2/13. n Komplett innholdsfortegnelse. n Helsedirektoratets organisering. n Helsehensyn i planlegging og samordning. n Hvem skal ta blodprøver?

Transkript

1 2/ januar 2013, 21. årgang Nytt om samfunnsmedisin og folkehelsearbeid n Komplett innholdsfortegnelse s. 2 n Helsedirektoratets organisering s. 3 n Helsehensyn i planlegging og samordning s. 5 n Hvem skal ta blodprøver? s. 6 n Influensa s n Økt bruk av sovemidler hos barn og unge s. 18 n Gressløk årsak til turistdiaré i Hønefoss s. 25

2 2 INNHOLD NR. 2/13 Husk å fornye abonnementet...3 Helsedirektoratets organisasjon...3 Ivareta helsehensyn i kommunal planlegging. Faglig samordning av helsetjenester...5 Skal hjemmesykepleien ta blodprøver?...6 Kåring av Norges beste kommune i vedlikehold av skolebygg...27 NYTT FRA FOLKEHELSEINSTITUTTET Overvåking av sykelighet og dødelighet av influensa i sesongen Influensaovervåking , uke Sesonginfluensa: Vaksine til gravide kan beskytte både mor og det nyfødte barnet...10 Pandemivaksinasjonen økte ikke risikoen for dødfødsel...11 Medikamentell behandling av influensa...12 Spørsmål og svar om influensa...12 Vaksine mot sesonginfluensa spørsmål og svar...15 Ny rapport: Årsrapport 2011 for sykdomsprogrammet: Blod og seksuelt overførbare infeksjoner...17 For mye eller for lite vitaminer...17 Økt bruk av sovemidler hos barn og unge...18 Veileder for utforming og drift av drikkevannsanlegg på off-shoreinnretninger er oppdatert...19 Smitteverndagene 2013, Oslo april...19 Toårige opplæringsstipendier i intervensjonsepidemiologi...19 Toårig opplæringsstipend i folkehelsemikrobiologi...20 Engstelige og impulsive barn får for mye søtt, mens utadvendte barn har et sunnere kosthold...20 Keisersnitt kan være uheldig for kvinner med bekkenløsning...21 Svangerskapsrelaterte søvnproblemer er mer vanlig hos kvinner med overspisningslidelse...22 Meir meslingar i Europa gjeld også Noreg...22 Ny rapport: Fortsatt noe økning i antallet tilfeller av tuberkulose i Norge, men lite nysmitte..23 Ny rapport: Smittsomme sykdommer hos utenlandsreisende...24 Hva smittes vi av på reise i utlandet?...24 For få melder fra om bivirkninger av kosmetikk...25 Vil fornye helseregistrene...25 Gressløk trolig årsak til sykdomsutbruddet på et hotell i Hønefoss før jul...25 Nytt utbrudd av kolera på Cuba...26 Egen sykdom påvirker partnerens psykiske helse...26 Helserådet Nytt fra Helsebiblioteket, emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelse Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Utgiver: Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Redaktør: Anders Smith, spes. i samfunnsmedisin. E-post: smi@helsebiblioteket.no. Tlf Web-redaktør: Ingrid Moen Rotvik, journalist. E-post: imr@helsebiblioteket.no. Tlf Trykk: In-trykk AS Layout: ASAP Media Distribusjon: Postklart Distribusjon as Forsideillustrasjon: Rune Stangeland

3 Husk å fornye abonnementet! Dette er siste nummer for de som ikke har fornyet abonnementet. Siste frist for å unngå at bladet blir borte (se forsiden!) er tirsdag 5. februar. De som ikke har vært abonnent det siste året, kan også bruke tilsendt faktura eller på annen måte sende melding om tegning av abonnement innen den samme fristen. Gi beskjed til 3 Red. Helsedirektoratets organisasjon Fra 1. januar er det foretatt en omorganisering av Helsedirektoratets Folkehelsedivisjon. Nå ser hele Helsedirektoratets organisasjonskart slik ut: Mandatet for de nye avdelingene: Avdeling miljø og helse Hovedmålet/kjerneleveransen for avdelingen Avdeling miljø og helse skal ivareta direktoratets oppgaver og roller innenfor miljørettet folkehelsearbeid. Arbeidet skal bidra til en helsefremmende samfunnsutvikling, bl.a. gjennom å styrke kompetansen til personell og miljøer med ansvar og oppgaver innen Folkehelsedivisjonen består, som man vil se, av syv avdelinger. Av disse er det to som har beholdt sitt navn og sine oppgaver. Det er Avd. Global helse og Giftinformasjonen. De øvrige fem avdelingene er nye. Det kan være nyttig for folk der ute å se hva disse nye avdelingene har ansvar for og hvem som leder dem. - Avdeling befolkningsrettet folkehelsearbeid, avd.dir. Anne Hafstad - Avdeling levekår og helse avd.dir. Ole Trygve Stigen - Avdeling forebygging i helsetjenesten avd.dir. Henriette Øien Denne avdelingen inkluderer seksjon Røyketelefonen - Avdeling oppvekst og aldring, ny avdelingsdirektør - Avdeling miljø og helse, avd. dir. Jakob Linhave området. Avdelingen skal bidra til koordinering og samhandling innenfor miljørettet folkehelsearbeid. De mest sentrale målgruppene og samarbeidspartnere Aktører innenfor miljørettet folkehelsearbeid, herunder Samferdselsdepartementet, miljøverndepartementet, Folkehelseinstituttet, Vegdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Direktoratet for byggekvalitet, Strålevernet, Mattilsynet, kommuner, fylkeskommuner og frivillige og private organisasjoner. Avdelingens hovedoppgaver: Bidra til at kompetansemiljøene kan forankres i regionale kompetansesentre for astma, allergi og overfølsomhetsreaksjoner.

4 4 Utvikle et nytt 10-årsprogram for astma, allergi og overfølsomhetsreaksjoner. Utvikle og revidere veiledningsmateriell innenfor avdelingens ansvarsområder. Etablere og videreutvikle samarbeidet med avdelingens samarbeidspartnere og målgrupper. Fortolke regelverk og bidra til regelverksutvikling innenfor Folkehelseloven, og miljørettet folkehelsearbeid. Veilede i forbindelse med regelverksarbeid, herunder konkretisering av tilsyn. o Implementering av Folkehelseloven. Koordinere og iverksette nasjonale strategier for å forebygge skader og ulykker, astma, allergi og inneklima herunder styrke statistikk og kunnskapsgrunnlaget. Videreutvikle miljømedisinsk beredskap for kjemikalier, stråling og smittevern. Bidra i direktoratets arbeid med klimaspørsmål. Styrke og videreutvikle direktoratets arbeid som fagutvikler, pådriver og iverksetter innenfor fysisk aktivitet. Følge med på utviklingen innenfor avdelingens oppgaveområde Avdeling oppvekst og aldring Hovedmålet/kjerneleveransen for avdelingen Avdelingen skal styrke og utvikle folkehelsearbeid og redusere ulikhet i helse i et livsløpsperspektiv overfor barn, unge og eldre De mest sentrale målgruppene Barn, unge og eldre Samarbeidspartnere Aktuelle arenaer overfor målgruppene i ulike livsfaser, der viktigste samarbeidspartnere er Utdanningsdirektoratet, FUG (Rådgivende utvalg for Utdannings- og forsknings-departementet), Barneombudet og Bufdir. Avdelingens hovedoppgaver: Styrke og utvikle det tverrsektorielle folkehelsesamarbeidet gjennom «folkehelsemeldingen» og være Helsedirektoratets hovedkontaktpunkt internt, overfor departementer og underliggende etater i folkehelsesaker som gjelder barn, unge og eldre. Styrke det helsefremmende og primærforebyggende folkehelsearbeidet i et livsløpsperspektiv gjennom å utvikle og ha ansvar for divisjonens arbeid knyttet til god oppvekst og aktiv aldring. Tilse at strategier og tiltak er innrettet på å utjevne sosial ulikhet i helse og økt mestring gjennom sentrale arenaer for barn og unge, som barnehage- og skolesektoren, for å fremme god helse gjennom bedre læringsmiljø, tilrettelegge for mat og måltider, fysisk aktivitet, FRI, tiltak for bedre seksuell handlingskompetanse, støttemateriell rusproblematikk og psykisk helse i skolen samt støtte opp under tiltak som forebygger og hindrer drop-out. Styrke og utvikle strukturelle virkemidler som bidrar til å tilrettelegge for sunne mat- og aktivitetsvaner samt videreføre arbeidet med ytterligere regulering av markedsføring av usunn mat og drikke til barn. Videreutvikle «skolen som arena for psykisk helse» gjennom Psykisk helse i skolen, FOU-prosjekt i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. og Manifest mot mobbing. Implementere og gjennomføre nasjonal HIV-strategi og Handlingsplan for bedre seksuell helse. Forvalte abort- og steriliseringsloven med bl.a. sekretariatsfunksjon i forhold til den sentrale abortklagenemnda, oppdatering av "Håndbok for abortnemndarbeid" og oppdatering av abortinformasjon på HelseNorge og Helsedirektoratet.no. Bidra til god helse gjennom tidlig innsats og bedre praksis gjennom økt bruk av kunnskapsbaserte metoder (felles strategi for tidlig innsats, veilederen «Fra bekymring til handling», opplæringsprogrammet, kunnskap om beskyttelses- og risikofaktorer, Bedre Tverrfaglig Innsats og nettsiden Følge opp og delta i arbeid knyttet til Nasjonal plan for tobakksavvenning: En plan for kunnskapsbasert og strukturert tobakksavvenning. Utvikle arbeidet knyttet til aktiv aldring for å bidra til et samfunn som fremmer aktiv, trygg og frisk alderdom. Avdeling forebygging i helsetjenesten Hovedmålet/kjerneleveransen for avdelingen Utvikle og understøtte helsefremmende og forebyggende arbeid innen, tobakk, ernæring, fysisk aktivitet, alkohol, rus og psykisk helse. Legge til rette for at grupper i befolkningen og individer skal kunne foreta valg som fremmer helse, blant annet gjennom helsetjenesten, og ved bruk av relevante informasjonskanaler. De mest sentrale målgruppene Personer med økt risiko for å utvikle ikke smittsomme sykdommer eller med etablert sykdom (NCD) inkl. angst, depresjon Befolkningsgrupper og individer med særlige behov Helse- og omsorgstjenesten De mest sentrale samarbeidspartnerne Helsepersonell Fylkesmennene Kommunenes sentralforbund Brukerorganisasjoner Folkehelseinstituttet Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Fylkeskommuner Relevante forsknings- og kompetansemiljøer Mattilsynet Sivilt samfunn Avdelingens hovedoppgaver Øke kunnskapen om sammenhengen mellom levevaner/helseatferd og psykisk og fysisk helse Systematisk fagutvikling om endring av levevaner Utvikle og implementere nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og nasjonale planer innen folkehelse/levevaneområder Utvikle kompetanse og verktøy for å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsetjenesten Kvalitetssikre ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten Understøtte arbeidet med å etablere og utvikle frisklivssentraler Følge opp tverrfaglig NCD-arbeid inn mot helsetjenesten Veilede og informere enkeltindivider og grupper om sunne levevaner og hvordan fremme og styrke god fysisk og psykisk helse

5 Tidlig informasjon og veiledning om anbefalte levevaner i svangerskapet Fremme kunnskap om amming og spedbarnsernæring Drift og utvikling av Røyketelefonen Veilede og støtte enkeltindivider til å gjøre endringer av tobakksvaner Avdeling levekår og helse Hovedmålet/kjerneleveransen for avdelingen Avdeling levekår og helse skal ha tre hovedfokus; fremme helsehensynet og fordelingsperspektivet i levekårspolitikken, folkehelsearbeidet lokalt og regionalt gjennom understøttende aktiviteter og styrke det universelle rusforebyggende arbeidet De mest sentrale målgruppene og samarbeidspartnere Aktører på det velferdspolitiske området, herunder relevante departementer og tilhørende direktorater (Arbeidsdepartementet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet (planavdelingen)), kommuner, fylkeskommuner og frivillige og private organisasjoner Avdelingens hovedoppgaver Drive kompetanse- og kapasitetsutvikling av det lokale og regionale folkehelsearbeidet. Koordinere direktoratets arbeid med implementeringen av folkehelseloven, herunder utviklingsarbeid omkring oversiktsarbeid (herunder dialogen med FHI), helse i samfunnsplanlegging og veiledning om nødvendige tiltak. Koordinere styringsdialogen med KORUS og folkehelseområdet hos fylkesmenn Videreutvikle direktoratets arbeid med sosial ulikhet i helse og løfte frem sosiale determinanters betydning for helse, her under arbeidstilknytning, næringsutvikling og boligforhold. Etablere (og videreutvikle) et langsiktig og systematisk samarbeid med relevante organer på det velferdspolitiske området, herunder IMDI, Husbanken og NAV Følge opp innsatsområdene arbeid og levekår, sosial støtte/nettverk og deler av næringsutvikling og helse i den tverrdepartementale folkehelsestrategien Videreutvikle det universelt rettede rusforebyggende arbeidet, med vekt på tilskudd til frivillige organisasjoner, salgs- og skjenkekontroll og rusbruk i arbeidslivet Styrke det velferdspolitiske arbeidet hva gjelder psykisk helsefremmende arbeid og rusforebyggende arbeid Utvikle helsekonsekvensutredning som et strategisk verktøy for å styrke ivaretakelsen av helsehensynet og fordelingsperspektivet Direktoratets forankringspunkt for nasjonal oppfølging av Helse 2020 Følge-med oppgaver på avdelingens ansvarsområde Avdeling befolkningsrettet folkehelsearbeid Hovedmålet/kjerneleveransen for avdelingen Å utvikle og gjennomføre ulike kommunikasjonstiltak til befolkningen generelt og utsatte grupper spesielt, gjennom blant annet massemediekampanjer og informasjon og aktiviteter på digitale flater som Helsedirektoratet disponerer. Forvalte ulike nasjonale strukturelle virkemidler som tobakkskadeloven, alkoholloven, Nøkkelhullsmerket og annet, herunder utviklingsarbeid, fortolkning og tilsyn. Sørge for og koordinere dokumentasjon og overvåking på relevante levevaneområder innen folkehelsefeltet. Ha en overordnet og koordinerende rolle for evalueringer av tiltak og kunnskapsoppsummeringer. De mest sentrale målgrupper og samarbeidspartnere Befolkningen generelt og utvalgte undergrupper innen tema tobakk, ernæring, fysisk aktivitet og rus, media, relevante bransjeaktører (matvarebransjen, skjenkenæringen etc)/privat sektor, frivillig sektor, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, fagorganisasjoner, andre statlige etater. Avdelingens hovedoppgaver: Pedagogiske virkemidler Ansvarlig for utvikling, gjennomføring og oppfølging av kommunikasjonstiltak og kampanjer mot befolkningen, som blant annet betalte massemediekampanjer, PR, sosiale medier, nettsider og andre digitale kommunikasjonsflater. Bruk av pedagogiske virkemidler for å opprettholde og øke oppslutningen omkring regulatoriske virkemidler. Nettredaktør for Divisjon folkehelse (helserelatert atferd) på helsenorge.no, helsedirektoratet.no og sosiale medier. Strukturelle virkemidler/jus Forvaltning og utvikling av regelverket og lovgivning knyttet til alkohol, tobakk, ernæring og seksuell helse. Utvikling, oppfølgning og implementering av andre strukturelle virkemidler, herunder Nøkkelhull, prisvirkemidler og annet. Internasjonalt samarbeid på lovgiving, merkeordninger og ev. andre overordnede strukturelle virkemidler Dokumentasjon Overvåking og følge-med ansvar for kjerneoppgaver i avdelingen, samt bistå med kompetanse innen overvåking på andre fagfelt. Bestille og være oppdatert på kunnskapsoppsummeringer og fakta på folkehelsefeltet og virkemidler rettet mot befolkningen. Bidra til fagutvikling innen egne kjerneområder og bistå med fagutvikling på andre områder. Herunder gjelder også å bidra til handlingsplaner, retningslinjer, strategier, utredninger og lignende innen folkehelse på nasjonalt nivå. Referansekode i Helserådet : OLE Stikkord: Helsedirektoratet. Folkehelse. Kommunelegens blogg: Einar Braaten (Øvre og Nedre Eiker): Ivareta helsehensyn i kommunal planlegging og: Tanker omkring faglig samordning av helsetjenester 29 des Jeg synes samfunnsmedisin i kommunen er mest interessant når 5

6 6 jeg får være med å planlegge utvikling av tjenester, tiltak, utbygging og organisering. Jeg mener kommuneoverlegen har en naturlig plass i de fleste av kommunens planarbeider. Det er blitt understreket i det seinere i samhandlingsreformen og sentrale retningslinjer: Helsedirektoratet skriver om planarbeid her: Helse i plan - rapporten fra 2008 (helsekonsekvensutredninger og planverksinnvirkning på folkehelse) Planarbeid er typisk tverrfaglig samarbeid hvor kommunens mange faggrupper møtes for å finne fram til beste løsninger innen det planområdet det jobbes med. Det er, etter min mening, et tap for helheten i planer hvis helsekonsekvensene ikke er blitt vurdert i arbeidet med å lage planen. Et alternativ er å få planen til høring, men da mister man prosessen, samarbeidseffektene, at de andre skjønner hvordan vi tenker og ikke minst at vi lærer hvordan de andre faggruppene tenker og vurderer. Selvfølgelig må det ikke være kommuneoverlegen som jobber med hver plan, men jeg mener at vi samfunnsmedisinere har den bredeste og beste helsekompetansen i dette arbeidet. Det fine med å delta i utarbeidelsene av planer, er at de andre fagpersonene etter hvert skjønner hva vi legger vekt på og ser sjøl de vurderingene vi gjør. Det betyr at kommuneoverlegen ikke trenger følge alle planer så tett når man etter hvert kan stole på de andres vurderinger. Det er noen ulemper ved å delta aktivt i planarbeidet: Planarbeid tar tid og krever at man setter seg inn i mange dokumenter og bakgrunnskunnskap Man må lære seg fagområder som ikke er direkte medisinske Plan og bygningsloven er ikke en helsetjenestelov, men allikevel en av de viktigste lovene for forebyggende og helsefremmende helsearbeid! Allikevel gir dette arbeidet noen store fordeler for den som arbeider med forebyggende og helsefremmende arbeid: Man får være med å bestemme utvikling i kommunen fra arealplanlegging/byplanlegging/organisering av boligområder/ trafikksikkerhet/hva slags typer boliger og mye mer man kan få brukt sin kunnskap i samfunnsmedisin innen helt grunnleggende planarbeid i kommunen og få praktisk innvirkning på hvordan, og hva, planer skal inneholde. når man er med i planarbeidet fra begynnelsen av, har man faktisk reell mulighet til å få med egne meninger og forslag det samarbeidet som må til i planarbeid, er med på å utvide din faglige horisont Faglig samordning av helsetjenester Det dreier seg egentlig om oversikt At kommuneoverlegen klarer å få innsikt og forstå kommunens organisasjon og hvordan den fungerer. Jeg mener det ikke er nok bare å vite hvordan organisasjonen fungerer formelt. Jeg mener det er viktigere å kjenne de uformelle forholdene, vite litt om hvem som har gjennomslagskraft, hvem som er flink til å få til ting og hvor det er ikke fungerer så godt i organisasjonen. Jeg veit det er å ha høye ambisjoner, men det er viktig å kjenne til hvordan det er på de forskjellige arbeidsplassene. Jeg anbefaler varmt å hospitere ute i forskjellige tjenester. Jeg opplever at det er mye lettere å snakke med hjemmesykepleien og kjenne deres arbeid når jeg sjøl har vært med dem. Det er klart det tar tid å jobbe sånn, men det gir mye tilbake, og det kan tas over tid. Oversikten trenger ikke være detaljert, men det er lurt å bli med i prosjekter eller arbeidsoppgaver for å få litt mer detaljkunnskap innen enkelte områder. Det gir mulighet til å lære, lytte og høre andres faglige og personlige vurdering av fagfeltet. Jeg mener avstand er en fare i vår jobb. Det er lett å bli en distansert fagperson som kommer inn som en konsulent når det er noe som er vanskelig. jeg tror vår styrke er å være en fagressurs nær til de vi skal gi råd og jobbe sammen med. Vi kan utvikle vår kunnskap over tid i takt med organisasjonen vi jobber i. Et godt eksempel er samhandlingsreformen som er en stor utfordring for administrasjon og fagtjenester i kommunen. En god samfunnsmedisiner må bli god på innholdet og kunne oversette dette så det blir lettere å bruke i utviklingen av egen organisasjon. Det er viktig å ha fokus på pasientløp som den viktigste rettesnor for samordning av helsetjenester. Samfunnsmedisin dreier seg om å kunne tilrettelegge for grupper av innbyggere. Bidra til å utvikle tjenestene til beste for brukerne. Påvise ineffektivitet, peke på snarveier og forbedringer som bidrar til at brukerne av tjenestene får lettere, enklere og mer effektiv hjelp. Det er nesten alltid en stor fordel å ha brukere med i dette arbeidet, lytte til dem og ta dem med på råd. Når jeg opplever at mitt bidrag til slik samordning av tjenester og organisasjonsutvikling er vellykket, er det den beste belønning en kan få som kommuneoverlege. Hvert lille skritt mot forbedring av tjenestene til våre innbyggere er en inspirasjon til å fortsette videre. Og ikke glem at det er viktig at andre ser og opplever ditt bidrag Det er kjempegod reklame for kommunelegefunksjonen i kommunen din! Referansekode i Helserådet: OLE Stikkord: Planlegging. Samhandling. Braaten, Einar. Øvre Eiker. Nedre Eiker. Skal hjemmesykepleien ta blodprøver? Red. innledning: I den veiledningsgruppen for samfunnsmedisin som jeg har, hadde vi for et snaut år siden oppe det spørsmålet som overskriften reflekterer. Det var kommuneoverlege Madli Indseth i Drammen som stilte disse spørsmålene i denne forbindelse: 1. Vi har nå ved to tilfeller fått brev fra det lokale sykehuset hvor de informerer om at de ikke lenger kan ta blodprøver de tidligere har tatt (nyankomne flyktninger som helseundersøkes hos flyktningelege i kommunehelsetjenesten har tidligere tatt blodprøve på sykehusets lab, og glukosebelastning av gravide tas i første omgang ikke på sykehuset lenger). Rent formelt, kan sykehuset ensidig ta slike avgjørelser? 2. Hvem har i følge norsk lov/forskrift ansvaret for å få tatt blodprøver som fastlegen rekvirerer av hjemmeboende pasienter som ikke kommer seg til fastlegen? (Dette praktiseres ulikt i ulike kommuner, noen steder drar hjemmetjenesten hjem, noen steder drar fastlege/helsesekretær hjem, noen steder fraktes pasienten til legekontoret i ambulanse, noen få kommuner har kommunale laboratorier som drar rundt. Jeg har ikke klart å finne ut formalitetene rundt dette.) Før jul dukket det samme spørsmålet opp på eyr: Dag Helge Rønnevik, kommuneoverlege i Karmøy: Jeg har fått henvendelse fra en av legene i kommunen vår med følgende spørsmål: Hvorfor kan ikke hjemmesykepleien, i de tilfeller det kan være aktuelt, bistå med å få tatt blodprøver av pasienten i pasientens hjem? For fastleger tar jo ikke blodprøver på hjemmebesøk, og hjemmesykepleien har ikke per i dag forutsetninger for å ta blodprøve (utstyr, behandling av prøver, opplæring, NOKLUS). Å frakte pasient til legekontor i ambulanse for å få tatt blodprøve, er ikke alltid hverken samfunnsøkonomisk eller pasientvennlig. Er det noen som kjenner til kommuner der f. eks. hjemmesykepleien har ambulerende tilbud for blodprøvetaking og kan tilkalles ved behov? Andre synspunkter? Kari Sollien, Østre Toten: Jeg jobber i Østre Toten kommune og har

7 gjort det de siste 12 årene. I alle disse årene har vi hatt samarbeid med hjemmesykepleien om blodprøvetaking hjemme for de pasientene som allerede har hjemmetjenester. Når det er indikasjon for prøvetaking, avtales dette mellom hjemmesykepleier og fastlege. Hjemmesykepleier henter prøveglass hos oss, tar blodprøven når de er innom pasienten og bringer prøvene tilbake til oss. Siden er det vi som sender eller analyserer prøvene og mottar svar. Jeg tror ikke dette er et formalisert tilbud, men en praktisk ordning for alle parter. Når det gjelder pasienter som ikke har vedtak om hjemmetjenester, har vi ikke det samme samarbeidet. Tom Sundar, kommuneoverlege i Rendalen til Kari Sollien: Da er dere heldige som har en service-innstilt hjemmetjeneste. Hjemmetjenesten har jo ingen plikt til å ta blodprøver og den ordningen du beskriver, er nok heller unntaket enn regelen på dette området. Kommuner med en økende eldrebefolkning bør legge til rette for ambulerende blodprøvetaking til f. eks. INR og Hb som er de analysene som fastlegene trenger mest hjelp til. Jeg er spent på å høre om andre kollegers erfaringer fra samarbeid med hjemmesykepleien når det gjelder blodprøver. Geir Olav Grøndahl, tidligere allmennpraktiker i Gausdal: I min tid i Gausdal, avsluttet i fjor etter 33 år her i bygda, tok hjemmesykepleien ved behov nødvendige blodprøver av våre felles pasienter. Til gjengjeld visste de at de alltid kunne kontakte meg når de opplevde behov for min assistanse om de samme pasientene. Vi spurte aldri om hva vi hadde plikt til, men gjorde det slik ut fra en felles forståelse av hva som var best for alle tre parter. Dietlind E. Nakling, Inst. for samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen: Det finnes fastleger som drar i sykebesøk og tar blodprøver. Mari Kristin Johansen, Havna legesenter, Bodø til Nakling: Ja, I Bodø. Aslaug Moen, fastlege i Risør: Hos oss i Risør praktiseres det slik at hjemmesykepleien tar prøver av de som har hjemmesykepleie. Prøvene bringes til oss for analyse (INR, Hb, event. CRP), eller videreforsendelse til egnet lab, slik at vi følger opp videre. For de som ikke har hjemmesykepleie, hvor prøvetaking hjemme er nødvendig, har gjerne en av våre sekretærer tatt turen og fått tatt prøvene. Men de aller fleste som ikke kan komme til kontoret, trenger også hjemmesykepleie. Det fungerer veldig greit hos oss, stort sett. Geir A. Hillveg: Vi tar av og til med legesekretærene på hjemmebesøk for å ta blodprøver. Hjemmesykepleien er like gode eller dårlige til å ta blodprøver som legen, men legesekretæren er like god som en bioingeniør på Ahus. Gunnar Hauge, Solum legesenter, Skien: I Skien blir ansatte i hjemmesykepleien kalt inn på teppet og får refs dersom de tar blodprøver, så det er det slutt med for flere år siden. Begrunnelsen er at hjemmesykepleien må innskrenke seg til lovpålagte oppgaver innenfor eget fagfelt. I praksis blir det til at legene selv reiser ut i hjemmebesøk og tar blodprøver hos pasienter som ellers måtte trenge ambulanse for å komme på legekontoret. Teoretisk kan vi også sende sekretærene ut, men pasientene alene må da belastes økonomisk da det ikke berettiger til trygderefusjon/ opparbeidelse av frikort. Altså ingen ønskelig situasjon, her kan vi faktisk trenge en samhandlingsreform. Roald Borthne: I vår kommune har vi hatt et nært samarbeid med hjemmesykepleien siden 1982, og de har tatt blodprøver av de pasientene som ikke kan møte på legekontoret. Dette har aldri vært vurdert eller diskutert og er etter mitt syn en effektiv og god samhandling som tjener pasienter og samfunn på en utmerket måte. Eirik Abildsnes, Kristiansand: Kommunene sitter med et overordnet ansvar for at innbyggerne får nødvendig helsehjelp. For noen pasienter vil det si å ta blodprøver i hjemmet, alternativet vil være ambulansetransport til blodprøvetaking. Blodprøvetaking i hjemmet er ikke finansiert via Normaltariffen, og kan ikke forventes løst av dugnad fra fastlegene. Hjemmesykepleien har varierende grad av øvelse og kompetanse i å håndtere blodprøver, det samme gjelder vel strengt tatt oss leger som av og til har tatt prøver under sykebesøk. I Kristiansand sendte vi for en tid siden denne problemstillingen til det sentrale samarbeidsorganet mellom DNLF og KS, samtidig som kommunen kontaktet Fylkesmannen for avklaring. Resultatet ble en avtale der kommunen erkjente et overordnet ansvar for helsehjelp, inkludert denne type utredning når pasienten ikke er transportabel uten vesentlig ulempe. Legene rekvirerer blodprøver og sørger for at prøverekvisisjon befinner seg hos pasienten. Hjemmesykepleien ber ambulerende laboratoriepersonell fra vårt lokalsykehus ta prøve hjemme hos pasienten samtidig som de tar prøver på sykehjemmene; regning for dette går til kommunen. Dette sikrer kvalitet i prøvetakingen, og brukes ikke ofte. Alle parter er tilfreds med løsningen. Vi vil se flere skrøpelige hjemmeboende pasienter i årene som kommer, derfor vil dette trolig bli en vanligere problemstilling. I mindre kommuner uten sykehus i umiddelbar nærhet kan kommunen evt. inngå avtale med legekontor om ambulant prøvetaking, men må da finansiere dette om ikke Normaltariffen endres. Vi har som kjent ikke lov til å ta egenandeler utover det Normaltariffen angir. Geir Olav Grøndahl: Så komplisert og byråkratisk dette kan gjøres! En enklere løsning har jeg nettopp beskrevet. Bare gjør det. Spør ingen! Elisabeth Swensen, fastlege Seljord: Hjemmesykepleien tar blodprøver hos oss i Seljord. Vi har et ukentlig halvtimes møte på legesenteret der alle legene og avdelingslederne for hjemmesykepleien er til stede. Mye blir bestemt der mht arbeidsfordeling og oppfølging. Sparer mye pasienttransport og formålsløse legetimer/tilsyn. Ubyråkratisk og effektivt og dertil grei oppdatering. Turnuslegene lærer mye av å se hvordan samarbeidet fungerer. Marit Hermansen, kommuneoverlege i Grue: I Grue har vi godt samarbeid med hjemmesykepleien om dette, og i Samhandlingsreformen vil behovet for dette øke. Lab. messig er det viktig å ha fokus på pre-test problematikk her bør NOKLUS kunne ha en rådgivende rolle. Laila Didriksen, kommuneoverlege i Gildeskål: Her tar hjemmesykepleien blodprøver når det er praktisk. De tar også prøver av pasientene som bor på de ulike eldresentrene. Knut-Arne Wensaas, Kalfaret legesenter: I Bergen tar ikke hjemmesykepleien blodprøver. Vi har også opplevd at de ville overføre sårstell til fastlegekontorene. Dette kommer fra sentralt hold i kommunen. Samarbeidet med de enkelte gruppene fungerer likevel stort sett godt, til tross for at vi må forholde oss til forskjellige grupper og hver enkelt gruppe må forholde seg til relativt mange fastleger og legekontorer. Red. avslutningskommentar: Dette er samfunnsmedisin i praksis! Samfunnsmedisin er grupperettet helsearbeid og består i stor grad av helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Men ikke bare det: det å planlegge, drive og evaluere helsetjenester for befolkningen eller (som her) grupper i befolkningen er også en del av samfunnsmedisinerens oppgaver. Det dreier seg om, slik flere av innleggene også minner oss om: vi skal bidra til at samfunnets ressurser brukes på best mulig måte i den hensikt å oppnå gode resultater og størst mulig nytte. Synspunkter som her er kommet frem, må vi, hver på vår kant, bruke som ledd i vår rådgivning: kommunelegene som rådgivere overfor rådmennene og andre administrative ledere i kommunen. Vi i den sentrale helseforvaltningen bør rådgi våre foresatte om at det kanskje bør komme noen klarere regler på området. Referansekode i Helserådet : HTJ Stikkord: Blodprøvetaking. Hjemmesykepleie. Samhandling. 7

8 8 Nytt fra Overvåking av sykelighet og dødelighet av influensa i sesongen Publisert , oppdatert: , 12:25 Hvert år dør flere i influensasesongen enn i årets øvrige måneder. Dette skjer også i år, men med noe mer medieoppmerksomhet enn vanlig. Folkehelseinstituttet følger situasjonen tett i samarbeid med Helsedirektoratet. Så langt vurderes årets influensa å utvikle seg slik som i en vanlig influensasesong. Våre råd om vaksinering og andre tiltak er uendret. Slik overvåkes situasjonen: 201 legekontorer og legevakter (vakttårn) - i hele landet rapporterer hver uke til Folkehelseinstituttet hvor mange personer som oppsøker dem med influensalignende sykdomsbilde. Det blir tatt virusprøver av slike pasienter ved noen av lege kontorene. Folkehelseinstituttet mottar melding om antall og resultater av influensaundersøkelser foretatt ved sykehusenes mikrobiologiske laboratorier. Sykehuslaboratoriene sender inn virusprøver til Folkehelseinstituttet for mer detaljerte undersøkelser. Dette systemet gir oss informasjon om sykdomsaktivitet og om hvilke influensavirus som sirkulerer. Et tilsvarende overvåkingssystem benyttes i de fleste europeiske land. Nye og bedre systemer Dagens overvåkningssystem fungerer bra, men er ikke optimalt. Folkehelseinstituttet mottar ikke rutinemessig informasjon om influensainnleggelser i sykehus og intensivavdelinger. Overvåkingen omfatter heller ikke dødsfall av eller med influensa, verken i eller utenfor sykehus. Vi arbeider nå for å få en slik rutinerapportering på plass. - Vi prioriterer å utvikle et bedre overvåkingssystem som kan gi oss løpende data om de årlige influensaepidemienes omfang, alvorlighet og belastning på helsevesenet. Data fra en slik overvåking vil gi helsetjenesten bedre mulighet til å planlegge og å prioritere sine tjenester både før og under influensasesongen. Det vil også sette oss bedre i stand til å håndtere en ny pandemi, sier direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet. Alvorlig sykdom og behandlingskapasitet i helsevesenet Fordi vi mangler rutinerapportering fra sykehusene, har Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i år aktivt hentet inn statusrapporter fra sykehusene: I uke rapporterte sykehusene at de hadde tilstrekkelig behandlingskapasitet til å håndtere årets epidemi. Dette gjelder både i vanlige medisinske avdelinger, og på intensivavdelinger. Sykehusene melder også at andelen av pasientene som har alvorlig influensasykdom er lav, og på nivå med en gjennomsnittlig influensasesong. De som utvikler alvorlig sykdom er først og fremst personer som har en risikofaktor, selv om også friske i alle aldre unntaksvis kan bli alvorlig syke. Noen sykehus på Øst- og Sørlandet har vært i en viss beredskap fra juletider. Dette skyldes at kapasiteten har vært knapp fordi influensasesongen har rammet samtidig med en rekke andre luftveisvirus, sammen med et høyt antall brudd og andre skader. Situasjonen i sykehusene i Helse Sør-Øst er i ferd med å normaliseres. Alvorlig sykdom og dødelighet av influensa Dødeligheten av influensa er vanskelig å måle. En stor andel av dem som dør, er eldre med svekket helsetilstand. De vil oftest ikke få diagnosen influensa i det hele tatt, men andre typer diagnoser som er typisk for eldre, eller de får diagnoser knyttet til følgetilstander som lungebetennelse. Vi beregner derfor dødeligheten av influensa som overdødelighet i perioder med influensa sammenlignet med perioder uten influensa. Slike beregninger tyder på at influensa kan forårsake i gjennomsnitt rundt 900 dødsfall pr år, men antallet varierer betydelig fra år til år. Det er en stor usikkerhet knyttet til slike beregninger. De aller fleste dødsfallene skjer blant eldre, men dødsfall i alle aldersgrupper bidrar til denne overdødeligheten. Så langt i influensasesongen er Folkehelseinstituttet kjent med ett dødsfall i sykehus forårsaket av influensa AH1N1 (svineinfluensa) hos en frisk gutt på 11 år. I tillegg kjenner vi til i underkant av ti dødsfall i og utenfor sykehus hvor det er bekreftet influensainfeksjon, men hvor det ikke er avklart om influensa var den direkte dødsårsaken. Et flertall av tilfellene vi kjenner til, hadde en eller flere risikofaktorer. En oppdatering av situasjonen legges ut i ukesrapporten fra Folkehelseinstituttet. Vi har så langt ikke funnet noen indikasjon på at årets influensasesong ser ut til å være farligere eller vesentlig mer omfattende enn en gjennomsnittlig influensasesong. Vår løpende overvåking tyder imidlertid på at noen flere personer som har økt risiko for alvorlig sykdom, vil bli syke i denne sesongen sammenlignet med de to foregående sesongene. Situasjonen kan komme til å utvikle seg ulikt i de forskjellige regioner i landet i de neste få ukene, og varierer også fra land til land i Europa. URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Influensasesongen - overvåkingsrapporter Publisert september 2012: - Informasjon til publikum om influensavaksinasjon Spørsmål og svar om influensa og influensavaksine Tema: Sesonginfluensa Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Influensa. Sesonginfluensa. Influensaovervåking , uke 2 Publisert , oppdatert: , 17:30 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende

9 sykdom i uke 1 fortsatte å øke noe i de fleste regioner med unntak av midt-norge. Økningen er imidlertid betraktelig lavere enn uke 1. Tallene er fortsatt høye, også for viruspåvisninger. Det ble påvist 1192 influensavirus A og 223 influensavirus B. Klinisk overvåking I uke fikk 5,7 % av dem som gikk til legen diagnosen influensaliknende sykdom (ILS) (figur 1 og tabell 2). Aktiviteten er fortsatt høy i alle landets regioner, men region Midt hadde synkende tall. Det vil forekomme lokale variasjoner i hvor mye influensa som sirkulerer, og tidspunktet for når toppen sees. Blant 13 hittil analyserte prøver sendt inn fra fyrtårnleger i uke 2 ble det funnet 4 A(H1N1)pdm09, 3 A(H3N2) samt 3 influensa B- virus. Andelen prøver med influensavirus er fortsatt høy. Fordelingen av de ulike virusene kan foreløpig se ut å være noe jevnere enn dataene fra de andre laboratoriene antyder. Figur 2. Meldte funn av influensavirus i Norge siden uke 40/2012. Data for siste uke er ikke fullstendige og kan bli endret. Tall fra virusovervåkingen fins i tabell 2 lenger ned i rapporten. 9 Ill.: FHI Figur 1. Andel av pasienter som var til legekonsultasjon som fikk diagnosen influensa. Tallene for siste uke kan bli justert noe opp eller ned i neste rapport. Folkehelseinstituttet har via media fått informasjon om ett dødsfall knyttet til influensa, i tillegg til ett dødsfall på sykehjem. Virologisk overvåking Tallene fra laboratorierapportene ligger på et nivå som indikerer høy og fortsatt tiltakende forekomst av influensavirus (figur 2 og tabell 3). I uke 2/2013 er det rapportert resultat fra hele 4831 prøver analysert for influensavirus. Blant disse undersøkte prøvene er det påvist 1192 influensavirus A og 223 influensavirus B. 612 av influensa A-virusene i uke 2 er identifisert som A(H1)pdm09 og foreløpig 5 som A(H3). De resterende 573 har ikke blitt subtypebestemt. Mens det er mange laboratorier som tester for H1pdm09-subtypen, er det kun prøver som kommer til Folkehelseinstituttet som testes for H3-subtype. Derfor er H3- virus mye mer underrapportert enn H1pdm09-virus. Likevel synes det klart at A(H1N1)pdm09-virus dominerer på landsbasis nå. Tidlig i sesongen var nesten alle subtypebestemte influensa A- virus fra Hordaland og Sogn og Fjordane A(H3N2), men nå ser vi mye større innslag av A(H1N1)pdm09 også i disse områdene. 166 av hittil 172 undersøkte influensa B-virus tilhører Yamagatagruppen. B-viruset i vinterens influensavaksine hører også til Yamagata-gruppen. Ill.: FHI Influensavaksine Vi anbefaler alle i risikogruppene å ta sesonginfluensavaksine. Det haster med å ta vaksinen nå. Vaksinen inneholder A/California/7/2009 (H1N1)-liknende virus; et A/Victoria/361/2011 (H3N2)-liknende virus; samt et a B/Wisconsin/1/2010-liknende virus. Det er ingen endringer i anbefalingene om hvem som skal vaksineres. Virusfunn hittil i vinter tyder på at det er godt samsvar mellom virus vaksinen dekker og sirkulerende virus. Vaksine er fortsatt tilgjengelig fra Folkehelseinstituttet. Det er fortsatt en del etterspørsel etter vaksine. Overvåking av resistens mot antivirale legemidler Influensareferanselaboratori-et ved FHI overvåker løp-ende følsomhet hos influensavirus for aktuelle antivirale legemidler. Særlig har man årvåkenhet for eventuell resistens mot oseltamivir (Tamiflu). I løpet av perioden siden det pandemiske viruset dukket opp, har over åtte hundre norske virus blitt testet for oseltamivirresistens, og alle har vist følsomhet mot medikamentet. Det er heller ikke påvist resistens mot zanamivir (Relenza ). I årets sesong er det blitt testet 33 influensa A(H1N1)pdm09- virus, og ingen av disse har vært resistente mot oseltamivir eller zanamivir (se tabell 1). Tabell 1: Resultater fra testing av resistens mot antivirale midler, influensasesongen Ill.: FHI

10 10 Internasjonal influensaaktivitet Influensaaktiviteten i WHOs Europaregion i uke 1 økte, spesielt i de vestlige områdene. Totalt ble det påvist 2620 positive influensaprøver i WHOs Europaregion. Det ble påvist 1829 influensa A-virus (779 ble subtypet hvorav 151 var A(H3N2) og 628 var H1pdm09) samt 777 influensa B-virus. Det ble rapportert om få influensafunn hos pasienter innlagt på sykehus. I Danmark er det nå omfattende influensaaktivitet i hele landet, med hovedsakelig influensa A(H3N2)-virus med noe influensa B i tillegg. I Sverige melder de om økt aktivitet, og virusfunnene fordeler seg på A(H1N1) og influensa B. USA melder om høy influensaaktivitet i store deler av landet, og har en overvekt av influensa A(H3N2)-virus, i tillegg til en andel influensa B-virus, og svært få influensa A(H1N1)-påvisninger. Totalt er det rapportert om rundt 20 dødsfall hos barn knyttet til influensainfeksjon. Canada har en klar overvekt av influensa A(H3N2)-virus. I de tropiske områdene i Asia er det lav aktivitet. I nordlige delen av Kina har influensasesongen startet. I Afrika sør for Sahara er det også lav aktivitet, med unntak av Den demokratiske republikken Kongo og Ghana. Lenker WHOs influensasider European Influenza Surveillance Network (EISN, dekker EU/EØS): fluenza/pages/index.aspx EuroFlu (dekker WHOs Europaregion) Tall fra influensaovervåkingen Tabell 2. Tallene i tabellen under viser andel (%) av legekonsultasjonene hvor diagnosen influensaliknende sykdom ble satt, fordelt per region og uke. En epiuke regnes fra fredagen før den offisielle uken starter til og med torsdagen påfølgende uke. Resultatene for siste uke kan bli oppdatert med små endringer uken etter. Ill.: FHI Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Influensa. Sesonginfluensa. Sesonginfluensa: Vaksine til gravide kan beskytte både mor og det nyfødte barnet Publisert , oppdatert: , 10:54 Den siste tiden har Folkehelseinstituttet hatt stor pågang av spørsmål knyttet til influensavaksinering av gravide. Fordi gravide har økt risiko for alvorlig influensasykdom, anbefales sesonginfluensavaksine til gravide i 2. og 3. trimester. Dette har vært instituttets klare råd de siste influensasesongene. De aller fleste gravide som får influensa blir friske uten komplikasjoner og uten at fosteret blir skadet. Gravide har likevel en noe økt risiko for komplikasjoner av influensasykdom (for eksempel lungebetennelse) sammenliknet med ikke-gravide. Denne risikoen ser ut til å øke med svangerskapsvarigheten (økt risiko i 2. og 3. trimester). Hvis mor utvikler alvorlige komplikasjoner utgjør dette også en risiko for fosteret. Gravide og sesonginfluensavaksine Ill.: Region ØST: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland Region SØR: Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest- Agder Region VEST: Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Region MIDT: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag Region NORD: Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard. Tabell 3. Analyser for influensavirus ved landets laboratorier, inkludert Folkehelseinstituttet. Data for de siste ukene er ikke fullstendige og kan bli endret. Det er betydelig erfaring med bruk av sesonginfluensavaksine til gravide. Flere land, blant annet USA, har gjennom flere år anbefalt sesonginfluensavaksinen til alle gravide. Ut fra disse erfaringene er det ikke noe som tyder på at vaksinen øker risikoen for abort eller skader på fosteret. Råd til gravide om vaksine mot sesonginfluensa Vaksinasjon av den gravide kan beskytte barnet mot influensa den første tiden etter fødselen Spedbarn har økt risiko for alvorlig sykdom og død av influensa sammenliknet med større barn og voksne. Erfaring fra vaksinasjon av gravide mot sesonginfluensa har vist at antistoffer fra mor overføres til barnet. Dermed beskyttes også barnet den første tiden etter fødselen.

11 Anbefalinger om sesonginfluensavaksine til gravide: Gravide i 2. og 3. trimester anbefales å ta sesonginfluensavaksine. Vaksine til gravide i 1. trimester kan vurderes dersom den gravide i tillegg har annen risiko for komplikasjoner av influensa. Det utvises generelt forsiktighet med bruk av medikamenter/vaksiner til gravide, spesielt de første tre månedene av svangerskapet (1. trimester). Det er også mot slutten av svangerskapet at den gravide har størst risiko for å utvikle alvorlig influensasykdom. Derfor er det ingen anbefaling om generell vaksinering av alle gravide i 1. trimester i Norge. Spørsmål om svar om influensa og influensavaksine Greit å vite Sesonginfluensavaksinen gir svært sjelden alvorlige bivirkninger. Som andre vaksiner kan den gi en lett uvelhetsfølelse og feber, samt ømhet på stikkstedet på armen. Den kan ikke gi influensasykdom. Sesonginfluensavaksinen beskytter mot tre typer influensavirus som forventes å forårsake influensa kommende høst og vinter. De fleste som tar vaksinen blir beskyttet mot influensa, men som ved annen vaksinasjon er det ikke alle som oppnår full beskyttelse. Enkelte andre virus og bakterier kan gi symptomer som likner influensa. Vaksinen beskytter ikke mot disse. Sesonginfluensavaksine inneholder ikke levende influensavirus. Den er heller ikke tilsatt kvikksølv forbindelser eller andre konserveringsmidler. Spørsmål og svar om influensasykdom (se: URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Publisert september 2012: - Informasjonsbrev til gravide om influensavaksinasjon Spørsmål og svar om influensa og influensavaksine Referansekode i Helserådet : SEX Stikkord: Sesonginfluensa. Graviditet Pandemivaksinasjon økte ikke risikoen for dødfødsel Publisert , oppdatert: , 23:14 Gravide som under pandemien ble vaksinert mot influensa hadde ikke økt risiko for dødfødsel. Gravide som fikk influensasykdom hadde derimot økt risiko for dødfødsel. Dette viser en registerstudie med kvinner som var gravide under svineinfluensapandemien i Studien er publisert i The New England Journal of Medicine. Under svineinfluensapandemien kom det enkelte rapporter om aborter og dødfødsler som skjedde kort tid etter vaksinasjon mot svineinfluensa. Folkehelseinstituttet ville derfor undersøke om det var noen sammenheng mellom svineinfluensavaksinen og dødfødsel. Gravide har økt risiko for å bli alvorlig syke av influensa. Det er i tidligere studier vist at gravide som blir lagt inn på sykehus med alvorlig influensasykdom har økt risiko for dødfødsel. Forskerne var interesserte i om svineinfluensasykdom kunne øke risikoen for dødfødsel også blant gravide som ikke var så syke at de ble lagt inn på sykehus. - Norge er ett av veldig få land som har mulighet til å undersøke disse problemstillingene fordi vi har gode helseregistre. Registrene inneholder blant annet informasjon om svangerskap og vaksinasjon mot svineinfluensa, sier Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet. Hovedfunn Under influensa A(H1N1)-pandemien i 2009 fikk hele den norske befolkningen tilbud om pandemivaksinen Pandemrix. Vaksinasjonsdekningen i Norge var omtrent 45 prosent i befolkningen som helhet. Over halvparten (54 prosent) av de som var gravide under pandemien, ble vaksinert. Studien omfatter mer enn fødsler fra tiden før, under eller etter pandemien i Norge. Nesten kvinner ble vaksinert mot svineinfluensa mens de var gravide. I studien ble kvinner fortløpende sammenlignet utover i svangerskapet, og det ble tatt hensyn til når i svangerskapet kvinnene ble vaksinert eller søkte lege for influensasymptomer, og hvor lenge svangerskapet varte. Hovedfunnene fra studien var at: Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde ikke økt risiko for dødfødsel. Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde en betraktelig lavere risiko for å få influensa. Gravide som fikk influensadiagnose under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødfødsel. Medisinsk fødselsregister har bare informasjon om dødfødsler etter uke 12 i svangerskapet, så forskerne kunne ikke undersøke risiko for dødfødsel tidlig i svangerskapet. Dødfødsel er sjeldent i Norge, rundt 5 per 1000 fødsler, i følge Medisinsk fødselsregister. Selv om studien viser større risiko etter influensasykdom, er det svært få graviditeter som ender med dødfødsel. Resultatene i denne studien styrker funn i mindre studier fra Danmark og Canada som også finner at svineinfluensavaksinen ikke er forbundet med økt risiko for dødfødsel. - Det er betryggende at en så stor og grundig undersøkelse ikke finner noen holdepunkter for at svineinfluensavaksinen økte risikoen for dødfødsel, sier Camilla Stoltenberg. Resultatene fra studien tyder derimot på at influensainfeksjon under graviditet kan være farlig for fosteret, selv om moren ikke blir alvorlig syk og innlagt på sykehus, legger hun til. Bildet viser fem av Folkehelseinstituttets forskere som står bak studien, fra venstre Siri E. Håberg, Camilla Stoltenberg, Nina Gunnes, Lill Trogstad og Per Magnus. Foto: FHI 11

12 12 Anbefaler vaksine - Vi anbefaler at gravide vaksinerer seg mot influensa. I tillegg til å beskytte moren, beskytter vaksinen barnet de første månedene etter fødselen, i en periode da barnet selv er for lite til å bli vaksinert, sier Stoltenberg. Studien er utført av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Legemiddelverket og National Institutes of Environmental Health Sciences i USA og publisere si New England Journal of Medicine 24 januar, med nettpublisering en uke tildigere. Forfatterne av artikkelen er Siri E. Håberg, Lill Trogstad, Nina Gunnes, Allen J. Wilcox, Håkon K. Gjessing, Sven Ove Samuelsen, Anders Skrondal, Inger Cappelen, Anders Engeland, Preben Aavitsland, Steinar Madsen, Ingebjørg Buajordet, Kari Furu, Per Nafstad, Stein Emil Vollset, Berit Feiring, Hanne Nøkleby, Per Magnus og Camilla Stoltenberg. Referanse: Håberg SE, et al. Risk of Fetal Death after Pandemic Influenza Virus Infection or Vaccination. N Engl J Med 2013;368: DOI: /NEJMoa URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Pandemic vaccination did not increase risk of foetal death Relaterte lenker (se: Risk of Fetal Death after Pandemic Influenza Virus Infection or Vaccination (abstract) Referansekode i Helserådet : SEX Stikkord: Sesonginfluensa. Graviditet. Medikamentell behandling av influensa Publisert , oppdatert: , 11:22 Legemiddelverket har utarbeidet råd til landets leger om medikamentell behandling av influensa for influensasesongen 2012/2013 i samarbeid med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Årets epidemi synes å kunne ramme flere enn det vi har sett de siste årene etter pandemien i 2009, og andelen syke som har fått påvist influensavirus AH1N1 (pandemi 2009) «svineinfluensa» synes å ha økt denne sesongen. Noen pasienter er mer utsatt for alvorlig sykdom. Dette gjelder særlig personer i risikogruppene. Svineinfluensaviruset gir mild sykdom hos de aller fleste, men kan i sjeldne tilfeller gi alvorlig sykdom i alle aldergrupper. Influensaovervåkingen tyder på at influensabølgen nærmer seg toppen på Sør-Østlandet, men vi vet ikke hvordan utviklingen vil arte seg for andre regioner både når det gjelder fordelingen av ulike virus og belastningen for den enkelte og helsetjenesten. Råd til landets primærleger: Det enda ikke er for sent å vaksinere seg, og legene bør fortsatt oppfordre de med økt risiko for alvorlig sykdom å vaksinere seg se Vaksinasjon er den beste måten å beskytte seg mot influensa på. Vi ber om at det legges vekt på informasjon om generelle smitteverntiltak, både for å beskytte seg selv og andre. Antiviral behandling kan tilbys de som blir syke i tråd med gjeldende preparatomtale, uavhengig av vaksinasjonsstatus. Dette er særlig aktuelt for personer i risikogruppene. Behandlingen startes så snart som mulig på mistanke om influensa og helst innen 48 timer. Man skal ikke vente på laboratoriesvar. Tilgjengelig legemidler er oseltamivir (Tamiflu) og zanamivir (Relenza). Behandling kan forkorte sykdomsforløpet, redusere antall innleggelser og redusere dødeligheten. Pasienter som er så syke at de legges inn i sykehus bør alltid vurderes for antivirale legemidler, selv senere i forløpet. Vi ber legene spesielt være oppmerksomme på pasienter med pustebesvær og nyreaffeksjon (proteinuri). Disse bør henvises sykehus for nærmere vurdering. Risikogrupper som bør tilbys antiviral behandling er i hovedsak de samme som anbefales influensavaksine. Antiviral behandling skal skje i tråd med gjeldende preparatomtaler. o personer som er 65 år eller eldre o beboere i omsorgsbolig og sykehjem o gravide, særlig i 2. og 3. trimester o voksne og barn med kroniske luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet o voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon o voksne og barn med nedsatt forsvar mot infeksjoner o voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2) o voksne og barn med kronisk nyresvikt o voksne og barn med kronisk leversvikt o voksne og barn med kronisk nevrologisk sykdom eller skade o voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2 Helsepersonell eller andre som er eksponert for influensa anbefales generelt ikke antiviral profylakse, men bør tilbys behandling snarlig ved symptomer. Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Influensa. Spørsmål og svar om influensa Publisert , oppdatert: , 15:59 Her finner du spørsmål og svar om influensa. Informasjonen er oppdatert for sesongen Om influensasykdom og symptomer Hva er influensa? Svar: Influensa er en årlig tilbakevendende infeksjonssykdom som skyldes influensavirus. To ulike typer influensa, A og B, forårsaker årlige utbrudd eller epidemier av varierende styrke hos mennesker. Viruset gir som oftest en infeksjon i store deler av luftveiene og rammer hele kroppen med høy feber, muskelsmerter, hodepine og slapphet.

13 Hva er symptomene på influensa? Svar: Typisk influensa kan starte plutselig. I løpet av noen timer går kan man gå fra å være frisk og rask, til å føle seg syk. Hovedsymptomene er feber, tørrhoste, muskelsmerter, hodepine, og slapphet. Mageplager er sjeldne, men kan opptre spesielt hos barn. Noen får sår hals og snørr, men de siste er oftere forkjølelse enn influensa. Ikke alle som blir smittet med influensa blir syke. Noen blir bare litt snufsete og noen får ikke symptomer i det hele tatt. Hvor lang tid tar det fra jeg er smittet til jeg blir syk, og hvor lenge kan jeg smitte andre? Svar: Tiden fra opptak av viruset i kroppen til sykdommen bryter ut er vanligvis to dager, men kan variere fra én til tre dager. Hvor lenge man er smittsom kan variere noe, men en smittet person kan antageligvis videreføre sykdommen allerede dagen før symptomene viser seg, og kan være smitteførende i tre til fem dager. En tommelfingerregel er at man er smitteførende så lenge man har feber. Hvordan merker jeg forskjellen på svineinfluensa og annen influensa? Svar: Svineinfluensa gir vanligvis samme symptomer som andre influensavirus og man kan ikke skille disse på symptomene. Hvor lenge varer en typisk influensasykdom? Svar: Influensa varer som oftest en ukes tid. I tillegg er det vanlig å være mer trøtt i noen uker. Hosten kan vedvare etter at den akutte sykdomsperioden er over. Hvis man etter å ha blitt feberfri får feber igjen, er det imidlertid grunn til å være på vakt. Det kan bety at man har fått en bakteriell infeksjon som komplikasjon til influensaen. Ved slik mistanke bør lege kontaktes. Hva er symptomene på en vanlig forkjølelse? Svar: Forkjølelse er en virusinfeksjon i slimhinnene i nese og hals. Snørr og rennende nese er typiske symptomer, mens feber og muskelverk ikke er vanlig. Flere forveksler kraftig forkjølelse med influensa, men influensavirus gir vanligvis alvorligere sykdom enn forkjølelsesvirus. Siden begge sykdommer er vanligst i den kalde årstid kan det være vanskelig å fastslå diagnose kun basert på symptomer dersom disse er milde. 2 - Hvor farlig er influensa? Er det farlig å få influensa? Det hender at tidligere friske barn og unge voksne dør av influensa, men det er svært uvanlig. Svar: For de fleste vil ikke influensa være noe særlig mer enn en svært ubehagelig sykdomsopplevelse, men for noen vil influensa kunne føre til mer alvorlige plager. De vanligste komplikasjonene som følger av en influensa er bronkitt og lungebetennelse. Disse plagene kan kreve behandling ved sykehus, og kan i verste fall være livstruende. Særlig har eldre personer, astmatikere og personer med svak helse en høyere risiko for alvorlige komplikasjoner i forbindelse med influensa. Influensainfeksjonen i seg selv har liten dødelighet. Det er i første rekke komplikasjonene til influensa som kan forårsake død. For eldre, svekkede personer kan imidlertid influensa fremskynde døden. Det er beregnet at det i Norge dør om lag 900 mennesker årlig som følge av influensa. Det hender at tidligere friske barn og unge voksne dør av influensa, men det er svært uvanlig. Hvor stor er risikoen for alvorlig og livstruende influensasykdom? Svar: Risikogruppene er mest sårbare for alvorlig sykdom. Risikogruppene kan også få en forverring av sin grunnsykdom som følge av influensainfeksjon. Det er sjelden at friske personer får alvorlige komplikasjoner etter influensainfeksjon. Hvorfor har noen barn blitt alvorlig syke av årets influensa? Svar: Barn blir oftere syke av influensa, fordi de har mindre immunitet. I år er A(H1N1)-viruset (svininfluensa-viruset) ett av de tre influensavirusene som er i omløp. A(H1N1)-viruset er relativt nytt. Derfor kan dette viruset gi sykdom hos barn og unge noe hyppigere enn de andre virustypene, og en sjelden gang kan livstruende sykdom forekomme. Sjeldne tilfeller av livstruende sykdom kan også forekomme ved infeksjon med de to andre sirkulerende influensavirusene. Risikoen for alvorlig sykdom er likevel størst for personer med underliggende risikofaktorer. Er det en ekstra farlig influensasykdom i år og derfor ekstra viktig med vaksine? Svar: Influensasykdom og innleggelser av influensasyke er noe som skjer hvert år, også i de årene man ikke har svineinfluensavirus. Årets influensautbrudd er foreløpig ikke verre enn det vi har sett andre år. Medieoppmerksomheten i år kan kanskje skremme mange unødig, men samtidig er det bra at vi får oppmerksomhet rundt influensavaksinering av risikopasienter. Det er alt for få av disse som vaksinerer seg i Norge. Hvem er det som dør av influensa? Svar: Det er i hovedsak eldre som dør av influensasykdom. Mange eldre har jo også sykdommer som gjør dem ekstra sårbare, som lunge- eller hjertesykdom. Sykehjemsbeboere er nok en svært sårbar gruppe og bør vaksineres mot sesonginfluensa. 3 - Komplikasjoner og risikogrupper Hvem har risiko for å få komplikasjoner som følge av influensa? Svar: Både barn, unge og voksne med visse sykdommer og tilstander (for eksempel graviditet) har økt risiko for komplikasjoner og anbefales derfor influensavaksine. Det er utarbeidet en liste over risikogrupper. Liste over risikogrupper som spesielt anbefales influensavaksine (se: Hvorfor er influensa farlig for folk i risikogruppene? Svar: For mange kan influensasykdom gi en forverring av den kroniske sykdommen. Vi vet for eksempel at diabetes kan være vanskeligere å regulere ved febersykdommer. Astma- og kolspasienter kan få store problemer med pusten. Noen får forverring av sine hjerteproblemer som følge av influensainfeksjonen. For eldre som blir syke av influensa kan det også være tungt å komme seg tilbake igjen i den formen de opprinnelig var i, og blir kanskje mer pleietrengende enn tidligere. For eldre er også en bakteriell lungebetennelse en fryktet komplikasjon av influensasykdom. Vurderer dere å utvide risikogruppene? Svar: Vi har de samme risikogruppene som før. Dette inkluderer nesten en million nordmenn, og det er disse som vi nå ønsker skal vaksinere seg. I tillegg anbefaler vi helsepersonell å ta vaksinen, for å beskytte seg selv og sine pasienter mot smitte. 13

14 14 Jeg har lett astma og bruker daglig astmamedisin. Er jeg i en risikogruppe? Svar: Ja, det er du. Personer med astma har større risiko enn andre for å få komplikasjoner av influensainfeksjon - ikke bare av svineinfluensa, men alle andre influensavirus også. Hva kan jeg gjøre hvis jeg har økt risiko for å få komplikasjoner? Svar: Den mest effektive måten å unngå influensa på er å vaksinere seg mot sykdommen. Personer som er utsatt for komplikasjoner i forbindelse med influensa anbefales derfor å ta influensavaksine. Også de som har fylt 65 år og som anser seg som spreke, kan ha stor helsegevinst ved å vaksinere seg. 4 - Graviditet og influensa Og hvor «farlig» er det dersom man får influensa som gravid? Når bør man i så fall oppsøke lege? Svar: Heldigvis får de fleste av oss sjelden influensa. For gravide er risikoen for komplikasjoner av influensasykdom størst mot slutten av svangerskapet. Nøyaktig hvorfor det er slik vet vi ikke, men det er nok en kombinasjon av at lungekapasiteten er dårligere i tillegg til noen endringer i immunforsvaret til mor. Hvis du blir influensasyk under svangerskapet, bør du gå til legen uansett, særlig hvis du er på slutten av svangerskapet. Hvorfor anbefaler man at gravide bør vaksinere seg? Svar: Risikoen for komplikasjoner av influensasykdom er noe større hos gravide enn andre friske, særlig mot slutten av svangerskapet. Hvis du tar vaksinen, vil også barnet ha beskyttelse i tiden etter fødselen. Jeg er gravid i uke 28. Kan vaksinen være farlig for barnet mitt? Svar: Det er ikke påvist noen bivirkninger for fosteret. Gravide bør ta vaksinen, fordi de mot slutten av svangerskapet har større risiko for å få komplikasjoner av influensainfeksjon.. Hvis du tar vaksinen, vil også barnet ha beskyttelse i tiden etter fødselen. 5 - Forebygging Hvordan blir man smittet med influensa? Svar: Influensaviruset er svært smittsomt og spres når vi hoster og nyser. Viruset kan sveve lenge i luften når det er festet til små partikler, og kan lett fanges opp når man puster. Det er derfor vanskelig å beskytte seg mot smitte. Viruspartiklene kan også feste seg til ulike overflater som for eksempel dørhåndtak. Kommer man i kontakt med disse og senere for eksempel spiser eller klør seg i øynene, kan man bli smittet på den måten. Det er derfor viktig med god håndhygiene og unngå å hoste og nyse på andre. Jo mer virus man utsettes for, jo større er risikoen for å bli smittet. Små barn skiller ofte ut mer virus, og er derfor en viktig smittekilde. Er det noe jeg kan gjøre for å unngå å bli syk? Svar: Ved en influensaepidemi er det vanskelig å unngå smitte. Man kan i noen grad redusere risikoen ved å unngå unødvendige folksomme steder. Den mest effektive måten å unngå influensa på er å vaksinere seg mot sykdommen. Det er viktig å holde hendene rene. Vask deg grundig og ofte med såpe og vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Spørsmål og svar om influensavaksinasjon (se artikkelen videre til høyre) Hva kan jeg gjøre for å unngå å smitte andre? Svar: Om man selv er smittet bør man forsøke å unngå å smitte andre. Reduser omgangen med andre, spesielt personer med risiko for å få komplikasjoner som følge av influensa. Hold deg hjemme fra arbeidet til du føler du er frisk nok til å jobbe. Som en grunnregel bør du holde deg hjemme dersom du har feber. Barn kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstand tilsier det. Vanlig snue og halsonde er vanligvis ikke symptomer på influensa. Hosting og nysing er en effektiv måte å spre influensavirus på. Bruk derfor papirlommetørkle når du hoster/nyser, og vask hendene etterpå. Har du ikke papirlommetørkle, gjør det til vane å hoste/nyse i albuen. Da unngår du å få masse virus på hendene som lett spres til andre ved for eksempel håndhilsning eller via gjenstander (dørhåndtak mv). Brukte lommetørklær er en virusbombe. Hvor lang tid tar det fra jeg er smittet til jeg blir syk, og hvor lenge kan jeg smitte andre? Svar: Tiden fra opptak av viruset i kroppen til sykdommen bryter ut er vanligvis to dager, men kan variere fra én til tre dager. Hvor lenge man er smittsom kan variere noe, men en smittet person kan antageligvis En tommelfingerregel er at man videreføre sykdommen er smitteførende så lenge man allerede dagen før har feber. symptomene viser seg, og kan være smitteførende i tre til fem dager. En tommelfingerregel er at man er smitteførende så lenge man har feber. 6 - Behandling Hva skal jeg gjøre hvis jeg får influensa? Svar: Lytt til kroppen. Du bør hvile og drikke rikelig. For mange betyr det å holde sengen i noen dager. Lege bør oppsøkes dersom symptomene forverres eller vedvarer i mer enn én uke. Personer med annen kronisk eller langvarig sykdom kan ha behov for medisinsk behandling tidlig i sykdomsforløpet. Er det noen medisiner jeg kan ta? Svar: Ved influensa er det først og fremst aktuelt å behandle symptomene og ikke selve infeksjonen. Reseptfrie medikamenter som paracetamol eller ibuprofen virker både febernedsettende og smertestillende. Også acetylsalisylsyre kan brukes, men det bør ikke gis til barn under 12 år. Behandling med antivirusmidlene zanamivir eller oseltamivir kan forkorte sykdomsforløpet med én til tre dager. Slik behandling virker bare hvis den starter senest to døgn etter at de første symptomene oppstår, og hvis man har influensasykdom som hovedsakelig skyldes type A-virus. Oseltamivir er også godkjent som forebyggende behandling av personer som er 13 år og eldre, og hvor det er påvist influensa i nærmiljøet. Bruken av antivirusmidlene er særlig viktig for personer i risikogruppene og andre med alvorlig influensasykdom. Ved behandling er det viktig at man får korrekt dose og at hele kuren blir tatt. Det er viktig å huske på antivirusmidler ikke er vaksiner og derfor ikke gir noen beskyttelse etter at behandlingen er ferdig. De virker heller ikke mot influensalignende sykdommer som skyldes andre smittestoffer enn influensavirus. 7 - Influensasesongen Når er det influensasesong i Norge? Svar: Influensaen kommer oftest i vintermånedene, og på den

15 nordlige halvkule er den gjerne på høyden i perioden mellom desember og mars. Influensalignende sykdommer forekommer også resten av året, men skyldes da oftest andre virus eller bakterier. Hvordan er influensasesongen i forhold til tidligere år? Svar: Influensaaktiviteten hittil i år er ikke høyere enn tidligere sesonger. Hvor mange som blir syke varierer fra år til år, men helsevesenet opplever hvert år økt belastning på grunn av influensasykdom. Vi ser nå en kombinasjon av influensavirus A(H1N1) (svineinfluensaviruset) og A(H3N2) og influensa type B. Kan det bli en pandemi også vinteren 2013? Svar: Folkehelseinstituttet frykter ikke en pandemi. En pandemi oppstår når det dukker opp et helt nytt virus som ingen er immune mot. I Norge og ellers i verden er det nå mange som er immune mot svineinfluensaviruset, enten etter vaksinering eller på grunn av gjennomgått sykdom, så dette er ikke en pandemi. Svineinfluensaviruset har nå blitt et vanlig sesonginfluensavirus på linje med de andre influensavirusene, dette er noe som skjer etter hver pandemi. 8 - Om viruset Hva betyr det at influensaviruset stadig endrer seg? Svar: Influensaviruset er et av de mest ustabile virusene. Nye varianter oppstår hele tiden. Influensa A endrer seg hyppigere enn influensa B. Vanligvis er det små endringer på viruset overflate, noe som betyr at deler av befolkningen har noe beskyttelse etter tidligere gjennomgått influensa. De små endringene fra år til år betyr imidlertid at man stadig må lage nye vaksiner mot de stammene og variantene som er i omløp. Noen ganger er endringene større, og det oppstår et virus som er vesentlig annerledes enn virus som tidligere har vært i omløp. Når dette skjer, mangler alle eller de fleste mennesker immunitet mot det nye viruset. Dette gir opphav til større epidemier og pandemier i befolkninger over hele verden. Eksempler på dette er spanskesyken (1918), Asiasyken (1957), Hong Kong-syken (1968/69) og svineinfluensaen (2009/2010). Hvorfor har ulike influensavirus stedsnavn, for eksempel Hongkong eller Malaysia? Svar: Influensavirusets får navn etter det stedet hvor det først blir påvist. Det fullstendige navnet inneholder også et nummer som tilkjennegir akkurat dette viruset, samt i hvilket år det ble påvist. Mange influensaepidemier har oppstått i Sørøst-Asia, og man antar at de har oppstått som følge av krysninger mellom influensavirus fra fugl eller dyr og influensavirus fra mennesker. 9 - Diagnose Hvordan diagnostiseres influensa? Svar: Hvis det tas prøve fra nese eller hals tidlig i sykdomsforløpet, kan influensavirus påvises, og virustypen fastsettes. Det kan også tas blodprøve for å påvise antistoffer i blod, men da må det tas en prøve tidlig i sykdomsforløpet og en ny prøve dager senere slik at de to prøvene kan sammenlignes. Slik prøvetakning brukes ikke rutinemessig for å stille diagnosen hos den enkelte pasient. Vanligvis diagnostiseres influensa på grunnlag av typiske symptomer som plutselig innsettende feber, frysninger, hodepine, hoste og verkende kropp. Hvordan vet legen om man har svineinfluensa eller om man har annen influensa? Svar: Hvilket virus du har blitt syk av, vil du først kunne få svar på i ettertid. Influensavirus påvises vanligvis ved å ta en hals- eller neseprøve. Prøven sendes til et laboratorium, og svaret foreligger i løpet av noen dager. Man kan også ta blodprøve, men det er ikke så vanlig. Det spiller ingen rolle for eventuell behandling hvilket influensavirus man har. URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Vaksine mot sesonginfluensa - spørsmål og svar (se også artikkelen nedenfor) Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Influensa. Vaksine mot sesonginfluensa - spørsmål og svar Publisert , oppdatert: , 19:48 Stikkord: Influensa På denne siden finner du svar på vanlig stilte spørsmål om influensavaksinasjon. 1 - Hvem bør ta vaksinen? Hvem anbefales å ta influensavaksine? Svar: Influensavaksinen anbefales spesielt til følgende risikogrupper: Alle fra fylte 65 år Beboere i omsorgsbolig og sykehjem Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon Barn og voksne med: o Diabetes mellitus, type 1 og 2 o Kronisk luftveissykdom o Kronisk hjerte-/karsykdom o Kronisk leversvikt o Kronisk nyresvikt o Kronisk nevrologisk sykdom eller skade o Nedsatt infeksjonsforsvar o Betydelig fedme (BMI over 40) Vaksinen er også anbefalt til personer med ofte og nær kontakt med personer som er spesielt utsatt, for eksempel helsepersonell, pårørende mv. Vaksinen er også anbefalt til svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser. Hvorfor er influensavaksinen anbefalt til gravide? Svar: Fordi gravide har økt risiko for alvorlig influensasykdom med komplikasjoner som lungebetennelse, anbefales sesonginfluensavaksine til gravide i 2. og 3. trimester. Hvis mor utvikler alvorlige komplikasjoner utgjør dette også en risiko for fosteret. Erfaring fra vaksinasjon av gravide mot sesonginfluensa har dessuten vist at antistoffer fra mor overføres til barnet. Dermed beskyttes også barnet den første tiden etter fødselen. Er det trygt for fosteret når gravide får influensavaksine? 15

16 16 Det er betydelig erfaring med bruk av sesonginfluensavaksine til gravide i mange år, bl.a fra USA. Ut fra disse erfaringene er det ikke noe som tyder på at vaksinen øker risikoen for abort eller skader på fosteret. Informasjonsbrev til gravide om influensavaksinasjon Er influensavaksinen anbefalt til barn? Svar: Alle barn som tilhører en risikogruppe anbefales å ta sesonginfluensavaksine. Friske barn har har en mye lavere risiko for å få alvorlig forløp av influensasykdom. Derfor er anbefalingen først og fremst rettet mot barn som har sykdommer som gir økt risiko for alvorlig influensasykdom. Hvis man likevel ønsker å vaksinere barn utenfor risikogruppene, kan man gjøre det. Når det gjelder personer med astma, skal de vaksineres? Vi anbefaler at alle personer med astma får influensavaksine. Dette gjelder også personer med lettere astma. Hvis man er i tvil kan man diskutere dette med fastlegen sin. Hvis jeg er ung og sprek, bør jeg da vaksinere meg? Svar: Unge, friske mennesker tåler vanligvis influensa godt. Livstruende hendelser er uhyre sjelden, men kan forekomme. For yngre personer vil gjennomgått influensa ofte gi en god beskyttelse i flere år mot senere smitte av det samme viruset, samt nært beslektete stammer av det. Influensavaksine er derfor ikke spesielt anbefalt til friske yngre, men det er ikke skadelig å ta vaksinen. De som lever tett innpå, eller jobber med mennesker i risikogruppene, kan vurdere å ta vaksinen for å unngå å smitte disse. Jeg fikk sesonginfluensavaksine i fjor. Trenger jeg da å ta vaksinen i år også? Svar: Årets sesonginfluensavaksine gir beskyttelse mot de samme virusvariantene som fjorårets vaksine. Det anbefales allikevel at pasienter i risikogruppene som ble vaksinert i fjor vaksinerer seg på nytt. Det er to grunner til denne anbefalingen. Vaksiner mot sesonginfluensa gir kortvarig beskyttelse. I tillegg kan personer i risikogruppene, pga. grunnsykdom og/eller alder, ha noe svekket immunrespons ved vaksinering. Hvorfor anbefales ikke influensavaksine til alle? Svar: Influensa kan være ubehagelig når den står på. Men for de aller fleste unge og friske er ikke influensa livstruende, og sykdommen gir heller ikke varig svekket helse i etterkant. Det er derfor de som er utsatt for komplikasjoner som vil ha størst helsegevinst av vaksinasjon. I motsetning til vaksine mot sesonginfluensa (som gir kortvarig beskyttelse), gir gjennomgått influensa en langvarig beskyttelse mot det viruset man ble smittet av samt nært beslektede stammer. Er det noen som ikke bør vaksineres? Svar: Personer med alvorlig allergi for hønseegg bør ikke vaksineres. Har man tidligere hatt alvorlige reaksjoner etter vaksinasjon med tilsvarende influensavaksine eller kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen bør man heller ikke vaksineres. Barn under 6 måneder skal heller ikke vaksineres, fordi sikkerhet og effekt av vaksinen ikke er undersøkt hos så små barn. 2 - Om vaksinen Det anbefales allikevel at pasienter i risikogruppene som ble vaksinert i fjor vaksinerer seg på nytt. Hvordan er vaksinen for sesongen 2012/2013 sammensatt? Svar: Det finnes tre typer influensavaksine som beskytter mot årets influensa: Vaxigrip, Fluarix og Influvac. Disse tre vaksinene beskytter mot de samme sirkulerende influensavirusene: A(H1N1)(svineinfluensavirus) influensavirus A(H3N2) og B. Influensavirus får navn etter det stedet hvor det først blir påvist. Fullstendige navn på stammene som blir brukt i årets vaksine er: A/California/7/2009 (H1N1)pdm09-lignende virus A/Victoria/361/2011 (H3N2)-lignende virus B/Wisconsin/1/2010-lignende virus. Hvordan lages vaksinen? Svar: Virusene som vaksinen skal beskytte mot dyrkes på egg eller i cellekultur, og deretter drepes og renses de før man lager vaksine av dem. Vaksinen inneholder gjerne tre komponenter; to undergrupper av influensa A og en undergruppe av influensa B Brukes kvikksølv eller thiomersal (kvikksølvforbindelse) som konserveringsmiddel i influensavaksinen? Nei, influensavaksinen inneholder ikke kvikksølv eller thiomersal. Under pandemivaksinasjonen i 2009 ble vaksinen levert i flerdoseglass og denne inneholdt thiomersal som konserveringsmiddel. Dette er en kvikksølvforbindelse som har bakteriedrepende effekt og som da var helt nødvendig for å hindre bakterievekst. Vanlig sesonginfluensavaksine leveres i endosepakninger og det er derfor ikke nødvendig å bruke konserveringsmiddel. Hvordan virker vaksinen? Svar: Fra syv til ti dager etter vaksinasjonen har kroppen lagd antistoffer som beskytter mot smitte av liknende virus. Beskyttelsen varer i omtrent ett år. Har sesonginfluensavaksinen noen bivirkninger? Svar:Influensavaksiner gir generelt få bivirkninger, men som ved de fleste vaksiner vil en del kunne oppleve litt ømhet, hevelse og rødhet på injeksjonsstedet. I blant kan en også få allmenne symptomer som lett feber og verkende muskler i et par dager, men det er ikke vanlig. Kan man ta influensavaksine dersom man er allergisk mot egg? Influensavaksinen er dyrket på egg og det må derfor utvises forsiktighet hos de som har eggallergi. For personer med mild eggallergi kan det være aktuelt at vaksinen settes med lege tilstede. Personer som har hatt alvorlige straksallergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk) på egg bør man avstå fra å få vaksinen. Diskuter dette med helsepersonell før vaksinasjon. Kan vaksinen gi influensa? Svar: Nei. Vaksinen kan ikke føre til influensa fordi den ikke inneholder levende virus. 3 - Hvor stor beskyttelse gir vaksinen? Er man immun hvis man har hatt influensa tidligere? Svar: Kun til en viss grad. Viruset som forårsaker influensa forandrer seg regelmessig, slik at personer som har vært smittet eller fått influensavaksine tidligere år allikevel kan bli smittet med en ny stamme. På grunn av dette, samt det at beskyttelse fra vaksiner avtar i løpet av ett års tid, bør personer i risikogruppene vaksineres årlig.

17 Hvorfor kommer influensaen hvert år, og hvorfor gir ikke vaksinen langvarig beskyttelse? Svar: Viruset er hele tiden i endring og nye stammer oppstår kontinuerlig. Mennesker utvikler beskyttelse (immunitet) ved å ha vært smittet eller gjennom vaksine. Siden immunitet er knyttet til enkelte stammer av viruset, vil en ny stamme bety at man vil være mottagelig for sykdommen. Derfor må en ny vaksine utvikles. Det kan hvert år være en eller to undertyper av influensa A og en undertype av influensa B i omløp. Kan man være sikker på å unngå influensa dersom man er vaksinert? Svar: De årene virusstammene i vaksinen sammenfaller godt med virusstammene i omløp er influensavaksinene % effektive hos friske, voksne personer Ekspertene er blitt dyktige til å forutse hvilke stammer som mest sannsynlig vil dominere kommende sesong, og de fleste år er det nå godt sammenfall mellom vaksinen og de sirkulerende stammene. Hva er årsaken til at vaksinerte likevel blir syke? Svar: Man kan være smittet med en influensastamme som vaksinen ikke er rettet mot. Man kan være smittet med et annet virus eller en bakterie som gir influensalignende symptomer. Av ulike grunner kan det hende kroppen ikke klarer å oppnå tilstrekkelig god beskyttelse (immunitet). Allikevel er noe beskyttelse bedre enn ingen; og man blir ikke like syk som hvis man ikke var vaksinert. Man har tatt vaksinen for sent og ikke rukket å oppnå immunitet før man ble smittet. 4- Praktisk om vaksinasjon Hva er det beste tidspunktet for vaksinasjon? Svar: Det beste tidspunktet for vaksinasjon er fra slutten av september til begynnelsen av november, så man rekker å bli motstandsdyktig før vinteren. Man bør ikke vente til influensaepidemien har brutt ut, men det er likevel bedre å vaksinere seg sent enn å ikke ta vaksinen. Hva gjør jeg for å bli vaksinert? Svar: Kontakt legen din for å avtale vaksinering, eller benytt vaksinasjonsdagene i din kommune dersom dette arrangeres. Hva koster vaksinen? Svar: Influensavaksine til pasientene i risikogruppene for sesongen 2012/2013 koster ca. 38 kroner. I tillegg kommer vanlige utgifter i forbindelse med å sette vaksinen. Prisen på influensavaksine til pasienter uten om risikogruppene finnes på våre nettsider. Spørsmål og svar om influensasykdom (se også artikkelen på side...) 5 - Overvåking og registrering Hvorfor kan vi ikke si noe eksakt om vaksinasjonsdekningen blant personer i risikogruppene? Svar: Vaksinasjonsregisteret SYSVAK kan gi antall personer som er vaksinert mot influensa. Imidlertid kan ikke dette registeret gi informasjon om hvilke personer som tilhører risikogruppene. Antall distribuerte doser til kommunene som er beregnet på vaksinasjon av risikogrupper, er derfor det nærmeste vi kommer for å kunne si noe om vaksinasjonsdekningen blant disse personene. URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Publisert september 2012: - Brosjyre til publikum om influensavaksinen Influensasituasjonen i Norge julen 2012 Vaksinasjonsboka - Influensavaksine Publisert september 2012: - Informasjon til helsepersonell om influensavaksine til risikogruppene for sesongen 2012/2013 Publisert september 2012: - Informasjon til publikum om influensavaksinasjon Publisert september 2012: - Informasjonsbrev til gravide om influensavaksinasjon Spørsmål og svar om influensa (se også forrige artikkel) Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Influensa. Vaksine. Ny rapport: Årsrapport 2011 for sykdomsprogrammet: Blod- og seksuelt overførbare infeksjoner Publisert , oppdatert: , 10:55 Folkehelseinstituttet har utgitt en årsrapport for 2011 for blod- og seksuelt overførbare infeksjoner, som omfatter hivinfeksjon, gonoré, syfilis, genital klamydiainfeksjon og hepatitt (A, B, C, D, E). Denne rapporten inkluderer data fra epidemiologisk overvåking og analyse, laboratorieundersøkelser, vaksinedistribusjon og overvåking av vaksinedekning for relevante sykdommer for Den beskriver også utviklingstrekk de senere årene for de aktuelle sykdommene. For nedlasting eller bestilling av rapporten se lenke nedenfor. URL til denne artikkelen: Relaterte publikasjoner (se: Årsrapport 2011 for sykdomsprogrammet: Blod- og seksuelt overførbare infeksjoner Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Kjønnssykdom. Seksuelt overført sykdom. Blodsmitte. For mye eller for lite vitaminer? Publisert , oppdatert: , 15:03 17

18 18 Store deler av befolkningen får i seg mer vitamin A, mens over halvparten av norske voksne får i seg mindre av vitamin D enn det myndighetene anbefaler. Andre vitaminer og kalsium kan i større grad tilsettes matvarer uten at vi får for mye. Dette kommer fram i to utredninger fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Arbeidet med utredningene er ledet av professor Margaretha Haugen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Vurdering av maksimumsgrenser for vitamin A og vitamin D i kosttilskudd (se: Revurdering av modell for beriking av mat og drikke (se: Referanseskode i Helserådet : ERN Stikkord: Vitamin A Økt bruk av sovemidler hos barn og unge Publisert , oppdatert: , 13:44 Bruk av sovemidler hos barn og unge er økende. Det skyldes i hovedsak økt bruk av sovemidler med virkestoffet melatonin, viser en studie fra Folkehelseinstituttet. I Norge og EU er bruk av melatonin kun godkjent til kortvarig behandling av søvnproblemer blant voksne over 55 år. Bruk av melatonin er ikke godkjent for bruk blant yngre på grunn av manglende dokumentasjon på sikkerhet og effekt. - Melatonin er et hormon med en kompleks virkning på døgnrytme. Det kan også påvirke reproduksjonssystemet. Omfattende forskrivning av melatonin til unge i puberteten bør diskuteres i lys av dette, sier Ingeborg Hartz, forsker på Folkehelseinstituttet. Resultater fra studien Andelen barn og unge (0-17-åringer) som fikk resept på sove midler økte fra om lag ni per 1000 i 2004 til 12 per 1000 i Økningen skyldes at bruken av sovemidler med virke stoffet melatonin ble fordoblet i perioden. Bruk av sovemidler med antihistaminer som virkestoff (alimemazin) sank med 20 prosent i perioden, mens bruk av øvrige sovemiddel grupper (benzodiazepiner og z-hypnotika) var stabilt. Reseptuttak av melatonin blant 9-13 år gamle gutter tilsier at halvparten av melatoninbrukerne i denne alderskategorien hentet ut mengder som tilsvarte daglig bruk eller mer over ett år. 25 prosent av disse guttene hentet ut melatonin tilsvarende to døgndoser per dag over ett år. Til sammenligning ble alle andre sovemidler hentet ut i langt mindre mengder. I 2011 var det en topp i bruk av sovemidler blant ett- og toåringer. Sovemiddelbruken sank så med alder, for deretter å stige fra seks-sjuårsalderen. Det forekomm en tredobling av forskrivning av alle typer sovemidler blant jenter fra de er 13 til de blir 17 år (med unntak av benzodiazepiner), fra 0,9 prosent av 13-åringene til 2,5 prosent av 17-åringene. 50 til 60 prosent av barn og unge som fikk resept på sovemidler fikk samtidig resept på legemidler til behandling av kroniske sykdommer, med ADHD som vanligste tilleggsdiagnose. Dette betyr på den andre siden at om lag halvparten av barn og unge som fikk resept på sovemidler, ikke hadde andre kroniske tilleggslidelser de ble behandlet for utover et søvnproblem. Blant nye sovemiddelbrukere i alderen 0-17 år i 2007, hentet 12 prosent av guttene og åtte prosent av jentene fremdeles ut resepter på sovemidler i prosent av disse langtidsbrukerne fikk samtidig resepter på legemidler for kroniske lidelser. Finnes ikke retningslinjer - Vi vet at søvnproblematikk er utbredt blant barn og unge. Samtidig finnes ingen norske retningslinjer for medikamentell behandling av denne type problematikk i denne gruppen. Studier som presenterer faktiske legemiddelforbruksmønstre i denne gruppen kan derfor utgjøre et viktig utgangspunkt for diskusjoner av hva som bør være god praksis og dermed utvikling av anbefalinger, mener Hartz. Studier fra Canada og flere europeiske land sier at tendensen til en økende bruk av sovemidler blant barn og unge ikke er noe unikt i Norge. Forskerne som har jobbet med denne studien er imidlertid ikke kjent med at det tidligere er publisert tilsvarende studie, som beskriver bruk av sovemidler på et slikt detaljert nivå over en tidsperiode i en uselektert populasjon (hele den norske befolkningen). Metode Studien beskriver utviklingen i andel av barn og unge i aldersgruppen 0-17 år som fikk resept på sovemidler i perioden 2004 til Uttak av resepter på sovemidler i 2011 er studert mer i detalj, både med hensyn på bruk i ulike aldre, den totale mengden av sovemidler som hentes ut og om brukerne har kroniske lidelser utover et søvnproblem. Langtidsbruk av sovemidler i perioden er også undersøkt. Studien er gjort med utgangspunkt i data fra det nasjonale Reseptregisteret. Dette registeret inkluderer informasjon på alle reseptuttak, sovemidler inkludert, fra alle apotek i Norge. Det vil si at alle personer i Norge i aldersgruppen 0-17 år i perioden inngår i studiepopulasjonen. Totalt utgjør denne aldersgruppen hvert år om lag én million 0-17 åringer. Bruk av sovemidler ble definert som uttak av minst én resept på et sovemiddel det gjeldende året. Omfang av bruk i 2011 ble målt ved å se på det totale antall definerte døgndoser (DDD) som ble hentet ut i snitt blant brukerne. Forekomst av kronisk sykdom blant brukere av sovemidler i 2011 ble studert ved å undersøke samtidig uttak av legemidler på blå resept for behandling av kroniske sykdommer. Langtidsbruk blant nyoppstartede sovemiddelbrukere i 2007 ble definert som uttak av resepter på sovemidler hvert år i perioden til og med Følgende grupper av sovemidler ble undersøkt: Benzodiazepiner (virkestoffene nitrazepam, flunitrazepam, midazolam), benzodiazepinlignende (virkestoffene zopiklone, zolpidem, også kalt z-hypnotika), melatonin og antihistaminer (virkestoffene alimemazin og prometazin). Studien er gjennomført gjennom et samarbeid mellom forskere ved Høgskolen i Hedmark, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Tromsø. Referanse Ingeborg Hartz, Kari Furu, Trond Bratlid, Marte Handal, and Svetlana Skurtveit. Hypnotic drug use among 0 17 year olds during : A nationwide prescription database study. Scand J Public Health : , first published on October 29, 2012 doi: /

19 Studien er vedlagt nedenfor. URL til denne artikkelen: Relaterte dokumenter (se: Studie: Hypnotic drug use among 0-17 year olds during : A nationwide prescription database study Referansekode i Helserådet : UNG0029.DOC Stikkord: Sovemidler. Veileder for utforming og drift av drikkevannsanlegg på offshoreinnretninger er oppdatert Publisert , oppdatert: , 14:34 3. utgave av veilederen er foreligger nå på både norsk (vannrapport 119) og engelsk (Water Report 120). Av nytt stoff fremhever vi avsnitt om maling av drikkevannstanker og utforming og drift av ledningsnett. I tillegg er stoff om regelverk, vannanalyser og UV-desinfeksjon endret. URL til denne artikkelen: Relaterte dokumenter (se: Vannrapport 119 Nok, godt og sikkert drikkevann offshore (pdf) Water report 120 Safe, Sufficient and Good Potable Water Offshore (pdf) Referansekode i Helserådet : MHV Stikkord: Drikkevann. Offshore. Smitteverndagene 2013, Oslo april. Publisert , oppdatert: , 10:59 Årets Smitteverndager arrangeres på Thon Hotel Opera (Dronning Eufemias gate 4, ved Oslo Sentralstasjon vis a vis Operaen) 22. og 23. april 2013, med start mandag kl og avslutning tirsdag kl Man kan melde seg på konferansen via internett. Smitteverndagene er primært beregnet for smittevernansvarlig lege i kommunen og andre som arbeider med smittevern i kommunene. Andre interesserte er velkomne til å melde seg på, og vil få komme med i den grad vi har plass. Konferansen søkes godkjent som emnekurs for videre- og etterutdanning for spesialitetene allmennmedisin og samfunnsmedisin og for merittering til klinisk spesialist i sykepleie/ spesialsykepleie. Program for konferansen vil senere bli lagt ut på Folkehelseinstituttets nettsider Som alltid mottar vi gjerne forslag til temaer som bør tas opp. Deltakerne må selv ordne med evt. overnatting. Det er reservert et antall rom (som holdes av til 22. mars) på Thon Hotel Opera i forbindelse med konferansen. Dersom man ønsker å benytte seg av tilbudet kan man reservere rom ved å sende e-post til opera@thonhotels.no. Oppgi i så fall referansenr: Kursavgiften på kroner inkluderer lunsj begge dager. Du melder deg på konferansen ved å fylle ut skjema ved å klikke på følgende lenke: (se Påmelding smitteverndagene 2013 Har du spørsmål vedrørende påmelding, kan du sende en e-post til msis@fhi.no. Påmeldingsfristen er 2.april og fra denne dato anser vi påmeldingen som bindende og påmeldte vil bli fakturert da vi er økonomisk forpliktet overfor konferansehotellet. Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Smitteverndager. Toårige opplæringsstipender i intervensjonsepidemiologi Publisert , oppdatert: , 21:02 Det europeiske smittevernsenteret (ECDC) har åpnet rekrutteringsprosessen for stipendiater til European Programme for Intervention Epidemiology Training (EPIET) med oppstart i september Målet med opplæringen er å dyktiggjøre kandidatene for tjeneste i stillinger i infeksjonsepidemiologi og smittevern i Europa. Søknadsfristen er 3. februar Opplæringen vektlegger utbruddsetterforskning, sykdomsovervåking, anvendt forskning og kommunikasjon med beslutningstakere, massemediene, publikum og vitenskapelige miljøer. Stipendiatene vil delta i et treukers innføringskurs før de sendes til et av de europeiske smitteverninstituttene (utenfor eget hjemland) for den toårige opplæringen. I løpet av opplæringsperioden er det flere ukelange kursmoduler organisert i ulike europeiske vertsland. Personer som vurderer å søke, kan ha nytte av å snakke med programmets norske kontaktperson Katrine Borgen eller med nåværende EPIET-kandidater ved Folkehelseinstituttet Anneke Steens og Emily MacDonald. Kontakt da Folkehelseinstituttets Avdeling for infeksjonsovervåking telefon: Utlysningsteksten og mer informasjon finnes på ECDCs nettsider (se lenke under). URL til denne artikkelen: Relaterte lenker (se: EPIET-programmets nettsider Utlysningstekst EPIET-stipendiat Referansekode i Helserådet : OLE Stikkord: Epidemiologi 19

20 20 Toårig opplæringsstipend i folkehelsemikrobiologi Publisert , oppdatert: , 21:01 Det europeiske smittevernsenteret (ECDC) har åpnet rekrutteringsprosessen for kandidater til et toårig opplæringsprogram i folkehelsemikrobiologi, European Public Health Microbiology Training (EUPHEM). Aktuelle kandidater vil følge opplæringen ved ulike folkehelselaboratorier i Europa. Opplæringen starter i september Søknadsfristen er 3. februar EUPHEM-programmet, som startet i 2008, er et samarbeid mellom ECDC, det europeiske programmet for intervensjonsepidemiologi (EPIET) og europeiske folkehelselaboratorier. Målet med opplæringen er å styrke Europas overvåking og kontroll av infeksjonssykdommer gjennom å etablere et europeisk nettverk av folkehelsemikrobiologer og feltepidemiologer for samarbeid i utbruddsetterforskning og smittevernberedskap både nasjonalt og internasjonalt. Målgruppen for denne opplæringen er mikrobiologer eller biologer med mikrobiologisk erfaring og med folkehelseinteresse. Personer som vurderer å søke, kan ha nytte av å snakke med EPIET programmets norske kontaktperson, Katrine Borgen ved Avdeling for infeksjonsovervåking, tlf Mer informasjon og utlysningstekst finnes på ECDCs nettsider (se lenke under). URL til denne artikkelen: Relaterte lenker (se: Utlysningstekst EUPHEM-stipendiat Referansekode i Helserådet : OLE Stikkord: Mikrobiologi. Engstelige og impulsive barn får for mye søtt, mens utadvendte barn har et sunnere kosthold Publisert , oppdatert: , 13:01 Stikkord: Ernæring (se Kosthold), Barns helse Enkelte temperamentstrekk hos småbarn er forbundet med spisevaner som kan ha betydning for overvekt, viser en ny studie ledet av Folkehelseinstituttet. Forskerne undersøkte om temperamentet til småbarn henger sammen med deres inntak av søte drikker, søte Foto: FHI matvarer og frukt og grønnsaker. Disse matvarene er viktig når det gjelder å spise sunt og holde en normal vekt. Nesten 7000 mødre i Den norske mor og barn undersøkelsen svarte på spørreskjemaer om barnas spisevaner og temperament når barna var henholdsvis 18 måneder, tre år og syv år gamle. Når barna var 18 måneder gamle, ble de vurdert i forhold til tre temperamentstrekk: engstelighet, impulsivitet og utadvendthet. Engstelige barn er sjenerte og redde og klenger til de voksne. Impulsive barn er irritable, har raserianfall og er vanskelige til å roe. Utadvendte barn er ofte i godt humør, aktive og svært interessert i andre barn eller voksne. Matvaner etablerer seg tidlig Forskerne fant at barnas temperamentstrekk når de var 18 måneder gamle hang sammen med deres inntak av søte drikker, søte matvarer og frukt og grønnsaker både når de var tre og syv år gamle. Både engstelige og impulsive barn inntok mer søt mat og drikke. Vi hadde forventet at impulsive barn som får raserianfall også får mer og konsumerer mer søtsaker. Det som var overraskende var at også de engstelige, tilbaketrukne barna fikk mye søtt, forteller Professor Margarete Vollrath, seniorforsker ved Divisjon for psykisk helse og hovedforfatteren bak studien. Resultatene bekrefter en av våre tidligere analyser hos de samme barna som viste en sammenheng mellom både engstelighet og impulsivitet da de var 18 måneder-gamle og inntak av søt mat og drikke i samme alder, sier Vollrath. Det vi virkelig var overrasket over var at temperamentstrekk som var vurdert såpass tidlig fortsatte å ha betydning for barnas spisevaner når de begynte på skolen. Dette kan være fordi tidlig etablerte spisemønstre er svært stabile. Forskerne ble også overrasket over å finne at de utadvendte barna spiste mer frukt og grønnsaker. Foreldre har kanskje noe av ansvaret Vollrath forteller at inntak av søt mat og drikke virker stemningsregulerende både hos barn og voksne man føler seg mer tilfreds og avslappet når man har spist noe søtt. Dessverre er søt mat og drikke også en risikofaktor for overvekt. For stressede foreldre er det av og til lettere å gi etter for barnas lyst på godsaker, enten for å roe masete barn i stressende situasjoner eller for å trøste engstelige og ulykkelig barn. Dette kan være med på å skape eller forsterke en preferanse for søt mat hos disse barna. Funnene som viser at de utadvendte barna er så mye flinkere til å spise frukt og grønnsaker er spesielt interessante. Mange barn nøler med å prøve ut nye typer mat, og grønnsaker er ikke alltid like populære. Utadvendte barn er generelt sett mer utforskende og det betyr kanskje også at de nøler mindre når det gjelder å prøve frukt og grønt. Hva kan foreldre gjøre? Helt sikkert er at foreldre ikke skal venne barnet til søt smak i drikke, og ikke tilby godterier for å trøste eller roe barnet. Søt mat og drikke skal ikke brukes til å regulere barnets stemning, uansett om foreldre synes synd på barnet eller om barnet får raserianfall. Det betyr ikke at lørdagsgodt må avskaffes, men det skal ikke etableres en kopling mellom dårlig humør og inntak av søtt. Foreldre kan isteden bruke fersk frukt og grønt i slike situasjoner, råder Vollrath.