(en modul i MEPP) Studieplan

Transkript

1 IT-baserte informasjonssystemer (en modul i MEPP) 30 studiepoeng Studieplan Versjon

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Master of Engineering in Professional Practice (MEPP) Bakgrunn og behov for studiet Målgruppe for studiet Opptakskrav Organisering av studiet Modulen IT-baserte informasjonssystemer Læremål Bakgrunnskunnskaper Fagoversikt Fagbeskrivelser Informasjonssystemer 1 (9 studiepoeng) Informasjonssystemer 2 (9 studiepoeng) Intranetteknologi (6 studiepoeng) Bruk av databaser (6 studiepoeng) Studieprogresjon og sammensetning av modulen Karakterskala Arbeids- og undervisningsformer En nærmere beskrivelse av undervisningsmetoden... 9

3 1 Innledning Dette dokument beskriver modulen IT-baserte informasjonssystemer, som er en 30 studiepoengs studieenhet (modul) som gir opplæring i oppbygging og bruk av moderne informasjonssystemer. Modulen inngår i et praksisbasert mastergradsstudium utviklet gjennom et samarbeid mellom Norges Ingeniørorganisasjon (NITO), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Høgskolen i Gjøvik (HiG), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og en rekke andre høgskoler. 2 Master of Engineering in Professional Practice (MEPP) Master of Engineering in Professional Practice (MEPP) er en praksisbasert mastergrad som bygger på et studieopplegg med teoretisk utdannelse tett koblet opp mot deltakernes daglige arbeidssituasjon. Studentene er yrkesaktive, og kombinerer jobb og studier. Blant intensjonene med studiet er kompetanseutvikling gjennom å: Bringe utdanningen nærmere bedriftene. Ta i bruk IKT for å gjøre det lettere å kombinere arbeid og utdanning Etablere behovsorienterte tilbud 2.1 Bakgrunn og behov for studiet. Et karaktertrekk ved dagens samfunns- og næringsliv er tiltakende forandringstakt. Skal organisasjoner, herunder bedrifter, overleve og vokse må de inneha nødvendig endringskompetanse. Dette betyr at arbeidslivets aktører, bedrifter og ansatte, må opparbeide seg evne til å gjennomføre nødvendige utviklingsoppgaver. Ansatte må derfor bl.a. kunne delta i og styre endringsarbeid gjennom det som med et fellesord kan kalles utviklingsprosjekter. Eksempelvis i forbindelse med forskning, produkt- og prosessutvikling, utbygging, omstilling, flytting, sammenslåing og splitting. 2.2 Målgruppe for studiet Målgruppe for kurset er personell som er opptatt av og engasjert i utviklingsarbeid, gjerne direkte og indirekte knyttet til tekniske fagfelt og tekniske arbeidsoppgaver. Potensielle deltakere vil derfor først og fremst ha teknisk utdannelsesbakgrunn, men også søkere med annet grunnlag eksempelvis ansatte med merkantil, personalmessig og juridisk kompetanse vil kunne følge kurset. 2.3 Opptakskrav For studiet gjelder følgende ulike opptaksmuligheter: Generelt krav: 3-årig høgskoleutdannelse (bachelorgrad) og minimum 2 års etterfølgende relevant yrkespraksis. Særlig nevnes: Ingeniører med 2 års utdannelse og 2 års etterfølgende relevant praksis. For opptak til MEPP må imidlertid disse søkere gjennomgå et forkurs på 60 studiepoeng slik at bachelorgraden i ingeniørfag dekkes. Alternativ mulighet: Andre søkere etter nærmere vurdering. Eventuelt opptak til MEPP krever bachelorgrad og praksis som nevnt under første prikkpunkt. 2.4 Organisering av studiet MEPP-studiet organiseres som et tilbud som administreres av en institusjon, og gjennomføres som et samarbeid mellom flere institusjoner. Administrerende institusjon for studiet er HiG.

4 Studiet er bygget opp av moduler, og ulike høgre læresteder leverer disse modulene. Ansvarlig institusjon for modulen IT-baserte informasjonssystemer er Høgskolen i Sør- Trøndelag, Avdeling for Informatikk og e-læring (HiST, AITeL). 3 Modulen IT-baserte informasjonssystemer I forbindelse med forretningsdrift kan et informasjonssystem defineres som et system av (mer eller mindre integrerte) komponenter som samler inn, lagrer, prosesserer, gjenfinner, distribuerer og presenterer informasjon som skal støtte både ledere og ansatte i operative jobber i deres beslutningsprosesser og praktiske oppgaver i bedriften. Informasjonssystemene består av komponenter som støtter aktivitet av både operativ art (forretningstransaksjoner, prosesskontroll og samarbeidsverktøy) og for bedriftsledelse (rapporteringsverktøy, interaktive verktøy for beslutningsstøtte og lignende). Internett og intranett-teknologien har, sammen med moderne IT-baserte informasjonssystemer, dannet grunnlag for nye forretningsmodeller og prosesser og nye måter å drive kunnskapsoverføring på. Internt kan bedrifter bruke Intranett og moderne informasjonssystemer til å gjennomføre en større del av arbeidet elektronisk og til å integrere systemer for produksjonsstyring, bestilling av underleveranser, lagerhold, administrasjon, salg og markedsføring. Eksternt kan bedriften bruke intranett og Internett både til kundekontakt, markedsføring og i kommunikasjonen med samarbeidspartnere og underleverandører. Dessuten har fremveksten av Internett dannet en universell plattform for kjøp og salg av varer. E-handel er et nytt område som er i hurtig vekst. 3.1 Læremål Modulen IT-baserte informasjonssystemer skal sette deltagerne i stand til å forstå, og nyttiggjøre seg, moderne informasjonssystemer. 4 Bakgrunnskunnskaper Det forutsettes at deltagerne har grunnleggende kunnskaper om IKT. Det vil si at deltagerne, på et vanlig brukernivå, kan bruke et operativsystem, ordinær programvare for kontorstøtte, og kan bruke Internett (spesielt web og e-post). Det er en fordel med grunnleggende programmeringskunnskap. 5 Fagoversikt Modulen består av fire fag med følgende innhold: Fag Nr. Fagnavn 1 Informasjonssystemer 1 (9 studiepoeng) Innhold Faget fokuserer på den delen av moderne informasjonssystemer som er bedriftsinterne. Emner i faget er: - Bedriftsintern informasjon i form av intranett - Lærende organisasjoner (teorier innen e-læring) Studentene skal gjennomføre et praktisk prosjektarbeide ved egen bedrift, som omhandler hovedtema i faget.

5 2 Informasjonssystemer 2 (9 studiepoeng) Faget fokuserer på den delen av moderne informasjonssystemer som er utadrettet. Emner i faget er: - E-handel - Internettbaser markedsføring 3 Intranetteknologi (6 studiepoeng) 4 Valgfag innen databaser (6 studiepoeng) Studentene skal gjennomføre et praktisk prosjektarbeide ved egen bedrift, som omhandler hovedtema i faget. Faget skal gi god innsikt i oppbyggingen av moderne intranetteknologi, og gjøre deltagerne i stand til å selv å publisere informasjon på intranettløsninger. Viktige emner er: - Oppbygging og virkemåte til intranett - Publisering på Intranett og Internett Deltagerne velger et fag innen databaseteknikk som er avhengig av deres egen forkunnskap. Studenter som ikke har kunnskap om databaser tar et grunnleggende databasefag. Studenter som allerede har grunnleggende databasekunnskap tar fag innen webprogrammering, og lærer å lage dynamiske websider der kommunikasjon med databaser er essensielt. 6 Fagbeskrivelser På de følgende sider finnes detaljerte beskrivelser av fagene som inngår i modulen. 6.1 Informasjonssystemer 1 (9 studiepoeng) Faget fokuserer på den delen av moderne informasjonssystemer som er bedriftsintern. Emner i faget er: 1. Bedriftsintern informasjon i form av intranett: - Utviklingen av et intranett - Intranett teknologi (overordnet) - hvilken tjeneste passer til hvilken informasjon? - Kommunikasjon og informasjon i virksomhetens informasjonssystem - Sikkerhet i informasjonstjenestene 2. Lærende organisasjoner (teorier innen e-læring) - Om livslang læring og overføring av kunnskaper - Erfaringsbasert læring og stilltiende erfaring - Bruk av læringsobjekter for gjenbruk av informasjon 3. Prosjekt - Prosjektet skal gi studenten praktisk erfaring og innsikt i fagets hovedemner. Omfanget av prosjektet tilsvarer omtrent halvparten av fagets studiepoengsbelastning. Prosjektet gjennomføres i deltagernes egen bedrift, der de ser på informasjonsflyt og kommunikasjonsmønstre. Deretter skal de spesifisere et informasjonssystem basert på de opplysningene som har fremkommet

6 Litteratur - Jennifer S. Gonzales: The 21st Century Intranett. Prentice Hall - Lærestoff utviklet ved AITeL Evaluering: Faget avsluttes med en skriftlig eksamen av tre timers varighet. I tillegg evalueres prosjektdelen (både prosjektgjennomføringen og prosjektarbeider som sluttrapport og delrapporter). Skriftligeksamen og prosjekt teller 50% hver på sluttkarakteren. 6.2 Informasjonssystemer 2 (9 studiepoeng) Faget fokuserer på den delen av moderne informasjonssystemer som er utadrettet. Emner i faget er: 1. e-handel - Konseptet elektronisk handel, hva legger vi i dette begrepet. - Interaktive enheters egenskaper og hvordan de brukes i forbindelse med e-handel. - Hvilken funksjonalitet bør e-handelssystemer støtte og hvordan kommuniserer de med hverandre. - Hvordan kan vi sikre tryggere handel og sikre betalingssystemer. - Ulike typer intelligente agenter og hvordan disse kommuniserer. 2. Internettbasert markedsføring - Forretningsmiljøet på Internett - Forbrukeradferd på Internett - Markedsføringsstrategier på nettet - Markedsundersøkelser på nettet - Kommunikasjonsstrategier på nettet - Kundeoppfølging og service på nettet 4. Prosjekt - Prosjektet skal gi studenten praktisk erfaring og innsikt i fagets hovedemner. Omfanget av prosjektet tilsvarer omtrent halvparten av fagets studiepoengsbelastning. Prosjektet gjennomføres i deltagernes egen bedrift. Prosjektoppgaven vil være avhengig både av bedriften og deltagernes interesse. Litteratur: - Camilla AC Tepfers og Claude Marie Davidsen: Elektronisk handel - fra buzz til biz. Tapir Akademisk forlag, Trondheim Lærestoff utviklet ved AITeL Evaluering: Faget avsluttes med en skriftlig eksamen av tre timers varighet. I tillegg evalueres prosjektdelen (både prosjektgjennomføringen og prosjektarbeider som sluttrapport og delrapporter). Skriftligeksamen og prosjekt teller 50% hver på sluttkarakteren.

7 6.3 Intranetteknologi (6 studiepoeng) Faget skal gi god innsikt i oppbyggingen av moderne intranetteknologi, og gjøre deltagerne i stand til å publisere informasjon på intranettløsninger. Viktige emner er: 1. Oppbygging og virkemåte til intranett - Nettverkslære - Standarder og protokoller 2. Publisering på Intranett og Internett - Html, stilsett - Multimedia - Interaktivitet og dynamiske websider - Teknisk organisering av informasjonen på nettet - FTP. Opp- og nedlasting av filer Litteratur: - Dick Oliver, Charles Ashbacher: Teach Yourself HTML and XHTML in 24 hours - Lærestoff utviklet ved AITeL Evaluering: Skriftlig eksamen av tre timers varighet. Øvingsopplegg som må være fullført og godkjent før man får gå opp til eksamen. 6.4 Bruk av databaser (6 studiepoeng) Databaser er en viktig del av informasjonssystemer. Mange deltagere vil ha grunnleggende kunnskap om databaser i sitt grunnstudium. Andre mangler dette. Disse to grupper tilbys hvert sitt fagopplegg. - Deltagere som allerede har grunnleggende databasekunnskaper bygger videre på disse kunnskapene samt faget intranetteknologi, og lærer å lage dynamiske websider i faget webprogrammering. - Deltagere som mangler databasekunnskap tar et grunnleggende fag i databaser. Nedenfor beskrives hvert av disse fagene Databaser Etter gjennomført kurs skal deltakerne kunne konstruere databaser på basis av datamodeller, bruke et aktuelt databaseverktøy og programmere i SQL. De skal ha kjennskap til flerbrukeraspekter og samtidighetskontroll. Emner: ANSI/SPARC-arkitektur, relasjonsdatabaser, ER-modellering, UML-klassediagram, overgang fra datamodell til databasedefinisjon, normalisering, SQL, flerbrukerproblematikk og klient/tjener-løsninger. Litteratur: - Thomas Connolly, Carolyn Begg: DATABASE SYSTEMS, A Practical Approach to Design, Implementation, and Management. Addison-Wesley, Lærestoff utviklet ved AITeL.

8 Evaluering: Skriftlig eksamen av tre timers varighet. Øvingsopplegg som må være fullført og godkjent før man får gå opp til eksamen. Webprogrammering Deltagerne kan selv velge om de vil lære webprogrammering med asp eller jsp. Etter gjennomført kurs skal studentene kunne lage systemer for Internett, der brukerne får opp spesialtilpassede web-sider, og der kommunikasjon med databaser er sentralt. Som eksempel i kurset lages en enkel nettbutikk. Emner: De konkrete emner vil være avhengig av om deltageren velger asp eller jsp. Hovedemner vil uansett være: Valg og installering av web-server. Klient- kontra tjener-programmering. Klientsidevalidering, HTML-forms. GET/POST. Prosessering av informasjon fra HTML-forms. Lagre tilstandsinformasjon med sessions og cookies. Opplæring i det valgte skriptspråket (asp eller jsp). Datafiler på tjenersiden. Kommunikasjon med databaser. Litteratur: - For asp: Scott Mitchell: Sams Teach Yourself Active Server Pages 3.0 in 21 Days, Sams Publishing, For jsp: Jose Annunziato and Stephanie Fesler Kaminaris Teach yourself JavaServer Pages in 24 hours. Sams Publishing, Lærestoff utviklet ved AITeL. Evaluering: Skriftlig eksamen av tre timers varighet. Øvingsopplegg som må være fullført og godkjent før man får gå opp til eksamen. 7 Studieprogresjon og sammensetning av modulen I utgangspunktet følger alle deltagere halvtidsstudium, og skal bruke ett år på å fullføre modulen. Den normale sammensetningen vil da være: Høst: Vår: Informasjonssystemer 1 og Intranetteknologi. Informasjonssystemer 2 og Valgfag innen databaser. Fagene kan likevel tas uavhengige av hverandre.

9 8 Karakterskala Karakterskalaen A, B,,F benyttes for alle fag. A er beste karakter, mens karakteren F gir evalueringen ikke bestått. Det gis kun enkeltresultater og ikke gjennomsnittskarakter for hele modulen. 9 Arbeids- og undervisningsformer Fagene arrangeres i sin helhet som fjernundervisning via Internett. De viktigste Internetttjenestene som brukes er web, elektronisk post og news. Deltagerne må selv være aktiv bruker av disse tjenestene og får på denne måten praktisk erfaring med noe av det som er hovedtema i studiet. Det arrangeres to samlinger pr semester i studiet. På samlingene tas opp sentrale temaer og problemstillinger innenfor de aktuelle fag. Arbeidet under samlingene er lagt opp som kombinasjoner av korte teoriforelesninger (teoridrypp), individuelle oppgaver med muligheter for egenrefleksjon, større casebaserte gruppearbeider, rollespill, mv. De to siste samlingene vil preges av erfaringer fra arbeidet tidligere i modulen. I tillegg til lærernes/veiledernes oppsummering av erfaringer basert på innleverte rapporter, vil enkelte deltakere selv presentere spesielt interessante resultater og problemstillinger for resten av klassen. De tilhørende diskusjoner suppleres med nye teoridrypp. 9.1 En nærmere beskrivelse av undervisningsmetoden Undervisningsmetoden i denne modulen er i svært stor grad basert på e-læring via Internett. E-læring betyr læringsarenaer på Internett der studenter og lærere/veiledere møtes i en sosial sammenheng for å skape faglig aktivitet, og som en følge av det oppstår læring. En av grunnpilarene i e-læringen er fleksibilitet deltagerne i stor grad kan studere når og hvor han eller hun selv ønsker. Det betyr at deltagerne i stor grad selv bestemmer når på døgnet man vil jobbe med lærestoffet og om man vil jobbe fra arbeidsplassen, hjemmefra eller på reise. Hvert fag har sitt eget websted der læringsaktivitetene foregår. Læringen er i stor grad lagt opp med aktiviteter der deltageren er den aktive parten og som dermed skaper sin egen kunnskap og læring. Læreren legger til rette for læring ved å lage oppgaver, definere prosjekter, administrere grupper, veilede grupper og enkeltstudenter, svare på spørsmål, diskutere med studentene etc. Alle disse aktivitetene foregår via Internett. Hovedaktivitetene er: Nytt tilpasset lærestoff legges ut på webstedet ukentlig. Dette lærestoffet kan lastes ned til egen PC og bearbeides via skjerm eller skrives ut på papir. Dette sikrer sammenheng og struktur gjennom hele studieforløpet. Hver uke legges det ut oppgaver på fagets webside. Disse oppgavene skal besvares og sendes inn til faglærer/veileder for retting. Etter noen dager får deltageren besvarelsen i retur med kommentarer og rettinger. Kommunikasjon mellom deltager og faglærer/veileder foregår på flere måter: - Via e-post der deltagerne sender brev direkte til faglærer/veileder

10 - Via diskusjonsgrupper (news) der deltagerne og lærere/veiledere diskuterer faglige tema med innlegg, svar på innlegg etc. - Via chat-kanaler der grupper av studenter avtaler møtetidspunkt og diskuterer gruppeoppgaver, planlegger videre arbeid, løser faglige problemer etc. Prosjektarbeid via nettet foregår i grupper på 3-5 studenter der deltagerne selv driver fram arbeidet under kyndig veiledning av faglærer. Arbeidet i gruppene foregår via mange forskjellige samarbeidsverktøy som finnes på nettet, f.eks Chat-grupper, diskusjonsgrupper, arbeid på felles dokumenter, program for nettmøter etc. Alle deltagere får sin egen personlige veileder, som besvarer spørsmål via e-post, deltar i diskusjonsgrupper på nettet, retter og kommenterer besvarelser etc. Hver slik veileder har ansvaret for cirka 20 studenter gjennom hele semesteret.