JURISTkontakt. Er Andeby en rettsstat? Juristen Jon Gisle vet svaret. Travle dager for børsjuristene. Arve Johnsen er juristen bak oljeeventyret

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Travle dager for børsjuristene Arve Johnsen er juristen bak oljeeventyret Finanskrisen har nådd juristene Møt «norske» Walter Mondale Er Andeby en rettsstat? Juristen Jon Gisle vet svaret

2 Aktuelle bøker! Hans Jacob Bull Forsikringsrett Forsikringsrett gir en innføring i hovedprinsippene i forsikrings - retten, og da først og fremst forsikringsavtaleretten. Boken legger hovedvekten på de rettsreglene som gjelder for forsikringsavtaler mellom et forsikringsselskap og en forsikringstager. Pris: 589,- ISBN Anne Hellum og Kirsten Ketscher (red.) Diskrimineringsog likestillingsrett Denne boken gir en innføring i diskriminerings- og likestillingsrett, som er en ny personrettet disiplin. Enkeltindividenes rett til ikke-diskriminering og likebehandling uavhengig av kjønn, rase, etnisitet, alder eller funksjonsevne er hovedtema. Pris: 399,- ISBN Knut Lindboe Barnevernrett, 5. utgave Barnevernrett gir en bred frem stilling av rettsreglene om barnevern. Boken er ajourført med ny rettspraksis, lov - endringer, forskrifter og rundskriv, samt henvisninger til ny litteratur på barnevernrettens område. Forrige utgave av denne boken kom i Pris: 499,- ISBN Tron Dalheim, Tonje Urdal Sand og Anders Østre Sjømannsrett Boken gir en oversikt over de viktigste rettsspørsmålene innenfor sjømannsretten. Det vil si den delen av arbeidsretten som omfatter ansettelsesforholdene for ansatte på skip. Pris: 449,- ISBN Johan Giertsen Gransking Denne høyaktuelle boken gir en oversikt over hva gransking er, og hva det innebærer for dem som berøres. Lanseringen av denne boken finner sted tirsdag 25. november hos Universitetsforlaget i forlags - huset Aschehoug, Sehesteds gate 3. Påmelding: Velkommen! Pris: 399,- ISBN KOMMER! Gransking kommer 21. november Kjøp bøkene i bokhandelen eller På tlf På fax E-post: bestilling@universitetsforlaget.no Internett:

3 Innhold 5 Leder 6 Arve Johnsen 6 Arve Johnsen Statoils første direktør raser mot sammenslåingen med Hydro. 12 Siden sist 14 Finanskrisen Donaldisten Faste stillinger i politiet Nobel og testamentet 14 Finanskrisen Advokat Ragnhild Bø Raugland får telefoner om permisjoner. Vi har snakket med ekspertene om krisen. 24 Walter Mondale Nye stater Gründere og jus 1908'erne 16 Donaldisten Juristen Jon Gisle vet alt om lov og rett i Andeby. 39 Bok om org krim Min arbeidsplass: Oslo Børs Innspill: Stein Morten Lier Fag / Meninger / Debatt Jan E. Lied Pål Mitsem Ansten Klev Arne K. Uggerud Merethe Sunde Ragnhild Bø Raugland Stilling ledig Walter Mondale Han er eneste «norske» jurist som har sittet i Det hvite hus. 1908'erne Du har hørt mye om 68'erne. Men vi presenterer 1908'erne. 63 Nytt om navn Jan Vi har fått nye kjøreregler. Tidligere gikk svært mange av juristene på korttidskontrakter Olav Frantsvold, på side 22

4 INVITASJON KURS I RETTSGENETIKK FOR JURISTER Formål: Gi jurister innen strafferettspleien innsikt i rettsgenetikk/bruk av biologiske spor og DNA-teknologi i straffesaker. Arrangør: Seksjon for biologiske spor, Rettsmedisinsk institutt, Universitetet i Oslo. Sted: Rikshospitalet, Gaustad (detaljer om hvilket auditorium kommer i påmeldingsbekreftelsen). Tid: Mandag 9. februar 2009 kl Kursavgift kr 1500,- inkluderer kaffe, lunsj og kursmateriell Kursinnhold: Introduksjon til fagfeltet Juridiske problemstillinger/lovverket Grunnleggende biologi Undersøkelse av biologiske spor Vekting av et DNA-resultat DNA-registre Sakseksempler Påmelding til biologiske-spor@medisin.uio.no innen 8. Januar 2009 Thomas Benson ARBEIDSRETTSBOKA Arbeidsrettsboka er skrevet for det praktiske arbeidslivet. Både for arbeidsgivere og arbeidstakere gir denne boken god kunnskap om arbeidsrett og de spilleregler som gjelder i arbeidslivet. Boken er lettlest, og temaene behandles pedagogisk. Arbeidsrettsboka er også egnet til bruk for advokater, jurister og studenter som vil skaffe seg kunnskap om arbeidsrett. Knut Rønning, Wenke Siljeholm, Christian Reusch, Dag Røed og Liv Synnøve Taraldsrud FORLIKSRÅDET 2. UTGAVE I denne boken gis en oversikt over forliksrådets virksomhet og de saksbehandlingsregler som gjelder for forliksrådet. Boken er oppdatert med de endringer som følger av at tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008, og er beregnet på medlemmer av forliksrådet og alle som har med forliksrådet å gjøre. ISBN: Kr 498, 460 sider er Kr 498, 327 ISBN: Kr 498, 327 sider > e-post: ordre@fagbokforlaget.no > ordretelefon:

5 Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefaks: Abonnement: Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 24. november. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Redaksjonen avsluttet 28. oktober 2008 Forsidefoto: Thomas Haugersveen Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: omg@jus.no For annonser: dhamme@online.no nå er vi på nett Juristkontakt er nå kommet på nett. Adressen er Her finner du en stadig oppdatert nyhetsavis for hele jus-norge. Løpende debatter har også nå mulighet til å få en helt annen dynamikk enn tidligere. Du finner debattene på debattsidene. Fagartikler om jus og arbeidsliv finner du på en egen temaside. Dersom du ønsker å lese hele papirutgaven på nett kan den lastes ned som en pdf-fil. Den siste utgaven legges forøvrig ut som pdf en god stund etter at abonnentene har fått den så du må fortsatt abonnere for å få lese hele den ferske papirutgaven. De fleste nyhetssakene, kronikkene og debattartiklene som legges ut på juristkontakt.no er utstyrt med et kommentarfelt i en boks under. Har du synspunkter, så bruk denne. Din mening eller kommentar går da rett til redaksjonen, som igjen publiserer det så raskt vi kan. Minner om at vanlige regler for folkeskikk gjelder også på nettet. Men du behøver ikke nødvendigvis undertegne med fullt navn på kommentaren din hvis du ikke ønsker det. Redaksjonen har uansett en forhåndsredigering av det som legges ut og vi jobber selvfølgelig etter normal presseskikk også på nett. Nettutgaven er, akkurat som papirutgaven, annonsebærende. Vi vet at særlig stillingsannonsene er godt lesestoff. Du finner mange av dem på juristkontakt.no, både på forsiden og under knappen for stillingsmarked. Følg med også her, og ikke bare i papirutgaven, hvis du er på jobbjakt. Du vil også finne en knapp som heter «galleri». Bak denne skjuler det seg et billedgalleri og etter hvert vil det komme et videogalleri. Tanken med det siste, er å legge ut videoer fra debatter, foredrag og arrangementer som interesserer jurister. Billedgalleriet er stedet for fotoer foreløpig ligger det et fotoalbum fra årets juristdag der, og mer vil komme. Vil du se hva andre medier skriver om jurister, finner du ferske artikler fra medianorge i feltet «jurister i media». Når vi nå er både på papir og nett, blir det ikke mindre viktig å tipse oss om saker. Saker som ikke passer til papirutgaven, for eksempel på grunn av deadline, omtaler vi i stedet på nettet. Tips derfor redaksjonen også om småstoff, «breaking news» eller saker som er under utvikling. Hvilke konsekvenser får nettsatsningen for papirutgaven? Ikke så mange. Papirutgaven skal fortsatt komme ut en gang i måneden, og den skal fortsatt ha de lengre og mer dyptpløyende sakene. Men det blir mindre «uaktuelt» småstoff på papir. Tanken er at det skal være et samspill. Debatter som settes i gang på papir, kan godt fortsette i nettutgaven. Oppfølging av større saker på papir kan fortsette på nett. Eller man kan finne mer dyptpløyende saker på papir om noe som begynte på nett. Jeg nevnte stillingsannonsene våre: Vi går spennende tider i møte når det gjelder jobbmarkedet og økonomien. Hvordan påvirker finanskrisen (er det «bare» en finanskrise eller skal det omtales som en økonomisk krise?) juristenes arbeidsliv. I denne utgaven har vi snakket med jurister og forskere om akkurat det. Se hva de sier på side 14. Også har vi vært på Oslo Børs, og møtt juristene som arbeider der. De har det travelt selv om børsen faller. God lesning på papir denne gang. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no 5

6 Arve Johnsen Oljeeventyrfortelleren 6

7 Arve Johnsen er juristen og økonomen som ble administrerende direktør i Statoil ved grunnleggelsen i Nå har han gitt ut bok om det norske oljeeventyret. I intervjuet med Juristkontakt snakker han blant annet om «honningkrukkeledere i Hydro», «uforstandig Statoil-ledelse». Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston «Ledelsen i så vel Statoil som i Hydro var korttenkt som valgte minste motstands vei da de slo sammen Statoil og petroleumsvirksomheten til Hydro isteden for å utvikle selskapene videre hver for seg, eventuelt i samarbeide med utenlandske partnere. Men det er klart, da ville heller ikke opsjonsprogrammene til adm.dir Eivind Reiten og hans hoff av honningkrukkeledere vært like lett å iverksette med full utbetaling i 2007 ett år før kursene på verdens børser stupte.» En av nestorene i norsk oljevirksomhet, tidligere adm.dir. i Statoil Arve Johnsen, legger så visst ikke bånd på seg når han blir bedt om å kommentere sammenslåingen av norsk oljeutvinning i ett selskap. Skjønt Johnsen selv bruker nesten aldri ordet olje, men petroleum. I høst debuterte han som forfatter. Gjennom mer enn 400 sider gir han i Norges evige rikdom en personlig beretning om det norske oljeeventyret fra det startet med Phillips Petroleums henvendelse til Trygve Lie i 1962 om å få prøvebore etter olje i Nordsjøen. Selv var han på 1960-tallet ansatt i Hydro, før han på begynnelsen av 1970-tallet ble statssekretær under industriminister Finn Lied (Ap), og fra 1972, Den norske stats oljeselskaps (Statoil) første administrerende direktør. Arve Johnsen har dermed alle forutsetninger for å skrive en innsidebok om emnet. Skolert uforstand Det er imidlertid på de siste 50 sidene, som omhandler fjorårets fusjon mellom Statoil og Hydros olje- og gassdivisjon, at det virkelig blir temperatur i fortellingen. Ledelsen i Statoil, men særlig i Hydro, får så hatten passer. Arve Johnsen er utdannet både økonom og jurist, og bedyrer at kritikken er både økonomisk og juridisk tuftet. Av jussen har jeg lært at påstander og utsagn bør være basert på fakta. Mine vurderinger av prosessene og hovedpersonene er da også faktabasert, og det er vel derfor jeg ikke har fått noe motsvar på det jeg har sagt. Når jeg for eksempel skriver at Eivind Reiten og Helge Lund har vist skolert uforstand, bygger jeg på deres egne utsagn og handlinger, og på udiskutable kjensgjerninger, sier Johnsen. Hva legger du i begrepet skolert uforstand? Det er ingen tvil om at de begge er høyt utdannet og har mye kunnskap, men forstandige er de ikke. Det er ingen grunn til å ha overdreven respekt for formell utdanning hvis evnen til å fatte kloke beslutninger mangler. Opsjoner kan forsvares, men ikke når noen kommer til dekket bord Forhandlet bort identiteten Det er akkurat 50 år siden Norges geologiske undersøkelse (NGU) i et brev til Utenriksdepartementet slo fast at myndighetene kunne se bort fra muligheten av å finne olje på den norske kontinentalsokkelen. Det var mildt sagt en dårlig analyse. En nesten like dårlig vurdering ligger til grunn for forslaget om å endre navnet og logoen til Statoil, skal vi tro Arve Johnsen. Statoil og dråpen er kjent over hele verden. Ja, det finnes ikke noe norsk selskap som kan sammenlignes med den posisjonen Statoil har globalt. Og som aksjonær i selskapet finner jeg det helt meningsløst at selskapet skal bruke flere milliarder kroner på å endre navn og logo. Her har Helge Lund i Statoil vist seg som en svak forhandler. Ja, mer enn det. Han har forhandlet bort sitt eget selskaps identitet. Svakt var det også da han aksepterte at Statoil og Hydros olje- og gassdivisjon skulle forhandle som to likeverdige partnere. På begge disse saksområdene aksepterte han uten forbehold Eivind Reitens synspunkter. Dirigeres ikke av følelser Det er et ubestridelig faktum at Statoil, så vel nasjonalt som internasjonalt, var vesentlig større og bedre fundamentert på alle områder, slik som omsetning, overskudd, antall ansatte, kunnskapsnivå, produksjon og petroleumsreserver. Henvisningen til likeverdighet og navnebytte var selvfølgelig et tiltak fra Hydros side på å kamuflere dette, og at Helge Lund godtok det, gjorde at han brukte opp en stor del av sin troverdighet, sier Johnsen engasjert. Det var Johnsen selv som var opphavet til navnet Statoil. Han benekter imidlertid at han lar følelsene dirigere uttalelsene sine når han nå kritiserer navneendringen. Men nå er det vel bestemt at Statoil skal beholde navnet på detaljhandelen, altså bensinstasjonene? Ja, og det er viktig. Og ettersom Hydro har sagt at det nye selskapet ikke får bruke Hydro i det nye navnet, står vi snart tilbake med bare Statoil. Og det vil også være klokt og kostnadsbesparende. Nå var det vel ikke bare Helge Lund og Eivind Reiten som stod bak avtalen. De har tross alt både styret og generalforsamlingen over seg? Ja, og jeg kritiserer det daværende styret i Statoil for å ha godtatt avtalen. Men når administrasjonen kommer tilbake til styret og sier at dette er det beste den kan få til, har ikke styret så mange valg hvis det ikke vil uttrykke mistillit overfor administrerende direktør. Dessuten var det ikke alle styremedlemmene som ønsket staten som eier, og som sikkert så på fusjonen som en mulighet til å svekke statens eierskap. Kan det ikke tenkes at initiativet til fusjonen er kommet fra annet hold, for eksempel regjeringen? Hva hvis russerne har sagt at et Statoil og Hydro som ett selskap ville stått sterkt i forhold til å delta i utbyggingen av Shtokmanfeltet? Det er helt utelukket, sier Johnsen. - Dette er noe Helge Lund og Eivind Reiten har vært ansvarlig for selv, men selvsagt etter å ha informert de respektive styrene. Til dekket bord Du kritiserer Eivind Reiten for opsjonsavtalene til ham og de andre topplederne i Hydro. Men er ikke opsjoner blitt ganske vanlig i norsk næringsliv etter hvert? 7

8 Opsjoner kan forsvares og har sin berettigelse i en nystartet virksomhet som prøver å holde lønnskostnadene nede, og der det er gründere som utvikler og skaper nye bedrifter som kanskje en gang i fremtiden vil gå med overskudd. Men ikke når noen kommer til dekket bord, som tilfellet var i Hydro. Det er uanstendig, og derfor kaller jeg dem mannlige honningkrukkeledere, sier Johnsen, og fortsetter: Eivind Reiten er den første og siste konsernsjefen i Hydro som har ment at han var berettiget til opsjoner for at en samlet ledelse skulle ha større fokus på de trekkene som er verdiskapende. Men påstanden fra Reitens side om at han og hans ledergruppe skulle ha skapt større verdier ved å dele opp, demontere og selge ut deler av Hydro, er i hvert fall ikke overbevisende dokumentert. I en periode hvor prisen på olje og gass ble mer en firedoblet, aluminiumsprisen doblet og nitrogenprisen i 2005 lå på det høyeste nivået på over 30 år, kan det meget godt tenkes at kursutviklingen for et samlet Hydro ville ha vært like stort som det som ble registrert for enkeltselskapene. Og ledelsen i Hydro kan da umulig mene at den har hatt avgjørende innflytelse på prisene på det globale råstoffmarkedet. Uavhengig styreleder Men dette må da også styret i Hydro ha vært klar over? Ja, man skulle tro det, men det er mange styrer som har latt seg besnære av argumentene for slike aksjeopsjoner. Man skal videre være klar over at da Terje Vareberg ble valgt til ny styreleder i Hydro i fjor høst, var det første gang på mer enn 50 år at den sittende konsernsjefen ikke fikk anledning til å velge ut sin kandidat. Det har i mange år vært et eget Hydro-parti på Stortinget Selv om staten er den klart største aksjonæren? Det har i mange år vært et eget Hydro-parti på Stortinget, bestående av Høyre og store deler av Arbeiderpartiet, og der den rådende holdningen har vært at det som er godt for Hydro også har vært godt for Norge, sier Johnsen. Hydros atferd de siste 20 årene har imidlertid redusert Hydro-partiets rolle, ifølge Johnsen. Han forteller at han har fått flere henvendelser fra ansatte i Hydro som har ment at oppdelingen av selskapet har vært helt feil politikk. Etter min mening hadde det vært en vesentlig mer fremtidsrettet og slagskraftig løsning å la Hydro være et holdingselskap for de tre divisjonene, kunstgjødsel, petroleum og aluminium, men sannsynligvis ville dette være en for omfattende og krevende organisatorisk løsning for Hydros ledelse i overgangen mellom det 20. og 21. århundre. Det ville også ha opprettholdt en sterk eierposisjon for staten, men det synes ikke å ha vært noe sentralt motiv for Egil Myklebust, Jan Reinås og Eivind Reiten. Dessuten var det hensynet til opsjonsprogrammet som trolig heller ikke ville vært like lett å gjennomføre. Mongstad Du skriver ikke særlig utførlig om din egen avgang fra Statoil i 1988 på grunn av Mongstad-overskridelsene. Var det bittert å få fyken fra et selskap du selv hadde vært så involvert i å bygge opp fra grunnen av? Jeg ble ikke sparket, men da hele styret trakk seg, og jeg ikke lengre hadde et styre å forholde meg til, måtte også jeg stille min stilling som administrerende direktør til disposisjon. Som befal i for- 8

9 svaret lærte jeg at det så vel i krig som fred er viktig med en ordnet retrett. Hadde generalforsamlingen, altså statsråden, ønsket at du skulle fortsette, hadde det ikke vært noe i veien for det? Det har aldri vært noen statsråd som har spurt; tjener dette bedriften eller ikke? Problemstillingen har alltid vært; mon tro hva Stortinget mener om dette? I andre bedrifter ville ikke nødvendigvis investeringsoverskridelser som på Mongstad ført til topplederens avgang. I statseide bedrifter hender det at generalforsamlingen mister fatningen. Rådgiver for Kofi Annan Men det må ha vært sterkere følelser inne i bildet enn du gir uttrykk for? Tidlig i boka forteller du blant annet om hvordan du sov i sovepose på gulvet i kontorlokalene for å spare penger, og at du serverte styret lapsskaus under det første styremøte. Selvfølgelig var det sterke følelser involvert, men jeg var aldri bitter. Den type følelser går bare utover en selv og deretter omgivelsene. Livet er for kort til å ta i bruk slike følelser. Du var i flere år FN-rådgiver i oljespørsmål. Hva innebar det? I ca fem år var jeg knyttet til daværende visegeneralsekretær Kofi Annan og programmet mat for olje i Irak. Jeg har vært i Irak mange ganger, også før Sadam Husseins okkupasjon av Kuwait. Irak hadde et godt utdanningsnivå og var teknologisk godt skolert. Og selv om de hadde problemer under Hussein, er det ingen tvil om at befolkningen generelt har fått det mye verre etter invasjonen. Som befal i forsvaret lærte jeg at det så vel i krig som fred er viktig med en ordnet retrett Ville Irak blitt invadert hvis landet ikke hadde hatt olje? Selvfølgelig ikke, sier Johnsen kontant. - Landet hadde store petroleumsressurser, men ingen masseødeleggelsesvåpen slik Bush hevdet. Den norske modellen Hvorfor har Norge tilsynelatende lykkes med sin oljepolitikk og andre land ikke? Det er tre forhold som har gjort norsk oljepolitikk til en suksess. Det første skjedde under Gerhardsen-regjeringen da man bestemte seg for å tildele konsesjoner for leting, med påfølgende tillatelse for utvinning, og at staten beholdt eierskapet over petroleumsreservene. Her var ikke minst Jens Evensen forutseende. Det neste skrittet var at regjeringen Brattli fikk på plass opprettelsen av Oljedirektoratet og Statoil. Den tredje suksessfaktoren var Syse-regjeringens opprettelse av Petroleumsfondet. Det at vi har vekslet inn oljen i kapital som delvis er benyttet i Norge, og forøvrig i stor grad er plassert i utlandet for kommende generasjoner, har satt oss i en helt unik økonomisk situasjon, forteller Johnsen engasjert. Han mener videre at den norske modellen med en vekselvirkning mellom offentlig og privat engasjement har vist seg å være en god modell. Over alt ellers i verden viser man til hvordan Norge har greid å utnytte petroleumsreservene til beste for hele samfunnet. Storbritannia har organisert oljevirksomheten omtrent som oss, men har ikke noe eget petroleumsfond. Opprinnelig ga danskene på sin side fra seg hele sokkelen til ett selskap, for senere å reforhandle denne løsningen, sier Johnsen. 9

10 Selv om de hadde problemer under Hussein er det ingen tvil om at befolkningen generelt har fått det mye verre Innflytelse på norsk jus Hvilken innflytelse har oljevirksomheten hatt på det norske juridiske miljøet? For det første har det jo åpnet opp et eget fag, nemlig petroleumsrett, der ikke minst Carl August Fleischers bok om norsk petroleumsrett er et viktig bidrag. I Tromsø er det planer om et eget studium for å kartlegge de juridiske konsekvensene av issmeltingen i Arktis i forhold til leting og utvinning av olje og gass. Men i tillegg til at lov- og regelverket er i stadig endring, så skjer det også en spredning av den juridiske kompetansen som er bygget opp. Utenlandske selskaper henvender seg i betydelig grad til norske advokatfirmaer for å få råd om norsk lovgivning, så også der har norske jurister fått et utvidet nedslagsfelt, sier Johnsen. Han trekker fram internasjonal privatrett, folkeretten, havrettskonvensjonen, selskapsrett, skatterett og konsesjonslovgivningen som relevante for petroleumsindustrien. Selvopptatte nordmenn Arve Johnsen har sin egen advokatpraksis i Oslo. Praksisen er tuftet på forretningsjuss, næringsutvikling og økonomisk rådgivning, foruten flere styreverv. Han bedyrer at han fortsatt holder tett kontakt med oljevirksomheten ute og hjemme. Men dykkerne i Nordsjøen som gjorde det mulig å legge mange tusen kilometer rørledning på havbunnen, og som fikk ødelagt helsa av dette, er overhodet ikke nevnt i boken din. Burde ikke de få erstatning? Nå må disse sakene gå gjennom rettsapparatet først. I første instans er staten frikjent. Spørsmålet er om myndighetene var à jour med kunnskap om risikoen dykkerne utsatte seg for da retningslinjene ble gitt. Har du vært innkalt som vitne? Nei. Du skriver at Norge om få år vil kunne ha ufattelige 5000 milliarder kroner på bok. Har vi ryggrad til å tåle en velstandsøkning noe særlig ut over det vi har opplevd fram til nå? Det er et godt spørsmål. To ganger har vi hittil sagt nei til å gjøre felles sak med resten av Europa. Vi er blitt selvopptatte. Fare for arroganse Du anklager Hydro, eller rettere sagt dets ledere, for å se på seg selv som ufeilbarlige gjennom de siste femti år. Er det ikke en viss fare for at ledelsen i Statoil skal utvikle den samme arrogansen når selskapet nå blir så mye større enn alle andre selskaper? Det er helt klart en fare for at det kan skje. Fusjonen har lukket en konkurransesituasjon som var knivskarp på den norske sokkelen, og for petroleumsteknologi til havs. Når StatoilHydro nå blir én stor enkeltaktør i det norske petroleumsmiljøet, kan det lett føre til at selskapet opptrer slik Hydro gjorde før etableringen av Statoil, sier Johnsen. Etter dette intervjuet med Arve Johnsen ble den interne rapporten i Hydro om håndteringen av korrupsjonssaken i Libya lagt fram. Reiten bedyret at han var ukjent med utbetalingene, og den interne granskningen ga ham delvis medhold i dette. Internrevisjonen til StatoilHydro konkluderte imidlertid på sin side med at det ikke er tilfellet, og at Reiten skulle ha blitt informert flere ganger. 10

11 AKTIVITETER 2008 TROMSØ NETTVERKSMØTE Velkommen til nettverksmøte i Tromsø tirsdag 11. november kl Sted for dagen er Radisson SAS Hotell, Sjøgata 7. Tema for møtet er forhandlingsteknikk, og kursholder er Sigurd Knudtzon. Han vil i hovedsak ta for seg følgende tema: De materielle sider ved forhandlinger - Posisjonsforhandlinger - Samarbeidsforhandlinger - Strategi/taktikk Kommunikasjonsprosessen Den menneskelige dimensjonen Påmelding til aw@jus.no, eller på tlf: Ønsker du å påta deg leder- og styreverv i fremtiden? Registrer deg nå på

12 Siden sist Offentlig sektor lekker juridisk kompetanse De siste femten årene har stadig færre nyutdannede jurister gått til offentlig sektor for sin første jobb. Mens tre av fire valgte offentlig sektor i 1992, går to av tre i dag til privat sektor. Staten som arbeidsgiver hevder at den fortsatt er attraktiv, men strømmen av ung, akademisk arbeidskraft viser noe annet, sier utredningssjef Gry Hellberg Munthe i Juristforbundet. Forbundets halvårlige undersøkelse blant nyutdannede jurister viser at 76,3 % av de ferske juristene våren 1992 gikk til offentlig sektor. Andelen har sunket nesten uavbrutt siden, og høsten 2007 valgte bare 35,6 % offentlig sektor som sin første arbeidsplass. Andelen som har gått til privat sektor, har økt tilsvarende. Studentene prioriterer en sikker og stabil arbeidsgiver som gir mulighet for balanse mellom privatliv og jobb når de Alt tyder på at arbeidsgivere i privat sektor er flinkere enn offentlige arbeidsgivere til å tilby tilleggsgoder som gjør det lettere å kombinere jobb og fritid, sier Gry Hellberg Munthe i Juristforbundet. velger sin første arbeidsgiver. I tillegg legger de vekt på intellektuelle og faglige utfordringer, sier Gry Hellberg Munthe. Hun forteller at de unge juristene ikke oppgir lønn som avgjørende ved valg av arbeidsgiver. Dette til tross for at en gjennomsnittlig jurist tjener kroner mer i en privat stilling enn i en offentlig. For nyutdannede er lønnsforskjellen kroner. Det totale lønnsbegrepet kan likevel være utslagsgivende. Realgoder som arbeidsgiveren tilbyr for å lette hverdagen for sine ansatte og gi fleksibilitet, er verdt vel så mye som lønn i snever forstand og ser ut til å spille en avgjørende rolle, påpeker Hellberg Munthe. Alt tyder på at arbeidsgivere i privat sektor er flinkere enn offentlige arbeidsgivere til å tilby tilleggsgoder som gjør det lettere å kombinere jobb og fritid. Mange private arbeidsgivere tilrettelegger for hjemmekontor, fleksibel arbeidstid, barnepass, husvask og bilordninger. Dette kan være utslagsgivende når dagens nye arbeidstakere velger hvor de vil jobbe. De tenker ikke nødvendigvis bare på hvor mye de tjener, men hva de tjener totalt sett, mener Hellberg Munthe. Kongo-pastor får årets Rafto-pris Årets Rafto-pris går til pastoren Bulambo Lembelembe Josué fra Øst-Kongo for sin innsats mot barnesoldater og for voldtatte kvinner og krigsofre. Pastoren har blant annet stiftet vært med i å stifte menneskerettighetsorganisasjonen «Rettferdighetens arvinger», som siden 1991 har drevet menneskerettighetsopplæring i et land herjet av voldsom uro siden den gang. Raftoprisens formål er å sette søkelys på menneskerettighetsforkjempere som har gjort en stor innsats i sitt område, men som ennå ikke har nådd medienes søkelys. I fjor vant Vincent Manoharan fra India, i dia Jusupova fra Tsjetsjenia. Årets pris ble ut- Avslag på søksmål mot Gud Dommer Marlon Polk i Nebraska har avvist et søksmål mot Gud. Dommeren sa i sin kjennelse at den anklagede må ha en adresse for å kunne motta sakspapirene, melder BBC. «Gitt at denne retten konkluderer at den ikke kan effektuere at den navngitte saksøkte gjøres kjent med anklagene, vil dette søksmålet bli avvist» heter det i kjennelsen. Søksmålet var levert av Ernie Chambers, en nylig pensjonert senator som har sittet 38 år i Nebraskas senat. Politikeren ba om et permanent påbud om å opphøre den «død, ødeleggelse og terrorisering» som Gud har forårsaket for millioner av mennesker på jorden. Chambers sier ifølge BBC at han vil lese kjennelsen nøye før han avgjør hvorvidt han vil anke den. Aftenposten melder at 71-åringen argumenterte overfor dommer Polk med at ettersom retten hadde godtatt Guds eksistens, måtte den også erkjenne Guds allvitenhet. Siden Gud vet alt, har Gud også fått vite om dette søksmålet, sa Chambers i retten. Menneskerettighetspris til Møse UiOs pris for menneskerettigheter Lisl og Leo Eitingers fond gikk i år til dommer Erik Møse. Han får prisen for sin innsats og engasjement til fremme av menneskerettighetene. Møse har vært visepresident for Rwanda-domstolen Med arbeidet i denne domstolen har Møse gitt et vesentlig bidrag til fremme av folkeretten på menneskerettighetsområdet, heter det fra juryen. Ny ekspedisjonssjef i Lovavdelingen Knut Helge Reinskou er utnevnt til ny ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justisdepartementet. Han etterfølger Inge Lorange Backer, som blir professor ved Universitetet i Oslo. Reinskou er jurist og har vært i departementet siden Han har vært nestleder i Lovavdelingen siden begynnelsen av 1990-tallet. Fra 1999 til har han vært avdelingsdirektør i enheten for offentlig rett i Lovavdelingen. Dr. jur. Inge Lorange Backer har vært ekspedisjonssjef i Lovavdelingen siden Han blir nå professor ved juridisk fakultet ved Universitet i Oslo. Han har tidligere vært professor ved UiO fra 1987 til

13 Kontoret for fri rettshjelp i Oslo kan bli nedlagt fra nyåret Byrådet i Oslo mener de som trenger det vil få hjelp andre steder. Men en rapport viser at tre av fire brukere ikke vet hvor de skal gå hvis tilbudet blir borte. I sitt budsjettforslag går byrådet i Oslo inn for å legge ned det kommunale kontoret for fri rettshjelp og samtidig kutte i støtten til andre gratis rettshjelpstilbud. Dette er en ofring av rettssikkerheten til de svakeste, sier forbundsleder Kari Østerud i Norges Juristforbund. Fri rettshjelpkontoret frykter at en nedleggelse vil føre til at færre søker om hjelp og at hjelpen blir dårligere. Jeg synes det er forferdelig trist at disse menneskene ikke skal få hjelp, for det er det som blir konsekvensen, sier advokat og seksjonssjef for Fri rettshjelp, Bente Oftedal Roli til NRK. En evaluering av ordningen, gjort i 2005, viser at tre av fire brukere av Fri rettshjelpskontoret ikke visste om noe annet sted å henvende seg for å få hjelp. Det blir mange, når vi behandler 5000 saker i året. Den vanlige advokat vil gjerne ikke ha de klientene som vi har. Det kreves en god del spesialkompetanse som vi har opparbeidet over mange år som rettshjelpere for de fattige i kommunen, sier Roli. Oslo kommunes kontor for fri rettshjelp er et supplement til den statlige frie rettshjelpen. Den ytes av privatpraktiserende advokater og rettshjelpere. Kontoret har eksistert i omkring 100 år. Rettshjelpstiltaket drives av kommunen med statlig tilskudd. Gatejuristen i Oslo, Cathrine Moksness, mener det vil ramme samfunnets mest ressurssvake. Høyst sannsynlig vil nedleggelse av fri rettshjelpskontoret innebære at mange Advokat Randi Hagen Spydevold er tilknyttet kontoret for fri rettshjelp i Oslo kommune. Klienten hun snakker med her hadde ikke fått hjelp noe annet sted, sier hun. i Oslo i realiteten vil bli stående uten rettshjelp. Dagens statlige ordning vil på ingen måte kunne erstatte dette tilbudet, sier Moksness til Dagsavisen. Vi tror at mange vil stå uten et tilbud og at det da vil være naturlig å oppsøke andre lavterskeltilbud, som Gatejuristen, Juss Buss eller JURK. Men disse har sine målgrupper og vil på langt nær kunne tilby hjelp til alle som trenger det, sier Moksness. Også Martin Eiebakke, daglig leder i Juss Buss, tror nedleggelse vil føre til større pågang hos de øvrige gratistilbudene for juridisk hjelp. Byrådet argumenterer med at brukerne kan søke støtte til juridisk bistand gjennom den statlige ordningen for fri rettshjelp. Det hevdes at de aller fleste som har fått hjelp ved kontoret for fri rettshjelp, tjener under grensen for å få fri rettshjelp hos en advokat og burde søke hjelp der. Dette handler ikke bare om økonomi, men om tilgjengelighet. For hovedstadens mest ressurssvake grupper oppleves det ofte vanskelig å søke om fri rettshjelp fra en advokat eller rettshjelper. Da representerer dette en altfor høy terskel, mener Kari Østerud. Hun tror at disse gruppene verken våger eller er i stand til å søke om fri rettshjelp eller oppsøke et advokatkontor. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «I lønnsmessig henseende hadde vi, i likhet med andre grupper av statsansatte jurister, måttet finne oss i å bli hengende etter. Ofte fikk vi til og med inntrykk av at den juridiske utdannelse ikke lenger ble betraktet som noe fortinn i sentraladministrasjonen, selv i stillinger hvor den tidligere hadde vært en uomgjengelig forutsetning. Det averteres stadig etter handelsgymnasiaster i lønnsklasse 17 og jurister i lønnklasse 14.» (Fagsjef Øystein Flack i Departementenes Juristforening) Juristkontakt for 30 år siden «Ingen er glad for at det brukes et så drastisk middel som lønnsstopp allerminst de organisasjoner som skal ivareta lønnstakernes interesser. Men når landet er kommet opp i en alvorlig økonomisk krise, er vi i solidaritetens navn villige til å avstå fra lønnstillegg. Det må være en klar forutsetning for vår aksept at lønnstoppen gjennomføres konsekvent og likt for alle. På dette punkt har Regjeringen sviktet.» (Juristforbundet om «vankelmodig lønnsstopp») Juristkontakt for 20 år siden «Juristkontakt vil fortsatt være åpen for debatt om rettssikkerhet i videste forstand. Det har derfor vært lett å si ja til artikler fra påtalemyndighet og politi om politivoldsaken i Bergen.» (Juristkontakt har satt av 48 sider) Juristkontakt for 10 år siden «Det som skjedde mellom Clinton og Lewinsky i det etter hvert på folkemunne benevnte «orale rom», har sysselsatt jurister i et slikt omfang at det må gå inn i historien som et ytterst vellykket la oss kalle det «time-share» program. Når vi hører om alle de millioner dollar som har gått med i dragsuget (!) av denne affære, kan man bare si at her er det også en del ikke-politikere som har profittert på dette.» (Ruth Anker Høyer) 13

14 Slik rammer finanskrisen juristene Få uker etter finansstormen traff Wall Street, og siden spredde seg til Europa og Asia, står ikke telefonene stille hos rådgiverne i Juristforbundet. Særlig i eiendomsmeklingsbransjen merkes det nå. Men alt avhenger av hvor du jobber som jurist. Av Henrik Pryser Libell Det har vært ganske mange telefoner bare i dag. Det er tydelig at det skjer mye permitteringer. Lovboktekstene på emnet har jeg knapt slått opp i på flere år. I dag har jeg brukt dem to ganger på fem minutter, forteller advokat Ragnhild Bø Raugland i bistandsavdelingen i Juristforbundet. Bø Raugland sier de vanskelige tidene i næringslivet er årsaken. Det er klart det vil få konsekvenser for mange jurister i privat sektor. Det er særlig i eiendomsmeglerbransjen vi merker de dårligere tidene. Og i virksomheter som jobber internasjonalt, sier hun. Juristkontakt har snakket med jurister og forskere om hvordan de tror finanskrisen vil påvirke arbeidsmarkedet for jurister. Øivind Anti Nilsen er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Han regner med at jurister kan få mye arbeid i forbindelse med nedbemanninger etter hvert. Den relevante sammenlikningen for dagens situasjon er nok hva som skjedde i siste store konjunkturnedgang, ved bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. Det vi antar nå, er at veksten skal flate ut, og arbeidsledigheten skal øke noe, sier han. De bransjene som rammes først og hardest vil være bygg og anlegg, deler av service sektoren, særlig hoteller og restauranter, og det vi kan kalle luksus- Finansminister Kristin Halvorsen, statsminister Jens Stoltenberg og sentralbanksjef Svein Gjedrem la i oktober fram tiltak mot finanskrisen. (Foto: Stian Lysberg Solum/ Scanpix) konsum. I tillegg kommer deler av eksportrettet industri, sier Anti Nilsen. Hva slags konsekvenser får det for juristene? Vel, advokatene vil i alle fall få nok å gjøre nå, blant annet med nedbemanninger. Men advokater i de bransjene der aktivitetsnivået skal noe, får nok mindre å gjøre. Generelt er ikke advokatbransjen den bransjen som er mest konjunkturfølsom, forteller han. Og generelt kan man si at høytutdannede er beskyttet i nedgangstider. Hva med jurister som arbeider i det offentlige? For jurister i det offentlige kan man forvente at statlig sektor kan forbli stabil, eller til og med vokse, hvis det blir ført en motkonjunkturpolitikk. Når det gjelder lønnsoppgjørene de nærmeste årene vil den reduserte veksten få betydning, sier han. Det påvirker ikke direkte de lokale lønnsoppgjørene i år, i og med rammene for disse allerede er lagt, men et lønnsoppgjøret som det de ansatte fikk i våres, blir det lenge til vi ser igjen. Advokat Per M. Ristvedt, Managing Partner Wikborg Rein og medlem av hovedstyret i Advokatforeningen, merker at prosesser har stoppet opp. De umiddelbare erfaringene er at noen pågående store corporate transaksjoner er stoppet eller satt på vent på grunn av nedtur på børsene, samt vanskeligheter med kreditt. Hvordan effekten blir etter hvert avhenger av om finanskrisen bringes under kontroll og om tiltakspakken virker. Samt om det kommer en realøkonomikrise i kjølevannet av krisen, hvilket igjen kan skape pessimisme og redusere aktivitet i næringslivet. Skulle det skje, kan det nødvendiggjøre endringer i advokatnæringen, sier Ristvedt. Han peker på at veksten har vært stor de siste årene. En må se det i perspektiv av at advokatfirmaene har hatt flere år med gode tider og sterk vekst, og noen magre år er ikke katastrofe. Tradisjonelt er likevel ikke advokatmarkedet veldig utsatt for økonomiske kriser. Slike situasjoner fører mer til dreining i typen oppdrag enn stor nedgang i oppdragsmengden. Det blir færre børsnoteringer og emisjoner, mer restrukturering og trolig flere tvister, sier han. Svekker markedet seg, vil vi trolig se færre ansettelser og raskere utfasinger av de som ikke fungerer optimalt. Vi vil også se lavere lønnsvekst. Ristvedt tror at de som jobber med konkurser kan oppleve vekst. Den ene død, er som kjent den annen brød. Men det er lite realistisk å si at advokatmarkedet vil være uberørt av 14

15 det som har skjedd. Personlig tror jeg krisen vi ser nå er meget alvorlig, men vi får håpe det beste, sier advokaten. Hans Kure, kontorsjef i arbeids- og velferdsforvaltningen NAV. Det er ennå tidlig å spå for mye, men jeg tror ikke jurister vil være de hardest rammede. Vi har ingen finmaskede prognoser for juristene, men hva krisen vil få av konsekvenser for juristjobber, kommer an på hvor de arbeider. Jurister jobber jo i både i offentlig og privat i sektor. Mange jobber for seg selv, i små firmaer. De i privat sektor vil merke effekten av finanskrisen mest. I offentlig sektor regner vi med at nedgangen ikke blir så sterk, i alle fall ikke i statlig sektor. Det blir mulig noe mer preget av det i kommunene, det er avhengig av kommuneøkonomien, sier Kure. Han sier at finanskrisen fortsatt er en finanskrise i Norge, og ennå ingen krise i makroøkonomien. Vår forrige prognose er fra september, den neste kommer i desember. Tallene i år pekte, allerede før finanskrisen, på en viss økning i arbeidsledigheten til neste år. Det var fram til september i år, utlyst 1425 stillinger for jurister. Det er en nedgang på 5 prosent i forhold til samme periode i fjor. Likevel må en huske på at det har vært noen år med usedvanlig høy etterspørsel etter arbeidskraft. Når Statistisk sentralbyrå forventer høyere ledighet til neste år, er det likevel lavere ledighet enn i nedgangen i og nedgangen på tidlig 1990-tall, sier Kure. Men han sier utviklingen denne gangen er mer usikker enn tidligere konjunkturtilbakeslag. Det er fordi den er preget av en samtidig rammende finanskrise, og Norge har aldri vært så knyttet til en internasjonal finanskrise som nå. Det er også usikkert hvor omfattende finanskrisen vil bli, og om og hvordan den vil slå inn på arbeidsmarkedet. Ved utgangen av september var det kun 59 jurister i Norge registrert i NAV uten arbeid. Eilev Jansen, forsker ved Statistisk sentralbyrå SSB, sier at jurister som gruppe, ikke er de som vil merke krisen mest. Privat sektor vil merke finanskrisen raskest og først, og kanskje begrenses virkningene til den. Det foreslåtte statsbudsjettet innebærer planer om å kompensere for bortfallet av etterspørsel rettet mot bygg- og anleggssektoren, som er den første som vil merke en nedgang. En internasjonal konjunkturnedgang som den vi nå ser for oss, vil medføre redusert eksport og lavere produksjon i deler av denne industrien. Dernest kan vi få redusert vekst i den innenlandske etterspørselen generelt, via redusert inntektsvekst, sier han Jansen peker på at jurister ikke er tungt inne i noen av de involverte sektorene. Offentlig sektor rammes ikke av nedgangen og behovet for advokattjenester er trolig nokså uavhengig av konjunkturene. Det kan faktisk bli mye å gjøre for advokater i en nedgangstid. Men noen kan likevel rammes. Det gjelder jurister som er ansatt innenfor finanssektoren, der det allerede er varslet redusert aktivitet og nedman- Råd ved permitteringer fra Juristforbundets bistandsadvokat Det er viktig å være «føre var», og om mulig gå i en dialog med arbeidsgiver med hensyn til mulighetene for ryddig avslutning av arbeidsforholdet, før arbeidsgiver kommer med varsel om permitteringer eller varsler opphør, sier advokat Ragnhild Bø Raugland i Juristforbundet. Det viktigste er å avtale opphør uten at en risikerer å tape rettigheter i forhold til arbeidsgiver eller det offentlige, særlig på arbeidsledighetstrygd. ning. Der er det nok noen som nå må se seg om etter andre typer jobber. Myndighetene i andre land forsøker nå å forhindre at hele det internasjonale finanssystemet bryter sammen. I første omgang er hovedoppgaven for oss her i Norge å begrense skadevirkningene for norske banker og norsk økonomi av denne internasjonale finanskrisen. Men vi vet mer innen utgangen av året. I de prognosene SSB la fram 13. oktober, er det forutsatt at finanskrisen lar seg løse, og at bankene fungerer tilnærmet som normalt neste årene. I prognosene ser vi for oss en konjunkturnedgang som varer i tre år og at vendepunktet til ny oppgang først kommer mot slutten av Om finanskrisen blir dypere og mer langvarig enn antatt, kan virkningene bli større for norsk økonomi, sier Jansen. Advisor - et ledende kontorsystem Advokater som ønsker å levere tjenester av høy kvalitet til konkurransedyktige priser, og samtidig opprettholde god inntjening, trenger profesjonelle verktøy! I et kontorsystem er saks- og dokumentbehandling sentralt. Advisor løser dette på en rasjonell og oversiktlig måte, nå med utvidede funksjoner for dokumentsøk. Samtidig med saksgjennomføring registreres timer og utlegg på en effektiv måte. Til tross for strengere krav fra myndighetene, har Advisor opprettholdt stor fl eksibilitet når det gjelder timeregistrering og fakturering. Våre medarbeidere har bakgrunn fra revisjon, regnskap og IT. Dette er en gunstig kombinasjon for utvikling og implementering av verktøy til advokatbransjen. I dag er det 470 advokatkontorer som benytter Advisor. Dette utgjør over 40% av markedet. telefon: advisor@advisor.no 15

16 Advokaten som tolker i Andeby Etter 20 år i forlagsbransjen ble Jon Gisle jurist, dommer i Arbeidsretten og er nå advokat i Oslo. Men det er hans tolkning av Donald Duck og Andeby som har gjort ham berømt. Av Henrik Pryser Libell Foto Thomas Haugersveen 16

17 lov og rett 17

18 De fleste av teoriene mine er jo tøv! Det var ment som parodi, sier eksdommer og nå advokat Jon Gisle, som har brukt tida siden han utga boka «Donaldismen» i 1973 på å bortforklare den. Boka som tolket Donald-universet avstedkom ikke bare en enorm interesse hos publikum, men ble ifølge forfatteren også den mest stjålne boka ved norske biblioteker. Donaldismen er blitt så å si sin egen forskningssjanger, og «Donaldist»-bevegelser og -tidsskrifter har dukket opp i Norden, Tyskland og USA. «Donaldistene» forsker som litteraturvitere på Andeby-universet. De tar for seg så vel jus, som politikk, religion og kvinnesyn i Andeby. Hvorfor, for eksempel, er det ingen barn i Andeby, bare nevøer og nieser? Hvordan kan Dolly og Minni ha til livets opphold hvis de aldri har arbeid? Og innenfor det juridiske fagfeltet reiser donaldistene blant annet følgende spørsmål: Er Andeby egentlig en rettsstat? Og hvorfor er alle dommerne i Andeby - og de fleste advokatene - ugler? Ment som spøk Men det viser seg altså at forskningssjangerens egen skaper mente det som parodi da han utga boka. Jeg studerte norsk på den tiden. Jeg ville parodiere litteraturforskningen og annen vitenskapelighet på universitetet ved å bruke det akademiske språket og tenkemåten på noe som den gangen ble regnet for lavkulturelt og banalt: Tegneserier, forteller Jon Gisle. I «Donaldismen» måler han for eksempel lengden på Donalds nebb i ulike faser av bladet, som utkom regelmessig i Norge fra Dermed fikk han et geometrisk forholdstall som han kalte «rostrilongitudekvotient». Med nebblengden kunne dondaldist-forskerne dele «den donaldistiske historie» i seks epoker, fra «urdonaldismen» til «den alminnelige nåtidsdonaldisme». Ved å måle nebb for å uttrykke mening, mener jeg å vise hvordan «alt» egentlig kan gis en mening, hvis man bare bruker det «riktige» språket, sier forfatteren. Etter nebb-geometrien, innførte en av hans donaldistiske våpendragere neste trinn av parodien, nemlig cerviciallatitudekvotienten (CAK); forholdet mellom nebb og hals. Kontrakter i Andeby inneholder som regel mikroskopisk tekst, som er formulert av den ene part, og som den annen part ikke klarer å lese, verken med eller uten briller Kapitalismen Gisle gir dessuten Andeby «politisk mening» i boka, ved å hevde at Donald er et forsvar for kapitalismen som en slags naturlov. Han viser til en episode der verdensøkonomien går i stå fordi en tornado angriper Skrues pengebinge og sender én million kroner i fanget på hver eneste innbygger. Folk slutter å jobbe, distribusjon av goder fungerer ikke, og historien ender med at verden går tilbake til sin vanlige klassestruktur: Onkel Skrue som overklassen, Mikke, Donald, Dolly, Anton, Petter Smart og de fleste andre som middelklassen. Og Langbein og Guffen som underklasseklisjeer; de er fillete kledd med lavstatusjobber og dagsjobber. Langbein er dessuten dum, mens Guffen er lat. «Donaldister» som har kritisert Gisle på dette punktet, har trukket fram eksempler på det motsatte. Donald er et forsvar for sosialismen, hevder de, der margarinfabrikkarbeideren (Donald selv) er den snille helten som for å forsvare sin levestandard er i konstant arbeidskonflikt med den slemme og gjerrige pengebingekapitalisten Skrue. Dessuten er det en episode hvor Andebybeboerne samler seg for å få igjen trikken av bystyret, og det er en episode hvor Ole, Dole og Doffen sprenger en Skrue-fabrikk for å redusere forurensningen. Jus som lederfilosofi Boka «Donaldismen» forsvant i et opplag på i løpet av 1970-årene, i tillegg til en dansk og en svensk utgave. Den kom i nyutgave i 2006, og da hadde Gisle lagt til kapittelet om «Lov og rett i Andeby»; han hadde blitt jurist i mellomtiden. Gisle forlot Blindern som cand. philol. i 1974, og fikk snart jobb i Kunnskapsforlaget, der han jobbet med helt andre ting enn Donald. Han ble forlagsredaktør og redaksjonssjef i fagbokforlaget TANO, redigerte leksikon og utga fagbøker innen blant annet sykepleie, sosialfag og jus. Det var under utgivelsen av jusbøker jeg begynte å interessere meg for faget, forteller han. Han leste de jusbøkene han utga med stor interesse. Som redaksjonssjef med budsjettansvar og lederansvar for den største avdelingen i forlaget, så Gisle på jusen som en spennende metode for å treffe Copyright Disney 18

19 Copyright Disney Advokat Jon Gisle ga ut boka om Donaldismen i Den tidligere dommeren i Arbeidsretten konstaterer at det står dårlig til med arbeidsrett i Andeby. beslutninger og for å løse konflikter: Vurdere kildene, høre alle impliserte, kalkulere konsekvenser og felle en «dom». Han mener fremdeles at juridisk metode i noen grad kan anvendes analogisk på andre beslutningsprosesser enn de rent rettslige. Jusleksikon Arbeidet med jusbøker førte til jusstudier, for det meste på fritida, gjennom store deler av 1990-tallet. I og med at han studerte jus og hadde laget leksikon, fikk han i denne perioden jobben med å redigere et juridisk tilleggsbind til Store Norske Leksikon, og deretter lage Kunnskapsforlagets nye jusbok: «Jusleksikon». Jeg fant de fleste av ordene ved å hente ut juridiske oppslagsord fra Store Norske, konsultere andre oppslagsverk og ved å slå opp i registeret på innføringsbøker i sentrale juridiske fag, som avtalerett, erstatningsrett, forvaltningsrett, folkerett og så videre, sier Gisle. Jusleksikon kom i tredje utgave i Alle utgavene står i hyllen på kontoret hans, sammen med Hagerups Civilproces fra begynnelsen av 1900-tallet, gamle lovsamlinger, diverse lærebøker, men ikke en eneste tegneserie. Arbeidsretten Jusleksikonet utkom i 1999, et år etter at Gisle ble jurist. deretter gikk han til job- ben som utreder i Arbeidsretten. Etter fire år ble han dommer og nestleder i samme rett. I 2006 hadde han en permisjonsperiode som han brukte til å revidere både «Jusleksikon» og «Donaldismen». Dessuten tok han advokatkurset. Tilbake i jobben som dommer fikk han advokatbevilling, og før sommeren i år gikk han ut av dommerkappen og over i selvstendig advokatvirksomhet i Oslo, i kontorfellesskapet Arbeidsrettsadvokatene. Jeg er vel for tiden den eneste tidligere dommer i Arbeidsretten som er praktiserende advokat. Hvorfor ble du advokat? Jeg ville prøve noe nytt som gir større faglig spennvidde. Arbeidsretten er veldig stabil, det er mye de samme sakstypene, kollektivarbeidsrettslige saker. Det ble etter hvert monotont. Som advokat er jeg fortsatt spesialist på arbeidsrett, men kan friere jobbe med flere typer saker, også utenfor det arbeidsrettslige feltet. Som forfatter av Jusleksikon er jeg jo også generalist. Du har kjent Arbeidsretten fra dommer- og utredersiden i nesten ti år. Hvordan har den forandret seg? Arbeidsretten med stor A har ikke forandret seg, svarer Gisle kontant, men i arbeidsretten med liten a altså rettsområdet har mye skjedd. Særlig viktig er det rettslige vernet mot trakassering, reglene om internkontroll og vernet av varslere, som forhåpentligvis vil fungere som et reelt vern. Advokat Skarp er en grisk paragrafrytter som snakker et ubegripelig fagspråk og stadig er på utkikk etter erstatningssaker han kan tjene penger på Primitiv rettsstat Hva så med arbeidsrett og rettsforhold i Andeby? I den nye utgaven av «Donaldismen» har Gisle lagt til et kapittel om lov og rett, hvor han hevder at Andeby bare så vidt er en rettstat, og en rimelig primitiv sådan. Små forbrytelser straffes, grove straffes ikke. Hvis B-gjengen får Skrues penger over på sin eiendom, da er pengene plutselig deres. Det straffes de ikke for, men hvis Skrue skriker så høyt over dette at han forstyrrer naboene, da får han bot. Kontrakter i Andeby inneholder som regel mikroskopisk tekst, som er formulert av den ene part, og som den annen part ikke klarer å lese, verken med eller 19