Skogbrukets Kursinstitutt

Transkript

1 Årsberetning 2007

2 Skogbrukets Kursinstitutt Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) ble stiftet 20. august 1958 etter initiativ av Det norske Skogselskap. Instituttet fikk sitt nåværende navn i Formålet Skogbrukets Kursinstitutt er et interessentskap som har til formål å være et service- og kompetansesenter for næringsutvikling og forvaltning av skog- og andre arealressurser. Gjennom sin virksomhet skal SKI tilby næringsaktører og forvaltning markedstilpassede tjenester og produkter. Årsmøtet Årsmøtet er SKIs øverste organ og består av én representant for hvert medlem. Tillitsvalgte for årsmøtet er forstkandidat Knut Dæhlen (ordfører) og skogeier Grete Karine Bruce (varaordfører). Styret Styret består av 7 medlemmer. Av disse er 5 valgt av årsmøtet. Ett medlem er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet (1) og ett medlem er valgt av de ansatte (2). Leder: Skogeier Even Mengshoel til 2008 (styremedlem 2009) Nestleder: Fylkesskogsjef Kjersti Kinderås til 2008 (styremedlem 2008) Styremedl.: Fagsjef Bjørn Helge Bjørnstad (2) til 2008 Skogeier Thomas Meinich til 2009 Enhetsleder Sjur Haanshus (1) til 2009 Adm. direktør Olav Kaveldiget til 2008 Rådgiver Svein M. Søgnen til 2008 Varamedl.: 1. Bonde Hans Olav Lahus til Adm. direktør Gudbrand Kvaal til ) Seksjonssjef Liv-Marit Strupstad, personlig varamedlem for Sjur Haanshus 2)Fagsjef Eva Skagestad Størdal, personlig varamedlem for Bjørn Helge Bjørnstad Valgkomitéen Jens Nicolai Jenssen (leder), Johan Christian Haugan, Christian Ramberg og Turid Fluge Svenneby. Medlemmene SKIs medlemmer er organisasjoner og institusjoner som har interesser knyttet til instituttets formål. Ved utgangen av 2007 hadde SKI 38 medlemmer. Medlemsorganisasjoner per : Allskog BA AT Skog BA Bergen og Hordaland Skogselskap Det norske Skogselskap Glommen Skog BA Havass Skog BA Helgeland Skogselskap Jenter i Skogbruket Mjøsen Skog BA Namdal Skogselskap Naturviterne Norges Skogeierforbund Norsk institutt for skog og landskap Norsk Virkesmåling NORSKOG Oppland Skogselskap Salten Skogselskap Skogbrand Skogbrukets Landsforening Skogselskapet i Aust-Agder Skogselskapet i Buskerud Skogselskapet i Hedmark Skogselskapet i Møre og Romsdal Skogselskapet i Oslo og Akershus Skogselskapet i Rogaland Skogselskapet i Trøndelag Skogselskapet i Vest-Agder Skogselskapet i Østfold Sogn og Fjordane Skogeigarlag BA Sogn og Fjordane Skogselskap Statskog SF Telemark Skogselskap Treforedlingsindustriens Bransjeforening Treindustrien Troms Skogselskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Vestfold Skogselskap Viken Skog BA Foto: SG 2 Foto på omslag: Svein Grønvold (SG) og Jørn-R. Follum (JRF)

3 Årsmøtet 2007 Årsmøtet 2007 ble arrangert på Honne 23. august Av de 38 medlemsorganisasjonene var 27 representert. Årsmøtet behandlet årsberetning, godkjente regnskapet for 2006, vedtok reviderte vedtekter for SKI og gjennomførte valg. Tord K. Rindal er ansatt som seniorprosjektleder i skogbruk. Knut Dæhlen ble gjenvalgt som årsmøtets ordfører for ett år, mens Grete Karine Bruce ble valgt inn som årsmøtets varaordfører for to år. Olav Kaveldiget, Kjersti Kinderås og Svein M. Søgnen ble valgt som styremedlemmer for ett år. Even Mengshoel og Thomas Meinich ble valgt som styremedlemmer for to år. Even Mengshoel og Kjersti Kinderås ble begge gjenvalgt som henholdsvis styreleder og nestleder for ett år. Direktør Knut Berg, prosjektleder Eli Bjorvatten og skogeier Gjert Heiberg gikk ut av styret. Adm dir. Knut J. Huse gikk ut av styret som følge av nye vedtekter. Even Mengshoel presenterte styrets beretning, og utdypet styrets arbeid med ny strategisk plan. Styret er svært tilfreds med å registrere at kursaktiviteten i Aktivt Skogbruk øker. For å nå målgruppene bedre, ønsker styret økt satsning på fjernundervisning. Internasjonalt arbeid bl.a. gjennom Norwegian Forestry Group og arbeidet i Lære med skogen som sekretariat for LEAF (Learning about Forests) er interessant. Samarbeidsavtaler med Norsk institutt for skog og landskap og Det norske Skogselskap vil gi gode muligheter for å hente ut synergieffekter. Styreleder takket for bidrag og gode tilbakemeldinger fra Landbruks- og matdepartementet. Styreleder presenterte styrets forslag til vedtektsendringer som ble vedtatt med mindre endringer. Knut J. Huse orienterte om overordnede målsettinger og arbeidsoppgaver for Leder for avdeling for skogfag, Jørn-R. Follum, og medarbeidere i skogfagavdelingen orienterte om årets skogfaglige oppgaver. Jon Eivind Vollen, leder for avdeling for pedagogikk og produksjon, og medarbeidere i avdelingen, presenterte et utvalg av SKIs digitale satsinger. Personale SKI har gjennom året hatt 21 ansatte med ca. 15 årsverk knyttet til de to fagavdelingene. Administrasjonsavdelingen utgjør ca. 4 årsverk. Noen av disse ressursene er delt med Honne Hotell og Konferansesenter AS. Marit Engen er ansatt som prosjektleder i et to-årig fjernundervisningsprosjekt. Utviklingen siste fem år for antall arrangementer og deltakere i SKIs regi, og antall studietimer og kursdeltakere for Aktivt Skogbruk-kurs. 3

4 Styrets beretning Skogbrukets Kursinstitutt har forretningskontor på Biri i Gjøvik kommune. I arbeidet med strategisk plan for perioden understreket styret at det er av stor betydning at SKI har kompetanse og organisering som er tilpasset de ønsker og krav instituttets brukere etterspør. SKI må ha en brei forankring, slik at helheten i næringen kan fanges opp i kompetansetiltakene. Dreining mot at næringsmulighetene tuftes på ulik type arealbruk, utfordrer også SKI ved å ha kompetanse utover den tradisjonelle skogbruksnæringen. All næringsutøvelse som bygger på arealbaserte ressurser vil derfor måtte ligge innenfor instituttets arbeidsområde. Vedtekter Etter at arbeidet med strategisk plan ble fullført i 2006 vedtok styret å gå gjennom vedtektene og la fram forslag til nye vedtekter for årsmøtet. De ble enstemmig vedtatt. Den viktigste endringen er at vedtektenes formålsparagraf og strategisk plan er samordnet. Antall styremedlemmer ble redusert fra 9 til 7, hvorav en var SKIs administrerende direktør. Valgkomiteen er redusert fra 5 til 4 medlemmer. Årsmøtets oppgaver er oppdatert og bestemmelsen om fagråd går ut. Det er også gjort en del språklige endringer. Samarbeid Fra 2003 til 2007 har flere av SKIs samarbeidsparter arbeidet med endringer av organisatoriske forhold for egne institusjoner. I prosessene knyttet til etableringen av Norsk institutt for skog og landskap og til organisasjonsendringene i Det norske Skogselskap, har også SKI vært trukket med. Som resultat av de prosessene er forholdet til Det norske Skogselskap og til Norsk institutt for skog og landskap stadfestet gjennom forpliktende samarbeidsavtaler. Dette har allerede gitt resultater. Styret understreker betydningen av å kunne hente ut synergieffekter gjennom et tettere samarbeid med Det norske Skogselskap og Norsk institutt for skog og landskap, og de nye samarbeidsavtalene er et viktig fundament for videre utvikling. Skogeieropplæring Styret er svært tilfreds med å registrere at kursaktiviteten i Aktivt Skogbruk er oppadgående. Med om lag 5 % økning i antall tiltak i forhold til fjoråret, ser vi bl.a. resultatet av den omorganiseringen som ble gjennomført fra Det er av stor betydning at Aktivt Skogbruk har en tett og nær kontakt med skogbruksnæringen. Aktivt Skogbrukinstruktørene har sammen med studielederne i skogeierandelslagene og kommunale skogbruksfunksjonærer en sentral rolle i dette arbeidet. I tillegg til instruktørenes engasjement, er det en viktig oppgave for administrasjonen på Honne å holde nær kontakt med skogeierandelslagene og Norges Skogeierforbund. Et eksempel på dette er SKIs bidrag til Glommens «Tid for skog»-kampanje som ble startet opp i Endrede arbeidsmetoder hos næringsaktørene, fordrer også at Aktivt Skogbruk-systemet videreutvikles, ikke minst er det viktig at utviklingsarbeidet knyttet til å utnytte instruktørenes kompetanse til mer enn tradisjonelle kurs, fortsetter. Annen kursvirksomhet Den kursvirksomheten som gjennomføres av fagstaben ved SKI på Honne, har holdt seg på et jamnt nivå de siste årene. Også denne aktiviteten har endret seg fra ordinære kurs gjennomført på Honne, til korte arrangementer med ulike faginnlegg rundt om i landet. For å møte slike ønsker, er det viktig med stor fleksibilitet i fagstaben. Utviklingen av digitale læringsarenaer er også et sentralt arbeid som inngår i den fleksibiliteten instituttet må utvise. For å styrke SKIs fjernundervisning har instituttet ansatt en prosjektleder med ansvar for dette området fokus er på organisering, administrasjon og markedsføring. Ved årets slutt var en ny og bedre læringsplattform etablert. Til tross for at SKI legger stor vekt på å møte brukerne så nær deres arbeidsplass som mulig, er det hyggelig å oppleve at det også lar seg gjøre å trekke større grupper til fasilitetene på Honne, enten på SKIs egne arrangement eller arrangement i samarbeid med andre. Et eksempel på det siste er NORSKOGs Skogforum som i år samlet over 120 personer over to dager i november. SKI har i 2007 satset betydelig på utvikling innen kjerneområder som pedagogisk metodeutvikling. Satsningen er et sentralt element i det kontinuerlige arbeidet med å Foto: Gunnar O. Hårstad 4

5 forbedre SKIs produkter og tjenester. Utviklingsarbeidet setter bedriften i stand til å ta i bruk hensiktsmessige metoder og løsninger, og må ses i et langsiktig perspektiv. Prosjekter I tillegg til utvikling av kurs og andre kompetansetiltak, arbeider SKI med ulike prosjekter knyttet til utredninger og utviklingsarbeid. For å benytte større deler av fagstabens kompetanse, ønsker SKI å styrke dette arbeidsområdet videre. Et viktig element i dette arbeidet er å utnytte den kompetansen som SKI gjennom den siste tiden har opparbeidet seg innen bruk av den digitale teknologien. SKI har i løpet av året videreført satsningen på Internett som viktig læringsarena, men også utvikling av nettsteder, redaksjonelle tjenester og teknisk drift av nettsteder er en sentral del av dette satsningsområdet. Skolerettet arbeid Satsingen på nettportalen skoleskogen.no har gitt arbeidet rettet mot barn og unge nye muligheter tilpasset skolens nye planer i Kunnskapsløftet. Spesielt merker vi nå at vi når gruppen av ungdomsskoleelever bedre enn før gjennom økt bruk av ressursene på treveven.no og energiveven. no. Sammen med Det norske Skogselskap har vi tilrettelagt rekrutteringsprosjektet Den nye trealderen. Dette prosjektet har blitt bevilget støtte fra Innovasjon Norge, noe som i vesentlig grad gjør det mulig å skape aktivitet i samarbeid med fylkesskogselskapene som vil være operatører. SKI har fra 2007 overtatt koordinatorrollen for det internasjonale skolenettverket Learning About Forests (LEAF) som er et av programmene som gjennomføres i regi av Foundation for Enviromental Education (FEE). Arbeidet gir mulighet til økt internasjonal utveksling av erfaringer og gir samtidig mulighet til å sette dagsorden i arbeidet rettet mot skolene. Det er i denne sammenhengen vedtatt at Bioenergi fra skog er nettverkets hovedtema fra Internasjonalt SKIs internasjonale satsning er nå i ferd med å bære frukter. Gjennom arbeidet i Norwegian Forestry Group (NFG) er SKI i år engasjert i et skogprosjekt i Armenia, et prosjekt som blir videreført og trolig utvidet i Andre internasjonale oppdrag er avtalt for Det er også inngått en intensjonsavtale med All-Russia Institute of Continuous Education in Forestry. konferansesenterets posisjon i markedet, og arbeider med alternative konsepter for dette. Arbeidsmiljø, likestilling og økonomi Bedriften er tilknyttet ekstern bedriftshelsetjeneste. Det har ikke forekommet ulykker eller skader hos ansatte i forbindelse med arbeid i Arbeidsmiljøet anses for godt. Årets sykefravær utgjør 6,3 %. Langtidsfravær (mer enn 16 dager) utgjør 4,7 %. Styret legger vekt på å finne tiltak som kan redusere langtidsfraværet. Skogbrukets Kursinstitutts styre består av 7 medlemmer, hvorav 1 kvinne. Av instituttets 21 ansatte er 9 kvinner. Av Aktivt Skogbruks totalt 61 instruktører, er 4 kvinner. Virksomhetens aktiviteter medfører verken forurensing eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. SKIs virksomhet er avhengig av gode samarbeidsforhold til en rekke instanser, organisasjoner og bedrifter innenfor og utenfor skogbruksnæringen. Landbruks- og matdepartementet er en betydelig bidragsyter til SKIs prosjektmidler. Styret merker seg gjennom dette tilskuddet den betydning departementet tillegger SKI som skogbrukets opplæringsog etterutdanningsinstitusjon. Voksenopplæringsmidler og prosjektmidler fra andre samarbeidspartnere utgjør viktige økonomiske bidrag til virksomheten. Styret ønsker å takke alle instituttets samarbeidspartnere og de ansatte for samarbeid og innsats i SKIs regnskap viser en omsetning på kr og et overskudd på kr Styret mener at regnskapet gir et rettvisende bilde av resultatet i selskapet. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2007 er satt opp under denne forutsetning. Even Mengshoel Styreleder Bjørn Helge Bjørnstad Biri, Kjersti Kinderås Nestleder Sjur Haanshus Honne Hotell og Konferansesenter AS Honne Hotell og Konferansesenter AS er et heleid datterselskap. SKI ønsker å styrke hotellets og Olav Kaveldiget Svein M. Søgnen Thomas Meinich Knut J. Huse adm. dir. 5

6 Resultatregnskap Prosjektinntekter Kursavgifter og materiell Sum driftsinntekter Voksenopplæringsmidler Sum driftstilskudd Sum driftsinntekter og tilskudd Note Kostnader kurs, prosjekter og matriell Lønnskostnad Note Kostnader lokaler Kontor og administrajonskostnader Reiser, møter, markedsføring Avskrivning Note Innkommet på tidl. avskr. fordr. Note Tap på fordringer Note Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Annen renteinntekt Verdiøkning markedsbaserte aksjer og andeler Andre finansinntekter Sum finansinntekter Finanskostnader Verdireduksjon markedsbaserte aksjer og andeler Annen rentekostnad Sum finanskostnader Netto finansposter Årsresultat Disponering av årsresultatet Overført til annen egenkapital Sum disponeringer

7 Balanse EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Anleggsmidler Varige driftsmidler Maskiner, inventar o.l Note Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap Note Aksjer Note Andeler i Skogbr. Kurssenter AL Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Fordringer på konsernselskap Note Sum fordringer Egenkapital Innskutt egenkapital Kapitalkonto Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Markedsbaserte aksjer og andeler Note Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Note Sum omløpsmidler Sum eiendeler Biri, Even Mengshoel Styreleder Kjersti Kinderå Nestleder Bjørn Helge Bjørnstad Sjur Haanshus Olav Kaveldiget Thomas Meinich Svein M. Søgnen Knut J. Huse adm. dir. 7

8 Noter til regnskapet Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små selskaper gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Finansielle eiendeler Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi i tråd med regnskapslovens 5-8. Selskapets øvrige investeringer i aksjer og andeler er vurdert til anskaffelseskost. Disse investeringer nedskrives til virkelig verdi ved et verdifall som ikke forventes å være forbigående. Betinget pensjonsforpliktelse vedrørende administrende direktør Skogbrukets Kursinstitutt inngikk i 2003 en avtale med administrende direktør om en betinget pensjonsytelse som ble revidert i Som følge av avtalens betingede karakter er ikke denne medtatt i regnskapet. Den betingede forpliktelsen er pr beregnet å være kr Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 5 % Forventet lønnsregulering 3,5 % Forventet pensjonsøkning 3,5 % Forventet G-regulering 3,5 % Forventet avkastning på fondsmidler 0 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Note 3 - Varige driftsmidler Inventar Inventar Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler 0 0 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi Årets avskrivning Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Økonomisk levetid Avskrivningsplan 3-10 år Lineær Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser, kalt ytelsesplaner. Årlig innbetaling til forsikringsselskapet, herunder årlig premie samt innbetaling til premiefondet kostnadsføres som pensjonskostnad. Pensjonskostnaden klassifiseres som ordinær driftskostnad og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Pensjonen tilfrdsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m Lønnskostnader mm Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Lønnskostnader Antall årsverk i 2007: 19 I tillegg har instruktører i Aktivt Skogbruk utført til sammen 5 årsverk. Godtgjørelse ( i kroner ) Direktør Styret Lønn Ytelse til pensjonsforpliktelse Andre ytelser Revisor Kostnadsført honorar til revisor for 2007 utgjør kr for revisjon og kr for andre attestasjoner. 8 Note 4 - Aksjer og andeler i andre selskaper Anleggsmidler: Eierandel Anskaf- Balanseførtfelseskost verdi Honne Konferansesenter AS 100,0 % Norwegian Forestry Group AS 16,7 % Skogbrukets Konferansesenter AS 34,9 % Sum Note 5 - Mellomværende med selskap i samme konsern Andre fordringer Honne Hotell og Konferansesenter AS Note 6 - Markedsbaserte aksjer og andeler Anskaff. Balanseført- Markeds- Eierandel kost verdi verdi DnB NOR Health Care 0 % DnB NOR Global 0 % DnB NOR Europa 0 % Sum Note 7 - Kontanter m.m Av likvide midler er kr bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto.

9 9

10 Nye Vedtekter 1 Formål Skogbrukets Kursinstitutt er et interessentskap som har til formål å være et service- og kompetansesenter for næringsutvikling og forvaltning av skog- og andre arealressurser. Gjennom sin virksomhet skal SKI tilby næringsaktører og forvaltning markedstilpassede tjenester og produkter. 2 Medlemmer Medlemmer av Skogbrukets Kursinstitutt kan være organisasjoner og institusjoner som har interesse i kunnskapsspredning og kompetanseheving i skogbruk og tilgrensende fagområder. Nye medlemmer tas opp på vilkår som årsmøtet fastsetter med 2/3 flertall. Et medlem kan tre ut, men kan ikke kreve refundert noen av de midler som er skutt inn eller opparbeidet i Skogbrukets Kursinstitutt. 3 Administrasjon Skogbrukets Kursinstitutts forretningskontor er i Gjøvik kommune med adresse 2836 Biri. Skogbrukets Kursinstitutt ledes av et styre med en administrerende direktør som daglig leder. Styrets leder og daglig leder representerer instituttet utad og tegner dets firma i fellesskap. Styret kan meddele prokura. 4 Årsmøte Skogbrukets Kursinstitutts øverste myndighet er årsmøtet som består av en -1- representant for hvert av instituttets medlemmer. Hver representant har en stemme. Fraværende medlemmer kan avgi stemme ved skriftlig fullmakt til tilstedeværende medlem. Ingen kan møte med mer enn to fullmakter. For at årsmøtet skal være beslutningsdyktig, må minst halvparten av medlemmene inklusive fullmakter være representert. Ved stemmelikhet er ordførerens stemme avgjørende, unntatt ved valg hvor det skal foretas loddtrekning. Årsmøtet holdes hvert år, og innkalles av ordføreren i samråd med styret. Innkallingen skjer med minst fire ukers varsel. Årsmøtet skal: 1. Behandle styrets årsberetning 2. Behandle Skogbrukets Kursinstitutts årsregnskap 3. Velge ordfører og varaordfører. Begge velges for to år av gangen 4. Velge medlemmer og to varamedlemmer til styret, samt leder og nestleder ( 5) 5. Velge revisor som skal være statsautorisert, og fastsette dennes godtgjørelse 6. Velge valgkomité ( 6) 7. Behandle godtgjøring av tillitsvalgte 8. Behandle vedtektsendringer 9. Behandle opptak av nye medlemmer 10. Behandle andre saker som styret legger frem Saker som medlemmer ønsker behandlet på årsmøtet må være meldt til styret innen seks uker før årsmøtet. Saker som ikke står på dagsorden kan bare behandles når 2/3 av de fremmøtte representanter inklusive fullmakter, stemmer for det. Årsmøteprotokollen underskrives av ordføreren (møteleder) og to representanter valgt av årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte holdes hvis styret eller minst 1/5 av medlemmene forlanger det. Det ekstraordinære møtet behandler de saker som er nevnt i innkallingen. Ekstraordinært årsmøte innkalles av ordføreren i samråd med styret og med samme varsel som for det ordinære årsmøtet. Representantenes utgifter i forbindelse med møtene, bæres av de enkelte medlemmer. 5 Styret Styret består av sju medlemmer. Ingen av Skogbrukets Kursinstitutts medlemmer kan ha mer enn ett styremedlem. For de årsmøtevalgte styremedlemmer velges to varamedlemmer. Ett styremedlem med varamedlem oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet. Ett styremedlem med varamedlem velges av og blant de ansatte. Styrets medlemmer og varamedlemmer velges for to år. Styrets leder og nestleder velges av årsmøtet blant styrets medlemmer. Leder og nestleder velges for ett år. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styret er til stede. Ved stemmelikhet i styret er lederens stemme avgjørende. 10

11 Daglig leder har rett og plikt til å delta i styremøter. 6 Valgkomité Valgkomiteen består av fire medlemmer med personlige varamedlemmer. Medlemmene og varamedlemmene velges for to år og kan ikke gjenvelges mer enn en gang. Årsmøtet velger hvert år leder i valgkomiteen. Valgkomiteen skal forberede alle valg i årsmøtet. Valgkomiteens innstilling skal foreligge senest fem uker før årsmøtet. Valgkomiteen foreslår godtgjørelse til tillitsvalgte. 7 Vedtektsendringer Vedtak om endringer av vedtektene krever 2/3 flertall blant Skogbrukets Kursinstitutts medlemmer. 8 Oppløsning Vedtak om oppløsning av Skogbrukets Kursinstitutt krever 3/4-flertall blant instituttets medlemmer. Ved oppløsning tilfaller Skogbrukets Kursinstitutts midler Det norske Skogselskap. Vedtekter vedtatt 9. september 1968 Endringer av 25. april april august juni mars april august

12 Faglig virksomhet Aktivt Skogbruk I 2007 er det gjennomført 421 tiltak, med til sammen 4093 deltakere. Fordeling av faginnhold for de gjennomførte tiltak var (fjorårstall i parentes): 25 % (18 %) biologiske emner, 14 % (7 %) økonomiskadministrative emner og 50 % (57 %) tekniske emner. For 12 % (18 %) av tiltakene har instruktørkompetansen vært benyttet til andre lokale skogbruksaktiviteter som skogdager, skogkvelder ol. I tillegg var det påmeldt 22 deltakere på fjernundervisningsmoduler. Kvinnedeltakelsen på kurs i Aktivt Skogbruk i 2007 var i gjennomsnitt på ca. 14 %. Deltakelsen varierer for ulike kursvarigheter: 16 % for 4 timer, 10 % for 7,5 timer, 22 % for 10 timer, 13 % for 15 timer og 9 % for 52,5 timers kurs. Andelen varierer også fra fylke til fylke (se figur). FINNMARK TROMS NORDLAND NORD -TRØNDELAG SØR-TRØNDELAG MØRE & ROMSDAL SOGN & FJORDANE HORDALAND ROGALAND VEST-AGDER AUST-AGDER TELEMARK VESTFOLD BUSKERUD OPPLAND HEDMARK Utvilingen av Aktivt Skogbruk-kurs de siste ti år. Kvinneandel på Aktivt Skogbrukskurs 2006 Regionalt og lokalt nettverks- og kontaktarbeid Instruktørene arbeider systematisk for å sikre kontakt og samarbeid med lokal skogbruksnæring og forvaltning, som lokale skogeierlag, skogeierandelslag og offentlig skogbruksmyndighet. På denne måten forankres kursaktiviteten til målsettinger for det lokale skogbruket. Det gjennomføres også regionale samlinger med lokale samarbeidsparter og instruktørene. Kursutvikling og læremidler Utviklingsarbeidet har i 2007 vært innenfor: Temabok Vegvedlikehold Temabok Innføring i skogbruk Fjernundervisning Din skog dine muligheter Økt avvirkning på små eiendommer Skogfond Skogsdrift i bratt terreng Ny metode for ungskogpleie Fagmateriell ungskogpleie AKERSHUS ØSTFOLD 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Fylkesvis oversikt over kvinneandel på Aktivt Skogbruk-kurs i I tillegg skjer det en kontinuerlig utvikling og tilpassing av eksisterende tilbud. 12

13 Instruktøropplæring I 2007 er det gjennomført følgende instruktørkurs: - Din skog dine muligheter (Innføring i skogbruk) - Skogfond (3 regionale kurs) - Hogst Kurset Innføring i skogbruk er revidert og gitt nytt navn Din skog dine muligheter, og tilbys både som kurs med instruktør og som fjernundervisning. Innføring i skogbruk ble i 2000 initiert av Viken Skog. Revisjon er utført i samarbeid med andelslaget. I tillegg er den nye boken og kurset supplert med nye kapitler fra kurset Skogen og mennesket, kurset Bli kjent med skogen din (Norges Skogeierforbund), samt fagstoff om eiendomsrett, kommunal planlegging og næringsutvikling. Boken brukes som deltakermateriell på begge kurstilbudene. Ungskogpleie Det er iverksatt revisjon av temaboken i ungskogpleie. Den er planlagt ferdig i Det er gjennomført et metodeforsøk med motorisert sag for å kappe ryddetrærne i brysthøyde. Produksjonsstudiene ga en prestasjonsøkning på 20 % og forsøkene har bidratt til en debatt om valg av metode i ungskogpleien. For å kunne gi svar på hvilke bestandsforhold som er best egnet for metoden, vil det bli foretatt en oppfølging av forsøksfeltene. Forsøket er publisert på SKIs hjemmeside, i fagpressen og ved fjernundervisning på et arrangement hos Midt-Norsk Skogsenter, Mære. Vegvedlikehold og skogsdrift Temaboka om vegvedlikehold er ferdig oppgradert i ny utgave. Det har vært arbeidet med temaet skogdrift i bratt terreng, og det planlegges å ferdigstille en ny bok i Nye skogeiere Temaboka Innføring i skogbruk er revidert og inngår som kursmateriell i kurset Din skog dine muligheter. For å tilrettelegge informasjon og opplæring for økt avvirkning, er det i denne sammenheng arbeidet med tilpasning for opplæring rettet mot eiere av små eiendommer. Emner som klima og CO 2 -binding inngår i dette temaet. I samarbeid med Allskog er det etablert to grupper med skogeierloser (Namdal og Troms) som skal prøve ut tiltak som skal hjelpe nye skogeiere raskere inn i skogbruksmiljøet. Tilbudet tilpasses også eiere som ikke har vært aktive i sin forvaltning av skogen de senere år. Lære med skogen Årets evaluering viser at 34 % av skolene bruker undervisningsprogrammet Lære med skogen. Skolene rapporterer at elever benyttet deler av Lære med skogen-programmet i skoleåret 2006/2007. I tillegg har unike brukere benyttet seg av våre nettbaserte læremidler. Dette er på samme nivå som fjoråret. Imidlertid viser det seg at brukerne besøker nettsidene flere ganger og benytter seg av flere oppslag enn tidligere. Skolene rapporterer også at de benyttet Lære med skogen 2 5 ganger i året. Den største bruken skjer tverrfaglig. Foto: Geir Myklestad. Ny metode for ungskogpleie. 13

14 Klassetrinn Antall % vis antall brukere brukere på klassetrinnet Totalt Antall elever og prosentvis andel som bruker Lære med skogen programmet fordelt på klassetrinn. Hits Sider Besøk Unike brukere Kongleposten 848, ,556 72,983 15,249 Energiveven 1,975, ,223 81,695 23,358 Treveven 1,866, , ,594 68,927 Uteskoleveven 517, ,773 45,763 7,737 Skoleskogen 296, ,116 54,154 10,599 Sum Sum Bruk av nettbaserte læremidler Omfanget av etterutdanningskurs for lærere er lavere enn sist år med 239 deltagere. Det er arrangert skoleskogdager for elever. Av disse er ca. 450 elever deltagere på fire bioenergidager som arrangeres med støtte fra Aktivt Skogbruk sine instruktører. Evalueringen viser at 22 % av skolene har hatt kontakt med skogselskapenes informasjonskonsulenter/lære med skogen-medarbeidere i fylket. 13 % av skolene har benyttet seg av tilbudet om bistand fra skolens skogkontakt for praktiske aktiviteter som f.eks. skogplanting. Evalueringen viser at 39 % av skolene har tilrettelagte referanseområder for bruk av Lære med skogen. Bruken preges av besøk fordelt over hele året. For å nå enkeltlærere i østlandsregionen har vi i samarbeid med noen av fylkesskogselskapene, Det norske Skogselskap og Norsk Skogmuseum deltatt på Østlandske lærerstevne. Vi har også vært støttespiller til Det norske Skogselskap ved skoleskogdagene i Oslo. Sammen med Det norske Skogselskap/Hedmark Skogselskap har vi deltatt i gjennomføring av skoleturuken ved Norsk Skogmuseum i juni. I samarbeid med Det norske Skogselskap har vi etablert prosjektet «Den nye Trealderen». Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge og skal gå over 3 skoleår (fram til sommeren 2009). Prosjektet setter hovedfokus på rekruttering og omdømmebygging i trebasert industri og retter seg primært mot ungdomsskolen. I løpet av 2007 har vi startet opp prosjektet og gjennomført kompetansehevning i fylkesskogselskapene. Hovedtyngden av praktiske aktiviteter vil skje i 2008/2009. De nordiske skoleprosjektene har tidligere tatt initiativ til å etablere et samarbeid med den europeiske miljølæreorganisasjonen Foundation for Enviromental Education (FEE). Lære med skogen overtok rollen som internasjonal koordinator fra for programmet Learning about Forests (LEAF). I løpet av året er det arbeidet aktivt med tilrettelegging for faglige og pedagogiske prinsipper for videreføring av programmet, samt nettverksbygging med en rekke land for å få koordinert aktivitet i deltagerlandene. LEAF har bestemt at hovedtemaet for perioden fram til 2010 vil være bioenergi fra skog. SKI-arrangementer og prosjekter SKI hadde i 2007 faglig og/eller teknisk ansvar for hele eller deler av i alt 75 arrangementer i form av seminarer, kurs, skogdager, samlinger mv. med over 2300 deltakere. Dette er en betydelig økning i forhold til i Det har vært gjennomført kurs i kulturlandskapspleie og gjengroingsproblematikk, reiseliv og grønn omsorg. Innen temaet utmark er det gjennomført kurs både i jakt- og fiskeguiding, i tillegg til elgbeitetakseringskurs og kurs i jaktledelse. Det ble også gjennomført noen større seminarer i ettersøk av skadet hjortevilt, elgbeitetaksering og et seminar knyttet til prosjektet Innovativ fisketurisme i innlandet (INNOFINN). Det ble gjennomført to kurs knyttet til miljøregistreringer i skog i Hedmark. Det har vært en del oppmerksomhet knyttet til Levende Skog-standarden og praktisering av denne etter revisjonen, og SKI har bidratt på 12 ulike Levende Skog-kurs i hovedsak i samarbeid med Viken Skog og AT Skog. 14

15 Det er også gjennomført et fjernundervisningsopplegg for Midtnorsk Skogsenter i form av fjernforelesninger via Internett til en forsamling på ca. 50 deltakere som var samlet på Mære. Gjengroing av kulturlandskapet i et nytt perspektiv Skog og trær i kulturlandskapet har stor betydning for oppfattelse av landskapet og det biologiske mangfoldet. Samtidig kan skog og trær i dette landskapet bidra til kvalitetsmessig virkesproduksjon og økonomisk netto. Gjennom året har SKI arbeidet med modeller for veiledning av enkeltgrunneiere og sett nærmere på motivasjonsgrunner for beslutninger og handlinger. Det er gjennomført oppfølging av enkeltgrunneiere med individuell veiledning og bidratt til at konkrete skjøtselsaktiviteter er igangsatt. Som et resultat av dette arbeidet har SKI utarbeidet et nettbasert verktøy som gir den enkelte grunneier kunnskap om landskapets ulike elementer og muligheter. Gjennom bruk av flybilder og kartdata fra Norsk institutt for skog og landskap, kan brukeren med bilder og tekst legge grunnlag for vurderinger på egen eiendom. no/kulturlandskap/index.html Inn på tunet, - og ut i skogen! Ved Grønn omsorg/inn på tunet blir gården tatt i bruk som arena for helse, opptrening, aktivitet og læring. Aktiviteter i skog og utmark og elementer av skogbruk er ofte med som et tilbud til brukerne. I 2007 har SKI sluttført arbeidet med prosjektet Kompetansetiltak for tilrettelegging av aktiviteter i skog og utmark rettet mot tilbydere av Grønn Omsorg. Prosjektet har delvis vært finansiert av Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL). Resultatet av prosjektet foreligger i form av to nettbaserte kurs rettet mot tilbydere av Inn på tunet. Disse kursene har titlene: Oppstart av virksomhet innen Inn på tunet Tilrettelegging for aktiviteter i skog og utmark for Inn på tunet Det er utviklet egne kurshefter med fagstoff for begge kursene. I tillegg får kursdeltaker tilgang til annet fagstoff, et omfattende linkarkiv, interaktive tester og oppgaver gjennom det nettbaserte læringsmiljøet. I november startet de første kursdeltakerne i kurset om tilrettelegging av aktiviteter i skog og utmark. De første erfaringene viser at nettbasert fjernundervisning passer godt for denne målgruppen. Som en oppfølging av dette arbeidet har KIL bevilget midler til en videreføring av prosjektet. Prosjektet skal innen utgangen av 2008 opparbeide et aktivitetsområde i skog og utmark knyttet til SKIs arealer på Honne, for praktisk demonstrasjon og eksemplifisering av tilrettelegging. Parallelt utvikles digitale hjelpemidler som viser arbeidsmåte / trinn-for-trinn-beskrivelser. Treprodukter fra kulturlandskapet I samarbeid med Jenter i Skogbruket har SKI arbeidet med å inkludere temaet i kurset Tredesign. Det ble sett på identitetsbygging gjennom lokalt produsert lauvtrevirke og gjennomført testkurs hvor det ble benyttet ulike lauvtreråvarer fra kulturlandskapet til å produsere nyttegjenstander. Reiseliv Utmarksbasert reiseliv er en næring som stadig er i vekst. Mange vurderer muligheten av å starte egen virksomhet og søker kunnskap rundt dette temaet. Som en videreføring av SKIs satsning på dette området er det i 2007 etablert et prosjektsamarbeid med Din Tur. Prosjektet er, foruten egeninnsats, finansiert av Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL). I løpet av 2007 og 2008 skal prosjektet utvikle og teste ut et konsept for regionalt kompetanseformidling rettet mot det bygdebaserte reiselivet. Prosjektet vil blant annet trekke inn erfaringer fra organiseringen av Aktivt Skogbruk og se på muligheten av å utvikle et nettverk av instruktører valgt ut blant bransjens egne. Foto: Jørn-R. Follum 15

16 Foto: Jørn-R. Follum Bioenergi Vår satsing på rådgiving i forprosjektering av anlegg har ført til oppdrag hvor vi har utført beregning av effekt og energibehov med utarbeidelse av varighetsdiagram og økonomiske kalkyler. Vi har gjennomført kurs for skogeiere og arrangert studietur med fagtema og befaringer av anlegg for fylkesmannen i Finnmark. Driftsteknikk Behovet for vegvedlikehold er igjen et aktuelt tema og SKI har gjennomført kurs og temadager for entreprenører, skogeiere og funksjonærer i Hedmark. En fagsamling med temaet veg ble arrangert i Molde i samarbeid med FMLA i Møre og Romsdal. Samlinga var rettet mot de utfordringer og tiltak som vil komme gjennom Prosjekt Kystskogbruket: Skogsdrift i vanskelig terreng, veg- og transportstandard i Vestlandsfylkene, skogsdrift til sjø/båt og avvirkningsøkende tiltak. Innen områdeplanlegging er heftene Skogsdrift og veger i bratt terreng en veileder i planlegging og Vinterbilveger og isveger en veileder, blitt utarbeidet og publisert på Internett. Kunnskapsløftet innen områdeplanlegging er blitt brukt på kurs og samlinger for ny satsing på effektiv taubanedrift i Trøndelag. I prosjekt Nye typetegninger for bruer på landbruksveger, hvor SKI har hatt prosjektledelsen, er det utarbeidet en rapport hvor de gamle brutypene er oppført med etterregnet bruksklasse og nye typetegninger med beskrivelse og armeringslister. Tegninger og beregninger er utført av Sweco Grøner AS, Lillehammer. Tegningene er publisert på SKIs hjemmesider under Kunnskapsskogen. Det kreves fra flere hold en bedre dokumentasjon på lønnsomheten ved bygging av skogsbilveger. Nomogrammene til hjelp for beregninger fra 1994 er nå revidert og omarbeidet til bruk i et regneark publisert på Internett. Økonomi og planlegging Med virkning fra 1. januar 2007 skjedde det store endringer og forbedringer i skogfondsordningen. Allerede i januar 2007 ble 18 instruktører fra hele landet oppdatert på nye regler og et revidert kursopplegg for kurset Skatt og skogfond. Det har gitt gode resultater i og med at det ble gjennomført 46 Aktivt Skogbruk-kurs i løpet av året. Det er en formidabel økning fra tidligere år. Det også ble utarbeidet en kalkulator som instruktørene kan bruke i kurs. Samme kalkulator er også vist og delt ut på funksjonærkurs der skogfond har vært tema. Det er også utarbeidet en skogfondskalkulator som er lagt ut på SKIs nettsider. Den skal være til hjelp ved budsjettering og planlegging av bruk av skogfondsmidler og beregning av nødvendig skogfondstrekk. SKI har bistått Glommen Skog med generell kursutvikling og faglige innspill knyttet til skogøkonomi, særlig vedrørende foryngelse og ungskogpleie, for kursopplegget Tid for skog. Tid for skog benyttet dessuten en Aktivt Skogbruk-instruktør ved gjennomføringen av den praktiske befaringsdagen i kursopplegget. Utmarksnæring Interessen i markedet er fortsatt god for våre vilt- og utmarksrelaterte tilbud. Antallet kurs innen viltsektoren i 2007 var 11 og antall kursdeltakere ble over 330. Av konkrete arrangement kan nevnes et tre-dagers seminar om ettersøk av skadet hjortevilt med 60 deltakere og forelesere også fra Sverige og Danmark. Elgforvaltningen i Norge er fortsatt i utvikling. Målet er en balansert avveining mellom store elgverdier i en sunn og relativt stabil stamme og akseptable skader bl.a. på skog. SKI har derfor, i nært samarbeid med Knut Solbraa, utviklet et kurs i elgbeitetaksering og 20 kurs er til nå arrangert med 500 deltakere. For å skaffe seg større faglig tyngde, gjennomførte SKI i 2007 et selvstendig takstoppdrag for Fron-Vest-elgregion. Mattilsynet har i 2007 forberedt ny forskrift om godkjenning av viltkjøtt. Ønsket er bl.a. å gi større ansvar og mulighet til jaktlagene i omsetning av eget kjøtt. SKI har i samarbeid med Norges Skogeierforbund engasjert seg i dette arbeidet og i forberedelsene til opplæring av «kompetent jegere» i jaktlagene. SKI deltok også i 2007 i De Nordiske Jakt- og Fiskedagene på Elverum på Skogbrukstunet sammen med 12 andre skogbruksorganisasjoner. 16

17 Levende Skog-standarden I tillegg til stor kursaktivitet knyttet til Levende Skog-standarden, har SKI i samarbeid med Norges Skogeierforbund arbeidet med et nytt kurshefte. I løpet av året ble manuset til kursheftet ferdig utarbeidet. I løpet av de første månedene av 2008 ble det utarbeidet et kurstilbud med basis i kursheftet, både som studiering uten lærer og fjernundervisning over Internett. Kvinneprosjekt Tidligere prosjekter om kvinner og skogbruk ved SKI, har i stor grad vært knyttet til innhold og gjennomføring av kurs, og hvordan disse kan gjøres spesielt interessante for kvinnelige skogeiere. Årets prosjekt ønsket å se på hvordan man best kan nå ut med informasjon om kompetansehevende tiltak til kvinner. Kartlegging av hvilke medier/informasjonskanaler som er best egnet og hvordan selve kompetansetilbudene presenteres er prosjektets hovedarbeidsoppgaver. Prosjektet er gjennomført i nært samarbeid med kvinnekontaktene i Viken Skog. Det ble arrangert et seminar med kvinnekontaktene hvor man diskuterte problemstillinger om kvinnelige skogeieres engasjement og aktiv deltakelse i skogbruket generelt, og hvordan man kan nå ut med informasjon om kompetansehevende tiltak til denne målgruppen spesielt. Basert på innspillene er det utarbeidet kursinformasjon til et tradisjonelt innføringskurs i skogbruk Din skog Dine muligheter. Selve kurset gjennomføres våren Kurset vil bli markedsført og arrangert som et rent kvinnekurs. Planleggingen er gjennomført i 2007, men en viktig del av prosjektet, evaluering av mediakanaler og kursinformasjonen, vil måtte gjennomføres i Internett SkogsNorge Det er i 2007 publisert nyheter på SkogsNorge samt 61 arrangementer under Skogkalenderen. Spør om Skogmodulen ble åpnet 2004 og antall besvarte spørsmål har i 2007 vært 95. I løpet av året er det sendt 45 nyhetsbrev til 500 abonnenter. Sammendragene av statistikkene for årene viser en positiv trend. Andre nettprosjekter Nettstedet for Hirkjølen demontrasjonsområde www. hirkjolen.no har kommet i forbedret versjon. Demonstrasjonsområdet driftes i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap og Statskog nettstedet gir oversikt over den omfattende og langvarige forskningsinnsatsen knyttet til området. Siden er det naturlige utgangspunkt for alle som ønsker å ta turen til Hirkjølen og gå en eller flere av naturstiene der oppe. Fjernundervisning I august ansatte SKI en prosjektleder innen organisering, administrasjon og drift av våre fjernundervisningstilbud. Hovedarbeidet så langt er knyttet til valg og innarbeiding av digital læringsplattform (Moodle) og tilpasning av denne til SKIs behov. Fokus med hensyn til konkrete kurstilbud har vært på Grønn omsorg og Din Skog dine muligheter. SKI har videreført bruken av verktøy for fjernforelesning både overfor opplæringsbehov i egen organisasjon og for eksterne oppdragsgivere. 17

18 Av andre utviklingsprosjekter nevner vi no et FoU-prosjekt for innovativ fisketurisme i innlandet. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Mjøsen Skog, Glommen Skog, Viken Skog og Utmarksavdelingen for Østfold og Akershus, Norsk institutt for naturforskning, Østlandsforskning og Skogbrukets Kursinstitutt. SKI har i 2007 også laget nye nettsider for: Tretorget og Trefylket Skogstiltaksfondet IFFA - International Family Forestry Alliance KAF Kultiveringsanleggenes forening Publikasjoner -papir Follum, Jørn-R. Innføring i skogbruk. Temabok. 79pp. Johnsrud, Truls-Erik. Skogsdrift og veger i bratt terreng en veileder. Hefte. Johnsrud, Truls-Erik. Vegvedlikehold. Temabok. 62pp. Johnsrud, Truls-Erik. Vinterbilveger en veileder. Hefte. 32pp. Kjersheim, Jørn. Bli kjent med maur. Hefte. 8pp. Meyer, Jens. Mat i skoleskogen. Hefte. 47pp. Mörck, Janeric. Matematikk i skoleskogen. Hefte. 43pp. Pettersen, Jon. Skogfondbrosjyre. 6pp. Søgnen, Svein & Follum, Jørn-R. Levende Skog-standarden. Hefte. 84pp. -skjerm Kulturlandskap i endring gjengroing eller verdiskapning? Skogfondkalkulator Skogfondbrosjyre (pdf) Skogsdrift og veger i bratt terreng en veileder (pdf) Vinterbilveger og isveger en veileder (pdf) Typetegninger for bruer landbruksveger Miljøregistreringer i skog publikasjoner Skogbehandling (SKI-Resymé Skogfond) (pdf) 18

19 Honne Hotell og Konferansesenter AS Honne Hotell og Konferansesenter AS er et heleid datterselskap av Skogbrukets Kursinstitutt og forestår den daglige driften av hotell- og konferanseanlegget på Honne på Biri. Selskapet oppnådde en omsetning på kr i 2007 noe som er en økning på 2 % fra Årsresultatet viser et overskudd på kr Bedriften utfører ca 12 årsverk. Styret Styret består av Knut J. Huse (leder), Knut H. Carlsen, og som ansattes representant Mette Iversen med Torill Bechmann-Pedersen som vararepresentant. Resultatregnskap Salgsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Resultat av finansposter Årsresultat Balanse Eiendeler Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Foto: Scandicraft 19

20 Honne, 2836 Biri tlf: faks: e-post: