Hovedkompendium Kongen er død - lenge leve kongen.

Transkript

1 Hovedkompendium Kongen er død - lenge leve kongen.

2 Hovedkompendium Innholdsfortegnelse Historisk bakgrunn: s. 3 Kongerekka fram til 1202: s. 8 Religion og tro: s. 9 Liv og levnad: s. 11 Mynter og handel: s. 12 Regler: s. 13 2

3 1202 Kongen er død lenge leve kongen Når vi skriver oktober 1202 er vi inne i en periode av norsk historie som er preget av borgerkrig, konflikter mellom kirke og konge og stor sorg. I april dette året døde kong Sverre etter nesten 20 år som mer eller mindre enehersker på den norske krone. En konge som for ettertiden mest er husket for at han talte Roma midt imot. I Roma sitter Innocens III på pavetronen. En mann som på mange måter la grunnlaget for framtidas inkvisisjoner, og for Norges del sørget for at kongsmakten og kirkemakten ble forent. Litt historisk bakgrunn Magnus Berrføtts sønner Øystein, Sigurd og Olav og lovene for kongsarv, var noe av det som skapte grobunn for borgerkrigene i Norge. I det 12. århundre var det slik at enhver som var sønn av en konge kunne kreve tronen. Landet ble delt i tre mellom de tre brødrene. Men i realiteten var det Øystein og Sigurd som styrte landet da Olav bare var en guttunge på fire til fem år da faren døde. Etter en stund reiste Sigurd ut for å reise til Miklagard sammen med mange stormenn. Sigurd reiste nedover mot Middelhavet og banket noen hedninger. Det sies at han vant 8 store slag. Kong Sigurd reiste til det hellige land, og var således en av mange europeiske konger som reiste i korstog. Sigurd heter etter dette Sigurd Jorsalsfare. Med seg hjem hadde han blant annet en bit av det hellige kors. Mens Sigurd hadde vært utenlands hadde Øystein gjort en del forandringer, og blant annet bygget mange kirker og andre stashus. Kongene gjorde sammen mye godt for landet og ble likt av de fleste innbyggerne i landet. Kong Olav døde av sykdom da han var år gammel, og således hadde Sigurd og Øystein full kontroll. Kong Øystein døde av sykdom. Problemene startet først når en mann som kalte seg Harald Gillekrist (Kristi tjener) kom fra England. Han påstod at han var sønn av kong Magnus og således hadde rett til kronen. Farskapet ble bevist ved at Harald gikk på glødende jern og bestod. Han sa fra seg all rett til tronen så lenge Sigurd og hans sønn Magnus levde. Et veddemål mellom Harald og Magnus skapte uvennskap mellom de to. Kong Sigurd døde av sott den 26. mars 1130, 40 år gammel. Hans 27 år på tronen hadde vært en god tid, og Norge var på vei inn i en velstand som man ikke hadde opplevd før. Harald likte ikke Magnus Sigurdson og gikk tilbake på eden han hadde gitt om at han ikke skulle kreve kronen før Magnus var død. Slik startet den første borgerkrigen, hvor Magnus samlet seg en flokk med krigere og Harald på den andre siden samlet seg en flokk. Til å begynne med var det Magnus som kom seirende ut av striden og Harald måtte flykte landet, men han kom tilbake og tilslutt vant han over Magnus med en styrke som var på en syvendedel av kong Magnus sin. Magnus ble blindet og gikk i kloster. Harald styrte med en mild hånd og gav forlik til alle dem som bad om det. I 1136 etter 6 år på tronen kom det en annen mann ved navn Sigurd til kong Harald. Han sa at han var kongens bror, sønn av kong Magnus Berrføtt. Harald bestemte seg for å reise sak mot Sigurd, som visstnok hadde drept kongens venn Torkjel Fostre. Sigurd kom seg unna og planla å drepe kong Harald. Han fikk med seg noen av hirdmennene til Harald som tidligere hadde vært i tjeneste hos Magnus Sigurdson. Kong Harald ble drept av hirdmennene natten etter 13. desember i sengen til sin frille Tora Guttormsdotter. 3

4 Hovedkompendium Sigurd lyste drapet av kong Harald på seg og ba mennene sine ta ham til konge. Han søkte også kong Haralds menn om støtte men de sa til ham at de ikke ville gå i tjeneste hos en som hadde drept sin bror, og var han ikke Haralds bror ville han heller ikke ha rett til tronen. Sigurd reiste så til Sogn og ble tatt til konge av bøndene på tinget der. Det samme skjedde i Fjordane. Kong Harald hadde en sønn som het Sigurd som stormennene ville ha som konge, men dronning Ingerid reiste til Viken hvor deres sønn Inge ble oppfostret. Sigurd og Inge ble sammen tatt til konger over Norge, og nesten hele folket støttet dem. Dette skapte problemer for deres onkel Sigurd med tilnavnet Slembedjakn som prøvde å samle støtte blant annet i Nidaros. Sigurd reiste til Nidaros og tok med seg den tidligere kong Magnus fra klosteret der, dette var ved juletider i Dette gjorde at Sigurd fikk samlet med seg mange av de stormennene som hadde støttet Magnus. De delte hæren sin og Sigurd dro til Møre, mens Magnus dro til Oppland. Kong Inge fylket så hæren sin på Magnus og de møttes til et stort slag ved sørenden av Mjøsa. Kong Inge ble skadet og han ble siden kjent som kong Inge Krokrygg. Kong Inge og hans menn vant slaget og Magnus flyktet til Danmark. Kong Magnus fikk Eirik Eimune til å reise med en stor hær til Norge og det stod et stort slag ved Tønsberg hvor Vatnorm Dagson ledet kong Inges menn til en seier. Magnus reiste tilbake til Danmark og møtte straks sin frende Sigurd som forstod at han ikke ville få mye støtte i Norge da han kom fra England. Senhøstes 1139 dør Magnus da hans og Sigurds skip blir angrepet av de to barnekongenes hærer. Inge var på denne tiden 3 år og Sigurd var 5. Sigurd Slembedjakn ble fanget da han prøvde å rømme fra slaget ved å svømme under skjoldet sitt. Sigurd endte i følge sagaene sine dager som en flådd og mishandlet mann. I 1142 kommer det fra Skottland en mann ved navn Øystein. Han var sønn av Harald Gille og således bror av Inge og Sigurd. Han blir tatt til konge av trønderne på Øreting og han skulle ha tredjeparten av riket. Øystein ble forlikt med brødrene sine og fikk sin tredjepart. Harald hadde også en fjerde sønn ved navn Magnus. Han døde av sykdom ikke lenge etter at han ble tatt til konge men det var fred i Norge på denne tiden. Brødrene drev ikke og egget til strid mot hverandre, mye takket deres gamle rådgivere. Barnekongene Sigurd og Inge hadde felles hird, mens Øystein hadde sin egen. Så lenge brødrene fortsatt bare var barn var det ingen fiendeskap mellom dem, men etter hvert som de vokste opp ble de mer og mer fiendtlige innstilt ovenfor hverandre. I 1152 var kardinalen Nicholas (senere pave Hadrian 4.) i Norge og han var sint på måten Øystein og Sigurd styrte, men støttet kong Inge. Øystein og Sigurd var blitt uvenner fordi Sigurd hadde drept en av Øysteins hirdmenn. De avtalte et forliksmøte vinteren , og de avtalte at alle brødrene skulle møtes i Bergen sommeren etter. Øystein og Sigurd mente at Inge ikke var ved god nok helse til å være konge. Gregorius Dagson, Inges viktigste rådgiver, hørte om dette og tok med seg Inge til Bergen sammen med mange menn. Etter en stund begynner Sigurd og beskylde Gregorius for løgn og like etter blir en av huskarene til Gregorius drept av en av kong Sigurd menn. Da ville Gregorius gå på Sigurd, men kong Inge og mange andre rådde fra. Litt senere blir en av kong Inges menn funnet død, drept av kong Sigurds menn. Ingerid, mor til kong Inge, og Gregorius egger kong Inge til å gå i mot sin bror Sigurd. Således gikk det til at kong Inge og Gregorius gikk til angrep på kong Inge og hans menn. Kong Sigurd døde da, etter at brødrene hadde styrt i fellesskap i 19 år. Kong Øystein kom østfra med 30 skip og Gregorius ville gå til kamp mot Øystein også, men han ble stoppet av lendmennene til kong Inge. Kong Inge reiste til Trondheim og Øystein til Viken. De var forlikte selv om de ikke hadde møttes. 4

5 1202 Kongen er død lenge leve kongen Gregorius reiste hjem til gården Bratsberg i Skien og ble der angrepet av kong Øystein og hans menn som ville fange Gregorius. Gregorius rømte nordover med 90 mann og kom seg til Erling Skakkes gård, Stødle. Erling var ikke tilstede men hans kone, Kristin, lånte Gregorius et skip slik at han kunne seile til Bergen å møte Erling. Kong Inge samlet hæren og gikk mot Øystein, men det ble ikke til slag før i Øystein måtte se seg tapt i dette slaget og prøvde å rømme men ble drept av noen av Inges menn. De som hadde fulgt Øystein tok straks da Sigurds sønn Håkon, som da var ti år gammel til konge, og allerede i 1159 kom det til en stor trefning mellom Håkon og Inges menn. I 1160 blir det stor uvennskap mellom Gregorius og Erling Skakke da deres menn fløy i tottene på hverandre grunnet noen spydige kommentarer. Det endte med at Gregorius og Erling til sammen mistet 14 mann. Kong Inge likte selvfølgelig dårlig at Erling og Gregorius, som var hans viktigste støttespillere, kjempet mot hverandre. Etter det andre forsøket fikk han forlikt dem, men de var ikke like gode venner som de hadde vært før de hadde kjempet mot hverandre. I januar 1161 dør Gregorius av en pil da han skal angripe Håkons menn over isen. Med ham faller også 20 av hans menn. Under en måned seinere dør kong Inge i den største av trefningene mot Håkons menn på isen nedenfor Viken. Kong Inge måtte gi tapt etter 25 år p på tronen og enda hadde han ikke rundet 30 år. Etter dette slaget la Håkon under seg hele Norge, mens Erling Skakke sitter i Bergen planlegger Håkon og hans menn å få tatt ham av dage. Hans kone Kristin var datter av kong Sigurd og sørget for at planene til Håkon ble avslørt slik at Erling kunne slå tilbake. Han sendte bud på alle de høvdingene som hadde vært trofaste mot kong Inge. Etter en kort rådslagning kom de fram til at de skulle ta Erlings sønn, Magnus til konge. Han var dattersønn av kong Sigurd, og Erling var den rette mann til å lede flokken i et opprør mot Håkon. Magnus var på denne tiden fem år gammel. Erling sørget for å få støtte av Magnus sin slektning kong Valdemar av Danmark. Kong Håkon reiste i april til Trondheim hvor han sørget for å bli tatt til konge over hele landet. Håkon trodde at Erling ville komme østfra og sørget for god vakt ved Konghelle øst i landet, men Erling kom sørfra og overrumplet så Håkon som hadde reist til Tønsberg. Erling fylte et lasteskip med ved og våt halm og tente på. På denne måten klarte han å røyklegge Tønsberg og fikk byens menn til å overgi seg. På den måten ble det veldig lite av kong Håkons hær igjen og de bestemte seg for å flykte fra byen og nord til Trondheim. Før vinteren var kommet hadde Erling fått samlet hele Østlandet til kong Magnus. Våren 1162 lå Erling i Bergen og han nektet alle handelsskip som kom til byen å reise derfra. Etter en stund var byen så full av skip at Erling måtte sette store deler av sin egen flåte på land. Da lot Erling kjøpmennene dra hvor de ville, og en del av dem reiste nordover og således fikk Håkon beskjed om at Erling hadde dradd skipene på lang og lå landfast i Bergen. Bare et par dager etter at Erling hadde latt kjøpmennene dra sørget han for å tømme byen for våpenføre menn og således legge seg i bakhold på Håkon. Med 21 skip reiste han nordover for å finne Håkon. På denne måten fikk Erling tatt Håkons menn på senga og Håkon falt. Håkons jarl Sigurd fortsatte der Håkon tapte, men ble på ingen måte tatt like godt i mot blant folket som det Magnus og Erling ble. I 1163 blir Sigurd og hans nærmeste drept i slaget ved Re i Vestfold. Litt senere på året slår Erling ned det siste av de større opprørene i Norge. I 1164 blir Magnus i en alder av åtte år kronet og salvet som den første av de norske kongene av erkebiskop Øystein. Når Erling hadde kontroll over Norge ønsket kong Valdemar av Danmark å kreve inn det han hadde avtalt 5

6 Hovedkompendium med Erling at han skulle få som takk for hjelpen mot Håkon. Avtalen var den delen av Norge Øst for Viken (dagens Østfold). Dette ville ikke Erling godta og nektet. Valdemar reiste så med en stor hær nordover men uansett hvor de kom ble de beskutt fra land så Valdemar mente at nordmenn var vanskelige å ha med å gjøre. Erlings kone Kristin var kusina av Valdemar og sa til Erling at det var best at han forlikte seg med danekongen. Erling reiste til Danmark og sørget for at han ble satt som jarl over den delen av Norge som Valdemar hadde krav på og således gikk det til at Erling ikke mistet det noe av Norge til Danmark og samtidig unngikk han videre uvennskap med Valdemar. Etter at Magnus hadde sittet 13 år på tronen kommer det neste store opprøret. Birkebeinerne samler seg under Øystein Møyla. Vi skriver da året Birkebeinerne besto for det meste av fattige bønder, frigitte og noen ganger også rømte treller. De var en heller dårlig væpnet flokk, men de hadde stor innsatsvilje. De klarte å komme seg ubemerket til Trondheim hvor de drepte Nikolas, en av Erlings menn, og store deler av mannskapet hans. Etter dette ble Øystein tatt til konge. Erling og Magnus delte hærstyrken i to, hvor Magnus reiste med den ene og Erling lå i Bergen og ventet på birkebeinerne der. Det var nå blitt vinter og Magnus sporet opp birkebeiner flokken til Re i Vestfold. Der vant han en stor seier over birkebeinerne som tapte sin konge og deretter rømte landet. I 1177 er største delen av birkebeinerflokken samlet i Vestgötaland. De får vite at det er kommet en sønn av kong Sigurd Haraldson, ved navn Sverre, som bor hos jarlen Birger Brosa. Sverre kommer fra Færøyene og er utdannet prest. Flokken samles og de ønsker Sverre som sin konge. Sverre er i begynnelsen noe uvillig men etter en stund går han med på det. Sverre viser seg som en kløktig stridsleder og i løpet av kort tid vinner han flere seire over Magnus sine styrker. Etter å ha blitt jaget litt rundt mens han samlet seg en hær, kom Sverre til de første trefningene mot Magnus sine menn. Den første av de store seierene fikk han i 1179 da han vant over Erling Skakke i slaget ved Kalvskinnet i Tronheim. Erling Skakke falt og Magnus Erlingson mistet mer og mer av makten i Norge til Sverre. Birkebeiner har nå godt fra å være et skjellsord til å bli en hedersbetegnelse. I løpet av de neste årene vinner Sverre stort sett alle slag mot Magnus, men Magnus vil aldri inngå forlik med Sverre om en deling av landet. I 1184 vinner Sverre kongsmakta med en knusende seier over Magnus i slaget ved Fimreite. Dette var et av de største slagene i norsk Middelader. Etter dette slaget blir Sverre enekonge i Norge og han fjerner de gamle lendmennene og innsetter sine nærmeste menn som sysselmenn i de forskjellige områdene av landet. Dette blir selvfølgelig dårlig mottatt av rikmennene i Norge som mister mye av sin makt. I 1185 starter kuvlungopprøret mot Sverre. Disse var ledet av Jon Kuvlung. Dette opprøret ble slått ned ganske raskt da kuvlungene ikke klarte å samle seg raskt nok og båtene deres kom fra hverandre på vei mot kong Sverre. Sommeren etter hadde Jon Kuvlung igjen fått samlet flokken sin men ble slått av Sverre i et mindre sammenstøt med birkebeinerne ved Bergen. I januar 1186 dør erkebiskop Øystein, som forsoner seg med Sverre før han dør. Uheldigvis for Sverre er det en mann ved navn Eirik som blir valgt til erkebiskop. En av dem som så blir valgt til biskop er Nikolas, som 6

7 1202 Kongen er død lenge leve kongen er en halvbror av kong Inge. I løpet av kort tid blir det åpen krangel mellom erkebispen og Sverre om Sverres rett til tronen. Sverre beskylder blant annet Eirik for sløseri der han omgir seg med en hird som er altfor stor. Krangelen ender så hardt at Eirik rømmer landet og skriver et brev til paven der han ber den hellige fader om å bannlyse Sverre. Sverre og hele landet blir lyst i bann av paven. Med noen få unntak er det stort sett rolig i Norge på denne tiden. I 1196 starter et opprør ledet av biskop Nikolas. Den nye flokken kalles baglene (av bagler: bispestav). I lang tid framover er det flere slag birkebeinere mot baglene, men Sverre vinner de fleste. Dessverre for Sverre får bagleropprøret stor støtte blant stormennene på Østlandet og han taper fort kontrollen over Viken ned til Skien. Baglenes konge er Magnus sin sønn Inge. De tidligere lendmannslektene, blant annet Bratsberg og Vatnås ætten slutter seg til baglerpartiet. Det samme gjelder Blakestad ætten i Viken. I 1198 brenner baglene Bergen og birkebeinerne må forskanse seg bak murene i borgen der. Baglene rakk da å brenne det som Sverre hadde av skip og forsyninger utenfor bymurene før de forlot byen. Fra 1198 mister Sverre mer og mer land til Nikolas og flokken hans. I 1199 slår Sverre tilbake og slår baglene tilbake ved Trondheim. Etter dette må baglene se at Sverre og hans birkebeinere atter kommer i ledende posisjon. Senhøstes 1201 omringer Sverre Tønsberg og like over nyåret til 1202 omringer han borgen på Slottsfjellet. Baglene går tom for forsyninger og tilslutt må de gi opp, etter at flere mann faller om av utmattelse Sverre gir dem alle fritt leide, men beleiringen har også tatt på Sverre. 9. mars 1202 dør han av en sykdom han har pådratt seg. Før han dør sørger han for høylytt å erklære at hans eneste sønn er Håkon. På denne måten håper han å unngå strid om arverekkefølgen videre. Håkon starter straks arbeidet med å forlike seg med biskopene og sommeren 1202 inngår han en avtale med biskopene som sikrer dem mange av de rettighetene de ønsket seg. Nikolas fortsetter opprøret mot Sverresætta, men dessverre for ham dør baglerkongen, Inge Magnusson, etter et angrep fra bønder denne sommeren. Håkon reiser selv rundt eller sender noen av sine nærmeste menn for å overtale stormenn som støtter baglerpartiet til å bytte side. Håpet er å få slutt på borgerkrigene og endelig skape fred i landet. 7

8 Hovedkompendium Kongerekka fram til 1202 Harald I Hårfagre (ca ca. 933) Eirik I (Haraldson) Blodøks (ca ca. 935) Håkon I (Haraldson) Adelstensfostre den gode (930-årene - ca. 960) Harald II (Erikson) Gråfell (ca ca. 970) Håkon Sigurdson, Ladejarl (dansk styre) (ca ) Olav I Trygvason ( ) Eirik og Svein Håkonson, Ladejarler (dansk styre) ( ) Olav II (Haraldson) den Hellige ( ) Håkon Eirikson, Ladejarl (dansk styre) ( ) Knud den store (dansk styre) ( ) Svein Knutson (Alfivason)(dansk styre) ( ) Magnus I (Olavson) den gode ( ) Harald III (Sigurdson) Hardråde ( ) Magnus II Haraldson ( ) Olav III (Haraldson) Kyrre ( ) Håkon Magnuson Toresfostre ( ) Magnus III (Olavson) Berrføtt ( ) Olav Magnusson ( ) Øystein I Magnusson ( ) Sigurd I (Magnusson) Jorsalfare ( ) Magnus IV (Sigurdson) den blinde ( ) Harald IV (Magnusson) Gille ( ) Sigurd II Munn ( ) Inge I (Haraldson) Krokrygg ( ) Øystein II Haraldson ( ) Håkon II (Sigurdson) Herdebrei ( ) Magnus V Erlingson ( ) Sverre Sigurdson ( ) Håkon III Sverreson (1202-8

9 Religion og tro i Kongen er død lenge leve kongen Når man kommer til 1202 hadde kristendommen for alvor fått fotfeste i Norge. Dette var en kristendom som sentrerte mye rundt den hellige Olav, og hans hellige kongedømme. Man regner jo ham som den som til slutt fikk Norge kristnet. Den menige person var ikke lærd og kunne ikke mye om apostlene eller de gamle skrifter. Men en ting var sikkert og det var at Gud fantes og kvitekrist var Gud i menneskeform. Han hadde dratt til under verden og kommet tilbake!!! Så her var det noe med mye kraft og makt. Man skulle passe seg for å gjøre Gud sint. Det å bære korsets tegn ble sett på som en kraftig beskyttelse. De fleste husstander hadde også kors over døren eller lignende som beskyttelse. En hver god borger dukket opp i kirken og bekjente sine synder og hørte den latinske liturgi. De færreste selv av stormennene skjønte noe av hva presten sa men det var ikke viktig. Man viste at man skulle kunne sin ave Maria og sin Pater noster for å verge seg mot farer, og for å bøte sine synder. Man trodde fremdeles mye på magi og besvergelser. En anklage mot seg for å ha gandet ulykke mot noen ble dermed sett på som svært alvorlig. Straffen var da som regel å bli dømt fredløs eller døden. Ble man anklaget for å være hedning var dette like alvorlig. Man satte ut mat for å blidgjøre de underjordiske og man passet seg for huldra og nøkken. Hvem vet hva som kan komme frem hvis man trår feil. Sølvmynter med kors ble plassert under sengebena for å holde trollpakk unna det og kaste stål etter troll pakk skulle også være effektivt. Hvis ulykker rammet en var man sikker på at dette var guds måte og straffe en på, og guds veier er uransakelige. Det å bli prest, munk eller nonne var sett på som en stor ære og disse ble meget respektert og vel ansett i samfunnet. Det å bli nonne var i mange tilfeller en av de eneste mulighetene for en rikmannsdatter til å få seg en god utdannelse og et meningsfylt arbeid. Alternativet var giftemål. Det er et viktig poeng at det stort sett var rikmannssønner og døtre som fikk den ære og gå i kloster eller bli prest da kirken var avhengig av sine geistlig for å skaffe nye rikdommer. En del rikfolk lovet bort barna sine i en tidlig alder nettopp for å sørge for at de som ikke kunne arve også hadde en mulighet til et meningsfylt liv. For de av dere som skal spille storfolk kan det være greit og vite at på denne tiden var Martin biskop i Bergen. Og han hadde hvert hirdprest hos kong sverre. Nikolas Arnasson, halvbror av kong Inge Krokrygg, var biskop i Oslo. Ivar Skjalg var biskop av Hamar. Erkebiskopen i Nidaros var Eirik Ivarson. Paven på denne tiden var Inosent den 3 han hadde sittet siden Inosent den tredje er kjent for å være streng ovenfor hedninger og kjettere. 9

10 Hovedkompendium Dette må alle lære seg: Ave Maria Ave maria, gratia plena, Dominus tecum. Benedicta tu in mulieribus, et benedictus fructus ventris tui, jesus. På norsk blir dette: Hill deg maria full av nåde herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner, Og velsignet er din livsfrukt Jesus. Den siste delen som jeg ikke har tatt med her kom ikke før senere Pater Noster Pater noster,qui es in cælis Sanctificetur nomen tuum; Adveniat regnum tuum: Fiat voluntas tua, sicut in cælo, et in terra. Panem nostrum quotidianum da nobis hodie; Et debitte nobis debite nostra, Sicut et nos demittibus debitoribus nostris; Et ne nos inducas in tentationem; Sed libera nos a malo. Åsa truen var ikke helt utradert noe de mest ihuga kristne ser på som satans verk. Det var mang en forelder som fremdels fortalte om Tor med hammeren, Odin og hvordan han mistet øye, men det ble nå gjort i skjul. Frøya, Frigg, Idun med eplene, Brage, Tyr, Loke og de andre gudene levde i beste velgående. Men tegnene på at man til hørte denne troen hadde man ved bitter erfaring lært og gjemme. Det er mange som har mistet familiemedlemmer til kristne fanatiske soldater fordi disse familiemedlemmene ikke ville si seg kristne. Enten ved sverdet eller enda vanligere bålet ble de sent til en tidlig grav. Mange av Gudehovene har blitt bygd om til kirker for å rense stedet for skrømt. 10

11 Liv og levnad i 1200 tallets Norge 1202 Kongen er død lenge leve kongen Størsteparten av Norges befolkning på denne tiden var bønder og livet deres var i stor grad fra allerede tidlig alder preget av et hardt arbeidende liv. Likevel så var det noen avbrudd fra hverdagens tjas og mas. Helligdager ble overholdt og en gang i blant ble det holdt fest. Krig hadde lenge vært en del av hverdagen for menneskene i Norge, men de aller fleste ble lite eller ikke berørt av dette. De aller fleste gårdene måtte klare seg med de folkene som bodde på gården, eller kanskje et par tre innleide karer. På våren sørget man for å klargjøre jorden for såingen av årets avling og selvfølgelig såingen. Sommeren kunne gjerne gå med til jakt og fiske. Høsten var innhøstingens tid. Vinteren kunne gå med til produksjon av klær, skoghogst om mulig og annen nyttig produksjon. Så vi kan si at hverdagen var preget av arbeid og atter arbeid. Hjemme var det huskona som bestemte og det var kvinnene som stod for mesteparten av det arbeidet som ble gjort innendørs. Dette være seg matlaging, veving og det vi ser på som tradisjonelle kvinnesysler. Mennenes ansvarsområde var utenfor husets fire vegger og bestod for det meste av jordbruksrelaterte oppgaver, samt jakt og fiske. Større gårder kunne fortsatt ha treller, men det begynte å bli stadig færre av dem. De aller fleste trellene var blitt satt til å forpakte et stykke av sin gamle husbonds gård mot at han må hjelpe til når det trengs. For de aller fleste mellomstore bønder var dette det beste da man ikke trang å brødfø trellene når det ikke var like mye bruk for dem, for eksempel på sommeren og vinteren. Treller hadde krav på å bli frigitt hvis de drepte en fiende av husbonden i kamp. Religionen var også viktig, og mye av det man foretok seg var også preget av de religøse høytidene. Maten man spiste var også utsatt for religiøs innflytelse. Man har regnet ut at ifølge religiøse regler kunne seksuelle aktiviteter kunne foregå cirka 160 av årets 365 dager. Selv om dagliglivet var preget av arbeid hendte det at man slo seg litt løs. Spill, leker og moro var det mye av. Sjakk var en type spill som var kommet også til Norden på denne tiden. Hefnatafl er en norrøn utgave av sjakk (se egne regler). Spill som backgammon (har ikke klart å oppspore et norrønt navn på dette) og mølle var også kjent. Hirdmenn rundt hos de forskjellige stormennene og hos kongen bedrev stort sett sin tid med trening. Enten det nå var å skyte med bue, trene sverdkamp eller andre ting. Dette var selvfølgelig foruten drikk og fest. De aller fleste andre, både kvinner og menn, trente sannsynligvis også en del med buen. Lovene i landet er etterlevninger fra vikingetiden, og kvinner har fortsatt store rettigheter. Blant annet kan en kvinne kreve skilsmisse hvis mannen ikke klarer å fullføre sine ekteskapelige plikter. Enker rår også selv over seg selv og sin egen gård. Kvinner har også arverett. Homfili er en synd, både etter kristen tro og gamle lover og vil bli slå sterkt ned på. Katter er uvelkomne dyr, som man dreper så fort man kommer over dem. Når det gjelder mat går det endel i kornprodukter som brød og grøt. Ost er et vanlig følge til brødet. Kjøtt spises ikke så ofte, ihverfall ikke av fattige. Fisk spises mye av dem som bor i nærheten av sjø eller vann. Frukt og bær er rimelig vanlig innenfor sesongen. 11

12 Hovedkompendium Myntsystemet I utgangspunktet var det kongen som slo mynt, men andre som for eksempel erkebispen kunne få rettigheter til dette. I all hovdsak var nok byttehandel det vanligste men myntene var kommet for å bli da det viste seg at det er ganske mye enklere å frakte med seg sølvmynter enn tønner med korn eller kyr. Fattige mennesker har lite om ikke noe sølv mens rike mennesker gjerne kan ha med seg endel. Det norske myntsystemet var basert på målesystemet som hadde vært i bruk i mange århundrer. Kort fortalt består det av enhetene mark, øre, ørtog og penning. Den vanlige myntenheten var penning. Det var denne som stort sett ble slått. En av de første kongene som virkelig begynte å benytte seg av retten til å slå mynt var Harald Hardråde. 1 mark = 8 øre = 24 ørtoger = 240/480 penninger 1 øre = 3 ørtoger = 60/120 penning 1 ørtog = 10/20 penninger Verdier var basert på 1 markvekt sølv som var cirka 240 gram, 1 penning skulle således ha en sølvvekt på rundt 1 gram, selv om denne ofte i realiteten var mye lavere. Derfor har vi nå kommet inn i en periode hvor de fleste penninger kan regnes som halvpenninger og verdien er således nesten halvert fra det 11. århundre. I 1202 er de fleste mynter i sirkulasjon fra kong Sverres tid og dette er stort sett hullmynter. Derfor har vi bestemt at norske kronestykker skal brukes som penninger i spill. Hva kan man forvente å få for pengene (husk at prisene kan være det dobbelte grunnet lite sølvinnhold i penningene): 10 høner = 1 penning 1 ku = ca. 60 p (2 øre sølv) Lanse/spyd = 51 p (1 øre, 21p. sølv) Umontert sverdklinge = ca. 120 p (1/2 mark sølv) Sverd med slire = ca. 400 p. (1 mark, 5 øre, 1 ørtog sølv) Stridsøks = 131 p. (1/2 mark, 1 ørtog, 1p. sølv) Kvinnelig trell = ca 240 p. (1 mark sølv) Mannlig trell = ca 360 p. (1 1 2 mark sølv) Hjelm (enkel jernhatt) = ca. 120 p. (1/2 mark sølv) Hjelm (dyr type) = ca. 400 p. (1 mark, 5 øre, 1 ørtog sølv) Ringbrynje = ca 820 p. (3 mark, 3 øre, 1 ørtog sølv) Hest = ca 820 p. (3 mark, 3 øre, 1 ørtog sølv) Dette gjelder vanlig ridehester, en god stridshest er ganske mye dyrere. En dagslønn for en dagarbeider (ukvalifisert lavtlønnet arbeidskraft) på en gård er cirka 17 p. per dag. 12

13 1202 Kongen er død lenge leve kongen Regler Aldersgrense Vi har valgt å sette aldersgrensen på denne laiven til 18 år, 16 år med underskrift fra foresatte. Det vil være fullt mulig å ta med barn på laiven, men spesifiser dette i påmeldingen. Kutt regelen Dette er sannsynligvis den viktigste regelen på hele laiven. Hvis noen føler seg ille til mote under spill, det være seg fysisk eller psykisk, eller på noen måte ikke har det bra, så kan man rope KUTT. Da SKAL alt spill i nærheten stoppes umiddelbart, og den forulykkede skal hjelpes. Hvis du føler deg uvel, ikke vurder om du skal rope eller ikke, gjør det. Det er derimot viktig at denne regelen ikke misbrukes, ved å komme unna en rolleugunstig situasjon. Bremsregelen er mildere versjon av kutt. Hvis du føler at ting blir for mye (f.eks ved en intim situasjon) men at det ikke er så ille at du ønsker å bruke kutt kan du si brems og den du spiller opp mot skal bremse ned. Nevekamp Nevekamp kan oppstå, men vi vil ikke ha noen form for nevekamppoeng. Det aller viktigste er rollespillet og havner man i nevekamp, slåss man til man føler man har fått nok. F.eks hvis du har drukket mye god drikke og motstanderen ikke har drukket vil du mest sannsynlig tape. Våpenkamp I utgangspunktet vil vi tillate bruk av blankvåpen, men kun på kamper som er å regne som treningskamper, eller eventuellt en duell mellom to personer. Av blanke våpen vil vi kun tilate sverd og øks. Dvs si at spyd o.l. må være av paddet og således ikke kan brukes mot blankvåpen. Våpen skal ikke brukes mot dem som ikke har våpen, dette gjelder spesielt barn, som det vil være noen av på laiven. Hvis det skulle komme til å bli en ekte kamp (det vil si et slag mellom fraksjonene) skal blanke våpen byttes ut med pædda våpen. Dette av sikkerhetsårsaker. Videre så vil vi nevne at all kamp skal basere seg på rollespill. Dvs si at vi heller ikke her kommer til å bruke noen form for livspoeng, men at du som spiller er selv ansvarlig for å føle når du har fått nok. Inne på selve gårdsplassen skal alle våpen bindes fast i sliren, en såkallt fredsknute. Med andre ord: Våpen skal ikke trekkes inne på gårdsplassen. Det vil være en eget egnet plass til våpentrening og bueskyting. Spillere som ikke vil følge reglene kan bli fratatt våpnene og bli lagt i jern av Reidar Bonde og hans menn. Det er viktig at man viser hensyn til andre spillere og stedet vi er. Gården vi skal spille på er laget av treverk og således er det en hvis brannfare. Takene på husene er stort sett torv, og så sent på høsten som oktober kan denne være tørr så ikke prøv å tenn på taket. Klatring på takene er heller ikke tillatt. Skader rollen din skulle pådra seg må spilles på. Dette kan føre til at hvis du blir skadet må du bli sengeliggende resten av laiven. Det finnes ingen magiske drikker og lignende som vil få deg på beina i en fei etter en skade. Vi ser helst at drap, selv om dette var ganske vanlig, ikke forekommer. Det skal være en veldig god rollegrunn til at din rolle skal kunne drepe en annen. Er det noe spesiellt du lurer på under laiven er det bare å kontakte en IL. 13

14 Hovedkompendium 14