Sportslig plan Lillehammer Skiklub -langrenn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sportslig plan Lillehammer Skiklub -langrenn"

Transkript

1 Sportslig plan -langrenn Den sportslige planen er ment som et rammeverk for klubbens treningsfilosofi og en rød tråd for treningen fra de yngste til de eldste i klubben. Den sportslige planen skal være veiledende og styrende for hvordan trenere i de aktuelle gruppene legger opp treningen.

2 Innholdsfortegnelse SKILEIK... 3 MÅLSETTING FOR GRUPPA;... 3 KRAV FRA ÅRS GRUPPA... 3 FELLESTRENINGER... 3 ANSVAR TRENER OG OPPMANN ÅR... 4 MÅLSETTING FOR GRUPPA;... 4 KRAV FRA ÅRS GRUPPA... 4 FYSISK TRENING... 4 TEKNISK TRENING... 5 HOLDNINGER... 5 TRENERANSVAR ÅR... 6 MÅLSETTING FOR GRUPPA;... 6 KRAV FRA ÅRS GRUPPA... 6 ANBEFALT TRENINGSMENGDE... 6 FYSISK TRENING... 6 TEKNISK TRENING... 7 TEORI... 9 TESTBATTERI... 9 TRENEROPPFØLGING ÅR MÅLSETTING FOR GRUPPA; KRAV FRA JUNIORGRUPPA ANBEFALT TRENINGSMENGDE FYSISK TRENING TEKNISK TRENING TEORI TESTBATTERI TRENEROPPFØLGING JUNIOR MÅLSETTING FOR GRUPPA; KRAV FRA SENIORGRUPPA ANBEFALT TRENINGSMENGDE FYSISK TRENING TEKNISK TRENING TEORI... 20

3 TESTBATTERI TRENEROPPFØLGING SENIOR MÅLSETTING FOR GRUPPA; ANBEFALT TRENINGSMENGDE FYSISK TRENING TEKNISK TRENING TEORI TESTBATTERI TRENEROPPFØLGING Skileik Målsetting for gruppa; Skape interesse for ski gjennom lek på ski Utfordre og utvikle basisferdigheter Tilpasset og variert aktivitet for alle Krav fra års gruppa Ha glede av å være på ski Ha gode basisferdigheter og kontrollere egne ski Gode skiløpere, gode til å hoppe, svinge, stoppe og manøvrere skiene Ha glede av å trene sammen med andre Fellestreninger Variert aktivitet med innhold av elementer fra - Utholdenhet - Styrke - Balanse - Koordinasjon - Motorikk - Spenst - Hurtighet Lekpregede aktiviteter, gjerne med ski på beina Fellestreninger på ski hele vinteren Utfordre i forhold til terreng, all trening trenger ikke foregå på flater

4 Begge stilarter i langrenn er like viktig Mye uten staver Høy andel aktivitet, lite venting og stilleståing Elementer fra andre idretter i treningene Organiserte treninger 1-2 ganger i uka gjennom vinteren, andre idretter april-oktober Ansvar trener og oppmann Gjennomføre treninger i forhold til overnevnte punkter i sportslig plan Skape idrettsglede og godt samhold i gruppa Skape stor aktivitet på trening Kommunisere treningstider og opplegg Forholde seg til foreldre - Holde tilbake på utstyrshysteri - Oppfordre til skismøring og smørekurs - Oppfordre til lek, allsidighet og aktivitet også utenom fellestreninger år Målsetting for gruppa; Treningen skal være lekpreget, variert og tilpasset alle Utfordre og utvikle basisferdigheter og spesielt på ski Alle skal konkurrere på ski og ha glede av det Få med alle over til års gruppa Krav fra års gruppa Ha glede av å gå på ski trene for å bli bedre Ha glede av å trene sammen med andre Ha god balanse på ski og klare seg selv på ski Gode skiløpere, gode til å hoppe, svinge, stoppe og manøvrere skiene Kunne skille på de ulike teknikkene i langrenn Fysisk trening Variasjon er stikkordet for trening i denne gruppa Mye lek, konkurranser og stafetter Utvikle de hurtige fibrene gjennom spenst og hurtighetstrening

5 Variere mellom høy og lav fart Økter som kombinerer flere elementer - Utholdenhet - Styrke - Balanse - Koordinasjon - Motorikk - Spenst - Hurtighet Langturer løp og skigang - pratetempo - 1-1,5 timer - gjerne med staver - alltid med andre elementer innlagt (hurtighet, spenst, styrke) Fjellturer og gåturer med staver Spenst er god styrketrening på beina Andre idretter er også meget god trening Teknisk trening Skileik som utfordrer balanse, motorikk, koordinasjon, hurtighet og skiegenskaper Opplæring i de ulike teknikkene i langrenn - Lære de kjennetegnene og forskjellene på teknikkene både i klassisk og skøyting La de gå mye uten staver Begge stilarter er like viktig Holdninger Møte punktlig og forberedt med riktig bekledning og utstyr. Gjøre så godt man kan på trening og i konkurranse Tåle fysiske påkjenninger som kan være ubehagelige Treneransvar Gjennomføre treninger i forhold til overnevnte punkter i sportslig plan Skape idrettsglede og godt samhold i gruppa Skape stor aktivitet Kommunisere treningstider og opplegg Forholde seg til foreldre

6 - Holde tilbake på utstyrshysteri - Oppfordre til skismøring og smørekurs - Oppfordre til lek, allsidighet og aktivitet også utenom fellestreninger år Målsetting for gruppa; Treningen skal være leken og variert men med spesifikke langrennselementer implementert Utvikle basisferdigheter som er viktige for langrenn og bruke kjente treningsmetoder for langrenn Alle skal konkurrere i kretskonkurranser Få alle med over til års gruppa Krav fra års gruppa Ha glede av å kunne utvikle egen kropp gjennom trening Ha god nok balanse og grunnposisjoner på ski til å kunne jobbe videre med mer spesifikk teknikk og ha utbytte av intervaller Ha gått minimum 10 rulleskiøkter og begynt å tilegne seg balanse på rulleski Være på et nivå på utholdenhet som tilsier at utøveren tåler å trene 2 timer på en økt, og tåler intervaller med høy intensitet med en dragtid opp til 20 min. Kjenne til de mest vanlige øvelsene for generell basisstyrke og kunne gjøre øvelser med egen kroppsvekt med riktig utførelse. Kjenne til forskjellen på rolig og hard trening Være en lagspiller og ønske å gjøre resten av gruppa bedre Anbefalt treningsmengde Andel spesifikk langrennstrening 30% Andel generell trening 70% Variert aktivitet hver dag Fysisk trening Variasjon er stikkordet for trening i denne gruppa Utholdenhet Hovedsakelig lett og hard intensitet Mye lek, konkurranser og stafetter

7 Styrke Hardøkter kjøres som konkurranse og lek - gjerne med flere elementer involvert - variert bevegelsesform men det er løp som skaper best utvikling på hjertepumpa Langturer løp og skigang - pratetempo - 1,5-2 timer - gjerne med staver Fjellturer og gåturer med staver - lange turer Sykkel, kajakk, orientering, fotball og mye annet er god utholdenhetstrening Styrketrening bør foregå som naturlig del av andre økter Kun trening med egen kroppsvekt og parøvelser Minimum en gang per uke Spesifikke skadeforebyggende øvelser Spenst og hurtighet Bør legges inn som en viktig del av andre økter Skal alltid inkluderes på langturer tenk på spenst også som styrketrening på beina Bevegelighet legge inn bevegelighetstrening på slutten av alle fellesøkter i barmarksesongen Teknisk trening Aktivitet skaper best framgang. Pass på at utøverne får utfolde seg og at det er aktivitet i det som gjøres, flest mulig minutter på ski skaper best framgang. La utøverne prøve og feile og tenk mest på å utfordre balanse og grunnposisjoner. Generelt er dagens langrennsløpere for dårlig på basisferdigheter og da spesielt balanse og koordinasjon. Denne gruppa er i gullalderen for å utvikle dette og det bør prioriteres sterkt i treningen. Utvikle balanse gjennom å stå på ei ski ned alle bakker på alle rolige økter Bevisste på formålet med elghufs og skigang gjennom barmarkssesongen Begge stilarter er like viktig Teknikker klassisk Diagonalgang - Tyngdeoverføring (uten staver)

8 - Rytme - Armpendel Dobbelttak med fraspark - Tyngdeoverføring - Rytme - Armer opp og frem Staking - Skulderbrede armer - Få kroppen opp og fram - Svikt i knærne og kraft mot underlaget Teknikker skøyting Rulleski Padling - Stabilt trykk på begge bein hele vegen, holde trykket nede - Like mye beinskyv på friside som hengside - Markere hengside med armene Dobbeldans - Tyngdeoverføring (mye uten staver) - Opp og fram med armer i skulderbredde - Ski i fartsretning Enkeldans - Utfordre balanse på hengside, stå lenge på en ski - Kaste stavene fram som drar med kroppen - Opp og fram med armer i skulderbredde Oppfordre til egentrening på rulleski Lære seg å kontrollere rulleski - skape balanse - få vekk frykt Mye lek og aktivitet på rulleski - hinderløype - bandy og andre ballspill Ski Utvikle gjennom skileik, bruk gjerne hopp, orgeltramp, kulekjøring, slalåm etc Jobbe med basisteknikk - grunnposisjon - tyngdeoverføring

9 Mye uten staver Gå mye på ski for å utvikle teknikk Teori Treningsplanlegging Felles treningsplan for hele gruppa for periode på eksempelvis måned o Informasjon om fellesøktene o Forslag på hva som bør trenes utenom fellesøkter Holdninger Møte punktlig og forberedt med riktig utstyr og bekledning Forholde seg til trenere og andre i gruppa på en positiv måte - lytte til treneren - kommunisere med trener om trening og egen situasjon på trening - hjelpe alle i gruppa med å få framgang Prioritere treninger Takle å vinne og tape på en god måte Vite hva som er sunn mat Intensitetsstyring Gi en forståelse for forskjell på rolig og hard trening og når de ulike blir brukt - holde igjen fart på langturer, pratetempo - lære seg til å ta ut alt på hardøkter Testbatteri Motbakke løp (Fra Håkons Hall (jenter) fra hoppbakken (gutter) til Kanten Kro) Standarisert hinderløype på rulleski Treneroppfølging Forklare hvordan og hvorfor treningen gjennomføres Være opptatt av å skape et godt miljø og utviklingsorientert klima Bevisstgjøre målet med hver økt Lage treningsplaner i diskusjon med resten av trenerteamet o Årsplan o Månedsplaner med treningsprogram Bevisstgjøre foreldre om

10 o o o o o Det er ikke farlig å være sliten etter trening Hvordan opptrer vi i forhold til sjukdom Treneren har erfaring, bør kontaktes dersom det oppstår noe på eller utenfor trening Hva er riktig og viktig utstyr Bidrag fra foreldregruppa år Målsetting for gruppa; Treningen skal være spesifikk for å prestere i langrenn, men ha med elementer av variasjon og lek Både teoretisk og fysisk klargjøre utøvere for å kunne utnytte seg av treningen som junior Alle skal konkurrere i kretskonkurranser og for de som ønsker skal formen spisses mot Hovedlandsrennet 50% av løperne topp 50 (gutter) og topp 30 (jenter) i Hovedlandsrennet Krav fra juniorgruppa Kjenne sin egen kropp og ut i fra dette være med å planlegge egen trening Ha god nok balanse og grunnposisjoner på ski og rulleski til å kunne jobbe videre med mer spesifikk teknikk og ha utbytte av intervaller i disse bevegelsesformene. Være på et nivå på utholdenhet som tilsier at utøveren tåler å trene 20 timer på en uke, og holder intervaller med høy intensitet med en dragtid opp til 30 min. Kjenne til de mest vanlige øvelsene for generell basisstyrke og kunne gjøre øvelser med egen kroppsvekt med riktig utførelse. Være trygg på intensitetsstyring og gjennomføre trening i de tre sonene. Være en lagspiller og ønske å gjøre resten av gruppa bedre. Testløpstider gutter; o Kantentesten mini under 22 o BB-testen under 39 min Testløpstider jenter; o Kantentesten mini under 16 min o BB-testen under 21 min Anbefalt treningsmengde timer i året

11 Andel spesifikk langrennstrening 50% Andel generell trening 50% Treningsøkter per uke 6-9 Intensitetsfordeling Ut i fra timetall: Rolig trening 70% Moderat trening 20% Hard trening 10% Fysisk trening Utholdenhet Styrke Hovedsakelig lett og hard intensitet Mye lek, konkurranser og stafetter Intervaller - kort dragtid - variert terreng - variert bevegelsesform, men det er løp som skaper best utvikling på hjertepumpa Langturer løp og skigang - pratetempo - 1,5-2 timer Fjellturer og gåturer med staver - lange turer Generell styrke - øke kjernemuskulatur - trening med egen kroppsvekt - par-øvelser Noe langrennspesifikke øvelser - øvelser som fremmer tekniske bevegelser - utøveren skal kjenne til slike øvelser slik at de kan gjennomføres på egenhånd Spenst og hurtighet 3 viktige krav som bør læres - god oppvarming - maks innsats

12 - aktive pauser Egne økter med 3-4 ulike spenstøvelser og hurtighetsdrag i variert terreng Legge inn litt spenst og hurtighet på de fleste langturer, hurtighet både på løp og ski/rulleski Tenk på spenst også som styrketrening på beina Bevegelighet Ankelledd i 45 grader Tilstrekkelig bevegelighet i hofteledd og rygg Teknisk trening Aktivitet skaper best framgang. Pass på at utøverne får utfolde seg og at det er aktivitet i det som gjøres, flest mulig minutter på ski skaper best framgang. La utøverne prøve og feile, tenk mest på å utfordre balanse og grunnposisjoner. Generelt er dagens langrennsløpere for dårlig på basisferdigheter og da spesielt balanse og koordinasjon. Denne gruppa er i gullalderen for å utvikle dette og det bør prioriteres sterkt i treningen. Utvikle balanse gjennom å stå på ei ski ned alle bakker på alle rolige økter Bør begynne med individuelle arbeidsoppgaver Begge stilarter er like viktige Teknisk-taktisk Jobbe med overganger mellom teknikkene Ulik giring i ulikt terreng Teknikker klassisk Diagonalgang - Tyngdeoverføring (uten staver) - Rytme - Armpendel og avslappa tilbakeføring av arm Dobbeltak med fraspark - Tyngdeoverføring (uten staver) - Rytme - Armer opp og frem Staking - Skulderbrede armer - Få kroppen opp og fram - Svikt i knærne og bruke tyngdekraften til hjelp ned i stavtaket Teknikker skøyting Padling

13 Rulleski - Stabilt trykk på begge bein hele vegen, holde trykket nede - Like mye beinskyv på friside som hengside - Giring med armene - Tåballtrykk og grunnposisjon Dobbeldans - Tyngdeoverføring (uten staver) - Opp og fram med armer i skulderbredde - Ski i fartsretning - Tåballtrykk og grunnposisjon - Enkeldans - Utfordre balanse på hengside, stå lenge på en ski - Kaste stavene fram som drar med kroppen - Opp og fram med armer i skulderbredde - Tåballtrykk og grunnposisjon Utvikling på rulleski gjennom balansetrening og jobb med grunnposisjoner - mye uten staver - hinderløyper - stafetter - begge stilarter - mye trening i variert terreng (rulleskiløypa er perfekt) - ikke gjøre ting for avansert Gjøre seg kjent med det å gå hardøkter på rulleski Ski Jobbe med basisteknikk - grunnposisjon - tyngdeoverføring Mye uten staver Gå mye på ski for å utvikle teknikk Teori Treningsplanlegging Introdusering til treningsplanlegging - lære de hva det er og la de prøve seg på det Bør læres opp til å forstå viktigheten av: - Variasjon i treningsarbeidet i forhold til intensitet, lengde på økter og bevegelsesform

14 Treningsdagbok - restitusjon i treningsplanlegging - hyppighet av treningsøkter i løpet av en uke - mengde i forhold til kapasitet Introdusering til treningsdagbok - lære de hva det er og la de prøve seg på det - vi benytter Olympiatoppens treningsdagbok på nett Holdninger Møte punktlig og forberedt med riktig bekledning og utstyr Forholde seg til trenere og andre i gruppa på en positiv måte - lytte til treneren - kommunisere med trener om trening og egen situasjon på trening - hjelpe alle i gruppa med å få framgang Prioritere treninger Intensitetsstyring Skille mellom lett, middels og hard intensitet Opplæring i intensitetssoner (lav-middels-høy) - stort sett bruke lett og høy intensitet på denne aldersgruppa - forklare forskjellen og hvorfor det er viktig, bør forklares på hver eneste økt - hjelpe til med enkle huskeregler for de tre intensitetssonene Hjelpe til med å styre dette på fellestreninger Bruke hjertefrekvens som en del av treninga Styre fart på langturer Løperne må lære å ta seg ut på hardøkter Restitusjon Like viktig som treningen selv Oppfordre til: - hviledager - skiftetøy etter trening og renn - drikkebelte på alle økter og litt mat på lengre økter - nedgåing - hvile mellom økter på samling Kjenne til og benytte seg av et godt kosthold

15 Testbatteri Motbakke løp (Fra Håkons Hall (gutter) fra hoppbakken (jenter) til Kanten Kro) Rulleski skøyting (nedre del av rulleskiløypa, gutter 2 runder, jenter 1 runde) Styrketest - push-ups - sit-ups - spenst, (stille lengde) - dips Treneroppfølging Forklare hvordan og hvorfor treningen gjennomføres Starte prosessen med å skape eierskap til egen trening Lage treningsplaner i diskusjon med resten av trenerteamet o Årsplan o Månedsplaner med treningsprogram o Individualiserte treningsprogram for de som ønsker Skape spilleregler for gruppa Bevisstgjøre foreldre Hjelpe til med individuell treningsplanlegging for de som ønsker det Junior Målsetting for gruppa; Spesifikk langrennstrening for å tåle prestasjonsrettende trening som senior Skape selvstendige utøvere med god innsikt i egen trening Alle skal konkurrere i Norgescup junior og Junior-Norgesmesterskapet og spisse formen mot dette 50% av gruppa skal kvalifisere seg til Norgescup-finale for junior og gruppa skal ta medalje i Junior- Norgesmesterskapet Kvalifisere løpere til juniorlandslag og sisteårs-juniorer til klubbens elitelag Krav fra seniorgruppa Ha et forhold til egen treningsfilosofi og vite hvilken trening som best fungerer for den enkelte utøver. Ut i fra dette kunne planlegge egen trening. Ha god forståelse av egen teknikk og teknikk generelt og jobbe aktivt med å forbedre egne arbeidsoppgaver

16 Være på et nivå på utholdenhet som tilsier at utøveren tåler å trene 30 timer på en uke, holder intervaller med middels intensitet med en dragtid opp til 60 min og høy intensitet opp til 40 min. Kunne gjennomføre egne økter med generell basisstyrke og ha et innblikk i hva teknikk-spesifikk styrketrening og maksimal styrketrening er. Ut i fra dette vite hvilke øvelser som er bra for langrennsløpere og hva de utvikler. Vite hvorfor restitusjon er så viktig og gjennomføre dette. Være en lagspiller og ønske å gjøre resten av gruppa bedre. Testløpstider gutter; o Kantentesten under 23 min o BB-testen under 36 min Testløpstider jenter; o Kantentesten under 25 min o BB-testen under min Anbefalt treningsmengde timer i året (progressiv utvikling) Andel spesifikk langrennstrening 70% Andel generell trening 30% Treningsøkter per uke 8-10 Intensitetsfordeling Intensitet 1: 63% Intensitet 2: 20% Intensitet 3: 5% Intensitet 4: 6% Intensitet 5: 6% Fysisk trening Utholdenhet Hovedsakelig trening i intensitet 1,4 og 5, med introdusering av intensitet 3, spesielt i mengdeperioder Periodisering - mengdefokus i sommermånedene - kapasitetsfokus i høstmånedene - overskuddstrening i konkurransesesong

17 Styrke - 3 ukers-periodisering på antall treningstimer, lett-middels-hard, i oppkjøringssesongen Intervaller - Progresjon på 4 år - Variasjon på dragtid - Samlet dragtid hard intensitet opp til 30 min - Samlet dragtid middels intensitet opp til 60 min - Bruke et gradvis tøffere terreng - Variasjon på bevegelsesformer Langturer løp - pratetempo timer Fjellturer og gåturer med staver - lange turer Langturer rulleski - Teknisk utbytte - Bedre å gå kortere med høyere fart for å få et teknisk utbytte - Variert terreng og variasjon i terreng Generell styrke - øke kjernemuskulatur - trening med egen kroppsvekt - par-øvelser Langrennspesifikke øvelser - øvelser som fremmer tekniske bevegelser - simulering av tekniske oppgaver - kan gjennomføres før tekniske økter på rulleski Begynne med maksimal styrketrening som sisteårs-junior Spenst og hurtighet 3 viktige krav - god oppvarming - maks innsats - lange aktive pauser Egne økter med 4-5 ulike spenstøvelser og hurtighetsdrag i variert terreng Legge inn litt spenst og hurtighet på de fleste langturer, hurtighet både på løp og ski/rulleski Spenst er også styrketrening på beina

18 Bevegelighet Ankelledd i 45 grader Tilstrekkelig bevegelighet i hofteledd og rygg Teknisk trening Aktivitet skaper best framgang. Pass på at utøverne får utfolde seg og at det er aktivitet i det som gjøres, flest mulig minutter på ski skaper best framgang. La utøverne prøve og feile og tenk mest på å utfordre balanse og grunnposisjoner. Generelt er dagens langrennsløpere for dårlig på basisferdigheter og da spesielt balanse og koordinasjon. Utvikle balanse gjennom å stå på ei ski ned alle bakker på alle rolige økter Alle skal til enhver tid ha individuelle arbeidsoppgaver i begge stilarter Begge stilarter er like viktig Teknisk-taktisk Jobbe med overganger mellom teknikkene Ulik giring i ulikt terreng Bygge på styrker/svakheter som løper Se på sammenhenger mellom klassisk og skøyting Beherske alle teknikkvarianter Teknikker klassisk Diagonalgang - Tyngdeoverføring (uten staver) - Rytme - Armpendel og avslappa tilbakeføring av arm - Tåballtrykk og grunnposisjon Dobbeltak med fraspark - Tyngdeoverføring (uten staver) - Rytme og timing - Armer opp og frem Staking - Skulderbrede armer - Få kroppen opp og fram - Svikt i knærne og bruke tyngdekraften til hjelp ned i stavtaket Teknikker skøyting Padling - Stabilt trykk på beina, holde trykket nede

19 - Like mye beinskyv på friside som hengside - Giring med armene - Tåballtrykk og grunnposisjon Dobbeldans - Tyngdeoverføring (uten staver) - Opp og fram med armer i skulderbredde - Ski i fartsretning - Tåballtrykk og grunnposisjon - Enkeldans - Utfordre balanse på hengside, stå lenge på en ski - Kaste stavene fram som drar med kroppen - Opp og fram med armer i skulderbredde - Tåballtrykk og grunnposisjon Rulleski Ski Utvikling på rulleski gjennom balansetrening og jobb med grunnposisjoner - mye uten staver - begge stilarter - mye trening i variert terreng (rulleskiløypa er perfekt) - ikke gjøre ting for avansert Gjennomføre skispesifikk trening på rulleski Kjenne til forskjellene teknisk på ski og rulleski - rulleski skøyting er svært likt bevegelsesmønsteret som på ski - diagonal klassisk skiller seg mye fra diagonalgang klassisk og staking bør prioriteres - bevegelsesmønsteret i skigang/elghufs er et godt supplement til teknisk trening diagonalgang om sommeren Jobbe med basisteknikk - grunnposisjon - tyngdeoverføring Mye uten staver Kjenne til hovedforskjeller på ski og rulleski, og luke ut disse småfeilene tidlig på vinter - jobbe mye med tyngdeoverføring og fraspark klassisk - kontant skyv med ski i fartsretning i skøyting Gå mye på ski for å utvikle teknikk Skileik skaper gode skiløpere

20 Teori Treningsplanlegging Gradvis selvstendiggjøring - skal som sisteårs-junior kunne planlegge egen trening og bruke trener som diskusjonspartner - kjenne til hvilken trening som fungerer for sin kropp og utvikling Skal kjenne til viktigheten av: - restitusjon i treningsplanlegging - variasjon - hyppighet - forholdet mengde/kapasitet Treningsdagbok Gradvis tilvenning til treningsdagbok - skal i løpet av første år som junior skrive utfyllende treningsdagbok - skal i løpet av andre år som junior skrive utfyllende gode kommentarer i treningsdagbok - skal i løpet av junioralder skrive treningsdagbok etter egen personlighet Forstå viktigheten av føring av treningsdagbok - evaluering av trening - sykdoms- og skadeforebygging Holdninger Møte punktlig og forberedt med riktig bekledning og utstyr Opptatt av å gjøre hele gruppa bedre Forholde seg til trenere og andre i gruppa på en positiv måte - lytte til treneren - kommunisere med trener om trening og egen situasjon på trening Delta på alle fellestreninger Bidra som gode rollemodeller for yngre løpere Følge opp gruppas spilleregler Intensitetsstyring Skille mellom de 5 ulike intensitetssonene - vite hva de ulike sonene trener - Sone 1; langturer og spesielt løp - Sone 2; tekniske langturer på ski og rulleski, kortere økter enn sone 1 - Sone 3; terskeltrening, brukes som teknisk trening og restitusjon for denne gruppa - Sone 4; lenger intervalldrag, over 4 minutt - Sone 5; kortere intervalldrag, under 4 minutt

21 Forklare forskjellen og hvorfor det er viktig, bør forklares på hver eneste økt Hjelpe til med å styre dette på fellestreninger Bruke hjertefrekvens som en aktiv del av treninga Styre fart på langturer Presse løperne til å ta seg ut på hardøkter Restitusjon Like viktig som treningen selv Sykdomsforebyggende Ha et godt forhold til ernæring og riktig kosthold Alle skal ha: - hviledager - skiftetøy etter trening og renn - drikkebelte på alle økter og litt mat på lengre økter - nedgåing - hvile mellom økter på samling Testbatteri Kanten-testen, motbakke løp (Fra kraftverket/badedammen til Kanthaugen) BB-testen, rulleski skøyting (nedre del av rulleskiløypa, gutter 3 runder, jenter 2 runder) Klassisktest rulleski Styrketest - push-ups - sit-ups - spenst, (stille lengde) - dips Standardøkter - Rundbaneintervall løp ved Mesnaelva Treneroppfølging Forklare hvordan og hvorfor treningen gjennomføres Selvstendiggjøring av utøverne Lage treningsplaner i diskusjon med resten av trenerteamet - årsplan - periodeplaner - samlingsplaner

22 Individualisere treningsplaner i samarbeid med utøverne Tilby treningssamtaler en gang i måneden til utøverne Hele veien sikre at utøveren har utviklingsområder - teknisk - fysisk - holdninger Se til at gruppa har spilleregler og at de blir fulgt Bevisstgjøre foreldre Senior Målsetting for gruppa; Individualisert og langrennspesifikk trening for alle Medalje Norgesmesterskap stafett Kvalifisere løpere for landslag Kvalifisere egne løpere for klubbens elitelag Anbefalt treningsmengde timer i året (progressiv utvikling) Andel spesifikk langrennstrening 80% Andel generell trening 20% Treningsøkter per uke 7-14 Intensitetsfordeling Intensitet 1: 63% Intensitet 2: 20% Intensitet 3: 7% Intensitet 4: 4% Intensitet 5: 6% Fysisk trening Prioriterte områder - Langturer på ski/rulleski for teknisk trening - Langturer løp for å øke kapillarisering - Hardøkter i sone 4 og 5 for å øke kapasitet

23 - Hardøkter i sone 3 for å øke aerob terskel - Generell styrke på kjernemuskulatur i mage/rygg for å stå i gode tekniske posisjoner - Teknisk/spesifikk styrketrening for små spesifikke muskler - Maksimal styrke i progresjon med alder - Spensttrening som trening på fraspark og styrke beinmuskulatur - Hurtighetstrening på løp og ski/rulleski Mai - Måned for å komme i gang med seriøs trening - Stor variasjon i bevegelsesform - Mye rolig trening - Hardøkter som tester og konkurranser - Mengdesamling Juni - Mengdefokus - Stor variasjon i bevegelsesform - Mye rolig trening - Hardøkter stort sett som terskeløkter og konkurranse - Mengdesamling Juli - En individuell måned - Mengde- og styrkefokus - Stor variasjon i bevegelsesform men mer rulleski og spesifikk trening - Hardøkter stort sett som terskeløkter August - Mengdefokus med overgang til kapasitet - Mer rulleski og spesifikk trening - Stor andel hardøkter i sone 4 og 5 - Kapasitetssamling September - Fokus på kapasitet - Rulleski, løp og spesifikk trening - Stor andel hardøkter i sone 4 og 5 - Kapasitetssamling Oktober - Fokus på kapasitet og mengde - Rulleski, løp og spesifikk trening - Stor andel hardøkter i sone 4 og 5 - Mengdesamling

24 November - Fokus på ski og konkurransestart - Stor andel ski - Hardøkter tilpasset konkurranser - Snøsamling Teknisk trening Stor grad av individualisering Fortsette å jobbe med grunnposisjoner og tyngdeoverføring Mye uten staver - Langturer uten staver - 10 min av / 10 min på med staver - tekniske øvelser Presisere og underbygge forskjeller på rulleski og ski - jobbe mye med tyngdeoverføring og fraspark klassisk - kontant skyv med ski i fartsretning i skøyting Teori Treningsplanlegging Selvstendig treningsplanlegging - Diskusjon med trener - kjenne til hvilken trening som fungerer for sin kropp og utvikling - utfordre sin egen trening og søke nye utfordringer for å utvikle seg Må kunne forholde seg til; - restitusjon i treningsplanlegging - variasjon - hyppighet - forholdet mengde/kapasitet Treningsdagbok Skal føre fullverdig treningsdagbok slik at den kan og skal brukes til - evaluering av trening - planlegging av videre trening - sykdoms- og skadeforebygging

25 Holdninger Prioritere og møte på alle fellestreninger og samlinger Møte punktlig og forberedt Skal være med å gjøre resten av gruppa bedre Forholde seg til trenere og andre i gruppa på en positiv måte - lytte til treneren - kommunisere med trener om trening og egen situasjon på trening Bidra som gode rollemodeller for yngre løpere Følge opp gruppas spilleregler Intensitetsstyring Skille mellom de 5 ulike intensitetssonene Vite hva de ulike sonene trener - Sone 1; langturer og spesielt løp - Sone 2; tekniske langturer på ski og rulleski, kortere økter enn sone 1 - Sone 3; terskeltrening, brukes som teknisk trening og restitusjon for denne gruppa - Sone 4; lenger intervalldrag, over 4 minutt - Sone 5; kortere intervalldrag, under 4 minutt Restitusjon Like viktig som treningen selv Sykdomsforebyggende Ha et godt forhold til ernæring og riktig kosthold Alle skal ha: - hviledager - skiftetøy etter trening og renn - drikkebelte på alle økter og litt mat på lengre økter - nedgåing - hvile mellom økter på samling Testbatteri Kanten-testen, motbakke løp (Fra kraftverket/badedammen til Kanthaugen) Klassisk-test Lab-test løp på HINN med VO 2 -max og laktatprofil Standardøkter

26 Treneroppfølging Selvstendiggjøring av utøvere Diskusjonspartner rundt individuell trening Lage treningsplaner i diskusjon med resten av trenerteamet - årsplan - periodeplaner - samlingsplaner Tilby treningssamtaler en gang i måneden til utøverne Sikre at gruppa har interne spilleregler Hele veien sikre at utøveren har utviklingsområder - teknisk - fysisk - holdninger Opplæring på områder som ikke er direkte knyttet til treningen - Media - Sponsorer - Toppidrett og uttak Planen er utarbeidet av Sportslig Leder Langrenn Morten Vingli Odsæter. Ved bruk av planen for andre enn klubbens medlemmer i klubbregi må det avtales med han.

Beisfjord I.L. SPORTSPLAN LANGRENN

Beisfjord I.L. SPORTSPLAN LANGRENN SPORTSPLAN LANGRENN Den sportslige planen er ment som et rammeverk for klubbens treningsfilosofi og en rød tråd for treningen fra de yngste til de eldste i klubben. Den sportslige planen skal være veiledende

Detaljer

Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting

Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting Teknikk i skøyting og klassisk Grunnprinsipper Grunnprinsipper i skøyting 1.Grunnposisjon Hofta i balanse (Ikke knekke av) med fall framover. God vinkel i ankelleddet. Linjene rygg\ legg er parallelle.

Detaljer

F j e r d e g i r E n k e l d a n s

F j e r d e g i r E n k e l d a n s Fjerde gir Enkeldans I «enkeldans» brukes stavene på annethvert beinskyv som i padling. Stavtaket utføres under hengskiens glidfase. Denne teknikken brukes mest på flate partier og slakt nedover, men også

Detaljer

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn

Detaljer

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større

Detaljer

Beskriv årets hovedmålsetninger: 1. 2. 3. Beskriv tiltakene du må gjennomføre for å oppnå dette. Beskriv kapasiteten du må ha for å nå dine mål (10)

Beskriv årets hovedmålsetninger: 1. 2. 3. Beskriv tiltakene du må gjennomføre for å oppnå dette. Beskriv kapasiteten du må ha for å nå dine mål (10) I kapasitetsanalysen skal utøveren skal beskrive målsetningen, tallfeste kapasiteten han eller hun har i dag, og beskrive nødvendig kapasitet for å oppnå sesongens mål og hvilke tiltak som kreves. Beskriv

Detaljer

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større

Detaljer

Sportslig plan Hommelvik IL Langrenn

Sportslig plan Hommelvik IL Langrenn Sportslig plan Hommelvik IL Langrenn Plan for sportslig utvalg, Hommelvik langrenn Vi vil skape et sunt og inkluderende miljø for utøverne våre. Det er plass til alle, både de som trener for å bli best

Detaljer

Sportsplan Vind IL- Ski

Sportsplan Vind IL- Ski Sportsplan Vind IL- Ski Denne handlingsplanen er grunnlaget i arbeidet med å ivareta og utvikle et godt, motiverende og miljøskapende treningstilbud for langrennsbarn og utøvere i Vind il. Ski gruppa arbeider

Detaljer

Samlinger 2017/18 Hedmark Skikrets. Junior/Senior

Samlinger 2017/18 Hedmark Skikrets. Junior/Senior Samlinger 2017/18 Hedmark Skikrets Junior/Senior Datoer for samlingene 23.! - 25.6. Natrudstilen: oppstart og testløp 17. 20.8. Natrudstilen: barmark/testing 21. 24.9. Natrudstilen : barmark/testing 12.-15.10.

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Tirsdag 28. august 2012 kl. 10.00-12.

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Tirsdag 28. august 2012 kl. 10.00-12. BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Tirsdag 28. august 2012 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Mandag 26. august 2013 kl. 10.00-12.

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Mandag 26. august 2013 kl. 10.00-12. BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Mandag 26. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

Bækkelagets Sportsklub Skigruppas UTVIKLINGSTRAPP LANGRENN

Bækkelagets Sportsklub Skigruppas UTVIKLINGSTRAPP LANGRENN Bækkelagets Sportsklub Skigruppas UTVIKLINGSTRAPP LANGRENN Utarbeidet sommeren 2012 1.0 Innledning I grunn for all langrennstrening som drives i Bækkelagets Sportsklub ligger Norges Skiforbunds utviklingstrapp.

Detaljer

Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER

Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER TRENINGSPROGRAM FOR SPESIALJEGEROPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet skal være et hjelpemiddel for befal og menige som trener

Detaljer

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utvikling av unge utøvere i svømming Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utviklingstilpasset trening o Dersom barne- og ungdomstrening reduseres til en kopi av elitetrening, tar vi ikke hensyn

Detaljer

Norgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no

Norgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no Norgeshus skiskole www.skiskole.teamnorgeshus.no Velkommen til Norgeshus Skiskole Vi i Team Norgeshus setter stor pris på å kunne få spillerom og en hjelpende hånd fra NSF til å vise at også eliteaktivitet

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN Innledning I Vikersund IF langrenn bygger vi opp trening og innhold i trening på bakgrunn av Norges Skiforbund sine retningslinjer, som igjen

Detaljer

Sportsplan DFI Ski. 1. Overordnete mål og tiltak

Sportsplan DFI Ski. 1. Overordnete mål og tiltak Sportsplan DFI Ski Denne handlingsplanen er grunnlaget i arbeidet med å ivareta og utvikle et godt, motiverende og miljøskapende treningstilbud for langrennsbarn og utøvere i DFI Ski Skigruppa arbeider

Detaljer

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Mandag 22. april 2013 kl. 10.00-12.

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Mandag 22. april 2013 kl. 10.00-12. BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Mandag 22. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

SPORTSPLAN FOR VIND IL LANGRENN

SPORTSPLAN FOR VIND IL LANGRENN SPORTSPLAN FOR VIND IL LANGRENN 1. Sportsplanen Denne handlingsplanen er grunnlaget i arbeidet med å ivareta og utvikle et godt, motiverende og miljøskapende treningstilbud for langrennsbarn og utøvere

Detaljer

Uke 27 HØY. Dag 1.økt Formål Lett Middels Hardt Sum timer Gj.Føring/ Kommentar

Uke 27 HØY. Dag 1.økt Formål Lett Middels Hardt Sum timer Gj.Føring/ Kommentar Holmen IF Langrenn Sommer 2015 Utøvere 2003-2000 (Utøvere fra 2003 fokuserer på Skate-økter og ikke klassisk økter på Rulleski) Uke 27 HØY Man. Styrke økt 45 45 Intervall rulleski 5 x 3. 1,5 pause (mellom

Detaljer

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening.

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening. I DAG I FRAMTIDA? 1 2 TRENERSTANDPUNKT 3 4 5 6 7 Trening 24-t Psykososialt SPØRRESKJEMA UTØVERE 8 9 TRENERINTERVJU BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER FYSISKE TESTER UTØVERE Trenerintervju Trenerrollen

Detaljer

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Norges Skøyteforbund Generell treningslære Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte

Detaljer

Treningsprogram for ressursperiode

Treningsprogram for ressursperiode Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Fredag 30. mars 2012 kl. 10.00-12.

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Fredag 30. mars 2012 kl. 10.00-12. BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Fredag 30. mars 2012 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

Suksess gjennom gode treninger, trivsel og rett fokus

Suksess gjennom gode treninger, trivsel og rett fokus Treningsplan for Vingrom IL skiskyting «Satsningsgruppa» Og «Midt i Blinken» Uke 18 31, 2015 Suksess gjennom gode treninger, trivsel og rett fokus Standplassdrill kontrollpunkter INN MOT SKYTING - 100

Detaljer

TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER

TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER Hjelpemiddel for deg som trener til spesialjegeropptak Forsvarets mediesenter (FMS 1341) FORSVARET TRENINGSPROGRAM FOR SPESIALJEGEROPPTAK Innledning Treningsprogrammet skal

Detaljer

Treningsprogram fredag

Treningsprogram fredag Treningsprogram fredag Tid: 19.00-21.00 Emne: Generell styrkjetrening Fokus: Uthaldande styrkje for langrenn Stordalshallen: 1. Generell og spesiell oppvarming 15 min. 2. Hovuddel styrkje ca 75 min 1.

Detaljer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer Rammeplan for sportslige aktiviteter 16-17 år Årsklasse 16-17 år På dette alderstrinnet skal en legge vekt på å integrere tekniske ferdigheter i en spillsammenheng. Det betyr at en ønsker å utvikle spillernes

Detaljer

Informasjon til foreldre

Informasjon til foreldre Ski-sesongen 2014 Informasjon til foreldre Info Sportsplan på IL Jotun ski inneheld info ang eigenandelar på renn etc. Dugnadslister kiosk Fardalen. Terminliste på Skiforbundet. Treningssamling på snø

Detaljer

Telemark/Vestfold skiskytterteam sesongen 2017/2018

Telemark/Vestfold skiskytterteam sesongen 2017/2018 Telemark/Vestfold skiskytterteam sesongen 2017/2018 Team Telemark/Vestfold er formelt underlagt Telemark/Vestfold skiskytterkrets og er rettet mot løpere fra junioralder (fra 17 år) og opp til senioralder.

Detaljer

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Optimalisering av utholdenhetstrening! .9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:

Detaljer

Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping.

Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping. Tema Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Målprosess Trenings- og konkurranseplan Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping. 09.02.2012

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Norges Skøyteforbund. Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006

Norges Skøyteforbund. Norges Skøyteforbund. Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006 Norges Skøyteforbund Norges Skøyteforbund Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006 Norges Skøyteforbund Oppsummering 2005/2006 Norges Skøyteforbund kunstløp NSF kunstløp,sesongen 2005/2006

Detaljer

Treningsprogram for ressursperiode

Treningsprogram for ressursperiode Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram

Detaljer

Ved stor deltakelse kan det være aktuelt å dele i flere grupper for å øke treningsutbyttet for den enkelte.

Ved stor deltakelse kan det være aktuelt å dele i flere grupper for å øke treningsutbyttet for den enkelte. VEILEDENDE TRENINGSPROGRAM HØSTEN 2015 Da er vi i gang med forberedelser til vintersesongen 2015-2016. Det legges herved ut veiledende treningsprogrammer for følgende grupper: Gruppe1: Trener allsidig

Detaljer

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Optimal trening i langrenn «Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Øyvind Sandbakk, PhD Endringer i idretten? Langrenn VO 2 peak VO 2 kinetic %VO 2 peak Performance VO 2 Aerobic metabolic

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE OM HASLUM LANGRENN. Trening av gutter og jenter 2009

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE OM HASLUM LANGRENN. Trening av gutter og jenter 2009 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE OM HASLUM LANGRENN Trening av gutter og jenter 2009 Agenda Langrennstrening i Haslum for vår yngste gruppe Treningsfilosofi ved Haslum Langrenn Trenerrollen Foreldrerollen Info

Detaljer

Sportsplan for Eidsvold Værks Skiklub Langrenn

Sportsplan for Eidsvold Værks Skiklub Langrenn Sportsplan for Eidsvold Værks Skiklub Langrenn Godkjent av styret 11.02.2013 Eidsvold Værks Skiklub Side 1 www.evs1881.no Innhold 1. Innledning... 3 2. Grunnverdier... 4 3. Mål... 5 3.1 Eidsvold Værks

Detaljer

UTKAST pr : SPORTSPLAN FOR SKISKYTTERGRUPPA IL BEVERN

UTKAST pr : SPORTSPLAN FOR SKISKYTTERGRUPPA IL BEVERN UTKAST pr 29.02.2017: SPORTSPLAN FOR SKISKYTTERGRUPPA IL BEVERN 2017-2020 INNLEDNING Formål med sportsplanen Formålet med denne sportsplanen er å gi rammene for sportslig aktivitet og herunder beskrive

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke SUM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende styrke

Detaljer

Treningsprogram fredag

Treningsprogram fredag Treningsprogram fredag Tid: 19.00-21.00 Emne: Generell styrkjetrening Fokus: Uthaldande styrkjetren. for langrenn : 1. Generell og spesiell oppvarming 10-15 min. 2. Hovuddel styrkje ca 80 min Jenter 13-14

Detaljer

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, 2011 2012 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, 2011 2012 FAGERTUN SKOLE ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, 2011 2012 FAGERTUN SKOLE PERIODE INNHOLD MÅL FOR PERIODEN ARBEIDSMETODER VURDERING 1 AUG-OKT Grunntrening / basistrening gjennom hele året. Frisbee: trening av kondisjon,

Detaljer

Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006

Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006 Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006 Innledning: Bossmo & Ytteren IL ski er ei undergruppe i det lokale fleridrettslaget. Klubben har ved utstrakt

Detaljer

Fagmøte Kl

Fagmøte Kl Fagmøte 14.10.2017 Kl. 09.30-10.15 Agenda Ny utviklingstrapp for langrenn Livet etter Per N - Hvem er Pål Arbeidsfordeling langrenn Arbeidsoppgaver og prioriterte områder utdanning Skiforbundets utviklingsmodell

Detaljer

Utviklingsplan Lyn Ski

Utviklingsplan Lyn Ski Utviklingsplan Lyn Ski Skileik, Aldersbestemte klasser 9-16 år, Junior Lyn Skis utviklingsplan gir retningslinjer og veiledning for trenere for treningsgrupper fra Skileik til junioralder. Utøvere på ulike

Detaljer

Treningsprogram fredag

Treningsprogram fredag Treningsprogram fredag Tid: 19.00-21.00 Emne: Generell styrkjetrening Fokus: Uthaldande styrkjetren. for langrenn : 1. Generell og spesiell oppvarming 10-15 min. 2. Hovuddel styrkje ca 100 min 15-16 år:

Detaljer

Utdrag fra den foreløpige versjonen: Utviklingstrappa i langrenn

Utdrag fra den foreløpige versjonen: Utviklingstrappa i langrenn Utdrag fra den foreløpige versjonen: Utviklingstrappa i langrenn Fra talent til topputøver Mange unger som driver med idrett, drømmer om en gang å stå på toppen av pallen. Selv om de aller færreste når

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner Dette er programmet for deg som ønsker å komme i bedre løpeform, og har som mål å trene tre løpeøkter i uka. Ukenummer refererer til ukenummer i kalenderen. Dette programmet går fra uke 21 til 40. Begynn

Detaljer

Utviklingstrappa, langrenn, 31. oktober 2006. Norges Skiforbund. Utviklingstrappa, Langrenn. Veiledning for langsiktig treningsutvikling

Utviklingstrappa, langrenn, 31. oktober 2006. Norges Skiforbund. Utviklingstrappa, Langrenn. Veiledning for langsiktig treningsutvikling Norges Skiforbund Utviklingstrappa, Langrenn Veiledning for langsiktig treningsutvikling Utgave: 31. oktober 2006 NB: Teksten vil bli justert og forbedret fortløpende gjennom år 2005 og 2006. Det kan derfor

Detaljer

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Frem mot Sentrumsløpet, vårens storløp i Oslo, vil du måned for måned få innsikt i hva som er viktig å prioritere av trening. Dette er del 3. Vi har lagt opp til

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Mandag 25. august 2014 kl. 10.00-12.

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Mandag 25. august 2014 kl. 10.00-12. BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Mandag 25. august 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

LILLEHAMMER SKIKLUB, LANGRENN - SESONGEN

LILLEHAMMER SKIKLUB, LANGRENN - SESONGEN LILLEHAMMER SKIKLUB, LANGRENN - SESONGEN 2016 2017 MEDLEMSKONTINGENT, AKTIVITETS- OG TRENINGSAVGIFT OG KOSTNADSDEKNING Medlemskontingent: Alle som ønsker å ta del i norsk idrett, enten som passive eller

Detaljer

de avklarte arbeidsoppgavene, bør han eller hun konfronteres med dette, gjennom konkrete og lett forståelige tilbakemeldinger.

de avklarte arbeidsoppgavene, bør han eller hun konfronteres med dette, gjennom konkrete og lett forståelige tilbakemeldinger. de avklarte arbeidsoppgavene, bør han eller hun konfronteres med dette, gjennom konkrete og lett forståelige tilbakemeldinger. Det er til syvende og sist utøveren som skal løse det riktig teknisk i konkurransesituasjoner.

Detaljer

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll. Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet OLT s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere

Detaljer

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015 KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 01 Kroppsøving Graden av måloppnåelse kan der det er naturlig også vurderes med målinger av f.eks spenst, hurtighet, kondisjon, styrke og ballteknikk. IDRETTSAKTIVITET

Detaljer

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Idretter utvikler seg hvert år med 5-7% Treningsmetodikk Ernæring Mental trening Prestasjonskulturer Fysisk trening Sunne holdninger Restitusjon Skadeforebygging 16.02.12

Detaljer

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen Barmark i alpint Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen OVERSIKT Skal man trene likt barmark gjennom hele karrieren? Hva skal du fokusere på i treningen din nå?

Detaljer

Utviklingstrapp skiskyting. Del 1 kvinner Del 2 menn

Utviklingstrapp skiskyting. Del 1 kvinner Del 2 menn Utviklingstrapp skiskyting. Del 1 kvinner Del 2 menn Fra rekrutt til senior på høyt internasjonalt nivå Del 1 kvinner. 1. Tekniske krav Skyteteknisk utvikling Skiteknisk utvikling Basisskyting liggende

Detaljer

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING? HVA ER BASISTRENING? Generell og spesifikk trening av koordinative, fysiske, psykiske og sosiale egenskaper. Allsidig utvikling av utholdenhet, styrke, spenst, bevegelighet, koordinasjon og psykiske egenskaper

Detaljer

Treningsprogram fredag Tid: 19.00-21.00 Emne: Generell styrkjetrening Fokus: Uthaldande styrkjetren. for langrenn

Treningsprogram fredag Tid: 19.00-21.00 Emne: Generell styrkjetrening Fokus: Uthaldande styrkjetren. for langrenn Treningsprogram fredag Tid: 19.00-21.00 Emne: Generell styrkjetrening Fokus: Uthaldande styrkjetren. for langrenn : 1. Generell og spesiell oppvarming 10-15 min. 2. Hovuddel styrkje 100 min 15-16 år: 1998-1999

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 Idrettsaktivitet: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: -Utføre varierte aktiviteter og delta i leik som fremmer

Detaljer

Sportslig plan Øyer-Tretten IF-Skigruppa

Sportslig plan Øyer-Tretten IF-Skigruppa Sportslig plan Øyer-Tretten IF-Skigruppa 2016-18 Innhold Visjon... 3 Hovedmål... 3 Strategier... 3 Organisering sportslig aktivitet... 4 Krav og forventninger... 5 Krav og forventninger til skigruppa...

Detaljer

Sentrale prinsipper i friteknikk

Sentrale prinsipper i friteknikk Sentrale prinsipper i friteknikk Et samarbeidsprosjekt mellom Olympiatoppen, NIH og NSF Hovedhensikten med denne artikkelen er å bidra til en klargjøring av de begreper som brukes for å beskrive friteknikk

Detaljer

KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014

KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014 KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014 Trener 1 Kursplanen bygger på Trenerløypa, som er et rammeverk for trenerutdanning i norsk idrett. Trenerløypa består av fire nivå. På hvert nivå ligger

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og

Detaljer

Nydalens Skiklub - Norges største o-klubb Erfaringer, gleder og utfordringer. Jon Iver Bakken Sportslig leder

Nydalens Skiklub - Norges største o-klubb Erfaringer, gleder og utfordringer. Jon Iver Bakken Sportslig leder Nydalens Skiklub - Norges største o-klubb Erfaringer, gleder og utfordringer Jon Iver Bakken Sportslig leder Vår målsetting: Nydalens Skiklub skal være Norges beste klubb å være o-løper i Organisering

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 5. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 5. trinn 2013/14 Obj101 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 5. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 35 Ballspill Pasninger

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

Aktivitetsbanken. Basisøkt Lærerkurs NIH 10.08.2015 Varighet: 60 min. Blind kunstner

Aktivitetsbanken. Basisøkt Lærerkurs NIH 10.08.2015 Varighet: 60 min. Blind kunstner Aktivitetsbanken Øvelser og treningsprogram for ski, friidrett, orientering, svømming & golf Basisøkt Lærerkurs NIH 10.08.2015 Varighet: 60 min Innledning og bakgrunn for økta: Fra ungdom og opp til eliteløpere

Detaljer

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN 10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN Vikingen For å kvalitetsikre og skape en internasjonal forståelse av landslagsvirksomheten i innebandy innføres

Detaljer

SPYDSPISS EN DEL AV SKIGRUPPA

SPYDSPISS EN DEL AV SKIGRUPPA SPYDSPISS EN DEL AV SKIGRUPPA GRUNNLAGET FOR SPYDSPISS Terje Håkonsen sportsligleder Kompetansebygging/filosofi Junior/seniorsatsing 1. Innen 2014 ta medaljer i NM for jenter og gutter i juniorklassen

Detaljer

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave

Detaljer

Elin Stava Eide. Individuelt utarbeidet treningsprogram Løpno.no ANDREAS GOSSNER. 3. januar 2018 Skrevet av: A.G.

Elin Stava Eide. Individuelt utarbeidet treningsprogram Løpno.no ANDREAS GOSSNER. 3. januar 2018 Skrevet av: A.G. Elin Stava Eide Individuelt utarbeidet treningsprogram Løpno.no ANDREAS GOSSNER 3. januar 2018 Skrevet av: A.G. Elin Stava Eide Individuelt utarbeidet treningsprogram Løpno.no Mål for treningen Målet er

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Treningsprogram for langrennsløpere

Treningsprogram for langrennsløpere Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Ironman Testbatteriene

Ironman Testbatteriene Ironman Testbatteriene Versjon 4.0, 30. mai 2011 Norges Skiforbund Olympiatoppen Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON...2 BAKGRUNN...2 NY TIL VERSJON 4...2 TESTBATTERIENE...3 TEST REKKEFØLGE...4 3000 M...5

Detaljer

NESODDEN IF SKI TRENINGSGRUPPER RETNINGSLINJER FORVENTNINGER OG ANBEFALINGER

NESODDEN IF SKI TRENINGSGRUPPER RETNINGSLINJER FORVENTNINGER OG ANBEFALINGER NESODDEN IF SKI TRENINGSGRUPPER RETNINGSLINJER FORVENTNINGER OG ANBEFALINGER Retningslinjer Anbefalinger pr. treningsgruppe/alder Side 2-4 Hva forventes av utøvere og deres foreldre Side 5 Side 1 av 5

Detaljer

Sesongen 2010/11. Forsesong: 1. mai 2010-31. desember 2010 Vintersesong: 1. januar 2011-30. april 2011

Sesongen 2010/11. Forsesong: 1. mai 2010-31. desember 2010 Vintersesong: 1. januar 2011-30. april 2011 Sesongen 2010/11 Forsesong: 1. mai 2010-31. desember 2010 Vintersesong: 1. januar 2011-30. april 2011 Sportslig ansvarlig: Amund Rudi Leder i treningsutvalg: Hølje Tefre Styrets leder: Tea Peinert Evaluering

Detaljer

Samlinger 2016 Hedmark Skikrets

Samlinger 2016 Hedmark Skikrets Samlinger 2016 Hedmark Skikrets JUNIOR/SENIOR OPPSUMMERING MØTE MANDAG 09.05. Datoer 3.-5.6 - oppstart og etablering testløp Sjusjøen 11.-14.8 Sjusjøen eller Sommerskiuke Hamar 23.-26.9 - Sjusjøen 13.-16.10

Detaljer

Røa Langrenn 2004 Sesong 2014/2015

Røa Langrenn 2004 Sesong 2014/2015 Røa Langrenn 2004 Sesong 2014/2015 Oppsummering sesong 2014/2015 Plan for neste sesong Glede Mestring Raushet Gruppe 2004 11 år Oppmann: Marit Dyrli Hovedtrener: Hans-Petter Kristiansen Assistent-trenere:

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

Suksess gjennom gode treninger, trivsel og rett fokus

Suksess gjennom gode treninger, trivsel og rett fokus Treningsplan for Vingrom IL skiskyting «Satsningsgruppa» Og «Midt i Blinken» Uke 01 17 2013 Suksess gjennom gode treninger, trivsel og rett fokus Pål Thomas, Ingrid, Aase, Kristian, John Birger, - desember

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i

Detaljer

Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne

Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne Alle klubber bør ha et aktiv og godt treningstilbud for ungdom og voksne som ønsker å trene svømming. Selv om treningsgruppene er relativt selvstendige bør

Detaljer

Treningsprogram fredag

Treningsprogram fredag Treningsprogram fredag Tid: 19.00-21.00 Emne: Generell styrkjetrening Fokus: Uthaldande styrkje for langrenn : 1. Generell og spesiell oppvarming 10-15 min. 2. Hovuddel styrkje ca 80 min Jenter 13-16 år:

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 2. og 3. trinn 2015/16 Mål for opplæringen er at elevene skal kunne -Utføre bevegelser som å krype, gå, springe,hinke, satse, lande, vende og rulle

Detaljer

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Kan toppidrettsutøvere og mosjonisten ha samme trener, er det de samme prinsippene? Mitt arbeidsverktøy Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere Måle ferdighet GAP

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:

Detaljer