Sekretariat (Nasjonal ledelse og koordinering) Sekretariatsleder: Merte Rørvik

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sekretariat (Nasjonal ledelse og koordinering) Sekretariatsleder: Merte Rørvik"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2008

2 InnoMed InnoMed er et nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Virksomheten er rettet inn mot både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Les mer om InnoMed på: InnoMeds mål InnoMed har som mål å bidra til økt effektivitet og kvalitet i helsesektoren gjennom utvikling av nye løsninger. Disse skal være forankret i nasjonale behov og ha internasjonale markedsmuligheter. Løsningene utvikles i tett samarbeid mellom brukerne i helsesektoren, norske bedrifter, anerkjente fagmiljø og virkemiddelapparatet. InnoMeds virksomhet InnoMeds virksomhet er rettet inn mot tre hovedoppgaver i innovasjonsprosessen: Vi skal bidra til stimulering og forankring av behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Vi skal bidra til identifisering og iverksetting av behovsdrevne utviklingsprosjekter gjennom forstudier og forprosjekter i tidlig fase. Vi skal bli et kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon gjennom utvikling og utprøving av nye metoder og verktøy, kompetanseoppbygging, nettverksbygging og kunnskapsformidling. Behovsdrevet innovasjon I behovsdrevet innovasjon handler det om å kartlegge og forstå brukerens eksisterende og ikke-erkjente behov, for deretter å bruke kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkter, prosesser og organisasjonsformer. Tre viktige suksessfaktorer for å lykkes med behovsdrevet innovasjon er: Identifisere udekte brukerbehov Se markedspotensialet Finne teknologi / bedrifter som kan dekke det faktiske behovet og se hvordan teknologi kan anvendes på nye måter Møteplasser - et viktig verktøy InnoMed etablerer ulike typer møteplasser mellom helsepersonell, FoU-miljø, bedrifter og virkemiddelapparatet. Møteplasser er et viktig verktøy i arbeidet med forankring, stimulering, behovskartlegging og nettverkbygging knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Finansiering InnoMeds virksomhet finansieres av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge. Organisering Helsedirektoratet InnoMed Ansvarlig: Hans Petter Aarseth Styringsgruppe Sekretariat (Nasjonal ledelse og koordinering) Sekretariatsleder: Merte Rørvik Helse Midt-Norge SINTEF Helse Espen Aspnes Helse Vest Innovest Jens Reigstad Illustrasjon: InnoMed er etablert av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Nettverket er godt forankret i helsesektoren. Innovasjonsrådgivere Helse Nord TTO Nord Wenche Poppe Helse Sør-Øst Medinnova Christoffer Ellingsen Jan Solberg 2

3 Behovsdrevet prosjektutvikling FORSTUDIE -overordnet kartlegging FORPROSJEKT -fokusert kartlegging OFU/HOVEDPROSJEKT Idé/ utfordring Forankring Brukerbehov Forankring Brukerbehov Idé/konseptutvikling Marked Potensielt hoved- /OFU-prosjekt Potensielle innovasjonsprosjekter Teknologianalyse Industripartner Marked Industripartner Teknologianalyse Illustrasjon: Modell for behovsdrevet innovasjon i InnoMed InnoMeds aktiviteter InnoMed har gjennom sin satsing knyttet til behovsdrevet innovasjon, utviklet en arbeidsprosess som viser nettverkets innovasjonsarbeid i sektoren. Aktivitetene er delt opp i forstudier, forprosjekter og hovedprosjekter. Hensikten med arbeidet er å øke omfanget av antall OFU-/hovedprosjekter i samarbeid mellom helsesektoren og norsk næringsliv. Forstudier I forstudier gjør man en overordnet kartlegging, gjerne knyttet til en større utfordring i helsesektoren. InnoMed har eksempelvis gjennomført forstudier knyttet til områdene demens, hørsel, KOLS og slag. I en slik studie går man ut bredt, og kartlegger behov hos alle interessenter på området. I helsesektoren innebærer det alt fra myndigheter, helseforetak, leger, spesialister og andre profesjoner innen helsetjenesten, til pasienter og pårørende. Hensikten er å sikre at behovet er forankret i sektoren; det må være et reelt behov. I tillegg er det nødvendig å identifisere potensielle norske bedrifter som kan bidra til å realisere produktet eller tjenesten gjennom et hovedprosjekt. En forstudie resulterer gjerne i forslag til flere innovasjonsprosjekter som kan tas videre i forprosjekter. Forprosjekter Et forprosjekt inneholder mange av de samme aktivitetene som en forstudie, men kartleggingen her er langt mer fokusert. Der man i en forstudie kan se overordnet på utfordringer knyttet tii demens, kan man i et forprosjekt for eksempel fokusere på demens og sikkerhet i hjemmet. Behovskartleggingen, kartlegging av marked og søk etter industripartnere spisses deretter. Et forprosjekt inneholder i tillegg en idé-/konseptuviklingsfase hvor man skisserer mulige løsninger på de kartlagte behovene. OFU/Hovedprosjekt Dersom forstudie og forprosjekt viser at det er et reelt behov i sektoren, at markedet er stort nok, og at en industriell partner er på plass, kan man etablere et hovedprosjekt for å få realisert løsningen. De to første fasene har som mål å sikre at hovedprosjektet etableres på et solid grunnlag. På denne måten etableres utviklingsprosjekter basert på virkelige opplevde behov i sektoren. Behovsdreven innovasjon vil derfor handle om å treffe markedet riktig og om å minimere forretningsrisiko. 3

4 Oppdragsgiver Nettverksbygging er sentralt for å lykkes med innovasjon. InnoMed har grepet fatt i møteplassfunksjonen og bringer de forskjellige aktørene sammen -Maiken Engelstad Innovasjon på dagsorden Innovasjon med nye organisatoriske og medisinsktekniske løsninger vil være en viktig faktor for å kunne møte utfordringene helsesektoren står ovenfor. Innovasjon er helt sentralt, sier Maiken Engelstad, underdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun er fornøyd med at regjeringen har satt innovasjon tydelig på dagsorden. Med Innovasjonsmeldingen har regjeringen foreslått en utvidelse av innovasjonssatsningen fra fem til ti år forutsatt en positiv halvveisevaluering. I tillegg er det foreslått at satsingen utvides til å omfatte både behovs- og forskningsdrevet innovasjon. Regjeringen har også gitt klare styringssignaler. Vi i departementet opplever at alle aktørene har tatt ansvar for satsningen og er i gang med å gjennomføre den, sier Engelstad. Dette er et godt utgangspunkt for en videreføring og utvidelse av satsingen. Hun poengterer at innovasjon har langsiktig karakter. Det tar tid før de store resultatene viser seg. Vi er godt i gang, men det er behov for å ha fokus på dette i langsiktig perspektiv. Innovasjonssatsningen begynte først i Vi forventer ikke å se så mye effekt ute i tjenesten ennå. Sannsynligvis vil det være som med forskningssatsningen som startet i 2002, resultatene eskalerer jo lengre ut i satsningen man kommer. Ledelsesansvar Engelstad mener det er behov både for forskningsdrevet og brukerdreven innovasjon i helsesektoren; og at dette bør sees i sammenheng. Hun poengterer at innovasjonssatsningen må forankres på alle nivåer i helsesektoren. I Stortingsmelding nr. 7, som bærer tittelen Et nyskapende og bærekraftig Norge, vektlegger regjeringen at det er et lederansvar å legge til rette for en innovasjonskultur i offentlig sektor. De ønsker at ledere skal tilrettelegge for at den enkelte medarbeider skal stimuleres til stadig fornying. Innovasjon er et nasjonalt ansvar og felles mål. Departementet jobber systematisk med innovasjon. Fremdeles er det en jobb å gjøre å få det opp på dagsorden på alle nivåer. Vi ser at ledelsesforankringen på RHF-nivå er god. Vi ser også en positiv økning i OFU-kontrakter. Vi har foreløpig bare målt disse, 4

5 Foto: Unni Skoglund men vi jobber med å utvide antall indikatorer fra alle aktørene, sier underdirektøren. Hun framhever at innovasjonssatsningen har som mål å komme opp med løsninger som gjør helse- og omsorgssektoren bedre for alle parter. Bringer aktørene sammen Hun mener InnoMed har en viktig rolle i forhold til innovasjonssatsningen. Nettverksbygging er sentralt for å lykkes med innovasjon. InnoMed har grepet fatt i møteplassfunksjonen og bringer de forskjellige aktørene sammen. De to innovasjonskonferansene som har vært avholdt hittil, har vært ekstremt viktige. InnoMed har lyktes med å sette i gang samarbeidsavtalen som RHF, InnoMed, NFR og IN har inngått. Hun mener også InnoMed fungerer som en viktig pådriver i en tidlig fase i forhold til innovasjonsprosjekter. og en tung ledelsesforankring i Helsedirektoratet. Det har skjedd veldig mye med InnoMed de siste årene. Kompetansen i sekretariatet og styret er høy og InnoMed fungerer godt som en rådgiver og formidler av resultater i forhold til satsningen. Sammen med Innovasjon Norge og Forskningsrådet har InnoMed satt dette på dagsorden. Samarbeid på tvers av sektorene og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er essensielt, mener Engelstad. Hun påpeker at InnoMed har en viktig rolle med også å sette innovasjon i kommunehelsetjenesten og omsorgssektoren tyngre på dagsordenen. InnoMed kan bidra til å sikre god arbeidsfordeling mellom virkemiddelapparatet og de ulike aktørene. Men det aller viktigste er å være en pådriver. I forholdt til tjenesten, og arbeidet med å bringe aktørene sammen. Samhandling er en av nøklene for å lykkes, sier Maiken Engelstad. Det var et riktig grep å få til forankring av sekretariatsfunksjonen i de regionale helseforetakene 5

6 MØTEPLASSER Positiv innovasjonskonferanse Sola Strand hotel var arena for inovasjonskonferansen i regi av InnoMed. Foto: Unni Skoglund 173 deltakere samlet seg til en innholdsrik og lærerik seminardag da Innovasjonskonferansen gikk av stabelen i Stavanger. Å føre sammen behovseiere og innovatører, fagmiljøet og virkemiddelapparat er en av InnoMeds viktigste oppgaver. Den årlige innovasjons konferansen begynner å bli godt innarbeidet. I september 2008 arrangerte vi konferansen for andre år på rad. Representanter fra spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, universitets- og høyskolemiljøet, innovasjonsmiljøer og helsemyndigheter var blant de som deltok, i tillegg til et knippe virkemiddelaktører. Vi er kjempeglade for at vi lyktes med å føre sammen så mange aktører fra forskjellige deler av helsenorge. Jeg er sikker på at deltakerne, i tillegg til å få med seg spennende foredrag, benyttet sjansen til å føre samtaler med andre deltakere, samtaler som på sikt kan lede fram til nye innovasjonsprosjekter, sier Merete Rørvik, sekretariatsleder i InnoMed. Foredrag med bredde Divisjonsleder i Helsedirektoratet og styringsgruppeleder i InnoMed, Hans Petter Aarseth, åpnet konferansen. Han snakket om utfordringene helsesektoren, både nasjonalt og internasjonalt, står ovenfor. Han tok også opp hvorfor innovasjon er et effektivt virkemiddel for norsk verdiskaping. Unn Teslo, admnistrerende direktør ved Ringeriket sykehus, snakket om den hektiske sykehushverdagen og hvordan de på Rigeriket sykehus jobber for å skape rom for innovative tanker. Hun påpekte at helsepersonell sammen kan komme opp med mange konstruktive løsninger. Initiativet må gjerne komme ovenfra, men løsningene kommer ofte nedenfra, sa Teslo. Peder Jest, direktør ved Odense universitetshospital & Svendborg sygehus, oppdaterte konferansedeltakerne om hvordan innovasjonsutviklingen ligger an i Danmark og hvordan situasjonen er på Fyn. Han poengterte at samarbeid er viktig, også på tvers av landegrensene, og at det er et poeng å stjele gode ideer fra andre. Sammen kommer vi lengre er hans holdning. I tillegg til disse foredro Maiken Engelstad fra Helse- og Omsorgsdepartementet, Eirik Normann fra Norges Forskningsråd, Oddbjørn Clausen fra Innovasjon Norge, Rolf Walstad og Jarl Reitan fra KOLS-prosjektet, Frode Lærum, Torbjørg Åmdal og Christoffer Ellingsen som sammen har jobbet med Mobil røntgen, Egil Rasmussen og Ove Nordstokke fra e-meldingsprosjektet, Glenn Haugeberg fra Dia GraphIT AS og Tore Lærdal fra Laerdal Medical AS. Med konferansen befestet InnoMed sin rolle som Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren, sier Merete Rørvik. Kontaktperson InnoMed: Sekretariatsleder InnoMed, Merete Rørvik Les mer om innovasjonskonferansen på: 6

7 Den akuttmedisinske kjeden Nasjonal standard: Prosjektet jobber for en nasjonalt standard for utveksling av pasientopplysninger og for synkroniserte journaler. I den akuttmedisinske kjeden er responstid en kvalitetsindikator. Da må klokkene stemme overens. Foto: Jan Fredrik Frantzen I dag finnes ingen standardisert overlevering av pasientinformasjon i akuttforløp. Det vil prosjektet Den fragmenterte behandlingskjeden forandre. Vi har i dag ingen standardisert overlevering av pasientopplysninger i den akuttmedisinske kjeden. Vi har eksempler på akutt syke pasienter som i løpet av et behandlingsforløp har data registrert i 11 forskjellige systemer som ikke snakker sammen, sier Mona Hagensen, prosjektleder i kartleggingsgruppen. Hun er selv sykepleier med flere års erfaring fra akuttmottak og AMK-sentralen. Forprosjektet Den fragmenterte behandlingskjeden har fokus på pasientinformasjon og dokumentasjon i den akuttmedisinske kjede. InnoMed koordinerer I oktober 2008 holdt InnoMed møteplassarrangement Utfordringer og muligheter i den akuttmedisinske kjeden:- dokumentasjon, informasjonsdeling/ samhandling, prosesstøtte. Der ble man oppmerksom på at alle regioner slet med de samme utfordringene og at flere regionale prosjekter rundt samme tema var på trappene. Helsedirektoratet så behovet for en samordning. De ga InnoMed det overordnede ansvaret med å koordinere arbeidet for å få frem en felles nasjonal standard for et minste felles datasett som kan utveksles mellom leddene i kjeden. Også synkroniserte klokkeslett gjennom pasientforløpet er essensielt i tilfeller der sekundene kan utgjøre forskjellen på liv og død. Pasientforløpene: akutt hjerneslag, akutte brystsmerter og traumepasienter ble valgt ut. Samarbeid Nå jobber vi med å kartlegge de forskjellige systemene. Vi ser på hva som dokumenteres og hvordan informasjonen kan deles. Vi ser på pasientforløpet fra pasienten blir skadet til han/hun er i behandling på sykehuset, forklarer Hagensen. Prosjektet gjør sikkerhetsvurderinger og juridiske vurderinger knyttet opp mot informasjons-, dokumentasjons- og taushetsplikt. Det er også et mål å komme fram til en kravspesifikasjon som er mer tilpasset tjenesten. Kompetansesentrene KOKOM, KiTH og Nasjonalt senter for legevaktmedisin deltar i forankringsgruppen i prosjektet. Helsedirektoratet er representert i styringsgruppen og utvidet arbeidsgruppe. Det er viktig at dette prosjektet er forankret godt. Jeg håper og tror vi bidrar til å lage systemer for framtida, sier Hagensen. Prosjekteier: Helsedirektoratet og UNN ved nasjonalt senter for telemedisin og samhandling. Kontaktperson InnoMed: Innovasjonsrådgiver i Helse Nord, Wenche Poppe 7

8 Vi i InnoMed er fascinert av mulighetene som ligger i riktig teknologi, tilpasset brukerne. Mange kan, med riktig utstyr, klare seg både bedre og lengre hjemme enn de gjør i dag -Espen H. Aspnes Innovasjonsrådgiver InnoMed Hjemmebasert omsorgsteknologi I framtida vil omsorgsteknologi gjøre at flere kan bo hjemme lengre. Gode tekniske løsninger, integrert i boligen, kan avhjelpe noen av utfordringene med eldrebølgen. Smarthusteknologi, GPS-sporing, monitoreringsløsninger for kronikere og gode kommunikasjons- og trygghetsløsninger er ny teknologi som kan effektivisere omsorgstjenestene og øke kvaliteten. Vi i InnoMed er fascinert av mulighetene som ligger i riktig teknologi, tilpasset brukerne. Mange kan, med riktig utstyr, klare seg både bedre og lengre hjemme enn de gjør i dag, sier Espen H. Aspnes, innovasjonsrådgiver i InnoMed. Kostnadsforskjellene for det offentlige mellom en som bor hjemme og mottar hjemmebasert omsorg, og en som bor på institusjon er store. Mens årsprisen for hjemmebasert omsorg kan være rundt kroner pr. bruker, kan en institusjonsplass koste om lag kroner. Spørreundersøkelser viser at de fleste ønsker å bo i eget hjem så lenge som mulig. For kommuneøkonomien betyr det mye dersom noen klarer seg hjemme ett eller to år lengre, sier Aspnes. Teknologi i utvikling Allerede i 1994 under den internasjonale konferansen på Lillehammer om smarthusteknologi (BESTA), ble teknologiske muligheter i hjemmet satt på dagsorden. Men dårlig brukergrensesnitt og manglende standardisering gjorde at den første teknologien ikke fikk forventet innpass. Gjennom et møteplass arrangement i Tønsberg i oktober 2008 gikk InnoMed inn for å revitalisere temaet. Konferansen samlet over 50 deltakere fra myndigheter, helseforetak, NAV, kommuner, FoU-miljø og bedrifter. Mye har skjedd innen omsorgsteknologi de siste årene. Flere land har tatt i bruk omsorgsteknologi, med gode resultater. InnoMed jobber nå tett med relevante internasjonale organisasjoner og FoU-miljø. Samtidig sikrer vi, gjennom utviklingsprosjektene, nært samarbeid med brukerne, sier Aspnes. Center for Aging Services Technologies (CAST) og IAHSA er blant de internasjonale organisasjonene 8

9 InnoMed samarbeider med. Medlemmene i sistnevnte representerer over eldreinstitusjoner i ca 40 ulike land. Organisasjonen er akkreditert som konsultativ organisasjon for FN. Mange muligheter Kroppssensorer for å overvåke helsetilstand, teknologi som kan spore opp personer med svekket orienteringsevne, roboter som kan bidra til rengjøring, trygghetsalarmer og bildetelefoni for toveis kommunikasjon mellom hjemmeboer, helsepersonell og pårørende er blant de tekniske løsningene som kan være aktuelle å ta i bruk. I tillegg kan såkalt smarthusteknologi brukes til å øke trygghet i hjemmet f.eks. med brannsikring. Fremtidens eldreboliger bør tilrettelegges både gjennom universell utforming av boligen og gjennom integrert teknologi. Mulighetene er mange, men det er nødvendig at myndighetene bidrar med veiledning, insentiver og støtteordninger, både når det bygges nye boliger og i forbindelse med oppgradering av eksisterende boligmasse, påpeker Espen H. Aspnes. Bildetelefon som gjør det enkelt for hjemmeboende eldre å kommunisere med helsepersonell og pårørende kan bidra til både tryggehet og trivsel. Foto: Courtesy of the Center for Aging Services Technologies [CAST] Basert på et ganske omfattende arbeid med utvikling av fremtidsscenarier (der InnoMed har vært representert ved innovasjonsrådgiver Christoffer Ellingsen) leverer Teknologirådet ved årsskiftet en innstilling til Stortinget som beskriver forslag til en betydelig satsing på omsorgsteknologi. Høsten 2009 arrangerer InnoMed en ny nasjonal konferanse om omsorgsteknologi der det også vil bli vist flere inspirerende eksempler fra andre land. Kontaktperson InnoMed: Innovasjonsrådgiver i Helse Midt-Norge, Espen H. Aspnes. 9

10 FORSTUDIE Sansehagen på Manglerudhjemmet er en type tilbud personer med demens setter stor pris på. Nyere forskning indikerer at fysisk aktivitet og sansestimuli kan bidra til å sinke sykdomsutviklingen. Foto: Anne Moseby, Manglerudhjemmet

11 Utfordringer med demens Prosjekteier: Kontaktperson InnoMed: Helsedirektoratet Tone Øderud, SINTEF Teknologi og samfunn Det er forventet en dobling av personer med demensdiagnose i løpet av de neste 30 årene. Hvordan vi møter disse er en stor samfunnsutfordring. I dag er det anslagsvis personer med demens i Norge. I følge Demensplan 2015, fra Helse- og omsorgsdepartementet, er personer med demens den største diagnosegruppen blant brukere av omsorgstjenester. Demens er den lidelsen som fører til flest år med alvorlig funksjonstap på slutten av livet og krever mest ressurser fra den kommunale omsorgstjenesten. InnoMed har gjennomført en behovskartlegging om demens og hvordan legge til rette for at personer med demens kan bo lenger hjemme i egen bolig. Helsepersonell som jobber med personer med demens, pårørende og frivillige organisasjoner har vært intervjuet. Tidlig diagnose Å få riktig diagnose på et tidlig tidspunkt er essensielt. Når diagnosen er stilt er det mulig å få tjenester og hjelpemidler. Pårørende erfarer at Desto tidligere man begynner med hjelpemidler, desto mer sannsynlig er det at de får nytte av hjelpemidlene når sykdommen utvikler seg. Det er mulig å lære personer med demens noe dersom det er i en tidlig fase. Mange pårørende opplever en sorgprosess, fordi de sakte men sikkert erfarer at de mister en av sine nærmeste. Det er stort behov for informasjon om demens. Erfaringsutveksling mellom pårørende i samme situasjon er svært nyttig. Også helsepersonell trenger informasjon om hva som finnes av hjelpemidler og tjenester. Personer med demens og pårørende har stort behov for sosial kontakt og det er viktig å ta vare på de gode øyeblikkene. De trenger aktivisering og underholdning, og det er stort potensialet for innovasjon og utvikling av nye produkter og tjenester, sier Tone Øderud. Sikkerhet og trygghet er grunnleggende behov og her finnes det teknologi, for både varsling og sporing som i større grad kan tas i bruk. Øderud siterer en pårørende hun har snakket med: Min ektefelle var ute i 14 timer om vinteren, iført sommersko, og fikk kuldeskader og angst som resultat av dette. Sikkerhet må komme først, og for meg er det etisk uforsvarlig å ikke bruke teknologi som gjør at vi finner de som roter seg bort. En grundig etisk debatt etterlyses. Konkrete forprosjekter Kartleggingen identifiserte 7 områder der det er behov for innovasjon. I første omgang er det satt i gang to ulike forprosjekter i InnoMed regi. Det ene går på fysisk aktivitet og demens. Det andre på gjenfinning av objekter. Studien har avdekket et klart ønske om flere tilpassede aktivitetstilbud for personer med demens. Dette vil også avlaste pårørende. I forprosjektet om fysisk aktivitet ser vi på hvordan personer med demens kan aktiviseres. Motivasjon er ofte vanskelig, men helt avgjørende, sier Øderud og tilføyer: Helsepersonell jeg har snakket med referer at selv om viljen for aktivitet er der, er ikke alltid evnen der lenger. Dette er en følge av sykdommen. Hun påpeker at å kunne merke objekter slik at de lett kan finnes igjen hadde vært en kjempefordel. Pårørende, helsepersonell og personen med demens bruker mye tid på å lete. Spesielt nøkler, vesker, trygghetsalarmer og til og med gebiss. Det finnes søkere, men disse er for store og har for lav lyd. Her er det muligheter for nye og effektive løsninger, sier Øderud. Både pårørende og fagfolk har gitt uttrykk for at funksjons- og mestringseven blir opprettholdt gjennom sosial kontakt og tilpasset aktivitet. Funksjonsnivået holdes i sjakk dersom de bor hjemme, har en regelmessig hverdag og et godt aktivitetstilbud. Det handler om å gjøre grep for å bidra til økt livskvalitet, bedre mestring og trygghet i hverdagen for personer med demens og deres pårørende på tross av funksjonssvikt, forklarer Tone Øderud. 11

12 FORPROSJEKT Gevinst: Hjemmedialyse stiller krav til opplæring av pasientene. Opplæring gir kunnskap som igjen gir trygghet, frihet og makt til å ta ansvar for egen sykdom. Kontroll på egen behandling gir bedre livskvalitet. Her får Barley Olsen behandling ved UNN. Foto: Unni Skoglund

13 Sykehus i stua Prosjekteier: Kontaktperson InnoMed: UNN HF, Nyremedisinsk avdeling v/klinikksjef Markus Rumpsfeld Innovasjonsrådgiver Helse Nord, Wenche Poppe Hjemmedialyse av nyresviktpasienter er samfunnsøkonomisk besparende og kan samtidig øke pasientenes livskvalitet drastisk. Det er en vanlig tirsdag på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). På dialyseavdelingen ligger pasientene tett. Tilbakelente i hvitkledde sykehussenger mens dialysemaskinene gjør jobben nyrene deres ikke greier: renser blodet. Flere enn 1000 pasienter i Norge får dialysebehandling. De siste ti årene er antall pasienter i dialyse fordoblet. Prognosene viser en ytterligere øking på mellom 5 og 15 prosent i årene framover. Dermed øker presset på dialyseavdelingene. Hjemmebasert behandling av pasienter, eller behandling i institusjon i nærområdet, ville lettet trykket. Hjemmedialyse er et ypperlig alternativ for svært mange nyresviktpasienter. Hjemmebehandling betyr at pasienter kan kombinere sykdommen med familieliv, jobb eller utdanning. Å holde seg i ro gir også mer overskudd til andre ting enn sykdommen. Det gir bedre livskvalitet, sier Eli Arild, prosjektleder for forprosjektet. Det er Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) som i samarbeid med Nyremedisinsk avdeling ved UNN og InnoMed har utført forprosjektet hvor behovet for nye telemedisinske løsninger hjem til nyresviktpasienter har blitt kartlagt. Norge henger etter Dialyse er en avansert behandling. Det er rett og slett snakk om å få sykehusbehandling hjemme. Men det er ingenting i veien for å gjennomføre det i langt større skala enn i dag, slår Arild fast. Dialysemaskinen ved sykehussengen til Barly Olsen summer jevnt. 4 timer tar prosessen for Tromsømannen med nyresvikt. Tre ganger i uken reiser Olsen inn til UNN. Barley er heldig. Han har bare en halv times reisetid til sykehuset. Med unntak av pasienter hjemmehørende i Tromsø kommune, har pasientene som tilhører UNN i gjennomsnitt hele 14 timers reisetid til sykehuset. Hver av dem koster sykehuset kroner i året. Hjemmedialyse er billigere og kan også gi flere andre fordeler framfor sykehusbehandling, bla. kan økt behandlingstid gi bedre behandlingsresultater og redusert medikamentbehov. I Norge er sykehusbasert hemodialyse den hyppigste behandlingsformen (84 prosent). Hjemmebasert peritonealdialyse utgjør resten (16 prosent). Ved nyremedisinsk avdeling UNN, med tilhørende satelittstasjoner (enheter uten nyrespesialist) var andelen nyrepasienter som fikk hjemmedialyse (ved utgangen av 2007) oppe i 34 prosent. På landsbasis får mellom 16 og 18 prosent av norske nyresviktpasienter hjemmedialyse. I Storbritannia er tallet 50 prosent. I Mexico 91 prosent. Savner nasjonal plan På 70-tallet var hjemmedialyse langt mer utbredt i Norge enn det er i dag. Med sykehusutbygging ble pasientene flyttet inn på sykehusene. Vi savner en nasjonal plan for nyresviktpasienter, ala det KOLS- og diabetespasienter har. Det trengs politisk vilje for å øke antallet hjemmedialysepasienter, påpeker Arild. Selv om hjemmedialyse fungerer godt slik det foregår i dag, konkluderer dette forprosjektet med at et tilbud om en toveis lyd- og bildekommunikasjon vil være en viktig prioritet. Da kan pasientene koble seg opp til sykehuset og få hjelp og veiledning når de trenger det. En andreprioritet er å kunne overføre data som vekt og blodtrykk direkte til sykehusjournalen. Barley Olsen er ikke i tvil om at han ville valgt hjemmedialyse dersom han hadde hatt lengre reisevei. Det er en slitsom behandling, og det å kunne være hjemme er positivt. Det er heller ikke vanskelig å lære seg maskinen. Selv for en gammel krok, sier han med et smil

14 FORPROSJEKT Bare i Norge gjennomføres det årlig rundt konsultasjoner i helsesektoren knyttet til svangerskap. Det er et av de største forebyggende helseprogrammer som gjennomføres. Her gjør jordmor Ingebjørg Mari Nes en rutineundersøkelse av magen til Maria Tjønnås. Foto: Unni Skoglund

15 På vei mot elektronisk helsekort for gravide Prosjekteier: Kontaktperson InnoMed: St. Olavs Hospital og Trondheim kommune Sekretariatsleder Merete Rørvik Arbeidet med elektronisk helsekort for gravide (EHG) har tatt et stort steg videre med forstudien i regi av InnoMed. Utfordringen med overgang til en elektronisk variant av helsekort for gravide (EHG) er å sikre at funksjonaliteten i dagens papirskjema ivaretas på en minst like god måte som i papirskjema, sier seniorrådgiver i KITH (kompetansesenter for informasjonsteknologi), Astrid Brevik Svarlien. Hun har vært prosjektleder for Forprosjekt Elektronisk Helsekort for gravide, i regi av InnoMed. Dagens papirversjon av helsekort for gravide (HG) ble lansert i 1983 og har internasjonal utbredelse. Det inneholder sentral informasjon som er viktig for å yte helsehjelp av god kvalitet i forbindelse med svangerskap og fødsel. Den gravide eier helsekortet, bærer det med seg og gir skjemaet til helsepersonell når hun henvender seg til dem i svangerskapet og ved fødsel. Et elektronisk helsekort skal bidra til bedre og enklere informasjonsutveksling mellom helsepersonell som skal yte helsehjelp til gravide og fødende. Det er viktig at EHG ikke svekker den gravides rett til tilgang til informasjonen om seg selv, påpeker Svarlien. Innføring av et elektronisk helsekort skal også støtte helsepersonells arbeidsflyt, øke kvalitet på data og redusere behovet for dobbeltføringer. Samtidig er det strenge krav til datasikkerhet og personvern. Det er mange ulike behov som skal ivaretas. Viktig og krevende HG benyttes både av fastlege og kommunal jordmor, og av jordmor og lege på sykehus. Med dagens løsning foregår kommunikasjonen mellom aktørene hovedsaklig via helsekortet. Hvordan dette skal løses i fremtiden er et spørsmål som engasjerer sterkt. I forkant av forstudien har det blitt lagd to rapporter med EHG som tema. I InnoMed sin forstudie ble både leger, jordmødre og gravide intervjuet. Behovskartleggingen foretatt av SINTEF Helse resulterte i at man fikk definert ulike behov som EHG bør ivareta. Videre ble det utviklet 4 forskjellige scenarier som viste hvordan kommunikasjonen mellom de involverte kan foregå, og hvilke teknologiske løsninger som kan ivareta dette. Meldingsbasert Utfordringene knyttet til elektronisk samhandling handler mest om organiseringen og minst om teknologien, sier Svarlien. Hun mener et EHG som er meldingsbasert, kan være en fornuftig start. En utfordring i forhold til dette er at det kan være forsinkelser i meldingstjenesten. Slike problemer kan i større grad unngås ved å benytte en sentral database. Men den løsningen byr igjen på andre utfordringer. Innføring av elektroniske journaler og elektronisk samhandling er en nasjonal satsning. Det er essensielt at vi sikrer oss slik at informasjonen ikke blir svekket ved en overgang til en elektronisk versjon, sier Svarlien. Spørsmålene er blant annet knyttet til hvilken fremgangsmåte man skal velge. Et dilemma er det at elektronisk helsekort først vil kunne fungere hundre prosent når alle involverte: fastleger, jordmødre og sykehusene, bruker elektronisk journal. Gjennom forprosjektet har vi klart å konkretisere hvilke forutsetninger som må være til stede for at EHG som hovedprosjekt skal være gjennomførbart. Vi har også sagt hvilke løsninger vi ser på som aktuelle i en trinnvis utviklingsprosess. Nå er ballen tilbake i Helsedirektoratet. Realisering av EHG er avhengig av vilje og rammebetingelser, sier prosjektlederen. 15

16 HOVEDPROSJEKT Støtte på nettet: Liv-Solveig Ramberg hadde daglig nytte av WebChoise mens hun gikk i kreftbehandling. Etter tre operasjoner, cellegiftog strålebehandling og herceptin er hun nå symptomfri. Foto: Unni Skoglund

17 Skreddersydd helsehjelp Prosjekteier: Kontaktperson InnoMed: Oslo Universitetssykehus Innovasjonsrådgiver Helse Sør-Øst, Christoffer Ellingsen WebChoice gir mennesker med kroniske sykdommer kvalitetssikret informasjon, veiledning og støtte gjennom internett. Det var til uvurdelig hjelp, sier kreftpasient Liv- Solveig Ramberg. Kort tid etter at Liv-Solveig Ramberg fikk diagnosen brystkreft ble hun innlemmet i studien WebChoice. Dermed ble hun en av 324 pasienter med kronisk sykdom som fikk teste det webbaserte støttesystemet i ett år, gjennom en randomisert studie. WebChoice skal hjelpe pasienter å mestre sykdommen og hverdagen bedre Å få en kreftdiagnose er en stor belastning med sammensatte symptomer og problemer. Gjennom WebChoice opplevde jeg å få raskt svar på spørsmål jeg hadde. Det ga trygghet i hverdagen, sier Ramberg. Det innovative verktøyet er utviklet i samarbeid mellom Rikshospitalet, Senter for pasientmedvirkning og sykepleierforskning, og InnoMed v/medinnova. Mangfoldig verktøy WebChoice fungerer slik at pasienten logger seg på fra sin hjemmepc. Så fyller pasienten ut hvilke symptomer og plager han/hun har, og får forslag om tiltak som kan lindre disse. Pasienten kan også søke opp oppdatert, forskningsbasert informasjon om tiltak, muligheter og rettigheter knyttet til sykdommen sin. De kan også henvende seg til fagperson, eksempelvis en kreftsykepleier som daglig responderer på spørsmål og bekymringer pasientene har. Diskusjonsforumet hvor pasientene kan dele kunnskap og erfaringer med hverandre gjennom sykdomsforløpet er en annen viktig del av hjelpemiddelet. Pasientene sitter hjemme og har mange spørsmål knyttet opp til sykdommen sin. Gjennom WebChoice får de raske svar, sier prosjektleder Cornelia Ruland, professor ved Universitetet i Oslo og forskningssjef ved Rikshospitalet. WebChoice garanterer pasientene svar fra helsepersonell innen 24 timer. Verktøyet bygger på basismodulen Choice som er impelementert i elektronisk journal. Det er også lagd en modul for barn. Den kalles Sisom og kan kommersialiseres som selvstendig produkt. WebChoices hovedutfordringen er mangelnde betalingsordninger. Vi har et nyttig verktøy som gjør en positiv forskjell for brukerne, men mangelen på betalingsordninger gjør at interesserte industrikontakter foreløpig ikke kan sette dette ut i produksjon, påpeker Ruland. God samfunnsøkonomi At verktøyet kan innebære store samfunnsøkonomiske besparelser, i tillegg til god støtte for brukeren, er hun ikke i tvil om. Hvis 10 prosent av Norges kreft- og KOLSsyke kunne bruke WebChoice og dette resulterer i ett spart fastlegebesøk og fem færre sykedager i året, betyr det en årlig samfunnsøkonomisk innsparing på helse-og sosialutgifter på 800 millioner kroner, sier Ruland. WebChoice kan enkelt tilpasses også pasienter med revmatisme, diabetes, hjerteog karsykdommer, rusmiddelbrukere og psykiatriske pasienter. På den måten kan den samfunnsøkonomiske gevinsten bli betydelig større. Behovet for fastlegebesøk minket på grunn av WebChoice, kreftsykepleier og diskusjonsforumet. Den psykiske belastningen ved å ha en slik sykdom ble mindre når jeg fikk god informasjon og i tillegg hadde mange i samme situasjon å støtte meg til, sier Liv-Solveig Ramberg. Videreføring av prosjektet skjer nå i regi av helsesektoren selv ved at det implementeres direkte på Rikshospitalet og ved at Helse Sør-Øst er i en prosess for å se hvordan en kan ta det inn på RHF nivå, eventuelt på Norsk Helsenett. 17

18 KUNNSKAPSUTVIKLING Forskerne Jarl Reitan, Kristine Holbø og Tore Christian Storholmen kartlegger og prøver ut metoder som skal hjelpe andre å igangsette innovative prosesser. Foto: Unni Skoglund

19 JOBBER FRAM METODEVERKTØY Prosjekteier: Kontaktperson InnoMed: Helsedirektoratet Jarl Reitan, SINTEF Teknologi og samfunn InnoMed går nye veier for å generere kunnskap om behovsdrevet innovasjon. Metodehåndbøker skal gjøre det enklere å lykkes med innovasjon i helsesektoren. InnoMed kartlegger og prøver ut metoder som skal hjelpe andre med å igangsette innovative prosesser var første år av den 5-årige strategiske satsningen knyttet til kunnskapsutvikling. Prosjektet skal munne ut i flere håndbøker med konkrete tips, for de som jobber med innovasjon i helsesektoren. InnoMed ved Helsedirektoratet og SINTEF Teknologi og samfunn har etablert et strategisk samarbeid gjennom programmet for kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Vi jobber for at håndbøkene skal bli så anvendelige og konkrete som mulig. De skal gi leseren gode råd om hvordan gjennomføre behovskartlegging, hvilke metoder som kan benyttes og hvem som bør involveres. Ingen innovasjonsprosjekter er like. Håndbøkene vil derfor presentere et bredt spekter av metoder slik at man kan velge de metodene som er best egnet, forklarer SINTEF forskerne Jarl Reitan, Tore Christian Storholmen og Kristine Holbø. Første håndbok er ventet våren Nordisk samarbeid For InnoMed er det viktig å importere kunnskap om hvordan innovasjonsarbeid drives i andre land. Derfor er vi med i et nordisk innovasjonsnettverk sammen med partnere fra innovasjonsmiljøer og helsesektor i Sverige og Danmark. Prosjektet er delfinansiert av Nordisk InnovationsCenter (NICe). Helsesektoren er spesiell og det er nyttig å se hvordan andre miljøer i Norden jobber, sier Holbø. InnoMed bruker intervju som en viktig metode for å lære om brukernes behov. Et av målene med denne fremgangsmåten, er å forsøke å finne faktiske behov som kan resultere i helt nye løsninger, og ikke nødvendigvis bare produktforbedringer. Nye prosjektideer blir til gjennom varierende involvering av brukere. Men også gjennom involvering av industri. Det kan være problematisk for syke pasienter å se egne behov, og vanligvis vil brukeren relatere behovene til eksisterende løsninger. Ved å la behovet være det styrende blir det enklere å jobbe seg fram til de helhetlige løsningene, mener Reitan. Tett med industrien? Hvor tett prosjektarbeidet skal være knyttet opp mot industrien er et dilemma. Å gå tidlig i prosess med industrien har både fordeler og ulemper. Dersom vi samarbeider med industrien fra starten av, vil det kunne begrense løsningsrommet. Men dersom vi jobber ut ideen og først tar kontakt med industrien i etterkant, kan det vise seg at produktet ikke er mulig å produsere i Norge, forklarer Reitan. Han mener derfor en god dialog med norske produsenter gjennom hele kartleggingsprosessen er viktig. Metoder for samarbeid med industrien er et av flere temaer i pilotprosjektet. Det vil alltid være flere mulige innfallsvinkler og fremgangsmåter i innovasjonsprosesser. Eksempelvis vil utvikling av hjelpemidler for personer med demens kreve en helt annen tilnærming enn utvikling av hjelpemidler for en kirurg. Men metodene og prosessene vi anbefaler skal fungere som et godt hjelpemiddel, sier Tore Christian Storholmen. Kristine Holbø påpeker at de fortsatt er tidlig i prosjektet. Vi har skaffet oss stor metodekunnskap, men ikke rukket å prøve ut så mange. Videre vil vi blant annet se på hvem som trenger hva og oversette svarene til å bli et verktøy for aktørene som skal jobbe fram innovasjon. 19

20 Visjoner De målbare resultatene kommer ikke umiddelbart. Å få til god innovasjon er på ingen måte såre enkelt. Men det er mulig. Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet og styringsgruppeleder i InnoMed Sterke sammen Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet og styringsgruppeleder i InnoMed opplever at InnoMed har fått til mye med relativt små midler. Sammen med andre aktører lykkes vi med å nå målene, sier han. InnoMed har tre knappe år bak seg, kun to fulle driftsår. InnoMed har oppnådd mye. Vi har jobbet veldig systematisk. Forankringen inn mot RHFene, Innovasjon Norge og andre, begynner å bli god. Vi har gjennomført et trettitalls forprosjekter og er også godt i gang med flere hovedprosjekter, sier Aarseth. Han er fornøyd med arbeidsformen InnoMed har etablert og den strategiske rollen InnoMed har inn mot Helse- og omsorgsdepartementet samt Næringsog handelsdepartementet. Det har vært en ny rolle for oss, men jeg synes vi takler den bra, sier han. Utfordringene Når vi ber ham peke på hvilke utfordringer InnoMed står ovenfor, er ledelsesforankring av innovasjonstenkningen den han vurderer som den viktigste Tenkningen må ledelsesforankres i helse- og omsorgssektoren. Det er en forutsetning for å lykkes med innovasjon i helsetjenesten. Han mener også det er behov for bedre virkemidler innrettet mot behovsdrevet innovasjon. I dag er det slik at teknologi med kommersialiseringspotensial får penger i bøtter og spann, mens det er langt verre å skaffe midler til innovasjonsprosjekt som eksempelvis har som mål å effektivisere måten folk jobber på i helsetjenesten. Aarseth peker på en annen utfordring, en han tror er symptomatisk for det norske innovasjonsmiljøet. På Innovasjonskonferansen på Sola ble det påpekt at vi i Norge er gode på break through, men lite flinke på follow through. Det er et poeng. Vi starter mange prosjekter, men kun et fåtall blir realisert gjennom implementerte løsninger. Jeg er usikker på hvordan vi kan forandre dette, men det er helt klart noe vi må ta tak i, sier Aarseth. 20

21 Foto: Unni Skoglund Må dokumentere gevinst Gode prosjekter som ikke følges opp er et generelt problem. Kun innovasjon som er tatt i bruk kan kalles innovasjon. Det har lite for seg å finne nye løsninger om de ikke tas i bruk. Å lykkes med å få vellykkede innovasjonsprosjekter spredt er noe InnoMed skal ha mer fokus på framover. Et grep for å lykkes med dette kan være å kjøre prosesser som dokumenterer gevinst, både i form av brukte kroner og i forhold til kvalitet. Å bruke ressurser på markedsføring av de gode prosjektene er også en vei å gå. Vi i Helsedirektoratet har ansvar for å gi råd og informere om tjenestene. Vi har lite muskler og må stole på våre kommunikative evner. I blant blir de dessverre for svake. Kommunene må med Aarseth mener forankringen inn mot kommunal sektor er det InnoMed har kommet kortest på. Det å samle kommune-norge er en utfordring. ulike kommunene. De små har andre utfordringer enn de store. Men det går framover også på dette punktet. Vi har flere prosjekter på gang med samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, sier Aarseth og tilføyer: Det er behov for et kommunalt ansvarspunkt hvor kommunene i større grad kan delta i innovasjonsprosesser. Å skape aksept for at innovasjonsprosesser tar tid er også et viktig punkt. De målbare resultatene kommer ikke umiddelbart. Å få til god innovasjon er på ingen måte såre enkelt. Men det er mulig, poengterer han. Aarseth mener InnoMed har greid å nå de fleste av de ambisiøse målene som organisasjonen har satt seg. Vi har lyktes godt, men skal ikke hvile på laurbærene. Vi skal stadig utfordre oss selv på det vi kan gjøre bedre. Når vi strekker oss etter høye mål, kommer vi langt, slår styringsgruppelederen fast. Det er en stor jobb å skulle forholde seg til alle de 21

22 Prosjektutvikling hovedprosjekter Samhandling IKT Samhandling Mobile helsetjenester. Kunde: Oslo universitetssykehus HF og Oslo kommune WebChoice. Kunde: Helse Sør-Øst RHF, Oslo universitetssykehus HF Interaktive henvisninger. Kunde: Ahus og Fastleger tilknyttet Ahus 17 forprosjekter Helse Nord Helse Midt-Norge IKT/Samhandling: IKT/Samhandling: IKT/Samhandling: IKT: Ny tjeneste: IKT/Samhandling: Medisinsk utstyr: Tekniske hjelpemidler: Tekniske hjelpemidler: Tekniske hjelpemidler: Hjemmedialyse og telemedisinske løsninger. Prosjekteier: UNN Den akuttmedisinske kjeden. Prosjekteier: UNN Medisinske bestillings- og beslutningsprosesser. Prosjekteier: UNN Medisinsk spesialsystem, medisinsk genetikk. Prosjekteier: UNN Demens - Inn på tunet. Prosjekteier: Fosen DMS og St. Olavs Hospital HF Elektronisk helsekort for gravide. Prosjekteier: Trondheim kommune og St.Olavs Hospital HF Medisinvogn for sikker medikamentdistribusjon. Prosjekteier: Trondheim kommune Demens Fysisk aktivitet. Prosjekteier: Trondheim kommune Ståheis for aktiv oppreising og stabil forflytning. Prosjekteier: Trondheim kommune Pasientløfter. Prosjekteier: Trondheim kommune IKT/Samhandling: Planlegging, kompetanse og bemanning. Prosjekteier: Ahus Helse Vest Helse Sør-Øst IKT: IKT: IKT/Medisinsk utstyr: Medisinsk utstyr: Tekniske hjelpemidler: Medisinsk utstyr: PaCentric. Prosjekteier: Ringerike sykehus Pasienttilpasset EPJ. Prosjekteier: Oslo universitetssykehus HF Demens Gjenfinning og sporing av effekter. Prosjekteier: Oslo Kommune Ny ernæringspumpe. Prosjekteier: Sykehuset i Vestfold Mobilarm - Brannvarsling for hørselshemmede i publikumsbygg. Prosjekteier: NAV Prehospital isolasjonshåndtering av hypotermiske pasienter Prosjekteier: Haukeland universitetssykehus 3 møteplasser Innovasjonskonferansen 2008 i Stavanger, 18. september Utfordringer og muligheter i den akuttmedisinske kjeden på Gardermoen, 2. oktober Fremtidens eldreboliger og smarthusteknologi i Tønsberg, 15. og 16. oktober

23 Økonomi 2008 Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Innovasjonsstimulering Budsjett Påløpt Gjenstående Strategisk ledelse Nasjonal ledelse Infrastruktur Kunnskapsutvikling Møteplasser / Forstudier Delsum Prosjektutvikling Forprosjekter 1) Delsum: Totalt budsjett 2008: Finansiering Innovasjonsstimulering: Helsedirektoratet Innovasjon Norge Prosjektutvikling: Helsedirektoratet Innovasjon Norge Søknader inne 2008: Helsedirektoratet Innovasjon Norge Totalt: ) Flere av disse forprosjektene ble finansiert og iverksatt mot slutten av 2008 og vil bli gjennomført i Bevilgning Helsedirektoratet Søknader inne, Helsedirektoratet Bevilgning Innovasjon Norge Søknader inne, Innovasjon Norge Påløpt pr Strategisk ledelse Nasjonal ledelse Infrastruktur Kunnskapsutvikling Møteplasser/ Forstudier Forprosjekter Illustrasjon: Oversikt over totaløkonomi

24 Bruk oss! Leder: Hans Petter Aarseth E-post: Telefon: Sekretariatsleder: Merete Rørvik E-post: Telefon: Innovasjonsrådgiver Helse Nord: Wenche Poppe E-post: Telefon: Innovasjonsrådgiver Helse Midt- Norge: Espen H. Aspnes E-post: Telefon: Innovasjonsrådgiver Helse Vest: Jens Reigstad E-post: Telefon: Innovasjonsrådgivere Helse Sør-Øst: Jonny Østensen E-post: Telefon: Jan Solberg E-post: Telefon: Tekster: Unni Skoglund Grafikk og layout: Tore Chr. B. Storholmen

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet

Detaljer

Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø

Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø Statsråd Anne-Grete Strøm Erichsens utfordring Satt på spissen: Levere verdens beste helse- og omsorgstjenester på budsjett MANGEL PÅ SAMHANDLING - ER PEKT PÅ SOM

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

INNOVASJON I HELSEFORETAKENE HVA VET VI? HVA GJØR VI?

INNOVASJON I HELSEFORETAKENE HVA VET VI? HVA GJØR VI? INNOVASJON I HELSEFORETAKENE HVA VET VI? HVA GJØR VI? MØTE I PARTNERFORUM Oslo, 10. mars 2009 Merete Rørvik Sekretariatsleder i InnoMed INNOM ED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

Detaljer

MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd

MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd INTRODUKSJON TIL DAGEN Bjørn Grønli Innovasjonsansvarlig i Helse Sør-Øst RHF Medlem i styringsgruppen for InnoMed Statsråd Bjarne Håkon Hansens utfordring Satt litt på spissen:

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 InnoMed, Helse Midt-Norge v/christoffer Ellingsen, Medinnova AS, Rikshospitalet 0027

Detaljer

InnoMeds strategi

InnoMeds strategi InnoMeds strategi 2015-2017 Dette er InnoMed: Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. InnoMeds oppdrag: Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet:

Detaljer

Innovasjonskonferansen 09 30. september 2009 Holmen Fjordhotell, Asker

Innovasjonskonferansen 09 30. september 2009 Holmen Fjordhotell, Asker Innovasjonskonferansen 09 30. september 2009 Holmen Fjordhotell, Asker Innovasjon i helse- og omsorgssektoren på dagsorden 09:00-10:00 10:00-10:05 10:05-10:10 Registrering og kaffe Velkommen Hans Petter

Detaljer

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Astrid Brevik Svarlien Annebeth Askevold www.kith.no Forprosjekt Elektronisk Helsekort for Gravide EHG Oppdrag fra Helsedirektoratet i

Detaljer

InnoMeds prosjektportefølje 2009

InnoMeds prosjektportefølje 2009 InnoMeds prosjektportefølje 2009 Møteplasser Møteplasser i 2009 Innovasjonskonferansen 09, Oslo Workshop om The Eden Alternative, Trondheim Møteplass om fall og lårhalsbrudd, Gardermoen Riktig ernæring,

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

VELKOMMEN TIL FAGDAG I INNOMED INTRODUKSJON MÅL MED DAGEN

VELKOMMEN TIL FAGDAG I INNOMED INTRODUKSJON MÅL MED DAGEN VELKOMMEN TIL FAGDAG I INNOMED INTRODUKSJON MÅL MED DAGEN Merete Rørvik Nasjonal ledelse Langsiktig satsing på Innovasjon Samarbeid mellom Helse og Næring Myndighetene har iverksatt 10 årig behovsdrevet

Detaljer

InnoMed. Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

InnoMed. Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Hva er InnoMed? InnoMed er helsesektorens kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon, og er etablert på oppdrag fra

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave BEHOVSDREVET INNOVASJON 01:INTRODUKSJON 1. utgave 0:INTRODUKSJON 1:HVEM ER DETTE MENT FOR? 2:HVORFOR BEHOVSDREVET INNOVASJON? 3:DIMENSJONER INNEN BEHOVSDREVET INNOVASJON 4:ULIKE MÅTER FOR Å INVOLVERE BRUKERE

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

1 InnoMed Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

1 InnoMed Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren STRATEGI 2009 2011 1 InnoMed Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren 1.1 Visjon Helsebasert verdiskaping til beste for pasientene og samfunnet. 1.2 Formål - Verdiskaping InnoMed

Detaljer

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør 2 Er vi for lite flinke til å utnytte og videreutvikle ny teknologi i forhold til andre land og næringer? Paradoksene Vi jobber i en hverdag av

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Per Tømmer Seksjonsleder - IKT Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS) Oslo

Detaljer

DIGITALE TJENESTER I HJEMMET

DIGITALE TJENESTER I HJEMMET DIGITALE TJENESTER I HJEMMET Jarl Reitan, tjenestedesigner, St. Olavs hospital HF, Fagavdelingen Regionalt senter for helsetjenesteutvikling 1 RSHU (Regionalt senter for helsetjenesteutvikling) En del

Detaljer

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Innovasjonskonferansen 2008, Sola Strand Hotell Maiken Engelstad PH.D, MPH underdirektør Innovasjon skal vi drive med det? Innovare (fornye):

Detaljer

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR Røros, 23 januar 2015 PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF HVEM ER INNOMED? HVA GJØR INNOMED? HVOR GÅR VI? Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver

Detaljer

Nasjonal samarbeidsavtale Behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren ( ) Nasjonal tiltaksplan x

Nasjonal samarbeidsavtale Behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren ( ) Nasjonal tiltaksplan x Nasjonal samarbeidsavtale Behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren (2007-2017) Nasjonal tiltaksplan x Presentasjon for Helse Midt-Norge RHF, styremøte 3/3-2011 Ved Arild Pedersen Regjeringens

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF 1 Sunnaas sykehus er en vei videre! SunHF er En vei videre for pasienter, pårørende, ansatte og alle andre interessenter

Detaljer

Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren et samarbeidsprosjekt mellom InnoMed v/helsedirektoratet, Helse Midt-Norge

Detaljer

Helse, Innovasjon, Teknologi

Helse, Innovasjon, Teknologi Helse, Innovasjon, Teknologi -erfaringer med næringsutvikling knyttet til IKT i helse og omsorg gunn-hilde.rotvold@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Kompetansesenter for telemedisin i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

Dialysebehandling i hjemmet Behov for telemedisinsk kommunikasjon? Ellen Rygh Medisinsk rådgiver NST

Dialysebehandling i hjemmet Behov for telemedisinsk kommunikasjon? Ellen Rygh Medisinsk rådgiver NST Dialysebehandling i hjemmet Behov for telemedisinsk kommunikasjon? Ellen Rygh Medisinsk rådgiver NST ellen.rygh@telemed.no Innhold 1. Hjemmedialyse kontra sykehusdialyse 2. Målsetning å få flere pasienter

Detaljer

InnoMeds strategi 2012-2014. 1. januar 2012

InnoMeds strategi 2012-2014. 1. januar 2012 InnoMeds strategi 2012-2014 1. januar 2012 2 1. Bakgrunn 1.1 Innovasjon - Begrepsforståelse Innovasjon kan defineres på en rekke ulike måter og det foreligger et utall av definisjoner fra enkeltland, akademiske

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Helse Stavanger 2.0 Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF 7000 ansatte 900 senger 60.000 innleggelser

Detaljer

Offentlige og private skaper fremtidens helsetjenester sammen. Ingunn Olsen innovasjonssjef

Offentlige og private skaper fremtidens helsetjenester sammen. Ingunn Olsen innovasjonssjef Offentlige og private skaper fremtidens helsetjenester sammen Ingunn Olsen innovasjonssjef Sykehuset Østfold Ca. 450 000 konsultasjoner pr. år Ca. 5000 medarbeidere 6,1 milliarder (budsjett 2017) To-struktur-modell

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign Hva er Innovasjon? Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess,

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-

Detaljer

[Ragnars innlegg til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 17. mars]

[Ragnars innlegg til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 17. mars] [Ragnars innlegg til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 17. mars] Takk for at jeg fikk lov til å ta opp situasjonen med hjemme dialyse i rådet. Mitt navn er Ragnar Skjøld, jeg er styreleder

Detaljer

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - forstudie GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - bakgrunn og samarbeidspartnere Personer med demens er en stor diagnosegruppe blant brukerne av de

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester Felles arena for utvikling av helsetjenester 7 Fosenkommuner Fosen DMS IKS St. Olavs Hospital Bedre tjenester for store pasientgrupper Bedre utnytting av helseressurser/ samfunnsressurser Bedre samlet

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre

Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre Møteplass Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre 1. mars 2012. Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 1 2 Rapport... 1 2.1 Planlegging... 1 2.2 Formål og program... 2 2.3 Gjennomføring...

Detaljer

Brukerperspektivet i kliniske studier

Brukerperspektivet i kliniske studier Brukerperspektivet i kliniske studier (Jannicke (44) fikk to ekstra leveår grunnet deltakelse i klinisk studie på immunterapi mot små-cellet lungekreft) Oppdragsgiver: Bergen Teknologioverføring AS (BTO)

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Prosjektplan Elektronisk samhandling

Prosjektplan Elektronisk samhandling Prosjektplan Elektronisk samhandling Heidi Jacobsen 1 BAKGRUNN OG BEHOV...3 2 FORANKRING AV PROSJEKTET...3 3 FORMÅL OG MÅL...3 4 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET...4 4.1 ALLE LEGEKONTOR I REGIONEN SKAL KUNNE

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk Østre Agder kommunene har gått sammen om å etablere Kommunal øyeblikkelig hjelp KØH. Det er etablert 10 KØH senger på Myratunet og det er under oppstart 2 senger på Frivoltun. Erfaringer hittil viser at

Detaljer

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonalt velferdsteknologiprogram Erfaringer fra kommunene Siste nytt Nordhordalandsprosjektet, Kristin Standal, prosjektleder, KS Side 2 Tre innsatsområder Utprøving Forskning Anbefaling Spredning Medisinsk

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren :

Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren : Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren : Kva er utfordringane og korleis skal vi måle og løfte kompetansen? Kva er utfordringane for sektoren sett ovanfrå (nasjonale føringar) og nedanfrå (frå

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Interaktiv kommunikasjon om innovasjon mellom helseforetakene

Interaktiv kommunikasjon om innovasjon mellom helseforetakene Interaktiv kommunikasjon om innovasjon mellom helseforetakene Innovasjonsnettverket HSØ, 10. april 2013 Christoffer Ellingsen, Idépoliklinikken Hvordan samarbeide om innovasjon? Det er behov for å vurdere

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Hvorfor er det sånn? 19.05.11

Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige

Detaljer

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell København, 11. Mars 2011 Håkon Grimstad Kort om Norsk Helsenett Selskapet opprettet som statsforetak den 1. juli,

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, 23.11.2017, Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bakgrunn Formålet er å konkretisere oppgave-

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov

Detaljer

Innovasjonsarbeid i kommunen. Sterk tro og åpent sinn! Tone Marie Nybø Solheim, direktør Helse og velferd, KS

Innovasjonsarbeid i kommunen. Sterk tro og åpent sinn! Tone Marie Nybø Solheim, direktør Helse og velferd, KS Innovasjonsarbeid i kommunen Sterk tro og åpent sinn! Tone Marie Nybø Solheim, direktør Helse og velferd, KS KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Utfordringsbildet Befolkningsvekst Aktivitetsvekst

Detaljer

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: 07.03.2017 SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Høring - Helse Vest virksomhetsstrategi - Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK:

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 31. januar Styret tar regionale delstrategier for for forskning og innovasjon til etterretning.

Styret Helse Sør-Øst RHF 31. januar Styret tar regionale delstrategier for for forskning og innovasjon til etterretning. Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 31. januar 2019 SAK NR 004-2019 DELSTRATEGIER FOR FORSKNING OG INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar regionale delstrategier for for

Detaljer

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D LEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN: SAMFUNNSOPPDRAGET, MULIGHETSROMMET, PRIORITERINGER E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U

Detaljer

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet Parallellsesjon 3C: Velferdsteknologi Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet HelsIT 2011, Trondheim, 29. september 2011 Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner, SINTEF Teknologi

Detaljer

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 64/15 Fremskrivingsprosjektet, et datagrunnlag til bruk i Nasjonal helse og sykehusplan Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2014/498 Kjell Åsmund Salvesen Kjell Åsmund

Detaljer

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp?

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Vi har en stor utfordring med tanke på fremtidig demografi og sykdomspanorama Demografi

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015 Velferdsteknologi med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN 2015 26. NOVEMBER 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer