MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_02 vår jan >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_02 vår jan >"

Transkript

1 MØNA1300 Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_02 vår jan >

2 Moderne litteratur i Midtøsten Hovedlinjer Hva betyr moderne litteratur i Midtøsten? 1850 ff. nye (europeiske) sjangrer begynner å overta og erstatter klassiske, tradisjonelle former kontekst: nedgang/forfall av de gamle storrikene, behov for reformer 2 >

3 Historien til den arabiske verden Hovedperioder (ifølge H. Barakat) Formative Period 1800-t.s reformer (Egypt: M. Ali, OsmR: tanzimat) 1.vk. => end of great Empires => nasjonalstater Struggle for National Independence Interwar period WW II 1945-[1992] Independence and Postindependence Researching the Roots of Disaster cf. H. Barakat, The Arab World (1993), III, ch >

4 Historien til den arabiske verden Hovedperioder Reformperiode ( vk.) Nasjonalisme (tidlig 1900-t t.) Skuffelse/Desillusjon (± 1930) Uavhengighet (tidlig1950-t.) Første tvil (sent 1950-t. / tidlig 1960-t.) Etter 1967 (sjokket etter Juni-krigen) Postmodernisme (ca ) Etter postmodernisme, Ny humanisme (2000 > ) Halim Barakat Formative Struggle Independence [??? ] period for indep. & after

5 tallet en reformperiode økende europeisk innflytelse / overmakt (Det osmanske riket): militært (tap av territorier), anti-osmanske nasjonale uavhengighetsbevegelser (Hellas, Balkan,...) kolonialisme 5 >

6 6 > Ottoman Empire: Territorial losses until 1924

7 tallet en reformperiode 1.1. Generell bakgrunn experience of European superiority (Det osmanske riket): militært (tap av territorier) losses), anti-osmanske nasjonale uavhengighetsbevegelser (Hellas, Balkan,...) kolonialisme økonomisk (lokale/regionale markeder) noe er galt behov for reformer 7 >

8 Formative Period 1800-tallets reformer Eg: Muḥ. ʿAlī ( ) & dynasty Militærvesen Administrasjon Utdanning Landbruk Industri Handel cf. forelesning 4 (BOU) Det Osmanske Riket: tanẓīmāt ( reformer ) Hærordning Administrasjon Utdanning Skatt Rettsvesen... Maḥmūd II >

9 Reformer i Det sen-osmanske riket Institusjoner for høyere utdanning 1773 Naval Engineers School ( Polytechnic, mühendisḫāne) 1793 Artillery College 1796 Army mühendisḫāne 1827 Medical Highschool (Ṭıbbīye) 1834 Military Highschool (Ḥarbīye) 1839 School of Law (Mekteb-i Maʿārif-i ʿAdlīye) 1848 Dārülmuʿallimīn: teachers training college (høyere utdanning) 1850 Dārülmaʿārif: House of Knowledge (technical branches) 1855 École Ottomane (Paris) 1859 Mülkīye: -> state employees for civil administration 1868 Galatasaray: elite school (still in place today) 1878 School of Finances 1879 Academy of the Arts 1892 School of Economics 1900 Dārülfünūn: university (combines several schools/colleges ) 9 >

10 Formative Period Reformenes følger cf. forelesning 4 (BOU) Skapte to nye samfunnsklasser som etter hvert satte sitt preg på samfunnsutviklingen (inntil i dag!) : privat jordeierklasse (knyttet til råvareøkonomien) (Egypt) ny sekulær utdanningselite: ingeniørene (vs. ʿulamāʾ/ ulema ) mens det nye systemet etablerer seg, forblir de gamle institusjonene på plass fordobling: parallele og konkurrerende utdanningsløp, religiøse vs. sekulære institusjoner, to eliter (gammel/tradisjonsorientert vs. ny/europaorientert ) 10 >

11 1800-tallet i Midtøsten Framveksten av en ny utdannet elite Fra tradisjonelle læresteder medrese Universitetet al-azhar (Kairo) 11 >

12 1800-tallet i Midtøsten Framveksten av en ny utdannet elite... til ingeniørene (afandiyya = efendi-klassen), WOG*s *Westernized Oriental Gentlemen f.eks. Saʿd Zaghlūl ( ) leder for den egyptiske nasjionale bevegelsen 12 >

13 Reformperioden Aspekter og konsekvenser Ingeniørene (sekulære modernister) stadig økende selvtillit, ønsker mer makt konkurrerer med den tradisjonelle (religiøse) eliten om innflytelse i samfunn og politikk => anti-religiøse holdninger pro (vestlig inspirerte) reformer, men ikke for radikalt => forhandling virkemidler som ingeniørene bruker for å plassere seg: ideologi: ideene til den Franske revolusjonen og... nasjonalisme! nye verdier: samfunns- & politisk reform! (demokrati, menneskerettigheter, kvinner,...!) nye mediaer: pressen (cf. Benedict Anderson, Imagined Communities: print kapitalismens rolle ved utbredelsen av nasjonalismen) nye sjangrer (ny estetikk): litteratur (spesielt prosa!) 13 >

14 1800-tallet en reformperiode Litterære tendenser moderne litteratur (romaner, noveller, teaterstykker/dramaer) ny ( moderne ) elite ingeniørene ingeniørene prøver å skaffe seg et territorium, å erobre viktige felt og å plassere seg a) mellom overklassen og de brede massene ( folket ) 14 >

15 Det osmanske riket Sosialt hierarki sultan khawāṣṣ ( elite ) O ttom ans (O sm a nlilar) språk: osmansk ================== C h ristia ns M uslim s Je ws o th e rs millet s (religiøse & etniske grupper) + gildene (yrkesforeninger) religion: muslimsk ʿawāmm / râyâ ( massene, flokket ) stygg/grovt tyrkisk 15 >

16 Det tradisjonelle (= førkoloniale) sjangersystem språknivå poesi retorisert prosa prosa utdannet elite khāṣṣa god, ekte litteratur skriftspråk (høy varietet) (fuṣḥā / ʿosmānlıca) skriftlig / trykket qaṣīda ( ode ) panegyrikk, nekrolog, leilighetsdiktning ġazel / ghazal metrisk: ʿarūḍ/aruz maqāma (rimet prosa) høyt epos (ofte mesṉevī/masṉavī) inshāʾ (høy kunstnerisk kontorprosa ) adab vittig, åndfull adspredelse, nyttig (=oppbyggelig) underholdning, høflig opplæring med leksjoner i moral inkl. reisejournal, historie (inkl. biografi), filosofi, religion folket ʿāmma/ reʿāyā av mindre/ingen verdi, ikke litteratur folkets talemål (lav varietet) (ʿāmmiyya / ḳaba Türkçe) muntlig diktning i talemål/dialekt metrisk: zajal, hece,... folkeepos (siyar shaʿbiyya, destan/dastân) folkelige fortellinger (f.eks.1001 natt), romanser, osv. fortalt av professionelle fortellere (ḥakawātī / meddāḥ / naqqāl ) 16 >

17 1800-tallet en reformperiode Litterære tendenser moderne litteratur (roman, novelle, drama) den nye ( moderne ) eliten ingeniørene ingeniørene prøver å skaffe seg et territorium og å plassere seg a) mellom overklassen og de brede massene b) overfor de tradisjonelle elitene satser mer på folket enn på hoffet / overklassen => popularisering ( de-elitarisering, forenkling, demokratisering ) prøver å følge globale standarder/normer 17 >

18 1800-tallet: Gradvis inkludering av nye elementer i gammel estetikk sjangrer tradisjonelle (høye + lave) + vestlige sjangrer drama / teater-sjangrer prioritering av prosa-sjangrer (diktning) nytt språk, ny stil: ikke lenger hoffpoesiens manierisme osv., men nærmere til hverdagsmål jf. oversettelser 18 >

19 Oversettelser + kanoniske romaner arabisk (osm) tyrkisk persisk Daniel Defoe (1660?-1731) Robinson Crusoe (1719) 1835, etc Fénelon ( ) Les Aventures de Télémaque (1695/96) J.-H. Bern. de Saint-Pierre ( ) Paul et Virginie (1788) Alex. Dumas père ( ) Le Comte de Monte-Cristo (1845/46) 1859, 1867, 1870, , 1872 etc. 1866, 1871, , 1862, 1880/ / , 1894, 1905 Jonathan Swift ( ) Gulliver s Travels (1726) F.-R. de Chateaubriand ( ) Atala (1801) Abbé Prévost ( ) Manon Lescaut (1731) Alexandre Dumas fils ( ) La Dame aux Camélias (1848) >

20 Fénelon, Les avantures de Télémaque Fransk original 1695/96 Romanens første avsnitt. Calypso ne pouvoit se consoler du départ d Ulysse Dans sa douleur, elle se. trouvoit malheureuse d être immortelle Sa grotte ne résonnoit plus de son chant ; les nymphes qui la servoient n osoient lui parler. Elle se promenoit souvent seule sur les gazons fleuris dont un printemps éternel bordoit son île : mais ces beaux lieux, loin de modérer sa douleur, ne faisoient que lui rappeler le. triste souvenir d Ulysse, qu elle y avoit vu tant de fois auprès d elle Souvent elle demeuroit immobile sur le rivage de la mer, qu elle arrosoit de ses larmes, et elle étoit sans cesse tournée vers le côté où le vaisseau d Ulysse, fendant les ondes, avoit disparu à ses yeux. Nouvelle édition par Albert Cahen. Paris: Hachette, >

21 Fénelon, Les avantures de Télémaque Arabisk Mawāqiʿ al-ʾaflāk fī waqāʾiʿ Tilīmāk 1859 (trykket 1867), overs. av R. R. aṭ-ṭahṭāwī kānat Kālibsuh baʿda safari ʿŪlūs lā tastaṭīʿu 'l-ṣabra ʿalā firāqih bal tukābidu ʾahwāla 'l- ʿishqi wa-ʾashwāqih wa-kānat ʿalayhi mutaḥassira mutaʾassifa ḥattā karihat-i 'l-baqāʾa wa't-takhlīda baʿda firāqih wa-tamannat-i 'l-mawta law ḍaḥḥa lahā ʾidh ʾilayhi ṣārat mutashawwiqa mutashawwifa wa-baʿda ʾan kānat jibāluhā wa-kuhūfuhā mamlūʾatan bi- ʾaṣwāti 'l-ʾalḥān wa-yurjiʿu 'ṣ-ṣadā ʾilayhā naghamāti 'l-ʿīdān ṣāra lā yusmaʿu fīhā 'lnagham wa-tabaddala 'l-surūru ʿindahā bi'l-ghamm wa'l-qaynātu 'l-ḥisān al-khādimātu li-janābihā 'l-sāmī bi'l-ḥusni wa'l-ʾiḥsān al-ʿadhārā 'l-hārūtiyya wa'l-ḥūru 'l-ʿīnu 'l-mārūtiyya lazimat-i 'l-sukūt wa-ṣumūtun ʿalā 'l-ṣumūt wa-ʾidhā ṣārat tatamāshā waḥdahā fī ghālibi 'l-ʾaḥyāni fī 'l-riyāḍi 'l-zāhira wa'l-ghiyāḍi 'l-zāhiyati 'l-bāhira allatī hiya dāʾiman kināyatun ʿan zuhūri rabīʿin muqīm wa-zamanin muʿtadilin mustaqīm lā yanfakku maḥfūfan bi-hādhihī 'l-jazīrati ḥubban fī 'l-qasīm alladhī huwa ʾaraqqu min-a 'l-tansīm wa-maʿa ʾanna shuṭūṭa jazīratihā min-a 'l-muntazahāt wa-fī 'l-ʿādati taghlibu 'l-masarrāt fa-kāna lā yukhaffifu ʾaḥzānahā wa-lā yunsīhā ʾinsānahā bal yudhkiruhā hādhā 'lmaḥbūb alladhī ṭālamā wāṣalahā hunāka bi-waṣlihī wa-taʿallaqat-i 'l-qulūb wa-fī ʾakthari ʾawqātihā taqifu ʿalā 'l-barri bāhitatan mutaḥayyira tarushshuhū bi-wābili damʿihā wa-mā kāna ʾaghzarah shākhiṣata 'l-baṣri naḥwa 'l-jihati 'llatī kharajat minhā safīnat maʿshūqihā 'l-mufāriq wa-khafiyat ʿanhā dhātu hādhā 'l-ḥabībi fī ʾāfāqi 'l-maghāribi wa'l-mashāriq

22 Fénelon Osmansk: Les avantures de Télémaque Tercüme-i Telemāḳ 1859, overs. av Yūsuf Kāmil Paşa Kalipso nām peri-i cezirenīşīn Ülis tesmiye olunan maʿşūḳunuñ terk ü ʿazīmet ve fırḳatinden ḥāṣıl olan teʾessür-i ḳalbini taʿdīl edecek tesellī bulamamasından ve nāʾil-i ḥayāt-i sermedī olmasından kendisini bī-baḫt ve sitemdīde-i ṭāliʿ-i saḫt ʿadd ü şümār etmesiyle sākin olduġu maġāra ṣadā-i ḫalāwet edāsından ʿakspezīr olmayıp ḫizmetinde bulunan duḫterān-ı peri-peykerān ḥużūrunda fetḥ-i dehāne herāsān oldukları ḥālde bir bahār-ı dāʾimī ile muḥāṭ olan cezīresinde vāḳiʿ çemenistān-ı şükūfezār üzerinde ekseriyā münferiden ve müteʾessiren gezinir idise de bu ḥāl ve maḥāl ʿuḳde-i düşvār küşād-ı dil-i gam abādını ḥall etmediġinden bāşḳa her bār birlikte geşt ü güzār ettiġi maʿşūḳunuñ küftār ü mişvārını iḫṭār etmekle sāhil-i deryāda maḥzūnāne oturup esk-i çeşmini eṭrāfa serper ve maʿşūḳ-ı ʿāşıḳ fedānıñ rākib ve dāhib olduġu sefīneniñ gittiġi ṭarafa ḥasr-ı naẓar eder idi. Fra: Mustafa Nihat Özön, Türkçede Roman, Istanbul [ ], s. 119.

23 Fénelon Osmansk: Les avantures de Télémaque Tercüme-i Telemāḳ 1859, overs. av Yūsuf Kāmil Paşa Kalipso nām peri-i cezirenīşīn Ülis tesmiye olunan maʿşūḳunuñ terk ü ʿazīmet ve fırḳatinden ḥāṣıl olan teʾessür-i ḳalbini taʿdīl edecek tesellī bulamamasından ve nāʾil-i ḥayāt-i sermedī olmasından kendisini bī-baḫt ve sitemdīde-i ṭāliʿ-i saḫt ʿadd ü şümār etmesiyle sākin olduġu maġāra ṣadā-i ḫalāwet edāsından ʿakspezīr olmayıp ḫizmetinde bulunan duḫterān-ı peri-peykerān ḥużūrunda fetḥ-i dehāne herāsān oldukları ḥālde bir bahār-ı dāʾimī ile muḥāṭ olan cezīresinde vāḳiʿ çemenistān-ı şükūfezār üzerinde ekseriyā münferiden ve müteʾessiren gezinir idise de bu ḥāl ve maḥāl ʿuḳde-i düşvār küşād-ı dil-i gam abādını ḥall etmediġinden bāşḳa her bār birlikte geşt ü güzār ettiġi maʿşūḳunuñ küftār ü mişvārını iḫṭār etmekle sāhil-i deryāda maḥzūnāne oturup esk-i çeşmini eṭrāfa serper ve maʿşūḳ-ı ʿāşıḳ fedānıñ rākib ve dāhib olduġu sefīneniñ gittiġi ṭarafa ḥasr-ı naẓar eder idi. Fra: Mustafa Nihat Özön, Türkçede Roman, Istanbul [ ], s. 119.

24 Historien til den arabiske verden 8 hovedperioder Reformperiode ( vk.) Nasjonalisme (tidlig 1900-t t.) Skuffelse/Desillusjon (± 1930) Uavhengighet (tidlig1950-t.) første tvil (sent 1950-t. / tidlig 1960-t.) Post-1967 (sjokket etter Juni-krigen) Postmodernisme (ca ) Etter postmodernisme, Ny humanisme (2000 > ) 24 >

25 8 hovedperioder (1) Reformperiode (1800-tallet) tro på at det er nødvendig (og mulig) å kvikne til igjen og hale innpå globale standarder => reformer Den nye eliten anser europeerne som kulturell autoritet, de som alltid bekrefter reformernes oppfatninger (R. Wielandt) gammel elite (f.eks., ansatte ved hoffet, ʿulamāʾ ): reagerer med enda økt konservatisme andre: reformer ja, men innenfra! nahḍah (kulturell renessanse ) [sekulær] fundamentalistisk reform-islam (iṣlāḥ : J. al-afghānī, M. ʿAbduh, R. Riḍā, ʿA. al-kawākibī) 25 >

26 8 hovedperioder (1) Reformperiode (1800-t.) (forts.) litteraturen i reformenes tjeneste : gjenutgi klassiske tekster, leksika, ordbøker, gjenopplevelse av gamle sjanger => gjøre arven tilgjengelig og la den bære frukt + neoklassisisme utgi folkelig litteratur => avslappende underholdning presentasjon og diskussjon av reformmodeller lære bort innovasjoner og riktig moral => oppbyggelse offentliggjøre sosiale onder, f.eks. tafarnuj / alafranga züppelik (ignorant/ureflektert imitasjon av europeiske levemåter, overdreven og overflatisk vestliggjøring, dandyisme historiske romaner lærer bort arabernes historie => nasjonal bevissthet og stolt (Jurjī Zaydān) 26 >

27 1880-tallet 1. verdenskrig Hovedtendenser økt europeisk innflytelse, kolonialisme nasjonale frigjøringsbevegelser / rop etter uavhengighet vedvarende undertrykkelse / den nye utdannete/intellektuelle eliten blir nektet politisk partisipasjon anti-despotisme, demokratisk opposisjon suksesser, nederlag/tilbakeslag eskalasjon (1905>) revolusjoner, kaos I. verdenskrig 27 >

28 8 hovedperioder (1-2) Før 1. vk. klassisisme, neo-maqāma f.eks. Muḥ. & Ibr. al-muwayliḥī kontemplativitet, romantisk idealisme, sentimentalisme f.eks. Muṣṭafā L. al-manfalūṭī, Jubrān Khalīl Jubrān tåredryppende (avmaktig) rebellion, anti-despotisme, sentimentalt utrop f.eks. al-manfalūṭī, J. Kh. Jubrān tidlig nasjonallitteratur, landsbyliv f.eks. Muḥ. Ḥ. Haykal 28 >

29 8 hovedperioder (2) Nasjonalisme (tidlig 1900-t.) Nasjonalisme i Midtøsten er... hovedideologien til de sekulære modernistene ( ingeniørene ) en reaksjon på økt europeisk dominans, kolonialisme, okkupasjon osv. 29 >

30 Sykes-Picot-avtale 1916 Frankrike 2 soner i norden England 2 soner i sør Den fruktbare halvmåne deles opp i en fransk og en britisk interessesfære

31 8 hovedperioder (2.1) Tidlig nasjonallitteratur lokal tematikk, lokalt innhold! livet på landet (ofte romantiserende, idealiserende, idyllisk) typiske karakterer, lokalkoloritt (inkl. dialekt!) portretter => hjelper å forestille seg nasjonen (B. Anderson) jf. Tyrkia: Ḫalḳa doğru! (Towards the people!) litteratur moderne former! romaner, noveller, teaterstykker mindre inngrep fra forfatternes side 31 >

32 8 hovedperioder (2) Nasjonalisme (tidlig 1900-t.) Nasjonallitteratur : Fra idealistisk håp til desillusjonert nøkternhet (ca vk.) 0. nasjonallitteratur som program 1. tidlig, naïv, idealistisk nasjonallitteratur f.eks., Maḥmūd Taymūr 2. nasjonal entusiasme: framskritt er mulig ( Klart vi kan! ) f.eks., Ṭāhā Ḥusayn 3. tvil og desillusionment/skuffelse ( Kan vi virkelig? ) f.eks., Tawfīq al-ḥakīm 4. re-konstruksjon: nye idealismer (ideologier) ( Siden vi IKKE kan, la oss gjennomtenke det hele og prøve noe annet! ) f.eks., Tawfīq al-ḥakīm, Y. Ḥaqqī 32 >

33 8 hovedperioder (2.2) Nasjonal entusiasme, framskrittstro Ṭāhā Ḥusayn ( ) euforisk optimisme cf. Atatürk, Reza Shah,... al-ayyām I (1929) = Dagene som var selvbiografi fortalt som suksesshistorie utviklingsroman (novel of formation of the individual Self vs. society): indre modning (<=> nasjonsbygging som modningsprosess) Egypt er del av en omfattende middelhavskultur, tilhører Europa snarere enn Midtøsten 33 >

34 8 hovedperioder (3.1) Tvil og skuffelse The Maze of Justice: Diary of a Country Prosecutor (Yawmiyyāt nā ib fī l-aryāf, 1937) Code Napoléon og forholdene på landet, dvs. i det ekte Egypt, er ikke forenelige; sterk sosialkritikk Tawfīq al-ḥakīm ( ) 34 >

35 8 hovedperioder (3.2) Gjenoppbygging etter skuffelse og fortvilelse ideologisering sosialisme, kommunisme, fascisme, Det muslimske brorskapet,... T. al-ḥakīm: A Bird From the East (1934) vesten = materialisme, østen = spiritualisme (māddiyyat al-gharb, rūḥiyyat al-sharq) Yaḥyā Ḥaqqī: Umm Hashim s oljelampe (1944) no science without belief (lā ʿilm a bi-lā īmān)... Arabisk sosialisme / Nasserisme Yaḥyā Ḥaqqī ( ) 35 >

36 Fra 1. til 2. verdenskrig Bakgrunn: Noen milepæler i politisk historie 1.vk. v e l l a v n a s j o n a l f ø l e l s e, e m o s j o n e l l n a s j o n a l i s m e 1919 'Revolusjon' 1922 (formell) uavhengighet Egypt Tyrkia Iran Constitutional Monarchy Ismāʿīl Ṣidqī Wafd (S. Zaghlûl) 1923 Det tyrkiske republikk Atatürk CHP (Rep. folkeparti) 1938 Atatürk İsmet İnönü 1921 Coup d état 1923 Reżā Khān statsminister Reżā Shāh Intensivert utvikling etter europeisk modell. Mål: skape en moderne nasjonalstat Ingen demokratiske rettigheter I n d u s t r i a l i s e r i n g M i g r a s j o n t i l (stor-) b y e n e 2.vk. Politisk opposisjon Radikale bevegelser Moḥammad Reżā Relative freedom Nye ideologier oppstår (Muslimsk brorskap, kommunisme, sosialisme, fascisme,...) statsmin. Moṣaddeq 1953 Revolusjon > Nasser 1950 DHP 1953 Shāh 36 >

37 1940-t t. Hovedtrekk: kritisk realistisk kartlegging nytt realistisk blikk på samfunnet og inni milyøene, inkl. ideologisk mangfold ( filosofier / verdensanskuelser) mål: kartlegging av sosiale, økonomiske, politiske forhold og tilbakeslag, bevisstgjøring av ideologiske avveier/forvillinger hovedtemaer: massenes fattigdom deres kamp om å overleve karrierisme, korrupsjon konflikter innenfor samfunnet moralsk forfall den unge generasjonens fortvilete leting etter meningsfylte livsfilosofier stadig økende arbeidsmigrasjon fra landsbyene (urbane slummer, arbeiderlitteratur) & problemer pga økt industrialisering (fabrikkarbeidere, urbant proletariat) økende vestliggjøring 37 >

38 tallet Hovedtrekk fokus på samfunnet (i sin helhet), ikke på individet => objektivt perspektiv oven-/utenfra, ikke de intellektuelles subjektive syn på livet forfatteren trekker seg tilbake, identifiseres meget sjelden med en av karakterene (taus observatør) samfunnet: fortsatt mye urbant milyø (f.eks. Maḥfūẓ, Midaqq Alley / Peyami Safa, Fatih Harbiye), men også mange tekster med fokus på forholdene på landet (dominerende i Tyrkia!) (f.eks., al-sharqāwī, al- Arḍ / Yaşar Kemal, Memed My Hawk => landsbylitteratur ) forfattere: ofte fra midlere eller lavere klasser, har skarp sans for økonomisk ulikhet og sosial urettferdighet, er overbevist at nasjonens rikdom skal fordeles på en jevnere måte, utbredt korrupsjon må stoppes, mange mislykkede reformer må tas igjen (Tyrkia: ofte med bakgrunn i köy enstitüleri landsbyinstitutter ) 38 >

39 8 hovedperioder (4) Uavhengighet (tidlig 1950-t.) klar over mange problemer => sosialkritikk, sosialkritisk realisme men også tro på at hovedhindringene utenlandsk dominans & ancien régime (inkl. føydalsystemet) ikke lenger eksisterer => middelklassen ( ingeniørene, det militære) overtar makten engasjement for al-sha b! ( folket ) høystemning, ny entusiasme (høy retorikk) tro på den Tredje verdens likestilling, egen styrke (Nasserisme: nå er vi på like øyehøyde, hamler opp med Europa, kan få overtaket, jf. Suez-krise) 39 >

40 t.: Sosialkritikk, kritisk realisme Nagīb Maḥfūẓ ( ): Kairo-romanene Khān al-khalīlī (Khan al-khalili, 1945) al-qāhira al-jadīda (Det nye Kairo, 1946?) Zuqāq al-midaqq (Midaq-smuget, 1947) Trilogien 1. Bayn al-qaṣrayn (Mellom to slott, 1956) 2. Qaṣr al-shawq (Begjærets palass, 1957) 3. al-sukkariyya (Sukkerhuset, 1957) - historien til en urban middelklasse-familie over tre generasjoner - kritisk kartlegging av suksesser og tilbakeslag under de siste 50 årene (kolonialisme, nasjonalisme, det uavhengige Egypt) 40 >

41 8 hovedperioder (5) Første tvil (sent / tidlig 1960-t.) Bakgrunn autoritært lederskap (Nasser, Shah) Nasserismens fiaskoer blir synlige Den forente arabiske republikk gått i stykker ( ) økonomiske tilbakeslag diskrepans mellom retorikk og realitet: hvor er forbedringene vi ble lovet? økt politisk undertrykkelse, etterretningstjeneste, tortur, henrettelser (Sayyid Quṭb) intellektuelle som støttet Nasser, begynner å kritisere regimet fengselslitteratur al-naksa ( katastrofen : tapt krig, juni 1967) => åpen fortvilelse 41 >

42 8 hovedperioder (6) Etter 1967 (sjokket etter Juni-krigen) kraftig selvkritikk, spesielt også språkkritikk (retorikken lyver ) Ṣādiq J. al-ʿaẓm: Selfkritikken etter nederlaget (al-naqd al-dhātī baʿd al-hazīmah) Nizār Qabbānī: Notes on the margins of the Defeat Registers (Hawāmish ʿalā daftar al-naksah) mistro i etablerte / dominante diskurser leting etter nye fundamenter: autentisitet, taʾṣīl ( autentisering, forankring i / tilbakekobling til egne røtter), nybegynnelse epistemologisk vending: ny, ikke-mimetisk virkelighetsdiskurs Ny sensibilitet (ḥassāsiyya jadīda, E. al-kharrāṭ) 42 >

43 8 hovedperioder (6) Etter 1967 (sjokket etter Juni-krigen) (forts.) => utforske nye, hittil ignorerte, ofte tabubelagte aspekter av realiteten! triste temaer dominerer: ensomhet håpløshet individets frustrasjon livsredsel avsky skuffelse desillusjon umulighet til å etablere pålitelige mellommenneskelige forhold m.fl. => eksperimentell, avantgardistisk måte å gjenbygge fra bunnen på utelater (med vilje) strukturell koherens forteller assosiativt absurditet, motsigelser, antagonismer, uforståelighet, livets irrasjonalitet blanding av forskjellige realiteter: drømmer, myter, surreale og fanstastiske elementer, >

44 8 hovedperioder (6) Etter 1967 (sjokket etter Juni-krigen) (forts.) sjokkere, skape skandaler ved å bryte tabuer: Ṣun allāh Ibrāhīm (*1937): Det stinker! (Tilka l-rā iḥa,1965/66) Muḥammed Shukrī (Mohamed Choukri, *1935): For Bread Alone (1972/73 ; arabisk: al-khubz al-ḥāfī, 1982) Gamāl al-ghīṭānī (*1945): Zayni Barakat (al-zaynī Barakāt, 1974) prøver å finne en autentisk arabisk (= ikke-vestlig, ikkeimportert) skrivemåte eksperimenter med førkoloniale sjangere (maqâma, risâla,...) 44 >

45 8 hovedperioder (7) Postmodernisme ( ) lek med stereotypier og de store fortellingene (grands récits) : f.eks., den urgamle øst/vest-dikotomien forsvinner, løses opp i en global resiprositet (gjensidighet): østen er vestens speil og omvendt begge kulturer er deler av den andres identitet mye litteratur skrevet i eksil/diaspora (L. Aboulela, The Translator ; Ḥanān al-shaykh, Only in London ; Bahā Ṭāhir, Kjærlighet i eksil ) 45 >

46 Tyrkisk prosa etter 1980 Noen hovedtrekk ifølge Börte Sagaster Postmodernisme historiske romaner fantastisk realisme (fantastik gerçekçilik) religiøs leting etter mening (jf. bl.a. Islamsk litteratur) personlig leting etter mening (inkl. seksualitet) selvbiografisk litteratur, inkl. reiseberettelser, -inntrykk mange kvinnelige forfattere globalitet, men også ny interesse i lokale egenheter minoriteter (kurdere, jøder, armeniere, ) e.l. krim (inkl. politiske kriminalromaner) science fiction 46 > Börte Sagaster: Tendenzen in der zeitgenössischen türkischen Prosaliteratur. Zeitschrift für Türkeistudien 15/1+2 (2002), 7-27.

47 7.feb. MODELLANALYSE Jubrān Khalīl Jubrān, The Cry of the Graves [Ṣurākh al-qubūr, 1908] 00-Reading modmel = arbeidsark Reading modern Middle Eastern literatures Guth1997_Fa-ghrawraqat Wiki Til kontroll >

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_08 vår mars >

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_08 vår mars > MØNA1300 Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_08 vår17 14. mars 2017 1 > Hovedperioder i historien til den arabiske verden Reformperiode (1850-1.vk.)

Detaljer

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_03 vår feb >

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_03 vår feb > MØNA1300 Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_03 vår17 7. feb. 2017 1 > Historien til den arabiske verden Hovedperioder Reformperiode (1850-1.vk.)

Detaljer

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH. Forelesning_06 vår feb >

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH. Forelesning_06 vår feb > MØNA1300 Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH Forelesning_06 vår17 28. feb. 2017 1 > Historien til den arabiske verden Hovedperioder Reformperiode (1850-1.vk.) Nasjonalisme

Detaljer

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_09 vår mars >

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_09 vår mars > MØNA1300 Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_09 vår17 21. mars 2017 1 > Fra 1. verdenskrig til i dag Periodisering 4 hovedperioder 1.-2. vk. 2.vk.

Detaljer

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH. Forelesning_07 vår17 7. mars 2017

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH. Forelesning_07 vår17 7. mars 2017 MØNA1300 Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH Forelesning_07 vår17 7. mars 2017 Historien til den arabiske verden Hovedperioder Reformperiode (1850-1.vk.) Nasjonalisme

Detaljer

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_05 vår feb >

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_05 vår feb > MØNA1300 Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_05 vår17 21. feb. 2017 1 > Historien til den arabiske verden Hovedperioder Reformperiode (1850-1.vk.)

Detaljer

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_12 vår17

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_12 vår17 MØNA1300 Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_12 vår17 18. april 2017 Historien til den arabiske verden Hovedperioder Reformperiode (1850-1.vk.)

Detaljer

NASJONALISMETEORI. Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006.

NASJONALISMETEORI. Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006. NASJONALISMETEORI Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006. VIKTIG! Dette er bare notater til bruk i undervisningsøyemed for HIS2351/Gr. 1. Notatene er ikke ment som vitenskapelig

Detaljer

Innhold. Forord Om arabisk språk, oversettelser og denne boken... 14

Innhold. Forord Om arabisk språk, oversettelser og denne boken... 14 Innhold Forord... 11 Om arabisk språk, oversettelser og denne boken... 14 Kapittel 1 Introduksjon... 19 En ny generasjon reiser seg... 22 Ett eller flere opprør?... 24 Ulike regimer, ulike svar... 26 Kontrarevolusjon?...

Detaljer

Politisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe

Politisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe Politisk islam SGO2400 26/10-04 Elin Selboe Politisk islam Stereotyper og essensialisme vs. mangfold og dynamikk. Globalisering og politisk islam Politisk islam og sivilsamfunnet, samt spørsmålet om demokrati.

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_13 vår

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_13 vår MØNA1300 Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_13 vår17 25. april 2017 1 > 18. april 1990-tallet: Postmodernisme TEKST Orhan Pamuk, (utdrag fra Kara

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Hva menes med vestlig innflytelse? Mange land i Midtøsten var lei av fattigdom og korrupsjon Mange mente at det ikke ble gjort

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Kulturelle faktorer og konflikt

Kulturelle faktorer og konflikt Kulturelle faktorer og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: Mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 4 september 2003 Tanja Ellingsen FN-resolusjon 1514 (1947) Ett folk har rett til politisk

Detaljer

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014 Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden...

Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden... Innhold Kapittel 1: Innledning: Hva slags historie?.................... 13 Hva er globalhistorie?................................ 13 Hvordan så verden ut i 1750?.......................... 17 Hva er nytt?........................................

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. juni 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013

Detaljer

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med: Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N!

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! MIDTØSTEN UNDER DEN K ALDE KRIGEN I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! DET PALESTINSKE HÅP

Detaljer

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

ÅRSPLAN Engelsk 10. klassetrinn Sommerlyst skole

ÅRSPLAN Engelsk 10. klassetrinn Sommerlyst skole World Wide English + Native People Identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget morsmål og utnytte dette i egen språklæring. Beskrive og vurdere eget arbeid med å lære

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 Kapittel 1 De kristne i Midtøsten: en innføring... 15 Berit Thorbjørnsrud Kristen splittelse: konsekvensene for de kristne i Midtøsten...15 Kristne fra majoritet til minoritet...18

Detaljer

KARIKATURSTRIDEN OG HUNTINGTON-FILOSOFI VERDEN OVER ULIKE PERSPEKTIV. Elisabeth Eide Oslo

KARIKATURSTRIDEN OG HUNTINGTON-FILOSOFI VERDEN OVER ULIKE PERSPEKTIV. Elisabeth Eide Oslo KARIKATURSTRIDEN OG HUNTINGTON-FILOSOFI VERDEN OVER ULIKE PERSPEKTIV Elisabeth Eide Oslo 17.9.2007 Karikaturprosjektet: Tittel:Freedom of Speech as a News Item An international analysis of the press discourses

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Turkmenere I Irak. Hasan Mohammad Fawzi hasan@stud.ntnu.no

Turkmenere I Irak. Hasan Mohammad Fawzi hasan@stud.ntnu.no Turkmenere I Irak Hasan Mohammad Fawzi hasan@stud.ntnu.no Innhold Turkmenere Turkmenere I Irak Kultur og Mennesker Kilder Turkmenere Turkmenske nasjonen er den tredje etniske gruppen i irak. Turkmenere

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

romantikken ( i Europa)

romantikken ( i Europa) romantikken 1830-50 (1770-1830 i Europa) To «typer» romantikk Universalromantikk Nasjonalromantikk Fire stikkord om romantikken 1. «Det guddommelige»/ «verdens-altet» 2. Følelser Viktigste følelse: lengsel.

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

Salongen Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie Hvem er humanist?

Salongen Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie   Hvem er humanist? Hvem er humanist? BOKOMTALE: Dag Hareides Hva er humanisme er lett og godt skrevet. Framstillingen virker vel gjennomtenkt, og teksten framstår også stort sett som godt informert og faglig vel forankret.

Detaljer

Veien til det moderne India: Fra kolonistyre og nasjonalbevegelse til demokrati og sekularisme. 21. april 2010 Eldrid Mageli

Veien til det moderne India: Fra kolonistyre og nasjonalbevegelse til demokrati og sekularisme. 21. april 2010 Eldrid Mageli Veien til det moderne India: Fra kolonistyre og nasjonalbevegelse til demokrati og sekularisme 21. april 2010 Eldrid Mageli 1 2 Siste halvdel av 1800t: Dannelse av en nasjonal bevissthet reaksjon mot britene

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over filosofiske

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,

Detaljer

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

LAWAN MAGASIN. Del 1. demokrati i kurdisk perspektiv. Del 2. Politisk islam. Støttet av

LAWAN MAGASIN. Del 1. demokrati i kurdisk perspektiv. Del 2. Politisk islam. Støttet av LAWAN MAGASIN Del 1 demokrati i kurdisk perspektiv Del 2 Politisk islam Støttet av Lawan magasin www.lawan.no Prosjekt ansvarlig lawan@lawan.no Mokhtar Eliassi Lawan magasin er støttet av Del 1 Del 2 Demokrati

Detaljer

Kunne beskrive avkoloniseringen sin gang Kunne forklare og drøfte årskaker og konsekvenser av avkoloniseringen

Kunne beskrive avkoloniseringen sin gang Kunne forklare og drøfte årskaker og konsekvenser av avkoloniseringen KONFLIKT BEGREP & LÆRINGSMÅL EMNER Den kalde krigen Spilttelse og samarbeid Avkolonisering Midtøsten Nye konflikter Kulturmøter Ismer Revolusjoner Verdenskrigene Se www.isamfunnet.no for flere læringsmål

Detaljer

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

Flerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/

Flerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/ Flerkulturell kommunikasjon Nadia Ansar 27/10-2011 Objektiv kultur: Sosiale, politiske, økonomiske og språklige systemer. Subjektiv kultur: De lærte og delte mønstre av holdninger, handlinger og verdier

Detaljer

Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret

Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret Varden ungdomsskole Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret 2018-201 Periode 1: Uke 34-37, repetisjon av de fem store verdensreligionene. Forklare særpreget ved de fem verdensreligionene, se på likhetstrekk

Detaljer

En mester og hans disipler

En mester og hans disipler En mester og hans disipler En studie av den persiske sufiordenen Nimatullahi i Vest-Europa Av Eva Nødtvedt Hovedoppgave i religionshistorie Våren 2007 Institutt for kulturstudier og orientalske språk Universitetet

Detaljer

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_10 vår mars >

MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_10 vår mars > MØNA1300 Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_10 vår17 28. mars 2017 1 > 1940-1950-tallet Eksemplariske tekster 14. mars sosialkritikk: landsby,

Detaljer

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger

Detaljer

Pakistan: Islamsk stat, militærstyre og svakt demokrati. Hvorfor så forskjellig utvikling fra India? 26. april 2010 Eldrid Mageli

Pakistan: Islamsk stat, militærstyre og svakt demokrati. Hvorfor så forskjellig utvikling fra India? 26. april 2010 Eldrid Mageli Pakistan: Islamsk stat, militærstyre og svakt demokrati. Hvorfor så forskjellig utvikling fra India? 26. april 2010 Eldrid Mageli 1 2 To hovedpunkter for denne forelesningen: Identitetsforankring i region,

Detaljer

Oppgåve 1 EMNEKODE OG NAVN* Samfunnsfag 2, SA-230

Oppgåve 1 EMNEKODE OG NAVN* Samfunnsfag 2, SA-230 SENSURVEILEDNING SA 230, vår 2009. Det er laga ei sensurrettleiing til kvar oppgåve. Alle kandidatane skal svara på oppgåve 1 og oppgåve 2A eller 2B. Båe oppgåvene må kunne vurderast til karakteren E eller

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Last ned James Joyce - Bjørn Tysdahl. Last ned. Last ned e-bok ny norsk James Joyce Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned James Joyce - Bjørn Tysdahl. Last ned. Last ned e-bok ny norsk James Joyce Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned James Joyce - Bjørn Tysdahl Last ned Forfatter: Bjørn Tysdahl ISBN: 9788202204730 Antall sider: 447 Format: PDF Filstørrelse: 23.67 Mb I den første nordiske biografien om James Joyce, tegner Bjørn

Detaljer

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

September Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn

September Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn September 2017 Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan

Detaljer

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: Forberedelsestid Tillatte hjelpemidler Veiledning Tid og sted for veiledning Eksamenstid Du har 24

Detaljer

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-37 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Metoder og ressurser Vurdering/ tilbakemelding gjere greie for korleis ulike politiske parti

Detaljer

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10 uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Møtesaksnr.: O-sal{ 6 Møtenr.: 1j2014 Møtedato: 4 februar 2014 Notatdato: 23.01.14

Detaljer

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan: historie påbygging

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan: historie påbygging I ettertid Forslag til årsplan: historie påbygging Til slutt i årsplanen for Vg2 og Vg3 er det gitt eksempler og råd knyttet til fagartikkel, presentasjon av historisk person og miniprøver. I disse planene

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal

Detaljer

Privatistinformasjon for historie. Onsdag

Privatistinformasjon for historie. Onsdag Privatistinformasjon for historie. Onsdag 27.02.19 S.2: Rammer for muntlig eksamen i samfunnsfagene privatister 2018 S.3: Vurderingskriterier til muntlig eksamen i samfunnsfagene S.4-7: Læreplaner i historie

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Kritikkens forgreninger

Kritikkens forgreninger Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Oddbjørn Johannessen og Hans Kjetil Lysgård (red.) Kritikkens forgreninger Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap Høyskoleforlaget N O R W E G I

Detaljer

Innvandrernes barn integreringens lakmustest. Hanne C. Kavli, 21 november 2017

Innvandrernes barn integreringens lakmustest. Hanne C. Kavli, 21 november 2017 Innvandrernes barn integreringens lakmustest Hanne C. Kavli, 21 november 2017 Innvandrere og norskfødte med innvandrede foreldre fra Afrika, Asia etc. - etter alder. Kilde: SSB, 2017 25-29 år 42 749 7

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Eksamenskontoret i Buskerud Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Fagkode Fagnavn HIS1003 Historie, fellesfag. 140 årstimer Utdanningsprogram Påbygging til

Detaljer

JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET. Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK

JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET. Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD Kapittel i «DE FATTIGE HAR DERE ALLTID HOS DERE» - OG HVA

Detaljer

Ledelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI

Ledelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI Ledelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI DAGENS TEMA Le.del.se Ledelse med med fokus fokus på på helhet og og blikk blikk for for den den enkelte enkelte medarbeider. Forskning

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering ISLAM. Forklare hva Koranen og hadith er, og samtale om sentrale islamske fortellinger

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering ISLAM. Forklare hva Koranen og hadith er, og samtale om sentrale islamske fortellinger Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6.trinn Lærer: Tøger Fimreite Uke Årshjul Uke 34-37 Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering ISLAM

Detaljer

ÅRSPLAN Engelsk 9. klassetrinn Sommerlyst skole

ÅRSPLAN Engelsk 9. klassetrinn Sommerlyst skole Exploring the World -Bruke terminologi for å beskrive -Identifisere vesentlige språklige engelsk og eget morsmål, og utnytte det i egen språklæring -beherske et ordforråd som -Uttrykke seg skriftlig og

Detaljer

På sporet av Jesus.l Kristendommen

På sporet av Jesus.l Kristendommen Årsplan i KRLE 8.trinn 10.trinn KRISTENDOM Kompetansemål: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende Går igjen i alle

Detaljer

av 2 filosofer filosofer og

av 2 filosofer filosofer og Uke 34-37 4 uker Kapittel/ Emne Kapittel 1: Å undre seg, å tro, å tenke + Kapittel 5: Identitet - hvem er du? Læreplanmål Del/læringsmål Metode Vurdering Grunnleggende ferdigheter presentere noen Av liten

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Internasjonal politisk økonomi (vår 2019) Studiepoeng: Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter

Detaljer

Pavens syn på ateister

Pavens syn på ateister Pavens syn på ateister 1 / 5 ]]]]> ]]> Under Pavens besøk i Storbritannia i september beskrev han nazismen som «ekstremateisme». Samtidig advarte han i sin åpningstale i Edinburgh, mot de «forkortede menneskesyn»

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer