (Alle beløp i hele tusen kroner) Note GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner 13, Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder 13, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak - - Obligasjonsgjeld egne ikke-amortiserte obligasjoner - (47 000) Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 13, Annen gjeld Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptente inntekter 1, Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser 1,17-58 Utsatt skatt Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital Fondsobligasjon Annen ansvarlig lånekapital Sum ansvarlig lånekapital 13, SUM GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Spartebankens fond 13, SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen: Garantiansvar Pantstillelser Tolga, /

16 Note 1. Noter til resultatregnskap og balanse 2011 REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt Årsoppgjøret er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter samt god regnskapsskikk, og gir et rettvisende bilde av bankens resultat og stilling. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele kroner dersom annet ikke er angitt. RESULTATPOSTER Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer. Renter, provisjoner og gebyrer føres inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyr ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid. Inntektsføring/kostnadsføring Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/tap resultatføres ifølge FIFUprinsippet. Det vil se at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp/salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet. BALANSEPOSTER Verdipapirer Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig). Omløpsportefølje og anleggsportefølje verdivurderes etter forskjellige regler og hver for seg. Obligasjoner, sertifikater og obligasjonsfond Banken har her verdipapirer definert som andre omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Verdipapirbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. Forvaltningen av denne porteføljen er satt ut til en profesjonell aktør, og forvalteren står også for verdifastsettelsen av virkelig verdi for de enkelte verdipapirene. Det benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger, beregnes virkelig verdi i spread - matrise utarbeidet av Verdipapirfondenes forening. 16 Aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond Aksjer, egenkapitalbevis og andeler er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for de børsnoterte er børskurs på måletidspunktet. Grunnlag for virkelig verdi for de ikke børsnoterte som er omløps- eller anleggsmidler, er anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under a nskaffel-seskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivingen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er å tilstede. Finansielle derivater Banken kan benytte seg av finansielle derivater for å kunne sikre eksponeringen mot renterisiko som oppstår gjennom bankens virksomhet. Det er ingen utestående derivatavtaler pr Utenlandsk valuta Av vår kontantbeholdning er kr 310 i utenlandsk valuta. Valutaeksponering fra øvrige aktiviteter utgjør kr. 138 pr Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr Anleggsmidler Fast eiendom og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost tillagt evt. oppskrivinger, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og evt. nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er virkelig verdi av driftsmiddelet vesentlig lavere enn den bokførte verdien, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. De balanseførte bygninger utgjør bankens bygg i Os, på Tolga og bedriftshytte i Moss. Byggene benyttes i det alt vesentligste til egen virksomhet. Deler av bankens bygg i Os og på Tolga er utleid. Leieinntektene for disse leieforholdene utgjorde i 2011 kr Dette fremkommer i posten driftsinntekter fast eiendom. Utlån Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Boliglån overført til og formidlet til Terra Boligkreditt AS (TBK) er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til TBK, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet. Tapsutsatte lån Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en sannsynlighet for at et allerede oppstått tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Misligholdte engasjement Et engasjement anses misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger.

17 Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger er avsetning til dekning av tap på engasjement som er identifisert som tapsutsatt på balansedagen. Gruppevise nedskrivninger Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens låneportefølje. Behandling av konstaterte tap Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tap når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod. Overtatte eiendeler Eiendeler som overtas som oppgjør for engasjementer vurderes til realisasjonsverdi på overtagelsestidspunktet. Nedskrivning som følge av eventuell verdinedgang blir ført som tap på utlån. Ved salg blir tap bokført som tap på utlån, og gevinst bokført som inngått på tidligere tap. Behandling av gjeld Gjeldspostene er oppført til pålydende. Dette er også de virkelige verdiene på gjeldspostene. Obligasjonsgjeld blir oppført til nominelt beløp med justering av over- eller underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid. Beholdning av evt. egne obligasjoner kommer til fradrag på obligasjonsgjelden og presenteres på egen linje. Leasingavtaler og factoringavtaler Banken har ikke leasingavtaler eller factoringavtaler. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader Banken bruker Norsk Regnskapsstandard for bokføring av pensjonskostnader. Ytelsesordninger er gjenstand for årlig aktuarberegning og kostnadsføres under lønn og generelle administrasjonskostnader. Innskuddsordninger kostnadsføres med årspremie under samme post. Aktuarberegnet pensjonsforpliktelse, bestående av differanse mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene korrigert for avvik i estimater og effekt av endrede forutsetninger, føres i balansen enten som langsiktig gjeld (hvis negativ) eller som anleggsmiddel (hvis positiv). Forutsetningene som blir lagt til grunn for utregning av pensjonsforpliktelser, blir revurdert årlig. Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning (ytelsesbasert flerforetaksordning) vil, grunnet manglende informasjon og pålitelighet i beregninger, likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres med årets premiebetaling inntil avklaring omkring beregningene foreligger. Skatt Skatt kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 28 % på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån. På tur med banken til Roma høsten

18 Note 2. Tap på utlån og garantier Kostnadsførte tap i perioden: Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppevise nedskrivninger Periodens konst. tap som det tidligere år er avsatt individuelle nedskrivninger for Periodens konst. tap som det tidligere år ikke er avsatt individuelle nedskrivninger for Periodens inngang på tidl. perioders konstaterte tap Periodens konst. tap på garantier u/tidl. nedskr. 0 0 Periodens tapskostnader De gruppevise nedskrivninger tar høyde for tap på engasjementer i bankens portefølje, som på balansetidspunktet ikke er identifisert som tapsutsatt. Misligholdte og tapsutsatte utlån: Misligholdte utlån totalt Individuell nedskrivning Netto misligholdte lån Øvrige tapsutsatte lån Individuell nedskrivning Netto øvrige tapsutsatte lån Mislighold refererer seg til kunder som ikke har betalt termin på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket som avtalt etter 90 dager etter at overtrekket fant sted. Nedskrivinger: Individuelt nedskrevne engasjement brutto Individuelle nedskrivinger Nettoverdi nedskrevne engasjementer Gruppevise nedskrivninger Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivn. i perioden = Individuelle nedskrivinger Gruppevise nedskrivninger Periodens endring gruppevise nedskrivninger = Gruppevise nedskrivninger Renter på tapsutsatte engasjement utgjør

19 Misligholdte engasjement uten nedskrivinger: Tabellen viser misligholdte engasjement fordelt på antall dager etter forfall. Misligholdte utlån og overtrekk på kreditter/innskudd blir løpende overvåket. Engasjementer hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir vurdert for nedskrivning. Slik vurdering blir også gjort for engasjementene som er inkludert i tabellen uten at svekkelse i kundens betalingsevne er identifisert. Forfalte lån hvor det er foretatt nedskrivninger, er ikke inkludert i tabellen. Forfalt/overtrukket antall dager Forfalte engasjement Forfalte engasjement Forfalte engasjement Forfalte engasjement over Brutto forfalte engasjement uten nedskrivning Overtatte eiendeler: Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtagelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved overtagelse av aksjer eller andeler vurderes eierandelen etter prinsippene beskrevet i note 1 Regnskapsprinsipper. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi ihht eiendelens art i regnskapet. Når overtatte eiendeler ikke skal beholdes til varig eie eller bruk, er eiendelene kategorisert som kortsiktige. Dersom eiendelen overtas til eget bruk eller for forvaltning og utvikling over tid, er de kategorisert som langsiktige. Type eiendel Overtatte eiendeler 0 0 Sikkerhet: Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet, garantier, kontantdepot eller avtale om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivning. Det tar videre hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, for eksempel konsesjonsbetingelser eller servitutter. Ved vurdering av sikkerheter i form av verdipapirer og ved vurdering av motpartsrisiko tas det hensyn til estimert effekt av tvangssalg og salgskostnader. Virkelig verdi av sikkerhetene for utlån Bankens maksimale eksponering for kredittrisiko: Brutto utlån Nedskrivning på individuelle utlån Nedskrivning på grupper av utlån Netto utlån Garantier Ubenyttede trekkrettigheter Maksimal eksponering for kredittrisiko Det beløp som best representerer bankens maksimale eksponering for kredittrisiko pr uten å ta hensyn til sikkerhetsstillelser eller andre kredittforbedringer er bokført verdi av utlån hensyntatt individuelle/gruppevise nedskrivinger, garantier og ikke benyttede trekkrettigheter. 19

20 Store engasjement: Er definert som samlet engasjement med en enkelt kunde som utgjør 10 % eller mer av bankens ansvarlige kapital. En enkelt kunde kan omfatte så vel en enkelt kunde som en gruppe av engasjementer der bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse kan ha vesentlig betydning ved kredittvurderingen. Banken har pr ingen store engasjement. Hvis vi da ser bort fra innestående i andre finansinstitusjoner og plasseringer i markedet i form av verdipapir. Prinsipper for risikoklassifisering Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Systemet muliggjør en god overvåking av risikoutviklingen i bankens engasjementsportefølje. Klassifiseringen av personkunder skjer ved at faktoren «kundens økonomiske stilling» vektlegges i tillegg til sikkerheten. For næringslivskunder utføres klassifisering av økonomiske faktorer på grunnlag av utvalgte nøkkeltall som hentes fra kundens reviderte regnskap, samt på sikkerhet. Klassifiseringen er delt inn i 5 grupper der A representerer minst risiko og E størst risiko. Klassifiseringen synliggjør kundenes risikoeksponering for hver av faktorene økonomi og sikkerhet. Disse faktorene danner grunnlaget for fastsettelsen av den akkumulerte risikoklasse der økonomi/sikkerhet vektes i forholdet 60/40. Kriterier Personmarkedet Bedriftsmarkedet Økonomi Vekt Komponent Vekt Komponent 60% Gjeldsgrad 60% Rentabilitet Bto. inntekt Soliditet Verdi Verdi 40% eiendel 40% eiendel Sikkerhet (1) (1) Verdi på eiendeler som pantsettes nedjustert i tråd med retningslinjer Spesifikasjon på risikoklasse Ubenyttet Individuell Samlet Engasjement % Brutto utlån Garantier kreditt nedskrivn. Akk. risikoklasse A Lav ,2% Akk. risikoklasse B Lav ,9% Akk. risikoklasse C middels ,3% Akk. risikoklasse D høy % Akk. risikoklasse E høy ,3% Mangelfult klassifisert høy ,3% SUM % Kun en mindre andel av engasjementene er uklassifisert, og er da medtatt som høy risikoklasse. Ubenyttet Individuell Personmarkedet Engasjement % Brutto utlån Garantier kreditt nedskrivn. Akk. risikoklasse A Lav ,6% Akk. risikoklasse B Lav ,6% Akk. risikoklasse C middels ,7% Akk. risikoklasse D høy ,9% Akk. risikoklasse E høy 0 0,0% Mangelfult klassifisert høy ,3% SUM % Kun en mindre andel av engasjementene er uklassifisert, og er da medtatt som høy risikoklasse. Ubenyttet Individuell Bedriftsmarkedet Engasjement % Brutto utlån Garantier kreditt nedskrivn. Akk. risikoklasse A Lav ,6% Akk. risikoklasse B Lav ,4% Akk. risikoklasse C middels ,6% Akk. risikoklasse D høy ,1% Akk. risikoklasse E høy ,1% Mangelfult klassifisert høy 880 0,2% SUM % Kun en mindre andel av engasjementene er uklassifisert, og er da medtatt som høy risikoklasse. 20

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank hadde ved

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatutvikling

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Saksnr. A2014 059 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014 Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25.018 26.123 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 12.408 13.193 56.372 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.610 12.930 49.803

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 8,4 mill. kr eller 0,89 % av gjennomsnittlig

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 Saksnr. A2014 030 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2016

Delårsrapport 1. kvartal 2016 Delårsrapport 1. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Sum driftskostnader er på 13,7 MNOK, mot 12,4 MNOK per Q1 i fjor. I prosent av GFK utgjør dette 1,49 %, mot fjorårets 1,43 %.

Sum driftskostnader er på 13,7 MNOK, mot 12,4 MNOK per Q1 i fjor. I prosent av GFK utgjør dette 1,49 %, mot fjorårets 1,43 %. Orkdal Sparebank har ved utgangen av første kvartal (Q1) 2015 et resultat før tap og skatt på 9,2 MNOK (mot 10,8 MNOK per Q1 2014). I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) utgjør dette 1,00

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

REGNSKAP. Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK

REGNSKAP. Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK REGNSKAP Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK KVARTALSREGNSKAP FOR SETSKOG SPAREBANK 2. KVARTAL 2009 Utviklingen hittil i 2009 Norges Bank reduserte styringsrenten i 2. kvartal. Den er nå på 1,25%. Børsene har

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

4. kvartalsrapport 2007

4. kvartalsrapport 2007 4. kvartalsrapport 2007 Foreløpig årsregnskap 2007 Banken der du treffer mennesker 4.kvartalsrapport og foreløpig årsregnskap 2007 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av

Detaljer

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling EnterCard Norge AS EnterCard Norge AS BALANSE PR. 31. MARS 2013 OG 2012 OG 31. DESEMBER 2012 NOK 1000 EIENDELER Note 1. KVT 2013

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014 2. Kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 23.569 26.668 48.587 52.791 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 10.148 14.002 22.556 27.195 56.372 Netto

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Rentenettoen per Q2 er på 34,5 MNOK, mot 34,7 MNOK på samme tid i fjor. I prosent av GFK utgjør dette henholdsvis 1,87 % og 1,98 %.

Rentenettoen per Q2 er på 34,5 MNOK, mot 34,7 MNOK på samme tid i fjor. I prosent av GFK utgjør dette henholdsvis 1,87 % og 1,98 %. Orkdal Sparebank har ved utgangen av andre kvartal (Q2) 2015 et resultat før tap og skatt på 25,3 MNOK (mot 26,7 MNOK per Q2 2014). I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) utgjør dette 1,37

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har to heleide datterselskap, Fosen Eiendom AS og Austrått Innovasjon

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2013

Halvårsrapport 2. kvartal 2013 Halvårsrapport 2. kvartal 2013 Gaustatoppen fra Miland. Foto: Jan B. Håvardsrud RESULTAT Resultat før tap hiå. er 13,3 mill. mot budsjett på 14,3 mill. og 13,6 mill. i fjor. Rentenetto hiå. er på 23,9

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014

Delårsrapport 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Hjartdal og Gransherad Sparebank Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 22,9 mill før skatt pr. 30.09.14. Etter skatt ble resultatet kr 17,3

Detaljer

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013 Resultat Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013 Renteinntekter og lignende inntekter 26.668 25.910 52.791 51.259 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 14.002 13.912

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Andebu Sparebank. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Andebu Sparebank. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Rapport for 2. kvartal 2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 2. kvartal utgjør 23,1 mill. kr eller 1,95 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern 2012 1. kv 2012 1. kv 2013 (alle tall i hele tusen) Note 1. kv 2013 1. kv 2012 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 228 57 29 Renter

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2015 Konsern Konsern Konsern 2014 1-2. kv 2014 1-2. kv 2015 (alle tall i hele tusen) Note 1-2. kv 2015 1-2. kv 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 15

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2013

Kvartalsrapport pr. 31.03.2013 Kvartalsrapport pr. 31.03.2013 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 1. kvartal 21,9

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = =

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = = Skatteetaten Næringsoppgave 4 for For banker, finansieringsforetak mv. Se i rettledningen (RF-1174) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode Fra

Detaljer

Hjartdal og Gransherad Sparebank

Hjartdal og Gransherad Sparebank Kvartalsregnskap 31.03.2014 Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 5,34 mill før skatt pr. 31.03.2014 mot kr 5,61 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet kr

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer