Innledning. Bruk av evnetester i skolen: Muligheter, utfordringer og dilemmaer

Transkript

1 Bruk av evnetester i skolen: Muligheter, utfordringer og dilemmaer ISP Ulf Tore Gomnæs Innledning 1. Om intelligens og tester 2. Hva brukes evnetester til? 3. Utfordringer og dilemmaer Begrepsbruk: Intelligens IQ Kognitive evner Læreforutsetninger 1

2 1. Om intelligens og tester Hva er intelligens? "Noe man måler med intelligenstester". Et omdiskutert begrep. En abstraksjon som referer til en (antatt) indre egenskap. Generell intelligens Spearmans g-faktor Cattel-Horn-Carrol-teorien (CHC-teorien). CHC-modellen 2

3 Evnetester Evnetestenes historie og utviklingshemmedes historie er nært forbundet. Binet & Simon 1904: Utviklet en test for å skille ut de som presterte (for) dårlig i skolen pga utviklingshemming (og ikke andre faktorer). (Esping & Plucker 2015) Et sentralt dilemma: Som et verktøy for å identifisere de som har behov for hjelp og støtte, eller for å skille ut og kontrollere de som ikke passer inn? Lave skårer på en evnetest har som regel vært forbundet med noe negativt. Måler intelligenstester intelligens? Måler mestring av konkrete oppgaver Som gir grunnlag for å trekke slutninger om Elevenes evnenivå Elevens evneprofil, dvs sterke og svake sider Wechslers evnetester: WPPSI, WISC og WAIS. 3

4 2. Hva brukes evnetester til? Fire sentrale områder: Skoleverket (læreforutsetning) Helsevesenet (diagnoser) Rettssystemet (straffeutmåling) Arbeidslivet (ansettelser) Evnetester i skoleverket Utføres først og fremst av PP-tjenesten. Ved forespørsel om sakkyndig vurdering. Ved utredning av lærevansker. Skal benyttes sammen med annen kartlegging. 4

5 Bruk av evnetester mulige føringer i styringsdokumentene 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten. Bør lovteksten endres? 5-1. Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. 5

6 Momenter som skal utredes i den sakkyndige vurderingen: 1. Elevens utbytte av den ordinære undervisningen 2. Elevenes lærevansker og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen 3. Elevenes realistiske opplæringsmål 4. Elevenes muligheter i en ordinær opplæring 5. Opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud Veileder til Spesialundervisning (Udir 2014/ 2017, s ) Egne undersøkelser av PP-tjenesten Det finnes også en rekke kartleggingsprøver og diagnostiske prøver som er standardiserte, og som gir en indikasjon på elevens nivå sammenlignet med et landsgjennomsnitt. Ulike prøver og tester kan være ett av flere hjelpemidler i vurderingen av om eleven har behov for spesialundervisning. Veileder til Spesialundervisning (Udir 2014/ 2017, s ) 6

7 Pedagogisk relevans av en evnetest Muligheter: Kan gi grunnlag for hypoteser om vansker, og dermed en forståelse av hvilken type tiltak som bør vurderes. Kan bidra med forståelse av elevens: Sterke og svake sider Generelle evnenivå Begrensinger: Å undersøke en persons potensial for læring krever dynamisk kartlegging. (Borkowski m.fl 2009) Standardiserte evnetester: kartlegger mestring av oppgaver uten hjelp å støtte. undersøker ikke barnets potensial til å lykkes med veiledning, støtte og/ eller øvelse. Vi trenger informasjon om mestring i naturlige situasjoner hvor det også er tilgang på støtte. 7

8 Reliabilitet: Hvor nøyaktig måler testen disse egenskapene? The WISC-V is considered to have outstanding reliability. Sattler m.fl (2016, s.63) MEN: Svak reliabilitet i det lave området. Reliabilitet i det lave området WISC-V: Tallhukommelse alder 14:0-14:3 (jf Withaker 2013) 8

9 3. Utfordringer og dilemmaer Hvordan brukes evnetestene? Vi har lite systematisk kunnskap om bruken: Hvilke kriterier anvendes som grunnlag for å gjennomføre en evnetest? Foreldre informeres ofte ikke godt nok om testen. (jf Pihl 2002, Fjeld 2015) Hvordan oppleves testene? Av barnet, av foreldre? Hvordan tilbakemeldes resultatet? Hva kommer det ut av en evnetest? Bedre forståelse og gode tiltak, eller usikkerhet og bekymringer? International Test Commission (ITC) 1.3 Ta ansvar for egen bruk av tester Kun tilby test-tjenester og kun bruke tester som de er kvalifiserte for Være oppmerksom på evt. utilsiktede konsekvenser av testbruk Søke å unngå å gjøre skade på eller forårsake ubehag for de involverte i testprosessen Gi muntlige tilbakemeldinger til testtakere på en konstruktiv og støttende måte. ITC 2000/

10 Veien videre Økt læringstrykk og økt vekt på kartlegging. Tidlig innsats Større etterspørsel og bruk av evnetester i skoleverket? Protodisease Proto-illness (jf Rose 2009, Gillespie 2015) Kort oppsummert Bedre teoretisk og empirisk grunnlag for forståelsen av intelligensbegrepet og utvikling av evnetester i løpet av de siste årene. Resultater fra en evnetest: Kan bidra til diagnostisering og kategorisering av elevenes vansker, og en slik gruppetilhørighet kan gi en antydning om tiltak som bør vurderes. Kan si noe om barnets sterke og svake sider. Sier lite om den enkeltes utviklingsmuligheter og hva den enkelte har behov for i en opplæringssituasjon. På bakgrunn av etiske utfordringer ved anvendelse av evnetester, er det et tankekors at vi har liten systematisk oversikt over bruken og hva den fører til. 10

11 Litteratur Borkowski, J.G., Carothers, S.S. Howard, K., Schatz, J. & Farris, J.R Intellectual Assessment and Intellectual Disability. I:Jacobsen, J.W., Mulick, J.A. & Rojahn, J. Handbook of Intellectual and Developmental Disabilities. New York: Springer Cohen, R.J., Swerdlik, M.E. & Sturman, E.D Psychological Testing and Assessment. An Introduction to Tests and Measurment. Eigth Edition. New York: McGraw-Hill Esping, A. & Plucker, J.A Alfred Binet and the Children of Paris. I: Goldstein, S., Princiotta, D, Naglieri, J.A. (ed.) Handbook of Intelligence. Evolutionary Theory, Historical Perspective, and Current Concepts. New York: Springer Engen Nilsen, D.Ø WISC-IV. Tolkning og rapportering. Oslo: Gyldendal Fjeld, F.E Bruk av WISC-IV i pedagogisk-psykologisk tjeneste. Hvordan vurderer ansatte i PPT WISC-IV som et verktøy i utredning av barn? Masteroppgave i spesialpedagogikk. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Galta, H Tolkning av WISC-IV. Teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget Gillespie, C Social effects of health screening and a proto-illness. I: Sociology of Health & Illness. Vol. 37. No. 7. DOI: /1467/ International Test Commission 2000: Internasjonale retningslinjer for bruk av tester. Norsk psykologforening (Engelsk utgave fra 2013 er identisk på de punktene som er gjengitt) Kaufman, A.S., Raiford, S.E. & Coalson, D.L Intelligent testing with the WISC-V. New Jersey: Wiley. Newton, J.H. & McGrew, K.S Introduction to the special issue: Current research in Cattel- Horn-Carrol-based assessment. I: Psychology in the Schools. Vol. 47 (7). DOI: /pits Phil, J Intelligenstesting av minoritetselever. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Nr 5, 2002 Rose, N Livets politik. Biomedicin, magt og subjektivitet i det 21. århundre. Danmark: Dansk psykologisk forlag Sattler, J.M., Dumont, R. & Coalson, D.L Assessment of Children. WISC-V and WPPSI-IV. San Dieago: Jerome M. Sattler, Publisher, Inc. Urbina, S Tests of Intelligence. I: Sternberg, R.J. & Kaufman, S.B. The Cambridge Handbook of Intelligence. Cambridge: Cambridge University Press Whitaker, S Intellectual Disability. An Inability to Cope with an Intellectually Demanding World. New York: Palgrave MacMillan WISC-V Manual Del 1. 11