POSTERPROGRAM. Allmennhelse

Transkript

1 POSTERPROGRAM For at de som skal presentere en poster skal lippe å stå ved posteren hele tiden i alle pauser, er det laget en oversikt over når det er ønskelig at du er tilgjengelig ved din poster for spørsmål og diskusjon ONSDAG KL Allmennhelse Aleksandersen S.: Bruk av tilskudd til tilgjengelighetstiltak i Bydel Bjerke. NETF Londalen M.: Rehabiliteringssenteret, Koordinerende enhet i bydel Sagene. NETF Arbeid Kvam L, Vik K, Eide AH. Diskurser av deltakelse i arbeid blant menn og kvinner som gjennomgår arbeidsrettet rehabilitering.. Einbu G." for å si det slik - en med hjerneslag står ikke først på listen til en arbeidsgiver" - En kvalitativ studie om personers erfaringer fra et rehabiliteringstilbud to til tre år etter hjerneslaget.. Kvam L, Vik K, Eide AH. Hvordan forstå deltakelse blant kvinner og menn med kroniske smerter som gjennomfører arbeidsrettet rehabilitering? Sagstad K, Bye KM, Bø R, Hagen MI. Kognitiv svikt og arbeid - 2 årig prosjekt, initiert av NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse/ delfinansiert av FARVE Kirkegaard B, Kipperberg T, Aandal J. Nærvær - Arbeidsmiljø med grøn verdi. Einbu G. "Raskere tilbake" til arbeid etter hjerneslag. En kvalitativ studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Barn kommune Mjøen T. Alternativ kommunikasjon - har tidlig intervensjon noen betydnin Stigen L, Weydahl I, Kriviciene B, Brøndberg D.: Hvordan kan Cognitive Orientation to daily Occupational Performance (CO-OP) brukes i kommunhelsetjenesten for barn med motoriske koordinasjonsvansker i daglige aktiviteter. Grønner EL, Elkjær S. : Håndkirurgisk behandling for barn med cerebral parese ved Rikshospitalet / Oslo Universitetssykehus. Stavenes AB, Bolstad IH, Boball L, Grønner EL, Lillehaug HA, Mongs M, et al.: Oversettelse av Children's Hand-use Experience Questionnaire (CHEQ). Berg M, Dolva A, Kleiven J, Krumlinde-Sundholm L. : PEDI - forskjeller mellom amerikanske og norske aldersgrupper, og behov for nasjonale referanseverdier. Bil Vatn L. :Hvordan kan ergoterapeuter bidra ved vurdering av egnethet for bilkjøring ved respirasjonssvikt? Kjelgaard.E., Sveen U. Kognitiv evne i akuttfasen etter hjerneslag og ved tre måneders oppfølging - sett i sammenheng med mulighet for bilkjøring. 1

2 Fleitsher H.: Kognitiv svikt og sikkerhet i trafikken - vurdering av helsekrav og ergoterapeutens rolle. Nordheim U, Kjeken I. Med spesialstyring i bilen, - en studie av tilfredshet med spesialstyring og tilpasningsprosess blant førere med funksjonsnedsettelser. Ofstad M.:Praktisk kjørevurdering ved kognitiv svikt; En litteraturstudie og praksis ved Sunnaas sykehus. Eldre Witsø AE, Vik K, Ytterhus B.: Deltakelse for eldre som mottar hjemmetjenester; en verdibasert prosess Slåtsveen RE, Lunde M, Stigen L.: På vei mot felles forståelse? - Hvordan bidrar og erfarer ergoterapeuter og ansatte i hjemmetjenesten til at eldre mestrer hverdagslivet? Løklingholm ÅL, Nordberg H.: Rehabilitering i sykehjem. Folkehelse Øderud T. : Samarbeid om idrett og aktivitet for funksjonshemmede Overordnet Stigen L, Mongs M. Ergoterapeut eller prateterapeut? Hagby C, Thyness EM, Bonsaksen T, Sveen U, Dolva AS, Horghagen S, et al. Hva er bra med Ergoterapeuten - og hva kan bli bedre? Instrumenter Stigen L.: Erfaringer med bruk av Perceive, Recall, Plan and Perform System of Task Analysis (PRPP) for utredning av mild kognitiv svikt og demens i en bydel i Oslo. Leknes R, Grue G, Næss T, Lillefjell M.: Erfaringer med bruk av vurderingsredskapet LOTCA. TORSDAG Hånd Lurie TB.: Rehabilitering av ekstensorseneskader i hånd sone 5, 6 og 7. Litteraturstudie for å kvalitetssikre behandlingsprosedyre. 2

3 Helsepedagogikk Kjeken I, Darre S, Slatkowsky-Christensen B, Hermann M, Nilsen T, Nossum R. Hvilke strategier bruker personer med håndartrose for å mestre aktivitetsutførelse? Hinderaker LE, Sundfør IE.: Informasjonsmateriell om energibesparende arbeidsmetoder for personer med lungesykdom. Linnestad AM, Hofft E Kognitiv tilrettelegging - hjelp i hverdagen. Praktiske råd for deg som lever med kognitive endringer. Hjerneslag Artnzen C, Hamran T, Borg T.: Det langvarige rehabiliteringsforløpet etter hjerneslag; En pågående forhandling mellom kropp, deltakelse og selv. Ragnhildsløkken R, Hellum C, Hovden H, Mangen E.: Gi meg min egen genser, så får jeg den på uten problemer! - en kunnskapsbasert ergoterapiprosedyre om hjerneslag. Morland A, Nødtvedt S, Taule T.: Kartlegging av apraksi hos pasientar med hjerneslag. Aurlien K.: Om å gjenerobre helse. Hverdagsrehabilitering Nilsen M, Stigen L.: Hvordan kan hverdagsrehabilitering være et egnet redskap for å imøtekomme utfordringene Samhandlingsreformen har ført med seg i en bydel i Oslo? Aaslie-Fjell B, Skred K, Stigen L: Hvordan kan strukturert undervisning av dagliglivets aktiviteter bedre samarbeidet mellom ergoterapeut og hjemmetrener i arbeidet med hverdagsrehabilitering i Bydel St.Hanshaugen? Øygarden R.: Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner. Hustoft M.: Leve HELE LIVET Nergård B, Svendsgard E: Mindre på kontoret - mer tid til brukeren. Ergoterapi og velferdsteknologi. Stigen L.: Utvikling av Oslomodellen for hverdagsrehabilitering. Hjelle KM, Johnson SG, Austrheim G, Alsaker S: Hverdagskompetanse;Hjemmeboende eldres viktigste ressurs Somatisk Mongs M, Kleffelgård I.: Tidlig rehabilitering på intensiv avdeling av personer med alvorlig traumatisk hjerneskade 3

4 TORSDAG KL Instrumenter Lund S, Jakobsen K: Aktiv hverdag for hjemmeboende med begynnende funksjonssvikt. Disorder. Identifisering av barn med motorisk utviklingsforstyrrelse. Vågsmyr U, Skøien R, Rosseland H, Hovden H, Kornkveen S.: Blir pasienten møtt med respekt? Klokkerud M, Garratt A, Løchting I, Kjeken I, Hagen KB, Grotle M.: Et individualisert instrument er bedre egnet enn standardiserte spørreskjema for å måle effekter av rehabilitering: psykometrisk testing av the Patient Generated Index. Gjone RI, Skarpengland TC, Nadheim C, Engedal K, Sveen U.: Hukommelsesvurdering hos eldre mellom 65 og 95 år - er Rivermead Behavioural Memory Test egnet? Narvåg H, Larsen-Lund M, Lund A, Andresson L.:Mayers Livssituasjonsskjema i kommunehelsetjenesten. Bentzen H, Domaas K.: Premorbid funksjon i primære aktiviteter predikerer utskrivningssted for eldre pasienter innlagt med hoftebrudd Huuse K.: Rehabilitering på dagsorden! Utvikling av hjemmerehabilitering i kombinasjon med dagbasert rehabiliteringssenter i Stange kommune. Sødal AB, Klungerbo B, Bredland EL, Nervik T Samtaleguide for helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk til eldre som ikke mottar omfattende tjenester fra kommunen. Haddeland AE, Marstrand N, Vik K. Tidlig intervensjon, utvikling og evaluering av tiltak til personer med demens og deres pårørende. Frivillighet Børsum A, Freland A.: Hvordan kan frivillig arbeid gi en meningsfull hverdag? Haarr KH, Folkman AK.:Samhandling, folkehelse og frivillighet; Nye former for engasjement og deltakelse innen helse- og omsorgssektoren. Overordnet Hagby C, Thyness EM, Bonsaksen T, Sveen U, Dolva AS, Horghagen S, et al. Hva er bra med Ergoterapeuten - og hva kan bli bedre? Samhandling Revheim T.: Trygg overføring av eldre pasienter frå sjukehus til kommune? NETF. Somatisk Jacobsen EF.: Aktivitetsuke for protesebrukere med benamputasjon Christoffersen M, Østensen A, Sundsbak SN, Sørensen TH, Harrell R.: Epilepsi: trygghet og skadeforebyggende tiltak. 4

5 Bathen T, Velvin G, Rand-Henriksen S, Robinson HS.: Fatigue er vanlig ved Marfans syndrom og begrenser hverdagen. Kopseng T, Hove Å, Sørensen L.: Fokus på aktivitet i rehabilitering for pasienter med tetraplegi. Jacobsen K.: Hverdagsliv og brystkreftrehabilitering. Aabol R, Sveen U.: Hverdagsmestring etter mild traumatisk hjerneskade Seip I, Tushnina O.: Hvordan bygge opp et felles kommunikasjonsverktøy i det tverrfaglige team rundt pasienter med kognitiv svikt? Innføring av begrepene fra PRPP: Perseive-Recall-Plan-Perform. På norsk: Oppfatte-Gjenkalle-Planlegge- Utføre. Steen U, Wekre LL, Vøllestad N.: Jeg kan det meste, men på min måte'. Om funksjonsundersøkelse av en gruppe som grunnlag for veiledning om funksjonsforbedrende tiltak. Michelet M, Sveen U, Lund A.: Kan vi øke deltagelse i randomiserte kontrollerte studier? Levin N, Alve G.: Medisinsk rehabilitering og terapeutisk hagebruk. Sveen U, Østensjø S, Søberg HL.: Personer med lett traumatisk hjerneskade sine beskrivelser av funksjonsproblemer - med ICF som rammeverk Klokkerud M, Hagen KB, Kjeken I, Bremander A, Hørslev-Pedersen K, Vlieland TV, et al.: Rammeverk for beskrivelse av innhold i rehabilitering. FREDAG KL Synlig Vestre K, Andersen T.: Dokumentere effekten av innsats og ressursbruken for ergoterapeuter i kommunene. Skumsnes R.: Systematisk faglig forbedringsarbeid i Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune. Teknologi og hjelpemidler Lillehaug HA, Kamfjord SB, Penne C.: Hva er minst energikrevende og lettest å benytte av hodemus eller øyestyring Løklingholm ÅL, Solberg E.: Kvalitetsprosedyre ved formidling av el. rullestol. Nervik C, Sødal AB.: Mulighetsrommet. Hasselknippe E.: Om bruk og nytten av varmehjelpemidler Moltu K.: Utprøving av ny teknologi som kan bidra til økt mestring i å bo og leve i eget hjem. NETF. Utdanning Andersen L., Daae M., Andersen T., Gjertsen V.: Ergoterapeut på sykehjem en givende jobb! Bjørdal JT.: De burde lært mer om tverrfaglighet i utdanningen... Magne TA, Tangen U.: Kvalitetssikring og utvikling av profesjonsnær læring. Bjørk E.: Ny Ergoterapiutdanning vid Högskolan i Gjövik. 5

6 Kalvenes M.: Påkledningstrening etter ryggmargsskade. Bonsaksen T, Celo C, Myratunet I, Granå KE, Ellingham B.: Partnerskap mellom utdanning og praksisfelt kan fremmes gjennom studenters praksisperioder. Taranrød I, Revheim T, Bjørnetun Å.: Pasientstemmen -eldre pasienter og utskriving fra sykehus til hjemmet. Jespersen L.F., Norenberg D. L.: Fra sær til tvær Tverrprofesjonell klinisk praksis (TKP) Eerola M, Magnus E, Ytterhus B.: Representasjoner av funksjonshemming i litteratur brukt på ergoterapiutdanningene. 6